SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON Saksbehandler: Frode Solbakken Arkiv: GNR 17 1,2,3, 16 1 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Byggesak - gnr 17/1,2,3 Aunet og gnr 16/1 Lysklett - utvidelse eksisterende massetak Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 4.6 tilknyttet reguleringsplan for Aunet, oppfylling/sorteringsanl. 17/1.2.3+del av 16/1, vedtatt av kommunestyret den Dispensasjonen gjelder økt maks fyllingshøyde. Begrunnelse Tiltaket gir bedre avrenning og kontroll på overflatevannet. Bedre avrenning gjør arealet bedre egnet til jordbruk. Tiltaket gir også fordeler med sammenkobling av eksisterende dyrka mark. Gjennomføringen er geoteknisk forsvarlig i forhold til sikkerhet mot kvikkleireskred. Fordelene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, M 1: Utsnitt kommuneplan, M 1: Reguleringsplan, M 1: Reguleringsbestemmelser. 5. Tilsynsrapport, datert Søknad om dispensasjon, datert Følgebrev til dispensasjonssøknad. 8. Høringsuttalelse fra NVE, datert Høringsuttalelse fra Leander Lysklett, datert Revidert geoteknisk dokumentasjon, datert Uavhengig kontroll av geoteknisk dokumentasjon, datert Høringsuttalelse fra NVE, datert Høringsuttalelse fra Fylkesmannen, datert Ny dokumentasjon med tanke på å sikre tømming av drenssystemet oppstrøms for deponi hos Leander Lysklett. 15. Tilbakemelding fra Leander Lysklett, datert Notat_revidert. Saksopplysninger: Green Advisers AS søker på vegne av tiltakshaver Forset Grus om utvidet oppfylling på eiendommen med gnr. 17 bnr. 1 i Klæbu kommune.

2 Søknaden gjelder økt høyde på fyllinga. Tillatt maks kotehøyde er 130 fastsatt i reguleringsbestemmelsenes 4.6. Omsøkt fylling vil være mellom 2-4 meter høyere, jf vedlagt snitt tegninger. Dette tilsvarer økt tilføring av masse, anslått til m3. Hensikten er å ivareta avrenning av området gjennom selvfall i åpne grøfter, og sørge for at skråninger, spesielt i overgangsområdet deponi og dyrka mark imot sør/sørøst lar seg opparbeide som ett jordstykke. Søknaden ble første gang sendt på høring den i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 19-1 med uttalefrist Høringen ble sendt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NVE, Leander Lysklett og Olav Aune. Innen uttalefristen ble det mottatt uttalelse fra Leander Lysklett som mener at allerede gjennomførte tiltak har resultert i dårlige avrenningsforhold for sin eiendom 16/1 og at det på deler av arealet vil bli vanskelig å lage landbruksjord på grunn av for høy vannstand. Innen uttalefristen ble det mottatt uttalelse fra NVE som hadde følgende konklusjon: «krav til dokumentasjon av skredsikkerhet gitt i geoteknisk utredning G er så mangelfullt oppfylt i den foreliggende saken at vi vil sterkt tilrå at det kreves en ny utredning som følges av en uavhengig kvalitetssikring. Vedrørende utførelse av geoteknisk utredning og uavhengig kvalitetssikring, vil vi henvise til NVEs retningslinje R. 02/2011, sist revidert , kap. 7.3.» Som følge av uttalelsen fra NVE ble det igangsatt ny geoteknisk utredning i tråd med anbefalingene, og revidert geoteknisk utredning ble mottatt Revidert dokumentasjon ble sendt på høring til NVE og fylkesmannen med uttalefrist Innen uttalefristen ble det mottatt uttalelse fra NVE som hadde følgende konklusjon: «Vi anser nå utredningen som tilstrekkelig iht. kravene i TEK 10/PBLs 28-1 vedrørende skredfare knyttet til kvikkleire, herunder også anbefalte krav til utredning gitt i NVEs veileder 7/2014.» Formannskapet fikk saken til behandling i møte den Formannskapet besluttet følgende: «Saken utsettes til neste formannskapsmøte. Rådmannen bes om å ta kontakt med partene for å finne en omforent løsning på utfordringene.» På bakgrunn av formannskapets beslutning, ble det den avholdt møte med partene på rådhuset. Møtet var konstruktivt og det var enighet om hvordan drenering/grøfting kunne gjennomføres til gunst for alle parter. Uttalelse fra Fylkesmannen ble mottatt Selv om uttalelsen kom 1,5 måned etter høringsfristen, må kommunen nå forholde seg til uttalelsen. Dette fordi fylkesmannen i brev til alle kommunene, datert , informerte om forlenget saksbehandlingstid på dispensasjonssaker mottatt på høring i august og september. Fylkesmannen støtter intensjonen med endringene, men har påpekt noen forhold som er avgjørende for at arealet kan nå en dyrkingsmessig standard vanlig for dette området: Jordart og mektighet på lag med steinfri jord. Variasjon i tilkjørte masser og dermed undergrunn må påregnes. Drenering i steinfri jord ned til 1,2 m er nødvendig. Kontroll på kvalitet i dyrkingsskiktet bør derfor kreves.

3 Ved ny planering og noe tilførsel av nye rene masser til deler av arealet må tilsvarende kontroll av dyrkingsskiktet kreves. Ved befaringen ble det registrert lite matjord flere steder. Ny matjord bør trolig tilføres. Plan for dette med opplysning om kvalitet og mengder må i så fall framlegges. Vi har erfart at tilgang på matjord kan være begrenset. Det bør framlegges en plan for drenering av arealet. En betydelig del bør kunne dreneres nå, men for arealer som planeres eller fylles opp på nytt bør det lages en plan for når det skal skje. Forslag til løsning på drenering, også for arealet til Leander Lysklett, ble mottatt av kommunen den Se vedlegg 14. Løsningen er framlagt for Leander Lysklett som ikke kan se at dette ivaretar avløpssituasjonen for sine dreneringssystemer på en god måte. Nye saksopplysninger: Formannskapet fikk saken til behandling den Formannskapet besluttet følgende: Saken utsettes og tilbakesendes rådmannen. Formannskapet legger til grunn at partene ser verdien av å fremforhandle en løsning og forventer at det foreligger en omforent avtale så snart som mulig mellom partene før saken sluttbehandles politisk. Formannskapet inviterer alle parter på befaring i området før behandling av saken. Etter formannskapets beslutning er det gjort flere nye forsøk på å innhente en skriftlig avtale mellom partene, men dette har ikke lykkes. Leander Lysklett ble forelagt en revidert løsning den , jf. vedlegg 16. Leander valgte å oversende denne til Landbruksrådgivninga for å få en landbruksfaglig vurdering. Den kan Leander meddele på e-post at det nå foreligger et utkast fra Landbruksrådgivninga, men at han ønsker å finjustere denne før den oversendes Forset Grus. Det har etter dette ikke blitt oversendt noe til kommunen eller Forset Grus som grunnlag for en avtale. Kommunen har sendt flere forespørsler til Leander Lysklett, men har ikke mottatt svar. Vurderingsgrunnlag for DISPENSASJON Dispensasjon fra en bindende plan eller fra lovkrav kan gis i visse tilfeller, jfr. pbl Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 4.6 om økt maks fyllingshøyde. Tidligere vurdering: Klæbu kommune gjennomførte tilsyn på deponiet ved eiendommen Aunet den De resterende avvikene fra tilsynet er fortsatt ikke lukket da man ikke kunne gi tillatelse til videre tiltak på grunn av geotekniske og anleggstekniske utfordringer ved deponiet. Ved å tillate dispensasjon kan dette medføre at alle avvik fra tilsynet kan lukkes, og at arealet igjen kan utnyttes til landbruksdrift. Det har oppstått store utfordringer med avrenning av overflatevann ved deponiet. Slik situasjonen er blitt vil makshøydene i gjeldende reguleringsplan gjøre det vanskelig å få tilstrekkelig selvfall og dette har gitt dårlig avrenning med bløte masser og damdannelser

