Studiestyret ved Det humanistiske fakultet

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N MØTEINNKALLING Studiestyret ved Det humanistiske fakultet Tidspunkt: , kl Sted: Sydnesplassen 12-13, rom 210 Innkalling er sendt til: Claus Huitfeldt, Steinar Sætre, Ole Martin Skilleås, Pär Sandin, Kjetil Berg Henjum, Tove Ingebjørg Fjell, Kari Jegerstedt, Michael Grote, leder for PUHF, Fredrik Rognved, Mikkel Ekeland Paulsen. Saksliste og sakspapirer følger vedlagt Eventuell forfall bes meldt snarest til personlig varamedlem og sekretariatet, tlf , evt. pr. e-post til ranveig.lote@uib.no Bergen, Claus Huitfeldt prodekan Ranveig Lote studiesjef 1

2 SAKSLISTE I Godkjenning av innkalling... 3 II Protokoll fra møte i Studiestyret III Saker til orientering... 3 Lærelyst - Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skulen Innføring av et varslingssystem for læringsmiljøet: «Si fra»:... 3 IV Saker til behandling... 3 Vedtakssaker... 4 Sak 17/17: Utfyllende regler til (4), krav til antall sensorer Sak 18/17: Søkertall og opptak

3 I Godkjenning av innkalling Godkjenning av innkalling og sakspapirer. II Protokoll fra møte i Studiestyret Protokoll III Saker til orientering Diverse orienteringer, bl.a.: Lærelyst - Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skulen. Innføring av et varslingssystem for læringsmiljøet: «Si fra»: (sak 4/17) IV Saker til behandling 3

4 Vedtakssaker Styre: Studiestyret ved Det humanistiske fakultet Møte: Sak 17/17: Utfyllende regler til (4), krav til antall sensorer. Dokumenter: Forskrift for opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen Det humanistiske fakultets utfyllende regler til Forskrift for opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen av Protokoll fra møte i Studiestyret Protokoll fra møte i fakultetsstyret Bakgrunn Forskrift for opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen (Gradsforskriften) har følgende bestemmelse: Krav til antall sensorer (1) Masteroppgaver Ved bedømmelse av masteroppgave er det krav om minst to sensorer, hvorav den ene må være ekstern. Fakultetet kan i utfyllende regler bestemme at veileder ikke kan være medlem av kommisjonen. (2) Klage Ved ny sensurering etter universitets- og høyskoleloven 5-2 og 5-3, er det krav om minst to sensorer, hvorav den ene må være ekstern. (3) Muntlig eksamen Ved muntlig eksamen skal det være minst to sensorer, hvorav den ene normalt skal være ekstern. Dersom ingen av sensorene er eksterne, må vurderingsordningen godkjennes særskilt av fakultetet, basert på programsensors evaluering av vurderingsordningen. Fakultetet kan i utfyllende regler gjøre unntak fra dette for visse typer løpende vurderinger hvor et slikt krav er særlig vanskelig å praktisere. (4) Andre vurderingsformer For øvrig kan fakultetet fastsette antallet sensorer og bruk av ekstern sensor ved den enkelte vurdering i utfyllende regler. I forbindelse med oppdatering og revisjon av Det humanistiske fakultets utfyllende regler til Forskrift for opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen (Utfyllende regler) har studiestyret flere ganger behandlet spørsmålet om hvilke krav som skal stilles til antall sensorer ved "andre vurderingsformer", altså (4) i gjengitt ovenfor. I møte foreslo Studiestyret følgende formulering til dette punktet i Utfyllende regler: 4

