Bent Høies tale til Høyres landsmøte NORGE 2030, HVOR VIL VI?

Transkript

1 Bent Høies tale til Høyres landsmøte NORGE 2030, HVOR VIL VI? Kjære landsmøte! Et av barna som ble født i mars i år ble innbygger nummer 5 millioner. Når dette barnet blir 18 år i 2030 har vi trolig allerede passert 6 millioner innbyggere i Norge. Hva slags samfunn har barnet vokst opp i? Og hvilke muligheter har han eller hun på terskelen til sitt voksne liv? Det kan være vanskelig å se for seg hvordan Norge er i Utviklingen går raskt, og den går stadig raskere. Menneskeheten hadde i tusenvis av år drømt om å fly, da Wright- brødrene i desember 1903 virkeliggjorde drømmen. I juli 1969, kun 66 år etter at vi lettet fra jorden for første gang, landet menneskeheten på månen. For 18 år siden hadde vi ikke nettbrett, smarttelefoner og trådløst internett. I dag er det allemannseie. Berlinmuren var akkurat blitt borte, og internasjonal terrorisme var et ukjent begrep. Det var det året politikken var dominert av harde EU- dueller mellom Gro og Anne. Det var det året vi ble så inderlig skuffet over et knapt flertall mot EU i folkeavstemningen. Når vi tenker på alt dette, virker ikke 18 år så lenge siden. Men på den andre siden herjet Cotton Eye Joe hitlistene, og jeg hadde store røde briller Som dere forstår, 2030 er så langt frem at mye heldigvis kan forandres, men allikevel ikke lenger frem enn at vi kan ha en idé om hvor vi vil. Vi vet ikke hvor den teknologiske innovasjonen og samfunnsutviklingen vil ta oss de neste 18 årene. Men 18 år frem til 2030 er egentlig ikke lang tid for å nå de ambisiøse målsettingene vi har satt oss for hvordan samfunnet skal utvikle seg. Jan P. Syse sa at det holder ikke å håpe på en bedre fremtid, vi må arbeide for å få den. Vi må ha vilje og evne til å skape en bedre fremtid. Først da får vi fremgang. Høyre er ikke et parti for revolusjon og radikale endringer. Vi er et parti for reform og fornyelse. Vi skal bygge samfunnet bedre gjennom å legge stein på stein, ikke ved å rive alt ned og så bygge opp alt på nytt. Vi skal ta vare på de gode verdiene i samfunnet vårt, og gjøre det sterkere og bedre. Vår visjon for Norge i 2030 er et samfunn med muligheter for alle. LIVSKRAFT Markedet og staten er to former for felleskap, men det er i de små fellesskapene vi går fra å være jeg til å være vi. Det er rundt middagsbordet vi møter de vi er aller mest glad i. Det er der vi har de viktigste samtalene. Det er der vi henter livskraft. Det er de små fellesskapene som er de største i livene våre. Familien, vennene, kolleger og naboer. Den nordiske modellen er ikke bare et systemfelleskap, men et verdifellesskap. Grunnmuren i den nordiske modellen er tillit. Tillit mellom mennesker, og mellom mennesker og myndighetene. Denne grunnmuren har ikke kommet av seg selv. Den er et resultat av at vi i generasjoner har deltatt i frivillig arbeid. Der har vi stilt opp for andre, og der har vi i tillit til andre sendt våre barn til meningsfulle aktiviteter sammen med andre barn og voksne.

