Møteinnkalling. Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utvalg:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 13:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller på e-post til postmottak@namdalseid.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Åpen post: Uttalelse - pasientreiser v/steinar og Ragnar Uttalelse gratis tannhelse til eldre v/steinar og Ragnar Mariann Gladsø Leder Tore Brønstad sekretær -1-

2 -2-

3 Sakliste PS 8/16 PS 9/16 PS 10/16 Innhold Årsplan felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 2017 Uttalelse fra felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne - Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2017, betalingsregulativ for kommunale tjenester Uttalelse fra felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne - Budsjett 2017 og økonomiplan Lukket Utvalgssaksnr -3-

4 Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Årsplan felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt 8/ funksjonsevne Rådmannens innstilling Vedlagte årsplan 2017 for felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne i Namdalseid kommune vedtas med de endringer som er fremkommet i møte. -4-

5 Vedlegg Nr. Tittel 1 Årsplan 2017 Saksopplysninger Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er et rådgivende organ valgt av kommunestyret med formål å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Rådet skal sikre at: Levekår for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne blir ivaretatt Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret en bred og tilgjengelig medvirkning i alle saker som er særlig viktige for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Tilgjengeligheten ivaretas ved at samfunnsskapte barrierer blir fjernet Arbeid mot diskriminering er på agendaen i kommunen Mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til de kommunale tjenester og kommunal informasjon som er nødvendig for at de skal fungere best mulig Rådet utarbeider og vedtar hvert år en årsplan for rådet som inneholder planlagte møter i rådet og en oversikt over planlagte aktiviteter og arrangementer som rådet er ansvarlige for eller deltar på i løpet av året. Vurdering Sekretær ble utfordret til å utarbeide et utkast til årsplan for Rådets medlemmer har signalisert at de ønsker å ha fokus på levekår, tilgjengelighet og universell utforming kommende år. Vedlagte utkast til årsplan inneholder derfor i tillegg til fastsatte møter i rådet aktuelle saker som vil komme på disse møtene samt forslag til befaringer og aktiviteter som er innenfor målsettingene til rådet. Endelig årsplan besluttes i møtet. -5-

6 Årsplan for felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 2017 Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er et rådgivende organ for Namdalseid kommunen og skal medvirke til at: Levekårene til eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne blir ivaretatt Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret en bred og tilgjengelig medvirkning i alle saker som er særlig viktig for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Tilgjengeligheten ivaretas ved at samfunnsskapte barrierer blir fjernet Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til de kommunale tjenestene og kommunal informasjon som er nødvendig for at de skal fungere best mulig. Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er et kommunalt organ, oppnevnt av kommunestyret for hver valgperiode. Formålet med rådet er å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Rådet skal bestå av 6 representanter m/personlige vararepresentanter. Av disse 6 representantene velges 2 inn fra de eldre sine organisasjoner, 2 fra andre brukerorganisasjoner og 2 politikere. Rådet er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene eller varamedlemmene er til stede. Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker å sette seg konkrete arbeidsmål. I den forbindelse utarbeides det en årsplan hvor rådet selv setter opp sine arbeidsmål, tiltak og arrangementer som ønskes gjennomført gjennom året. For 2017 har eldrerådet følgende hovedfokus: - Gjennomføre møter i forkant av politisk møterunder ihht oppsatt møteplan og gi uttalelse i saker som berører eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne - Gjøre seg kjent med kommunale bygg og universell utforming i disse - Arrangere oktoberfest i regi av rådet eller annen aktivitet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen - Stille med egen stand på årets gla-dag for å informere om rådet og rådets arbeid, samt å kartlegge og få innspill på hva eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er opptatt av og hva det ønskes rådet skal ha fokus på Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne har faste møter som følger den politiske møteplanen i Namdalseid kommune. På baksiden av denne årsplanen finnes et oppsett over planlagte møter og aktiviteter i eller i regi av rådet for

7 Møter/aktiviteter i 2016 Måned Dato Hendelse Saker Januar Februar Mars 7/3 Møte i rådet April 25/4 Møte i rådet Mai - Informasjon fra syns- og hørselskontakter - Befaring kommunehuset universell utforming - Befaring kirken universell utforming - Årsmelding for Namdalseid eldreråd Dato ukjent Rådet stiller med egen stand på årets Gla-dag Juni Juli 13/6 Møte i rådet - Regnskap Årsmelding 2016 for Namdalseid kommune - Regnskapsrapport, 1. tertial Planlegge høstfest/oktoberfest August September 6/9 Møte i rådet - Forberede høstfest/oktoberfest - Befaring på helsetunet og sansehage universell utforming Oktober November Dato ikke fastsatt 25/10 Møte i rådet Rådet arrangerer oktoberfest på dagsenteret - Regnskapsrapport, 2.tertial Innspill til aktiviteter i årsplan 2018 Desember 6/12 Møte i Rådet - Betalingssatser, gebyrer og avgifter budsjett 2017 og økonomiplan Årsplan for rådet

8 Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Uttalelse fra felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne - Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2017, betalingsregulativ for kommunale tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt 9/ funksjonsevne Rådmannens innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak. -8-

9 Vedlegg Nr. Tittel 1 Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2017, betalingsregulativ for kommunale tjenester 2 Forslag til betalingssatser, gebyr og avgifter for 2017, betalingsregulativ for kommunale tjenester Saksopplysninger Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2017 samt betalingsregulativ for kommunale tjenester er utlagt til offentlig ettersyn i perioden , og skal behandles i formannskapet og i kommunestyret Rådmannen ønsker at saken legges fram for ungdomsrådet og felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne med anledning til å gi uttalelse. Uttalelsen blir vedlagt saken før sluttbehandling. Vurdering Saken legges fram uten forlag til vedtak. Vurdering -9-

10 Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2017, betalingsregulativ for kommunale tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til betalingssatser, gebyr og avgifter for 2017 og endring i regulativet for kommunale tjenester vedtas. Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven Namdalseid kommunes økonomireglement -10-

11 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Gebyr/priser renovasjon Midtre Namdal Avfallsselskap vedtak i representantskapet I Feiegebyr vedtak i Brannvesenet Midt IKS representantskapet U Kunngjøring Lokalavisa, TA, NA Vedlegg Nr. Tittel 1 Forslag til betalingssatser, gebyr og avgifter for 2017, betalingsregulativ for kommunale tjenester Saksopplysninger Rådmannens forslag er utlagt til alminnelig ettersyn i perioden Evt. uttalelser vedlegges saken før kommunestyrets behandling. Betalingssatser, gebyr, avgifter og regulativ fastsettes av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. Utvalgene uttaler seg til administrasjonens forslag. Budsjett 2017 og økonomiplan behandles som etterfølgende sak. Rådmannens forslag til betalingssatser er lagt til grunn for administrasjonens forslag til budsjett. Evt. endringer av satser må derfor også innarbeides i budsjett, jfr. budsjettsaken. Vurdering Rådmannens forslag til betalingssatser, gebyr og avgifter 2017 og endringer i regulativ for kommunale tjenester foreslås vedtatt. -11-

12 NAMDALSEID KOMMUNE Betalingssatser, gebyr og avgifter 2017 Betalingsregulativ for kommunale tjenester Rådmannens forslag

13 Gebyr og betalingssatser, Tjenesteområder Rådmannens forslag til endringer fra , endring i % Oppvekstområdet Barnehage Barnehageplass økning 2,8 % Matpenger 2,5 % SFO Økning 2,5 % Matpenger økning 2,5 % Off. bading Ingen endring Musikk- og kulturskole Økes med 2,5 % Bibliotek Ingen endring Helse og omsorg Legetjenester Følger statens avtale Måltider og vaskeritjenester Økes med 2,5 % Trygghetsalarm Økes med 2,5 % Dag- og korttidsopphold i institusjon Følger veiledende satser fra Staten Korttidsutleie av rom/leiligheter helsetunet Økes med 2,5 % Servicekontoret Bevillingsgebyr ihht. alkoholloven For salg og skjenking Følger veiledende satser fra staten Planlegging, oppmåling og byggesak Planleggingstjenester Kart og oppmåling Byggesaker Dispensasjoner og plansaker Eiendomsopplysninger til megler ved salg Ingen endring Ingen endring Ingen endring Ingen endring Ingen endring Bygningsforvaltningen Husleie Trygdeboliger og Omsorgsboliger Økes med 3 % Husleie Kommunale boliger Økes med 3 % VAR-området Renovasjon, inkludert kuldemøbler Reduseres med 0 til 7 % Slamtømming private anlegg Reduseres med 3 % Avløpsavgift, gjennomsnitt Økes med 3,5 % Vannavgift, gjennomsnitt Økes med 3,5 % Feieavgift Faktura direkte fra Brannvesenet Midt IKS 2-13-

14 GEBYRREGULATIV OG BETALINGSSATSER OPPVEKST OG FAMILIE Barnehager Oppholdstid, timer pr uke Satser per termin i 2016 (11 betalingsterminer) Satser per termin i 2017 ( 11 betalingsterminer ) 41,00 t ,25 t Betaling skjer over 11 terminer. Det gis søskenmoderasjon på 30 % for barn nr. 2 og 50 % for barn fra og med barn nr. 3. Inntektsgradert foreldrebetaling for familier med inntekt under kr fom Gratis kjernetid 20 t/u for familier med inntekt under 428 tusen fom Satser for kjøp av ekstradag og overtidsgebyr økes med 2,5 % Ekstradag, heldag, kr Overtidsgebyr pr. påbegynte halvtime, kr Matpenger Oppholdstid, timer pr uke Satser per termin for 2016 (11 betalingsterminer) 41 t ,25 t Satser per termin for 2017 (11 betalingsterminer) Skolefritidsordning Satser pr termin (10 terminer) i 2017 Timer pr uke Åpningstid 2017 Pris 2016 Pris 2017 Morgen Ettermiddag Morgen og ettermiddag Planleggingsdager pr dag Overtidsgebyr pr. påbegynte halvtime Det gis søskenmoderasjon på 25 % for barn nr 2 og 50 % for barn fra og med barn nr 3. Det gis ikke andre tilpasninger som for eksempel 50 % plass knyttet til delt omsorg og turnus. Svømmehaller Ingen endring Maksimalpris, kroner Voksen, enkeltbillett Barn over 3 år, enkeltbillett Klippekort, 20 klipp* Barn 0-3 år Gratis Gratis * Klippekortet gir 20 badinger for barn over 3 år og 10 badinger for voksne

15 GEBYRREGULATIV OG BETALINGSSATSER KULTUR OG SERVICE Folkebibliotek Ingen endring 2017 Gebyr for 1. Gangs purring på utlån for voksne 50 Gebyr for 2. Gangs purring på utlån for voksne 100 Gebyr for erstatning av tapte bøker, voksenavdelingen 380 Gebyr for erstatning av tapte pocketbøker 150 Gebyr for erstatning av tapte bøker, barneavdelingen. 250 Gebyr for erstatning av tapte DVD 250 Gebyr for erstatning av tapte CD-ROM 400 Kulturskole Satser i 2016 økes med 2,5 % Elevkontingent pr. skoleår, kr Det gis søskenmoderasjon på 25 % for barn nr 2 og 50 % for barn fra og med barn nr 3. Bevillingsgebyr i hht. alkoholloven (FOR nr 538: Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv., kap. 6 Bevillingsgebyr, 6-2. Salg Pr. vareliter for alkoholholdig drikke i gruppe 1 (volumprosent 2,5-4,7) Kr. 0,19 Kr. 0,20 Skjenking Pr. vareliter for alkoholholdig drikke i gruppe 1 (volumprosent 2,5-4,7) Kr. 0,40 Kr. 0,44 2 (volumprosent 4,7-22) Kr. 1,08 Kr. 1,18 3 (volumprosent 22-60) Kr. 3,55 Kr. 3,87 Minimumsgebyr Bevillingsgebyr salg utgjør minimum Kr Kr Bevillingsgebyr skjenking utgjør minimum Kr Kr Bevillingsgebyr Ambulerende bevilling, pr. gang (lukket tilstelning) Kr. 310 Kr. 340 Alminnelig bevilling ved enkeltanledninger Kr. 310 Kr. 340 Gebyr for kunnskapsprøve og etablererprøve Forskrift om etablererprøve for daglig leder av serveringssted, 7, Kr. 400 Kr. 410 gebyr pr. forsøk Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv., 5, Kunnskapsprøve, gebyr pr. forsøk Kr. 400 Kr

16 Andre gebyr Gebyr for å levere eiendomsopplysninger til eiendomsmeglere 1 590,- 1630,- ved salg av eiendom. Pr. oppdrag Satsen økes med 2,7 % Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av byggesak-, kart- og oppmålingsavdelingen. GEBYRREGULATIV OG BETALINGSSATSER HELSE OG OMSORG Legetjenester og rehabiliteringstjenester Honorarer og egenandeler for lege- og rehabiliteringstjenester fastsettes av Helsedepartementet. For betalingssatser vises til Normaltariffen for gjeldende fra Måltider, vaskeritjenester og trygghetsalarm Middagsmåltid pr. måltid 75,- 77,- 79,- Abonnement bare middag pr. måned 1 970, , ,- Abonnement alle måltider pr. måned 3 150, , ,- Leie av trygghetsalarm pr. måned 200,- 205,- 210,- Måltider, vaskeritjenester og trygghetsalarm (etter skjermingsregelen) Abonnement bare middag pr. måned 1 355, , ,- Abonnement alle måltider pr. måned 2 475, , ,- Abonnement på vask av klær pr. måned 160,- 165,- 170,- Opphold i institusjon (langtidsopphold) Ved tildeling av langtidsopphold i institusjon betales vederlag etter forskrift om vederlag for opphold i institusjon. Krav om vederlag gjøres først gjeldende etter en måned fra innflyttingsdato. Ved flytting direkte fra annen institusjon eller ved overgang fra korttidsopphold til langtidsopphold skal tiden for disse oppholdene medregnes. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp (pr = ,-) fratrukket et fribeløp (kr ,-) kan det kreves betalt 75 % årlig. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 % av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 % i vederlag. Fribeløp før vederlag beregnes for langtidsbeboere i institusjon, som ufrivillig blir lagt på dobbeltrom settes til kr ,

17 Opphold i institusjon (korttidsopphold og dag-/nattopphold) For kortidsopphold og dag- eller nattopphold kreves betaling fra første dag etter forskrift for vederlag for opphold i institusjon. For 2016 er utgiftstaket ved forskrift fastsatt til kr. 150,- pr. døgn for korttidsopphold og med inntil kr. 80,- for enkelt dag- eller nattopphold. Det forventes en økning på ca. 2,5 % for Har beboeren hatt flere kortidsopphold vil kommunen kreve vederlag etter 3 i Forskrift om vederlag for opphold i institusjon når vedkommende har vært på institusjon over 60 døgn pr. kalenderår (langtidsopphold). Eventuelle endringer fra helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. vil til en hver tid være gjeldende for Namdalseid kommune. Hjemmehjelp Netto inntekt, 1G = kr ,- Timesats: kr. 180,- Husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag Inntil 2 G (Kr ,- pr. år) 2-3 G (Kr ,- - kr ,- pr. år) 3-4 G (Kr , ,- pr. år) 4-5 G (Kr , ,- pr. år) Over 5 G Over kr ,- pr. år) Maksimalt vederlag pr. måned 2016 Maksimalt vederlag pr. måned ,- 190,- 781,- 800, , , , ,- Eventuelle endringer fra helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. vil til en hver tid være gjeldende for Namdalseid kommune. EGENBETALING FOR HJEMMEHJELP Utgiftstak for inntekt under 2G fastsettes ved sentral forskrift. For 2016 er betalingstaket kr. 190,- pr. måned uavhengig av omfanget av tjenestene. Ved endringer av sats i sentral forskrift vil satsen endres i Namdalseid kommune. For brukere med inntekt utover 2 G økes satsene for abonnementspris med 2,5 %. Timesatsene økes fra kr 175,- til kr 180,- (2,5 %). Abonnementsprisen er maksimal pris uavhengig av antall timer hjemmehjelp. Timesats benyttes når dette gir lavere månedsbetaling for brukeren sammenlignet med abonnementspris. Korttidsleie av rom og leiligheter ved Namdalseid helsetun Rom/leilighet/areal Periode Korttidsutleie omsorgsbolig 255,- 255,- Pr. døgn pr. pers. Korttidsleie av pårørenderom SH 255,- 255,- Pr. døgn Dag-/aktivitetstilbud dagsenter (med vedtak) 205,- 205,- Pr. dag 2 157, ,

18 1. Gebyr for arbeid etter matrikkelloven 2017 (Lovens 32, forskriftene 16) 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² 7.600,00 areal fra m² ,00 areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da ,00 Opprette punktfeste 7.600,00 Ved samtidig oppretting av flere matrikkelenheter på samme eiendom, i samme felt og iht. samme stadfestet reguleringsplan, er gebyret 80 % av ovenstående fra og med tomt nr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² 7.400,00 areal fra m² ,00 areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da , Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² 6.600,00 areal fra m² 8.800,00 areal fra m² ,00 areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da , Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ ,00 volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m , Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Gebyr i henhold til pkt ved fullført forretning Tilleggsgebyr etablering 2.500, Ommatrikulering av matrikkelenhet Gebyr i henhold til pkt ,00 Med markarbeid, betales i tillegg etter satser jfr. pkt Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og Grensejustering, tilleggsareal Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke -18-7

19 avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² 3.900, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ 3.900, Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² 5.600,00 areal fra m² 7.900,00 arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på 1.200, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ 5.600,00 volum fra m³ 7.900,00 volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på , Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter 1.700, ,00 For overskytende grensepunkter, pr. punkt 750,00 750,00 Der kommunen ikke utfører oppmåling selv, belastes rekvirent kostnadene for innleid ekstern hjelp. 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter 2.300, ,00 For overskytende grensepunkter, pr. punkt 560, ,00 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Der kommunen ikke utfører oppmåling selv, belastes rekvirent kostnadene for innleid ekstern hjelp. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde 1.700,00 For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde 600,00 Billigste alternativ for rekvirent velges. Gebyr for eventuelt markarbeid fastsettes i tillegg etter medgått tid

20 1.8 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider 175,00 Matrikkelbrev over 10 sider 350,00 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 1.9 Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven Etter matrikkelforskriften 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriften 18, 3. ledd. Namdalseid kommune definerer vintertiden til å vare fra 1. november til og med mars Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 2. Gebyr for arbeid etter lov om eierseksjonering 2.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering a. Sak som ikke krever befaring tre rettsgebyr b. Sak som krever befaring fem rettsgebyr 3. Annet 3.1 Gravemeldinger Avgiftsart Ekspedering av gravemeldinger - 800, Timepris Gebyr som ikke kan fastsettes etter foranstående satser, beregnes etter medgått tid. Timepris settes til 850,00 pr. påbegynt time. 3.3 Tinglysing / andre kostnader I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent. 3.4 Urimelig gebyr Administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt kan fastsette et passende gebyr, hvis gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt. 3.5 Betalingstidspunkt Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis

21 4. GEBYR FOR PLAN, BYGGE-, DELINGSSAKER FOR 2017 I hht. plan - og bygningslovens 33-1 og Byggesaker Definisjoner: Byggesaksbehandling = Søknadsbehandling + merkantile funksjoner + evt. tilsyn i saken + utstedelse av ferdigattest + behandling av avfallsplan Bruksareal (BRA) = Som fastlagt i NS3940 Hovedplan = Etasje med størst bruksareal. Trinnvis behandling For to-trinns behandling (rammetillatelse/igangsettingstillatelse) betales halvt gebyr for rammetillatelsen og halvt gebyr for igangsettingstillatelsen. Ved flere enn 1 igangsettingstillatelser betales 3.750,00 for hver ut over For eneboliger betales et byggesaksgebyr på ,00. Det gjelder samme sats for hovedombygging. For eneboliger med bileilighet betales et tillegg på 4.200,00 pr. ekstra leilighet/ boenhet. Bileiligheter over 60m 2 betales etter punkt 2. For frittstående garasje i tilknytning til boligbygg betales i tillegg gebyr ihht. regulativets pkt. 4 a For fritidsboliger/hytter betales et byggesaksgebyr på 5.300,00. Det gjelder samme sats for hovedombygging For tomannsboliger og rekkehus/kjedehus med inntil 5 leiligheter betales et byggesaksgebyr på 9.100,00 pr. boenhet For rekkehus/kjedehus med mer enn 5 leiligheter, samt boligblokker betales et byggesaksgebyr på 7.000,00 pr. boenhet For alle andre byggetiltak som krever byggetillatelse etter pbl Bruksareal m 2 Gebyr , , , , , , , , , , , ,00 Over 800 m 2 betales tillegg på 1.250,00 pr. 100 m

22 4.1.6 For tiltak som krever søknad og tillatelse som kan forestås av tiltakshaver jfr. pbl 20-4 beregnes halve gebyr etter pkt. 4a. Minimum gebyr settes til 3.750, Driftsbygninger i landbruket For driftsbygninger i landbruket, redskapsbod, siloer og gjødselkummer etter 20-3 og 20-4 betales byggesaksgebyr etter bruksareal på hovedplanet m , m , m , m , m , Endring av tillatelse som krever ny behandling betales etter medgått tid, 850,00 pr. time Hvis søknad blir trukket etter at saksbehandling har startet betales etter medgått tid, 850,00 pr. time. Minimum 1.700, For bruksendring betales halvt gebyr etter pkt. 4a For behandling av enkle byggesaker etter Pbl 20-3, og 20-4, som ikke kan beregnes etter målt areal, betales et gebyr på 3.750,00. Dette gjelder f.eks. tekniske installasjoner, små flytebrygger (inntil 3 plasser), mindre terrenginngrep, riving av bygning og støttemurer Andre konstruksjoner eller anlegg som ledningsanlegg i luft eller grunn, større terrenginngrep som massetak/veg/parkeringsplass, større flytebryggeanlegg (fler enn 3 plasser) og lignende betales et gebyr på 8.250,00. Samme satser gjelder for sanering av ledningsanlegg For særlig enkle byggetiltak beregnes et gebyr på 2.250,00. Dette gjelder f.eks. små fasadeendringer som skifte av vinduer og kledning, rehabilitering av pipe, montering av ildsted, skilt/reklame, utvidelse av eksisterende terrasser med inntil 10m2 og lignende For enkle byggetiltak beregnes et gebyr på 3.200,00. Dette gjelder f.eks. større fasadeendringer, nye altaner over 10 m2, og utvendige ombygginger og lignende For enkle vann- og avløpsanlegg som for eksempel ny drenering tilkoblet offentlig nett og stikkledninger på egen tomt, betales et gebyr på 1.500,00 inkl. alle nødv. ansvarsretter. 4.2 Midlertidig brukstillatelse Ved søknad om midlertidig brukstillatelse betales et gebyr på 1.500, Dispensasjoner For søknad som krever dispensasjon etter Plan- og bygningsloven betales et gebyr på ,00 i tillegg til vanlig gebyr på tiltaket. For behandling av dispensasjon som ikke oversendes sektormyndighetene til uttalelse betales et gebyr på 5.000,

23 For dispensasjon fra reguleringsplan/bebyggelsesplan/vedtekter som er eldre enn 15 år fra stadfestelse og saken ikke oversendes sektormyndighetene til uttalelse, betales et gebyr på 5.000, Dispensasjonssøknader som blir avslått skal betales etter samme satser som nevnt i pkt Dispensasjonssøknad som blir trukket før sluttbehandling betales etter medgått tid med kr 850,00 pr. time. Minimum 1.700, Ansvarsretter For foretak uten sentral godkjenning for godkjenningsområdet 700, For hver vurdert faglig leder 430, For personlig godkjenning inkl. faglig leder 1.130, Behandling av søknad om ansvarsrett uansett funksjon 430, Delingssaker For behandling av delingssaker etter pbl 20-1 i tråd med plan betales et gebyr på 1.400,00. For fradeling til uendra bruk utenfor regulert område, betales et gebyr på 2.100, For behandling av delingssaker etter pbl som ikke er i tråd med plan betales et gebyr på 2.250,00. I tillegg kommer behandlingsgebyr for dispensasjon jfr. pkt For behandling av delingssaker etter pbl i forbindelse med fradeling av eksisterende festetomt uten endring i målebrev, betales gebyr på 1.500, Gebyrer for behandling av private plansaker etter PBL Gebyret belastes forslagstiller, uavhengig av antall eiere i planområdet. Gebyret skal være innbetalt før saken tas opp til behandling. Gebyr for behandling av private forslag til bebyggelsesplan, reguleringsplan eller private forslag til endringer av gjeldende bebyggelses- eller reguleringsplaner. Avgiftsart Forhåndsvurdering PBL ,00 Oppstartmøte ,00 Planprogram ,00 Konsekvensutredning etter medgått tid Minstegebyr pr. utredet forhold 8.300, ,00 Behandlingsgebyr ny reguleringsplan 9.800, ,00 Behandlingsgebyr vesentlig endring av plan (ekstern høring) 8.300, ,00 Behandlingsgebyr mindre vesentlige endringer 2.400, ,00 Tilleggsgebyr for arealet ihht plan < 5000 m2 pr. 100 m2-235,00 > 5000 m2 < 50000m2-131,00 Der eiendomsid. er punktfeste pr. punkt ,00 Det beregnes ikke arealgebyr for planutkast eller del av planutkast som omfatter vernehensyn, friområder, landbruksområder, fellesområder, kommunale bygge- og anleggsområder, offentlige formål eller offentlige

24 trafikkområder (land og sjø). Ønsker kommunen å utvide planområdet, skal det bare beregnes arealgebyr for den delen som søker ønsker å regulere. Fullt gebyr skal innkreves selv om forslagstiller trekker søknaden. Dersom forslaget blir forkastet ved 1. gangs behandling, skal 50 % av gebyret tilbakebetales. Forkastes forslaget senere i prosessen gis det ingen refusjon av deler av gebyret. 4.7 Tilsyn Tilsyn/avviksbehandling betales med 1.900,00 pr avvik Byggesaksavdelingen kan engasjere særskilt kontrollør til kontroll av statiske beregninger, ventilasjonsanlegg, heisanlegg og tilfluktsrom. For slik kontroll kan det kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter. 4.8 Generelle bestemmelser For behandling av søknader som er oppstartet uten tillatelse beregnes ordinært gebyr. Merarbeid ut over ordinær saksbehandling betales etter medgått tid etter en timesats på 850,00. Minimum 1.700,00. Overtredelsesgebyr jfr. Plan og bygningslovens 32-8 vurderes i hvert enkelt tilfelle For saker som avsluttes uten sluttbehandling betales gebyr jfr. medgått tid med 850,00 pr. time. Minimum 1.700, For tiltak som ikke omfattes av noen av de ovenfor nevnte punkter, betales etter medgått tid, 850,00 pr. time Gebyrer betales etter faktura fra Namdalseid kommune. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av byggesak-, kart- og oppmålingsavdelingen For søknad fra enkeltpersoner eller lag/foreninger om mindre tiltak til allmennyttige formål som ikke er betalingsbasert, skal det ikke betales gebyr

25 HUSLEIESATSER INKL. KOMMUNALE AVGIFTER FRA Husleie for løpende kontrakter økes med 3 %, noe som ligger litt under endringen i konsumprisindeksen. Følgende satser pr. mnd. gjelder for nye kontrakter og kontrakter inngått før Beløp i kroner pr mnd. Leilighet Byggeår Husleie 2017 i kr 146/98 Omsorgsboliger 1997 Kr /16 Omsorgsboliger 2003 Kr /38/1 Omsorgsbolig, enebolig 1989 Kr /49 Trøaveien 4 H Kr /49 Trøaveien 4 H Kr /49 Trøaveien 4 H Kr /17 Kløvertun 2009 Kr /38 Trygdebolig, øst roms Kr /38 Trygdebolig, vest roms Kr Utleieboliger Nye avtaler Inngått før /77 Lauvtun Kr /2 Brekken søndre Kr /2 Brekken nordre Kr /42 Nordvangen Kr /42 Mellomvangen Kr /42 Sørvangen Kr Kr /2/1 Bjørgtun Kr /14 Myr Kr Annen utleie: Frivillige lag og organisasjoner som har krav på at kommunen stiller møtelokaler til disposisjon betaler ikke husleie for følgende møtelokaler: - Møtelokaler ved skolene - Møtelokaler ved barnehagene - Dagsenteret, Namdalseid helsetun Utleie av Dagsenteret til private og andre formål enn de som er nevnt overfor (inkl. vasking). Ingen endring Beboere Private og andre formål Lokale Dagsenteret, Namdalseid helsetun Gratis Kr

26 RENOVASJONSGEBYRER INKLUDERT KULDEMØBLER Gebyrene reduseres med 2 til 7 %, tillegg for avstand holdes uendret. Pris pr år eksklusive MVA Gebyr 2016 Gebyr 2017 Abonnementspris 100 l sekk/ 140 l restavfall hver 3. uke (inkl. leie av beholder) Kr Kr Abonnementspris 240 l restavfall hver 3. uke (inkl. leie av beholder) Standardabonnement Kr Kr Abonnementspris 360 l restavfall hver 3. uke (inkl. leie av beholder) Kr Kr Fradrag for kompostering - Kr Kr 214 Hytterenovasjon Kr 870 Kr 850 Hytterenovasjon med reduksjon Kr 560 Kr 540 Tillegg for henting av avfall ved avstand over 20 m fra godkjent veg Plassering av stativ/beholdere mellom meter Kr 310 Kr 310 Plassering av stativ/beholdere mellom meter Kr 410 Kr 410 Plassering av stativ/beholdere mellom meter Kr 620 Kr 620 Plassering av stativ/beholdere mellom meter Kr 930 Kr 930 Merverdiavgift kommer i tillegg. Merknad: I abonnementene inngår det kr 600,- eks. mva. for fri levering ved gjenvinningsstasjon for private husholdninger. Hytterenovasjon med reduksjon er for hytter som ligger mer enn 2,5 km fra vinterbrøytet veg. I abonnementet ligger det ikke noe ekstra for henting av avfall inntil 20 meter fra godkjent veg, for kjøring på privat veg eller utskifting av avfallsbeholdere

27 GEBYRREGULATIV VANN OG AVLØP Rammer for gebyrberegning Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 4 års periode. Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Alle priser tillegges mva. 1. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsledningsnett. Vann Avløp Engangsgebyr for tilknytning 2017 kr pr. abonnent kr pr. abonnent 2. Årsgebyr Abonnementsgebyr og forbruksgebyr vann - økes med 3,5 % i Abonnementsgebyr og forbruksgebyr for avløp - økes med 3,5 % i Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori: Abonnementsgebyr for næring betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag. Abonnementsgebyr for bolig betales av øvrige abonnenter. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr. Abonnementsgebyr Vann Avløp 2017 Næring Kr 1 070,- pr. abonnent Kr 2 132,- pr abonnent 2017 Bolig Kr 715,- pr. abonnent Kr 1 418,- pr abonnent 2.2 Forbruksgebyr Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på nedenstående enhetspris. Målt forbruk Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m 3. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann : Enhetspris [kr/m 3 ] x Målt forbruk [m 3 ] Avløp : Enhetspris [kr/m 3 ] x Målt forbruk [m 3 ] Enhetspris Enhetspris for vann: Enhetspris for avløp : 2017 Kr 14,90 pr. m 3 Kr 17,90 pr. m

