Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdestyret ORF Møtested: Li under befaring, Flekkefjord Dato: Tidspunkt: 09:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Verneområdestyret ORF Møtested: Li under befaring, Flekkefjord Dato: Tidspunkt: 09:30 Eventuelt forfall må meldes verneområdeforvalter snarest. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 16/16 ST 17/16 ST 18/16 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll fra forrige møte og innkalling Valg av ett medlem som skal underskrive protokollen sammen med styreleder Referatsaker RS 7/16 Verneområdestyrets drift - regnskap attestert skjermbilde - revidering pågår, Riksrevisjonen RS 8/16 Verneområdestyrets tiltak- regnskap attestert - skjermbilde - revidering pågår, Riksrevisjonen RS 9/16 Verneområdestyrets forvaltningsplanlegging - attestert regnskap skjermbilde - revidering pågår, Riksrevisjonen RS 10/16 RS 11/16 RS 12/16 RS 13/16 VORF levering av reiseregninger - intstruks fra regnskapsenheten for styremedlemmer og rådgivende utvalg Forvaltningsplan Flekkefjord landskapsvernområde til endelig godkjenning i Miljødirektoratet Forvaltningsplan Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde til endelig godkjenning i Miljødirektoratet - epost Utkast til Skjøtselsplan for Oksøy naturreservat høring - uten vedlegg RS 14/16 Ytre Kleppa, Flekkefjord landskapsvernområde tilbakemelding på varsel om gjenoppbygging av to uteløer RS 15/16 Svar på søknad om brolegging av del av sti mellom Murane og sitkaskogen RS 16/16 Svar på søknad om Samarbeidstiltak RS 17/16 Avslag på søknad om tilskudd - Itland innfallsport RS 18/16 Nasjonalparkkonferanse inviitasjon ST 19/16 ST 20/16 Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder - oppnevning av Rådgivende utvalg Sluttbehandling av forvaltningsplan for sjøfuglreservater i Vest-Agder for vedrørende 10 reservater som forvaltes av

4 ST 21/16 verneområdestyret Flekkefjord Landskapsvernområde - Hidrasundet - søknad om tillatelse til etablering av akvakulturproduksjon av tare ST 22/16 Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde - Skålevik - søknad om midlertidig kjøretillatelse ST 23/16 Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde - Murane-Bestemorsmed - søknad om 150 sti fra enden av eksisterende vei/jorde sørøst for Murane til Bestemorsmed ST 24/16 Eventuelt

5 ST 16/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte og innkalling 5

6 ST 17/16 Valg av ett medlem som skal underskrive protokollen sammen med styreleder 6

7 ST 18/16 Referatsaker 7

8 Fra: Sendt: :36:46 Til: Vikøyr, Bjørn Tittel: Skannet Dokument Skannet dokument fra kopimaskin 8

9 9

10 10

11 11

12 Fra: Sendt: :37:16 Til: Vikøyr, Bjørn Tittel: Skannet Dokument Skannet dokument fra kopimaskin 12

13 13

14 14

15 Fra: Sendt: :37:26 Til: Vikøyr, Bjørn Tittel: Skannet Dokument Skannet dokument fra kopimaskin 15

16 16

17 17

18 Fra: FMVA Sendt: :58:22 Til: Vikøyr, Bjørn Tittel: SV: VORF reiseregninger Hei; Beklager at vi ikke har fått svart deg førj (kan gjerne bruke 1. Hver enkelt kan gå inn på dfo..no se linken under for å hente ut reiseregningsskjema kanskje det er mest aktuelt med «dagsreise uten overnatting» 2. Jeg har også lagt ved skjemaet «dagsreise uten overnatting» Det er viktig at de skriver data, sted, hvor de eventuelt har kjørt osv. Legg ev ved kvittering for utlegg. Må fylles ut med personopplysninger, bank etc. Mvh Anne Gerd Fra: Vikøyr, Bjørn Sendt: 5. april :27 Til: FMVA Regnskapsenheten Emne: VORF reiseregninger Hei Jeg har 5 styremedlemmer og x i rådgivende utvalg som skal sende reiseregninger til FMAV. Kan du instruere meg hvordan vi best kan gjøre det. Vennlig hilsen Bjørn Vikøyr verneområdeforvalter tlf fmavbvi@fylkesmannen.no. Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse: Tordenskjolds gate 65, Kristiansand VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER 18

19 19

20 Satsene og beregningene i dette regnearket, er tatt med for å gi en omtrentlig oversikt over hva som vil bli utbetalt. Det er de satsene og beregningene som ligger i lønnssystemet som vil bli brukt ved utbetaling av reiseregningen. Etternavn Oversendelsesnummer År Fornavn Ansattnr Fødselsnr» Reisenr Dokumenttype Nummer Land Rammedata Dato Fra kl. Til kl. Timer Sted Årsak Reisestrekninger 42 Dagreise innenlands Tromsø Endret » Ikke obligatorisk felt Str. Fra kl. Fra sted Til sted Til kl. Reisemåte Bruk av eget skyssmiddel Her oppgis de reisestrekningene ovenfor der det er brukt eget skyssmiddel. Str. Type kjøretøy Ant. pass. Skogsb.v. Tilhenger Antall km Sats Beløp Bilbruk godkjent av Kostgodtgjørelse, ulegitimert Antall Sats Beløp Fradrag kost, spesifiser for hvilke datoer det skal trekkes kostgodtgj. Antall Sats Beløp Fradrag frokost 6-12 timer Fradrag frokost mer enn 12 timer Fradrag lunsj 6-12 timer Fradrag lunsj mer enn 12 timer Fradrag middag 6-12 timer Fradrag middag mer enn 12 timer Sum Utgiftskvitteringer Nr. Utgiftstype Papirkv. Beløp Dagreise innenlands Side 1 av 7 20

21 Totalsum Utgifter betalt av arbeidsgiver Overstyring av konteringen på hele reiseregningen» % Kontonr Kostnadssted K-element 4 K-element 5 K-element6 K-element 7 Merknader fra virksomheten (Navn på passasjerer må oppgis her.)» Merknader fra DFØ» Eksterne som ikke er registrert i lønnssystemet fra før Adresse Postnr Poststed Bankkontonr StillingsID Regningutsteders underskrift Dato Underskrift Er virksomheten omfattet av nettoføringsordningen for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift? Kontrollert av Budsjettdisponering Dato Underskrift Dato Underskrift 42 Dagreise innenlands Side 2 av 7 21

22 DAGREISE INNENLANDS Denne reiseregningen kan brukes til enkle innenlandsreiser der det ikke er for mange poster. Dersom du ikke får plass til alt på denne regningen, må du bruke blankett 40 Reiseregning. Begrensninger i kontering På denne blanketten kan du ikke kontere enkelte reisestrekninger eller utgiftskvitteringer. Du kan overstyre standardkonteringen, men da gjelder dette for hele reisen. Dersom du skal overstyre konteringen på enkeltstrekninger eller enkelte utgiftskvitteringer, må du bruke blankett 40 Reiseregning i stedet. EKSTERNE SOM IKKE ER REGISTRERT I LØNNSSYSTEMET FRA FØR Dersom du ikke er ansatt i virksomheten, men bare skal ha utbetalt et honorar, dekket en reiseregning eller lignende, og du ikke er registrert i lønnssystemet fra før, må du oppgi opplysningene under overskriften Eksterne som ikke er registrert i lønnssystemet fra før nederst på blanketten. Du må også oppgi fødselnummeret ditt. StillingsID Dette feltet fylles ut av lønns- og personalkontoret. PERSONER SOM FYLLER BLANKETTEN UT PÅ PAPIR Hvis du fyller ut denne blanketten på papir, får du ikke se de merknadene som er knyttet til de enkelte felt og du får heller ikke hentet satser og beregnet beløp. Vi har derfor gjentatt en del av merknadene nedenfor. Dersom du ikke bryr deg om å få vite hvilket beløp du vil få utbetalt, klarer det seg at du oppgir antall. Når reiseregningen registreres inn i lønnssystemet, vil systemet finne riktig sats og beregne refusjonsbeløpet. UTFYLLING AV DE ENKELTE FELT PÅ BLANKETTEN Oversendelsesnummer Dette feltet fylles ut av lønns- og personalkontoret. År Dette feltet fylles ut av lønns- og personalkontoret. Ansattnr Dersom du ikke vet ansattnummeret ditt, må du sette inn fødselsnummeret i stedet. NB. Dersom du oppgir ansattnummer, er det viktig at du oppgir det riktige ansattnummeret. Kontroller dette før du sender reiseregningen fra deg. Fødselsnummer Dersom du har satt inn riktig ansattnummer, er det ikke nødvendig å sette inn fødselsnummer. Eksterne som ikke er registrert i lønnssystemet fra før, må fylle ut fødselsnummer. Dokumenttype, nummer og land Personer uten norsk fødselsnummer/d-nummer må angi en internasjonal identifikator som for eksempel passnummer. 42 Dagreise innenlands Side 3 av 7 22

23 Reisenr Reisenummeret fylles normalt ut av lønns- og personalkontoret. Dato Dato skal oppgis på formen DD.MM.ÅÅ. Dato må oppgis. Fra kl./til kl. Klokkeslettene for reisens start og slutt må oppgis på formen TT:MM. Disse feltene må oppgis. Timer Dette feltet beregnes for å gjøre det lettere for deg å oppgi riktig Antall under Ulegitimert kostgodtgjørelse. Hvis du ikke får beregnet antall timer, har du sannsynligvis oppgitt et av klokkeslettene på feil måte. Hvis du fyller ut blanketten på papir, behøver du ikke å skrive inn antall timer her, men du må beregne antallet og oppgi dette under Ulegitimert kostgodtgjørelse. Sted Du må oppgi navnet på stedet eller de stedene du reiser til. Tromsø Arbeidstakere med arbeidssted i Tromsø skal ha kr. 0,05 per km i tillegg til vanlig kilometersats. Disse må oppgi Tromsø som region. Årsak Du må oppgi hvorfor du foretar denne reisen. Reisestrekninger Du kan oppgi inntil fem forskjellige reisestrekninger i denne blanketten. Dersom du har flere strekninger enn dette på en reise, må du bruke blankett 40 Reiseregning. Har du kjørt med passasjerer, kjørt på skogsbilvei- eller anleggsvei eller med tilhenger deler av en strekning, må du dele denne strekningen opp i to strekninger. Har du kjørt egen bil hjemmefra til arbeidsstedet før reisen starter eller vært innom arbeidsstedet i forbindelse med hjemreisen, må du også spesifisere reise mellom hjem og arbeid på egne linjer. Bruk av eget skyssmiddel Dersom du har brukt bil eller annet eget skyssmiddel på en eller flere av strekningene og skal ha dekket utgiftene til dette, må du oppgi nummeret på strekningen slik som den er oppgitt under Reisestrekninger sammen med type kjøretøy og antall km. Dersom du har med deg en eller flere pasasjerer, kjører på skogsbil- eller anleggsvei eller kjører med tilhenger, får du et tillegg til kilometergodtgjørelsen. Dette tillegget beregnes automatisk dersom du oppgir antall km for denne delen av kjøringen. Har du med deg passasjerer, må du oppgi navnet på passasjerene i merknadsfeltet. Passasjerne må ha oppdrag for det offentlige. 42 Dagreise innenlands Side 4 av 7 23

24 Satsen for reise mellom hjem og arbeid er lik den vanlige kilometergodtgjørelsen, men denne delen av reisegodtgjørelsen er skattepliktig. Kostgodtgjørelse, ulegitimert Her må du oppgi antall timer. Dersom forholdene tilsier det, kan du også få dekket reiser på inntil 5 timer. Beløpet må i tilfellet dokumenteres under utgiftskvitteringer. Det må oppgis en begrunnelse i merknadsfeltet. Reisen må være på mer enn 15 km for at det skal kunne gis kostgodgjørelse. Hvis utgiftene til kost unntaksvis overstiger satsen for ulegitimert kostgodtgjørelse, kan disse dekkes med inntil 20% mer enn satsen. I dette tilfellet må utgiftene kunne dokumenteres og de må oppgis under Utgiftskvitteringer. Årsaken til overskridelsen må dokumenteres i merknadsfeltet. Fradrag kost Dersom ett eller flere måltider er dekket etter regning eller påspandert, skal det foretas trekk i kostgodtgjørelsen. Utgiftskvitteringer Her oppgis andre utgifter som du har krav på å få dekket. Papirkvittering I dette feltet krysser du av for om du har lagt ved en papirkvittering eller ikke. Det er ikke nødvendig med kvittering for: Utgifter til rutegående transportmidler med unntak av rutefly, 1. klasse tog og beste klasse på skip. Parkometerutgifter. Bom-, bro- og tunnelutgifter ved dekning av avgifter for enkeltpasseringer. Piggdekkavgift i form av dagsoblat eller ved enkeltpasseringer. Utgifter til nødvendig oppbevaring av bagasje. For alle andre typer utgifter, må det legges ved en kvittering. Dette gjelder også ikkerutegående transportmidler som drosje og leiebil. Utgifter betalt av arbeidsgiver Noen virksomheter ønsker at utgifter som er betalt av arbeidsgiveren, for eksempel billetter og overnattinger, også skal føres på reiseregningen slik at de har oversikt over reisens totale kostnad. Overstyring av kontering på hele reisen Konteringen fylles normalt ut av den som godkjenner reiseregningen. Dersom reisen skal konteres på standard måte med den konteringen som er oppgitt i IT0027, er det ikke nødvendig å fylle ut noe her. SKATTETREKK Det beløpet som vises på denne reiseregningsblanketten er ikke nødvendigvis lik det beløpet som vil bli utbetalt. Det kan bl.a. bli trukket skatt av noen av postene på regningen. Dette vil redusere utbetalingsbeløpet. 42 Dagreise innenlands Side 5 av 7 24