2 Skal Norge i 2030 være preget av denne tilliten mellom oss, må vi ha en sterk frivillig sektor som er uavhengig av staten. Den dagen alt blir statens eller kommunens oppgave, eller frivillige blir redusert til å utføre statens oppdrag, den dagen forsvinner inspirasjonen til å stille opp. Da vil folk stille seg spørsmålet: Hvorfor skal jeg jobbe gratis for å løse oppgaver jeg allerede har betalt staten for å ordne over skatteseddelen? Derfor er et av våre viktigste mål frem mot 2030 at familier, organisasjoner og andre sivile fellesskap står sterkere enn i dag. Det er ikke staten som er opphavet til makt, det er hver enkelt av oss. Beslutninger bør alltid tas så nært den det gjelder som mulig. Som enkeltmennesker må vi få råde mest mulig over våre egne liv. Lokalsamfunnet må få ta beslutninger om saker som angår dem selv. Utviklingen med stadig mer statlig styring fører til mer sentralisering, mer ensretting og mindre demokrati. Høyre vil snu denne utviklingen, og gi makten tilbake til enkeltmenneskene og lokalsamfunnene. Han som er 18 år i 2030, skal oppleve at det spiller en rolle at han engasjerer seg i lokalpolitikken. Hvis han står på en liste for Høyre til kommunevalget i 2031, skal han vite at han kan være med på å ta beslutninger som betyr noe for folk i bygda. Dette vil kreve færre, men sterkere kommuner. Senterpartiet måler demokrati i antall steinkast til rådhuset. I Høyre vet vi at det også er viktig hvilken kompetanse rådhuset besitter, og at du i fremtiden i mye større grad vil ha digital tilgang til rådhuset i stuen din. Demokrati betyr at det er de du kan velge inn eller velge bort, som faktisk bestemmer i din kommune. Ikke en ansiktsløs byråkrat hos fylkesmannen. Høyre tror på mangfold. Når vi er trygge på vårt eget ståsted, føler vi oss ikke truet av annerledeshet. Norge vil i fremtiden være et mangfoldig samfunn både kulturelt og religiøst. Mangfoldet vil utfordre oss og utvikle oss, men det vil ikke true oss. Vi skal fortsatt bygge det norske samfunnet på den kristne kulturarv, på menneskerettighetene og på demokratiet. Innenfor denne trygge rammen vil det være rom for ulike livssyn og levesett. Religionsfriheten er en frihet til å tro, men også friheten til ikke å tro. Staten har ingen tro, det er kun vi som enkeltmennesker som tror eller ikke tror. Men staten skal ikke hindre oss i å ta et klart standpunkt, og i å fremme vår tro eller livssyn. Den retten gjelder også i det offentlige rom. Trosfrihet og ytringsfrihet må leve sammen. Vårt mål er at tro og livssyn skal kunne utøves uten statlig innblanding. Men staten har et ansvar for å legge til rette for tros- og livssynsutøvelse. Et religions- og livssynsmangfold krever toleranse. En konservativ toleranse, som også tolererer mennesker med en sterk tro. Den norske kirke har en særstilling. Uten et minimum av kunnskap om kristendommen, er det vanskelig å forstå det norske samfunn. Den kristne kulturarven er vevd inn i vårt samfunn med både sterkt synlige fargede tråder og mindre synlige, men sterke sølvtråder. Kirken og den kristne kulturarvens betydning kan derfor ikke måles i antallet fremmøtte på en gudstjeneste en vanlig søndag, eller antall stemmer ved menighetsvalget. Den er det vesentligste av vår åndelige infrastruktur. Etter 22. juli så vi hvor de fleste søkte seg for å sørge, trøste og finne felleskap, uavhengig av tro og livssyn.

3 I 2030 skal vi ha utviklet en god kultur for fri meningsutveksling, basert på kunnskap og respekt for hverandre. Propaganda og skremmebilder møtes med saklige argumenter og fakta. Mens det før var en avisredaktør som vurderte at det som skulle stå på trykk hadde en viss kvalitet, kan alle fritt spre det de vil på digitale media. Så i fremtiden må vi være våre egne redaktører. Da er verdien av kunnskap og respekten for kunnskap avgjørende. Alle synspunkter er faktisk ikke like mye verd. Alle har rett til sine egne meninger. Ingen har rett til sine egne fakta. Noen synspunkter bygges på fordommer, løgn og tull. De kan ikke kreve samme status som synspunkter som bygges på etterprøvbar kunnskap. BÆREKRAFT Når de barna som fødes i dag skal begi seg ut i de voksnes verden i 2030, ønsker vi å gi dem enda bedre muligheter enn vi selv hadde. Da kan