28 Stipulert forbruk Forbruksgebyret baseres på stipulert forbruk og pris pr. m 3. Stipulert forbruk [m 3 ] beregnes slik: Bruksareal BRA [m 2 ] x spesifikt forbruk [m 3 /m 2 ] der: Arealet beregnes som bruksareal BRA [m 2 ] etter NS 3940 Spesifikt forbruk er fastsatt til 1,6 m 3 /m 2 Forbruksgebyr; boliger: Vann : Enhetspris [kr/m 3 ] x Stipulert forbruk [m 3 ] Avløp : Enhetspris [kr/m 3 ] x Stipulert forbruk [m 3 ] Vann: Enhetspris pr m 3 Stipulert forbruk 2017 Bolig <85 m2 Kr 14, Kr Bolig m2 Kr 14, Kr Bolig > 150 m2 Kr 14, Kr Avløp: Enhetspris pr m 3 Stipulert forbruk 2017 Bolig <85 m2 Kr 17, Kr Bolig m2 Kr 17, Kr Bolig >150 m2 Kr 17, Kr Forbruksgebyr hytter/fritidshus 2017 Følger satsene for bolig 4. Avlesningsgebyr Dersom eier/fester av eiendom unnlater å lese av og sende inn avlesningskortet, vil avlesning bli utført av kommunen. Dette skal skje etter at abonnenten er purret 1 gang. Avlesningsgebyr: kr 600,-. 5. Midlertidig bruk av vann og avløp Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, se pkt. 2.1 og Redusert vann- og avløpsgebyr Gebyr for vann- og avløpsavgifter kan reduseres etter søknad når det er påvist lekkasjer som har medført en økning i forbruket på minst 50% i forhold til gjennomsnittlig forbruk de tidligere år og hvor eier med en rimelig og normal aktsomhet ikke ville ha oppdaget lekkasjen. Stipulert forbruk settes da til gjennomsnitt av de foregående 4 år med et tillegg av 20%, minimum 500 m 3 som det betales gebyr for ihht. betalingsregulativ. I tillegg betales det 10% av full vannavgift for kvantumet som ettergis. Samme beregningsmåte gjelder for avløp, hvis lekkasjen har belastet kommunens avløpsnett

29 GEBYR FOR AVVANNING, BEHANDLING OG GJENBRUK AV SLAM Gebyret reduseres med 3 % i m 3 våtvolum, pr. tank Kr Kr Over 5 m 3 våtvolum, pr. m 3 Kr 370 Kr 360 Merverdiavgift kommer i tillegg. GEBYR FOR FEIING OG TILSYN Gebyr for feiing og tilsyn blir fakturert direkte mot kunde fra Brannvesenet Midt IKS. Ny forskrift om brannforebygging trådte i kraft og medfører endringer i feiertjenesten f.o.m Endringen innebærer at: Fritidsboliger skal ha tilsyn og feiing tilsvarende som for boliger. All feiing og tilsyn skal utføres etter behov og ikke etter en minimumsbestemmelse Gebyrene skal dekke både ordinær feiing, og tilsyn av fyringsanlegg. Beløp i kr. inkl. mva Feiing, kategori 1, skorstein med høy sotdannelse/beksot: Hovedpipe Kr 300,- Ekstra pipeløp Kr 150,- Feiing, kategori 2, skorstein med lav sotdannelse: Hovedpipe Kr 100,- Ekstra pipeløp Kr 50,- Tilsyn av fyringsanlegg: Hovedpipe Kr 250,- Ekstra pipeløp Kr 125,- Tjenester utover ordinære oppgaver Fresing av beksot, medgått tid, pr.time Kr 800,- Feiing av fyringsanlegg, osv, medgått tid, min. 2t Kr 800,- Kontroll etter pipebrann Befaringer etter forespørsel, som kan kombineres med tilsyn av fyringsanlegg Feiing i kategori 1 og 2, samt tilsyn faktureres årlig med samme sats. Gratis, dekkes av feiegebyret Eksempel 1: En enebolig med én skorstein med høy sotdannelse vil etter de nye satsene bli fakturert kr. 550,- i årlig avgift. (Kr. 300,- for feiing + kr. 250,- for tilsyn = kr. 550,-) Eksempel 2: En enebolig eller fritidsbolig med skorstein med lav sotdannelse vil etter de nye satsene bli fakturert kr. 350,- i årlig avgift. (Kr. 100,- for feiing + kr. 250,- for tilsyn = kr. 350,-)

30 Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Uttalelse fra felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne - Budsjett 2017 og økonomiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt 10/ funksjonsevne Rådmannens innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak. -30-

31 Vedlegg Nr. Tittel 1 Budsjett 2017 og økonomiplan , 2. gangs behandling 2 Særutskrift Budsjett 2017 og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn 3 Budsjett 2017, Økonomiplan Rådmannens forslag Handlingsprogram med økonomiplan , Midtre Namdal samkommune 5 Melding om vedtak - Handlingsprogram med økonomiplan , budsjett 2017 Saksopplysninger Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan ble behandlet i formannskapet for utlegging til alminnelig ettersyn i perioden Rådmannen ønsker at forslag til budsjett 2017 og økonomiplan forelegges felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, ungdomsrådet, arbeidsmiljøutvalget og administrasjonsutvalget med anledning til å gi uttalelse før sluttbehandling i kommunestyret Uttalelsene vedlegges saken ved behandling i formannskapet og kommunestyret. Vurdering Saken legges fram uten forslag til vedtak. -31-

32 Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Budsjett 2017 og økonomiplan , 2. gangs behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Vedlagte forslag til budsjett 2017 og økonomiplan vedtas. I budsjett 2017 fordeles det kr ,-til drift. Av driftsrammen for 2017 fordeles kr ,- til funksjon 390 Kirkelig fellesråd. Formannskapet gis fullmakt til å fastsette videre fordeling på øvrige funksjoner i samsvar med føringer i budsjett Det vedtas følgende avsetning og bruk av fond innenfor formannskapets rammeområde for 2017: Avsetning til disposisjonsfond vedr. renteavkastning kr ,- Avsetning til bundne fond vedr. renteavkastning kr ,- Avsetning til bundne fond, VAR (avfall) kr ,- Bruk av bundet fond, VAR (vannforsyning) kr ,- Bruk av bundet fond, VAR (avløpsrensing) kr ,- Bruk av bundet fond, VAR (slamtømming) kr ,- Bruk av disposisjonsfond, (saldering av budsjett) kr ,- 3. Vedlagte forslag til investeringsbudsjett 2017 vedtas med sum kr ,- som finansieres slik: Opptak av felleslån kr ,- Opptak av startlån i Husbanken for videreutlån kr ,- Kompensasjon for merverdiavgift kr ,- Mottatt avdrag på lån og refusjoner kr ,- Overført fra driftsbudsjettet kr ,- 4. I medhold av Eiendomskatteloven av 6. juni og 3 a) jf. 13 fastsettes eiendomsskattesatsen til 7 promille av gjeldende takst for Differensiert skattesats for eiendom med selvstendig bosted for skatteåret 2017 er 7 promille jfr. Eiendomsskatteloven 12. Den samme satsen skal også benyttes for fritidsboliger. Eiendomsskatten skal betales i tre terminer. Sum finansiert kr ,- -32-

33 5. Namdalseid kommune godkjenner Midtre Namdal samkommunes handlingsprogram med økonomiplan og budsjett Namdalseid kommune bevilger følgende tilskuddsramme til Midtre Namdal samkommune for perioden : År Tilskudd til MNS Tilskuddet er innarbeidet og dekkes i vedlagte økonomiplan og budsjett 2017 for Namdalseid kommune. Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven Namdalseid kommunes økonomireglement -33-

34 Vedlegg Nr. Tittel 1 Særutskrift Budsjett 2017 og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn 2 Budsjett 2017, Økonomiplan Rådmannens forslag Handlingsprogram med økonomiplan , Midtre Namdal samkommune 4 Melding om vedtak - Handlingsprogram med økonomiplan , budsjett 2017 Saksopplysninger Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan ble vedtatt utlagt til alminnelig ettersyn i perioden på møte i formannskapet den Budsjett 2017 og økonomiplan legges fram samlet som ett dokument og behandles i samme sak. Følgende organer høres: - Administrasjonsutvalget - Arbeidsmiljøutvalget - Ungdomsrådet - Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Uttalelser fra ettersyn og høring vedlegges saken før kommunestyrets sluttbehandling. Forslaget til budsjett og økonomiplan behandles av formannskapet Formannskapet fatter da vedtak om fordeling av driftsbudsjettet 2017 på funksjoner. Vedtak fattes med forbehold om tilstrekkelig ramme. Samtidig vedtar formannskapet innstilling til kommunestyret på samlet budsjett 2017 og økonomiplan Kommunestyret fastsetter budsjettet 2017 og økonomiplan den Budsjett 2017 er identisk med første år i økonomiplan , og behandles i samme sak. Budsjettet og økonomiplan fremmes som et felles dokument og inneholder stort sett de samme elementene som tidligere års dokument. Midtre Namdal samkommunestyre behandlet handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2017 for samkommunen den Dette følger som vedlegg til kommunens budsjett og økonomiplan. Konsekvenser for Namdalseid av forslaget til samkommunestyret er innarbeidet i kommunens økonomiplan og budsjett. Kommunestyret skal gjennom vedtak godkjenne samkommunens økonomiplan og budsjett og Namdalseid sitt tilskudd for finansiering av samkommunen. Det vises til forslag til innstilling. Nærmere om kommunestyrets budsjettbehandling Kommunestyret vedtar: - Investeringsbudsjettet 2017, hvert enkelt tiltak og samlet finansiering. - Driftsbudsjett og investeringsbudsjett ihht kapittel 2, dvs - Budsjett 2017 for frie disponible inntekter - Finansutgifter og finansinntekter i Avsetning og bruk av fond i Evt. overskudd og overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i Netto rammer for drift til formannskapet og kirken i

35 - Samlet hjemler for fast tilsetting (årsverk), jfr kap 9 - Føringer som bl.a. legges gjennom kommentarene i budsjettet (tekstdelen). Tekstdelen er en viktig del av budsjett og økonomiplan. Her legger kommunestyret føringer både i forhold til formannskapet og rådmannen. Samtidig synliggjøres forventninger, prioriteringer og konsekvenser. Formannskapets budsjett og fullmakter Formannskapet disponerer sin driftsramme og vedtar fordeling av netto ramme til kommunens tjenestefunksjoner. Unntatt er midler til kurs og kompetanseheving og inventar og utstyr, hvor rammene disponeres av rådmannen. Det vises ellers til kommunens økonomireglement. Formannskapet behandler fordeling av sin ramme før kommunestyrets behandling av budsjettet. Rådmannens forslag til fordeling framgår av budsjettvedlegg 2. Formannskapet har mulighet til å vedta endringer i dette - for eksempel økte bevilgninger - under sin behandling av budsjettet. Ettersom formannskapet behandler fordeling før kommunestyret fastsetter samlet budsjett, må formannskapets fordelingsvedtak fattes med forbehold om tilstrekkelig ramme fra kommunestyret. Kommunestyret vil samtidig være kjent med formannskapets fordelingsvedtak før sin behandling av budsjettet, og har anledning til å legge andre føringer både i forhold til økonomi og aktivitet. Formannskapet disponerer evt. disposisjonsfond for eget område opprettet av kommunestyret. Bruk av andre fond er unntatt formannskapets disposisjonsfullmakt. Rådmannens budsjett og fullmakter Det vises til økonomireglementet som fastslår rådmannens fullmakter. Rådmannens interne driftsbudsjett samsvarer både med rådmannens forslag til samlet budsjett for kommunen og forslag til fordeling av formannskapets ramme. Evt. endringer under budsjettbehandlingen i formannskapet eller kommunestyret vil utløse tilsvarende endringer i rådmannens interne budsjett. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å endre fordelingen mellom bruk av avsetninger og låneopptak i investeringsbudsjettet. Dette gir handlingsrom for å foreta best mulig økonomiske tilpasninger for kommunen. Andre saker av betydning for budsjettet Avgifter og betalingssatser for kommunale tjenester fastsettes av kommunestyret i egen sak før budsjettbehandlingen. Dersom kommunestyret gjennom behandlingen fatter vedtak som endrer premissene for budsjettforslaget, må konsekvensene løses ved behandling av budsjettet. Andre premisser Eiendomsskatt for verker og bruk i medhold av Lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr 29 videreføres. Skattesats for 2017 foreslås videreført med lovens maksimumssats, 7 promille av takstgrunnlaget. For boliger og fritidsboliger foreslås satsen økt med 0,5 promille til 7 promille i Til utligning av inntekts- og formueskatt er forutsatt benyttet høyeste lovlige satser. Fastsetting av skatteøre er derfor ikke gjenstand for eget vedtak. Overføringene fra staten er basert på forslag til statsbudsjett slik en kjenner til det i dag. Vurdering Samkommunen skal avvikles innen Samtidig har kommunene Fosnes, Namsos og Namdalseid vedtatt sammenslåing f.o.m Dette skaper stor usikkerhet for budsjetteringen for Forslaget til økonomiplan omfatter fire år der siste år er Økonomiplan skal ihht Kommunelovens bestemmelser settes opp i fht. mest sannsynlig forløp. Samkommunens -35-

36 aktivitet skal tilbakeføres økonomiplanen til morkommunene fra Dette kompliseres av kommunesammenslåingen. Kommuneloven har ikke noe begrep for «fiktive år», men krever realisme og anslag så langt det er mulig. Kommuneloven tar høyde for at det er usikkerhet i de siste årene i økonomiplanen. Noen ganger er denne usikkerheten særlig stor, som i dette tilfellet der forløpet for avvikling av Samkommunen og egen kommune ikke er kjent i detalj. Fremlagte forslag til Økonomiplan bygger hovedsakelig på forutsetninger om en videreføring av inntekter og utgifter som om både Samkommunen og Namdalseid kommune viderefører driften som i dag da en anser dette som det beste anslaget. Budsjettet inneholder en rekke tiltak for å tilpasse driftsnivået i forhold til ressursene som kommunen har til disposisjon. En vil frarå disposisjoner som svekker budsjettbalansen. -36-

37 Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Budsjett 2017 og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 48/ Rådmannens innstilling Forslag til budsjett 2017 og økonomiplan samt eiendomsskattetakster, betalingssatser, gebyr og avgifter 2017 legges ut til alminnelig ettersyn i perioden Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 44 og 45 Økonomireglementet for Namdalseid kommune Behandling i Namdalseid formannskap Ingen nye forslag til innstillingen. Vedtak i Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtaket lyder dermed slik: Forslag til budsjett 2017 og økonomiplan samt eiendomsskattetakster, betalingssatser, gebyr og avgifter 2017 legges ut til alminnelig ettersyn i perioden Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 44 og 45 Økonomireglementet for Namdalseid kommune -37-

38 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Saksprotokoll sak 016/16 - forslag til driftsbudsjett for kontroll og tilsyn 2017 I Melding om vedtak - Handlingsprogram med økonomiplan , budsjett 2017 KomSek Trøndelag IKS Midtre Namdal Samkommune Vedlegg Nr. Tittel 1 Budsjett 2017, Økonomiplan Rådmannens forslag Handlingsprogram med økonomiplan , Midtre Namdal samkommune 3 Gebyrregulativ Rådmannens forslag Saksopplysninger Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan bygger på de forutsetningene som ble presentert på formannskapsmøtet Det ble gjort rede for behovet for å prioritere innenfor de rammene kommunen har til rådighet, utviklingen av behovet for de tjenesteområdene som legger beslag på de største ressursene samt de største investeringene. Dette på bakgrunn av behov, folketalls-utviklingen innen de enkelte aldersgrupper og finansieringsmuligheter for gjennomføring av de enkelte satsingene. Budsjettet består av driftsbudsjett og investeringsbudsjett. Budsjett for 2017 er identisk med første år i økonomiplan for Budsjett 2017 og økonomiplan skal legges ut til offentlig ettersyn senest 14 dager før behandling. Vurdering Rådmannens forslag til budsjett 2017, økonomiplan samt eiendomsskattesatser, betalingssatser, gebyr og avgifter 2017 legges ut til offentlig ettersyn i perioden

39 NAMDALSEID KOMMUNE BUDSJETT 2017 ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag

40 Innledning Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Budsjett Kommunens garantiansvar Planforutsetninger Økonomisk situasjon og handlingsrom Økonomisk utgangspunkt Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Ramme til tjenestefunksjonene Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Næringsutvikling og samfunnsutvikling Boligpolitikk og bomiljø Bærekraftig utvikling og miljø Folkehelse Samfunnssikkerhet og beredskap Politikk og administrasjon Budsjettmessige endringer og tiltak Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Visjon, verdier og hovedmål i arbeidsgiverpolitikken Status for arbeidsmiljøarbeidet: Strategier for oppfølgingsarbeidet: Kultur og flyktningetjeneste Budsjettmessige endringer og tiltak Flyktningetjenesten Barnehager Visjoner og hovedmålsettinger Delmål og tiltak Budsjettmessige endringer og tiltak Grunnskole og SFO Visjoner og hovedmålsettinger Utfordringer i perioden Delmål og tiltak Budsjettmessige endringer og tiltak Voksenopplæring Visjoner og hovedmålsettinger Helse- og omsorgstjenestene Visjoner og hovedmålsetting for fagområdet Sentrale utfordringer i planperioden Budsjettmessige endringer og tiltak Teknisk sektor Utfordringer i planperioden Budsjettmessige endringer og tiltak Plan- og bygningslovsforvaltningen

41 Drift Renhold Kirken Prioriterte investeringer, investeringsbudsjettet Investeringsnivå og finansiering Investeringene - oppsummering Investeringer til selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost Investeringer utenfor selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost Forventet utvikling i kommunale avgifter og betalingssatser Stillingshjemler i årsverk Vedlegg 1: Økonomisk oversikt drift Vedlegg 2: Kostrafunksjoner, regnskap 2016, budsjett 2017 og planperioden Vedlegg 3: Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2017 for Midtre Namdal samkommune (eget dokument)

42 Innledning Fremlagte dokument inneholder både Budsjett 2017 og Økonomiplan Kommunen praktiserer en samordnet budsjettprosess med behandling av økonomiplan og budsjett i desember, slått sammen til ett dokument. Første år i økonomiplan er dermed identisk med budsjett for Formålet med budsjettet og økonomiplan er å gjennomføre kommuneplan og andre lokale politiske prioriteringer for tjenesteproduksjon så langt dette er mulig innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Formålet er også å foreta tilpasninger slik at kommunen leverer tjenester som mest mulig samsvarer med statens og innbyggernes forventninger. Mål for virksomheten framgår av kommuneplan og andre tilknyttede styringsdokumenter. Årsbudsjettet omhandler gjennomføring. Kommentarene i plandokumentet som vedrører 2017 gjelder derfor både årsbudsjettet og økonomiplan, mens kommentarer vedrørende gjelder økonomiplan. Budsjett 2017 er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett som ble framlagt den 6. oktober d.å. Utgangspunkt for budsjett og økonomiplan er dagens drift (2016), prioriteringene som kommunestyret la i forrige plan ( ), enkeltvedtak i 2016 og statlige føringer for kommunens virksomhet. Planen bygger på kommuneproposisjonen og forslaget til statsbudsjett, ajourførte prognoser for utviklingen lokalt og styringsinformasjon om produktivitet fra KOSTRA og andre kilder. Det er foretatt vurderinger mht behov og nivå på tjenestene. Plandokumentet er tilpasset politisk organisering med kommunestyre, formannskap og planutvalg. Det er lagt vekt på en framstilling som gjenspeiler tjenestefunksjoner i kommunen, selv om dette ikke følges slavisk. Dokumentet er utarbeidet av administrasjonen og gjenspeiler dermed kommunestyrets prioriteringer basert på forslag fra rådmannen. Rådmannens forslag er bygget på en budsjettprosess med innspill fra lederne og øvrige ansatte i kommunen. Særlige forhold Samkommunen skal avvikles innen Samtidig har kommunene Fosnes, Namsos og Namdalseid vedtatt sammenslåing f.o.m Dette skaper stor usikkerhet for budsjetteringen for Forslaget til økonomiplan omfatter fire år der siste år er Økonomiplan skal ihht Kommunelovens bestemmelser settes opp i fht. mest sannsynlig forløp. Samkommunens aktivitet skal tilbakeføres økonomiplanen til morkommunene fra Dette kompliseres av kommunesammenslåingen. Kommuneloven har ikke noe begrep for «fiktive år», men krever realisme og anslag så langt det er mulig. Kommuneloven tar høyde for at det er usikkerhet i de siste årene i økonomiplanen. Noen ganger er denne usikkerheten særlig stor, som i dette tilfellet der forløpet for avvikling av Samkommunen og egen kommune ikke er kjent i detalj. Fremlagte forslag til Økonomiplan bygger hovedsakelig på forutsetninger om en videreføring av inntekter og utgifter som om både Samkommunen og Namdalseid kommune viderefører driften som i dag da en anser dette som det beste anslaget

43 Budsjettprosessen Budsjettarbeidet er basert både på prosesser som har pågått gjennom hele året og en intensiv fase i høst. Prosessene som har pågått over lenger tid er oppfølging av budsjettet for 2016 som er videreført for forslaget for Store utfordringer med å få til et budsjett og en økonomiplan i balanse har gjort prosessen krevende. Lederne er fortløpende involvert i arbeidet, samt at det er avholdt to ledersamlinger der også hovedtillitsvalgte deltok. Formannskapet er informert i ett møte. Andre innspill til budsjettprosessen er vurdert fortløpende. Formelle forhold knyttet til budsjettets struktur og behandling framgår av saksframlegget til kommunestyret og budsjettvedtaket. Etter kommunestyrebehandlingen er saksframlegget og budsjettvedtaket en del av budsjettet. 1. Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Det økonomiske opplegget i planen er tilpasset krevende rammebetingelser. Kommunen kom denne gang relativt godt ut av statsbudsjettet. Hovedutfordringen de siste år har vært for høyt driftsnivå i forhold til inntektene. Bare delvis måloppnåelse forrige plan bidrar til at utfordringene videreføres inn i denne planperioden. Investering i skole og idrettsbygg har stått på planen i mange år og foreslås nå gjennomført med oppstart i Investeringen medfører betydelig økte kapitalutgifter. Det foreslås en reduksjon av avdragsnivået nærmere minimumskravet i kommuneloven. Planlegging av sammenslåing av kommunene Namdalseid, Fosnes og Namsos medfører nye oppgaver som i første omgang særlig vil falle på ledere, tillitsvalgte og politisk nivå. Integrering av flyktninger vil ha stort fokus i planperioden. Formelt vedtak om sammenslåing av kommunene fattes i Stortinget i juni Kommunene har likevel satt i gang planleggingen gjennom oppretting av en midlertidig fellesnemnd, prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Dette arbeidet har egen finansiering gjennom tilskudd fra Staten, men vil kreve betydelig arbeidskapasitet fra ledernivået. Avvikling av samkommunen vil skje parallelt med etableringen av ny kommune, og må være avsluttet senest Mottak av flyktninger medfører både nye muligheter og noen utfordringer for kommunen. Flere innbyggere styrker grunnlaget for kommunale tjenester. Kommunen må være forberedt på å møte behov som er ukjent før mottak. Det legges stor innsats i arbeidet med integrering fra første stund i kommunen. Opplegget for inneværende år hadde i seg betydelige reduksjoner av kommunens utgifter. Dette gikk både på reduksjon av driftsnivå og endret organisering av tjenesteproduksjonen. En har bare delvis lyktes med dette opplegget, og det innebærer at en tar med seg deler av utfordringen inn i planperioden. Når en ikke har lyktes fullt ut, på tross av stor innsats fra de ansatte, kan dette etter rådmannens syn tyde på at det ikke er så mye mer å hente uten at det går utover forsvarligheten. Opplegget i denne planperioden innebærer forslag på økte inntekter, reduksjon av driftskostnader kombinert med et generelt innsparingskrav og andre tiltak. Det er i svært liten grad funnet rom for nye, kostnadskrevende driftstiltak. Oppsparte midler gjennom disposisjonsfond må i hovedsak reserveres uforutsette utgifter

44 Det er foreslått en reduksjon i avdrag på lån på 4 mill. Namdalseid kommune har hittil hatt en relativt stram plan for nedbetaling av låneporteføljen. Rådmannen mener kommunens økonomiske situasjon ikke gir rom for dette. En reduksjon av avdragsnivå som foreslått er innenfor minimumskravet i kommuneloven. Regjeringen har gjennom frie inntekter i rammetilskuddet anbefalt å styrke flere spesifikke tjenesteområder, eksempelvis rus, psykisk helse og skolehelsetjeneste. Kommunen må imidlertid selv prioritere fordelingen av de frie inntektene ut i fra lokale hensyn og handlingsrom. For Namdalseid kommune er det svært krevende å innarbeide regjeringens satsningsområder i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Rådmannen mener kommunen har gode tilbud til innbyggerne på disse områdene i dag. Ved å skjerme disse tjenesteområdene mot reduksjoner mener rådmannen at tjenestene blir prioritert i forhold til en del andre tjenester. Rådmannens forslag til budsjett følger likevel kun delvis regjeringens anbefalinger. Rådmannen har i budsjettforslaget foreslått å sette et krav til omstilling og effektivisering på 0,5 mill. kroner. Dette gjøres for at tjenestenivået i størst mulig grad skal tilpasses inntektene. Det er nødvendig å jobbe kontinuerlig for å effektivisere driften og skape det handlingsrommet som må til for å utvikle tjenestene videre. Innsparingskravet er samlet under rådmannen, men vil bli prioritert gjennom en prosess i Tiltakene vil bli gjennomført i samarbeid med tillitsvalgte og med rapportering til politisk nivå. Selv om det ligger betydelige effektiviseringstiltak i planen mener rådmannen opplegget gir grunnlag for et godt og forsvarlig tjenestetilbud. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget: - Eiendomsskatten utnyttes fullt ut og disponeres i sin helhet til drift - Redusert avdragsnivå med 4 mill - Ytterligere tilpasning av driften innenfor skolene - Ytterligere tilpasning av driften innenfor helse- og omsorgstjenestene - Reduserte rammer til kulturområdet Investeringer Renovering av Namdalseid skole og nytt idrettsbygg har stått på planen i mange år. Dette foreslås nå gjennomført. Forslaget går ut på å bygge et nytt skolebygg tilpasset behovet, med tilhørende idrettshall i Bjørgan. Tiltaket er forankret i intensjonsavtalen mellom kommunene som skal slå seg sammen. Dette vil bedre tjenestetilbudet til befolkningen og arbeidsmiljøet for ansatte og brukere. Videre vil det bidra til økt trivsel og bolyst for kommunens innbyggere. Kostnadsanslaget for dette tiltaket er brutto 125 mill. Utomhusarealer er ikke medregnet. Det er ikke tatt stilling til hva som skal skje med dagens skolelokaler

45 2. Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidl. regnsk merforbr Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk

46 2.2. Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Fordelt til Det kirkelige Fellesråd Fordelt til kommunens drift Sum fordelt Disponering av fond Rammeområde formannskapet Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Investeringsbudsjett 2017 budsjettskjema 2 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

47 2.4. Investeringsbudsjett 2017 budsjettskjema 2 B Prosjekt Regnskap Rev. budsjett Oppr. budsjett Budsjett IT-investering v/it-sjef Kirken, renovering og alarm Renovering Namdalseid skole/idrettsbygg Utbygging av Statlandvassdraget Ras Statland Adgangskontroll Kommunehuset Gulvvaskemaskiner Uteomr. Vangstunet Renovering skolekjøkken Statland skole SD anlegg kommunale bygg Varmestyring Statland skole Renovering kjøkken Vangstunet Velferdsteknologi Kokegryte kjøkkenet Investeringer kjøkken Helsetunet Reasfaltering kommunale veger Renovering trygdeboliger Ombygging omsorgsbolig Kjøp av brannstasjon og bolig Energimålere omsorgsboliger Helsetunet Vaktrom hjemmesykepleien Nytt srøminntak kommunehuset Renovering kommunal bolig Forprosjekt renov. sykeheim Nytt legekontor Renovering samfunnshuset Brannvarslingsanlegg kommunehuset Renovering bolig Lauvtun Nødstrømsaggregat Kommunale parkeringsplasser Teknisk, investeringer ifb omorganisering Brannvarslingsanlegg Statland Opprusting veg Gangveg Vangsmoen-Sentrum Gatelys kommunale veger Skilting av kommunale veger Ny vannledning Årgård bru Reservevannkilde Rosset Vannbasseng Rosset Inntaksledning Rosset Utskifting vannrør og kummer Utbygging Statland vannverk Vannmålere for lekkasjesøk Trykkøkningsanlegg Nord-Setter Overvåkingssystem pumpestasjoner Ombygging renseanlegg Korsen Bil til avløpstjenesten T O T A L T

48 3. Kommunens garantiansvar Tall i tusen kroner 1/ / Utløper Brannvesenet Midt IKS Brannvesenet Midt IKS Brannvesenet Midt IKS Brannvesenet Midt IKS Brannvesenet Midt IKS Namdal Rehabilitering IKS Namdal Rehabilitering IKS Namdal Rehabilitering IKS Namdal Rehabilitering IKS Namdal Rehabilitering IKS MNA IKS MN Vekst AS Sum

49 4. Planforutsetninger 4.1. Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Økonomiplan er utarbeidet i faste 2017-kroner. Det er innarbeidet en lønnsvekst og prisvekst fra 2016, statens deflator, som er et vektet gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, beregnet til 2,5 %. Det er innarbeidet en årslønnsvekst fra 2016 til 2017 på 2,2 %. Avsetning til dekning av lønnsoppgjør i 2017 utgjør 600 tusen. Pensjonskostnadene i KLP forventes å ligge på et litt lavere nivå i 2017 enn i Forventet betalbar pensjonsutgift til KLP i 2017 er 20,42% mot 21,65% i I SPK reduseres premien fra 11,15 % i 2016 til 10,25 % i Premiebetalingen vil også for budsjettåret 2017 være betydelig høyere enn den regnskapsmessig kostnad (forventet normalpremie). Avviket (premieavviket) mellom betalbar og regnskapsført pensjonskostnad amortiseres til utgiftsføring over 7 år, mot 10 år før 2014 og 15 år før 2012, og beslaglegger likviditet. Den videre utviklingen i balansen mellom premiebetaling og premiekostnad må vurderes fortløpende i perioden. Pris og lønnsvekst etter 2017 er ikke innarbeidet, men forutsettes kompensert i de aktuelle år gjennom statsbudsjettet og vekst i egne inntekter Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser faktisk utvikling siden 2011 til i dag, samt fremskrevet til Faktisk utvikling Fremskrevet * år år år år år år Sum * Folketall pr Oversikten over befolkningen er oppsatt i hht. grupperingen som benyttes i kostnadsindeksene for tildeling av rammetilskudd. Framskrivingen bygger på prognoser fra SSB og egne vurderinger og erfaringstall. Det er særlig barn i grunnskolealder og gruppen eldste av de eldre som har stort utslag på rammetilskuddet. Barn i skolepliktig alder reduseres i planperioden. I skoleåret 2010/2011 var det 215 elever og skoleåret 2016/2017 er det 183 elever. Elevtallet i planperioden forventes å avta ned mot 180. Etter planperioden vil elevtallet gå ytterligere ned. Kommunen har erfaringsmessig en netto tilflytting av barn, spesielt i grunnskolealderen

