Kommunestyresalen, Selbu rådhus

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 18:00 Kommunestyresalen, Selbu rådhus Faste medlemmer: Kolbjørn Flakne Inga Johanne Balstad Jon Bakken Kolbjørn Uthus Tanja Fuglem Arnstein Trøite Kjell Tore Aftret Sissel Pettersen Uthus Ole Morten Balstad Jon Olav Trondset Torbjørn Olsen Trond Morset Hans Ivar Aftret Per Røsseth Kjell Mebust Ole Einar Aashaug Tove Eidem Stokke Ingeborg Sandvik Morten Dahlø Ole Halvard Bondahl Nils-Even Fuglem Mikal Langseth Johan Marius Bye Setsaas Terje Guldseth Gro Anette Kirkhus Hågensen Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Møtet starter med informasjon om følgende tema: Kl. 18:00 19:00 Kommunereformen v/ole Gunnar Kjøsnes, KS og Alf Petter Tennfjord, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Selbu Inga Johanne Balstad ordfører Gerd Fuglem sekretær Side1

2 Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 57/14 Referatsaker RS 28/14 NAV Værnes - videre fremdrift og oppstart hovedprosjekt 2013/1344 RS 29/14 Protokoll fra møte i kontrollutvalget /171 PS 58/14 Barnehagestruktur Selbu kommune 2011/2034 PS 59/14 Plan for selskapskontroll /1138 PS 60/14 Selbu Flerbrukshall AS - kommunal selvskyldnergaranti 2014/398 PS 61/14 Tertialrapport FSK 2014/1052 PS 62/14 PS 63/14 PS 64/14 PS 65/14 Inngåelse i interkommunal pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen Behandling av eierskapsmelding for Selbu-Trykk AS år 2014 Startlån Opptak av lån i Husbanken til videre utlån Søknad om fritak som meddommer i Sør-Trøndelag Tingrett - Liv Birgit Stamnes 2011/ / / /324 PS 66/14 Valg i Selbu ungdomsråd 2014/ /1226 Side2

3 PS57/14Referatsaker Side3

4 II Sekretariatet i Værnesregionen Postboks Stjørdal Ved: Marthe Abelsen - Deres ref2014/ Vår ref: 14/4513Vår dato: NAV Værnes - videre fremdrift og oppstart hovedprosjekt Vi viser til deres brev av vedrørende videre fremdrift på etablering av ett organisatorisk NAV-kontor i Værnesregionen. Kommunene som omfattes av organiseringen er Meråker, Frostad og Stjørdal som alle ligger i Nord-Trøndelag samt Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag. Arbeidsutvalget i Værnesregionen har tatt initiativ til at NAV-kontorene i de 2 kommunene som i dag ligger i Sør-Trøndelag (Selbu og Tydal) skal flyttes organisatorisk fra NAV Sør- Trøndelag til NAV Nord-Trøndelag og at det skal etableres en egen NAV-enhet som skal erstatte NAV-kontorene i alle disse fem kommunene. Det er ikke snakk om en kommunesammenslåing, men organisatorisk endring av lokalkontorene i NAV. Den nye enheten skal dekke alle tjenester som i dag håndteres i dagens fem NAV-kontorer. Dette gjelder både kommunal og statlig del. Vi er positive til et slikt initiativ. I dagens situasjon finnes det i alt 5 kommunale styringslinjer og 2 statlige styringslinjer. Etter sammenslåingen er hensikten at det kun skal være 2 styringslinjer - &) felles styringslinje for alle de fem kommunene som inngår i den nye NAV-enheten og &I statlig styringslinje via NAV Nord-Trøndelag. Dette betyr at: NAV Sør-Trøndelag overlater NAV Selbu og NAV Tydal i sin helhet til NAV Nord- Trøndelag De 5 kommunene etablerer en vertskommune etter kommunelovens 28 som skal ivareta styringselementene for alle 5 involverte kommuner. Slik det er skissert vil det fortsatt være et NAV-kontor representert i hver kommune, men disse vil fungere som avdelingskontor i stedet for separate NAV-kontor. Arbeids- og velferdsdirektoratet er positiv til etablering av større NAV-kontor der en trekker veksel på ressurser og kompetansemiljø i flere kommuner. Vi tror dette kan være positivt for brukerne. Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig med arbeidsutvalget i Værnesregionen om at den ønskede organiseringen kan bidra til: Bedre tjenester for brukerne i hele regionen TJENESTEAVDELINGEN // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET Postadresse: Postboks 5, St. Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 0579 Oslo Tel: // Faks: // Side4

5 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad Økt rettssikkerhet for innbyggerne Enhetlig forvaltningspraksis Mer effektiv og stabil drift Attraktive og robuste fagmiljøer Arbeids- og velferdsdirektoratet har vurdert ulike alternative løsninger for å slå sammen de aktuelle enhetene og organisere disse under NAV Nord-Trøndelag. Løsningen som synes mest gjennomførbar er etablering av en ny type enhet for interkommunalt samarbeid. Det vil da etableres én ny organisatorisk overordnet enhet som samler arbeidsoppgaver, rapportering og oppfølging for de involverte lokalkontorene. Sentrale trekk ved en slik løsning vil være: Det vil være en hovedenhet som vil være organisatorisk ansvarlig for alle kommunale og statlige NAV-tjenester i de 5 kommunene som inngår i samarbeidet. Alle ansatte i NAV-kontorene (både kommunale og statlige ansatte) flyttes organisatorisk til hovedenheten. Vertskommunen ivaretar styringslinjen for kommunal del av samarbeidet. Vertskommunen vil ivareta øvrig behov for kommunikasjon / avklaringer med de øvrige kommunene. NAV Sør-Trøndelag overlater det hele og fulle ansvaret for NAV Selbu og NAV Tydal til NAV Nord-Trøndelag. Det skal være en felles oppgaveliste som gir tilgang til alle lokaloppgaver i nedslagsfeltet (summen av de 5 lokalkontorene). Roller og tilganger muliggjør at de ansatte i den nye enheten får tilgang på tvers av de 5 kommunene. NAV vil fortsatt være representert i hver enkelt kommune. De største hindringene for en ønsket løsning vil være: Dagens løsning for NORG (som er NAVs Organisasjonsregister der en finner knytningen mellom saksbehandler og enhet) og ruting av oppgaver til riktig enhet må bygges om for å håndtere nye typer enheter og samarbeidsformer. Dagens løsninger for interne arbeidsflater (GOSYS og MODIA) må bygges om til å håndtere nye organiseringsformer og oppgaveløsning. Fagsystemet Infotrygd er et gammelt system som ikke er tilrettelagt for nye samarbeidskonstellasjoner. Det må derfor gjennomføres strukturelle endringer for at Infotrygd skal kunne håndtere denne organisasjonsløsningen. Det vil være behov for gjennomgang og endringer av en del mindre systemer. TJENESTEAVDELINGEN // ARBEIDS OG VELFERDSDIREKTORATET Postadresse: Postboks 5, St. Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 0579 Oslo Tel: // Faks: // Side5

6 Vedrørende gjennomføring til En tilpassing av IKT-systemer som understøtter ønsket samarbeidskonstellasjon, inkludert organisatorisk flytting av NAV Selbu og NAV Tydal, innebærer systemtilpasninger i mange berørte systemer. Ikke minst på grunn av de utfordringer etaten har med mange gamle IKTsystemer og avhengigheter mot eksterne registre som Matrikkelen, Enhetsregisteret, Kommuneregisteret, Folkeregisteret og Postregisteret, er slike tilpasninger komplekse og krever mye manuelt arbeid. Det vil ikke være mulig å gjennomføre disse systemtilpasningene innen NAV er inne i en moderniseringsfase der IKT-utvikling er helt sentralt. Større fleksibilitet og forvaltbarhet med hensyn til organisasjonsmessige endringer vil være ett viktig hensyn som skal ivaretas, sammen med nye saksbehandlingssystemer og selvbetjeningsfunksjoner for brukeren. Høsten 2014 er de samlede utviklingsressursene i direktoratet i stor grad rettet mot ny uføretrygd som skal iverksettes og øvrige leveranser i moderniseringsarbeidet. På noe lengre sikt arbeider etaten med flere initiativer for å kunne lette etableringen av den typen organisatorisk løsning som det legges opp til i Værnesregionen. Arbeids- og velferdsdirektoratet er nå i ferd med å planlegge den samlede utviklingsporteføljen for 2015, der fremdriften i moderniseringsarbeidet og hensynet til et voksende behov for organisasjonsendringer og fremtidige kommunesammenslåinger vil være en del. I dette samlede prioriteringsarbeidet vil behovet for en raskest mulig etablering av den vedtatte endringen i Værnesregionen måtte behandles. En konkret beslutning og tidsplan må på bakgrunn av dette settes i løpet av 2014 eller tidlig Når det mot slutten av 2014 er klart hvilke av utviklingsporteføljens IKT-initiativ som er gitt prioritet, vil vi informere sekretariatet for Værnesregionen om hva slags tidsplan dette kan åpne for. Med vennlig hilsen, fillk ("116(44 Bjørn Gudbjør tjenestedirektør rud Anders Kis seniorrådgiver TJENESTEAVDELINGEN // ARBEIDS OG VELFERDSDIREKTORATET Postadresse: Postboks 5, St. Olavs plass // 0130 OSLO Seseksadresse: økemveien 94 // 0579 Oslo Tel: // Faks: // Side6

7 Kopi: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet NAV Sør-Trøndelag NAV Nord-Trøndelag Meråker kommune Frosta kommune Stjørdal kommune Selbu kommune Tydal kommune TJENESTEAVDELINGEN // ARBEIDS OG VELFERDSDIREKTORATET Postadresse: Postboks 5, St. Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 0579 Oslo Tel: // Faks: // Side7

8 Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune Møtedato/tid: kl. 18:00 20:45 Møtested: Formannskapssalen, rådhuset Møtende medlemmer: Ole Halvard Bondahl, leder Arnstein Trøite Ane Bondahl Oddvar Olsen Forfall: Marit J. Bårdsgård Stok ke Liv Grøtte, 1.vara for V/KrF/Sp Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Ordfører (Sak 21) Rådmannen (Sak 21) Tor-Arne Stubbe, Revisjon Midt-Norge IKS (Sak ) Arvid Hanssen, Konsek Midt-Norge IKS Saker til behandling: 021/14-028/14 Arkivsak: 14/ 115 Saksliste 021/14 Orienteringer om praksis for eventuelle møter utenf or formelle fora. 022/14 Bestilling av selskapskontroll Selbu - Trykk AS. 023/14 Plan for selskapskontroll /14 Innledende diskusjon om plan for forvaltningsrevisj on /14 Gavemidler 2013 Selbu kommune. 026/14 Forslag til økonomiplan og budsjett 2015 for kontrollutvalget. 027/14 Referatsaker til kontrollutvalgets møte /14 Eventuelt. Side8

9 Sak 021 /1 4 - Orienteringer om praksis for eventuell e møter utenfor formelle fora. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatets Saken tas til orientering. innstilling Protokoll Ordfører og rådmann orienterte og svarte på spørsmå l fra kontrollutvalget. Deltakerne i møte ga utrykk for at gjennomgangen/di skusjonen var nyttig for å øke besvisstheten om hva som er et formelt møte. Formelle møter krever offentliggjøring, innkalling og protokoll/referat. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken tas til orientering. Sak 022/1 4 - Bestilling av selskapskontroll Selbu-Tr ykk AS. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling 1. Kontrollutvalget i Selbu kommune bestiller selskaps kontroll for selskapet Selbu-Trykk AS. 2. Selskapskontrollen gjennomføres innen en ressursram me på 250 timer. Dato for levering av rapport fastsettes i prosjektp lanen, men senest innen Kontrollutvalgssekretariatet gis fullmakt til å føl ge opp bestillingen overfor Revisjon Midt-Norge IKS fram til ferdigstillelse og levering av rapport. Protokoll Kontrollutvalget kom med innspill som revisjonen ta r med i det videre arbeid. Utvalget ba om at revisjonen i denne selskapskontro llen prioriterer forvaltningsrevisjon, selv om også kommunens eiersk apsoppfølging inngår i prosjektet. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kontrollutvalget i Selbu kommune bestiller selskaps kontroll for selskapet Selbu-Trykk AS. 2. Selskapskontrollen gjennomføres innen en ressursram me på 250 timer. Dato for levering av rapport fastsettes i prosjektp lanen, men senest innen Kontrollutvalgssekretariatet gis fullmakt til å føl ge opp bestillingen overfor Revisjon Midt-Norge IKS fram til ferdigstillelse og levering av rapport. Side9

10 Sak 023/1 4 - Plan for selskapskontroll Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges fram for kommunestyret med følgende in nstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Selbu Tomteselskap AS 2. Sifa AS 3. Oppfølging av kommunenes eierstyring 4. Innherred Renovasjon IKS 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringe r i planen i perioden dersom det skjer endring i forutsetningene eller av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere res surser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken legges fram for kommunestyret med følgende in nstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Selbu Tomteselskap AS 2. Sifa AS 3. Oppfølging av kommunenes eierstyring 4. Innherred Renovasjon IKS 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringe r i planen i perioden dersom det skjer endring i forutsetningene eller av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere res surser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Sak 024/1 4 - Innledende diskusjon om plan for forva ltningsrevisjon Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling 1. Kontrollutvalget vedtar å utarbeide ny plan for for valtningsrevisjon for vedtak i kommunestyret i løpet av Utkast til plan fremlegges i kontrollutvalgets møte Side10

11 Protokoll Kontrollutvalget hadde en inngående diskusjon rundt prioriteringer i revidert plan. Utvalget ba seketariatet legge følgende forel øpige prioriteringer til grunn for utkast til plan for forvaltningsrevisjon som legges frem på neste møte: Prioriterte prosjekt: 1. Barnevern, med hovedvekt på barn hjemmehørende i Selbu 2. Eiendomsforvaltning i Selbu kommune 3. Forebyggende innsats overfor barn og unge i Selbu kommune 4. Oppfølging av politiske vedtak i Selbu kommune Uprioriteret prosjekt: - Tilpasset opplæring og spesialundervisning i Selbu kommune - Psykisk helsevern - Byggesaksbehandling - Etikk - Evaluering av samhandlinghsreformen Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kontrollutvalget vedtar å utarbeide ny plan for for valtningsrevisjon for vedtak i kommunestyret i løpet av Utkast til plan fremlegges i kontrollutvalgets møte Sak 025/1 4 - Gavemidler Selbu kommune. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar hovedutvalgets behandling av gaveregnskaper for 2013 til orientering. Protokoll Kontrollutvalget ba om at sekretariatet, i dialog m ed revisjonen, avklare et mindre avvik ved føring av beløp i gaveregnskap 1.e tg BRA-avdeling. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar hovedutvalgets behandling av gaveregnskaper for 2013 til orientering. Side11

12 Sak 026/1 4 - Forslag til økonomiplan og bu dsjett for kontrollutvalget. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for og budsjett for 2015 med en netto ramme på kr , inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for og budsjett for 2015 med en netto ramme på kr , inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas. Sak 027/1 4 - Referatsaker til kontrollutvalgets møt e Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Protokoll Følgende referatsaker ble presentert: 1. Orientering fra møte med representanter for kontrol lutvalgene i Værnesregionen Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Uttalelse om kontrollutvalgets innsyn i ansattes e-post 3. Kommunebarometeret kommuner i Sør-Trøndelag. 4. Invitasjon til samling for kontrollutvalg på Tiller Budsjettkontroll Kontroll og tilsyn per Vedrørende pkt 1: Ingen fra kontrollutvalget i Selbu deltok. Kontroll utvalgets sekretær orienterte. Vedrørende pkt 4: Arnstein Trøite meldes på. I tillegg er det aktuelt at Oddvar Olsen deltar. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Referatsakene tas til orientering. Side12

13 Sak 028/1 4 - Eventuelt. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges fram uten innstilling. Protokoll Ingen saker ble tatt opp. Side13

14 Selbu kommune Arkivkode: 030 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Ann Kristin Geving Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 31/ Formannskapet 92/ Kommunestyret 58/ Barnehagestruktur Selbu kommune Vedlegg: Side14

15 Behandling i Hovedutvalg for oppvekst Forslag fra FRP v/gro Anette Hågensen: 1. Nye Mebonden barnehage bygges som planlagt med 6 avdelinger. Kun 4 avdelinger åpnes, 2 avdelinger står tom til de ev. fylles. 2. De andre barnehagene består som i dag. 3. Avd. «Toppen» som pr. i dag ikke er godkjent, flyttes til Øverbygda. Her er det kun kostnaden ved flytting av selve «Toppen-hytta». Turområdene ligger godt til rette for at Toppen får fortsette og være en friluftsavdeling og dette vil være en styrke for Øverbygda. Forslag fra Tanja Fuglem: Innbygda barnehage med sine to avdelinger legges ned. Votering: Spørsmål fra Tanja Fuglem om en skulle foreta separat votering, eller om hovedutvalget hadde andre forslag. Forslag fra Kjell Mebust om først å stemme over forslaget fra Gro Anette Hågensen, og deretter sette rådmannens innstilling opp mot forslaget fra Tanja Fuglem dersom forslaget fra Gro Anette Hågensen falt. Hovedutvalget sluttet seg enstemmig til forslaget fra Kjell Mebust. Pkt. 1 og 2 i forslaget fra Gro Anette Hågensen fikk 1 stemme og falt. Pkt. 3 i forslaget fra Gro Anette Hågensen fikk 1 stemme og falt. Rådmannens innstilling settes opp mot forslaget fra Tanja Fuglem. Forslaget fra Tanja Fuglem vedtas med 4 mot 1 stemme (Hans Christian Aasen). Gro Anette Hågensen avsto fra å stemme. Det ble opplyst om at hun måtte avgi stemme,men ikke henvist til lov. Gro Anette Hågensen valgte fortsatt å avstå fra å stemme. Innstilling i Hovedutvalg for oppvekst Hovedutvalg oppvekst vil rå formannskapet til å fatte følgende v e d t a k : Innbygda barnehage med sine to avdelinger legges ned. Behandling i Formannskapet Forslag fra Inga Balstad, Tanja Fuglem, Ingeborg Sandvik, Per Røsseth, Mikal Langseth og Jon Bakken. Pkt. 1 Vikvarvet barnehage legges ned. Dette begrunnes med planer for befolkningsutvikling og arealbruk i aksen Mebonden Tømra. Dette vedtaket vil bidra til en positiv miljøgevinst. Side15

16 Pkt. 2 Selbu kommune har en målsetning om befolkningsvekst. Dersom det likevel blir stor overkapasitet i barnehagene etter årlig hovedopptak, bør kommunen vurdere barnehagestrukturen på nytt fortløpende. Forslag fra Terje Guldseth: 1. Nye Mebonden barnehage bygges som planlagt med 6 avdelinger. Kun 4 avdelinger åpnes, 2 avdelinger står tom til de ev. fylles. 2. De andre barnehagene består som i dag. 3. Avd. «Toppen» som pr. i dag ikke er godkjent, flyttes til Øverbygda. Her er det kun kostnaden ved flytting av selve «Toppen-hytta». Turområdene ligger godt til rette for at Toppen får fortsette og være en friluftsavdeling og dette vil være en styrke for Øverbygda. Votering: Forslaget fra T.Guldseth fikk 1 stemme og falt. (T.Guldseth) Hovedutvalgets innstilling settes opp mot forslaget fra I.Balstad, T.Fuglem, I.Sandvik, P. Røsseth, M.langseth og J.Bakken. Forslaget fra I.Balstad, T.Fuglem, I.Sandvik, P. Røsseth, M.langseth og J.Bakken vedtas. Enst. Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: 1. Vikvarvet barnehage legges ned. Dette begrunnes med planer for befolkningsutvikling og arealbruk i aksen Mebonden Tømra. Dette vedtaket vil bidra til en positiv miljøgevinst. 2. Selbu kommune har en målsetning om befolkningsvekst. Dersom det likevel blir stor overkapasitet i barnehagene etter årlig hovedopptak, bør kommunen vurdere barnehagestrukturen på nytt fortløpende. Barnehagestruktur Selbu kommune Høringsuttalelse fra Monica Aakerholm Høringsuttalelse fra Samarbeidsutvalget i Mebonden barnehage Høringsuttalelse fra ansatte ved Tømra og Innbygda barnehage Høringsuttalelse fra FAU Vikvarvet barnehage Høringsuttalelse fra Øverbygda idrettslag Høringsuttalelse fra ansatte ved Vikvarvet og Øverbygda barnehage Høringsuttalelse fra FAU Innbygda barnehage Høringsuttalelse fra FAU Øverbygda barnehage Høringsuttalelse fra Selbu ungdomsråd Utdrag fra høringsuttalelser til sak om barnehagestruktur med rådmannens kommentarer Notat til sak om barnehagestruktur og økonomiske innsparinger Nytt vedlegg til kommunestyrets behandling (ble utdelt til formannskapets behandling av saken) Oversikt over antall plasser og ansatte Side16

17 Rådmannens innstilling Øverbygda barnehage med sine to avdelinger legges ned. Avtalen med Øverbygda IL sies opp med virkning fra den dato vedtak fattes. Side17

18 Saksopplysninger I forbindelse med behandlingen av PS 41/14 Ny Mebonden barnehage antall avdelinger, i kommunestyret den , ble det vedtatt at 1. Det bygges 6 avdelinger på nye Mebonden barnehage. Det ytes samlet ny bevilgning på 20 millioner kroner, slik at total ramme for barnehagen blir 42 millioner kroner. Ny bevilgning finansieres ved låneopptak. Regjeringen reduserte tilskuddet på barnehager allerede for 2014, og kommuneøkonomiproposisjonen for 2015 viser at Selbu totalt vil få en reduksjon i rammetilskudd og skatt på ca. 3 millioner kroner. Det viktigste for kommunestyret er å ha best mulig kvalitet på tjenestetilbudene. Nødvendig reduksjon må derfor tas ut på områder som ikke reduserer kvaliteten. Bygging av to ekstra avdelinger ved Mebonden barnehage og nedlegging av en enhet, vil ikke forringe barnehagetilbudet, men gi reduserte kostnader på bl.a. FDV og vikarbruk. Kommunestyret finner at den totale økonomiske situasjonen for kommunen, og hensynet til å ivareta et kvalitativt godt barnehagetilbud, gjør at vi må bygge seks avdelinger ved ny Mebonden barnehage, og legge ned to eksisterende avdelinger. 2. Det legges fram en ny sak til politisk behandling, for vurdering av hvilke avdelinger som kan legges ned ved de barnehagene som er i drift per i dag. Selbu kommune står fremdeles ovenfor en stor økonomisk utfordring, og det vil i tiden framover være nødvendig å se på tiltak som forbedrer den økonomiske situasjonen. Som vedtaket i kommunestyret sier, så vil nedleggelse av to avdelinger ved en av de barnehagene som per i dag er i drift, i all hovedsak være økonomisk begrunnet. Generelt Høringsuttalelsene som er kommet inn innen fristen, er tatt til etterretning og vurdert. Disse blir sammenfattet og lagt ved saksdokumentet. Ingen av høringsinstansene tar stilling til hvilken barnehage som bør legges ned, bortsett fra Ungdomsrådet som enstemmig innstiller på å legge ned barnehagen i Innbygda. Alle barnehagene, unntatt barnehagen i Innbygda er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern og etter barnehageloven. Ved barnehagen i Innbygda er det ikke foretatt påkrevde radonmålinger etter utbedringen. Disse målingene må skje på vinteren, og vil bli utført innen utgangen av Den økonomiske innsparingen er tilnærmet lik uavhengig av hvilken av barnehagene som legges ned, og er derfor ikke satt opp som et eget kriterium. Følgende kriterier utenom økonomi, er dermed lagt til grunn for rådmannens vurdering: - Beliggenhet/tilgjengelighet - Befolkningsvekst - Funksjonalitet/tilstand ute og inne - Universell utforming - Mulighet for utvidelse Vikvarvet barnehage Side18

19 Beliggenhet/tilgjengelighet Befolkningsvekst Funksjonalitet/tilstand ute og inne Universell utforming Mulighet for utvidelse Barnehagen har god tilgjengelighet fra Vikvarvet, Mebonden og Øverbygda Det forventes ikke befolkningsvekst av betydning i området. Barnehagen har et stort og godt inne- og uteareal. Barnehagen har universell utforming. Det er gode muligheter for å utvide kapasiteten ved barnehagen uten store kostnader, om det skulle bli behov ut over dagens kapasitet. Øverbygda barnehage Beliggenhet/tilgjengelighet Befolkningsvekst Funksjonalitet/tilstand ute og inne Universell utforming Mulighet for utvidelse Barnehagen har god tilgjengelighet fra Flora, Øverbygda, Vikvarvet og Mebonden. Det forventes ikke befolkningsvekst av betydning i området. Bygget vurderes som trangt, og lite egnet til barnehagedrift. Uteområdet er godt egnet til barnehagedrift og har god tilgang på tilrettelagt oppholds- og lekeareal ute. Barnehagen har universell utforming. Bygget ble i sin tid satt opp for å drifte en barnehage med 1 avdeling. Barnehagen har senere blitt utvidet til 2 avdelinger. Dagens tilgjengelige areal er ikke egnet eller funksjonell for utvidelse til barnehagedrift. Innbygda barnehage Beliggenhet/tilgjengelighet Befolkningsvekst Funksjonalitet/tilstand ute og inne Universell utforming Mulighet for utvidelse Barnehagen ligger i kjøreretning til Stjørdal og Trondheim, for innbyggere fra Øverbygda, Vikvarvet og Mebonden, der flere av bygdas befolkning har sin arbeidsplass. Det er planlagt utbygging og befolkningsvekst i området. Barnehagen har et godt oppholds- og lekeareal ute. Det er god tilgang på varierende oppholds- og lekeareal ute. Leke- og oppholdsarealet inne er funksjonelle, men vurderes ikke som fullgode til barnehagedrift. Barnehagen har ikke universell utforming. Barnehagen har ikke gode muligheter for utvidelse. Side19

20 Oppsummering Barnehage Beliggenhet/ tilgjengelighet Befolkningsvekst Funksjonalitet ute og inne Universell utforming Mulighet for utvidelse Øverbygda God I liten grad Dårlig inne God ute Ja Nei Vikvarvet God I liten grad God Ja Ja Innbygda God Betydelig Dårlig inne God ute Nei Nei Konklusjon Rådmannen vurderer at Vikvarvet fyller de fleste kriteriene for opprettholdelse. Barnehagen har god beliggenhet og tilgjengelighet, har god funksjonalitet, universell utforming og muligheter for utvidelse. Innbygda og Øverbygda har i stor grad like forutsetninger, men rådmannen vil legge avgjørende vekt på at det i området rundt Innbygda barnehage forventes en vesentlig befolkningsvekst de nærmeste år. På bakgrunn av ovenstående og tidligere saksutredning, anbefaler rådmannen at Øverbygda barnehage legges ned. Side20

21 Barnehagestruktur Selbu kommune Framtidig barnehagestruktur som ivaretar framtidige behov Etter siste behandling i kommunestyret den , hvor det ble vedtatt å bygge 6 avdelinger ved den nye barnehagen i Mebonden, ble det besluttet at det skulle legges fram en ny sak til politisk behandling for å vurdere hvilke avdelinger som kan legges ned ved de barnehagene som er drift i dag. Side21

22 Barnehagestruktur Selbu kommune 1 I forbindelse med behandlingen av PS 41/14 Ny Mebonden barnehage antall avdelinger, i kommunestyret den , ble det vedtatt at 1. Det bygges 6 avdelinger på nye Mebonden barnehage. Det ytes samlet ny bevilgning på 20 millioner kroner, slik at total ramme for barnehagen blir 42 millioner kroner. Ny bevilgning finansieres ved låneopptak. Regjeringen reduserte tilskuddet på barnehager allerede for 2014, og kommuneøkonomiproposisjonen for 2015 viser at Selbu totalt vil få en reduksjon i rammetilskudd og skatt på ca. 3 millioner kroner. Det viktigste for kommunestyret er å ha best mulig kvalitet på tjenestetilbudene. Nødvendig reduksjon må derfor tas ut på områder som ikke reduserer kvaliteten. Bygging av to ekstra avdelinger ved Mebonden barnehage og nedlegging av en enhet, vil ikke forringe barnehagetilbudet, men gi reduserte kostnader på bl.a. FDV og vikarbruk. Kommunestyret finner at den totale økonomiske situasjonen for kommunen, og hensynet til å ivareta et kvalitativt godt barnehagetilbud, gjør at vi må bygge seks avdelinger ved ny Mebonden barnehage, og legge ned to eksisterende avdelinger. 2. Det legges fram en ny sak til politisk behandling, for vurdering av hvilke avdelinger som kan legges ned ved de barnehagene som er i drift per i dag. Selbu kommune står fremdeles ovenfor en stor økonomisk utfordring, og det vil i tiden framover være nødvendig å se på tiltak som forbedrer den økonomiske situasjonen. Som vedtaket i kommunestyret sier, så vil nedleggelse av to avdelinger ved en av de barnehagene som per i dag er i drift, i all hovedsak være økonomisk begrunnet. Andre kriterier som kan legges til grunn, og være med i vurderingen er: - Behovet for antall plasser (kapasitet) - Investeringsbehov - Vedlikeholdsbehov - Godkjenning etter forskrift om miljøretta helsevern - Godkjenning etter barnehageloven - Befolkningsvekst - Bosetting flyktninger/familiegjenforening - Funksjonalitet/tilstand ute og inne/universell utforming - Mulighet for utvidelse Side22

23 Barnehagestruktur Selbu kommune 2 Behov for antall plasser (kapasitet) De siste syv år har barnetallet i barnehagene variert mellom 175 og 229 barn, inklusiv Dragsten. Det er sannsynlig at barnetallet vil variere i årene framover også. En framtidig barnehagestruktur må kunne ivareta behovet for barnehageplasser, også i de årene det er høye barnetall. Årstall Tømra og Innbygda barnehage Vikvarvet og Øverbygda barnehage Mebonden barnehage Dragsten barnehage Sum pr. 15. desember August Denne tabellen viser en oversikt over antall barn med plass i barnehagene i perioden Det er naturlig å konkludere med at en framtidig struktur bør kunne ivareta minimum 220 heltidsplasser. Det er også viktig å påpeke at antall barn og antall plasser kan være ulike begrep, så lenge vi gir tilbud om halvtidsplasser (50 %). To barn som har 50 % plass, regnes som en heltidsplass. Tendensen viser at flere og flere foreldre søker om heltidsplass, og at behovet for halvtidsplasser reduseres. Det vil derfor være viktig å ta høyde for å ha nok heltidsplasser. Kommunedelplan/arealplan Vedtatt arealplan legger opp til vekst i området/aksen Mebonden Innbygda Tømra. Det legges til rette for økt boligbygging gjennom klargjøring av tomter. Det er også lagt til rette for spredt boligbygging i Selbu, men det er tatt høyde for størst vekst i området Mebonden Tømra. Politikerne i Selbu har som målsetting at innbyggertallet i Selbu skal øke med 1 % hvert år. Det er også satt et mål om å legge til rette for bygging av 9-18 boliger pr. år. Næringsplanen peker også på aksen Mebonden Tømra, og at det skal legges til rette for en infrastruktur som tar hensyn til at det er kort avstand til Trondheim, Stjørdal og Værnes. Disse momentene blir det viktig å ta hensyn til når det vedtas hvilken barnehage som skal legges ned. Hovedtyngden av bosettingen vil være i området Mebonden Tømra, og hovedtyngden av arbeidsplassene vil være i samme område. Det bør derfor være størst andel Side23

24 Barnehagestruktur Selbu kommune 3 barnehageplasser i denne aksen, slik at man blant annet tar hensyn til kjøreavstander for levering og henting i barnehagen. Kommuneplanens mål om befolkningsvekst, gjør at det kan bli viktig å se på muligheten for å øke kapasiteten ved de gjenværende barnehagene, hvis det skulle bli behov for det. Kapasitet etter nedlegging av to avdelinger Barnehage Godkjent kapasitet (antall helplasser 0-3 år) Godkjent kapasitet (antall helplasser 3-6 år) Sum Ny Mebonden Merknader Tømra Gjenværende hus/barnehage Gjenværende hus/b.hage Dragsten 18 Totalt Ny struktur ivaretar framtidige behov Ved Mebonden og Vikvarvet barnehage er det mulighet til å gjøre om småbarnsavdelinger til storbarnsavdelinger, hvis det skulle være behov for det. Barnehagene er store nok når det gjelder godkjent oppholdsareal både ute og inne. På den måten vil det være mulig å få plass til flere barn. Godkjenning etter forskrift om miljøretta helsevern i skoler og barnehager Alle barnehagene (bortsett fra Mebonden barnehage i midlertidig bygg) er godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern pr. juli Det mangler endelig godkjenning av småbarnsavdelingen ved Innbygda etter utbedringen. Det er ikke foretatt radonmålinger og målinger av temperatur i gulvet. Dette må gjøres før endelig godkjenning. Det er planlagt gjennomført vinteren 2014/2015. Forskriften om miljøretta helsevern, omhandler barnehagens fysiske miljø, både ute og inne og barnehagens psykososiale miljø. Veileder til forskriften er nylig revidert, og det vil bli gjennomført en ny gjennomgang av barnehagene og skolene i løpet av høsten 2014 i samarbeid med kommuneoverlegen. Godkjenning etter barnehageloven Alle barnehagene i Selbu, bortsett fra Mebonden barnehage i midlertidige lokaler, er godkjent etter barnehageloven. Det gjennomføres tilsyn ved barnehagene i kommunen, hvert annet år. Dette tilsynet gjennomføres i samarbeid med Nearegionkommunene. Side24

25 Barnehagestruktur Selbu kommune 4 Tilstanden ved barnehagene Det ble gjennomført lekeplasskontroller ved alle barnehagene i Generelt kan det sies å være gode og trygge lekeareal ute, ved alle barnehagene i Selbu. Det er imidlertid avdekket et behov for utbedringer/oppgraderinger ved leke- og oppholdsarealene ute, ved barnehagene i Øverbygda og Innbygda. Både Innbygda, Vikvarvet og Øverbygda barnehager er godkjent til barnehagedrift, selv om småbarnsavdelingen ved Innbygda må få foretatt radonmålinger og målinger av temperatur i gulv før endelig godkjenning. Det vil derfor være vanskelig å si at den ene barnehagen er mindre egnet enn den andre. Øverbygda barnehage er bygd som en 1-avdelings barnehage, men er senere utvidet til en 2- avdelings barnehage. Dette gir noe trange lokaler, som ikke gir de ønskede mulighetene for fleksible løsninger, ut fra et barnehagefaglig synspunkt. Ved Innbygda barnehage er det en utfordring at det er to avdelinger, i to separate bygg. Dette er også med på å begrense de ønskelige fleksible løsningene når det gjelder organisering. Vikvarvet barnehage holder til i et bygg med stort areal. Barnehagen har mer tilgjengelig areal enn det som er nødvendig, og har derfor de største FDV-utgiftene. De store arealene gir større muligheter, som for eksempel at det med enkle grep vil være mulig å utvide kapasiteten på antall plasser ved behov. Barnehagen blir også benyttet til å samle alle ansatte ved barnehagene i Selbu ved felles planleggingsdager. Ved en befolkningsvekst, så kan det bli behov for å utvide antallet barnehageplasser i Selbu. Ved Vikvarvet barnehage er det mulig å utvide antall plasser i eksisterende areal. Ved Øverbygda og Innbygda barnehage, krever det utbygging. Bemanning i barnehagene De største utgiftene knyttet til drift av barnehagene er lønnskostnader. Personalkostnadene utgjør ca. 80 % av de totale driftskostnadene. De som jobber i barnehagene er også de viktigste aktørene, som er med å sikre kvaliteten på tjenestene. I barnehageloven er det stilt krav om at det skal være en forsvarlig bemanning i barnehagene. Barnehagene skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse, og barnehagens øvrige personale skal være tilstrekkelig, slik at barnehagen kan drives som en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det vil si at styrer og de pedagogiske lederne må ha utdanning som barnehagelærere/førskolelærere. Det er barnehageeier som har ansvaret for at den totale bemanningen i barnehagen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. I Selbu kommunes barnehageplan for perioden (ny barnehageplan utarbeides når barnehagestrukturen er vedtatt), side 5 står det beskrevet at bemanningen i barnehagene i Selbu er som følger: Side25

26 Barnehagestruktur Selbu kommune 5 Behovet for bemanning vil variere i den enkelte barnehage fra år til år. Utgangspunktet for bemanning vil være: - 1 pedagogisk leder per 18 barn (9 barn under 3 år) 2 fagarbeidere/assistenter per avdeling - Tid til administrasjon og ledelse 100 % stilling som tjenesteleder/styrer 30 % stilling som fagleder - I tillegg har den enkelte barnehage fastvikarstilling, samt til tider lærlinger, utplasseringer og ansatte på enkeltbarn (med spesielle behov) Dette gir klare føringer for hvordan bemanningen beregnes, ut fra antall barn, alder og oppholdstid. Skal man spare penger på personalkostnader, må man redusere bemanningstettheten eller bygge større barnehager, slik at man kan redusere vikarutgiftene og benytte personalet mer fleksibelt ved behov. I Selbu kommune beregnes bemanningsbehovet to ganger pr. år, ved 1. og 2. hovedopptak. Side26

27 Barnehagestruktur Selbu kommune 6 Alternativ 1 Ny Mebonden barnehage med 6 avdelinger nedleggelse av Øverbygda DRIFT Driftsendringer ved nedleggelse Opphør leie, Øverbygda -180 Redusert inventar -25 Redusert kontorutstyr -10 Redusert vikarpool -125 Reduksjon stillinger Spart drift Finanskostnader Avdragstid,år 40 Rente pa, % 2,5 % Inv. behov Finanskost 1. år Nytt vent.anl, Vikv. 950 Ny Mebond, 6 avd Ny vei Netto inv.behov v/6 avd Ny Mebond 4 avd Netto inv.behov v/4 avd Merkostnad, finans v/6 avdelinger 298 Side27

28 Barnehagestruktur Selbu kommune 7 FDV Antatt prisdiff konskraft - markedspris pr kwh 0, Ny struktur Barnehage FDV Strømfor-bruk i kwh Korr subs strøm FDV inkl korr FDV Innbygda Vikvarvet Øverbygda TOTALT Spart FDV -379 Oppsummering Spart drift Spart FDV -379 Økt finans 298 Besparelse Side28

29 Barnehagestruktur Selbu kommune 8 Alternativ 2 Ny Mebonden barnehage med 6 avdelinger nedleggelse av Vikvarvet DRIFT Driftsendringer ved nedleggelse Redusert inventar -25 Redusert kontorutstyr -10 Redusert vikarpool -125 Reduksjon stillinger Spart drift Finanskostnader Avdragstid,år 40 Rente pa, % 2,5 % Inv. behov Finanskost 1. år Salg Vikvarvet Utbedr, Øverbygda 100 Ny Mebond, 6 avd Ny vei Netto inv.behov v/6 avd Ny Mebond 4 avd Netto inv.behov v/4 avd Merkostnad, finans v/6 avdelinger 205 Side29

30 Barnehagestruktur Selbu kommune 9 FDV Antatt prisdiff konskraft - markedspris pr kwh 0, Ny struktur Barnehage FDV Strømfor-bruk i kwh Korr subs strøm FDV inkl korr FDV Innbygda Vikvarvet Øverbygda TOTALT Spart FDV -605 Oppsummering Spart drift Spart FDV -605 Økt finans 205 Besparelse Side30

31 Barnehagestruktur Selbu kommune 10 Alternativ 2 Ny Mebonden barnehage med 6 avdelinger nedleggelse av Innbygda DRIFT Driftsendringer ved nedleggelse Redusert inventar -25 Redusert kontorutstyr -10 Redusert vikarpool -125 Reduksjon stillinger Spart drift Finanskostnader Avdragstid,år 40 Rente pa, % 2,5 % Inv. behov Finanskost 1. år Nytt vent.anl, Vikv. 950 Utbedr, Øverbygda 100 Salg, Innbygda Ny Mebond, 6 avd Ny vei Netto inv.behov v/6 avd Ny Mebond 4 avd Netto inv.behov v/4 avd Merkostnad, finans v/6 avdelinger 203 Side31

32 Barnehagestruktur Selbu kommune 11 FDV Barnehage Antatt prisdiff konskraft - markedspris pr kwh 0, Ny struktur FDV Strømfor-bruk i kwh Korr subs strøm FDV inkl korr FDV Innbygda Vikvarvet Øverbygda TOTALT Spart FDV -458 Oppsummering Spart drift Spart FDV -458 Økt finans 203 Besparelse Oppsummering Alternativer Spart drift Spart FDV Økt finans Endring totalt Alt 2Ny Nedlegging Øverbygda Alt 3Ny Nedlegging Vikvarvet Alt 6Ny Nedlegging Innbygda Det er små forskjeller på de ulike alternativene. Det vil derfor være viktig å se på andre kriterier enn de rent økonomiske. Ved å bygge 6 avdelinger i Mebonden og å legge ned to avdelinger ved en av de øvrige barnehagene, har Selbu en barnehagekapasitet som er forsvarlig ut fra det prognosene sier om behov for antall plasser. Ved en befolkningsvekst, vil det være behov for å øke kapasiteten. Dette taler for å beholde Vikvarvet barnehage. Dette er også denne bygningsmassen som blir vurdert som tyngst å selge. I forhold til hvor forventet befolkningsvekst vil komme vil hensynet til kjøreavstander for levering og henting i barnehagen tale for å legge ned Vikvarvet barnehage. Side32

33 Barnehagestruktur Selbu kommune 12 Bygget som barnehagen i Øverbygda drives i, eies av Øverbygda I.L. Selbu kommune eier for mange bygg, og drifter og vedlikeholder for mye areal. Sett i lys av dette, så er det ikke er naturlig å leie lokaler. Her vil også forventet befolkningsvekst og hensynet til kjøreavstander for levering og henting i barnehagen tale for nedleggelse. Barnehagen i Innbygda drives i, kanskje det mest salgbare bygget. Barnehagen er oppgradert og småbarnsavdelingen er pusset opp det siste året. Dette vil mest sannsynlig forhøye salgsverdien. Det vil være størst behov for barnehageplasser i aksen Mebonden Tømra. Framtidig barnehagestruktur bør ta hensyn til dette. Side33

34 Høringsuttalelse (KF-118) Referansenummer: D2PN8H Registrert dato: :35:58 Innledning Uttalelsen gis På vegne av foretak/lag/forening Opplysninger om innsender Fornavn Monica Etternavn Aakerholm Adresse Vikvarvet Postnummer 7580 Telefon E-post Opplysninger om foretak/lag/forening Organisasjonsnummer Foretak/lag/forening Beredskapshjem Adresse Vikvarvet Postnummer 7580 Poststed Selbu Telefon Telefaks Poststed SELBU Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen Nei Navn på høringssaken Barnehagestruktur i Selbu Kommune Dato på kommunens høringsbrev Saksnr./ref.nr. Høringsuttalelse (KF-118) - side 1 Side34

35 Uttalelse til saken Vil komme med en uttalelse på vegne av mitt firma angående eventuell nedleggelse av Vikvarvet barnehage. Vi driver eft lite enkeltmannsforetak her på "Grubba" som er nærmeste nabo til barnehagen i Vikvarvet. Vår jobb er å ta imot barn fra 0-18 år som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme hos sine biologiske foreldre i kortere eller lengre perioder. Grunnen til at BFT, Barnevernet og andre offentlige instanser så at vårt hjem var så godt egnet til denne jobben var blandt annet at det var i umiddelbar nærhet til barnehagen. Dersom vi har plasseringer av barn i alderen 1-6 år, vil behovet for barnehageplass ofte være akutt, og også muligheten til å være tilstede sammen med barnet og også komme å hente barnet raskt dersom det blir behov for det. Det er også den tryggheten for barnet at vårt hjem er såpass nært og også vil være en egnet lekeplass for de plasserte barna i helger og ferier. Jeg tenker at for barn som har vært utsatt for grov omsorggsvikt ofte over år, så er trygghet og stabilitet veldig viktig. Også er det viktig at de får leke med andre barn så de lærer seg spilleregler barn imellom på en ordentlig måte, men også på en måte som er gode for barnet så dersom ting blir vanskelig har jeg kort reisevei for å komme å hente dersom det blir behov for det. I tillegg til at vi jobber som offentlig hjem, har vi også planer om å bygge ut gården med å skaffe oss dyr. Vi er i planleggingsfasen på å få i Alpakka, og disse vil da få utegang på jordet ovenfor barnehagen. Dette igjen gir barna i barnehagen mulighet til å være i tett kontakt med dyrene og også å komme på besøk hit til gården dersom det er ønske om det. På sikt er det også muligheter for at vår bedrift blir bygget ut, og at det vil bli muligheter for å ta imot flere barn og også ha ansatte i tillegg til oss selv. Dette vil også øke innbyggertall, og behovet for å benytte oss av barnehagens fasiliteter vil økes. I og med at barnehagen i Vikvarvet i tillegg har gymsal, sløydrom, musikkrom og mange andre muligheter for å øke bemanningen i barnehagen i perioder, er dette en ressurs som for oss er veldig viktig. Vi strekker oss langt for at barna som bor her skal få jobbet med grov og finmotorikk noe som ofte ikke er særlig utviklet, og da å ha muligheten i nabolaget til å jobbe med akkurat dette gjør at vi er tryggere på at basen for barnet er bedre og det gjør også mye for mestringsfølelsen for barnet. Ser at dersom denne barnehagen blir lagt ned så skal det mye til for BFT å gi tilbud om barnehageplass for barna som bor her. Nå når vi har barnehagen så nær kan vi enkelt tilpasse barnehagetilbudet til hvert enkelt barn, og også gjøre hverdagen til barnet så trygt som overhodet mulig. Det at det ikke er så mange avdelinger på barnehagen her gjør også at det blir roligere og mer forutsigbare dager for disse barna. Dette er også viktig for dem i en ellers sårbar fase i deres liv. Ser også at det skjer en utskiftning på nabolaget i Vikvarvet nå. Det er flere hus til salgs da de som bygget her i sin tid nå begynner å bli gamle, og at det er en barnehage her vil gjøre at mange andre barnefamilier vil ønske å flytte hit og benytte seg av området og barnehagen. Det siste vi ønsker er at dette skal bli ett område som blir fraflyttet fordi det blir tungvint for familiene å komme seg til barnehagen. Regner med at kommunen ønsker at bygda skal vokse seg større også i bredden, og å øke fasilitetene også utenfor Mebonden. Vi er heldige her som har nærhet til marka, skogen, rødmyra, og også stranden og mange gårder med dyr. Vi håper barnehagen i Vikvarvet får bli! Med Vennlig Hilsen Monica Aakerholm Høringsuttalelse (KF-118) - side 2 Side35

36 Selbu kommune Mebond barnehage Selbu kommune Gjelbakken SELBU Deres ref: Vår ref: (må oppgis ved svar) Dato: 2011/1985-7/035/BEASKO Dok:13055/ Svar på høring om barnehagestruktur i Selbu kommune I forbindelse med behandling av ny Mebond barnehage ble det i kommunestyret den bestemt at det bygges 6 avdelinger på nye Mebonden barnehage. Det skal vurderes hvilke 2 avdelinger som skal legges ned for å fylle opp de 6 avdelingene, og saken er nå sendt ut på en åpen høring. Mebonden barnehage hadde møte i Samarbeidsutvalget den , og ble enige om følgende svar på høring: Vi ønsker ikke å si hvilke alternativ som bør vedtas. Vi ser argument både for og imot på alle de 3 forslagene. For eksempel tenker vi at det er færrest arbeidsplasser i Vikvarvet, men det er der man kan utvide kapasiteten uten å bygge på. I Øverbygda leier man lokaler til tross for at kommunen eier og vedlikeholder for mange bygg, men det er den barnehagen som er nærmest barna i Flora og Nekåbjørgen. I Innbygda er kanskje det mest salgbare bygget, men barnehagen har beliggenhet i den aksen det er planlagt størst utbygging. Vi finner ikke det ene argumentet som avgjør om den ene eller andre barnehagen skal legges ned. Det er imidlertid viktig for oss å presisere at barna som går i den barnehagen som blir lagt ned, vil få mulighet til å søke seg inn i en ny barnehage, som er bygd og tilrettelagt for barnehagevirksomhet. Vi synes det er positivt at den nye Mebond barnehage bygges stor nok, og vil ønske nye søkere velkommen til en funksjonell og flott barnehage. Vi ønsker også at det skal undersøkes om åpningstidene dekker behov, slik at foreldre har en reell mulighet til å velge hvilken barnehage man ønsker å benytte. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 Selbu Bellveien E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side36

37 Saksnr. 2011/ Med hilsen Espen Rygg, foreldrerepresentant Ole Kristian Dyrdal, foreldrerepresentant Eva Kildal Haarstad, representant fro assistentene Jannicke Farmen, representant for pedagogiske ledere Gro Anette Haagensen, politisk representant Beathe Skogmo, sekretær i Samarbeidsutvalget Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Side 2 av 2 Side37

38 HØRINGSUTTALELSE FRA ANSATTE VED TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGE Innbygda består av 2 avdelinger. En småbarn og en storbarn. Vi har et fint uteområde både innenfor og utenfor gjerdet. Det er og blir befolkningsøkning i Innbygda. Det er opparbeidet turplass med gratis leie. Det er variert uteområde. Vi ligger i barnas nærmiljø Huset er nettopp pusset opp. Kort gåavstand til butikk, fjøs og kulturelle steder. Det er ikke tungvint å ha 2 hus. Barnehagen er på en måte en pendlerbarnehage. Lavest strømforbruk. Foreldrene er veldig fornøyde med bhg Det er planer for utbygging Tømra-Innbygda. Mange småbarnsforeldre som bor i nærheten av barnehagen. Langt å kjøre for å komme til andre barnehager for de som bor i kretsen. Vi har arbeidsplasser i kretsen vår. Barnehagen er nå endelig godkjent. Lett tilgjengelig for nærområdet som f.eks turområder og butikk. Barnehagen er lett tilgjengelig for de som pendler (pendler-barnehage ). Det står i utredningen at ettersom Innbygda består av 2 hus utgjør dette et problem ifht organisering. Dette problemet ser ikke vi som er ansatte da vi samarbeider godt ang. f.eks vakter og pass av «hverandres» barn under avdelingsmøter. Med vakter mener vi at hvis vi mangler yttervakter så tar den andre avdelingen i mot eller tar avskjeden. Vi samarbeider også med Tømra ved sykdom. Med vennlig hilsen Ansatte ved Tømra og Innbygda Barnehage Side38

39 Høringsuttalelse til ny barnehagestruktur Dette er våre meninger til hvorfor Vikvarvet barnehage skal beholdes i fremtiden, viktige punkter som vi mener bør telle i denne sammenheng. 1. LOKALER Lokalene er store, og det er mange rom som kan benyttes. Barnehagen kan utvides uten store kostnader om det blir aktuelt, som er unikt for Vikvarvet barnehage. De ulike rommene brukes til aktiviteter for barna, feks så har de butikkrom, sløydsal og gymsal. Dette er meget positivt, fordi det gir rom for lek og rolletrening. Stor garderobeplass, to plasser pr barn. Dette gir de ansatte mulighet til å dele opp i mindre grupper, som igjen betyr mindre stress for barna. Vi vet også at våre barn har vært i aktivitet hver dag, uansett vær. Om det ikke er rom for utelek, brukes gymsalen. Fysisk aktivitet er svært viktig for barn (minst 30 minutter hver dag), dette påpekes også fra sentrale myndigheter. Gymsalen er en unik mulighet for aktivitet som kun Vikvarvet barnehage har, og det veldig stas for barna å være der. Alt er på et plan, fordi bygget opprinnelig er et skolebygg. Mener dette må telle mye. Fordi å legge ned et såpass tilpasset bygg virker urimelig. Mange rom å ta av, og mye er tilpasset den driften som er der i dag. Både med garderober, og planløsning. Samtidig eies bygget også av kommunen. 2. OVERSIKTLIG FOR DE ANSATTE Om det for eksempel er barn som trenger ro, så er det mulighet for det. Eller at det er barn som er aktive, og kan få utøve det. Gruppene er ikke så store, så barna kan enkelt deles opp etter hva de ønsker, og til det beste for gruppa samlet. Dette føler vi er veldig viktig, for da blir det enkelte barnet sett. En stor fordel Vikvarvet barnehage har, både med tanke på størrelse og utforming av rommene. De ansatte har god oversikt, og mulighet til å se det enkelte barnet. 3. STABIL ARBEIDSKRAFT Det er lite fravær hos de ansatte. Barna ser de samme ansiktene hver dag, og det er viktig for tryggheten til barna. På grunn av mindre grupper, blir de ansatte godt kjent med barna, og barna med hverandre. Dette er svært betryggende for oss foreldre. 4. AKTIVITETER SPONTANITET På grunn av god plass og mindre grupper er det ofte at de finner på spontane aktiviteter. Gruppa kan også deles opp slik at barna kan gjøre ulike aktiviteter etter ønske. Barna får medvirke i egen hverdag. For et par uker siden var det planlagt tur, da de kom ned til området gikk det ikke an å være der. Da tok de barna med i bil til en annen plass. Fantastisk synes vi! Barna fikk fortsatt tur, på grunn av velvilje fra de ansatte. Det er akkurat denne spontaniteten som vi mener er unik, og at aktiviteter enkelt kan tilrettelegges. Side39

40 5. VENTILASJONSGSANLEGG Det er satt spørsmålstegn ved ventilasjonsanlegget, men det er jo gjennomført kontroll, og den er godkjent. Og det er ingen problemer med å lufte ut på avdelingene, og da heller ikke å lufte slik at det blir gjennomtrekk. Mens det luftes er det flere andre rom barna kan oppholde seg på. 6. UTEOMRÅDET Fine turmuligheter i umiddelbar nærhet. Flåttåstoa like ved, og samtidig en grillplass med gapahuk i barnehagens uteområde. Skogen er i umiddelbar nærhet. Det er bare å besøke bønder i nærheten for dyrebesøk, bare positivt fra deres side. Unike muligheter etter vår mening, og alt i gangavstand. Så positivt at barna får være med på slike aktiviteter, for i tilegg til lek og opplevelse ligger det mye læring i dette. Barnehagen tar også turer til Vikaengene med bading på sommeren og også lek med sand og vann på vår og høst. Der har de også mulighet til å besøke travbanen med mange hester. Stor uteplass, med ulikt terreng. Både med asfalt og skogsområde. Ingen tidsbegrensning på lekeapparatene. Kan ta med seg sykler traktorer m.m uten at det blir for fullt eller kaotisk. Alt i alt så får barna utfolde seg etter eget ønske når de er ute, uten at mangel på plass eller antall barn blir et problem. Lite trafikk og støy, sikker parkering. Det er et område som er godt egnet for å ha en barnehage. Det er også bygd for denne type drift i utgangspunktet, som vi mener er en viktig faktor. 7. TILFLYTTING Merker en økt tendens til tilflytting av barnefamilier i de siste 3-4 årene, og barnehagen har mye å si for dette. En barnehage er viktig for tilhørigheten for grenda, og også som et viktig punkt for å bosette seg for nye. Bredde i bygda, helt ut i hver krets. Som vi ser er de fleste barna fra Vikvarvet, der foreldrene er bosatt i grenda. Flere har også flyttet tilbake, samt nye innbyggere. Dette viser at det trengs en barnehage her. Samtidig er det like positivt at noen utenfor grenda velger å bruke denne barnehagen, fordi de er så fornøyd med hvordan barna har det her. Synes dette sier mye om barnehagen, når foreldrene velger en annen krets enn der de er bosatt, fordi de mener dette er for barnets beste. 8. BRUK AV BYGGET Pr. nå brukes bygget av andre enn barnehagen. Kommunen bruker det til aktiviteter for funksjonshemmede en gang for uka. Vikvarvet Musikkorps og trimavdelinga i Vikvarvet bruker også gymsalen jevnlig. Den blir også brukt av idrettsskolen. Drift av barnehagen er sentral for dette, og det vises også at ligger flere muligheter i selve bygget. Etter regnskapstallene for siste halvår vises det Vikvarvet og Øverbygda barnehage driver med lavest kostnader. Når argumentet fra kommunens side er økonomi og innsparing, er dette en viktig faktor. Alle disse punktene mener vi er grunn til å beholde Vikvarvet barnehage. Vi trenger en barnehage her, og vi ønsker det. Det er viktig for grenda, men mest av alt så har barna Side40

41 våre det så godt her. Det er ikke den mest moderne barnhagen, men det er ikke det som er det viktigste. De ansatte har så mange muligheter til å kunne gi barna det de trenger både psykisk, fysisk og pedagogisk. Både bygget rent fysisk gir rom for dette, og størrelsen på barnegruppene. En stor honnør til de ansatte, som bidrar til at barna trives og får den utvikling de trenger. Flere flytter tilbake, og for nye innflyttere en barnehagen er viktig moment for at de flytter hit. Et knytningspunkt i grenda, til barnas beste! FAU Vikvarvet barnehage. Side41

42 Selbu Horing barnehagestruktur 2014 Under 2 år siden forrige behandling av barnehagestrukturen i Selbu er saken satt på dagsorden på nytt. Ikke overraskende, men desto mer uforutsigbart i forhold til varigheten på politiske vedtak. Barnehagen i Øverbygda er i leide lokaler, noe som kan være en ekstra motivasjonsfaktor for at akkurat denne barnehagen bør legges ned. Som eier av bygget ønsker imidlertid styret i Øverbygda IL og fremheve en del fakta om barnehagen som ikke fremkommer i høringsdokumentet. Leieavtalen Leieavtalen er vedlagt høringen, innholdet i den er derfor kjent. Følgende vil likevel bemerkes: Utleier har kr ,- i årlige fast utgifter som følge av avtalen. Utleier har ikke krevd justert leien i hht. KPI som avtalen åpner for, som en følge av det sparer leietaker pr. dato ca. kr ,- årlig. Utleier har ansvar for utvendig vedlikehold av bygget og gjerde, samt i løpet av de siste 5 år bl.a oppført nytt leke-/sandkassehus, revet gml. skur, kjøpt og montert ny port, dette uten kostnad for leietaker. Nettoinntekter av leien går i sin helhet tilbake til barn og unge i form av aktiviteter i regi av idrettslaget. Granlund Ut over det som er spesifisert i leieavtalen disponerer leietaker vederlagsfrittfølgende fasiliteter på Granlund: Til en hver tid oppkjørte skiløyper med lys hele vinteren gjennom. Ferdig preparerte akebakker vinteren gjennom, også med lys. 2 fotballbaner hele sommerhalvåret. Flat, asfaltert rulleskiløype på 450m hele sommerhalvåret, blir mye benyttet av barnehagen til bl.a. sykling. Klubbhusets lokaler benyttes tilnærmet ukentlig til forskjellige aktiviteter som samlingsstunder, sanggrupper, karneval, besteforeldrekaffe osv. Nærområdet Barnehagen i Øverbygda er godt skjermet for trafikk, likeså hvis barna skal ut fra barnehageområdet. I umiddelbar nærhet kan natur og skogsområder benyttes uten at store anstrengelser og planlegging i forhold til transport er nødvendig. Kvalitet Ordet kvalitet brukes aktivt i høringen, og naturlig vis er barnehagenes innhold i form av funksjonelle lokaler, pedagogisk opplegg og kvalifisert personell det aller viktigste. Side42

43 Men kvalitet kan også være flere ting, ikke minst et området som det Granlund kan tilby av aktiviteter, utearealer og lokaler i direkte tilknytning til barnehagen. Stimulering til fysisk aktivitet er et tema det til stadighet settes fokus på i dagens samfunn, noe barna i Øverbygda barnehage har et meget godt tilrettelagt tilbud om. Utvidelse I bygget på Granlund står det tomme lokaler som enkelt kan innredes til barnehageformål hvis et fremtidig behov for utvidelse blir aktualisert. Vi håper saken om endring av barnehagestrukturen i Selbu far en god politisk behandling der alle forhold og kvaliteter ved barnehagene ut over de rent økonomiske blir grundig vurdert. Med hilsen Øverbygda IL 7580 SELBU styret Side43

44 Side44

45 HØRINGSUTTALELSE Foreldrei Innbygdabarnehagemenerat Innbygdabarnehageer viktig for grendaog bygdavår. Innbygdahar stort næringslivog liggeri tilleggnært Stjørdalog Trondheimsommangependlertil. Barnehagener flott, bådebygningsmessig, utearealog turmuligheter. Enliten barnehagehar bedre samhold,gir bedreoversiktog gir mer trygghettil barna. Argumentetfor å leggenedinnbygda Barnehagemed at det er tungvindtmed 2 huser stikki strid med hvabådede ansatte,barnaog foreldre opplever.barnasynesgjernedet er stor staså besøke«det andrehuset», og det er i tillegg en trygghetfor de minsteå væreadskiltfra de størstei de mestsårbareperiodenei barnehagetida( Levering/henting, mattid og sovetid). Det store næringsliveti Innbygdagir mangearbeidsplasser,ogsåtil småbarnsfamilieri grenda,såved nedleggelseavbarnehagener det sjansefor økt trafikk, kanskjeikkebaretil Tømraeller Mebond, men ogsåtil Øverbygdaeller Vikvarvethvisde førstenevntegrendenesbarnehagerblir fulle. Dette vil resulterei mindretrafikksikreskoleveierpgatravle foreldre somogsåer på vei til jobb. Innbygdabarnehageliggeri satsningsområdefor boligutbygging(noesomogsåstår beskreveti «BarnehagestrukturSelbuKommune»)og er en av to barnehagersompendlerekanbrukefor å vinne å kommesegpå jobb til rett tid, i tilleggliggerde flestearbeidsplasseri Selbui nærområde.om barnehagenvår blir lagt neder vi reddefor at Innbygdaikkeblir like attraktivt for boligbyggingog tilflyttning, da barnehagerer det somsmåbarnsfamilierer opptatt av. Samtidigmister vi noe unikt, somvanskeligkanla segerstatte.kultur,arbeidsmiljø, oppvekstvilkårfor barnavåre,ja rett og slett en barnehageallestortrivesi. Turmulighetenetil Innbygdabarnehageer unikeda de har bådecrossbane,gapahuk,bålplass,urskog og trollparkenå gåtil uten å måtte kryssehovedfartsårai Selbu,for å nevnenoe.uteområdetil Innbygdabarnehageer naturligoppbygdfor motoriskutviklingog fri utfoldelseda det er oppoverbakkersommå bestigesog nedoverbakkerå ake i, trær å klatre i, sandkasse,sykling,dissing, egengapahuk, og diverseklatreaktiviteter i skogenpå barnehagensområde. Vi serossogsåspørrendetil salgsummenvedevt. salgav InnbygdaBarnehage,bygningsmassener i godstandmen det vil kostemyeå byggeom barnehagentil noe annet. Veden eventuellnedleggelseav InnbygdaBarnehageser vi foreldre at utvidet åpningstidi de gjenståendebarnehagerkanbli nødvendigfor å kunnelevere/henteungenetil rett tid pga.pendling. Foreldrei Innbygdabarnehageføler det blir en gjentakelseå måtte argumenterefor å beholde barnehagenvår, men vi gjørdet med gledefor barnavåre. Med vennlighilsenforeldre vedinnbygdabarnehage, somhåperpå barnehagedrifther i mangeår framover. Side45

46 Hallo Herserdereen av våreflere flotte turområder.derhar vi fult av lekeapparater,3 gapahuker,bålplass ogutedo Herer vi i full lek og brukerdet vi finner rundt oss somleker,vi har også spikkekniversomvi får bruketil spikking når en voksensitter vedsidenav Side46

47 Innekoservi ossmedfamilie lek, bilkjøring,lego, puzzlespillog myemer. Ute har vi et flott område, med ulendt terreng,spring i bakker,klatre i trær, lek i sangkassen,disse,sykleog myemer Side47

48 Høringsuttalelse angående barnehagestruktur i Selbu kommune På vegne av foreldregruppa i barnehagen i Øverbygda, vil vi i foreldreutvalget komme med noen synspunkter som vi mener er gode grunner for at barnehagen i Øverbygda fortsatt skal bestå. Det første vi ønsker å trekke fram, er at Øverbygda og Flora pr. i dag er en krets med egen barneskole, og da mener vi det også bør være en barnehage i kretsen. I og med at kretsen har både barnehage og skole, har barna mulighet til et sammenhengende oppvekstmiljø fra de starter i barnehagen, kanskje allerede i sitt første leveår, og til de skal starte på ungdomsskolen. Kort avstand mellom skole og barnehage, gir gode muligheter for et godt samarbeid. Barnehagen i Øverbygda ligger skjermet til i enden av en kommunal vei, og det få husstander som bruker veien bruker fast. Dette gjør at barnehagen kan bruke området også utenfor grinda, da dette er svært lite trafikkert. Det er heller ingen vann i nærheten som skaper farlige situasjoner når barna er utenfor grinda i barnehagen. Uten noen merkostnad for Selbu kommune, så kan barnehagen fritt benytte seg av: fri bruk av klubbhuset (som i dag blir brukt til ulike arrangement som samlingsstunder, besteforeldrekaffe, Luciafester og andre lignende arrangementer), asfaltert sykkelløype, oppkjørte skiløyper, akebakker, to fotballbaner, samt at barnehagen kan benytte seg av alt det som tilbys på idrettsanlegget året rundt. Dette viser at det er mange muligheter til allsidige aktiviteter på barnehagens uteområde. De naturlige omgivelsene rundt barnehagen er utmerkede turområder for alle aldersgrupper. Ungene har i dag et flott utemiljø der de blant annet på nært hold kan få se dyr som elg, rådyr, ekorn, fugler m.m. Turområdene er ubegrensete, og mange av dem kan også benyttes uten at barna må krysse trafikkert vei. Barnehagen i Øverbygda er et leid lokale, men husleien som betales, går direkte tilbake til brukerne av området på Granlund. Pengene brukes på idrettsanlegget og fasiliteter der, som igjen brukes av både barna i barnehagen, skolen og ulike grupper generelt i bygda, både barn og voksne. Av de barnehagene som nå vurderes å legges ned, er bygningsmassen ved Øverbygda barnehage den eneste som er bygd for barnehageformål. Vi vil også nevne at det er mulighet for utvidelse i denne barnehagen uten å måtte bygge ut. Det finnes rom i kjelleren som kan innredes for eksempel til en base/garderobe for ei uteavdeling. Barnehagen drives i leide lokaler, noe som er med på å redusere kommunens samlede bygningsmasse. I leieavtalen mellom Selbu kommune og Øverbygda idrettslag framgår det at idrettslaget dekker en stor del av vedlikeholdsutgiftene på anlegget. Side48

49 Selv om kommunen tar høyde for en befolkningsvekst i området Mebond Tømra, er det også mange som velger å bosette seg i Øverbygda og Flora. Her legges det ut tomter, bygges hus og familier kjøper eksiterende hus som er til salgs. En barnehage i kretsen gjør det enklere for barnefamilier å bosette seg her. Ved en evt. nedleggelse av barnehagen i Øverbygda, vil alle barnehagene i kommunen befinne seg i området fra Mebond og mot Stjørdal. Selbu kommune har en langstrakt geografi, og vi mener dette også bør gjenspeiles i hvor barnehagene ligger plassert i kommunen. Til slutt så vil vi oppsummere med å si at barnehagen i Øverbygda er en billig barnehage, den er godkjent og bygd for formålet, den ligger utenfor trafikkert område, og den har naturlige og gode uteområder. Ved å la barnehagen bestå, sikrer vi et helhetlig oppvekstmiljø for barna i kretsen. Med vennlig hilsen foreldreutvalget i barnehagen i Øverbygda; Sverre Stuesjø, Bård Ole Brudal, Lise Aunehaugen og Lena Slind Side49

50 Høringsuttalelse (KF-118) Referansenummer: XIM5DR Registrert dato: :45:01 Innledning Uttalelsen gis På vegne av foretak/lag/forening Opplysninger om innsender Fornavn Tove Etternavn Storhaug Adresse Gjelbakken 65 Postnummer 7580 Telefon E-post Opplysninger om foretak/lag/forening Organisasjonsnummer Foretak/lag/forening Selbu ungdomsråd Adresse Gjelbakken 15 Postnummer 7580 Poststed Selbu Telefon Telefaks Poststed SELBU Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen Nei Navn på høringssaken Barnehagestruktur i Selbu Dato på kommunens høringsbrev Saksnr./ref.nr. 2011/2034 Høringsuttalelse (KF-118) - side 1 Side50

51 Uttalelse til saken Ungdomsrådet ser fordelen med færre og større enheter når det gjelder barnehagestruktur. Rådet mener det skulle vært tilbud om flere utebarnehager, og stiller seg spørsmål om det er noen mulighet for at det opprettes en uteavdeling på alle barnehagene? Hvis det hadde vært en uteavdeling på tre av barnehagene, kan en da legge ned to barnehager? Ungdomsrådet er enstemmig om at Øverbygda barnehage bør bestå. De mener at Øverbygda er den av de tre barnehagene som er best tilrettelagt for barnehage og har det fineste uteområdet. Ut i fra de vurderinger som er gjort, vil Selbu ungdomsråd tilrå at Innbygda barnehage legges ned. Dette begrunnes i at ungdomsrådet mener det er den av eiendommene det kan være enklest å få solgt. I tillegg så er det ikke lang avstand hverken til Mebond eller Tømra for de som bor i Innbygda. Ungdomsrådet mener at det på sikt må vurderes om Vikvarvet også skal legges ned. Hvis to barnehager kan legges ned, tilrår ungdomsrådet at Innbyda og Vikvarvet bør legges ned. De mener at barnehagene i Selbu bør ligge langs 705. Høringsuttalelse (KF-118) - side 2 Side51

52 Selbu kommune Sak 2011/ / ANNGEV Dok:13313/2014 Utdrag fra høringsuttalelser til sak om barnehagestruktur med rådmannens kommentarer Hovedutvalg oppvekst vedtok å sende saken ut på åpen høring i sitt møte den Høringsfristen ble satt til 3 uker og siste frist for å uttale seg ble satt til den Det er kommet inn 9 uttalelser. Utdrag fra disse uttalelsene vil bli presentert her med rådmannens kommentar. Høringsuttalelsene vil bli lagt ved saken i sin helhet. Uttalelse fra: Monica Aakerholm enkeltmannsforetak i Vikvarvet Påpeker viktigheten av å ha en barnehage i umiddelbar nærhet på grunn av egen virksomhet, støttet av BFT, barnevern og andre offentlige instanser. Ønsker et tett samarbeid med barnehagen ved utvidelse av egen virksomhet. Trekker fram viktigheten av å ha en barnehage i Vikvarvet, for å sikre bosetting og nyetableringer. Samarbeidsutvalget ved Mebonden barnehage Uttaler seg ikke i fht hvilke alternativer som kan stenges. Presiserer mulighetene som ligger i at det bygges en ny barnehage i Mebonden som blir bygd og tilrettelagt for barnehagevirksomhet, og ønsker nye søkere velkommen til en funksjonell og flott barnehage. Ansatte ved Tømra og Innbygda barnehage Framholder kvalitetene ved barnehagen i Innbygda. Foreldrenes arbeidsutvalg FAU Vikvarvet barnehage Framholder kvalitetene ved barnehagen i Vikvarvet. Trekker fram at bygget brukes av flere aktører på kveld/helg. Påpeker mulighetene som ligger i bygningsmassen på grunn av størrelse og funksjonalitet. Barnehagen kan lett utvides ved behov, uten store kostnader. Styret i Øverbygda IL Trekker fram momenter som ikke er gjort kjent i høringsutkastet, som blant annet utleiers oppgaver knyttet til bygningsmassen, samt tilgangen på fordeler i nærområdet/uteområder. Rådmannens kommentar: Side52

53 Skriver at barnehagen kan utvides ved å ta i bruk eksisterende arealer. Ansatte ved Vikvarvet og Øverbygda barnehage Trekker fram det politisk vedtatte målet om å opprettholde spredt boligbygging i Selbu. Stiller seg kritisk til bemanningsreduksjonen som er lagt inn i høringsutkastet. Påpeker kvalitetene ved barnehagen, både inne og ute. Foreldrenes arbeidsutvalg FAU Innbygda barnehage Trekker fram kvalitetene ved barnehagen i fht beliggenhet, og viktigheten av å ha en barnehage i området med planlagt boligbygging og stort næringsliv. Stiller spørsmål ved prisantydningen som er satt for salg av eiendommen. Foreldrenes arbeidsutvalg FAU Øverbygda barnehage Trekker fram kvalitetene ved barnehagen. Framholder at barnehagen ligger i en krets med egen barneskole. Trekker fram muligheter for utvidelse. Påpeker også kommunens langstrakte geografi. Ungdomsrådet Positiv til større enheter. Mener det bør vurderes ute-/friluftsavdelinger ved alle barnehagene. Mener at det bør tenkes langsiktig, og derfor beholde Øverbygda barnehage p.g.a. kommunens langstrakte geografi. Enstemmig innstilling på å legge ned Innbygda barnehage. Vurderes som en ikke egnet og ønsket løsning ved en mulig utvidelse av barnehagekapasiteten. Prisantydning ved salg av bygningsmasse, vil ikke ha innvirkning på valg av løsning. Plan for overgang barnehage/barneskole ivaretar en god overgang for alle barn i barnehagene uavhengig av hvilken skole de skal gå på. Mulighetene for utvidelse ved barnehagen i Øverbygda er ikke en egnet og ønskelig løsning. Side53

54 Selbu kommune Sak 2011/ / ANNGEV Dok:13642/2014 Notat til sak om barnehagestruktur og økonomiske innsparinger Etter som det har vært en del spørsmål knyttet til de økonomiske gevinstene ved å legge ned to avdelinger, når det bygges en ny barnehage i Mebonden, legges dette notatet ved saken. Den økonomiske innsparingen er tilnærmet lik uavhengig av hvilken av barnehagene som legges ned. Det er tatt høyde for en innsparing på 1,5 million kroner når det gjelder bemanningsreduksjoner. Det vil være mulig å ta ut denne effektiviseringsgevinsten, når Mebonden barnehage står ferdig med 6 avdelinger. For å ta ut denne gevinsten på nærmere 3 årsverk, må bemanningen reduseres på tider av dagen og på tider av året, hvor det er færre barn tilstede. Man må også benytte personalressursene mer fleksibelt ved fravær og se på organiseringen og sammensetningen av barnegruppene. I tillegg forutsetter bemanningsreduksjonen at barn med særskilte behov tildeles plass i samme barnehage, slik at bemanning og kompetanse kommer flere barn til gode. Det må fortsatt være et mål at man ved hvert barnehageopptak, tildeler barnehageplasser slik at avdelingene fylles opp og bemanningen utnyttes maksimalt. Det vil være kostbart å drive barnehager med ledig kapasitet på avdelingene. Likevel må det påpekes at det ikke er tilrådelig og forsvarlig sett ut fra barnas behov, å tildele barn med allerede tildelt plass, plass i ulike barnehager ved de ulike opptakene. Barn som har fått tildelt plass ved en barnehage, må få ha barnehagetiden sin i samme barnehage. I tillegg til de innsparingene som er vurdert som realistisk å ta ut i forbindelse med å bygge en 6- avdelings barnehage i Mebonden, så bør en se på en ny beregningsmodell for bemanning i barnehagene. I barnehageloven vises det til en bemanningsnorm i fht til lederressurs og pedagogisk bemanning. Den totale bemanningen i barnehagen, er det barnehageeier som bestemmer. Det er ulike beregningsmodeller i kommunene for forsvarlig bemanning i barnehagene, og Selbu kommune bør se på sin beregningsmodell på nytt, både når det gjelder lederressurser og total bemanning. Side54

55 Barnehagestruktur: Ang. halvplasser er det pr. i dag 7 som har 50 % tilbud. Vi vet at 2 søker opp til helplass fra 1. januar. Det er til sammen 44 barn som begynner på skolen august 2015, noe som er et lite kull. Vi vet ikke hvor mange som er født hittil i Tallene nedfor er uten Dragsten, så det er noe ulikt fra det som står i barnehagestruktur-utredningen. Plasser i bruk: Bemanning: Barnehage småbarn storbarn Totalt Småb: Storb: Vikvarvet Øverbygda Tømra Innbygda Mebonden Totalt: Fra 1. januar er det nytt hovedopptak. Søknadsfrist 1. november. Her kommer det nye barn som har rett til plass. Kapasitet: Barnehage småbarn storbarn Totalt Vikvarvet Øverbygda 9 24 Tømra Innbygda 9 24 Mebonden Totalt: Etter nye Mebonden er ferdig, hvis Innbygda eller Øverbygda blir lagt ned: Barnehage småbarn Storbarn Totalt: Vikvarvet Tømra Mebonden Innb. El. Øverb Kapasitet: Her er det tatt høyde for å ta i mot kull med varierende barnetall, men med bemanning etter Side55

56 antall barn Etter nye Mebonden er ferdig, hvis Innbygda og Øverbygda blir lagt ned: Behov for bemanning: Barnehage småbarn Storbarn Totalt Småbarn Storbarn Vikvarvet Tømra Mebonden Kapasitet (180) Det er mulig å ta inn flere storbarn på arealet i Vikvarvet. (30) I Innbygda og Øverbygda, og på Tømra er det ikke areal til å ta inn flere barn på avdelingene. Oversikten viser at ved å legge ned 2 hus, er det 3 ledige småbarnsplasser, og 2 storbarnsplasser for lite pr. dags dato. Det ligger allerede søkere på vent til hovedopptak 1. januar Det kan spares inn 1 stilling ved å legge ned 2 hus, tilsvarende ca. 500' Generelt vil barnetallene svinge noe fra år til år. Ved å legge ned 2 hus, vil en ikke kunne ta i mot alle barna når det er store kull, uten at det skjer en vesentlig utviding ved en av de gjenværende barnehagene. Det er mest logisk at denne utvidingen skjer i Vikvarvet, der det er eksisterende bygningsmasse. Verken Innbygda eller Øverbygda kan beholdes om det skal legges ned 2 hus pga areal. Ved å legge ned et hus, ser vi for oss at de 2 minste barnehagene blir slått sammen, uavhenig av hvilke hus som blir igjen. Tømra blir en egen barnehage. Mebonden er fortsatt egen barnehage. Ledelsesressurs ved faglederstilling kan endres. Side56

57 Selbu kommune Arkivkode: 216 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 59/ Plan for selskapskontroll Vedlegg: Sak til kommunestyret - Plan for selskapskontroll Særutskrift av sak i kontrollutvalget Plan for selskapskontroll Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Selbu Tomteselskap AS 2. Sifa AS 3. Oppfølging av kommunenes eierstyring 4. Innherred Renovasjon IKS 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det skjer endring i forutsetningene eller av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Side57

58 Saksopplysninger Det vises til vedlagte særutskrift fra kontrollutvalgets behandling og øvrige vedlagte dokumenter. Side58

59 Selbu kommune Rådhuset 7580 SELBU Vår saksbehandler: Arvid Hanssen, tlf E-post: Deres ref.: Vår ref.: 11/ Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: Oversendelse av sak til kommunestyret Plan for selskapskontroll Viser til møte i kontrollutvalget Overse nder herved samlet saksfremlegg med vedlegg av følgende sak fra kontrollutvalget for be handling i Selbu kommunestyre: Sak 23/14: Plan for selskapskontroll Under henvisning til kontrollutvalgets vedtak ber vi om at saken legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kontrollutvalgets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Selbu Tomteselskap AS 2. Sifa AS 3. Oppfølging av kommunenes eierstyring 4. Innherred Renovasjon IKS 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringe r i planen i perioden dersom det skjer endring i forutsetningene eller av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere res surser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Dersom det er uklarheter er det bare å ta kontakt. Med hilsen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Arvid daglig Hanssen leder Dette brevet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Vedlegg Plan for selskapskontroll Selbu kommune. Kopi til: Kontrollutvalgets Ordfører leder Adresse: Kongensgt. 9, 4.etg Trondheim Telefon: Telefaks: Bank: Org.nr: Side59

60 ! " #! $ $ % $& ' % ( $ ( $! # $& ( ( ) ( '! " # % * + )& ( ( ) $ * % % * + ( $ ) (, $ $ % $& ' % ( $ ( $! # $& ( ( ) ( '! " # % * + )& ( ( ) $ * % % * + ( $ ) ( - $ (! # Side60

61 ( $&. / / #! ( + ( ( 0 $ $ $ $# % # & % " $ * ( ( ( $ ( ( % $+ & * + ( + ( )& 1 $ ( $ ( ( + * % (, ( ( ( ) $ * ( ( ( ( $& 2 ( ( ( $& + + & ( ) $ + ( + ) ( $ ) $ % + ( + ( $ ( ( ) & ) $ $ + $& + $ ) ( ( ( 1 * $ + $% ( 0 3 ( ) + $$ & + ( ) $$ % ( ( 0 * $ ( * &% ( ) $& $ % ( $ $% $ ( $ *, % ( ( $ $ * 0 3 $ % ( * ( $ + ( $ % + ( * ) 4& ( $ * &%# ( &%( ' Side61

62 #5 % 5 ( $ 5 & 6 7 ( ' 5, 85 &, 9, * : ), 6 ; < 6 & & + #5 % $ ) $& ( $ ( $! # 1 5 ( $ ( ) + ( ( $ 5 & 6 * &%( ( $ + & ( ) $& $ % + : ), ( $ $ ( & + ; #5 & 0 ) 3 $ $ + ( ) (! ( ( $ % $ (! # 1 $ + $ + $ ( + $ & * $ + ( $ ) ( Side62

63 Side63

64 !! #! " $ " $ %& '! %& &'! % ( '! %) &! &' $ "! *!! +! # " "!, $ ( -./ (! " & 01! 2 3 " #!$ % & ' 4 -./ ( " "! (! 5 Side64

65 ( 62 " $ %& '&(! ) '* ( ** * + ) ( &&, ( &&% - $ 22 7! " 8 " * 1+! $ " 8 "! $! 8! 9! 5! $! 5 5 " $! 5 " Side65

66 $! " " 4!! " 5 $ 5 " " ( % & 4 " ( $ : Side66

67 % & % ) % & % ( " ; ; 2+ *2 9 " ( " " *2 &! "! Side67

68 ( % % #! % < =! $ 5 " *2.* 2 3! # " $ 8 5 " * 2 > * 2 "? $ 3!,,? & ". / * * & / < # + 9 " 4 ( -!! " 0 1! 2 3 ) 2 ( + * ) % & ' * % ' 5 $ 5 " ( *27 " " * 62 ( " 4 -./ ( Side68

69 > * 8 A $ 1!, ( "! B + # " 1! B + # " 1! $ Side69

70 , - * &&. ' % ' %! " # # $ % & " ' ( % ) * * + " " % * * + * " ", * % -. * * + % / & " ( % ) -. * * + 3 & % + 3 " , % 3 " + & " *, ,,, " " 4 3 4:, ; & ), 4; Side70

71 Selbu kommune Arkivkode: D11 Arkivsaksnr: 2014/398-5 Saksbehandler: Kim Olsen Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 88/ Kommunestyret 60/ Selbu Flerbrukshall AS - kommunal selvskyldnergaranti Vedlegg: Forhåndsgodkjenning Rådmannens innstilling: Selbu kommune stiller selvskyldnergaranti for bevilgede spillemidler til Selbu Flerbrukshall AS. Garantien stilles for et spillemiddeltilskudd på 7,3 mill kroner, og gjelder i 20 år fra innvilgelsesdato. Vedtaket oversendes fylkesmannen for godkjenning. Behandling i Formannskapet Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. (6 stemmer) Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: Som rådmannens innstilling Side71

72 Saksopplysninger Selbu Flerbrukshall AS har i brev av fått forhåndsgodkjenning på sin spillemiddelsøknad fra Kulturdepartementet. Fullfinansiering for anlegget er nå dokumentert oppnådd, og godkjent spillemiddelsøknad innebærer et tilskudd på 7,3 mill kr fra spillemidlene. Dette er en økning på 1,8 mill kr fra første søknadsgodkjenning. I ettertid har tiltaket fått økt sin andel gjennom å lage egen adskilt klatrehall i hallen, uten at totalkostnaden har økt. En forhåndsgodkjenning før søknaden innsendes innebærer at det på slike anlegg må stilles garanti for spillemidlene. Dette til dekning av tilbakebetaling av spillemidler ved eventuell misligholdelse. Med misligholdelse menes her at anleggseier avvikler driften, innstiller betalinger, søker gjeldsforhandlinger, går konkurs eller blir satt under tvangsforfølging. Det vises til pkt og som er gjengitt under. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014: Kommunal garanti Når andre enn kommune eller fylkeskommune1 står som søker, må kommunen der anlegget ligger, eventuelt fylkeskommunen, garantere for tilbakebetaling av tildelte og utbetalte spillemidler ved tilskuddsmottakers eventuelle misligholdelse av pkt Dette gjelder når samlet tilskudd2 til anlegget overstiger kr til nybygg og/eller rehabilitering, for følgende anleggstyper: alle typer haller alpinanlegg golfanlegg motorsportanlegg kunstisbaner (hurtigløp og/eller bandy) rideanlegg Garantien skal være en selvskyldnergaranti. Garantitiden skal være 20 år. Garantien skal være stillet ved søknad om tilskudd, og utskrift av garantien skal følge søknaden. Kommunale garantier der maksimumsansvaret er over kr krever statlig godkjenning (av fylkesmannen) Mislighold og misligholdsbeføyelser Dersom ett eller flere av vilkårene i punkt 2.3 misligholdes, kan departementet kreve tidligere utbetalt tilskudd tilbakebetalt innen 30 dager etter at departementet har fremsatt skriftlig krav om slik tilbakebetaling. Dersom anleggseier ikke betaler innen den fastsatte tidsfristen, vil departementet inndrive kravet. Som mislighold regnes blant annet at anleggseier avvikler driften, innstiller betalingene, søker gjeldsforhandlinger, går konkurs eller blir satt under tvangsforfølgning. Som mislighold regnes også rettslig eller faktisk disponering over anlegget uten forhåndssamtykke fra departementet etter pkt og Vurdering Forpliktelsen til Selbu kommune er klar i forhold til å få levert søknad om spillemidler. Kan ikke selvskyldnergaranti stilles, kan ikke tiltaket søke eller få spillemidler. Risikoen er derimot minimal for at noe skal oppstå som gjør at kommunen må være med å tilbakebetale innvilgede spillemidler. Side72

73 Det anbefales derfor at kommunal selvskyldnergaranti stilles for en periode av 20 år fra innvilgelsesdato for spillemidler. I hht retningslinjene må kommunens vedtak oversendes fylkesmannen for godkjenning. Side73

74 DET KONGE IIGE KUTTURDE PARTEMENT Selbu Flerbrukshall AS v/ Oddstein Rygg 7580 SELBU Deres ref VAr ref t3l3t65- Dato Endrede planer - Selbu Flerbrukshall - Selbu kommune - idrettsfunksjonell forhindsgodkjenning har mottatt e-post datert 22. inli20l4, med ssknad fra om Kulturdepartementet idrettsfunksjonell forhindsgodkjenning av endrede planer for Selbu ballklubbs flerbrukshall, Selbu kommune. Departementet har vurdert planene og godkjenner disse med folgende merknader: o Kunstgressdekke i hallen skal tilfredsstille gjeldende funksjonskrav. Dette skal dokumenteres ved felttest av dekket. Det skal ikke brukes granulat av resirkulerte dekk (SPR) som innfull i kunstgresset. o Det forutsettes at friidrettsdekket tilfredsstiller funksjonskravene for friidrettsdekker og at det blir levert felttest av dekket etter overlevering. o Det forutsettes at valgt belysning i flerbrukshallen tilfredsstiller krav i henhold til NS- EN 12193, klasse 2. o Det forutsettes at anlegget er gjort tilgjengelig for brukere med nedsatt funksjonsevne og at garderober, dusjrom og toaletter utformes og utstyres i samsvar med veileder "(Jniversell utforming av idretts- og nermiljoanlegg" V-0511, (2012)' Det kan sokes om tilskuddpi ll3 av kostnadene inntil: o 3,7 mill. kroner til fotballhall (spilleflate 40x60m) med 2 sett garderober. o 0,'7 mill. kroner for delanlegg for friidrett (4 sprintbane). 2,5 mill. kroner for klatrehall m/ minimum klatreflate pi2oo m2. 0,4 mill kroner til sosialt rom/klubbro Ett sett planer falger i retur pifart departementets godkjenningsstempel. Ytterligere ett sett planer vedlegges brevkopi til Ssr-Trsndelag fylkeskommune. Postadresse Postboks 8030 Dep NO-0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Kontoradresse Akersg. 59 http :// Telefon* Org. nr ldrettsavdelingerr Saksbehandler Frode l-ango Side74

75 Skulle planene for anlegget bli endret, mi nye oppdaterte planer for anlegget oversendes for fornyet idrettsfunksjonell forhindsgodkjenning. Idrettsfunksjonell forhindsgodkjenning gjelder for 2 itr. Det kan sskes om forlengelse. Det minnes om at det for denne typen anlegg forutsettes at det stilles kommunal selvskyldnergaranti nir tilskuddbelopet utgjor mer enn 3,0 mill. kroner, jf. bestemmelsene for tilskuddsordningen: _web.pdf, pkt Idrettsfunksjonell forhindsgodkjenning mi foreligge forbyggearbeidene igangsettes og gir ikke garanti for tilskudd fra spillemidlene. avdelingsdirektsr Sr& L*y Frode Langa seniorridgiver Kopi med vedlegg til: Ssr-Trsndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7OO4 TRONDHEIM Kopi til: Selbu kommune Gjelbakken SELBU Side 2 Side75

76 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Anne Grete Bakken Stokmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 94/ Kommunestyret 61/ Tertialrapport FSK Vedlegg: Tertialrapport Selbu Kommune Rådmannens innstilling Selbu Kommunes tertialrapport pr tas til etterretning Behandling i Formannskapet Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. (6 stemmer) Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: Som rådmannens innstilling. Side76

77 Saksopplysninger Rådmannen skal avlegge skriftlige rapporter til kommunestyret. Dette skal skje i form av to rapporter og en samlet rapportering ved årets slutt. For 2014 vil dette si en halvårsrapport pr samt en tertialrapport pr samt årsmelding Rapporten skal omfatte en status for kommunens drift, investeringer og andre tiltak, en økonomisk vurdering for perioden og utsiktene for resten av året. Rådmannens rapporter behandles i formannskapet og kommunestyret. Hovedutvalgene behandler rapporten for egen sektor før formannskapets behandling. Innstilling i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalg for helse og sosial vi rå formannskapet til å fatte følgende V e d t a k: Som rådmannens innstilling Innstilling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedutvalg samfunnsutvikling vil rå kommunestyret til å fatte følgende v e d t a k: Selbu Kommunes tertialrapport pr tas til etterretning Hovedutvalget viser til vedtak i HUSU , hvor utvalget sier seg innforstått med at administrasjonen kan må ta mer omfattende grep for å oppnå balanse. Innstilling i Hovedutvalg for oppvekst Hovedutvalg oppvekst vil rå formannskapet til å fatte følgende v e d t a k: Som rådmannens innstilling. Vurdering I foreliggende rapport er det lagt opp til rapportering på tre-sifret ansvarsnivå. Siktemålet er å tydeliggjøre enhetsledernes budsjettansvar. I hver ansvarsrapport er også ansvarlig enhetsleder angitt. Side77

78 Selbu kommune Tertialrapport pr SELBU KOMMUNE 2014 Side78

79 Selbu Kommune Tertialrapport Innholdsfortegnelse 1 Samlet oversikt Drift Investeringer Personal... 4 Sammenlignet sykefraværsprosent 1., 2. og 3. tertial 2012 og 2013 og 1. og 2. tertial Sentral Økonomiforvaltning Skatt på inntekt for formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Utbytte fra aksjeselskaper Tilleggsbevilgninger Innlån, leasing, aksjer/andeler og plassering av likvide midler Gjeldsportefølje Plassering av likvide midler Aksjer og andeler Prognose Sentral økonomi Innkjøp... 6 Sentraladministrasjonen Regnskap pr Rådmannens vurdering Ansvarsområdene enhetsledernes vurdering Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Sektor Oppvekst Regnskap pr Sektorsjefens vurdering Ansvarsområdene enhetsledernes vurdering Arkivsak: 2014/ Side 2 Side79

80 Selbu Kommune Tertialrapport 1.16 Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Sektor Helse og sosial Regnskap pr Sektorsjefens vurdering Ansvarsområdene - enhetsledernes vurdering Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Sektor Samfunnsutvikling Sektorsjefens vurdering Regnskap pr Ansvarsområdene - enhetsledernes vurdering Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Investeringsregnskapet Oversikt/kommentar pr investeringsobjekt: Regnskapsrapport investeringer pr Arkivsak: 2014/ Side 3 Side80

81 Selbu Kommune Tertialrapport 1 Samlet oversikt I henhold til oppsatt plan skal tertialrapporten pr behandles i formannskapet 07. oktober og i kommunestyret 20. oktober. Regnskapet pr er avsluttet Dette betyr at det kan være fakturaer som gjelder 2 tertial som ennå ikke er bokført. 1.1 Drift Driftsregnskapet pr viser totalt et merforbruk på kr i forhold til periodisert revidert budsjett for Sentraladministrasjonen og sektorene. tall i 1000-kr negativt tall er MERFORBRUK/Mindreinntekt DRIFTSOVERSIKT PR Regnskap Budsjett Avvik 2014 VA Totalt 2014 Sentraladministrasjonen Oppvekst Helse og sosial Samfunnsutvikling ekskl VA Alle sektorer Medberegnet VA viser Driftsregnskapet pr et mindreforbruk på kr Et evt mindreforbruk eller merforbruk på disse områdene vil måtte avsettes/dekkes av bundne driftsfond for områdene. Detaljerte forklaringer ligger i rapporten for hvert ansvarsområde. 1.2 Investeringer Pr er det totalt utgiftsført kr på ulike objekter i investeringsregnskapet. Avdrag og utlån av startlån er utgiftsført med til sammen kr Status for hvert enkelt objekt finnes i kapittel 6 i rapporten. 1.3 Personal Sykefravær Selbu kommune per 2. tertial 2014 Sammenlignet sykefraværsprosent 1., 2. og 3. tertial 2012 og 2013 og 1. og 2. tertial 2014 Sektor/seksjon 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013 3/2013 1/2014 2/2014 Sentraladministrasjonen 4,5 1,5 6,7 3,3 0,2 3,9 7,3 6,3 Oppvekst 9,4 7,7 8,8 10,5 14,3 8,9 9,1 6,5 Helse- og sosial 11,2 7,4 9,5 15,2 13,3 9,2 9,1 6,9 Samfunnsutvikling 9,1 9,1 7,9 9,2 9,5 10,5 8,9 12,0 Total % 9,8 7,5 8,9 11,8 12,5 9,0 8,9 7,7 Mer detaljerte rapporter legges fram for arbeidsmiljøutvalget. Arkivsak: 2014/ Side 4 Side81

82 Selbu Kommune Tertialrapport 1.4 Sentral Økonomiforvaltning Skatt på inntekt for formue For 2014 er det budsjettert med skatt på inntekt og formue på kr 79,27 mill. Pr er skatteinngangen på kr 51,79 mill. Dette er kr 1,45 mill over periodisert budsjett Eiendomsskatt Det er budsjettert med kr 10,5 mill i eiendomsskatt for Regnskapet viser en inntekt på 10,1 mill Rammetilskudd Det er budsjettert med rammetilskudd på kr 127,5 mill (inkl. skjønnsmidler) og inntektsutjevnende tilskudd på kr 19,0 mill i Pr ser tallene ut som følger: tall i mill-kr Pr B-2014 Rammetilskudd/Skjønnstilskudd 89,36 127,5 Inntektsutjevnende tilskudd 6,65 19,0 Sum 96,01 146, Utbytte fra aksjeselskaper Det er budsjettert med kr 11,7 mill i utbytte fra aksjeselskaper i Det er pr mottatt utbytte på kr 10,97 mill Tilleggsbevilgninger Under tjenesten Tilleggsbevilgninger er det avsatt kr 4,5 mill til lønnsøkninger og kr til generelle tilleggsbevilgninger. Pr er helårsvirkningen av lokalt oppgjør fra 2013 på kr 0,46 mill belastet avsetningen til lønnsøkninger. Til sammen kr er belastet konto for generelle tilleggsbevilgninger. Arkivsak: 2014/ Side 5 Side82

83 Selbu Kommune Tertialrapport 1.5 Innlån, leasing, aksjer/andeler og plassering av likvide midler Gjeldsportefølje Kommunens totale lånegjeld utgjorde pr kr 284,4 mill. Det er ikke tatt opp lån pr i Det er ikke tatt opp startlån pr Det er gjennomført en re-finansiering av kommunens lånemasse med sikte på å redusere kostnadene til avdrag med ca kr 3,0 mill på årsbasis Plassering av likvide midler Ved utgangen av 2.tertial 2014 er alle likvide midler, med unntak av kassabeholdning, plassert i Selbu Sparebank. Plasseringen er i henhold til finansreglementet. Selbu kommune har et ansvarlig lån til Selbu Energiverk AS på kr 15,5 mill Aksjer og andeler Selbu kommune har pr ikke solgt eller kjøpt aksjer i Prognose Sentral økonomi De sentrale inntekts- og utgiftspostene er beheftet med stor usikkerhet. Pr vurderes disse inntektene og utgiftene samlet sett å ligge på budsjettert nivå med unntak av budsjettert avsetning til disposisjonsfond. Ut fra de anslag som i dag er kjent antas det at det ikke vil komme en økning av pensjonsutgiftene som følge av sluttavregning fra KLP/SPK. Skatteinngangen ser så langt gunstig ut, men det må påregnes en vesentlig reduksjon i tilskudd til inntektsutjevning som følge av den økte skatteinntekten. Videre får vi en viss effekt av re-finansieringen også i 2014, samtidig som rentenivået er gått noe ned som følge av den generelle renteutviklingen og fordi bindingstiden for enkelte lån med bundet rente er gått ut. De positive effektene oppveies i noe grad av at renteinntekter er budsjettert for høyt sett i forhold til at disposisjonsfondet er redusert kraftig som følge av regnskapsresultatet i I tillegg er konsesjonskraftsinntekter og utbytte fra aksjeselskaper justert ned med ca kr 1,7 mill. 1.7 Innkjøp Selbu Kommune fratrådte samarbeidet gjennom fylkesanbudet (innkjøpsavtalene i Sør-Trøndelag fylkeskommune) Kommunen deltar aktivt i innkjøpssamarbeidet i Værnesregionen. Det jobbes i dag med flere anbud gjennom Værnesregionen, av de største kan nevnes juridiske tjenester, kjøp av elektrisk kraft samt leasing/kjøp av biler og bedriftshelsetjeneste. En anbudsprosess er tidkrevende, behov må kartlegges og lovverket er meget omfattende. Gjennom samarbeidet drar alle kommunene stor nytte av hverandres kompetanse, styrke og erfaring på området. Felles strategi for anskaffelser og etiske retningslinjer for Værnesregionen ble vedtatt i Regionrådet og skal behandles i alle kommuner iløpet av høsten. Saken behandles i Selbu i FSK samt Fagrådet for Innkjøp i Værnesregionen har bedt deltagende kommuner om å få innmeldt behov for anbudskonkurranser i 2015 innen november Arkivsak: 2014/ Side 6 Side83

84 Selbu Kommune Tertialrapport Sentraladministrasjonen 1.8 Regnskap pr 100 RÅDMANN Alle tall i kr negativt tall er MERFORBRUK/Mindreinntekt Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat POLITISKE ORGAN OG TILTAK Utgifter Inntekter Resultat SEKSJON ØKONOMI 130 SERVICETORGET Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat SEKSJON LØNN OG PERSONAL Utgifter Inntekter Resultat TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Utgifter Inntekter Resultat FRIVILLIGSENTRALEN Utgifter Inntekter Resultat T O T A L T Utgifter Inntekter Resultat Arkivsak: 2014/ Side 7 Side84

85 Selbu Kommune Tertialrapport 1.9 Rådmannens vurdering Regnskapet som helhet har et mindreforbruk på kr Dette skyldes i hovedsak mindreforbruk på lønn/tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjøring. Det er ikke satt inn vikarer ved sykefravær, lavere utbetaling av møtegodtgjørelser og tapt arbeidsfortjeneste samt vakanse i stilling Ansvarsområdene enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: 100 RÅDMANN Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Karsten Reitan Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Underforbruk pga mindre fakturert kjøp av tjenester enn budsjett Inntekt skyldes ref sykepenger Tiltak 110 POLITISKE ORGAN OG TILTAK Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Karsten Reitan Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Underforbruk skyldes lavere utbetalt tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjørelse enn budsjettert. Tiltak 120 SEKSJON ØKONOMI Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Kolbjørn Ballo Arkivsak: 2014/ Side 8 Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Kr i overforbruk og merinntekt skyldes tilbakeført kostnad for utkjøp av leasingavtaler kopimaskin. Øvrig merforbruk er knyttet til økte kostnader på IT-utstyr Tiltak Side85

86 Selbu Kommune Tertialrapport Budsjettansvarlig: Gerd Fuglem 130 SERVICETORGET Utgifter Inntekter Resultat Vurdering God budsjettkontroll Tiltak Ingen tiltak 170 SEKSJON LØNN OG PERSONAL Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Anita Røset Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering P tjeneste 1200 "Administrasjon og service" er det balanse per Underforbruk skyldes poster på tjeneste 1204 "Fellesutgifter ansatte" og omfatter blant annet: Erkjentlighetsgaver ,-, opplæring kurs ,- konsulenttjenester ,- bedriftshelsetjeneste ,- velferdstiltak ansatte ,- lisenser, avgifter, gebyr ,-, utgiftsdekning ,- Tiltak 171 TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Anita Røset Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk skyldes at refusjon fra Utdanningsforbundet for deler av frikjøp tillitsvalgt ikke har kommet. Tiltak Arkivsak: 2014/ Side 9 Side86

87 Selbu Kommune Tertialrapport 180 FRIVILLIGSENTRALEN Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Karin Galaaen Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering God budsjettkontroll, et evt merforbruk ved årets slutt kan dekkes ved bruk av fond og tidligere tildelte gavemidler/tilskudd. Tiltak Ingen tiltak 1.11 Oppfølging av politiske vedtak Vedtak KST 62/13 Kommunestyret tar rapporten for 2. tertial 2013 til orientering med følgende merknad: 1. Kommunestyret er bekymret over at sykefraværet fortsatt er høyt. Dette må følges nøye. 2. Kommunestyret har merket seg at det er overforbruk i forhold til budsjettet per 31.08, og ber rådmannen sette inn de tiltak som er mulig for å komme i balanse 3. Kommunestyret ber rådmannen vurdere om en kan gå over til rapportering 2 ganger for året i stedet for tertialrapportering. KST87/13 A. Det må så snart som mulig foretas en gjennomgang av verditakst på verker og bruk, samt alle kommunenes fond og deres beregningsgrunnlag. B. Gjennomgang av bilbruk inkl. leasingavtaler. Status Det er i IA-møte planlagt handlingsplan for IA i Selbu kommune. Det ble vedtatt å velge ut enkelte tjenesteledere med høyt sykefravær og jobbe spesielt med disse. Tiltak skal vurderes konkret for hvert utvalgt tjenestested. Evaluering av tiltakene skjer i neste IA-møte som er avtalt til Under oppfølging Følgende rapporteringspraksis er iverksatt i 2014: 1. I tillegg til årsmelding gjennomføres en halvårlig rapportering (august) til kommunestyret etter mal som tidligere tertialrapporter. 2. Det gis en forenklet månedlig rapport til hovedutvalgene og formannskapet etter samme mal som rådmannen bruker i sin interne oppfølging/rapportering.(første rapportering skjer i mars/april.) Anbudskonkurranse Rammeavtale for taksering eiendomsskatt verker og bruk gjennomføres sept oktober 2014 Hovedtakstering skal være ferdig til Igangsatt, Bilbehov pr dato er kartlagt Leasing biler teknisk utgår og for Arkivsak: 2014/ Side 10 Side87

88 Selbu Kommune Tertialrapport hjemmetjeneste Anbudskonkurranse for biler gjennomføres i regi av Værnesregionen oktober-november C. Gjennomgang av leasingavtaler D. Gjennomføre husleieøkning tilpasset standarden på våre utleieboliger. E. Videreføre ansettelsesstopp i F. Det må fremlegges en samlet oversikt over medlemskap/kontingenter som kommunen betaler. G. Salg av flere boliger/tomter, inkl. oppmåling og salg av "branntomta" bak Selbu vgs. J. Kommunestyret er bekymret over at sykefraværet på nytt ser ut til å være økende, og vil påpeke viktigheten av å involvere tillitsvalgte og ansatte i et målrettet arbeid for å redusere sykefraværet. PS21/14 2. Regnskapet for 2013 viser igjen store avvik mellom revidert driftsbudsjett og driftsregnskapet, noe som bekrefter at økonomistyringen ikke er god nok. Budsjettet er det viktigste styringsdokumentet administrasjonen har. Det må derfor tilstrebes større samsvar mellom det reviderte driftsbudsjettet og det endelige driftsregnskapet. Budsjetteringa må bli bedre og mer realistisk, og kontrollene gjennom året må bli hyppigere, slik at det er mulig å foreta endringer i løpet av året. 3. Kommunestyret ber rådmannen tilstrebe større samsvar mellom investeringsbudsjett og hvilke investeringer kommunen har kapasitet til å gjennomføre. Jfr kontrollutvalgets uttalelse til kommunens regnskap. 4. Et sykefravær på 11% i kommunen er urovekkende høyt. Årsakene må utredes og kartlegges og tiltak settes inn, slik at en får redusert sykefraværet vesentlig. En reduksjon til ned mot rundt 7%, eller aller helst enda lavere, vil gi store økonomiske besparelser. 5. Kommunestyret savner fortsatt en bedre oversikt over oppfølging av vedtak som blir gjort i kommunestyre og hovedutvalg. 7. Kommunestyret ber om at det tas initiativ til en temadiskusjon høsten 2014 om våre etiske verdier, i forhold til bevisstgjøring blant politikere, ledere Leasing kopimaskin gjennomgått. Øvrige gjennomgås fortløpende ved utløpsdato. Gjennomføres iht gjeldende lovverk Medlemskap og kontingenter er gjennomgått og mye er sagt opp på hvert enkelt ansvar/sektor. Det er ikke laget en felles oversikt Se KS 62/13 1 De ulike ansvarene rapporterer iht til regnskap til økonomiavdelingen hver mnd. Ifb med rapporteringa «ryddes» det aktivt i budsjettet med tanke på å få et riktig budsjett ift til riktig konto, periodisering, tjeneste og ansvar. Under fortløpende vurdering Se KS 62/13 1 Dette er under arbeide, men en rasjonell løsning er ikke klar ennå. Ikke fastsatt Arkivsak: 2014/ Side 11 Side88

89 Selbu Kommune Tertialrapport og andre ansatte. Rådmann legger fram forslag til et opplegg som vedtas av ADMU. PS 28/14 6. Kommunestyre ber rådmannen forberede en opplæringsøkt for kommunestyret på budsjett og regnskap før budsjettbehandlinga for KS har opplegg i sitt folkevalgtopplæringsprogram. 8. Dersom regnskap 2014 viser at vi fortsatt ikke har en tilfredsstillende økonomistyring, vil kommunestyret vurdere hvilke konsekvenser dette bør få. Dato ikke fastsatt 1.12 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Fortsatt gjennomgang, kontinuerlig kontroll og oppfølging ved månedlig rapportering. Det «ryddes» aktivt i budsjettet med tanke på å få et riktig budsjett ift til riktig konto, periodisering, tjeneste og ansvar. Det er viktig å avdekke avvik tidlig for å kunne sette inn tiltak slik at vedtatte budsjett holdes. Arkivsak: 2014/ Side 12 Side89

90 Selbu Kommune Tertialrapport Sektor Oppvekst 1.13 Regnskap pr Alle tall i kr negativt tall er MERFORBRUK/Mindreinntekt Regnskap pr budsjett pr Arkivsak: 2014/ Side 13 Avvik Budsjett SEKTORSJEF OPPVEKST Utgifter Inntekter Resultat KONSULENT FRITID OG SLT Utgifter Inntekter Resultat SKOLESKYSS Utgifter Inntekter Resultat KONSULENT GRUNNSKOLE Utgifter Inntekter Resultat DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD Utgifter Inntekter Resultat SELBUSTRAND SKOLE Utgifter Inntekter Resultat BELL SKOLE Utgifter Inntekter Resultat ØVERBYGDA SKOLE Utgifter Inntekter Resultat SELBU UNGDOMSSKOLE Utgifter Inntekter Resultat Side90

91 Selbu Kommune Tertialrapport 240 SELBU FOLKEBIBLIOTEK Utgifter Inntekter Resultat KONSULENT BARNEHAGER Utgifter Inntekter Resultat DRAGSTEN BARNEHAGE Utgifter Inntekter Resultat TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER Utgifter Inntekter Resultat MEBOND BARNEHAGE Utgifter Inntekter Resultat VIKVARVET OG ØVERBYGDA BARNEHAGER Utgifter Inntekter Resultat PP-TJENESTEN SELBU OG TYDAL Utgifter Inntekter Resultat SELBU KULTURSKOLE Utgifter Inntekter Resultat T O T A L T Utgifter Inntekter Resultat Arkivsak: 2014/ Side 14 Side91

92 Selbu Kommune Tertialrapport 1.14 Sektorsjefens vurdering Et mindreforbruk på kr pr., viser at det er god økonomisk styring totalt på sektoren. Tjenestelederne viser i sin rapportering at de har god kontroll. Det vil alltid være uforutsette utgifter som kommer i løpet av et driftsår. Dette er spesielt utfordrende for skolene og barnehagene som har et driftsår, som går over to budsjettår. Likevel viser rapporteringen at det er god styring og kontroll Ansvarsområdene enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: 200 Sektorsjef Oppvekst Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Ann Kristin Geving Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk skyldes manglende refusjon lønn regionkonsulent Nearegionen, og merforbruk lønn voksenopplæring. Tiltak Refusjonskrav lønnsutgifter regionkonsulent sendes ut i oktober/november Krav etter avtalt fordeling i Nearegionen for perioden Stillingsreduksjon ved voksenopplæringa iverksatt fra KONSULENT FRITID OG SLT Vurdering Positivt regnskap Tiltak Ingen tiltak Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Tove Storhaug Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat SKOLESKYSS Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Ann Kristin Geving Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Arkivsak: 2014/ Side 15 Side92

93 Selbu Kommune Tertialrapport Vurdering God kontroll. Tiltak Ingen tiltak Resultat KONSULENT GRUNNSKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Ann Kristin Geving Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Negativt avvik som skyldes manglende tilskudd. Tilskuddsordningen for den kulturelle skolesekken er endret fra og med Tiltak Endring periodisering på 1730 og Ikke utført enda, men må endres på budsjettet for DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Ann Kristin Geving Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruket skyldes at det er større utgifter til kjøp av skoleplasser og spesialpedagogiske tiltak enn budsjettert. Tiltak Merforbruket på tas inn på tjeneste grunnskole. 212 SELBUSTRAND SKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Kristin Balstad Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Ett underforbruk skyldes sykmeldinger ved skolen, og at de fleste innkjøp skjer rundt sommerferien. Lønnsutgiftene vil øke fra høsten pga av økt assistent stilling. Tiltak Arkivsak: 2014/ Side 16 Side93

94 Selbu Kommune Tertialrapport 214 BELL SKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Geir Håvard Mebust Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Avvik (Underforbruk på 286) skyldes økt ramme knyttet til elever med spesielle behov, samt refusjon fra andre kommuner. Dette er refusjoner vi ikke visste om da budsjettet ble lagt, samt at det refusjonene er større enn det som ble gitt garanti for forrige skoleår. Det er heller ikke leid inn vikar ved sykemeldinger, samt at vikarer har lavere lønn. Brukerbetaling SFO er lavere enn budsjettert. Skyldes færre barn i SFO. Utgjør pr ,- Tiltak Underforbruk er planlagt brukt høsthalvåret 2014 i form av ansettelser fra ØVERBYGDA SKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Elin Skrødal Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Vurderer å være godt i rute. Tiltak Ingen spesielle tiltak 218 SELBU UNGDOMSSKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Nils Kjøsnes Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Vi har god kontroll på regnskapet. De forhøyde utgiftene skyldes hovedsaklig vikarutgifter. Disse dekkes inn gjennom refusjoner som gir høyere inntekter enn budsjettert. Tiltak Ingen tiltak nødvendig Arkivsak: 2014/ Side 17 Side94

95 Selbu Kommune Tertialrapport 240 SELBU FOLKEBIBLIOTEK Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Oddbjørg Øiberg Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindreforbruket skyldes kontrollert mindreforbruk på bøker pga e-boksamarb. I fylket. Får regn på e-bøker på nov. Det utgis også mer bøker på høsten Tiltak Vurdere bedre periodisering av konto for bokkjøp 270 KONSULENT BARNEHAGER Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Ann Kristin Geving Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindreforbruk. God kontroll. Tiltak Mindreforbruket må ses opp mot merforbruket på ansvar DRAGSTEN BARNEHAGE Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Vigdis Warmdal Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Dette overskuddet er litt feilvisende. En ansatt fikk stoppet lønnen sin Vedkommende skal ha tilbakebetalt ferietrekket på ca Likeledes skal det utbetales lønn til pedagogisk leder. Dette er det ikke budsjettert med. Vi må også gjøre noen investeringer for å drive forsvarlig. (Vaskekluter, hansker etc) Tiltak Ingen tiltak, men Mindreforbruket vil utlignes over tid Arkivsak: 2014/ Side 18 Side95

96 Selbu Kommune Tertialrapport 272 TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Grete Lund Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Vurdering : Nesten på plussida :), tross en oppstart av året med feilført barnehagekontingent Januar 2014, ført i budsjett 2013 Tiltak Sjekke at posteringa av barnehagekontingent blir korrekt ført i Vi fortsetter et nøkternt budsjett 274 MEBOND BARNEHAGE Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Beathe Skogmo Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering 61 mer enn budsjettert på KLP, pensjon og arbeidsgiveravgift, noe b.hg ikke har kontroll på. Pga færre barn har vi fått 45 mindre i brukerbetaling. Mye fravær har ført til at vikarutgifter sett opp mot refusjoner gir en reell vikarbruk på 57. Ekstrahjelp og spesialpedagogisk hjelp skulle vært med på regnskap for 2013, så det er ikke budsjett for de 51 som bl.a kom for utbetaling av ferie som ikke ble tatt ut pga sykmelding. Tiltak Fra 15. august reduserere vi med 130 % ansatte. Vi får også inn for ekstern vurderer 277 VIKVARVET OG ØVERBYGDA BARNEHAGER Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Cathrine Fuglem Arkivsak: 2014/ Side 19 Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering God budsjettkontroll. "Overskudd" på kr. (Men dette er ikke det reelle overskuddet.) Konto 1011: Det er et positivt avvik på , skyldes redusert bemanning. Konto 1021 og konto 1710 må ses opp mot hverandre: Det er brukt en del vikar konto 1021 pga sykefravær, Konto 1710 refusjoner fra NAV Fører til et "overskudd" på kr. Noe av dette vil reduseres, da vikarutgifter blir belastet i etterkant. Konto 1600: Et negativt avvik på kr. Avviket er egentlig større. Men kontigent for september er inntektsført i august. Dermed er avviket kr høyere enn det som kommer fram i rapporten. Altså totalt et negativt avvik på Brukerbetaling på Side96

97 Selbu Kommune Tertialrapport Størstedelen av dette avviket skyldes at brukerbetaling for januar 2014 på kr er inntektsført i regnskap Det er viktig at dette ikke skjer i 2015 også. Det reelle overskuddet er dermed på Tiltak Konto 1011: Det er lagt inn noe høyere bemanning fra høsten, slik at avviket ikke blir så stort utover året. Dette da det er flere barn i barnehagen i høst. Samt at det er økt behov for spesialpedagogisk hjelp. Det vil bli bedt om en ombudsjettering når vi ser reelle lønnskostnader i høst. Mulig noe av overskuddet på lønn kan dekke inn noe av underskuddet på brukerbetaling. I forhold til vikarbruk og refusjoner fra NAV, vil vikarbruk ved langtidsfravær belastes etterskuddsvis. Derfor er dette "overskuddet" i realiteten noe lavere. 280 PP-TJENESTEN SELBU OG TYDAL Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Ann Kristin Geving Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindreforbruk. God kontroll. Stillingsreduksjoner gjennomført etter at Tydal kommune gikk inn i felles PPT VR. Vakanse i stillinger pga langtidsfravær som ikke er dekket inn fullt ut med vikar. Tiltak Ingen tiltak 290 SELBU KULTURSKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Frode Fredriksen Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Det er enkelte lærere som ikke har fått utbetalt lønn i august, og dette vil bli etterbetalt og regnskapsført senere. Utgiftssiden vil derfor vokse noe, og er noe underrapportert her. Tiltak Ingen Arkivsak: 2014/ Side 20 Side97

98 Selbu Kommune Tertialrapport 1.16 Oppfølging av politiske vedtak Vedtak PS 14/13 Konsekvenser av å beholde dagens barnehagestruktur Status Investeringene ved barnehagen i Innbygda er gjennomført. Investeringene i Vikvarvet og Øverbygda er ikke påbegynt. Avventer vedtak i forbindelse med hvilken barnehage som skal legges ned. PS 26/13 Rutiner for godkjenning av barnehagene i Selbu kommune PS 29/13 Økonomiplan Budsjett 2014 sektor oppvekst: Leirskoletilbudet «Hvite Busser» tas opp som sak i skolenes FAU i løpet av 1. halvår Deretter legges det fram en sak for hovedutvalget om videre leirskoletilbud. Det arbeides for å få på plass et generelt mekketilbud for ungdom i 2014 innenfor budsjettrammen til sektor oppvekst. Selbu ungdomsskole har en bygningsmasse med stor behov for oppgradering/rehabilitering. Sak om skolebyggets framtid legges fram for hovedutvalget i Her må det beregnes kostnaden ved å investere i nytt skolebygg. Skoleskyss skilles ut som et eget ansvarsområde i budsjettet for neste år. Sikringsskyss skilles ut som egen post hvis mulig. PS 4/14 Rutiner og refusjonssatser for betaling av skoleplasser for fosterhjemsplasserte barn i Sør-Trøndelag PS 5/14 2. hovedopptak barnehageåret 2013/2014 PS 8/14 spesialpedagogisk veileder for skole Rutinene for godkjenning av barnehagene etter barnehagelovens 10 er vedtatt. Godkjenningsvedtak for barnehagene fattes endelig, når alle barnehagene blir godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern. Saksbehandling i gang. Alle foreldreutvalg har uttalt seg. Settes opp som sak til politisk behandling høsten Det er ikke funnet rom for å etablere et generelt og åpent mekketilbud for ungdom i 2014 innenfor sektorens budsjettrammer. Saken er ikke påbegynt. Utført. Det er ikke mulig med dagens system å skille ut kostnadene knyttet til sikringsskyss. Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Arkivsak: 2014/ Side 21 Side98

99 Selbu Kommune Tertialrapport PS Veileder for spesialpedagogisk hjelp til barn i barnehagen PS 10/14 Videreføring av tilbudet om Kjør for livet Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den , Formannskapet den og i Kommunestyret den PS 11/14 1. hovedopptak 2014/2015 Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den PS 12/14 budsjett per Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den PS 15/14 Årsmelding og regnskap 2013 Selbu kommune Tatt til orientering i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Formannskapet med 7 forslagspunkt til endringer, den Vedtatt i Kommunestyret den med 7 endringer. PS 18/14 Endring i purregebyrsatsene Selbu Folkebibliotek PS 21/14 Ny Mebonden barnehage antall avdelinger Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt bygd med 4 avdelinger i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt bygd med 6 avdelinger i Formannskapet den Vedtatt bygd med 6 avdelinger i Kommunestyret den Det legges fram en ny sak til politisk behandling, med innstilling på hvilken enhet som skal legges ned, i løpet av høsten Saken er under arbeid og skal sendes ut på høring til berørte parter i uke 33. PS 24/14 Halvårsrapport pr. 30. juni 2014 PS 25/14 Høring barnehagestruktur i Selbu PS 26/14 Halvårsrapporten ble tatt til etterretning i hovedutvalg oppvekst den Høringsutkastet ble vedtatt sendt ut på åpen høring, med høringsfrist satt til den , i hovedutvalg oppvekst den Hovedutvalg oppvekst vedtok enstemmig i sitt møte den at: «Sjøbakksvingen legges til i Selbu kommune sine egne bestemmelser som gjelder for skyss og sikringsskyss, underpunkt: Regler for skoleskyss for særlig trafikkfarlige Arkivsak: 2014/ Side 22 Side99

100 Selbu Kommune Tertialrapport strekninger som gjelder for elever i trinn ved Bell skole under forutsetning av: 1. Det utarbeides et eget reglement for skoleskyss. Arbeidsutvalget for trafikksikkerhet og ev. ekstern bistand tar en gjennomgang av skoleskyssordninga i Selbu og vurderer trafikksikkerheten på hver enkelt strekning. 2. Et slikt reglement for skoleskyss bør rulleres jevnlig Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Kontinuerlig kontroll og oppfølging ved månedlig rapportering. Det «ryddes» aktivt i budsjettet med tanke på å få et riktig budsjett ift til riktig konto, periodisering, tjeneste og ansvar. Det er viktig å avdekke avvik tidlig for å kunne sette inn tiltak slik at vedtatte budsjett holdes. Arkivsak: 2014/ Side 23 Side100

101 Selbu Kommune Tertialrapport 2 Sektor Helse og sosial 2.1 Regnskap pr Alle tall i kr negativt tall er MERFORBRUK/Mindreinntekt Regnskap pr Justert budsjett pr Avvik Justert budsjett SEKTORADMINISTRASJON HS Utgifter Inntekter Resultat HELSESTASJONSVIRKSOMHET Utgifter Inntekter Resultat LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN Utgifter Inntekter Resultat MEDISINSK REHABILITERING Utgifter Inntekter Resultat SOSIALTJENESTEN/NAV 322 BARNEVERNTJENESTEN Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD Utgifter Inntekter Resultat FELLESUTGIFTER/INNTEKTER HJEMMETJENESTEN Utgifter Inntekter Resultat HJEMMETJENESTEN - SONE 1 Utgifter Inntekter Resultat Arkivsak: 2014/ Side 24 Side101

102 Selbu Kommune Tertialrapport 333 BOTILTAK B Utgifter Inntekter Resultat HJEMMETJENESTEN - SONE 3 Utgifter Inntekter Resultat HJEMMETJENESTEN - SONE 4 Utgifter Inntekter Resultat SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES Utgifter Inntekter Resultat BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Resultat ETG. SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Resultat KJØKKENAVDELINGEN Utgifter Inntekter Resultat ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Resultat TOTALT Utgifter Inntekter Resultat Sektorsjefens vurdering Sektoren har uforutsette kostnader innen barnevern, merkostnader knyttet til kommunal medfinansiering og botiltak. Som det framgår av tabellen overfor kommer sektorens Arkivsak: 2014/ Side 25 Side102

103 Selbu Kommune Tertialrapport regnskapsresultat ut med et mindreforbruk på kr Det må påpekes at det er et øremerket tilskudd på kr medregnet på inntektssiden. Dersom det korrigeres for dette er et mer realistisk resultat et merforbruk på kr Ansvarsområdene - enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: 300 Sektorsjef Helse og sosial Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Karsten Reitan Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering På utgiftssiden er overforbruket knyttet til kommunal medfinansiering (avregningsfaktura for 2013 på 300'). I tillegg til avregningsfakturaen kommer økte kostnader fra og med august basert på tertialjustering fra Helsedirektoratet (Ephorte 2012/1051-9). Frisklivssentralen ligger med en utgift på 71' denne post er av uklar grunn ikke budsjettert. Totalt sett er det 47' overforbruk i forhold til budjsett VR. Videre er øremerket tilskudd på 1080' inkludert i resultatet - dette er midler som skal brukes og vil derfor ikke gi den postitive innvirkning på resultatet som vi ser her. Totalt sett er resultatet per ' sæmre, dvs et overforbruk på 332'. Tiltak Ingen mulighet for å hente inn økte kostnader på kommunal medfinansiering. Budsjettansvarlig: Ingjerd Tuset 311 HELSESTASJONSVIRKSOMHET Vurdering God budsjett kontroll Tiltak Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Budsjettansvarlig: Ingjerd Tuset 312 LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Arkivsak: 2014/ Side 26 Side103

104 Selbu Kommune Tertialrapport Vurdering Manglede inntekter på legekontoret pr føres i september, ellers god budsjettkontroll Tiltak Ingen Budsjettansvarlig: Ingjerd Tuset 314 MEDISINSK REHABILITERING Vurdering God budsjettkontroll Tiltak Ingen Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Budsjettansvarlig: Ingunn Myhre 321 SOSIALTJENESTEN/NAV Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Oversiktlig og grei budsjettsituasjon, kun mindre differanser på enkelte poster. En stillingshjemmel ubesatt etter at ansatt sluttet pr En deltakere startet opp i Kvalifiseringsprogrammet fra sept. Som utløser introduksjonsstønad.. Tiltak Ingen konkrete tiltak nødvendig pr.d.d. Vurdere tilsetting i ledig stilling Budsjettansvarlig: Karsten Reitan 322 BARNEVERNTJENESTEN Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk pga økt behov for plassering av barn utenfor hjemmet Tiltak Det jobbes med langsiktige løsninger for å redusere kostnader 323 AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD Budsjettansvarlig: Sissel Nestvold Arkivsak: 2014/ Side 27 Side104

105 Selbu Kommune Tertialrapport Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindreforbruk pr. dato knyttet til konto 1054 Oppdragsavtale (støttekontakt): lønn utbetales etter innleverte timelister, mange av støttekontaktene samler opp flere måneder. Erfaringsmessig er utgiften til lønn større i desmeber enn i foregående måneder, men vil jevne seg ut jfr. budsjettet. Tiltak oppfølging av støttekontakter mtp. faglig veiledning og praktiske rutiner med timelister. Budsjettansvarlig: Ingjerd Tuset 330 FELLESUTGIFTER/INNTEKTER HJEMMETJENESTEN Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindre utgifter enn det en har budsjettert med i forhold til leasing av biler og kostnader knyttet til disse (forsikring, drivstoff, vedlikehold). Mer leieinntekter enn det en har budsjettert med. Brukerbetaling for trygghetsalarm dekker ikke utgiftene vi har. Tiltak Ingen Budsjettansvarlig: Kristin Østbyhaug 331 HJEMMETJENESTEN - SONE 1 Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Resultatet for ansvar 331 er pr så vidt i pluss. Post for ekstrahjelp (1031) er underbudsjettert pga av at alle vikarer for lovbestemt fri blir postert på denne kontoen. Avtalen om leie av arbeidstøy via Selbutrykk kom ikke i gang som planlagt, og det er derfor stort underforbruk på post Dette vil endre seg når avtalen kommer igang. Det er god budsjett kontroll på andre driftsposter. Tiltak Hovedtiltakene er fortsatt restriktiv innleie ved fravær, og om mulig unngå overtid. Budsjettansvarlig: Sissel Nestvold 333 BOTILTAK B Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Arkivsak: 2014/ Side 28 Side105

106 Selbu Kommune Tertialrapport Vurdering Utgifter Inntekter Resultat Tiltak Budsjettansvarlig: Sissel Nestvold 340 HJEMMETJENESTEN - SONE 3 Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Regnskapet for august måned for ansvar 340 er isolert sett i balanse. Merforbruket er hovedsaklig knyttet til månedene februar ( helligdagstillegg for jul og nyttår 2013) og juni/ juli ( helligdagstilleg for påske og mai-dager 2014). I tillegg er det knyttet merforbruk til konto 1025 Ferievikar. Periodisering for helligdagstillegg er lik i hver måned - mens utgiften ligger i februar, juni og juli. Ferievikar er periodisert i utakt med faktisk utbetaling men vil utjevnes i løpet av regnskapsåret. Tiltak Budsjettansvarlig: Sissel Nestvold 341 HJEMMETJENESTEN - SONE 4 Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Se kommentar for 340 ang ferievikar og helligdagstillegg. Mindreforbruk ansvar 341 på konto 1011/ 1031 Fast lønn/ ekstrahjelp pga. restriktiv bruk av vikarer ved vakanser, permisjoner og sykefravær. Tiltak Budsjettansvarlig: Marit Hernes 350 SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES Regnskap pr budsjett pr Arkivsak: 2014/ Side 29 Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Side106

107 Selbu Kommune Tertialrapport Vurdering Budsjettkontroll, merinntekt i fht budsjettert (vederlagsberegning) Tiltak Budsjettansvarlig: Marit Hernes 351 BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk tilskrives sykefravær/fravær, overtid (46'), variabel lønn (112'), vask/leie av tøy (18'), med.utstyr/inventar (93'), medikamenter (44') transport (70') og noe ekstrahjelp Tiltak Korttidsavdelingen må tilføres ressurser for å opprettholde daglig drift. Fra tilføres 72% personalressurs fra Hjemmetjenesten 1 Budsjettansvarlig: Marit Hernes ETG. SYKEHJEMMET Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk tilskrives sykefravær/fravær, overtid (81'), variabel lønn (134') inventar og utstyr (14'), vask og leie av tøy (26') Tiltak Budsjettansvarlig: Ingjerd Tuset 353 KJØKKENAVDELINGEN Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Det har vært en markert nedgang i salg av middagsporsjoner. Dette medfører et inntektstap på kr første halvår, og ca kr totalt i år. Matutgiftene reduseres ikke tilsvarende pga. nødvendig innkjøp av spesialmat (dyr i innkjøp, samt ikke mulig å kjøpe i stor kvanta), samt at produksjonskostnaden pr. middag blir lavere jo flere middager en produserer. Kjøkkenavdelingen har vært utsatt for flere uforutsette hendelser, som har ført til økte driftsutgifter Arkivsak: 2014/ Side 30 Side107

108 Selbu Kommune Tertialrapport (både i forbindelse med ekstra innleie, samt kostnader for ulike driftsmidler og materiell): - Fryselagret med matvarer for mellom og kr sluttet å fungere på en lørdag. Forsikring dekket kr av matvaretapet. - Matpakkemaskinen sluttet å fungere. Tiltak Fortsette å vurdere bruken av vikarer nøye. Dette er en balansegang, da det er viktig å leie inn tilstrekkelig med arbeidshjelp for å forebygge sykefravær. Deler av merforbruket må dekkes inn av andre ansvarsområder under tjenesteområdet Helse, aktivitet og service, som har en mindreforbruk. Det skal settes ned en gruppe, som skal se på rutinene i forbindelse med middagssalg ved Eldresentret Budsjettansvarlig: Marit Hernes 354 ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk tilskrives sykefravær/fravær, noe overtid (16'), vask og leie av tøy (16') Tiltak 2.4 Oppfølging av politiske vedtak VEDTAK: K-sak 51/10 Justere helse- og sosialplan for å oppdatere datagrunnlag og sikre at den tar høyde for de utfordringer kommunen har på område. Det er viktig at helse- og sosialplanen svarer på de utfordringer som bl.a. ligger i Samhandlingsreformen. Viser også til Stortingsmelding 29- Morgendagens omsorg i dette arbeidet K-sak 5/11 1) Så snart som mulig etableres det tre nye sykehjemsplasser. En plass ved dagens BRAavdeling og to plasser ved enhet for demente. Ansatte ved enhet for demente må ha sitt vaktrom på egen avdeling. 2) Økning av 3 sykehjemsplasser skjer innenfor dagens bemanning på BRA-enhet og Enhet for demente. 3) De resterende 2 plassene som er skissert i sakens alt. 3, tas i bruk fra 2012, og drifta STATUS: Det vil bli påstartet arbeid på denne planen når planprogram for samfunnsplan er avklart Demensavdelingen har økt fra 6 til 7 plasser i 2011, og BRA-avdelingen har økt fra 14 til 16 plasser i 2011 og Enhet for demente vil øke kapasitet med en ekstra plass. Tjenestetilbudet vil bli gitt innenfor eksisterende ramme. Arbeidet forventes sluttført av SU i løpet av august Arkivsak: 2014/ Side 31 Side108

109 Selbu Kommune Tertialrapport innarbeides i budsjett ) Aktivitetsstua beholdes som i dag 5) En må sikre muligheten for at det fortsatt kan drives med aktivitet blant beboerne. K-sak 29/14 Kommunestyret støtter innstillingen til arbeidsgruppa i plasseringen av ny base til hjemmetjenesten. Innstillingen til arbeidsgruppen tar utgangspunkt i å etablere ny base i eksisterende lokaler. Tilrettelegging og nødvendige utbedringer vil medføre en investeringskostnad. Dette arbeidet er påstartet men ikke ferdigstilt. Oversikt over økte utgifter og skisse over ny base i eksisterende lokaler må foreligge innen i samarbeid med SU. K-sak 33/14 Prosjekt velferdsteknologi 1. Selbu kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen om bruk av velferdsteknologi. 2. Kostnader knyttet til dette prosjektet for år 2014 finansieres innenfor sektor for helse, pleie og omsorg sitt ordinære budsjett. 3. Eventuelle ekstra investeringskostnader inntas i budsjett og økonomiplan for det året kostnadene påløper. K-sak 24/14 Økning av timesats for utleie av terapibasseng på kveldstid Timepris for utleie av terapibasseng på kveldstid økes til kr. 240,-. Timeprisen vil være kr. 240,- uavhengig av hvor mange personer som har gått sammen om å leie bassenget i et tidsrom. Det informeres ytterligere om tilbudet i lokal media. K-sak 39/14 Omsorgsboligutredning - utsatt frist for utredningsarbeid Fristen for å få gjennomført utredningen om omsorgsboliger forlenges fra til Saken tas opp på nytt i siste del av Saken fremmes da først i hovedutvalg helse og sosial. K-sak 71/10 K-styret har vedtatt at området utenfor demensenheten skal ha en sansehage. Planlagt gjort delvis ved bruk av frivillige. K-sak 122/12 pkt 2. Arbeidet med innføring av Multidose må videreføres Aktivitetsstua forsvinner i forbindelse med etablering av ny base jfr. vedtak KS 29/14 HS venter på tegninger og kostnadsberegning fra SU. Det er ikke kommet svar fra SU innen , men det har vært dialog mellom partene. Prosjektet videreføres Iverksatt fra Iverksatt våren 2014 Multidose innført våren 2014 Arkivsak: 2014/ Side 32 Side109

110 Selbu Kommune Tertialrapport K-sak 23/14 Trygghetsalarm betalingssats mobilalarm 1. Selbu kommune innfører ordning med mobilalarm til brukere uten fasttelefon. 2. Kommunestyret fastsetter betalingssats for brukere med mobilalarm til kr. 150,- pr. måned på grunn av økte kostnader. Dette kommer i tillegg til ordinær egenbetaling for trygghetsalarm som er kr. 233,- pr. måned for alle husstander uansett inntekt. For husstander med inntekt under 2G koster tjenesten kr. 180,-. Dette forutsetter at tjenesten skal oppfylle et hjelpebehov som gir krav på tjenesten etter loven(kommunestyrevedtak , sak 83/13). 3. Betalingssatsen gjøres gjeldende fra Iverksatt fra Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Det arbeides kontinuerlig med å bedre driften på sektoren med sikte på å oppnå budsjettbalanse i Større reduksjoner som er forventet i 2015 og 2016 vil være krevende og vil ta tid. Det er derfor viktig at også utredning av mer langsiktige tiltak startes opp allerede i Arkivsak: 2014/ Side 33 Side110

111 Selbu Kommune Tertialrapport 3 Sektor Samfunnsutvikling 3.1 Sektorsjefens vurdering Tabellen nedenfor viser et underforbruk på sektoren på kr Dersom det tas hensyn til at underforbruk på VA-områdene må avsettes til fond, er et mer realistisk resultat et overforbruk på kr Overforbruket ligger i hovedsak på områdene Renhold og Plan, bygg og oppmåling. Innenfor Plan, bygg og oppmåling skyldes overforbruket i stor grad feil periodiserte inntekter. Rammen til enhet Bygg og Eiendom utgjør nærmere 70 % av sektorens budsjett og må gjennomgås med sikte på kostnadsreduksjoner både innenfor renholdsområdet og drift av kommunens bygningsmasse. 3.2 Regnskap pr Alle tall i kr - minusfortegn = mindreforbruk/merinntekt Regnskap pr Justert budsjett pr Avvik Justert budsjett SEKTORSJEF SAMFUNNSUTVIKLING Utgifter Inntekter Resultat BRANN OG FEIERVESEN 611 PROSJEKTLEDELSE 620 NÆRING 621 LANDBRUK 622 KULTUR Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat PLAN, BYGG OG OPPMÅLING Utgifter Arkivsak: 2014/ Side 34 Side111

112 Selbu Kommune Tertialrapport Inntekter Resultat VEIER, PLASSER OG GATER Utgifter Inntekter Resultat SEKSJON VANN 633 SEKSJON AVLØP 640 BYGG 641 RENHOLD 642 BOLIGFORVALTNING TOTALT Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Ansvarsområdene - enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: 600 Sektorsjef Samfunnsutvikling Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Karsten Reitan Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Arkivsak: 2014/ Side 35 Side112

113 Selbu Kommune Tertialrapport Vurdering Budsjettkontroll. Tiltak 610 BRANN OG FEIERVESEN Vurdering Budsjettkontroll. Tiltak Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Karsten Reitan Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat PROSJEKTLEDELSE Vurdering Budsjettkontroll Tiltak Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Karsten Reitan Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat NÆRING Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Kim Stokke Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Lønn er overført 50% til kultur pr september. Ikke mottatt RDA- midler, som ble utbetalt i august i 2013 Tiltak Fortsatt overføre fra fondskapital og spisse budsjettering ut i fra nye kontoer. Får det mest korrekt fra 2015 når nytt budsjett er vedtatt. Vurderer eget skyggeregnskap for næringsfondet som gjør kontrollen enklere Arkivsak: 2014/ Side 36 Side113

114 Selbu Kommune Tertialrapport 621 LANDBRUK Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Kim Stokke Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Budsjettkontroll også her. Avviket skyldes at veterinærtilskudd ikke er periodisert riktig og at vi har mottatt annet tilskudd som ikke var budsjettert. Tiltak 622 KULTUR Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Kim Stokke Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Budsjettkontroll her også. Differansen skyldes at UKM ikke er budsjettert. I tillegg er tilskudd til kultur utbetalt tidligere enn budsjettert. Tiltak 630 PLAN, BYGG OG OPPMÅLING Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Ove Mogård Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Juridisk bistand vedr. vindkraft (123') ikke viderefakturert. Fakturering av saksbehandlingskostnader vindkraft, ikke foretatt. Utgjør ca. 400'. Mangler 200' i tilskudd fra Blilyst vedr. Mulighetsstudie. Noe ompostering av lønnskostnader kommer i neste månedsrapport. Kan gi små resultatvirkninger ift. andre ansvarsområder Tiltak Viderefakturering når begge vertskommuneavtalene er returnert signert Arkivsak: 2014/ Side 37 Side114

115 Selbu Kommune Tertialrapport Budsjettansvarlig: Ove Mogård 631 VEIER, PLASSER OG GATER Regnskap pr budsjett pr Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindre vintervedlikehold enn budsjettert, omprioritert til ekstra periodisk vedlikehold sommer. Inntekter fra refusjoner ikke fakturert i 2013 er kommet til inntekt på 2014 Tiltak 632 SEKSJON VANN Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Ove Mogård Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindre innkjøp av tjenester enn budsjettert. Inntekter fra tilknytningsavgifter (+220) Må korrigeres/reduseres med ca. 700' pga. feilfakturering ifob. Overgang til nytt VA-system. Kommer til korrigering på neste fakturarunde i høst Tiltak 633 SEKSJON AVLØP Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Ove Mogård Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mangler inng.faktura fra deponering av slam, Høvringen (ca. 1 mill.). Noe mindre vedlikeholdskostnader enn budsjettert Tiltak Arkivsak: 2014/ Side 38 Side115

116 Selbu Kommune Tertialrapport 640 BYGG Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Marius Sørensen Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Underforbruket skyldes mindre kostnader enn budsjettert (533"). Leieinntekter har en mindreinntekt på 287" i forhold til budsjett. Kommunale avgifter er ikke budsjettert riktig, dette vil påvirke årsresultatet i negativ retning. Tiltak Budsjett og regnskap gjennomgås fortløpende. Ny tjensesteleder vil bruke 2014 på å skaffe seg oversikt over områdene 641 RENHOLD Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Marius Sørensen Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Inntekt er refusjon sykepenger. Avviket skyldes merforbruk på lønn. Ansvarsområdet er redusert med 500" i revidert budsjett for 2014, tiltakene er ikke gjennomført. Noen mindre budsjettposter er ikke overført fra 640 i forbindelse med omorganisering Tiltak Budsjett og regnskap gjennomgås fortløpende. Ny tjenesteleder vil bruke 2014 på å skaffe seg oversikt over områdene. Ny renholdsplan viser en mulig besparelse på 1,3 årsverk, dette er ikke mulig å effektuere i BOLIGFORVALTNING Vurdering I samsvar med budsjett Budsjettansvarlig: Regnskap pr budsjett pr Marius Sørensen Avvik budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Tiltak Budsjett og regnskap gjennomgås fortløpende. Ny tjenesteleder vil bruke 2014 på å skaffe seg oversikt over områdene. Vurderer å overføre reelle utgifter og inntekter for boligforvaltning til dette ansvarsområdet Arkivsak: 2014/ Side 39 Side116

117 Selbu Kommune Tertialrapport 3.4 Oppfølging av politiske vedtak Oppfølging av politiske vedtak: Vedtak: Sentrumsutviklingsplan Plan for bruk av eiendommen Flatås Vedlikeholdsplan for kommunale bygg Status: Gjennomført Stedsutviklingsanalyse. Anbud på planarbeidet innhentes i September. Huset på eiendommen benyttes til brannøvelse i 2014/15. Plan for bruk av eiendommen framover legges fram innen Benytter web basert opplegg; IK-bygg. Hensyntas i øk.planarbeidet for Nytt sanitærbygg på Vikaengene Montert og tatt i bruk i juli Grunnundersøkelser næringsområde Bønnløken Gjennomføres høsten 2014 Landbruksplan Ferdigstilles høsten 2014 Tiltak i revidert budsjett: SU BE Bemanning Gjennomført i samsvar med budsjett SU BE Drift av idrettsbygg Gjennomføres med redusert hallbestyrerstilling SU BE ENØK kommunal bygningsmasse Rådhuset i 2014, plan for alle kommunale bygg for økonomiplanperioden SU BE Prisøkning i Selbuhallen Gjennomføres fra høsten 2014 SU BE Prisøkning i kantina Gjennomført SU BE Renhold Arbeid med tilpasning av stillinger høsten 2014 SU NK Bemanning Gjennomført SU NK Redusert tjenestekjøp motorferdsel Gjennomført Arkivsak: 2014/ Side 40 Side117

118 Selbu Kommune Tertialrapport SU NK Turistinformasjon SU NK Utleie Næringsbygg SE PS 47/14. Det legges opp til felles befaring for HUSU og SNF til Trøndelag reiseliv og Visit Trondheim i september Utleie av gamle brannstasjon når brannvesenet flytter pr Det arbeides kontinuerlig for å skaffe flere leietakere på Myrstad SU PKL Bemanning Gjennomført Gjennomført SU PKL Bemanning vei, vann, avløp SU PKL Tjenestesalg vindkraftutredninger Gjennomført 3.5 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Det største resultatmessige merforbruket ligger på renholdsområdet. En gjennomgang av arbeidsforutsetinger og organisering er allerede igangsatt, men økonomiske resultater av dette arbeidet kan ikke forventes før i På bygningssiden tas det sikte på en grundig kartlegging av bygningsmassen med sikte på avhending, ENØK-tiltak og revurdering av FDV-kostnadene. I tillegg bør avgiftsnivået innenfor tekniske tjenester vurderes. Arkivsak: 2014/ Side 41 Side118

119 Selbu Kommune Tertialrapport 4 Investeringsregnskapet Kommunestyret vedtok et investeringsbudsjett på kr , fordelt på 15 objekter, ved behandling av økonomiplan og budsjett for Det ble i samme sak delegert til rådmannen å overføre midler for investeringstiltak fra revidert budsjett 2013 som ikke ble fullført i Totalt er det overført kr fordelt på 61 objekter for ikke fullførte tiltak. Ved budsjettrevisjon i mars 2014 ble følgende investeringstiltak korrigert eller forskjøvet til senere år: Ferdigstillelse tomter, Dragsten Base for hjemmetjenesten Gang- og sykkelvei, Molia Sum Pr er det i løpet av året gitt bevillinger til følgende investeringer: PS 68/ Sanitæranlegg på Vikaengene PS 32/ kommunal egenandel Selbu Flerbrukshall AS Sum Dette gir følgende totale investeringer i 2014 Vedtatte investeringer Overført fra budsjett Bevilgninger Sum Investeringene er vedtatt finansiert på følgende måte: Bruk av lånemidler Statstilskudd Overført fra driftsregnskapet Bruk av ubundne driftsfond Sum Pr er det totalt utgiftsført kr 14,87 mill på ulike objekter i investeringsregnskapet. Avdrag og utlån av startlån er utgiftsført med til sammen kr 2,61 mill. 4.1 Oversikt/kommentar pr investeringsobjekt: Objekt 1003 IT-investeringer Ansvarlig: Sentraladministrasjonen Budsjettramme 2014: Regnsk : 269 Planlagt framdrift: Avsatt til kommunens andel av IT-investeringer i Værnesregionen Status : Objekt 1016 Egenkapitalinnskudd Ansvarlig: Sentraladministrasjonen Budsjettramme 2014: 862 Regnsk : 867 Planlagt framdrift: Avsatt til kommunens andel av IT-investeringer i Værnesregionen Status : Betalt Arkivsak: 2014/ Side 42 Side119

120 Selbu Kommune Tertialrapport Objekt 2120 Ny Mebond barnehage Ansvarlig: Oppvekst: prosjektstyring Samfunnsutvikling: gjennomføring Regnsk : Budsjettramme 2014: Planlagt framdrift: 2013/2014 Status : Politisk vedtak om 6 avdelinger våren Grunnerverv gjennomført juli 14. Valg av entrepenør er foretatt, prosjektoppstart høsten Objekt 2123 Renovering ungdomsskolen Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift:videre arbeider tas fortløpende innenfor budsjett etter prioritering. Utføres i samarbeid med skolen. Status : Første del ombygging av arbeidsrom lærere er ferdig. Neste arbeider er under planlegging Objekt 3002 Omsorgsboliger/eldresenter Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 232 Regnsk : 244 Planlagt framdrift: Status: Oppussing av kjøkkenet foretatt vinteren 2013/14. Kjøkken ferdig, byggeregnskap ikke avlagt. Objekt byggetrinn omsorgsboliger Ansvarlig: Helse og sosial (for romprogr.) Budsjettramme 2014: 514 Regnsk : 37 Planlagt framdrift: Omsorgsboligutredning Status : utsatt til etterjulsvinteren Objekt 4001 Grunnvannsanlegg Flora Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 86 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Status : Avsluttes i Objekt 4058 Utvidelse Selbustrand kirkegård Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 4 Planlagt framdrift: Ferdigstillelse Status : Arbeidene i gang. Objekt 4077 Høydebasseng Espet - Mogrenda Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 49 Regnsk : 26 Planlagt framdrift:. Status : Ferdig, byggeregnskap ikke avlagt Objekt 4089 Planlegging Innbygda renseanlegg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 182 Regnsk : 2 Planlagt framdrift: 2014 Status : Nytt anlegg er i utgangspunktet planlagt plassert i steinbruddet ved Garbergselva. Objekt 4095 Ferdigstille tomter kommunale boligfelt Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 46 Regnsk : 39 Planlagt framdrift: Status : Ferdig, byggeregnskap ikke avlagt Objekt 4096 Infrastruktur Mebond Tømra Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 846 Regnsk : 0 Arkivsak: 2014/ Side 43 Side120

121 Selbu Kommune Tertialrapport Planlagt framdrift: Status : Arbeidet tas inn i utarbeidelse av områdereguleringsplan for areal avsatt til boligformål Tømra- Innbygda. Objekt 4097 Flisfyrt fjernvarmeanlegg Bellområdet Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 158 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Status : Det utarbeides avtale om varmeleveranse til SVGS i løpet av 2. halvår 2014 Objekt 4101 Selbuhallen nytt tak Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 158 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: I løpet av Status: Alle arbeidene er ferdige, byggeregnskap ikke avlagt. Objekt 4102 Selbuhallen-varmtvannsberedere Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: I løpet av Status: Nytt tilbud innkommet fra rørlegger, venter på tilbud fra elektriker. Beregnes å igangsettes i høst. Objekt 4104 kommunale veger - asfaltering Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 821 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Ferdigstillelse Status: Anbudsrunde gjennomført, entreprenør antatt. Objekt 4111 Ombygging vaskeri Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 0 Regnsk : 189 Planlagt framdrift: Status: Noen småarbeider gjenstår utvendig, samt opprusting av gang. Objekt 4114 Mottakssilo for kalk, Dragsjø vannbehandlingsanlegg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 221 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Status: Ferdig, byggeregnskap ikke avlagt Objekt 4116 Overvik renseanlegg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Prosjektering starter etter Status: Ikke igangsatt, men aktuelle løsninger vurdert. ferien.fremdrift sees i sammenheng med obj4154 Objekt 4117 Renseanlegg Innbygda Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: vurdering av løsning, høst 2014 Status: Ved gjennomgang av dimensjoneringsgrunnlag og skisser for renseprosess fremkommer en stipulert kostnad betydelig over avsatt beløp. Se for øvrig objekt Adm ønsker å gjøre en revidert vurdering på størrelse/kapasitet/renseteknologi som bør velges for nytt renseanlegg i Innbygda. Dette har bakgrunn i redusert påslipp fra Tine, samt at ny renseteknologi gjør at vi kan ha mulighet til Arkivsak: 2014/ Side 44 Side121

122 Selbu Kommune Tertialrapport å få tilfredsstillende anlegg til en langt lavere investeringskostnad enn tidligere antatt. Objekt 4143 Vedlikehold gulv/oppvarming, Selbu kirke Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 242 Planlagt framdrift: Ferdigstillelse aug Status: Tilnærmet ferdig, kun mindre arbeider gjenstår. Objekt 4141 Digitalisering av bygdebøker Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 30 Regnsk : 35 Planlagt framdrift: Bygdebøkene ble ferdig digitalisert i desember Oppdateringen er et omstendelig arbeid og vil koste mye mer enn de midler som skaffes tilveie gjennom salg av boklageret. Det er pr i dag ikke kapasitet hverken hos private eller det offentlige til å Status:. Det er ikke inngått avtale med DIS Nea. Det er ikke gitt tilbakemelding fra DIS Nea etter deres årsmøte i februar. Gjenværende lager av bygdebøker legges ut for salg for å bidra til finansiering av digitaliseringsprosjektet. Det er foreløpig solgt 145 sett av bøkene til redusert pris. gjennomføre arbeidet. Objekt 4144 Oppfølging av vernerunder Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 733 Regnsk : 46 Planlagt framdrift: Høsten 2014 Status: Gjennomføres med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra vernerunder på sektorene. Objekt 4147 Fysisk sperring gangvei Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 150 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: 2014 Status: Under utredning. Objekt 4145 Ventilasjonssystem sykehjem Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 173 Regnsk : 45 Planlagt framdrift: Høsten 2014 Status: Ferdig og satt i drift, noen mindre bygningsmessige arbeider gjenstår. Objekt 2124 Mebond barnehage, adkomst Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: 2014/2015 Status:.Se objekt 2120 Grunnerverv gjennomført juli 14. Entrepenør valgt. Objekt 4103 Omsorgsboliger Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 10 Planlagt framdrift: 2013/2014 Status:. Se objekt 3011 Objekt 4125 Høydebasseng Mebonden Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Videre prosjektering starter Status: Diverse grunnlagsdata innhentet. etter ferien. Objekt 4133 Utbedring av kurve FV. 967 Flønes Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Arkivsak: 2014/ Side 45 Side122

123 Selbu Kommune Tertialrapport Regnsk : 0 Planlagt framdrift: 2014 Status:Ferdig,E-veg. StatensVegvesen innehar prosjektledelsen. Objekt 3005 Med.rehab ny garderobe Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Status: Under planlegging Objekt 4023 Dragsten boligfelt II Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 26 Planlagt framdrift: 2015 Status: Objekt 4024 Kvelloringen - omlegging Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 0 Regnsk : 2 Planlagt framdrift: Status: Objekt 4120 Oppgradering kommunale bygg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 339 Planlagt framdrift: Ferdig høsten Status: Arbeider med ventilasjon er snart ferdig, videre arbeider med skifting av vinduer går ut i doffin denne uken. Objekt 4124 Videreføring sanering kloakk Nesta - Hårstadbakkene Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: høsten 2014 Status: Objekt 4153 Sanering avløp Uglemsmoen Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 800 Regnsk : 726 Planlagt framdrift: Status: Utført, men noen regnskapsmessige fordelinger med Mesta og Vegvesenet, samt byggeregnskap gjenstår. Objekt 4154 Nytt renseanlegg Tømra Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Prosjektering starter etter Status: Aktuell løsning og kostnadsoverslag innhentet. ferien. Fremdrift sees i sammenheng med objekt Objekt 4156 Opprydding av landbruksdelen på Andelssagbruket Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 127 Regnsk : 146 Planlagt framdrift: Status: Ferdig Objekt 4157 Infrastruktur Øystrand - Garberg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 53 Planlagt framdrift: Objekt 4158 Gang- og sykkelvei Molia Status: Innhenting av anbud på reguleringsarbeid, september 2014 Arkivsak: 2014/ Side 46 Side123

124 Selbu Kommune Tertialrapport Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 500 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: 2015 Status: Objekt 4159 Base Hjemmetjeneste Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 53 Planlagt framdrift: Status: En liten jobb ferdig, resten under planlegging. Objekt 4160 Infrastruktur vann og avløp Botnlia Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 557 Planlagt framdrift: Ferdigstillelse september Status: Arbeidene i gang Objekt 4161 Sanitæranlegg på Vikaengene Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 300 Regnsk : 260 Planlagt framdrift: Status: Ferdigstilt innenfor budsjettramme Objekt 9571 Selbu Flerbrukshall AS Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Status: Budsjettbeløpet representerer 10% av kostnadsoverslag på tippemiddelgodkjent idrettsanlegg, i henhold til kommunedelplan for idrett, anlegg og fysisk aktivitet. Objekt 9910 Brann- og ambulansestasjon Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 1665 Planlagt framdrift: Overtakelse av bygget pr 1. september 2014 Status: Uoverensstemmelse mellom kommunen som byggherre og totalentrepenør om enkelte forhold ved utførelsen har ført til forsinket overtakelse. Arkivsak: 2014/ Side 47 Side124

125 Selbu Kommune Tertialrapport 5 Regnskapsrapport investeringer pr Rapporten viser utgifter for de enkelte tiltak. Arkivsak: 2014/ Side 48 Side125

126 Selbu kommune Arkivkode: 026 Arkivsaksnr: 2011/751-7 Saksbehandler: Ann Kristin Geving Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 30/ Formannskapet 89/ Kommunestyret 62/ Inngåelse i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen Vedlegg: Evalueringsrapport - PPT i Værnesregionen Vertskommuneavtale Pedagogisk Psykologisk tjeneste i Værnesregionen Rådmannens innstilling Selbu kommune inngår avtale for interkommunalt samarbeid om pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Værnesregionen. Samarbeidsavtale, datert godkjennes og legges til grunn for etableringen av samarbeidet. Selbu kommune delegerer følgende myndighet og oppgaver til den felles politiske nemden: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og de oppgaver som kommunene er gitt i «Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa» (Opplæringsloven). Opplæringsloven 5-6, peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: «PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det». 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemda selv initierer eller som legges fram av rådmannen i vertskommunen. Side126

127 Den felles folkevalgte nemda delegerer sin myndighet videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkluderer myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommune. PPT jobber ut fra framtidens krav og i tråd med Stortingsmelding nr. 18 ( ) og Innst. 50 S ( ). Oppstart Det skal være et tett fagsamarbeid mellom Værnesregionen barneverntjeneste og PP-tjenesten i Værnesregionen. Disse tjenestene bør derfor være samlokalisert. Rapportering skjer i henhold til bestemmelsene i samarbeidsavtalen. Behandling i Hovedutvalg for oppvekst Kjell Mebust ba utvalget vurdere hans habilitet da hans svigerdatter er ansatt i PPT. Utvalget erklærte Kjell Mebust inhabil. Forslag fra Hovedutvalg oppvekst v/tanja Fuglem til nytt pkt. 3: Ordningen evalueres etter 1 år. Votering: Rådmannens innstilling pkt. 1 og 2 vedtas. Enst. (5 stemmer) Hovedutvalgets forslag til nytt pkt. 3 vedtas. Enst. (5 stemmer) Innstilling i Hovedutvalg for oppvekst Hovedutvalg oppvekst vil rå formannskapet til å fatte følgende v e d t a k: Pkt. 1 og 2 som rådmannens innstilling. Nytt pkt. 3 Ordningen evalueres etter 1 år. Behandling i Formannskapet Votering: Hovedutvalgets innstilling. Enst. (6 stemmer) Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: Som hovedutvalgets innstilling. Side127

128 Side128

129 Saksopplysninger Saksopplysningene og vurderingene som ble lagt fram i hovedutvalg oppvekst den (PS 10/13), formannskapet den (PS 29/13) og kommunestyret den (PS 20/13), legges fortsatt til grunn. I tillegg legges det til grunn, at det ikke har vært mulig å rekruttere ny leder i PPT Selbu, etter at tidligere leder gikk av med alderspensjon. Stillingen har vært lyst ut tre ganger, og det har ikke vært tilgang på den kompetansen som tjenesten trenger. Det er også viktig å trekke fram at Selbu kommune har hatt 2,6 årsverk knyttet til tjenesten. Etter at Tydal kommune gikk inn i PPT Værnesregionen, er årsverkene knyttet til tjenesten redusert med 0,4 årsverk (som tidligere ble benyttet til å betjene Tydal kommune). Av disse, er tjenesten pr. i dag bemannet med 1,3 årsverk. Det har vært vanskelig å skaffe kvalifiserte vikarer til tjenesten. Derfor står 90 % stilling vakant. Dette har ført til at tjenesten ikke har fått utført alle sine lovpålagte oppgaver, og det er også blitt foretatt en midlertidig omorganisering av ansvar og oppgaver. Dette er en situasjon som ikke er forsvarlig i lengden. Interkommunal PP-tjeneste for kommunene Frosta, Meråker, Tydal og Stjørdal har vært driftet fra og med En evaluering av tjenesten så langt er skrevet av leder PPT Værnesregionen, og følger vedlagt. Rapporten viser at det ikke lenger er ventelister. Den interkommunale PP-tjenesten har lagt vekt på å organisere arbeidet slik at de får dratt nytte av at de er et stort fagmiljø, og har faste møtedager på onsdagene. De øvrige dagene i uka er prioritert lagt til skolene og barnehagene i de ulike kommunene. Selbu kommune er beregnet til å ha behov for 1,8 årsverk ved inngåelse i en felles PPT i Værnesregionen. Av de 1,8 årsverkene må det påregnes at deler av arbeidstiden legges til Stjørdal, minimum 1 dag pr. uke. Det vil koste Selbu kommune kr ,- å gå inn i en interkommunal PP-tjeneste. Kostnaden er beregnet ut fra budsjettrammen som er satt for PPT Selbu i 2014, og ivaretar de ansatte som jobber i PPT Selbu i dag. Det vil ikke bli overtallighet av ansatte. Vurdering Hovedprosjektet, som Frosta, Meråker, Tydal og Stjørdal er inne i, skal evalueres i løpet av Den foreløpige evalueringen viser at det har vært satt fokus på å prioritere oppgaver for å få redusert ventelistene. Dette har de klart. De har også vist god økonomistyring, og holder seg innenfor de rammene som er satt. Antallet barn/elever med spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning er for høyt ifht til sentrale føringer og forventninger. Det vil være en stor oppgave for PPT i tiden framover å hjelpe barnehagene og skolene i arbeidet med å gi et godt tilrettelagt tilbud til barn og unge innenfor det ordinære tilbudet. Dagens situasjon for PPT Selbu kan ikke vedvare over tid. Det har vist seg vanskelig å rekruttere kvalifisert personale, og en interkommunal tjeneste vil kunne sikre et sterkt fagmiljø og bred nok kompetanse til å ivareta de oppgavene som ligger til PP-tjenesten. Side129

130 Ved første framlegg av denne saken, ble det påpekt at en liten tjeneste, slik vi har i dag, kan være sårbar når det gjelder å rekruttere og beholde ansatte med nødvendig kompetanse. Dagens situasjon viser akkurat dette. Ut fra den totale situasjonen, foreslås derfor at vedlagte samarbeidsavtale om pedagogisk psykologisk tjeneste i Værnesregionen, datert , vedtas og legges til grunn for etableringen av det interkommunale samarbeidet. Saken sendes da til behandling i alle kommunenes kommunestyrer. Side130

131 Rapport PPT i Værnesregionen Dette er en foreløpig evaluering, hovedsakelig med utgangspunkt i tertialrapporter og årsrapport fra PPT i Værnesregionen. Virksomhetsområde PPTi Værnesregionen er en fellestjeneste for kommunene Frosta, Meråker, Stjørdal og Tydal. Tjenesten er organisert med tilstedeværelse på alle grunnskoler i alle kommuner. I tillegg deltar PPT i VR også i individrettet og systemrettet arbeid knyttet til alle barnehager i kommunene. PPT i Værnesregionen er en gjennomgående PP-tjeneste, noe som innebærer at vi selger tjenester til Nord-Trøndelag fylkeskommune, og i begxenset grad til Sør-Trøndelag fylkeskommune. Organisering PPT har 17 faglig ansatte i tillegg til leder i 100 % og merkantil i 80 %. Tjenesten har faste interne møter hver onsdag. Her jobbes det med kompetanseheving, teambygging, arbeidsmiljøutvikling og utvikling av faglig kvalitet. I tillegg er våre definerte møtetidspunkt de viktigste arenaene for faglige drøftinger knyttet til sak. Vi har felles personalmøte hver uke, og jobber ut over dette i to ulike team-sammensetninger; aldersteam og utvidet nettverk. Det finnes tre ulike aldersteam: førskoleteam, grunnskoleteam og team for videregående opplæring. Her drøftes problemstillinger knyttet til det generelle fagfeltet, i tillegg til sak. Utvidet nettverk er satt sammen av rådgivere fra alle tre alderstrinn. Dette forumet brukes i all hovedsak til å drøfte sak, og formen får svært gode tilbakemeldinger. Vår tilstedeværelse på barnehagene og skolene er ulikt organisert. På barnehagefeltet deltar PPT i ulike tverrfaglige fora i kommunene. I tillegg veileder rådgiverne på førskoleområdet barnehagene i forkant og etterkant av møter, i tillegg til ordinær saksbehandling på feltet. På grunnskoleområdet er vi organisert med en fastkontakt knyttet til hver skole. Hver enkelt skole i alle kommuner har en fast kontaktperson fra PPT. Skolens størrelse avgjør hvor hyppig PPT er til stede. På de største skolene (ca. 500 elever) er PPT til stede to hele dager i uka, mens på de minste (ca. 70 elever) er PPT tilstede en halv dag hver uke/en hel dag annenhver uke. Dette planlegges og struktureres i samråd med rektorene. Sentraleaktiviteteri perioden PPT har i hatt tilsyn fra Fylkesmannen i fht. saksbehandlingstid og venteliste. Dette tilsynet er nå avsluttet, og det konkluderes med ingen avvik. Fra og med har ikke lenger PPT ventelister. Fylkesmannen aksepterer 3 mnd. fra henvisningen mottas til arbeidet i saken startes. Dette har vi ønsket å unngå. Så langt det lar seg gjøre, inviterer vi til oppstart innen en måned etter at henvisningen er mottatt. Det vil gjøres unntak når det er faglig grunnlag for det, eller i fbm. ferieavvikling. På grunn av at tjenesten ikke har vært i drift i et helt kalenderår, har vi enda ikke gode nok tall til å gjøre sammenligninger. Likevel kan vi se en viss nedgang i antall nye henvisninger til PPT. Dette kan foreløpig ikke vurderes i andre kommuner enn Stjørdal (pga manglende sammenligningsgrunnlag fra tidligere år), men det kan forventes at tendensen vil være lik i de andre kommunene. Antall elever med spesialundervisning er relativt stabilt Side131

132 F.o.m januar 2014 føres det statistikk over antall henvisninger, kjønns- og aldersfordeling i klientgruppen i de ulike kommunene. Det gjennomføres to ganger i året, felles fagdag for ansatte i Værnesregionen Barneverntjeneste, PPT i Værnesregionen og helsesøstre fra de fem kommunene. Fagdagene ffirjevnt over gode vurderinger av de som deltar. Arenaen er også en mulighet for de ulike tjenestene å møtes på et mindre formelt grunnlag, noe som fremmer gode vilkår for samarbeid på tvers av enhetene. Kompetanseutvikling Utdanningsdirektoratet har i 2013 kommet med en strategi for etter- og videreutdanning for ansatte og ledere i PPT. Ved PPT i VR har to ansatte fått tildelt plass ved studier fra høsten Satsningsområdene for utdanningen er organisasjonsutvikling /endringsarbeid; læringsmiljø og gruppeledelse; veiledning og rådgivning; lederutdanning. En ansatt følger mastergradsprogrammet i pedagogisk psykologisk rådgivning ved NTNU. I tillegg brukes tjenesten av NTNU og Dronning Mauds minne høgskole for barnehagelærerutdanning til observasjonspraksis for mastergradsstudenter og studenter som spesialiseres innenfor det spesialpedagogiske feltet. Arbeidsmiljø Enheten har et godt arbeidsmiljø med gode strukturer for faglige drøftinger. Vi jobber til en hver tid med å øke kvaliteten i veiledning, rådgivning og vårt sakkyndige arbeid. Våre vurderinger er basert på skjønn, og vi etterstreber en holdning om at et drøftet skjønn er et faglig skjønn. Vi har etter hvert utviklet et arbeidsmiljø som bærer preg av samarbeid, innsatsvilje og fellesskapsfølelse. I perioder med permisjoner eller sykefravær, har ansatte et ekstra høyt arbeidspress, men vedlikeholder likevel kvalitet. Vi har jobbet med, og hatt suksess med å få ned korttids sykefravær. Langtids sykefravær har vært knyttet til operasjoner og svangerskapsrelaterte plager. Enheten har en stabil stab. Resultatvurdering Med et fokus på stabil drift og tjenestens `må-oppgaver', har vi lyktes med å bli en mer enhetlig og koordinert tjeneste. Ved sykefravær eller permisjoner kan saksbehandlere gå inn i hverandres saker på enkeltutredninger eller deltagelse i møter. Dette gir en mer forutsigbar deltagelse fra PPT, og brukerne opplever at vi er til stede. I tillegg blir det mindre sårbart i fht. at brukerne kan forvente det samme, uavhengig av hvilken barnehage eller skole de går på, eller hvilken kommune de bor i. Vi får svært gode tilbakemeldinger fra kommunene vi samarbeider med. Vi har i større grad enn tidligere ferdigstilt sakkyndige vurderinger innen forventet tid, og med mindre bruk av overtid. Tjenesten har et HMS-team, og gjennomfører risikovurdering, vernerunde og medarbeidersamtaler i følge HMS-plan for tjenesten. Tjenesten har god økonomistyring, og har levert positive tall. Antallet barn/elever med spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning er fortsatt for høyt i sentrale føringer og forventninger. Det er et uttalt ønske at barnehagene og skolene skal kunne håndtere større deler av barnegruppa og dens utfordringer innenfor det ordinære. PP-tjenesten ser at noen barnehager og skoler ikke har muligheten til å tilrettelegge godt nok for den enkelte, og at konsekvensen kan bli en uheldig «klientifisering» av barn og unge. Når normalområdet blir smalere vil fler falle utenfor definisjonen av det som vurderes som Side132

133 ordinært. I perioder med nedskjæringer i barnehage og skole har tidligere erfaringer (både lokalt og nasjonalt) vist at antall henvisninger til PP-tjenesten øker. Dette kan vi også forvente i perioden som kommer. PPT bør tydeliggjøre sin rolle i fht. målgruppa barn, unge og voksne med særskilte behov, og samtidig være en pådriver for å redusere mengden spesialundervisning. Stjørdal Turid Skumsvoll, leder PPT i Værnesregionen Side133

134 Vertskommuneavtale (KL`s 28c - felles folkevalgt nemnd) om Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Vedtatt i: Tydal kommune 2012 Selbu kommune 2012 Meråker kommune.2012 Frosta kommune Stjørdal kommune juni 2012 Side134

135 Innhold 1 Formål Politisk styring Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet Vertskommunens ansvar Oppgaver som faller utenfor vertskommunens ansvar Organisering av PP-tjenesten Rapportering Plan og økonomi Virksomhetsplan og årsmelding Budsjett Kontorutstyr Regnskap Finansiering og deling av kostnader Salg av tjenester Informasjon og rapportering Informasjon Rapportering Endring og uttreden av samarbeidet Uttreden av samarbeidet Endring av avtalen Mislighold Tvister Ikrafttredelse og varighet Kommunestyrets godkjenning Side135

136 1 Formål Ifølge opplæringslova 5-6 skal hver kommune og fylkeskommune ha en PPtjeneste, og den kan organiseres i samarbeid med andre kommuner eller med fylkeskommunen. For på best mulig måte å ivareta de oppgaver og den myndighet som kommunene er gitt, inngås en samarbeidsavtale for drift av felles PP-tjeneste. Formålet med avtalen er: Legge forholdene til rette for en kostnadseffektiv og nyskapende PP-tjeneste. Legge forholdene til rette for et likeverdig samarbeid mellom deltakerkommunene. Formålet med å etablere en interkommunal PP-tjeneste gjennom inngåelse av denne avtalen er: Interkommunal PP-tjeneste har til hensikt å styrke og videreutvikle PP-tjenesten i regionen til beste for barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging i opplæring. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til følgende: En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere God kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen Effektiv og faglig kompetent saksbehandling Bidra til organisasjonsutvikling i barnehager og skoler når det gjelder barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging 2 Politisk styring Det opprettes en folkevalgt nemnd i vertskommunen. Nemnda opprettes med følgende sammensetting: Tydal kommune 2 representanter Selbu kommune 2 representanter Stjørdal kommune 7 representanter Meråker kommune 2 representanter Frosta kommune 2 representanter Medlemmene velges for fire år med en funksjonstid som følger valgperioden. Nemnda velger selv leder og nestleder. Leder og nestleder har samme funksjonstid som valgperioden. Nemnda behandler saker av prinsipielle karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil for eksempel være virksomhetsplan, budsjett, 3 Side136

137 tertialrapporter, årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Vertskommunens rådmann er sekretær for nemnda og har møte- og talerett i nemnda. Saker som rådmannen i vertskommunen skal fremme for behandling i folkevalgt nemnd skal først sendes til arbeidsutvalget AU- i Værnesregionen til orientering/uttalelse før rådmannen legger saken frem for nemnda. Vertskommunen organiserer arbeidet selv ut fra de oppgaver den etter avtalen skal løse. 3 Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver Kommunene delegerer følgende myndighet og oppgaver til den folkevalgte nemnda: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) Opplæringsloven 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommunen. 4 Side137

138 4 Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet Det ligger utenfor den folkevalgte nemndas kompetanse å ta ut søksmål eller inngå forlik i forbindelse med eventuell rettstvist knyttet til myndighet eller oppgaver som ligger til nemnda. Nemnda har ikke kompetanse til å utøve instruksjonsrett knyttet til arbeidsgiverrollen. Det er videre vertskommunen som eier og treffer beslutninger knyttet til den alminnelige løpende forvaltningen av bygningsmasse og utstyr. 5 Vertskommunens ansvar Vertskommunen ved rådmannen skal: Være arbeidsgiver for ansatte, administrasjon og leder i PP-tjenesten i Værnesregionen. Drifte interkommunal PP-tjeneste basert på delegasjoner fra styret. Stille til disposisjon bygg og utstyr for den interkommunale PP-tjenesten. Stille til disposisjon nødvendige støttefunksjoner for drift av den interkommunale PPtjenesten. Utarbeide regnskap for drift av den interkommunale PP-tjenesten. Regnskapet føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. Inngå nødvendige kontrakter/avtaler for drift av den interkommunale PP-tjenesten på vegne av deltakerkommunene. Ha arkivansvar for den interkommunale PP-tjenesten. For øvrig foregår arkivering i henhold til arkivloven. 6 Oppgaver som faller utenfor vertskommunens ansvar Deltakerkommunene ivaretar selv følgende oppgaver: anlegge eller motta søksmål. 5 Side138

139 7 Organisering av PP-tjenesten PP-tjenesten i Værnesregionen organiseres som en tjeneste under felles leder med delegert myndighet tilsvarende enhetsleder i vertskommunen. Vertskommunen har ansvar for tilsettinger i tråd med vanlige prosedyrer. Tjenesten har hovedkontor i Stjørdal kommune. Tydal, Selbu, Frosta og Meråker kommune stiller lokaliteter som avdelingskontor nært lokalisert med Værnesregionen barneverntjeneste. Hver kommune er ansvarlig for å stille nødvendig utstyr til rådighet for tjenesten i den enkelte kommune. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. Bemanningen ved den interkommunale PP-tjenesten vil kunne bli justert etter endring i aktivitetsnivå. Oppmøtested for den enkelte ansatte er normalt ved avdelingskontoret i den kommunen de ansatte har som sitt hovedarbeidsområde. Alle ansatte må påregne å utføre oppgaver i hele tjenesteområdet. De må derfor kunne møte i andre kommuner etter behov. 8 Rapportering Den interkommunale PP-tjenesten rapporterer til rådmannen i vertskommunen. Rådmannen rapporterer over virksomheten inkludert regnskap til felles politisk nemnd pr. tertial og avlegger årsrapport. 9 Plan og økonomi 9.1 Virksomhetsplan og årsmelding PP-tjenesten skal styres etter en virksomhetsplan med mål og resultatkrav, med rapportering i årsmelding. Virksomhetsplanen skal videre beskrive de tiltak som planlegges for å få en god måloppnåelse, herunder forventet ressursinnsats. Leder for PP-tjenesten har ansvar for utarbeidelse av virksomhetsplan og årsmelding for tjenesten. 9.2 Budsjett Leder for PP-tjenesten utarbeider budsjett for tjenesten. Styret behandler og vedtar årlig budsjett for PP-tjenesten. Dette skal være basert på virksomhetsplan og prinsipper for kostnadsfordeling. 6 Side139

140 9.3 Kontorutstyr Kommunene har ansvar for å stille nødvendige utstyr til rådighet for tjenesten i den enkelte kommune. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. 9.4 Regnskap Regnskap for PP-tjenesten legges frem for nemnda sammen med årsrapport. Det avgis tertialrapporter om forbruk, oppnådde resultater og eventuelle avvik. Leder for PP-tjenesten møter i nemnda 2-3 ganger i året for å orientere om virksomheten og oppnådde resultater. Ved evt. større avvik skal dette snarest varsles rådmannen i vertskommunen, og AU orienteres med sikte på en snarest mulig behandling av saken i RR. 9.5 Finansiering og deling av kostnader Tjenestens kostnader vedr. lønn, opplæring/veiledning/kurs, kontorutgifter og saksbehandlingssystem fordeles mellom kommune etter en fordelingsnøkkel hvor 20% fordeles likt mellom kommunene og 80% fordeles etter innbyggertall. Betaling skjer ved a-kontobeløp pr og Avregning foretas innen utgangen av januar påfølgende år. 9.6 Salg av tjenester Det avtales salg av tjenester til Nord-Trøndelag fylkeskommune, og det skrives en egen avtale om kjøp av tjenester mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og PPtjenesten i Værnesregionen. 10 Informasjon og rapportering 10.1 Informasjon Nemnda og leder for PP-tjenesten i Værnesregionen skal gjøre tjenesten kjent for brukerne, kommunene og andre instanser. Det skal også opprettes et Fagråd for PPT bestående av skolefaglig ansvarlige i hver av deltakerkommunene samt fra de samarbeidende videregående skolene i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Fagrådet møtes 1 gang per år for informasjon/råd om tjenestens faglige innhold. Leder for PP-tjenesten i Værnesregionen er sekretær for Fagrådet for PPT Rapportering Styret skal rapportere til kommunene om ressursbruk, tilstand og prioriteringer i tjenesten i forbindelse med kommunenes budsjettbehandling 7 Side140

141 gjennom de årlige regnskap. 11 Endring og uttreden av samarbeidet 11.1 Uttreden av samarbeidet Dersom deltagerne er enige om det kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jf. Kommuneloven 28i. Den enkelte kommune kan med 2 -to- års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i vertskommunesamarbeidet. Ved uttreden eller oppløsning vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen. De eiendeler og verdier som er opparbeidet i fellesskap under avtalen skal tilbakeføres til kommunene etter samme fordelingsnøkkel som er etablert for deling av kostnader. Ved uttreden av avtalen bortfaller kommunens forpliktelser til å betale utgiftsdekning regnet fra 1. januar påfølgende år etter uttreden har skjedd Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom minst en av kommunene i samarbeidet fremsetter krav om det. Endringer krever flertalls godkjenning Mislighold Dersom en av kommunene vesentlig misligholder sine forpliktelser etter denne avtalen, kan de øvrige kommunene ved enstemmighet beslutte at kommunen skal utelukkes fra samarbeidet. De øvrige kommunene kan da kreve sitt økonomiske tap dekket av den kommunen som misligholder avtalen. Dersom vertskommunen vesentlig misligholder sine forpliktelser, opphører samarbeidet med øyeblikkelig virkning Tvister Eventuelle uenigheter mellom partene for den del av avtalen som er rettslig forpliktende skal søkes løst i minnelighet. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for de ordinære domstolene. Verneting i slike saker skal være vertskommunens verneting. 8 Side141

142 12 Ikrafttredelse og varighet Avtalen trer i kraft fra , og gjelder for en prøveperiode på 2 år. Med bakgrunn i målsettingen i denne avtalen skal det legges opp til en gjennomgang og drøftelse av PP-tjenesten i Værnesregionen i løpet av Kommunestyrets godkjenning Avtalens gyldighet forutsetter godkjennelse av kommunestyret selv i den enkelte kommune, jfr. Kommunelovens 28e. Avtalen er ikke gyldig føre samtlige kommuner har akseptert avtalen. Denne avtalen er utstedt og undertegnet i 5 -fem- eksemplarer, hvorav partene beholder 1 -ett- eksemplar hver. Tydal kommune Dato, sted:. Ordfører Selbu kommune Dato, sted:.. Ordfører Meråker kommune Dato, sted:. Ordfører Frosta kommune Dato, sted:.. Ordfører Stjørdal kommune Dato, sted:. Ordfører 9 Side142

143 Selbu kommune Arkivkode: 280 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Ingrid Rolseth Holt Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 90/ Kommunestyret 63/ Behandling av eierskapsmelding for Selbu-Trykk AS år 2014 Vedlegg: Eierskapsmelding Selbu-Trykk AS - år 2014 Vedtekter for Selbu Trykk AS Årsrapport 2013 Underskrevet protokoll fra generalforsamlingen Rådmannens innstilling Eierskapsmeldingen for Selbu-Trykk AS gjennomgås av Formannskapet som er Selbu kommunes eierskapsutvalg, ref. Selbu kommunes eierstrategi for forvaltning og oppfølging av kommunens eierinteresser i eksterne selskaper. Når eierskapsmeldingen for Selbu-Trykk AS er vedtatt av Formannskapet, informeres Kommunestyret. Behandling i Formannskapet Rådmannen trakk sin innstilling Forslag fra formannskapet: Kommunestyret vedtar framlagte eierskapsmelding for Selbu Trykk AS Votering: Formannskapets forslag vedtas. Enst. Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende Side143

144 V e d t a k: Kommunestyret vedtar framlagte eierskapsmelding for Selbu Trykk AS Side144

145 Saksopplysninger Selbu-Trykk AS er en arbeidsmarkedsbedrift 100% eid av Selbu kommune. Formannskapet som Selbu kommunes eierskapsutvalg skal årlig fremme en sak til kommunestyret om kommunenes eierengasjement i de forskjellige selskaper, ref. Selbu kommunes eierstrategis konklusjon, pkt. 3. Vurdering Side145

146 Eierskapsmelding Selskapets navn Selskapsform Selbu Trykk AS Aksjeselskap Arbeidsmarkedsbedrift Organisasjons nr Adresse/postnummer og sted Mebonden, 7580 Selbu Telefon Kontaktperson i selskapet Ingar Gullbrekken Daglig leder post@selbutrykk.no Aksjekapitalen el. andelens pålydende: Navn Tittel Mobil e-post Kr: ,- Selbu kommunes eierandel i % 100% 1.Eiere og eierandeler: Selskapet eies av Navn Eierandel Selbu kommune 100% 2.Historikk: Stiftelsesdato/etablerings år: Selbu kommune vedtok å overta Selbutrykk i 1992 (ref Kommunestyrets vedtak A. 304/HMS i 1992). Sak 2010/1783 inghol Eierskapsmelding Selbu Trykk AS 1 Side146

147 Innskuddsår for Selbu kommune: År 1992: Kr ,- År 1996: Kr ,- i fondsemisjon fri egenkapital overført til aksjekapital. År 2011: Kr ,- 3. Selskapets formål (ref. vedtektene av ): 1. Selbu-Trykk AS skal ha til formål å skaffe varige arbeidsplasser for yrkeshemmede som ikke kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud samt utvikle den enkeltes ressurser med tanke på å oppnå arbeid innenfor det ordinære arbeidsmarkedet. 2. Selskapet skal drive handel, trykkerivirksomhet, vaskeri, produksjon og service innenfor handel- og industrivirksomhet. 4. Styringsforum og styringsorganer: Styret: Selskapet skal ha et styre på 5 medlemmer med 2 varamedlemmer. Styrets funksjonstid er 2 år. Generalforsamlingen velger styrets leder og nestleder. Et av styremedlemmene skal fortrinnsvis være hjemmehørende i Tydal. Et styremedlem velges av og blant de ansatte i bedriften. Daglig leder er styrets sekretær. (kommunens representanter bør velges i ulike år). Styremedlemmer per okt Olav Langseth, 1 år Leder Aase Uthus, 2 år Nestleder Fred Kåre Fremo, 2 år Ranveig Forbord, 1 år Håvard Gullbrekken Ansattes repr. Tanja Fuglem, 1 år Varamedlem Katrine Wang. 1 år Varamedlem 5. Generalforsamlingen: Fra vedtektene: Selskapets generalforsamling er Selbu formannskap. Ordinær generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkalling skal skje skriftlig med 8 dagers varsel. For at generalforsamlingen skal være vedtaksfør, må over 50% av aksjekapitalen være representert. Sak 2010/1783 inghol Eierskapsmelding Selbu Trykk AS 2 Side147

148 Det påligger den ordinære generalforsamlingen å behandle: 1. Fastsettelse av resultatregnskap og balanse 2. Disposisjon av overskudd eller dekning av underskudd 3. Valg av styre 4. Valg av revisor 5. Andre saker som i henhold til vedtekter eller lov hører inn under generalforsamlingen. 6. Rapporteringsrutiner: Selbu kommune skal ha tilsendt årsberetning/regnskap i forbindelse med innkalling til generalforsamling. 7. Kommunens økonomiske engasjement (evt. avkastning og utbytte): Fra vedtektene: Aksjene gir ikke utbytte til aksjonær. Overskuddet blir i selskapet og brukes etter retningslinjer gitt av generalforsamlingen. 8. Grunnlaget for kommunens eierskap: Utdrag fra KS sak 43/ , Punktet vurdering start 2. avsnitt: Selbu og Tydal kommune kom i 1990 frem til et behov for vernede arbeidsplasser på til sammen 15. Når en tar i betraktning arbeidslivets utvikling generelt i dalføret siden da, vil det ikke være tvil om at dette tilsagnet tross alt vil være et viktig tilbud for de som av en el. annen grunn ikke kan tilpasse seg det ordinære arbeidsmarkedet. I 2011 utvidet Selbu kommune sin aksjekapital i Selbu Trykk AS med kr ,- Dette pga. investeringsbehov i forbindelse med opprettelse av vaskeri som et nytt arbeidsmarkedstiltak i Selbu Trykk AS (ephorte arkivsak nr. 2010/ ). 9. Kommunens evt. eierkrav: Retningslinjene som kan gis av generalforsamlingen kan inneholde eierkrav. Sak 2010/1783 inghol Eierskapsmelding Selbu Trykk AS 3 Side148

149 10. Regnskapsmessige opplysninger (som sier noe om utviklingen de siste årene): Hentet fra Årsregnskap 2013: Sak 2010/1783 inghol Eierskapsmelding Selbu Trykk AS 4 Side149

150 Side150

151 Side151

152 Årsrapport Gjør hverandre gode 1 Side152

153 Året som har gått Dette året startet at vi jobbet hardt for å oppdatere oss på den nye equass-standarden, equass Arbeidsverktøy i forhold til den nye standarden var forsinket, slik at vi fikk kommet mye senere i gang enn vi hadde tenkt. Den 23. og 24. mai fikk vi besøk at equassrevisoren Kjell Nedler som gikk gjennom all dokumentasjonen vår, og intervjuet både brukere og samarbeidspartnere. Det var noen nervepirrende dager før vi fikk beskjed om at vi var godkjent nok engang. Fra ble en avklaringsplass omgjort til en ekstra APS-plass. Dette ble gjort på grunn av at det ble vanskelig å fylle opp alle avklaringsplassene, samtidig som det var ventelister på APS. Dette har vi vært fornøyd med. På vaskeriet har Heidi vært langtidssykmeldt dette året, men hun startet så smått opp igjen i oktober, og jobber nå tilnærmet fullt igjen. På trykkeriet har det vært jevnt med arbeid, vi har jobbet med digitalisering av bøker, og vi har også laget ny logo for Selbu Sparebank, i tillegg til mange andre oppdrag. Daglig leders vurdering Selbu Trykk AS sliter fremdeles med å få positive tall i regnskapene. Det er gjort tiltak over tid som begynner å bære frukter. Vi har fremdeles stor fokus på dette. Vårt vaskeri i tilknytning til Selbu Sykehjem går bra, og både vi og våre kunder her er godt fornøyd med tingenes tilstand. Arbeidsmarkedsbedriften og samarbeidet med NAV lokalt fungerer meget godt. Vi ser framover med tanker om å utvikle arbeidsmarkedsbedriften på en positiv måte. 2 Side153

154 Fakta om bedriften Selbu -Trykk startet opp i I begynnelsen var vi et rent trykkeri, men i 1992 startet vi opp som attføringsbedrift med 8 VTA plasser. I 2003 utvidet vi med 5 APS plasser. Nå er vi et ordinært trykkeri med mange tilleggstjenester samtidig som at vi nå har i overkant av 20 plasser på arbeidsmarkedsdelen av bedriften. Vi har 11 ordinært ansatte som jobber på trykkeriet, pluss at vi har en avdeling som driver et vaskeri et annet sted i kommunen. Hos oss på Selbu-Trykk har vi fokus på å finne ut hva folk liker best å holde på med og hva de er gode til. Vi prøver å støtte opp under disse kvalitetene og styrke de. Siden vi er en såpass liten bedrift har vi mulighet til å gjøre vårt ytterste for å lage et opplegg rundt den enkelte som passer den enkelte best. Dette er mulig fordi vi har et godt samarbeid med det lokale næringslivet og med det lokale NAV- kontoret. Noen jobber her hos oss på trykkeriet og vaskeriet, men de fleste hospiterer hos andre bedrifter i Selbu og Tydal, slik at alle har en jobb de trives med og kan stå i over tid. Dette er oppskriften på vår suksess. Vi på Selbu Trykk har mange verdier i bunn som gjør at vi er gode på det vi holder på med. Men vi ønsker likevel å trekke frem noen verdier som er viktigere for oss enn andre. Likeverd Alle arbeidsoppgaver på Selbu -Trykk er like viktige. Derfor er alle som jobber hos oss også like viktige. Ingen skal bli diskriminert for den de er eller hva en tror på, her skal det være plass til å være forskjellig. Respekt Alle på Selbu -Trykk skal behandles med respekt. Dette betyr at vi opptrer høflig og snakker ordentlig til hverandre. Vi skal oppfordre til personlig utvikling og prøve å gjøre hverandre gode. Ansvar Alle her på Selbu - Trykk har ansvar for sine egne arbeidsoppgaver, og ansvar for å bidra til at vi har det trivelig på jobben. Livskvalitet Vi på Selbu-Trykk ønsker å legge til rette for at alle skal ha meningsfylt arbeid og en god arbeidshverdag. Derfor prøver vi å skape løsninger som passer den enkelte og som skaper livskvalitet. Vi ønsker at alle skal føle tilhørighet på arbeidsplassen, og at det er rom for å være den en er. 3 Side154

155 Vi har også noen etiske retningslinjer, et slags arbeidsreglement over hvordan vi skal oppføre oss overfor hverandre og overfor våre samarbeidspartnere og kunder. Etiske retningslinjer for Selbu - Trykk Selbu -Trykk skal ha en høy moralsk og etisk standard. Våre handlinger og vår kommunikasjon skal være tydelig, åpen og ærlig. Vi skal være ærlige og redelige, mot hverandre og ikke minst i forhold til våre samarbeidspartnere og kunder. Når vi gjør en avtale skal vi gjøre vårt ytterste for å klare å holde den. Vi skal være profesjonelle våre produkter skal være de beste som markedet har å tilby. Derfor må alle gjøre sitt ytterste for at dette er mulig, stå på litt ekstra i travle perioder. Vi skal være rause og empatiske gi rom for de forskjellene vi har, og støtte opp under de sterke sidene som den enkelte har. Vi ønsker å ha en trivelig arbeidshverdag, derfor er humor og godt humør en viktig del av arbeidsdagen vår. Vi skal bry oss om hverandre ikke med. Vi skal være rause med tilbakemeldinger og godord til hverandre. Vi skal innby tillitt, gjøre oss tilgjengelige og ta oss tid til å ta en prat om det som måtte oppta de på arbeidsplassen. Vi skal alltid ha en åpen dør for den som trenger det. Politikkdokument Kvalitetspolitikk Vi skalværedenforetrukne leverandørav tjenester. Vi har kundensog brukernesbehovi fokus. Vi skalværetilgjengeligfor kunderog brukere. Vi skaljobbefor at Selbu-Trykker en bedrift for fremtiden ved kontinuerligsøkeå fornye oss. Vi skalsørgefor at kunderog brukeretrivespå Selbu Trykk. Vi skalsørgefor høykompetanseblant de ansatteog hevedennenår det er nødvendig. Vi skalha kontinuerligforbedringav tjenesterog arbeidsprosesser. Vi skalha en lønnsomdrift. Vi skalmåletilfredshet hoskunder,brukereog medarbeidere. Rekrutteringspolitikk Selbu-Trykkskalaktivt ta i bruk tilgjengeligevirkemidlerfor å rekruttere og beholde nødvendigkompetanse. Det skalikkeforegånoe diskrimineringi forhold til kjønn,alder,hudfarge,religioneller legning. Bedriftener opptatt av at det skalforegåen kompetansehevingi bedriften vedansettelser. 4 Side155

156 Personligegnetheter megetvesentligfor ansettelser. Det er viktig at dennyansattehar bred menneskekunnskapog sosialkompetanse. Utdanningog erfaringskalvekteslikt. Politikk for likestilling og ikke-diskriminering Det skalværelike rettigheter mellomkvinnerog menn. Det gjelderi arbeidsforhold, ansettelser,lønnog utviklingsmuligheterpå arbeidsplassen. Ingenskaldiskrimineresi forhold til kjønn,religion, etniskbakgrunneller utviklingshemming. Arbeidsoppgaverskaltilretteleggesden enkeltesforutsetningersålangt det praktisklar seg gjøre. Politikk for å viseanerkjennelsetil ansatte(og frivillige) Ansatteskalbli anerkjentfor det de gjørpå daglig basisog for hvemde er. Vi markereri felleskapresultatervi er stolte av. Politikk for å involvere ansattei planleggingog evalueringav tjenestene Desomutfører tjenesteneer de somer planleggerog evaluerertjenestenei samarbeidmed dagligleder og Nav. Det skalværeen kontinuerligdialogom det tilbudet somgis,og innspillfra ansattevektes høyt. Politikk om etikk Bedriftenhar etiskeretningslinjersomalle ansatte plikter å gjøresegkjent medog medvirke til at de blir fulgt. Det forventesat ansatteleggerselbu-trykksineverdier til grunnfor sitt arbeidog opptrer profesjonelt,aktsomtog redelig,samtavstårfra handlingersomkansvekketilliten til bedriften. Etiskeretningslinjerskalværemed på å forhindre fysisk,psykiskog økonomiskutnyttelseav bruker. Politikk for å hindre fysisk,psykiskog økonomiskutnytting av bruker/tiltaksdeltaker Selbu-Tryk kartleggermuligrisikofor fysisk,psykiskog økonomiskutnytting av tiltaksdeltakere,ogsåhvilkesituasjonersomkanværesårbarefor utnytting. Vi er bevisstvårt ansvaroverfor enkeltmennesket. Politikk for å sikre at sensitivog taushetsbelagtinformasjon holdeskonfidensiell Alle ansatteskalbehandlesensitivinformasjonmed aktsomhetog lojalitet, ut i fra gjeldende underskrevettaushetserklæringog prosedyrefor konfidensialitetog informasjonsdeling.den enkeltebehandlerogsåinformasjonfra bedriften som konfidensiellder en forstår at videreformidlingtil utenforståendekanværetil skadefor bedriften eller enkeltpersoner. 5 Side156

157 Politikk for aktiv brukermedvirkning Brukereskalsålangt det lar seggjøre,og om de ønskerdet selv,væremed på å utforme sitt eget attføringsløp. Brukereskalha muligheterfor å kommemed tilbakemeldingerunder heleattføringsløpet, gjennomoppfølgingssamtalerog evalueringer. Tilbakemeldingerfra brukereskalalltid taspå alvor. Rettighetsdokumentfor alle på tiltak hosselbu-trykk Alle har krav på å ha sålangt det er mulig et meningsfullt arbeid. Alle har sålangt det er mulig rett til å væremed på å påvirkesitt eget attføringsløp. Alle har rett til å kommemed tilbakemeldingernår somhelst i løpet av tiltaksperioden. Alle har krav på likeverdigbehandling,uavhengigav alder, funksjonshemming,kjønn, rase, religion, politisk overbevisningog seksuelllegning. Alle har rett til sin egenveiledersålengehan/hun er tilknyttet Selbu-Trykk. Alle har rett til å ha sin egenaktivitetsplan somhan/hun selvskalværedeltakendei utformelsenav. Alle har rett på å ha en gyldigarbeidskontrakt. Alle har rett til oppfølgingssamtalerunderveisi tiltaket. Alle har innsynsretti sin egenmappe,og i de rapporter somskrives. Alle har rett til å ha med segen egenstøttepersonved samtalerom de ønskerdet. Alle har rett til å klageom de er misfornøydemednoe, og bli tatt på alvor. Desomer på tiltaket VTAhar rett til å værefagorganisertom de ønskerdette. Alle har rett til hjelp til å kontakte andre hjelpeinstansersomde trenger kontakt med. Arbeidstakerepå VTAhar rett på ferie etter ferieloven Arbeidstakerepå APS/Avklaringhar rett til å søkevelferdspermisjonom de trenger det. Alle har rett på pauseri løpet av arbeidsdagen,dette etter avtale. Alle har rett til å føle segtryggepå arbeidsplassen. 6 Side157

158 Trykkeriet Trykkeriet har hatt mange spennende og varierte oppgaver i året som har gått. Vi har en del faste oppgaver som kommer flere ganger i løpet av et år, slik som de ulike menighetsbladene vi trykker, Stugudal Fjell, Sommer og Vinter i Selbu, Praksisnytt og Smådyrpraktikeren. Det er spesielt blitt jobbet med digitalisering av Selbubøkene dette året, samtidig som vi har laget kursmatriell til Jobbaktiv, og små lokale bøker fra ulike steder i Trøndelag. Vi har i løpet av året inngått samarbeid med Selbu Sparebank angående det grafiske arbeidet i forbindelse med deres profil. Arbeidsmengden på trykkeriet går i bølger, med en topp ved påske og særlig ved jul, da vi også trykker ulike kalendere i tillegg til våre faste oppgaver. I forhold til fjorårets mål så er det å få folk til å bruke oss i stedet for å dra til Stjørdal/Trondheim fremdeles en svært aktuell problemstilling som vi jobber med. Vi har besøkt en del kunder i året som har gått, så det målet jobbes også med. Det har blitt bygd ett utbygg på trykkeriet, slik at vi nå har bedre plass på førtrykk. Oppussingen der er ikke helt fullført, men er under planlegging. I forhold til å finne nye måter å markedsføre oss selv på, jobber vi med en kunstutstilling hvor ansatte på trykkeriet stiller ut sin kunst. Ellers er dette et tema vi holder oppe til enhver tid, og jobber med. 7 Side158

159 Selbu Vaskeri På vaskeriet vasker vi primært for sykehjemmet, men i året som har gått har vi vasket apotektøy, mopper og kjeledresser på fast basis. I tillegg har vi hatt dynevask og noe småvask. Gjennom året har det vært 5 brukere som har vært ansatt gjennom tiltaket VTA. 1 bruker har vært hos oss gjennom APS i ordinær bedrift, og 1 har vært på avklaring, som ble kjedet til APS. To personer har vært på APS. I tillegg hadde vi en person som jobbet gjennom kvalifiseringsprogrammet. Ved årets slutt er det kun de som er på VTA som er på vaskeriet. Daglig leder har vært sykemeldt store deler av året, og begynte å jobbe deltid fra september. Vaskeriet har hatt 4 sosiale samvær i året som har gått, de har vært i Trondheim og spist på Tyholttårnet, kjørt Gokart og spilt bowling, de har hatt tur til Storlien, en bowling og restauranttur på Stjørdal, der også tidligere daglig leder ble invitert med, og eget julebord i tillegg til den felles julelunsjen vi har. I forhold til de mål vi satte oss i årsplanen, er det ikke alt vi har fått utført optimalt på grunn av daglig leders sykemelding. Vi har ikke tatt ut temperaturlogg fra maskinene slik vi hadde tenkt, men dette vil vi gjøre fremover. Vi har tatt bakterieprøver jevnlig i året som har gått, vi har vært innenfor på alle målingene, utenom en som vi var svært høyt over godkjent nivå på. Dette viste seg å være på grunn av feil i prøvetakinga. 8 Side159

160 Selbu Ved Selbu Ved sluttet å ha brukere den Daglig leder brukte tre måneder på å avvikle driften og selge veden, og avdelingen ble helt stengt 1. mars. VTA (Varig tilrettelagt arbeid) VTA tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet virksomhet, med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes yteevne. SelbuTrykk har 15 VTA plasser. Noen av våre VTA- brukere jobber hos oss på trykkeriet, men de fleste hospiterer hos bedrifter rundt omkring i Selbu og Tydal. Vi jobber for å finne den jobben som tilfredsstiller den enkeltes behov og ønsker. I året som har gått har vi hatt 19 personer inn i VTA-tiltaket. 1 har sluttet av eget ønske i løpet av året. Det ble ny måte å regne VTA-plasser på fra , der alle som jobber under 50 % arbeidsuke telles som en halv plass, mens alle som jobber fra 50 % og oppover telles som hele plasser. Hos oss har vi hatt 5 som har jobbet under 50 %, mens resten jobber mer enn 50 %. Dette gir oss tilskudd for 15 hele plasser. Målene vi satte oss i årsplanen var å få gjennomført en medarbeidersamtale og å ha fokus på utvikling for våre brukere på VTA. På brukermøter med Nav er utvikling tema på hvert møte når vi går gjennom den enkelte. Da temaet ble tatt opp med den enkelte bruker på 9 Side160

161 oppfølgingssamtaler og medarbeidersamtale kom det fram at brukerne ønsker ikke endring og utvikling av tilbudet, de vil ha alt slik som det er nå. Dette bunner nok i at de som er på tiltak trenger forutsigbarhet og trygghet i hverdagen sin. Det betyr ikke at vi ikke skal prøve å utvikle tilbudet om vi ser det er til det beste for brukeren, men vi skal ikke utvikle kun for utviklingens skyld. Vi vil fremdeles ha fokus på dette fremover. Våre vurderinger Det at alle våre VTA-ansatte gir uttrykk for at de har det bra på jobb gjør at vi føler vi har lykkes med å matche rett person til rett jobb. I tillegg så ønsker ingen av dem å endre på tilbudet sitt, dette er tydelig signaler som vi tar med oss videre. Vi skal selvfølgelig ikke hvile på laurbærene, men jobbe knallhardt for at situasjonen vil være slik i fremtiden også. APS (Arbeidspraksis i skjermede virksomheter) Arbeidspraksis i skjermet virksomhet er et arbeidsrettet tiltak for den som trenger å styrke sine muligheter for å komme i arbeid eller utdanning. Selbu-Trykk hadde 5 APS plasser da vi startet året. Fra 1.juni ble dette omgjort til 6 plasser. Når en på tiltaket jobber under 50 % blir dette regnet som en halv plass, det betyr at vi stort sett har over 6 personer inne i tiltaket. Vi jobber for å finne den arbeidspraksisen som passer best for den enkelte. Noen har som mål å komme ut i ordinært arbeid, mens andre er hos oss for finne sin restarbeidsevne. Her benytter vi også hospiteringsplasser der dette er hensiktsmessig og et ønske fra den enkelte. Alle blir tett fulgt opp av veileder gjennom hele prosessen. Ved årets start hadde vi 6 brukere på APS. Dette året har 11 personer vært gjennom tiltaket og avsluttet det. Når året sluttet hadde vi 8 som enda var inne i tiltaket. To er på venteliste, disse starter opp i begynnelsen av Våre brukere på APS har vært hos oss i varierende tidsrom. Gjennomsnittet på de som avsluttet tiltaket i fjor var sju mnd. Den lengste hadde vært i 24 mnd hos oss, mens den som var hos oss kortest, var hos oss en uke. 3 har vært hos oss fra ett år og oppover, mens resten var hos oss fra en uke til sju måneder. Det er en veldig klar tendens at de som er blitt kjedet til Aps-tiltaket fra Avklaringstiltaket har en betydelig kortere tid inne på tiltaket. 10 Side161

162 De som avsluttet tiltaket gikk videre til: Flyttet Jobb 2 Skole 1 Ingenting/arbeidssøking 1 Uføretrygd Annet /sykdomsrelatert 7 Vår vurdering Vi er svært fornøyde med at to stykker har gått ut fra tiltaket og inn i jobb. Den ene som vikar, mens den andre gikk inn i fast stilling. I tillegg har en person begynt på skole etter tiltaket. Dette synes vi er positivt. Vi har hatt 7 personer som har trengt videre medisinsk utredning i en eller annen form, i tillegg til oppfølging fra Nav. Dette kommer av at de helsemessige utfordringene som har kommet til syne under arbeidspraksisen har vært store, og ikke godt nok utredet på forhånd. Avklaring Vi fikk tildelt 3 avklaringsplasser fra og til og med Fra hadde vi kun to plasser, fordi den ene plassen ble omgjort til en Aps-plass. Totalt var 10 stykker innom avklaringstiltaket i løpet av Da året var slutt var det 2 inne på tiltaket. Dette vil si at det var 8 som avsluttet tiltaket i 2013, og 2 som var i tiltaket ved slutten av året. En er på venteliste. Videreføring til : Ikke arbeidsdyktig Videre medisinsk utredning 1 APS 3 Jobb 1 Utdanning Videre oppfølging Nav 1 Ikke møtt Avbrutt 2 De som ble ferdig med tiltaket i fjor hadde en gjennomsnittstid på 8,7 uker. Korteste avklaring var på 2,5 uker, mens den lengste 12 uker. (på grunn av sykdom hos brukeren) Vår vurdering Det at vi har fått en fra avklaring over i 100% fast jobb etter arbeidsutprøving synes vi er helt strålende! Ellers hadde vi tre som ble kjedet over i annet tiltak. Dette er vi fornøyde med. Det at to avklaringer ble avbrutt er slikt som kan skje når en har med mennesker å gjøre, og det er forhold med rundt disse som gjør at vi ikke lykkes i denne omgang. 11 Side162

163 Måloppnåelse for våre brukere 2013 VTA: Det er ingen nye som har startet opp VTA i året som har gått. De som er på tiltaket har stort sett vært der i mange år, og har som mål å ha en jobb å gå til som de trives med. I og med at alle har vært med på å bestemme selv hvor de vil jobbe, og hva de vil jobbe med, er disse oppnådd. I oppfølgingssamtaler har vi snakket om det å sette seg mål, og hva dette innebærer. Mange har tidligere hatt ulike delmål, men som nå er nådd. Det er ingen av brukerne som har mål utover det å ha et arbeid som de mestrer og trives med, og dermed er alle mål nådd for de på VTA. APS: Det er tre typer hovedmål våre brukere på APS har hatt i år, det ene er å finne restarbeidsevnen, det andre er tilvenning til arbeidslivet, i tillegg har vi mål om sosial trening. Av 11 hovedmål så er 6 oppnådd. To mål er delvis oppnådd (Får videre oppfølging fra Nav). 54,5 % måloppnåelse er vi middels fornøyd med. 12 Humor er viktig på arbeidsplassen Side163

164 Evaluering av endt tiltak De som har vært til oss på tiltak har med få unntak besvart et evalueringsskjema over perioden de har vært hos oss. Skjemaet ser slik ut: Navn: Sted / dato: Svært bra Bra Nokså bra Dårlig Hvordan opplever du opplæringen i arbeidet ditt? Hvor fornøyd er du med variasjonen i arbeidet ditt? Synes du at du får brukt det du kan og er god til? Hvor fornøyd er du med arbeidet du gjør? Hvor interessante er arbeidsoppgavene du har? Hvordan opplever du muligheten til å arbeide selvstendig? Hvordan opplever du samarbeidet med nærmeste overordnede? Hvordan opplever du samarbeidet med de andre medarbeiderne? 13 Side164

165 Hvor flink er du til å samarbeide? Hvordan trives du i miljøet på jobben? Hvordan opplever du å bli fulgt opp på arbeidsplassen din? Hvordan opplever du å bli fulgt opp av Selbu-Trykk? FORHOLDET MELLOM HELSE / YRKESHEMNING OG ARBEID: Medfører yrkeshemningen hindringer i utførelsen av arbeidet? Hvis ja, hvilke, og hva kan gjøres for at det kan bli lettere å utføre arbeidet? Beskriv: HAR DU ANDRE KOMMENTARER TIL ARBEIDETSFORHOLDET? Beskriv (bruk baksiden om nødvendig): Deltaker 14 Side165

166 Resultater evaluering APS/Avklaring Når det gjelder de som har avsluttet tiltak i året som har gått har 5 besvart. Årsaker til at noen ikke har besvart kan være at de ikke ønsket det, eller at tiltaket ble avluttet så brått at avsluttende samtaler ikke blir gjennomført. Alle opplevde opplæringen de fikk som svært bra eller bra. (4/1) 4 var svært fornøyd med variasjonen i arbeidsoppgavene, og 1 var passe fornøyd. 3 syntes de fikk brukt det de var gode til svært mye, 1 mente han fikk brukt det mye, mens 1 mente hun fikk brukt lite av det de var gode til. Alle var svært fornøyd eller fornøyde med det arbeidet de utførte (3/2) Ingen syntes arbeidsoppgavene de fikk var svært interessante, 3 syntes de var interessante, 2 syntes de var litt interessante. Resten av spørsmålene som går på samarbeid, oppfølging og trivsel besvarte alle svært godt eller godt på alle spørsmål, i en prosentandel 60 % svært godt, og 40 % godt. Vår vurdering Resultatene av disse evalueringene er ganske tydelige. Alle trives godt hos oss, både i miljøet og med oppfølgingen de får. Men ikke alle føler de får brukt det de er god på, eller at arbeidsoppgavene er spesielt interessante. Og dette er en problemstilling vi kjenner godt til. Mange av de oppgavene vi har er ikke så mentalt utfordrende, men de er gode oppgaver for å avklare hva en klarer å utføre rent fysisk. Derfor blir disse oppgavene benyttet der det er fysiske begrensinger hos en bruker som skal avklares. I tilfeller der det er å finne et fremtidig arbeidsområde til en person som er målet, finner vi arbeid i samarbeid med denne personen, slik at den får prøvd seg på oppgaver i forhold til dette. Så hvilke oppgaver en på tiltak får hos oss kommer an på hva som skal avklares, og hva som er målet med tiltaket. Men likevel tilstreber vi hele tiden å ha oppgaver som er så interessante som mulig, slik at en både får brukt det mentale i tillegg til å avklare det fysiske. I tillegg er det ofte slik at de som er hos oss på tiltak også har utfordringer i forhold til det sosiale, dette får de trent på hos oss. Flere brukere som har besvart at de ikke syntes arbeidsoppgavene var så veldig interessante, ønsket ikke å arbeide på andre arena, fordi de følte seg trygge her, og opparbeidet seg selvtillit på det sosiale samspillet mennesker imellom. 15 Side166

167 Benchmarking Attføring (Batt) Asvl og Attføringsbedriftene har i samarbeid utarbeidet et rapporteringssystem som alle landets arbeidsmarkedsbedrifter skal rapportere nøkkeltall inn til. I fjor var dette frivillig, men i år stiller Nav sentralt det som et krav for å få godkjent samarbeidsavtalen mellom bedriftene og Nav. I den forbindelse er alle brukerne, ansatte og Nav blitt bedt om å besvare noen spørsmål, der nøkkeltall av besvarelsene har blitt rapportert inn. Det var tilnærmet lik ordlyd i spørsmålene som skulle besvares fra ansatte og fra Nav. Skjemaet hadde 9 spørsmål, og en hadde 6 svaralternativer fra i svært liten grad til i svært stor grad. Hvert svaralternativ hadde en tallverdi, slik at en får en verdi fra 1-6, og et gjennomsnitt av besvarelsene ble ført inn i rapporteringen. Skjemaet til Nav så slik ut : Tilfredshetsundersøkelse NAV Svarfra 1-6 sett ring rundt eller kryssved. Spørsmål I svært liten grad I liten grad I mindre grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Hardu oversikt over hva Selbutrykk tilbyr av tjenester? Hardu inntrykk av at Selbutrykkgir bruker den informasjonenom rettigheter og plikter som er nødvendigfor å gjennomføre tiltaket? Synesdu Selbutrykkhar tilstrekkelig kompetansetil å tilby de tjenestene de gjør? Synesdu Selbutrykksamarbeider nok med andreaktører? Synesdu Selbutrykker flink nok til å involverebrukerne i Side167

168 attføringsprosessen? Synesdu Selbutrykki tilstrekkelig gradtilpassertilbudet sitt til den enkelte brukersbehov? Synesdu at Selbutrykkhar arbeidstreningsarenaersomer relevantefor dine brukere? Synesdu at Selbutrykkarbeidernok med å utvikle tjenestenesine? Oppleverdu at Selbutrykkleverer i henhold til bestillingenfra Nav? Vi fikk inn 4 besvarelser fra Nav. Svargjennomsnitt på de ulike spørsmålene fra Nav: Spørsmål 1: 5,5 Spørsmål 2: 5,3 Spørsmål 3: 4,8 Spørsmål 4: 5,3 Spørsmål 5: 4,8 Spørsmål 6: 5 Spørsmål 7: 5 Spørsmål 8: 4,5 Spørsmål 9: 5 Kommentar til besvarelsene fra Nav: Det ser ut som saksbehandlerne fra Nav har god oversikt over hvilke tjenester vi tilbyr. Nav besvarer 4,5 på om de synes vi arbeider nok med å utvikle tjenestene våre, der har to svart at vi gjør dette i stor grad, men to har også svart at vi gjør dette kun i noen grad. Dette er noe vi må ta med oss videre. I tillegg så har saksbehandlerne ulik oppfatning av oss og hva vi gjør, ved flere spørsmål har noen svart i svær stor grad mens kollegaer har svart i noen grad. Dette gjelder for eksempel spørsmålet om vi har relevante arbeidstreningsarenaer og om vi tilpasser tilbudet nok i forhold til den enkeltes brukers behov. Når vi jobber individuelt med hver sak, så vil nok hvordan vi jobber oppleves ulikt for saksbehandlerne, og det er saker hvor vi lykkes mindre på noen punkter enn andre, avhengig av sakens natur. Resultatene er noe vi vil ta med oss videre, og snakke om på saksbehandlermøter og på brukermøter. Skjemaet som de ansatte besvarte var tilnærmet likt det som Nav besvarte og så slik ut : 17 Side168

169 Tilfredshetsundersøkelse Ansatte Svarfra 1-6 sett ring rundt eller kryssved. Spørsmål I svært liten grad I liten grad I mindre grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Synesdu at Selbutrykkgir en klar oversikt over hvade tilbyr av tjenester? Synesdu at Selbutrykkgir bruker den informasjonenom rettigheter og plikter som er nødvendigfor å gjennomføretiltaket? Synesdu Selbutrykkhar tilstrekkelig kompetansetil å tilby de tjenestene de gjør? Synesdu Selbutrykksamarbeider nok med andreaktører somer viktige for brukerens attføringsprosess? Synesdu Selbutrykker flink nok til å involverebrukerne i attføringsprosessen? Synesdu Selbutrykki tilstrekkelig gradtilpassertilbudet sitt til den enkelte brukersbehov? Synesdu at Selbutrykkhar arbeidstreningsarenaersomer relevantefor dine brukere? Synesdu at Selbutrykkarbeidernok med å utvikle tjenestenesine? Oppleverdu at Selbutrykkleverer i henhold til bestillingenfra Nav? Side169

170 Vi fikk inn 10 besvarelser fra de ansatte. Svargjennomsnitt for de ansatte var: Spørsmål 1: 4,5 Spørsmål 2: 5,1 Spørsmål 3: 5,4 Spørsmål 4: 4,8 Spørsmål 5: 5,0 Spørsmål 6: 5,3 Spørsmål 7: 4,3 Spørsmål 8: 3,6 Spørsmål 9: 5,2 Kommentar til besvarelsene fra de ansatte: Alle som er involvert i tjenesteleveringen skulle besvare spørreskjemaet. Siden alle her er i mer eller mindre grad involvert, fikk alle ansatte mulighet til å besvare spørreskjemaet. Det er mulig noen svarte på spørsmålene i forhold til trykkeribedriften generelt, og ikke rettet mot arbeidsmarkedsdelen. Svarene var svært varierte, der noen svarte i liten grad og i svært stor grad på samme spørsmål. Det spørsmålet som uthevet seg negativt var om de ansatte synes vi arbeider nok med å utvikle tjenestene våre, der det ble et gjennomsnitt på 3,6. Laveste score der var 3, og høyeste 6. Dette er tema vi må ta videre i personalmøter. Skjemaet til brukerne så slik ut: Tilfredshetsundersøkelse VTA,APSog Avklaring Svarfra 1-6 sett ring rundt. Spørsmål Veldig dårlig dårlig Litt dårlig ok bra Veldig bra Synesdu at du får den informasjonendu trenger fra Selbu- Trykkeller fra der du jobber? Hardu fått informasjonom dine rettigheter ogplikter? Side170

171 Hvorfornøyd er du med hjelpen du har fått av arbeidsledereller veileder? Vet du hvemdu skalsi fra til om det er noe du vil klagepå? Fårdu væremed å bestemmelitt i din egenarbeidsdag? Synesdu jobben du har er tilpasset degog det du trenger? Oppleverdu at selbutrykkhjelper degnærmerejobb og arbeidslivet? Hartiden hos Selbutrykk/arbeidsgivervært med på å gi degbedre livskvalitet? Gjennomsnittet på de ulike tiltakene var slik : VTA APS Spørsmål 1: 5 Spørsmål 1: 5,5 Spørsmål 2: 5,38 Spørsmål 2: 5,5 Spørsmål 3: 5,62 Spørsmål 3: 5 Spørsmål 4: 5,5 Spørsmål 4: 5,5 Spørsmål 5: 5,38 Spørsmål 5: 5 Spørsmål 6: 5,5 Spørsmål 6: 5,5 Spørsmål 7: 5,25 Spørsmål 7: 4 Spørsmål 8: 5,62 Spørsmål 8: 5,5 Avklaring Spørsmål 1: 6 Spørsmål 2: 6 Spørsmål 3: 6 Spørsmål 4: 6 Spørsmål 5: 6 Spørsmål 6: 5 Spørsmål 7: 5 Spørsmål 8: 4 Kommentarer fra besvarelsene fra brukerne Spørsmålene til brukerne var svært vanskelig formulert syntes vi, så disse ble forsøkt forenklet. Likevel opplevde vi at mange brukere ikke skjønte helt hva vi spurte om, og svarte litt på måfå. Men alle brukerne ga uttrykk for at de er fornøyde med tilbudet de mottar. Avsluttende kommentarer til Batt-registreringen Dette er første året vi gjennomfører Batt-registreringen og vi sitter igjen med blandede erfaringer. Særlig er det ordlyden i spørsmålene til brukerne vi reagerer på. Dette har vi tatt videre til ansvarlige for undersøkelsen. Vi synes det er viktig å motta tilbakemeldinger på det 20 Side171

172 arbeidet vi gjør, og ser at dette er en måte å sette det i system på. Vi vil endre det evalueringsskjemaet som alle på tiltak fyller ut ved endt tiltak, til og også innholde disse spørsmålene i en eller annen form, slik at dette blir utfylt fortløpende, og da ligger klart til registrering neste år. Rapport om utdanning og opplæring av ansatte som er involvert i tjenestelevering. 1. Gjennomførte dager med opplæring og utdanning av ansatte som er involvert i tjenestelevering: Pia 1 dag. 2. I 2013 har vi hatt 4,8 hele stillinger som har vært knyttet direkte til tjenesteleveringen. Vi hadde totalt 1056 arbeidsdager for ansatte direkte involvert i tjenesteleveringen. 27 dager med utdanning vil si 0,1 % av dagsverkene er brukt til utdanning/opplæring. 21 Side172

173 Våre prestasjoner/resultat i forhold til hovedmålsettingene Våre hovedmålsettinger går ut på å tilrettelegge arbeid for den enkelte bruker slik at han/hun får en god arbeidshverdag med arbeidsoppgaver han/hun trives med og i et arbeidsmiljø han/hun trives i. Basert på tilbakemeldingen vi mottar på oppfølgingssamtaler lykkes vi i stor grad med dette. De som synes dette ikke er optimalt er de som er på kortere tiltak, der trivsel bare er et delmål, og avklaring er hovedmålet. Kvalitetsforbedringsprosjekt I året som har gått har vi gjennomført noen kvalitetsforbedringsprosjekt. Vi hadde en medarbeiderundersøkelse som alle faste ansatte besvarte. I tillegg laget vi en ny mal for sluttrapporten i APS. Partnerskap For at vi skal kunne gi våre brukere best mulig tilbud er vi avhengig av å samarbeide med det lokale næringslivet. Vi har hatt gode partnerskap der brukers beste har stått i fokus. I det året som har gått er det disse vi har samarbeidet mest med: Selbu Kommune (diverse avdelinger) Væktarstua Laanke Gartneri Drivstua Gartneri Maxbo Trio Bilsenter Felleskjøpet Jønland AS Selbu E-verk Spar B. Langseth AS Innherred Renovasjon Selbutunet AS Selbu Håndballklubb Nea Radio Telco AS Tydal Bygdeservice Coop Selbu Statkraft Klager Selbu-Trykk har egen prosedyre for håndtering av klager på arbeidet vi gjør. Dette året har vi mottatt en klage fra en samarbeidspartner vi har hatt. Dette kom av uenighet i forhold til avslutning av hospiteringsplass. 22 Side173

174 Innovasjonsprosjekter Dette året har vi bygd ut på trykkeriet, slik at vi får mer lagerplass. Dette gjør at vi får frigjort plass på før-trykkavdelingen. Vi fortsetter med arbeidet med å ordne opp på førtrykkavdelingen i året som kommer. EQuass Vi har jobbet kontinuerlig med equass gjennom alt arbeidet vi gjør i det daglige. Dette året har vært spesielt siden vi skulle resertifisere oss. Det var stor forsinkelse fra equass Norge med råd og tips til besvarelse av den nye equass-satandarden (Equass 2012). Dette medførte av vi kom sent i gang med å få jobbet etter den nye standarden, og det ble hektisk for oss i starten av året. 23. og 24. mai hadde vi revisjon, og etter noen dager fikk vi svar fra Brüssel at vi nok en gang var sertifiserte. 23 Side174

175 Side175

176 Side176