vi ikke overlate til neste generasjon å håndtere dramatiske endringer i vær og klima som følge av våre utslipp. I stedet har vi investert i ny teknologi, som gir nye ideer og mer miljøvennlige løsninger. Norge har blitt et karbonnøytralt samfunn, som samarbeider med andre for å løse et globalt problem. Det vil kreve at vi tør å ta vanskelige og kanskje upopulære valg i dag, for at våre etterkommere ikke skal komme i en situasjon der de ikke har noe annet valg enn å håndtere katastrofale følger av vår livsstil. Føre- var- prinsippet er konservatisme på sitt beste. I 2030 eksporterer Norge ren energi til resten av Europa. Og da EU fattet forpliktende krav til reduksjon i klimagassutslipp, da satt Norge ved bordet, i stedet for å stå på gangen. De som er 18 i 2030 skal ha bedre muligheter for å klare seg i arbeidslivet enn dagens unge voksne har. De skal ha fått en skole som har gitt dem god kunnskap, og dermed gode muligheter i livet. Ingen skal gå ut av grunnskolen uten å ha lært å lese og skrive skikkelig. Gode lærere har sørget for at barn fra ulike familier får muligheter til å bruke hele sitt potensial, slik at ingen blir holdt tilbake. De som er 18 år i 2030 skal ha læreryrket høyest på sin ønskeliste. Og de vet at de må anstrenge seg for å nå det målet. Godt håndverk skal være en verdsatt kompetanse. Og velger du tømrerlinja, skal du få bruke mer tid på materiallære og mindre tid på diktanalyse. I 2030 vil vi trolig ikke forstå at vi kunne akseptere at sto i helsekø, samtidig som det var ledig kapasitet til å behandle dem. For å beskytte de statlige sykehusene har regjeringen innført kvoter for behandling på private sykehus. Regjeringen, og Høyre, er enige om at klimakvoter er et effektivt virkemiddel for å få ned produksjonen av klimagassutslipp. Men Høyre forstår at kvoter har samme effekt uansett sektor: Aktiviteten blir lavere. Når det gjelder klimagassutslipp er det bra, når det gjelder helsevesenet er det dårlig. Er månedens kvoter for kne eller hofte brukt opp, så er det bare å vente. Eller betale selv. Dette skaper et todelt og klassedelt helsevesen hvor mennesker med god råd kan betale seg forbi køen, mens andre må vente. Slik vil ikke Høyre ha det. Derfor foreslo vi å fjerne kvotene og innføre fritt behandlingsvalg. Til det svarte Helseministeren: Institusjonene vil måtte forholde seg til en usikker etterspørselssituasjon, og verken de private eller offentlige institusjonene vil få nødvendig forutsigbarhet. For Aps helseminister er visst mennesker i helsekø sykehusenes ordrereserve!

4 Kjære landsmøte. Hvis norske kjøpmenn hadde hatt kø utenfor butikken, hadde vi fortsatt kjøpt melk og brød over disk. I motsetning til Arbeiderpartiet, vil Høyre at sykehusene skal vite at om de ikke gjør en god nok jobb, kan pasientene velge et annet sykehus. Høyre åpnet opp mediemonopolet og gjorde det mulig å kjøpe melk og brød etter arbeidstid på 80- tallet. Nå skal vi åpne opp helsevesenet! Det er velferd som virker. Og hvis du likevel blir så syk at du faller ut av arbeidslivet, skal det være lett å få en ny sjanse. I stedet for en endeløs runddans i tiltak fra NAV, kan vi få tilrettelagt arbeid i en vanlig bedrift. Der kan du få god støtte, og få vise hva du kan bidra med. Det gjør veien fra trygd tilbake til arbeid kortere enn den er i dag. Onsdag 21. mars skrev Cato Zahl Pedersen i VG: Der idretten har stilt krav, har NAV stilt med trygdeordninger. Der toppidretten ser muligheter, overfokuserer samfunns- og arbeidslivet på den enkeltes begrensninger. Han viste til at i andre kvartal 2011 var 42 prosent av personer med funksjonsnedsettelse i jobb, ifølge SSB. Ved Norges kjelkehockeylandslag, er nesten 90 prosent av spillerne enten i jobb eller i studier. Idretten har vist dem at alt er mulig, bare viljen og mulighetene er der. Det vil også Høyre. NAV og arbeidsgivere må lære av idretten og se menneskets muligheter fremfor å fokusere på begrensingene. Vi må stille krav i stedet for å tilby misforstått omsorg. Det å bli stilt krav til er det samme som å bli tatt på alvor og få lov til å bidra. Vi satser på en bedre skole, raskere helsehjelp og bedre hjelp for de som faller utenfor. Vårt mål bør være å halvere andelen som står utenfor arbeidslivet frem