25 TIL LØNNS- OG PERSONALKONTORET Dersom regningsutstederen har tatt ut et reiseforskudd, må du oppgi reisenummeret på forskuddet. Reisenummeret tildeles i det reiseforskuddet registreres i lønnssystemet. For reiser der det ikke tas ut reiseforskudd, tildeles reisenummeret i det reiseregningen registreres i lønnssystemet. Det anbefales at du setter reisenummeret på reiseregningen før denne arkiveres. Du kan kan finne alle registrerte reiser ved hjelp av rapporten som finnes i brukermenyen under Reiseadministrasjon/Rapporter/S_AHR_ Reiseoversikt. Velg variant CUS&OPAL01. Dersom det er mange reiser, kan det lønne seg å begrense antallet reiser ved å oppgi Ansattnummer i mappekortet Personaldata eller Start- og sluttdato for reisen i mappekortet Rammedata. Da vil det gå fortere å få frem resultatet. StillingsID Eksterne må knyttes til en stilling, men denne stillingen behøver ikke å ha en stillingskode. Det er ikke nødvendig å opprette en ny stilling for hver ekstern person som skal registreres. Flere eksterne kan knyttes til den samme stillingen. StillingsID består av bokstaven S pluss 8 siffer, for eksempel S Du kan finne stillingsid ved å gå i brukermenyen under Organisasjons- og stillingsadministrasjon/vis org.enheter og stillinger/ppose - Vis organisasjonsenheter og stillinger. Ønsker du å få opprettet en ny stilling, kan du skrive dette i merknadsfeltet. 42 Dagreise innenlands Side 6 av 7 25

26 Disse satsene er resultatet av forhandlinger mellom Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og hovedsammenslutningene. De gjelder fra 1. januar Kostgodtgjørelse dagsreise innland, ulegitimert 6-12 timer 280,00 Mer enn 12 timer 520,00 Måltidstrekk Fradrag frokost 6-12 timer 56,00 Fradrag frokost mer enn 12 timer 104,00 Fradrag lunsj 6-12 timer 84,00 Fradrag lunsj mer enn 12 timer 156,00 Fradrag middag 6-12 timer 140,00 Fradrag middag mer enn 12 timer 260,00 Bruk av eget skyssmiddel per km. Bil km 4,10 Bil hjem-arbeid km 4,10 Bil mer enn km 3,45 Bil hjem-arbeid mer enn km 3,45 EL-bil 4,20 Båt med motor 7,50 Moped, motorsykkel opp tom 125 ccm og andre motoriserte 2,00 Motorsykkel over 125 ccm 2,95 Motorsykkel hjem-arbeid 2,95 Pendler inntil km 1,50 Pendler over km 0,70 Snøscooter og ATV 7,50 Tillegg Tromsø 0,10 Tillegg tilhenger 1,00 Tillegg skogs- og anleggsveier 1,00 Tillegg pr. km pr. arbeidstaker 1,00 26

27 27

28 Fra: Vikøyr, Sendt: :01:00 Til: Miljødirektoratet Kopi: FMAV Post; Olaf Landsverk Arild Pettersen; Gudbrand Kaurstad; Gudmund Tønnessen ; Gunnar Larsen (gunnar.larsen@sweco.no); Jørund Try ; Laila Håkonsen; Lilly Marie Kongevold ; Roald Larsen; Steinar Sunde; Sverre Thele, Flekkefjord kommune; Trond Johanson, Kristiansand kommune, parkvesenet; Astrid Hilde; Grete Kvelland Skaara; Ove Nodeland; Randi Øverland; Reidar Gausdal Tittel: Forvaltningsplan Flekkefjord landskapsvernområde til endelig godkjenning i Miljødirektoratet Att: Miljødirektoratet Verneområdestyret godkjente forvaltningsplanen for Flekkefjord landskapsvernområde 7. mars Planen oversendes med dette til Miljødirektoratet for endelig godkjenning. Relevante dokumenter finnes her: Ryvingen/Verneomradene/Forvaltningsplan Flekkefjord landskapsvernomrade til endelig godkjenning / Bakgrunnsdokumenter for styrets godkjenning i styremøtet 7. mars, finnes her: Ryvingen/Styret/Styredokument/Sakspapir saksframlegg/2016 innkallinger og protokoller/ Vi ser fram til å få forvaltningsplanen endelig sluttført. Vennlig hilsen Bjørn Vikøyr verneområdeforvalter tlf fmavbvi@fylkesmannen.no. Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse: Tordenskjolds gate 65, Kristiansand VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER 28

29 29

30 Fra: Vikøyr, Sendt: :44:00 Til: Miljødirektoratet Kopi: FMAV Post; Olaf Landsverk Arild Pettersen; Gudbrand Kaurstad; Gudmund Tønnessen ; Gunnar Larsen (gunnar.larsen@sweco.no); Jørund Try ; Laila Håkonsen; Lilly Marie Kongevold ; Roald Larsen; Steinar Sunde; Sverre Thele, Flekkefjord kommune; Trond Johanson, Kristiansand kommune, parkvesenet; Astrid Hilde; Grete Kvelland Skaara; Ove Nodeland; Randi Øverland; Reidar Gausdal; postmottak@kristiansand.kommune.no; Mandal Kommune (fellespost@mandal.kommune.no); postmottak@sogne.kommune.no Tittel: Forvaltningsplan Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde til endelig godkjenning i Miljødirektoratet Att: Miljødirektoratet Verneområdestyret godkjente forvaltningsplanen for Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde 7. mars Planen oversendes med dette til Miljødirektoratet for endelig godkjenning. Relevante dokumenter finnes her: Bakgrunnsdokumenter for styrets godkjenning i styremøtet 7. mars, finnes her: Ryvingen/Styret/Styredokument/Sakspapir saksframlegg/2016 innkallinger og protokoller/ Vi ser fram til å få forvaltningsplanen endelig sluttført. Vennlig hilsen Bjørn Vikøyr verneområdeforvalter tlf fmavbvi@fylkesmannen.no. Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse: Tordenskjolds gate 65, Kristiansand VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER 30

31 31

32 Fra: Vikøyr, Sendt: :36:43 Til: Vikøyr, Bjørn Tittel: Utkast til Skjøtselsplan for Oksøy naturreservat høring - uten vedlegg Sendt: 21. mars :51 Til: postmottak@vaf.no; 'post@kystverket.no'; postmottak@kristiansand.kommune.no; Morten Helberg (morten.helberg@ibv.uio.no); Tor Kviljo; 'trond@baugen.no'; 'NOF-VA@HOTMAIL.COM' Kopi: halvard.ranestad.pedersen@miljodir.no; Asbjørn Lie (Asbjorn.Lie@kristiansand.kommune.no); Gunnarsli, Katrine Skajaa Emne: Utkast til Skjøtselsplan for Oksøy naturreservat høring Att: Grunneier, berørte etater og organisasjoner Agder naturmuseum og botaniske hage inngikk i 2014 en samarbeidsavtale med Fylkesmannen i Vest-Agder om å lage en skjøtselsplan for Oksøy naturreservat. Fyret og bygningene på Oksøy er også fredet som kulturminne. Kystverket er grunneier. I møte mellom Kystverket, Fylkesmannen og Agder naturmuseum ble det enighet om at denne økologiske skjøtselsplanen samordnes med kystverkets skjøtselsplan for Oksøy fyr eiendommen. Skjøtselsplanen dekker hele øya. Naturen på Oksøy er et gammelt kulturlandskap i gjengroing, men spor etter tidligere tiders bruk av området med hage, åker, eng og utmarksbeite er tydelig i landskapet. Krysningspunktene mellom kultur og natur er tydelige og gir grunnlag for en felles forvaltning av området. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord overtok forvaltningsansvaret for Oksøy naturreservat i 2015, og har da også overtatt ansvaret for å få sluttført skjøtselsplanen. Vi ber om innspill til høringsutkastet. De kan sendes til fmavpost@fylkesmannen.no innen 8. mai Vennlig hilsen Bjørn Vikøyr verneområdeforvalter tlf fmavbvi@fylkesmannen.no. Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse: Tordenskjolds gate 65, Kristiansand VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER 32

33 Fra: Vikøyr, Sendt: :05:00 Til: Roar Svindland Kopi: Miljødirektoratet FMAV Post Tittel: Ytre Kleppa, Flekkefjord landskapsvernområde - tilbakemelding på varsel om gjenoppbygging av to uteløer Att Roar Svindland kopi til berørte etater Vedlegger vår tilbakemelding på varsel om gjenoppbygging av to uteløer til orientering. Vennlig hilsen Bjørn Vikøyr verneområdeforvalter tlf fmavbvi@fylkesmannen.no. Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse: Tordenskjolds gate 65, Kristiansand VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER 33

34 VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER Saksbehandler: Bjørn Vikøyr Tlf.: Deres ref.: Vår ref.: 2015/5254 Vår dato: Arkivkode: Roar Svindland Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde høring av forvaltningsplan for utsatt høringsfrist Jeg viser til vedlagte henvendelse som vurderes som en varsling om å gjenoppbygge to uteløer på Ytre Kleppa mottatt 22. februar i år jf verneområdestyrets forslag til revidert forvaltningsplan ( ) som er referert nedenfor. I søknaden beskrives: «Begge uteløene vil bli oppført på eks. steinmurer og dermed like i størrelse som tidligere. Det vil ikke bli utført gravearbeider/masseutskifting, kun tilrettelegge eksisterende steinmurer. Uteløa ved slåttemyra har ca 2 meter høye steinmurer som må rettes litt, og bakveggen er fjell. Her er tanken å legge en tresvill på toppen av muren som forankres og setter taksperr på som igjen tekkes med bølgeblikk. Gavlveggene kles med stående låvekledning umalt. Løa nede på Kleppa bygges også på eksisterende mur av stein.( Ca 30cm høy). Her blir det vanlig reisverk på ca 2,2 meter, tregolv,bølgeblikk på tak og umalt stående tre kledning. Her vil det bli to doble tre dører, en i skuten og en i selve løa, samt 2 lufteglugger i begge gavlvegger. Gjeldende forvaltningsplan: Mål for kulturminner i gjeldende forvaltningsplan for Flekkefjord landskapsvernområde er: Fornminner og kulturminner skal bevares. Gamle tufter er spor av tidligere tiders bruk og skal framstå som et aktivum i kulturlandskapet. Relevante bestemmelser i verneforskriften for Flekkefjord landskapsvernområde er: Formålet med Flekkefjord landskapsvernområde er blant annet å ta vare på et variert kulturlandskap med fornminner og nyere tids kulturminner jf verneforskriften 2. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse jf verneforskriften 3 punkt 1.1. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for istandsetting av kulturminner i samsvar med forvaltningsplan jf verneforskriften 3 punkt 1.2 j. Retningslinje i verneområdestyrets forslag til revidert forvaltningsplan ( ): Etter dialog med Fylkeskonservatoren ved Aase Bessesen har Verneområdestyret i sin behandling etter høring av forvaltningsplanen den 7. mars i år vedtatt å ta inn følgende formulering om «utløer» som en retningslinje i revidert forvaltningsplan for Flekkefjord landskapsvernområde for : «Utløer: Istandsetting av utløer er som regel positivt og bør så langt mulig tilstrebe gjenoppretting av tidligere/opprinnelig tilstand så langt dette er kjent. Mindre reparasjoner av steinmurer og påsetting av tak på utløer som ikke er fredet etter kulturminneloven, anses for å være istandsetting av kulturminner som krever varsling til verneområdeforvalter, men ikke søknad om dispensasjon etter forskriften for landskapsvernområdet. Det forutsettes at det benyttes enkeltkrum rød uglasert POSTADRESSE: VERNEOMRÅDESTYRET ORF POSTBOKS 788 STOA 4809 ARENDAL TELEFON SENTRAL: DIREKTENUMMER BESØKSADRESSE: FYLKESHUSET, TORDENSKJOLDSGT 65 KRISTIANSAND 34 E-POST: VORFPOSTMOTTAK@FYLKESMANNEN.NO W EB: ORG.NR: NO