4 som resultat. Søknaden vil bidra til bedre avrenning av området gjennom selvfall i åpne grøfter. Økt fyllingshøyde gjør det også mulig å sammenkoble eksisterende dyrka mark med deponiet med tilfredsstillende helning, slik at det oppnås et sammenhengende jordstykke. Dette vil være en landbruksmessig fordel, samtid som landskapet vil få en naturlig sammenheng. Deponiet ligger i en registrert kvikkleiresone. Sikkerheten mot kvikkleireskred har vært avgjørende for aktiviteten og utforming av deponiet. Den siste reviderte geotekniske dokumentasjonen konkluderer med at omsøkt tiltak ivaretar sikkerheten mot kvikkleireskred, noe som også er bekreftet av NVE i sin høringsuttalelse. Rådmannen forutsetter at tiltaket vil gjøre det mulig å ta i bruk arealene til landbruksformål, også for arealene til Leander Lysklett (gnr. 16/19), slik intensjonen var med reguleringsplanen. Lysklett fremhever det som dette tiltaket skal bidra til å løse, at hele deponiet får bedre drenering og kan tas i bruk til landbruksjord. Bakgrunnen for at reguleringsbestemmelsene satte en grense for maksimal oppfylling til kote 130, var de geotekniske vurderingene som ble foretatt med de forutsetninger og den kunnskap som forelå på det tidspunkt reguleringsplanen ble behandlet. Det er nå foretatt flere grunnboringer, og ferske geotekniske vurderinger og beregninger gjør det fullt forsvarlig å øke oppfyllingsnivået noe. Kommunen kan ikke se at det har vært landskapsmessige eller andre hensyn som har vært førende for denne bestemmelsen. Ulempene ved å gi dispensasjon vil være at det åpnes for noe mer massetransport på veiene, som igjen vil medføre økt trafikkstøy og mulig tilgrising av veg. Rådmannen understreker at det er satt økt fokus på rengjøring av veg de senere årene, sammen med Statens Vegvesen, og at dette vil bli fulgt opp av kommunen. Fordelene er at man kan opparbeide deponi og tilliggende dyrka mark som ett jordstykke. Ny geometri sammen med åpne grøfter vil løse utfordringene med overflatevann, og dermed gjøre hele arealet egnet til jordbruksland. Bedre drenering av deponiet vil også gi bedre avrenning for områder av deponiet som ligger på eiendommen til Lysklett. Etter en samlet vurdering er fordelene ved å gi dispensasjon klart større enn ulempene. Rådmannen anbefaler at søknad om dispensasjon innvilges, med følgende begrunnelse: Tiltaket vil gi bedre avrenning av overflatevann, arealene kan tas i bruk som landbruksareal og sammenkobles med eksisterende dyrka jord. Sikkerheten mot kvikkleireskred er godt dokumentert med ekstra grunnboringer og omfattende geotekniske vurderinger. Ny vurdering : I sin uttalelse har Fylkesmannen støttet intensjonen med endringene, men har ønsket å påpeke noen forhold som er avgjørende for at arealet kan nå en dyrkingsmessig standard vanlig for dette området. Med støtte fra kommunens landbrukskontor mener rådmannen at de nevnte forholdene i fylkesmannens uttalelse allerede er godt ivaretatt i prosjektet. Det har hele tiden vært forutsetningen at oppfyllingsmasser, drenering og matjordlag skal være slik at arealene kan fremstå som produktiv landbruksjord. Dette skal ivaretas av de ansvarlige

5 aktørene og grunneier. Rådmannen ønsker ikke å kreve flere detaljerte planer for drenering med mer, men vil heller vurdere tilsyn for å påse at sluttresultatet blir som forutsatt. Rådmannen mener notatet fra Green advisers AS, datert , beskriver en gjennomførbar løsning med grøfting/drenering som også vil ta med seg overvannet fra arealet til Leander Lysklett. Som det kommer fram av e-post i vedlegg 15, er det ikke fremkommet enighet med Lysklett om dette. Rådmannen kan vanskelig se hvilke ytterlige tiltak som kan være aktuelt. Ny vurdering : Søknaden ble første gang mottatt den På grunn av mangelfull geoteknisk utredning ble ny revidert søknad mottatt den Saken ble første gang lagt fram for formannskapet den Formannskapet utsatte saken. Saken ble igjen lagt fram for formannskapet den Formannskapet utsatte saken på nytt. Rådmannen gjør oppmerksom på at kommunen er pliktig å fatte vedtak når det foreligger en fullstendig søknad etter plan- og bygningsloven. Saksbehandlingsforskriften inneholder regler om frister for saksbehandling, jf. SAK I dette tilfellet er fristen kraftig oversittet. Rådmannen er av den oppfatning at den etterlyste avtalen med Leander Lysklett er av privatrettslig karakter, og skal ikke være en del av kommunens behandling. Plan- og bygningsloven 21-6 sier at kommunen ikke skal ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Tillatelse etter plan- og bygningsloven innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Det kommunen skal ta stilling til er selve tiltaket og hvorvidt vilkårene for dispensasjon er til stede, jf vurderingen ovenfor. Når det gjelder håndtering av overvann og drenering, skal de private foretakene som har ansvarsrett sørge for å ivareta gode faglige løsninger innenfor gjeldende lov og forskrift. Rådmannen forutsetter at dette ivaretas på en god måte. Tilsyn i etterkant vil avdekke om det er behov for justeringer eller endringer.

