Innkalling til møte i Studiestyret

Transkript

1 STUDIESTYRET MØTE 29. NOVEMBER 2011 Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Innkalling til møte i Studiestyret Onsdag 29. november 2011 kl med lunsj Rom 1005, Realfagbygget 1. etasje (Fakultetsadministrasjonens møterom) I GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE II PROTOKOLL FRA MØTE 26. OKTOBER /11 Forslag om opprettelse av nye studieretninger Vedtakssak (Saksnr. 11/10826) 21/11 Karaktersnitt for masteropptak Vedtakssak (Saksnr. 2010/3834) 22/11 Eventuelt III ORIENTERINGER 1. Retningslinjer for bruk av karakterskalaen for masteroppgaver i matematikk- og naturfagdidaktikk. Vedlagt. 2. SFU-prosessen (Senter for fremragende utdanning). Muntlig orientering 3. Kartlegging av EVU-aktiviteten ved fakultetene. Muntlig orientering Helge K. Dahle leder Eli N. Høie MN/INSO sekretær Bergen,

2 STUDIESTYRET MØTE 26. OKTOBER 2011 Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Protokoll fra møtet i studiestyret (under forutsetning av godkjenning) Til stede: Helge K. Dahle (visedekan), Jon Vidar Helvik, Henrik Kalisch, Kristin Kalvik, Fredrik Manne, Kjartan Olafsson, John Georg Seland, Hee Chan Seo, Andreas Steigen, Harald Walderhaug Observatør: Marianne Jensen Studentrepr.: Tonje Vedde Fiskerstrand, Ida Marie Rundgren Fra adm: Eli N. Høie, Ingrid Solhøy, Harald Åge Sætre, Bjørn Åge Tømmerås SAK I GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE VEDTAK: Innkalling og saksliste ble godkjent. SAK II GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTET 14. SEPTEMBER 2011 VEDTAK: Protokollen ble godkjent 17/11 Opprettelse av masterprogram i energi (Saksnr. 11/9589) VEDTAK: Studiestyret godkjente studieplanen for masterprogram i energi og vedtok å anbefale at det opprettes et masterprogram i energi med de foreslåtte studieretningene, med oppstart høsten /11 Studieplanendringer for studieåret 2012/2013 og våren 2012 (Saksnr. 11/10826) VEDTAK: Studiestyret vedtok forslagene til endringer i studieplanene, som instituttene har fremmet, med enkelte merknader. Det forutsettes at alle forslag til nye emner og studieprogrammer vil kunne gjennomføres innen dagens budsjettramme. 19/11 Eventuelt III ORIENTERINGER - 1 -

3 STUDIESTYRET MØTE 26. OKTOBER Muntlig orientering om ''På Vei'' - uken (uke 42) 2. Oppnevning av midlertidig programstyre for masterprogram i energi. Vedlagt 3. Oversikt over masteropptak høsten Helge K. Dahle leder Eli N. Høie MN/INSO sekretær Bergen,

4 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Studiestyresak: 20/11 Saksnr.: 2011/10826 Møte: 29. november 2011 FORSLAG OM OPPRETTELSE AV NYE STUDIERETNINGER På møtet 26. oktober 2011 behandlet Studiestyret forslag om studieplanendringer for studieåret 2012/13. Flere av de foreslåtte endringene ble utsatt for å unngå forhastede beslutninger. Institutt for biologi fremmet forslag om opprettelse av studieretningene Master i biologi, miljøtoksikologi og Master i marinbiologi, utviklingsbiologi. Forslaget ble utsatt fordi instituttet ikke hadde vært i dialog med Kjemisk institutt og Institutt for molekylærbiologi i planleggingen av de nye mastergradene, selv om instituttene var tiltenkt med emner som en del av graden. Institutt for fysikk og teknologi fremmet forslag om opprettelse av studieretningen Master i fysikk, medisinsk fysikk og teknologi. Forslaget manglet imidlertid et forslag til studieplan og ble derfor utsatt. Studieplanendringene, inkludert studiestyrets vedtak, ble behandlet på møtet i Fakultetsstyret den 10. november Fakultetsstyret fattet følgende vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til studiestyrets vedtak om endringer i studieplanene, som instituttene har fremmet, inkludert sekretærens kommentarer. Behandling av forslaget om opprettelse av studieretningene i miljøtoksikologi og utviklingsbiologi utsettes til studiestyrets møte i slutten av november. Behandling av forslaget om opprettelse av studieretningen medisinsk fysikk og teknologi utsettes til det foreligger studieplan. Miljøtoksikologi I etterkant av Studiestyrets møte har Institutt for biologi kommet i gang med en dialog med Kjemisk institutt og Institutt for molekylærbiologi. I den reviderte studieplanen er det ikke oppgitt eksplisitte emner i kjemi under Tilrådde valgemner og Tilrådde forkunnskapar. Kjemisk institutt stiller seg bak opprettelse av studieretningen miljøtoksikologi. Institutt for Molekylærbiologi påpekte at det er plassbegrensing på flere av emnene og at studenter på bachelorprogrammet i molekylærbiologi har prioritet. I den siste versjonen av studieplanen er det ikke lenger oppgitt eksplisitte MOL-emner i Tilrådde forkunnskapar. Studieretningen Miljøtoksikologi kan opprettes med oppstart høsten Utviklingsbiologi Institutt for molekylærbiologi er positive til et samarbeid om et mastertilbud innen utviklingsbiologi, men peker på flere utfordringer i de fremlagte planene. De to instituttene samarbeider nå om å lage et godt tilbud for studenter på begge instituttene. Det er ønskelig med noe mer tid før masterprogrammet utlyses, og Institutt for biologi innstiller på å utsette forslaget om ny studieretning til neste frist for store studieplanendringer 1. oktober P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2011\mote-nov2011\sak_2011_forslag om nye studieretninger.doc