5 Skriftlege vurderingsformer med klagerett kan sensurerast av éin sensor. Sensor kan vere intern eller ekstern. Ved sensur av bacheloroppgåver skal det vere to sensorar, som kan være interne og/eller eksterne. Skriftlege vurderingsformer som ikkje gir klagerett, skal sensurerast av to sensorar. Sensorane kan vere interne og/eller eksterne. I forslag til vedtak fremlagt av fakultetsledelsen for Fakultetsstyret i møte , Sak 2/17, var forslaget til formulering noe endret (endring markert ved understrekning): Skriftlege vurderingsformer med klagerett skal sensurerast av éin eller to sensorar, som kan vere interne eller eksterne. Talet på sensorar skal stå i emneomtalen. Ved sensur av bacheloroppgåver skal det vere to sensorar, som kan være interne og/eller eksterne. Skriftlege vurderingsformer som ikkje gir klagerett, skal sensurerast av to sensorar. Sensorane kan vere interne og/eller eksterne. Forslaget ble ikke vedtatt. I sitt vedtak ber Fakultetsstyret om at spørsmålet om krav til antall sensorer ved "andre vurderingsformer" ( (4)) legges fram for Studiestyret for ny vurdering. Det humanistiske fakultets utfyllende regler til Gradsforskriftens lyder dermed i dag i sin helhet som følger: Til Krav til tal på sensorar Til punkt (1) Ved sensurering av masteroppgåver skal rettleiaren ikkje vere medlem av kommisjonen. Til punkt (4) Eit fritak frå kravet om minst to sensorar kan verte innvilga for visse typar løpande vurdering kor eit slikt krav er særleg vanskeleg å praktisere. Siden det ikke er gjort vedtak om endring til punkt 4, er ordlyden der den samme som i tidligere versjon av Utfyllende regler. Med den nåværende versjonen av Gradsforskriften kan en slik ordlyd se ut til å måtte referere til punkt 3 (muntlig vurdering) snarere enn punkt 4, selv om dette ikke var den opprinnelige intensjonen. Dagens regelverk tilsier derfor i praksis at fakultetets institutter står fritt i valg av antall sensorer for emner med "andre vurderingsformer". Regelverket åpner dermed for variasjon både fra emne til emne, og for det enkelte emne fra ett semester til det neste. Regler ved andre fakulteter ved UiB Nedenfor gjengis Utfyllende regler til Gradsforskriftens ved tre andre fakulteter ved UiB. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Krav til antall sensorer 5

6 Til punkt (1) Masteroppgaver: Instituttene har egne retningslinjer for veileders deltakelse i kommisjonen. Til punkt (3) Muntlig eksamen: Det kan innvilges fritak fra kravet om minst to sensorer, hvorav den ene normalt skal være ekstern, for visse typer løpende vurderinger hvor et slikt krav er særlig vanskelig å praktisere. Til punkt (4) Andre vurderingsformer: Ved bedømmelse av bacheloroppgave eller tilsvarende er det krav om minst to sensorer, hvorav den ene må være ekstern. Det psykologiske fakultet Krav til antall sensorer Til (1) Ved sensurering av hoved-/masteroppgaver skal veileder ikke være medlem av kommisjonen. Til (4) Ved vurderingsformene skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappe, veiledede og ikke-veiledede oppgaver, skal det normalt være to sensorer, hvorav den ene normalt skal være ekstern. Fakultetet følger Universitets- og høyskolerådets retningslinjer for sensur når det gjelder krav til antall sensorer og kvalitetssikring av sensur. Det juridiske fakultet 3-9 Alminnelige regler om sensur 1. Sensurfristen reguleres av Forskrift om frister for sensur ved Det juridiske fakultet og Forskrift om sensurfrist for mastergradsoppgaver. 2. Sensur av arbeider som inngår i karaktergrunnlaget foretas av én sensor, likevel slik at besvarelser som samlet vurderes til F eller Ikke bestått skal vurderes av to sensorer. Sensuren skal utføres i samsvar med "Retningsliner for karaktersetjing i mastergradsstudiet." (Det juridiske fakultets Utfyllende regler ser ut til å referere til en tidligere versjon av Gradsforskriften.) Regler ved andre humanistiske fakulteter De humanistiske fakultetene ved UiO og NTNU har begge regler som tilsier at det med de samme unntakene som gjelder i UiBs Studieforskrift (masteroppgaver, klagesensur, muntlig eksamen) ikke er krav om mer enn én sensor eller ekstern sensor ved "andre vurderingsformer". Praksis ser ut til å være at faglærer alene foretar sensur. Begge institusjoner har i tillegg regler for bruk av "medsensor", "oppmann", "tilsynssensor" (UiO) eller "ekstern sensor" (NTNU), som skal medvirke i eller kontrollere sensuren av et nærmere spesifisert utvalg av besvarelser. 6