6 Oversiktskart - Aunefyllinga 1:50000 Norkart AS

7

8 Kommuneplan - utsnitt 1:10000 Norkart AS

9

10 Reguleringsplan 1:2000 Norkart AS

11

12 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FYLLING I BEKKEDAL OG SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL PÅ DELER AV EIENDOMMENE AUNET, GNR 17/1, 2 OG 3 SAMT DELER AV LYSKLET SØNDRE, GNR 16/1 I KLÆBU KOMMUNE. Reguleringsplan datert Siste revisjon etter kommunestyrets vedtak, sak 14/00: Egengodkjenning kommunestyret: FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsene er todelt. 1. Fylle igjen bekkedaler og sette området i stand for å drive jordbruk. 2. Foreta sortering av tilkjørt avfall og ta hånd om disse ressursene. Avfallet vil, både for grunneier og samfunnet for øvrig, bli tatt hånd om på en miljøvennlig og økonomisk forsvarlig måte. AVGRENSNING Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det område som på plankartet er vist med reguleringsgrense. GENERELT Området er regulert til følgende formål: Landbruksområder. Fareområder: - Høyspentlinje. Spesialområder: - Oppfyllingsområder (S1, S2 og S5). - Område for sortering av avfall (S3). - Granskog som skjerm for sortering (S4). Fellesområder. - Felles atkomstveg for 16/1 og 17/1 1. FELLES BESTEMMELSER 1.1 Tidsramme Formålet spesialområde oppfyllingsområde (S1, S2 og S5) har en tidsramme fram til år Oppfylling og istandsetting av området etter endt uttak skal gjennomføres innenfor denne tidsrammen. Etter dette går området over til å bli landbruksområde. 1.2 Plankrav A. Driftsplan Det vil bli utarbeidet egen driftsplan både for spesialområde-oppfyllingsområde (S1 og S2) og spesialområde område for sortering av avfall (S3). Det er en egen driftsplan for spesialområde-oppfyllingsområde (S5). B. Landskapsplan Formålet med landskapsplanen er å sikre istandsetting av spesialområde oppfyllingsområde (S1, S2 og S5) slik at arealet blir tilbakeført til jord- og skogbruksdrift. Landskapsplanen viser terreng etter endt oppfylling med ny kotering. I tillegg vises terreng før og etter oppfylling med profiler. Landskapsplanen har målestokk 1:2000.

13 Ingen skråninger vil noe sted være brattere enn 1:3. Arealene som tas i bruk til dyrka mark etter at oppfyllingen er foretatt vil ikke være brattere enn 1:7. I kantsonen i fyllingens vestre begrensning vil det bli etablert skog med stedegne treslag. 2. LANDBRUKSOMRÅDER Området nyttes til tradisjonell landbruksdrift. Bygninger som er knyttet til denne kan oppføres i området. 3. FAREOMRÅDER Området omfatter sikkerhetssone for høyspentlinje. 4. SPESIALOMRÅDER OPPFYLLINGSOMRÅDE (S1, S2 OG S5) 4.1 Klassifisering masser Innenfor områdene S1 og S2 kan det foregå oppfylling av rene masser, det vil si kun stein, jord, tegl og betong. Hvis det blir fylt torv må støttedemning og ekstra drenering etableres. I område S5 kan det deponeres silikastøv. Tillatelse med vilkår gis her i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars Søknadsplikt Tiltaket er vesentlig terrenginngrep og krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningslovens Drift Det skal fylles nedenfra (vest) og komprimeres slik at en unngår fare for utglidninger og setninger. Fyllingsfrontene som legges ut i rasvinkel vil ikke være høyere enn 5 meter. En skal så fylle seg østover. Delområde S1 skal fylles opp før delområde S Sikring Oppfyllingen skal foregå på en slik måte at det ikke medfører noen fare for allmennheten. I og med at en fyller nedenfra i dalen finner en det ikke nødvendig med oppsetting av gjerde. 4.5 Skråningsvinkler Arealer som etter endt oppfylling skal bli dyrka mark skal ikke være brattere enn 1:7. Overflatehelningen på fyllingen vil være 1:50 vestover. Fyllingsavslutningen i vest vil ha et fall på 1: Høyder Fot fylling vil på det laveste ligge på kote 110. Topp fylling vil på det høyeste ligge på kote Etterbruk istandsetting Etter at oppfyllingen er foretatt endres formålet fra spesialområde oppfyllingsområde til landbruksområde. Området som etter oppfyllingen er tilnærmet flatt vil bli brukt til jordbruk, mens det i kantsonen i vest vil bli etablert skog. Så snart arealet S1 er oppfylt vil området bli satt i stand til landbruk. S1 vil bli satt i stand før fylling i S2 starter. 2

14 5. SPESIALOMRÅDER SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL (S3) 5.1 Avfallstyper Det vil bli mottatt for sortering og mellomlagring følgende typer avfall: Bygge- og anleggsavfall, avfall fra industri, annet avfall fra næringsvirksomhet samt annet grovavfall. Det vil ikke bli tatt imot avfall som spesialavfall, asbestholdig avfall, slam, husholdningsavfall og annet våtorganisk avfall. 5.2 Drift Tilkjørt avfall vil bli sortert og midlertidig deponert før det til slutt blir bortkjørt. Selv om det ikke skal taes imot spesialavfall, kan noe av det tilkjørte avfallet inneholde dette. Spesialavfallet vil i disse tilfellene bli låst inn, og så snart praktisk mulig kjørt bort. 5.3 Kompletterende anlegg og installasjoner Sorteringsanlegget skal gjerdes inn. Det skal settes opp port / bom i nordøst slik at en unngår ukontrollert tømming på og ved området. Enkle bygninger knyttet til driften av anlegget kan oppføres på området. 6. SPESIALOMRÅDER - GRANSKOG (S4) 6.1 Klassifisering av området Området er et spesialområde i den forstand at granskogen skjermer for innsyn til sorteringsanlegget (S3) Etterbruk Etter at driften ved sorteringsanlegget (S3) er flyttet eller opphørt, endres formålet fra spesialområde til landbruksområde. 7. FELLESOMRÅDE Atkomstveg regnes som fellesområde for eiendommene 17/1 og 16/1. 8. ANDRE BESTEMMELSER 8.1 Driftstider Drift er tillatt i ukedagene mandag-fredag, så lenge disse ikke faller på helligdag, i tidsrommet Dette inkluderer den totale virksomheten innenfor det regulerte området, også kjøring/transport til og fra spesialområde oppfyllingsområde (S1, S2 og S5). Transportbehovet innen det tradisjonelle jord- og skogbruket er unntatt fra bestemmelsene om driftstider. 8.2 Forurensning Støy fra virksomheten skal ikke overstige gjeldende retningslinjer for begrensning av støy og industri, jfr. Rundskriv TA-506 fra Statens forurensningstilsyn. Klæbu kommune kan gi pålegg om støv- og støydempende tiltak. Oljeskift på hjulgående maskiner er ikke tillatt innenfor reguleringsområdet. Det skal iverksettes tiltak som forhindrer flygeavfall. Eventuelt flygeavfall skal samles opp daglig. 3