5 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Medisinsk fysikk og teknologi Institutt for fysikk og teknologi har nå sendt inn et forslag til studieplan for studieretningen i medisinsk fysikk og teknologi. Studieadministrasjonen har lest gjennom planen og drøftet den med visedekan. Vi mener at den er et godt utgangspunkt, men at den fremdeles har mangler spesielt når det gjelder beskrivelsen av det spesifikke faglige innholdet, nærmere bestemt mål og innhold, læringsutbytte og oppbygging av studiet med anbefalt studieplan og anbefalte valgemner. Studieadministrasjonen foreslår at opprettelsen av denne studieretningen utsettes til neste års studieplanendringer og at instituttet bruker noe mer tid på utvikling av det faglige innholdet i mastergraden. Det er ønskelig at instituttet går i dialog med andre fagmiljøer som kan gi et faglig bidrag i graden. FORSLAG TIL VEDTAK: Studiestyret vedtar opprettelse av studieretningen Miljøtoksikologi, som en studieretning på masterprogrammet i biologi med oppstart høsten Studieretning Master i marinbiologi, utviklingsbiologi og Master i fysikk, medisinsk fysikk og teknologi utsettes til neste års studieplanendringer med oppstart fra høsten Bergen 23. november 2011 MN/KRE Vedlagt: Forslag fra Institutt for biologi: Revidert forslag til studieplan for masterprogram i biologi, miljøtoksikologi Brev fra Kjemisk institutt til Institutt for biologi, 21. oktober Brev fra Institutt for biologi til Kjemisk institutt, 15. november Svar fra Kjemisk institutt, 18. november Brev fra Institutt for biologi til Molekylærbiologisk institutt Svar fra MBI, 21. november Forslag fra Institutt for fysikk og teknologi Forslag til studieplan for masterprogram i fysikk, medisinsk fysikk og toksikologi P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2011\mote-nov2011\sak_2011_forslag om nye studieretninger.doc

6 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for biologi Bergen, 21. november 2011 Studieplanendringar Institutt for biologi nye studieretningar på master Viser til innsendte forslag om studieplanendringer for studieåret 2012/2013. Institutt for biologi beklagar at vi var for seint ute i forhold til fristen med å orientere andre institutt om våre forslag til nye studieretningar i miljøtoksikologi og utviklingbiologi. Vi takkar Studiestyret for at saken vert behandla på nytt på møtet i november. Instituttet har blitt bedt om å klargjere bakgrunnen for oppretting av to nye studieretningar på master ved BIO, og avklare ein del problemstillingar med Molekylærbiologisk institutt og Kjemisk institutt. Dialog med andre institutt Etter studiestyremøtet i oktober har BIO vore i kontakt med Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt. Kjemisk institutt har fått ei oppklaring i bakgrunnen for oppretting av studieretningen i miljøtoksikologi og vi har omformulert tilrådde forkunnskapar og tilrådde valemne (sjå seinare i dokumentet) slik at våre anbefalingar ikkje kjem i konflikt med kapasiteten på enkeltemne ved KI. Etter denne avklaringa vil Kjemisk institutt støtte oppretting av studieretningen i miljøtoksikologi (sjå brev frå Kjemisk institutt). BIO har hatt ein svært god dialog med MBI vedr. utviklingsbiologi. Dette er eit fagfelt som omfattar begge institutta, og vi er no i ein prosess der vi utforskar muligheita for å opprette eit felles program/studietilbod i utviklingsbiologi. Eit studieprogram basert på eit slikt samarbeid kan først fremjast for Studiestyret ved neste frist for store studieplanendringar i Sjå og brev frå Molekylærbiologisk institutt. Konklusjon Utviklingsbiologi BIO vil i denne omgang trekke forslaget om ein studieretning i utviklingsbiologi under masterprogrammet i marinbiologi. Vi vil jobbe vidare saman med MBI om eit samarbeid om studietilbodet i utviklingsbiologi, og har som mål å komme med eit nytt forslag ved studieplanendringane neste år. Bakgrunn for forslag om oppretting av nye studieretningar BIO har som mål at studietilbodet på mastergrad skal reflektere forskingsaktiviteten ved instituttet. BIO har aktive forskingsgrupper i både utviklingsbiologi (Marin utviklingsbiologi) og miljøtoksikologi (Miljøtoksikologi). Anders Goksøyr vart tilsett som instituttleiar ved BIO i 2010, og hans forskingsgruppe i miljøtoksikologi, som tidlegare tilhøyrte MBI, flytta over til BIO. Gruppa har tidlegare rettleia studentar i miljøtoksikologi som eit temaområde under masterprogrammet i molekylærbiologi. MBI har ikkje organisert temaområda innan masterprogrammet i studieretningar, og miljøtoksikologi har såleis ikkje vore ein eigen studieretning under dette programmet. BIO har organisert sine masterprogram i biologi og marinbiologi med studieretningar i ulike temaområde, og det var derfor naturleg å foreslå miljøtoksikologi som Postadresse: Postboks 7803 N-5020 Bergen Norge Besøksadresse: Thormøhlensgate 53 A/B Telefon: Telefaks: E-post: post@bio.uib.no Internett:

7 ein studieretning for å synleggjere muligheitene for masterstudium innan dette forskingsområdet på BIO. Ein finn forskingsaktivitet innan utviklingsbiologi både på BIO, MBI og Sars-senteret. I tida fram mot neste frist for studieplanendringar vil vi saman med desse miljøa sjå på korleis vi på best mogleg vis kan lage eit godt mastertilbod innan fagfeltet. BIO er opptatt av å utdanne kandidatar for framtida. Begge desse fagfelta er tverrfaglege i sin karakter, noko som og er reflektert i opptaksgrunnlaget for studieretningane (biologi, kjemi, molekylærbiologi), og begge er svært viktige forskingsfelt både i dagens og framtidas biologi. Det er derfor både viktig og riktig at vi utdannar kandidatar innan desse fagfelta. BIO meiner begge dei foreslåtte studieretningane har potensiale til å rekruttere godt med studentar. Ei tydeleg kopling mellom forskingsaktiviteten innan felta og utdanningstilbodet er viktig for å motivere studentar til å søke. Oppretting av nye studieretningar og revisjon av mastergradene BIO jobbar med å revidere mastergradene, og eit av måla med dette er å redusere antal studieretningar. Samanslåing av eksisterande studieretningar innan nærliggande felt (t.d. dei ulike studieretningane innan økologi og biodiversitet), og samling av nærliggande studieprogram under ein felles paraply eller eit felles program, er noko BIO jobbar med fram mot neste studieplanendringsfrist. Dette arbeidet vil ikkje føre til større endringar av dei føreslåtte studieretningane, ettersom dette er nysatsingar som ikkje overlappar med eksisterande studietilbod. Endringar til forslaget om studieretning i miljøtoksikologi: Kjemisk institutt påpeikar at det er problematisk å tilrå emne som har svært begrensa kapasitet til å ta i mot studentar frå BIO. Dette har vi stor forståing for og foreslår derfor ei ny formulering av dei to kategoriane: Tilrådde forkunnskapar: Vi tilrår at du har ein god bakgrunn i biologi, kjemi og molekylærbiologi, og særleg at du har emne som gjer god laboratorietrening. Det er ein fordel om du vel valemne i bachelorgraden som styrkar bakgrunnen i desse felta. Eit eller fleire emne i toksikologi, miljøkjemi, molekylærbiologi og fysiologi er tilrådd. Blant aktuelle biologiemne er t.d. BIO216*, BIO280, BIO291, MAR253. *BIO216 er påkravd for opptak til BIO316. Tilrådde valemne: Emner som BIO280, BIO291, MAR253, dersom man ikke har disse under bachelorgraden, eller BIO370, BIO390, MAR353(A), og evt. AT-324 og AT-330 (UNIS) er aktuelle for spesialiseringen under mastergraden. I tillegg er emne i kjemi og molekylærbiologi aktuelle som valemne. Emna frå KI og MBI som var nemnt opprinneleg vil framleis vere tilrådde emne, men vi vil sørge for at studentane er klar over begrensingane og kun vil få plass på desse emna dersom det er ledig kapasitet. Når emna ikkje er nemnt spesifikt vonar vi at dette ikkje gjer studentane forventingar om å få ta enkelte emne som det er liten sjans å få plass på. God rettleiing i val av emne for studentar som er interesserte i masteroppgåver i miljøtoksikologi er viktig. Dei som i løpet av bachelorgraden viser interesse for miljøtoksikologi vil bli tilrådd å styrke sin bakgrunn i biologi (særleg kjemi- og molekylærbiologistudentar), kjemi (særleg biologi- og molekylærbiologistudentar) og 2

8 molekylærbiologi (særleg biologi- og kjemistudentar). Det vil og vere høve til å ta emne som styrkar bakgrunnen i relevante fag i løpet av mastergraden gjennom valemne, for dei studentane som ikkje har tilrådd bakgrunn. Med vennleg helsing Andreas Steigen Programstyreleiar Oddfrid Førland Seksjonsleiar studie 3

9 Namn på studieprogrammet Overskrift Namn på studieprogrammet Namn på studieretningane innan studieprogrammet Namn på grad Name of the degree Programmets omfang Mål og innhald Aim and Content Opptakskrav Admission requirements Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge Læringsutbytte Learning Outcomes Obligatoriske emne og spesialisering Compulsory Course Units and Spezialisation Masterprogram i biologi studieretning miljøtoksikologi Innhald Masterprogram i biologi Masterprogram i biolog Master s programme in biology - Miljøtoksikologi (norsk) - Environmental toxicology (engelsk) Masterprogrammet i miljøtoksikologi førar fram til graden master i biologi - miljøtoksikologi. Masterprogrammet er 2-årig (120 Studiepoeng). Målformulering Miljøtoksikologi er studiet av miljøgifters virkning på ulike organismer. Miljøtoksikologi er et tverrfaglig forskningsfelt som krever bred kunnskap i matematikk, kjemi, biologi og molekylærbiologi. Kunnskap i kjemi er viktig for å forstå hvordan stoffenes kjemiske egenskaper påvirker spredning, fordeling og opptak i organismer. Kunnskap i biologi er viktig for å forstå hvordan ulike organismers fysiologi og levesett bestemmer eksponeringsgrad og sårbarhet, og hvordan effekter på ulike arter kan påvirke forplantning og vekst, ja til og med hele økosystemer. Den molekylærbiologiske kunnskapen er viktig for å få innsikt i de mekanismer som bestemmer stoffenes virkemåte og effekt på fundamentale livsprosesser som reproduksjon, metabolisme og vekst. Cellebiologiske og molekylærbiologiske metoder er sentrale i denne forskningen, sammen med bioinformatiske analyser av endringer i transkriptom og proteom hos studieorganismene. Forskningen spenner fra studier av hormonforstyrrende stoffers evne til å aktivisere kjernereseptorer i cellekulturer, til undersøkelser av miljøgifters spredning og biologiske effekter i felt- og dyreforsøk. Aktuelle modellsystemer er torsk, stingsild, sebrafisk, laks, sel, isbjørn, mus og menneske. Målsetningen med studiet er å gi studentene bred innsikt i faget miljøtoksikologi og forskningen på feltet, og en god forståelse for aktuelle problemstillinger innen faget og dets rolle i samfunnet. Mastergraden skal gjøre studenten skikket til å gå inn i et bredt utvalg stillinger der kunnskap om miljøgifter og miljøtoksikologi er relevant. Bachelorgrad i biologi, molekylærbiologi, kjemi eller tilsvarende utdanning. Tilsvarende utdanning kan f.eks. være treårig relevant ingeniørutdanning eller bioingeniørutdanning. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringen i bachelorstudiet eller tilsvarende, må normalt være C eller bedre. Dersom det er flere søkere til et program enn det er plasser, vil søkerne bli rangert etter karakterene i opptaksgrunnlaget. Vi tilrår at du har ein god bakgrunn i biologi, kjemi og molekylærbiologi, og særleg at du har emne som gjer god laboratorietrening. Det er ein fordel om du vel valemne i bachelorgraden som styrkar bakgrunnen i desse felta. Eit eller fleire emne i toksikologi, miljøkjemi, molekylærbiologi og fysiologi er tilrådd. Blant aktuelle biologiemne er t.d. BIO216*, BIO280, BIO291, MAR253. *BIO216 er påkravd for opptak til BIO316. De ferdige kandidatene skal ha solide kunnskaper og evner i miljøtoksikologi. De skal kjenne godt til fagets arbeidsmåter og ha skaffet seg trening i selvstendig arbeid med krevende oppgaver innen feltet. Etter masterstudiet skal kandidatene kunne arbeide i tråd med vitenskapelige prinsipper og anvende moderne metoder innen fagfeltet. Masterprogrammet er satt sammen av et selvstendig forskningsprosjekt (masteroppgaven) på 60 sp og emner på til sammen 60 sp. Emnene BIO300 og BIO316 (Utvalgte emner i miljøtoksikologi, 5 sp) er obligatoriske i mastergraden. Dersom BIO216 ikke er tatt under bachelorgraden må dette emnet, eller et tilsvarende innføringsemne i toksikologi, avlegges under mastergraden. De andre 4

