Orienterings- og drøftingssaker: Gjennomføring av seniorenes julebord Årsplan for felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funskjonsevne Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 13:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller på e-post til: postmottak@namdalseid.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Orienterings- og drøftingssaker: Gjennomføring av seniorenes julebord Årsplan for felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Mariann Gladsø Leder Tore Brønstad Sektorleder helse og omsorg -1-

2 -2-

3 Sakliste PS 2/15 PS 3/15 Innhold Uttalelse fra felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne - Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2016, betalingsregulativ for kommunale tjenester Uttalelse fra felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne - Budsjett 2016 og økonomiplan Lukket Utvalgssaksnr -3-

4 Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Uttalelse fra felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne - Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2016, betalingsregulativ for kommunale tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt 2/ funskjonsevne Rådmannens innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak. -4-

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2016, betalingsregulativ for kommunale tjenester 2 Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2016 Saksopplysninger Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2016 samt betalingsregulativ for kommunale tjenester er utlagt til offentlig ettersyn i perioden , og skal behandles i formannskapet og i kommunestyret Rådmannen ønsker at saken legges fram for ungdomsrådet og felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne med anledning til å gi uttalelse. Uttalelsen blir vedlagt saken før sluttbehandling. Vurdering Saken legges fram uten forlag til vedtak. -5-

6 Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2016, betalingsregulativ for kommunale tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til betalingssatser, gebyr og avgifter 2016 og endring i regulativet for kommunale tjenester vedtas. Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven Namdalseid kommunes økonomireglement -6-

7 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2016 X Kunngjøring Vedlegg Nr. Tittel 1 Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2016 Saksopplysninger Rådmannens forslag er utlagt til offentlig ettersyn i perioden Evt. uttalelser vedlegges saken før formannskapets behandling. Betalingssatser, gebyr, avgifter og regulativ fastsettes av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. Utvalgene uttaler seg til administrasjonens forslag. Budsjett 2016 og økonomiplan behandles som etterfølgende sak. Rådmannens forslag til betalingssatser er lagt til grunn for administrasjonens forslag til budsjett. Evt. endringer av satser må derfor også innarbeides i budsjett, jfr. budsjettsaken. Vurdering Rådmannens forslag til betalingssatser, gebyr og avgifter 2016 og endring i regulativet for kommunale tjenester foreslås vedtatt. -7-

8 NAMDALSEID KOMMUNE Betalingssatser, gebyr og avgifter 2016 betalingsregulativ for kommunale tjenester Rådmannens forslag

9 Gebyr og betalingssatser, Tjenesteområder Rådmannens forslag til endringer fra , endring i % Oppvekstområdet Barnehage Barnehageplass økning 2,9 % Matpenger 2,7 % SFO Økning 2,7 % Matpenger økning 2,7 % Off. bading Ingen endring Musikk- og kulturskole Økes med 2,7 % Bibliotek Ingen endring Helse og omsorg Legetjenester Følger statens avtale Måltider og vaskeritjenester Økes med 2,7 % Trygghetsalarm Økes med 2,7 % Dag- og korttidsopphold i institusjon Følger veiledende satser fra Staten Hjemmehjelp Økes med 2,7 % Servicekontoret Bevillingsgebyr ihht. alkoholloven For salg og skjenking Følger veiledende satser fra staten Planlegging, oppmåling og byggesak Planleggingstjenester Kart og oppmåling Byggesaker Dispensasjoner og plansaker Eiendomsopplysninger til megler ved salg Ingen endring Ingen endring Ingen endring Ingen endring Ingen endring Bygningsforvaltningen Husleie Alderspensjonatet Økes med 2 % Husleie Trygdeboliger og Omsorgsboliger Økes med 2 % Husleie Kløvertun Ingen endring Husleie Kommunale boliger Økes med 2 % VAR-området Renovasjon, inkludert kuldemøbler Økes med 3,5 % Slamtømming private anlegg Reduseres med 3 % Avløpsavgift, gjennomsnitt Reduseres med 2 % Vannavgift, gjennomsnitt Reduseres med 2 % Feieavgift Faktura direkte fra Brannvesenet Midt IKS 2-9-

10 GEBYRREGULATIV OG BETALINGSSATSER OPPVEKST OG FAMILIE Barnehager Oppholdstid, timer pr uke Satser per termin i 2015 ( 11 betalingsterminer ) Satser per termin i 2016 (11 betalingsterminer) 41,00 t ,25 t Betaling skjer over 11 terminer. Det gis søskenmoderasjon på 30 % for barn nr. 2 og 50 % for barn fra og med barn nr. 3. Inntektsgradert foreldrebetaling for familier med inntekt under kr Gratis kjernetid 2o/u for familier med inntekt under 417 tusen. Satser for kjøp av ekstradag og overtidsgebyr økes med 2,7 % Ekstradag, heldag, kr Overtidsgebyr pr. påbegynte halvtime, kr Matpenger Oppholdstid, timer pr uke Satser per termin for 2015 (11 betalingsterminer) 20,5 t ,75 t t ,25 t Satser per termin for 2016 (11 betalingsterminer) Skolefritidsordning Satser pr termin (10 terminer) i 2016 Timer pr uke Åpningstid 2016 Pris 2015 Pris 2016 Morgen Ettermiddag Morgen og ettermiddag Planleggingsdager pr dag Overtidsgebyr pr. påbegynte halvtime Det gis søskenmoderasjon på 25 % for barn nr 2 og 50 % for barn fra og med barn nr 3. Det gis ikke andre tilpasninger som for eksempel 50 % plass knyttet til delt omsorg og turnus. Svømmehaller Ingen endring Maksimalpris, kroner Voksen, enkeltbillett Barn over 3 år, enkeltbillett Klippekort, 20 klipp* Barn 0-3 år Gratis Gratis * Klippekortet gir 20 badinger for barn over 3 år og 10 badinger for voksne

11 GEBYRREGULATIV OG BETALINGSSATSER KULTUR OG SERVICE Folkebibliotek Ingen endring 2016 Gebyr for 1. Gangs purring på utlån for voksne 50 Gebyr for 2. Gangs purring på utlån for voksne 100 Gebyr for erstatning av tapte bøker, voksenavdelingen 380 Gebyr for erstatning av tapte pocketbøker 150 Gebyr for erstatning av tapte bøker, barneavdelingen. 250 Gebyr for erstatning av tapte DVD 250 Gebyr for erstatning av tapte CD-ROM 400 Kulturskole Satser i 2016 økes med 2,7 % Elevkontingent pr. skoleår, kr Det gis søskenmoderasjon på 25 % for barn nr 2 og 50 % for barn fra og med barn nr 3. Bevillingsgebyr i hht. alkoholloven (FOR nr 538: Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv., kap. 6 Bevillingsgebyr, 6-2. Salg Pr. vareliter for alkoholholdig drikke i gruppe 1 (volumprosent 2,5-4,7) Kr. 0,18 Kr. 0,19 Skjenking Pr. vareliter for alkoholholdig drikke i gruppe 1 (volumprosent 2,5-4,7) Kr. 0,37 Kr. 0,40 2 (volumprosent 4,7-22) Kr. 1,01 Kr. 1,08 3 (volumprosent 22-60) Kr. 3,31 Kr. 3,55 Minimumsgebyr Bevillingsgebyr salg utgjør minimum Kr Kr Bevillingsgebyr skjenking utgjør minimum Kr Kr Bevillingsgebyr Ambulerende bevilling, pr. gang (lukket tilstelning) Kr. 290 Kr. 310 Alminnelig bevilling ved enkeltanledninger Kr. 290 Kr. 310 Gebyr for kunnskapsprøve og etablererprøve Forskrift om etablererprøve for daglig leder av serveringssted, 7, Kr. 400 Kr. 400 gebyr pr. forsøk Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv., 5, Kunnskapsprøve, gebyr pr. forsøk Kr. 300 Kr

12 Andre gebyr Gebyr for å levere eiendomsopplysninger til eiendomsmeglere 1 550,- 1590,- ved salg av eiendom. Pr. oppdrag Satsen økes med 2,7 % Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av byggesak-, kart- og oppmålingsavdelingen. GEBYRREGULATIV OG BETALINGSSATSER HELSE OG OMSORG Legetjenester og rehabiliteringstjenester Honorarer og egenandeler for lege- og rehabiliteringstjenester fastsettes av Helsedepartementet. For betalingssatser vises til Normaltariffen for gjeldende fra Måltider, vaskeritjenester og trygghetsalarm Middagsmåltid pr. måltid 74,- 75,- 77,- Abonnement bare middag pr. måned 1 911, , ,- Abonnement alle måltider pr. måned 3 063, , ,- Kaffeavtale m/kaffebrød pr. måned 532,- 550,- 565,- Leie av trygghetsalarm pr. måned 196,- 200,- 205,- Måltider, vaskeritjenester og trygghetsalarm (etter skjermingsregelen) Opphold i institusjon (langtidsopphold) Ved tildeling av langtidsopphold i institusjon betales vederlag etter forskrift om vederlag for opphold i institusjon. Krav om vederlag gjøres først gjeldende etter en måned fra innflyttingsdato. Ved flytting direkte fra annen institusjon eller ved overgang fra korttidsopphold til langtidsopphold skal tiden for disse oppholdene medregnes. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp (pr = ,-) fratrukket et fribeløp (kr ,-) kan det kreves betalt 75 % årlig. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 % av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 % i vederlag Abonnement bare middag pr. måned 1 316, , ,- Abonnement alle måltider pr. måned 2 404, , ,- Abonnement på vask av klær pr. måned 155,- 160,- 165,

13 Opphold i institusjon (korttidsopphold og dag-/nattopphold) For kortidsopphold og dag- eller nattopphold kreves betaling fra første dag etter forskrift for vederlag for opphold i institusjon. For 2015 var utgiftstak et ved forskrift fastsatt til kr. 147,- pr. døgn for korttidsopphold og med inntil kr. 77,- for enkelt dag- eller nattopphold. Det forventes en økning på ca. 3 % for Har beboeren hatt flere kortidsopphold vil kommunen kreve vederlag etter 3 i Forskrift om vederlag for opphold i institusjon når vedkommende har vært på institusjon over 60 døgn pr. kalenderår (langtidsopphold). Eventuelle endringer fra helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. vil til en hver tid være gjeldende for Namdalseid kommune. Hjemmehjelp Netto inntekt, 1G = kr ,- Timesats: kr. 175, Periode Inntil 2 G (kr ,- pr. år) 2-3 G (kr kr pr. år) 3-4 G (kr pr. år) 4-5 G (kr pr. år) Over 5 G Over kr pr. år) 186,- Fastsettes av staten 760,- 781,- pr. mnd , ,- pr. mnd , ,- pr. mnd , ,- pr. mnd. Eventuelle endringer fra helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. vil til en hver tid være gjeldende for Namdalseid kommune. EGENBETALING FOR HJEMMEHJELP Utgiftstak for inntekt under 2G fastsettes ved sentral forskrift. For 2015 var betalingstaket kr. 186,- pr. måned uavhengig av omfanget av tjenestene. Ved endringer av sats i sentral forskrift vil satsen endres i Namdalseid kommune. For brukere med inntekt utover 2 G økes satsene for abonnementspris med ca. 2,7 %. Timesatsene økes fra kr 170,- til kr 175,- (2,7 %). Abonnementsprisen er maksimal pris uavhengig av antall timer hjemmehjelp. Timesats benyttes når dette gir lavere månedsbetaling for brukeren sammenlignet med abonnementspris. Korttidsleie av rom/leiligheter/lokaler ved Namdalseid helsetun Rom/leilighet/areal Periode Korttidsutleie omsorgsbolig 250,- 250,- Pr. døgn Korttidsleie av pårørenderom SH 250,- 250,- Pr. døgn Dag-/aktivitetstilbud dagsenter (med vedtak) 200,- 200,- Pr. dag Leie av dagsenteret, Rødstua, Grønnstua 800,- 800,- Pr. arrangement -13-6

14 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven 2016 (Lovens 32, forskriftene 16) Ingen endring i gebyrsatsen. 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr 7.600,- areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 1.100,- Opprette punktfeste kr 7.600,- Ved samtidig oppretting av flere matrikkelenheter på samme eiendom, i samme felt og iht. samme stadfestet reguleringsplan, er gebyret 80 % av ovenstående fra og med tomt nr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr 7.400,- areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. Kr 1.700, Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² kr 6.600,- areal fra m² kr 8.800,- areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. Kr 1.100, Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ kr ,- volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m 3. kr 1.100, Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Gebyr i henhold til pkt ved fullført forretning Tilleggsgebyr etablering kr 2.500, Ommatrikulering av matrikkelenhet Gebyr i henhold til pkt kr 2.500,- Med markarbeid, betales i tillegg etter satser jfr. pkt

15 1.2.2 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og Grensejustering, tilleggsareal Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr 3.900, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ kr 3.900,- 1.4 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr 5.600,- areal fra m² kr 7.900,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på kr 1.200, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr 5.600,- volum fra m³ kr volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på. kr 1.200,- 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr 1.700,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 750,- 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr 2.300,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 560,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid

16 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr 1.700,- For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 600,- Billigste alternativ for rekvirent velges. Gebyr for eventuelt markarbeid fastsettes i tillegg etter medgått tid. 1.8 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 1.9 Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven Etter matrikkelforskriften 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriften 18, 3. ledd. Namdalseid kommune definerer vintertiden til å vare fra 1. november til og med mars Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 2 Gebyr for arbeid etter lov om eierseksjonering 2.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering a. Sak som ikke krever befaring tre rettsgebyr b. Sak som krever befaring fem rettsgebyr 3 Annet 3.1 Timepris Gebyr som ikke kan fastsettes etter foranstående satser, beregnes etter Timepris settes til kr 750,- pr. påbegynt time. medgått tid. 3.2 Tinglysing / andre kostnader I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent. 3.3 Urimelig gebyr Administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt kan fastsette et passende gebyr, hvis gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt. 3.4 Betalingstidspunkt Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis

17 GEBYR FOR PLAN, BYGGE-, DELINGSSAKER FOR 2016 I hht. plan - og bygningslovens 33-1 og 33-2 Definisjoner: Byggesaksbehandling= Søknadsbehandling + merkantile funksjoner + evt. tilsyn i saken + utstedelse av ferdigattest + behandling av avfallsplan Bruksareal (BRA) = Som fastlagt i NS3940 Hovedplan = Etasje med størst bruksareal. Trinnvis behandling For to-trinns behandling (rammetillatelse/igangsettingstillatelse) betales halvt gebyr for rammetillatelsen og halvt gebyr for igangsettingstillatelsen. Ved flere enn 1 igangsettingstillatelser betales kr ,- for hver ut over 1. 1a) For eneboliger betales et byggesaksgebyr på kr ,-. Det gjelder samme sats for hovedombygging. For eneboliger med bileilighet betales et tillegg på kr ,-. pr. ekstra leilighet/ boenhet. Bileiligheter over 60m 2 betales etter punkt 2. For frittstående garasje i tilknytning til boligbygg betales i tillegg gebyr ihht. regulativets pkt. 4 a. 1b) For fritidsboliger/hytter betales et byggesaksgebyr på kr ,-. Det gjelder samme sats for hovedombygging. 2) For tomannsboliger og rekkehus/kjedehus med inntil 5 leiligheter betales et byggesaksgebyr på kr ,- pr. boenhet. 3) For rekkehus/kjedehus med mer enn 5 leiligheter, samt boligblokker betales et byggesaksgebyr på kr ,- pr. boenhet. 4a) For alle andre byggetiltak som krever byggetillatelse etter pbl Bruksareal m 2 Gebyr 0-30 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Over 800 m 2 betales tillegg på kr pr. 100 m

18 4b) For tiltak som krever søknad og tillatelse som kan forestås av tiltakshaver jfr. pbl 20-4 beregnes halve gebyr etter pkt. 4a. Minimum gebyr settes til 3.750,-. 4c) Driftsbygninger i landbruket For driftsbygninger i landbruket, redskapsbod, siloer og gjødselkummer etter 20-3 og 20-4 betales byggesaksgebyr etter bruksareal på hovedplanet m 2 kr m 2 kr m 2 kr m 2 kr m 2 kr d) Endring av tillatelse som krever ny behandling betales etter medgått tid, kr. 750,- pr. time. 4e) Hvis søknad blir trukket etter at saksbehandling har startet betales etter medgått tid, kr. 750,- pr. time. Minimum kr 1.500,-. 4f) For bruksendring betales halvt gebyr etter pkt. 4a. 5a) For behandling av enkle byggesaker etter Pbl 20-3, og 20-4, som ikke kan beregnes etter målt areal, betales et gebyr på kr ,- Dette gjelder f.eks. tekniske installasjoner, små flytebrygger (inntil 3 plasser), mindre terrenginngrep, riving av bygning og støttemurer. 5b) Andre konstruksjoner eller anlegg som ledningsanlegg i luft eller grunn, større terrenginngrep som massetak/veg/parkeringsplass, større flytebryggeanlegg (fler enn 3 plasser) og lignende betales et gebyr på kr ,- Samme satser gjelder for sanering av ledningsanlegg. 6a) For særlig enkle byggetiltak beregnes et gebyr på kr ,-. Dette gjelder f.eks. små fasadeendringer som skifte av vinduer og kledning, rehabilitering av pipe, montering av ildsted, skilt/reklame, utvidelse av eksisterende terrasser med inntil 10m 2 og lignende. 6b) For enkle byggetiltak beregnes et gebyr på kr ,-. Dette gjelder f.eks. større fasadeendringer, nye altaner over 10 m 2, og utvendige ombygginger og lignende. 6c) For enkle vann- og avløpsanlegg som for eksempel ny drenering tilkoblet offentlig nett og stikkledninger på egen tomt, betales et gebyr på kr ,- inkl. alle nødv. ansvarsretter. Midlertidig brukstillatelse 7a) Ved søknad om midlertidig brukstillatelse betales et gebyr på kr 1.500,

19 Dispensasjoner 8a) For søknad som krever dispensasjon etter Plan- og bygningsloven betales et gebyr på kr 6.000,- i tillegg til vanlig gebyr på tiltaket. For behandling av dispensasjon som ikke oversendes sektormyndighetene til uttalelse betales et gebyr på kr 2.200,-. For dispensasjon fra reguleringsplan/bebyggelsesplan/vedtekter som er eldre enn 15år fra stadfestelse og saken ikke oversendes sektormyndighetene til uttalelse, betales et gebyr på kr 1.500,-. 8b) Dispensasjonssøknader som blir avslått skal betales etter samme satser som nevnt i pkt. 8a. 8c) Dispensasjonssøknad som blir trukket før sluttbehandling betales etter medgått tid med kr 750,- pr. time. Minimum kr 1.500,-. Ansvarsretter 9a) For foretak uten sentral godkjenning for godkjenningsområdet kr 700,-. 9b) For hver vurdert faglig leder kr 430,-. 9c) For personlig godkjenning inkl. faglig leder kr 1.130,- 9d) Behandling av søknad om ansvarsrett uansett funksjon kr 430,- Delingssaker 10a) For behandling av delingssaker etter pbl 20-1 i tråd med plan betales et gebyr på kr ,-. For fradeling til uendra bruk utenfor regulert område, betales et gebyr på kr ,- 10b) For behandling av delingssaker etter pbl som ikke er i tråd med plan betales et gebyr på kr ,-. I tillegg kommer behandlingsgebyr for dispensasjon jfr. pkt c) For behandling av delingssaker etter pbl i forbindelse med fradeling av eksisterende festetomt uten endring i målebrev, betales gebyr på kr ,-. Plansaker Behandling av forslag til private reguleringsplaner, områderegulering og planer for detaljregulering: Tilsyn 13) Tilsyn/avviksbehandling betales med kr ,- pr avvik. 14) Byggesaksavdelingen kan engasjere særskilt kontrollør til kontroll av statiske Beregninger, ventilasjonsanlegg, heisanlegg og tilfluktsrom. For slik kontroll kan det kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter. 11a) Ny plan kr 9.800,- 11b) Vesentlig endring av plan (ekstern høring) kr c) Mindre vesentlig endring av plan kr 2.400,- 11d) Konsekvensutredning medgått tid, Minstegebyr pr. utredet forhold kr 8.300,

20 Generelle bestemmelser 15) For behandling av søknader som er oppstartet uten tillatelse beregnes ordinært gebyr. Merarbeid ut over ordinær saksbehandling betales etter medgått tid etter en timesats på kr. 750,-. Minimum kr 1.500,-. Overtredelsesgebyr jfr. Plan og bygningslovens 32-8 vurderes i hvert enkelt tilfelle. 16) For saker som avsluttes uten sluttbehandling betales gebyr jfr. medgått tid med kr 750,- pr. time. Minimum kr 1.500,-. 17) For tiltak som ikke omfattes av noen av de ovenfor nevnte punkter, betales etter medgått tid, kr 750 pr. time 18) Gebyrer betales etter faktura fra Namdalseid kommune. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. 19) Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av byggesak-, kart- og oppmålingsavdelingen. 20) For søknad fra enkeltpersoner eller lag/foreninger om mindre tiltak til allmennyttige formål som ikke er betalingsbasert, skal det ikke betales gebyr. HUSLEIESATSER INKL. KOMMUNALE AVGIFTER FRA Husleie for løpende kontrakter økes med 2 %, noe som ligger litt under endringen i konsumprisindeksen. For Kløvertun bofellesskap er det ingen endring i husleia. For leilighetene i og 2003-bygget samt Kløvertun, er det nå innberegnet et tillegg på kr 283,- for bredbånd/fibertilgang fra NTE i husleiesatsen. Følgende satser pr. mnd. gjelder for nye kontrakter og kontrakter inngått før Beløp i kroner pr mnd. Leilighet Byggeår Husleie 2016 i kr 146/98 Omsorgsboliger 1997 Kr /16 Omsorgsboliger 2003 Kr /38/1 Omsorgsbolig, enebolig 1989 Kr /49 Trøaveien 4 H Kr /49 Trøaveien 4 H Kr /49 Trøaveien 4 H Kr /67 Statland Alderspensjonat Kr /17 Kløvertun 2009 Kr /38 Trygdebolig, øst roms Kr /38 Trygdebolig, vest roms Kr Utleieboliger Nye avtaler Inngått før /77 Lauvtun Kr /2 Brekken søndre Kr /2 Brekken nordre Kr /42 Nordvangen Kr /42 Mellomvangen Kr /42 Sørvangen Kr Kr /2/1 Bjørgtun Kr /14 Myr Kr

21 Annen utleie: Frivillige lag og organisasjoner som har krav på at kommunen stiller møtelokaler til disposisjon betaler ikke husleie for følgende møtelokaler: - Møtelokaler ved skolene - Møtelokaler ved barnehagene - Dagsenteret, Namdalseid helsetun - Møtelokaler ved Statland alderspensjonat Utleie av Dagsenteret og Alderspensjonatet til private og andre formål enn de som er nevnt overfor (inkl. vasking). Ingen endring Beboere Private og andre formål Lokale Dagsenteret, Namdalseid helsetun Gratis Kr. 800 Alderspensjonatet, Statland Gratis Kr

22 RENOVASJONSGEBYRER INKLUDERT KULDEMØBLER Pris pr år eksklusive MVA Gebyr 2015 Gebyr 2016 Abonnementspris 240 l restavfall hver 3. uke (inkl. leie av beholder) Standardabonnement Kr Kr Abonnementspris 100 l sekk/ 140 l restavfall hver 3. uke (inkl. leie av beholder) Kr Kr Abonnementspris 360 l restavfall hver 3. uke (inkl. leie av beholder) Kr Kr Fradrag for kompostering - Kr Kr 214 Hytterenovasjon Kr 850 Kr 870 Hytterenovasjon med reduksjon Kr 640 Kr 560 Tillegg for henting av avfall ved avstand over 20 m fra godkjent veg Plassering av stativ/beholdere mellom meter Kr 310 Kr 310 Plassering av stativ/beholdere mellom meter Kr 410 Kr 410 Plassering av stativ/beholdere mellom meter Kr 620 Kr 620 Plassering av stativ/beholdere mellom meter Kr 930 Kr 930 Merverdiavgift kommer i tillegg. Merknad: I abonnementene inngår det kr 600,- eks. mva. for fri levering ved gjenvinningsstasjon for private husholdninger. Hytterenovasjon med reduksjon er for hytter som ligger mer enn 2,5 km fra vinterbrøytet veg. I abonnementet ligger det ikke noe ekstra for henting av avfall inntil 20 meter fra godkjent veg, for kjøring på privat veg eller utskifting av avfallsbeholdere

23 GEBYRREGULATIV VANN OG AVLØP Rammer for gebyrberegning Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 4 års periode. Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Alle priser tillegges mva. 1. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsledningsnett. Vann Avløp Engangsgebyr for tilknytning 2016 kr 5000 pr. abonnent kr 5000 pr. abonnent 2. Årsgebyr Abonnementsgebyr og forbruksgebyr vann - reduseres med 2 % i Abonnementsgebyr og forbruksgebyr for avløp - reduseres med 2 % i Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori: Abonnementsgebyr for næring betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag. Abonnementsgebyr for bolig betales av øvrige abonnenter. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr. Abonnementsgebyr Vann Avløp 2016 Næring Kr 1 034,- pr. abonnent Kr 2 060,- pr abonnent 2016 Bolig Kr 691,- pr. abonnent Kr 1 370,- pr abonnent 2.2 Forbruksgebyr Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på nedenstående enhetspris. Målt forbruk Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m 3. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann : Enhetspris [kr/m 3 ] x Målt forbruk [m 3 ] Avløp : Enhetspris [kr/m 3 ] x Målt forbruk [m 3 ] Enhetspris Enhetspris for vann: Enhetspris for avløp : 2016 Kr 14,40 pr. m 3 Kr 17,29 pr. m

24 Stipulert forbruk Forbruksgebyret baseres på stipulert forbruk og pris pr. m 3. Stipulert forbruk [m 3 ] beregnes slik: Bruksareal BRA [m 2 ] x spesifikt forbruk [m 3 /m 2 ] der: Arealet beregnes som bruksareal BRA [m 2 ] etter NS 3940 Spesifikt forbruk er fastsatt til 1,6 m 3 /m 2 Forbruksgebyr; boliger: Vann : Enhetspris [kr/m 3 ] x Stipulert forbruk [m 3 ] Avløp : Enhetspris [kr/m 3 ] x Stipulert forbruk [m 3 ] Vann: Enhetspris pr m 3 Stipulert forbruk 2016 Bolig <85 m2 Kr 14, Kr 1728 kr Bolig m2 Kr 14, Kr 2765 kr Bolig > 150 m2 Kr 14, Kr 3686 kr Avløp: Enhetspris pr m 3 Stipulert forbruk 2016 Bolig <85 m2 Kr 17, Kr Bolig m2 Kr 17, Kr Bolig >150 m2 Kr 17, Kr Forbruksgebyr hytter/fritidshus 2016 Følger satsene for bolig 4. Avlesningsgebyr Dersom eier/fester av eiendom unnlater å lese av og sende inn avlesningskortet, vil avlesning bli utført av kommunen. Dette skal skje etter at abonnenten er purret 1 gang. Avlesningsgebyr: kr 600,-. 5. Midlertidig bruk av vann og avløp Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, se pkt. 2.1 og Redusert vann- og avløpsgebyr Gebyr for vann- og avløpsavgifter kan reduseres etter søknad når det er påvist lekkasjer som har medført en økning i forbruket på minst 50% i forhold til gjennomsnittlig forbruk de tidligere år og hvor eier med en rimelig og normal aktsomhet ikke ville ha oppdaget lekkasjen. Stipulert forbruk settes da til gjennomsnitt av de foregående 4 år med et tillegg av 20%, minumum 500 kbm som det betales gebyr for i hht betalingsregulativ. I tillegg betales det 10% av full vannavgift for kvantumet som ettergis. Samme beregningsmåte gjelder for avløp, hvis lekkasjen har belastet kommunens avløpsnett

25 GEBYR FOR AVVANNING, BEHANDLING OG GJENBRUK AV SLAM Gebyret reduseres med 3 % i m 3 våtvolum, pr. tank Kr Kr Over 5 m 3 våtvolum, pr. m 3 Kr 380 Kr 370 Merverdiavgift kommer i tillegg. GEBYR FOR FEIING OG TILSYN Gebyr for feiing og tilsyn blir fakturert direkte mot kunde fra Brannvesenet Midt IKS. Gebyrene skal dekke både ordinær feiing, og tilsyn av fyringsanlegg. Beløp oppgis i kr. inkl. mva Feiing, gjennomføres hvert år, årlig gebyr: Hovedpipe Kr 400,- Ekstra pipeløp Kr 200,- Delt pipeløp Kr 200,- Feiing, gjennomføres hvert 2.år, årlig gebyr: Hovedpipe Kr 200,- Ekstra pipeløp Kr 100,- Delt pipeløp Kr 100,- Feiing, gjennomføres hvert 4.år, årlig gebyr: Hovedpipe Kr 100,- Ekstra pipeløp Kr 50,- Delt pipeløp Kr 50,- Tilsyn av fyringsanlegg, gjennomføres hvert 4.år, årlig gebyr: Hovedpipe Kr 300,- Ekstra pipeløp Kr 150,- Delt pipeløp Kr 300,- Feiing utover rutinemessig feiing Feiing av hovedpipe Kr 400,- Feiing av ekstra pipeløp Kr 200,- Feiing av delt pipeløp Kr 200,- Tjenester utover ordinære oppgaver Fresing av beksot, medgått tid Kr 800,- Feiing av fyringsanlegg, osv, medgått tid, min. 2t Kr 800,- Kontroll etter pipebrann Befaringer etter forespørsel, som kan kombineres med tilsyn av fyringsanlegg Gratis, dekkes av feiegebyret

26 Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Uttalelse fra felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne - Budsjett 2016 og økonomiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt 3/ funskjonsevne Rådmannens innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak. -26-

27 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Budsjett 2016 og økonomiplan , 2. gangs behandling 2 Særutskrift Budsjett 2016 og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn 3 Budsjett 2016 og økonomiplan Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett Særutskrift Handlingsplan med økonomiplan Budsjett 2016 Saksopplysninger Rådmannens forslag til budsjett 2016 og økonomiplan ble behandlet i formannskapet for utlegging til offentlig ettersyn i perioden Rådmannen ønsker at forslag til budsjett 2016 og økonomiplan forelegges felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, ungdomsrådet, arbeidsmiljøutvalget og administrasjonsutvalget med anledning til å gi uttalelse før sluttbehandling i kommunestyret Uttalelser vedlegges saken ved 2. gangs behandling i formannskapet og kommunestyret. Vurdering Saken legges fram uten forslag til vedtak. -27-

28 Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Budsjett 2016 og økonomiplan , 2. gangs behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Vedlagte forslag til budsjett 2016 og økonomiplan vedtas. I budsjett 2016 fordeles det kr ,-til drift. Av driftsrammen for 2016 fordeles kr ,- til funksjon 390 Kirkelig fellesråd. Formannskapet gis fullmakt til å fastsette videre fordeling på øvrige funksjoner i samsvar med føringer i budsjett Det vedtas følgende avsetning og bruk av fond innenfor formannskapets rammeområde for 2016: Avsetning til disposisjonsfond vedr. renteavkastning kr ,- Avsetning til bundne fond vedr. renteavkastning kr ,- Avsetning til bundne fond, VAR (avfall) kr ,- Bruk av bundet fond, VAR (vannforsyning) kr ,- Bruk av bundet fond, VAR (avløpsrensing) kr ,- Bruk av disposisjonsfond, (saldering av budsjett) kr ,- 3. Vedlagte forslag til investeringsbudsjett 2016 vedtas med sum kr ,- som finansieres slik: Opptak av felleslån kr ,- Opptak av startlån i Husbanken for videreutlån kr ,- Kompensasjon for merverdiavgift kr ,- Mottatt avdrag på lån og refusjoner kr ,- Overført fra driftsbudsjettet kr ,- 4. I medhold av Eiendomskatteloven av 6. juni og 3 a) jf. 13 fastsettes eiendomsskattesatsen til 7 promille av gjeldende takst for Differensiert skattesats for eiendom med selvstendig bosted for skatteåret 2016 er 7 promille jfr. Eindomsskatteloven 12. Den samme satsen skal også benyttes for fritidsboliger. Eiendomsskatten skal betales i tre terminer. Sum finansiert kr ,- -28-

29 5. Namdalseid kommune godkjenner Midtre Namdal samkommunes handlingsprogram med økonomiplan og budsjett Namdalseid kommune bevilger følgende tilskuddsramme til Midtre Namdal samkommune for perioden : År Tilskudd til MNS Tilskuddet er innarbeidet og dekkes i vedlagte økonomiplan og budsjett 2016 for Namdalseid kommune. Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven Namdalseid kommunes økonomireglement -29-

30 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Saksprotokoll for budsjett for KomSek Trøndelag IKS kontroll og tilsyn 2016 I Melding om vedtak - Midtre Namdal Samkommune Handlingsplan med økonomiplan , budsjett 2016 S Budsjett 2016 og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn U Kunngjøring Lokalavisa m.fl. S Budsjett 2016 og økonomiplan , 2. gangs behandling X Særutskrift Budsjett 2016 og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn Vedlegg Nr. Tittel 1 Budsjett 2016 og økonomiplan Særutskrift Budsjett 2016 og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn 3 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett Særutskrift Handlingsplan med økonomiplan Budsjett 2016 Saksopplysninger Rådmannens forslag til budsjett 2016 og økonomiplan ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn i perioden på møte i formannskapet den Budsjett 2016 og økonomiplan legges fram samlet som ett dokument og behandles i samme sak. Følgende organer høres: - Administrasjonsutvalget - Arbeidsmiljøutvalget - Ungdomsrådet - Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Uttalelser fra ettersyn og høring vedlegges saken før kommunestyrets sluttbehandling. Forslaget til budsjett og økonomiplan behandles av formannskapet Formannskapet fatter da vedtak om fordeling av driftsbudsjettet 2016 på funksjoner. Vedtak fattes med forbehold om tilstrekkelig ramme. Samtidig vedtar formannskapet innstilling til kommunestyret på samlet budsjett 2016 og økonomiplan Kommunestyret fastsetter budsjettet 2016 og økonomiplan den

31 Budsjett 2016 er identisk med første år i økonomiplan , og behandles i samme sak. Budsjettet og økonomiplan fremmes som et felles dokument og inneholder stort sett de samme elementene som tidligere års dokument. Midtre Namdal samkommunestyre behandlet handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2016 for samkommunen den Dette følger som vedlegg til kommunens budsjett og økonomiplan. Konsekvenser for Namdalseid av forslaget til samkommunestyret er innarbeidet i kommunens økonomiplan og budsjett. Kommunestyret skal gjennom vedtak godkjenne samkommunens økonomiplan og budsjett og Namdalseid sitt tilskudd for finansiering av samkommunen. Det vises til forslag til innstilling. Nærmere om kommunestyrets budsjettbehandling Kommunestyret vedtar: - Investeringsbudsjettet 2016, hvert enkelt tiltak og samlet finansiering. - Driftsbudsjett og investeringsbudsjett ihht kapittel 2, dvs - Budsjett 2016 for frie disponible inntekter - Finansutgifter og finansinntekter i Avsetning og bruk av fond i Evt. overskudd og overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i Netto rammer for drift til formannskapet og kirken i Samlet hjemler for fast tilsetting (årsverk), jfr kap 9 - Føringer som bl.a. legges gjennom kommentarene i budsjettet (tekstdelen). Tekstdelen er en viktig del av budsjett og økonomiplan. Her legger kommunestyret føringer både i forhold til formannskapet og rådmannen. Samtidig synliggjøres forventninger, prioriteringer og konsekvenser. Formannskapets budsjett og fullmakter Formannskapet disponerer sin driftsramme og vedtar fordeling av netto ramme til kommunens tjenestefunksjoner. Unntatt er midler til kurs og kompetanseheving og inventar og utstyr, hvor rammene disponeres av rådmannen. Det vises ellers til kommunens økonomireglement. Formannskapet behandler fordeling av sin ramme før kommunestyrets behandling av budsjettet. Rådmannens forslag til fordeling framgår av budsjettvedlegg 2. Formannskapet har mulighet til å vedta endringer i dette - for eksempel økte bevilgninger - under sin behandling av budsjettet. Ettersom formannskapet behandler fordeling før kommunestyret fastsetter samlet budsjett, må formannskapets fordelingsvedtak fattes med forbehold om tilstrekkelig ramme fra kommunestyret. Kommunestyret vil samtidig være kjent med formannskapets fordelingsvedtak før sin behandling av budsjettet, og har anledning til å legge andre føringer både i forhold til økonomi og aktivitet. Formannskapet disponerer evt. disposisjonsfond for eget område opprettet av kommunestyret. Bruk av andre fond er unntatt formannskapets disposisjonsfullmakt. Rådmannens budsjett og fullmakter Det vises til økonomireglementet som fastslår rådmannens fullmakter. Rådmannens interne driftsbudsjett samsvarer både med rådmannens forslag til samlet budsjett for kommunen og forslag til fordeling av formannskapets ramme. Evt. endringer under budsjettbehandlingen i formannskapet eller kommunestyret vil utløse tilsvarende endringer i rådmannens interne budsjett. -31-

32 Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å endre fordelingen mellom bruk av avsetninger og låneopptak i investeringsbudsjettet. Dette gir handlingsrom for å foreta best mulig økonomiske tilpasninger for kommunen. Andre saker av betydning for budsjettet Avgifter og betalingssatser for kommunale tjenester fastsettes av kommunestyret i egen sak før budsjettbehandlingen. Dersom kommunestyret gjennom behandlingen fatter vedtak som endrer premissene for budsjettforslaget, må konsekvensene løses ved behandling av budsjettet. Andre premisser Eiendomsskatt for verker og bruk i medhold av Lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr 29 videreføres. Skattesats for 2016 foreslås videreført med lovens maksimumssats, 7 promille av takstgrunnlaget. For boliger og fritidsboliger foreslås satsen økt med 0,5 promille til 7 promille i Til utligning av inntekts- og formueskatt er forutsatt benyttet høyeste lovlige satser. Fastsetting av skatteøre er derfor ikke gjenstand for eget vedtak. Overføringene fra staten er basert på forslag til statsbudsjett slik en kjenner til det i dag. Vurdering Budsjettet inneholder en rekke tiltak for å tilpasse driftsnivået i forhold til ressursene som kommunen har til disposisjon. En vil frarå disposisjoner som svekker budsjettbalansen. -32-

33 Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Budsjett 2016 og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 47/ Rådmannens innstilling Forslag til budsjett 2016, økonomiplan og betalingssatser, gebyr og avgifter 2016 legges ut til offentlig ettersyn i perioden Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 44 og 45 Økonomireglement for Namdalseid kommune Behandling i Namdalseid formannskap Endringsforslag fra ordfører: (Endringer i 1000,- kr) Flytting av U-trinn Statland skole utgår Det er to forhold som begrunner at tiltaket tas ut. Avventer rapport fra skoleeiers besøk ved skolen gjennomført høst Rapport forventes å forelegges kommunestyret våren I tillegg avklares Namdalseid kommunes valg i kommunereformen innen juni 2016 LOS i ordinær drift LOS- funksjonen rapporteres å være et godt forebyggende tiltak og har så langt i stor grad vært finansiert med tilskuddsmidler. Kommunestyret ønsker en rapport som synliggjør effekten av LOS-funksjonen, erfaringer, mulige konsekvenser både økonomisk og faglig med eller uten LOS-funksjonen Los i ordinær drift fra

34 vurderes i forbindelse med budsjett 2017, økonomiplan Sum endringer, økt utgift Finansieres med redusert avsetning til disposisjonsfond (Avsetning til disposisjonsfond) (115) (680) (1209) Vedtak i Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling med endringsforslag fra ordfører enstemmig vedtatt. Vedtaket lyder dermed slik: Forslag til budsjett 2016, økonomiplan og betalingssatser, gebyr og avgifter 2016 legges ut til offentlig ettersyn i perioden med følgende endringer: (Endringer i 1000,- kr) Flytting av U-trinn Statland skole utgår Det er to forhold som begrunner at tiltaket tas ut. Avventer rapport fra skoleeiers besøk ved skolen gjennomført høst Rapport forventes å forelegges kommunestyret våren I tillegg avklares Namdalseid kommunes valg i kommunereformen innen juni 2016 LOS i ordinær drift LOS- funksjonen rapporteres å være et godt forebyggende tiltak og har så langt i stor grad vært finansiert med tilskuddsmidler. Kommunestyret ønsker en rapport som synliggjør effekten av LOS-funksjonen, erfaringer, mulige konsekvenser både økonomisk og faglig med eller uten LOS-funksjonen Los i ordinær drift fra vurderes i forbindelse med budsjett 2017, økonomiplan Sum endringer, økt utgift Finansieres med redusert avsetning til disposisjonsfond (Avsetning til disposisjonsfond) (115) (680) (1209) Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 44 og 45 Økonomireglement for Namdalseid kommune -34-

35 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Melding om vedtak - Handlingsplan med økonomiplan , budsjett 2016 Midtre Namdal Samkommune Vedlegg Nr. Tittel 1 Budsjett 2016 og økonomiplan Særutskrift Handlingsplan med økonomiplan Budsjett Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2016 Saksopplysninger Rådmannens forslag til budsjett 2016 og økonomiplan bygger på de forutsetningene som ble presentert på formannskapsmøtet Det ble gjort rede for behovet for å prioritere innenfor de rammene kommunen har til rådighet, utviklingen av behovet for de tjenesteområdene som legger beslag på de største ressursene samt de største investeringene. Dette på bakgrunn av behov, folketalls-utviklingen innen de enkelte aldersgrupper og finansieringsmuligheter for gjennomføring av de enkelte satsingene. Budsjettet består av driftsbudsjett og investeringsbudsjett. Budsjett for 2016 er identisk med første år i økonomiplan for Budsjett 2016 og økonomiplan skal legges ut til offentlig ettersyn senest 14 dager før behandling. Vurdering Rådmannens forslag til budsjett 2016, økonomiplan samt betalingssatser, gebyr og avgifter 2016 legges ut til offentlig ettersyn i perioden

36 NAMDALSEID KOMMUNE BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag

37 Innledning Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Investeringsbudsjett 2016 budsjettskjema 2 A Kommunens garantiansvar Planforutsetninger Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Befolkningsutvikling Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Rente og avdragsutgifter Eiendomsskatt Økonomisk situasjon og handlingsrom Økonomisk utgangspunkt store utfordringer Oppfylling av økonomiske måltall Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Ramme til tjenestefunksjonene Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Næringsutvikling og samfunnsutvikling Boligpolitikk og bomiljø Bærekraftig utvikling og miljø Politikk og administrasjon Budsjettmessige endringer og tiltak Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Kultur Budsjettmessige endringer og tiltak Barnehager Visjoner og hovedmålsettinger Delmål og tiltak Budsjettmessige endringer og tiltak Konsekvenser av tiltak Ikke prioriterte tiltak Grunnskole og SFO Visjoner og hovedmålsettinger Utfordringer i perioden Delmål og tiltak Budsjettmessige endringer og tiltak Konsekvenser av tiltak

38 Ikke prioriterte tiltak Voksenopplæring Visjoner og hovedmålsettinger Helse- og omsorgstjenestene Visjoner og hovedmålsetting for fagområdet Sentrale utfordringer i planperioden Budsjettmessige endringer og tiltak Konsekvenser av tiltak Teknisk sektor Budsjettmessige endringer og tiltak Plan- og bygningslovsforvaltningen Samferdsel Brannvern Drift av bygninger Bassengdrift Vannforsyning og avløp Slamtømming Renovasjon Kirken Prioriterte investeringer, investeringsbudsjettet Investeringsnivå og finansiering Investeringene - oppsummering Investeringer til selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost Investeringer utenfor selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost Forventet utvikling i kommunale avgifter og betalingssatser Stillingshjemler i årsverk Vedlegg 1: Økonomisk oversikt drift Vedlegg 2: Kostrafunksjoner, regnskap 2014, budsjett 2015 og planperioden Vedlegg 3: Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2016 for Midtre Namdal samkommune (eget dokument)

39 Innledning Fremlagte dokument inneholder både Budsjett 2016 og Økonomiplan Kommunen praktiserer en samordnet budsjettprosess med behandling av økonomiplan og budsjett i desember, slått sammen til ett dokument. Første år i økonomiplan er dermed identisk med budsjett for Formålet med budsjettet og økonomiplan er å gjennomføre kommuneplan og andre lokale politiske prioriteringer for tjenesteproduksjon så langt dette er mulig innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Formålet er også å foreta tilpasninger slik at kommunen leverer tjenester som mest mulig samsvarer med statens og innbyggernes forventninger. Mål for virksomheten framgår av kommuneplan og andre tilknyttede styringsdokumenter. Årsbudsjettet omhandler gjennomføring. Kommentarene i plandokumentet som vedrører 2016 gjelder derfor både årsbudsjettet og økonomiplan, mens kommentarer vedrørende gjelder økonomiplan. Budsjett 2016 er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett som ble framlagt den 7. oktober d.å. Utgangspunkt for budsjett og økonomiplan er dagens drift (2015), prioriteringene som kommunestyret la i forrige plan ( ), enkeltvedtak i 2015 og statlige føringer for kommunens virksomhet. Planen bygger på kommuneproposisjonen og forslaget til statsbudsjett, ajourførte prognoser for utviklingen lokalt og styringsinformasjon om produktivitet fra KOSTRA og andre kilder. Det er foretatt vurderinger mht behov og nivå på tjenestene. Plandokumentet er tilpasset politisk organisering med kommunestyre, formannskap og planutvalg. Det er lagt vekt på en framstilling som gjenspeiler tjenestefunksjoner i kommunen, selv om dette ikke følges slavisk. Dokumentet er utarbeidet av administrasjonen og gjenspeiler dermed kommunestyrets prioriteringer basert på forslag fra rådmannen. Rådmannens forslag er bygget på en budsjettprosess med innspill fra lederne og øvrige ansatte i kommunen. Tekstdelen i kapittel 6 er denne gang gitt en mer konsentrert form for å gi bedre oversikt og tilgjengelighet. Budsjettprosessen Budsjettarbeidet er basert både på prosesser som har pågått gjennom hele året og en intensiv fase i høst. Prosessene som har pågått over lenger tid er oppfølging av budsjettet for 2015 som er videreført for forslaget for Store utfordringer med å få til et budsjett og en økonomiplan i balanse har gjort prosessen ekstra tidkrevende. Lederne er fortløpende involvert i arbeidet, samt at det er avholdt to ledersamlinger. Tillitsvalgte ble informert om status og aktuelt innhold i sluttfasen av arbeidet med rådmannens forslag. Formannskapet er informert i ett møte. Andre innspill til budsjettprosessen er vurdert fortløpende. Formelle forhold knyttet til budsjettets struktur og behandling framgår av saksframlegget til kommunestyret og budsjettvedtaket. Etter kommunestyrebehandlingen er saksframlegget og budsjettvedtaket en del av budsjettet

40 1. Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Det økonomiske opplegget i denne planen er tilpasset krevende rammebetingelser som i forrige plan. Hovedutfordringen er fortsatt knyttet til behovet for å redusere driftsnivået som i stor grad er en videreføring av opplegget for inneværende år. I tillegg legges det opp til større tiltak som endring av skolestruktur. Opplegget for inneværende år hadde i seg betydelige reduksjoner av kommunens utgifter. Dette gikk både på reduksjon av driftsnivå og endret organisering av tjenesteproduksjonen. Usikkerhet knyttet til fremtidig kommunestruktur og nytt inntektssystem er utfordrende for planleggingen. Det er lagt vekt på å skjerme helsetjenestene og oppvekstområdet. Mottak av flyktninger vil kreve ekstra oppmerksomhet innenfor disse områdene. Det ligger et element av forbyggende arbeid i flere av tjenestene innenfor disse områdene som anses nødvendig for å møte utfordringer innenfor barnevern og folkehelse. I tillegg bidrar satsningen til å ivareta bolyst i kommunen. Med store kapitalutgifter i planperioden kreves det omfattende reduksjon av andre utgifter. Oppsparte midler gjennom disposisjonsfond må i hovedsak reserveres uforutsette utgifter. Arbeidet med å etablere bærekraftighet i økonomien må fortsatt ha høy prioritet kommende år. Tiltakene vil bli gjennomført i samarbeid med tillitsvalgte og med rapportering til politisk nivå. Arbeidet krever gjensidig forståelse og godt samarbeid mellom partene. Selv om det ligger betydelige effektiviseringstiltak i planen mener rådmannen opplegget gir grunnlag for et godt og forsvarlig tjenestetilbud. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget: - Eiendomsskatten utnyttes fullt ut og disponeres i sin helhet til drift - Avdragsutsettelse med 2 mill. i 2016 og 1 mill. i Flytting av ungdomstrinnet fra Statland til Namdalseid skole - Ytterligere tilpasning av driften innenfor skolene - Utsatt investering skole og idrettsbygg - Ytterligere tilpasning av driften innenfor helse- og omsorgstjenestene - Reduksjon av stillingsressurser til bygningsdrift - Reduserte rammer til kulturområdet - Reduksjon med 6 årsverk i 2016 Investeringer Renovering av skolen og nytt idrettsbygg er utsatt til Tiltakene vil bedre tjenestetilbudet til befolkningen og arbeidsmiljøet for de ansatte og brukere. Videre vil det bidra til økt trivsel og bolyst for kommunens innbyggere. De viktigste tiltakene gjelder: - Etablering av idrettsbygg ved Namdalseid skole med 20 mill - Renovering og oppgradering Namdalseid skole med 15 mill

41 2. Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk

42 2.2. Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Fordelt til Det kirkelige Fellesråd Fordelt til kommunens drift Sum fordelt Disponering av fond Rammeområde formannskapet Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Investeringsbudsjett 2016 budsjettskjema 2 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

43 2.4. Investeringsbudsjett 2016 budsjettskjema 2 B Prosjekt Regnskap Rev. budsjett Oppr. budsjett Budsjett Renovering Namdalseid skole/idrettsbygg Utbygging av Statlandvassdraget Utbygging strandsone Statland Ras Statland Elveforbygging Lisselva/Austerelva Adgangskontroll Kommunehuset Renov.basseng Neid skole Uteomr. Vangstunet Renovering Namdalseid skole, forprosjekt Varmestyring Statland skole Velferdsteknologi Renovering kommunal bolig Nye garasjer til omsorgsboliger Kokegryte kjøkkenet Renovering alderspensjonatet Energimålere omsorgsboliger Helsetunet Vaktrom hjemmesykepleien Nytt srøminntak kommunehuset Renovering kommunal bolig Forprosjekt renov. sykeheim Nytt legekontor Renovering samfunnshuset Brannvarslingsanlegg kommunehuset Gulv gymsal Statland skole Brannvarslingsanlegg N.eid skole Bil til bygningsdrift Renovering bolig Mellomvangen Renovering bolig Brekken Renovering bolig Lauvtun Brannvarslingsanlegg Statland Opprusting veg Gangveg Vangsmoen-Sentrum Gatelys kommunale veger Høydebasseng Vannmålere for lekkasjesøk Trykkøkningsanlegg Nord-Setter Overvåkingssystem pumpestasjoner Sanering renseanlegg Statland Ombygging renseanlegg Korsen Bil til avløpstjenesten Kjøp av fast eiendom inkl. tingl Salg av fast eiendom og tomt Sum investert i anleggsmidler

44 3. Kommunens garantiansvar Tall i tusen kroner 1/ / Utløper Brannvesenet Midt IKS Brannvesenet Midt IKS Brannvesenet Midt IKS Brannvesenet Midt IKS Brannvesenet Midt IKS Namdal Rehabilitering IKS Namdal Rehabilitering IKS Namdal Rehabilitering IKS Namdal Rehabilitering IKS Namdal Rehabilitering IKS MNA IKS MN Vekst AS Sum

45 4. Planforutsetninger 4.1. Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Økonomiplan er utarbeidet i faste 2016-kroner. Det er innarbeidet en lønnsvekst og prisvekst fra 2015, statens deflator, som er et vektet gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, beregnet til 2,7 %. Det er innarbeidet en årslønnsvekst fra 2015 til 2016 på 3,7 %. Avsetning til dekning av lønnsoppgjør i 2016 utgjør tusen. Pensjonskostnadene i KLP forventes å ligge på samme nivå i 2016 som i Forventet betalbar pensjonsutgift til KLP i 2016 er 21,65% mot 19,4 % i I SPK reduseres premien fra 11,55 % i 2015 til 11,15 % i Premiebetalingen vil også for budsjettåret 2016 være betydelig høyere enn den regnskapsmessig kostnad (forventet normalpremie). Avviket (premieavviket) mellom betalbar og regnskapsført pensjonskostnad amortiseres til utgiftsføring over 7 år, mot 10 år før 2014 og 15 år før 2012, og beslaglegger likviditet. Den videre utviklingen i balansen mellom premiebetaling og premiekostnad må vurderes fortløpende i perioden. Pris og lønnsvekst etter 2016 er ikke innarbeidet, men forutsettes kompensert i de aktuelle år gjennom statsbudsjettet og vekst i egne inntekter Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser faktisk utvikling siden 2010 til i dag, samt fremskrevet til Faktisk utvikling Fremskrevet * år år år år år år Sum * Folketall pr Oversikten over befolkningen er oppsatt i hht. grupperingen som benyttes i kostnadsindeksene for tildeling av rammetilskudd. Fremskrivingen bygger på prognoser fra SSB og egne vurderinger og erfaringstall. Det er særlig barn i grunnskolealder og gruppen eldste av de eldre som har stort utslag på rammetilskuddet. Barn i skolepliktig alder reduseres i planperioden. I skoleåret 2010/2011 var det 215 elever og skoleåret 2015/2016 er det 195 elever. Elevtallet i planperioden forventes å avta ned mot 185. Kommunen har erfaringsmessig en netto tilflytting av barn, spesielt i grunnskolealderen