35 teglstein eller galvaniserte stålplater (uten farge eller belegg), og stående umalt låvekledning, Bordtak kan også brukes. Graving eller masseutskifting må ikke skje uten søknad. Ved varsling eller annen henvendelse skal verneområdeforvalter sende kopi av sitt svar til Flekkefjord kommune og Vest-Agder fylkeskommune.» Vurdering Jeg vurderer innholdet i varslingen som å være i tråd med forslag til retningslinjer i verneområdestyrets forslag til revidert forvaltningsplan ( ), verneforskriften 2, 3 punkt 1.1. og punkt 1.2 j. Det innebærer at det ikke er behov for ytterligere behandling av saken etter verneforskriften. Det sendes kopi av denne saken til Flekkefjord kommune og Fylkeskonservatoren i Vest-Agder i tråd med retningslinjene Det tas forbehold om Miljødirektoratets endelige godkjenning av forvaltningsplanen. Vennlig hilsen Bjørn Vikøyr Verneområdeforvalter Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER SIDE 2 35

36 Til Verneområdestyret v/ Bjørn Vikøyr Flekkefjord Kommune Fra Roar Svindland og Anne I Willoch Søknad om å bygge opp to ute løer på Kleppa. Beskrivelse. Eiendommen består av gnr. 41 bnr. 1 og 2 samt gnr 42 bnr. 3 og 4. Kun bolighuset står fortsatt og er i rimelig stand. Dette ble oppført i 1926/27. Begge ute løene vil bli oppført på eks. steinmurer og dermed like i størrelse som tidligere. Det vil ikke bli utført gravearbeider/masseutskifting, kun tilrettelegge eksisterende steinmurer. Uteløa ved slåttemyra har ca 2 meter høye steinmurer som må rettes litt, og bakveggen er fjell. Her er tanken å legge en tresvill på toppen av muren som forankres og setter taksperr på som igjen tekkes med bølgeblikk. Galveggene klees med stående låvekledning umalt. Løa nede på Kleppa bygges også på eksisterende mur av stein.( Ca 30cm høy)her blir det vanlig reisverk på ca 2,2 meter, tregolv,bølgeblikk på tak og umalt stående tre kledning. Her vil det bli to doble tre dører, en i skuten og en i selve løa, samt 2 lufteglugger i begge gavlvegger. Bruk Begge skal brukes til lagring av høy som vil bli slått i slåttemarka på Kleppa og slåttemyrene nord for Kleppa. De vil inngå som en helhet i vår drift i området, og høyet brukes som nødfor til utegangersauene i vinter halvåret. Videre vil de bli en berikelse i kulturlandskapet på Kleppa. ( De fleste andre bygg er falt ned eller er i ferd med å falle ned.) Vedlagt Kart. Skisser over begge bygg. Med hilsen Roar Svindland 36

37 _d \ ={- t-a : d - =$ N - -dj : t' l-) J " -+,1 a? \ s ; - {? r' -\.J,:a t c{ r) \J h r +-*\*. -r- '\) + s\- >\s \ \.t\ - l \, \ o r d\ ts; \t- \' 6L-a- t \t 37

38 ^tcyt * Sø{ 2 flwt -1o"hlaÅ"f sk{l 2 øn,cl"f {n, tk,^{, 38

39 (,u (l I o( w-,- 41 i r I {} Blå ireer kn -+r J*-x?- u Ien i r I t) </ _E TEGNFORKLARING 30m Måiestokk 1 i 1500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GARDSKART Tilknyttede grunneiendommer: it1.t+ Kartet viser en presentasjon av valgt type gardskart for valgt eiendom. I tillegg vises AREALTALL (DEKAR) Liten erosjonsnrisko Middels erosjonsnrisko Stor erosjonsnrisko Svært stor erosjonsnrisko lkke kart,agt Sum: bakgrunnskart oo no _* 19 9.A 9.q -42! avrundingsforskjeller Ajourføringsbehov - Sl<og lands{rap 39 for gjenkjennelse. Areal- staiistikken viser arealer i dekar for alle 'ieiger på eiendommen. Det kan forekomme i arealtallene. meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

40 t) / /:" /.: :\ 4l li L! tl Åt"{rc 41 rt/,vl i1l0 { E t.{?i.rir} KcngsfJellet \t Erosjonsrisiko I_ m Målestokk 1 : 1500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: A16 GARDSKART Tilknytt de grunneiendommer: 4111 TEGNFORKLARING Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskan for valgt eiendom. I tillegg vises bakgru nnskart for gjenkjennelse. Areal- AREALTALL (DEKAR) Liten erosjonsnrisko Middels erosjonsnrisko Stor erosjonsnrisko Svært stor erosjonsnrisko lkke kartlagt Sum: statistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller Ajourføringsbehov -41t2-42t3 - lø<_ ^/fi,j 40 {r/ i arealtallene. meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

41 41

42 Fra: Vikøyr, Sendt: :32:00 Til: 'Trond Johanson' Tittel: SV: Sti mellom Murane og Sitkaskogen Att Trond Johanson Flekkerøy har i våre øyne svært viktige frilufts og naturkvaliteter. Jeg er i prinsippet positiv til søknaden om å bygge enkel plankebro over myr på prioriterte stier. Av kapasitetshensyn og i mangel av en helhetlig plan for tilrettelegging, slik det ble avtalt i møte før jul, legges ikke søknaden vedrørende sti mellom Murane og sitkaskogen fram for verneområdestyret i innkallingen som sendes i dag. Det er fra min side ønskelig med en plan f eks for området Mæbø Belteviga som viser eksisterende og ønskede: merkede skogstier grusede småstier/partier (inntil 50 cm bredde) grusede barnevognstier (inntil 1 m bredde) turstier/ veier som er tilgjengelig for rullestol universelt tilgjengelige turstier/ veier. Det er ønskelig at eksisterende og nye traséer utstyres med veivisere og avstandsskilt fra f eks hovedparkeringsplassen på Høyfjellet. Dersom kommunen har topp prioriterte stier som ønskes skjøttet mv i nær framtid er vi åpne for å se på det. Neste styremøte er 3. juni. Vennlig hilsen Bjørn Vikøyr verneområdeforvalter tlf fmavbvi@fylkesmannen.no. Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse: Tordenskjolds gate 65, Kristiansand VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER Fra: Trond Johanson [mailto:trond.johanson@kristiansand.kommune.no] Sendt: 5. april :14 Til: Vikøyr, Bjørn Emne: Sti mellom Murane og Sitkaskogen Vi anbefaler utlegging av plank/bro på myr for å få til en tørr sammenhengende trase fra Murane og til Belteviga. Ca 60 meters lengde med klopping. Trond 42

43 43

44 44

45 45

46 Fra: Vikøyr, Sendt: :03:00 Til: Thomas Kristoffersen, Flekkerøy vel Kopi: Trond Johanson, Kristiansand kommune, parkvesenet Tittel: Søknad om Samarbeidstiltak Til Flekkerøy vel Flekkerøy har i våre øyne svært viktige frilufts- og naturkvaliteter. Vi er positive til videre samarbeid med Kristiansand kommune og Flekkerøy vel om prioriterte tiltak. For å ivareta hensynet til verne- og friluftsinteressene ønsker vi helhetlige planer for tilrettelegging f eks for området Mæbø-Belteviga som viser eksisterende og ønskede: - merkede skogstier - grusede småstier/partier (inntil 50 cm bredde) - grusede barnevognstier (inntil 1 m bredde) - turstier/-veier som er tilgjengelig for rullestol - universelt tilgjengelige turstier/-veier. Det er også ønskelig at eksisterende og nye traséer utstyres med veivisere og avstandsskilt fra f eks hovedparkeringsplassen på Høyfjellet. Dersom kommunen har topp prioriterte stier som ønskes skjøttet i samarbeid med dere i nær framtid, er vi åpne for å se på det. Jeg har for øvrig i dag skrevet en positiv innstilling overfor styret, til at kommunen kan få etablere en gruset barnevognsti på et parti ut mot Bestemorsmed. Denne eposten vedlagt deres søknad om samarbeid, legges fram for verneområdestyret t o i innkallingen til styremøte 19. april som sendes ut i dag. Vennlig hilsen Bjørn Vikøyr verneområdeforvalter tlf fmavbvi@fylkesmannen.no. Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse: Tordenskjolds gate 65, Kristiansand VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER 46

47 Søknad om Samarbeidstiltak Området Høyfjellet-Mæbø Belteviga Flekkerøy Vel ønsker gjennom en 5 års periode å forbedre skogsstiene i område Høyfjellet-Mæbø- Belteviga. Tiltakene er punktvise utbedringer etter samme prinsipp som på Bergesneset. Vi ønsker en tilatelse til å vedlikeholde/utbedre eksisterende stier i henhold til kart,vist under. Bakgrunn: Bakgrunnen for ønske er gode erfaringer fra Bergesneset og innmeldt behov fra brukere av området. Trasévalg: Utgangspunkt for sti traséene er eksisterende sti, planlagt kyststi og gammelt stinett som er avmerket på dagens turkart. Stikvalitet: Alle Traséer ønskes opparbeidet til tør skogsti. Gjennomføring: Tiltakene ønskes utført på dugnad. Dugnadene har som mål å innvolvere flest mulig, inntegrere nye innbyggere og å skappe kontakt mellom generasjoner. Finansiering: Opparbeidelse av sti nettet anslåes gjennomførbart med et budsjett på ca ,- og ca. 200 dugnadstimer pr.år. Enkelte sløyfer kan være noe mere kostnadsdrivende. *Temagruppen finansierer sine prosjekter gjennom tilskudd, og søker derfor om ,- pr.år til opparbeiding og skilting av beskrevet stinett, Arbeidet ønskes å starte opp i 2016 og ønskes å videreføres Mvh Thomas Kristoffersen For Flekkerøy Vel 47

48 48

49 Fra: Sendt: :36:05 Til: Vikøyr, Bjørn Tittel: Skannet Dokument Skannet dokument fra kopimaskin 49

50 50

51 Fra: Bjørn Arne Sendt: :37:41 Til: Østereng, Geir; Kollstrøm, Rolf; Vistnes, Ingunn Ims; Salmila, Karoline; Blixgård, Asgeir; Birkeland, Ingve; Skjemstad, Oddrun; Benonisen, Rune; Baardvik, Bjørn Morten; Etnestad, Hanne; Skansen, Ronny; Lamo, Torhild; Wika, Jannike Elise; Ingvaldsen, Inge Sollund; Rofstad, Gunnar; Grønmyr, Brit; Bach, Steinar; Tødås Tore; Haug, Astrid Alice; Berger, Marit Sophie; Thyrum, Kirsten; Børve, Lars; Bjurstedt, Carl Severin; Sørlie, Kristine; Grevrusten, Stein Magne; Sørensen, Raymond; Dalen, Bjørn; Sveen, Kari; Snøtun, Magnus; Vorkinn, Marit; Ullring, Ulf; Moen, Hege Sæther; Myrvold, Linn; Nedrelo, Eldrid; Knagenhjelm, Maria Collett; Røyrvik, Alf Erik; Nornes, Anbjørg; Sødergren, Guro; Odden, Alf; Haugen, Tarjei; Vikøyr, Bjørn; Buttingsrud, Trond Erik; Köller, Peter C. A.; Olsen, Monika; Nystuen, Hilde; Kildahl, Henriette Othilie Bøe; Strandli, Bjørn Kopi: Therese Ruud; Morten Ingebrigtsen Wedege; Olav Nord-Varhaug; Kristin Sundal; Bjørn Arne Næss Tittel: Nasjonalparkkonferanse 2016 Hei, Ja det blir Nasjonalparkkonferanse i 2016! Den vil bli arrangert i Trondheim i tidsrommet tirsdag 8. til onsdag 9. november (ca. lunsj til lunsj). Styrer dekker reise og opphold selv. Har du forslag til foredragsholdere som har god evne til å formidle og engasjere, og som er faglig dyktige hører vi gjerne fra deg. Detaljert informasjon kommer. Kontaktperson: Bjørn Arne Næss, Nasjonalparkseksjonen, bjorn.arne.nass@miljodir.no telefon: Vennlig hilsen Bjørn Arne Næss Nasjonalparkseksjonen Miljødirektoratet 51

