INNKALLING TIL INSTITUTTRÅDSMØTE

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, HISTORIE, KULTUR- OG RELIGIONSVITENSKAP Bergen, INNKALLING TIL INSTITUTTRÅDSMØTE Instituttrådet innkalles med dette til ekstraordinært møte torsdag 17. november 2016 kl på seminarrom 1, Øysteinsgate 3. SAKLISTE I II III IV Sak 10/16 Innkalling og sakliste Protokoll fra forrige møte Referatsaker a. FU Orienteringssaker a. Informasjon fra instituttlederen - Utlysning av vitenskapelige stillinger innspill fra AHKR - Andre orienteringssaker b. Fakultetsstyresaker HF høringsuttalelse Eventuelt Sakspapirene følger vedlagt. Jan Heiret Britt Kristin Holsen

2 UNIVERSITETET I BERGEN INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, HISTORIE, KULTUR- OG RELIGIONSVITENSKAP PROTOKOLL FRA INSTITUTTRÅDSMØTE Til stede: Forfall: Sekretær: Observatør: I II III IV Instituttleder: Heiret Gruppe A: Akman, Barndon, Brautaset, Gilhus Gruppe B: Tsakos Gruppe C: Arefjord Gruppe D: Tønnessen, Utby Forsberg, Natvig, Reme, Undheim Holsen Fjell, Watkins Innkalling og sakliste Ingen merknader Protokoll fra forrige møte Ingen merknader Referatsaker a. UUI b. UUI Ingen merknader Orienteringssaker a. Informasjon fra instituttlederen HUMEVAL oppfølgingsmøte neste uke HF2018 høringsfrist 24. november, ekstraordinært instituttrådsmøte trolig torsdag 17. november ARK alle oppfordres til å svare innen fristen 24. oktober Stillinger o Vitenskapshistorie 4 prosjektstillinger à 3 år stoppet pga midlertidighetsproblematikken o Eksamenskonsulentstillingen i 80% er utlyst på nytt b. Fakultetsstyresaker. Fakultetsstyremøtet ble avholdt før instituttrådsmøtet, men sakene ble likevel diskutert. Regnskap. Rådet etterlyser igjen mer selvforklarende saksdokument HF2018. Rådet påpeker uheldig rolleblanding av dekan og fakultetsdirektør som sitter i styringsgruppen, og som fakultetsledelse så vurderer styringsgruppens forslag. Det er også uheldig at behov for endring av budsjettmodellen tas opp i denne saken.

3 Sak 08/16 Regnskap pr. september Holsen orienterte. Vedtak: Instituttrådet tar regnskapet pr. september til etterretning. Sak 09/16 Utlysning av vitenskapelige stillinger budsjett 2017 Heiret orienterte. Det ble fremmet forslag om at stillingen på sjetteplass skulle gå til religionsvitenskap. Det ble først votert over dette, og forslaget falt med 7 mot 2 stemmer. Det ble deretter votert over framlagt forslag til vedtak som ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Instituttrådet foretar følgende prioriteringer av stillinger som skal lyses ut i desember 2016: 1) Moderne politisk historie 2) Steinalderarkeologi 3) Økonomisk globalhistorie 4) Religionsvitenskap med vekt på islam 5) Middelalderhistorie 6) Politisk historie i tidlig moderne tid Dersom budsjettsituasjonen skulle tilsi at flere stillinger kan utlyses vil instituttet prioritere en stilling i religionsvitenskap med vekt på kristendom. Hvis det i denne runden ikke vil være rom for en slik stilling, må den vurderes i neste runde. Eventuelt Ingen saker. Bergen 26. oktober 2016 Jan Heiret Britt Kristin Holsen Dersom det ikke har kommet merknader innen , regnes protokollen som godkjent.

4 REFERAT FRA MØTE I FORSKNINGSUTVALGET, FREDAG 16. SEPTEMBER 2016 Til stede: Gruppe A: Bang, Haug, Malmberg, Ågotnes (vara), Vikør (leder) Gruppe B: Kohne Fra administrasjonen: Saunes, Hausvik Forfall: Andresen, Hoffman, Melve Sekretær: Haaland 1) Innkalling og saksliste Ingen merknader. 2) Orienteringer Stillinger - Joakim Haaland er engasjert i 70%-stilling, hvorav 50% av dem er satt av til formidlingsarbeid, mens de resterende 20% er knyttet til forskningsadministrasjon. Hans oppgaver i forbindelse med forskningsadministrasjon vil i hovedsak dreie seg om tildeling av interne midler. Han vil også fungere som sekretær for forskningsutvalget. - Kirsten Moen og Elisabeth Hausvik fra fakultetet vil dekke de resterende 30% av forskningsadministrasjonsoppgavene ved AHKR. Disse er først og fremst knyttet til ekstern finansiering av forskning. Forskning - Etter en gjennomgang av tildelingene av midler til publiseringsstøtte og forskningsformål ved AHKR, ble det klart at det eksisterte noen midler til overs. Disse restmidlene ble lyst ut med søknadsfrist 19. september. Den maksimale søknadssummen var kr Knut Vikørs HERA-prosjekt «Understanding Shari a: Perfect Past/Imperfect Present» er nå i gang august arrangerte UiB i samråd med European Business History Association (EBHA) den første verdenskongressen i bedriftshistorie i Bergen. Også den 20. kongressen for den europeiske organisasjonen for bedriftshistorie ble holdt i byen disse dagene. Harm G. Schröter, historieprofessor ved AHKR, var leder for den lokale arrangementskomiteen september avholdes den lokale Forsker Grand Prix-konkurransen i Bergen. Jane Skjoldli, stipendiat i religionsvitenskap ved AHKR, er en av deltakerne. - Fakultetet har i år opprettet en pris for unge, fremragende forskere. Det er sendt inn to søknader fra AHKR. - Det planlagte møtet om en ny nasjonal ph.d.-skole for historie er blitt utsatt da den ansvarlige ved UiO har fratredd sin stilling. Fakultetets FFU - Holder møte neste uke, der prisen for unge forskere er hovedtema.