til Det er velferd som virker. På den måten vil Høyre videreføre vår langvarige tradisjon med å fornye og forbedre velferdssamfunnet. Den nordiske velferdsmodellen har vokst frem gjennom et samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstagere og de politiske partiene. Det er trepartssamarbeidet, ikke dagens system hvor partene er NHO og Arbeiderpartiet, med vetorett til LO. Høyre vil styrke kontakten med, og ha åpne dører for, alle parter i arbeidslivet, ikke bare de to store organisasjonene. Høyre har bidratt til sosial trygghet helt siden Høyreregjeringen Stang innførte ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere i Det var en borgelig regjering som innførte folketrygden, selve grunnmuren i velferdsordningene våre. Høyre har vært pådriver for sterkere pasientrettigheter, og for å styrke tilbudet til de aller dårligst stilte. At partier som SV og Ap forsøker å så tvil om motivene våre på dette området, handler om dårlig selvtillit, og hvem vet kanskje dårlig samvittighet for egne løsninger. Derfor diskuterer de heller motiver enn virkemidler. For motiver kan de enkelt lyve om. Resultatet av rødgrønne løsninger er derimot enkelt å lese ut av statistikken: Det står i helsekø. Velferd som virker er en forutsetning for at den nordiske modellen skal være bærekraftig i KONKURRANSEKRAFT Hvis vi skal trygge velferden i fremtiden, må vi også skape større verdier. Hvis Høyre får prege samfunnet frem til 2030, skal vi være godt forberedt når oljeinntektene faller og utgiftene øker. Da vil langsiktige investeringer ha rustet Norge for større utfordringer, og norske bedrifter står sterkere i møte med den internasjonale konkurransen. Våre bedrifter

5 vil neppe være billigst, men de må være best. Hvis norske bedrifter skal være best, må de hevde seg i kraft av kompetanse. De elevene som fullfører videregående i 2030, skal ha fått så god undervisning at norske elever er i det internasjonale toppsjiktet i leseferdigheter og matematikk. Og det er like kult å være god i matte, som å være god i fotball. Vi kan i hvert fall drømme Da vil norske elever hevde seg i konkurransen med kinesiske og indiske elever når de skal søke seg inn på de beste universitetene i verden. Og når de er ferdig utdannet, vil det være spennende jobbmuligheter hjemme i Norge. Vi har bedrifter også ved siden oljesektoren som gjør det bra. Kunnskap og teknologi utviklet for norsk sokkel, er eksportvare til nye områder. I 2030 skal Norge ha universiteter der det drives forskning på høyt internasjonalt nivå, i samarbeid med de fremste kunnskapsmiljøene i verden. Når de som er unge voksne i 2030 får en god idé, skal de oppleve at det er lettere å være gründer enn det er i dag. De skal få bruke tiden sin på å utvikle ideene til gode produkter, i stedet for å fylle ut skjemaer. De som skal frakte verdens beste laks fra norske fjorder til det europeiske markedet, skal slippe å bli hindret av dårlige veier og stengte grensestasjoner. Og når det er godt fiske, skal det være lov å jobbe noen ekstra overtidstimer, mot mer fri i rolige perioder. I januar stilte programkomiteen følgende spørsmål: Norge 2030 hvor vil vi? I dag skal vi trekke konklusjonene. Etter mange diskusjoner, rundt omkring i hele landet. Politikk kan av og til bli navlebeskuende. Derfor er det viktig å noen ganger løfte blikket og se fremover mot de store politiske målene. I vinter har nær medlemmer vært med i debatten om hvor vi vil frem mot Programkomiteen har innledet på samtlige fylkesårsmøter. Debatten har vært tradisjonell når det gjelder form. Og vi var kanskje litt overrasket i starten over hvor lite av debatten som foregikk på nettet. Debattopplegget var nytt, i innhold og form, men det ble en skikkelig renessanse for den gode politiske diskusjon over en kopp kaffe og et wienerbrød. På mange måter forandre for å bevare i praksis! Der har Norge 2030 vært en stor suksess. Takk til dere alle som har brukt fritiden deres sammen med andre for å diskutere hvor vi vil. Ny politikk oppstår i meningsbrytingen, i motforestillingene, i faktasjekken. I løpet av helgen skal vi vedta viktige mål for Norge frem mot Vi skal gi svar på hvor vi vil. Vår visjon for Norge 2030 er allerede klar: Et samfunn med muligheter for alle.