10 emnene skal være på 200- eller 300-tallsnivå. Valgfrie emner og eventuelt spesialpensum skal velges i samråd med veileder, for å gi et godt grunnlag for å arbeide med masteroppgaven. 1.semester BIO300 valg valg 2.semester BIO216/valg valg oppgave 3.semester BIO316 oppgave oppgave 4.semester oppgave oppgave oppgave Tilrådde valemne Recommended Electives Omfang av masteroppgåva Delstudium i utlandet Undervisningsformer Vurderingsformer Assessment methods Karakterskala Grading Scale or Pass/Fail Krav til progresjon i studiet Undervisningsspråk Oppnådd kompetanse for vidare studie Further Studies Yrkesvegar Professional Prospects Oppstart (semester) Evaluering Evaluation Programansvarlig Administrativt ansvarlig Contact information Vitnemålstekst Emner som BIO280, BIO291, MAR253, dersom man ikke har disse under bachelorgraden, eller BIO370, BIO390, MAR353(A), og evt. AT-324 og AT-330 (UNIS) er aktuelle for spesialiseringen under mastergraden. I tillegg er emne i kjemi og molekylærbiologi aktuelle som valemne. Standard: Masteroppgåva er på 60 studiepoeng. Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar. Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan. Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen. Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leveras innan ein fastsett dato, normalt 1.juni og 1.november. Norsk/Engelsk Masterstudiet gir grunnlag for Ph.d-studiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søkje opptak til Ph.d-utdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden, samt masteroppgåva være C eller betre. Ph.d.-utdanningen finansieres vanligvis ved at kandidaten har søkt og blitt tilsett i ei stipendiatstilling for 3 eller 4 år. Toksikologer og miljøtoksikologer jobber innen forskning, undervisning, forvaltning, helsevesen og i industrien. Særlig innenfor helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i virksomhetene er miljøtoksikologisk kompetanse viktig. Studiet gir også godt grunnlag for videre doktorgradsstudium innen fagfeltet eller nært beslektede disipliner. Haust (hovudopptak), suppleringsopptak vår Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga Programstyret ved Institutt for biologi har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet Kontakt: studie@bio.uib.no Institutt for biologi har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studie@bio.uib.no Tlf På side 2 i vitnemålet skal det være ein skildring av studiets målsetning (kommer saman med standardtekst om oppbygging av graden). 5

11 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kjemisk institutt Institutt for biologi Referanse Dato 2011/10826-GUØV Svar på brev vedr. forslag om ny studieretning i miljøtoksikologi Vi viser til brev fra Institutt for biologi vedr. forslag til ny studieretning i miljøtoksikologi sendt til Kjemisk institutt per e-post (i Ephorte ). Kjemisk institutt ønsker å påpeke at brevet ble sendt til oss per e-post etter fristen for større studieplanendringer 1. oktober. I følge fakultetet sine retningslinjer skal det ved bruk av emner ved andre institutter, foreligge en godkjennelse fra ledelsen av instituttet som eier emnet. Vi mener det er uheldig at fristen ikke overholdes av alle instituttene, og at en større studieplanendring av en slik tverrfaglig karakter skal kunne meldes inn til fakultetet etter fristen uten at de berørte instituttene har hatt kjennskap til dette eller hatt muligheten til å svare formelt på dette før 1. oktober. I studieplanen for studieretning miljøtoksikologi er KJEM202, KJEM130, KJEM131, KJEM250 og FARM236 oppført som både anbefalte forkunnskaper i bachelorgraden og anbefalte emner i mastergraden. Studentene blir anbefalt å ta emner som gir god laboratorietrening, og KJEM250 blir spesielt trukket frem. Kjemisk institutt kan opplyse om at laboratorieemnene KJEM250 og KJEM131 har allerede kapasitetsproblemer, og vi har ikke mulighet for å øke kapasiteten på disse kursene. KJEM131 har hatt venteliste de siste årene. KJEM250 har vært helt fullt de siste årene og er nylig blitt gjort obligatorisk i Bachelorgrad i kjemi, og dermed vil det bli et kapasitetsproblem også på dette emnet. Både KJEM131 og KJEM250 er obligatoriske i Integrert masterprogram i farmasi, og Kjemisk institutt har forpliktelse til å garantere plass til farmasistudenter. Kjemisk institutt mener derfor at det vil skape forventninger hos studentene som ikke kan innfris ved at disse to emnene anbefales i bachelorgrad/mastergrad slik det er foreslått i studieplanen. Vi mener for øvrig at Kjemisk institutt burde vært tatt med på råd mye tidligere i prosessen ved opprettelse av en studieretning i miljøtoksikologi som baserer seg i stor grad på kjemiemner og med tanke på at opptakskravet forslås å være m.a. bachelorgrad i kjemi. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Kjemisk institutt Telefon Telefaks post@kj.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Realfagbygget, Allegt. 41 Bergen Saksbehandler Guro Kristin Øvsthus side 1 av 2

12 side 2 av 2 Med vennlig hilsen Anne Marit Blokhus Instituttleder John Georg Seland Leder, Programstyret i kjemi Kopi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