5 Forskerutdanning - Tre disputaser gjennomføres i høst. En er allerede gått av stabelen, den neste holdes i oktober, mens den siste er planlagt mot slutten av året. Det er blitt innlevert tre avhandlinger. 3) [sak 3/2016] Endringer i forskergruppene: - Oppretting av ny forskergruppe i Materialitet / materiell kultur Forskere i arkeologi har fremmet ønske om å opprette en forskergruppe ved i temaet «Materialitet». Det ble nylig holdt et drøftingsmøte om dette på instituttet for alle interesserte. Der ble viktigheten av at dette må være en tverrfaglig satsning understreket. Det så ut til å være et godt grunnlag for en slik gruppe, med medlemmer fra flere disipliner og flere PhD-kandidater. Forskningsutvalget (FU) er positive til oppretting av en forskergruppe om materialitet. Navnet bør velges av gruppen selv, men det er instituttleder som til sist godkjenner. Denne gruppen vil da erstatte den nåværende forskergruppen «Sted Region Identitet». Utfordringen blir å gi tilbud til nåværende medlemmer av denne gruppen som ikke faller inn under temaet materialitet. En reformulering av interesse for disse kan være «minnekultur / historiebruk». Det er uklart om dette kan danne grunnlag for en egen gruppe, eller kan inngå i en av de eksisterende forskergruppene. Det bør foretas samtaler i fagmiljøet for å finne den beste løsningen. Ågotnes vil ta initiativ til et drøftingsmøte. - Endring i tema i forskergruppen Middelalder: Topografi og nettverk Da professor Geir Atle Ersland skal flytte over til Senter for Vitenskapsteori de neste fire årene, har gjenværende medlemmer reist spørsmålet om å endre tema for gruppen. Dette fordi Ersland er den eneste i gruppen som driver med topografi. En endelig avgjørelse om dette må utsettes til man vet hvem som ansettes som vikar i Erslands stilling og evt. andre stillinger i tidsperioden. - Løsning for forskerutdanning for religions-stipendiater Det er et problem at de fleste av stipendiatene i religionsvitenskap ikke passer inn i noen av forskergruppene ved instituttet. Flere løsninger ble drøftet. Blant annet at det opprettes en egen forskergruppe for dem, eller at det skapes et ph.d.-seminar for religionsstipendiater. Samtaler med fagmiljøet bør ligge til grunn for et initiativ her. Forskningsutvalget noterer at man er åpne for flere løsninger på problemet, men fastholder at det bør finnes et passende opplegg for alle stipendiater. 4) Eksternfinansiert forskning, EU Instituttet har hatt begrenset innsats på å utvikle nye prosjekter under EU-programmet Horizon 2020 (H2020), da man har ment at disse søknadsprosessene er svært tid- og ressurskrevende og vanskelige å få tilslag på. Dette synet ble også nylig notert i budsjettnotatet fra AHKR for I stedet har man valgt å satse på søknader til Frihumsam og Samkul, og har også en søknad med i den pågående SFFfinalen. Dette temaet ble drøftet. Rådgiver ved HF Elisabeth Hausvik, som nylig har overtatt en del oppgaver omkring ekstern finansiering ved AHKR, spilte inn at det er viktig å merke seg at det finnes

6 flere muligheter innenfor H2020 som ikke krever store koordineringsjobber. Som eksempel nevnte hun Marie Curie-programmet for Postdoc er og ERC. FU er enig i at man skal være åpne for å se på alle mulighetene som finnes innenfor de forskjellige EU-programmene i og utenfor H2020, men fastholder at man er skeptiske til å legge stor vekt på å prøve å initiere store prosjekter som krever mye koordinering og administrasjon, dersom det ikke på forhånd ved instituttet eksisterer en forskingsinteresse og et internasjonalt nettverk som kan legge grunn for en slik søknad. 5) Undersøkelse hos Postdoc-stipendiatene: Behov for oppfølging? Det har blitt sendt ut en spørreundersøkelse til AHKRs seks postdoc er, som oppfølging av fakultetets tidligere spørreundersøkelse. Fire av dem svarte på undersøkelsen. Alle svarte at de var med i forskergrupper, men flere benevnte at de følte seg lite inkludert i fagmiljøene ut over det. Utfordringer med at postdoc ene ikke har en fast mentor blant de fastansatte, at de ikke blir prioritert på kurs for universitetspedagogikk, og at de får manglende karriereveiledning ble også brakt på banen. FU mener alle postdoc er som blir ansatt må få oppnevnt en mentor, og går inn for at det for nytilsatte postdoc er holdes oppstartmøte med instituttledelsen, der bl.a. dette kan gjennomgås. Man ønsker å ta opp med fakultetet både muligheten for at de kan bli prioritert på universitetspedagogikkurs, og få bedre karriereveiledning. 6) Eventuelt Det ble foreslått å sende ut epost med informasjon om kommende disputaser alt når datoen for disputasen er berammet, slik at miljøet får bedre anledning til å delta, i stedet for bare to uker før, som i dag. Neste FU-møte er lagt til 9. desember. Det ble bekreftet at forskergruppene kan sende en vara, om leder ikke selv kan stille. Knut Vikør Joakim Dahl Haaland

7 Utlysning av vitenskapelige stillinger ved AHKR budsjett 2017 Etter et år med stillingsstopp har fakultetsledelsen åpnet for å re-ansette et begrenset antall i vitenskapelige stillinger. Forutsatt at budsjettet for 2017 gir rom for det, innebærer forslaget at det kan re-ansettes i 50% av stillinger som blir ledige i 2016 og 75% av stillinger som blir ledige i Fakultetsledelsen og instituttlederne ble i møte enige om at denne re-ansettelsesprosessen bør følge instituttgrensene slik at institutter med avganger i 2016 og 2017 ikke blir for hardt og tilfeldig rammet av nedskjæringene. Det ble samtidig enighet om at studieprogram som nå mister stillinger kan bli tilgodesett senere. Det er en forutsetning for at den videre prosessen med å tilpasse stillingsstrukturen til budsjettsituasjonen skal foregå på en ryddig måte, at det i løpet av 2017 blir vedtatt en ny bemanningsplan. Ved AHKR har det i 2016 blitt ledige fire stillinger (én i arkeologi, én i historie, én i kulturvitenskap og én i region og regionalisering). I 2017 vil fem stillinger bli ledige (tre i historie og to i religionsvitenskap). Regner vi 50% re-ansettelse av stillingene som ble ledige i år og 75% av stillingene som blir ledige til neste år skal AHKR kunne ansette 5-6 personer (4 + 3,75 = 5,75). Stillingen som ble ledig i region og regionalisering vil ikke bli erstattet i og med at programmet pr juni 2016 er lagt ned som følge av en strategisk prioritering av ressursene ved instituttet. Instituttet er også innforstått med at det ikke ansettes en ny person i kulturvitenskap. Hovedårsaken er at studenttallet ikke gir rom for flere enn de seks stillingene faget nå har, og fagmiljøet har da også revidert studieprogrammene sine og kuttet i antall emner for å tilpasse undervisningstilbud til bemanningssituasjonen. Gjennom HF 2018-prosessen legges det dessuten opp til at kulturvitenskap skal inngå i felles BA- og MA-programmer med historie. Religionsvitenskap mister to av sine 10 stillinger i Studenttallet har falt noe de siste årene, særlig på masternivå, men fagmiljøet har befestet sin stilling som et av universitetets mest-publiserende og har mange forskere i det internasjonale toppsjiktet. Religionsvitenskap er et breddefag som i et historisk perspektiv skal tilby undervisning i alle de store verdensreligionene. Fra høsten 2017 skal dessuten fagmiljøet tilby en fullverdig lektorutdanning. Faget vil fra og med høsten 2017 stå uten spesialkompetanse i islam og vil få sin kompetanse i kristendom sterkt svekket. Dette vil ikke bare skape en akutt mangel på undervisningsressurser innenfor to fagområder som er av avgjørende betydning for å kunne tilby en fullverdig utdanning i religionsvitenskap, men også gjøre det meget vanskelig å dekke undervisningen mer generelt. Erfaring tilsier at en hoveddel av studenter på religionsvitenskap vil komme til å undervise i skolen, og det er derfor viktig at faget fortsetter å ha nødvendig kompetanse på islam og kristendom. En re-ansettelse som opprettholder kompetanse i islam er spesielt viktig fordi dette feltet ikke kan dekkes inn av den gjenværende staben. En islam-stilling i religionsvitenskap vil dessuten kunne styrke det flerfaglige samarbeidet om midtøstenstudier ved fakultetet. Arkeologi har pr i dag seks faste vitenskapelige ansatte i ordinære stillinger. Studenttallet har vært nokså stabilt de siste årene, men med utgangspunkt i nåværende