15 Klæbu kommune Eiendom og kommunalteknikk Forset Grus AS 7540 KLÆBU Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 11/ GNR 17 1 FSO/EIEN/KOM Forset Grus as oversendelse av tilsynsrapport Deponi på eiendommen Aunet Vedlagt følger tilsynsrapport fra tilsynet på deponiet ved eiendommen Aunet Det ble funnet 5 avvik. Forset Grus AS plikter å lukke alle avvik innen oppgitt frist i rapporten. Tilsynsrapporten Dersom bedriften mener at rapporten inneholder faktiske feil, ber vi om tilbakemelding på dette innen 2 uker etter at brevet er mottatt. Dersom vi ikke hører noe innen denne fristen, regner vi med at det ikke er noe å bemerke. Vi gjør oppmerksom på at fristene for lukking av avvik likevel gjelder selv om det gis tilbakemelding innen 2 ukers fristen. Avvik nr. 1. Det er foretatt oppfylling utenfor regulert område. Dette gjelder drenerende masser i bunn av dalen videre nordover mot gammel fylling ved hovedvegen. Oppå massene er det anlagt en midlertidig anleggsveg. Dette er relativt små mengder i forhold til deponiet ellers, men er såpass omfattende at det rammes av søknadsplikten i pbl Arealet er allerede avsatt til massedeponi i kommuneplanen. En evt. godkjent søknad om å videreføre deponiet opp mot hovedvegen vil være det som trengs for å lukke dette avviket. Avvik nr. 2 Kontrollmålinger med punktref GPS0020 GPS0024, viser at bredden på fylling lengst øst i S2 er bredere enn avsatt område for oppfylling i reguleringsplanen. Dette er sannsynligvis tilfelle også lenger vest i S2. Avvik nr. 3 Følgende dokument er styrende for hvor høyt det kan fylles i S2: Reguleringsplankart, reguleringsbestemmelser, byggetillatelse og driftsplan. Gjeldende byggetillatelse og driftsplan er i samsvar med gjeldende regulering og det er ikke gitt dispensasjoner i forhold til plan. Dette betyr at topp fylling ikke kan ligge høyere enn kote 130. Kontrollmål lengst øst i S2 med punktref GPS0020 GPS0024 viser kotehøyder fra 134,3 til kote 135,9. Det viser seg at terrengkotene fra 2008 viser høyder på ca kote 133 i samme område. Det betyr sannsynligvis at det er foretatt oppfylling her mellom tiden for vedtatt plan Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Postboks 200 Vikingvegen postmottak@klabu.kommune.no 7541 KLÆBU 7540 Klæbu

16 og fram til Uansett er terrenget her over 5 meter for høyt i forhold til oppgitte høyder i reguleringsplan. Kontrollmål med punktref GPS0006 lenger vest i S2 viser kotehøyde på 133,5 m. Her ligger fyllinga over 3,5 meter for høyt. Det må også tas hensyn til overflatehelning vestover på 1:50. Kontrollmål med punktref GPS0007 GPS0009 viser kotehøyder fra 133,3 til 134,6 m. GPS0008 sentrisk i S2 har kotehøyde 133,9 m. Her ligger fyllinga om lag 4 meter for høyt. Avvik nr. 4 Samme dokumenter som beskrevet under avvik 3 er styrende også for fyllingshøyder i S1. Det er heller ikke her gitt dispensasjoner i dette område. Kontrollmål øverst i S1 på anleggsvegen med punktref GPS0013 har kotehøyde 133,7 m. GPS0014 noen meter lenger vest på antatt laveste punkt på vegen har kote 132,3m. Her ligger altså fyllinga ca 2-4 meter for høyt. Avvik nr. 5 Følgende dokumenter er styrende for hvor høyt det kan fylles i S5: Reguleringsplankart, reguleringsbestemmelser og byggetillatelse. Det er gitt dispensasjon for oppfylling med rene masser istedendor Silica. Høydene følger reguleringsplan med bestemmelser, dvs. maks kote 130. Det er kun ett kontrollmål i S5 med punktref GPS0019, som har høyde 130,8. Her er det også en liten meter for høyt. Kommunen gjør oppmerksom på at det kun er foretatt stikkprøvemålinger. Ansvarlig foretak bør gjennomføre målinger i hele deponiet for å fastslå at høyde, plassering og fall er i henhold til reguleringsplan og driftsplan. Geoteknikk Siden fyllingen inneholder langt mer masse enn forutsatt i reguleringsplanen, forutsetter kommunen at dette er vurdert sikkerhetsmessig av geoteknisk rådgiver i forhold til kvikkleire. Kommunen ønsker likevel å få tilsendt en skriftlig vurdering av sikkerheten mot kvikkleireskred fra geoteknisk rådgiver. Advarsel til foretaket Med bakgrunn i avvik som er funnet under dette tilsynet og tidligere tilsyn, vurderer kommunen å utstede en advarsel til foretaket med innrapportering til den sentrale godkjenningsordningen, jf pbl Det er kommunens plikt å melde fra om forhold som kan ha betydning for den sentrale godkjenningsordningen, til Direktoratet for Byggkvalitet. FORHÅNDSVARSEL OM ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR: I henhold til pbl 32-8 tredje ledd gis det med dette forhåndsvarsel om at det med hjemmel i pbl 32-8 første ledd bokstav a, b og c, jf byggesaksforskriften ( SAK10) 16-1 første ledd bokstav c nummer 3, vil kunne bli fattet vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr. Det følger av bestemmelsen at kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr ved denne type overtredelser. Det vises for øvrig til bakgrunn for forhåndsvarselet ovenfor.

17 Andre opplysninger: Det er i utgangspunktet eiers/tiltakshavers ansvar at plan- og bygningsloven, herunder tidligere gitte tillatelser/vedtak, overholdes. Det orienteres om at endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg etter pbl 32-8 siste ledd. Deres rettigheter: De har rett til å uttale Dem før vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr fattes. Frist for dette settes til 3 uker fra brevets dat, jf. pbl 32-8 tredje ledd. Vi gjør oppmerksom på at Forset Grus AS plikter å lukke alle avvik innen oppgitt frist i rapporten. Med hilsen Knut Brauteset Enhetsleder Frode Solbakken Saksbehandler Vedlegg: Tilsynsrapport. Kart med målepunkt Kopi: Rådgiver Kjell Nygård Rambøll AS, v/bjørnar Kristiansen Olav Aune Rådmannen i Klæbu kommune

18

19

20

21 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandlere: Finn Herje/Einar Lyche 1 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppfylling - Aunetippen, GBnr 13/647 - Klæbu kommune Vi viser til ovennevnte søknad om dispensasjon av Bakgrunn Dispensasjonssøknaden gjelder ny arrondering av «Aunet-tippen» i Klæbu kommune, primært for å skape bedre overflateavrenning og drenering av arealer som skal tas i bruk som nytt dyrkningsareal. I forhold til dagens status, må det tilføres rundt m3 masser for å oppnå aktuell arrondering. Aunet-tippen er et stort massedeponi for rene fyllmasser, anlagt i en markert ravinedal på eiendommen 13/647 i Klæbu. Ravinedalen, som utgjør Aunet-tippen, munner ut i Sunndalen på nivå ca kote Massedeponiet er i dag fylt opp mot ca kote NVE har følgende kommentarer til dispensasjonssøknaden: Aunet-tippen ligger praktisk talt i sin helhet innenfor registrert Kvikkleirefaresone «1099 Aunet», kartlagt av NGI med faregrad høy og risikoklasse 2 (jfr. NVE Atlas). Høyeste faregrad indikerer potensielt lav sikkerhet, og er førende for krav til sikkerhet ved utredning av reell skredfare for tiltak. Risikoklasse har ingen betydning i denne sammenheng, men uttrykker produktet av sannsynlighet og konsekvens dersom skred inntreffer. Lav risikoklasse, som ved foreliggende sak, avspeiler at det primært vil være begrensede verdier som står på spill ved evt. skred. Oppfylling av ravinedalen vil i utgangspunktet være positivt for områdestabiliteten ut mot selve ravinedalen og bidra til økt sikkerhet for de tilstøtende arealer. Dette betinger at ravinen blir fylt opp suksessivt fra bunnen og oppover i hele ravinens lengde. Dette vil sikre mot kritisk lokalstabilitet ved at det ikke oppstår kritiske høydeforskjeller lokalt. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