13 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for biologi Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2011/10826-ODF Studieretning i mijløtoksikologi - bakgrunn og endring av tilrådde valemne Viser til brev frå Kjemisk institutt, dagsett 21. oktober 2011, i samband med forslag om oppretting av ny studieretning i miljøtoksikologi under masterprogrammet i biologi. Bakgrunn for oppretting av studieretning i miljøtoksikologi ved BIO Anders Goksøyr vart tilsett som instituttleiar ved BIO i 2010, og hans forskingsgruppe i miljøtoksikologi som tidlegare tilhøyrte MBI flytta over til BIO. Gruppa har tidlegare rettleia studentar i miljøtoksikologi som eit temaområde under masterprogrammet i molekylærbiologi. MBI har ikkje organisert temaområda innan masterprogrammet i studieretningar, og miljøtoksikologi har såleis ikkje vore ein eigen studieretning under dette programmet. BIO har organisert sine masterprogram i biologi og marinbiologi med studieretningar i ulike temaområde, og det var derfor naturleg å foreslå miljøtoksikologi som ein studieretning for å synleggjere muligheitene for masterstudium innan dette forskingsområdet på BIO. Tilrådde forkunnskapar og tilrådde emne I forslaget til skildring av studieretningen står det opprinneleg: Tilrådde forkunnskapar: Vi tilrår ett eller flere emner i toksikologi, miljøkjemi, molekylærbiologi og fysiologi, f.eks. emnene BIO216*, BIO280, BIO291, KJEM202, KJEM130, KJEM131, KJEM250, FARM236, MAR253, MOL200, MOL202, MOL204, MOL270, som deler av bachelorgraden. Spesielt er det lurt å ta kurs som gir god laboratorietrening (f.eks. MOL202 og KJEM250). *BIO216 er påkrevd for opptak til BIO316. Vær oppmerksom på at mange emner har forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper. Det er derfor viktig å planlegge godt og sjekke i forkant om du oppfyller kravene. Tilrådde valemne: Emner som BIO280, BIO291, KJEM202, KJEM130, KJEM131, KJEM250, FARM236, MAR253, MOL200, MOL202, MOL204, MOL270, dersom man ikke har disse under Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Institutt for biologi Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Thormøhlens gate 53A Bergen Saksbehandler Oddfrid T. Kårstad Førland side 1 av 2

14 side 2 av 2 bachelorgraden, eller BIO370, BIO390, MAR353(A), og evt. AT-324 og AT-330 (UNIS) er aktuelle for spesialiseringen under mastergraden. Kjemisk institutt påpeikar at det er problematisk å tilrå emne som har svært begrensa kapasitet til å ta i mot studentar frå BIO. Dette har vi stor forståing for og foreslår derfor ei ny formulering av dei to kategoriane: Tilrådde forkunnskapar: Vi tilrår at du har ein god bakgrunn i biologi, kjemi og molekylærbiologi, og særleg at du har emne som gjer god laboratorietrening. Eit eller fleire emne i toksikologi, miljøkjemi, molekylærbiologi og fysiologi er tilrådd. Blant aktuelle biologiemne er t.d. BIO216*, BIO280, BIO291, MAR253. *BIO216 er påkravd for opptak til BIO316. Tilrådde valemne: Emner som BIO280, BIO291, MAR253, dersom man ikke har disse under bachelorgraden, eller BIO370, BIO390, MAR353(A), og evt. AT-324 og AT-330 (UNIS) er aktuelle for spesialiseringen under mastergraden. I tillegg er emne i kjemi og molekylærbiologi aktuelle som valemne. Emna frå KI og MBI som var nemnt opprinneleg vil framleis vere tilrådde emne, men vi vil sørge for at studentane er klar over begrensingane og kun vil få plass på desse emna dersom det er ledig kapasitet. Når emna ikkje er nemnt spesifikt vonar vi at dette ikkje gjer studentane forventingar om å få ta enkelte emne som det er liten sjans å få plass på. Vennlig hilsen Anders Goksøyr Instituttleiar Oddfrid T. Kårstad Førland Studieleiar

15 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kjemisk institutt Institutt for biologi Referanse Dato 2011/10826-GUØV Svar fra Kjemisk institutt på endring av tilrådde vaglemner og tilrådde forkunnskaper i studieretning i miljøtoksikologi Vi viser til brev fra Institutt for biologi, datert , der instituttet gjør rede for bakgrunn for opprettelse av studieretningen i miljøtoksikologi og har omformulert tekstene i studieplanen under Tilrådde valgemner og Tilrådde forkunnskaper. Kjemisk institutt stiller seg bak forslaget til endringer i studieplanen og har ingen merknader. Vennlig hilsen Anne Marit Blokhus Instituttleder John Georg Seland Leder, Programstyret i kjemi Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Kjemisk institutt Telefon Telefaks post@kj.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Realfagbygget, Allegt. 41 Bergen Saksbehandler Guro Kristin Øvsthus side 1 av 1

16 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for biologi Bergen, 17. oktober 2011 Studieplanendringar ved Institutt for biologi forslag om to nye masterstudieretningar Institutt for biologi ønskjer i samband med studieplanendringane for neste studieår å foreslå to nye studieretningar på master: Masterprogram i biologi studieretning miljøtoksikologi Masterprogram i marinbiologi studieretning utviklingsbiologi Skildring av studieretningane er lagt ved. Studieretningen miljøtoksikologi har som opptakskrav ei bachelorgrad i i biologi, molekylærbiologi, kjemi eller tilsvarende utdanning. Tilsvarende utdanning kan f.eks. vere treårig relevant ingeniørutdanning eller bioingeniørutdanning. I tillegg er følgjande tilrådde forkunnskapar: eit eller fleire emne i toksikologi, miljøkjemi, molekylærbiologi og fysiologi, f.eks. emna BIO216*, BIO280, BIO291, KJEM202, KJEM130, KJEM131, KJEM250, FARM236, MAR253, MOL200, MOL202, MOL204, MOL270, som deler av bachelorgraden. Spesielt er det lurt å ta kurs som gir god laboratorietrening (f.eks. MOL202 og KJEM250). *BIO216 er påkrevd for opptak til BIO316. Dei same emna er foreslått som døme på valemne under mastergraden dersom dei ikkje inngår i bachelorgraden. Vi er klar over at mange av emna har begrensa kapasitet, og at studentar frå studieprogram som ikkje har dei som obligatoriske ikkje er garantert plass. Vi ønskjer likevel å tilrå emna, og vil informere studentane om begrensingane. Kontaktperson for studieretningen miljøtoksikologi er Anders Goksøyr. Studieretningen utviklingsbiologi har som opptakskrav bachelorgrad i biologi og molekylærbiologi eller tilsvarande utdanning. Tilsvarande utdanning kan f.eks. vere treårig relevant ingeniørutdanning eller bioingeniørutdanning. I tillegger følgjande tilrådde forkunnskapar: eit eller flere emne i molekylærbiologi, cellebiologi, anatomi og fysiologi f.eks. emnene BIO280, BIO291, BIO299 (Prosjektoppgave i utviklingsbiologi), MOL202, MOL203. Som del av bachelorgraden er og BIO202/Marin økologi, BIO241, MOL201, MOL213 aktuelle. Spesielt er det anbefalt å ta kurs som gir god laboratorietrening (f.eks. MOL202). Studieretningen ønskjer og å sette opp to molekylærbiologiske emne som obligatoriske i mastergraden: MOL300 og MOL204. Vi ber om at Molekylærbiologisk institutt vurderer om det er mogleg for instituttet å ta mot studentar frå BIO på denne studieretningen på emna MOL300 og MOL204. Vi veit at det er begrensa kapasitet, særleg på MOL300. Det vil og vere praktiske utfordringar knytta til timeplanlegging. Vi ventar ikkje store studental på studieretningen og kan tilpasse opptaket til ev. ledig kapasitet. Kontaktperson for studieretningen utviklingsbiologi er Jon Vidar Helvik. Ta gjerne kontakt med kontaktpersonane eller Oddfrid Førland dersom de har spørsmål. Venleg helsing Andreas Steigen Programstyreleiar Oddfrid Førland Studieleiar Postadresse: Postboks 7803 N-5020 Bergen Norge Besøksadresse: Thormøhlensgate 53 A/B Telefon: Telefaks: E-post: post@bio.uib.no Internett:

17 Ny studieretning under masterprogrammet i biologi: Miljøtoksikologi Namn på studieprogrammet Masterprogram i biologi studieretning miljøtoksikologi Overskrift Namn på studieprogrammet Namn på studieretningane innan studieprogrammet Namn på grad Name of the degree Programmets omfang Mål og innhald Aim and Content Opptakskrav Admission requirements Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge Læringsutbytte Learning Outcomes Obligatoriske emne og spesialisering Compulsory Course Units and Spezialisation Innhald Masterprogram i biologi Masterprogram i biolog Master s programme in biology - Miljøtoksikologi (norsk) - Environmental toxicology (engelsk) Masterprogrammet i miljøtoksikologi førar fram til graden master i biologi - miljøtoksikologi. Masterprogrammet er 2-årig (120 Studiepoeng). Målformulering Miljøtoksikologi er studiet av miljøgifters virkning på ulike organismer. Miljøtoksikologi er et tverrfaglig forskningsfelt som krever bred kunnskap i matematikk, kjemi, biologi og molekylærbiologi. Kunnskap i kjemi er viktig for å forstå hvordan stoffenes kjemiske egenskaper påvirker spredning, fordeling og opptak i organismer. Kunnskap i biologi er viktig for å forstå hvordan ulike organismers fysiologi og levesett bestemmer eksponeringsgrad og sårbarhet, og hvordan effekter på ulike arter kan påvirke forplantning og vekst, ja til og med hele økosystemer. Den molekylærbiologiske kunnskapen er viktig for å få innsikt i de mekanismer som bestemmer stoffenes virkemåte og effekt på fundamentale livsprosesser som reproduksjon, metabolisme og vekst. Cellebiologiske og molekylærbiologiske metoder er sentrale i denne forskningen, sammen med bioinformatiske analyser av endringer i transkriptom og proteom hos studieorganismene. Forskningen spenner fra studier av hormonforstyrrende stoffers evne til å aktivisere kjernereseptorer i cellekulturer, til undersøkelser av miljøgifters spredning og biologiske effekter i felt- og dyreforsøk. Aktuelle modellsystemer er torsk, stingsild, sebrafisk, laks, sel, isbjørn, mus og menneske. Målsetningen med studiet er å gi studentene bred innsikt i faget miljøtoksikologi og forskningen på feltet, og en god forståelse for aktuelle problemstillinger innen faget og dets rolle i samfunnet. Mastergraden skal gjøre studenten skikket til å gå inn i et bredt utvalg stillinger der kunnskap om miljøgifter og miljøtoksikologi er relevant. Bachelorgrad i biologi, molekylærbiologi, kjemi eller tilsvarende utdanning. Tilsvarende utdanning kan f.eks. være treårig relevant ingeniørutdanning eller bioingeniørutdanning. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringen i bachelorstudiet eller tilsvarende, må normalt være C eller bedre. Dersom det er flere søkere til et program enn det er plasser, vil søkerne bli rangert etter karakterene i opptaksgrunnlaget. Vi tilrår ett eller flere emner i toksikologi, miljøkjemi, molekylærbiologi og fysiologi, f.eks. emnene BIO216*, BIO280, BIO291, KJEM202, KJEM130, KJEM131, KJEM250, FARM236, MAR253, MOL200, MOL202, MOL204, MOL270, som deler av bachelorgraden. Spesielt er det lurt å ta kurs som gir god laboratorietrening (f.eks. MOL202 og KJEM250). *BIO216 er påkrevd for opptak til BIO316. Vær oppmerksom på at mange emner har forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper. Det er derfor viktig å planlegge godt og sjekke i forkant om du oppfyller kravene. De ferdige kandidatene skal ha solide kunnskaper og evner i miljøtoksikologi. De skal kjenne godt til fagets arbeidsmåter og ha skaffet seg trening i selvstendig arbeid med krevende oppgaver innen feltet. Etter masterstudiet skal kandidatene kunne arbeide i tråd med vitenskapelige prinsipper og anvende moderne metoder innen fagfeltet. Masterprogrammet er satt sammen av et selvstendig forskningsprosjekt (masteroppgaven) på 60 sp og emner på til sammen 60 sp. Emnene BIO300 og BIO316 (Utvalgte emner i miljøtoksikologi, 5 sp) er obligatoriske i mastergraden. Dersom BIO216 ikke er tatt under bachelorgraden må dette emnet, eller et tilsvarende innføringsemne i toksikologi, avlegges under mastergraden. De andre 2

