Fylkesrådet Bordsaker Dato: Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Bordsaker Dato: Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 198/16 Bordsak 199/16 Bordsak 16/13946 Høring - Forslag til endring av lov om konsesjon - lov om jord - lov om odelsretten og åseteretten 14/9494 Digitaliseringsstrategi Hedmark fylkeskommune

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Kjell Børresen SAK 198/16 Høring - Forslag til endring av lov om konsesjon - lov om jord - lov om odelsretten og åseteretten Saksnr.: Utvalg Møtedato 198/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune er opptatt av viktigheten av landbruket generelt og for næringsaktivitet og bosetting i Hedmark spesielt. På bakgrunn av dette avgir fylkesrådet med dette en kort høringsuttalelse til Forslag om endring av konsesjonsloven, jordloven og odelsloven som oversendes Landbruks- og matdepartementet. I uttalelsen konkluderer fylkesrådet med følgende: - Hedmark fylkeskommune fraråder å øke arealgrensa fra 25 dekar til 35 dekar. - Hedmark fylkeskommune tilråder fortsatt priskontroll på rene skogeiendommer. - Hedmark fylkeskommune fraråder at jord og skog skilles. Bønder er aktive og profesjonelle skogeiere som forvalter eiendom med langsiktige mål. - Hedmark Fylkeskommune mener at fem års leie eller forpaktning ikke automatisk skal kunne føre til konsesjonsfrihet. - Hedmark Fylkeskommune mener at det må tas hensyn til aktiv jordbruksdrift ved godkjenning av nye tomter. - Hedmark Fylkeskommune støtter forslaget om å fjerne krav om 10-årige leieavtaler og driftsmessige gode løsninger. Det er imidlertid viktig å beholde kravet om at leiejord ikke kan være selvstendige enheter. - Hedmark fylkeskommune støtter forslaget om enklere saksgang ved vedtak om tilbakebetaling av tilskudd.

4 Sak 198/16 Vedlegg: - Høringsnotat LMD Brev fra LMD Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 198/16 Saksutredning Høring - Forslag til endring av lov om konsesjon - lov om jord - lov om odelsretten og åseteretten Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innspill til høring - Forslag til lov om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odels- og åsetesretten Landbruks- og Matdepartementet ber i brev av om innspill i høringsprosessen til endringene i Lovene om konsesjon, jord, odelslov mm. Stortinget behandlet innstilling fra Næringskomiteen som gjelder regjeringens lovforslag i Prop. 124 L ( ) om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdeloven. Stortinget vedtok å sende lovforslaget tilbake til regjeringen, og ba samtidig om at det utredes og legges fram for Stortinget en rekke ulike forslag til endringer i konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. På bakgrunn av dette har departementet utarbeidet et høringsnotat som de har bedt om tilbakemelding på. Hedmark fylkeskommune har hatt god kontakt med landbruksnæringen, og bygger sin høring ikke minst på denne dialogen. Omfattende endringsforslag Regjeringen foreslo først å fjerne priskontrollen i konsesjonsloven, før det kom forslag om å fjerne hele konsesjonsloven. Det var imidlertid ikke politisk flertall for dette. Det er ulike ideologiske meninger om hvorvidt eierskap til jord og skog skal reguleres, og endringene som nå er foreslått er omfattende og oppfattes ikke som et godt kompromiss. Over tid kan disse endringene uthule konsesjonsloven og føre til store endringer. Alle regler vil ha grensetilfeller som oppleves urettferdig. Blir disse for store, vil det gi et stort press for å endre eller oppheve reglene. Fylkesrådet vil fraråde at det gjøres endringer som fører til nye og urimelige grensetilfeller som på sikt vil føre til et større press på loven. Et eksempel er forslaget om å skille jord og skog der skogeiendom med eller uten dyrka mark vil kunne oppleve store prisforskjeller. Konsesjonsloven en suksess De aller fleste europeiske land har lover som regulerer eierskapet til jord og skog. Eiendomspolitikken i Norge har gitt oss et landbruk der det er mulig for den enkelte bonde å eie og drive egen jord og skog. Vi har privat og lokalt eierskap til ressursene, og familiejordbruk med selveiende og selvstendige bønder er ifølge FN den mest effektive og bærekraftige måten å produsere mat på. Priskontrollen og konsesjonsloven fungerer etter hensikten og sørger for at landbrukseiendom blir brukt til skog- og jordbruksdrift og at eierskapet er fordelt på mange. I fjorårets høringsrunde om konsesjonsloven svarte 9 av 10 kommuner at loven fungerer, at den er et viktigverktøy, og at den blir beholdt.