22 Side 2 Den kritiske stabiliteten som denne type oppfyllinger kan medføre, vil være ved avslutning av fyllingen ut mot den «møtende» hovedravinen Sunndalen. Her vil dybden til kvikkleire ofte være minst, og den drivende høydeforskjellen størst. Det er i dette kritiske snittet gjennom deponiets planlagte endetipp at det er behov for å dokumentere tilfredsstillende sikkerhet i hht. NVEs veileder 07/14 og TEK10 for å oppfylle kravene om tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. På oppdrag fra tiltakshaver har GeoMidt AS gjennomført en geoteknisk utredning (oppdrag G) av Det er positivt at tiltakshaver har knyttet til seg rådgiver for å ivareta sikkerheten. Utredningen fra GeoMidt AS fyller imidlertid på ingen måte kravet til utredning av områdestabilitet i tråd med veileder til TEK10s kapittel 7, sikkerhet mot naturpåkjenninger og vår veileder NVE 07/14. Utredningen har ingen referanse til nevnte veileder, og utredningen er også gjort med manglende forståelse for essensielle problemstillinger ifbm. områdestabilitetsvurderinger. Dette innebærer at også de utførte grunnundersøkelser nærmest fremstår som verdiløse både ut fra lokalisering og tolkning. Utført stabilitetsanalyse er også formålsløs ved at den ikke belyser sikkerheten i det kritiske profilet ved Aunet-tippens avslutning ut mot Sunndalen. Vi stiller også spørsmål om det er utført faglig sidemannskontroll, og dokumentert uavhengig kvalitetssikring mangler. Vi finner det ikke hensiktsmessig her å peke detaljert på feil/avvik, men kan ved behov ta dette i et eget møte dersom dette er ønskelig. Vi minner om at en stabilitetsutredning plassert i Tiltakskategori K2 ihht. TEK10 og NVEs V07/14, skal underlegges uavhengig kvalitetssikring dersom faregraden er høy. Dette innebærer at det skal kontrolleres at alle relevante anvisninger i NVEs veileder 07/14 er fulgt, vurdert faglig og funnet i orden. Det skal utarbeides en rapport fra den uavhengige kvalitetssikringen som skal følge saken til plan- og byggesaksmyndigheten. Konklusjon Krav til dokumentasjon av skredsikkerhet gitt i geoteknisk utredning G er så mangelfullt oppfylt i den foreliggende saken at vi vil sterkt tilrå at det kreves en ny utredning som følges av en uavhengig kvalitetssikring. Vedr. utførelse av geoteknisk utredning og uavhengig kvalitetssikring, vil vi henvise til NVEs retningslinje R. 02/2011, sist revidert , kap Med hilsen Kari Øvrelid Finn Herje Regionsjef Senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

23 Side 3

24

25 Org.no Geoteknisk utredning Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Gnr/bnr 17/1 Aune deponi Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 1 av 24

26 Org.no Fylke: Sør Trøndelag Kommune: Klæbu Sted: 17/1, Aune Tiltakshaver Forset Grus Oppdragsgiver: Forset grus, Ole Arild Haugum, mob Pro invenia, mob Oppdrag formidlet av: Joakim Dørum Oppdragsreferanse: Joakim Dørum, mob Antall sider: 24 Prosjekt-tittel: Rapport tittel: Oppdrag: G Oppdragsleder: Tegn.nr Geoteknisk utredning, Aune Deponi Rapport: 01 Rev 02: Rev 03 : Tillegg kartsymboler 117, 118 Oppdrag: G Dato: Kontr.: Arnstein Vaslag / av Utarbeidet av: Olav R Aarhaug / Olav R Aarhaug Olav R Aarhaug, olav.r@geomidt.no mob SAMMENDRAG: Aune deponi i Klæbu har vært benyttet til deponering av rene fyllmasser i en årrekke. Forset Grus AS planlegger nå en begrenset tilleggsfylling for deretter å arrondere og avslutte deponiet slik at det får bedre overflateavrenning og kan tas i bruk som nytt dyrkingsareal. Det planlegges å tilføre ca m 3 nye masser. Deponiet ligger på eiendommen Aune, gnr/bnr 17/1 i Klæbu kommune. Skrednett.no / kvikkleire viser at området ligger i registrert kvikkleiresone 1099 Aunet, risikoklasse 2 (av 5) se tegning Området grenser inn til risikoklasse 4 og 5. Det ble derfor foretatt grundige grunnundersøkelser. Det ble i april 2014 foretatt dreietrykksonderinger i fem punkter hvor fjell ble registrert i dybder fra ca 15 til 31 meter. Det ble tatt opp og analysert 4 uforstyrrede sylinderprøver ned til dybde på ca 4 meter i to punkter, se borplan, tegning 103 og profiler tegning Grunnundersøkelsene og rutinelab av opptatte prøver fra kritiske borpunkter viser siltig leire / fast leire over fjell. Skjærstyrkeundersøkelse viser middels fast til fast leire med uomrørt skjærstyrke s u fra kpa. Omrørt skjærstyrke s r varierer fra 3 50 kpa. Leira i øvre del av området er lite til middels sensitiv. Planlagt ekstra oppfyllingsgrad er relativt beskjeden, (0 3 meter) i forhold til allerede oppfylte masser i området, se profileringer, tegning Tilleggsundersøkelser: I uke 47/2015 ble tre nye punkter i nedre del av området mot Sunndalen testet, BP 6, 7 og 8. I uke 23/2016 ble nye prøver tatt til dybde 14,8 meter i BP7, tegning 110. resultater presentert på tegning Kvikkleire er påvist i prøver fra dybde 11 og 14 meter i borpunkt 7. Her er uomrørt skjærfasthet s u = 50 kpa. Omrørt skjærfasthet s r = 0.1 kpa. Utfyllende vurderinger og kommentarer på side 4-6. Konklusjon Grunnundersøkelsene viser at løsmassene i området består av leire, middels fast til fast, ned til fjell i dybde m under terreng. Det er registrert kvikkleire i punkt 7 fra dybde 11 m under terreng. Sonderingen tyder på sensitiv og mulig kvikk leire i flere av borpunktene. Oppfyllingen av området har gjennomgående bedret stabiliteten. Den kritiske problemstillingen er knyttet til stabiliteten ut mot Sunndalen i sør-vest. Stabilitetsberegningen viser tilfredsstillende stabilitet for dagens situasjon. For å sikre tilfredsstillende sikkerhet er det avgjørende at det sikres mot inngrep eller erosjon som kan utløse initialskred i området ut mot Sunndalen. Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 2 av 24