18 emnene skal være på 200- eller 300-tallsnivå. Valgfrie emner og eventuelt spesialpensum skal velges i samråd med veileder, for å gi et godt grunnlag for å arbeide med masteroppgaven. 1.semester BIO300 valg valg 2.semester BIO216/valg valg oppgave 3.semester BIO316 oppgave oppgave 4.semester oppgave oppgave oppgave Tilrådde valemne Recommended Electives Omfang av masteroppgåva Delstudium i utlandet Undervisningsformer Vurderingsformer Assessment methods Karakterskala Grading Scale or Pass/Fail Krav til progresjon i studiet Undervisningsspråk Oppnådd kompetanse for vidare studie Further Studies Yrkesvegar Professional Prospects Oppstart (semester) Evaluering Evaluation Programansvarlig Administrativt ansvarlig Contact information Vitnemålstekst Emner som BIO280, BIO291, KJEM202, KJEM130, KJEM131, KJEM250, FARM236, MAR253, MOL200, MOL202, MOL204, MOL270, dersom man ikke har disse under bachelorgraden, eller BIO370, BIO390, MAR353(A), og evt. AT- 324 og AT-330 (UNIS) er aktuelle for spesialiseringen under mastergraden. Standard: Masteroppgåva er på 60 studiepoeng. Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar. Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan. Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen. Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leveras innan ein fastsett dato, normalt 1.juni og 1.november. Norsk/Engelsk Masterstudiet gir grunnlag for Ph.d-studiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søkje opptak til Ph.d-utdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden, samt masteroppgåva være C eller betre. Ph.d.-utdanningen finansieres vanligvis ved at kandidaten har søkt og blitt tilsett i ei stipendiatstilling for 3 eller 4 år. Toksikologer og miljøtoksikologer jobber innen forskning, undervisning, forvaltning, helsevesen og i industrien. Særlig innenfor helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i virksomhetene er miljøtoksikologisk kompetanse viktig. Studiet gir også godt grunnlag for videre doktorgradsstudium innen fagfeltet eller nært beslektede disipliner. Haust (hovudopptak), suppleringsopptak vår Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga Programstyret ved Institutt for biologi har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet Kontakt: studie@bio.uib.no Institutt for biologi har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studie@bio.uib.no Tlf På side 2 i vitnemålet skal det være ein skildring av studiets målsetning (kommer saman med standardtekst om oppbygging av graden). 3

19 Nytt emne BIO316 Utvalde emne i miljøtoksikologi Emnekode BIO316 Namn, nynorsk Utvalde emne i miljøtoksikologi Namn, bokmål Utvalgte emner i miljøtoksikologi Namn, engelsk Selected topics in Environmental toxicology Studiepoeng 5 Undervisningssemester Uregelmessig haust. Emnet vil bli undervist ved behov. Undervisningsspråk Studienivå Institutt Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbytte Engelsk (norsk dersom kun norsktalande studentar) Master Institutt for biologi For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/ph.d-utdanninga ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev. opptakskrav Målet med emnet er å gi inngående kunnskap om aktuelle tema innenfor toksikologisk og miljøtoksikologisk/økotoksikologisk forskning. Temaene kan spenne fra mekanismestudier til studier av spredning og økologiske effekter av miljøgifter. Både teori og aktuelle metoder vil bli gjennomgått. Pensum velges ut fra sentral litteratur på feltet i form av bokkapitler og vitenskapelige artikler, som diskuteres i seminarer fremlagt av studenter og veiledere. under arbeid Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar BIO216 eller annet innføringskurs i toksikologi Bachelorgrad i biologi, molekylærbiologi eller tilsvarende Fagleg overlapp Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurdering/Eksamensform Eksamenssemester Karakterskala Grading scale Undervisningsstad** Emneevaluering** Kontaktinformasjon Deltagelse på seminarer Munnleg eksamen Haust Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.. Bergen Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Standard: Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Min side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet, studie@bio.uib.no 4

20 2. Ny studieretning under masterprogrammet i marinbiologi : Utviklingsbiologi Namn på studieprogrammet Masterprogram i marinbiologi - utviklingsbiologi Overskrift Innhald Namn på Standard: studieprogrammet Masterprogram i marinbiologi - utviklingsbiologi - bokmål Masterprogram i marinbiologi - utviklingsbiologi - nynorsk Master s programme in Marine Biology Developmental Biology Name of the programme of study - engelsk Namn på Utviklingsbiologi studieretningane innan studieprogrammet Namn på grad Masterprogrammet i utviklingsbiologi førar fram til graden master i marinbiologi - utviklingsbiologi. Programmets omfang Masterprogrammet i utviklingsbiologi er 2-årig (120 Studiepoeng). Mål og innhald Sentralt i utviklingsbiologien er å skape en grunnleggende forståelse av basale mekanismer som styrer utviklingen fra en encellet zygote til en flercellet Aim and Content organisme, hvor millioner av celler deler seg, transformeres til et hundretals celletyper og integreres i organsystemer for å skape en funksjonell organisme. Utviklingsbiologi er et tverrfaglig forskningsfelt som krever bred forståelse av biologi og kunnskap i matematikk, kjemi og molekylærbiologi. Kunnskap i biologi er viktig for å forstå form (anatomi) og funksjon (fysiologi) til en organisme, hvordan disse endres gjennom utviklingen samt hvordan organismene er evolusjonært tilpasset miljø og økosystem. Kunnskap i kjemi er en viktig basis for å forstå molekylære og fysiologiske prosesser i en organisme og også for å kunne utføre laboratorieeksperimenter. Molekylærbiologiske og cellebiologiske metoder er sentrale i utviklingsbiologisk forskningen sammen med bioinformatiske analyser. Sekvensering og kartlegging av genom er blitt en stadig viktigere del av å forstå en organisme. Dette har gitt nye verktøy for å studere tilpasninger hos ulike organismer og for å kunne følge utviklingen av en organisme på et cellulært nivå ved å studere hvilke gener som er aktive (transkriptom og proteom) gjennom embryonalutviklingen, larvevekst og transformasjon til voksne stadier. Utviklingsbiologi er et forskningsfelt hvor en i tillegg til deskriptive analyser også bruker en eksperimentell tilnærming til å kartlegge biologiske prosesser. Ved å manipulere gener og genuttrykk (genteknologi) kan en studere funksjon i spesifikke gener i ulike biologiske prosesser. Sebrafisk er en genetisk modellorganisme hvor en kan manipulere gener og biologiske prosesser. Forskningen spenner fra studier av cellulære prosesser i urochordater; evolusjon og utvikling av notochorden hos fisk; utvikling av fordøyelse, næringsopptak og appetitt hos fisk; endokrin regulering av vekst og energiomsetning hos fisk; smoltifisering, transformasjon fra ferskvann til sjøvann hos laks, endokrin regulering av osmoregulering, cellelære mekanismer for osmoregulering; molekylære mekanismer for lysoppfattelse, syn og lysregulerte biologiske prosesser; fiskehjernens plastisitet igjennom utviklingen. De fleste av oppgavene vil bli gitt innenfor prosjekter knyttet til laks, torsk, kveite, sebrafisk og oikopleura (tunikat). Målsetningen med studiet er å gi studentene bred innsikt i faget utviklingsbiologi, forståelse av organismers oppbygning og funksjon, forskningen på feltet, og en god forståelse for aktuelle problemstillinger innen faget og dets rolle i samfunnet. Mastergraden skal gjøre studenten skikket til å gå inn i et bredt utvalg stillinger der forståelse av komplekse biologisk systemer, struktur og funksjon er viktig og være skikket til å utføre og evaluere en eksperimentell tilnærming. 5