8 bemanningsplan ville ikke fakultetet lyse ut en stilling da det i 2015 ble klart at en stilling ville bli ledig i Situasjonen for faget er imidlertid kritisk av særlig to grunner. For det første mangler faget nå kompetanse i europeisk steinalderarkeologi. For at instituttet skal kunne tilby en fullverdig arkeologiutdanning må det gis undervisning i europeisk steinalder, både fordi denne perioden er sentral i faget rent allment, og fordi kandidater må ha teoretisk og praktisk kompetanse i europeisk steinalder for å kunne søke jobber i museums- og kulturminnesektoren. For det andre krever arkeologiutdanningen større undervisningsressurser enn mange andre HF-fag fordi studentene må opparbeide kompetanse i feltarbeid. Studiet er i en slik forstand å regne som en profesjonsutdanning, og fakultetet har lenge anerkjent dette ved å arbeide for at arkeologi skal flyttes til en høyere finansieringskategori. Samlet sett betyr dette at instituttet ikke er i stand til å tilby en fullverdig og konkurransedyktig - arkeologiutdanning uten omfattende bruk av timelærere eller en stilling i steinalderarkeologi. Historie er det største faget ved fakultetet og har hatt et jevnt høyt, men noe synkende studenttall de siste årene. Rekrutteringen, særlig til masterprogrammet har imidlertid tatt seg opp igjen, og i 2016 ble alle de 40 plassene fylt opp. Faget gir undervisning i alle historiske perioder, i et bredt spekter av temaer og spenner vidt geografisk. Faget har dessuten en utadrettet profil og ansees som en nødvendig samarbeidspartner for andre studieprogram og tilbyr dermed emner som trekker studenter også fra andre fakultet. Fra og med høsten 2017 skal historie tilby en fullverdig lektorutdanningen. Da lektorprogrammet ble planlagt, hadde historie 24 stillinger. Dessuten var søkningen til masterprogrammet fallende og instituttet regnet med at det ville være ledig undervisningsressurser. I 2016 og 2017 vil altså faget få fire stillinger ledige, og i 2018 må vi regne med at ytterligere to går av med pensjon. At vi har sett en gledelige økningen av søkertallene til masterstudiet, og skal sette i gang et lektorprogram samtidig som det foregår et generasjonsskifte i staben, setter faget i en kritisk situasjon. Historie er et typisk breddefag, men er organisert slik at hele staben har et kollektivt ansvar for undervisningen og at det forutsettes at de vitenskapelig ansatte både er spesialister og kompetente generalister som påtar seg undervisning også utenfor sine spesialfelt. Behovet for re-ansettelser i historie er da også først og fremst begrunnet ut fra at fagmiljøet kollektivt skal kunne være i stand til å gi et forsvarlig undervisningstilbud til det store antallet historiestudenter. Men i tillegg fører avgangene i 2016 og 2017 til at helt sentrale fagfelt vil være sterkt underbemannet. Særlig gjelder dette moderne politisk historie, økonomisk historie, middelalderhistorie og politisk historie i tidlig moderne tid. Innenfor de rammene fakultetet har satt (50% re-ansettelse av avganger i 2016 og 75% i 2017) har instituttrådet ved AHKR foretatt strategiske valg ut fra overstående argumentasjon. En slik fremgangsmåte er i tråd med premissene for eksisterende bemanningsplan der det heter at «[p]lanen skal ses som en ramme, noe som innebærer at det er opp til instituttrådet å prioritere hvilke stillinger som skal lyses ut eller trekkes inn innenfor denne.») I grunnlagsdokumentet for bemanningsplanen som fakultetsstyret vedtok ble det anslått at AHKR hadde fire stillingsressurser mer enn beregnet totalramme. Dersom det nå re-ansettes i fem stillinger vil instituttet få redusert den faste staben med fire personer og dermed være innenfor bemanningsplanens rammer. Instituttrådets prioriteringer innebærer imidlertid at arkeologi og historie vil ligge over total-rammen som ble beregnet i Men

9 instituttet vil påpeke at tallmaterialet som ble lagt til grunn i 2015, var noe diskutabelt og at studenttallene har endret seg siden den gang. Slike forhold må det selvsagt også tas hensyn til når en ny bemanningsplan skal utarbeides i Instituttet vil samtidig understreke viktigheten av at fakultetet og instituttene forholder seg til de rammene som bemanningsplanen setter. I følge grunnlagsdokumentet fra 2015 har IF 6,7 og LLE 2,8 flere stillingsressurser enn beregnet totalramme. I følge instituttenes budsjettinnspill for 2017 har IF to avganger i 2016 og to i 2017, mens LLE har en avgang i 2016 og to i Ut fra fakultetsledelsens beregningsmodell og den instituttvise fordelingen instituttlederne og fakultetsledelsen ble enige om , vil det likevel være rom for 2,5 stillinger (1+1,5) på IF og 2 på LLE (0,5+1,5). Modellen gir altså alle instituttene som har avganger i 2016 og 2017 et visst strategisk handlingsrom. På bakgrunn av overstående argumentasjon fattet instituttrådet ved AHKR følgende enstemmig vedtak: «Instituttrådet foretar følgende prioriteringer av stillinger som skal lyses ut i desember 2016: 1) Moderne politisk historie 2) Europeisk steinalderarkeologi 3) Økonomisk globalhistorie 4) Religionsvitenskap med vekt på islam 5) Middelalderhistorie 6) Politisk historie i tidlig moderne tid Dersom budsjettsituasjonen skulle tilsi at flere stillinger kan utlyses vil instituttet prioritere en stilling i religionsvitenskap med vekt på kristendom. Hvis det i denne runden ikke vil være rom for en slik stilling, må den vurderes i neste runde.» Jan Heiret Instituttleder AHKR

10 UNIVERSITETET I BERGEN INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, HISTORIE, KULTUR- OG RELIGIONSVITENSKAP Instituttrådsmøte Sak 10/16 HF høringsuttalelse Fakultetet sendte i brev av på høring styringsgruppens anbefalinger til ny studieprogramportefølje ved HF med svarfrist Instituttet har utarbeidet høringssvar som følger vedlagt (vedlegg 1). Styringsgruppens anbefalinger og prosjektgruppens rapport følger også vedlagt. Forslag til vedtak: Instituttrådet slutter seg til framlagte høringssvar fra AHKR. Jan Heiret