46 Antall eldre over 80 år forventes å avta litt i perioden. Antall eldre har gått noe ned de siste årene og vil flate ut i planperioden. Etter planperioden vil kommunen få en nedgang i antall eldre over 80 år. Etter 2020 vil det komme en ny eldrebølge. Kommunen vil allerede fra slutten av planperioden merke en økning i befolkningsgruppen mellom 67 og 79 år. Nedgang og endring i sammensetningen skaper følgende hovedutfordringer: - Tilpasse ressursbruken i eldreomsorgen til et lavere behov fra slutten av planperioden - Legge forholdene til rette og utvikle tjenestetilbud for gruppen unge eldre - Behov for å iverksette tiltak som kan motvirke nedgang i sysselsetting og netto utflytting - Tilpasse ressursbruken i grunnskolen til et lavere elevtall Ved beregning av rammetilskuddet benyttes en kostnadsfaktor der utgiftsutjevningen beregnes etter befolkningssammensetning, kommunens geografi, reiseavstander etc. For 2015 er kostnadsfaktoren 1, Den er beregnet økt til 1,3026 i Gjennomsnittet i landet er 1,00. Gjennom dette uttrykkes at Namdalseid kommune er ca. 30,3 % dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen i landet Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Det legges opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca. 7,3 mrd, tilsvarende en vekst på 1,7 pst. Og veksten i de frie inntektene er på 4,7 mrd. Det tilsvarer en realvekst i de frie inntektene på 1,4 pst. Dette skal mellom annet dekke demografikostnader og særskilte satsinger i statsbudsjettet. Namdalseid kommune kom ikke godt ut i forslaget til statsbudsjett med en realvekst på 0,8 % i de frie inntektene, regnet av anslag regnskap Realveksten for kommunene i Nord-Trøndelag er 1,4 % og for landet på 1,6 %. Kommuneproposisjonen 2015 Kommunal og regionaldepartementet la fram Kommuneproposisjonen i mai I denne ligger foruten analyser og status for kommuneøkonomien i 2015, også regjeringens forslag til opplegg i Statsbudsjettet 2016 Regjeringens budsjettforslag for 2016 legger opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 7,3 mrd. tilsvarende 1,7 pst. 4,7 mrd av dette er frie inntekter. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå i 2015 i revidert nasjonalbudsjett Den nominelle veksten i de frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter, for kommunene er anslått til ca 4,3 % regnet fra anslag på regnskap for Reell vekst i frie inntekter, etter korrigering for lønns- og prisvekst er anslått å bli 1,6 % (regnet fra anslag på regnskap 2015 i RNB 2015). Anslagene er oppgavekorrigert. Veksten i frie inntekter skal m.a. dekke kommunesektorens økte demografikostnader som er anslått til 2,1 mrd. i

47 Grunnlag for skatteanslaget. Det kommunale skattøret for alminnelig inntekt for personlige skattytere settes opp med 0,45% til 11,8 i Skatteanslag og inntektsutjevning sees under ett og bygger på stipulert skatteinngang på landsbasis som er beregnet til vel 155,36 mrd. kroner i 2016, mot antatt 145,18 mrd. i Skattens andel av kommunenes samlede inntekter utgjør om lag 40 % av sektorens samlede inntekter og om lag 54,2 % av de frie inntektene. Skatt og inntektsutjevning er for Namdalseid beregnet til 42,46 mill i Anslaget er videreført på dette nivå i perioden. Rammetilskuddet. Anslag for rammetilskuddet bygger på føringene i statsbudsjettet og tilleggsproposisjonen, prognosemodell fra KS og ventet endring i folketallet. For 2016 er det en økning i rammetilskuddet for Namdalseid. Dette skyldes hovedsakelig økt utgiftsutjevning som følge av at kommunens kostnadsindeks har økt. Kommunen får 700 tusen mer i ordinært skjønn men en reduksjon i inntektsgarantiordningen (INGAR) med 108 tusen. Denne ordningen skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til neste som er lavere enn 300 kroner pr innbygger under beregnet vekst på landsbasis før finansiering av ordningen. Ordningen blir finansiert med et likt trekk pr innbygger fra alle landets kommuner. Rammetilskuddet inneholder stort sett de samme elementer som før. Noen mindre sektortilskudd, samt kompensasjon for statlige satsingsoppgaver og merkostnader er innlemmet. Det er ikke tatt hensyn til endringer som kan komme seinere i planperioden Rente og avdragsutgifter Netto renteutgift pr år blir forholdsvis stabil i løpet av planperioden sammenlignet med nivået i Høyest vil nivået være i 2018 med tusen som er 224 tusen høyere enn i 2016 og 78 tusen høyere enn i Senere vil renteutgiftene avta noe. Dette skyldes at selv om lånegjelda har økt oppveies dette av lavere lånerente. Avdragsutgiftene øker med tusen regnet fra 2016, og med tusen regnet fra Dette skyldes økte avdrag som følge av høyere lånegjeld samt at det er foreslått en avdragsutsettelse på 2 mill. i 2016 og 1 mill. i Ordinær lånegjeld øker fra 195,0 mill. i 2015 til 213,6 mill. i 2017 for så å avta til 191,2 mill. i Gjeldsnivået i 2016 og 2019 tilsvarer omtrent henholdsvis 120 % og 110 % av kommunens brutto driftsinntekter. Høyest vil gjeldsbelastningen være ved utgangen av 2017 etter investeringer i skole og idrettsbygg. Da vil gjeldsbelastningen være på ca 129 % gitt de forutsetninger som ligger i planen Det vises til kapittel 7. I starten på planperioden er ca.65,1 % knyttet til ulike fastrenteavtaler i intervallet 2,10 % til 3,64 % mens resten ligger på flytende rente, ft. ca 2,0%. I henhold til kommunens finansreglement skal renteutviklingen vurderes kontinuerlig for å vurdere binding av lånerenten. Slik en vurderer situasjonen nå, hvor den flytende og faste renta er svært lav og med utsikter til å forbli lav i nærmeste framtid, finner en det ikke riktig å binde en større andel av låneporteføljen. Det forventes et forholdsvis stabilt rentenivå i planperioden på 2,0 %. Endringer i rentenivået vil påvirke handlingsrommet da en i stor grad er eksponert for slike endringer gjennom flytende renteavtaler. Med et budsjettert rentenivå på 2 % vil en økning med 1 % medføre 50% høyere renteutgifter for den delen av låneporteføljen som ligger med flytende avtaler

48 4.5. Eiendomsskatt Kommunestyret vedtok i 2012 å utvide ordningen med eiendomsskatt til å omfatte boliger og fritidsboliger i tillegg til næringseiendommer. Skattesatsen holdes uendret på 7 promille for verk og bruk og økes fra 6,5 til 7 promille på bolig og fritidsboliger i I resten av planperioden settes satsen til 7 promille både for boliger, fritidsboliger og verk og bruk. Inntektene fra eiendomsskatt disponeres til ordinær tjenesteproduksjon. Økonomiplanen bygger på full utnytting av inntektspotensialet i ordningen. I økonomiplanen er det beregnet en inntekt på tusen i 2015, stigende til tusen i Det er forventet betydelige investeringer knyttet til etablering av kraftlinja Namsos- Roan i slutten av perioden. I tillegg foregår en vesentlig utbygging i strandsonen på Statland som ligger til grunn for skatteanslaget. 5. Økonomisk situasjon og handlingsrom 5.1. Økonomisk utgangspunkt store utfordringer Kommunen er fortsatt i en krevende økonomisk situasjon på grunn av for høyt driftsnivå i forhold til inntektene. Inntektsmulighetene i dag er fullt utnyttet. Dermed er det nødvendig å redusere kostnadene. Renter og avdrag på en høy gjeldsgrad utgjør en relativt stor andel av driftsutgiftene. Bortsett fra en forskyvning av avdragsbetaling på langsiktige lån er det lite som kan lette disse forpliktelsene. Bunnlinja i budsjettet har liten eller ingen margin. Det er i praksis et null-budsjett alle år og langt fra egne måltall og anbefalt nivå fra staten. Dette anses likevel forsvarlig. Kommunen har en reserve i form av et disposisjonsfond som til en viss grad kan dekke uforutsette kostnader og planlagte tiltak som ikke lar seg realisere. I tillegg er det for tiden knyttet stor usikkerhet til framtida som egen kommune og nytt inntektssystem. Med dagens signaler fra staten tyder alt på at Namdalseid bør inngå i en større kommune fra Dette vil bli nærmere avklart i løpet av Innsparingstiltakene de siste år har medført at de fleste kuttmulighetene er brukt opp. Det betyr at ytterligere tilpasninger for å bedre marginene må komme i form av større grep som fjerning av ikke lovpålagte tjenester, reduksjon av tilbud og strukturendringer. I budsjettforslaget er det likevel lagt vekt på å skjerme helsetjenestene og oppvekstområdet. Mottak av flyktninger vil kreve ekstra oppmerksomhet innenfor disse områdene. Det ligger samtidig et element av forbyggende arbeid i flere av tjenestene innenfor disse områdene som anses nødvendig for å møte utfordringer innenfor barnevern og folkehelse. I tillegg bidrar satsningen til å ivareta bolyst i kommunen. Selv om det ligger betydelige effektiviseringstiltak i planen mener rådmannen opplegget gir grunnlag for et godt og forsvarlig tjenestetilbud

49 5.2. Oppfylling av økonomiske måltall Kommunestyret vedtok i sak 62/08 måltall for kommunens økonomi. Det synes fremdeles fornuftig å sikte mot denne målsettingen. Målene er delvis langt unna dagens realiteter. Kommunestyret bør vurdere å ta de økonomiske målene opp til ny vurdering. 6. Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak 6.1. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Kommunereformen Ordfører i hel stilling Flytting av ungdomstrinnet Foreldredrevet ungdomsklubb Redusert tilskudd til idrettslag Avvikling av alderspensjonat Full utnytting av eiendomsskatt Økt havneavgift Vakanser i faste stillinger Red tjenestekjøp kulturskolen Reduksjon mediebudsjett biblioteket, 50% Fast vikar bhg Kun ett opptak bhg Redusert ledelsesressurs bhg LOS i ordinær drift Tilpasning drift Statland skole Tilpasning rammetimer Namdalseid skole Opphør kjøp av tjeneste fra andre SLT- koordinator avvikles Redusert ledelsesressurs helse og omsorg Kjøp av institusjonsplass andre kommuner 790 Bemanningsreduksjon institusjon Bemanningsreduksjon hjemmetjenestene Redusert stillingsressurs teknisk drift Mottak av flyktninger Redusert avdragsbetaling Sum driftsmessige tilpasninger

50 I etterfølgende kapitler omtales forslagene nærmere. Flere av tiltakene er av en slik karakter at de krever nærmere forberedelse med involvering av ansatte. Dette må skje så tidlig som mulig i Endringene for 2016 er en del av budsjettvedtaket. Nye tiltak for perioden 2017 til og med 2019 er en del av økonomiplanen og må utredes og vurderes nærmere. Tiltakene i budsjett- og planperioden er et bilde på kommunens behov for tilpasninger av aktivitets- og driftsnivå i forhold til kommunens økonomiske situasjon. Kommunereformen legger sterke føringer for kommunens prioriteringer. På kort sikt vil betydelig kapasitet i sentraladministrasjonen og på politisk nivå måtte brukes til prosess og utredning. På lenger sikt må en ta inn over seg store endringer i forutsetninger for økonomi og tjenestetilbud. Dette kan påvirke kommunens strategiske valg også i nær framtid. Opplegget avhenger av full utnyttelse av inntekter fra eiendomsskatt. I tillegg må drifts- og aktivitetsnivå reduseres og effektiviseringstiltak må gjennomføres. Størst innsparingseffekt vil følge av tiltak med stillingsreduksjoner. Det foreslås en reduksjon i antall stillinger med ca. 6 årsverk i Flere av årsverkene er imidlertid ikke besatt. En ser dermed mulighetene til å løse disse bemanningsreduksjonene uten oppsigelser Ramme til tjenestefunksjonene framgår av vedlegg Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Deltakerkommunene i Midtre Namdal har vedtatt at samkommune skal være den permanente organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet. Ny samarbeidsavtale erstattet i 2013 tidligere forsøksforskrift og samarbeidsavtale. Regjeringen har imidlertid bestemt å avvikle samkommune som samarbeidsform. Handlingsplan for samkommunen med økonomiplan og budsjett for 2016 foreligger som eget dokument vedlagt kommunens økonomiplan. Finansieringsbidraget fra kommunen til samkommunens drift er innarbeidet i kommunens budsjett. Handlingsplan og budsjett Handlingsplan og budsjett for samkommunen framgår av eget dokument. Samkommunestyret vedtar budsjettet og prioritering mellom tjenesteområder. Budsjettet er endelig når deltakerkommunene har vedtatt samlet ramme for finansiering og hver kommunes andel. Ramme for låneopptak inngår i ny samarbeidsavtale. Administrasjonssjefens forslag til ramme og finansieringsandel for Namdalseid er innarbeidet i dette budsjettet. Det vises til etterfølgende tabell som også redegjør for tjenestefunksjonene som i dag inngår i samkommunen

51 Samkommunens budsjettramme og Namdalseid kommune sin finansieringsandel tall i 1000 kroner (pr ) Tekst MNS B 2016 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Politisk Administrasjon Skatteoppkrever IT Økonomisystem Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Kalk.rente og avskrivning Sentralbord Lønn- og regnskapsavd PP-tjenesten Barnevernadm Barnevernstiltak Legevakt LINA Kommuneoverlege NAV, administrasjon NAV, tiltak Utviklingsavdeling Miljø og landbruk Sum ramme Endringer i planperioden Kommunens kostnader med barneverntiltak øker betydelig. Stillingsressursen økes med 5 årsverk i 2016, men en betydelig del av finansieringen tas gjennom omprioriteringer innenfor eget budsjett. For en detaljert redegjørelse vises til samkommunens handlingsprogram Andre samarbeidsordninger utenfor samkommunen Felles aktiviteter med kompetanseutvikling og skoleutvikling har vært organisert som et frittstående, felles prosjekt mellom kommunene i Midtre Namdal. Denne organiseringen er nå avviklet. Jordmortjenesten i MNR er organisert gjennom felles avtale om tjenestekjøp fra helseforetaket

52 6.4. Næringsutvikling og samfunnsutvikling Kommunens ressursbruk for næringsutvikling og samfunnsutvikling videreføres på samme nivå. Hovedinnsatsen skjer gjennom det faste næringsapparatet i MNS. Utviklingsprosjektene på Statland må gjennom ny planlegging som følge av raset. Nytt regulativ for bruk av havna på Statland utredes. Samarbeidsløsningen gjennom utviklingskontoret i samkommunen gir gode muligheter for oppfølging av næringspolitikken. Tradisjonelle oppgaver med bistand til næringslivet løses av det faste næringsapparatet. Bedriftsretta tiltak og tiltaksarbeid i regi av næringsorganisasjoner handteres gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. Sikringsarbeidet som følge av raset på Statland er avsluttet. Planleggingen av framtidig bruk der aktuelle tema er bl.a. adkomstveier, småbåthavn, ny næringsvirksomhet, private behov og ny regulering videreføres i Vurdering av tiltak på dammene for utbedring av avvik videreføres i Andre viktige satsinger er; - Etablering av ny 420 kv kraftlinje gjennom kommunen kan gi betydelige oppdrag for lokale entreprenører - Reiselivssatsningen gjennom samkommunen - Bygging av flyktningeboliger Utbygging av vindkraft på Innvordfjellet, samt ny overføringslinje, kan gi grunnlag for betydelig økte inntekter til kommunen. Statnett er klar til å starte opp arbeidet med kraftlinja dersom det blir tatt investeringsbeslutning fra kraftselskapene. Dette forventes avklart første halvår Konsesjonsspørsmålet vedrørende Innvordfjellet er ennå ikke behandlet, mens planleggingen for Breivikfjellet er avsluttet. Dypvasskaia på Statland har potensiale for økte inntekter. Det er i dag ikke sammenheng mellom de verdier som transporteres over kaia og kommunens avgiftssatser. Spørsmålet tas opp i Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Økte havneavgifter Eiendomsskatt vindkraft og ny kraftlinje Boligpolitikk og bomiljø Det er lagt til rette for videre boligbygging i sentrum. I 2016 bygges boliger for flyktninger og andre vanskeligstilte. I perioden vil det være behov for utvide boligtilbudet ytterligere for denne målgruppen. Kommunal bostøtteordning videreføres

53 Etablering av boliger for flyktninger og andre vanskeligstilte er aktualisert etter flyktningekrisen og kommunestyrets beslutning om å ta imot flyktninger på Namdalseid. Første trinn blir utbygging av 8 leiligheter i et nytt bygg vest for kommunehuset i Utover i perioden vil det bli behov for flere boliger til denne målgruppen. Utbyggingen utføres så langt private utbyggere med kommunen som framleier. Det forutsettes at kommunens engasjement på boligsektoren i hovedsak er selvfinansierende og at ulike virkemidler benyttes fullt ut. Dette gjelder både finansiering og støtteordninger inkludert den kommunale ordningen. Husleiesatsene i kommunale boliger økes i 2016 med 2,0 % Ordningen med gratis tomter i boligfelt videreføres. Det vises ellers til handlingsprogrammet og investeringsbudsjettet; jf kapittel Bærekraftig utvikling og miljø Kommunen har i flere år vært sertifisert for miljøledelse etter ISO 14001, men ble ikke resertifisert i Spørsmålet om ny sertifisering avventes. Kommunen prioriterer å følge opp de vedtatte satsningsområdene. Energiforbruket skal reduseres i perioden. Dette skal i første rekke skje gjennom: nybygging og bygningsmessige utbedringer bedre styringsløsninger for tekniske anlegg oppgradering av varme- og ventilasjonsanlegg holdningsendringer hos brukerne bedre driftsrutiner Størst potensiale for energisparing utenom det som oppnås gjennom ny sykeheim, antas å være i kommunehuset og i skolene. Prioriterte satsingsområder - Avfallshåndtering og gjenvinning; bl.a. kildesortering, reduserte avfallsmengder og mer miljøriktig handtering av avfall, herunder hytterenovasjon - Innkjøp og forbruk; bl.a. et bedre forbruksmønster i egen virksomhet gjennom lavere forbruk av varer og tjenester og mer effektive innkjøp - Energiforbruk i bygninger og anlegg - Arealbruk; Sikring, skjøtsel og bruk av spesielt verdifulle naturområder, kulturminner, kulturlandskap og friluftsområder; bl.a. bevisstgjøring om biologisk mangfold og synliggjøring av kulturminner Arbeidet for bærekraftig utvikling og miljø skal være fast tema for alle virksomhetene i kommunen og styres gjennom det ordinære styringssystemet

54 6.7. Politikk og administrasjon Kommunens økonomiske situasjon krever god samhandling mellom administrasjonen og politisk nivå. En betingelse for å oppnå en bærekraftig drift er felles forståelse for utfordringene kommunen står overfor. Ordfører videreføres i hel stilling. Arbeidet med kommunereformen vil stå sentralt i Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Ordfører i hel stilling Valg 2017 og 2019, folkeavstemning Kommunereformen, tilskudd i to år, effekt i 2017 og Ordfører I juni 2014 vedtok kommunestyret å redusere ordførerstillingen til 50 % fra og med valget i I forbindelse med budsjettrevisjon 2. tertial 2015 besluttet kommunestyret å videreføre stillingen i 100 % ut året og anmodet om vurdering av dette som en permanent ordning. Generelt vil det være vanskelig å fylle rollen som ordfører på halvtid. Utfordringene for politisk og administrativt nivå i 2016 spesielt tilsier ordfører i hel stilling. Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er oppstartet i I 2015 skal det gjennomføres involvering av innbyggerne, utredning av aktuelle alternativer og politiske avklaringer. Dette er tidkrevende arbeid som vil ha stort fokus særlig i sentraladministrasjonen og på politisk nivå. Mange utviklingstanker og framtidsplaner vil måtte forholde seg til resultatet av denne reformprosessen. Innen skal kommunen bestemme seg for framtidig kommunestruktur. Det kan være aktuelt med folkeavstemning om spørsmålet våren Det forventes effekt av samarbeidsløsninger allerede fra Administrativ organisering og organisasjonsmessige tiltak Enheten teknisk, kultur og service splittes i to enheter. Ny teknisk sjef tiltrer i starten av februar og vil lede eiendom og tekniske tjenester, mens kultur og service skilles ut som egen enhet. I løpet av 2016 vil det bli vurdert om det er behov for å tilpasse organiseringen her ytterligere. I planperioden legges det opp til betydelige innsparingstiltak. Det legges ikke opp til tiltak som endrer hovedstrukturen ytterligere. Gjennomføringen må skje i nært samarbeid med tillitsvalgte. Det vises til etterfølgende kapitler

55 6.8. Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Avsetning til dekning av lønnsvekst Vakanser i faste stillinger Inventar og utstyr, sentral ramme Ramme kompetanseheving, netto kostnad Det arbeidsgiverpolitiske dokumentet er et strategisk dokument som skal omsettes i praktisk handling. Dette setter krav til hele organisasjonen. I 2016 prioriteres følgende områder: Lederutvikling Arbeidsmiljø- og organisasjonsutvikling Strategisk kompetanseutvikling med fokus på de ulike områdene i arbeidsgiverpolitikken Lederutvikling: Vi skal heve kompetansen på lederne på hvordan vi skal fortsette byggingen av en felles sterk organisasjonskultur, samt hvordan arbeide som ledere for å skape helsefremmende arbeidsplasser Arbeidsmiljø- og organisasjonsutvikling: Det er behov for å fortsette jobben med å styrke samhandlingen på tvers av sektorer og fagområder for å lykkes med det totale samfunnsoppdraget i kommunens virksomhet. Alle ansatte skal bidra til en felles organisasjonskultur og sammen skape en nærværskultur ved å utvikle helsefremmende arbeidsplasser Det skal defineres tydeligere hvilke roller og oppgaver samt hvilket ansvar det enkelte nivå og den enkelte leder og ansatte har. Arbeidet med nytt delegeringsreglement vil være en del av dette. Vi skal videreføre og styrke topartssamarbeidet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver Vi skal forbedre system for kontinuerlig kvalitetsforbedring av arbeidsmiljø og tjenester. Dette skal skje gjennom o HMS- området i kvalitetssystemet revideres o Medarbeiderkartlegging i 2016, og brukerundersøkelser i IA-avtalens overordnede mål skal ivaretas, blant annet gjennom en ny overordnet HMS/IA- plan for Målet inneværende planperiode er å komme opp på 94% nærvær ved utgangen av En jevn progresjon mot dette målet tilsier et nærvær på minst 91,3 % i Utviklingen i nærværet er positiv, slik at målet kan måtte revideres

56 Strategisk kompetanseutvikling, innmeldte behov i 2016: Sektor / enhet Fagområder Lederutvikling Oppvekst Tverrsektoriell Helse, omsorg og familie Teknisk Fellestjenesten Kultur og service Organisasjonskultur Helsefremmende lederskap Kommunen som barnehagemyndighet Interne fagsystemer Veiledningspedagogikk Norsk, engelsk og matematikk Mentorutdanning Logopedi Veiledningspedagogikk Kreftomsorg og lindrende pleie Vedlikehold av spesialisering lege Helse, aldring og aktiv omsorg Økt kompetanse i bygningsdrift Arkiv Kurs i servicefag, kurs i layout Tiltakene må prioriteres innenfor nettorammen på kr. 250 tusen. Tiltak som allerede er i gang vil bli prioritert fullført. For flere av tiltakene gis det muligheter for ekstern delfinansiering som vil være med å øke bruttorammen. Strategisk kompetanseplan for hele kommunens virksomhet vil derfor bli revidert og lagt frem for politisk behandling i 2016, i forbindelse med behandling av budsjett for 2017 og økonomiplan for Planen vil være et godt grunnlag for å vurdere den økonomiske rammen for årene fremover. Kapasitet: Ved tilpasninger av driftsnivå til inntektene er det viktig å balansere dette opp imot hensynet til forsvarlighet og ansattes arbeidsmiljø.. Det er mulig å bedre kapasiteten gjennom å bygge opp ny kompetanse samt organisere eller utføre tjenestene på annen måte. Samhandling: Samhandlingen med Nav og med vår egen bedriftshelsetjeneste skal fortsatt styrkes. Arbeidsgiverpolitikk, retningslinjer og reglementer: Det er etablert nye retningslinjer som ledd i å utvikle arbeidsgiverpolitikken. De arbeidsgiverpolitiske dokumentene skal implementeres i hverdagen, både i overordnet styring og i daglig praksis. Lærlinger Antall lærlinger er redusert fra 4 til 3 ved at lærlingehjemmel på kjøkkenet ble avviklet. Vår kommune ligger likevel over KS sin målsetting om minst 1 lærling pr innbyggere. Det har vært utfordringer i forhold til å rekruttere lærekandidater til barne- og ungdomsarbeiderfag

57 IKT Løpende behov for fornying av og mindre investeringstiltak til IKT-utstyr er lagt inn i grunnbudsjettet som en ramme. Videreutvikling av IKT-systemer skjer i hovedsak i regi av samkommunen og etter en årlig rullerende plan. Det vises til samkommunens handlingsplan og budsjett. Inventar og utstyr: Sentral ramme på kr fordeles til de ulike enhetene etter innmeldte behov og etter en felles prioritering Kultur Rammen for kulturtiltak i 2016 foreslås som inneværende år. Prioriteringer innenfor rammen fastsettes av enheten, og det er kulturtiltak for barn og unge som prioriteres. Driften av kulturskolen endres. Tilbudet baseres på egne ansatte. Tilskudd til idrettslagene avvikles Ungdomsklubbene blir foreldredrevet Mediebudsjettet på biblioteket halveres i hele perioden. Elevkontingenten i musikk- og kulturskolen økes med 2,7 % i Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser - Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Innførings dato Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser Ramme for kulturtiltak Foreldredrevet ungdomsklubb ,3-0,3-0,3-0,3 Bortfall av tilskudd til idrettslag Halvering av mediebudsjett på biblioteket Bortfall av tjenestekjøp i kulturskolen ,32-0,3-0,32-0,32 Stillingsreduksjon ubrukt hjemmel i kulturskolen ,2-0,2-0,2-0,

58 Konsekvenser av tiltak Tiltak Ramme for kulturtiltak Kulturuke Kulturtilbud for eldre (DKSS) Foreldredrevet ungdomsklubb Bortfall av tilskudd til idrettslag Redusert tilbud i kulturskolen ved bortfall av tjenestekjøp samt stillingsreduksjon Halvering av bibliotekets mediebudsjett Kommentarer/konsekvens Ramme for kulturtiltak forslås satt til 100 tusen resten av planperioden. Barn og unge prioriteres. Tilskudd til song- og musikklag samt tilskudd til Gladag og Molomarked bortfaller. Deler av rammen brukes til egenandel ved eksterne prosjektsøknader for målgruppen. Rammen for kulturtiltak påvirker omfang og kvalitet på kulturuka, og da særlig hvert tredje år når det lages egen sceneproduksjon for u- trinn, neste gang i Eksterne tilskudd til kulturtiltak for eldre bidrar til et akseptabelt nivå ut fra aktivitet og kapasitet. Tiltaket er avhengig av tilstrekkelig engasjement fra foreldregruppen Idrettslagenes virksomhet gir gode bidrag til folkehelsearbeidet, både for barn, unge og voksne. Bortfall av tilskudd for NIL og SIL i fht drift av lysløyper samt Namdalseid idrettspark vil gi idrettslagene reduserte vilkår. Reduksjonen vil gi mindre mangfold innenfor de kunstfaglige uttrykkene. Enkelte instrumentgrupper kan trolig ikke tilbys. Dette medfører mer gruppeundervisning. Primærmålgruppen for kulturskolen prioriteres. Halvering av budsjettet betyr mindre innkjøp av bøker og andre medier. En varig reduksjon vil føre til betydelig dårligere utvalg og tilbud til lånerne. Sentrale utfordringer i planperioden Tilbudene i kulturskole og ungdomsklubber er en del av kommunens forebyggende arbeid blant barn og unge, og begge tiltakene er med og skaper større variasjon i fritidstilbudet. Bortfall av tilskudd til idrettslag og sang- og musikklag kan gi mer krevende vilkår for frivilligheten. Foreldredrevet ungdomsklubb er en mer sårbar modell både i forhold til forutsigbarhet, kvalitet og kontinuitet, og forutsetter engasjerte foreldre. Visjoner og hovedmålsetting for fagområdet KULTUR FORMER FRAMTIDA - for mestring og tilhørighet - for utfoldelse og utvikling Kunst og kultur handler om livsglede og entusiasme, ferdigheter og opplevelser. I tillegg omfatter det allmennkunnskap og samhandling, utviklingskompetanse, bolyst og gode oppvekstmiljø. Et aktivt kulturmiljø er viktig i et inkluderende lokalsamfunn og i det forebyggende folkehelsearbeidet. Økt mangfold i befolkningen, både gjennom økt innvandring og bosetting av flyktninger vil gi nye utfordringer for alle de kommunale tjenestene, også kultur. Frivilligheten er viktig for å kunne tilrettelegge for en god lokal integrering

59 Kulturloven Kulturloven gir kommunen et ansvar for «å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk». Mål: Kultur og service drifter prioriterte etablerte kultursatsinger og tilrettelegger for kulturtiltak tilpasset ressursrammen for enheten. Delmål og tiltak Kommunens kultursatsing tufter på fire områder: Barn og unge Målsettingen er å gi et mangfold av kulturtilbud til barn og unge. Kultur og fritidsarenaer er et viktig bidrag i det forebyggende helsearbeidet og skaper et godt inkluderende oppvekstmiljø for alle. Ungdomsklubbene tilbyr ukentlige møteplasser for ungdom, der ungdommene i stor grad styrer aktiviteten selv. Klubbene er spesielt viktig for ungdomsgruppene som ikke finner sin plass innen tradisjonelle fritidsaktiviteter som f.eks. musikk og idrett. Kulturskolen tilbyr undervisning innen flere kunstuttrykk. Det er en tendens til frafall av elever i ungdomstrinns-alder. Dette innvirker på talentutvikling i kommunen og regionen. Den kulturelle skolesekken (DKS) videreføres med tilbud om profesjonelle kunst og kulturuttrykk til barn og ungdom. DKS-ordninga omorganiseres under Rikskonsertene fra januar UKM. Et tett samarbeid mellom kultur, kulturskole og grunnskole er en forutsetning for et godt og mangfoldig arrangement. Som følge av mindre deltakelse de siste årene vil UKM bli arrangert i samarbeid med Flatanger kommune i Folkehelse Enheten bidrar i det kommunale folkehelsearbeidet ved å tilrettelegge for et utvalg kunst- og kulturopplevelser- og deltakelse, som bidrar til økt livskvalitet for befolkningen. Tilby gode og mangfoldige kulturelle aktiviteter for barn og unge Den kulturelle spaserstokken (DKSS) gir profesjonelle kunst og kulturtilbud for eldre. Tiltakene gjennomføres i samarbeid med omsorgssektoren. Oppføring av idrettsbygg i planperioden Frivilligheten Frivilligheten er en sterk kraft i samfunnet vårt, som fyller rommet mellom offentlig og privat sektor og er en fellesskapsbygger. Frivilligsentralen utvikles til en møteplass for hele befolkningen, og bygges opp som et lokalt nav som inspirerer og stimulerer til økt frivillig deltakelse i lokalsamfunnet i samarbeid med lag og foreninger. Frivilligsentralen har folkehelserettede tiltak, som ukentlige gåturer, turkafe og besøkstjeneste, bygdakafe, seniorsurf. For barn og unge arrangeres bl.a. aktivitetsukene høst- og vinteridyll. Det planlegges et nytt folkehelseprosjekt i samarbeid lag og foreninger i 2016, med aktivitet knyttet til eksisterende gapahuker og stier i kommunen

60 Bibliotek Biblioteket skal være en møteplass for alle, med et godt og variert tilbud som fremmer leseglede, leselyst og møter mellom mennesker. Dette skal nås gjennom Samarbeid med grunnskolene og barnehagene Samarbeid med helsesøster om barseltreff med fokus på småbarn og litteratur Deltakelse i utviklingsprosjektet «Nord-Trøndelag leser» Oppdatert og variert bok- og mediesamling Nært samarbeid med de andre bibliotekene i Midtre Namdal Fortsatt gode og forutsigbare åpningstider i samarbeid med servicekontoret, noe som gir svært god tilgjengelighet med få ressurser Jevnlige kulturarrangement på biblioteket Barnehager Visjoner og hovedmålsettinger Gi et best mulig tilbud innenfor kommunens økonomiske rammer Tilby et tilgjengelig tilbud for alle barn med rett til plass Et profesjonsfellesskap med kompetente og reflekterte voksne Et læringsmiljø preget av omsorg, trivsel, leik og læring Gi barna et godt grunnlag for videre utvikling og læring i skolealder Støtte og medvirke til barnas utvikling ut fra individuelle forutsetninger og medvirke til utvikling som er tilpasset barnas alder og funksjonsevne Fange opp og iverksette tiltak for barn med særlige utfordringer så tidlig som mulig Delmål og tiltak Driftsnivå tilpasset økonomiske rammer Barnehagen holdes stengt to uker i juli, samt i jula Vakanse ved Stjerten barnehage inndras Redusere ledelsesressursen ved Vangstunet og overføre oppgaver til sektorleder Tilby ett hovedopptak - per 1. august Kun tilbud til barn med rett til plass Kun tilbud om fire og fem dager Tilgjengelig tilbud for alle barn Full barnehagedekning for barn med rett til plass Dagens åpningstid videreføres Inntektsgradert foreldrebetaling for familier med lav inntekt 20 t/u gratis kjernetid for familier med lav inntekt Makspris i tråd med nasjonale satser for foreldrebetaling Søskenmoderasjon tilsvarende 30 % for barn 2 og 50 % for barn tre og flere Kompetente og reflekterte voksne Innføre fast vikar i 80 % ved Vangstunet barnehage fom Tilsette morsmålsassistent ved behov Ha tilstrekkelig antall pedagoger i forhold til normen Tilby arbeidsplassert barnehagelærerutdanning for assistenter som ønsker dette Arbeide med fagområdene lokalt, blant annet språk og realfag Videreutdanning veiledningspedagogikk

61 Videreutdanning logoped Videreutdanning knyttet til barnehagemyndigheten Etterutdanning pedagogisk dokumentasjon for barnehagemyndighet/barnehageeier Innholdet i barnehagen Barna skal mestre hverdagen ut fra forutsetninger og alder Når barna begynner på skolen, skal de kunne norsk, samarbeide med andre og ha lyst til å lære Ansatte skal ha god kompetanse på samisk språk og kultur Foreldrene skal oppleve god brukermedvirkning Følge opp resultat fra barnehageeiers møte med ansatte og foreldre Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser Barnehage Stillingsøkning, Vangstunet ,80 0,80 0,80 0, barnehage Reduksjon i ledelsesressurs, ,14-0,14-0,14-0, Vangstunet Overtallighet, Stjerten barnehage ,32-0,32-0,32-0,32 Kun tilby plass til barn med rett ,00-1,00-1,00-1,00 Diverse utstyr til økt kreativitet Totalt barnehage ,66-0,66-0,66-0,66 Konsekvenser av tiltak Tiltak Stillingsøkning, Vangstunet barnehage Reduksjon i ledelsesressurs, Vangstunet Stillingsreduksjon, Stjerten barnehage Kun barnehageplass til barn med rett til plass, dvs. barn født før 1. september Diverse utstyr til økt kreativitet Kommentar/konsekvenser Barnehagen opplever store utfordringer med å få tak i vikarer. Enkeltdager er det vurdert å stenge.. Stillingen tilbys evt overtallige Da felles styrer ble etablert, fikk Vangstunet en økt ledelsesressurs tilsvarende 14 %. Oppgavene tilhørende denne ressursen, fortrinnsvis stedfortredelse, løses gjennom sektorleder. Endret arbeidsavtale forsøkes løst innenfor Vangstunet barnehage. Ved Stjerten er det overtallighet tilsvarende 0,32 årsverk. Fram til har ansatte engasjement i skolen. Det vil bli jobbet med at ansatte får tilbud om stilling i Vangstunet. Vangtunet har tatt opp barn uten rett, ca. 3-4 hvert år. Dette foreslås endret slik at kun barn med rett får plass, noe som vil bety lenger ventetid for enkeltfamilier. Reduksjon ett årsverk. Evt. overtallig kan bli tilbudt stillingen som fast vikar ved Vangstunet. Utstyr som kan utfordre barna kreativitet og skaperevne kjøpes inn. Tiltaket er en del av investeringen opprustning uteområdet. Ikke prioriterte tiltak Redusert åpningstid. Ny åpningstid Innføring -61-

62 6.11. Grunnskole og SFO Visjoner og hovedmålsettinger Opplæringen skal gi alle elever ferdigheter, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å: realisere læringspotensialet sitt i et godt og inkluderende læringsmiljø mestre eget liv delta i arbeids- og samfunnslivet ta vare på seg selv og andre Utfordringer i perioden Det forventes at antall elever ved Namdalseid skole i planperioden reduseres fra i dag ca. 170 til ca. 150 elever. Ressursinnsatsen ved skolen reduseres knyttet til sammenslåing det første året på mellomtrinnet og senere de tre siste årene på ungdomstrinnet. Elevtallet i de sammenslåtte klassene vil være i overkant av 20 elever. To-lærer i hovedfagene norsk, matematikk og engelsk videreføres, samt noe deling i andre fag og bruk av assistent i flere fag. Ressurser til to-lærer i 1. klasse prioriteres videre. Opplegget forutsetter en dreining av ressurser fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Ved Statland skole forventes det en nedgang i antall elever på ungdomstrinnet i planperioden i forhold til i dag. Ungdomstrinnet vil være en klasse. Både antall elever og fordelingen på de ulike årstrinnene, gir ei utfordring med å forsvare å gi 10. klasse undervisning alene. Ressurser til noe deling er likevel gjort. Antall elever på mellomtrinnet ser ut til å variere fra 6 8 elever, mens elevtallet på småskoletrinnet øker fra 8 til 13 i planperioden. Skolen organiserer opplæringen allerede inneværende skoleår mer ut fra elevenes behov slik at elever arbeider på tvers av trinn. Ressursinnsatsen ved skolen reduseres og tilpasses færre elever det første året. Andel elever med spesialundervisning er redusert, og det er en målsetting å gi flest mulig elever hjelp gjennom tilpasset opplæring. De siste årene har behovet for alternativ opplæring økt. Dagens ressursbruk er svært tilpasset dagens elevtall og behov ved den enkelte skole. Det er derfor viktig at ressurstilgangen følges nøye med tanke på å kunne gi tilpasset opplæring, samt ha muligheter til å iverksette tiltak straks det oppstår behov eller redusere ressursbehovet dersom det er mulig. Vurdering av behov for ressurser framkommet i samtaler med ansatte, elever og foreldre skjer i forbindelse med budsjettjustering 1. tertial. Skolene er lite robuste med tanke på tilstrekkelig fagkompetanse. Det er nødvendig å se kompetansen ved den enkelte skole opp mot behovet totalt i kommunen. I praksis kan dette bety at lærere må arbeide ved begge skolene samme skoleår. Stillingsreduksjoner gjør det nødvendig å bygge opp kompetanse internt. I løpet av planperioden evalueres det om elevene skal tildeles personlig ipad/pc, om dette kan erstatte lærebøker, kompetanse, drift- og investeringsbehov. I dette arbeidet er det naturlig å dra veksler på erfaringer fra Overhalla som har oppstart høst Renovering av Namdalseid skole er planlagt i

63 Delmål og tiltak Bedre læringsutbytte Elever som har potensial til å klare det, skal ligge over kritisk grense i lesing, skriving, regning og engelsk på skolens kartlegginger Elever som har potensial til å klare det, skal kunne nyttiggjøre seg data som hjelpemiddel i sin læring Elevene skal i elevundersøkelsen score minst 4 på områdene støtte fra lærer, støtte hjemmefra, faglig utfordring, vurdering for læring, læringskultur, mestring, motivasjon og utdannings- og yrkesveiledning Andel elever som får tilpasset opplæring i stedet for spesialundervisning skal ligge over 94 %. Dette skal skje gjennom: Et profesjonsfellesskap med kompetente og reflekterte voksne Fortsatt fokus på å gi alle tilpasset opplæring. Praktisk opplæring ved hjelp av metodikken i Ny Giv Alternativ opplæring på gård eller annet næringsliv Arbeidslivsfag i stedet for språkfag Morsmålslærer og særskilt språkopplæring ved behov Deltakelse i prøveordning med valgfag i programmering på ungdomstrinnet En time ekstra i naturfag på mellomtrinnet To-lærerressurs i fagene matematikk, engelsk og norsk Mer systemrettet arbeid i skolen fra PPT Styrke fagkompetansen til den enkelte lærer slik at lærere som underviser i fagene matematikk og engelsk på mellomtrinnet har minst 30 stp, og at lærere som underviser i fagene matematikk, norsk og engelsk på ungdomstrinnet har minst 60 stp Deltakelse i satsingen på lesing og skriving Vurderingspraksis med fokus på metoden «Vurdering for læring» Systematisk oppfølging av den enkelte elev gjennom kartlegging, analyse av resultat og igangsetting av tiltak og evaluering av igangsatte tiltak Skoleleder inn i undervisningssituasjonen med fokus på satsingsområdene Bedre læringsmiljø Ingen elever skal oppleve mobbing på skolen/skolebussen/skoleveien Elevene skal score minst 4 på områdene trivsel, felles regler og 0 på mobbing i elevundersøkelsen Dette skal blant annet nås gjennom Etterutdanning i klasseledelse Oppfølging av elever gjennom Los-funksjonen Deltakelse i prosjektet «Et lag rundt eleven» for å prøve ut modeller hvor andre yrkesgrupper inngår i personalet til skolen for å styrke læringsmiljøet i ungdomsskolen PREMIS et rusforebyggende program. 7. klasse gjennomfører Kjærlighet og grenser der fokus er forebygging av alkoholmisbruk blant ungdom Foreldrenettverk Systematisk arbeid gjennom elevråd/skolemiljøutvalg knyttet til elevenes skolemiljø med blant annet utarbeiding av konkrete tiltak knyttet til Manifest mot mobbing Fellesaktiviteter utenom fag på tvers av trinn

64 Følge opp stortingsmelding om «Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» som kommer på høring vår 2016 Elevmedvirkning og foreldremedvirkning Elevene i elevundersøkelsen skal score minst 4 på områdene elevdemokrati og medbestemmelse. Skolene skal oppnå så høy svarprosent på foreldreundersøkelsen at resultatet blir representativt Dette skal blant annet nås gjennom: Kurs for elevråd og ungdomsråd God samhandling elevråd ungdomsråd Systematisk oppfølging av resultat fra elev- og foreldreundersøkelsen Systematisk samarbeid med skolemiljøutvalg, samarbeidsutvalg og foreldreråd Kvalitetsutvikling og systematisk resultatoppfølging Den årlige tilstandsrapporten skal danne grunnlag for kommunestyrets målsettinger og strategier for framtidig driftsopplegg Følge opp resultatene fra skoleeiers dialog med elever, foreldre og ansatte Framtidig deltakelse og eierskap i oppvekstprogrammet vedtas i løpet av planperioden Felles skoleutvikling i Indre og Midtre Namdal avvikles med egen koordinator fom Organisering av framtidig samarbeid må vurderes opp mot eventuell deltakelse i oppvekstprogrammet. Felles oppgaver løses på dugnad fram til avklaring. Videreutdanning av lærere i fag kommunen har behov for gjennom statlige tilskudd Skolefritidsordning Dagens tilbud videreføres. Leksehjelp Dagens organisering av leksehjelpen videreføres. Leirskole Tilbudet videreføres i samarbeid med foreldre i deler av opplegget. Bassengdrift Drift ved begge svømmebassengene

65 Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Innførings dato Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser Grunnskole Flytting av ungdomstrinnet ,3-2,3-2,3 Stillingsreduksjon pedagog, ,48-1,21-1,46-1,10 Namdalseid skole Stillingsreduksjon assistent, ,18-0,35-0,35-0,35 Namdalseid skole Redusert refusjon andre kommuner Stillingsreduksjon pedagog og rektor, Statland skole ,46-0,34-0,34-0,34 Logoped LOS videreføres ,65 0,65 0,65 Innkjøp av læreverk kolene Mobilskole Konsekvenser av tiltak Tiltak Flytting av ungdomstrinnet Stillingsreduksjoner pedagog, skolene Kommentar/konsekvenser Ungdomstrinnet flyttes til Namdalseid. Ansatte tilbys arbeid ved Namdalseid skole. Tiltaket kan bidra til et mer robust fagmiljø, og bedre utnyttelse av fagkompetansen totalt i kommunen. Viser for øvrig til tidligere skoleutredning. Reduserte behov. Lærere vil måtte arbeide ved begge skolene samme skoleår. Dette har en del praktiske konsekvenser. Tiltaket innebærer i hovedsak samme muligheter til deling som inneværende år, der hovedfagene prioriteres. Økt bruk av to-lærer er ikke prioritert. Reduserte behov. Mulig overtallighet løses internt. Stillingsreduksjon assistent, Namdalseid skole Tilsetting i logoped I 2016 må det avklares eventuell salg av tjenester fra og med høsten 2017, samt om eksisterende hjemler kan omdisponeres. Dette som finansiering av stillingen. Lønnsutgifter m.m LOS tilsvarende 65 % stilling Innkjøp av nye læreverk Mobilskole Tiltaket med LOS er et viktig forebyggende tiltak. Det jobbes både opp mot enkeltelever både i grunnskole og videregående skole, opp mot grupper/klasser og foreldre. Losen samarbeider godt med helsestasjon, fysioterapeut, PPT, BUPP, barnevern og oppfølgingstjenesten ved Olav Duun. Gode tilbakemeldinger internt, men også fra eksterne samarbeidspartnere som har lagt merke til kommunens innsats her. Flere av læreplanene er blitt revidert. Det settes ned et utvalg på tvers av skolene for å vurdere behov for lærebøker de ulike fagene. Det kjøpes inn felles læreverk. Foreldrene ønsker mer og mer kontakt gjennom mobil For at ansatte skal slippe å bruke egne mobiler, får skolene en lisens

66 Ikke prioriterte tiltak Økt ledelsesressurs Statland skole Redusert ledelsesressurs ved Namdalseid skole Inneværende skoleår har rektor hatt økt ledelsesressurs på 15 % som et midlertidig tiltak. Flytting av u-trinnet innebærer reduksjon i rektorressurs. Jf vedtak budsjettrevisjon 1. tertial Voksenopplæring Visjoner og hovedmålsettinger Tilby voksne som har behov for det, nødvendig grunnleggende ferdigheter og kompetanse som trengs i arbeids- og næringslivet. Bidra til at voksne benytter retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring Bidra til at voksne får vurdert realkompetansen Bidra til at voksne innvandrere/flyktninger får tilstrekkelig ferdigheter i norsk, samt nok kunnskap om norsk samfunnsliv slik at de kan studere videre eller komme seg ut i arbeidsmarkedet. Dette skal skje gjennom informasjon, motivasjon og veiledning Helse- og omsorgstjenestene Visjoner og hovedmålsetting for fagområdet ivareta brukernes evne, mestring og innflytelse på eget liv så lenge som mulig sikre at innbyggere kan bo hjemme lengst mulig ligge i front når det gjelder å ta i bruk velferdsteknologi utvikle helse- og omsorgstjenestene i tråd med nasjonale og lokale føringer og behov motivere og utfordre ansatte, samt rekruttere og ivareta relevant kompetanse være effektive og utnytte tilgjengelige ressurser optimalt kunne tilby tjenester av høy kvalitet tilpasset den enkeltes behov få god og effektiv drift i de nye tilrettelagte lokaler ved Namdalseid helsetun og innenfor ny organisering Sentrale utfordringer i planperioden Stabilisere driften i nye lokaler og med ny organisering Utbygging av Namdalseid helsetun har nå pågått over 2 år og vil avsluttes oppunder jul Helse- og omsorgstjenesten har i denne perioden vært preget av flytting, midlertidige lokaler, byggearbeider og mye uroligheter. Dette i tillegg til at helse- og omsorgstjenesten hadde relativt store innsparingskrav, krav om nedbemanning og omorganisering i Byggearbeidene ved Namdalseid helsetun nærmer seg nå slutten og 2016 anbefales benyttet til å roe ned enheten, la ansatte, brukere og andre finne sin plass i nye lokaler, la den nye organiseringen sette seg og finne en god driftsform for tjenestene vi yter

67 I tillegg er det gjennom dette budsjettet vedtatt ytterligere bemanningsreduksjoner. Selv om disse ikke er så omfattende medfører også disse endringer i bemanningsplaner/turnuser mv. Får å få til dette er det viktig at en fullfører prosessen med sammenslåing av distrikter i hjemmesykepleien. Dette innebærer sammenslåing av lederressurser og gjennomføring av ett oppmøtested for hjemmebaserte tjenester. Helsefremming og forebygging For å møte fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester på en god måte, må vi utvikle tjenestene i et helsefremmende og forebyggende perspektiv. Dette vil gjelde alle målgrupper innen helse og omsorgstjenestene. Det er nødvendig å jobbe ut fra det forebyggende og helsefremmende perspektivet overfor både barn og unge, innen rus og psykisk helse og innen somatikk. Det gjennomføres et arbeid for å kartlegge helsetilstanden i befolkningen. En videre konsekvens av en slik endring vil være at flere tjenestemottakere av helse og omsorgstjenester i fremtiden bør bo i eget hjem lengst mulig med tilpassede og riktige tjenestetilbud og ved bruk av fremtidens velferdsteknologi. En del av omstillingsarbeidet som nå gjøres på kort sikt og som følger opp dette vil også innebære at det foreslås å redusere på omfanget av boliger disponert av helse- og omsorgstjenesten. Bruken av velferdsteknologi er i en innledende fase i helse og omsorgstjenestene, og det vil i denne perioden bli lagt et grunnlag for en bevisst implementering av velferdsteknologi. Det er i den forbindelse lagt inn konkrete forslag til investering- og driftstiltak i løpet av perioden med målsetting om at dette på sikt vil utsette/redusere behovet både for tilrettelagte botilbud og omsorgstjenester. Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser - Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Innførings dato Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser Helse- og omsorgssektoren Redusert ledelsesressurs ,40-0,40-0,40-0,40 Helse- og familie Opphør kjøp av tjenester fra andre kommuner Opphør SLT-koordinator (rus) ,40-0,40-0,40-0,40 Videreføring BPA-utland ,00 Stillingsreduksjon Kløvertun ,28-0,28-0,28-0,28 Inntjeningskrav legetjenesten Aktivitetsuke PU Økning helsestasjon/skoleh.tj Økning VTA-plasser Totalt helse- og familie ,32-0,68-0,68-0,

68 Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Institusjonsbaserte tjenester Kjøp av institusjonsplasser fra andre kommuner Innførings dato Økonomiske konsekvenser ,50 Personellmessige konsekvenser Bemanningsred. institusjon ,50-0,50-0,50-0,50 Innføring faste fagdager ,25 + 0,25 + 0,25 + 0,25 Totalt institusjonstjenester ,75-0,25-0,25-0,25 Hjemmebaserte tjenester Bemanningsreduksjon ,7-0,7-0,7-0,7 hjemmebaserte tjenester Økning dagaktivitetsplasser for demente, kommunal egenandel Innføring faste fagdager ,25 + 0,25 + 0,25 + 0,25 Økt behov BPA og omsorgslønn Totalt hjemmebaserte tjenester ,45-0,45-0,45-0,45 Totalt helse- og omsorg ,67-2,03-2,03-2,03 Konsekvenser av tiltak Tiltak Helse- og omsorgssektoren Redusert ledelsesressurs Helse- og familie Opphør kjøp av tjenester fra andre kommuner Kommentar/konsekvenser Gjennom endret ansvars- og oppgavefordeling innenfor sektorleder-, enhetsleder-, faglederfunksjoner og brukerkontor legges det opp til en målsetting om reduksjon av 0,4 årsverk gjeldende fra 2. halvår Tiltaket vil medføre redusert administrativ ressurs og at noen oppgaver/møter e.l. må prioriteres bort. På grunn av mangel på ressurser eller kompetanse må Namdalseid kommune i enkelte tilfeller kjøpe institusjonsplasser eller tjenester fra andre kommuner. Fra andre halvår 2016 er det signalisert at et slik tilbud opphører og innbygger flytter hjem. Kjøp av tjenester opphører og kommunen etablerer tilbud i egen kommune. Opphør SLT-koordinator (rus) Namdalseid kommune har gjennom Det Kriminalitetsforebyggende Råd mottatt tilskudd til etablering og drift av SLT-koordinator (Samordning av lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet). Dette tilskuddet opphører fra september Administrasjonen er ikke funnet rom for å videreføre denne stillingen i ordinær drift. Videreføring BPA-utland Stillingsreduksjon Kløvertun Inntjeningskrav legetjenesten Det vises til kommunestyrevedtak 2007/0051 der det er vedtatt at kommunen sammen med helseforetaket og NAV skal dekke BPA (Brukerstyrt Personlig Assistent) i 100 % stilling i forbindelse med opphold i utlandet. En ser mulighet for å redusere 0,28 årsverk ved Kløvertun bofellesskap. Stillingen har vært ubenyttet store deler av Tiltaket medfører ingen endringer i drift/tjenestetilbud ved Kløvertun bofellesskap. Det er gjort en rekalkulering av egenbetalinger og refusjoner ved legetjenestene og en mener det er muligheter for en inntektsøkning på kr ,- i

69 Tiltak Økning helsestasjon og skolehelsetjeneste Økning VTA-plasser Institusjonsbaserte tjenester Kjøp av institusjonsplasser fra andre kommuner Bemanningsreduksjon institusjon Kommentar/konsekvenser Regjeringen fortsetter satsningen på forebyggende arbeid/psykisk helse blant barn og unge og økte bevilgningene gjennom Statsbudsjettet med 200 millioner i kommunerammen til helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Namdalseid kommune har pr. i dag god helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Administrasjonen har ikke funnet rom for en styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste i denne planperioden. Namdalseid kommune har i dag 3 VTA-plasser (varig tilrettelagte arbeidsplasser) gjennom MN-vekst. Dette er et godt aktiviseringstiltak for brukere som faller utenfor arbeidsmarkedet. Administrasjonen ser behovet for å øke opp antall VTA-plasser, men har ikke funnet rom for det innenfor de rammene som foreligger. Administrasjonen vil uansett jobbe med målsetting om å øke antall VTA-plasser, men da innenfor eksisterende budsjett. Av og til må Namdalseid kommune (på grunn av mangel på ressurser eller kompetanse) kjøpe institusjonsplasser eller tjenester fra andre kommuner. En ser at samarbeid om fagkompetanse i Samkommunen er positivt for å kunne tilby brukere/pasienter det beste tilbudet om helsehjelp. Fra høsten 2015 har Namdalseid kommune inngått avtale med Namsos kommune om kjøp av institusjonsplass. Tiltaket er gitt ett års varighet og evalueres fortløpende. Tiltaket medfører økte utgifter til kjøp av tjenester, men også reduserte utgifter gjennom reduksjon bemanningsressurs og variabel lønn. Omsorgstjenesten arbeider stadig mot mer effektive tjenester. Omsorgstjenestene klarte i 2015 å redusere bemanningen med i underkant av 5 årsverk og nærmer seg med det smertegrensen for effektivisering uten at det skal medføre vesentlig reduksjon i tjenestetilbud (reduksjon i antall institusjonsplasser). Målet er imidlertid en reduksjon av 0,5 årsverk innenfor institusjonsbaserte tjenester gjeldende fra andre halvår Innføring faste fagdager Det settes store krav til opplæring og kompetanseheving i omsorgstjenestene. Dette gjelder bl.a. brannopplæring (lovpålagt), medikamentopplæring (lovpålagt), opplæring fagprogrammer og annen opplæring. Pr. i dag gjennomføres dette gjennom innkallinger utenfor arbeidstid mot avspasering time mot time og til dels bruk av overtid. Det foreslås å innføre 2 faste "fagdager" pr. ansatt som innarbeides i turnus. Disse dagene benyttes til gjennomføring av lovpålagt opplæring av ansatte, faglig oppdatering og annen opplæring/informasjon. Dette vil medføre en større forutsigbarhet for ansatte og en bedre faglig oppdatering av ansatte. Hjemmebaserte tjenester Bemanningsreduksjon hjemmebaserte tjenester Målet er en reduksjon av 0,7 årsverk innenfor hjemmebaserte tjenester gjeldende fra andre halvår Økning dagaktivitetsplasser for demente, kommunal egenandel Namdalseid kommune har fått tilskudd til videreføring av 3 stk. dagaktivitetsplasser for demente. I tillegg vil det bli søkt om ytterligere 2 plasser. Tiltaket viser god effekt og bidrar til å redusere behovet for andre helse- og omsorgstjenester. Innføring faste fagdager Samme som institusjon

70 6.14. Teknisk sektor Bygningsdriften reduseres med 1,1 stilling. Kommuneplanarbeidet videreføres i 2016 gjennom revisjon av arealdelen. Kommunal planstrategi revideres i 2016 Arbeidet med en beredskapsordning for vann, avløp og bygningsdrift avventes i forhold til en avklaring av en mer langsiktig løsning for drift. Alderspensjonatet avvikles. Utfordringer i planperioden Eiendom og teknisk er preget av midlertidighet i stillinger, i påvente av nyrekruttering og organisering. Enheten er fortsatt sårbar ved akutte hendelser, som vannlekkasjer og frosne stikkrenner. På grunn av utfordringene med å rekruttere nødvendig kompetanse innenfor sektoren har kommunen behov for å kjøpe tjenester i betydelig omfang. Dette er en kostbar og kortsiktig praksis. Selv om denne situasjonen synes å bedre seg i 2016 må en fortsatt påregne noe tjenestekjøp. Budsjettet legger opp til å redusere personellressursen innenfor bygningsdrifte. Dette må ses i sammenheng med andre tiltak som vil lette driften. Det er ikke ideelt tatt i betraktning ambisjonene om vedlikeholdstiltak. Det anses likevel forsvarlig, men tjenesten må i større grad prioritere ressursbruken mot bygningsvedlikehold i forhold til service internt. Ved uforutsette behov må en være forberedt på å leie inn ekstra. Det er ikke etablert noen form for beredskap i fht kommunale bygg på kveld/natt, noe som det i perioder er behov for på enkelte bygg. Dette må det tas en ny gjennomgang av i 2016, i fht behov og muligheter. Bemanningen innenfor plan- og bygningslovsforvaltningen er ikke tilstrekkelig til å løse alle oppgavene. Kapasiteten prioriteres i stor grad til løpende bygge- og delingssaker. Tjenesten har i tillegg mye publikumskontakt. Dette løses i dag gjennom intern støtte og bistand fra andre kommuner. I tillegg kjøpes tjenester til større oppgaver. Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser - Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Innførings dato Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser Redusert stillingsressurs teknisk drift ,1-1,1-1,1-1,1 Bortfall av ubrukt hjemmel ,1-0,1-0,1-0,1 Avvikling av alderspensjonatet Redusert strømforbruk Revisjon av Geodataplan

71 Konsekvenser av tiltak Tiltak Redusert stillingsressurs teknisk drift med 1,1 årsverk. Bortfall av ubrukt hjemmel 13% Avvikling av alderspensjonatet Redusert strømforbruk Revisjon av Geodataplan Kommentarer/konsekvens Reduksjonen vil medføre mindre service og tilrettelegging for brukerne av kommunale bygg samt redusert vedlikehold. Fokuset rettes mot drift av bygninger og uteområder. 0,1 stilling har i perioder vært brukt opp mot hjelpemidler i tillegg til ordinær ressurs. Behov for betydelig vedlikehold, både utvendig og innvendig, og mindre etterspørsel av omsorgsleiligheter, gjør det nødvendig å vurdere framtidig drift og kommunalt eierskap av alderspensjonatet. Redusert strømforbruk krever tett oppfølging av alle anlegg. Dette må prioriteres innenfor reduserte ressurser. Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Ny fotografering gjennomføres i 2016/2017 som ledd i revisjonen av Geodataplanen, gjennom Statens kartverk. Plan- og bygningslovsforvaltningen Bemanningen står ikke i samsvar med arbeidsoppgavene som foreligger. Det må påregnes lengre saksbehandlingstid enn ønsket på området og streng prioritering av oppgaver. Arbeidet med adressering er igangsatt, og må fullføres i løpet av Dette vil medføre økt arbeidsmengde som vil påvirke andre oppgaver. Arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel videreføres i 2016, gjennom kjøp av tjenester fra konsulentfirma. Kommunal planstrategi er pålagt å revidere første år i valgperioden, og vil bli gjennomført, fortrinnsvis med egne ressurser. Det er uklart når konsesjonssøknaden for Innvordfjellet blir behandlet. Planleggingen av vindkraft på Breivikfjellet er avsluttet og skrinlagt. Etableringen av den nye 420 kv kraftlinja over Namdalseid er uavklart i og med at Statkraft har utsatt beslutningen om utbygging. Samferdsel Trafikksikkerhetstiltak langs FV 17 er tidligere forutsatt løst gjennom hovedprosjektet. Kommunen har nå avsluttet sitt engasjement i bomvegprosjektet. Kommunens tidligere innspill vedrørende trafikksikkerhet prioriteres gjennom kommunens handlingsplan. Ny løsning for drift og vedlikehold av kommunale veger er igangsatt. Det er etablert langsiktige kontrakter for både sommer- og vintervedlikehold fra september 2015 og for 5 år, med mulighet for forlengelse. Rammen for vedlikehold og opprusting av kommunale veier videreføres i Tiltakene prioriteres i henhold til vedlikeholdsplanen og omfatter grusing/ forsterking, grøfte- og kantrensk, og utskifting av stikkrenner

72 Gatelys ble montert i boligfeltet på Sjøåsen i Det er satt av en ramme på 500 tusen pr år også for 2016 og 2017 i investeringsbudsjettet, med forventning om trafikksikkerhetsmidler. Da flere eksisterende gatelys er defekt, foreslås det å prioritere ombygging av eksisterende gatelys i Overgang til LED-lys vil bli vurdert. Brannvern Brannberedskapen, inkludert feiertjenester, ivaretas av Brannvesenet Midt IKS der kommunen er andelseier. Etter pålegg fra branntilsyn med særlige objekter er det avsatt midler til oppgradering av brannvarslingsutstyr i samfunnshus/kommunehus i Ved Namdalseid skole er det i påvente av renoveringen gitt dispensasjon i ett år, med en midlertidig løsning med vanlige brann/røykvarslere. Hvis skolerenoveringen utsettes må det søkes om forlenget dispensasjon. Ved Statland skole ble det montert brannvarslingsanlegg høsten Drift av bygninger Effektiv drift og oppgradering av bygningsmassen for kommunale tjenester har høy prioritet i planperioden, men må tilpasses og prioriteres innenfor tilgjengelig ressurs til bygningsdriften. Ny sykeheim gir et løft for kommunens virksomhet og tilbudet til lokalbefolkningen. Renovering av Namdalseid skole med ny løsning for idrettsbygg utsettes ett år. Oppgradering av samfunnshuset startet høsten 2014, og sluttføres i løpet av Scenerigg og noe oppgradering av kjøkken gjenstår. Hvis alderspensjonatet avvikles vil dette frigjøre noe vaktmesterressurs, som bl.a. vil bli brukt opp mot andre kommunale bygg. Det vises for øvrig til investeringsbudsjettet (kapittel 7). Mindre, løpende vedlikehold løses over driftsbudsjettet. Rammen for vedlikehold av bygninger er redusert med kr 50 tusen. Dette innebærer en strengere prioritering av tiltak. Arbeidet med en beredskapsordning for bygningsdrifta blir mer krevende med mindre personell med allsidig teknisk kompetanse. Særlig ved Namdalseid helsetun med heldøgndrift er det behov for en eller annen form for beredskap. Det settes fortsatt et sterkt fokus på energibruk i hele organisasjonen for å redusere energiforbruket. Boligen som er kjøpt ved brannstasjon må oppgraderes før den kan leies ut (inngangsparti, noen vinduer og dører). Det er avsatt 150 tusen til formålet. Bassengdrift Bassenget på Statland forsøkes gjenåpent tidlig i Innfasingen vil bli fulgt nøye, for å unngå for stor belastning på ledningsnett og kapasitet

73 Vannforsyning og avløp Opprusting av vannforsyningsanlegget på Statland med nytt trykkøkningsanlegg og høydebasseng var planlagt utført i 2015, men pga ulike utfordringer med prosjekteringen, har dette dratt ut i tid. Prosjektet gjennomføres i løpet av Det er bevilget en investeringsramme på 3,6 mill. Det reelle behovet revurderes når forslag til ny løsning foreligger. Kommunen må iverksette tiltak i henhold til NVE s revurdering av dammene i Statlandvassdraget og Rossetdammen. Ramme for planlegging ligger i investeringsbudsjettet. Gjennomføring av tiltak kommer senere og vil innebære større investeringsbehov. Før det foretas nye større investeringer i Namdalseid vannverk, gjennomføres det en utredning for å kartlegge aktuelle behov. Risiko- og sårbarhetsvurdering inngår i dette. Det er avsatt en ramme på 2,0 mill. til investeringer i 2017 som kan øke sikkerheten i vannforsyningen på Namdalseid. Dette har det ikke vært kapasitet til å gjennomføre i Manglende tilgang på konsulenter til prosjektering har ført til at sanering av minirenseanlegg ved Statland skole og ombygging av renseanlegget ved Korsen må forskyves til Bedre løsninger for overvåkning og automatisering av vannforsyningsanleggene innføres suksessivt i forbindelse med nye investeringer og renovering. Dette skal effektivisere arbeidsoppgavene i driften. Konkret er det tatt inn en investeringsramme for etablering av kummer og vannmålere som skal lette arbeidet med lekkasjesøk, samt etablering av automatisk varslingssystem ved flere pumpestasjoner. Revidering av kommunens reglement for vann- og avløpssektoren ble ikke gjennomført siste år pga manglende kapasitet. Dette bør prioriteres i Ved inngangen til planperioden er det rimelig balanse mellom vannavgift og driftsutgift/ kapitalutgift, og avgiftsutviklingen dempes av opparbeidet fond. I løpet av planperioden vil investeringer og renteutvikling kreve en trinnvis oppregulering av avgiften. Vannavgiften reduseres med 2 % Utviklingen i avløpsavgiften dempes av opparbeidet fond. Avløpsavgiften reduseres med 2 % i Det vises ellers til kap. 7, investeringsbudsjettet og kapittel 8, betalingsregulativet for Slamtømming Utviklingen i slamavgiften dempes av opparbeidet fond. Avgiften reduseres med 3 % i Renovasjon Renovasjonsavgiften økes med 3,5 % i 2016 i hht. varslet kostnadsøkning på tjenestene fra MNA. For resten av perioden legges til grunn justering for prisvekst

74 6.15. Kirken Kirkens ramme tilføres kompensasjon for lønns og prisstigning på 2,7 %. Dette utgjør 52 tusen. Det er innmeldt et betydelig større behov, til sammen på 321 tusen. Dette er særlig knyttet til forslag om utvidelse av stillinger, økt maskinleie og økte kostnader til vedlikehold. Videre er det innmeldt behov for investeringer på til sammen 680 tusen for planperioden. De største enkelttiltak er lager/garasje ved Statland kirke med 100 tusen,. Dette skal brukes som lager for stoler og utstyr samt verksted for kirkegårdsarbeideren. Utbedring/fornying trapper og gelender ved Namdalseid kirkegård med 100 tusen. Sliping og lakkering av gulv Namdalseid kirke med 200 tusen og innvendig maling av Namdalseid kirke med 200 tusen, samt ny rød løper i Namdalseid kirke med 80 tusen. Rådmannen finner det ikke forsvarlig å øke rammene utover lønns- og prisvekst. Det forventes at kirken finner dekning for økte behov innenfor egne rammer. Det er heller ikke avsatt investeringsramme til kirken i økonomiplanen men det er avsatt en ramme på 200 tusen i 2017 til anskaffelse av en minilaster. Denne vil bli brukt av kommunens personell som en del av tjenesteytingsavtalen mellom kommunen og kirkelig fellesråd. Iflg. kirkelovens 15 skal kommunen utrede følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelige fellesråd: - Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker - Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder - Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist ved hver kirke og til daglig leder av fellesrådet - Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold - Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring - Utgifter til kontorhold for prester De senere år er kirken ikke omfattet av innsparingstiltak som i de andre sektorene i kommunen

75 7. Prioriterte investeringer, investeringsbudsjettet Investeringsnivå og finansiering Det legges opp til betydelige bygningsmessige investeringer i perioden. Dette vil gi et løft for kommunens virksomhet og tilbudet til lokalbefolkningen. De største prosjektene gjelder utbygging av idrettsbygg i Bjørgan samt en renovering av Namdalseid skole. Investeringsbudsjettet omfatter flere mindre renoveringsprosjekt av kommunale boliger samt kommunal infrastruktur, både innenfor og utenfor selvkostområdet. Samlet investering i planperioden utgjør 62,9 mill., inkl. startlån for videre utlån på 8,0 mill. og egenkapitalinnskudd i KLP på 2,2 mill. Egenfinansiering og avdragsbetaling er ikke tilstrekkelig til at netto gjeld kan forventes å ligge under måltallet på en gjeldsgrad på 80 %, av brutto driftsinntekt. Samlet ekstern netto gjeld vil etter framlagte forslag utgjøre ca. 191,2 mill. ved utgangen av planperioden. Dette tilsvarer dette året ca 110 % av kommunens samlede driftsinntekter. Gjeldsnivået vil nå en topp i 2017 med 213,6 mill. i gjeld, tilsvarende 129,2 % av samlede driftsinntekter. Investeringsnivået og finansieringsløsningene er ellers søkt tilpasset slik at rente- og avdragsbetalingen holdes ned mot 8 % målt mot brutto driftsinntekt. Grunnet forholdsvis tunge investeringer i perioden vil en ikke nå dette målet. Det er beregnet at rente- og avdragsbetalingen kommer opp mot 9,9 % av brutto driftsinntekter i begynnelsen av perioden. Tiltakene finansieres slik: Beløp,tusen kr Tekst ( avrundet) Momskompensasjon fra investeringer Momskomp etter justeringsbestemmelsene 324 Frie inntekter til finansiering av egenkapitalinnskudd KLP Bruk av disposisjonsfond til investeringer 0 Bruk av mottatte avdrag startlån Sum egenfinansiering Eksterne investeringstilskudd Opptak av startlån i Husbanken Låneopptak til egne investeringer, 56,9 % Sum finansiering Inntekter fra momskompensasjon utløst av investeringene blir inntektsført i investeringsregnskapet og utgjør en del av kommunens egenfinansiering. Frie inntekter overføres fra driftsregnskapet til finansiering av egenkapitalinnskudd med 2,2 mill. Bruk av disposisjonsfond som et bidrag til kommunens egenfinansiering finner en ikke rom for da nivået på disposisjonsfondet ved inngangen til planperioden er for lavt. Saldo på disposisjonsfondet ved inngangen på planperioden er ikke større enn at en vurderer det som

76 nødvendig til å møte uforutsette hendelser i drifta og som buffer i forhold til gjennomføring av tiltakene i økonomiplanen. Lånefinansiering utgjør 56,8 %. Gjeld ved utgangen av perioden er beregnet til 191,1 mill Investeringene - oppsummering Utbygging og renovering av kommunale bygninger Dette er en stor satsing på tiltak som klart vil bedre tjenestetilbudet til befolkningen og bedre arbeidsmiljøet for de ansatte. Videre vil det bidra til økt trivsel og bolyst for kommunens innbyggere. Tiltakene når ulike aldersgrupper og favner hele kommunen. De viktigste tiltakene gjelder: - Bygging av idrettsbygg ved Bjørgan idrettspark med 20 mill. - Renovering og oppgradering Namdalseid skole med 15 mill. i perioden Samferdsel og trafikksikkerhet Rammen for opprusting av kommunale veger og utbygging av gatelys videreføres med 650 tusen. Andre tiltak innen samferdselssektoren utgjør 925 tusen. Det vises til kommentarene i kapittel Andre forhold Investeringsbudsjettet legger opp til en utredning av et rimeligere alternativ for utbygging av idrettsbygg ved Namdalseid skole i 2016 for å konkretisere investeringen i Eventuelle endringer i investeringsopplegget bør løses gjennom omprioriteringer slik at renteog avdragsbelastningen ikke øker Investeringer til selvkost oversikt I tusen kroner Tiltak Avdr.tid Vannforsyning Reserve vannforsyning, Namdalseid Trykkøkningsanlegg Nord-Setter Vannmålere for lekkasjesøk Nye membranfilter Rosset Lager til VAR tjenestene Overvåkingssystem pumpestasjoner Avløp Ombygging av renseanlegg på Korsen Formidlingslån Utlån av startlån Netto investering selvkost

77 7.4. Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost Det investeres for 4,72 mill. i vannforsyningen og 3,0 mill. i avløpssektoren i planperioden. Forventede investeringer i Namdalseid vannverk, 2017 Det er inntatt med en ramme på 2 mill i Tiltakene som er skissert hittil gjelder forbedring av trykkøkningsanlegg, høydebasseng eller sammenkopling med forsyningsnettet til Steinkjer kommune. Disse tiltakene er foreløpig ikke tilstrekkelig utredet ut fra behov eller effekt. Trykkøkningsanlegg på Nord-Setter Det er behov for å etablere et trykkøkningsstasjon på vannledningen i området for å bedre vannleveransen til abonnentene i området. Vannmålere for lekkasjesøk Det er inntatt en ramme på 500 tusen til anskaffelse av vannmåler med overvåkning som skal gjøre det lettere å kartlegge vannforbruket og dermed tidlig kunne oppdage vannlekkasjer. Tiltaket vil bidra til raskere lokalisering av eventuelle ledningsbrudd og således gi en mer stabil levering med kortere stengetider. Nye membranfilter i Rosset vannverk, 2017 Membranfiltrene i renseanlegget på Rosset må påregnes utskiftet. Dette ut fra forventet levetid på slike filter. Det settes av en ramme på 1 mill. i Lager til VAR-tjenestene, 2017 Kommunens lager ved Bruenget er solgt i forbindelse med byggingen av ny bru på FV 17. Kommunen leier lager inntil videre men det er behov for eget lager. Dette tenkes løst ved at en anskaffer en plasthall som plasseres på kommunens grunn på Storåsen. Det settes av en ramme på 570 tusen i Tiltaket var også med i forrige plan. Overvåkingssystem pumpestasjoner Det etablere overvåkingssystem i pumpehus i Hjelledalen, i pumpestasjon på Berre og Setter. Det er et krav fra Mattilsynet om det etableres et overvåkingssystem ved anlegget i Hjelledalen. Det settes av en ramme på 300 tusen. Ombygging av renseanlegg på Korsen Renseanlegget på Korsen er i dårlig forfatning og en har problemer med å overholde kravene til rensing. Den mest aktuelle løsningen på problemet er antagelig å bygge om renseanlegget til en pumpestasjon og legge ny rør til Storåsen for å koble på nettet der slik at rensingen vil foregå ved Fallet renseanlegg. Det settes av en ramme på 3,0 mill. Tiltaket var med i forrige plan

78 7.5. Investeringer utenfor selvkost oversikt I tusen kroner Tiltak Avdr.tid Samferdsel Gangveg Vangsmoen - Sentrum Trafikksikkerhetsmidler Gatelys i kommunale boligfelt Trafikksikkerhetsmidler Asfaltering fra Fv. til Tinglumsbrua Ramme for investeringer på vei Stedsutvikling og grunnlagsinvesteringer Tiltak tekniske anlegg i Statlandvassdraget Kultur og idrettslokaler Idrettsbygg Bjørgan Tilskudd idrettsbygg Administrasjonslokaler Brannvarsling, Samfunnshus/Kommunehus Nytt strøminntak kommunehuset Utbedring parkeringsplass ved kommunehuset Solskjerming kontor 2.etg kommunehuset Skolelokaler Atkomst og trafikkløsning for skoleområdet Trafikksikkerhetsmidler Renovering Namdalseid skole Varmestyringsanlegg Statland skole Barnehage Renovering kjøkken Oppgradering uteområdet Vangstunet bhg Kommunalt disponerte boliger Renovering tak trygdebolig Renovering kommunal bolig Bjørgmyra Helsetunet og hjemmetjenestene Ny kokegryte Velferdsteknologi Sentraladministrasjonen Egenkapitalinnskudd KLP Betaling avdrag Husbanken Brutto investering utenfor selvkost, (eks tilsk.)

79 7.6. Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost Gangveg Vangsmoen Sentrum, Som en del av stedsutviklingstiltak i sentrum er det foreløpig forutsatt utbedring av gangvegen fra Vangstunet til FV-17, med fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. I tillegg skal krysset mellom Tinglumsvegen og Vangsmovegen utbedres for å skape bedre sikt og busslomme skal flyttes. Det forventes trafikksikkerhetsmidler til prosjektet. Gatelys i kommunale boligfelt Det er satt av en ramme på 1,0 mill i de t0 første årene i planperioden til en etablering av gatelys i kommunale boligfelt. Rammen dekker ikke behovet fullt ut og det må derfor foretas en prioritering av hvor behovet er størst. Det forventes trafikksikkerhetsmidler til tiltaket. Asfaltering av kommunal veg fra Fv.17 til Tinglumsbrua, 2017 Asfaltdekket på kommunal veg fra Fv.17 og til Tinglumsbrua er i dårlig forfatning og det vurderes at det bør legges nytt dekke. Det settes av en ramme på 175 tusen i Opprusting kommunale veger, I 2016 til 2017 er det forutsatt investeringer i opprusting av veier med 300 tusen. Det vises til redegjørelsen i kapittel Tiltak tekniske anlegg Statlandvassdraget Det er oppstått behov for vurdering og utbedring av avvik, samt flomberegning uavhengig av eventuell kraftutbygging. Det settes av en ramme på tilsammen 500 tusen i Idrettsbygg, 2017 Det er et bredt ønske om bedre halltilbud i kommunen. Utredning startet i 2008 med sikte på å bygge idrettsbygg i tilknytning til Bjørgan idrettspark og Namdalseid skole i Rammen er i henhold til gjeldende plan. Kostnaden er grovt stipulert og det er iverksatt utredning av en ny løsning. Det settes av en ramme til utbygging på 20 mill. i Det påregnes tilskudd gjennom spillemidler. Brannvarslingsanlegg Det er registrert avvik etter branntilsyn og en er pålagt å montere automatisk brannvarsling i Samfunnshuset/Kommunehuset. Det settes av en ramme på 250 tusen i Nytt strøminntak kommunehuset Etter eltilsyn og IDV-kontroller er det kommet anmerkninger som gjør det påkrevet å skifte hovedfordelingsskap samt et mindre elskap på kommunehuset. Tiltaket omfatter også tre ladere for elbiler ved kommunehuset. Det settes av en ramme på 550 tusen i 2016 Utbedring parkeringsplass ved kommunehuset 2017 Det settes av en ramme på 250 tusen i 2017 til utbedring av setningsskader på parkeringsplassen ved kommunehuset. Tiltaket går ut på reasfaltering samt steinsetting. Solskjerming av kontorlokaler i kommunehuset, 2017 Det etableres solskjerming av vinduer i utleielokaler i 2. etg. på kommunehuset. Det settes av en ramme på 100 tusen i

80 Ny trafikkløsning for skoleområdet og idrettsparken i Bjørgan, 2017 Investeringen er foreløpig anslått til 1,5 mill. Det forventes trafikksikkerhetsmidler til prosjektet. Prosjektet gjennomføres i forbindelse med utbyggingen av idrettsbygg og skolen. skolen. Renovering Namdalseid skole, Tiltaket er under utredning og valg av løsning vil bli fremlagt senere. Tiltaket samordnes med valg av løsning for utbygging av idrettsbygg. Det settes av en ramme på 15 mill. i Varmestyringsanlegg Statland skole Det gamle varmestyringsanlegget ved skolen er vanskelig å vedlikeholde da det ikke kan skaffes deler. Nytt anlegg anskaffes. Det settes av en ramme på 125 tusen i Renovering kjøkken Vangstunet barnehage, 2017 Kjøkkenet i den eldste avdelingen ved Vangstunet begynner å bli slitt og det er behov for renovering. Tiltaket omfatter utskifting av innredning, noe hvitevarer samt nytt gulvbelegg. Det settes av en ramme på 500 tusen i 2017 Oppgradering uteområdet Vangstunet barnehage. Uteområdet med lekestativ er nedslitt og det er behov for en oppgradering med nye lekeapparat. Det settes av en ramme på 240 tusen i Ny kokegryte på kjøkkenet Gammel kokegryte er betydelig eldre enn det som er ansett som normal levetid og fungerer dårlig. Anskaffelse av ny kokegryte vil også bidra til å lette fysisk belastning for ansatte og er således også et arbeidsmiljøtiltak. Det settes av en ramme på 200 tusen. Velferdsteknologi Det settes av en ramme på 200 tusen i 2016 knyttet til utprøving av ny velferdsteknologi for at innbyggere skal kunne bo lengre hjemme og for å oppnå redusert bruk av pleie- og omsorgstjenester. Tiltaket er en rebudsjettering av planlagt tiltak i 2015 som ikke er gjennomført. Renovering av trygdebolig, 2017 En av trygdeboligene med to boenheter har dårlig tak som må skiftes og balkong må renoveres. Det settes av en ramme på 350 tusen i Renovering av kommunal bolig Det er behov for å renovere inngangspartiet på kommunal bolig ved brannstasjonen. Det settes av en ramme på 150 tusen. Anskaffelse av minilaster, 2017 Det er behov for en minilaster for bruk på kirkegården og parkeringsplassen ved namdalseid kirke. Det settes av en ramme på 200 tusen i Egenkapitalinnskudd KLP, Som deleier av KLP er kommunens forpliktet til å sette inn egenkapital i selskapet. Innskutt kapital kan ikke finansieres med lån, og er derfor finansiert med midler fra drift

81 8. Forventet utvikling i kommunale avgifter og betalingssatser Prinsippet om selvkost opprettholdes for de tjenester der dette har vært brukt tidligere. Dette medfører bl.a. at avgifter og betalingssatser justeres slik at forventet lønns- og prisvekst på tjenesteområdene dekkes. Det vises til eget betalingsregulativ for 2016 med opplysninger om satser og endringer fra Videre utvikling i perioden oppsummeres slik: - Barnehagesatsene reguleres i samsvar med statlige føringer - For vannavgiften forventes i hovedsak en regulering i samsvar med lønns- og prisvekst og rentenivå. - For kloakkavgiften forventes i hovedsak en regulering i samsvar med lønns- og prisvekst og rentenivå - Gebyrbelagte tjenester som ytes gjennom leverandør følger kostnadsveksten hos leverandøren med regulering mot evt avsatte fond, (for eksempel renovasjonsavgiften og avgift for slamtømming) - For øvrige tjenester forventes regulering i samsvar med lønns- og prisvekst i kommunen - Husleie reguleres innenfor husleielovens bestemmelser og til det nivået som er nødvendig for at driften blir selvfinansierende

82 9. Stillingshjemler i årsverk Forventet utvikling i stillinger Hjemler Område Hjemler Hjemler Hjemler Hjemler Politiske organ 0,6 1,1 1,1 1,1 1,1 (ordfører, varaordfører) Sentraladministrasjonen 8,6 8,5 8,5 8,5 8,5 Førskolen 19,5 18,9 18,9 18,9 18,9 Grunnskole og SFO 30, ,9 25,7 26,0 Kultur og 8,0 6,6 6,6 6,6 6,6 Servicekontor Helse og familie 22,5 21,4 21,4 21,4 21,4 Pleie og 53,9 52,7 53,2 53,2 53,2 omsorgstjenestene Eiendom og teknisk 10,8 9,6 9,6 9,6 9,6 Sum faste stillinger egen drift ,8 145,2 145,0 145,3 Midlertidige stillinger egen drift Lærlinger Politiske organ: Ordfører og varaordfører økes opp til henholdsvis 100 % og 10 % stilling Sentraladministrasjonen: Reduserer hovedverneombudsfunksjonen fra 20 % til 10 % stilling. Førskolen: Reduserer bemanning, reduserer ledelse og innfører fastvikar. Grunnskole og SFO: Tilpasning av rammetimer ved skolene i henhold til elevtall. Kultur og service: Foreldredrevet u-klubb frigjør 0,3 årsverk og reduksjon av 0,9 årsverk ved Servicekontoret og 0,2 årsverk i musikk- og kulturskolen (vakanser) Helse og familie: Diabetessykepleier og SLT-koordinator tas bort. Reduksjon 0,2 årsverk Kløvertun (vakanse). Redusert ledelsesressurs. Pleie og omsorg: Reduserer bemanningen i både sykehjem og hjemmetjeneste. Innfører faste fagdager, samt at det kjøpes tilbud eksternt til en innbygger. Eiendom og teknisk: Reduserer bemanningen på vedlikehold/ vaktmestertjeneste med 1,23 årsverk. Dette inkluderer også Statland Lærlinger: Opprettholder nivået på

83 Vedlegg 1: Økonomisk oversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Driftsinntekter Revidert Oppr. Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

84 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Interne finanstransaksjoner Revidert Opprinnelig Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

85 Vedlegg 2: Kostrafunksjoner, regnskap 2014, budsjett 2015 og planperioden Regnskap Budsjett Buds(end) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett POLITISK STYRING OG KONTR KONTROLL OG REVISJON ADMINISTRASJON EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER PREMIEAVVIK AMORTISERING PREMIEAVVIK DIV FELLESUTGIFTER INTERNE SERVICEENHETER FØRSKOLE GRUNNSKOLE STYRKET TILB FØRSK BARN VOKSENOPPLÆRING SKOLEFRITIDSTILBUD FØRSKOLELOKALER, SKYSS SKOLELOKALER OG SKYSS SKOLESKYSS AKTIVITETSTILB BARN, UNGE FOREBYGGING - SKOLEHELSE FOREBYGGENDE HELSEARB AKTIVISERING ELDRE OG FUN DIAGNOSE, BEHANDLING, REH SOSIAL FOREBYGGENDE ARB RUSFOREBYGGENDE ARB BARNEVERNTJENESTE BARNEVERNTILT. I FAMILIEN BARNEVERNTILT UTENFOR FA PLEIE, OMSORG, INSTITUSJON PLEIE, OMSORG, HJEMMEBOE MEDFINANS, SOMATISKE PAS AKUTTHJELP HELSE OG OMS INSTITUSJONSLOKALER KOMM. DISPONERTE BOLIGER KVALIFISERINGSORDNINGEN ØKONOMISK SOSIALHJELP BISTAND TIL ETABL BOLIG PLANSAKSBEHANDLING BYGGE- DELESAKSBEHANDL KART OG OPPMÅLING FYSISKE BOMILJØTILTAK BISTAND FOR NÆRINGSLIVET LANDBRUKSFORVALTNING Kommunal vei, parkering etc REKREASJON I TETTSTED BEREDSKAP MOT BRANNER PRODUKSJON AV VANN DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSRENSING AVLØPSNETT

86 Regnskap Budsjett Buds(end) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett TØMMING AV SEPTIKTANKER INNSAMLING AV AVFALL NATURFORV OG FRILUFTSLIV BIBLIOTEK IDRETT MUSIKK- OG KULTURSKOLER ANDRE KULTURAKTIVITETER DEN NORSKE KIRKE ANDRE RELIGIØSE FORMÅL SKATT PÅ INNTEKT OG FORM STATLIG RAMMETILSKUDD MOTPOST AVSKRIVNINGER RENTER/UTBYTTE OG LÅN INTERNE FINANSIERINGSTR ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE MERFORBRUK/MINDREFORBRUK T O T A L T Vedlegg 3: Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2016 for Midtre Namdal samkommune (eget dokument)

87 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2016 Administrasjonssjefens forslag Midtre Namdal samkommune Dato????? -87-

88 Handlingsprogram med økonomiplan Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Hovedmålsettinger for Midtre Namdal samkommune Organisering Utviklingsoppgaver i MNS Befolkningsutvikling i MNS Rammebetingelser Politikk og administrasjon Skatteoppkreveren IT drift og IT infrastruktur Lønn og regnskap Barnevern Kommuneoverlege og legevaktsordninger NAV Utvikling Miljø og landbruk Pedagogisk psykologisk tjeneste Nye driftstiltak og innsparingstiltak Investeringstiltak i planperioden Finansiering Økonomiske oversikter

89 Handlingsprogram med økonomiplan Sammendrag Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes er medlemmer. Fra 2014 er samkommunen den permanente organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet. Ny samarbeidsavtale er vedtatt og erstatter tidligere forsøksforskrift og samarbeidsavtale. Regjeringen har meldt at de vil fremme forslag om å fjerne lovhjemmelen for samkommune i kommuneloven. Utkastet til ny revidert kommunelov har vært ute til høring. Det betyr høyst sannsynlig at samkommunen må være avviklet innen Arbeidet med avviklingen av MNS vil starte etter at vedtakene knyttet til kommunereformen er gjort i Alternativene er at ordningene samlet eller enkeltvis føres tilbake til morkommunene, at vertskommuneløsninger etableres, eller at samarbeidskommunene fra 2020 blir en kommune. Dette dokumentet beskriver mål og strategier for de ulike ordningene i samkommunen, samtidig som årsbudsjett og økonomiplan er presentert. Planen består av 2 deler: En tekstdel som beskriver de ulike ordningene, både i forhold til nåsituasjon og i forhold til mål og strategier framover. Den andre delen består av årsbudsjett og økonomiplan for perioden Alle tall er presentert på rammenivå pr. ordning. Det er samkommunestyret som vedtar budsjettrammene pr. ordning, mens kommunestyrene vedtar sum ramme til samkommunen. Det er i den nye samarbeidsavtalen gitt en ramme for lån MNS. Denne rammen vil for 2016 ikke bli overskredet. Låneopptaket skal brukes til IKT infrastruktur. Det er ingen nye ordninger lagt til MNS i I påvente av kommunereform og behandlingen av forslaget om å fjerne samkommunehjemmelen i kommuneloven, har MNS fokus på tilpasning og utvikling av driftsoppgavene som er lagt til MNS. Ny valgperiode innledes med behandling av utviklingsplan og sosialpolitisk plan. Det er satt av midler til en ekstern utredning av næringsapparatet. Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst, endring i pensjonspremie og personalforsikringer, husleieøkninger, økning i utgifter til lisenser samt overføring av kostnadssted til MNS for bankgebyrer. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på øvrige driftsutgifter. Tiltaksbudsjettene er fastsatt med bakgrunn i estimert forbruk i 2016 og for barnevernet en vurdering av utviklingen av antall barn under omsorg. Det foreslås at grunnbemanningen i MNS barnevern økes med 5 stillinger fra Det er to stillinger mer enn det som barnevernet har disponert ved bruk at prosjektmidler og statstilskudd de siste 3 årene. I tillegg legges inn utgifter til felles barnevernvakt. Deler av utgiftsveksten dekkes inn innom MNS-budsjettet bl.a. med økt statstilskudd, at stilling på utviklingskontoret trekkes inn og innsparinger på skatteoppkreverkontoret og avdeling lønn og regnskap

90 Handlingsprogram med økonomiplan Hovedmålsettinger for Midtre Namdal samkommune Formålet med samarbeidet er nedfelt i samarbeidsavtalen og er to-delt: 1. Sikre tjenester med riktig kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggerne i Midtre Namdal 2. Etablere en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid i Midtre Namdal. Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagligmiljøer Ha beredskap for å møte nye utfordringer 3 Organisering 3.1 Politisk organisering Figuren viser politisk organisering i Midtre Namdal samkommune. Samkommunestyret Midtre Namdal består av 23 medlemmer med følgende fordeling: Namsos kommune: 11 medlemmer Overhalla kommune: 5 medlemmer Namdalseid kommune: 4 medlemmer Fosnes kommune: 3 medlemmer Midtre Namdal samkommunestyre har i 2015 vært ledet av ordfører i Overhalla Per Olav Tyldum med ordfører i Namsos Morten Stene som varaordfører. Etter samarbeidsavtalen skal ordfører i Fosnes ta over som ordfører i MNS fra (eller så snart samkommunestyret har konstituert seg). Varaordfører blir fortsatt ordfører i Namsos. Samkommunen har som egen juridisk enhet et eget kontrollutvalg som i 2015 har vært ledet av Hilde Vatnar Selnes fra Namsos kommune. Samkommunestyret har opprettet 3 komiteer -90-3

91 Handlingsprogram med økonomiplan alle med 8 medlemmer valgt blant samkommunestyrets medlemmer. Komité næring, miljø og landbruk har i 2015 vært ledet av Trond Petter Ristad fra Overhalla. Komité plan og økonomi har i 2015 vært ledet av ordfører Per Olav Tyldum fra Overhalla. Komité barn, helse og velferd har vært ledet av Marit Haukø fra Namsos. Det nye samkommunestyret velger nye komiteer i novembermøtet. 3.2 Administrativ organisering Figuren viser den administrative organiseringen og hvilke virksomheter som er lagt under samkommunen. I tillegg har samkommunen ansvar for felles sentralbord for Midtre Namdalskommunene. Denne oppgaven opereres av Namdalseid kommune på vegne av samkommunen. Fra 2014 har Midtre Namdal samkommune vært arbeidsgiver for alle ansatte i samkommunale virksomheter med unntak av NAV-leder som MNS har felles med staten og som er ansatt i staten. 4 Utviklingsoppgaver i MNS 4.1 Skogsbruksprosjekt Aktivitetspådriverprosjektet for "Skognæringa i Namdalen" er et felles 3-årig prosjekt ( ) for alle kommunene i Namdalen, samt Bindal kommune i Nordland. Prosjektet har fokus på regional samordning, økt aktivitet og verdiskaping gjennom aktivitetspådriving rettet direkte mot skogeierne. Gjennom dette vil treforedlingsindustrien få bedre tilgang på lokalt råstoff, noe som er svært viktig for å opprettholde de lokale aktørene som baserer sin virksomhet på trevirke. Prosjektet har en årlig kostnadsramme på 2,85 mill. kroner, hvor den kommunale andelen er kr Kommunene i Midtre Namdal sin andel av dette er kr pr. år. Det meste av kostnadene er finansiert med tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 4.2 Kommunale ø-hjelpstilbud og legevaktsamarbeidet Samkommunestyret vedtok i 2015 å utrede konsekvensene for den interkommunale legevakten av etablering av kommunale ø-hjelpstilbud (faglig ansvar, forventet respons fra legevakt, personellmessige, økonomiske og administrative konsekvenser for MNS/LINA). Utredningen som også tar for seg konsekvenser av ny akuttforskrift og behov for framtidige lokaler er ferdig og ute til høring. Kommunene har bedt om utvidet høringsfrist og saken vil bli fremlagt for samkommunestyret i februarmøtet

92 Handlingsprogram med økonomiplan Implementering av nye økonomisystemer Samkommunestyret vedtok i 2015 å innføre nye moduler til økonomisystemene, implementert over to år. I 2015 ble de programmer som kun brukes i lønn og regnskap (bankavstemming og sykepengerefusjon) implementert. Deler av dette lå allerede inne i budsjettet for I 2016 implementeres de deler som betinger medvirkning fra kommunene (timelister, personalmeldinger og reiseregninger). Under forutsetning av at disse verktøyene tas i bruk i kommunene, er det muligheter for en innsparing i avdeling lønn og regnskap med virkning fra 2017 (2018) som dekker økte driftskostnader. 4.4 Utviklingsplan revidering Utviklingsplan for Midtre Namdal skal revideres. Arbeidet har pågått i hele 2015 og blir sluttført med behandling i samkommunestyret i februar Sosialpolitisk plan revidering Samkommunestryet vedtok i 2011 i forbindelse med samkommunal organisering av de sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen (NAV), en felles sosialpolitisk plan for Midtre Namdal. Planen skal nå revideres for denne valgperioden. Planen skal behandles i samkommunestyret i mars-møtet. 4.6 Felles rutiner og retningslinjer for oppreisning for tidligere barnevernsbarn Kommunene har de senere årene hatt saker der tidligere barnevernsbarn har krevd oppreisning for urett mot dem som tidligere barnevernsbarn. Det har tidligere vært nasjonal oppmerksomhet på dette vedr. tidligere barnehjems- og fosterbarn, men i kjølvannet av tilsynssaken mot MNS er det også aktualisert i forhold til alle barnevernsbarn. Det er grunn til å anta at antallet slike saker vil øke. Kommunene har behov for å forberede seg på dette med å utvikle retningslinjer og rutiner for behandling av slike saker. Hvordan saksbehandler kommunene slike saker som sikrer sakene både juridisk og faglig, hvordan møter kommunene tidligere barnevernsbarn som mener seg urett behandlet, hvilke saker det kan være aktuelt å gi oppreisning i, hvilke fullmakter bør gis til administrasjonen, hvilket nivå på oppreisningen kan være aktuell osv. kan være aktuelle problemstillinger i en slik sak. 4.7 Næringsapparatet i MNS Samkommunestyret vedtok i 2014 å foreta en gjennomgang av næringsapparatet i MNS. Arbeidet blir ikke gjennomført i 2015 og målsettingen gjentas derfor nå med den endring at det nå settes av midler for en eksternutredning av næringsapparatet. Utredingen skal gi presentasjon av arbeidsområdet, en kartlegging og vurdering av aktørene i feltet, mulige forbedringspunkter for næringsapparatet i regionen og en gjennomgang av aktuelle organiseringer for næringsapparatet

93 Handlingsprogram med økonomiplan Befolkningsutvikling i MNS 5.1 Innledning Folketallet i hver kommune danner en viktig del av grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS. Alle ordninger unntatt Miljø og landbruk har en fastandel som fordeles med like deler mellom kommunene. Alle disse unntatt PPT fordeler resten etter folketall. PPT fordeler resterende etter elevtall. Når det gjelder fordeling miljø og landbruk fordeles kostnadene etter 25 % etter innbygger og 75 % etter antall gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettene for barnevern og NAV fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. 5.2 Befolkningsutvikling i Midtre Namdal MNS området har hatt en 10,00 befolkningsøkning med 3% fra 1998 til 5, Namsos kommune har økt mest 0,00 (6,7%) mens Overhalla kommune har -5,00 snudd en negativ trend fra 2005 og siden -10,00 ha hatt den beste befolkningsutviklingen. -15,00 Sammenlignet med Norge og Nord- -20,00 Trøndelag er befolkningsutviklingen i -25,00 MNS svak. 1998K1 1999K1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K Namsos 1725 Namdalseid 1744 Overhalla 1748 Fosnes MNS Midtre Namdal samkommune har innbyggere pr Tabellen viser fordelingen av folketallet mellom kommunene. Namsos kommune utgjør alene 68,35 % av befolkningsgrunnlaget i samkommunen. 6 Rammebetingelser Kommune Innbyggertall pr Deflator Statsbudsjettet 2016 bygger på en kommunal deflator på 2,7 % Deflator 3,25 2,8 3,25 3,30 3,0 3,0 2,7 Lønn teller knapt 2/3 i deflator og andelen har vært stabil de siste 2 årene. Konkret for ordningene i MNS er det beregnet en gjennomsnittlig lønns- og prisvekst på 2,7%. Prosentvis andel av MNS 1703 Namsos , Namdalseid , Overhalla , Fosnes 628 3,29 MNS ,

94 Handlingsprogram med økonomiplan Sosiale kostnader Sosiale kostnader er beregnet etter følgende satser: Pensjon: KLP 11,0 % (13,0 % med ansattes andel) Arbeidsgiveravgiften er beregnet med 5,1 % Avsetning til feriepenger er beregnet med 12 % 6.3 Pensjon Samkommunen ble etter vedtak i Samkommunestyret og kommunestyrene i eierkommunene selvstendig arbeidsgiver for sine ansatte fra Det er etablert kundeforhold mellom MNS og KLP, og pensjonspremie er beregnet ut ifra aktuarberegning, budsjett 2016 fra KLP. Det er etablert en ordning med ettårig amortisering av premieavvik. Reguleringspremien er lav for MNS, som følge av få pensjonister. Av dette følger lave pensjonskostnader i MNS, sett i forhold til medlemskommunene. 6.4 Tjenestesalg Samkommunen vil kreve refusjon av kostnadene fra medlemskommunene, mens det vil være tjenestesalg til andre kommuner. Det selges ulike tjenester til kommunene Flatanger, Osen, Høylandet, Lierne og Røyrvik. I beregningen av tjenestesalget er det tatt utgangspunkt i gjeldende refusjoner i 2015, justert for deflator og ev korrigeringer for økte kostnader knyttet til investeringer og drift på de ulike ordningene. I planperioden er alle kostnader og inntekter framskrevet flatt fra Investeringer Låneopptak Samkommunestyret har anledning til å ta opp lån i tråd med 50 i kommuneloven. Eventuelle låneopptak skal ifølge samarbeidsavtalen ligge innenfor en øvre ramme som utgjør maksimalt 10 % av samkommunestyrets sum driftsinntekter. Låneopptaket i planperioden ligger innenfor denne rammen Renteforutsetninger Det er forutsatt en rentesats på 2,25 % for 2016 og en gradvis økning til 3,0 % i slutten av planperioden. Dette rentenivået er knyttet opp til Norges Banks rentebane, noe som også samsvarer til markedsforventningene. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til slike renteprognoser og da med henblikk på utviklingen i finansmarkedet og på den makroøkonomiske utviklingen i Norge for perioden 2016 til MNS har en relativt beskjeden låneportefølje, og er derfor foreløpig relativt skjermet for svingninger i rentebanen Kalkulatorisk renter og avskrivninger Det er IT som har foretatt investeringer. Belastningen av kalkulatoriske renter og avskrivninger er derfor fordelt med 50 % likt på kommunene og 50 % etter folketall. Dette er samsvarende med fordelingsnøkkelen mellom kommunene på IT området

95 Handlingsprogram med økonomiplan Overskudd/underskudd Samkommunens regnskap gjøres opp i balanse i forhold til at deltakerkommunene får tilbakebetalt eller får krav om tilbakebetaling ved henholdsvis over - eller underskudd i regnskapsåret. 6.7 Rapportering Lederne for de ulike ordningene rapporterer til administrasjonssjefen. Det skal rapporteres månedlig både på økonomiske avvik mellom budsjett og regnskap, aktivitet og nærvær. Det utarbeides tertialrapporter som skal behandles i samkommunestyret. Samkommunestyret oversender disse til deltakerkommunene. Rapporteringen skjer i henhold til egen rapporteringsplan for samkommunen. 6.8 Budsjettendringer Administrasjonssjef er delegert myndighet til å justere budsjettene innenfor samme KOSTRA funksjon Samkommunestyret vedtar budsjettendringer mellom ordningene Tiltaksbudsjettet innenfor barnevern og NAV justeres med økte rammer fra samkommunestyret og kommunene 7 Politikk og administrasjon 7.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Området omfatter: Politiske styringsorganer og revisjon Administrasjon Kjøp av interne tjenester Felles sentralbord 7.2 Status drift MNS har fra 2014 vært arbeidsgiver for eget personale. Partssammensatte utvalg og verneombudsordning nå etablert og i funksjon. MNS kjøper personaltjenester i Namsos kommune. Erfaringene med felles sentralbord er fortsatt svært positive. Fokus for administrasjonssjefen har i 2015 i stor grad vært på tilpasning og drift og i mindre grad på utvikling. 7.3 Hovedutfordringer i planperioden Regjeringen har meldt at de vil fremme forslag om å fjerne lovhjemmelen for samkommune i kommuneloven. En forslag til lovendring har vært ute til høring. Det betyr høyst sannsynlig at samkommunen må være avviklet innen Arbeidet med avviklingen av MNS vil starte etter at vedtakene knyttet til kommunereformen er gjort i Alternativene er at ordningene enkeltvis eller samlet føres tilbake til morkommunene at vertskommuneløsninger enkeltvis eller samlet etableres at samarbeidskommunene fra 2020 blir en kommune -95-8

96 Handlingsprogram med økonomiplan Med alle de usikkerhetsmomenter som pr nå er knyttet til kommunereformen, vil målsettingene om utviklingsarbeid i MNS tones ned til fordel for arbeid med drift såfremt da ikke samkommunen blir tillagt oppgaver i forbindelse med kommunereformen. 7.4 Mål og strategier Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagligmiljøer Ha beredskap for å møte nye utfordringer 8 Skatteoppkreveren 8.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal har ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen i kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid, Flatanger, Fosnes og Høylandet, Lierne og Røyrvik. Kontoret overtok i 2011 skatteoppkreverfunksjonene for kommunene Lierne og Røyrvik og vil betjene disse kommunene med eksisterende personalressurser. Skatteoppkreverkontoret har ansvar for: Innkreving av skattetrekk, arbeidsgiveravgift, forhåndsskatt, resterende skatt forskuddsskatt og restskatt Føring av skatteregnskapet Informasjon til og kontroll av arbeidsgivere Skatteoppgjør/avregning 8.2 Hovedutfordringer i planperioden I revidert nasjonalbudsjett for 2015 foreslo regjeringen at skatteoppkreverfunksjonen skulle overtas av staten fra og med Saken ble tatt ut av revidert nasjonalbudsjett, og ble behandlet i stortinget som egen sak i juni Stortinget vedtok da at skatteoppkreverkontorene fortsatt skulle være kommunale. I statsbudsjett for 2016 har regjeringen igjen tatt med saken, og foreslår at skatteoppkreverkontorene skal overtas av staten fra og med Mål og strategier Skatten skal betales til rett tid Brukerne skal få god service -96-9

97 Handlingsprogram med økonomiplan Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusert svart økonomi og gi korrekte grunnlagsdata Skatte- og avgiftsregnskapet skal være korrekt og á jour 8.4 Nye og endrede tiltak I 2015 tok kontoret i bruk nytt saksbehandlingssystem i forbindelse med arbeidsgiverkontrollen. På sikt vil vi anta at systemet bidrar til at arbeidsgiverkontrollen vil bli utført på en mere effektiv måte, noe som kan gi ytterligere innsparinger. 9 IT drift og IT infrastruktur 9.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Ansvarsområdene IT/Kvalitet og IT fagsystemer organiseres og budsjetteres i MNS. Områdene representerer infrastruktur, drift av infrastruktur og felles programvare. Deler av tjenesten budsjetteres i den enkelte kommunes budsjett. Alle personalressursene er budsjettert i den enkelte kommune, med refusjon fra MNS for deler av stillingene. Driften av løsningene skjer i fellesskap med IKT- personell ansatt i Namsos, Namdalseid og Overhalla kommune. Namsos kommune selger ressurser til Fosnes, Flatanger, Overhalla og IT MNS, Overhalla og Namdalseid selger ressurser til IT MNS. MNS har ingen egne IT-ansatte. IT MNS selger drift og support av IKT- løsninger til medlemskommunene i MNS pluss Flatanger kommune. 9.2 Status drift Tjenesteproduksjon Omfang 2011 pr Omfang 2012 pr Omfang 2013 pr Omfang2014 pr Brukere i det administrative nettverk Elever i grunnskole Personalressurser pr Avdelinger Årsverk 2012 Årsverk 2013 Årsverk 2014 Årsverk 2015 IT MNS totalt Namsos Salg av ressurser fra Namsos 2,5 2,5 2,5 2,5 9.3 Hovedutfordringer i planperioden Prosjektstyring og dokumentasjon av gevinstrealisering - videreføre rådmennenes bestilling og evaluere erfaringer Rullere IKT- strategi Q Økt involvering av ledelsen i kommunene Enhetlige strategier for alle

98 Handlingsprogram med økonomiplan Erstatte gammel lagringsløsning med ny og utvidet løsning og sette opp speiling av begge driftslokasjoner. Ta i bruk verktøy for nettverks- og programvareovervåkning. Utrede mulige samarbeidskonstellasjoner med andre kommuner for å øke kompetanse og overlapping. I samarbeid med lønn/regnskap og personal etablere løsninger for bedre internkontroll i forhold til inn- og ut- rullering av ansatte. Ta i bruk skybaserte tjenester for forenklet vedlikehold og drift, og bedret dokumentdeling, lagring og samhandling. Øke bruken av mobile løsninger og nettmøter for å oppnå større effektivitet, mindre reising og redusere miljøpåvirkningen. Kommunereformen og konsekvenser for fremtidig drift av IT- løsningene. IT MNS er fortsatt en organisasjon hvis fremtid er uavklart sett i relasjon til kommunereform og oppløsning av dagens samkommune. Avdelingen er sammensatt av ressurser som igjen er tilsatt i hver sin kommune. Det har vært komplisert å foreslå en økning av personalressursen, i og med at det i dag er stipulert at felles drift utgjør 1,5 årsverk som kjøpes fra deltakerkommunene. I realiteten er det slik at driftssituasjonen er avhengig av alle de 9 årsverk som deltar i fellesskapet. Nye tiltak og økt volum i forhold til utstyr, kompleksitet og brukere har ikke medført at IT MNS er tilført ressurser. 9.4 Mål og strategier Hovedstrategi fra eksisterende IKT- strategiplan. 1. Det skal være felles programvare i kommunene i Midtre Namdal samkommune a. Alle innkjøp av programvare skal koordineres og følge felles utarbeidete retningslinjer og standarder, og skal skje i hht. anskaffelsesrutinene b. For å forenkle transport av data mellom systemer er det krav om at åpne standarder skal benyttes 2. Teknisk driftssenter skal være plassert i Namsos a. For kontinuerlig drift og av sikkerhetshensyn skal det være to separate løsninger på to ulike lokasjoner b. Det skal være to ulike kommunikasjonsveier fra driftssentrene 3. Det skal etableres standarder for valg av teknisk brukerutstyr som rulleres årlig. Dette omfatter: a. PC er, stasjonære og bærbare b. Nettbrett og tablet-pc er c. Tynne klienter d. Smarttelefoner/mobilterminaler e. Skrivere/utskriftsløsninger f. Operativsystem til teknisk utstyr 4. IKT- medarbeiderne er en felles ressurs som drifter løsningene, beslutter standarder, utarbeider retningslinjer for IKT- driften, vedlikeholder informasjonssikkerhetshåndboken og rullerer IKT- strategien årlig 5. Rullering av IKT- strategien skal innarbeides i kommunenes årshjul, og gis en tilpasning som sammenfaller med årsmelding, budsjett og økonomiplan 6. Alle fagprogrammer skal ha en programansvarlig. Programansvarlig er den fagperson som opptrer som eier av fagprogrammet, og som er kontaktpunkt for brukergrensesnitt,

99 Handlingsprogram med økonomiplan bestiller overfor leverandør og bestiller tekniske tjenester hos IT MNS. Programansvarlig er den som attesterer på faktura knyttet til programmet for vedlikehold og utførte tjenester. 7. Dialoggruppene for administrasjon, oppvekst og helse/omsorg opprettholdes, og bidrar med evaluering og rullering av IKT- strategi 8. IKT- løsningene påvirker vårt miljø. MNS skal gjennom sin IKT- strategi fremheve de positive og redusere de negative sider ved bruk av IKT- løsninger. a. Positive miljøpåvirkninger i. Redusert papirforbruk ii. Redusert transport og reisevirksomhet b. Negative miljøpåvirkninger i. Økt strømforbruk ii. Økt forbruk av naturressurser iii. Avfallsproblem 9. MNS skal i sin strategiplan for IKT ta utgangspunkt i statlige føringer for kommunenes IKT- løsninger, og benytte KS- veilederne for ekommune. IKT- planen skal rulleres Q IT MNS vil i ny strategi og målsetting fokusere på følgende: IT MNS har som målsetting og anbefaling at skybaserte tjenester velges der det er mulig og ansees trygt nok IT MNS skal ha en solid teknisk infrastruktur som sikrer at man er operativ på kritiske løsninger om sky- forbindelsen brytes IT MNS skal oppfattes som en seriøs og sikker leverandør IT MNS ønsker å samhandle med tilsvarende organisasjoner for å styrke kompetanse og muliggjøre utnyttelsen av lokal infrastruktur på en bedre måte 9.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Prosjektet FEIDE er gjennomført, og skal nå videreføres i ordinær drift. Fortsatt drift innebærer lisensvedlikehold og support fra Identum som er vår leverandør. IT MNS anbefaler at kostnadene sendes som samlefaktura til MNS som fordeler i hht. avtalt fordelingsnøkkel. Flatanger er med på denne avtalen. Årlig kostnad er kr ,-. MNS benytter Citrix for kommunikasjon for en del av våre brukere, særlig helse- og omsorgstjenesten. Også Høylandet kommune nytter Citrix for sin kommunikasjon mot MNS i forhold til lønn/regnskap. Antallet brukere/arbeidsstasjoner i helse- og omsorg er økende, og flere skal logge seg på sikker sone. Vi har derfor nå kommet i et underskudd på lisenser, som gjør at brukere får beskjed om at det ikke er ledige lisenser tilgjengelig når de prøver å logge seg på. Det er behov for å øke antallet lisenser med 10%. Kostnad kr pr. år. IT MNS opplever at det er en økning i antallet arbeidsstasjoner i systemet. Vi skal innrapportere volum i mai 2016, og anslår at det er behov for en økning på minimum 10 nye lisenser på arbeidsstasjoner til en kostnad på kr , Nye og endrede driftstiltak IT MNS har ingen nye eller endrede driftstiltak

100 Handlingsprogram med økonomiplan Investeringstiltak IT MNS har bedt om at det settes av et årlig beløp på kr ,- til investeringer i infrastruktur som servere, switcher og annet som kreves for IT-driftingen. I tillegg har man behov for å bytte større komponenter eller oppgradere disse. Utskifting skjer hvert 5. år. Vedlikeholdskostnader på infrastruktur over 5 år er ikke regningssvarende. Dette innebærer utskifting av lagringsløsning nr. 1 i 2018, backuplagring i 2019 og lagringsløsning nr. 2 i Med den kunnskap vi har om priser på lagringsløsninger i dag, koster en lagringsløsning 1 million, og en backuplagring ,-. 10 Lønn og regnskap 10.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Lønn- og regnskapsavdelingen i Midtre Namdal Samkommune har ansvaret for føring av regnskap, innfordring av kommunale krav og avgifter, og kjøring av lønn for kommunene Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla. I tillegg selger kontoret tilsvarende tjenester til Høylandet kommune fra Kontoret ble etablert pr etter vedtak i samkommunestyret og kommunestyrene i deltagerkommunene i MNS Status drift MNS L/R er samlokalisert med kontor i Namsos. Kontoret leverer lønn-, regnskaps- og innfordringstjenester til medlemmene i samkommunen. Kontoret har et vertskommunesamarbeid med Høylandet kommune på de samme tjenestene, og selger lønnstjenester til Flatanger kommune fra Tjenestene reguleres gjennom leveranseavtale med kommunene. Avdelingen består av 16,10 årsverk fordelt på 17 ansatte Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringen i planperioden vil fortsatt være å levere tilfredsstillende tjenester til lavest mulig pris ovenfor samarbeidskommunene Mål og strategier MNS L/R skal være utviklingsorienterte med tanke på å ta i bruk effektive og gode verktøy innenfor økonomi- og regnskapsområdet. Det foreslås derfor i denne økonomiplanen investeringer i en rekke fagsystemer for optimalisering av drift, både i avdelingen og ute hos kommunene. Investeringene forventes innspart gjennom effektivisering i drift. Det er en uttalt målsetning å skape et robust fagmiljø, og redusere sårbarheten innenfor tjenesteproduksjonen til et minimum. For å få til dette vil det være aktuelt å utvide arbeidsområdene med tanke på salg av tjenester som ikke omfattes av de ordinære leveransene til eierkommunene. Salg av tjenester til Høylandet og Flatanger kommuner er eksempler på dette. Arbeidstakerne er vår viktigste ressurs i denne sammenhengen, og kompetente ansatte vil i så måte være en kritisk suksessfaktor Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Ny bankavtale for MNS kommunene ble fremforhandlet høsten 2013, og sommeren 2014 ble alle MNS kommunenes nettbanker samlet i en nettbank hos MNS. Dette betyr at fra

101 Handlingsprogram med økonomiplan sommeren 2014 betaler MNS L/R alle gebyrer og omkostninger knyttet til transaksjoner for alle kommuner. Som følge av dette får MNS L/R et merforbruk på denne posten i 2015 med ca ,-. Beløpet forventes å øke i årene som kommer som følge av flere elektroniske banktransaksjoner. Stort sett alle disse midlene sparer kommunene gjennom reduserte gebyrer og portokostnader i sine budsjetter. Budsjettet for MNS L/R foreslås derfor å justeres opp med denne summen i økonomiplanen Nye og endrede driftstiltak MNS L/R selger lønnstjenester til Flatanger kommune fra Som følge av dette er det rekruttert 50% stilling på lønnsområdet. Stillingen er selvfinansierende gjennom midler fra salg til Flatanger Investeringstiltak Investering i nye moduler for effektivisering av innenfor økonomi- og personalsystemet i MNS ligger i gjeldende økonomiplan med oppstart og utrulling i Investeringen har en foreløpig kostnadsramme på kr ,-. Utrullingen av ny funksjonalitet organiseres i et prosjekt. MNS L/R vil stå for prosjektledelse, og vil trekke inn nødvendig fagkompetanse i kommunene for moduler som berører personal og personaladministrasjon. Investeringstiltaket og driftskostnadene knyttet til disse forventes innspart i økonomiplanperioden. 11 Barnevern 11.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Midtre Namdal samkommune barnevern er en felles interkommunal ordning for kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. MNS er vertskommune for Flatanger kommune på barnevernsområdet. Hovedmål: Beskytte og verne barn mot oppvekstforhold som kan være skadelig for deres utvikling Sikre at barn får nødvendig hjelp til rett tid Bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår Tjenesten skal være ekstra oppmerksom på å utvikle god og forsvarlig kvalitet i alle ledd av barneverntjenestens oppgaver 11.2 Status drift I løpet av 2015 har MNS barnevern fått på plass en tydelig og godt organisert ledelsesstruktur, og tjenesten utøver god og effektiv målstyring gjennom en årlig virksomhetsplan. Sykefraværet er betydelig redusert, fra over 20% høsten 2014 til 11,7 % pr september Tabellen gir noen nøkkeltall for tjenesten. Omfang pr Antall meldinger Nye undersøkelser Avsluttede undersøkelser Fristoversittelse Antall barn i hjelpetiltak totalt Omsorgstiltak (tvang) Barn som bv.tj. fører tilsyn med

102 Handlingsprogram med økonomiplan Tilsynssaken overfor MNS kom som en konsekvens av uforsvarlighet i barneverntjenesten sine undersøkelser. Etter tilsynssaken i ser en at den samme uforsvarligheten kan gjenkjennes i alle ledd av tjenesten sitt arbeid; fra undersøkelse, til hjelpetiltak og omsorgstiltak. Det vil kreve store ressurser over tid å få alle tiltak og tjenester i en forsvarlig standard. Pr i dag er det spesielt behov for å forbedre tilsyn og oppfølging med barn i fosterhjem, og å planlegge, gjennomføre og følge opp barn med hjelpetiltak. Undersøkelsene er i en god utvikling, og vil kunne nå et forsvarlig nivå uten fristbrudd med dagens bemanning forutsatt stabilt meldingsnivå Status mottak av meldinger og gjennomføring av undersøkelser Det er foretatt ressursforskyvning i tjenesten, slik at undersøkelsesteamet har seks ansatte i 2015, mot to-tre ansatte i Dette har ført til at et årelangt etterslep på undersøkelsessaker er i ferd med å tas igjen. Ved årsskiftet 2015/2016 kan det forventes at fristbruddene opphører forutsatt opprettholdelse av ressursprioritering til teamet og jevnt antall meldinger Status igangsetting og oppfølging av hjelpetiltak Flere av oppgavene utføres ikke innen forsvarlighetskravet pr i dag. Manglende forsvarlighet relateres til: I alt 54 barn (pr ) har ikke fått tildelt egen saksbehandler Tiltak igangsettes ikke på grunn av manglende saksbehandler 65 barn venter på å få igangsatt hjelpetiltak. Kun 67 barn av 219 med hjelpetiltak har fått utarbeidet tiltaksplan Familier som er motiverte på å motta hjelp, mister motivasjon pga lang ventetid Problematikk i familiene forverres i ventetiden. Tilliten til barneverntjenesten svekkes Hver saksbehandler i tiltaksteamet har i gjennomsnitt ansvar for 31 barn. Om en tar med de 54 som ikke er fordelt, er tallet 40 barn pr saksbehandler. Det er dobbelt antall ifht andre barneverntjenesten i fylket Ansatte opplever oppgaven uholdbar, og får slitasjeproblemer, noe som igjen øker fare for nedgang i nærværet Status oppfølging og tilsyn med barn med omsorgstiltak Noe bedret situasjon etter at en har valgt å øke personalressurs i teamet, ut over den ordinære stillingshjemmelen. Pr i dag er det 80 % innleie, bruk av midlertidig 100 % stilling fra Fylkesmannen i tillegg til 2 engasjerte. Oppgavene øker, og det er fortsatt en del som gjenstår før forsvarlighet er oppnådd. Siden årsskiftet har kommunene oppfølging/tilsyn med 10 flere barn. I alt 84 barn får tiltak i omsorgsteamet: - 48 barn under omsorg. - 9 barn frivillig plassert i fosterhjem - 18 ungdommer mellom år - 9 enslige mindreårige asylsøkere Prognose for 2015 er ca. 35 barn som har hatt sin sak behandlet i fylkesnemnd/tingrett eller Lagmannsrett, - eventuelt i flere av instansene samme år Så langt i år har kommunene omsorg for 10 flere barn enn i

103 Handlingsprogram med økonomiplan Flere av barna som får sin sak inn i Fylkesnemnd, burde fått saken bragt inn langt tidligere. Dette synliggjøres i sitat fra avgjørelse tatt av Fylkesnemnda: «Det fremstår som rimelig klart at de mangler som konstateres i dag har vært tilstede fra NN kom til verden. Til tross for at barneverntjenesten har vært i omfattende kontakt med familien, har den manglende evnen til å tilby adekvat omsorg vært uendret. Det fremstår rimelig klart at omsorgen burde vært overtatt av det offentlige på et langt tidligere tidspunkt.» Barneverntjenesten svikter i både oppfølging og tilsyn overfor omsorgsplasserte barn. Det er mange års etterslep å ta igjen, og en vet ikke pr i dag hvordan alle omsorgsplasserte barn har det. Det er stor frustrasjon blant både barn, fosterforeldre og biologiske foreldre som følge av dette Andre forhold: Det er stor optimisme og engasjement i personalgruppa Det er rekruttert 14 nye medarbeidere i løpet av ett år, blant disse er halvparten nyutdannet, noe som krever stor grad av veiledning og oppfølging fra ledelsesteamet Tjenesten inngår i to forskningsprosjekt; «Familien i fokus» og «Skoleprosjektet». Dette medfører blant annet kompetanseheving til tjenesten og samhandlingsaktører, og større kunnskap om hvilke tiltak som virker 14 ansatte går på «Kurs i mestring av belastning» (KIB) i regi av NAV arbeidslivssenteret. Målet er å hindre sykefravær gjennom læring av mestringsstrategier Sykefraværet er fortsatt høyt, men er redusert fra over 20 % november 2014 til ca. 10% høsten 2015 Psykologstillingen har vært ubesatt siden februar Nestlederstillingen er pr i dag ikke avklart, da en mangler kvalifiserte søkere. Uavklart nestlederfunksjon legger stort press på lederfunksjonen over tid. Avviket på overtidsarbeid er stort ( ), til tross for økt bruk av fleksitid foran å pålegge overtid. Kun leder pålegger overtid. Tjenesten har også oppdrag som må utføres etter ordinær kontortid. Det gjelder i første rekke akutte vurderinger som må foretas, men også enkelte planlagte oppdrag i heimer som må skje på ettermiddagstid. Eksempel på dette er kontrolltiltak i heimer med rusproblematikk. Reiser til enkelte fosterhjem fordrer også kvelds- og ettermiddagsarbeid. MNS inngår sammen med kommunene Levanger og Steinkjer i piloten «Akuttenprosjektet» sammen med BUP og Bufetat. Prosjektet har som mål å gi et felles akuttilbud fra psykisk helsevern og barnevern når det er hensiktsmessig for barn i en akutt situasjon. Hendelser utenfor kontortid er i hovedsak undersøkelsesteamets ansvar Hovedutfordringer i planperioden Sammenlignet med andre kommuner kan en forvente en aktivitetsvekst på barn under omsorg opp mot det dobbelte av i dag. Det forventes fortsatt høyt nivå i 2016 med en gradvis nedtrapping av aktivitetsøkningen i planperioden og at en vil komme på nivået til andre sammenlignbare kommuner ved utløpet av Tilstrekkelig bemanning i forhold til aktivitetsnivå Fortsatt fokus på god kvalitet og effektiv drift av tjenesten

104 Handlingsprogram med økonomiplan Stabilisering av bemanning over tid Realistiske budsjett for å imøtekomme aktivitetsveksten i tjenesten. Det forventes en generell aktivitetsvekst i tjenesten som vil føre til høyere utgifter på tiltaksbudsjettet da i hovedsak gjeldende for tiltak utenfor hjemmet. De siste fem årene har det vært en økning på gjennomsnittlig 3 mill. pr år på tiltak utenfor hjemmet. Med overtakelse av omsorg for barn pr år vil en nå et nivå tilsvarende Steinkjer kommune ved utløpet av planperioden. Kontorlokalitet. Barneverntjenesten har ikke egnet lokaler for sin virksomhet i dag. I planperioden må dette problemet løses. Viser til sikkerhetsvurderinger som er foretatt i 2015 for AMU. Utføre kvalitativt og effektivt godt akuttarbeid utenfor tjenestens kontortid 11.4 Mål og strategier Fortsatt god styring gjennom virksomhetsplanlegging i tjenesten Barneverntjenesten skal ha en stabil og kompetent bemanning med forutsigbarhet for brukerne God kvalitet og effektiv drift gjennom kompetanseutvikling, ta i bruk effektive ITløsninger og fortsatt fokus på økt nærvær MNS barnevern skal ikke ha fristoversittelser begrunnet i interne forhold, system, kapasitet og kompetanse Hele tjenesten skal ha et bevist forhold til budsjett, og orienteres og inkluderes i budsjettprosess og regnskapsutvikling Fortsette videre med organisasjonsutvikling i tjenesten God kapasitetsutnyttelse og tilstrekkelig kapasitet for å følge opp aktive saker Implementering og aktivt bruk av internkontrollsystem Fortsatt fokus på rutineutvikling, mottak av nyansatte og rapporteringssystemer. Best mulig utnyttelse av dagens kontorlokaler. Iverksette sikkerhetstiltak som er mulig i forhold til lokalene. Rapportering av avvik som følge av uegnede kontorlokaler. Ta del i en felles barnevernvaktordning i eget fylke 11.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Betalingsfordeling mellom staten og kommunen gir høyere utgifter for plassering av barn i fosterhjem og institusjon for kommende år. Økning for 2016 er kr pr år pr barn i institusjon samt en mindre økning på barn plassert i fosterhjem. Dette vil for neste år utgjøre en økning på 1.8 millioner forutsatt samme antall barn i institusjon og plassert i fosterhjem. Med bakgrunn i en stadig økende andel av barn under omsorg (10 flere hittil i 2015), og en sammenligning med andre kommuner på lik størrelse og sammensetning, må en fortsatt regne med en økning av antall barn under barnevernets omsorg i planperioden. En ser også at de siste fem årene har det vært en økning i regnskapstall på budsjettområdet for MNS barnevern fra 2.5 mill til 3,5 mill pr år. En må også regne med at denne utviklingen vil fortsette i perioden med en gradvis utflating

105 Handlingsprogram med økonomiplan Nye og endrede driftstiltak Barneverntjenesten har sluttført sin analyse over ressurs- og kompetansebehov i MNS barnevern. Leder for barnevernet har konkludert med at det er et umiddelbart behov for å tilføre tjenesten 6 årsverk for å møte de oppgaver som skal løses i dag. Se sak; Ressurs og kompetansebehov i MNS Barnevern. Videre konkluderer leder barnevern med at en forventet økning i aktivitetsnivået i planperioden vil medføre et ytterligere behov for styrking av bemanningen med ett årsverk hvert år fra Forslaget drøftes og konkluderes i kap Investeringstiltak Mobilt barnevern gir tilgang til fagprogrammet «Familia» på nettbrett ved hjemmebesøk og ved annen reiseaktivitet. Dette vil føre til effektivisering og kvalitetssikring av dokumentasjonsarbeidet. IT-satsing, bærbare PC og doble skjermer; Overgang fra tynnklienter til bærbare PC og doble skjermer for deler av organisasjonen. I dag brukes ca. halvparten av hver hele årsverk i barnevernet til skrivearbeid, referat, planer og annen dokumentasjon. Ved overgang til bærbare PC og doble skjermer vil resultatet bli økt kvalitet, mindre tidsbruk. 12 Kommuneoverlege og legevaktsordninger 12.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Kommuneoverlegen betjener kommunene Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla. I tillegg selges tjenester til Flatanger (unntatt folkehelsekoordinator) og Osen kommune. MNS er fra 2013 ansvarlig for både legevakttjenesten i Midtre Namdal inkl. Osen og Flatanger (ettermiddag og kveld + helg) og LINA som omfatter alle namdalskommunene (kl ). Kommuneoverlegen er faglig ansvarlig for begge legevaktsordningene Beskrivelse av tjenesten - organisasjonen Kommuneoverlegetjenesten skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Dette omfatter: Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Legevakttjeneste Folkehelsekoordinator Helsestatistikk og epidemiologi Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) Kunnskap om og anvendelse av helsenettet Medvirkning og rådgivning i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven Lov om etablering av og gjennomføring av psykisk helsevern

106 Handlingsprogram med økonomiplan Status drift Felles daglegevaktstelefon for hele Namdalen er organisert innom LINA-paraplyen med en utvidelse av avtalen men HNT. Kommuneoverlegen har for tiden en utredning vedr legevaktsamarbeidet ute på høring. Denne kommer til politisk behandling i februar Det arbeides med grunnlagsdokumentet for folkehelsearbeidet sammen med alle MNSkommunene. Stabil drift i smittevernarbeidet og arbeidet med miljørettet helsevern Mål og strategier Kommuneoverlegen skal sikre kommunene en tilfredsstillende samfunnsmedisinsk tjeneste og utføre oppgavene med medisinsk faglig rådgivning etter folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven - herunder utarbeide statistisk materiale som skal danne grunnlaget for politiske prioriteringer og beslutninger innen helsespørsmål Bidra til gjennomføring av kommunenes folkehelseplaner Utvikle frisklivstilbudet i Midtre Namdal Bidra til kommunene med medisinskfaglig råd og folkehelsekompetanse i arbeidet med implementering av samhandlingsreformen Sikre tilfredsstillende legevakttjeneste for innbyggerne i regionen. Fortsette samarbeidet med legevaktslegene for å sikre kvalitet bl.a. med å minske vikarbruken i tjenesten. Sikre at leger i vakt, ansatte ved legevaktssentral og ansatte ved legevakt har nødvendig kompetanse Arbeide med en regional løsning innom LINA-samarbeidet for å tilfredsstille nye krav i akuttforskriften Arbeide med å finne løsning for permanente lokaler for legevakt til erstatning for dagens brakkeløsning Ferdigstille konsekvensanalysen for det interkommunale legevaktsamarbeidet etter høringsrunden og fremme sak for politisk behandling 13 NAV 13.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet NAV Midtre Namdal ivaretar arbeids- og velferdstjenester for stat og kommunene i Midtre Namdal. Partnerskapet reguleres av lokal samarbeidsavtale som er inngått mellom kommunene og NAVs fylkesdirektør. Avtalen inneholder bestemmelser om hvilke kommunale tjenester som skal inngå i NAV kontoret. Hovedmålene for NAV er: Et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse Et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse Sikre økonomisk trygghet for den enkelte Bekjempe fattigdom og utjevne sosiale forskjeller En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids og velferdsforvaltning Det er utarbeidet sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune som skisserer satsningsområder for det sosialpolitiske arbeidet i samkommunen. Planen har lagt til grunn nasjonale og kommunale mål og strategier samt hovedutfordringer og mål for den kommunale

107 Handlingsprogram med økonomiplan tjenesten i NAV. Planen er under rullering og det vil innen mars 2016 foreligge en rullert plan til politisk behandling, med prioriteringer og tiltak for perioden Status drift Drift 2015 har vært et år med mange endringer. Nytilsettinger i ledergruppen har ført til at tjenesten i lengre perioder har vært svært redusert bemannet på ledersiden. Dette i tillegg til flere nytilsettinger både blant kommunalt og statlige ansatte har ført til at det i perioder har vært stort arbeidspress på enkelt ansatte. Fra 1 januar 2014 endret NAV Midtre Namdal organisasjonen fra 5 enheter til to avdelinger på tvers av kommunene. Dette i tillegg til opprettelse av et eget ungdomsteam ser ut til å ha vært en suksess i forhold til styrking av fagkompetanse og bedre kvalitet i oppfølgingsarbeidet. Spesielt gjelder dette for de mindre kommunene hvor man tidligere ikke hadde et fagmiljø å diskutere vanskelige saker i. Organisasjonskartet ser nå slik ut: Tiltak Alle kommunene har et underforbruk i tiltaksbruk. Det har systematisk vært jobbet med økt fokus på arbeidsretting i oppfølgingsarbeidet. I 2015 har det vært praktisert aktivitetsplikt på sosialhjelp noe som innebærer at det kun unntaksvis gis «passiv» stønad. Dette i tillegg til økt bruk av tiltak og avklaringsplasser i statlig regi ser ut til å ha en positiv effekt på utbetaling av sosialhjelp. Det har over tid pågått et moderniseringsarbeid i NAV hvor det blir stadig flere muligheter for brukerne til å få løst sine problemer via nettløsninger. Det finnes i dag gode løsninger for blant annet elektroniske søknader, informasjon på nav.no samt dialog med NAV kontoret via elektroniske kanaler. I tillegg tar NAV kontaktsenter også unna mange av henvendelsene som tidligere kom til NAV kontoret. En registrering av antall henvendelser i publikumsmottakene i Midtre Namdal viser en drastisk nedgang i antall besøkende. Siste to årene er det registrert en

108 Handlingsprogram med økonomiplan halvering av antall besøkende til NAV kontorene. Det ses på muligheten for å redusere åpningstiden for publikum på NAV kontorene fremover, dette for å frigjøre ressurser til oppfølgingsarbeid og kontakt med bedrifter og tiltaksarrangører. En lokal kartlegging for Namsos viser at reduksjonen av henvendelser er størst på statlige områder i NAV kontoret mens det er flest spørsmål/henvendelser som gjelder kommunale områder i NAV kontoret. Dette er en naturlig utvikling siden det er de statlige områdene det lages nye elektroniske løsninger på. Samtidig er brukere av den kommunale delen av NAV kontoret den gruppen som oftest har størst behov for koordinert bistand og slik sett har behov for fysisk oppmøte. Dette vil imidlertid løses ved å sette opp planlagte timeavtaler/møter. Det er åpningstid for «drop in» som planlegges redusert. Fremover vil det også ses på muligheter for å lage løsninger som i mindre grad vil gjøre det nødvendig å møte opp fysisk på NAV kontoret også for de kommunale tjenestene i NAV Hovedutfordringer i planperioden Sykefravær: NAV Namsos har i perioder hatt et sykefravær på over 20 %, noe som er bekymringsfullt. Det arbeides aktivt med å få ned sykefraværet gjennom «nærværsarbeid» som er nedfelt i IA handlingsplan for kommende periode. Opplæring: I forbindelse med flere nytilsettinger i 2015 ses et behov for bedre systematikk i opplæringen av nytilsatte Lovfestet aktivitetsplikt på sosialhjelp: Dette vil kunne medføre ekstra kostnader som kan bli en utfordring å dekke innen dagens budsjettramme Økt arbeidsledighet: Stigende arbeidsledighet kan føre til at flere blir «tvunget» over på sosialhjelp, også personer med relativt høy inntekt kan i perioder få behov for sosialhjelp p.g.a stor nedgang i inntekt Mål og strategier Partnerskapet (NAV Nord Trøndelag og kommunene i Midtre Namdal) har definert hovedmål for virksomheten som er i tråd med Sosialpolitisk plan for samkommunen. Prioritering av særskilte brukergrupper Det skal gis fokus og prioriteringer på særskilt innsats for å inkludere utsatte grupper i arbeidsmarkedet. Dette er: o Sykmeldte o Unge personer under 30 år o Personer med nedsatt arbeidsevne o Innvandrere Krav til aktivitet skal praktiseres strengt Det er et overordnet mål å øke andelen med overgang til arbeid og aktivitet, sikre brukerne rett bistand til rett tid og redusere unødig ventetid. Aktivitetskravene skal praktiseres strengt. Ressursene skal rettes mot dem som har størst behov, med vekt på tidlig intervensjon. Personer under 30 år skal prioriteres særskilt

109 Handlingsprogram med økonomiplan Økt bruk av det ordinære arbeidslivet Det skal sikres god samhandling og dialog med arbeidsgivere for at flere av NAV sine brukere skal komme i arbeid eller beholde arbeid. Det ordinære arbeidslivet skal i større grad tas i bruk som tiltaksarena. Strategisk bruk av arbeidsrettede tiltak Det skal sikres en strategisk bruk av virkemidlene for å støtte opp under hovedprioriteringene Samhandling Det skal arbeides for at utsatte barn og deres familier får bedre og mer samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet. Koordinering og samhandling på systemnivå skal etableres. Forebygging NAV kontorene skal bedre levekårene for de vanskeligstilte blant annet gjennom tilbud om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. o Alle som får vesentlig reduksjon i sitt inntektsgrunnlag skal få tilbud om samtale med gjeldsrådgiver o Alle med disponeringsavtale skal få tilbud om samtale/opplæring innenfor økonomi 14 Utvikling 14.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet MNS Utvikling er samkommunens førstelinjetjeneste overfor lokalt næringsliv og Innovasjon Norge. MNS Utvikling skal kunne yte støtte til fornyelse, omstilling og etableringer. MNS Utvikling skal bidra til større kompetanse og kapasitet i arbeidet med næringsutvikling og samfunnsutvikling, og til at samkommunen opptrer samlet som en stabil, langsiktig og kompetent partner i et utviklingssamarbeid med næringslivet, fylkeskommunen og andre regionale aktører. MNS Utvikling skal bidra til større påvirkningskraft og effekt av den kommunale innsatsen i regionen gjennom felles strategier og målrettet innsats Status drift MNS Utvikling har fra hatt en stilling vakant som har bidratt til et langt lavere aktivitetsnivå. Det er spesielt den utadrettede virksomheten og mindre veiledning til etablerere og bedrifter som er blitt redusert. Salg av tjenester til Høylandet kommune opphører fra da prosjektleder for mobil- og bredbåndsprosjektet slutter. Virksomheten har hatt et høyt sykefravær i Hovedutfordringer i planperioden Utfordringen blir å ivareta alle de oppgavene som det er ønskelig at MNS Utvikling skal utføre både for samkommunen, etablerere og næringslivet innom dagens stillingsressurs. Oppgavene består grovt sett av 80 % utviklingsoppgaver og 20 % forvaltning, noe som gjør det noe uforutsigbart å beregne ressursbehovet til enhver tid. Vakanse i 2015 har medført mindre inntjening, betydelig færre bedriftsbesøk, færre etablerere som er fulgt opp, ingen

110 Handlingsprogram med økonomiplan egne arrangement for å få fram ideer, dårligere oppfølging av kommunale prosjekter og mindre tid til arbeidet med revidering av Utviklingsplan. Fra ble det iverksatt et utviklingsprosjekt innen mobil- og bredbånd i MNS som avsluttes Dette har som mål å få et grunnlag til å påvirke og prioritere hvordan utbyggingen av bredbånd og mobildekning i Midtre Namdal bør skje og hvilke løsninger som velges. Det er gjort en betydelig innsats som har gitt resultater. Utfordringene er fortsatt store på dette området og innsatsen burde vært forlenget. Fra ivaretar MNS Utvikling gjennom Visit Namdalen SA ledelsen av denne satsingen innen reiselivsutvikling i Namdalen ved å leie ut spesialrådgiver Bente Snildal som direktør i selskapet i en oppstartperiode. Formålet her er å etablere et formelt samarbeid innen reiselivsnæringen i Namdalen samt å bygge opp en nettportal. Fra har MNS Utvikling startet et forprosjekt i samarbeide med næringsaktører for å arbeide med etablering av en klynge innen såkalte kreative næringer lokalisert til Rock city. Det er opprettet en midlertidig prosjektlederstilling foreløpig ut 2015 for å lede dette arbeidet. Det er søkt om eksterne midler for 2016, men det krever ressurser i form av egne midler og timer om det skal kunne gjennomføres. Fra har MNS Utvikling initiert et prosjekt som fra nå av benevnes som Heimkjær. For å løse felles utfordringer vedr. rekruttering/kobling av ungdom og næringsliv har MNS Utvikling påtatt seg ansvaret for opprettelse av en prosjektlederstilling i 60% fra og foreløpig ut Dette er imidlertid et langsiktig arbeid, så det foreslås å forlenge engasjementet med ytterligere to år. Prosjektet er eksternt finansiert, men det kreves avsatt administrative ressurser for oppfølging av prosjektet. Det er fra ledelsen i Namsos kommet en henvendelse om at MNS Utvikling tar en aktiv rolle i forbindelse med utfordringer knyttet bla. vedr. nedleggelsen av Nexans og det faktum at det har forsvunnet over 260 arbeidsplasser knyttet til større bedrifter de siste årene. Et utviklingsprosjekt vil måtte ha et bredt regionalt perspektiv og det krever ressurser i form av ansatte som kan jobbe med dette på heltid. MNS Utvikling har ikke ressurser til dette i og med vakant stilling for MNS Utvikling mener at de er blitt et nyttig verktøy for alle målgruppene og det er ikke tvil om at innsatsen er mye mer målrettet nå enn tidligere da hver enkelt kommune hadde ansvaret for dette fagområdet. Alle rapporter og uttalelser som foreligger fra forskningsmiljø og Innovasjon Norge tilsier at MNS utvikling er dyktige på å bistå gründere, men etter etableringsfasen skjer det lite vekst i disse foretakene. Dersom MNS Utvikling skal være med å bidra til at det skal skje en vekst i næringslivet i vår region må det nødvendigvis brukes mye tid på å snakke med lederne i bedrifter og næringslivets organisasjoner

111 Handlingsprogram med økonomiplan Mål og strategier Forslag til Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune definerer målsettingene for MNS Utvikling for inneværende planperiode som er Visjonen er: «Regionen skal være det beste vertskap for utvikling». Planen består av fire langsiktige mål fram mot år 2030 og disse er: Midtre Namdal skal være en attraktiv region Midtre Namdal skal ha en sterk posisjon innen utdanning Midtre Namdal skal være solid på næringsutvikling Midtre Namdal skal ha moderne infrastruktur Målene oppfylles ved å gjennomføre aktivitetene i Handlingsplanen, jf. Forslag til Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune som forventes å bli fremmet for politisk behandling 1. kvartal Nye og endrede driftstiltak Leder for MNS Utvikling anbefaler at tilbakeholdt stilling igjen aktiviseres og lyses ut. 15 Miljø og landbruk 15.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Samkommunestyret har fått overført den myndighet og de oppgaver deltakerkommunene har etter landbrukslovgivingen og deler av miljøvernlovgivningen, først og fremst lovverk som gjelder naturforvaltning. Myndigheten utøves i det daglige av MNS Miljø og landbruk. Ved oppstarten av samarbeidet ble det sagt at MNS Miljø og landbruk skal: Være utviklingsorientert og offensiv i forhold til nye oppgaver og utfordringer Yte støtte til fornyelse og omstilling i landbruksnæringen Sikre en samordnet og balansert avveining av miljø og næringsinteresser Sikre en kompetent, effektiv og habil forvaltning til beste for innbyggerne og brukerne i hele regionen 15.2 Status drift Dagens driftsrammer er hovedsakelig bundet opp i lønnskostnader og husleie. Avdelingen leder og deltar i en god del prosjekter som i hovedsak blir finansiert av eksterne midler der egen arbeidsinnsats utgjør MNS sin egenandel. Dagens budsjettrammer, justert for årlige lønnsendringer, vil være tilstrekkelig for å gjennomføre en forsvarlig drift av miljø- og landbruksforvaltningen i MNS Miljø og landbruk er samlokalisert med andre veiledningsaktører innenfor landbruk ved Landbrukets Fagsenter Namdal i Overhalla. Her er det samlet nesten 20 fagfolk som yter tjenester til landbruket i Namdalen. Dette gir muligheter for en spissing av kompetansen både på forvaltnings- og veiledningssida, samtidig som det åpner for et samarbeid mellom aktørene som samlet sett gir god utviklingskraft for landbruket i regionen

112 Handlingsprogram med økonomiplan Hovedutfordringer i planperioden Gjennom kommunereformen er det gitt signaler om at ansvar for en del arbeidsoppgaver som hittil har vært på regionalt nivå hos fylkeskommunen eller fylkesmannen skal overføres til kommunene. Noen mindre oppgaver har blitt overført i Av større arbeidsoppgaver som er foreslått at skal komme i løpet av perioden er det særlig overføring av forvaltningsansvaret for vernede områder som det forventes at vil medføre betydelig arbeidsomfang. Det er så langt ikke avklart om det følger nødvendig økonomi med en evt. overføring. Det forventes ikke at dette ansvaret vil bli overført i 2016, og det er dermed ikke noe grunnlag for å si noe om budsjettmessige konsekvenser. Det er totalt 31 vernede områder i MNS. Utfordringer ellers i perioden er knyttet til å få utført arbeidsoppgavene effektivt og med god kvalitet. Det krever stadig utvikling av kompetanse og nettverk for å være på høyde med utviklingen Mål og strategier Satsingsområder for de kommende år er avklart gjennom revidering av Strategisk plan for landbruks- og naturforvaltningen i MNS, som ble vedtatt i Planen har visjonen «Næring og trivsel på naturens premisser». Med det menes at det både er viktig at landbruksnæringen utvikler seg som en effektiv og god næring, samtidig som en tar vare på og utvikler naturverdier til glede og nytte for både næringen selv og innbyggerne. I strategisk plan er det fastsatt konkrete mål innen følgende 5 satsingsområder: 1. Bidra til å utnytte ressursene på gården 2. Satse på kompetanseutvikling i landbruket 3. Satse på klima og miljø 4. Videreutvikle landbrukets positive omdømme 5. Sikre rammevilkårene for landbruket i Midtre Namdal Tiltakene for å nå målene utarbeides i årlige handlingsplaner. Handlingsplanen for 2016 utarbeides i samarbeid med de kommunale landbruksforaene samt komite næring, landbruk og miljø Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Det er ikke foretatt noen konsekvensjustering ut over lønnsjusteringer Nye og endrede driftstiltak Det er ikke satt i gang eller planlagt tiltak som vil ha økonomiske konsekvenser. 16 Pedagogisk psykologisk tjeneste 16.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet PP-tjenesten er en kommunal/fylkeskommunal hjelpeinstans som skal bidra til at barn og unge skal oppleve at de hører til et sosialt fellesskap, er trygge på seg selv og andre, mestre

113 Handlingsprogram med økonomiplan sine omgivelser og er selvstendige i livet. PP-tjenesten har et særlig ansvar for at barn og unge med særskilte behov møter et samfunn og en skole eller barnehage som er tilpasset deres særlige evner og forutsetninger, og som tar disse barn og unge på alvor og ser mangfoldet når det gjelder evner og forutsetninger. PPT MNS betjener Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger kommuner. MNS har vertskommuneavtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune og yter PP-tjenester til Olav Duun videregående skole. PPT sitt mandat er beskrevet i opplæringslovens 5-6, 5-1, og 5-7. Sentrale styringsdokumenter for PP-tjenesten er: Opplæringsloven Læreplanverket for Grunnskole og Videregående skole Rammeplan for barnehager St.meld.nr.23 ( ): Om opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov St.meld.nr.30 ( ): Kultur for læring St.meld. 16 ( ): Tidlig innstas for livslang læring Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (2009) Meld.St.18 ( ): Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov PPT støtter seg til Faglig råd i drøftinger av faglige utforminger og faglig retning. Faglig råd er satt sammen av oppvekstsjefene i de kommuner tjenesten betjener og rektor ved Olav Duun Videregående Skole. PPT-leder har det faglige, administrative og personalmessige ansvaret for tjenesten. PPT har et stillingsbudsjett på 11,9 stilling, inkludert leder og merkantil personal. Tjenesten er en gjennomgående tjeneste som betjener førskolebarn, barn i grunnskolen, videregående skole og voksne. Antall fagstillinger knyttet til kommunene er 8,9. En fagstilling kjøpes av Olav Duun videregående skole Intern og ekstern organisering Kontoret har en intern organisering med to team. Ett team som ivaretar oppgaver i barnehager og grunnskoler i Namsos kommune, og ett team som ivaretar oppgaver i barnehager og skoler i Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger kommune. Dette teamet ivaretar og oppgaver på Olav Duun videregående skole. Barnehagene og skolene vi betjener har faste kontaktpersoner, men flere rådgivere kan ut fra kompetansebehov betjene enkeltsaker og systemsaker selv om de ikke er kontaktperson for enheten. PPT betjener 31 barnehager og 22 grunnskoler i MNS og Flatanger kommune. Prioritering av bruk av ressursen gjøres i et samarbeid med Faglig råd og oppvekstansvarlige/rektorer og barnehagestyrere i kommunene Status drift Rammene for driften er i hovedsak bundet opp til lønnsutgifter, husleie, datakommunikasjon/lisenser og kjøreutgifter. Kjøreutgifter innebærer leasing/leie av bil og bruk av egen bil. PPT er samlokalisert i Familiens Hus sammen med Helsestasjonen i Namsos

114 Handlingsprogram med økonomiplan kommune og MNS Barnevern. Utviklingsarbeid finansieres i hovedsak av egen arbeidsinnsats Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringen vil være å levere tjenester av god kvalitet, både i forhold til utarbeidelse av sakkyndige uttalelser og arbeid med å disponere kompetansen slik at det generelle tjenestetilbudet innfris og at fortsatt utvikling av kunnskapsbasert praksis kan prioriteres Mål og strategier Tjenesten har i et samarbeid med Faglig Råd/Midtre Namdal Oppvekst prioritert et utviklingsarbeid knyttet til en utvikling av en godt tilpasset opplæring i skolene og tidlig innsats i barnehagene. Dette arbeidet innebærer utvikling av nye arbeidsmåter som er forskningsbaserte, og det er krevende å holde et kvalitativt godt kompetansenivå på et utviklingsarbeid samtidig som en ivaretar generelle driftsoppgaver. Prioriterte oppgaver er; Videreføring av prosjektet Kvalitetssikring av begrepsutvikling som er et samarbeid med MN Oppvekst/Faglig Råd. Fokus i perioden er på videreføring av prosjektet knyttet til barnehagene i Overhalla kommune. Videreføring av systemrettet arbeid knyttet til Tilpasset opplæring og lese/skriveopplæring, som er i et samarbeid med MN Oppvekst/Olav Duun og Statped Sørøst v/vigdis Refsahl og Jørgen Frost. Implementering og institusjonalisering av prosjektet Fra problemfokus til læringsfokus som er et samarbeid initiert av Statped Midt som retter seg mot arbeid i skolen overfor barn med nevrobiologiske vansker. I tillegg deltar tre ansatte på Videreutdanning i SEVU (Statlig satsing på etter og videreutdanning PPT). To ansatte deltar på studie i Organisasjons og endringsarbeid på Hint, en på studie i Rådgiving og læringsmiljø på NTNU. En ansatt deltar på videreutdanning på Universitetet i Oslo for leseveiledere. Alle vil i forhold til sine studier ha utviklingsarbeid som er gode bidrag til kompetanseheving i tjenesten. Som sakkyndig instans vil vi arbeide med å kvalitetssikre og videreutvikle sakkyndige uttalelser, veileder skoler og barnehager ved behov med tilrettelegging og utforming av tiltak. Vi vil og arbeide med tilpassing av rutiner slik at det tilpasses ny forskrift til spesialpedagogisk veileder. Denne omhandler skolens plikt til å vise hvorfor eleven ikke får utbytte av ordinær, tilpasset opplæring Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Det gjøres konsekvensjusteringer for lønn Nye og endrede driftstiltak Det er ikke lagt inn nye tiltak som får budsjettmessige konsekvenser. Det vil arbeides med å prosjektfinansiere en stilling som har faglig ansvar for utvikling av systemarbeid i PPT i en periode. Dette arbeidet er knyttet tjenesten sitt mandat om å hjelpe skolen i arbeidet med

115 Handlingsprogram med økonomiplan kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov, og for å oppnå en mer inkluderende undervisning. Tjenesten ønsker i samarbeid med Faglig Råd å vurdere om det er mulig å søke om prosjektmidler til dette. 17 Nye driftstiltak og innsparingstiltak 17.1 Konsekvensjusteringer Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst, husleieøkninger og økning i utgifter til lisenser. Det vises til tabell i kap.19. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på driftsutgifter. Sammen med driftskonsekvenser av investeringer ( ), utgjør dette om lag 3 mill kroner i budsjettet. Samtidig har MNS fått en nedgang på pensjonskostnader med 1,5% som utgjør 1,3 mill kr. Netto utgjør denne økningen 1,7 mill kr Barnevernet Den store utfordringen i årets budsjett er bemanningen i barnevernet. Det vises til egen utredning om dette. Barnevernet har de siste tre årene hatt ekstraressurser fra utviklingsprosjektet og statstilskudd tilsvarende 3 årsverk. Kommunene har bidratt med hhv 1,5 mill i 2013, 1 mill i 2014 og i 2015 til dette arbeidet. Forslaget fra rådmannsgruppen om at grunnbemanningen økes med 5 stillinger, dvs 2 stillinger mer enn det som tjenesten har disponert de siste tre årene. Det er også forslag om at barnevernet skal knytte seg til den interkommunale barnevernvakten ( ). Tilsammen utgjør dette behov for en rammeøkning på Forslaget MNS er bedt om å finne dekning for deler av dette innen eget budsjett. MNS har funnet følgende muligheter for økte inntekter og innsparte utgifter: Økt statstilskudd (styrkingstiltak i barnevernet) Økt inntekt, salg av tjenester til Flatanger Skatteoppkreveren, frankering og husleie Lønn og regnskap, innsparing drift og økt inntjening. Innsparingen som i økonomiplan knyttet til investeringer i nye økonomi- og forsystemer fra 2016 med forskyves og spres over årene Finansområdet. Lavere investeringer og lavere rente Stilling MNS utvikling (se eget punkt under) Sum Med denne dekningen internt i MNS, blir kommunenes andel av styrkingen som er på nivå med det rammen til MNS har vært styrket midlertidig med de siste 3 årene. Det ble fra barnevernet også foreslått investeringer i programvare og maskinvare som vil kunne effektivisere og kvalitetsutvikle arbeidet i tjenesten. Dette foreslås utsatt til neste år og tas inn i økonomiplan i Stilling MNS utvikling Ekstern utredning om næringsapparatet. Vakant stilling ved MNS utvikling ble i 2015 foreslått inndratt. Forslaget ble i vedtaket omgjort til et midlertidig tiltak. Reduksjon av bemanningen med 25% har hatt konsekvenser

116 Handlingsprogram med økonomiplan med lavere aktivitet og servicenivå. Det er utfordringer mht. sysselsettingen i regionen, bl.a. nå sist med Nexans og med forslag som truer eksistensen av 110-sentralen, AMK og Namdal Tingrett. Leder for MNS utvikling anbefaler at stillingen aktiveres igjen. Det vises forøvrig til kap 14. Med begrunnelse i ressursbehovet i barnevernet, foreslås det at stillingen trekkes inn permanent. Rådmannsgruppen er enig i dette. De foreslår videre at det settes av til en ekstern utredning om vårt næringsapparat for å se på om vi driver optimalt innom de rammer som vi i dag har, jfr. kap Innsparingskrav Det ble i forrige økonomiplan formulert et innsparingskrav med fra Med innsparingen som tas nå for å dekke opp økte kostnader til barnevernet forskyves innsparingskravet til 2018 og reduseres til , knyttet til forventet reduksjon i husleieutgifter for barnevernet, PPT og NAV. 18 Investeringstiltak i planperioden Finansiering Finansiering framgår av tabell 2 B i kap Investeringene skal lånefinansieres. 19 Økonomiske oversikter 19.1 Tabell med oppsummering av endringer og nye forslag Endringer fra Konsekvensjustering rev/kontroll Konsekvensjustering lønn og pensjon Utredning Næringsapparatet MNS Konsekvensjustering husleie Politisk og 9100 Administrasjon Konsekvensjustering lønn og pensjon Reduksjon frankering/husleie Skatteoppkrever Konsekvensjustering kjøp av tjenester Office 365 lisenser Nytt kjøleaggregat Feide support Nettverks- og styringssystem Ny lagringsløsning IT infrastruktur Visma - økonomisystemet Elektronisk arkiv sikker sone IT-programmer Konsekvensjustering Sentralbord

117 Handlingsprogram med økonomiplan Konsekvensjustering lønn og pensjon Økte bankgebyrer Innsparing Nye moduler økonomisystem - innsparing Lønn og regnskap Konsekvensjustering lønn og pensjon Konsekvensjustering husleie PPT Konsekvensjustering lønn og pensjon IT satsning bv/mobilt barnevern Stillinger Statstilskudd 1/2 årsverk BV-vakt Konsekvensjustering husleie Tiltaksbudsjett Namsos Barnevern Konsekvensjustering lønn og pensjon Legevakt Konsekvensjustering lønn og pensjon Kommuneoverlege Konsekvensjustering lønn og pensjon NAV Konsekvensjustering lønn og pensjon Vakant stilling 2015 tas inn Stilling inndras Utviklingsavdelingen Konsekvensjustering lønn og pensjon Sam kom andel i aktivitetspådriverprosjekt Miljø og landbruk Kalk renter og avskrivninger Kalk renter og avskrivninger Sum konsekvensjusteringer Økt salg - deflator (netto) Sum endring

118 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Namsos kommune Overhalla kommune Namdalseid kommune Fosnes kommune Kalk rente Avskrivninger/kalk.rente Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Motpost kalkulatoriske kostnader Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Netto driftsutg - rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Politisk Administrasjon Skatteoppkrever IT-infrastruktur Økonomisystem Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Sentralbord Lønn- og regnskapsavdeling PP-tjenesten Barnevern, administrasjon Barnevern tiltak Legevakt LINA Kommuneoverlege NAV, administrasjon NAV, tiltak Utviklingsavdeling Regionalt næringsfond Miljø og landbruk Kalk renter og avskrivning SUM RAMMEOMRÅDER

119 Handlingsprogram med økonomiplan Investeringer 2A Investeringer 2A Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) IKT infrastruktur Mobilt barnevern IT-satsning bv Elektronisk arkiv - sikker sone Programvare for nettverksstyring Utskifting av lagringsløsning del VISMA moduler økonomi/personal Sum investeringer (Kommunekasse) Finansiering: Momskompensasjon Låneopptak Sum finansiering (Kommunekasse) Budsjettskjema 2B Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer 0 Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert =

120 Handlingsprogram med økonomiplan Fordeling av kostnader mellom kommunene Fordeling av kostnader Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr Deltakeransvar 53,59 % 23,08 % 14,75 % 8,66 % 1,00 Antall landbruk Elevtall Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Skatteoppkrever % 90 % IT % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % PP-tjenesten % 90 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % LINA Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % Sum Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA PP-tjenesten % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum

121 Handlingsprogram med økonomiplan Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA 0 0 PP-tjenesten % 90 % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA 0 0 PP-tjenesten % 90 % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum

122 Handlingsprogram med økonomiplan Salg til kommuner Salg til kommuner Deflator 2,70 % Flatanger Osen Lierne Røyrvik Høylandet Sum Ordning Skatteoppkrever IT-infrastruktur Lisenser Barnevern Barnevern tiltak Barnevern tiltak Barnevern tiltak Legevakt Kommuneoverlege HS-PRO/HS-KOM LINA 0 0 Lønn,regnskap og innfordring PP-tjenesten Økonomisystem Sak/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Kalk/rente og avskrivning Sum

123 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Handlingsplan med økonomiplan Budsjett 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 40/ Administrasjonssjefens innstilling 1. Midtre Namdal samkommunestyre vedtar handlingsprogram for og budsjett for 2016 med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i perioden -123-