27 Org.no INNHOLD side 0. SAMMENDRAG 2 1. INNLEDNING Prosjektet Oppdrag Innhold 4 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER Feltundersøkelsene 4 Innmåling av borpunkter Laboratorieundersøkelser Resultater 4 3. GRUNNFORHOLD Terreng/ topografi Karakteristiske egenskaper 5 4. GEOTEKNISK VURDERING Generell vurdering Geotekniske problemstillinger Geoteknisk stabilitet 5 5. KONKLUSJONER 5 6. FAREGRADSEVALUERING 6 TEGNINGER Tegnng nr / Tittel Målestokk side 101 Oversiktskart, Klæbu kommune 1: Område Aune deponi 1: Situasjonsplan, Aune deponi m/borplan 1: Borprofil 400, borpunkt 1, DTR 1: Borprofil 500, borpunkt 2, DTR og prøveserie 1: Borprofil 550, borpunkt 3 og 4, DTR og prøveserie 1: Borprofil 150, borpunkt 5, DTR 1: Borprofil, borpunkt 2 med rutineundersøkelse og DTR 1: Borprofil, borpunkt 4 med rutineundersøkelse og DTR 1: Nye boringer, november 2015, BP6, 7 og 8 1: Profilering A-B og C-D, borprofil BP 6, 7 og 8 1: Borprofil BP7 1: Lab BP Stabilitetsberegning profil A-B og C-D fra tegning 110 1: Kvikkleirekart fra skrednett.no, område Klæbu 1: Kvikkleiresone 1099 Aunet 1: / 118 Symbolbruk Felt og Lab Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 3 av 24

28 Org.no INNLEDNING 1.1 Prosjektet Aune deponi i Klæbu har vært benyttet for deponering av rene fyllmasser i en årrekke. Forset Grus AS planlegger nå en begrenset tilleggsfylling for deretter å arrondere og avslutte deponiet, slik at dette får bedre overflateavrenning og kan tas i bruk som nytt dyrkingsareal. Det er planlagt å tilføre i størrelsesorden m 3 masser. Deponiet ligger på eiendommen gnr/bnr 17/1 i Klæbu kommune. Området er vist på situasjonskart/planutkast tegning nr Området ligger innenfor registrert kvikkleirefaresone 1099 Aunet i henhold til NGI s kartlegging, og er gitt faregrad høy og risikoklasse 2 (av 5). Det grenser også inn mot områder med risikoklasse 4 og 5. Se vedlagte tegning nr. 115 og 116. Det har derfor vært nødvendig å gjennomføre forholdsvis omfattende geotekniske undersøkelser, for å kunne dokumentere områdestabilitet og sikkerhet mot utrasing i henhold til TEK 10, kap. 7 og NVE s veileder 07/ Oppdraget GeoMidt AS har hatt i oppdrag å foreta geotekniske undersøkelser i felt og laboratorium, og på det grunnlag gjøre en vurdering av stabiliteten i området. 1.3 Innhold Rapporten presenterer i tekst og tegninger resultatene fra felt- og laboratorieundersøkelsene, og gir en vurdering av sikkerheten i området. 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 2.1 Feltundersøkelsene Feltarbeidet ble utført hhv i uke 18/2014, uke 47/2015 og uke 23/2016. Det er foretatt dreietrykksonderinger i 8 punkter, og tatt opp uforstyrrede sylinderprøver i tre borpunkter. Borplan er presentert på tegning nr. 103 og Laboratorieundersøkelsene Prøvene ble analysert på geoteknisk laboratorium ved HIST. 2.3 Resultater Resultatene fra felt- og laboratorieundersøkelsene er vist på tegning nr og Disse viser m tykk avsetning av siltig leire / fast leire over fjell i store deler av området. Lengst i sørvest mot bekkedalen Sunndalen er leira bløtere, og laboratorieundersøkelsene av prøver fra borpunkt nr. 7 viser generelt lav omrørt skjærfasthet. Kvikkleire er påvist for prøver fra hhv 11 og 14 m dybde. Sonderingene tyder også på at det kan være kvikkleire i dybden i flere av de øvrige sonderingspunktene. 3. GRUNNFORHOLD 3.1 Terrenget / topografien Terrenget er et ca. 650 m langt dalsøkk som går i retning VSV fra kote 148 ved Aune Gård / FV 885 i øst til bekkedal, Sunndalen i vest, kote 106 ved profil 0 tegning 103, en gjennomsnittlig helning på 1:15 (eller ca. 4 grader). Sunndalen er senere oppfylt til ca. kote 113, se tegning 110, og er dermed stabilisert i forhold til opprinnelig terreng. Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 4 av 24

29 Org.no Karakteristiske egenskaper Løsmassene består gjennomgående av leire, m tykkelse, ned til fjell. Leira er gjennomgående middels til meget fast. uomrørt skjærstyrke fra opptatte prøver varierer mellom kpa. I punkt 7 er det funnet kvikkleire, med omrørt skjærstyrke lavere enn 0,5 kpa, i dybde 11 og 14 m. Ut fra sonderingene er det antatt at det er kvikkleire i dybde 9-20 m i dette området. Sonderingene kan tyde på at det er sensitiv og mulig kvikk leire i dybden i flere av punktene (BP1, BP2, BP3, BP4, BP7). 4. GEOLOGISK / GEOTEKNISK VURDERING 4.0 Geotekniske vurderinger Vurderingene er gjort i henhold til TEK 10 og NS-EN Faregrad er bestemt ut fra NVEs Kvikkleireveileder 7/2014, se vedlagte tabell. Faregradsklasse bedømmes ut fra dette som lav. Pålitelighetsklasse bestemmes i henhold til NS-EN 1990: 2002+NA:2008 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner, Tabell NA.A.1 (901). Siden tiltaket ligger i et område som er rapportert å kunne være sensitivt, plasseres det i Pålitelighetsklasse 2, selv om det ut fra lav fareklasse (ovenfor) burde ha kunnet plasseres i Pålitelighetsklasse 1. Pålitelighetsklasse 2 medfører Kontrollklasse N (Normal kontroll). Tiltaket plasseres i Tiltaksklasse 2 i henhold til Veiledning om byggesak paragraf 9-4. Tiltaksklasse 2 medfører krav om uavhengig kontroll. Det plasseres videre i Geoteknisk kategori 2 (som har krav til kvantitative geotekniske data og analyse), samt Tiltakskategori 1 (ut fra at tiltaket ikke vil forverre dagens situasjon). 4.1 Geotekniske problemstillinger Oppfyllingen av i hoveddelen av området har en stabiliserende effekt i og med at det reduserer høydeforskjellene. Den kritiske problemstillingen er derfor knyttet til avslutningen av fyllingsområdet ut mot Sunndalen i sør-vest. 4.2 Geoteknisk stabilitet Det er foretatt stabilitetsberegninger i to profiler i SV ut mot Sunndalen. Profilene er vist på tegning nr. 110 og beregningsresultatene på tegning nr Se også geotekniske data (felt og laboratorie) på tegning 112 og 113. Stabilitetsberegningene viser tilfredsstillende stabilitet for dagens situasjon. 5. KONKLUSJONER Grunnundersøkelsene viser at løsmassene i området består av leire, middels fast til fast, ned til fjell i dybde m under terreng. Det er registrert kvikkleire i punkt 7 fra dybde 11 m under terreng. Sonderingen tyder på sensitiv og mulig kvikk leire i flere av borpunktene. Oppfyllingen av området har gjennomgående bedret stabiliteten. Den kritiske problemstillingen er knyttet til stabiliteten ut mot Sunndalen i sør-vest. Stabilitetsberegningen viser tilfredsstillende stabilitet for dagens situasjon. For å sikre tilfredsstillende sikkerhet er det avgjørende at det sikres mot inngrep eller erosjon som kan utløse initialskred i området ut mot Sunndalen. Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 5 av 24