11 HF2018 høringsuttalelse fra AHKR Arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap har i fagmøter diskutert HF rapporten. Vi vil gjerne formidle følgende: Historie og kulturvitenskap Fagmiljøer i historie og kulturvitenskap er positiv til et tettere undervisningssamarbeid og mener at modellen med ett fellesemne med rullerende tema på BA-nivå og ett fellesemne på MA-nivå er lovende. Det vil åpne opp for tverrfaglig samarbeid på en rekke felt. Fagmiljøet i historie er videre positive til utvikling av fellesemnet som prosjektgruppen foreslår for bachelorprogrammet i europeiske språk og litteratur. Historie planlegger å utvikle et emne i europeisk kulturhistorie som kan være relevant som et slikt fellesemne. Det bør da være et emne som kan tas både som 15- og 10- studiepoengsvarianter. Når det gjelder forslaget om at kandidater med bachelorgrad i arabisk kan få opptak til masterprogrammet i historie, er fagmiljøet positive til styringsgruppens anbefaling, med følgende modell: Arabiskstudentene tar HIM250 og ARA211 i sitt 6. semester, der ARA211 gis en tydeligere historisk profil, slik at begge disse blir fellesemner som gir godkjenning i begge studieprogrammer. Studentene vil da få 90 studiepoeng arabisk og 90 studiepoeng historie. Eneste øvrige krav for å kvalifisere til opptak på master i historie, vil da være at de velger HIS203 som ett av sine historieemner i semester. Søkerne fra arabisk vil da i realiteten ha en spesialisering i historie der ARA211 er innpasset. Andre aktuelle samarbeid er en ønsket samkjøring med latin på masternivå, som gjør det mulig for antikkstudentene på master i historie å ta 15 studiepoeng latin som redskapsemne. Dette fungerte godt da LAT101 ble tilbudt om høsten, men kan ikke gjennomføres etter at dette latinemnet ble flyttet til vår. AHKR ønsker også å kommentere prosjektgruppens omtale av studieadministrative ulemper forbundet med valgemner. Valgemner må koordineres med hverandre hva angår timeplan og eksamensavvikling, men det er ikke alltid nødvendig å la alle kombinasjonsmuligheter være tilgjengelige for eksempel i tilfeller der ett obligatorisk emne tas parallelt med ett valgemne. Dette er opplegget på historie. Videre er det viktig å huske på at svært store studentkull (som på historie) gir uforholdsmessig store studentgrupper på hvert emne dersom alle skal ta de samme emnene. Et emne med 250 studenter må legge opp til en helt annen pedagogikk enn emner med 30, der oppfølgingen kan være en helt annen. Oppfølging og gruppetilhørighet er videre noe av det fakultetet vektlegger i arbeidet mot frafall. Videre er historie et av fagene med flest unge studenter med behov nettopp for individuell oppfølging. Historie tilbyr et rikt utvalg av valgemner, og med HF2018-prosjektets regnemåte utgjør det mange studiepoeng. Det utgjør også mange timeplaner og mange eksamener. Men dette er en forutsetning for at faget skal kunne tilby undervisning med den studiekvaliteten som er nødvendig. Svært store emner har dessuten også sine administrative utfordringer knyttet til seg, og det gir liten mening å snakke om stordriftsfordeler i denne sammenheng. Å «holde antallet valgemner så lavt som mulig» betyr derfor ikke 1

12 nødvendigvis at det skal være spesielt få av dem. Fagmiljøet i kulturvitenskap har følgende tre kommentarer til høringsgrunnlaget: 1) Rettelse til prosjektgruppens rapport: Studiepoengsinnsparingen er betraktelig I introduksjonen til faktaarkene (prosjektgruppens rapport) understrekes at opplysninger er kvalitetssikret av fagmiljøene. Det er riktig at faktaarkene opprinnelig ble kvalitetssikret av fagmiljøene. Men i dette vedlegget er innsendte opplysninger fra AHKR (altså de kvalitetssikrete faktaarkene) fortolket og gjengitt på en delvis feilaktig måte. Det gjelder opplysningene under overskriftene "Nedlegging av emner" og "Endring av undervisningsomfang". Det er derfor behov for en utdypning av arbeidet med nedleggelse av emner og ressursbesparing i kulturvitenskap. Da HF2018 ble satt i gang, begynte kulturvitenskap i samarbeid med programsensor en dyptgripende revisjon av bachelorprogrammet i kulturvitenskap. Revisjonens mål var en tydeligere faglig profil, der selve kulturvitenskapen skulle få mer fokus. En naturlig følge av det, var å redusere antall tematiske valgemner og legge mer fokus på kjerneemnene. Gjennomføringen av denne revisjonen har delvis foregått parallelt med HF2018, og revisjonsarbeidet er blitt til en inkorporert del av prosessen med HF2018, siden de to prosessene har hatt samme mål: Et strammere og tydeligere studieløp og ressursbesparing. Fordi revisjonsprosessen er kommet lengre enn HF2018, er allerede noen av tiltakene gjennomført, men vi mener det blir galt å ikke ta dem med i HF2018-regnestykket av den grunn. Emnene som fra fakultetets side i faktaarket omtales som uregelmessige, og dermed vanskelige å regne med, er uregelmessige fordi man i revisjonen av programmet har valgt å nedprioritere dem til fordel for programmets kjerneemner, og ikke tilby dem med mindre man skulle finne ekstra ressurser. Dette har absolutt betydning i HF2018- sammenheng, og utgjør en viktig besparing. Følgende er med på å redusere ressursbehovet ved kulturvitenskap betraktelig: KUVI 204 er lagt ned (siste undervisningssemester var høsten 2015). Det er bestemt at KUVI 102 skal legges ned, med virkning fra og med høsten Emnene KUVI 107, KUVI 202 og HEMB 111 er gjort om fra årlige emner til emner som går når det er ressurser til det. Etter tilbakemelding fra styringsgruppen for HF-2018 har fagmiljøet nå besluttet å legge ned disse tre emnene fra og med høsten Samtidig er organiseringen av BA-oppgaven lagt radikalt om åtte emnekoder er blitt til én: KUVI 250. Det innebærer en betydelig administrativ innsparing. Til sammen utgjør denne besparingen fra AHKRs side 75 studiepoeng årlig. Kulturvitenskap og historie oppretter samtidig ett nytt emne, fellesemnet HIK115. Innsparing blir da på (75 studiepoeng - 15 studiepoeng=) 60 studiepoeng. Den kalkulerte innsparingen er satt opp skjematisk og vedlagt. I saksdokumentene for den videre saksgangen ber vi derfor om at det kommer klart frem at kulturvitenskap reduserer emneporteføljen betraktelig for å tilpasse undervisningsomfanget til ressursene, og at AHKRs reelle innsparing er på 60 studiepoeng, samt betydelig en betydelig innsparing av undervisningsadministrativt arbeid. 2