7 Et par av de rollene det refereres til ("tilsynssensor" ved UiO, og "ekstern sensor" ved NTNU) ser ut til å tilsvare "programsensor" ved vårt fakultet. NTNU: Se UiO: Se Momenter til vurdering I saksforelegget til Sak 2/17 til Fakultetsstyrets møte pekes det på tre hensyn som bør ivaretas: 1) For det første skal sensuren gjennomføres på faglig forsvarlig vis. Universitets- og høgskolerådets (UHR) anbefalinger for sensurordninger er derfor tatt i betraktning. 2) For det andre bør instituttenes ressursbruk i forbindelse med sensur begrenses. Institutter ber fakultetet om fritak fra sensorregler hvert eneste semester, og ofte skyldes det problemer med å betale det antall sensorer som kreves. Sensorbruken kunne dermed med fordel vært redusert til det minimum som er nødvendig av kvalitetshensyn. 3) For det tredje bør det være mest mulig like vilkår for sensurpraksisen på tvers av institutter og fagmiljøer, og fra et semester til et annet. Sensuren må være mest mulig gjennomsiktig og forutsigbar for studentene. Det første hensynet taler for krav om (minst) to sensorer, hvorav fortrinnsvis én ekstern. Det andre hensynet taler for å redusere krav til antall sensorer til et minimum, fortrinnsvis til én intern sensor. Det tredje hensynet taler for at en eventuell reduksjon av antall sensorer og/eller av ekstern sensur bør ledsages av mekanismer som sikrer konsistens og nivåkontroll, kontinuitet over tid, og mest mulig lik praksis på tvers av fag. Andre og tredje hensyn kan synes å trekke i motsatte retninger: Reduksjon av antall sensorer vil kunne føre til økning av det administrative arbeidet i forbindelse med sensur mekanismer som de ved NTNU og UiO for utplukk, medsensorer, oppmenn osv. ser i alle fall ut til å være administrativt arbeidskrevende. Risikoen for at en reduksjon i antall sensorer kan føre til flere klagesaker er også et hensyn som bør tas, men som er vanskelig å vurdere. Den nylig innførte regelen om at det skal foreligge sensorveiledninger til alle vurderinger hevdes å ville føre til reduksjon i antallet klager. Budsjettmessige konsekvenser 7

8 Enkelte av våre fagmiljøer opererer allerede i dag med én sensor (som i praksis oftest er faglærer), mens de fleste opprettholder kravet om to sensorer, hvorav ofte eller oftest den ene er ekstern. Det er mulig å argumentere for at reduksjon av ressursbruken til sensur kan være et gode uavhengig av fakultetets nåværende økonomiske situasjon: Ressurser som ikke brukes på sensur kan i stedet brukes til å øke og forbedre undervisningstilbudet og studiekvaliteten. Det viktigste argumentet for en reduksjon av kravet til antall sensorer er likevel av økonomisk art. Fakultetets økonomi tilsier at alle tiltak som kan redusere utgifter bør vurderes. Hvor mye vil fakultetet spare på å redusere antall sensorer på "andre vurderingsformer" fra to til en? På grunnlag av eksisterende eksamens- økonomi- og personaldata er det dessverre ikke helt enkelt å fremskaffe eksakte og kvalitetssikrede estimater. Det vi imidlertid kan si noe om, er de samlede kostnadene ved ekstern sensur, her for budsjettårene 2015 og 2016: Om vi korrigerer for de tallene som gjelder Griegakademiet, har fakultetet i årene 2015 og16 brukt henholdsvis ca. 2,8 og 2,5 millioner pr år på ekstern sensur. En del av disse beløpene angår bruk av ekstern sensor til masteroppgaver, muntlige eksamener og klagesensur, som ikke vil bli berørt av en evt endring av 7.3.2(4). 8

9 Om vi tillater oss å anta at denne andelen ikke utgjør mye mer enn halvparten, betyr det at reduksjon av krav til antall sensorer under punkt 7.3.2(4) vil kunne spare fakultetet for godt over en million kroner per år. Det er betydelig usikkerhet ved dette anslaget. Enda større usikkerhet hefter ved følgende forsøk på å beregne innsparing i form av arbeidstid. (Det arbeides med en bedre kvalitetssikret beregning.) I 2016 avla studenter ved HF eksamener på tilsammen årsenheter á 60 studiepoeng. uteksaminerte masterkandidater var på 160 årsenheter, som gir årsenheter utenom master. Om vi stipulerer antall studiepoeng per emne til 12 gir dette (60 / 12) * = eksamener. Om vi antar at ca. 40% av disse enten er muntlige eksamener eller eksamener som allerede i dag bare har én sensor, står vi igjen med et anslag på eksamener med to sensorer. Beregningsfaktorene for sensur av eksamensoppgaver varierer fra 0,4 til 2 timer per oppgave. Om vi stipulerer en gjennomsnittlig faktor på 0,8 timer per oppgave, vil reduksjon fra to til en sensor føre til en besparelse på * 0,8 = timer. Med et undervisningstimetall på 780 timer per år utgjør dette i overkant av seks førstestillinger, dvs. ca seks millioner kroner per år. Fra disse innsparingene må vi trekke ekstra kostnader til kontrollsensur etc. Dersom kontrollsensur kan utføres av programsensorene påløper ingen ekstra utgifter, men vi antar i stedet at kontrollsensur foretas av ca 20% av besvarelsene, noe som i samsvar med ovenstående beregninger vil utgjøre ca en førstestilling, dvs. ca en million kroner per år. Ekstra administrative kostnader ved utplukk etc. til kontrollsensur stipuleres til en million per år. Dermed får vi følgende regnestykke: Innsparing ekstern sensur: 1 million + Innsparing ved reduksjon til en sensor: 6 millioner - Intern kontrollsensur 1 million - Økte administrative kostnader: 1 million = Total innsparing: 5 millioner Anslagene som er gjort ovenfor er selvsagt svært usikre. (Det er f.eks. ikke tatt hensyn til at en del av sensurarbeidet som utføres i dag i praksis kanskje ikke blir kompensert time for time.) Anslagene er likevel så konservative at de i det minste må kunne antas å gi en pekepinn om hvilken størrelseorden det er på hva man kan spare ved reduksjon fra to sensorer til en sensor. Vurdering 9

10 Under enhver omstendighet må dagens misvisende formulering under 7.3.2(4) ("Eit fritak frå kravet om minst to sensorar kan verte innvilga for visse typar løpande vurdering kor eit slikt krav er særleg vanskeleg å praktisere.") strykes. Dersom man nøyer seg med dette, og altså ikke formulerer noen utfyllende regel til 7.3.2(4), vil de enkelte institutter stå fritt til å velge antall sensorer og regler for bruk av ekstern sensor på alle eksamener som ikke dekkes av 7.3.2(1-3), dvs masteroppgaver, muntlige eksamener og klagesensur. Selv om instituttene som før vil sørge for å ta så godt hensyn til faglig og pedagogisk forsvarlighet, forutsigelighet, transparens og studentenes rettsikkerhet som mulig innenfor tilgjengelige ressurser er det grunn til å tro at dette vil føre til at sensurordningene kan variere mellom fag, emner og over tid. (Dette er som nevnt tilfelle allerede i dag.) Med en slik ordning, som ikke pålegger, men åpner for, bruk av bare en intern sensor, kan det derfor likevel være grunn til å innføre en regel om at bacheloroppgaver skal sensureres av to sensorer, hvorav én kan være ekstern. Prodekanen mener fortsatt, under henvisning til budsjettmessige konsekvenser, at fakultetet bør innføre en ordning med bare en intern sensor på vurderingsformer med klagerett. Dette forutsetter imidlertid utarbeiding av retningslinjer for kontrollsensur i form av stikkprøvekontroll eller lignende. En slik ordning kan likevel ikke iverksettes før slike retningslinjer er utarbeidet. Forslag til vedtak Studiestyret foreslår at nåværende formulering under 7.3.2(4) endres til Ved sensur av bacheloroppgåver skal det vere to sensorar. Ein av desse kan være ekstern. Vurderingsformer som gir studentane klagerett skal sensurerast av ein intern sensor. Ved slike vurderingsformer skal ein følgje Retningslinjer for kontrollsensur ved Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen. Siste avsnitt trer i kraft når Retningslinjer for kontrollsensur er vedtatt. 10

11 Styre: Studiestyret ved Det humanistiske fakultet Møte: Sak 18/17: Søkertall og opptak 2017 Dokumenter i saken Fakultetsstyresak 23/17 i møte : Søkertall toårige masterprogram (vedlegg 1) Søkertall Samordna opptak (NOM-opptaket) (vedlegg 2, eget dokument vedlagt) Søkertall PPU (vedlegg 3) Bakgrunn NOM-opptaket/Samordna opptak Vi viser til fakultetsstyresak om søkertallene i Samordna opptak. Dimensjonering av opptaket til Lektorprogrammet med master i historie eller religionsvitenskap er under avklaring i samarbeid med AHKR og Psykologisk fakultet. Dersom det er kapasitet i de berørte fagmiljøene, vil opptaket kunne økes utover de 11 utlyste plassene nå i Vi vil påpeke at Universitetet i Bergen fra og med 2017 forventer at fakultetene i opptaket tar høyde for forventet frafall i første semester, og gjennomfører opptaket med sikte på å ha (minimum) normert antall studenter ved oppstarten av andre semester. Toårige masterprogram Søknaden til toårige masterprogram er relativt stabilt, men like under tallene for PPU-opptaket Søkertallene til PPU er i 2017 vesentlig lavere enn i 2016, og er omtrent på nivå med søkertallene Forslag til vedtak: Studiestyret tar søkertallene til etterretning. Claus Huitfeldt prodekan Ranveig Lote studiesjef 11

12 Vedlegg 1: Søkertall toårige masterprogram Toårige masterprogram ved HF. Søknadstall 2017 Typekode Studieprogram plasser søkere førstepri. kvalifiserte tilbud ja-svar MA-ARAB Arabisk MA-ARK Arkeologi MA-ENG Engelsk MA-FILO Filosofi MA-FRAN Fransk MA-GRE Gresk MA-HIS Historie MA-ITAL Italiensk MA-KUN Kunsthistorie MA-KUVI Kulturvitenskap MA-LAT Latin MA-LING Lingvistikk MA-LITT Allmenn litteraturvitenskap MA-NOFI Norrøn filologi MA-NORD Nordisk språk og litteratur MA-RELV Religionsvitenskap MA-RUSS Russisk MA-SPLA Spansk språk og latinamerikastudier MA-TEAT Teatervitskap MA-TYS Tysk MA-DIGI Digital kultur MA-MAUEN Erfaringsbasert master i engelsk MA-MAUNO Erfaringsbasert master i nordisk sum

13 Toårige masterprogram ved HF. Søknadstall og opptak 2016 Typekode Studieprogram plasser søkere førstepri. kvalifiserte tilbud ja-svar MA-ARAB Arabisk MA-ARK Arkeologi MA-ENG Engelsk MA-FILO Filosofi MA-FRAN Fransk MA-GRE Gresk MA-HIS Historie MA-ITAL Italiensk MA-KUN Kunsthistorie MA-KUVI Kulturvitenskap MA-LAT Latin MA-LING Allmenn lingvistikk MA-LITT Allmenn litteraturvitenskap MA-NOFI Norrøn filologi MA-NORD Nordisk språk og litteratur MA-RELV Religionsvitenskap MA-RUSS Russisk MA-SPLA Spansk språk og latinamerikastudier MA-TEAT Teatervitskap MA-TYS Tysk MA-DIGI Digital kultur MA-MAUEN Erfaringsbasert master i engelsk MA-MAUNO Erfaringsbasert master i nordisk sum

14 Vedlegg 3: Møte i Studiestyret ved HF, 19. juni 2017 Søkertall og opptakstall for HFs didaktikk-tilbud knyttet til PPU Fagdidaktiske emner i PPU søkere 1. prioritet Tilbud Ja-svar Møtt Didaktikk- Norsk Didaktikk - Norsk som andrespråk 25 6 Didaktikk - Fransk 17 7 Didaktikk - Engelsk Didaktikk - Spansk Didaktikk - Tysk 14 7 Didaktikk - Historie Didaktikk - RLE/Religion, livssyn og etikk Didaktikk -Filosofi 18 4 Totalt Fagdidaktiske emner PPU søkere 1. prioritet Tilbud Ja-svar Møtt Didaktikk- Norsk Didaktikk - Norsk som andrespråk Didaktikk - Fransk Didaktikk - Engelsk Didaktikk - Spansk Didaktikk - Tysk Didaktikk - Historie Didaktikk - RLE/Religion, livssyn og etikk

15 Didaktikk - Italiensk Didaktikk -Filosofi Totalt Fagdidaktiske emner i PPU søkere 1. prioritet Tilbud Ja-svar Møtt Didaktikk- Norsk Didaktikk - Norsk som andrespråk Didaktikk - Fransk Didaktikk - Engelsk Didaktikk - Spansk Didaktikk - Tysk Didaktikk - Historie Didaktikk - RLE/Religion, livssyn og etikk Didaktikk - Italiensk Didaktikk -Filosofi Totalt