6 Sak 198/16 Å søke konsesjon går greit dersom man oppfyller intensjonene i loven. Formålet med denne kontrollen er å sikre at jorda brukes til matproduksjon og at det gir driftsmessige gode løsninger. Høringsinnspill fra Hedmark fylkeskommune Generelle betraktninger Konsesjonsloven er et godt og viktig verktøy som fungerer og gjør det mulig for den enkelte bonde å eie og drive egen jord og skog. Fylkesrådet vil fraråde at det gjøres endringer som fører til nye og urimelige grensetilfeller som på sikt vil føre til et større press på loven. Et eksempel er forslaget om å skille jord og skog der skogeiendom med eller uten dyrka mark vil kunne oppleve store prisforskjeller. Priskontrollen og konsesjonsloven fungerer etter hensikten og sørger for at landbrukseiendommene blir brukt til skog- og jordbruksdrift. Økt arealgrense for konsesjon og odling fra 25 dekar til 35 dekar (daa) I Hedmark er landbruket en meget viktig del av næringsvirksomheten og som påvirker både sysselsetting og bosetting. En stor del av landbrukseiendommene i fylket er forholdsvis små og endringen vil føre til at en større del av eiendommene kommer under konsesjonsgrensen. Det kan føre til uheldige konsekvenser i form av mangedobling av verdien av mange eiendommer. Overdragelser innenfor familien kan bli vanskeliggjort når verdien mangedobles og søsken skal løses ut. På den andre siden kan fordelen for eierne i en del områder være at fri prisdannelse kan gi større sikkerhet for investeringer i bygninger på eiendommen. Dette kan være en viktig deltidsnæring eller produktiv tilleggsjord for fylkets aktive bønder. Det er viktig å sikre arealene til aktiv jordbruksdrift og at arealene forbeholdes matproduksjon. En økning i konsesjonsgrensene fra 25 til 35 daa vil bety en økning på over 6000 dekar som unntas for konsesjons behandling i Hedmark. Med den teknologiske utviklingen som skjer i landbruket både i driftsbygninger og utendørs, vil både små og store arealer lettere kunne drives i fremtiden. Hedmark fylkeskommune fraråder å øke arealgrensa fra 25 dekar til 35 dekar. Priskontroll Kombinasjonen av jord og skog er viktig for bosetting og sysselsetting i Hedmark. Skog og utmark er en del av det helhetlige ressursgrunnlaget på gården, og fylkesrådet mener derfor at priskontrollen på rene skogeiendommer ikke skal oppheves. I noen områder er inntektene fra tømmer det viktigste, mens andre steder er beite, turisme, jakt- og fiske en svært viktig del av næringsgrunnlaget for bonden. Resultater fra andre land viser at når skogen selges for seg, har kjøperne i stor grad god økonomi med et ønske om tilgang til jakt- og fritidseiendommer. Resultatet er bl.a. at utmarka blir eid av noen få, og muligheten til å ha en allsidig bruk faller bort. For mange bønder er skogen viktig økonomisk for å utjevne årsforskjeller når det gjelder

7 Sak 198/16 avlingsvariasjoner i jordbruket. Det er også for mange en viktig og utløsende ressurs for å kunne realisere investeringer på gården. Hedmark fylkeskommune tilråder fortsatt priskontroll på rene skogeiendommer. Hedmark fylkeskommune fraråder at jord og skog skilles. Bønder er aktive og profesjonelle skogeiere som forvalter eiendom med langsiktige mål. Unntak fra konsesjonsloven etter leie/ forpaktning Konsesjonsfrihet ved kjøp dersom man har leid eller forpaktet jord i minst fem år vil kunne få mange negative følger. Fem år er kort tid og personer eller selskap med tålmodig kapital som vil investere i eiendom, kan enkelt sikre seg tilgang på eiendom som det hittil ikke har vært mulig å kjøpe opp. Det stilles få krav til den som skal leie jord og det vurderes ikke om det er driftsmessig gode løsninger. Kjøp av jord konsesjonsfritt etter en leieperiode kan også føre til leieavtaler der motivet er senere salg. Det vil bli en uthuling av loven. Hedmark Fylkeskommune mener at fem års leie eller forpaktning ikke automatisk skal kunne føre til konsesjonsfrihet. Enklere fradeling av tomter En forenkling må ikke føre til at hensynet til aktiv landbruksdrift svekkes ved godkjenning av nye tomter. Etablering av bebyggelse i aktive jordbruksområder kan føre til konflikter mellom beboerne og næringsvirksomheten, og ender ofte opp med ønske fra beboere om å legge begrensninger på landbruksdriften. Samtidig er spredt boligbygging viktig i distriktene for å sikre bosetting, derfor bør det være muligheter med fradeling der det ligger til rette med nødvendig infrastruktur. Arealer som fradeles til boliger og fritidshus skal i alle tilfeller ikke være jordbruksareal. Hedmark Fylkeskommune mener at det må tas hensyn til aktiv jordbruksdrift ved godkjenning av nye tomter. Driveplikt og leieavtaler Det er viktig med forutsigbarhet for leietaker, men det er ulike erfaringer med kravet om 10-årige leieavtaler og krav om driftsmessige gode løsninger. Det kan være mange som ønsker å komme i gang med jordbruksdrift som blir forhindret som følge av 10-årsavtaler. Et bortfall av dette kravet vurderes ikke å ha store praktiske konsekvenser. Det er viktig med driftsmessig gode løsninger, og det må være opp til den enkelte bonde å vurdere dette for det enkelte bruk. Kravet om at leiejord skal være tilleggsjord er vesentlig, og det presiseres at det er forskjell på forpaktning og ren jordleie. En forpaktingsavtale omfatter foruten jord- eller skogbruksarealer, også ett eller flere hus på eiendommen. Denne type avtaler reguleres av forpaktingsloven. Hedmark Fylkeskommune støtter forslaget om å fjerne krav om 10-årige leieavtaler og driftsmessige gode løsninger. Det er imidlertid viktig å beholde kravet om at leiejord ikke kan være selvstendige enheter.

8 Sak 198/16 Enklere saksgang ved vedtak om tilbakebetaling av tilskudd Hedmark fylkeskommune støtter forslaget om enklere saksgang ved vedtak om tilbakebetaling av tilskudd.

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Endre Hjelseth SAK 199/16 Digitaliseringsstrategi Hedmark fylkeskommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 199/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar digitaliseringsstrategi for Hedmark fylkeskommune for Årlige handlingsplaner for digitaliseringstiltak skal utarbeides og følge økonomiplanprosessen for beslutning. Vedlegg: - Digitaliseringsstrategi for Hedmark fylkeskommune Innspill fra Ungdommens Fylkesting - Innspill fra Hedmark fylkes eldreråd - Innspill fra Råd for likestilling for funksjonshemmede Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

10 Sak 199/16 Saksutredning Digitaliseringsstrategi Hedmark fylkeskommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn IKT og digitalisering spiller i dag en stor rolle i folks hverdag. Samfunnet forventer at offentlig forvaltning tilbyr effektive og brukervennlige digitale tjenester på lik linje med privat sektor. I tillegg ligger det en forventning om at offentlige virksomheter skal effektivisere oppgaveløsningen. En gjennomtenkt og langsiktig satsning på bruk av teknologi i oppgaveløsningen er derfor viktig for god utvikling av tjenestene til Hedmark fylkeskommunens brukere. For å lykkes med dette er det behov for kunnskap og kompetanse, og en tydelig strategi for fylkeskommunens egen utvikling ved hjelp av digitalisering. I 2013 fremla daværende regjering en melding til Stortinget (Meld. St. 23 ( )), Digital agenda for Norge, hvor prinsippet om digitalt førstevalg ble fastslått som gjeldende IKT-politikk. Stortinget ga sin tilslutning til meldingen. Prinsippet ble fulgt opp gjennom endring i eforvaltningsforskriften. Der ble det fastslått at forvaltningen skal kommunisere digitalt med innbyggerne, med mindre innbyggeren selv velger å reservere seg mot dette (digitalt førstevalg). KS lansert på samme tid sin digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner KS sin visjon i digitaliseringsstrategien var «en samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg». I april 2016 ble Meld. St. 27 ( ), Digital agenda for Norge nr. 2, vedtatt av Kongen i Statsråd. Meldingen tar en annen retning gjennom en mer offensiv IKT-politikk enn det den forrige Digitale agenda for Norge gjorde. I meldingen tas det for første gang til orde for en mer systematisk samordning av statlige og kommunale IKT-løsninger. Regjeringen vil at statlige virksomheter skal være pådrivere og ta en koordinerende rolle i arbeidet med å lage gode digitale tjenester på tvers av statlig og kommunal sektor. Blant annet sies det at statlige virksomheter skal sørge for at det utvikles digitale løsninger som kommunesektoren kan benytte. Kommunesektoren, med KS i spissen, har gitt positive tilbakemeldinger blant annet gjennom høringen på Stortinget. Denne dreiningen gjør også at KS sin digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner for den neste perioden (dagens strategi har et tidsperspektiv fra 2013 til 2016) må endre noe på retningen. Fylkesrådet besluttet våren 2015 at det skulle utarbeides en digitaliseringsstrategi for Hedmark fylkeskommune. Basert på denne beslutningen ble det i juni 2015 gitt et mandat fra fylkesdirektøren om å igangsette arbeidet. Overordnet mandat for arbeidet var at det skulle utarbeides en strategi med KS sin digitaliseringsstrategi som rammeverk. Saksopplysninger fakta Utredningsarbeidet har konsentrert seg om følgende hovedområder: Kartlegging av fylkeskommunens ståsted, gjeldende myndighetskrav, ambisjonsnivå nasjonalt og lokalt samt forventninger fra brukerne. Foreslå målsetning på bakgrunn av krav og forventninger, samt vurdere gapet mellom fylkeskommunens ståsted og målsetning.