13 2) LLE: Bruken av studieprogrambetegnelsen kulturhistorie Ved LLE foreslås det opprettelse av et nytt studieprogram i «Kulturhistorie og filologi» (eldre kunsthistorie, norrøn filologi, klassiske språk). Vi vil minne om at vår søsterdisiplin ved UiO tok navnet kulturhistorie i 2002 (og inngår i dag som studieretning i BA-program i religionshistorie og kulturhistorie). Kulturhistorie og kullturvitenspak må regnes som samme disiplin, slik religionsvitenskap og religionshistorie er samme disiplin. Det understrekes av at det eksisterer et nasjonalt fagråd nettopp for kulturvitenskap og kulturhistorie. Det er dermed uheldig hvis det blir opprettet et nytt studieprogram, med «kulturhistorie» i navnet, utenfor rammene av dette nasjonale fagrådet. Det vil være forvirrende undervisnings- og forskningsadministrativt. Og det vil ikke minst være forvirrende for studenter, som under samme fagbetegnelse, i Samordna opptak og på lærestedene, vil møte to vidt forskjellige studieprogrammer ved hhv. UiB og UiO. Vi ber derfor om at LLE endrer navnet på det foreslåtte studieprogrammet. 3) Eierskap til fellesemner I prosjektgruppens rapport, s. 23 står: «Fellesemne må eies av ett fagmiljø». Det er uklart hva som «fag» betyr i denne sammenhengen. Men slik vi leser dokumentet, betyr det sannsynligvis disiplin/studieretning. Vi reagerer på dette. De fellesemnene vi legger opp til i det nye studieprogrammet i historie og kulturvitenskap er genuine fellesemner. For at dette skal kunne være et gjensidig samarbeid både faglig og økonomisk må emnene eies av programmet (og dermed instituttet) og ikke av et av fagmiljøene. Det vil gjøre det langt enklere å fordele undervisningsbyrden, samt studiepoengproduksjonen mellom de to fagmiljøene. Arkeologi Fagmiljøet i arkeologi er positive til HF2018-prosjektets klare anmodning om å inngå samarbeid med andre fagmiljø på sikt. Rent konkret vil fagmiljøet arbeide for klarere anbefalinger for bruk av de frie studiepoengene i bachelorgraden, slik at studentene kan få kvalifiserte råd om hvilke emner i andre studieprogram som kan støtte opp om og berike spesialiseringen i arkeologi på en måte som ivaretar studentenes interesser og karrieremuligheter. Religionsvitenskap Fagmiljøet i religionsvitenskap har ingen kommentarer til rapporten. 3

14 Reduksjon i ressursbehov ved kutt i emneporteføljen på kulturvitenskap i perioden Emne Status før omlegging/hf2018 Status etter HF2018 Effekt stp Effekt ressurser (underv og sensur)* Effekt ressurser (adm) KUVI102 Hver vår Nedlagt t 1 emnebeskrivelse 1 hjemmeeksamen 1 muntlig eksamen KUVI107 Hver haust Avviklet t 1 emnebeskrivelse 1 skoleeksamen HEMB111 Hver vår Avviklet (men tilbys om ressurser) KUVI202 Hver vår Avviklet (men tilbys om ressurser) 15 (i semestre uten ressurser) 15 (i semestre uten ressurser) emnebeskrivelse 1 skoleeksamen emnebeskrivelse 1 muntlig eksamen 1 gruppeeksamen KUVI204 Hver haust Avviklet emnebeskrivelser 1 øvingsoppgave 1 hjememeksamen 1 muntlig KUVI253- KUVI259 + HEMB250 (10 emner) Oppsummering Hver høst/vår Erstattes av KUVI emnebeskrivelser 9 ba-oppgaver *Med utgangspunkt i undervisning og studenttall høsten t/år 13 emnebeskrivelser 2 skoleeksamener 1 hjemmeeksamen 1 muntlig eksamen 1 gruppeeksamen 9 ba-oppgaver Stp-prod (ca) som må avlegges på andre kuvi.emner for å opprettholde produksjonen

15 UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Senter for vitenskapsteori Senter for kvinne- og kjønnsforskning Institutt for fremmedspråk Institutt for filosofi og førstesemesterstudier Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier HSU Referanse Dato 2015/12606-KIH HF2018: Høring om styringsgruppens anbefalinger til ny studieprogramportefølje ved HF Det humanistiske fakultet vedtok i fakultetsstyremøte en ny strategi, og en av de prioriterte oppgavene i strategien er knyttet til HF sin studieprogramportefølje: I «Strategi for det Det humanistiske fakultet » heter det: Mål: Fakultetet skal forvalte og videreutvikle et bredt og tverrfaglig studietilbud. For å oppnå dette, skal vi gjennomgå og revidere studieprogramporteføljen med sikte på bedre utnyttelse av fakultetets faglige bredde og for å skape større fleksibilitet, slik at flere av programmene og emnene kan gå på tvers av etablerte disiplingrenser arbeide for å etablere flere større og tverrfaglige studieprogrammer gjennomgå spesialiseringskravene til bachelorgraden og opptakskravene til mastergrad for å legge bedre til rette for tverrfaglige studieprogrammer arbeide for å fjerne administrative, organisatoriske og økonomiske hindre for tverrfaglige og tverrfakultære studietilbud Med bakgrunn i strategien vedtok fakultetsstyret å sette ned en prosjektorganisasjon med mandat om å utrede og komme med forslag til en ny ressursmessig realistisk studieprogramportefølje ved HF (sak 67/15). Prosjektorganisasjonen har bestått av en styringsgruppe, en prosjektgruppe og en rekke arbeidsgrupper. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det humanistiske fakultet Telefon post@hf.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Harald Hårfagres gate 1 Bergen Saksbehandler Kim Ove Hommen side 1 av 2

16 side 2 av 2 Styringsgruppens anbefalinger ble presentert og drøftet i fakultetsstyremøte 20/10-16, sak 55/16 og fakultetsstyret gjorde følgende vedtak: Fakultetsstyret tar styringsgruppens anbefalinger til ny studieprogramportefølje til orientering og ber om at anbefalingene sendes på høring til institutter, sentre, og HSU. Vi ber om at høringsrunden involverer bredt ved enheten og at svarene behandles i instituttråd før oversending til fakultetet. Høringsfrist er 24. november Vi ber om at fristen overholdes på grunn av den videre saksbehandlingen. Vedlegg - Notat med Styringsgruppens anbefalinger - Prosjektgruppens rapport m/vedlegg - Milepælsplan for HF2018 Link til prosjektets nettsider: Vennlig hilsen Margareth Hagen dekan Trine Moe fakultetsdirektør Kopi: Studieadministrativ avdeling Griegakademiet - Institutt for musikk

17 HF STYRINGSGRUPPENS ANBEFALINGER Anbefalinger om ny studieprogramportefølje ved HF Styringsgruppens vurderinger... 3 Styringsgruppens anbefalinger Bachelorprogram i historie og kulturvitenskap Bachelorprogram i religionsvitenskap Bachelorprogram i arkeologi Bachelorprogram i filosofi Bachelorprogram i europeiske språk og litteraturer... 6 A. Tysk, fransk, italiensk og russisk... 6 B. Spansk språk og latinamerikastudier, engelsk Bachelorprogram i arabisk språk... 7 A. Arabisk språk... 7 B. Arabisk språk og midtøstenstudier/midtøstens historie Bachelorprogram i østasiatiske språk og kulturer Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur... 9 A. Nordisk språk og litteratur, norsk som andrespråk... 9 B. Norrøn filologi Bachelor i språkvitenskap Bachelor i litteraturvitenskap Bachelorprogram i samtidens kunst og kultur A. Digital kultur B. Teatervitenskap C. Moderne kunsthistorie Bachelorprogram i eldre kunsthistorie og filologi Bachelorprogram i kjønnsstudier Bachelorprogram i retorikk Masterprogram i historie og kulturvitenskap Masterprogram i religionsvitenskap Masterprogram i arkeologi Masterprogram i filosofi Masterprogram i europeiske språk og litteraturer A. Engelsk

18 B. Spansk språk og latinamerikastudier C. Italiensk, russisk, tysk og fransk Masterprogram i nordisk Masterprogram i lingvistikk Masterprogram i litteraturvitenskap Masterprogram i kunsthistorie Masterprogram i klassisk filologi Masterprogram i digital kultur Masterprogram i teatervitenskap

19 Anbefalinger om ny studieprogramportefølje ved HF. Styringsgruppens vurderinger Med bakgrunn i mandat, prosjektgruppens rapport, arbeidsgruppenes programskisser og egne vurderinger, anbefaler Styringsgruppen i dette notatet en ny studieportefølje på BA- og MA-nivå ved HF. Studieprogrammene anbefales utlyst våren 2018, med opptak høsten Studieplanene for hvert enkelt program, med studieretninger, forutsettes utviklet av fagområdene med de føringer som Styringsgruppen her anbefaler. Det humanistiske fakultet har tidvis vektlagt disiplinorienterte programmer og tidvis tematiske, tverrog flerfaglige programmer. Programporteføljen har også utviklet seg i takt med tilgjengelige ressurser, politiske føringer, faglige initiativ, studentgrunnlag og behov i samfunnet. Det er i dag en stor variasjon blant studieprogrammene og fagmiljøene hva gjelder størrelse og studentmasse, samarbeid på tvers av disipliner, metodologisk egenart og undervisningsmengde og behov. Styringsgruppens anbefalinger baserer seg på en bred vurdering av ulike forhold med vekt på innsendte, foreslåtte programskisser, HF sin strategi, muligheter for faglig samarbeid, størrelse på fagmiljøet, rekrutteringsgrunnlag, arbeidslivsrelevans, nasjonale hensyn, økonomiske forhold og administrativ kompleksitet. Styringsgruppen mener at fakultetets faglige bredde best kan utnyttes og de mindre fagmiljøene best styrkes ved å lage større og mer sammensatte studieprogrammer. Styringsgruppen mener det er behov for en samlet revidering av fakultetets studieprogramportefølje, og at eksisterende programmer har ulike forutsetninger for videre drift. Studieprogrammer med få vitenskapelige årsverk bak seg og få studenter har større behov for endring enn studieprogrammer med større fagmiljøer og en større studentmasse bak seg. Studieprogrammer som for eksempel historie, filosofi og litteraturvitenskap kan i større grad tilpasse seg strammere økonomiske og bemanningsmessige forhold ved for eksempel å legge ned valgemner, mens studieprogrammer som har mindre fagmiljøer ikke har denne muligheten. For å sikre levedyktige studieprogrammer som ivaretar bredden av våre fagmiljøer er det behov for større studieprogrammer og utvikling av fellesemner for å fremdeles sikre faglig bredde, kvalitet og kapasitet. Å utvikle tverr- og flerfaglige studieprogrammer med obligatoriske fellesemner er et komplisert spill med mange relevante variabler. De innkomne programskissene fra fagmiljøene har vist til gode eksempler på hvordan dette kan gjøres. Det faglige innholdet og profilen i et studieprogram kan endre seg noe ved bruk av fellesemner, men den faglige kvaliteten skal beholdes. Forskningsbasert undervisning er den viktigste faktoren for god utdanningskvalitet ved et universitet. Styringsgruppen mener at de studieprogrammene og tiltakene som foreslås her vil medføre en bedre ressursutnyttelse av undervisningskapasiteten ved HF og at bruk av fellesemner og nedskalering av valgemner har et innsparingspotensiale som bidrar til å sikre bredden og bidra til gode arbeidsforhold for ansatte ved HF. Samtidig er forslagene fremtidsrettede og vil forhåpentligvis bidra til økt rekruttering av studenter. Anbefalingene fra Styringsgruppen bygger i stor grad videre på fagmiljøenes programskisser. 3

20 Styringsgruppens anbefalinger Navneforslagene på programmene og studieretningene nedenfor er kun veiledende og må vurderes i forhold til profilerings og rekrutteringsformål samt om de er dekkende for faglig innhold. Styringsgruppen presenterer her sine anbefalinger til ny studieprogramportefølje ved HF med de føringer den mener er nødvendig. Anbefalingene er i hovedsak rettet mot fellesemner i spesialiseringene på master og bachelornivå. Flere av programmene har allerede i forkant av HF2018 redusert emnetilbudet og foretatt andre innsparingstiltak. Både Prosjektgruppen og Styringsgruppen har tatt utgangspunkt i emnetilbudet høsten I bestillingen til arbeidsgruppene ble det også vektlagt å beskrive mulighetene for å redusere antall valgfrie emner og unngå dublering av undervisning i vår- og høstsemesteret. Programskissene inneholder mange slike forslag og det forutsettes at disse og andre tiltak følges opp ved enhetene. Dette vil bidra til å redusere det totale undervisningstilbudet og frigjøre ressurser til å blant annet bidra i arbeidet med fellesemner. Styringsgruppen ser frem til høringsrunden ved institutter, fagmiljøer og HSU. Følgende fargekoder nyttes i programfigurene. Spesialiseringsemner = emner spesialiseringsfag Spesialisering 2 (aktuelt kun på BA i arabisk) Fellesemner i spesialiseringen = fellesemner som inngår i to eller flere spesialiseringer. Regnes med i de 90 sp som utgjør spesialiseringen. Frie studiepoeng = studiepoeng som verken er spesialisering eller ex.phil./ex.fac. Ex.phil./Ex.fac. (Ex.fac. omfatter tre ulike emner: Akademisk skriving, Tekst og kultur, Språk og kommunikasjon) 4

21 1. Bachelorprogram i historie og kulturvitenskap Fellesemner: Et 15 studiepoeng historieemne inngår som obligatorisk del av studieretningen kulturvitenskap. Bachelor i historie og kulturvitenskap Studieretninger: historie, kulturvitenskap Merknader 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Introemne HIK115 er obligatorisk i spesialiseringen i 2 Vår 15 sp (100-nivå) 15 sp (HIK115) kulturvitenskap, og et 3 Høst 30 sp (100-nivå) valgemne i historie. 4 Vår 30 sp 5 Høst 30 sp 6 Vår 30 sp (200-nivå) 2. Bachelorprogram i religionsvitenskap Videreføres som i dag, men styringsgruppen forutsetter at fagmiljøet i det videre arbeidet med HF2018 arbeider aktivt med utreding av fellesemner med andre program. Bachelor i religionsvitenskap Merknader 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Introemne 2 Vår 30 sp (100-nivå) 3 Høst 30 sp (100-nivå) 4 Vår 30 sp 5 Høst 30 sp 6 Vår 30 sp (200-nivå) 3. Bachelorprogram i arkeologi Videreføres som i dag, men styringsgruppen forutsetter at fagmiljøet i det videre arbeidet med HF2018 arbeider aktivt med utreding av fellesemner med andre program. Bachelor i arkeologi Merknader 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Introemne 2 Vår 30 sp (100-nivå) 3 Høst 30 sp (100-nivå) 4 Vår 30 sp 5 Høst 30 sp 6 Vår 30 sp (200-nivå) 5

22 4. Bachelorprogram i filosofi Videreføres som i dag, men styringsgruppen forutsetter at fagmiljøet i det videre arbeidet med HF2018 arbeider aktivt med utreding av fellesemner med andre program. Bachelor i filosofi Merknader 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. 10 sp Introemne Introemne første semester er obligatorisk del av 2 Vår 30 sp spesialiseringen. 3 Høst 30 sp 4 Vår 30 sp 5 Høst 30 sp 6 Vår 20 sp (200-nivå) 10 sp 5. Bachelorprogram i europeiske språk og litteraturer A. Tysk, fransk, italiensk og russisk Fellesemner: Et fellesemne i europeisk historie og/eller kultur på 10 stp i spesialiseringen på 100- nivå. Emnet utvikles internt ved IF eller leveres i samarbeid med AHKR. For de samme fagene opprettes et obligatorisk fellesemne (5 stp) i litteraturteori på 200-nivå. Emnet utvikles internt ved IF eller leveres i samarbeid med litteraturvitenskap ved LLE. Bachelor i europeiske språk og litteraturer Studieretninger: tysk, fransk, italiensk og russisk Merknader 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Introemne 2 Vår 20 sp (100-nivå) 10 sp (100-nivå) 3 Høst 30 sp (100-nivå) 4 Vår 30 sp 5 Høst 30 sp 6 Vår 25 sp (200-nivå) 5 sp (200- nivå) 6

23 B. Spansk språk og latinamerikastudier, engelsk Videreføres som i dag, men styringsgruppen forutsetter at fagmiljøet i det videre arbeidet med HF2018 arbeider aktivt med utreding av fellesemner med de andre studieretningene. Bachelor i europeiske språk og litteraturer Studieretninger: spansk språk og latinamerikastudier, engelsk 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Introemne 2 Vår 30 sp (100-nivå) 3 Høst 30 sp (100-nivå) 4 Vår 30 sp 5 Høst 30 sp 6 Vår 30 sp (200-nivå) Merknader Engelsk legger ned dublering av 200-nivå til kun vår 6. Bachelorprogram i arabisk språk Programmet skal ha plass til dobbel spesialisering i hhv. historie og arabisk for de som ønsker å kvalifisere seg til master i historie. Det legges til rette for at studentene kan velge spesialisering i midtøstens historie gjennom å ta valgfrie emner. Master i arabisk anbefales lagt ned av ressursmessige hensyn. Språklig retning skal kunne gå videre på master ved HF/UiO. Historisk retning kan søke opptak til master i historie ved HF/UiB. Opptakskrav til master i historie ved HF/UiB utrededes nærmere. A. Arabisk språk Bachelor i arabisk språk Merknader Studieretning: arabisk språk 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Introemne (ARA100) 2 Vår 15 sp 15 sp 3 Høst 15 sp 15 sp 4 Vår 15 sp 15 sp 5 Høst 15 sp 15 sp 6 Vår 15 sp 15 sp 7

24 B. Arabisk språk og midtøstenstudier/midtøstens historie Bachelor i arabisk språk Merknader Studieretning: arabisk språk med midtøstenstudier/midtøstens historie 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Introemne (ARA100) 2 Vår 15 sp (ARA) 15 sp (HIS) 3 Høst 15 sp (ARA) 15 sp (HIS) 4 Vår 15 sp (ARA) 15 sp (HIS) Denne studieretningen skal gi mulighet for opptak til historie master. 15 sp emne må være felles, eller ved at opptak til master i historie gjøres mulig med visse fagkombinasjoner. 5 Høst 15 sp (ARA) 15 sp (HIS) 6 Vår 15 sp (ARA/HIS) 15 sp (ARA/HIS) 7. Bachelorprogram i østasiatiske språk og kulturer Fellesemner: Studieretningene bør på sikt utvikle fellesemner. Japansk og kinesisk bør vurdere obligatorisk utveksling i spesialiseringsdelen av programmet. Bachelor i østasiatiske språk og kulturer Studieretninger: japansk, kinesisk 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Introemne 2 Vår 30 sp (100-nivå) 3 Høst 30 sp (100-nivå) 4 Vår 30 sp (200-nivå) 5 Høst 30 sp 6 Vår 30 sp Merknader 8

25 8. Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur Fellesemner: NOSP104(15stp), NOLI102(15stp) er fellesemner mellom nordisk og norsk som andrespråk. Nordisk-fagene skisserer betydelige endringer med en vesentlig reduksjon i emnetilbud og samlet undervisningsomfang på bachelornivå. A. Nordisk språk og litteratur, norsk som andrespråk Bachelor i nordisk språk og litteratur Studieretninger: nordisk språk og litteratur, norsk som andrespråk 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Ex.fac. 2 Vår 30 sp (NOSP104 og NOLI102) 3 Høst 30 sp (100-nivå) 4 Vår 30 sp 5 Høst 30 sp 6 Vår 30 sp (200-nivå) Merknader B. Norrøn filologi Bachelor i nordisk språk og litteratur Studieretning: norrøn filologi Merknader 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Ex.fac. ISL2xx er obligatorisk i norrøn spesialisering og 2 Vår 15 sp 15 sp valgemne i nordisk 3 Høst 15 sp 15 sp spesialisering. 4 Vår 15 sp 15 sp 5 Høst 15 sp 15 sp 6 Vår 15 sp 15 sp (ISL2xx) 9