52 VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Bjørn Vikøyr Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret ORF Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder - oppnevning av Rådgivende utvalg Vedlegg 1 Verneområdestyret Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder inviterer organisasjoner til deltakelse i Rådgivende utvalg epost Forvalters innstilling Verneområdestyret inviterer følgende organisasjoner til å oppnevne ett medlem i Rådgivende utvalg: - Konkretisering vil skje basert på innspill fra tilskrevne organisasjoner etter utgått frist som er 14. april Saksopplysninger Verneområdestyret vedtok i ST 5/16 at det vil oppnevne et rådgivende utvalg i etterkant av at de ulike interessene i området, som bl a grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer som for eksempel friluftsråd, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl a natur- og miljøorganisasjoner og lignende har foreslått og valgt representative kandidater. Det legges til grunn at alle medlemmer må representere en organisasjon. 22 organisasjoner mv er tilskrevet direkte og en er kommet til i etterkant. Disse inkluderer: 5 regionale grunneier-/primærnæringsorganisasjoner 3 regionale naturorganisasjoner inkludert en paraplyorganisasjon med 10 ulike organisasjoner bl a Agder botaniske forening, Norsk zoologisk forening Sørlandsavdelingen, 4H Vest-Agder, Norges jeger- og fiskerforbund Vest-Agder, og Sørlandet krets av Norsk Speiderforbund 3 regionale friluftsråd/turistforeninger 52

53 6 lokale kystlag/fyrvenneforeninger 4 lokale velforeninger 2 regionale reiselivs-/nærings/-handelsorganisasjoner Vurdering For å få et utvalg med regionalt perspektiv og lokal forankring ble invitasjonen sendt til fylkesnivået/regionalt samarbeidsnivå i relevante organisasjoner, slik at de kan vurdere best mulig representasjon i samråd med berørte lokal-/medlemsforeninger. Der det ikke finnes et operativt regionalt ledd ble invitasjonen sendt til lokale organisasjoner. Organisasjonene har frist til 14. april med å svare. Mine vurderinger nå pr 11. april må derfor gå på det generelle. I forvaltningsplanene for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder, har vi tre hovedfokus: 1. Kvalitetsikring av beiting og skjøtsel 2. Besøksforvaltning og verdiskaping 3. Restaurering av skjærgårdsøkologien Forvaltningsplanen for sjøfuglreservatene fokuserer i tillegg på sjøfuglhekking. Beiting utføres av grunneiere og andre dyreeiere basert på beiteavtale. For å få representert bredden av grunneiere og de som utfører beitingen bør det være 4-5 representanter fra beiterne og private grunneiere. Det er i tillegg betydelige offentlig eide arealer og arealer med skjærgårdsparkavtale i landskapsvernområdene. Det legges til grunn at de offentlige grunneierinteressene forvaltes av kommunene som er representert i administrativt kontaktutvalg. Beitingen påvirker plantelivet og insekter. I tillegg kommer hensynet til sjøfuglhekkingen. For å få representert bredden i naturmangfoldet og naturorganisasjoner, bør de få 3 representanter. Friluftsliv er en viktig brukerinteresse i landskapsvernområdene. For å ivareta geografisk bredde bør det være representanter for 3 regionale friluftsorganisasjoner. Lokale kystlag/fyrvenneforeninger er viktige brukere av skjærgården. For å få god dialog omkring bruk av verneområdene bør styret invitere 1 kystlag og 1 fyrvenneforening i prioriterte innsatsområder til å delta. Lokalsamfunn berøres av besøksforvaltning. For å få god dialog bl a omkring dette kan styret invitere 1-2 interesserte velforeninger i prioriterte innsatsområder til å delta. Et alternativ er at disse inviteres inn i prosjektsamarbeid om besøksforvaltning der dette vurderes som hensiktsmessig. For å ivareta hensynet til naturbasert næringsutvikling og verdiskaping bør 1 representant for regionale reiselivs-/nærings/-handelsorganisasjoner være representert. Generelt: - Det legges til grunn at Rådgivende utvalg møter Verneområdestyret inntil to ganger i året der også Administrativt kontaktutvalg (kommunene og statens naturoppsyn) inviteres. 53

54 - Medlemmene i Rådgivende utvalg har et viktig ansvar for å bringe opp gode temaer til møtene/fagseminarene. - Møtene/fagseminaret ledes av verneområdestyreleder og forberedes av verneområdeforvalter i samråd med styreleder. - Det bør være god tid til drøftinger under møtene i Rådgivende utvalg. Ved utforming av forslag til sammensetning av utvalget er det lagt vekt på følgende: - bred representasjon - regionalt perspektiv - lokal forankring - geografisk balanse - kjønnsbalanse Det bør arbeides for at utvalgsmedlemmer har dialog med berørte søskenorganisasjoner som ikke er representert. Oppsummering Dersom det er interesse for det i tilskrevne organisasjoner, mener jeg etter en helhetlig vurdering av regionalt perspektiv, lokal forankring og geografisk balanse at vi bør oppnevne et rådgivende utvalg med følgende 16 medlemmer: 5 grunneier-/primærnæringsorganisasjoner 3 naturorganisasjoner 3 friluftsråd/turistforeninger 2 ett kystlag og en fyrvenneforening 2 velforeninger 1 reiselivs-/nærings/-handelsorganisasjon Det vil bli inntil to møter/fagseminar i året sammen med verneområdestyret og administrativt kontaktutvalg, dvs til sammen 28 personer dersom alle møter. Konsekvenser Foreslått sammensetning åpner for at utvalget får en bred sammensetning av berørte interesser og organisasjoner med tung regional profil og tilfredstillende lokal forankring med minimum en med lokal forankring/tilknytning fra den enkelte kommune (som regel 2, men avhengig av organisasjonenes valg). Rådgivende utvalg vil bli mer integrert i beslutningssystemet enn tidligere. Viktige berørte parter får bedre anledning til å møte beslutningstakerne direkte. Organisasjonen som helhet blir bedre egnet til å fokusere på viktige temaer og gjennomføre gode prosesser. Grunnlaget for dialog, samarbeid og god forvaltning vil bedres. Økonomiske konsekvenser er begrenset til overkommelige kostnader knyttet til reiser og bespisning. 54

55 Fra: Vikøyr, Sendt: :22:00 Til: Nils Axel Lundevik, Kysgrunneierlaget sør; Leif Christian Torsøe Tina Bringslimark Per Svein Holte Peder Johan Pedersen Heidi Sørvig Kopi: Roald Larsen; Steinar Sunde; Sverre Thele, Flekkefjord kommune; Trond Johanson, Kristiansand kommune, parkvesenet; Arild Pettersen; Gudbrand Kaurstad; Gudmund Tønnessen ; Gunnar Larsen (gunnar.larsen@sweco.no); Jørund Try ; Laila Håkonsen; Lilly Marie Kongevold ; Astrid Hilde; Grete Kvelland Skaara; Ove Nodeland; Randi Øverland; Reidar Gausdal Tittel: Verneområdestyret Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder inviterer organisasjoner til deltakelse i Rådgivende utvalg Til berørte organisasjoner: - kopi til administrativt kontaktutvalg, rådgivende utvalg og verneområdestyret ): Kystgrunneierlaget sør v/nils-axel Lundevik Vest-Agder bondelag v/finn Åsheim Vest-Agder bonde og småbrukarlag v/helge Fossen Agder kystbeitelag v/leif Christian Torsøe Fiskerlaget sør Forum for natur og friluftsliv v/camilla S. Moseid Naturvernforbundet i Vest-Agder v/peder Johan Pedersen Lister friluftsråd v/tina Bringslimark Midt-Agder friluftsråd v/per Svein Holte Flekkefjord og Oplands turistforening v/ Norsk ornitologisk forening, Vest-Agder Hitterøy kystlag v/jens-henrik Wold Mandal kystlag v/arne Andersen Søgne kystlag v/kay Honnemyr Bragdøya kystlag Ryvingens venner Songvaar fyrs venner Flekkerøy velforening Skjernøy velforening Hidra velforening Visit Sørlandet v/heidi Sørvik NHO Agder v/dare Jortveit Verneområdestyre for med representanter for by-/kommunestyrene i Kristiansand, Søgne, Mandal og Flekkefjord samt Vest-Agder fylkesting, ble konstituert 7. mars. Verneområdestyret forvalter Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde, 10 sjøfuglreservater mellom Oksøy og Ryvingen, og Flekkefjord landskapsvernområde. Oversikt over styrets medlemmer finner du her: Verneområdestyret ønsker dialog med berørte interesser. Derfor vil vi oppnevne et rådgivende utvalg med representanter for berørte interesser som grunneiere, lokalsamfunn, næring, friluftsliv og natur. Utvalget bør ha et regionalt perspektiv og lokal forankring. Derfor sender vi denne invitasjonen til fylkesnivået/regionalt samarbeidsnivå i relevante organisasjoner, slik at dere kan vurdere best mulig representasjon i samråd med berørte lokal-/medlemsforeninger. Der det ikke finnes et operativt regionalt ledd sendes meldingen til lokale organisasjoner. Erfaring tilsier at det kan være hensiktsmessig at noen organisasjoner samarbeider om representasjon. Vi ser gjerne at dere også kommenterer dette hvis aktuelt. Dersom dere kjenner andre berørte organisasjoner som kan være interessert tar vi gjerne tilbakemelding på dette. Styret legger opp til å møte det rådgivende utvalget to ganger pr år for å få råd i prinsipielt viktige spørsmål. Vi tar også sikte på å arrangere et fagseminar årlig omkring prioriterte emner. Dere er velkommen til å delta på årets fagseminar som vil fokusere på husdyrbeiting for å bevare kulturlandskapet og strategi for god besøkshåndtering i verneområdene. Det avholdes på Kristiansand bystranda hotell juni (lunsj-lunsj), på vår kostnad. Vi tilbyr reisegodtgjørelse til møtene, men kan dessverre ikke tilby møtegodtgjørelse. Vi ber om tilbakemelding på fmavbvi@fylkesmannen.no vedrørende interesse for å sitte i vårt rådgivende utvalg og deltakelse på fagseminaret innen 14. april. Verneområdestyret tar forbehold om endelig sammensetning for å sikre bred representativitet og et hensiktsmessig utvalg. Det tas sikte på at opprettelsen av utvalget vil bli behandlet av styret 19. april. Dersom du ønsker å lese mer: - om Flekkefjord landskapsvernområde finner du styrets forslag til ny forvaltningsplan her: - om Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde finner du styrets forslag til ny forvaltningsplan her: - om Herøya sjøfuglreservat og landskapsvernområde - skjøtselsplan (Søgne) her: - om Oksøy sjøfuglreservat - høringsutkast skjøtselsplan Vennlig hilsen Bjørn Vikøyr verneområdeforvalter tlf fmavbvi@fylkesmannen.no. Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse: Tordenskjolds gate 65, Kristiansand VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER 55

56 VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Bjørn Vikøyr Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret ORF Sluttbehandling av forvaltningsplan for sjøfuglreservater i Vest-Agder for vedrørende 10 reservater som forvaltes av verneområdestyret Eksterne vedlegg: - Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder - Oppsummering av innspill til høring av utkast til forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder - Sjøfugl i Vest-Agder. Bestandssituasjon, økologi og overvåking. Forvalters innstilling Verneområdestyret godkjenner planen i tråd med fylkesmannen og verneområdeforvalters innstilling til endringer etter høring og ber fylkesmannen og verneområdeforvalter følge opp med tanke på distribusjon til berørte parter. Saksopplysninger Verneområdestyret vedtok 17. sept 2015 (ST 23/15) at det så positivt på at det foreligger et høringsutkast til forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder. Det tok planen til etterretning uten merknader og så fram til å få den fremlagt for godkjenning etter høring. I Vest-Agder ble 32 sjøfuglreservater vernet ved kongelig resolusjon i perioden Formålet var å bevare viktige hekkeområder for sjøfugl. Med denne forvaltningsplanen ønsker Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og styret for Oksøy- Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder å sette konkrete mål for forvaltningen av sjøfuglreservatene i Vest-Agder fram til Planens rammer er gjeldene vernebestemmelser og avgrensinger for sjøfuglreservatene. Planen gir en oversikt over faktorer som antas å true sjøfuglbestandene i regionen. Videre foreslås tiltak for ivaretakelse av verneverdiene og retningslinjer for bærekraftig bruk innenfor rammen av verneformål og bestemmelser. 56

57 Forvaltningsplanen skal være et praktisk hjelpemiddel i den daglige forvaltningen av verneområdene og fungere som et oppslagsverk for grunneiere og allmennheten. Målsetningen med forvaltningsplanen er å ta vare på verneverdiene. Dette skjer både gjennom å beskytte områdene mot uønskede inngrep og aktivitet, og gjennom å foreta skjøtsel som fremmer verneverdiene. Totalantallet sjøfugl som hekker i Vest-Agder har blitt redusert de senere årene. Den samme trenden gjenspeiles i sjøfuglreservatene. Mange faktorer påvirker sjøfuglbestanden. Forvaltningsplanen fokuserer på de menneskepåvirkede truslene og de påvirkningene vi kan gjøre noe med. En slik menneskeskapt påvirkning som har endret økologien i skjærgården er minken. Forvaltningsplanen underbygger behovet for prosjektet «Restaurering av skjærgårdsøkologien på Sørlandet». Tidlig i arbeidet med forvaltningsplanen ble det arrangert møter med representanter for grunneierne og kommunene. Vi ønsker å samarbeide med grunneierne, besøkende, ornitologer og kommunene for å nå målene i planen. Utkast til forvaltningsplanen var på bred høring høsten 2015, og det kom inn mange nyttige innspill. Innspillene er i stor grad implementert i planen. Målet med forvaltningsplanen er å: - Synliggjøre status og viktige trusler for sjøfuglbestandene i Vest-Agder - Foreslå tiltak innenfor rammen av gjeldene vernebestemmelser som kan fremme formålet med for fredningen over tid - Gi rammer for saksbehandling - Gi rammer for brukerinteressene i områdene - Synliggjøre kunnskapsstatus og kunnskapsmangler Skjærgården i Vest-Agder har gjennomgått store endringer på 1900 tallet. Noen av de viktigste i forhold til sjøfugl, er etablering av en utilsiktet villminkbestand, utryddelse av oter, endringer i fiskebestander og fiskerier, endringer i vegetasjonsbildet, økt og endret ferdsel. I sum gjør dette at økosystemer i skjærgården er svært annerledes i dag enn for år siden. Med trusler forstås forhold som bidrar til at formålet med vernet ikke opprettholdes. Ulike trusselfaktorer virker ofte sammen og forsterker den negative effekten. Når eksempelvis bestander av kolonihekkende arter går tilbake på grunn av næringsmangel reduseres de gjenværende individenes evne til å beskytte seg mot predasjon. Predasjon blir dermed en økende trussel. Truslene mot verneverdiene i sjøfuglreservatene skyldes både naturgitte og menneskeskapte forhold. Landskapet, flora og fauna endrer seg over tid. Det er i første rekke de menneskepåvirkede forholdene forvaltningsplanen fokuserer på. Svikt i næringsgrunnlaget kan skyldes menneskelig aktivitet gjennom overfiske, klimaendringer eller naturgitte variasjoner. Predasjon anses generelt ikke å være en menneskeskapt trussel. Unntaket er predasjon fra villmink som er en innført art. Vurdering Sjøfuglreservatene har etter hvert fått god annerkjennelse i Vest-Agder. De fleste forstår nødvendigheten av å beskytte utvalgte områder for ferdsel for å ivareta hensynet til fugl. 57

58 Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 i arbeidet med forvaltningsplanen Etter naturmangfoldloven 8 skal beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Det skal videre legges vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen. Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanen er: - Verneplanen for sjøfuglreservater, delplan 2: Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder, Rapport fra Morten Helberg «Sjøfugl i Vest-Agder. Bestander, økologi og overvåking» - Årlige rapporter fra NOF med resultater fra sjøfugltellinger fra reservatene og SEAPOP (kan lastes ned fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder sin hjemmeside) - Naturbase.no - Artsdatabankens Artskart - Naturtypebasen.no - Foreløpig statusrapport for minkprosjektet fra Statens naturoppsyn (SNO) Vi mener kunnskapen som ligger til grunn for tiltak og retningslinjer for brukerinteresser som foreslås i planen er tilstrekkelig til å vurdere virkninger på naturmangfoldet. Tiltakene har positiv effekt for naturmangfoldet og da først og fremst mangfoldet av sjøfuglarter. Dette er i tråd med forvaltningsmålet om ivaretakelse av økosystemer og mangfoldet av arter i levedyktige bestander, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Føre-varprinsippet i naturmangfoldloven 9 er vektlagt ved at enkelte temaer foreslås utredet. I forvaltningsplanen er det utarbeidet bestandsmål for enkelte av sjøfuglartene. Videre vil det gjennom utarbeiding av skjøtselsplaner for enkeltområder bli utarbeidet bevaringsmål for ulike naturkvaliteter som grunnlag for overvåking av naturtilstanden i området. Overvåkning og prosjektet «Restaurering av skjærgårdsøkologien på Sørlandet» vil gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av aktiviteter og tiltak i verneområdene, jf. naturmangfoldloven 10. De miljørettslige prinsippene 8-12 i naturmangfoldloven vil bli vurdert ved behandling av søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Det vises til kapittel 5.4. Vurdering av innholdet i planen Planen gir en relativt grundig gjennomgang av utviklingen og tilstanden for viktige sjøfuglbestander i Vest-Agder. Den synliggjør at hovedutfordringer slik som f eks næringstilgang og marin forsøpling skyldes forhold utenfor vernemyndighetenes kontroll. Hovedfokus i planen er derfor korrekt rettet mot: 1. Legge forholdene best mulig til rette for at forskjellige arter av sjøfugl skal finne reservatene attraktive som hekkeplass. o ved kvalitetsikring av husdyrbeiting for å sikre godt skjul for egg og unger. 58

59 o videreføre uttak av mink og rydding av einer mv for å fjerne uønsket skjul for mink i prioriterte reservater, for å hindre predasjon på egg og unger 2. Informasjonstiltak for å minimere menneskelig forstyrrelser som kan medføre at egg eller unger dør. 59

60 VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Bjørn Vikøyr Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret ORF Flekkefjord Landskapsvernområde - Hidrasundet - søknad om tillatelse til etablering av akvakulturproduksjon av tare Vedlegg 1 Anmodning om forhåndsuttalelse 2 SeaweedProductionAS_Søknad_om_dispensasjon_kommuneplan_ Konseptnotat_Flekkefjord_kommune Forvalters innstilling Verneområdestyret åpner med hjemmel i forskriften for Flekkefjord landskapsvernområde 3 punkt 1.3 for etablering av et demonstrasjonsanlegg for produksjon av makroalger (tang og tare) basert på stedegent algemateriale på nordsiden av Hidrasundet på ca 100 dekar hvorav ca 2/3 ligger i Flekkefjord landskapsvernområde i inntil 10 år. Anlegget skal ikke være synlig på overflaten. Dersom det viser seg nødvendig med synlige anlegg på overflaten, må det fremmes en søknad om tillatelse til dette etter forskriften for Flekkefjord landskapsvernområde. Det forutsettes at anlegget fjernes ved opphør av drift og senest innen 10 år etter at tillatelse er gitt, og at uforutsette forhold som kan være uheldig for verneverdiene og friluftslivet varsles naturvernmyndigheten. Saksopplysninger Seaweed Production AS ble etablert i Flekkefjord i august 2014 for å skape ny næring basert på produksjon av makroalger (tang og tare) i havet med utgangspunkt i Flekkefjord og fagmiljøet på akvakultur her. De ønsker å etablere et demonstrasjonsanlegg for dyrking av makroalger på ca 100 dekar hvorav ca 2/3 ligger i Flekkefjord landskapsvernområde midlertidig for inntil 10 60

61 år. Det ønskes anlagt slik at det kan dra nytte av en gjødslingseffekt fra fiskens avføring fra oppdrettsanleggene og utnytte dette til økt vekst og produksjon i tare-anlegget. Samtidig kan dette gi en reduksjon i miljøbelastningen fra lakseoppdrettsanleggene ettersom taredyrkingen vil ta opp en del av næringsutslippet og slik sett rense vannet og redusere faren for overgjødsling, samt produsere oksygen. Anlegget skal ligge et stykke fra land slik at det ikke skygger for naturlig tareskog. Det foreslåtte arealet i Hidrasund må ifølge søker ansees som et utgangspunkt for drøftelser. Når det gjelder tekniske detaljer for dyrkingsrigg så går ikke dette dokumentet så langt i detaljeringen av dette. En konvensjonell dyrkingsrigg for tare består med dagens teknologi av tauverk holdt oppe av flyteelementer, enten i form av luft-fylte bøyer eller sorte plastrør, og forankret til bunnen enten med fjellbolter eller tunge lodd. Det kan være aktuelt å minimere visuelle effekter av anlegget ved å fortøye dyrkingsanlegget slik at flyteelementene holder seg under vannflaten. Dette for å minimere de estetiske effektene. Likevel vil det være nødvendig å merke anlegget for å oppfylle krav til akvakulturanlegg ifølge sentrale retningslinjer med sertifiserte bøyer og lys-anordninger. En del av formålet med demonstrasjonsanlegget vil nettopp være å utvikle og teste ut ny dyrkingsteknologi inkludert ulike typer dyrkingsrigger. Den langsiktige ambisjonen er å utvikle en dyrkingsrigg for bruk i åpent hav. I utgangspunktet vil produksjonssyklus være som følger: 1. Utsett sent på høsten av tau påsådd med kimplanter av tare slik at de er klare til vekst når dagslyset og hoved-vekstsesongen begynner i februar. 2. Høsting av taren i perioden slutten av mai til et stykke ut i juni 3. I perioden juli oktober vil anlegget være tomt, men det kan være aktuelt å undersøke gjenvekst o.l. Seaweed Production AS har helt fra starten av hatt som utgangspunkt at det bare vil bli brukt morplanter av stedegent plantemateriale til makroalge-artene som skal produseres i anlegget. Med dette grepet unngår man hoved-innvendingen som Miljødirektoratet har uttrykt i sin rapport. Det vises til telefonsamtale mellom daglig leder og verneområdeforvalter 11. april. Ifølge søker er det ikke for deres del nødvendig å merke anlegget over vann. Dersom anlegget kan etableres uten slik merking trenger tiltaket formelt ikke tillatelse fra verneforskriften for Flekkefjord landskapsvernområde. Hjemmel Flekkefjord landskapsvernområde omfatter landarealet ned til laveste vannstand og sjøoverflaten, ikke vannmassene og sjøbunnen jf forskriften for Flekkefjord landskapsvernområde 1. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etablering av nye havbruksanlegg uten installasjon på land og særlig synlig anlegg på sjøoverflaten jf verneforskriften 3 punkt 1.3 i. 61

62 Søknader om nye anlegg skal ifølge forvaltningsplanen for Flekkefjord landskapsvernområde vurderes opp mot urørthetspreget i området og om de aktuelle innretningene er egnet til vesentlig å ville forstyrre landskapsbildet, være til ulempe for friluftsliv eller biologisk mangfold. Vurdering Den vitenskapelige og erfaringsbaserte kunnskapen om effekter av etablering av akvakulturanlegg anses for tilfredstillende til å vurdere de landskapsmessige sider av saken jf formålet med Flekkefjord landskapsvernområde som er å ta vare på et representativt og særpreget landskap med åpne sjøflater, urørt skjærgård og mektig kysthei, samt å sikre områder som er viktig for biologisk mangfold, truede og sårbare plante- og dyrearter, og et variert kulturlandskap med fornminner og nyere tids kulturminne jf naturmangfoldloven 8-9. Det legges vekt på at man vil bruke stedegent algemateriale og at algene vil ventelig bedre vannkvaliteten. Etablering av et anlegg som ikke er synlig på overflaten vil i minimal grad påvirke landskapsvernet og hensynet til friluftslivet jf naturmangfoldloven 10. Dersom anlegget ikke blir synlig på overflaten innebærer dette minimal skade for naturmangfoldet i landskapsvernområdet og en miljøforsvarlig driftsmetode jf naturmangfoldloven Vi viser her til at verneforskriften åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etablering av nye havbruksanlegg uten installasjon på land og særlig synlig anlegg på sjøoverflaten jf verneforskriften 3 punkt 1.3 i. Vi er kjent med at søker har foretatt en helhetsvurdering i forhold til naturgitte forhold som gode strømningsforhold og fiskeriinteresser mv. Dersom det framkommer ønsker eller krav om merking i overflaten må et anlegg søke om tillatelse etter forskriften for Flekkefjord landskapsvernområde og begrunnes i forhold til valg av lokalisering i tråd med naturmangfoldloven 12 som pålegger offentlig arealforvaltning å vurdere teknikk og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultater. Uansett er vi interessert i dialog om erfaringer med dette. Uforutsette forhold som kan være uheldig for verneverdiene og friluftslivet skal varsles naturvernmyndigheten. 62

63 Flekkefjord kommune Vilje til vekst Kirkegaten Flekkefjord Telefon Org.nr Bankgiro Områdestyret for Flekkefjord Landskapsverneområde v/bjørn Vikøyr Deres ref.: Arkiv-ID: 16/ Arkivkode: Saksbeh.: John Hansen Dato: Bjørn Vikøyr Journal-ID: 16/5284 U43 Telefon: Anmodning om forhåndsuttalelse Sak: Dispensasjon fra arealformål i kommunedelplanen - kystsoneplanen For etablering av akvakulturproduksjon av tare i Hidrasundet Sted: Hidrasundet Søker: Seaweed Production AS, Abelnes 60, 4400 FLEKKEFJORD Saken oversendes med de dokumenter som foreligger pr. dato. Foretaket ønsker en tidlig høringsrunde for å avdekke forhold som må hensynstas i den videre prosessen. Frist: Dersom områdestyret kan ta opp saken til behandling og vedtak basert på vedlagte dokumentasjon, bes opplyst når saken behandles i områdestyret. Med hilsen Teknisk forvaltning John Hansen Saksbehandler 63

64 Flekkefjord kommune 4400 Flekkefjord Abelsnes, 27 januar Søknad om dispensasjon fra kommuneplan for etablering av akvakulturproduksjon av tare Seaweed Production AS planlegger å etablere et produksjonsanlegg for makroalger (tare) i Hidrasund. Det aktuelle området er ikke avsatt til dette formålet i gjeldende kommuneplan, og kommer delvis inn i hensynssone landskap (Flekkefjord landskapsvernområde). I verneforskriften for landskapsvernområdet står det følgende: «Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etablering av nye havbruksanlegg uten installasjon på land og særlig synlig anlegg på sjøoverflaten jf verneforskriften 3 punkt 1.3 i.» Et dyrkingsanlegg for makroalger på det angitte området vil bestå av en dyrkingsrigg av tauverk der taren holder seg fast og fortøyninger til bunn samt flyteanordninger i form av luftfylte bøyer eller rør for å holde dyrkingsriggen nær overflaten på 1-20 meters dyp. Figur 1. Areal som det søkes om dispensasjon fra kommuneplan for dyrking av makroalger, som vist med pil og angitt som brunt skravert areal, inntegnet i Kystsoneplanen. Før søknad om oppdrettskonsesjon kan sendes inn, må en innhente en dispensasjon fra gjeldende kommuneplan. Vedlagte «konseptnotat» beskriver tiltaket, og Seaweed Production AS håper dette er mulig å få til, ettersom det aktuelle arealet ikke er kjent å medføre noen større konflikter med andre kjente bruker interesser. Det er avholdt møter med sentrale brukerinteresser i området, deriblant fiskere (7. november 2014) og fiskeoppdrettsaktøren Marine Harvest ( ). Det søkes herved om dispensasjon fra kommuneplanen (kystsoneplanen) til formål akvakultur av makroalger for det angitte arealet. Vennlig hilsen Trond Rafoss (sign.) Daglig leder Seaweed Production AS Vedlegg: Konseptnotat 64

65 KONSEPTNOTAT: TAREDYRKING I FLEKKEFJORD Seaweed Production AS Januar 2016 Konseptnotat om taredyrking i Flekkefjord 1 Seaweedproduction AS 65

66 Sammendrag Dette notatet gir en oversikt over dyrking av makroalger (tare) i sjø og bakgrunnsinformasjon til en søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for etablering av denne typen marin produksjon som en ny næring i Flekkefjord kommune. Formålet med notatet er også å dokumentere sentrale elementer som kreves redegjort for i forbindelse med en konsesjonssøknadsprosess for taredyrking. Det gjøres rede for søkeren og dennes ambisjoner, produksjonspotensialet og fordeler og ulemper knyttet til produksjon av makroalger. Flekkefjord befinner seg i en unik posisjon til å bli en foregangsregion for økologisk og økonomisk bærekraftig akvakulturproduksjon. En tilrettelegging for dyrking av makroalger kan være med å forsterke denne posisjonen ytterligere fordi taredyrking har potensial til å løse noen av bærekrafts-utfordringene forbundet meddagens akvakulturproduksjon. Spesielt gjelder dette makroalger som en fremtidig ingrediens i produksjon av fiskefôr og som miljøtiltak for opptak/rensing av fekalier fra fiskeoppdrett, og andre utslipp av plantenæringsstoffer til sjø både fra landbruk og bebyggelse. Innhold Sammendrag Om søker Om søker Seaweed Production AS Begrunnelse for tiltaket Dagens situasjon og eksisterende inngrep Beskrivelse av tiltaket Teknisk plan for nytt anlegg Produksjonssyklus og produksjonsplan Risiko og sårbarhet for miljø Fordeler og ulemper ved tiltaket Arealbruk og eiendomsforhold... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.6 Verneinteresser Virkning for miljø, naturressurser og samfunn Hidrasund og vanndirektivet Drøftingsmøter med interessegrupper... 8 Konseptnotat om taredyrking i Flekkefjord 2 Seaweedproduction AS 66

67 1.Om søker 1.1 Om søker Seaweed Production AS Seaweed Production AS ble etablert i Flekkefjord i august 2014 for å skape ny næring basert på planteproduksjon av makroalger (tang og tare) i havet med utgangspunkt i Flekkefjord og fagmiljøet på akvakultur her. 1.2 Begrunnelse for tiltaket Dyrking av tare har dukket opp som et nytt tilskudd til akvakulturnæringen i Norge. På verdensbasis dyrkes det i dag langt flere tonn tare i akvakulturanlegg enn laks og ørret. Selv om dyrking av makroalger (tang og tare) fortsatt er i en tidlig fase i Norge viser figur 1 at oppbyggingen av denne nye næringen er godt i gang. Figuren gir oversikt over henholdsvis forskings- og industri-virksomheter som driver med makroalger i Norge i dag. Som det går frem av figuren er Seaweed Production AS den virksomheten med den sørligste lokaliseringen i Norge. Etter vårt syn er det nettopp i sør at det er størst behov for å komme i gang med storstilt dyrking og produksjon av makroalger. Skagerrak og Nordsjøen har lenge hatt en overgjødslingssituasjon på grunn av utslipp fra landbruk (avrenning til vassdrag) og befolknings-konsentrasjoner (kloakkutslipp) fra omkringliggende områder. I Asia har det vært dyrket makroalger (tang og tare) i lange tider. I vår del av verden er dette noe nytt. Kanskje kan det forklares med at arter av tang og tare har vært en sentral del av kostholdet på kysten i Sørøst Asia? I Norge derimot, er tang og tare bare i liten grad kjent som et nærings-middel i mattradisjonen. Rødalgen søl Palmaria palmata har imidlertid vært brukt som mat helt siden vikingtida, og er den eneste arten av makroalger som har hatt betydning som menneskeføde i Norden. De som spiste søl på lange sjøreiser fikk ikke skjørbuk, ettersom algen inneholder mye C-vitamin. Langs kysten har tang og tare vært brukt som husdyrfôr og jordforbedringsmiddel. I nyere tid ble tare sanket og brent for utvinning av jod fra asken (foto 1). FIGUR 1. OVERSIKT OVER VIRKSOMHETER I NORGE SOM ER MED PÅ Å DRIVE FREM DENNE NYE NÆRINGEN I dag foregår det industriell høsting, såkalt taretråling, av viltvoksende tare i Norge. Det er hovedsakelig arten stortare Laminaria hyperborea som høstes. Stortareskogen er en av de rikeste og mest Konseptnotat om taredyrking i Flekkefjord 3 Seaweedproduction AS 67

68 produktive naturtypene langs norskekysten. Den dekker et areal på ca kvadratkilometer og har en biomasse estimert til ca. 50 millioner tonn. Det årlige uttaket ligger på 170 tusen tonn. Høstingen foregår på 2 20 meters dyp på kyststrekningen Rogaland Sør-Trøndelag. Fylkene er delt inn i rullerende høstefelter, og det enkelte felt er åpent for taretråling hvert femte år (hvert fjerde år i Rogaland). Biomassen brukes hovedsakelig til utvinning av alginat ved fabrikken til FMC Biopolymer på Vormedal i Karmøy kommune. Bedriften har per i dag en omsetning på over en milliard. Verdien av produktene er økende og fabrikken skal nå investere 500 millioner i utvidelser av produksjons-linjen de neste 5 årene. FMC Biopolymer har uttrykt at de mener at tare og makroalger vil bli Norges neste store kystindustri. & & Utfordringen, eller problemet, med høsting av naturlig tareskog, er at dette er et svært viktig habitat for fisk og skalldyr. Taretrålingen er omdiskutert og det er lite sannsynlig at høstingen av naturlig tareskog kan økes i særlig grad ut over dagens nivå. Tall som kvadratkilometer og 50 millioner tonn i stående biomasse av stortare kan høres mye ut. Faktum er imidlertid at forekomsten av areal med egnet dyp (2-20 meter) og egnet bunnsubstrat (hardbunn) er begrenset til disse kvadratkilometerne. Ved dyrking av tare derimot, kan sjøarealer som enten mangler egnet bunnsubstrat eller er for dype for naturlig tareskog, utnyttes til produksjon av tare gjennom akvakultur. Dyrking av tare foregår uten andre innsatsfaktorer enn utsett av småplanter og infrastruktur der tareplantene kan holde seg fast. Til forskjell fra plantedyrking på land, tilsettes det ikke næringsstoff eller gjødsel. FOTO 1. SANKING AV TARE PÅ LISTA I 1930-ÅRENE. Fotografiet (foto 1) viser kvinner som sanker tare på Lista i 1930-årene. Bildet er hentet fra boka Hilsen fra Farsund. Postkort fra Farsund, Herad, Lista og Spind med den tilhørende teksten «149-Vågsvoll. Taresanking forgikk til langt ut i 1930-årene. Asken ble sendt fra Borshavn til Stavanger. Fra Stavanger ble den viderelevert til en jodfabrikk. Macody Lund sa at han kjente lukta fra brenningen helt til Farsund. Når det skjedde kjørte han ut til Lista for å stå så nært bålet som mulig. "Den røyken er Konseptnotat om taredyrking i Flekkefjord 4 Seaweedproduction AS 68

69 helsebot og god for pusten", sa han. Doktor Selvaag likte også å stå tett ved bålet. Damene er fra venstre: Gerda Jacobsen og Margit Pettersen.» 1.3 Dagens situasjon og eksisterende inngrep I Hidrasundet finnes det i dag en stor akvakulturproduksjon av laks som foregår i regi av selskapet Marine Harvest. Om lag tusen tonn produseres årlig, fordelt på 7 lokaliteter. Dyrkingsområdet for makroalger ønskes anlagt slik at det kan dra nytte av en gjødslingseffekt fra fiskens avføring fra oppdrettsanleggene og utnytte dette til økt vekst og produksjon i tare-anlegget. Samtidig kan dette gi en reduksjon i miljøbelastningen fra lakseoppdrettsanleggene ettersom taredyrkingen vil ta opp en del av næringsutslippet og slik sett rense vannet og redusere faren for overgjødsling, samt produsere oksygen. I kartutsnitt i figur 2 har vi foreslått et areal som kan avsettes til dyrking av tare. Arealet er digitalisert inn i kystsoneplanen basert på SOSI-filer for kystsoneplanen tilsendt fra Flekkefjord kommune. Det foreslåtte arealet i Hidrasund må ansees som et utgangspunkt for drøftelser. Dersom forslaget skulle vise seg å være forbundet med noen konflikter med andre brukerinteresser vil Seaweed Production AS gjerne gå i dialog med kommunen og de andre interessene om å finne en annen avgrensning eller andre egnede arealer. Dette første arealet ser vi for oss anvendt som et demonstrasjonsanlegg for taredyrking i vår region. Det er lokalisert nettopp her for å kunne dra nytte av gode strømforhold, næringstilgang fra lakseoppdrettsanleggene og samtidig en nærhet til landbasen på Abelsnes der vi samarbeider med Fjordservice Flekkefjord AS. FIGUR 2. AREAL SOM DET SØKES OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN FOR DYRKING AV MAKROALGER, SOM VIST MED PIL OG ANGITT SOM BRUNT SKRAVERT AREAL, INNTEGNET I KYSTSONEPLANEN. Konseptnotat om taredyrking i Flekkefjord 5 69 Seaweedproduction AS

70 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Teknisk plan for nytt anlegg Når det gjelder tekniske detaljer for dyrkingsrigg så går ikke dette dokumentet så langt i detaljeringen av dette. En konvensjonell dyrkingsrigg for tare består med dagens teknologi av tauverk holdt oppe av flyteelementer, enten i form av luft-fylte bøyer eller sorte plastrør, og forankret til bunnen enten med fjellbolter eller tunge lodd. Det kan være aktuelt å minimere visuelle effekter av anlegget ved å fortøye dyrkingsanlegget slik at flyteelementene holder seg under vannflaten. Dette for å minimere de estetiske effektene. Likevel vil det være nødvendig å merke anlegget for å oppfylle krav til akvakulturanlegg ifølge sentrale retningslinjer med sertifiserte bøyer og lys-anordninger. En del av formålet med demonstrasjonsanlegget vil nettopp være å utvikle og teste ut ny dyrkingsteknologi inkludert ulike typer dyrkingsrigger. Den langsiktige ambisjonen er å utvikle en dyrkingsrigg for bruk i åpent hav. Sørlandets kompetansefond og Innovasjon Norge har finansiert en konseptstudie med tittelen «Industriell makrolagedyrking på Sørlandet» som Seaweed Production AS nå gjennomfører i samarbeid med Lister Nyskaping AS. Mer informasjon om konseptstudien kan finnes på Detaljer om infrastruktur og dyrkingsrigg vil også måtte dokumenteres i en senere sertifiseringsprosess for anlegget dersom det blir gitt konsesjon. Etableringsforskriftens 6f stiller også krav til at konsesjonssøknaden skal inneholde «Internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder risikobasert helsekontroll, opprettholdelse av god vannkvalitet og journalføring», kan etterleves. 2.2 Produksjonssyklus og plan I utgangspunktet vil produksjonssyklus være som følger: 1. Utsett sent på høsten av tau påsådd med kimplanter av tare slik at de er klare til vekst når dagslyset og hoved-vekstsesongen begynner i februar. 2. Høsting av taren i perioden slutten av mai til et stykke ut i juni 3. I perioden juli oktober vil anlegget være tomt, men det kan være aktuelt å undersøke gjenvekst o.l. 2.3 Risiko og sårbarhet for miljø Biologisk mangfold Miljødirektoratet har utarbeidet en rapport med tittelen «Risikovurdering ved utsetting av ikke stedegen tare» (Miljødirektoratet, Rapport M-299, 2015) Miljødirektoratet konkluderer i rapporten det med at vi foreløpig ikke vet nok om hvilke genetiske forskjeller det er mellom de enkelte tarepopulasjonene av samme art langs kysten vår, og om slike forskjeller er et uttrykk for genetiske tilpasninger til de lokale miljøforholdene. Konseptnotat om taredyrking i Flekkefjord 6 70 Seaweedproduction AS

71 Seaweed Production AS har helt fra starten av hatt som utgangspunkt at det bare vil bli brukt morplanter av stedegent plantemateriale til makroalge-artene som skal produseres i anlegget. Med dette grepet unngår man hoved-innvendingen som Miljødirektoratet har uttrykt i sin rapport. 2.4 Fordeler og ulemper ved tiltaket Fordeler Utover produksjonen av biomassen som skal høstes fra anlegget, er det allerede ovenfor nevnt fordeler som dreier seg om opptak av næringsstoffer som kan motvirke overgjødsling og eutrofiering av kystvannet. Dyrking av makroalger er oppdrett uten bruk av fôr eller andre typer av næringsstoffer. Makroalger er planter som produserer ny biomasse ut fra eksisterende plantenæringsstoffer og karbondioksid i vannmassen og sollys. Et oppdrettsanlegg for tare kan, til forskjell fra et oppdrettsanlegg for fisk, gjerne benyttes som fiskeplass både av turistfiskere, andre fritidsfiskere og yrkesfiskere. Merdbaserte oppdrettsanlegg for fisk består av nøter som fungerer som bur som holder fisken innesperret. Not-veggen er sårbar for skader og hull i nota vil kunne føre til at fisken rømmer. I et taredyrkingsanlegg så foregår dyrkingen åpent og det er tareplantene som selv holder seg fast på dyrkingsinfrastrukturen. Selvfølgelig vil det kunne slites av noen tareblad dersom man kommer bort med et snøre eller tau, men dette vil ikke innebære noen stor risiko. Tareplantene som dyrkes er også av lokalt opphav, så det vil i prinsippet ikke være noen stor forskjell fra om et tareblad fra naturlig tareskog slites av ved bølgeslag. En annen grunn til at vi ønsker å dyrke tare nettopp i Hidrasundet er for å nyttiggjøre gjødslingseffekten fra lakseoppdrettsanleggene i området. Dyrkingsforsøk andre steder har vist at det kan oppnås bedre tilvekst på taren i nærheten av oppdrettsanlegg fordi avføring fra fisk fungerer som gjødsel for tareplantene. Ulemper Den eneste mulige bekymringen som daglig leder for Marine Harvest sine anlegg i Flekkefjord uttrykte var hvordan et taredyrkingsanlegg kunne påvirke gjennomstrømning og oksygentilgang i sjøvannet for oppdrettslaksen i Hidrasund. Da spesielt fra sensommeren og utover høsten, da det forekommer perioder med lave oksygenverdier som kan være utfordrende for oppdrettslaksen. Dette potensielle problemet vil bli fulgt spesielt opp av Seaweed Production AS i samarbeid med Marine Harvest. Men produksjonssyklus og plan (pkt. 2.2) tilsier at dette problemet ikke vil oppstå ettersom det i den aktuelle perioden ikke vil være tare i anlegget. Konseptnotat om taredyrking i Flekkefjord 7 Seaweedproduction AS 71

72 2.5 Verneinteresser Det foreslåtte området (figur 2) er ikke avsatt til dette formålet i gjeldende kommuneplan. Det finnes etablerte akvakulturanlegg i kommuneplanen like i nærheten. Som det fremkommer i figur 2 så kommer det foreslåtte området delvis inn i hensynssone landskap (Flekkefjord landskapsvernområde). I verneforskriften for landskapsvernområdet står det følgende: «Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etablering av nye havbruksanlegg uten installasjon på land og særlig synlig anlegg på sjøoverflaten jf verneforskriften 3 punkt 1.3 i.» Det betyr at dersom Flekkefjord kommune velger å gi en dispensasjon fra kommuneplanen til etablering av taredyrking i det aktuelle områder, så vil også forvaltningsmyndigheten for Flekkefjord Landskapsvernområde, som er det lokale verneområdestyret, også måtte forespørres om å gi en slik tillatelse. Et dyrkingsanlegg for makroalger på det angitte området vil bestå av en dyrkingsrigg av tauverk der taren holder seg fast og fortøyninger til bunn samt flyteanordninger i form av luftfylte bøyer eller plastrør for å holde dyrkingsriggen nær overflaten på 1-20 meters dyp. 3 Virkning for miljø, naturressurser og samfunn 3.1 Hidrasund og vanndirektivet EUs Rammedirektiv for Vann trådte i kraft 22. desember 2000, og angir et rammeverk for beskyttelse av alle vannforekomster. Direktivet har som overordnet målsetting at alle naturlige vannforekomster skal oppnå minst «God Økologisk Status» (GØS). For de vannforekomstene der det viser seg at en ikke har slik tilstand, skal det utarbeides tiltaksplaner innen 2015 med gjennomføring av tiltak innen I tiltaksanalysen for Vannområdet Sira Kvina versjon står det: «Rutinemessig oppfølging via overvåkningsprogram av områdene: Hidrasund, Stolsfjorden, Lafjorden og Indre- og Ytre Fedafjorden. Prosjektgruppene mener at den økologiske tilstanden i disse kystvannforekomstene er god eller svært god, men det kan være hensiktsmessig å kontrollere at tilstanden ikke blir dårligere.» Fokuset har vært på forurenset sjøbunn. Utover beskrivelsen over så omtales ikke belastningen på kystvannet utover at tilstanden beskrives som god eller svært god. Taredyrking vil gi et bidrag til forbedring av økologisk tilstand. 3.2 Drøftingsmøter med interessegrupper Det er avholdt et allment drøftingsmøte med interesserte, deriblant fiskere, den 7. november Konseptnotat om taredyrking i Flekkefjord 8 Seaweedproduction AS 72

73 VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Bjørn Vikøyr Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret ORF Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde - Skålevik - søknad om midlertidig kjøretillatelse Vedlegg 1 Asperøyveien 36 - Ønske om å etablere midlertidig anleggsvei - e-post 2 Asperøyveien 36 - tilleggsinformasjon - e-post 3 Asperøyveien 36 - tillatelse til å benytte anleggsvei fram til e-post 4 Søknad om midlertidig kjøreløyve i verneområdet skålevika 5 IMG_5930 (2) Forvalters innstilling Verneområdestyret avslår med hjemmel i forskriften for Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde søknaden fra Frode Tønnessen om midlertidig tillatelse til å kjøre gjennom landskapsvernområdet frem til første uka i mai. Saksopplysninger Frode Tønnessen eier en nybebygd hytteeiendom gnr 2/718 som ligger utenfor landskapsvernområdet. Han søker om tillatelse til å kjøre 90 meter gjennom landskapsvernområdet frem til han blir frisk jf vedlegg 4. Han bruker hytta som oppholdssted for tiden, og har adresse her. Han skriver at han har en «knust ankel» som er blitt operert og trenger i den forbindelse å transportere inn mat og seg selv fram til han er frisk nok til at han kan begynne å gå igjen rundt første uka mai. Melding om yrkesskade som er påført under fiske/fangst av 14. mars er mottatt 12. april. Denne sier at han er 100 % sykmeldt fra 11. mars til 30. april. Han har kjørt i området siden midten av mars. Han er kjent med at kjøringen er ulovlig gjennom tidligere tillatelse og telefonsamtaler før og etter påske. Han ble før påske tilbudt å få en rask vurdering av en søknad i styret, men at min vurdering helte mot å 73

74 være negativ. Han er gjort kjent med at veien anses som ulovlig anlagt, og at det foreligger en anmeldelse på ulovlige tiltak i området. Historikk Verneområdestyret ga Skjærgårdsbygg som søkte pva Tønnessen, en tillatelse med begrenset varighet til nødvending motorferdsel gjennom landskapsvernområdet, og utlegging av duk/grus på mindre partier i denne forbindelse 28. nov Tillatelsen var knyttet til bygging av hytta med samme frist for tilbakeføring som for tradisjonell kjerrevei mellom parkeringsplassen og den framtidige slåttemarka 27. mars 2015 (fredag før påske) jf vedlegg 1,2 og 3. Det ble orientert i saksutredningen om at «bruken av veien fra 28. mars 2015 styres av forskriften for landskapsvernområdet der det blant annet heter at motorferdsel på land er forbudt jf 3 punkt Bestemmelsene ikke er til hinder for motorferdsel på landbruksarealer i forbindelse med jordbruk. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorferdsel i forbindelse med transport av materialer til vedlikehold og byggearbeider på bygninger, brygger og lignende. Eventuell nødvendig kjøring etter 28. mars må søkes særskilt.» På dette tidspunktet var det en anleggspreget tilstand i området som var avtalt oppryddet og skjøttet i retning slåttemark. Det presiseres at anleggelse av kjerrevei i bakken opp fra slåttenga til hytta jf vedlegg 5 (som viser tilstanden i området pr 26. nov 2015) ikke inngikk i verneområdestyrets etterkanttillatelse til legging av vann- og avløpsledning. Av vedlagte eposter og saksutredning går det fram at premissen for den midlertidige kjøretillatelsen var tilbakeføring. For eksempel skriver Skjærgårdsbygg i sin epost av 14. nov 2014 (vedlegg 2): «Grunnen til at vi trenger å legge på duk og masse er at vi ikke skal ødelegge rørene som er lagt ned for vann og avløp. Det er ikke alle plasser vi trenger å gjøre det, så anleggsveien er ikke noe stort tiltak. Det blir jo også tilbakeført så det er jo kun i byggeperioden den er der.» Vi aksepterte på forespørsel 24. mars 2015, forlengelse av tillatelsen til å benytte anleggsvei fram til 30 april 2015, slik at de også kunne få inn innvendige materialer. Skjærgårdsbygg skriver: «Vi vil innen denne tidsfristen også fjerne midlertidig anleggsvei og etablere sti som det er gitt tillatelse for.» Hjemmel Motorferdsel er forbudt på land i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde jf forskriften for Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde Bestemmelsen i er ikke til hinder for motorisert ferdsel på landbruksarealer i forbindelse med jordbruk- og skogbruksdrift jf Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til motorferdsel i forbindelse med transport av materialer til vedlikehold og byggearbeider på bygninger, brygger og lignende. Dersom frakt kan skje ved bruk av båt, skal dette fortrinnsvis benyttes jf 3 pkt 5.3 a. Den aktuelle søknaden må derfor behandles etter naturmangfoldlovens generelle dispensasjonsbestemmelse 48 der det heter at «forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Slike vedtak trenger en særlig begrunnelse. Vurdering Den menneskelige siden knyttet til brudd i venstre ankel er drøftet med lege hos Fylkesmannens helse- og omsorgsavdeling. Normalt ved skade som beskrevet, bør foten kunne tåle belastningen med gå med krykker de ca 160 metrene fra 74

75 parkeringsplassen til hytta, nå ca fire uker etter skaden oppsto. Eventuelt bør han legge fram en legeerklæring på at han ikke kan belaste det aktuelle beinet, og hvor lenge. Den pågående kjøringen og søknaden er et nytt element i en komplisert sak. Verneområdestyret har ved tre anledninger begunstiget søker. Først indirekte ved at ulovlig anlagt vann- og avløpsledninger over tilliggende eiendom ble tillatt i etterkant, dernest ved at hans byggefirma fikk tillatelse til å frakte materialer inn til hytta hans med fire måneders gjennomføringsperiode, og sist ved at byggefirmaet fikk forlenget nevnte kjøreperiode med ca fem uker. Til tross for dette ligger det i dag ca ett år etter tilbakeføringsfristens utløp, en gruset vei delvis med duk i verneområdet som både er i strid med premisser i søknaden og verneområdestyrets forutsetninger. Denne veien vurderes som ulovlig. Saken er spesiell og prinsippiell bl a ved at det foreligger en anmeldelse for ulovlig utfylling og veibygging i området. Den omsøkte kjøringens mulige effekter på naturmangfoldet er begrenset og av underordnet betydning i saken jf naturmangfoldloven Jeg kan ikke anbefale verneområdestyret å gi tillatelse til omsøkte kjøring. Jeg vektlegger følgende momenter: - ikke tilfredstillende helsemessig begrunnelsen - det skal benyttes en ulovlig anlagt vei - søker har ikke respektert verneområdestyrets tidligere vedtak om midlertidig vei - en tillatelse til dette kan oppfattes som en aksept for ulovlig kjøring og ulovlige tiltak I skjerpende retning viser jeg til at søker har fortsatt kjøringen til tross for gjentatte varsler, uten å søke, og at det tok mer enn tre uker fra situasjonen oppsto til han søkte. Dette skjedde først etter at forvalter tok kontakt første dag etter påske. 75

76 76 file://fmvapdf01/pdfdocproc$/ephorte/ html Side 1 av Fra: Stein Hallvard Sørensen[stein@skjaergardsbygg.no] Dato: :37:25 Til: Vikøyr, Bjørn Kopi: gudveig.tonneso.dalaker@kristiansand.kommune.no; Bjørn Harald Andersen; Frode Tønnessen Tittel: FW: Vedr ønske om å etablere anleggsvei inn til 2/718 - Asperøyveien 36 God ettermiddag Ref hyggelig samtale på telefon fredag og sender nå mail slik vi avtalte at jeg kunne gjøre: Frode Tønnessen har fått tillatelse til å bygge hytte på denne tomta, ref sak plan, bygg og oppmålingsetaten. I vedtaket står det følgende: etablering av anleggsvei i forbindelse med bygging tillates ikke. Etter dialog med saksbehandler Gudveig T Dalaker og byggesaksleder Bjørn H Andersen har vi oppfattet at dette er formulert slik på grunn av at anleggsveien vil gå delvis i verneområde og at de ikke har myndighet til å tillate dette. Hvis styret i Landskapsvernområdet Oksøy - Ryvingen tillater dette har vi oppfattet at plan, bygg og oppmålingsetaten ikke har noe i mot etableringen. Sender derfor kopi av denne mailen til dem også slik at de kan kommentere hvis ønske. Anleggsveien er tenkt etablert i traseèn for vann og avløp som allerede er lagt fram til tomta. Vi ser for oss å legge på en duk med grus oppå hvor det er nødvendig for å ikke skade rørene som ligger i bakken samt at det vil være enklere å fjerne når hytta er ferdig og anleggsveien skal fjernes. Ønsket vårt er å kunne benytte anleggsveien for bygging av hytta og fjerne denne f eks innen slik at ikke det blir anleggstrafikk når hyttene i området begynner å bli tatt i bruk igjen. Derfor hadde vi satt pris på et svar på dette innen nyttår, hvis mulig. Vi er kjent med at det er en pågående sak i området og ønsker derfor å ikke bli en del av denne. Uten å foregripe begivenhetenes gang hadde det for oss vært gunstig å få utføre dette før eventuell tilbakeføring av tidligere tiltak i området blir gjennomført. Vi håper på et for oss positivt svar. Med vennlig hilsen Stein H Sørensen

77 77 file://fmvapdf01/pdfdocproc$/ephorte/561653_fix.html Side 1 av Fra: Stein Hallvard Sørensen[stein@skjaergardsbygg.no] Dato: :57:00 Til: Vikøyr, Bjørn Tittel: RE: Vedr ønske om å etablere anleggsvei til 2/718 Hei igjen Grunnen til at vi trenger å legge på duk og masse er at vi ikke skal ødelegge rørene som er lagt ned for vann og avløp. Det er ikke alle plasser vi trenger å gjøre det så anleggsveien er ikke noe stort tiltak. Det blir jo også tilbakeført så det er jo kun i byggeperioden den er der. Vi vil filme og ta bilder før vi starter på arbeidene. Avslutningen av anleggsveien henger jo sammen med tidspunktet vi får godkjennelse fra dere samt hvordan vinteren blir, men vi bør absolutt ha anleggsvei i mars også. Vårt ønske i utgangspunktet er å ha den i april og fjerne det vi har gjort av tiltak innen I samtale vi hadde på tlf sa du at det ville bli en kjerre/atvvei inn på slåttemarken og at eier av 2/718 måtte søke plan og bygg om å videre føre denne opp til sin eiendom. Jeg oppfattet det slik at dere ikke hadde noe imot det siden det lå utenfor deres område? Er det korrekt oppfattet? Hvis dere skal behandle dette er det fint om dere gjør det samtidig i møte dere skal ha i mnd skifte nov/des. Mvh Stein From: Vikøyr, Bjørn [mailto:fmvabvi@fylkesmannen.no] Sent: 14. november :45 To: Stein Hallvard Sørensen Subject: SV: Vedr ønske om å etablere anleggsvei til 2/718 Kan dere kjøre på eksisterende terreng i anleggsfasen (høres voldsomt ut å etablere anlegsvei)? Kan dere avslutte anleggsveien 1. mars? Vennlig hilsen VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER Bjørn Vikøyr verneområdeforvalter tlf fmvabvi@fylkesmannen.no. Fra: Stein Hallvard Sørensen [mailto:stein@skjaergardsbygg.no] Sendt: 13. november :45 Til: Vikøyr, Bjørn Emne: Vedr ønske om å etablere anleggsvei til 2/718 God morgen Vi ser for oss følgende fremdrift:

78 78 file://fmvapdf01/pdfdocproc$/ephorte/561653_fix.html Side 2 av Tillatelse til å etablere anleggsvei foreligger i løpet av desember Januar 2015: Etablere anleggsvei, utføre grunnarbeid for bygging av hytte Februar 2015: Utføre betongarbeider, ringmur plate på mark, etc samt oppstart tømrerarbeider Mars 2015: Forsette med utv og innv tømrerarbeid, rørlegger, elektriker, blikkenslager, etc April 2015: Jobbe for å ferdigstille hytte, fjerne anleggsvei Denne planen forutsetter at vi får en vinter som gjør det mulig å utføre det påtenkte arbeidet. Vi har et felles ønske om å gjøre perioden med anleggsvei inn i området så kort som mulig slik at vi kan komme videre på nye oppdrag. Våren er erfaringsmessig alltid ei travel tid for oss. Derfor ønsker vi å bli ferdig med dette oppdraget så hurtig som mulig. Vi snakker med Skålevik Eiendom for å finne ut hvem de ønsker skal reversere utførte tiltak i landskapsvernområde og etablere kjerrevei som også vil være kjørbar for ATV. Mvh Stein

79 79 file://fmvapdf01/pdfdocproc$/ephorte/584392_fix.html Side 1 av Fra: Vikøyr, Bjørn[fmvabvi@fylkesmannen.no] Dato: :31:00 Til: 'Stein Hallvard Sørensen' Kopi: Bjørn Harald Andersen Tittel: SV: Vedr sak 2014/ Asperøyveien 36 Flekkerøy Akseptert. Vennlig hilsen VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER Bjørn Vikøyr verneområdeforvalter tlf fmvabvi@fylkesmannen.no. Formell epost sendes VORFpostmottak@fylkesmannen.no Postadresse: Verneområdeforvalteren, Fylkesmannen, Postboks 513, Lundsiden, 4605 Kristiansand Styremøtennkallinger og protokoller legges ut på Ryvingen/Styret/Styredokument/Sakspapir--saksframlegg/ Fakturaer sendes til Fylkesmannen i Vest-Agder, Fakturamottak DFØ, Postboks 4104, 2307 Hamar Merkes med bestillereferanse: 2330Bvi Fra: Stein Hallvard Sørensen [mailto:stein@skjaergardsbygg.no] Sendt: 24. mars :54 Til: Vikøyr, Bjørn Kopi: Bjørn Harald Andersen Emne: Vedr sak 2014/ Asperøyveien 36 Flekkerøy God morgen Vi takker for velvillig behandling i vårt spørsmål om å få kjøre inn til hytte på anleggsvei i byggeperioden. Hytta er nå ferdig utvendig. På grunn av lang leveringstid på dører og vinduer blir de levert og montert i denne uka. Vårt spørsmål er om vi kan forlenge tillatelsen til å benytte anleggsvei fram til slik at vi også kan få inn innvendige materialer. Vi vil innen denne tidsfristen også fjerne midlertidig anleggsvei og etablere sti som det er gitt tillatelse for. Vi håper på et for oss positivt svar. Mvh Stein

80 Søknad om midlertidig kjøreløyve i verneområdet Skålevika 2/11 Jeg Frode Tønnessen f eier av eiendommen 2/718 søker herved midlertidig kjøreløyve frem til jeg blir frisk fra min skade. Jeg har en knust ankel som er blitt operert, å trenger i den forbindelse å transportere inn mat og meg selv til min eiendom 2/718. Jeg håper at jeg er frisk nok til å bruke foten delvis igjen rundt første uka mai og at jeg da kan stoppe kjøringen å begynne å gå til eiendommen. Jeg bruker denne eiendommen som oppholdssted for tiden, jeg har adresse her og er innenfor alle regler i henhold til bruksrett på eiendommen. En evt. kjøreløyve den vil bli brukt til det man kan omtale som nødvendig kjøring. Dvs. Kjøring ved legebesøk og mat. Er som nevnt syk med en knust ankel og må dermed holde meg i ro meste delen av tiden. Slik jeg ser det er ikke deler av dette vernede området tilbakeført ihht. avtalen mellom to av mine naboer, eierne av 2/315 og 2/313 har inngått med Verneområdets styre. Min kjøring vil derfor ikke ha innvirkning på området Om området pr. Dags dato Vei mellom parkeringsplass og det som skal bli slåtteeng: Her har kommunen vært å lagt ny grus, denne er så bred at man kan kjøre en bil der uten å skade vegetasjon ved siden av den nedlagte massen. Engen: Her er det ikke blitt gjort tiltak for å tilbakeføre området ihht avtalen nevn ovenfor. Det blir derfor ingen skade på området annet enn to hjulspor i sand og mose slik området ser ut pr. dags dato. Skaden på område som følge av midlertidig kjøring blir ikke større en av at mennesker tråkker sti over engen. Noe det vil bli, da det ved vått vær blir meget vått på denne engen. Bakke opp fra eng til eiendommen: Vi(Skjærgårdsbygg og meg) har tilbakeført området ihht. til de retnings linjer vi fikk fra Bjørn Vikøyr. Det ble brukt jordmasse fra overskudd etter nedlegging av rørene i bakken, til å tilbakeføre skråningen ved siden av kjerrevei/sti. Det er opprettet kjerrevei/sti, med bredde 1,70m, denne kjerreveien er lagt oppå steinmassene som beskytter rørene. Generelt om saken: Jeg mener å ha bidratt sterkt til å tilbakeføre området slik vi har lest reglene og anvisninger fra Bjørn Vikøyr. Jeg har vært i kontakt med Bjørn Vikøyr ved flere anledninger for å ikke ta meg til rette i området. Jeg føler at vi har fulgt opp de anvisninger Bjørn Vikøyr har kommet med. Jeg ringte igjen til Bjørn Vikøyr mens jeg ble kjørt hjem fra sykehus i Stavanger den ,etter og ha vært utsatt for en alvorlig ulykke, min helsetilstand var dårlig og jeg ville be om midlertidig kjøreløve. Han beskyldte meg for å begå ulovligheter, og mente at min arbeidsgiver måtte leie en leilighet til meg fram til jeg var frisk og kunne gå igjen. Han sa i klare ordelag at hvis jeg søkte skulle han gjøre alt som var i hans makt for at jeg ikke skulle få midlertidig kjøreløye, og siden jeg har vært ganske syk har jeg ikke hatt overskudd til å sende en søknad som likevel skulle avslåes. Han var høyrøstet og beskyldte meg for å stå bak de endringer som er gjort av eierne av 2/315 og 2/313, noe 80

81 som jeg ikke har vært i nærheten av og som ble utført før jeg i det hele tatt starten byggingen i området. Jeg har vært i kontakt med politiet angående dette med kjøreløyve, og sagt hvordan tilstanden er og om hva jeg kan forvente meg hvis jeg skulle bli anmeldt for kjøring i området. Jeg fikk ikke noen konkrete svar fra dem annet enn de uttalesene fra en offentlig tjenesteperson lå på grensen til misbruk av stillingen. Pågrunn av dette og overnevnte tilbakeføring av de deler av området jeg har hatt innvirkning på er jeg mildest talt blitt litt over middels irritert over oppførselen/beskyldninger fra saksbehandler i verneområdet om at jeg skal ha noe med den andre pågående saken i området. Samt at saksbehandleren deres ikke kan skille mellom de forskjellige eiere av eiendommene i området, jeg liker ikke å bli beskyldt for noe naboene har utført på deres eiendom. Jeg vil heller ikke stå til rette for det de driver på med. Jeg ber om at denne søknad om midlertidig kjøreløyve fra til jeg er friskmeldt behandles på reelt grunnlag. Flekkerøy 4/ Frode Tønnessen Postboks Flekkerøy 81

82 82