11 Sak 199/16 Foreslå mål, strategier og organisering i oppfølging av strategien. Kartleggingen er utgangspunktet for de mål og strategiske valg som foreslås i Digitaliseringsstrategien. Hovedfunnene i kartleggingen var: Mangel på digitaliseringsambisjoner i fylkeskommunes vedtatte styringsdokumenter. Mange gjennomførte og pågående/påbegynte digitaliseringstiltak, men lite overordnet styring/koordinering/prioritering. Noe som har ført til; o Parallell funksjonalitet i fylkeskommunens IKT-løsninger. o Parallelle IKT-systemer for å utføre samme arbeidsprosesser. Avvik i forhold til myndighetskrav knyttet til informasjonssikkerhet og håndtering av personopplysninger. Stor grad av manuelle arbeidsprosesser og lite fokus på å møte brukernes forventninger om digitale tjenester. Innbyggere og næringsliv i Hedmark har forventninger om å møte ett moderne og effektivt forvaltningsorgan som gjør deres hverdag enklere. Manglende kompetanse på digitaliseringsområdet i Hedmark fylkeskommune og ingen kompetansestrategi som møter denne utfordringen. Vurderinger Kartleggingen har altså vist at Hedmark fylkeskommune i dag har for liten kompetanse og bevissthet på digitaliseringsområdet. Virksomheten er ikke på det nivået den burde være for å møte de krav og forventninger som samfunnet stiller. Digitaliseringsstrategien har derfor en overordnet ambisjon om at virksomheten skal bli digital moden for å møte utfordringene. Digitaliseringsstrategien har til hensikt å fornye, forenkle og forbedre fylkeskommunen administrativt gjennom å anvende tilgjengelig teknologi på en smart måte. Fylkeskommunen skal tilby tjenester på en ny måte som er enkle å bruke, effektive og pålitelige. Bruk av IKT og bevisst utnyttelse av digitaliseringens muligheter i oppgaveløsningen gjør at fylkeskommunen kan oppnå dette. Strategien definerer prinsipper og innsatsfaktorer for hvordan dette skal nås. I hvor stor grad fylkeskommunen har digitalisert oppgaveløsningen, hvor mange som tar i bruk fylkeskommunens digitale tjenester og opplever disse som effektive og brukervennlige, og hvilken effekt det får på fylkeskommunens øvrige måloppnåelse, vil fortelle om målet er nådd. Det er ikke digitaliseringen i seg selv som er målet men effekten av den ved å endre måten det jobbes på til å bli mer effektive tilpasset det behovet fylkeskommunen skal dekke. Dette betyr at fylkeskommunens ledelse må ta høyde for endring for å lykkes med denne strategien. Digitaliseringsstrategien slik den foreligger er ikke et direkte virkemiddel i fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. Det ligger derimot et potensiale i at fylkeskommunen kan bidra til effektiv bruk av IKT for å styrke næringslivets konkurranseevne og øke hedmarksamfunnets totale

12 Sak 199/16 produktivitet. Å legge til rette for en førsteklasses infrastruktur med elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester av høy kvalitet inngår i dette. Det må derfor vurderes om digitaliseringsperspektivet skal få sin plass i andre fylkeskommunale strategier og planverk. Konklusjon Fylkesrådet vedtar med dette Digitaliseringsstrategi for Hedmark fylkeskommune for perioden Digitaliseringsstrategien skal følges opp med årlige handlingsplaner som følger økonomiplanprosessen. Fylkesdirektøren gis oppdrag om å iverksette og implementere strategien i virksomheten.