50 Antall eldre over 80 år forventes å avta litt i perioden. Antall eldre har gått noe ned de siste årene og vil flate ut i planperioden. Etter planperioden vil antallet eldre, 80+, være forholdsvis stabilt og etter 2025 vil en får en merkbar vekst i denne aldersgruppen og en vil få en ny eldrebølge. Kommunen vil i løpet av planperioden få en økning i befolkningsgruppen mellom 67 og 79 år. Nedgang og endring i sammensetningen skaper følgende hovedutfordringer: - Tilpasse ressursbruken i eldreomsorgen til et lavere behov fra slutten av planperioden - Legge forholdene til rette og utvikle tjenestetilbud for gruppen unge eldre - Behov for å iverksette tiltak som kan motvirke nedgang i sysselsetting og netto utflytting - Tilpasse ressursbruken i grunnskolen til et lavere elevtall Ved beregning av rammetilskuddet benyttes en kostnadsfaktor der utgiftsutjevningen beregnes etter befolkningssammensetning, kommunens geografi, reiseavstander etc. Gjennomsnittet i landet er 1,00. For 2016 er kostnadsfaktoren for Namdalseid 1,3026. Den er beregnet økt til 1,3369 i Dette skyldes hovedsakelig endringer i demografi men også endringer i inntektssystemet hvor det er nye kostnadsnøkler f.o.m Gjennom dette uttrykkes at Namdalseid kommune er ca. 33,7 % dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen i landet Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Det legges opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca. 3,4 mrd, tilsvarende en vekst på 0,7 pst. Veksten i de frie inntektene er på mill. Det tilsvarer en realvekst i de frie inntektene på 1,2 pst. Årsaken til at veksten i de frie inntektene er større enn den samlede veksten er at øremerkede tilskudd reduseres. Veksten i inntektene skal mellom annet dekke demografikostnader og særskilte satsinger i statsbudsjettet. Namdalseid kommune kom forholdsvis godt ut i forslaget til statsbudsjett med en realvekst på 1,2 % i de frie inntektene, regnet av anslag regnskap Realveksten for kommunene i Nord-Trøndelag er minus 0,7% og for hele landet på 0,2 %. Kommuneproposisjonen 2016 Kommunal og regionaldepartementet la fram Kommuneproposisjonen i mai I denne ligger foruten analyser og status for kommuneøkonomien i 2016, også regjeringens forslag til opplegg i Statsbudsjettet 2017 Den nominelle veksten i de frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter, for kommunene er anslått til ca 2,7 % regnet fra anslag på regnskap for Reell vekst i frie inntekter, etter korrigering for lønns- og prisvekst er anslått å bli 0,2 % (regnet fra anslag på regnskap 2016 i RNB 2016). Anslagene er oppgavekorrigert. Veksten i frie inntekter skal m.a. dekke kommunesektorens økte demografikostnader som er anslått til 2,1 mrd. i 2017 og merkostnader til pensjon med 0,9 mrd

51 Grunnlag for skatteanslaget. Det kommunale skattøret for alminnelig inntekt for personlige skattytere holdes uendret på 11,8 i Skatteanslag og inntektsutjevning sees under ett og bygger på stipulert skatteinngang på landsbasis som er beregnet til vel 163,96 mrd. kroner i 2017, mot antatt 160,28 mrd. i Skattens andel av kommunenes samlede inntekter utgjør om lag 40 % av sektorens samlede inntekter og om lag 56,2 % av de frie inntektene. Skatt og inntektsutjevning er for Namdalseid beregnet til 43,72 mill i Anslaget er videreført på dette nivå i perioden. Rammetilskuddet. Anslag for rammetilskuddet bygger på føringene i statsbudsjettet,tilleggsproposisjonen og prognosemodellen fra KS. Det er ikke foretatt justering for endringer i folketallet knyttet til hvor mange flyktninger som kommer til kommunen. Opplegget bygger på at kommunens kostnader med mottak av flyktninger dekkes av tilskudd fra staten. For 2017 er det en økning i rammetilskuddet for Namdalseid. Dette skyldes hovedsakelig økt utgiftsutjevning som følge av at kommunens kostnadsindeks har økt. Årsaken til endringen er både endringer i demografi samt endringer i inntektssystemets kostnadsnøkler f.o.m Det er i tillegg lagt til en estimert kompensasjon for gradert basistilskudd i nytt inntektssystem. Dette er ekstra midler som gis til kommuner som har vedtatt sammenslåing i kommunereformen, men som ikke er tatt med i prognosemodellen fra KS siden dette fordeles som skjønn i 2017 Rammetilskuddet inneholder stort sett de samme elementer som før. Øremerkede tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid og tilskudd til frivilligsentraler samt kompensasjon for statlige satsingsoppgaver og merkostnader er innlemmet. Det er ikke tatt hensyn til endringer som kan komme seinere i planperioden Rente og avdragsutgifter Netto renteutgift pr år øker betydelig fra og med Netto renteutgifter er beregnet til tusen i 2017 og øker til tusen i Avdragsutgiftene er i stor grad tilpasset kommunelovens bestemmelser om minsteavdrag. Utgiftene øker i planperioden med tusen regnet fra Opplegget er at avdragsnivået tilpasses et minimumsnivå slik at økningen i avdragsbetaling fra 2016 til 2020 blir på 906 tusen. Ordinær lånegjeld øker fra 188,5 mill. i 2016 til 249,1 mill. i 2019 for så å avta til 245,1 mill. i Gjeldsnivået i 2017 tilsvarer vel 112 %av kommunens brutto driftsinntekter. Høyest vil gjeldsbelastningen være ved utgangen av 2019 etter investeringer i skole og idrettsbygg. Da vil gjeldsbelastningen være på ca 137 % gitt de forutsetninger som ligger i planen Det vises til kapittel 7. I starten på planperioden er ca.75,1 % av kommunens lån knyttet til fastrenteavtale på 2,10 % mens resten ligger på flytende rente, ft. ca 1,9%. I henhold til kommunens finansreglement skal renteutviklingen vurderes kontinuerlig for å vurdere binding av lånerenten. Slik en vurderer situasjonen nå, hvor den flytende og faste

52 renta er svært lav og med utsikter til å forbli lav i nærmeste framtid, finner en det ikke riktig å binde en større andel av låneporteføljen. Det forventes et forholdsvis lavt rentenivå i planperioden på 2,2 % i 2017 og 2018 men stigende til 2,3 % i 2019 og 2,5 % i Endringer i rentenivået vil påvirke handlingsrommet da en i stor grad er eksponert for slike endringer gjennom flytende renteavtaler. Med et budsjettert rentenivå på 2 % vil en økning med 1 % medføre 50% høyere renteutgifter for den delen av låneporteføljen som ligger med flytende avtaler Eiendomsskatt Kommunestyret vedtok i 2012 å utvide ordningen med eiendomsskatt til å omfatte boliger og fritidsboliger i tillegg til næringseiendommer. Skattesatsen holdes uendret på 7 promille for verk og bruk og økes fra 6,5 til 7 promille på bolig og fritidsboliger i I resten av planperioden settes satsen til 7 promille både for boliger, fritidsboliger og verk og bruk. Inntektene fra eiendomsskatt disponeres til ordinær tjenesteproduksjon. Økonomiplanen bygger på full utnytting av inntektspotensialet i ordningen. I økonomiplanen er det beregnet en inntekt på tusen i 2017, stigende til tusen i 2019 og Det er forventet betydelige investeringer knyttet til etablering av kraftlinja Namsos-Roan i slutten av perioden. I tillegg foregår en utbygging av boliger i sentrum samt noe bygging av nye fritidsboliger som ligger til grunn for skatteanslaget. 5. Økonomisk situasjon og handlingsrom 5.1. Økonomisk utgangspunkt Kommunen er fortsatt i en krevende økonomisk situasjon på grunn av for høyt driftsnivå i forhold til inntektene. Renter og avdrag på en høy gjeldsgrad utgjør en relativt stor andel av driftsutgiftene. Det foreslås derfor en betydelig endring av avdragsprofilen som øker handlingsrommet for drift. Bunnlinja i budsjettet har liten eller ingen margin. Det er i praksis et null-budsjett alle år og langt fra egne måltall og anbefalt nivå fra staten. Dette anses likevel forsvarlig. En forutsetning for dette opplegget er disposisjonsfondet som til en viss grad kan dekke uforutsette kostnader. Noe bruk av fondet tidlig i perioden gir organisasjonen bedre tid til omstilling. En kan likevel ikke basere driften på bruk av disposisjonsfond på lenger sikt. Planlagte effektiviseringstiltak er ikke oppnådd fullt ut. Dette kan indikere at kommunen nærmer seg en grense for hva som anses forsvarlig. Prognosene for befolkningsutviklingen tilsier at denne situasjonen vil forverres som egen kommune. Vedtaket om kommunesammenslåing er etter rådmannens vurdering både naturlig og nødvendig i denne situasjonen. Utfordringene vil bli en del av en betydelig større økonomi som kan gi rom for større fleksibilitet og mindre behov for dramatiske kutt som en liten og sårbar økonomi må regne med. Den nye kommunen vil også møte stort behov for kostnadseffektivisering, men det er lagt opp til en lang omstillingsperiode med økonomiske insentiver fra staten i perioden

53 6. Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak 6.1. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Redusert avdragsbetaling Effekt av felles løsninger med Namsos og Fosnes Eiendomsskatt boliger og fritidsboliger økes til Økt eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt nye boliger og fritidsboliger Eiendomsskatt, ny kraftlinje Namsos-Roan Økt havneavgift ,3 årsverk av kultursjef i flyktningetjenesten i Flyktningetjenesten, internkjøp fra andre tjenester Ramme for kulturtiltak, utgår i Tilskudd lag og foreninger Vakant stilling 0,5 årsverk avvikles, Vangstunet barnehage Opprettelse av 0,4 stilling som logoped LOS i ordinær drift Styrking Statland skole Reduksjon skoleledelse -240 Sammenslåing av klasser Namdalseid skole Reduksjon av rammetimer Namdalseid skole Hjelpemidler, kjøp av tjenester Opphør av kommunal bostøtte Bemanningsreduksjon Kløvertunet, 0,35 årsverk Bemanningsreduksjon kreftsykepleie, 0,14 årsverk Kjøp av institusjonsplass andre kommuner 1500 Innføring av Multidose, medisinhåndtering Økning omsorgslønn, 0,15 årsverk 75 Reduserte energikostnader kommunale bygg og gatelys Beredskapsordning bygg, vann og avløp, nettokostnad Fagleder renhold, ny funksjon, 0,2 årsverk Vakanser i faste stillinger Innsparingskrav Sum driftsmessige tilpasninger

54 I etterfølgende kapitler omtales forslagene nærmere. Endringene for 2017 er en del av budsjettvedtaket. Grovt sett innebærer ovenstående tiltak videreføring/nye kostnadskrevende tiltak tilsvarende 3 mill og tiltak som gir merinntekt/mindreutgift tilsvarende 7 mill. Nedjustering av avdragsnivået er et avgjørende element i dette. Dette tiltaket åpner samtidig muligheten for å beholde grunnleggende velferdstilbud og samtidig møte en del akutte behov. Nye tiltak for perioden 2018 til og med 2020 er en del av økonomiplanen og må utredes og vurderes nærmere. Kommunesammenslåingen med Namsos og Fosnes vil legge føringer for kommunens prioriteringer. På kort sikt vil betydelig kapasitet i sentraladministrasjonen og på politisk nivå måtte brukes til prosess og utredning. På lenger sikt må en ta inn over seg endringer i forutsetninger for økonomi og tjenestetilbud. Opplegget gjennomføres uten vesentlige endringer i organiseringen av tjenester og administrasjon og uten oppsigelser av ansatte Ramme til tjenestefunksjonene framgår av vedlegg Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Deltakerkommunene i Midtre Namdal har vedtatt at samkommune skal være den permanente organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet. Ny samarbeidsavtale erstattet i 2013 tidligere forsøksforskrift og samarbeidsavtale. Regjeringen har imidlertid bestemt å avvikle samkommune som samarbeidsform innen Handlingsplan for samkommunen med økonomiplan og budsjett for 2017 foreligger som eget dokument vedlagt kommunens økonomiplan. Finansieringsbidraget fra kommunen til samkommunens drift er innarbeidet i kommunens budsjett. Handlingsplan og budsjett Handlingsplan og budsjett for samkommunen framgår av eget dokument. Samkommunestyret vedtar budsjettet og prioritering mellom tjenesteområder. Budsjettet er endelig når deltakerkommunene har vedtatt samlet ramme for finansiering og hver kommunes andel. Ramme for låneopptak inngår i ny samarbeidsavtale. Administrasjonssjefens forslag til ramme og finansieringsandel for Namdalseid er innarbeidet i dette budsjettet. Det vises til etterfølgende tabell som også redegjør for tjenestefunksjonene som i dag inngår i samkommunen. I tiden fram til at samkommunen skal oppløses, vil MNS ha fokus på tilpasning og utvikling av driftsoppgavene som er lagt til MNS. Av nye og pågående prosjekter kan nevnes at MNS skal starte utredning om etablering av skuterløype for rekreasjonskjøring, og det er foreslått at skogpådriverprosjektet skal forlenges med nye 3 år. Arbeidet med utvikling av legevaktsamarbeidet startet i 2015 og skal fortsette også i Forslag om fast ansatt 100%

55 legeressurs knyttet til MNS-legevakt og LINA er innarbeidet i budsjettet i Arbeidet med oppløsning av samkommunen vil starte i Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst, endring i pensjonspremie og personalforsikringer, husleieøkninger for PPT og barnevern og økning i utgifter til lisenser. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på øvrige driftsutgifter. Tiltaksbudsjettene er fastsatt med bakgrunn i estimert forbruk i 2016, og for barnevernet en vurdering av utviklingen av antall barn under omsorg. Det er ikke gitt kompensasjon til barnevernet for økning i kostnader knyttet til barnevernvakt som følge av utvidet åpningstid. Stillingen ved MNS utvikling som har vært holdt vakant de siste 3 årene aktiveres igjen. Samkommunens budsjettramme og Namdalseid kommune sin finansieringsandel tall i 1000 kroner (pr ) Tekst MNS B 2017 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Politisk Administrasjon Skatteoppkrever IT Økonomisystem Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Kalk.rente og avskrivning Sentralbord Lønn- og regnskapsavd PP-tjenesten Barnevernadm Barnevernstiltak Legevakt LINA Kommuneoverlege NAV, administrasjon NAV, tiltak Utviklingsavdeling Miljø og landbruk Sum ramme Endringer i planperioden For en detaljert redegjørelse vises til samkommunens handlingsprogram

56 6.4. Næringsutvikling og samfunnsutvikling Kommunens ressursbruk for næringsutvikling og samfunnsutvikling videreføres på samme nivå. Hovedinnsatsen skjer gjennom det faste næringsapparatet i MNS. Tiltak for bedre bredbåndsdekning videreføres. Tilrettelegging for aktiviteter tilknyttet reiseliv på Statland fullføres. Nytt regulativ for bruk av havna på Statland utredes. Samarbeidsløsningen gjennom utviklingskontoret i samkommunen gir gode muligheter for oppfølging av næringspolitikken. Utviklingskontoret har gjennomgått en evaluering i Samarbeidet med næringsorganisasjonene og næringslivet er forbedret. Kontoret får økt, fast stillingsressurs med ett årsverk fra Forslag til statsbudsjett for 2017 inneholder en kraftig reduksjon av regionale utviklingsmidler. Dette vil være negativt for lokale støtteordninger til næringslivet. Det er gitt tilsagn om betydelig økonomisk støtte fra kommunen og fylkeskommunen til etablering av bedre småbåthavn på Statland. Det gjenstår avklaring av privat finansieringsandel før tiltaket gjennomføres. Tiltaket vil gi store muligheter for utvikling av reiselivet og tilknyttet næringsvirksomhet i området. Fibersatsingen vil fortsette. Kommunen tilrettelegger for bredbåndstilknytning mot Storåsen industriområde med muligheter for videreføring til private husstander. Et kystfiberprosjekt er under utredning i mulig samarbeid med Namsos, Fosnes og Flatanger og vil eventuelt bli realisert i perioden. Denne satsingen vil være viktig for å sikre bosetting og næringsutvikling. Utviklingskontoret yter viktig prosjektbistand i bredbåndssatsingen. Etableringen av ny overføringslinje mellom Namsos og Roan er i full gang. Statnett planlegger strekking av linja i 2017 og påkobling til nettet i 3. kvartal Denne etableringen gir grunnlag for betydelige skatteinntekter for kommunen. Aktiviteten gir betydelige ringvirkninger for lokalt næringsliv i byggefasen. Dypvasskaia på Statland har potensiale for økte inntekter. Det er i dag ikke sammenheng mellom de verdier som transporteres over kaia og kommunens avgiftssatser. Spørsmålet tas opp i Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Økte havneavgifter Eiendomsskatt ny kraftlinje

57 6.5. Boligpolitikk og bomiljø Det er lagt til rette for videre boligbygging i sentrum. I 2016 er det bygd boliger for flyktninger og andre vanskeligstilte. I perioden vil det være behov for å utvide boligtilbudet ytterligere for denne målgruppen. Kommunal bostøtteordning bortfaller. Etablering av boliger for flyktninger og andre vanskeligstilte er aktualisert etter flyktningekrisen og kommunestyrets beslutning om å ta imot flyktninger på Namdalseid. Det er etablert 8 leiligheter i et nytt bygg vest for kommunehuset i Utbyggingen utføres så langt av private utbyggere med kommunen som framleier. Utover i perioden kan det bli behov for flere boliger til denne målgruppen. Det forutsettes at kommunens engasjement på boligsektoren i hovedsak er selvfinansierende og at ulike virkemidler benyttes fullt ut. Dette gjelder både finansiering og støtteordninger. Husleiesatsene i kommunale boliger økes i 2017 med 3,0 %, som er noe lavere enn veksten i konsumprisindeksen. Ordningen med gratis tomter i boligfelt videreføres. Det vises ellers til handlingsprogrammet og investeringsbudsjettet; jf kapittel Bærekraftig utvikling og miljø Kommunens satsing på klima- og miljøtiltak videreføres i perioden. Kommunen prioriterer å følge opp de vedtatte satsningsområdene. Energiforbruket skal reduseres i perioden. Dette skal i første rekke skje gjennom: nybygging og bygningsmessige utbedringer bedre styringsløsninger for tekniske anlegg oppgradering av varme- og ventilasjonsanlegg holdningsendringer hos brukerne bedre driftsrutiner Prioriterte satsingsområder for klima og miljø: - Avfallshåndtering og gjenvinning; bl.a. kildesortering, reduserte avfallsmengder og mer miljøriktig handtering av avfall, herunder hytterenovasjon - Innkjøp og forbruk; bl.a. et bedre forbruksmønster i egen virksomhet gjennom lavere forbruk av varer og tjenester og mer effektive innkjøp - Energiforbruk i bygninger og anlegg - Arealbruk; Sikring, skjøtsel og bruk av spesielt verdifulle naturområder, kulturminner, kulturlandskap og friluftsområder; bl.a. bevisstgjøring om biologisk mangfold og synliggjøring av kulturminner I tillegg videreføres overgang til el-biler som tjenestebiler. Videre utbygging av el-billadere vurderes etter en evaluering av bruken

58 Energiforbruket harr gått noe ned i nye kommunale bygg. Potensialet for energisparing er imidlertid større, og det er forventet en innsparing på kr 200 tusen i Forbedring av kommunalt avløpsnett fullføres. Det forventes bedre rensing og bedre vannkvalitet i vassdragene i kommunen. Arbeidet for bærekraftig utvikling og miljø skal være fast tema for alle virksomhetene i kommunen og styres gjennom det ordinære styringssystemet Folkehelse Kommunen har nå god kunnskap om helsetilstanden gjennom fremlegging av oversiktsdokumentet, som ble behandlet i kommunestyret i juni Vi har videre kunnskap om årsakssammenhenger og effekter av forebyggende og helsefremmende arbeid, noe som gjør at vi kan foreslå kunnskapsbaserte tiltak, både i forhold til forebygging og helsefremming. Det gjøres mye bra folkehelsearbeid i kommunen allerede. Oversiktsdokumentet gir grunnlag for å reflektere over innsatsen og muligheter for å målrette tiltakene enda bedre. Oversiktsdokumentet på folkehelseområdet, komplettert med en ny Ungdataundersøkelse som ble gjennomført i vår, viser hvilke folkehelseutfordringer vi har. Budsjett og økonomiplan skal svare opp dette i forhold til konkrete tiltak. Det er viktig at vi benytter tilgjengelig kunnskap for å finne effektive tiltak for å møte utfordringene. Planstrategien fremhever at vår viktigste befolkningsstrategi for å skape bedre vilkår for folkehelsen er å videreutvikle attraktive, trygge og helsefremmende tettstedsområder. Det vises her nærmere til innholdet i planstrategien. Sektorer og enheter har vurdert hvordan vi kan håndtere folkehelseutfordringene med utgangspunkt i oversiktsdokumentet. Det er konkret vurdert hvilke tiltak som bør videreføres og hvilke konkrete tiltak som bør fremheves mer i vår innsats fremover. I arbeidet fremover vil kommunens planstrategi legge grunnlaget for den nye kommunens arbeid med kommuneplanen, herunder også innsatsen på folkehelseområdet fra og med Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og beredskap har fått sterkt øket fokus de senere år. Årsaken er i stor grad hyppigere forekomst av ekstremvær som har resultert i flom, ras og oversvømmelser flere deler av landet. Samfunnsutviklingen har i tillegg ført til at vi er blitt mer sårbare for brudd i infrastruktur som vei, vann og nett. Namdalseid kommune har store områder med kvikkleire i grunnen. Sårbarheten er imidlertid betydelig redusert gjennom omfattende elveforbygging og andre kompenserende tiltak i regi av NVE. Kommunen bør likevel utvise stor aktsomhet i arealforvaltningen i forhold til denne risikofaktoren. Risiko og sårbarhet blir derfor grundig vurdert i alle tiltak som kan medføre

59 endringer i belastning på grunnen. Gjennom forvaltning av plan- og bygningsloven søker kommunen å forebygge risiko ved behandling av arealplaner og søknader om tiltak. Flere investeringstiltak som gjennomføres berører samfunnssikkerhet. Det er eksempelvis tiltak for sikrere vannforsyning, trafikksikkerhetstiltak, reserve strømforsyning m.m. Kommunen har beredskapsplan som beskriver organisering av arbeidet når kriser oppstår. Det gjennomføres øvelser for å være best mulig forberedt på alvorlige hendelser når det skjer. Det vil bli gjennomført fornyet risiko- og sårbarhetsvurdering i løpet av første halvår I tillegg vil risiko- og sårbarhetsvurderinger være en viktig premiss ved utarbeidelsen av ny arealplan. Det kan være behov for å revidere kommunens beredskapsplan i etterkant av dette arbeidet. Kommunen vil sikre reserve strømkilde for skolen på Statland hvis denne må tas i bruk som samleplass ved strømbrudd. Kommunen vil videre øke datasikkerheten ved å etablere en reservestrømkilde på kommunehuset som kopler inn ved strømbrudd. Det vil bli gjennomført flere årlige øvelser i kriseledelsen, for å trene på å være gode i samhandling ved beredskapssituasjoner/ kriser Politikk og administrasjon Arbeidet med forberedelse av kommunesammenslåing med Fosnes og Namsos vil ha stor oppmerksomhet i hele perioden. Inntekter øker gjennom full utnyttelse av eiendomsskatt. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Økt eiendomsskatt fra 6,5 til 7, boliger og fritidsboliger Eiendomsskatt verker og bruk, nye objekt Eiendomsskatt nye boliger og fritidsboliger Kommunesammenslåingen, effekt Innsparingskrav Kommunereformen Kommunestyret har vedtatt sammenslåing med kommunene Fosnes og Namsos fra Endelig beslutning skjer i Stortinget våren Første halvår 2017 vil det foregå omfattende forberedelser for sammenslåingen som styres av en midlertidig fellesnemnd oppnevnt i kommunene. Det er oppnevnt prosjektgruppe og arbeidsgrupper som vil kartlegge gjeldende løsninger for organisering og bemanning. Videre skal nye løsninger for Nye Namsos finnes. Ansatte er representert i gruppene. Etter Stortingets vedtak formaliseres arbeidet gjennom Fellesnemnda som styrer videre prosess. Tilsetting av rådmann for den nye kommunen

60 forseres slik at denne er på plass fra høsten Denne rådmannen vil være prosjektleder for prosessen fram mot sammenslåingen. All erfaring tilsier at dette er komplekse og tidkrevende prosesser, og arbeidet vil derfor måtte prioriteres av alle dagens kommuner fra første stund. Kommunene legger opp til å gjennomføre prosessen med egne ansatte. I tillegg til dette skal kommunen driftes og tjenester ytes til innbyggerne som normalt. Utvikling av tjenester og organisering, samt kommunal planlegging vil derfor i stadig større grad ha den nye kommunen som mål. Intensjonsavtalen som er inngått mellom de 3 kommunene legger opp til å kunne ta ut effekter allerede i perioden før kommunesammenslåingen. Når eksempelvis nøkkelstillinger blir ledig i en kommune skal det vurderes om det er aktuelt med fellesløsninger med en av/eller begge de andre kommunene. En liten andel av forventet effekt er tatt inn i planen. I 2017 vil i tillegg arbeidet med avvikling av samkommunen bli igangsatt. Dagens fellesløsninger må oppløses og reorganiseres. Siden ikke alle MNS-kommuner har vedtatt sammenslåing blir denne avviklingsprosessen mer omfattende. Intensjonsavtalen legger opp til at Nye Namsos skal levere tjenestene til sine innbyggere selv, men åpner for å tilby sine nabokommuner vertskommunetjenester. Administrativ organisering og organisasjonsmessige tiltak Det legges ikke opp til endringer i organisasjonsstrukturen i perioden. Arbeidet med organisasjonsmessige tiltak kanaliseres til planleggingsarbeidet for Nye Namsos. Det vises til etterfølgende kapitler Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Avsetning til dekning av lønnsvekst Vakanser i faste stillinger Inventar og utstyr, sentral ramme Ramme kompetanseheving, netto kostnad Visjon, verdier og hovedmål i arbeidsgiverpolitikken Visjon: «Namdalseid kommune skal være en helsefremmende arbeidsplass med vekt på trivsel og tilhørighet». Verdier: tillit, respekt, åpenhet og lojalitet. «Arbeidsgiverpolitikken i Namdalseid kommune skal skape forutsigbarhet og motivasjon for de ansatte i deres arbeidssituasjon. Trygge og engasjerte medarbeidere skal yte gode tjenester til innbyggerne basert på en effektiv ressursutnyttelse

61 Hovedmålene for arbeidsmiljøarbeidet vårt «sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon utvikle arbeidsmiljøet kontinuerlig i tett dialog i et topartssamarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere og i samarbeid med statlige myndigheter bidra til et inkluderende arbeidsliv» Det arbeidsgiverpolitiske dokumentet er et strategisk dokument som skal omsettes i praktisk handling. Dette setter krav til hele organisasjonen. Dette skal vi gjøre gjennom: Å arbeide med grunnlag i en tydelig visjon, et godt verdigrunnlag og tydelige uttalte mål Å drive lederopplæring og ledertrening med basis i «lederplattformen» Å gjennomføre «treningsopplegg» for samhandling mellom ledere, tillitsvalgte, ansatte og politikere med basis i «plattform for ledelse» Å gjennomføre en aktiv og forankret strategisk kompetanseplan Å iverksette en strategi for innovasjon i tjenester og arbeidsmiljø Å opprettholde og forsterke de gode strukturer for HMS- og IA- arbeidet og et aktivt topartssamarbeid/ medvirkningsapparat som vi har bygd opp Å utvikle en lønnspolitikk som skal sikre at vi rekrutterer nye, samt beholder og utvikler våre ansatte Status for arbeidsmiljøarbeidet: Vi har tatt mange grep samtidig innenfor HMS- og IA- området i de siste to årene, og nå handler det om å innarbeide alle disse elementene som en del av de daglige driftsoppgavene i alle delene av det kommunale tjenesteapparatet. Dette ansvaret ligger primært på ledernivå, men vi vil fortsette å bygge på et aktivt topartssamarbeid i hele organisasjonen. Vi har i 2016 gjennomført arbeidsmiljøkartlegging ved hjelp av verktøyet «10- faktor». Resultatene for kommunen samlet er presentert for kommunestyret. Vi scorer godt på: Stor grad av fleksibilitet God motivasjon for oppgavene Vi scorer lavest på: Mestringsorientert ledelse Mestringsorientert klima Kompetansemobilisering og relevant kompetanseutvikling Gjennomsnittet for hele organisasjonen for hver faktor avviker imidlertid svært lite fra alle andre kommuner i landet som har gjennomført undersøkelsen. Resultatene av undersøkelsen varierer imidlertid mellom de ulike enhetene. Arbeidet med prioriteringer av satsinger med utgangspunkt i undersøkelsen må starte ute i den enkelte enhet, i topartssamarbeidet. Tiltak innarbeides i handlingsplanen for HMS- og IA- arbeidet for enheten i perioden

62 Strategier for oppfølgingsarbeidet: På basis av kommunens overordnede vurderinger av det totale resultatet velger rådmannen i 2017 å prioritere følgende fokusområder: Lederutvikling og ledelsesutvikling Utvikling og nyskaping i arbeidsmiljø og tjenester Strategisk kompetansebygging, kompetanseutvikling og kompetansemobilisering Ta initiativ til å etablere et konkret nærværsprosjekt rettet mot omsorgssektoren Plan for kompetanseutvikling samt utvikling og nyskaping i tjenester kommer til behandling i desember 2016, og som en egen plan for perioden Kommunen bør løfte nærværet til 92,6 % i 2017 og 94 % i 2018 i samsvar med ambisjonene i vår egen langsiktige arbeidsgiverpolitikk, og holde det minst oppe på dette nivået resten av økonomiplanperioden. Samhandling: Samhandlingen med Nav arbeidslivssenter, med fastlegene og med bedriftshelsetjenesten skal videreutvikles. Det er videre viktig å prioritere et tettere samarbeid med FOU- miljøene og utdanningssektoren (forskning, utvikling og utdanning). Lærlinger Kommunen har nå 3 lærlingeplasser, henholdsvis 2 innenfor oppvekst og 1 innenfor omsorg. IKT Løpende behov for fornying av og mindre investeringstiltak til IKT-utstyr er lagt inn i grunnbudsjettet som en ramme. Videreutvikling av IKT-systemer skjer i hovedsak i regi av samkommunen og etter en årlig rullerende plan. Det vises til samkommunens handlingsplan og budsjett. Inventar og utstyr: Sentral ramme på kr fordeles til de ulike enhetene etter innmeldte behov og etter en felles prioritering. Ut fra innspillene som har kommet så langt så vil rammen holde

