I keiserens kjølvann

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse av dokumentarfilmen I keiserens kjølvann Keiser Wilhelm II var en stor Norges-venn, og hvert år i over 20 år tilbrakte han en måned i vår fattige utkant av Europa. Hvem var denne mektige statslederen, som likte å ta sine morgenbad i Sognefjorden og som brukte røde briller for ikke å bli sjøsyk? Hvorfor dro han hit og hvilken betydning fikk besøkene for befolkningen i Norge? Det er umulig å forstå årene uten å prøve å forstå Wilhelm II A.J. Balfour, britisk stats- og utenriksminister Ny Film AS og Filmmakeriet AS januar 2013

2 Bakgrunn: I 2014 er det 100 år siden starten på 1.verdenskrig. I den forbindelse ønsker Ny Film AS og Filmmakeriet AS å lage en dokumentarfilm om Keiser Wilhelm IIs norgesbesøk i fra 1889 til krigens start. Datidens meste kjente person valgte å tilbringe oppsiktsvekkende mye tid på reise i de norske fjorder. Dette var en brytningstid for Norge. Fra å være i union med Sverige til å bli en selvstendig nasjon i et kontinent på randen av verdenskrig. Keiser Wilhelm var i sin regjeringstid en av verdens mektigste menn. Han ledet en stor, ny og fremadstormende nasjon som var verdensledende innen industri og forskning. Tyskland var blitt en utfordrer til store kolonimaker som Storbritannia og Frankrike. Allikevel valgte keiseren å tilbringe svært mye tid i Norge. Hvorfor kom han hit? Hva gjorde han her? Og hvilken betydning fikk besøkene? Keiseren arrangerte store selskap for lokalbefolkningen i Balestrand Dette vil vi prøve å gi svar på i denne dokumentaren. Filmen vil være et portrett av et mangesidig og underlig menneske. En mann som ledet morgengymnastikken for sitt mannskap med til dels hard hånd. Som holdt prekener på søndager og gikk i kaffeslaberas med sine norske venner. Men filmen vil også gi et bilde av en nasjon i emning. Det blir på mange måter det store i det lille. En keiser på fisketur med trauste nordmenn imens storpolitikken foregår et helt annet sted. En keiser som søkte seg mot den norske naturen for å slippe maset og jaget i Berlin. En keiser som reiste på overdådige gutteturer, men som av og til inviterte lokalbefolknings damer med på festen.

3 Den storslagne norske naturen med sine fjorder og fjell, med sine isbreer, fossefall og utkikkspunkter vil være et bakteppe for filmen. Fortsatt finnes mange sentrale byggverk som hoteller, kirker, hus i dragestil og kunstverk som fascinerte keiseren. Minnesmerker fra Keisertiden som Fridtjof den frøkne på Vangsnes, kong Bele i Balestrand, minnesmerket om keiseren i Ålesund og glassmalerier i Ålesund kirke som han skjenket er fremdeles intakte. Det er mange små og store historier å gripe fatt i. Anslaget kan være starten på 1. verdenskrig, hvor keiseren sitter i Balestrand bare dager før infernoet braker løs. For siste gang forlater Wilhelm sitt kjære Norge. Begivenhetene som følger ble katastrofale for både han og den tyske nasjonen. Vi vil også fokusere på sentrale hendelser som ledet opp til dette. Sommeren 1911 da keiseren var på besøk i Molde var også et engelsk krigsskip på vei opp til Rosenes by. I og med at den tyske keiser var admiral i den britiske marine var engelskmennene redd for at besøket ville forårsake en internasjonal krise. Den britiske marineminister Winston Churchill bestemte seg derfor for å omdirigere skipet for å unngå keiserens luner. Samme år ble tre mistenkelige dødsfall registret i Leikanger. Forskning viser at det kan være et attentatforsøk mot keiseren som ble avverget av tysk sikkerhetstjeneste. Virkemidler: Historien vil veksle mellom fortid og nåtid. Vi har sporet opp Keiser Wilhelm II oldebarn Karl Friedrich von Hohenzolleren som vi vil skal reise langs olderfarens rute langs kysten fra Oslo til Nordkapp. Von Hohenzolleren er jazzmusiker og vi kan bruke det som en inngang i hans møte med befolkningen og de steder Keiseren jevnlig besøkte. Fortiden vil bli fortalt ved hjelp av stillbilder, brev, faksimiler, arkivfilm samt dramatiserte visualiseringer (sekvenser). Det finnes et stort kildemateriale å øse av. Reisene var god propaganda for keiseren. Det bygget opp hans image som statsmann. Derfor var det med fotografer og kunstnere som dokumenterte reisene. Etter 1900 ble også enkelte begivenheter dekket med film. Maktkampen nasjonene mellom og internt i den tyske politiske ledelse er også godt dokumentert skriftlig. Det ble også skrevet reiseskildringer fra keiserens nærmeste sirkel. Dette gjør at vi har mange dramaturgiske muligheter til å gi et allsidig portrett av en eksentrisk maktperson. En sammenligning vil være hvis den amerikanske presidenten tilbrakte en måned hvert år i Norge fjern fra maktapparatet i Washington.

4 En offiserer som passasjer under keiserens damekapproing på Esefjorden Filmskaperne: Ingrid Ese Folkestad (manus/regi) har allerede utforsket temaet i sin film Fotografen og Keiseren om Wilhelm II besøk i Balestrand. Her viser hun hvordan fotografi får liv så lenge det ligger en engasjerende historie bak. Svein Rune Nyland (manus/produksjon) har tidligere laget NRK-portrett av blant annet Vidkun Quilsing; Quisling (2002), Arne Skouen, Jens Anton Poulsson og Bjørn Egge. André Folkestad (produksjon/journalist) har produsert filmene Fotografen og Keisaren (2012) og Livet er herlig! (2011) for NRK og TV2. Folkestad har også lang journalistisk erfaring fra både TV og radio. Andre fagpersoner: Historiker Hans Olaf Brevig vil være historisk ansvarlig. Brevig har forsket på keisertiden. Med seg vil han ha forfatter Svein Skotheim som nylig kom ut med boken Keiser Wilhelm i Norge. Skotheim er kanskje den her i landet som i dag er best orientert om Keiser Wilhelms mange besøk her i landet. Doktor Stefan Gammelien er tysk ekspert på keiser Wilhelm. Hans nettverk i Berlin er uvurderlig for å kunne spore opp nytt akrivmateriale til filmprosjektet. Format: Vi satser primært på å lage en serie for tv med to episoder a 50 minutter. Det vil være en norsk versjon samt versjoner på tysk og engelsk.

5 Konklusjon: Vi mener filmen er viktig fordi ved å fokusere på keiserens og hans Norgesbesøk så forteller vi også om selvstendighetsprosessen til vår nasjon og hvordan Norge har forandret seg fra å være en fattig utpost styrt av andre til å bli et selvbevisst land. Det er også en historie om Europa i veiskille mellom det gamle og det nye. Vi søker derfor om støtte til å få realisert prosjektet. Vi mener 2014 vil være et naturlig premiereår. Det er imidlertid viktig å få kommet raskt i gang for å kunne ferdigstille en godt gjennomarbeidet film til Lillehammer 22.januar, 2013 For Ny Film AS og Filmmakeriet AS André Folkestad produsent