30 Org.no FAREGRADSEVALUERING Tabell for evaluering av faregrad etter NVEs kvikkleireveileder 7/ poeng gir lav faregrad, p middels Faktorer Vekttall Score Produkt Merknad / vurdering Tidligere skredaktivitet Ingen registrerte Skråningshøyde, meter Maks ca 15 meter mot Sunndalan tegning 114 Tidligere / nåværende terrengnivå (OCR) Poretrykk. Overtrykk kpa / Undertrykk kpa Basert på tolking av utførte forsøker OCR i kritisk fall = 1,3 3 / Det antas hydrostatisk poretrykk, ingen momentan pålasting eller massefortrengende pæling. Kvikkleiremektighet Ikke registrert, men i kritisk fall halve skråningshøyden Sensitivitet S t er maks målt til 27 i bunn kritisk punkt BP7. Erosjon Ingen registrert erosjon Inngrep; Forverring / Forbedring 3 / I kritisk fall settes liten forverring Poengverdi 14 = faregradsklasse lav. Evaluering av faregrad, prosjekt G, Aune Deponi Olav R Olav R Aarhaug GeoMidt AS den Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 6 av 24

31 Org.no Tegning 101 N Oversikt 1, Klæbu kommune Oppdrag G Innringet: Område Aune (deponi) Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Prosjekt Aune Deponi Mål 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 7 av 24

32 Org.no Tegning 102 N Oversikt 2, Utsnitt av Klæbu kommune Innringet: Område Aune (deponi) Se Situasjonsplan /Planutkast tegning 103 Oppdrag G Innringet: Regulert oppfyllingsområde, tegning 103 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Prosjekt Aune Deponi Mål 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 8 av 24

33 Org.no Tegning 103 Borpunkt 2, 140 Borpunkt 3, kt 141 Borpunkt4, kt 138 Borpunkt 1, kt 138 Borpunkt 7, kt119 N Borpunkt 6, kt125 Borpunkt 5, kt131 Borpunkt 8, kt113 Fargekoder: Grønn: Regulert område. Brun: Område tidligere regulert fylling samt utvidelse (lys brun) for å få oppnå planens intensjon om landbruksareal. Situasjonsplan /Planutkast Aune deponi med borplan Profiler vist på tegning Regulert område med Prosjekt fargekoder Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Oppdrag G Aune Deponi Borpunkter Dreietrykksonderinger, DTR, 8x Prøveserier, borpkt 2, 4 og 7 Mål 1:4.000 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 9 av 24

34 Org.no Tegning 104 BP 1 Leire Fjell Profil 400, Borpunkt 1 kote 138. Fjelldybde 31,1 m, fjell kote 107. DTR borpunkt 1. Aune Gård i bakgrunnen. Profil 400 Aune deponi, Klæbu Se situasjonsplan tegning 103 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Oppdrag G Prosjekt Aune deponi Dreietrykksondering, DTR Georigg Geotech 605D Datalogg Geologg 8259 Mål: HM: 1:500 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 10 av 24

35 Org.no Tegning 105 BP 2 Leire Fjell ProfIl 500, Borpunkt 2 kote 140. Fjelldybde 27,4 m, kote 113, prøveserie fra 1 4 meter Profil 500 Aune deponi, Klæbu Se situasjonsplan tegning 103 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Oppdrag G Prosjekt Aune deponi Dreietrykksondering, DTR Prøveserie 54 mm Georigg Geotech 605D Datalogg Geologg 8259 Mål: HM: 1:500 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 11 av 24

36 Org.no Tegning 106 BP 3 BP 4 Leire DTR borpunkt 4 Fjell Profil 550, Borpunkt 3 kote 141, fjelldybde 14,8 m Borpunkt 4 kote 138, fjelldybde 16,9 m, prøveserie fra 2 3 meter Profil 550 Aune deponi, Klæbu Se situasjonsplan tegning 103 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Oppdrag G Prosjekt Aune deponi Dreietrykksonderinger, DTR Prøveserie 54 mm Georigg Geotech 605D Datalogg Geologg 8259 Mål: HM: 1: 500 LM: 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 12 av 24

37 Org.no Tegning 107 Kritisk profil før oppfylling: Stabilitet γ m = 1,4, s um= 40 kpa. Etter oppfylling: γ m > 50. BP 5 Leire Fjell Profil 150, Borpunkt 5 Terreng kote 131, fjelldybde 31,2 m, Fjell kote 100. Profil 150 Aune deponi, Klæbu Se plassereing, situasjonsplan tegning 103 Stabilitetstest i mest kritisk Prosjekt profil. Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Oppdrag G Aune deponi Dreietrykksondering, DTR Georigg Geotech 605D Datalogg Geologg 8259 Mål: HM: 1:500 LM: 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 13 av 24

38 Org.no Tegning 108 Fjell / berg Borprofil, borpunkt 2 med dreietrykksondering, og prøveserie Se plassering tegning103 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune DTR til 27,4 meter Prosjekt Aune deponi Georigg Geotech 605 D Datalogg Geologg 8259 Oppdrag G Mål = 1:250 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 14 av 24

39 Org.no Tegning 109 Borprofil, borpunkt 4 med dreietrykksondering, og prøveserie Se plassering tegning103 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune DTR til 16,9 meter Prosjekt Aune deponi Georigg Geotech 605 D Datalogg Geologg 8259 Oppdrag G Mål = 1:250 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 15 av 24

40 C D Org.no Tegning 110 BP7, z = 119 m B A BP8, z = 113 m BP6, z = 125 m BP5, z = 131 m Nye boringer: borpunkt 6, kote 125 borpunkt 7, kote 119 borpunkt 8, kote 113 Tidligere boring, BP 5 kote 131, DTR til dybde 31,2 m. Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Oppdrag G2 DTR til 30.1 m DTR til 33 m Prøver til 14,8 m DTR til 18,5 m Prosjekt Mål = 1: Aune deponi Georigg Geotech 605 D Dato / sign Geosuite / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 16 av 24