21 På denne studieretningen kan du spesialisere deg innen: - Fysiologi - Anatomi - Cellebiologi - Marin molekylærbiologi Opptakskrav Admission requirements Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge Læringsutbytte Learning Outcomes Obligatoriske emne og spesialisering Compulsory Course Units and Spezialisation Tilrådde valemne Recommended Electives Omfang av masteroppgåva Delstudium i utlandet Study Period Abroad Undervisningsformer Teaching Forms Vurderingsformer Assessment methods Karakterskala Grading Scale or Pass/Fail Krav til progresjon i studiet Undervisningsspråk Bachelorgrad i biologi og molekylærbiologi eller tilsvarende utdanning. Tilsvarende utdanning kan f.eks. være treårig relevant ingeniørutdanning eller bioingeniørutdanning. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringen i bachelorstudiet eller tilsvarende, må normalt være C eller bedre. Dersom det er flere søkere til et program enn det er plasser, vil søkerne bli rangert etter karakterene i opptaksgrunnlaget. Vi anbefaler ett eller flere emner i molekylærbiologi, cellebiologi, anatomi og fysiologi f.eks. emnene BIO280, BIO291, BIO299 (Prosjektoppgave i utviklingsbiologi), MOL202, MOL203. Som deler av spesialisering under bachelorgraden er også BIO202/Marin økologi, BIO241, MOL201, MOL213 aktuelle. Spesielt er det anbefalt å ta kurs som gir god laboratorietrening (f.eks. MOL202). De ferdige kandidatene skal ha solide kunnskaper og evner i utviklingsbiologi. De skal kjenne godt til fagets arbeidsmåter og ha skaffet seg trening i selvstendig arbeid med krevende oppgaver innen feltet. Etter masterstudiet skal kandidatene kunne arbeide i tråd med vitenskapelige prinsipper og anvende moderne metoder innen fagfeltet. Masterprogrammet er satt sammen av et selvstendig forskningsprosjekt (masteroppgaven) på 60 sp og emner på til sammen 60 sp. Emnene BIO300, MOL300, BIO370, BIO381 er obligatoriske i mastergraden. De andre emnene skal være på 200- eller 300-tallsnivå. Valgfrie emner og eventuelt spesialpensum skal velges i samråd med veileder, for å gi et godt grunnlag for å arbeide med masteroppgaven. 1.semester BIO300 MOL300 2.semester BIO370 oppgave oppgave 3.semester MOL204 BIO381 oppgåve 4.semester oppgave oppgave oppgave Emner som BIO202/Marin økologi, BIO241, MAR251, MAR253, MAR351, MOL201, MOL204, MOL213, dersom man ikke har disse under bachelorgraden, aktuelle for spesialiseringen under mastergraden. Masteroppgåva er på 60 studiepoeng. Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar. Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan. Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen. Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leveras innan ein fastsett dato, normalt 1.juni og 1.november. Norsk/engelsk 6

22 Oppnådd kompetanse for vidare studie Further Studies Yrkesvegar Professional Prospects Oppstart (Semester) Evaluering Evaluation Programansvarlig Administrativt ansvarlig Vitnemålstekst Masterstudiet gir grunnlag for Ph.d-studiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søkje opptak til Ph.d-utdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden, samt masteroppgåva være C eller betre. Ph.d.-utdanningen finansieres vanligvis ved at kandidaten har søkt og blitt tilsett i ei stipendiatstilling for 3 eller 4 år. Utviklingsbiologer jobber innen forskning, undervisning, forvaltning, helsevesen og i industrien. Særlig innenfor havbruk, helse, miljø og farmasøytiskindustri er utviklingsbiologisk kompetanse viktig. Studiet gir også godt grunnlag for videre doktorgradsstudium innen fagfeltet eller nært beslektede disipliner. Haust (hovudopptak), suppleringsopptak vår Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga Programstyret ved Institutt for biologi har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet Kontakt: studie@bio.uib.no Institutt for biologi har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studie@bio.uib.no På side 2 i vitnemålet skal det være ein skildring av studiets målsetning (kommer saman med standardtekst om oppbygging av graden). Masterprogram i marinbiologi - utviklingsbiologi Fysiologi Anatomi Cellebiologi Molekylær marinbiologi 5V Oppgave Oppgave Oppgave 5H MOL 204 Anvend bioinformatikk BIO381 Oppgave (H) 4V BIO370 Cell- og utviklingsbiologi Oppgave Oppgave (V) 4H MOL 300 Praktisk molekykærbiologi (H) BIO300 Biologisk dataanalyse og forsøksoppsett (H) 3V MOL 202 Eksperimentell molekylærbiologi (V) Prosjekt oppgave i molekylær utviklingsbiologi (H/V) 3H MOL203 Gene struktur og funksjon BIO280 Fiskebiologi I, systematikk og anatomi (V) 2V MOL100 Innføring I BIO103 Cellebiologi og genetikk molekylærbiologi 2H STAT101 Elementær statistikk FYS xx Biorelatert fysikk STAT110 Grunnkurs I statistikk 1V KJEM130 Organisk kjemi Ex. Phil. BIO Miljøkjemi Miljø kjemi 1H KJEM110 Kjemi og energy MAT101 Brukerkurs I matematikk MAT111 Grunnkurs I Matematikk Valg BIO291 Fiskebiologi II Fysiologi (H) BIO104 Komparativ fysiologi BIO102 Organisme biologi II BIO101 Organisme biologi I BIO100 Innføring i evolusjon og økologi Andre relevante kurs MOL 201 Molekylær cellebiologi (V) MOL 213 Utviklingsgenetikk (H) BIO202 Marine økosystemer (V) BIO241 Generell adferdsøkologi (H) 7