63 6.11. Kultur og flyktningetjeneste Det settes ikke av en egen ramme for kulturtiltak i For resten av planperioden settes det av en årlig ramme på 100 tusen. Dirigenttilskudd 30 tusen og tilskudd til Molomarked og Gla dag 10 tusen videreføres. Elevkontingenten i musikk- og kulturskolen økes med 2,5 % i Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser - Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Innførings dato Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser Ramme for kulturtiltak Dirigenttilskudd og tilskudd til Molomarked/Gla dag Konsekvenser av tiltak Tiltak Kommentarer/konsekvens Ramme for kulturtiltak går ut i 2017, men videreføres på samme nivå som tidligere fra 2018 Tilskudd, dirigent og arrangement videreføres Visjoner og hovedmålsetting for fagområdet KULTUR FORMER FRAMTIDA - for mestring og tilhørighet - for utfoldelse og utvikling Kulturuka vil ikke bli gjennomført høsten Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken går som vanlig men vil ikke bli supplert med egne tiltak i tusen er dirigenttilskudd som fordeles mellom aktive kor og korps i kommunen. 10 tusen fordeles mellom Gla dag og Molomarked som et tilskudd til deres arrangement. Kunst og kultur forebygger utenforskap, binder mennesker sammen og bygger inkluderende lokalsamfunn. Forskning og praksis viser at det er sammenheng mellom kulturdeltakelse og helse, og at kunst og kultur kan bidra til økt livskvalitet og bedre helse. Økt mangfold i befolkningen, både gjennom økt innvandring og bosetting av flyktninger vil gi nye utfordringer for alle de kommunale tjenestene. Frivilligheten er viktig for å kunne tilrettelegge for en god lokal integrering. I forbindelse med bosetting av flyktninger har kultur og frivilligsentral sentrale roller for at integreringen skal bli god

64 Kulturloven Kulturloven gir kommunen et ansvar for «å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk». Mål: Kultur og service drifter kultursatsinger og tilrettelegger for kulturtiltak Barn og unge Målsettingen er å gi et mangfold av kulturtilbud til barn og unge. Kultur og fritidsarenaer er et viktig bidrag i det forebyggende helsearbeidet og skaper et godt inkluderende oppvekstmiljø for alle. Trygge barn har et godt utgangspunkt for god helse. De utvikler også større toleranse og forståelse for hverandre, får økt motivasjon og det er mindre mobbing. Ungdomsklubbene tilbyr ukentlige møteplasser for ungdom, der ungdommene i stor grad styrer aktiviteten selv. Klubben på Namdalseid drives nå av foreldrene hver fredag, men krever fortsatt et visst kommunalt engasjement i fht organiseringen. Statland ungdomsklubb er ikke i drift. Foreldredrevet ungdomsklubb er en sårbar modell både i forhold til forutsigbarhet, kvalitet og kontinuitet, og det forutsetter engasjerte foreldre. Klubbene er spesielt viktig for ungdomsgruppene som ikke finner sin plass innen tradisjonelle fritidsaktiviteter som f.eks. musikk og idrett. Kulturskolen tilbyr undervisning innen flere kunstuttrykk. Det er en tendens til frafall av elever i ungdomstrinns-alder. Den kulturelle skolesekken (DKS) videreføres med tilbud om profesjonelle kunst og kulturuttrykk til barn og ungdom. UKM. Et tett samarbeid mellom kultur, kulturskole og grunnskole er en forutsetning for et godt arrangement. I 2017 vil vi forsøke å endre fokus på UKM fra konkurranse til deltakelse, og forbereder et arrangement kalt UngKulturMøtes, med deltakelse fra barnehagealder til godt voksne ungdommer. Folkehelse Enheten bidrar i det kommunale folkehelsearbeidet ved å tilrettelegge for et utvalg kunst- og kulturopplevelser- og deltakelse, som bidrar til økt livskvalitet for befolkningen. Tilby gode og varierte kulturelle aktiviteter for barn og unge Den kulturelle spaserstokken (DKSS) gir profesjonelle kunst og kulturtilbud for eldre. Tiltakene gjennomføres i samarbeid med omsorgssektoren. Oppføring av idrettsbygg i planperioden Frivilligheten Frivilligheten er en sterk kraft i samfunnet vårt, som fyller rommet mellom offentlig og privat sektor og er en fellesskapsbygger. Frivilligsentralen er bygd opp som et lokalt nav som inspirerer og stimulerer til økt frivillig deltakelse i lokalsamfunnet, både av enkeltpersoner/ildsjeler og i samarbeid med lag og foreninger. Målet er aktiviteter for alle, der mangfoldperspektivet settes i sentrum. Frivilligsentralen har som profil å tilby andre aktiviteter enn lag og foreninger allerede tilbyr. Det er utviklet møteplasser for hele befolkningen, som bygdekafe, seniorsurf og besøkstjeneste. For barn og unge arrangeres bl.a. aktivitetsukene høst- og vinteridyll, for de som er hjemme i feriene. Disse tiltakene videreføres. Frivilligsentralen er i ferd med å bygge opp en gjenbruksstasjon, i første omgang er det snakk om klær til flyktningene

65 Bibliotek Kommunen har folkebibliotek og bibliotek ved begge skoler, samt ordninger for utlån og formidling av litteratur både i barnehagene og på Dagsenteret. Biblioteket skal være en møteplass for alle, med et godt og variert tilbud som fremmer leseglede, leselyst og møter mellom mennesker. Dette skal nås gjennom: Samarbeid med flyktningetjenesten om å bruke biblioteket til aktiviteter som fremmer møter mellom flyktningene og lokalbefolkningen. Samarbeid med grunnskolene og barnehagene Samarbeid med helsesøster om barseltreff med fokus på småbarn og litteratur Oppdatert og variert bok- og mediesamling, der depotsamling på aktuelt språk for nyankomne flyktninger er ett av tilbudene. Nært samarbeid med de andre bibliotekene i Midtre Namdal, for å utvikle gode tjenester Fortsatt gode og forutsigbare åpningstider i samarbeid med servicekontoret Jevnlige kulturarrangement på biblioteket Kulturminner Namdalseid kommune har en spennende historie og mange verdifulle kulturminner og kulturminnemiljø. Kommunen deltar i programmet Kulturminner i kommunene (KIK) i regi av Riksantikvaren og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Dette for å øke kommunenes kompetanse innen kulturminnefeltet med fokus på kartlegging, planlegging, forvaltning, verdiskaping og formidling. Et godt plangrunnlag for kulturminnefeltet vil styrke kunnskapsgrunnlaget for politiske og administrative beslutninger i kommunen, skape forutsigbarhet for forvaltning, eiere og utbyggere, og være et redskap for å synliggjøre kulturarven som ressurs. Flyktningetjenesten Ikke siden andre verdenskrig har flere mennesker vært på flukt i verden. Mange trenger et trygt sted å være, og noen av disse kommer hit og skal bo i Namdalseid kommune. Målet med integreringsarbeidet er at flyktningene skal bli boende i kommunen og bidra aktivt i lokalsamfunnet. For å få til dette viser erfaringer fra andre kommuner at tidlig og riktig innsats er av avgjørende betydning, dette gjelder både språk, utdanning, jobb og tilhørighet. Dette utfordrer hele lokalsamfunnet til å inkludere og aktivt involvere nye innbyggere, slik at kommunen blir et enda bedre sted å bo. Flere av kommunens tjenester samhandler for at disse nye innbyggerne skal få et best mulig liv. Den nyopprettede flyktningetjenesten koordinerer arbeidet og det legges opp til tett tverrfaglig samarbeid. Det er planlagt at vi skal ta imot 24 flyktninger i løpet av 2016/2017. Erfaringen viser at familiegjenforening kan gå raskt, slik at behovet for boliger vil øke. For å kunne gi et best mulig tilbud om voksenopplæring, er det inngått et samarbeid med Namsos voksenopplæringssenter, for gjennomføring av norsk- og samfunnsfagundervisning. På sikt vil det bli vurdert om vi skal gjennomføre hele eller deler av undervisningen lokalt. Flyktningetjenesten er etablert som en egen tjeneste under enheten Kultur og service. Tjenesten har eget tjenestebudsjett i likhet med andre tjenester og det forutsettes at kostnadene i sin helhet dekkes av statlig finansiering

66 6.12. Barnehager Visjoner og hovedmålsettinger Et best mulig tilbud innenfor kommunens økonomiske rammer Et tilgjengelig tilbud for alle barn med rett til plass Et profesjonsfellesskap med kompetente og reflekterte voksne Et læringsmiljø preget av omsorg, trivsel, leik og læring Et godt grunnlag for videre utvikling og læring i skolealder En utvikling ut fra barnas individuelle forutsetninger Et læringsmiljø som raskt fanger opp og gir barn med spesielle behov nødvendig hjelp Delmål og tiltak Driftsnivå tilpasset økonomiske rammer Barnehagen holdes stengt to uker i juli og i jula Vakant stilling 0,5 årsverk ved Vangstunet barnehage avvikles Ett hovedopptak - per 1. august Kun tilbud til barn med rett til plass Kun tilbud om fire og fem dager Tilgjengelig tilbud for alle barn Full barnehagedekning for barn med rett til plass Dagens åpningstid videreføres Inntektsgradert foreldrebetaling for familier med lav inntekt 20 t/u gratis kjernetid for 3-, 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt Makspris i tråd med nasjonale satser for foreldrebetaling Søskenmoderasjon tilsvarende 30 % for barn 2 og 50 % for barn tre og flere Kompetente og reflekterte voksne Morsmålsassistent ved behov Tilstrekkelig antall pedagoger i forhold til normen Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning for assistenter som ønsker dette Videreutdanning i veiledningspedagogikk 1 for 1 ansatt Logoped i 0,4 årsverk fom Økt fokus på samarbeid mellom personalet i barnehagene gjennom ulike utviklingsområder Innholdet i barnehagen Ny rammeplan innarbeides i daglige aktiviteter, og tilpasses lokale forutsetninger. Arbeid med fagområdene lokalt, blant annet språk og realfag Barna skal mestre hverdagen ut fra forutsetninger og alder Ved skolestart skal barna kunne norsk, samarbeide med andre og ha lyst til å lære Ansatte skal ha god kompetanse på samisk språk og kultur Ansatte skal ha god kompetanse om minoritetsspråklige barn, krever videre satsing. Foreldrene skal oppleve god brukermedvirkning og barnehagene skal jobbe med å videreutvikle foreldresamarbeid. Resultat fra barnehageeiers møte med ansatte og foreldre skal følges opp Renovering av kjøkken på Vangstunet er planlagt i

67 Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser Barnehage Vakanse Vangstunet barnehage ,50-0,50-0,50-0,50 Tilsetting av logoped ,40 0,40 0,40 0,40 Diverse utstyr til økt kreativitet Totalt barnehage ,10 0,10-0,10-0,10 Konsekvenser av tiltak Tiltak Vakanse, Vangstunet barnehage Tilsetting av logoped i barnehage og skole Diverse utstyr til økt kreativitet, Vangstunet barnehage Kommentar/konsekvenser Vakanse tilsvarende 0,5 årsverk inndras. To barn hjemmeværende i kommunen tas inn etter , mens ett barn fra andre kommuner ikke får plass. Ytterligere søkere i løpet av barnehageåret 16/17 vil ikke få plass dersom dette utløser ekstra behov for bemanning. Tiltaket forsøkes videreført i perioden da barnekullene er små, men behovet for barnehageplass etter er usikkert. Det kan derfor bli vanskelig å klare målet om vakanse 0,50 årsverk i hele perioden. Tiltaket vil gi et forutsigbart tilbud til barn og elever. Kompetansen og ressursbehovet bør vurderes økt med tanke på kommunesammenslåingen. Utstyr som kan utfordre barnas kreativitet og skaperevne kjøpes inn. I stedet for ferdige lekeapparat, kjøpes det inn variert materiale gjenbruk. Tiltaket er en del av investeringen opprustning uteområdet Grunnskole og SFO Visjoner og hovedmålsettinger Opplæringen skal gi alle elever ferdigheter, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å: realisere læringspotensialet sitt i et godt og inkluderende læringsmiljø mestre eget liv delta i arbeids- og samfunnslivet ta vare på seg selv og andre Utfordringer i perioden Det forventes at antall elever ved Namdalseid skole i planperioden reduseres fra i dag ca. 160 til ca. 150 elever. Det hadde pga antall elever vært mulig å slå sammen to klasser på ungdomstrinnet de to første årene i planperioden. Dette gjennomføres likevel ikke da erfaringene ved sammenslåing av disse klassene på mellomtrinnet påvirket klassemiljøet negativt. Ressursinnsatsen ved skolen reduseres likevel med 0,60 årsverk de tre første årene og økes noe i Dette gjennomføres ved å slå sammen klasser i enkeltfag på flere trinn, Innføring -67-

68 men der fagene norsk, matematikk og engelsk fortsatt gis muligheter til å ha to-lærer. Ressurser til to-lærer i 1. klasse prioriteres videre. Elevtallet ved Statland skole er redusert de siste årene til i dag 26 elever og skolen har nå tre klasser. Dagens situasjon med få elever og kjønnsmessig skjevfordeling på ulike årstrinn har skapt store utfordringer. Dette påvirker både faglig og sosial utvikling. Muligheten for å ha venner oppleves særlig viktig for ungdomsnivået. Utfordringene beskrevet i tidligere utredninger og informasjon i skolerapporten er nå en realitet ved skolen. Det brukes allerede mye ekstra ressurser for å bearbeide konflikter og for å holde fokus på skolens hovedmål. I budsjettforslaget for 2017 foreslås ytterligere ressursbruk for å møte utfordringene. Etter rådmannens vurdering kunne denne utfordringen vært løst ved å slå sammen ungdomstrinnene ved Statland og Namdalseid skole. Tiltaket er likevel ikke foreslått da det er behandlet ved flere anledninger men ikke fått tilslutning. Etter rådmannens oppfatning gir foreliggende informasjon tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre tiltaket. Det foreslås å øke ressursen ved Statland skole med 0,44 årsverk. Tiltaket er iverksatt midlertidig i oktober Dette med bakgrunn i utfordringene beskrevet ovenfor med økt behov for tilpasset opplæring og et tryggere læringsmiljø. Det er usikkert om dette er nok. Andel elever med spesialundervisning er redusert. Det er en målsetting å gi flest mulig elever hjelp gjennom tilpasset opplæring. Dette forutsetter at skolene har tilstrekkelig ressurser til å gi tilpasset opplæring. De siste årene har behovet for alternativ opplæring økt. Dagens ressursbruk er tilpasset elevtallet og behovet ved skolene. Det er viktig at ressurstilgangen følges for å kunne gi tilpasset opplæring, samt ha muligheter til å iverksette tiltak når det oppstår behov eller redusere ressursbehovet dersom det er mulig. Evaluering av LOS-funksjonen legges fram som egen sak før behandling av budsjett. Tiltaket foreslås videreført da det er et stort behov for denne kompetansen både for elever i grunnskole og videregående skole. Kommunen deltar i læringsnettverket «God samhandling barn og unge» regi av KS der både ansatte fra helse og oppvekst, PPT, NAV og BUPP deltar. Skolene er lite robuste med tanke på å ha tilstrekkelig fagkompetanse. Det er nødvendig å se kompetansen ved den enkelte skole opp mot behovet totalt i kommunen. I praksis kan dette bety at lærere må arbeide ved begge skolene samme skoleår. I løpet av planperioden utredes det om elevene skal tildeles personlig ipad/pc. I dette arbeidet er det naturlig å dra veksler på erfaringer fra Overhalla som hadde oppstart høst Bygging av ny Namdalseid skole, evt renovering har planlagt oppstart i Renovering av skolekjøkkenet på Statland skole i Delmål og tiltak Bedre læringsutbytte Elever som har potensial til å klare det, skal ligge over kritisk grense i lesing, skriving, regning og engelsk på skolens kartlegginger Elever som har potensial til å klare det, skal kunne nyttiggjøre seg data som hjelpemiddel i sin læring Elevene skal i elevundersøkelsen score minst 4 på områdene støtte fra lærer, støtte hjemmefra, faglig utfordring, vurdering for læring, læringskultur, mestring, motivasjon og utdannings- og yrkesveiledning

69 Andel elever som får tilpasset opplæring i stedet for spesialundervisning skal ligge over 94 %. Dette skal skje gjennom: Et profesjonsfellesskap med kompetente og reflekterte voksne Fortsatt fokus på å gi alle tilpasset opplæring. Praktisk opplæring ved hjelp av metodikken i Ny Giv Alternativ opplæring på gård eller annet næringsliv Arbeidslivsfag i stedet for språkfag Særskilt språkopplæring til minoritetsspråklige elever To-lærerressurs i fagene matematikk, engelsk og norsk Sammen med PPT videreutvikle det systemrettete arbeidet i skolen Styrke fagkompetansen til den enkelte lærer slik at lærere som underviser i fagene matematikk og engelsk på mellomtrinnet har minst 30 stp., og at lærere som underviser i fagene matematikk, norsk og engelsk på ungdomstrinnet har minst 60 stp. Systematisk oppfølging av den enkelte elev gjennom kartlegging, analyse av resultat og igangsetting av tiltak og evaluering av igangsatte tiltak Skoleleder inn i undervisningssituasjonen med fokus på satsingsområdene Bedre læringsmiljø Ingen elever skal oppleve mobbing på skolen/skolebussen/skoleveien Elevene skal score minst 4 på områdene trivsel og felles regler og 0 på mobbing i elevundersøkelsen Dette skal blant annet nås gjennom God klasseledelse Oppfølging av elever gjennom Los-funksjonen PREMIS et rusforebyggende program. 7. klasse gjennomfører Kjærlighet og grenser der fokus er forebygging av alkoholmisbruk blant ungdom Foreldrenettverk Systematisk arbeid gjennom elevråd/skolemiljøutvalg knyttet til elevenes skolemiljø med blant annet utarbeiding av konkrete tiltak knyttet til Manifest mot mobbing Fellesaktiviteter utenom fag på tvers av trinn Følge opp stortingsmelding om «Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» Elevmedvirkning og foreldremedvirkning Elevene i elevundersøkelsen skal score minst 4 på områdene elevdemokrati og medbestemmelse. Skolene skal oppnå så høy svarprosent på foreldreundersøkelsen at resultatet blir representativt Dette skal blant annet nås gjennom: Kurs for elevråd og ungdomsråd God samhandling elevråd ungdomsråd Systematisk oppfølging av resultat fra elev- og foreldreundersøkelsen Systematisk samarbeid med skolemiljøutvalg, samarbeidsutvalg og foreldreråd

70 Kvalitetsutvikling og systematisk resultatoppfølging Den årlige tilstandsrapporten skal danne grunnlag for kommunestyrets målsettinger og strategier for framtidig driftsopplegg Følge opp resultatene fra skoleeiers dialog med elever, foreldre og ansatte Etablere på nytt et samarbeid med andre kommuner og fylkeskommunen om felles skoleutvikling Videreutdanning av lærere i fag kommunen har behov for gjennom statlige midler Skolefritidsordning Dagens tilbud videreføres. Leksehjelp Dagens organisering av leksehjelpen videreføres. Leirskole Tilbudet videreføres i samarbeid med foreldre i deler av opplegget. Bassengdrift Drift ved begge svømmebassengene. Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Innførings dato Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser Grunnskole Videreføring av LOS ,65 0,65 0,65 0,65 Økt refusjon andre kommuner Innkjøp av læreverk skolene Økt stillingsressurs, Statland ,44 0,44 0,44 0,44 skole Reduksjon skoleledelse ,54 Stillingsreduksjon pedagog, Namdalseid skole ,60-0,60-0,60-0,60 Totalt barnehage ,05 0,49 0,49 0,49 Konsekvenser av tiltak Tiltak Lønnsutgifter m.m LOS tilsvarende 65 % stilling Økt refusjon grunnskoleelever Kommentar/konsekvenser Tiltaket med LOS er et viktig forebyggende tiltak. Det jobbes med enkeltelever både i grunnskole og videregående skole og med grupper/klasser og foreldre. Losen samarbeider godt med interne tjenester og eksternt med blant annet PPT, BUPP, politi og oppfølgingstjenesten ved Olav Duun. I perioder er det behov for LOS utover 0,65 årsverk. Tiltaket er justert i forhold til grunnbudsjettet

71 Tiltak Styrking pedagog Statland skole med 0,44 årsverk Redusert skoleledelse 0,54 Stillingsreduksjoner pedagog, Namdalseid skole Kommentar/konsekvenser Tiltaket med økning av ressurs tilsvarende 0,44 årsverk ble iverksatt og videreføres i planperioden. Begrunnelsen er økt behov for tilpasset opplæring og behov for å gi et tryggere læringsmiljøet. En opptrapping til 0,56 årsverk gjennomføres ikke fom Dette kan gå utover læringsmiljøet. Tiltaket evalueres før jul. Det kan bli aktuelt å sette inn assistent i noe av ressursen da en pga lavere lønnsnivå kan få flere timer med to voksne. Det kan imidlertid bli behov for styrking langt utover tidligere innmeldt behov. Sektorleder oppvekst fungerer som rektor ved Statland skole fram til da en lyser ut stillingen på nytt for høst Dette er ikke en optimal løsning. Ansatte ønsker seg en mer tilgjengelig leder. Delingen av oppgaver går utover barnehage- og skoleeieroppgavene, samt veiledningen til barnehage og skole. Det positive er at skoleeier får bedre kunnskap om hvordan det er å være rektor, samt god kunnskap om virksomheten. Rammetimene reduseres pga budsjettsituasjonen. Det er ønskelig å unngå permanent sammenslåing av klasser, men i stedet slå sammen enkelttimer i fag på tvers av klasser /trinn. Timer i grunnleggende fag skjermes, og sammenslåing i fag forsøkes gjort der det gis minst mulig konsekvenser for elevene. Reduksjon av tolærertimer kan gi utslag på det sosiale læringsmiljøet i klasser. Samtidig kan ei sammenslåing av enkelttimer gi en berikelse til elevmiljøet. Innkjøp av nye læreverk Flere av læreplanene er blitt reviderte, og det er et sterkt behov for utskifting. Det kjøpes inn felles læreverk. Tiltaket utsettes ett år. Ikke prioriterte tiltak Maling av Statland skole Det er behov for maling av hovedbygget som i dag fremstår som lite estetisk Voksenopplæring Visjoner og hovedmålsettinger Tilby voksne som har behov for det, nødvendig grunnleggende ferdigheter og kompetanse som trengs i arbeids- og næringslivet. Bidra til at voksne benytter retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring Bidra til at voksne får vurdert realkompetansen Bidra til at voksne innvandrere/flyktninger får tilstrekkelig ferdigheter i norsk, samt nok kunnskap om norsk samfunnsliv slik at de kan studere videre eller komme seg ut i arbeidsmarkedet. Dette skal skje gjennom informasjon, motivasjon og veiledning

72 6.15 Helse- og omsorgstjenestene Visjoner og hovedmålsetting for fagområdet Namdalseid kommune skal med sitt arbeid innen helse- og omsorgstjenestene yte god service, sikre faglige forsvarlige tjenester på riktig tjenestenivå som fremmer helse, trygghet og livskvalitet i henhold til lover og forskrifter og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Med dette som hovedmål skal helse- og omsorgstjenestene: Sikre virkningsfulle tjenester på riktig tjenestenivå Ivareta brukernes evne, mestring og innflytelse på eget liv så lenge som mulig Tilstrebe og nyttiggjøre den beste tilgjengelige kunnskapen på riktig nivå Videreutvikle og styrke fagkompetansen Motivere og utfordre ansatte, samt rekruttere og ivareta relevant kompetanse Utnytte de samlede ressursene på en god måte, slik at de blir tilgjengelige og rettferdig fordelt og gjennom dette kunne tilby tjenester av høy kvalitet tilpasset den enkeltes behov Sentrale utfordringer i planperioden Befolknings- og demensutvikling Demografiske endringer, som forklares med en kombinasjon av at vi lever lengre og store fødselskull etter andre verdenskrig, medvirker til at vi vil få en større andel eldre befolkningen de kommende årene. En økning i antall eldre vil medføre at flere får demens, fordi forekomsten av demens øker med alderen. Nasjonalt forutsettes det at antall personer med demens vil fordobles frem mot år Demensomsorgen i kommunen er blitt forbedret de siste årene, blant annet gjennom etablering av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente og satsing på kompetanseheving blant annet gjennom demensomsorgens ABC. Omsorgstjenestene mangler imidlertid viktige elementer som koordinering av ressurser og kompetanse både innenfor hjemmebaserte og insititusjonsbaserte tjenester. Sektoren vil derfor i 2017 innenfor dagens ressurser forsøke å etablere funksjon som demenskoordinator. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft fra med mål om en gradvis tilpasning av tjenesteproduksjon frem til Samhandlingsreformen er ung, men evaluering og oppsummering så langt slår fast at pasienter som sykehusene melder utskrivningsklare til kommunene ofte er sykere enn før reformen. De forlater sykehusene med mer alvorlige, mer behandlingskrevende og/eller mer komplekse sykdomstilstander. En ser at institusjonsbaserte tjenester i 2016 har fått en mer krevende pasientgruppe og drift med mer behandling og pleie enn tidligere. Dette utfordrer tjenestene våre både når det gjelder ressurser og kompetanse. Øyeblikkelig hjelp rus- og psykisk helse Fra 2017 skal pasienter med psykisk helse- og rusmiddelproblemer få øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen. Bakgrunnen er at denne gruppen ikke skal diskrimineres, men ha lik tilgang til helsetjenester når det haster. For somatiske pasienter ble øyeblikkelig hjelp døgnopphold et lovpålagt tilbud i Dette betyr at Namdalseid kommune må etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud også for rusog psykisk helse tilsvarende kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØDH) for somatiske pasienter som kommunen etablerte sammen med Osen og Flatanger ved Namdalseid helsetun den Namdalseid kommune har vært i dialog med Osen og Flatanger og en ser for seg at øyeblikkelig hjelp rus- og psykisk helse innarbeides i det samarbeidet kommunene

73 allerede har etablert. Det legges opp til at kommunen klarer å etablere dette tilbudet innenfor dagens budsjettramme. Kompetanse, fravær og ressurser Helse- og omsorgstjenestene har tjenestetilbud som drives 24 timer i døgnet hele året. Hovedtyngden av utgiftene er knyttet opp mot lønn. Ansatte er den viktigste ressurs, slik at brukerne mottar kvalitativt gode tjenester. En mener at tjenesten drives faglig forsvarlig og har en effektiv drift. Turnusene har en minimumsbemanning jfr. faglig forsvarlighet. Dette utløser i de aller fleste tilfeller behov for innleie av vikarer ved fravær. Helse- og omsorgstjenestene hadde nærvær på 87,2 % i 1. og 2. tertial Langtidsfraværet er den største utfordringen. Enhetslederne har god kunnskap om bakgrunnen for fraværet. Det er økt bevissthet både hos ledere og medarbeidere om ansvaret for å bidra til dialog i forhold til å øke nærværet på tjenestestedene. Det kan se ut som at målrettet og lokalt forankret IAarbeid bidrar til økt nærvær ved enhetene, men kombinasjonen redusert arbeidshelse og høyt arbeidspress gjør at det kreves tett samarbeid mellom leder og ansatt for å finne best mulig løsninger for å øke jobbnærværet. Det rapporteres om at en god del av fraværet ikke kan relateres til jobb. Årlig bruker enhetene store ressurser til innleie av vikarer. Enhetene har meget dyktige vikarer, men i mange tilfeller klarer dessverre ikke enhetene å rekruttere riktig kompetanse i forbindelse med innleie. Dette kan føre til redusert faglighet, mindre stabilitet og mer uro. Dette i tillegg til at omsorgstjenesten har problemer med å rekruttere tilstrekkelig sykepleiekompetanse ved vakanser og fravær har medført at det foreslås å iverksette rekrutteringstiltak for sykepleiere. Tiltakene går ut på å øke deltidsstillinger til heltid, tilby rekrutteringstillegg og tilleggsansiennitet mot bindingstid. På grunn av at den faglige forsvarligheten nærmet seg en kritisk situasjon i høst, har en, etter drøftinger i formannskapet, sett seg nødt til å forskuttere disse tiltakene. Totalt utgjør dette 1,39 årsverk. Det forventes at variabel lønn reduseres tilsvarende. En klar forutsetning for å lykkes med dette er at en sammen med fagorganisasjonene finner løsninger for andre bemanningsplaner/turnusløsninger (eks. årsturnus) i løpet av første tertial I 2016 har fast ansatte fagarbeidere i deltidsstillinger tatt mange vikar- og ekstravakter ut over sin ordinære stilling. Flere av disse har stilt krav og fått innvilget stillingsutvidelser med bakgrunn i arbeidsmiljølovens 14-4a. Totalt utgjør dette hittil 0,6 årsverk. Det forventes at variabel lønn reduseres tilsvarende, men det forutsetter at en sammen med fagorganisasjonene finner løsninger for andre bemanningsplaner/turnusløsninger (eks. årsturnus) i løpet av første tertial I ettertid har det kommet flere krav fra deltidsansatte om stillingsutvidelser med bakgrunn i samme lovhjemmel. Dersom en ikke lykkes med å etablere turnusløsninger som gir rom for økte stillingsandeler vil innvilgelse av mange slike krav måtte resultere i oppsigelser grunnet kommunens økonomiske situasjon. En situasjon med vesentlig økte stillingsandeler og færre ansatte er ikke gjennomførbart med dagens turnusordning. Dette vil etter rådmannens oppfatning være uakseptabelt. Kommunereformen Kommunestyrets vedtak om å slå seg sammen med Namsos og Fosnes til Nye Namsos kommune vil også påvirke helse- og omsorgstjenestene i planperioden. Gjennom samkommunen er det etablert flere og gode samarbeidsarenaer innenfor helse- og

74 omsorgstjenestene. Det gode samarbeidet og dialogen mellom kommunene vil styrkes også i perioden før sammenslåing. Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser - Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Innførings dato Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser Helse- og familie Kjøp av tjenester hjelpemiddelformidling Opphør kommunal bostøtte Kjærlighet og grenser Reduksjon kreftsykepleie ,14-0,14-0,14-0,14 Videreføring utvidelse rus- og psykisk helse (eksternt finansiert) Redusert bemanning ,35-0,35-0,35-0,35 Kløvertun BPA utland Aktivitetsuke Langvassheimen Totalt helse- og familie ,49-0,49-0,49-0,49 Institusjonsbaserte tjenester Kjøp av institusjonsplasser Stillingsutvidelser fagarbeider ,20 0,20 0,20 0,20 Rekrutteringstiltak sykepleiere ,02 1,02 1,02 1,02 Innføring av multidose ,20-0,20-0,20 Totalt institusjonstjenester ,22 1,02 1,02 1,02 Hjemmebaserte tjenester Dagaktivitetstilbud demente (finans med eksternt tilskudd) Økning/styrking omsorgslønn Stillingsutvidelser fagarbeider ,4 0,40 0,40 0,40 Rekrutteringstiltak ,37 0,37 0,37 0,37 sykepleiere Totalt hjemmebaserte tjenester ,77 0,77 0,77 0,77 Totalt helse- og omsorg ,5 1,3 1,3 1,

75 Konsekvenser av tiltak Tiltak Helse- og familie Kjøp av tjenester hjelpemiddelformidling Videreføring BPA-utland Stillingsreduksjon Kløvertun Reduksjon kreftomsorg Kommentar/konsekvenser Over flere år har eiendom og teknisk hatt avsatt ressurs til hjelpemiddelformidling. Etter en reduksjon av vaktmesterressurs i 2016 er dette vanskelig å gjennomføre, og oppgaven er løst ved hjelp av fysioterapitjenesten. MN-vekst har ansvar for hjelpemiddelformidling i Namsos og har tilbudt også å drive dette i Namdalseid kommune. Dette gir dem muligheter til å etablere større ressurser på Namdalseid og en bedre mulighet til å ivareta og evt. utvide tilrettelagte arbeidsplasser, arbeidstrening og aktiviteter for innbyggere som ikke kommer seg inn på det ordinære arbeidsmarkedet. Tiltaket vil også frigjøre kommunal fysioterapeut som da bedre kan iverksette forebyggende helsetiltak og frisklivsaktivitet. Det vises til kommunestyrevedtak 2007/0051 der det er vedtatt at kommunen sammen med helseforetaket og NAV skal dekke BPA (Brukerstyrt Personlig Assistent) i 100 % stilling i forbindelse med opphold i utlandet. En ser mulighet for å redusere 0,35 årsverk ved Kløvertun bofellesskap. Bemanningsreduksjonen innføres i forbindelse med oppstart ny turnus i januar Bemanningsreduksjonen vil medføre noe redusert mulighet for aktiviteter for beboere ved Kløvertun bofellesskap. Kreftkoordinator er et tilbud til kreftpasienter og deres pårørende. Namdalseid kommune ønsker å videreføre ordningen, men ser at ressursene ikke strekker til. Samtidig har de øvrige omsorgstjenestene store utfordringer mhp sykepleierkompetanse. Det foreslås derfor organisasjonsendring av kreftomsorgen hvor kreftkoordinator opprettholder 50 % stilling, men får en kombinasjonsstilling med turnusarbeid (helg) i omsorgstjenestene med resterende vakter som kreftkoordinator. Videreføring utvidelse rusog psykisk helse (eksternt finansiert) Kjærlighet og grenser Endringene medfører en stillingsreduksjon innenfor kreftomsorgen med 0,15 årsverk fra mars Tilbudet blir dermed noe svekket. Namdalseid kommune fikk høsten 2016 tildelt tilskudd på 300 tusen for å styrke arbeide innenfor rus og psykisk helsetjeneste. For dette tilskuddet ble tidligere SLT-koordinatorstilling i 40% stilling videreført, men gitt ett litt annet innhold. Tiltaket innebærer en videreføring av satsningen frem til juli Deretter vil rus- og psykisk helse ble redusert med 0,4 årsverk til vedtatte stillingshjemler 1,5 årsverk. Dette innebærer et svekket tjenestetilbud gjennom at færre får veiledning og at terskelen for å få tjenester økes, spesielt mot voksne brukere, fra sommeren Programmet kjærlighet og grenser er et tilbud til foreldre og ungdom som skal utvikle bedre samspill og respekt for hverandre. Programmet er gjennomført og godt mottatt både i 2014, 2015 og Det er helsesøster, psyk. sykepleier samt lærer i skolen som gjennomfører dette tilbudet. Tiltaket foreslås videreført i

76 Aktivitetsuke Langvassheimen Opphør kommunal bostøtte Enheten helse- og familie arrangerer hvert år aktivitetsuke for brukere med psykisk utviklingshemming på Langvassheimen. Tiltaket er blitt et meget populært tiltak både for egne innbyggere, men også for innbyggere fra andre kommuner. Det avsettes midler for at tiltaket også gjennomføres i Bostøtte er i utgangspunktet en statlig oppgave og Husbanken er hovedinstrument for utjamningen av høye boutgifter for de med lave inntekter. Institusjonsbaserte tjenester Kjøp av institusjonsplasser fra andre kommuner Rekrutteringstiltak sykepleiere Stillingsutvidelse fagarbeider Innføring av Multidose I 2008 (bl.a. i forbindelse med utbygging av Kløvertun bofellesskap) fikk en signaler på at innbyggere med et boligbehov bekymret seg for å takke ja til kommunale utleieboliger pga. at bokostnadene ble for høye. Det ble vedtatt å innføre en kommunal bostøtteordning i tillegg til den statlige bostøtteordningen gjennom Husbanken. Erfaringene viser at det er liten etterspørsel etter den kommunale bostøtteordningen og de som søker har såpass til økonomi at de ikke tilfredsstiller vilkårene. Det foreslås at den kommunale bostøtteordningen opphører med virkning fra I 2016 inngikk Namdalseid kommune avtale med Namsos kommune om kjøp av institusjonsplass. Dette med bakgrunn i at kommunen selv ikke hadde ressurser eller kompetanse for å kunne gi et forsvarlig og godt tjenestetilbud selv. Denne løsningen har vært god både for bruker, pårørende, ansatte og andre beboere. Tiltaket foreslås videreført i Omsorgstjenesten har hatt store problemer med å rekruttere tilstrekkelig sykepleiekompetanse ved vakanser og fravær. Situasjonen oppleves som uholdbar. Rådmannen anbefaler å iverksette rekrutteringstiltak for sykepleiere. Tiltakene går ut på å øke deltidsstillinger til heltid, med rekrutteringstillegg, mot bindingstid. Tiltaket medfører en økning av antall stillingshjemler, men det forventes at variabel lønn reduseres tilsvarende. I 2016 har fast ansatte fagarbeidere i deltidsstillinger tatt mange vikar- og ekstravakter ut over sin ordinære stilling. Flere av disse har fått innvilget stillingsutvidelser med bakgrunn i arbeidsmiljølovens 14-4a. Tiltaket medfører en økning av antall stillingshjemler, men det forventes at variabel lønn reduseres tilsvarende. Multidose er maskinelt pakkede legemidler hvor legemiddeldose pakkes av apoteket og merkes med pasientens navn, dose og tidspunkt for når tablettene skal tas. Multidose har flere fordeler; økt kvalitetssikring, spart sykepleietid på medisinrom, redusert kassasjon og mindre lager. Mange kommuner har gått over til Multidose, i MNR har Namsos, Overhalla og Fosnes denne løsningen. En studie fra Trondheim viser at ukentlig arbeidstid på medisinrom for en sykepleier ble redusert med 80% ved innføring av Multidose. 60% av alle avvik som er meldt innenfor omsorgstjenestene i 2016 er knyttet til medisiner. Kartleggingen i Trondheim viser videre at innføring av Multidose ikke medfører merutgifter når dette er innført og i ordinær drift, men at det frigjøres vesentlig tid til pasientrettet arbeid

77 Hjemmebaserte tjenester: Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente Rekrutteringstiltak sykepleiere Stillingsutvidelse fagarbeider Økning omsorgslønn Namdalseid kommune har siden 2014 fått tilskudd til drift av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente. Tilbudet har base ved Dagsenteret, Namdalseid helsetun. Namdalseid forventer å få tilskudd til denne aktiviteten også i Aktiviteten videreføres på samme nivå som tidligere. Omsorgstjenesten har hatt store problemer med å rekruttere tilstrekkelig sykepleiekompetanse ved vakanser og fravær. Situasjonen oppleves som uholdbar. Rådmannen anbefaler å iverksette rekrutteringstiltak for sykepleiere. Tiltakene går ut på å øke deltidsstillinger til heltid, med rekrutteringstillegg, mot bindingstid. Tiltaket medfører en økning av antall stillingshjemler, men det forventes at variabel lønn reduseres tilsvarende. I 2016 har fast ansatte fagarbeidere i deltidsstillinger tatt mange vikar- og ekstravakter ut over sin ordinære stilling. Flere av disse har fått innvilget stillingsutvidelser med bakgrunn i arbeidsmiljølovens 14-4a. Tiltaket medfører en økning av antall stillingshjemler, men det forventes at variabel lønn reduseres tilsvarende. Omsorgstjenesten merker en økt etterspørsel etter tjenesten omsorgslønn. Omsorgslønn kan gis til privatpersoner som har et særlig tyngende omsorgsarbeid i hjemmet som en erstatning for, eller tillegg til, kommunale omsorgstjenester. Målet er at familien kan fortsette å ha omsorgen for sine nærmeste. Omsorgslønn foreslås styrket i Teknisk sektor Kommuneplanarbeidet videreføres i 2017 gjennom revisjon av arealdelen. Øvrig planbehov avklares i planstrategien og løses i samarbeid med Fosnes og Namsos Beredskapsordning for vann, avløp og bygningsdrift innføres i 2017 Det settes sterkere fokus på energisparing Renholdstjenesten samles innenfor Eiendom og teknisk Adresseringsprosjektet fullføres i 2017, skilting i 2018 Utfordringer i planperioden Reduksjon av bygningsdriften tilsvarende 1,1 stilling i 2016 har medført strengere prioritering av oppgaver, blant annet at mindre investeringsprosjekt må skyves ut i tid. Ved uforutsette behov må en være forberedt på å leie inn ekstra. Ledelsen er imidlertid styrket ved at ny teknisk sjef på plass. Fra 2017 deles teknisk sine oppgaver inn i 3 avdelinger; drift, plan- og byggesak og renholdsavdeling. Det legges opp til å arbeide i team ved behov. Sentral plass for teknisk blir kommunehuset. Med omstruktureringen etableres en beredskapsordning som innebærer at alle på drift er involvert slik at byrden for hvert enkelt blir minst mulig

78 Bemanningen innenfor plan- og bygningslovsforvaltningen er ikke tilstrekkelig til å løse alle oppgavene. Kapasiteten prioriteres i stor grad til løpende bygge- og delingssaker. Tjenesten har i tillegg mye publikumskontakt. Dette løses i dag gjennom intern støtte og bistand fra andre kommuner. I tillegg kjøpes tjenester til større oppgaver. Kommuneplanarbeidet er videreført i 2016 gjennom revisjon av arealdelen og blir ferdigstilt i Kommunal planstrategi er lagt ut til offentlig ettersyn og vil danne grunnlag for arbeidet med felles samfunnsplan i Nye Namsos. Eiendom og teknisk er inne i et generasjonsskifte der ansatte fratrer med pensjon. Enheten er fortsatt sårbar ved akutte hendelser, som vannlekkasjer og frosne stikkrenner. På grunn av utfordringene med manglende kompetanse og kapasitet innenfor sektoren har kommunen behov for å kjøpe tjenester i betydelig omfang. Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser - Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Innførings dato Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser Omstrukturering driftsavd. 2 vaktmesterbiler, FDVprogram, ombygging etc. Investering i 2017 Redusert energikostnader kommunale bygg og gatelys. Beredskapsordning bygg, vann og avløp Fagleder renhold ,2 0,2 0,2 0,2 AR5, periodisk ajourhold Konsekvenser av tiltak Tiltak Omstrukturering driftsavd. 2 vaktmesterbiler, FDV-program, ombygging etc. Investering i 2017 Redusert energikostnader kommunale bygg og gatelys. Beredskapsordning bygg, vann og avløp Kommentarer/konsekvens Omstrukturering og tilrettelegging vil gi mer effektiv drift Energiforbruket har gått ned, men det er fortsatt potensiale for ytterligere reduksjon. Det settes fokus på dette. Tidligere løsning for beredskap er avviklet og det er behov for ny beredskapsløsning for bygningsdriften, vei, vann og avløp. Tiltaket innføres f.o.m Fagleder renhold Renholdstjenesten samles under teknisk med egen fagleder i 20% stilling

79 AR5, periodisk ajourhold Kartverket oppdaterer AR5 datoer og krever kommunens bidrag. Bidraget er 20% av kostnader for flygning/flyfoto/interpretasjon. Sørdelen av kommune er ferdigstilt, norddelen blir bearbeidet i 2017, fakturert Plan- og bygningslovsforvaltningen Handlingsmål for perioden: Revisjon av kommunens arealplan må ferdigstilles Adresseringsprosjekt må ferdigstilles; legges ut til høring i januar 2017; behandling og vedtaket i mars 2017; digitalisering etter vedtaket; levering til kartverket 2. halvår 2017; skilting osv Planlegging ny skole/idrettshall Utvikling av de allerede regulerte områder jf. reguleringsplan. Tilrettelegging for boligbygging. Tilrettelegging for etablering av nye bolig og næringsarealer (nye reguleringsplaner). Støtte næringslivet med en raske planprosesser. Namdalseid kommune har med sin beliggenhet mellom Steinkjer og Namsos og sin planlagte sammenslåingsprosess med Namsos både behov for og nytte av et samarbeid. Reservevannkilde for Rosset forutsetter samarbeid og avtale med Steinkjer, ringvirkninger som drabantby for Steinkjer og Namsos, sentrumsplan og nye næringsarealer er aktuelle problemstillinger. Samfunnsplanlegging vil bli gjennomført i prosess med Namsos og Fosnes kommuner med sikte på kunne vedta en felles samfunnsplan ved kommunesammenslåingen. Dette planarbeidet og evt behov for delplaner/temaplaner tar utgangspunkt i kommunens planstrategi og legges inn i prosessen for samfunnsdelen. Statnett er nå i gang med etableringen av den nye 420 kv kraftlinja over Namdalseid. For Statland er det viktig å lykkes med nyetablering av havn, bølgedemper og infrastruktur. Etter at kommunen har tatt Helsetunet i bruk foreslår rådmannen nå nybygg av skole/idrettshall. Kommunen bør i denne sammenheng bl.a. avklare skolestruktur. I forbindelse med store kommunale prosjekter og prosjekter der ressurssterke aktører står bak, er det viktig å ha tid og tilgjengelige ressurser for å kunne gå inn i deres planer, både for å kvalitetssikre det arbeidet de gjør opp mot kommunen for å ivareta kommunens og innbyggernes interesse. Bemanningen står ikke i samsvar med arbeidsoppgavene som foreligger. Det må påregnes lengre saksbehandlingstid enn ønsket på området og streng prioritering av oppgaver. Arbeidet med adressering er igangsatt, og må fullføres i løpet av Dette vil medføre økt arbeidsmengde som vil påvirke andre oppgaver og økte kostnader for å få realisert prosjektet

80 Innføring av digitalt bygg- og eiendomsarkiv må drøftes i forbindelse med planlagt kommunesammenslåing. Digitaliseringen vil gi en effekt som plan og utbygging vil få stor nytte av i framtiden. Dette vil gi raskere og mer effektiv saksbehandling. Det er behov for kompetanseoppdatering og fornying i enheten. Dette vil gi motivasjon til effektiv egeninnsats og egen utvikling. Skal avdelingen ha større fleksibilitet og tillit bør alle på avdelingen styrkes med mer kompetanse innen GIS, revidert PBL, personal, beredskap, FDV m.m. Drift Handlingsmål i perioden: Effektivt vedlikehold. Redusere strømforbruk. Teamjobbing og sentralt oppmøte/lagerplass ved kommunehuset. Etablering FDV program. Kompetanseheving. Beredskapsordning. Oppgradering av digital oversikt over teknisk infrastruktur. Utskifting av gamle og dårlige vannrør så vi unngår driftsstopp og reparasjoner av lekkasjer som er tidskrevende og kostbart. Økt veivedlikehold. Vedlikehold kommunehuset, helsetunet, skole, barnehage, utleie- og omsorgsboliger. Rekruttering Energiforbruk Teknisk setter i 2017 sterkt fokus på energibruk i hele organisasjonen for å redusere forbruket. Gamle gatelysarmaturer byttes til LED ved utskifting. Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold er den utførende delen av avdelingen. Det er viktig at det finnes midler til innkjøp av materiell så vi får en god utnyttelse av kapasiteten. Driftsutgiftene på denne avdelingen fordeles på øvrige områder etter kostnadsnøkkel. Kommunale bygg Kommunale bygg har et visst etterslep på vedlikehold. Bygningsmassen er delvis eldre bygg som er umoderne og ikke tilpasset dagens behov. De er kostnadskrevende på grunn av høyt energibehov. Det er behov for større oppgraderinger på ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, vindusbytte og etterisolering. Oppgradering av samfunnshuset blir ferdigstilt 2016/17. Utleieboliger Utleieboliger har også et visst etterslep på vedlikehold. Boligene er eldre bygg som er delvis umoderne og ikke tilpasset dagens behov. Men det er gjort en del oppgraderinger de siste årene. Det gjenstår renovering av Myra, Tomasmoen og trygdebolig. Det legges inn generell prisøkning på husleie. Husleien skal avspeile gjengs leie i området. Kommunale veier Veiene i kommunen er per dags dato i brukbar stand. Det er planlagte flere asfalteringsarbeider i Kommune må på lang sikt være forberedt på å investere mer i veiene. Bl.a. må det skiftes flere stikkrenner, oftere oppgrusing samt mer grøfting. Inngått brøytekontrakt er mer uforutsigbar mht kostnader da mer vekt er lagt på aktivitet

81 Vann og avløp Det er større krav til drift av vannverkene med fokus på vannkvalitet og leveringssikkerhet. Det er derfor behov for å løfte vedlikeholdet opp på et forsvarlig nivå. Nybygg av vannverk på Statland med renseanlegg er påbegynt i 2016 og blir ferdigstilt I 2017/18 er det planlagt å jobbe med reservevannløsning på Rosset. I dag er kommunen sårbar fordi hele vannforsyningen for Namdalseid kommer fra Rosset. Dette er ikke ihht krav og regler.. Ny pumpeledning på Korsen og Statland er påbegynt 2016 og blir ferdigstilt Det er av stor betydning at kommunen jobber med en lokal vannforskrift som viser VA-plan for kommunen. I den sammenheng skal det gjennomføres en utredning for å kartlegge aktuelle behov, og det må jobbes med ROS-analysen som må inngå i dette. Redusert VA-gebyr de siste årene er bl.a. et resultat av ikke gjennomførte investeringsprosjekter. Investeringsprosjektene blir nå gjennomført. Det betyr at avgiften må økes for å få kostnadsdekning i fremtiden. Gjennomføring av tiltak på dammene i Statlandvassdraget og Rossetdammen vil innebære større investeringsbehov. Kommunen vil inngå avtale med Namsos kommune om funksjonen som vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) som vil vurdere dette spørsmålet. Bedre løsninger for overvåkning og automatisering av vannforsyningsanleggene innføres suksessivt i forbindelse med nye investeringer og renovering. Dette skal effektivisere arbeidsoppgavene i driften. Konkret er det tatt inn en investeringsramme for etablering av kummer og vannmålere som skal lette arbeidet med lekkasjesøk, samt etablering av automatisk varslingssystem ved flere pumpestasjoner. Renovasjon Oppfordringen om rydding i villfyllinger, bilvrak o.l. i kommunen må følges opp i 2017 gjennom en kartlegging. Slamtømming Det må inngås ny avtale for slamtømming. Brann og redning og oljevernberedskap Samarbeidet med Brann Midt IKS videreføres. Det må jobbes med brannrapporten for kommunale bygg og pålagte branncellering, varslingsanlegg osv. Pålegg etter brannrapporten krever investeringer. Renhold Renholdstjenesten blir organisert under enheten Eiendom og teknisk. Det foreslås å tilsette en fagleder for renhold i 20 % stilling som skal styre, disponere og følge opp renholderne. Tiltaket vil avlaste teknisk sjef i den daglige driften av tjenesten. Det er også planlagt å sentralisere innkjøp av vaskemidler og forbruksmateriell. Det er antatt at dette vil bidra til lavere kostnader

82 6.17. Kirken Kirkens ramme tilføres kompensasjon for lønns og prisstigning på 2,5 %. Dette utgjør 48 tusen. Det er innmeldt et større behov, til sammen på 141 tusen. Dette er knyttet til forslag om utvidelse av stilling som kirkeverge. Rådmannen finner det ikke forsvarlig å øke rammene utover lønns- og prisvekst. Det forventes at kirken finner dekning for økte behov innenfor egne rammer. Det er heller ikke avsatt investeringsramme til kirken i økonomiplanen. Iflg. kirkelovens 15 skal kommunen utrede følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelige fellesråd: - Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker - Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder - Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist ved hver kirke og til daglig leder av fellesrådet - Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold - Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring - Utgifter til kontorhold for prester De senere år er kirken ikke omfattet av innsparingstiltak som i de andre sektorene i kommunen. 7. Prioriterte investeringer, investeringsbudsjettet Investeringsnivå og finansiering Det legges opp til betydelige bygningsmessige investeringer i perioden. Dette vil gi et løft for kommunens virksomhet og tilbudet til lokalbefolkningen. Videre vil tiltakene gi større samfunnssikkerhet og miljøgevinster. De største prosjektene gjelder utbygging av Namdalseid skole og idrettsbygg i Bjørgan. Investeringsbudsjettet omfatter flere mindre renoveringsprosjekt av kommunale boliger samt kommunal infrastruktur, både innenfor og utenfor selvkostområdet. Samlet investering i planperioden utgjør 151,8 mill., inkl. startlån for videre utlån på 8,0 mill. og egenkapitalinnskudd i KLP på 2,2 mill. Samlet ekstern netto gjeld vil etter framlagte forslag utgjøre ca. 250,6 mill. ved utgangen av planperioden. Dette tilsvarer dette året ca 133,5 % av kommunens samlede driftsinntekter. Gjeldsnivået vil nå en topp i 2019 med 251 mill. i gjeld, tilsvarende 137,1 % av samlede driftsinntekter. Investeringsnivået og finansieringsløsningene er ellers søkt tilpasset slik at rente- og avdragsbetalingen holdes ned mot 8 % målt mot brutto driftsinntekt. Selv med forholdsvis tunge investeringer i perioden vil en nå dette målet. Det er beregnet at renteog avdragsbetalingen kommer på 7,6 % av brutto driftsinntekter i begynnelsen av perioden. Dette basert på de forutsetninger som ligger i økonomiplan

83 Tiltakene finansieres slik: Beløp,tusen kr Tekst ( avrundet) Momskompensasjon fra investeringer Momskomp etter justeringsbestemmelsene 324 Frie inntekter til finansiering av egenkapitalinnskudd KLP Bruk av disposisjonsfond til investeringer 0 Bruk av mottatte avdrag startlån Sum egenfinansiering Eksterne investeringstilskudd - spillemidler Tilskudd fra dekning av kostnader ved kommunesammenslåingen Opptak av startlån i Husbanken Låneopptak til egne investeringer, 63,2 % Sum finansiering Inntekter fra momskompensasjon utløst av investeringene blir inntektsført i investeringsregnskapet og utgjør en del av kommunens egenfinansiering. Bygging av idrettsbygg skal delfinansieres med midler som den nye kommunen mottar i forbindelse med kommunereformen. Frie inntekter overføres fra driftsregnskapet til finansiering av egenkapitalinnskudd med 2,2 mill. Vesentlig bruk av disposisjonsfond som et bidrag til kommunens egenfinansiering finner en ikke rom for da nivået på disposisjonsfondet ved inngangen til planperioden er for lavt. Saldo på disposisjonsfondet ved inngangen til planperioden er ikke større enn at en vurderer det som nødvendig til å møte uforutsette hendelser i drifta og som buffer i forhold til gjennomføring av tiltakene i økonomiplanen. Lånefinansiering utgjør 63,2 %. Gjeld ved utgangen av perioden er beregnet til 250,6 mill Investeringene - oppsummering Utbygging og renovering av kommunale bygninger Dette er en stor satsing på tiltak som klart vil bedre tjenestetilbudet til befolkningen og bedre arbeidsmiljøet for de ansatte. Videre vil det bidra til økt trivsel og bolyst for kommunens innbyggere, bedre samfunnssikkerhet og bedret miljø. Tiltakene når ulike aldersgrupper og favner hele kommunen. Det viktigste tiltaket gjelder bygging av ny Namdalseid skole og idrettsbygg ved Bjørgan idrettspark med 125 mill. Samferdsel og trafikksikkerhet Rammen for opprusting av kommunale veger og utbygging av gatelys styrkes og det settes av en ramme til dette på tusen. Det settes av tusen til skilting og digitalisering i forbindelse med prosjektet med adressering og navnsetting av veger. Det vises til kommentarene i kapittel

84 7.3. Investeringer til selvkost oversikt I tusen kroner Tiltak Avdr.tid Vannforsyning Vannbasseng Rosset Reserve vannforsyning, Namdalseid Trykkøkningsanlegg Nord-Setter Nye membranfilter Rosset Ny inntaksledning Rosset Utskifting av rør og kummer Avløp Renseanlegg på Korsen ombygges og renseanlegg på Statland saneres Overvåkingssystem pumpestasjoner Formidlingslån Utlån av startlån Netto investering selvkost Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost Det investeres for 5,97 mill. i vannforsyningen og 3,0 mill. i avløpssektoren i planperioden. Vannbasseng Rosset Det er inntatt med en ramme på 2 mill i Tiltakene som er skissert hittil gjelder forbedring av sikkerheten for vannforsyningen til abonnentene. Tiltaket går ut på å etablere nytt høydebasseng med større kapasitet. Dette tiltaket er foreløpig ikke tilstrekkelig utredet ut fra behov eller effekt. Reservevannforsyning Namdalseid Tiltaket skal bedre sikkerheten for vannforsyning. Aktuell løsning kan være en sammenkobling med vannverk i Steinkjer. Tiltaket er ikke foreløpig ikke tilstrekkelig utredet. Trykkøkningsanlegg på Nord-Setter Det er behov for å etablere et trykkøkningsstasjon på vannledningen i området for å bedre vannleveransen til abonnentene i området. Nye membranfilter i Rosset vannverk, 2018 Membranfiltrene i renseanlegget på Rosset må påregnes utskiftet. Dette ut fra forventet levetid på slike filter. Det settes av en ramme på 1 mill. i

85 Ny inntaksledning Rosset Inntaksledningen til vannverket på Rosset må skiftes. Tiltaket bør gjennomføres etter at tiltak med reservevannkilde og vannbasseng er etablert. Tiltaket er foreløpig ikke tilstrekkelig utredet. Det settes av en ramme på 100 tusen i 2017 og 570 tusen i Utskifting av rør og kummer Deler av rørnettet er såpass gammelt at det bør fornyes. Dette for å bedre sikkerheten for vannforsyningen. I første omgang planlegges gjennomgang og eventuelt utskifting av kummer og ventiler. Tiltaket går over alle år i planperioden og det settes av en ramme på 300 tusen hvert år. Ombygging av renseanlegg på Korsen Renseanlegget på Korsen er i dårlig forfatning og en har problemer med å overholde kravene til rensing. Tiltaket gjennomføres ved å bygge om renseanlegget til en pumpestasjon og legge ny rør til Storåsen for å koble på nettet der slik at rensingen vil foregå ved Fallet renseanlegg. Minirenseanlegget på Statland saneres og avløp kobles på eksisterende avløpsnett ved bassenget. Prosjektene er under utbygging og vil bli ferdigstilt i Det settes av en ramme på 2,5 mill. Overvåkingssystem pumpestasjoner Det etableres overvåkingssystem i pumpehuset i Hjelledalen, samt i pumpestasjonene på Berre og Setter. Det er et krav fra Mattilsynet at det etableres et overvåkingssystem ved anlegget i Hjelledalen. Det settes av en ramme på 300 tusen

86 7.5. Investeringer utenfor selvkost oversikt I tusen kroner Tiltak Avdr.tid Samferdsel Gangveg Vangsmoen - Sentrum Gatelys i kommunale boligfelt Asfaltering fra Fv. til Tinglumsbrua Ramme for investeringer på vei Digitalisering og skilting av veger Barnehage SD- styring ventilasjon Vangstunet bhg Oppgradering uteområdet Vangstunet bhg Renovering kjøkken Vangstunet bhg Skole-, idretts- og kulturlokaler Skole og idrettsbygg Bjørgan Tilskudd idrettsbygg Renovering skolekjøkken Statland skole Renovering Samfunnshuset Administrasjonslokaler Nødstrømsaggregat Brannvarslingsanlegg kommunehuset Utbedring parkeringsplass ved kommunehuset Solskjerming kontor 2.etg kommunehuset Gulvvaskemaskiner Investeringer ifb. omorganisering på teknisk Kommunalt disponerte boliger Renovering tak trygdebolig Renovering kommunal bolig Bjørgmyra Ombygging avlastningsbolig Kløvertunet Renovering kommunal bolig Tomasmoen Helsetunet og hjemmetjenestene SD-styring 97-bygget Kombidamper kjøkken helsetunet Sentraladministrasjonen Egenkapitalinnskudd KLP Betaling avdrag Husbanken Brutto investering utenfor selvkost, (eks tilsk.)

87 7.6. Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost Gangveg Vangsmoen Sentrum, Som en del av stedsutviklingstiltak i sentrum er det foreløpig forutsatt utbedring av gangvegen fra Vangstunet til FV-17, med fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. I tillegg skal krysset mellom Tinglumsvegen og Vangsmovegen utbedres for å skape bedre sikt og busslomme skal flyttes. Gatelys i kommunale boligfelt Det er satt av en ramme på 750 tusen etablering av gatelys i kommunale boligfelt. Prosjektet har gått over tre år og 2017 er siste året. Rammen dekker ikke behovet fullt ut og det må derfor foretas en prioritering av hvor behovet er størst. I 2015 ble det etablert gatelys i boligfeltet på Sjøåsen og i 2016 på Saltbuodden på Statland. Asfaltering av kommunal veg fra Fv.17 til Tinglumsbrua, 2017 Asfaltdekket på kommunal veg fra Fv.17 og til Tinglumsbrua er i dårlig forfatning og det vurderes at det bør legges nytt dekke. Det settes av en ramme på 600 tusen i Ramme for opprusting kommunale veger Det er forutsatt investeringer i opprusting av veier med 300 tusen. Det vises til redegjørelsen i kapittel Digitalisering og skilting av veger I forbindelse med adresseringsprosjektet skal det tildeles navn til veger i kommunen. Forslag blir lagt ut på høring primo 2017 og kommer til politisk behandling. Tiltaket krever digitalisering av vegnettet samt skilting. Det settes av en ramme til digitalisering i 2017 på 150 tusen og en ramme i 2018 på 1 mill. til skilting. SD-styring i Vangstunet og 97-bygget på helsetunet Vangstunet bhg og 97-bygget på helsetunet kobles opp til en sentral styring av tekniske anlegg. Tiltaket vil gi en bedre drift av byggene både med hensyn til inneklima og reduserte energiutgifter. Det settes av en ramme på 200 tusen i Oppgradering uteområdet Vangstunet barnehage. Det er behov for generelt vedlikehold av uteområdet. Tiltaket vil gi barna et mer variert område som skaper kreativitet til barn og voksne. Det settes av en ramme på 215 tusen i Renovering kjøkken Vangstunet barnehage, 2017 Kjøkkenet i den eldste avdelingen ved Vangstunet begynner å bli slitt og det er behov for renovering. Tiltaket omfatter utskifting av innredning samt gulvbelegg. Det settes av en ramme på 300 tusen i 2017 Ny Namdalseid skole og idrettsbygg, Renovering og ombygging ved Namdalseid skole er så kostbart at bygging av ny skole vurderes som et bedre alternativ over tid. Dette grunnet lavere vedlikeholdskostnader samt at en vil få en skole bedre tilpasset dagens behov og elevtall Det er et bredt ønske om bedre halltilbud i kommunen og det er behov for ny gymsal ved Namdalseid skole. Utredning av tiltaket startet i 2008 med sikte på å bygge idrettsbygg og utredet videre i 2016 for å finne en løsning som kan ivareta både behovet for gymsal og idrettshall. Det påregnes tilskudd gjennom spillemidler. I forbindelse med at Fosnes Namsos

88 og Namdalseid har vedtatt å slå seg sammen til en ny kommune har man blitt enig om å sette av en ramme på 7 mill. av reformmidlene til tiltaket. Det settes av en ramme til utbygging på 15 mill. i 2017, 80 mill. i 2018, 20 mill. i 2019 og 10 mill i Tiltaket vil bli fremmet i egen sak til politisk behandling senere. Renovering skolekjøkken Statland skole Skolekjøkkenet ved skolen er lite funksjonelt. Det er behov for å endre møblering og inndeling samt utskifting av innredningen. Det settes av en ramme på 150 tusen i Renovering Samfunnshuset Renoveringen av Samfunnshuset har pågått over flere år og dette er siste del av prosjektet. Tiltaket går ut på EL-arbeid i kafe og kjøkkenet, lydanlegg og blending. Det settes av en ramme på 150 tusen i Nødstrømsaggregat For å sikre drift av kommunens IT-systemer ved eventuelle strømbrudd anskaffes det nødstrømsaggregat ved kommunehuset. Tiltaket er nødvendig for å ivareta god beredskap og samfunnssikkerhet. Det settes av en ramme på 100 tusen i Brannvarslingsanlegg kommunehuset Det er registrert avvik etter branntilsyn og en er pålagt å montere automatisk brannvarsling i Samfunnshuset/Kommunehuset. Videre er det tatt høyde for å gjennomføre enkelte byggetekniske tiltak for å tilfredsstille branntekniske krav. Det settes av en ramme på 500 tusen i 2017 og 300 tusen i 2018 og 300 tusen i Utbedring parkeringsplass ved kommunehuset 2017 Det settes av en ramme på 250 tusen i 2017 til utbedring av setningsskader på parkeringsplassen ved kommunehuset. Tiltaket går ut på reasfaltering samt steinsetting. Solskjerming av kontorlokaler i kommunehuset, 2017 Det etableres solskjerming av vinduer i utleielokaler i 2. etg. på kommunehuset. Det settes av en ramme på 100 tusen i 2017 Gulvvaskemaskiner Tiltaket er en oppfølging av nye renholdsplaner og den teknologiske utviklingen. Innkjøp vurderes fortløpende og gjennomføres ved behov. Det settes av en ramme på 300 tusen i Renovering av trygdebolig, 2017 En av trygdeboligene med to boenheter har dårlig tak som må skiftes og balkong må renoveres. Det settes av en ramme på 350 tusen i Ombygging avlastningsbolig Kløvertun I forbindelse med utbygging av Kløvertun bofellesskap i 2013 ble det bygd 2 stk avlastningshybler. Etter 3 års drift viser det seg at det er veldig liten etterspørsel/behov for disse avlastningshyblene, da brukere med særskilte behov har flyttet inn i egen bolig. Derimot viser det et økende behov for leiligheter i bofellesskap til denne brukergruppen. Det anbefales derfor at 2 stk avlastningshybler bygges om til en stk leilighet og tilbys brukere med særskilte behov. Det antas ferdigstilling og innflytting medio

89 Renovering av kommunal bolig Det er behov for å renovere inngangspartiet samt noe innvendig renovering på kommunal bolig ved brannstasjonen. To av kommunens tre boliger på Tomasmoen er tidligere renovert og den siste renoveres i Det settes av en samlet ramme på 600 tusen i Utskifting av kombidamper ved kjøkkenet, helsetunet Kombidamper ved kjøkkenet Namdalseid helsetun er fra den gamle bygningsmassen ved Namdalseid helsetun og moden for utskifting. Det har vært 3 reparasjoner på denne i 2016 og ved siste reparasjon ga reparatøren kombidamperen en "gjenværende levetid" på maksimalt 3-5 måneder. Kombidamper skiftes ut i Egenkapitalinnskudd KLP, Som deleier av KLP er kommunens forpliktet til å sette inn egenkapital i selskapet. Innskutt kapital kan ikke finansieres med lån, og er derfor finansiert med midler fra drift. 8. Forventet utvikling i kommunale avgifter og betalingssatser Prinsippet om selvkost opprettholdes for de tjenester der dette har vært brukt tidligere. Dette medfører bl.a. at avgifter og betalingssatser justeres slik at forventet lønns- og prisvekst på tjenesteområdene dekkes. Det vises til eget betalingsregulativ for 2017 med opplysninger om satser og endringer fra Videre utvikling i perioden oppsummeres slik: - Barnehagesatsene reguleres i samsvar med statlige føringer - For vannavgiften forventes en liten økning ut over en regulering for lønns- og prisvekst og endringer i rentenivå. Dette grunnet store investeringer innen vannforsyningen. - For kloakkavgiften forventes en liten økning ut over en regulering for lønns- og prisvekst og endringer i rentenivå. Dette grunnet store investeringer innen avløpssektoren. - Gebyrbelagte tjenester som ytes gjennom leverandør følger kostnadsveksten hos leverandøren med regulering mot evt avsatte fond, (for eksempel renovasjonsavgiften og avgift for slamtømming) - For øvrige tjenester forventes regulering i samsvar med lønns- og prisvekst i kommunen - Husleie reguleres innenfor husleielovens bestemmelser og til det nivået som er nødvendig for at driften blir selvfinansierende

90 9. Stillingshjemler i årsverk Forventet utvikling i stillinger Hjemler Område Hjemler Hjemler Hjemler Hjemler Politiske organ 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 (ordfører, varaordfører) Sentraladministrasjonen 8,5 7,5 7,5 7,5 7,5 Førskolen 19,2 19,1 19,1 19,1 19,1 Grunnskole og SFO 30,1 30,6 30,6 30,6 30,6 Kultur og 7,8 7,8 7,8 7,8 7,8 Servicekontor Helse og familie 21,8 21,3 21,3 21,3 21,3 Pleie og ,4 55,4 55,4 55,4 omsorgstjenestene Eiendom og teknisk 9,6 9,8 9,8 9,8 9,8 Sum faste stillinger egen drift 151,5 152,6 152,6 152,6 152,6 Midlertidige stillinger egen drift Lærlinger Sentraladministrasjonen: Det er innlagt uspesifisert innsparing med 1,0 årsverk i reduksjon. Fordeles i organisasjonen. Førskolen: Ny stilling for logoped 0,4 årsverk, mens 0,5 årsverk vakanse inndras. Grunnskole og SFO: LOS legges inn fast med 0,65 årsverk. Styrking ved Statland skole med 0,44 årsverk og reduserte rammetimer og sammenslåing klasser ved Namdalseid skole utgjør en reduksjon med 0,6 årsverk. Helse og familie: Kreftsykepleier reduseres med 0,14 årsverk og bemanning ved Kløvertun reduseres med 0,35 årsverk. Pleie og omsorg: Faste hjemler er økt med 0,6 årsverk helsefagarbeider for ansatte som har krav på utvidet stilling. Sykepleiehjemlene er økt med 1,4 årsverk som rekrutteringstiltak. Eiendom og teknisk: Ny stilling for fagleder renhold, 0,2 årsverk Lærlinger: Opprettholder nivået på

91 Vedlegg 1: Økonomisk oversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Driftsinntekter Revidert Oppr. Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

92 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Interne finanstransaksjoner Revidert Oppr. Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

93 Vedlegg 2: Kostrafunksjoner, regnskap 2016, budsjett 2017 og planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Revidert Oppr. 100 POLITISK STYRING OG KONTR KONTROLL OG REVISJON ADMINISTRASJON EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER PREMIEAVVIK AMORTISERING PREMIEAVVIK PREMIEFOND DIV FELLESUTGIFTER INTERNE SERVICEENHETER FØRSKOLE GRUNNSKOLE STYRKET TILB FØRSK BARN VOKSENOPPLÆRING SKOLEFRITIDSTILBUD FØRSKOLELOKALER, SKYSS SKOLELOKALER OG SKYSS SKOLESKYSS AKTIVITETSTILB BARN, UNGE FOREBYGGING - SKOLEHELSE FOREBYGGENDE HELSEARB AKTIVISERING ELDRE OG FUN DIAGNOSE, BEHANDLING, REH SOSIAL FOREBYGGENDE ARB RUSFOREBYGGENDE ARB BARNEVERNTJENESTE BARNEVERNTILT. I FAMILIEN BARNEVERNTILT UTENFOR FA PLEIE, OMSORG, INSTITUSJON PLEIE, OMSORG, HJEMMEBOE MEDFINANS, SOMATISKE PAS AKUTTHJELP HELSE OG OMS INSTITUSJONSLOKALER KOMM. DISPONERTE BOLIGER KVALIFISERINGSORDNINGEN ØKONOMISK SOSIALHJELP BISTAND TIL ETABL BOLIG TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOM. ANSVARSOMR PLANSAKSBEHANDLING BYGGE- DELESAKSBEHANDL KART OG OPPMÅLING FYSISKE BOMILJØTILTAK BISTAND FOR NÆRINGSLIVET LANDBRUKSFORVALTNING Kommunal vei, parkering etc REKREASJON I TETTSTED BEREDSKAP MOT BRANNER

94 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Revidert Oppr. 340 PRODUKSJON AV VANN DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSRENSING AVLØPSNETT TØMMING AV SEPTIKTANKER INNSAMLING AV AVFALL NATURFORV OG FRILUFTSLIV BIBLIOTEK IDRETT MUSIKK- OG KULTURSKOLER ANDRE KULTURAKTIVITETER DEN NORSKE KIRKE ANDRE RELIGIØSE FORMÅL SKATT PÅ INNTEKT OG FORM STATLIG RAMMETILSKUDD MOTPOST AVSKRIVNINGER RENTER/UTBYTTE OG LÅN INTERNE FINANSIERINGSTR ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE MERFORBRUK/MINDREFORBRUK T O T A L T Vedlegg 3: Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2017 for Midtre Namdal samkommune (eget dokument)

95 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Vedtatt Dato

96 Handlingsprogram med økonomiplan Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Hovedmålsettinger for Midtre Namdal samkommune Organisering Utviklingsoppgaver i MNS Befolkningsutvikling i MNS Rammebetingelser Politikk og administrasjon Skatteoppkreveren IT drift og IT infrastruktur Lønn og regnskap Barnevern Kommuneoverlege og legevaktsordninger NAV Utvikling Miljø og landbruk Pedagogisk psykologisk tjeneste Nye driftstiltak og innsparingstiltak Investeringstiltak i planperioden Finansiering Økonomiske oversikter

97 Handlingsprogram med økonomiplan Sammendrag Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes er medlemmer. Fra 2014 ble samkommunen vedtatt å være den permanente organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet, men nå har Stortinget vedtatt å fjerne samkommunehjemmelen i kommuneloven. Samkommunen må derfor oppløses innen Kommunene Fosnes, Namdalseid og Namsos har vedtatt å slå seg sammen fra samme dato. Arbeidet med avviklingen av MNS vil starte høsten 2016 og bli den store plansaken i Selv om samkommunen både vil og må bli involvert i arbeidet med oppløsningen, er det de Nye Namsos og Overhalla kommuner som har ansvaret for det som skal avløse samkommunen som organisasjonsmodell. Dette dokumentet beskriver mål og strategier for de ulike ordningene i samkommunen, samtidig som årsbudsjett og økonomiplan er presentert. Planen består av 2 deler: En tekstdel som beskriver de ulike ordningene, både i forhold til nåsituasjon og i forhold til mål og strategier framover. Den andre delen består av årsbudsjett og økonomiplan for perioden Alle tall er presentert på rammenivå pr. ordning. Det er samkommunestyret som vedtar budsjettrammene pr. ordning, mens kommunestyrene vedtar sum ramme til samkommunen. Det er i samarbeidsavtalen gitt en ramme for lån MNS. Denne rammen vil for 2017 ikke bli overskredet. Låneopptaket skal brukes til IKT infrastruktur. I tiden fram til at samkommunen skal oppløses, vil MNS ha fokus på tilpasning og utvikling av driftsoppgavene som er lagt til MNS. Av nye og pågående prosjekter kan nevnes at MNS skal starte utredning om etablering av skuterløype for rekreasjonskjøring, og det er foreslått at skogpådriverprosjektet skal forlenges med nye 3 år. Arbeidet med utvikling av legevaktsamarbeidet startet i 2015 og skal fortsette også i Forslag om fastansatt 100% legeressurs knyttet til MNS-legevakt og LINA er innarbeidet i budsjettet i Arbeidet med oppløsning av samkommunen vil starte i Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst, endring i pensjonspremie og personalforsikringer, husleieøkninger for PPT og barnevern og økning i utgifter til lisenser. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på øvrige driftsutgifter. Tiltaksbudsjettene er fastsatt med bakgrunn i estimert forbruk i 2016, og for barnevernet en vurdering av utviklingen av antall barn under omsorg. Det er ikke gitt kompensasjon til barnevernet for økning i kostnader knyttet til barnevernvakt som følge av utvidet åpningstid. Stillingen ved MNS utvikling som har vært holdt vakant de siste 3 årene aktiveres igjen. Det er lagt inn innsparingstiltak på flere områder. Økt salg av tjenester og reduksjon i politisk aktivitet utgjør til sammen en I tillegg er det lagt inn et ytterligere innsparingskrav på som MNS må arbeide med å finne dekning på i løpet av året. MNS dekker dermed opp alle forslag til nye tiltak med innsparinger. Økningen i rammen skyldes konekvensjusteringer

98 Handlingsprogram med økonomiplan Hovedmålsettinger for Midtre Namdal samkommune Formålet med samarbeidet er nedfelt i samarbeidsavtalen og er to-delt: 1. Sikre tjenester med riktig kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggerne i Midtre Namdal 2. Etablere en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid i Midtre Namdal. Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagligmiljøer Ha beredskap for å møte nye utfordringer 3 Organisering 3.1 Politisk organisering Figuren viser politisk organisering i Midtre Namdal samkommune. Samkommunestyret Midtre Namdal består av 23 medlemmer med følgende fordeling: Namsos kommune: 11 medlemmer Overhalla kommune: 5 medlemmer Namdalseid kommune: 4 medlemmer Fosnes kommune: 3 medlemmer Midtre Namdal samkommunestyre har i 2016 vært ledet av ordfører i Fosnes Trygve J. Sandvik med ordfører i Namsos Arnhild Holstad som varaordfører. Etter samarbeidsavtalen skal ordfører i Namdalseid ta over som ordfører i MNS fra (eller så snart samkommunestyret har konstituert seg). Varaordfører blir fortsatt ordfører i Namsos. Samkommunen har som egen juridisk enhet et eget kontrollutvalg som ledes av Per Arve Lie fra Namdalseid kommune. Samkommunestyret har opprettet 3 komiteer alle med

99 Handlingsprogram med økonomiplan medlemmer valgt blant samkommunestyrets medlemmer. Komité næring, miljø og landbruk ledes av Trond Petter Ristad fra Overhalla. Komité plan og økonomi ledes av samkommuneordføreren. Komité barn, helse og velferd ledes av Kjersti Tommelstad fra Namsos. 3.2 Administrativ organisering Figuren viser den administrative organiseringen og hvilke virksomheter som er lagt under samkommunen. I tillegg har samkommunen ansvar for felles sentralbord for Midtre Namdalskommunene. Denne oppgaven opereres av Namdalseid kommune på vegne av samkommunen. Fra 2014 har Midtre Namdal samkommune vært arbeidsgiver for alle ansatte i samkommunale virksomheter med unntak av NAV-leder som MNS har felles med staten og som er ansatt i staten. 4 Utviklingsoppgaver i MNS 4.1 Plan for avvikling av samkommunen Samkommunen skal oppløses innen MNS har anbefalt at samkommunen består inntil den nye kommune er etablert for å unngå en mellomfase med en 4 parts vertskommuneløsning for de virksomhetene som kommunene fortsatt skal samarbeide om før nye vertskommuneavtaler igjen må skrives etter Det som skal komme etter samkommunen er kommunenes ansvar, men det er naturlig å se for seg at utredningen starter i samkommunen på mandat fra samkommunestyret, før saken oversendes til kommunene til behandling og vedtak. Flere spørsmål må avklares: Organisatoriske spørsmål: o Skal samarbeide om 10 virksomheter fortsette, og eventuelt med hvilken organisering o Hvordan skal medinnflytelse og medbestemmelse for samarbeidskommunene ivaretas i vertskommuneavtalene o Skal regionen erstatte den regionalpolitiske samarbeidsarenaen som samkommunestyret har vært Arbeidsrettslige spørsmål: o Forholdet til de ansatte og deres ansettelsessikkerhet ved en virksomhetsoverdragelse o Ansatteinvolvering Juridiske og økonomiske spørsmål: o Ansvar for innhold i og konsekvenser av vedtak fattet av samkommunen -99-4

100 Handlingsprogram med økonomiplan o Fordeling av verdier og gjeld o Avtale om merutgifter og forpliktelser som oppløsningen av samkommunen vil medføre (pensjonsforpliktelser, arbeidsavtaler, leieavtaler, lisenser osv.) Det legges fram egen sak om avviklingen av samkommunen i november 2016 som vil gi mandat for arbeidet for MNS i Etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring Samkommunestyret vedtok å starte opp en prosess med etablering av scooterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal i sak 30/16. Arbeidet skal bygge på det forslaget til trasé som ble behandlet i 2013 og hovedsakelig gå etter ubrøyta skogsbilvei i kommunene Namdalseid, Namsos og Overhalla. 4.3 Skogpådriverprosjektet i Namdal MNS har deltatt i et samarbeidsprosjekt i Namdalen de siste 3 år. Det er nå laget et oppfølgingsprosjekt i nye tre år som har følgende målsettinger: Økt innsats i skogen med sikte på økt produksjon, bedre kvalitet og god økonomi Videre satsing på infrastruktur, skogsvegbygging- og opprusting Etablere en utviklingsarena for skognæringa i Namdalen Bidra med etablering av nye skogressursoversikter og skogbruksplaner Skape aktivitet og få fram jobb til ungdom, nye landsmenn og andre Prosjektet behandles som egen sak samkommunestyrets møte i november Legevaktsamarbeidet i Namdal Samkommunestyret vedtok i sak 2/16 å fortsette utviklingsarbeidet for legevaktsamarbeidet i Namdal. Dette arbeidet vil fortsette inn i Prosjektet har følgende målsettinger: Konsekvenser av ny akuttforskrift for kommunene i Namdalen i forhold til legevakt Felles løsning av kompetanseutfordringen omulig behov for samarbeid om bakvaktsordninger okrav til utstyr i legevakt omulig samarbeid om rekruttering Utvikling av felles prosedyreperm som også inkluderer samhandling med kommunale ø-hjelpsenheter Utredning om mulig utvidelse av legevaktsamarbeidet på ettermiddag mellom MNS og kommuner i Indre Namdal Nye permanente lokaler for interkommunal legevakt ved Sykehuset Namsos Bruk av ny kommunikasjonsteknologi Forslag om en fastansattressurs knyttet til legevakt som svar på deler av utfordringene i pkt. 1 i målsettingene legges fram i dette handlingsprogrammet

101 Handlingsprogram med økonomiplan Befolkningsutvikling i MNS 5.1 Innledning Folketallet i hver kommune danner en viktig del av grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS. Alle ordninger unntatt Miljø og landbruk har en fastandel som fordeles med like deler mellom kommunene. Alle disse unntatt PPT fordeler det resterende etter folketall. PPT fordeler resterende etter elevtall. Når det gjelder fordeling miljø og landbruk fordeles kostnadene med 25 % etter innbygger og 75 % etter antall gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettene for barnevern og NAV fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. 5.2 Befolkningsutvikling i Midtre Namdal MNS området har hatt en befolkningsøkning med 3,1% fra 1998 til Namsos kommune har økt mest (6,3%), men utviklingen siden sommeren 2015 har vært negativ. Overhalla kommune har snudd en negativ trend fra 2005, og siden da hatt den beste befolkningsutviklingen (samlet 5,3% økning). For Midtre Namdal samlet betyr den svake befolkningsutviklingen i Namsos at regionen som helhet har nullvekst. Midtre Namdal samkommune har innbyggere pr Tabellen viser fordelingen av folketallet mellom kommunene. Prosentvis Innbyggertall andel av Kommune pr MNS 1703 Namsos , Namdalseid , Overhalla , Fosnes 630 3,3 MNS ,0 Sammenlignet med Norge og Nord- Trøndelag er befolkningsutviklingen i MNS svært svak. Namsos kommune utgjør alene 68,1 % av befolkningsgrunnlaget i samkommunen

102 Handlingsprogram med økonomiplan Rammebetingelser 6.1 Deflator Statsbudsjettet 2017 bygger på en kommunal deflator på 2,5 % Deflator 3,30 3,0 3,0 2,7 2,5 Lønn teller knapt 2/3 i deflator og andelen har vært stabil de siste 2 årene. Konkret for ordningene i MNS er det beregnet en gjennomsnittlig lønns- og prisvekst på 2,5%. 6.2 Sosiale kostnader Sosiale kostnader er beregnet etter følgende satser: Pensjon: KLP 12,0 % (14,0 % med ansattes andel) Arbeidsgiveravgiften er beregnet med 5,1 % Avsetning til feriepenger er beregnet med 12 % 6.3 Pensjon Samkommunen ble etter vedtak i Samkommunestyret og kommunestyrene i eierkommunene selvstendig arbeidsgiver for sine ansatte fra Det er etablert kundeforhold mellom MNS og KLP, og pensjonspremie er beregnet ut ifra aktuarberegning, budsjett 2017 fra KLP. Det er etablert en ordning med ettårig amortisering av premieavvik. Reguleringspremien er lav for MNS, som følge av få pensjonister og lave pensjonsforpliktelser. Vi ser imidlertid at forpliktelsene øker, og vil gradvis normalisere seg som følge av at forpliktelsene øker. I budsjettet for 2017 er det avsatt 1% økning i pensjonskostnadene for MNS. Dette i tråd med budsjett fra KLP. 6.4 Tjenestesalg Samkommunen vil kreve refusjon av kostnadene fra medlemskommunene, mens det vil være tjenestesalg til andre kommuner. Det selges ulike tjenester til kommunene Flatanger, Osen, Høylandet, Lierne, Røyrvik og Namsskogan. I beregningen av tjenestesalget er det tatt utgangspunkt i gjeldende refusjoner i 2016, justert for deflator og eventuelle korrigeringer for økte kostnader knyttet til investeringer og drift på de ulike ordningene. I planperioden er alle kostnader og inntekter framskrevet flatt fra Investeringer Låneopptak Samkommunestyret har anledning til å ta opp lån i tråd med 50 i kommuneloven. Eventuelle låneopptak skal ifølge samarbeidsavtalen ligge innenfor en øvre ramme som utgjør maksimalt 10 % av samkommunestyrets sum driftsinntekter. Låneopptaket i planperioden ligger innenfor denne rammen Renteforutsetninger Det er forutsatt en gjennomsnittsrente på 1,8 % for Dette rentenivået er beregnet ut i fra reell rente som MNS har på sine lån. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til slike renteprognoser med henblikk på utviklingen i finansmarkedet og på den makroøkonomiske

103 Handlingsprogram med økonomiplan utviklingen i Norge for perioden 2016 til MNS har en beskjeden låneportefølje, og er dermed skjermet i stor grad for svingninger i renten Kalkulatorisk renter og avskrivninger Det er IT som har foretatt investeringer. Belastningen av kalkulatoriske renter og avskrivninger er derfor fordelt med 50 % likt på kommunene og 50 % etter folketall. Dette er samsvarende med fordelingsnøkkelen mellom kommunene på IT området. 6.6 Overskudd/underskudd Samkommunens regnskap gjøres opp i balanse i forhold til at deltakerkommunene får tilbakebetalt eller får krav om tilbakebetaling ved henholdsvis over-/underskudd i regnskapsåret. 6.7 Rapportering Lederne for de ulike ordningene rapporterer til administrasjonssjefen. Det skal rapporteres månedlig både på økonomiske avvik mellom budsjett og regnskap, aktivitet og nærvær. Det utarbeides tertialrapporter som skal behandles i samkommunestyret. Samkommunestyret oversender disse til deltakerkommunene. Rapporteringen skjer i henhold til egen rapporteringsplan for samkommunen. 6.8 Budsjettendringer Administrasjonssjef er delegert myndighet til å justere budsjettene innenfor samme KOSTRA funksjon Samkommunestyret vedtar budsjettendringer mellom ordningene Tiltaksbudsjettet innenfor barnevern og NAV justeres med økte rammer fra samkommunestyret og kommunene 7 Politikk og administrasjon 7.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Området omfatter: Politiske styringsorganer og revisjon Administrasjonssjefens kontor Kjøp av interne tjenester Felles sentralbord 7.2 Status drift MNS har fra 2014 vært arbeidsgiver for eget personale. Partssammensatte utvalg og verneombudsordning er etablert og i funksjon. MNS kjøper personaltjenester i Namsos kommune. Erfaringene med felles sentralbord er fortsatt svært positive. Samkommunen er blitt en stabil driftsorganisasjon. Utviklingsoppgavene har naturlig nok blitt mindre med vedtak om fjerning av samkommunehjemmelen. Administrasjonssjefen har vært og vil fortsatt bli involvert i kommunereformarbeidet

104 Handlingsprogram med økonomiplan Hovedutfordringer i planperioden Avvikling av samkommunen med å arbeide fram et godt beslutningsgrunnlag for kommunene, samt å ivareta ansatte, organisasjon og tjenesteproduksjon i omstillingsprosessen blir hovedutfordringen i planperioden. 7.4 Mål og strategier Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagligmiljøer Ha beredskap for å møte nye utfordringer 8 Skatteoppkreveren 8.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal har ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen i kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid, Flatanger, Fosnes og Høylandet, Lierne og Røyrvik. Skatteoppkreverkontoret har ansvar for: Innkreving av skattetrekk, arbeidsgiveravgift, forhåndsskatt, resterende skatt forskuddsskatt og restskatt Føring av skatteregnskapet Informasjon til og kontroll av arbeidsgivere Skatteoppgjør/avregning 8.2 Status drift Kontoret bestreber å tilfredsstille skatteetatens krav til innfordring og arbeidsgiverkontroll. Kontoret vil også utføre arbeidsgiverkontroll for kommuner som har egen skatteoppkrever. Foreløpig så har Namsskogan kommune underskrevet avtale på framtidig arbeidsgiverkontroll. 8.3 Hovedutfordringer i planperioden For at tillagte oppgaver skal utføres på en best mulig måte, er det behov for både intern og ekstern oppdatering/opplæring. Tiltak for å vedlikeholde og videreutvikle kompetanse er derfor et prioritert område i 2016/2017. I tillegg til ordinære kurs tar to personer spesialutdanning. En spesialstudie i arbeidsgiverkontroll ved Politihøyskolen i Stavern, og en

105 Handlingsprogram med økonomiplan fullfører studie for å bli autorisert regnskapsfører. Begge disse studiene har stor betydning for å utføre arbeidsgiverkontrollen på en profesjonell måte. 8.4 Mål og strategier Skatten skal betales til rett tid Brukerne skal få god service Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusert svart økonomi og gi korrekte grunnlagsdata Skatte- og avgiftsregnskapet skal være korrekt og ajour 8.5 Nye og endrede tiltak I 2015 tok kontoret i bruk nytt saksbehandlingssystem i forbindelse med arbeidsgiverkontrollen. På sikt vil vi anta at systemet bidrar til at arbeidsgiverkontrollen vil bli utført på en mere profesjonell og effektiv måte. I 2016 har kontoret blitt medlem av skattepatruljen som er et prosjekt i regi av Skatteetaten. Patruljens oppgave er å bekjempe svart økonomi. Bygg- og anleggsbransjen er et prioritert område, og som medlem av skattepatruljen vil skatteoppkreveren være mere synlig ute på byggeplasser. 9 IT drift og IT infrastruktur 9.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet IT MNS har som hovedoppgaver drift, vedlikehold og implementering av IT infrastruktur/kommunikasjonsløsninger i kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla og har bistått med drift av kvalitets- og avvikssystemet i kommunene. Avdelingen har gitt rådgiving/veiledning samt bistått med drift og revisjon av kvalitets- og avvikssystemene til øvrige kommuner i MNS- samarbeidet frem til september Kvalitets- og avvikssystemet er nå overført til personalavdelingen i Namsos sammen med ett årsverk. Deler av tjenesten budsjetteres i den enkelte kommunes budsjett. Alle personalressursene er budsjettert i den enkelte kommune, med refusjon fra MNS for deler av stillingene. Driften av løsningene skjer i fellesskap med IKT- personell ansatt i Namsos, Namdalseid og Overhalla kommune. Namsos kommune selger ressurser til Fosnes, Flatanger, Overhalla og IT MNS, Overhalla og Namdalseid selger ressurser til IT MNS. MNS har ingen egne IT-ansatte. IT MNS selger drift og support av IKT- løsninger til medlemskommunene i MNS pluss Flatanger og Høylandet kommune. 9.2 Status drift Tjenesteproduksjon Omfang 2012 Omfang 2013 Omfang 2014 Omfang2015 pr. pr pr pr Brukere i det administrative nettverk Elever i grunnskole

106 Handlingsprogram med økonomiplan Brukerhenvendelser registrert i supportsystem Nye 3962 Løste 3791 SMS- resetting av passord 1102 Backlog 297 Personalressurser pr Årsverk 2012 Årsverk 2013 Årsverk 2014 Årsverk 2015 IT MNS totalt Hovedutfordringer i planperioden IT MNS har sett at de enkelte kommuners beslutning i forhold til kommunereformen vil innebære betydelige utfordringer. Det er for øyeblikket uklart hvilken løsning en fremtidig driftsform vil ha, og hvilke kommuner som fortsatt skal driftes. Rullering av IKT-strategien har vært utsatt fordi det er av vesentlig betydning å klarlegge hva man skal planlegge for. IT/MNS har derfor valgt å på kort sikt planlegge for en fortsatt drift i samme driftsform som dagens. Imidlertid er det utfordringer som ikke kan vente; Eksisterende lisensavtaler med Microsoft utløper i juni og juli 2017 Beslutningen om å ta i bruk Office365 må iverksettes i gjeldende lisensavtale Kartlegging av implikasjoner en mulig adskillelse av kommunene vil innebære må gjennomføres, både i forhold til driftsmiljø og programvare Fremtidig finansieringsform må utredes Eksisterende intranettløsning og SharePoint- løsning må få en ny løsning med innføring av Office365 IT MNS har ikke hatt en personellutvikling som står i forhold til økte oppgaver. Nye tiltak som krever økt innsats fra IT iverksettes uten at dette kompenseres. Manglende fokus på felles strategi i MNS resulterer i at IT-avdelingen må fordele sine ressurser på flere oppgaver og løsninger. Det er et faktum at volumet av utstyr som knyttes til IT- løsningene har vært eksplosiv, og dermed har også behovet for bistand økt betydelig. IT- avdelingen har i tillegg i økende grad blitt en viktig ressurs i svært mange prosjekter og anbudsforespørsler. Man har erfart i økende grad at vår sikkerhet har møtt utfordringer knyttet til angrep fra datakriminelle. IT MNS har i denne sammenheng lagt en strategi for å minske konsekvenser av et angrep, særlig i forhold til krypteringsprogrammer. Man vil imidlertid aldri kunne sikre seg mot et utbrudd, bare begrense konsekvensene. Vi tror at datakriminalitet med løsepenger, utpressing og skadeverk vil øke og blir mer raffinert i årene som kommer. Mobiltelefoni og mobile enheter med tilknytning til de kommunale tjenester er i sterk økning, og krever betydelig økt innsats fra IT- tjenesten. Et stadig tilbakevendende tema er lagringsstruktur for brukerne. Det er ikke tatt en overordnet beslutning om lagringsstruktur for MNS, og det er derfor høyst ulik praksis for lagring. IT MNS anser at dette innebærer risiko i forhold til informasjonssikkerhet, særlig knyttet til

107 Handlingsprogram med økonomiplan integritet og tap av data. Mange lagrer informasjon til områder hvor det ikke tas backup. Filer fins i flere versjoner. Data lagres i ulike skyløsninger. Mangelfull lagringsstrategi vil kunne gi økte konsekvenser ved dataangrep. IT MNS anser at utrulling av Office365 vil forenkle og forbedre håndtering av informasjon, og gi bedre sikkerhet og redusert sårbarhet. Det vil også forenkle arbeidshverdagen til brukerne av dataløsningene. IT MNS er også opptatt av at internkontrollen ikke er godt nok ivaretatt. Dette gjenspeiler seg i brukeroversikter, brukerkatalogen, telefonlistene, utlevert utstyr, rettighetsstyring og mer. 9.4 Mål og strategier Hovedstrategi fra eksisterende IKT- strategiplan. Det skal være felles programvare i kommunene i Midtre Namdal samkommune o Alle innkjøp av programvare skal koordineres og følge felles utarbeidete retningslinjer og standarder, og skal skje i henhold til anskaffelsesrutinene o For å forenkle transport av data mellom systemer er det krav om at åpne standarder skal benyttes Teknisk driftssenter skal være plassert i Namsos o For kontinuerlig drift og av sikkerhetshensyn skal det være to separate løsninger på to ulike lokasjoner o Det skal være to ulike kommunikasjonsveier fra driftssentrene Det skal etableres standarder for valg av teknisk brukerutstyr som rulleres årlig. Dette omfatter: o PC er, stasjonære og bærbare o Nettbrett og tablet-pc er o Tynne klienter o Smarttelefoner/mobilterminaler o Skrivere/utskriftsløsninger o Operativsystem til teknisk utstyr IKT- medarbeiderne er en felles ressurs som drifter løsningene, beslutter standarder, utarbeider retningslinjer for IKT- driften, vedlikeholder informasjonssikkerhetshåndboken og rullerer IKT- strategien årlig Rullering av IKT- strategien skal innarbeides i kommunenes årshjul, og gis en tilpasning som sammenfaller med årsmelding, budsjett og økonomiplan Alle fagprogrammer skal ha en programansvarlig. Programansvarlig er den fagperson som opptrer som eier av fagprogrammet, og som er kontaktpunkt for brukergrensesnitt, bestiller overfor leverandør og bestiller tekniske tjenester hos IT MNS. Programansvarlig er den som attesterer på faktura knyttet til programmet for vedlikehold og utførte tjenester. Dialoggruppene for administrasjon, oppvekst og helse/omsorg opprettholdes, og bidrar med evaluering og rullering av IKT- strategi IKT- løsningene påvirker vårt miljø. MNS skal gjennom sin IKT- strategi fremheve de positive og redusere de negative sider ved bruk av IKT- løsninger. o Positive miljøpåvirkninger - Redusert papirforbruk

108 Handlingsprogram med økonomiplan Redusert transport og reisevirksomhet o Negative miljøpåvirkninger - Økt strømforbruk - Økt forbruk av naturressurser - Avfallsproblem MNS skal i sin strategiplan for IKT ta utgangspunkt i statlige føringer for kommunenes IKT- løsninger, og benytte KS- veilederne for ekommune. IKT- strategiplanen skal rulleres, og i en rullert plan må man ta utgangspunkt i at samkommunen skal opphøre. Dette innebærer at det må etableres en strategi for hvilke løsninger en ny IT- avdeling skal tilby og hvilken relasjon man skal ha til organisasjoner som skal motta tjenester. IT MNS vil i ny strategi og målsetting fokusere på følgende: Samkommunen skal opphøre, og IT- tjenestene må finne en ny organisasjonsform Finansiering av IT- tjenestene; hvordan sikre at IT- tjenesten disponerer ressurser som står i forhold til volumet av brukere, utstyr, lisenser og infrastruktur IT har som målsetting og anbefaling at skybaserte tjenester velges der det er mulig og ansees trygt nok IT skal ha en solid teknisk infrastruktur som sikrer at man er operativ på kritiske løsninger om skyforbindelsen brytes IT skal oppfattes som en seriøs og sikker leverandør IT ønsker å samhandle med tilsvarende organisasjoner for å styrke kompetanse og muliggjøre utnyttelsen av lokal infrastruktur på en bedre måte Informasjonssikkerhetsarbeidet skal intensiveres, og gis en tilpasning til nye personvernregler som trer i kraft fra mai 2018 I løpet av 2017 gå over til Office365 for alle brukere. Noe som gir bedre kontroll med lagring og deling av dokumenter og filer, reduserer lokal lagring, muliggjør at alle ansatte kan lese epost hjemme og på telefon, og få tilgang til hjemmeområdet i skyen fra personlig datautstyr. Etablere en ny portal for enklere oversikt over aktuell informasjon og dialog, og utgangspunkt for kobling til fagsystemer Fremtidig struktur for brukerkatalog og tilhørighet; vurdering av mulig sammenslåing av brukerkatalog og tennant for administrasjon- og skolenett 9.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Eksisterende lisensavtale med Microsoft utløper i Prisene i avtalen har vært låst på nivå, og en fortsettelse av avtalen vil måtte ta høyde for prisstigningen i de 3 årene avtalen har vart. Normalt er det anslag på en prisvekst på 15 20%, men i denne perioden har man hatt en situasjon hvor kronekursen er svekket mot dollar, hvilket meget sannsynlig vil innebære minimum 20% prisvekst. Det foreslås at det budsjetteres med kr ,-, så får man komme tilbake med mer eksakte tall når ny avtale foreligger

109 Handlingsprogram med økonomiplan Nye og endrede driftstiltak IT MNS har behov for å få tilført personellressurs for å imøtekomme økt driftsvolum og økte forventninger. Det foreligger derfor forslag fra IT-sjefen om delfinansiering av 30% årsverk som skal tilsettes i Namsos kommune. Det er ikke funnet plass til tiltaket i budsjettforslaget. Det er videre foreslått et tiltak for å redusere risiko for angrep av skadelig programvare. 9.7 Investeringstiltak Kjøp av lisenser for utvidelse av kontroller for trådløst nettverk er satt opp som investering. MNS og kommunene har brukt opp de lisensene som ligger inne, og har ansett at behovet er 50 nye. Anskaffelsen koster kr ,-. Det er behov for å gjennomføre utbytting av switcher på lokasjoner i MNS. MNS har mange switcher som ikke tilfredsstiller dagens krav for sikkerhet og hastighet. Det er med dagens kostnadsbilde estimert at utbyttingen vil koste kr ,- i Dette kommer som tillegg til økonomiplanens vedtak om kr ,- til IT infrastruktur. 10 Lønn og regnskap 10.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Lønn- og regnskapsavdelingen i Midtre Namdal Samkommune (MNS L/R) har ansvaret for føring av regnskap, innfordring av kommunale krav og avgifter, og kjøring av lønn for kommunene Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla. I tillegg selger kontoret tilsvarende tjenester til Høylandet kommune. Kontoret selger lønnstjenester til Flatanger kommune, og økonomisjeftjenester for Fosnes kommune gjennom vertskommuneløsninger. Enhetsleder er økonomisjef for MNS Status drift MNS L/R er samlokalisert med kontor i Namsos. Avdelingen har 15,6 årsverk fordelt på 16 ansatte. Kontoret har stabil tjenesteproduksjon på tjenesteområdene og driver utviklingsarbeid med tanke på effektivisering av oppgaver både ved kontoret og ute i kommunene Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringen i planperioden vil fortsatt være å levere tilfredsstillende tjenester til lavest mulig pris ovenfor samarbeidskommunene. Konsekvensen av kommunereformen, sammenslåing av kommuner og avvikling av MNS vil også være viktige arbeidsområder i planperioden Mål og strategier MNS L/R skal være utviklingsorienterte med tanke på å ta i bruk effektive og gode verktøy innenfor økonomi- og regnskapsområdet. Det har vært foretatt investeringer i 2016 på en rekke fagsystemer for optimalisering av drift, både i avdelingen og ute hos kommunene. Investeringene forventes fullt implementert i løpet av 2017 og forventes innspart gjennom effektivisering i drift. Det er en uttalt målsetning å skape et robust fagmiljø, og redusere sårbarheten innenfor tjenesteproduksjonen til et minimum. For å få til dette vil det være aktuelt å utvide arbeidsområdene med tanke på salg av tjenester som ikke omfattes av de

110 Handlingsprogram med økonomiplan ordinære leveransene til eierkommunene. Salg av tjenester til Høylandet og Flatanger og Fosnes kommuner er eksempler på dette. Arbeidstakerne er vår viktigste ressurs i denne sammenhengen, og kompetente ansatte vil i så måte være en kritisk suksessfaktor Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Det foreslås ingen konsekvensjusteringer utover normal lønnsøkning i økonomiplanperioden. Innsparing på kr ,- vedtatt i gjeldende økonomiplanperiode er hensyntatt i budsjettforslaget. I tillegg er det lagt inn innsparinger som følge av økt salg av tjenester. 11 Barnevern 11.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Midtre Namdal samkommune barnevern er en felles interkommunal ordning for kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. MNS er vertskommune for Flatanger kommune på barnevernsområdet. Hovedmål: Beskytte og verne barn mot oppvekstforhold som kan være skadelig for deres utvikling Sikre at barn får nødvendig hjelp til rett tid Bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår Tjenesten skal være ekstra oppmerksom på å utvikle god og forsvarlig kvalitet i alle ledd av barneverntjenestens oppgaver 11.2 Status drift I løpet av 2016 har MNS barnevern fått på plass en tydelig og godt organisert ledelsesstruktur, og tjenesten utøver god og effektiv målstyring gjennom en årlig virksomhetsplan. Sykefraværet er betydelig redusert, fra over 11% høsten 2015, til å ligge på under 3,5 % fra mars til september Pr september 2016 er fraværet på 3,1 %. Tabellen nedenfor gir noen nøkkeltall for tjenesten. Tilsynssaken overfor MNS kom som en konsekvens av uforsvarlighet i barneverntjenesten sine undersøkelser. Etter tilsynssaken i er det sett at de samme utfordringene har vært tilfelle i alle ledd av tjenesten sitt arbeid; fra undersøkelse, til hjelpetiltak og omsorgstiltak. Det vil fortsatt kreve store ressurser over tid å få alle tiltak og tjenester i en forsvarlig standard. Pr i dag er det spesielt behov for å forbedre tilsyn og oppfølging med barn i fosterhjem, og å planlegge, gjennomføre og følge opp barn med hjelpetiltak. Når det gjelder

111 Handlingsprogram med økonomiplan undersøkelser av barnevernssaker har tjenesten hatt en god utvikling siden Det har siden april 2016 ikke vært brudd på fristen på 3 måneder, og en regner med at dette målet skal holde i hele Status mottak av meldinger og gjennomføring av undersøkelser Undersøkelsesteamet har hatt seks ansatte i 2016, mot to-tre ansatte i Dette har ført til at et årelangt etterslep på undersøkelsessaker er tatt igjen. I andre halvdel av 2016 er det ikke fristbrudd på undersøkelser ved tjenesten Status igangsetting og oppfølging av hjelpetiltak Høsten 2016 er det ansatt flere saksbehandlere i midlertidige stillinger for å ta igjen etterslepet på tiltaksteamet. Dette har ført til: Alle barn har pr oktober fått tildelt en saksbehandler Arbeidet med å igangsette hjelpetiltak til barn og foreldre blir effektivisert, og antallet som venter på tiltak reduseres sakte, men sikkert Andelen av barn i hjelpetiltak som får utarbeidet tiltaksplan øker Et økende antall barn med vedtak om hjelpetiltak får sine tiltak evaluert og justert etter behov Barn som ikke har behov for tiltak får sin sak avsluttet Utfordringer som fortsatt er gjeldende: For liten kapasitet i tiltaksgruppa til å sette i verk tiltak som gir adekvat hjelp Familier som har vært motiverte på å motta hjelp mister motivasjonen pga lang ventetid Problematikk i familiene forverres i ventetiden. Tilliten til barneverntjenesten svekkes i noen av familiene når de må vente uforholdsmessig lang tid. Riktig dimensjonering av teamet i forhold til ressursbehov og det tjenesten har tilgjengelig Status oppfølging og tilsyn med barn med omsorgstiltak Noe bedret situasjon etter at en har valgt å øke personalressurs i teamet, ut over den ordinære stillingshjemmelen. Oppgavene øker, og det er fortsatt en del som gjenstår før forsvarlighet er oppnådd Siden årsskiftet har kommunene oppfølging/tilsyn med 9 flere barn. I alt 97 barn får tiltak i omsorgsteamet pr september 2016: - 47 barn under omsorg - 9 barn frivillig plassert i fosterhjem - 26 ungdommer i alder mellom år får ettervernstiltak - 9 enslige mindreårige asylsøkere med hjelpetiltak etter barnevernlovens 4.4 Prognose for 2016 er ca. 35 barn som har hatt sin sak behandlet i fylkesnemnd/tingrett eller Lagmannsrett, eventuelt i flere av instansene samme år. Barneverntjenesten har pr i dag ikke god nok oppfølging og tilsyn overfor alle barn under omsorg/frivillig flyttet i fosterhjem. Det er mange års etterslep å ta igjen, og en vet ikke pr i dag godt nok om hvordan alle omsorgsplasserte barn har det. Det er en klar målsetting å få prioritert bedre oppfølging og tilsyn overfor hvert av barna

112 Handlingsprogram med økonomiplan Andre forhold Det er stor optimisme og mye engasjement i personalgruppa. Det er rekruttert mange nye medarbeidere i løpet av ett år og blant disse er halvparten nyutdannet. Det krever stor grad av veiledning og oppfølging fra ledelsesteamet og kolleger i tjenesten til enhver tid. Tjenesten har hatt en positiv utvikling på sykefraværet som ser ut til å ha stabilisert seg mellom 3-4%. Nestleder starter 17. oktober etter å ha vært vakant i 1 år. Uavklart nestlederfunksjon har lagt stort press på lederfunksjonen over tid. Tjenesten har pr oktober 2016 ansatte i alle stillingshjemler, dette har ikke vært tilfellet for hele året. Det viser deg å være store utfordringer med å rekruttere kompetanse med erfaring fra kommunal barneverntjeneste. Barneverntjenesten ble i mars 2016 med i barnevernvakta i Nord-Trøndelag. Dette har ført til mindre arbeidspress i helgene og forbruket av overtidstimer har gått ned ved tjenesten. Erfaringene fra 9 måneder med barnevernvakt er positive. Barnevernvakta ønsker på kort sikt å utvide sin åpningstid fra klokken 15:00 på fredager og til klokken 09:00 på mandager. Dette vil føre til økte kostnader med minimum pr år for MNS selv om flere kommuner nå er blir med i ordningen og at kostnadene dermed blir delt på flere. Dette skyldes hovedsakelig bortfall av statstilskudd til ordningen. Tjenesten har noen oppdrag som må utføres etter ordinær kontortid i ukedagene. Det gjelder i første rekke akutte vurderinger som må foretas, men også enkelte planlagte oppdrag i heimer som må skje på ettermiddagstid. Eksempel på dette er kontrolltiltak i heimer med rusproblematikk. Reiser til enkelte fosterhjem fordrer også kvelds- og ettermiddagsarbeid. MNS inngår sammen med kommunene Levanger og Steinkjer i piloten «Akutten-prosjektet» sammen med BUP og Bufetat. Prosjektet har som mål å gi et felles akuttilbud fra psykisk helsevern og barnevern når det er hensiktsmessig for barn i en akutt situasjon. Prosjektet er utvidet til også å gjelde poliklinisk tilbud gjennom BUP Namsos. Tjenesten inngår i to forskningsprosjekt; «Familien i fokus» og «Skoleprosjektet». Dette medfører blant annet kompetanseheving til tjenesten og samhandlingsaktører, og større kunnskap om hvilke tiltak som virker. Tjenesten deltar også i NAV/barnevernsprosjekt sammen med NAV for å bedre forholdene for familier med behov for tiltak i begge tjenester Hovedutfordringer i planperioden Sammenlignet med andre kommuner kan en forvente en aktivitetsvekst på barn under omsorg. Det forventes fortsatt høyt nivå i 2017, med en sannsynlig gradvis nedtrapping av aktivitetsøkningen i planperioden og at en vil komme på nivået til andre sammenlignbare kommuner ved utløpet av Tilstrekkelig bemanning/kompetanse i forhold til aktivitetsnivå Fortsatt fokus på god kvalitet og effektiv drift av tjenesten Stabilisering av bemanning over tid Realistiske budsjett for å imøtekomme aktivitetsveksten i tjenesten. Det forventes en generell aktivitetsvekst i tjenesten som vil føre til høyere utgifter på tiltaksbudsjettet da i hovedsak gjeldende for tiltak utenfor hjemmet. De siste fem årene har det vært en økning på gjennomsnittlig 3 mill. pr år på tiltak utenfor hjemmet. Med overtakelse av omsorg for

113 Handlingsprogram med økonomiplan barn pr år vil en nå et nivå tilsvarende Steinkjer kommune ved utløpet av planperioden. Kontorlokalitet. Barneverntjenesten har ikke egnet lokaler for sin virksomhet i dag. I planperioden må dette problemet løses. Viser til sikkerhetsvurderinger som er foretatt i 2015 for AMU. Utføre kvalitativt og effektivt godt akuttarbeid utenfor tjenestens kontortid Videreutvikling av kompetanse gjennom interne fagopplæringsprogram og eksterne kurs Gi tilstrekkelig informasjon om barnevernets myndighet og mandat generelt til samarbeidsinstanser som barnehage, skole, helse og andre relevante instanser, slik at bekymring for barn blir meldt innen rimelig tid. En ser pr i dag at det er høy grad av alvorlighet før meldinger sendes barneverntjenesten Mål og strategier Fortsatt god styring gjennom virksomhetsplanlegging i tjenesten Barneverntjenesten skal ha en stabil og kompetent bemanning med forutsigbarhet for brukerne God kvalitet og effektiv drift gjennom kompetanseutvikling, ta i bruk effektive ITløsninger og fortsatt fokus på økt nærvær MNS barnevern skal ikke ha fristoversittelser begrunnet i interne forhold, system, kapasitet og kompetanse Hele tjenesten skal ha et bevist forhold til budsjett, og alle ansatte skal orienteres og inkluderes i budsjettprosess og regnskapsutvikling Fortsette videre med organisasjonsutvikling i tjenesten God kapasitetsutnyttelse og tilstrekkelig kapasitet for å følge opp aktive saker Implementering og aktivt bruk av internkontrollsystem Fortsatt fokus på rutineutvikling, mottak av nyansatte og rapporteringssystemet Best mulig utnyttelse av dagens kontorlokaler. Iverksette sikkerhetstiltak som er mulig i forhold til lokalene. Rapportering av avvik som følge av uegnede kontorlokaler. Ta del i en utvidelse av felles barnevernvaktordning i eget fylke Rekruttering og kompetanseutvikling aktiv bruk av kompetanseplan for tjenesten Redusere antall barn med vedtak om hjelpetiltak som ikke er iverksatt Alle barn med vedtak om forebyggende tiltak skal ha tiltaksplaner i 2017 Alle barn under omsorg skal ha omsorgsplaner i 2017 Det skal utvikles godt rapporteringssystem på oppføling av barn under omsorg Utvikle kapasitet og kompetanse i tiltaksarbeidet 11.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Med bakgrunn i en stadig økende andel av barn under omsorg, og en sammenligning med andre kommuner på lik størrelse og sammensetning, må en fortsatt regne med en økning av antall barn under barnevernets omsorg i planperioden. En ser også at de siste fem årene har det vært en økning i regnskapstall på budsjettområdet for MNS barnevern fra 2,5 mill til 3,5 mill pr år. En må også regne med at denne utviklingen vil fortsette i perioden med en gradvis utflating på sikt

114 Handlingsprogram med økonomiplan Nye og endrede driftstiltak Barneverntjenesten har de siste årene tatt et bevisst valg fra å sette inn høy andel av kompenserende hjelpetiltak, til å aktivt bruke tiltak som endrer samspill og struktur i familier (såkalte struktur/endringsretta tiltak). Pr i dag foreligger det lite forskning på hvilke tiltak som er mest ideelle i hvilke situasjoner, samtidig som detter et vanskelig felt å forske på. Barneverntjenesten i MNS har tradisjonelt satt inn høy andel kompenserende tiltak som har vist deg å være lite nyttige for barn og familier på sikt, ut over det å gi barn mulighet til adspredelse og opplevelser. Hvert barn og hver familie er unik, og det å «skreddersy» løsninger i perioder er en vei å gå for å endre barnets omsorgsforhold godt nok. Gjennom å veilede i familier ved bruk av ulike samtalemetoder og tilnærming ser en at det er mulighet for å kunne oppnå mere varig endring i barnets omsorgssituasjon. Dette arbeidet forutsetter godt kompetente tiltakskonsulenter og miljøarbeidere for å kunne gjennomføre slike tiltak. Pr i dag har MNS barneverntjeneste 3 fast ansatte tiltakskonsulenter, og 3 som leies inn på heltid i 6-måneders engasjement. Selv med 3 innleide i inntil 100 % er det ikke tilstrekkelig, og pr 1. oktober er 30 barn på «venteliste» for at familien, foreldrene eller barnet skal få hjelp. Barneverntjenesten erfarer at vi mister god og erfaren kompetanse ved innleie i en begrenset periode på 6 måneder. Det er ønskelig å kunne beholde kompetanse lengre ved å igangsette et prosjekt som kan tilby engasjement i inntil 3 år for 3-6 ansatte. På den måte kan MNS opparbeide kompetanse gjennom bevisst kompetanseheving, og bli mere selvhjulpen framfor å kjøpe dyre tiltak utenfor MNS slik det er nødvendig i dag. Prosjektet kan finansieres innenfor eget budsjett, dersom det kjøpes tjenester fra andre i mindre grad. På sikt kan et slik prosjekt utvides til også å gjelde Indre og Ytre Namdal barneverntjeneste, dersom det kan tilføres ytterligere prosjektmidler Investeringstiltak IT-utstyr Datasystemet «Mobilt barnevern» gir tilgang til fagprogrammet «Familia» på nettbrett ved hjemmebesøk og ved annen reiseaktivitet. Dette vil føre til effektivisering og kvalitetssikring av dokumentasjonsarbeidet. I dag brukes ca. halvparten av hvert hele årsverk i barnevernet til forvaltningsarbeid som skrivearbeid, referat, planer og annen dokumentasjon. Ved overgang fra tynnklienter til bærbare PC er og doble skjermer til alle vil resultatet bli økt kvalitet og bedre effektivisering av hver enkelt sin arbeidstid Sikkerhetstiltak ved barneverntjenesten i MNS Tiltak i henhold til risiko og sårbarhetsanalysen som er gjennomført ved tjenesten våren 2015 medfører ny lokalitet i andre etasje. En forventer at de bygningsmessige kostnadene blir tatt med huseier. Flytting av tjenesten fra første/tredje til andre etasje i Familiens hus vil medføre investeringskostnader på inventar og utstyr i nye lokaler ut over dagens budsjett

115 Handlingsprogram med økonomiplan Kommuneoverlege og legevaktsordninger 12.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Kommuneoverlegen betjener kommunene Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla (Midtre Namdal). I tillegg selges tjenester til Flatanger (unntatt folkehelsekoordinator) og Osen kommune. MNS er fra 2013 ansvarlig for både legevakttjenesten i Midtre Namdal inkl. Osen og Flatanger (MNS legevakt ettermiddag, kveld og helg) og LINA (Legevaktsamarbeidet i Namdalen) som omfatter alle Namdalskommunene (kl ). Kommuneoverlegen er faglig ansvarlig for begge legevaktsordningene samt faglig ansvarlig for Namdal Legevaktsentral (legevaktstelefon døgnet rundt) Beskrivelse av tjenesten organisasjonen Kommuneoverlegetjenesten skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Dette omfatter: Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Legevakttjeneste Folkehelsekoordinator Helsestatistikk og epidemiologi Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) Kunnskap om og anvendelse av helsenettet Medvirkning og rådgivning i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven Lov om etablering av og gjennomføring av psykisk helsevern 12.2 Status drift 2016 har vært et innovativt år med mange endringer. Kommuneoverlegen er kommet godt i gang med utviklingsprosjekt legevakt. Det er utfordringer for å kunne møte den nye akuttforskrften som gradvis skal innfases, men det arbeides systematisk for å løse utfordringene. Avdelingen har ansatte som står på og ivrer for sitt fag/fagområde. Det er arbeidet godt med oversiktsdokumenter folkehelse, og det er stabil drift i smittevernarbeid og arbeid med miljørettet helsevern Hovedutfordringer i planperioden Sikre videre arbeid med utviklingsprosjekt for felles interkommunal legevakt, herunder: Sikre tilfredsstillende og stabil legevakttjeneste for innbyggerne i regionen Fortsette samarbeidet med legevaktslegene for å sikre kvalitet bl.a. med å minske vikarbruken i tjenesten Sikre at leger i vakt, ansatte ved legevaktssentral og ansatte ved legevakt har nødvendig kompetanse Arbeide med en regional løsning innom LINA-samarbeidet for å tilfredsstille nye krav i akuttforskriften Arbeide med å finne løsning for permanente lokaler for legevakt til erstatning for dagens brakkeløsning

116 Handlingsprogram med økonomiplan Mål og strategier Generelt: Kommuneoverlegen skal sikre kommunene en tilfredsstillende samfunnsmedisinsk tjeneste og skal utføre oppgavene med medisinsk faglig rådgivning etter folkehelseloven og helse- og omsorgsloven Spesielt: Utarbeidelse og revidering av oversiktsdokument i kommuner i MNS Bidra med å implementere folkehelse i eksisterende og nytt planverk i kommunene i MNS Bistå kommuner i å opprette, utforme og utvikle frisklivsarbeid Arbeide med Ansvarlig alkoholhåndtering med målsetting om å heve debutalder for alkohol og å hindre over skjenking Utarbeide tjenesteavtale 10 i samarbeid med helseforetak, kommuner og brukerorganisasjoner for helsefremmende og forebyggende arbeid Tilsyn helseinstitusjoner og kommunale bofellesskap i MNS mht. miljørettet helsevern Tilstrebe og lukke åpne avvik i skoler, svømme/badeanlegg og barnehager Kontinuere tilsyn på aktuelle objekter med spesiell tanke på eventuell Legionellasmitte Å sikre en tilfredsstillende og profesjonell legevakttjeneste for innbyggerne i regionen 12.5 Nye og endrede driftstiltak Forventede endringer for legevakt i henhold til utviklingsprosjektets mandat (sak 2015/ ) i 2017: For å sikre tilfredsstillende kompetanse samt stabilisere legevakttjenesten i Namdalen, ønsker kommuneoverlegen i MNS og opprette 100 % fast stilling som legevaktslege, som skal ta vakter både i MNS og LINA. En 100 % stilling kan fordeles på flere leger. Kostnadene vil bli fordelt på MNS og LINA etter en fornuftig og hensiktsmessig modell, og ut ifra vaktfordelingen. Innføring av 100 % fast stilling for legevaktslege innebærer ingen store endringer i kostnadsbildet verken for MNS legevakt eller LINA legevakt, men vil ha stor betydning for stabilisering av tjenesten samt være ett steg i retning av profesjonalisering av tjenesten. I tillegg vil dette tiltaket føre til færre vakter og redusert vaktbelastning for de legene som er tilgjengelige og allerede står på vaktlisten. Det er mange arbeidsoppgaver som i dag tilfaller daglig ledelse av MNS legevakt og LINA legevakt. Innenfor rammen på 20 % håndteres oppsett av vaktlister opp imot de leger som til enhver tid er tilgjengelige, koordinering av vaktbytter, arbeidsgiveransvar/oppfølging av ansatte, deltakelse i utviklingsarbeid, utbetalinger/økonomi, dokumentasjon og kvalitetssikring med mer. En utvidelse av denne funksjonen er nødvendig for å til enhver tid ha god nok oversikt over vaktgjennomføring, rutinemessig oppfølging, opplæring av ansatte samt tilrettelegging for kurs og kompetanseheving, bedre og tettere oppfølging av medarbeidere, informasjonsutveksling, samt mer tid til å administrere økonomien. Stillingen ligger administrativt på 9310 Legevakt, men økningen finansieres gjennom kjøp av tjenester fra 9311 LINA

117 Handlingsprogram med økonomiplan NAV 13.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet NAV Midtre Namdal ivaretar arbeids- og velferdstjenester for stat og kommunene i Midtre Namdal. Gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommune og stat er målet og få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Partnerskapet reguleres av lokal samarbeidsavtale som er inngått mellom kommunene og NAVs fylkesdirektør. Avtalen inneholder bestemmelser om hvilke kommunale tjenester som skal inngå i NAV kontoret. Hovedmålene for NAV er: Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv Sikre økonomisk trygghet for den enkelte Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem Et sterkere sosialt sikkerhetsnett Et brukerorientert, effektivt og helhetlig arbeids og velferdssystem Det er utarbeidet sosialpolitisk plan for tjenesten som skisserer satsningsområder for det sosialpolitiske arbeidet i samkommunen. Planen har lagt til grunn nasjonale og kommunale mål og strategier samt lokale hovedutfordringer og mål for den kommunale tjenesten i NAV. Planen ble rullert i 2016 og beskriver prioriteringer og tiltak for perioden Status drift Drift Tjenesten har i 2016 fått rekruttert flere nye ansatte. Sykefraværet på statlig side, som var svært høyt i 2015, har gått drastisk ned og er nå på et akseptabelt nivå. Sykefraværet på kommunal side har i 2016 vært jevnt høyt, dette skyldes imidlertid to langtidsfravær som gjør stort utslag på statistikken. Det har vært jobbet målrettet med forebyggende sykefraværs arbeid som ser ut til å ha gitt effekt. I 2016 har det vært behov for en del opplæringsaktivitet i forbindelse med rekruttering. Dette hindrer effektivitet i produksjonen og har ført til noe lengre saksbehandlingstider enn normalt Tiltak Alle kommunene har et underforbruk i tiltaksbruk. Det har systematisk vært jobbet med økt fokus på arbeidsretting i oppfølgingsarbeidet. Aktivitetsplikt på sosialhjelp benyttes noe som innebærer at det kun unntaksvis gis «passiv» stønad. Dette i tillegg til økt bruk av tiltak og avklaringsplasser i statlig regi ser ut til å ha en positiv effekt på utbetaling av sosialhjelp. Det har over tid pågått et moderniseringsarbeid i NAV hvor det blir stadig flere muligheter for brukerne til å få løst sine problemer via nettløsninger. Det finnes i dag gode løsninger for blant annet elektroniske søknader, informasjon på nav.no samt dialog med NAV kontoret via elektroniske kanaler. I tillegg tar NAV kontaktsenter også unna mange av henvendelsene som tidligere kom til NAV kontoret. En registrering av antall henvendelser i publikumsmottakene i Midtre Namdal viser en drastisk nedgang i antall besøkende. Siste to år er det registrert en halvering av antall besøkende til NAV kontorene. I 2016 har åpningstiden for drop-in henvendelser blitt redusert ved flere av kontorene i samkommunen. Dette for å frigjøre

118 Handlingsprogram med økonomiplan ressurser til oppfølgingsarbeid og kontakt med bedrifter og tiltaksarrangører. En lokal kartlegging for Namsos viser at reduksjonen av henvendelser er størst på statlige områder i NAV kontoret mens det er flest spørsmål/henvendelser som gjelder kommunale områder i NAV kontoret. Dette er en naturlig utvikling siden det er de statlige områdene det lages nye elektroniske løsninger på. Samtidig er brukere av den kommunale delen av NAV kontoret den gruppen som oftest har størst behov for koordinert bistand og slik sett har behov for fysisk oppmøte, dette løses ved å sette opp planlagte timeavtaler/møter. Det jobbes sentralt med å lage løsninger som i mindre grad vil gjøre det nødvendig å møte opp fysisk på NAV kontoret også for de kommunale tjenestene i NAV Hovedutfordringer i planperioden Lovfestet aktivitetsplikt på sosialhjelp: «Arbeid for sosialhjelp» har vært praktisert i 2016 uten at dette har gått ut over budsjettet. Dette på grunn av at det har vært inngått gunstige avtaler med frivillighetssentraler om arbeidstrening som ikke har medført ekstra kostnader for tjenesten. Fremover forventes det imidlertid at dette vil kunne medføre ekstra kostnader som kan bli en utfordring å dekke innen dagens budsjettramme. Økt arbeidsledighet: Stigende arbeidsledighet kan føre til at flere blir «tvunget» over på sosialhjelp, også personer med relativt høy inntekt kan i perioder få behov for sosialhjelp pga. stor nedgang i inntekt. Sykefravær: Tjenesten har over flere år hatt et relativt høyt sykefravær og selv om sykefraværet samlet sett har gått ned for 2016 må det fortsatt jobbes målrettet med forbyggende aktiviteter. Opplæring: I forbindelse med flere rekrutteringsprosesser i 2015 og 2016 er det avdekket et behov for bedre systematikk i opplæring av nytilsatte Mål og strategier Partnerskapet (NAV Nord Trøndelag og kommunene i Midtre Namdal) har definert hovedmål for virksomheten som er i tråd med Sosialpolitisk plan for samkommunen. Prioritering av særskilte brukergrupper Det skal gis fokus og prioriteringer på særskilt innsats for å inkludere utsatte grupper i arbeidsmarkedet. Dette er: o Ungdom under 25 år o Innvandrere o Lavinntektsfamilier, herunder fattige barn o Personer med gjeldsbyrde o Styrking av brukermedvirkning Krav til aktivitet skal praktiseres strengt Det er et overordnet mål å øke andelen med overgang til arbeid og aktivitet, sikre brukerne rett bistand til rett tid og redusere unødig ventetid. Aktivitetskravene skal praktiseres strengt. Ressursene skal rettes mot dem som har størst behov, med vekt på tidlig intervensjon. Personer under 25 år skal prioriteres særskilt

119 Handlingsprogram med økonomiplan Økt bruk av det ordinære arbeidslivet Det skal sikres god samhandling og dialog med arbeidsgivere for at flere av NAV sine brukere skal komme i arbeid eller beholde arbeid. Det ordinære arbeidslivet skal i større grad tas i bruk som tiltaksarena. Strategisk bruk av arbeidsrettede tiltak Det skal sikres en strategisk bruk av virkemidlene for å støtte opp under hovedprioriteringene. Samhandling Det skal arbeides for at utsatte barn og deres familier får bedre og mer samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet. Koordinering og samhandling på systemnivå skal etableres. Forebygging NAV kontorene skal bedre levekårene for de vanskeligstilte blant annet gjennom tilbud om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. o Alle som får vesentlig reduksjon i sitt inntektsgrunnlag skal få tilbud om samtale med gjeldsrådgiver o Alle med disponeringsavtale skal få tilbud om samtale/opplæring innenfor økonomi. 14 Utvikling 14.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet MNS Utvikling er samkommunens førstelinjetjeneste overfor lokalt næringsliv og Innovasjon Norge. MNS Utvikling skal kunne yte støtte til fornyelse, omstilling og etableringer. MNS Utvikling skal bidra til større kompetanse og kapasitet i arbeidet med næringsutvikling og samfunnsutvikling, og til at samkommunen opptrer samlet som en stabil, langsiktig og kompetent partner i et utviklingssamarbeid med næringslivet, fylkeskommunen og andre regionale aktører. MNS Utvikling bidrar til større påvirkningskraft og effekt av den kommunale innsatsen i regionen gjennom felles strategier og målrettet innsats Status drift MNS Utvikling har fra hatt en stilling vakant. For 2016 har virksomheten engasjert en rådgiver/prosjektleder som har bidratt til å sikre kvaliteten på tjenesteproduksjonen. Dette har vært mulig fordi andre ansatte har vært engasjert med prosjektledelse med ekstern finansiering samt at det har vært en midlertidig reduksjon av en stillingsprosent. Den utadrettede virksomheten og veiledning til etablerere og bedrifter er derfor blitt styrket gjennom komplementær kompetanse. Salg av tjenester har i hovedsak vært til Visit Namdalen SA, men også noe til Region Namdal og Namsos kommune. Virksomheten har hatt et lavt sykefravær i Hovedutfordringer i planperioden Utfordringen blir å ivareta alle de oppgavene som det er ønskelig at MNS Utvikling skal utføre både for samkommunen, etablerere og næringslivet innom dagens stillingsressurs

120 Handlingsprogram med økonomiplan Gjennom en ambisiøs Utviklingsplan der målet er å skape 1000 flere arbeidsplasser vil det kreve ressurser i form av medarbeidere som kan jobbe innen de ulike satsingsområdene. Selv om oppfølgingen av tiltakene i Utviklingsplanen skjer i en strategisk allianse, vil nødvendigvis initiering og mobilisering innen de ulike satsingsområder foregå fra MNS Utvikling sin side. Dette er et omfattende arbeid som tar tid og som er nøkkelen for å lykkes. Fra ivaretar MNS Utvikling gjennom Visit Namdalen SA ledelsen av denne satsingen innen reiselivsutvikling i Namdalen ved å leie ut spesialrådgiver Bente Snildal som direktør i selskapet i en oppstartperiode. En er kommet langt i arbeidet med å etablere et formelt samarbeid innen reiselivsnæringen i Namdalen, samt å bygge opp en nettportal. Det som nå er planlagt er et større matprosjekt som krever ressurser for å sikre måloppnåelse. Fra har MNS Utvikling initiert et prosjekt som fra nå av benevnes som Heimkjær. For å løse felles utfordringer vedr. rekruttering/kobling av ungdom og næringsliv har MNS Utvikling påtatt seg ansvaret for opprettelse av en prosjektlederstilling. Dette er et langsiktig arbeid, så det foreslås å forlenge engasjementet med ytterligere to år. Prosjektet er eksternt finansiert, men det kreves avsatt administrative ressurser for oppfølging av prosjektet. MNS Utvikling leverer prosjektledelse for Namsos kommune i delprosjektet Næringsvennlig kommune. Foreløpig er en forstudie under arbeid, men det vil være naturlig at dette munner ut i et forprosjekt. Det vil kreve ressurser i form av ansatte som kan jobbe med dette på heltid. MNS Utvikling har ikke ressurser til dette i 2017 om ikke den vakante stillingen blir tatt inn i rammen igjen. MNS Utvikling mener at de er blitt et nyttig verktøy for alle målgruppene og det er ikke tvil om at innsatsen er mye mer målrettet nå enn tidligere da hver enkelt kommune hadde ansvaret for dette fagområdet. Alle rapporter og uttalelser som foreligger fra forskningsmiljø og Innovasjon Norge tilsier at MNS utvikling er dyktige på å bistå gründere, men etter etableringsfasen skjer det lite vekst i disse foretakene. Dersom MNS Utvikling skal være med å bidra til at det skal skje en vekst i næringslivet i vår region må det nødvendigvis brukes mye tid på å snakke med lederne i bedrifter og næringslivets organisasjoner Mål og strategier Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune som ble vedtatt i juni 2016 definerer målsettingene for MNS Utvikling for inneværende planperiode som er Visjonen er: «Midtre Namdal attraktiv og vekstkraftig». Overordnet mål er: Innen 2020 skal det skapes 1000 flere arbeidsplasser i regionen. Delmål: Styrke konkurransekraft og vekst i etablerte bedrifter og institusjoner. Øke antall nyetableringer Målene skal oppfylles gjennom fem satsingsområder: Klynge- nettverksutvikling Entreprenørskap/utviklingskraft Rekruttering og kompetanseheving

121 Handlingsprogram med økonomiplan Infrastruktur En attraktiv region for innbyggere, tilflyttere og turister 14.5 Nye og endrede driftstiltak Leder for MNS Utvikling anbefaler at tilbakeholdt stilling igjen aktiviseres og lyses ut. Forslaget er innarbeidet i budsjettforslaget, men at stillingen gjøres midlertidig til Miljø og landbruk 15.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Samkommunestyret har fått overført den myndighet og de oppgaver deltakerkommunene har etter landbrukslovgivingen og deler av miljøvernlovgivningen, først og fremst lovverk som gjelder naturforvaltning. Myndigheten utøves i det daglige av MNS Miljø og landbruk. Ved oppstarten av samarbeidet ble det sagt at MNS Miljø og landbruk skal: Være utviklingsorientert og offensiv i forhold til nye oppgaver og utfordringer Yte støtte til fornyelse og omstilling i landbruksnæringen Sikre en samordnet og balansert avveining av miljø og næringsinteresser Sikre en kompetent, effektiv og habil forvaltning til beste for innbyggerne og brukerne i hele regionen 15.2 Status drift Dagens driftsrammer er hovedsakelig bundet opp i lønnskostnader og husleie. Avdelingen leder og deltar i en god del prosjekter som i hovedsak blir finansiert av eksterne midler der egen arbeidsinnsats utgjør MNS sin egenandel. Dagens budsjettrammer, justert for årlige lønnsendringer, vil være tilstrekkelig for å gjennomføre en forsvarlig drift av miljø- og landbruksforvaltningen i MNS Miljø og landbruk er samlokalisert med andre veiledningsaktører innenfor landbruk ved Landbrukets Fagsenter Namdal i Overhalla. Her er det samlet nesten 20 fagfolk som yter tjenester til landbruket i Namdalen. Dette gir muligheter for en spissing av kompetansen både på forvaltnings- og veiledningssida, samtidig som det åpner for et samarbeid mellom aktørene som samlet sett gir god utviklingskraft for landbruket i regionen Hovedutfordringer i planperioden Gjennom kommunereformen er det gitt signaler om at ansvar for en del arbeidsoppgaver som hittil har vært på regionalt nivå hos fylkeskommunen eller fylkesmannen skal overføres til kommunene. Noen mindre oppgaver har blitt overført. Av større arbeidsoppgaver som er foreslått at skal komme i løpet av perioden er det særlig overføring av forvaltningsansvaret for vernede områder som det forventes at vil medføre betydelig arbeidsomfang. Det er så langt ikke avklart om det følger nødvendig økonomi med en evt. overføring. Det er fortsatt uklart om dette ansvaret vil bli overført i 2017, og det er dermed ikke noe grunnlag for å si noe om budsjettmessige konsekvenser. Det er totalt 31 vernede områder i MNS. Utfordringer ellers i perioden er knyttet til å få utført arbeidsoppgavene effektivt og med god kvalitet. Det krever stadig utvikling av kompetanse og nettverk for å være på høyde med utviklingen

122 Handlingsprogram med økonomiplan Mål og strategier Satsingsområder for de kommende år er avklart gjennom revidering av Strategisk plan for landbruks- og naturforvaltningen i MNS, som ble vedtatt i Planen har visjonen «Næring og trivsel på naturens premisser». Med det menes at det både er viktig at landbruksnæringen utvikler seg som en effektiv og god næring, samtidig som en tar vare på og utvikler naturverdier til glede og nytte for både næringen selv og innbyggerne. I strategisk plan er det fastsatt konkrete mål innen følgende 5 satsingsområder: Bidra til å utnytte ressursene på gården Satse på kompetanseutvikling i landbruket Satse på klima og miljø Videreutvikle landbrukets positive omdømme Sikre rammevilkårene for landbruket i Midtre Namdal Tiltakene for å nå målene utarbeides i årlige handlingsplaner. Handlingsplanen for 2017 utarbeides i samarbeid med de kommunale landbruksforaene samt komite næring, landbruk og miljø Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Det er ikke foretatt noen konsekvensjustering ut over lønnsjusteringer Nye og endrede driftstiltak Region Namdal arbeider for å videreføre skogprosjekt for Namdalen som betinger medfinansiering fra MNS. Dette er innarbeidet i budsjettforslaget, men skal behandles i egen sak i budsjettmøtet. Samkommunestyret har vedtatt at det skal igangsettes arbeid med å etablere snøskuterløyper. I den forbindelse blir det nødvendig med noe feltarbeid for miljøregistreringer, og det blir nødvendig å utarbeide et system for merking, drift og vedlikehold av løypenett. Ut fra erfaring fra andre kommuner bør miljøundersøkelser kunne løses innen ordinært budsjett. Merking, drift og vedlikehold av løype bør kunne avtales utført av frivillige organisasjoner, og bør heller ikke utløse behov for ekstra midler. 16 Pedagogisk psykologisk tjeneste 16.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet PP-tjenesten er en kommunal/fylkeskommunal hjelpeinstans som skal bidra til at barn og unge skal oppleve at de hører til et sosialt fellesskap, er trygge på seg selv og andre, mestre sine omgivelser og er selvstendige i livet. PP-tjenesten har et særlig ansvar for at barn og unge med særskilte behov møter et samfunn og en skole eller barnehage som er tilpasset deres særlige evner og forutsetninger, og som tar disse barn og unge på alvor og ser mangfoldet når det gjelder evner og forutsetninger. PPT MNS betjener Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger kommuner. MNS har vertskommuneavtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune og yter PP-tjenester til Olav Duun videregående skole. PPT sitt mandat er

123 Handlingsprogram med økonomiplan beskrevet i opplæringslovens 5-6, 5-1, og 5-7. Sentrale styringsdokumenter for PPtjenesten er: Opplæringsloven og Barnehageloven Læreplanverket for Grunnskole og Videregående skole Rammeplan for barnehager St.meld.nr.23 ( ): Om opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov St.meld.nr.30 ( ): Kultur for læring St.meld. 16 ( ): Tidlig innstas for livslang læring Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (2009) Meld.St.18 ( ): Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov PPT støtter seg til Faglig råd i drøftinger av faglige utforminger og faglig retning. Faglig råd er satt sammen av oppvekstsjefene i de kommuner tjenesten betjener og rektor ved Olav Duun Videregående Skole. PPT-leder har det faglige, administrative og personalmessige ansvaret for tjenesten. PPT har et stillingsbudsjett på 11,9 stilling, inkludert leder og merkantil personal. Tjenesten er en gjennomgående tjeneste som betjener førskolebarn, barn i grunnskolen, videregående skole og voksne. Antall fagstillinger knyttet til kommunene er 8,9. En fagstilling kjøpes av Olav Duun videregående skole Intern og ekstern organisering Kontoret har en intern organisering med to team. Ett team som ivaretar oppgaver i barnehager og grunnskoler i Namsos kommune, og ett team som ivaretar oppgaver i barnehager og skoler i Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger kommune. Dette teamet ivaretar og oppgaver på Olav Duun videregående skole. Barnehagene og skolene PPT betjener har faste kontaktpersoner, men flere rådgivere kan ut fra kompetansebehov betjene enkeltsaker og systemsaker selv om de ikke er kontaktperson for enheten. PPT betjener 29 barnehager og 21 grunnskoler i MNS og Flatanger kommune. Prioritering av bruk av ressursen gjøres i et samarbeid med Faglig råd og oppvekstansvarlige/rektorer og barnehagestyrere i kommunene Status drift Rammene for driften er i hovedsak bundet opp til lønnsutgifter, husleie, datakommunikasjon/lisenser og kjøreutgifter. Utviklingsarbeid finansieres i hovedsak av egen arbeidsinnsats. Kjøreutgifter innebærer leasing/leie av bil og bruk av egen bil. PPT er samlokalisert i Familiens Hus sammen med Helsestasjonen i Namsos kommune og MNS Barnevern. Lokalene tilfredsstiller ikke kravene etter arbeidsmiljøloven, og det er nå et arbeide i gang for å endre på dette. Det innebærer at PPT kan få ta i bruk et kontorareal i tillegg til det en har nå. Dette vil føre til en økning i husleie. Tidspunkt for endringen, ny leieavtale og husleie er ennå ikke beregnet. Endring i leieareal vil slik planene nå ser ut bli på i alt 47 kvadratmeter

124 Handlingsprogram med økonomiplan Tjenesteproduksjon Omfang 2013 Omfang 2014 Omfang Henvisninger Antall aktive saker Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringen vil være å levere tjenester av god kvalitet, både i forhold til utarbeidelse av sakkyndige uttalelser, og arbeid med å disponere kompetansen slik at det generelle tjenestetilbudet innfris og at fortsatt utvikling av kunnskapsbasert praksis kan prioriteres. Det er i tråd med nasjonale satsinger foretatt en dreining fra individbaserte til mer systemrettede tjenester i PPT. Dette medfører at en i samarbeid med skole/barnehage og foreldre kan arbeide mere forebyggende og med tidlig innsats overfor barn med særlige behov. Det er en utfordring å balansere tjenestetilbudet slik at en unngår å opprette ventelister, men samtidig har god kvalitet på tjenestetilbudene. Hver saksbehandler har i snitt ansvar for om lag 60 saker og oppfølgingsarbeid på flere skoler og barnehager. Et stabilt og godt kvalifisert personale, samt et lavt sykefravær bidrar til at utfordringene kan møtets, men det er fortsatt et behov for flere stillinger. Fra ble tjenestens mandat overfor barn i førskolealder flyttet fra opplæringsloven til Barnehageloven. Tjenestens ansvar for å samarbeide med kommunene om kompetanseheving og utviklingsarbeid i barnehagene er her understreket. Det vil være svært vanskelig å møte denne utfordringen innen tjenestens rammer Mål og strategier Tjenesten har i et samarbeid med Faglig Råd/Midtre Namdal Oppvekst prioritert et utviklingsarbeid knyttet til en utvikling av en godt tilpasset opplæring i skolene og tidlig innsats i barnehagene. Dette arbeidet innebærer utvikling av nye arbeidsmåter som er forskningsbaserte, og det er krevende å holde et kvalitativt godt kompetansenivå på et utviklingsarbeid samtidig som en ivaretar generelle driftsoppgaver. Prioriterte oppgaver er; Videreføring av prosjektet Kvalitetssikring av begrepsutvikling som er et samarbeid med MN Oppvekst/Faglig Råd. Fokus i perioden er på videreføring av prosjektet knyttet til barnehagene i Overhalla kommune. Videreføring av systemrettet arbeid knyttet til Tilpasset opplæring og lese/skriveopplæring, som er i et samarbeid med MN Oppvekst/Olav Duun og Statped Sørøst v/vigdis Refsahl og Jørgen Frost. Implementering og institusjonalisering av prosjektet Fra problemfokus til læringsfokus som er et samarbeid initiert av Statped Midt som retter seg mot arbeid i skolen overfor barn med nevrobiologiske vansker. Analysemodellen som arbeidsmåte er en del av dette prosjektet. Initiere et samarbeid med faglig råd/kommunene for å videreutvikle tjenestens mulighet og kvalitet på utviklingsarbeid og kompetanseheving i barnehagene slik det beskrives i barnehageloven I tillegg deltar to ansatte på Videreutdanning i SEVU (Statlig satsing på etter og videreutdanning PPT). Tre ansatte deltar på Masterprogram for Rådgivere i PP-tjenesten ved NTNU Alle vil i forhold til sine studier ha utviklingsarbeid som er gode bidrag til

125 Handlingsprogram med økonomiplan kompetanseheving i tjenesten. Som sakkyndig instans vil PPT arbeide med å kvalitetssikre og videreutvikle sakkyndige uttalelser, veileder skoler og barnehager ved behov med tilrettelegging og utforming av tiltak. PPT vil og arbeide med tilpassing av rutiner slik at det tilpasses ny forskrift til spesialpedagogisk veileder. Denne omhandler skolens plikt til å vise hvorfor eleven ikke får utbytte av ordinær, tilpasset opplæring Investeringstiltak Det er planlagt endringer i lokalitetene på Familiens Hus. PPT vil da kunne overta et kontorlandskap som nå helsestasjonen leier. Endringer med avdeling til kontorceller er da nødvendig, og kostnader her må avklares med huseier. Det er lagt inn en økt husleiekostnad i budsjettforslaget Fagprogrammet tjenesten bruker er en versjon som vil måtte skiftes ut i løpet av noen år. Det tilbys nå en ny versjon, som er under utprøving. Det konverteres ikke fra den eldre til den nyere versjonen, og det vil bli behov for investeringer knyttet til dette i slutten av perioden. 17 Nye driftstiltak og innsparingstiltak 17.1 Konsekvensjusteringer Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst, økte pensjonskostnader ( ), husleieøkninger for barnevern og PPT og økning i utgifter til lisenser. Det vises til tabell i kap.19. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på driftsutgifter. Samlet konsekvensjustering er 3,6 mill kroner i budsjettet. Det er ikke funnet plass til konsekvensjustering for kostnader knyttet til økning i åpningstiden for barnevernvakt som vil utgjøre minimum pr år. Denne økningen må dermed tas innom barnevernets ramme Stilling MNS utvikling Vakant stilling ved MNS utvikling ble i 2015 foreslått inndratt. Forslaget ble i vedtaket omgjort til et midlertidig tiltak et vedtak som ble gjentatt for budsjettet for Reduksjon av bemanningen med 25% har hatt konsekvenser med lavere aktivitet og servicenivå. Det er vedtatt ny strategisk utviklingsplan og kommunene har hver for seg store ambisjoner i forhold til næringsutviklingsarbeidet. Rådmannsgruppen har derfor ønsket å prioritere å få denne stillingen tilbake, men da som en midlertidig stilling fram til Inntjeningskravet er økt, slik at netto kostnad er pr år App Notus portal MNS foretok i 2015 en investering i Notus vikarsystem som en viktig del i kommunenes effektiviserings- og innsparingsarbeid. Ny teknologi har raskt kommet i funksjon og innføringen har vært vellykket. Forslag om å gjøre vikarsystemet tilgjengelig på mobil og brett, innarbeides i forslaget med pr år Fastlønnet legeressurs - legevakt Forslaget er beskrevet i kap og er en del av tilpasning av legevakten til kompetansekravene i ny akuttforskrift og de utfordringer Namdalen har med legerekruttering

126 Handlingsprogram med økonomiplan som kom fram i prosjektrapporten om legevaktsamarbeidet fra Forslaget betyr en økning i ramma for MNS-legevakt med i 2017 økende til i For LINA vil endringen kunne innarbeides uten ekstra kostnad Skogpådriverprosjektet Skogpådriverprosjektet foreslås videreført med et tilskudd på i 3 år Innsparingstiltak De nye tiltakene og driftsbudsjettskonsekvenser av investeringer (til sammen ) er forsøkt dekket inn innom egen ramme i MNS. Følgende tiltak er foreslått: Ansvar Reduksjon Kommentarer i ramme 9000 Politisk Lavere politisk aktivitet med færre samkommunestyremøter Økt salg i 2017 Administrasjon Økt salg Skatteoppkrever 9200 Lønn og Økt salg regnskap 9400 Utvikling Økt egeninntjening på prosjekter MNS samlet Innsparingskrav til MNS i 2017 Sum Investeringstiltak i planperioden Finansiering Finansiering framgår av tabell 2 B i kap Investeringene skal lånefinansieres. 19 Økonomiske oversikter 19.1 Tabell med oppsummering av endringer og nye forslag Tiltaksbudsjett (endringer) Tiltaksbudsjett BV Namsos Tiltaksbudsjett BV Overhalla - Tiltaksbudsjett BV Namdalseid - Tiltaksbudsjett BV Fosnes - Sum tiltaksbudsjett BV Tiltaksbudsjett NAV Namsos (300) Tiltaksbudsjett NAV Overhalla (300) Tiltaksbudsjett NAV Namdalseid (160) Tiltaksbudsjett NAV Fosnes (200) Sum tiltaksbudsjett NAV (960)

127 Handlingsprogram med økonomiplan Konsekvensjusteringer Lønn og pensjon Konsekvensjustering rev/kontoll 7 Konsekvensjustering kjøp av tjenester IT 30 Ny lisensavtale Microsoft Konsekvensjustering kjøp av tjenester PLO 15 Lisenser - konsekvensjustering 30 Konsekvensjustering lisenser Kart 100 Deflator sentralbord 22 Renter og avdrag på lån 282 Økt salg - deflator (netto) (176) Husleie BV - ny kontrakt 2.etg 170 Husleie - endret areal PPT 280 Sum endring Nye tiltak Redusert politisk aktivitet (100) Økt salg Nye Namsos - adm (300) Effektivisering MNS ifm ny kommunestruktur (400) Forebygging skadelig programvare 290 Trådløs controller 17 Elektronisk overføring Notus ferie/fravær 60 App Notus portal 61 Nye moduler økonomisystem innsparing (100) Økt salg - nye avtaler L/R+Skatt (590) Økt kostnad pga salg av tjenester L/R 460 IT satsning bv/mobilt barnevern % fastlønnet legevaktslegeressurs 185 Stilling tas inn igjen - vakant 2015 Utvikling 650 Ekstern finansiering stilling (250) Videreføre tilskudd til skogpådriverprosjekt 100 Sam kom andel i skogpådriverprosjekt (100) Sum nye tiltak

128 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Namsos kommune Overhalla kommune Namdalseid kommune Fosnes kommune Kalk rente Avskrivninger Netto driftsinntekter Netto finans Motpost kalkulatoriske kostnader Netto avsetninger Til fordeling rammeområder (95 640) Netto driftsutg - rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Politisk Administrasjon Skatteoppkrever IT-infrastruktur Økonomisystem Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Sentralbord Lønn- og regnskapsavdeling PP-tjenesten Barnevern, administrasjon Barnevern tiltak Legevakt LINA Kommuneoverlege NAV, administrasjon NAV, tiltak Utviklingsavdeling Regionalt næringsfond Miljø og landbruk Kalk renter og avskrivning SUM RAMMEOMRÅDER

129 Handlingsprogram med økonomiplan Investeringer 2A Investeringer 2A Budsjett Budsjett Budsjett (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) IKT infrastruktur Mobilt barnevern IT-satsning bv Notus - elektronisk overf fravær/ferie Ephorte Svar inn ut Digitalisering Sum investeringer (Kommunekasse) Finansiering: Momskompensasjon Låneopptak Sum finansiering (Kommunekasse) Budsjettskjema 2B Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert =

130 Handlingsprogram med økonomiplan Fordeling av kostnader mellom kommunene Fordeling av kostnader Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr Deltakeransvar 54 % 23 % 15 % 9 % 100 % Antall landbruk Elevtall Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Skatteoppkrever % 90 % IT % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % PP-tjenesten % 90 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % LINA Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % Sum Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA PP-tjenesten % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum

131 Handlingsprogram med økonomiplan Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA PP-tjenesten % 90 % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum Salg til kommuner Salg til kommuner Deflator 2,50 % Flatanger Osen Fosnes Lierne Røyrvik Namsskogan Høylandet Sum Ordning Skatteoppkrever IT-infrastruktur Lisenser Barnevern Legevakt Kommuneoverlege Lønn,regnskap og innfordring PP-tjenesten Økonomisystem Sak/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Finanskostnader Sum

132 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Rådmenn i MNS Fylkesmannen i Nord-Trøndelag KomRev Trøndelag IKS Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2016/ «REF» Ingvill Dahl Melding om vedtak - Handlingsprogram med økonomiplan , budsjett 2017 Ovennevnte sak ble behandlet i samkommunestyret den , og det ble fattet følgende vedtak; 1. Midtre Namdal samkommunestyre vedtar handlingsprogram for og budsjett for 2017 med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i perioden Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postboks 333 Sentrum Namdalshagen, Søren R. Thornæs Bank: veg 10, Namsos 7801 NAMSOS Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@midtre-namdal.no -132-

133 Side 2 av 2 b. Investeringsbudsjett i perioden 2. Midtre Namdal samkommunestyre vedtar å godkjenne låneopptak som finansiering av investeringer med kr , jf. Samarbeidsavtalens 5-5. Vår ref. 2016/ bes oppgitt ved henvendelse. Med hilsen Ingvill Dahl/sign. sekretæ -133-

134 Side 3 av 3 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Saksframlegg Handlingsprogram med økonomiplan , budsjett 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 11/ Midtre Namdal samkommunestyre 39/ Administrasjonssjefens innstilling 1. Midtre Namdal samkommunestyre vedtar handlingsprogram for og budsjett for 2017 med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i perioden -134-

135 Side 4 av 4 b. Investeringsbudsjett i perioden 2. Midtre Namdal samkommunestyre vedtar å godkjenne låneopptak som finansiering av investeringer med kr , jf. Samarbeidsavtalens 5-5. Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret

136 Side 5 av 5 Innstilling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Midtre Namdal samkommunestyre vedtar handlingsprogram for og budsjett for 2017 med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i perioden b. Investeringsbudsjett i perioden

137 Side 6 av 6 2. Midtre Namdal samkommunestyre vedtar å godkjenne låneopptak som finansiering av investeringer med kr , jf. Samarbeidsavtalens 5-5. Behandling i Midtre Namdal samkommunestyre Innstilling fra komite plan og økonomi enstemmig vedtatt i Midtre Namdal samkommunestyre. Vedtak i Midtre Namdal samkommunestyre Midtre Namdal samkommunestyre vedtar handlingsprogram for og budsjett for 2017 med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i perioden -137-

138 Side 7 av 7 b. Investeringsbudsjett i perioden 4. Midtre Namdal samkommunestyre vedtar å godkjenne låneopptak som finansiering av investeringer med kr , jf. Samarbeidsavtalens