26 9. Bachelor i språkvitenskap Språkvitenskap har fra studieåret 2016/2017 slått sammen bachelorprogrammene i datalingvistikk og språkteknologi til ett program samt lagt ned masterprogrammet i datalingvistikk og språkteknologi. Introduksjonsemne erstattes med ex fac. emne. Ling123 er foreslått som valgfritt emne i spesialiseringen på nordisk. Det foreslås ingen endring utover dette. Bachelor i språkvitenskap Merknader 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Ex.fac. eller frie sp 2 Vår 30 sp (100-nivå) 15 sp (LING123) 3 Høst 30 sp (100-nivå) 4 Vår 30 sp 5 Høst 30 sp 6 Vår 30 sp (200-nivå) LING123 er obligatorisk i spesialiseringen i lingvistikk og valgfritt i spesialiseringen i nordisk (annet program). 10. Bachelor i litteraturvitenskap Videreføres som i dag, men styringsgruppen forutsetter at fagmiljøet i det videre arbeidet med HF2018 arbeider aktivt med utreding av fellesemner med andre program. Fellesemner: Kanskje levere fellesemne i litteraturteori til Europeiske språk og litteraturer (5stp) Bachelor i litteraturvitenskap Merknader 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Introemne 2 Vår 30 sp (100-nivå) 3 Høst 30 sp (100-nivå) 4 Vår 30 sp 5 Høst 30 sp 6 Vår 30 sp (200-nivå) 10

27 11. Bachelorprogram i samtidens kunst og kultur Dette nye studieprogrammet vurderes som svært lovende i forhold til faglig innhold, profilering, samarbeid, komplementaritet mot det nye kunst-fakultetet og arbeidslivsrelevans. Fellesemner: - Et kritikk-emne på 10 stp (SAMKUL101) er fellesemne for Digital kultur og Teatervitenskap. - Estetisk teori 15 stp (SAMKUL201) er fellesemne for Teatervitenskap og Moderne kunst - Spesialiseringen i begge studieretningene med kunsthistorie må kvalifisere til opptak på master i kunsthistorie, primært ved at studentene må velge 3 av 4 periodeemner A. Digital kultur Bachelor i samtidens kunst og kultur Studieretninger: Digital kultur 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Introemne (SAMKUL100) 2 Vår 20 sp (100-nivå) 10 sp SAMKUL101 3 Høst 30 sp (100-nivå) 4 Vår 30 sp 5 Høst 30 sp 6 Vår 30 sp (200-nivå) B. Teatervitenskap Bachelor i samtidens kunst og kultur Studieretninger: Teatervitenskap 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Introemne (SAMKUL100) Merknader Introemnet SAMKUL100 er felles for alle tre studieretningene, men er utenom spesialiseringen. SAMKUL201 er valgfritt emne i spesialiseringen i digital kultur, obligatorisk i de to andre spesialiseringene. Merknader 2 Vår 20 sp (100-nivå) 10 sp SAMKUL101 3 Høst 30 sp (100-nivå) 4 Vår 30 sp 5 Høst 30 sp 6 Vår 15 sp (200-nivå) 15 sp (SAMKUL201) 11

28 C. Moderne kunsthistorie Bachelor i samtidens kunst og kultur Studieretning: Moderne kunsthistorie (dvs. fra 1750) Merknader 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Introemne (SAMKUL100) 2 Vår 30 sp (100-nivå) 3 Høst 30 sp (100-nivå) 4 Vår 30 sp 5 Høst 30 sp 6 Vår 15 sp (200-nivå) 15 sp (SAMKUL201) 12. Bachelorprogram i eldre kunsthistorie og filologi Fellesemner: Innføringsemne i kunsthistorie KUN131 og KUN132 - Begge er obligatorisk for eldre kunsthistorie (dvs. inntil 1750) - Obligatorisk å velge ett av dem for gresk og latin - Spesialiseringen i begge studieretningene med kunsthistorie må kvalifisere til opptak på master i kunsthistorie, primært ved at studentene må velge 3 av 4 periodeemner. Bachelor i eldre kunsthistorie og filologi Studieretninger: Eldre kunsthistorie, latin, gresk 1 Høst Ex.phil. Ex.fac. Introemne Merknader 2 Vår 15 sp (100-nivå) 15 sp (KUN131/132) 3 Høst 30 sp (100-nivå) 4 Vår 30 sp 5 Høst 30 sp 6 Vår 30 sp (200-nivå) 13. Bachelorprogram i kjønnsstudier Det bør vurderes om bachelorprogrammet har nok programstudenter som gjennomfører i forhold til ressursbruk. Det kan være et alternativ å tilby et årstudium eller kun kjønnsemner. 14. Bachelorprogram i retorikk Det bør vurderes om bachelorprogrammet har nok programstudenter som gjennomfører i forhold til ressursbruk. Det kan være et alternativ å tilby et årstudium eller kun retorikkemner. 12

29 Styringsgruppens anbefalte masterprogrammer 15. Masterprogram i historie og kulturvitenskap Fellesemner: HIK308 blir obligatorisk i studieretningen kulturvitenskap og valgemne i studieretningen historie Master i historie og kulturvitenskap Studieretninger: historie, kulturvitenskap Merknader 7 Høst 30sp HIK308 obligatorisk for 8 Vår 15 sp 15 sp (HIK308) kulturvitenskap, valgfritt for historie. 9 Høst 60 sp masteroppgave 10 Vår 16. Masterprogram i religionsvitenskap Videreføres som i dag, men styringsgruppen forutsetter at fagmiljøet i det videre arbeidet med HF2018 arbeider aktivt med utreding av fellesemner med andre program. Master i religionsvitenskap Merknader 7 Høst 30sp 8 Vår 30 sp 9 Høst 60 sp masteroppgave 10 Vår 17. Masterprogram i arkeologi Videreføres som i dag, men styringsgruppen forutsetter at fagmiljøet i det videre arbeidet med HF2018 arbeider aktivt med utreding av fellesemner med andre program. Master i arkeologi Merknader 7 Høst 30sp 8 Vår 30 sp 9 Høst 60 sp masteroppgave 10 Vår 13

30 18. Masterprogram i filosofi Videreføres som i dag, men styringsgruppen forutsetter at fagmiljøet i det videre arbeidet med HF2018 arbeider aktivt med utreding av fellesemner med andre program. Master i filosofi Merknader 7 Høst 30sp 8 Vår 30 sp 9 Høst 60 sp masteroppgave 10 Vår 19. Masterprogram i europeiske språk og litteraturer Fellesemner: - Engelsk etablerer 10 stp. fellesemne i enten litteratur eller lingvistikk i samarbeid med LLE - Spansk språk og latinamerikastudier tar inn 15 stp fellesemne i litteratur eller lingvistikk i samarbeid med LLE, HIS203 i samarbeid med AHKR, eller nytt emne i migrasjon som er under utvikling ved IF - Italiensk og russisk tar inn fellesemner i litteratur og lingvistikk i samarbeid med LLE - Tysk og fransk får godkjent sine SAK-emner som fellesemner. Dersom SAK-emnene blir nedlagt skal minst 15 stp. erstattes av andre fellesemner A. Engelsk Master i europeiske språk og litteraturer Studieretning: engelsk Merknader 7 Høst 30sp LINGMET: 10 stp av 8 Vår 20 sp eksisterende emne ved 10 sp LINGMET LLE. LITTHF: 10 stp eller LITTHF basert på ALLV201 ved LLE. 9 Høst 60 sp masteroppgave 10 Vår 14