41 Org.no Tegning 111 B 125 D A C Profil D-C og A-B fra tegning 110 Borprofil, borpunkt 6 DTR til 30.1 m borpunkt 7 DTR til 33 m Prøver til 14,8 m Borpunkt 8 DTR til 18,5 m Stabilitetsberegning Prosjekt tegning 114. Aune deponi Gnr/bnr 17/1 Georigg Geotech 605 D Klæbu kommune Geosuite Oppdrag G2 Mål = 1:250 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 17 av 24

42 Org.no Tegning 112 BP7 Omrørt konus,s r Uomrørt konus s u Enaks s u Borprofil borpunkt 7 kote 119 DTR til 33 m Prøver til 14,8 m s u = kpa, Prosjekt s r = 0,1 4 kpa Aune deponi Forstørret detalj til tegning 113 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Georigg Geotech 605 D Geosuite Oppdrag G2 Mål = 1:250 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 18 av 24

43 Org.no Tegning 113 BP7 Siltig leire Uomrørt konus s u Leire Omrørt konus,s r Enaks s u Kvikkleire Borprofil, Borpunkt 7, kote 119 Prøveserie til 14,8 m Oppdrag G2 s u = kpa, s r = 2,5 4 kpa Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Prosjekt Aune deponi Georigg Geotech 605 D Geosuite Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 19 av 24

44 D Org.no Tegning A γ m = 1,40 s um = 60 kpa γ = 19,5 kn/m 3 BP8 BP6 BP5 Driftsveg B BP7, z = 119 m γ m 1,85 s um = 60 kpa γ = 19,5 kn/m 3 BP C A BP8, z = 113 m BP8 BP6, z = 125 m Anleggsveg NVE 104 γ m 3,3 s um = 60 kpa γ = 19,5 kn/m 3 BP5, z = 131 m Prøveserie D B s um = 60 kpa og γ = 19,5 kn/m 3 fra laboratorietest BP7 tegning 113. Profil A-B: BP 5 kote 131 BP 6 kote 125 BP 8 kote 113 Profil C-D: BP 7 kote 119 BP 8 kote 113 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune DTR til 31,2 m DTR til 30.1 m DTR til 18,5 m DTR til 33 m Prøver til 14,8 m DTR til 18,5 m Prosjekt Aune deponi Georigg Geotech 605 D Geosuite Oppdrag G2 Mål = 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 20 av 24

45 Org.no Tegning 115 Utsnitt kvikkleirekart, fra skrednett.no Del av Klæbu Innringet: Kvikkleiresone Prosjekt 1099 Aunet, til tegning 115 Aune Deponi Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Oppdrag G Mål = 1: Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 21 av 24

46 Org.no Tegning 116 Deponiområdet Utsnitt kvikkleirekart, fra skrednett.no Sone 1099 Aunet Innringet: Oppfyllingsområdet, fra tegning 103 Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Prosjekt Aune Deponi Oppdrag G Mål = 1:7.500 Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 22 av 24

47 Org.no Tegning 117 Symbolbruk, Feltundersøkelser Oppdrag G Dato Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Prosjekt Aune Deponi Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 23 av 24

48 Org.no Tegning 118 Symbolbruk, laboratorieundersøkelser Oppdrag G Dato Gnr/bnr 17/1 Klæbu kommune Prosjekt Aune Deponi Dato / sign / Olav R Geoteknisk utredning, Oppdrag G Aune deponi, Klæbu Side 24 av 24

49

50

51

52

53

54

55 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Finn Herje Revidert dokumentasjon for Aunetippen i Klæbu til høring Vi viser til ovennevnte sak samt vår uttalelse til søknaden om dispensasjon av NVE har følgende kommentarer til saken: I vår uttalelse av var vi svært kritiske til kvaliteten på den framlagte dokumentasjonen og vi tilrådde derfor sterkt at det ble utarbeidet en ny utredning med tilhørende uavhengig kvalitetssikring. Dette er nå gjennomført og NVE har gjennomgått tilsendt supplerende dokumentasjon, geoteknisk rapport G rev 03 datert fra Geo Midt AS og geoteknisk kontroll (3. partskontroll) dokumentert i notat 1022 datert utført av Watn Consult AS. Vi anser nå utredningen som tilstrekkelig iht. kravene i TEK 10/PBLs 28-1 vedrørende skredfare knyttet til kvikkleire, herunder også anbefalte krav til utredning gitt i NVEs veileder 7/2014. Det bemerkes at valgt tiltaksklasse iht. SAK 10 gir føringer for geoteknisk kontroll i byggesak, både for prosjektering og utførelse. Det er således særdeles viktig at dette blir fulgt opp av kommunen og den ansvarlige søker i den videre prosessen, da prosjektering og/eller utførelsesfeil vil kunne medføre skred med store konsekvenser. Med hilsen Kari Øvrelid Regionsjef Finn Herje Senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

56 Side 2

57 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Isabell Engvik Lykke / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Klæbu kommune Postboks KLÆBU Uttalelse - dispensasjon fra reguleringsplan - revidert dokumentasjon - geoteknisk stabilitet - Aunetippen - Klæbu 13/647 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Landbruk og bygdeutvikling Tiltaket har gått over mange år og består av deponeringsmasser administrert av mange aktører. Ravinedalen som er fylt opp ender i en større tverravine, Sunndalen, og mulige geotekniske utfordringer med stabilitet og rasfare forutsettes ivaretatt av blant annet NVE. På befaring den med representanter fra kommunen, Forseth Grus AS og Dr.ing S. W. Danielsen ble vi opplyst om endringsforslag i forhold til nedjustering av kotehøyder i opprinnelig reguleringsplan, bruk av to åpne grøfter/kanaler og noe oppfylling/planering i midtpartiet for å få slakere helning og dermed egnet for sammenhengende maskindrift på hele arealet. Fylkesmannen støtter intensjonen med disse foreslåtte endringer, men ønsker å påpeke noen forhold som er avgjørende for at arealet kan nå en dyrkingsmessig standard vanlig for dette området. Jordart og mektighet på lag med steinfri jord. Variasjon i tilkjørte masser og dermed undergrunn må påregnes. Drenering i steinfri jord ned til 1,2 m er nødvendig. Kontroll på kvalitet i dyrkingsskiktet bør derfor kreves. Ved ny planering og noe tilførsel av nye rene masser til deler av arealet må tilsvarende kontroll av dyrkingsskiktet kreves. Ved befaringen ble det registrert lite matjord flere steder. Ny matjord bør trolig tilføres. Plan for dette med opplysning om kvalitet og mengder må i så fall framlegges. Vi har erfart at tilgang på matjord kan være begrenset. Det bør framlegges en plan for drenering av arealet. En betydelig del bør kunne dreneres nå, men for arealer som planeres eller fylles opp på nytt bør det lages en plan for når det skal skje. Miljøvern Ingen merknad. Samfunnssikkerhet Tiltaket ligger i en kvikkleiresone. For å sikre at skredfare er tilstrekkelig ivaretatt viser Fylkesmannen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer: