Rødøy kommune Saksdokument side 2

Transkript

1

2 Rødøy kommune Saksdokument side 2 bygging av boliger for funksjonshemmede i Jektvik, K-sak 031/2015, med planlagt oppstart i Her vil eventuelt bemanningsbehov vurderes opp mot pleiebehovet i egen sak. Utbygging og ombygging av omsorgssentrene har skapt forventninger hos brukere, pårørende og ansatte om tjenestene som kan tilbys når byggene tas i bruk (vedlegg 4). At det investeres på to omsorgssentre kan forstås ut fra ønske om å kunne ta hensyn til geografisk tilknytning ved tildeling av tjenester. Det er behov for en viss desentralisering av tjenesten for i størst mulig grad nå ut med tjenester i hjemmet. Enkelte av tjenestene er lovpålagt, og kommunen bør strekke seg langt for å kunne gi tjenestene flest mulig plasser. I investeringene i omsorgssentrene er det også lagt til grunn at enkelte innbyggere må flytte for å få tjenester, fordi infrastrukturen ikke gjør det mulig å nå ut til alle. Kommunen har derfor tatt et større ansvar for omsorgsboliger og tilrettelagte boliger enn mange andre kommuner, hvor tilbud om ulike boliger i markedet er større. Sentrale punkter omtalt i rapporten «prosjekt omsorg» Tidlig kontakt, forebygging og planlegging er viktige forutsetninger for en god omsorgstjeneste. Selv om ikke alle omsorgsbehov kan planlegges, så vil dette kunne være med på å skape en robust og bærekraftig utvikling av tjenestene. Omsorgssektoren må være framtidsrettet og innovativ, fleksibel og stabil. Vi vet mye om hva vi har av utfordringer i dag, og kan en del om hva som venter framover. Men i en liten tjeneste kan enkelthendelser og enkeltes behov få store konsekvenser. En alvorlig funksjonshemming eller sykdom kan gjøre en person avhengig av hjelp fra omsorgssektoren for kortere eller lengre tid. Da må vi være i stand til å være tilstede med ressurser, både personell og kompetanse. Omfangsberegning Alle omsorgstjenester skal være vedtatt og omfangsberegnet. Den enkeltes hjelpebehov og diagnose vil ligge til grunn for hvilke tjenester vedkommende har behov for. Så vet vi at i Rødøy kommune er det geografiske og transportmessige forhold som har stor betydning for hvor en tjeneste kan tilbys. På den måten kan et hjelpebehov utløse behov for svært ulike tjenester, der hjemmesykepleie kan bistå med døgntjenester kan en person fortsette å bo hjemme, men der hjemmesykepleie ikke kan tilbys må personen kanskje ha en omsorgsbolig for å få samme hjelpetilbud. En god tjeneste tar utgangspunkt i den enkelte brukers behov, de samlete behovene utgjør basis for den tjeneste kommunen skal tilby. Omfangsberegningen gjelder for timer tjenesteyter er tilstede hos bruker. Disse timene i tiltak per uke innrapporteres som IPLOS-timer, med det antall timer som er gyldig på rapporteringstidspunkt. (IPLOS er betegnelsen på et sentralt helseregister med data som på en standardisert måte skal beskrive bistandsbehov til personer som søker om eller mottar pleie- og omsorgstjenester, og hvilke tjenester kommunen gir. IPLOS er en individbasert pleie- og omsorgsstatistikk.) Den omfatter ikke timer i drift, som f.eks forefallende arbeid i avdeling, rapport og dokumentasjon, transport til og fra bruker i hjemmetjenesten, eller avstander i avdeling. For hjemmetjenesten kan kjøretid utgjøre et vesentlig tillegg, helt avhengig av hvor brukeren bor i forhold til personalbasen. Omfangsberegningen totalt sier derfor kun noe om situasjonen på et gitt tidspunkt, og vil bare kunne være veiledende i vurderingen av behov, sammen med andre vurderinger. Det er likevel den viktigste styringsmekanismen en har, som sikrer at pasientens behov kommer først og fremst i planleggingen.

3 Rødøy kommune Saksdokument side 3 Alle brukere av tjenestene har nå fått beregnet omfanget av hjelpetiltak, og basert på dette fått vedtak om hva de skal motta. Behovene endres løpende, og tiltakene blir vurdert og endret ved behov. En grundig revisjon av omsorgsberegningene for alle brukere viser at det er stor forskjell i tiltakstimer ved de to omsorgssentrene. I mars 2017 var situasjonen slik: Rødøya yter 207 timer/uke mens Alderstun yter 386 timer/uke Mars Merk at reisetid, etc. ikke er en del av beregningen. 386 Rødøya, avd Alderstun, avd Det er gjort et stort arbeid for å få samsvar mellom serviceerklæring og ramme for tilbud om hjemmehjelpstjenester. Det har vært kun unntaksvis behov for å yte mer enn 1,5 timer/uke som er i henhold til serviceerklæringen. Innsparing som følge av nye behovsvurderinger har blitt gjennomført i Hjemmesykepleie er en lovpålagt tjeneste som ytes både ved omsorgssentrene som tjeneste til de som bor i omsorgsboliger, og utenfor omsorgssentrene i den grad geografiske og transportmessige hensyn tillater den. Denne tjenesten styres utfra tjenestevedtak og behov, det er derfor ikke mulig å legge inn detaljerte mål på økonomisk innsparing i forhold til selve tjenesten. Bemanning og rekruttering For å være en attraktiv arbeidsplass og gi muligheter for at ungdom kan etablere seg innen omsorgssektoren må det tilbys heltids jobber. Selv om Rødøy kommune har mange i tilnærmet fulltidsstillinger, tilbys i dag såkalt helgestillinger med lav stillingsprosent og mye ubekvemarbeidstid. Heltidsstillinger er et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Dette er forankret mellom KS og fagforeningene i «det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur» (vedlegg 9). Heltidskultur er i dag ikke uttalt som mål i lønnspolitisk plan, men bør forankres som mål ved vedtak om fremtidig personalstruktur. Intensjonen med omstillingen vil være at ingen skal miste jobben, det skal legges til rette for flytting av personell og opplæring i nye roller. Så langt mulig skal turnuser og arbeidsplaner legge til rette for pendling til arbeid. En økning av drift ved Alderstun vil også kunne medføre behov for nyrekruttering. Ved omstilling skal det tas hensyn til brukerne og deres pårørende. Prosessen skal skje i tett samarbeid mellom ansatte, tillitsvalgte og ledere, og i henhold til arbeidsmiljølovens krav. Omstillingsprosess starter når kommunestyret har gjort sitt vedtak om struktur. Arbeidsgiver skal blant annet sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø (vedlegg 13).

4 Rødøy kommune Saksdokument side 4 Fremtidsrettet omsorgstjeneste Driftsreduksjon alene vil ikke gi en bærekraftig tjeneste med tanke på framtidas behov, i tillegg til driftsreduksjon er det viktig å se framover. Rødøy kommune vil møte økende behov og krav, vil ta i bruk ny teknologi for å bidra til bedre tilbud og mer effektiv tjeneste. Utvikling vil gjøre at kommunen forsetter å være en attraktiv arbeidsplass. Brukere av omsorgstjenestene er mange og forskjellige, det vil alltid være et mål å gi gode tjenester ut fra den enkelte brukers behov. Det kan være utfordrende for både bruker og pårørende når den tjenesten ikke gis ut fra geografiske hensyn. Det er derfor viktig at forslag til besparelser og endring i drift av omsorgssentrene åpner for at det også fokuseres på desentraliserte tjenester i hjemmet, hverdagsrehabilitering og forebygging. Prosjekt omsorg peker på behov for tidlig innsats og tidlig planlegging av tjenester der dette er mulig. Helsestasjon for eldre og samtaler med alle over 70 år, vil ha betydning for kartlegging av behov for omsorgstjenester og omfang av ulike helseutfordringer. Helsestasjon for eldre vil kunne være en viktig del av forebyggende arbeid, og bør ha som mål å bidra til at flere kan bo hjemme lenger, og at rett hjelp kan ytes til rett tid. Velferdsteknologi er også en mulighet for å gi rett hjelp til rett tid, ikke bare til avtalte tider. Fra rutinebaserte tilsyn til hendelsesorienterte tilsyn. På grunn av geografiske og transportmessige utfordringer gis tilbud om tjenester noe ulikt i ulike deler av kommunen. Velferdsteknologi kan være en av mulighetene for å tilby støtte og hjelp der det ellers er vanskelig å nå ut med regelmessige tjenester. Prosjekt «Muligheter i et øyrike» velferdsteknologi i Rødøy kommune, er tildelt midler fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram i tett samarbeid med Bodø kommune for 2017 (vedlegg 8). Omsorgstjenesten er allerede i gang med implementering av velferdsteknologi, både knyttet til omsorgssentrene og hjemmeboende. En viktig side av dette er at det må utarbeides retningslinjer for internkontroll og samtykke, og retningslinjer for personvern og informasjonssikkerhet knyttet til sensorteknologi. Dette arbeidet vil bli gjort med bistand fra Bodø kommune og velferdsteknologiprogrammet. Økonomiske rammer Rødøy kommune har et veldig godt omsorgstilbud, men til en høy kostnad i forhold til sammenlignbare kommuner. Rammeoverføringene fra staten blir fra innværende år redusert i forhold til synkende folketall, demografi og nytt inntektssystem. I lys av dette må Rødøy kommune sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste inn i fremtiden. Kommunestyret bør vurdere å prioritere helse- og omsorg i forhold til de øvrige kriteriedataene for statlige inntekter. Likviditeten er stram og etaten har ikke økonomisk kapasitet til dagens drift. Hittil i år pr er overskridelsene kr 2,2 mill. for omsorgssentrene samlet. Alderstun omsorgssenter har et merforbruk på kr 1,1 mill., og Rødøya omsorgssenter kr 1,2 mill. Prognose utarbeidet for 2017 (vedlegg 5) viser at med dagens drift vil merforbruket på Alderstun omsorgssenter ligge på kr 1,5 mill. og Rødøya omsorgssenter på kr 1,3 mill., totalt kr 2,8 mill. Mindre sparetiltak vil ikke være tilstrekkelige for å komme i balanse. Det er åpenbart at det kreves strukturelle tiltak på kort og lang sikt. Årsaker og tiltak er beskrevet i den vedlagte prognosen.

5 Rødøy kommune Saksdokument side 5 Prosjektstilling Prosjekt dataløft helse og omsorg (investeringsbudsjettet, p.nr. 1075, kr 250 ) har vært krevende, men nødvendig å gjennomføre. Samtidig har det vært fokusert på opplæring og oppgraderinger i fagsystemer. Prosjektet har bidratt til å heve kompetansen og kvaliteten på de tjenester som vi leverer, samtidig som kvaliteten på dokumentasjon er forbedret. En sykepleier er tatt ut av 100 % stilling og har fungert som prosjektmedarbeider for dataløft helse og omsorg. Prosjektmedarbeideren fungerer som stedfortreder for helse- og omsorgssjef. Prosjektstillingen anbefales videreført i ett år. Finansiering foreslås gjennom økning av investeringsbudsjettet for 2017 med kr 355. Kommunen er tatt opp i nasjonalt velferdsteknologiprogram i samarbeid med Bodø og Røst kommuner. Det er søkt midler til prosjektet hos Helsedirektoratet. Eventuell tildeling av midler forutsettes henført prosjektet. Vurdering struktur Utfra den økonomiske situasjonen og i lys av om- og utbyggingene ved omsorgssentrene er det nødvendig å gjennomføre en strukturell endring av omsorgstjenesten. Når struktur vurderes er det både utfra dagens behov og med hensyn til behov i forhold til befolkningsframskriving til Vurderingen gjøres under de ulike alternativ. Etter ombygging på Rødøya omsorgssenter, men før ferdigstilling av utbygging ved Alderstun omsorgssenter er det samlete antall plasser ved omsorgssentrene 36 plasser fordelt slik: 11 omsorgsleiligheter, hvorav 2 på Rødøy og 9 ved Alderstun 22 omsorgsrom, hvorav 14 på Rødøy (herav 12 rom med og 2 uten egne bad) og 8 (alle med bad) ved Alderstun 3 institusjonsrom, alle ved Alderstun Rødøya omsorgssenter har i dag en bemanningsplan på 18,88 årsverk, mens Alderstun omsorgssenter har en bemanningsplan på 20,97 årsverk. Etter ombygging og utbygging er det samlete antall mulige plasser ved omsorgssentrene være 48 plasser fordelt slik: 11 omsorgsleiligheter, hvorav 2 på Rødøy og 9 ved Alderstun 23 omsorgsrom, hvorav 14 på Rødøy (herav 12 rom med og 2 uten egne bad) og 9 (alle med bad) ved Alderstun. Ett institusjonsrom blir altså omsorgsrom. 14 institusjonsrom, alle ved Alderstun Hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenester tilbys og administreres ut fra begge omsorgssentrene. Alderstun omsorgssenter vil få 12 nye institusjonsrom. Plass her vil tildeles som institusjonsplass og bli betalt etter egenandel ved korttidsplass inntil 60 døgn per år, etter vederlagsforskriften for langtidsopphold og opphold utover 60 døgn per år. Dette utgjør for de fleste brukere en ubetydelig forskjell i kostnad. Selve innholdet i tjenestetilbudet vil være i tråd med en enkeltes hjelpebehov og diagnose. Kommunen står ansvarlig for hele tjenestetilbudet, til forskjell ved omsorgsboliger der

6 Rødøy kommune Saksdokument side 6 den enkelte selv står ansvarlig for deler av tjenesten som i eget hjem. Tilskuddet til bygging av institusjonsplasser er derfor høyere enn til omsorgsplasser. Rødøya omsorgssenter har fått 3 nye omsorgsrom, etter at 7 pasientrom i eldre del og 1. etg er ombygd. For å gi en oversikt over forskjellige driftsalternativer og hva det kan ha å si for bemanning er det laget et samlet grunnlag. Dette er brukt ved beregning av kostnad i de ulike alternativene under (vedlegg 6). Alternativ 1 Full drift av begge omsorgssentre etter ombygging og utbygging Full drift i alle rom ved begge omsorgssenter med 48 plasser vil kreve om lag 51 årsverk, en ramme på 35,9 mill. Dette innebærer en økning fra dagens ramme på kr 7,7 mill/år. Full drift i alle rom på begge omsorgssentre vil gi en svært god og omfattende tjeneste med stor fleksibilitet. Men full drift av to omsorgssentre er ikke kostnadseffektivt og kan ikke gjennomføres uten en vesentlig utviding av dagens ramme. Ut fra dagens økonomiske situasjon måtte det iverksettes tiltak for en samlet driftsreduksjon for å oppnå en bærekraftig utvikling. Per i dag er det ikke ventelister på plasser som kan forsvare å utvide antall plasser fra 36 til 48. Full drift i dag kan ikke forsvares, men ved å beholde deler av Rødøya omsorgssenter i drift (se alternativ 3) vil det være mulig å gjenopprette full drift ved framtidig økt behov, og dersom økonomiske ramme gir rom for det. Alternativ 1 Full drift av begge omsorgssentre etter ombygging og utbygging anbefales ikke. Alternativ 2 Dagens drift ved begge omsorgssentrene Det er vesentlige forskjeller i drift ved omsorgssentrene i dag, målt utfra økonomisk ramme i forhold til antall tjenestemottakere og omfang. Det er tilnærmet lik ramme for drift, mens antall tjenestemottakere er svært forskjellig. Tabellen nedenfor viser situasjon pr Det er viktig å understreke at antall tjenestemottakere ikke er konstant, men vil endres ved endrete behov. Antall tjenestemottakere gir ikke et fullt bilde av omfanget av tjenestene da det er stor variasjon av hjelpebehov (se vedlegg 7 for detaljer). Omsorgsbolig Korttidsopphold Langtidsopphold Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Rødøya omsorgssenter Hjemmetjenestene Rødøyene 5 4 Alderstun omsorgssenter Hjemmetjenestene Tjongsfjorden/Værangfjorden Hjemmetjenestene Rødøy sør/fastland Tabellen over understøttes også av omfangsberegningen fra mars 2017, se tidligere i saken. Alderstun er bygd ut for å kunne gi et godt tilbud i nye lokaler. Det er tilrettelagt for mindre grupper, for KAD-plasser (somatikk og rus/psykiatri) gode muligheter for rehabilitering i samarbeid

7 Rødøy kommune Saksdokument side 7 med fysioterapeut i samme bygg. Med påbygging får Alderstun flere rom, større drift og store avstander internt i bygget, som krever mer personal. Nye rom ved Alderstun omsorgssenter vil bli tatt i bruk i byggeperioden for nytt hovedkjøkken. Driften i byggeperioden vil skje utfra dagens rammer. Videre bruk av plasser på Alderstun omsorgssenter vil bli tildelt når struktur og bemanning er vedtatt. Mange av brukerne vil etter byggeperiode flytte tilbake til sine omsorgsrom. Alternativ 2 Fortsatt lik drift som i dag anbefales ikke da det ikke er mulig å drive nye Alderstun innenfor dagens rammer, en må tilpasse tilbudet til behovet. Det er behov for strukturelle endringer for å sikre en bærekraftig utvikling av tjenestene. Alternativ 3 Økt drift ved Alderstun omsorgssenter og redusert drift ved Rødøya omsorgssenter Alderstun omsorgssenter vil etter utbygging ha behov for økt bemanning for å ta i bruk nye plasser, økt hjemmetjenester, døgndrift hjemmesykepleie. Som nevnt over vil flere rom, større drift og store avstander kreve mer personal. Det anslås økt bemanningsramme på ca. 11 årsverk nøkternt beregnet. Driftsnivået er gjort rede for i prosjekt omsorg. Alternativ drift av bare 2 etg. demensgruppen ved Rødøy omsorgssenter, som beskrevet i prosjekt omsorg, med tilknyttet demensteam for hele kommunen er vurdert. Det kan kun driftes slik ved tilstrekkelig bemanning, dvs. ca. 12 årsverk. Dette kan gi en reduksjon i drift på ca. 7 årsverk. Dette er ikke tilstrekkelig til å drifte hjemmesykepleie i tillegg, som er en lovpålagt oppgave. Drift av ombygde omsorgsboliger i 1. etg var dessuten en forutsetning for innvilgelsen av Husbankens tilskudd på inntil 4,3 mill. Alternativt vil drift av bare omsorgsboliger, 1. etg og kjeller, kunne dekke hjemmesykepleie som lovpålagt tjeneste. Skal reduksjonen her være vesentlig må det stilles krav til at de som bor i omsorgsboligene har funksjonsnivå som ikke krever faste tilsyn på natt, og at de kan flyttes til Alderstun ved somatisk/kritisk sykdom. Det er usikkert hvor mange brukere som i dag bor på Rødøya omsorgssenter som vil ha et behov som gjør dette mulig. Tjenestebrukere fra andre deler av kommunen må også kunne få sitt tilbud her, dersom det tilbudet tilsvarer behovet. En slik drift vil kunne gi en reduksjon på ca. 13 årsverk, med en bemanning på ca. 6 årsverk. Bygget er heller ikke egnet som rent bofelleskap uten omfattende felles tjenester som kjøkken og vaskeri. En ytterligere nedskalering på Rødøya omsorgssenter kan ikke gjøres uten at det får store konsekvenser for driften. Omsorgsrommene ved Rødøya omsorgssenter har ikke kjøkken. Drift av kjøkken må i alle tilfeller opprettholdes. Det må kunne vurderes om andre oppgaver kan tillegges kjøkken, da produksjon av måltider vil få et vesentlig mindre omfang enn ved full drift. Bruk av Rødøya omsorgssenter forutsetter i alle alternativer nattevakt. Dette grunnet forsvarlighetskrav og trygghet for beboerne, og krav i brannvernforskrift. Reduksjon ved Rødøya omsorgssenter ville innebære en stor omstilling for brukere av tjenestene og deres pårørende, lokalmiljø og personalet. For brukerne vil slik flytting kunne oppleves krevende, men det må vektlegges at de vil få tilsvarende tjenester ved Alderstun omsorgssenter. Særlig for brukere med kognitiv svikt kan det ha stor betydning om kjent personale kan følge med til nytt omsorgssenter. Det må og gjøres en god jobb med hensyn til planlegging og gjennomføring.

8 Rødøy kommune Saksdokument side 8 Det er også brukere i dag som har bedt om en overflytting til Alderstun omsorgssenter når nye Alderstun åpner, eller som har ønsket å bli på Rødøya, så bildet vil være mangfoldig. Noen vil kunne ønske en slik endring, mens andre vil motsette seg dette. Brukernes behov vil være førende for hvor det rette tilbudet kan gis. Som vedlegg i rapporten er det laget noen ulike driftsmodeller for omsorgssentrene. Hvert omsorgssenter er vurdert med forslag til personalbehov ved 3 ulike modeller. De ulike modellene står fritt i forhold til hverandre og kan kombineres. Dersom det skal gjennomføres en reduksjon i drift, er det viktig at det også tas høyde for at nødvendig tjenestenivå kan opprettholdes. Nedenfor er et sammendrag av forskjellige mulige driftsnivå på de to omsorgssentrene innenfor alternativ 3: Rødøya omsorgssenter A: Drift som idag Uendret 18,88 årsverk Alderstun omsorgssenter A: Drift som i dag Uendret 20,97 årsverk 16 plasser B: Redusert drift, der det kun driftes 2 etg med demensgruppe og tilknyttet hukommelsesteam. Innsparing 7,21 årsverk 8 plasser B: Mindre justering i forhold til dagens nivå, noe mer ressurs på dagtid (Øresvik + helsestasjon for eldre). Økt forbruk 4,37 årsverk 0 plasser Problem: ingen hjemmesykepleie som er lovpålagt Utfordring: kan ikke drifte nye plasser C: Redusert drift, der det kun driftes omsorgsboliger (8 boliger) med hjemmesykepleie dag/kveld, sovende natt, avdelingssykepleier i 50% Innsparing 13,19 årsverk 8 plasser C: Økt drift for å ta i bruk nye plasser, økt hjemmetjenester, døgndrift hjemmesykepleie Utfordring: sentralisering av tjenester. Økt forbruk 10,98 årsverk 12 plasser Utfordring: til Alderstun ved somatisk/kritisk sykdom. D: Nedlagt Innsparing D: Full samlokalisering Samlet forbruk Utfordring: svært store konsekvenser for brukere, ansatte og lokalsamfunn 18,88 årsverk 16 plasser Utfordring: sentralisering av tjenester større tjenesteområde, totalt mindre plasser enn i dag 35,22 årsverk samlet reduksjon 4,63 4 plasser Alternativet ved drift av omsorgsboliger med tilknyttet hjemmetjenester og kjøkkendrift i 1. etg på Rødøya omsorgssenter kommer best ut i vurderingen. Denne driften vil også sikre nødvendig fleksibilitet i forhold forventet økte behov fram mot Samlet reduksjon i drift ca. 2,2 årsverk.

9 Rødøy kommune Saksdokument side 9 Modellen er også den som imøtekommer forutsetningene for Husbankens tilskuddsordninger for nye plasser ved begge senter. Dette er basert også på at en velger alternativ C for Alderstun omsorgssenter, for å sikre samlet god nok ramme for omsorgstjenestene. Alternativ 3 Økt drift ved Alderstun omsorgssenter og redusert drift ved Rødøya omsorgssenter gir størst fleksibilitet og et godt geografisk spredt tilbud. Anbefales, da det samlet sett gir en fleksibel og framtidsrettet løsning, og det gir en samlet årlig driftsreduksjon i forhold til dagens nivå. Alternativ 4 Full samlokalisering til Alderstun omsorgssenter I dag er det til sammen 36 plasser ved omsorgssentrene, etter utbygging vil det være 32 plasser ved Alderstun omsorgssenter alene. En full samlokalisering vil derfor ha 4 plasser mindre enn antall plasser ved begge omsorgssentrene i dag. Fordelingen mellom ulike typer plasser vil være ulik dagens drift, da 12 institusjonsplasser vil komme istedenfor 2 omsorgsleiligheter og 14 omsorgs- /pasientrom. Det er mulig å tilby alle brukerne tjenester på samme sted ved nye Alderstun, men det ville være utfordrende, og kreve en overgangsperiode. Per har 33 brukere omsorgsbolig eller institusjonsplass ved omsorgssentrene. Noen vil få endret tjeneste fra omsorgsrom til institusjonsplass. I en overgangsfase vil det bli utfordringer knyttet til søknader og behov for plass. Det kan bli ventelister på plasser, og en øking i tjenester i hjemmet. Flere av tjenestene er lovpålagt og det vil kunne bli utfordringer i å dekke behov. Det er variasjoner i omfang av tjenester som kan tilbys i forhold til geografi og transportmessige forhold. Rødøy kommune har i 2017 tatt imot alle pasienter som har vært meldt fra sykehus med behov for plass, enten ved omsorgssentrene eller KAD-plass ved Mo Helsepark. Det er ikke betalt egenandel for utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Færre plasser kan føre til at det må betales slike egenandeler. Størst virkning kan det likevel få på enkelt brukere som kan måtte vente på plass ved omsorgssenter i egen kommune, dette er særlig vanskelig når geografi og transportmessige forhold gjør det vanskelig å gi gode tjenester i påvente av plass. I prosjekt omsorg er den ene firergruppen ved nye Alderstun spesielt tenkt for å kunne ivareta disse gruppene. Hjemmesykepleie er en lovpålagt tjeneste som måtte organiseres i de områdene Rødøya omsorgssenter i dag betjener. Hjemmetjenestene bør organiseres og driftes utfra til enhver tid aktuelle behov og utfordringer. Ambulerende utekontor vil være aktuelt for å sikre dokumentasjon og oppfølging. Ved full samlokalisering bør det i tillegg til avdelingsleder være en gruppeleder for hjemmetjenestene. Det vurderes som ikke hensiktsmessig å opprette egne hjemmesykepleiebaser i kretsene eller på Rødøya. Utvikling av hjemmetjenestene og bruk av velferdsteknologi vil være viktig for å gi er samlet godt tilbud. Det må regnes med en noe større bemanningsramme for å gjøre det mulig å dekke behovene i hjemmetjenestene, samtidig som vi må regne med at brukere som da kommer inn på Alderstun i snitt kan ha mer omfattende hjelpebehov fordi terskelen for plass blir høyere. Det vil samlet likevel gi den største økonomiske gevinsten. Hovedtrekkene i befolkningsframskrivingene viser en økning i befolkningsgruppen år fram mot 2025 med ca. 3 %, og 80 år eldre med 1,5 %. Dette vil gi økte behov. En bærekraftig utvikling tjeneste må ta hensyn til det. Med full samlokalisering av driften ved Alderstun vil Rødøy kommune få gode tjenester i dag og i fremtiden. En ville oppnå en mindre buffer i forhold til fremtidige behov enn om en la opp til fortsatt drift ved Rødøya omsorgssenter som ville gi flere muligheter for fleksibilitet i forhold til fremtidige behov. Dette vil imidlertid være en svært fordyrende buffer.

10 Rødøy kommune Saksdokument side 10 Nedlegging av driften ved Rødøya omsorgssenter ville hatt stor innvirkning på mange. Flere av brukerne av tjenestene har en sterk tilknytning til stedet, og det ville føles vanskelig å bli flyttet fra et sted som har gitt omsorg og betydd trygghet. Det er også faglige kvaliteter knyttet til Rødøya omsorgssenter som ikke nødvendigvis kan erstattes av et tilbud ved Alderstun. De ansatte vil kunne overføres til arbeid ved Alderstun, men det vil klart by på utfordringer for den enkelte og deres familier. Nedlegging av driften av Rødøya omsorgssenter ville ha betydning ved at en stor arbeidsplass i et lite lokalsamfunn forsvinner. Ombygging og investeringer gjort i 2017 blir ikke nyttet etter formål. Et stort bygg kan bli stående tomt, alternativ bruk må utredes. Turnus og praktisk gjennomføring av flytting av personell vil være en utfordring på grunn av transport. Noe kan gjøres ved å tilpasse vaktlengder i forhold til transport, men det vil ikke være mulig å pendle til alle vakter. Ved helg og høytid er dette spesielt vanskelig. Rekruttering av personell vil bli en stor utfordring. Full samlokalisering til Alderstun omsorgssenter er mulig. Men en samlet reduksjon av antall plasser fra dagens 36 til 32 vil være en stor omstilling. I tillegg vil nedleggingen av Rødøya omsorgssenter medføre mindre fleksibilitet i forhold til fremtidige behov. En ramme på ca. 35 årsverk, vil gi en innsparing på ca. 5 årsverk, kr 3,3 mill/år i forhold til dagens drift. En full samlokalisering innebærer brudd på forutsetningene for Husbankens tilskudd ved Rødøya omsorgssenter på inntil kr 4,3 mill. Alternativ 4 Full samlokalisering til Alderstun omsorgssenter anbefales ikke. Dette vil gi den største økonomiske gevinsten på sikt, men gir ikke den samme fleksibilitet og et like godt geografisk spredt tilbud som alternativ 3. Dette alternativet krever den største omstillingen i organisasjonen og i lokalsamfunnet. Den innebærer også risiko for at grunnlaget for Husbankens tilskudd til ombygging ville kunne falle bort. Konklusjon Rødøy kommune bør ha to omsorgssenter, men med en driftsendring med økt drift ved Alderstun omsorgssenter og redusert drift ved Rødøya omsorgssenter, som beskrevet i alternativ 3. Omstillingen vil bli krevende og må gjøres i tett samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten. Hensyn til brukerne og pårørende må ha fokus i prosessen. Det må ligge faglig vurdering til grunn for tildeling av nye vedtak og plasser. Det er viktig i en tid med strukturelle endringer å utvikle tjenestene, derfor anbefales det å opprettes tilbud om helsestasjon for eldre, hukommelsesteam etter nasjonal standard med ansvar for hele kommunen, utarbeide retningslinjer for velferdsteknologi, samt arbeide for en heltidskultur.

11 Rødøy kommune Saksdokument side 11 Vedleggsliste Vedlegg 1 Utdrag fra K-sak 074/2016 Driftsbudsjett 2017, vedtatt 19.des Vedlegg 2 Prosjekt omsorg, rapport Vedlegg 3 KOSTRA Vedlegg 4 Omsorgssentrene, romfordeling utfra bygg Vedlegg 5 Prognose drift 2017 Vedlegg 6 Driftsalternativer, bemanning Vedlegg 7 Oversikt tjenestebrukere pr Vedlegg 8 Velferdsteknologi muligheter i et øyrike Vedlegg 9 Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Vedlegg 10 Befolkningsframskriving grafer Vedlegg 11 Helse og omsorgstjeneste loven 3 Vedlegg 12 Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Vedlegg 13 Arbeidsmiljøloven, utdrag

12

13

14