Når kan man dele et bilde? KONTAKT. Jon Wessel-Aas om sosiale medier

Transkript

1 JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR ÅRGANG Jon Wessel-Aas om sosiale medier Når kan man dele et bilde? Forslag om bachelor i jus // Klomsæt kjemper videre Tøff jakt på talenter // Juristenes lønnsgap

2 Ny utgave: NORGES LOVER I salg nå! Fagbokforlaget utgir Norges Lover på oppdrag fra Lovsamlingsfondet ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Norges Lover omfatter samtlige norske lover som har alminnelig praktisk betydning. Utfyllende registre og krysshenvisninger bidrar til å gjøre lovsamlingen brukervennlig. Den nye utgaven er ajourført per januar HOVEDUTGAVE: ISBN , inkl. mva. FINGERMERKER TIL NORGES LOVER: ISBN , inkl. mva. SÆRTRYKK med faglige og historiske noter Fagbokforlaget utgir særtrykk av enkeltlover fra Norges Lover i samarbeid med Lovsamlingsfondet, Det juridiske fakultet, UiO og Lovdata. Disse særtrykkene er de eneste enkeltlovene på markedet som inneholder både faglige og historiske noter. fagbokforlaget.no/saertrykk e-post: ordre@fagbokforlaget.no ordretelefon:

3 Innhold Jon Wessel-Aas Siden sist Rapport om jusstudiet 6 Jon Wessel-Aas Delingskultur og nye medier gir jusmat, sier medierettsadvokaten. 17 Sigurd Klomsæt Terje Svendsen Kenneth Sydhagen Talentjakt 14 Delt studium Arbeidsgruppe foreslår å dele jusstudiet i bachelor- og mastergrad. 30 Startlønn 32 Tidsstyring Kåre Kopperud Legeforeningen 22 Talentkamp Kampen om jusstudentene er hardere enn noen gang. 42 Ukraina 44 Doktorgrader Arbeidslivet Juss-Buss kommenterer Curt A. Lier mener 34 Jaktet på Himmler I 1945 jaktet Kåre Kopperud på nazitopp Heinrich Himmler i Norge. 53 Fagartikkel Meninger Stilling ledig Nytt om navn 38 Legenes jurister Legeforeningens jurister gir råd til leger. Min personlige mening er at bachelorjuristene må få en sjanse til å vise sin dyktighet Dekan Hege Brækhus, side 15

4 Nye bøker Lars Anders Heimdal Rettsvalg ved erstatning for krenkende ytringer Festskrift til Asbjørn Kjønstad Velferd og rettferd Ole Gjems-Onstad Skattelovsamlingen Skattedirektoratet Lignings-ABC 2012/2013 Pris 720,- Pris 1200,- Pris 940,- Pris 395,- ÜúEN" Eú#DIN#KLIENÜ#ØK$ N$ MI% K# BI% ÜAND#I#EN#&AN% KELI" ## EúI$ DE Ba!k2 gi" #å! $i#k%!de" &'( a) %#ike å"&ake" ikke få" dekke$ &i$$ # úi&aü#(familierett- skilsmisse og samlivsbrudd) Økonomisk hjelp som del av en BEDúIFÜ#(restrukturering og insolvens) úin" #$ % % bank2.no - tlf:

5 Kampen om juristene kan bli tøffere Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe for jusutdanningens fremtid har levert sin rapport. Det anbefales blant annet at jusutdanningen blir to-delt: I en bachelorgrad og en mastergrad. Les om rapporten lenger bak i denne utgaven. Arbeidsgruppen har også bedt forskningsinstitusjonen NIFU om å beregne det fremtidige behovet for juridiske kandidater i Norge. NIFU konkluderer med at det mest sannsynlig vil oppstå en underdekning på 7000 personer med juridisk kompetanse mot Gitt at utdanningskapasiteten holdes på dagens nivå. Dette scenariet er basert på at man legger hovedvekt på demografisk utvikling i Norge. Også andre scenarier tegnes opp, men i rapporten fra arbeidsgruppen legger man til grunn at det vil bli en underdekking. I tillegg til befolkningsøkning, peker man også på økt rettsliggjøring, flere lover, forskrifter og rettigheter og et generelt mer komplekst lovverk. R apporten fra utvalget og de ulike beregningene av det fremtidige juristbehovet vil nok leses med interesse av arbeidsgivere som kjemper om talentene. Den er allerede tøff, men kan altså bli enda tøffere. Vi har i denne utgaven også sett på «kampen om talentene». Mange arbeidsgivere jobber veldig målbevisst med rekruttering, og da spesielt advokatbransjen. Vi har blant annet besøkt arbeidslivsdagene på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen og vi har snakket med både studenter, advokatkontorer og dekaner. Konkurransen mellom de største advokatfirmaene om de flinke studentene er hardere i dag enn noen gang, sier advokater vi har snakket med. Hva da i en situasjon med det fremtidsbildet som tegnes i rapporten fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe? Under arbeidslivsdagene i Bergen måtte man for første gang dele arrangementet i to for å få plass til alle aktørene som ville ha en stand på fakultetet. Og jusstudentene er ofte bevisste på hva de vil. Studentene vi har snakket danner seg inntrykk av arbeidsgivere ved å sette seg inn i hva de hører fra andre som har jobbet der og hvordan selskaper gjør det på rankinger eller synlighet i media. Arbeidsgivere i privat sektor lokker de attraktive studentene med mini-ipad, treningsutstyr, middager, arrangementer og annet. Synlighet på fakultetene er blitt viktigere og advokatkontorene vil rekruttere studenter tidligere og tidligere, forteller blant annet fungerende dekan Kåre Lilleholt i Oslo. Dersom hele studiet legges om slik arbeidsgruppen anbefaler: Med bachelorgrad og mastergrad, er et av spørsmålene om det kommer til å bli færre mastere. Vil det bli vanligere å ansette bachelorjurister? Hvor attraktive vil de være og hvordan vil det påvirke bildet av juristbehovet? Hvem skal kunne kalle seg jurist? Spørsmålene om jusutdanningens fremtid og behov for juridiske kandidater er mange. Men advokatselskapene vi møtte under arbeidslivsdagene sitter ikke å venter på rapporter eller avklaringer om utdanningsløp: De er ute etter å rekruttere de dyktige og jobber målbevisst med det. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen og Jan Haas (dpa/corbis) Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 29. april Redaksjonen avsluttet 19. mars Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.:

6 RT Sjekk sier i 6 Juristkontakt

7 Advokat Jon Wessel-Aas er ute med boka «Jus og sosiale medier». Delingskultur og nye medietyper skaper en mengde nye problemstillinger for oss jurister, sier Wessel-Aas. Han avviser at det krever helt ny lovgivning. Men mange deler for mye på Facebook og Twitter uten å kjenne grensene for ytringsfriheten, sier medierettsadvokaten. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Da en blogger i februar publiserte påstander og rykter om artist og Idol-kjendis Tone Damli Aaberge i forbindelse med bruddet med kjæresten, ble han møtt av søksmål. Det kan også de som har delt slike påstander og rykter videre, mener Aaberges advokater, som har truet med å saksøke også noen av dem som twitrer eller deler slikt videre på Facebook. En av advokatene er Jon Wessel-Aas i advokatfirmaet Bing Hodneland, som bisto Aaberge, sammen med John Christian Elden. Han er kjent som en markant medierettsadvokat og kom i mars med boka «Jus og sosiale medier». Der tar han blant annet for seg hvor langt man gå i hva man ytrer på en blogg, og hva man kan tillate seg å dele på Twitter - før det man gjør havner i en rettsal eller i en rettslig tvist. Boken er ment som en håndbok, både for folk som ytrer seg på sosiale media, men også for jurister, journalister og folk i forvaltningen som trenger det i profesjonell sammenheng, sier Wessel-Aas. Han tror ikke noen juridisk lærebok til nå har dekket dette ene emnet Delekulturen Det som var revolusjonerende da Internett kom, og som i praksis har vokst i stort omfang de siste årene på grunn av sosiale media, er at så og si alle er blitt sin egen publisist, sier Wessel-Aas og viser til de mange hjemmesidene, Twitter-kontoene, Facebook-profilene og bloggene på nettet. Noe av det helt spesielle med sosiale media er imidlertid muligheten, tradisjonen og omfanget av det å dele informasjonen, sier Wessel-Aas. Han tror det mangler mye bevissthet blant folk flest både om hva de kan ytre på Facebook og Twitter og om hvor mye de kan dele. Før Internetts tid måtte du som regel via en portvokter, i praksis massemedias redaktører, for å publisere en ytring. Nå har alle mulighet til å publisere usensurert hva de vil, til hele verden, på noen sekunder. De profesjonelle medieaktørene har kjent de grensene som gjelder med hensyn til privatlivets fred, opphavsrettigheter, injurier og annet. Nå har vi i stedet en hel befolkning av uprofesjonelle publisister, som ikke har samme skolering i grensene for ytringsfrihet, hva en injurie er, hva som hører til privatlivets fred og hvor langt opphavsretten går, sier Wessel-Aas. For selv om ytringsfriheten gjelder også i de sosiale mediene, setter forhold som taushetsplikt, lojalitetsplikt, injurielovgivning og opphavsrett noen grenser for hva som kan sies - og kanskje også for hva som kan «sies videre». Wessel-Aas får flere oppdrag for klienter som ønsker ting fjernet. De fleste er løst med en telefon fra meg, som forklarer hvor grensene går for publisering i sosiale medier, sier han. Etter mange år innen medierettalene og mener den er viktig, fordi sosiale medier reiser en mengde nye problemstillinger for jussen og jurister. Betyr det at vi trenger nye lover om sosiale medier? Nei. Når samfunnet utvikler seg og vi får ny teknologi, må vi alltid stille oss spørsmålet om lovgivningen vi har skal fornyes. Men først må vi jo se om vi kan bruke de reglene vi har og om det egentlig er noe prinsipielt nytt vi står overfor, sier Wessel-Aas. Han tror ikke sosiale medier er så prinsipielt mye nyere enn det meste annet innen medier. Et unntak er nok for offentlig forvaltning - både kommuner og statlige etater som tar i bruk sosiale medier. De får nok noen utfordringer med hensyn til lover som regulerer arkivering og journalføring. På samme måte som rutiner for arkivering og journalføring ble utfordret da telefon, e-post og sms kom. Mange tror at retten til å stoppe et bilde bare gjelder hvis det dreier seg om et kompromitterende bilde Det er også oppstått et behov for opplysning om personopplysningsbehandling hos de virksomhetene som aktivt bruker sosiale medier, og som ber publikum kommunisere med dem på deres profiler, sier han. Et eksempel var en kommune som brukte google-applikasjoner for å oppbevare informasjon borgere la igjen på nettsidene. Datatilsynet slo ned på dette, og kommunen ble nødt til å bruke andre applikasjoner for å sikre at informasjonen ble oppbevart trygt og dessuten i Norge eller i et EØS-land. Heller ikke dette er prinsipielt og juridisk helt nytt, men det aktuali- seres i stadig større grad når informasjon som kan være sensitiv lagres hos kommersielle tredjeparter, sier han. Juristkontakt

8 (Foto: Jan Haas/dpa/Corbis) feltet Wessel-Aas har også lang erfaring som NRK-advokat konkluderer han med at for eksempel retten til eget personbilde, er noe mange ikke kjenner godt nok til. Man vil gjerne dele, og har du vært på en hyggelig fest er det mange som vil dele et bilde. Det er ikke opplagt for alle og enhver at man egentlig ikke kan publisere dette uten samtykke fra de som var tilstede, sier han. Mange av klientene hans som vil ha forholdvis uskyldige bilder av seg selv fjernet, for eksempel fra en Facebook-gruppe, blir ofte møtt med «ja, men det er bare deg» og «alle de andre synes det er så hyggelig» og «da må jo hele serien bort». Unntaket er hvis det har allmenn interesse, men det har det sjelden i den konteksten slike private bilder publiseres i sosiale medeier, sier Wessel-Aas. Noen av klientene er unge mennesker i jobbsøkerfase, som risikerer at arbeidsgivere får se bilder av dem i private situasjoner, som for eksempel beruset på en fest. Mange tror også at retten til å stoppe et bilde bare gjelder hvis det dreier seg om et kompromitterende bilde. Men reglene gjelder uavhengig av det, sier han. Medvirkningsansvar I de aller fleste tilfeller reagerer ikke folk. Men når ting settes på spissen er det for sent når du har ytret det eller delt det, sier han. Han mener «Tone-saken» er et eksempel på denne problemstillingen. I tillegg mener han altså at de som har delt innlegget også kan saksøkes. Man har ansvar for det man selv er kilden til, men faktisk også det man deler. Dette er viktig, fordi delekulturen er hele nerven og dynamikken i de sosiale nettverkene. Den som deler blir like ansvarlig som den som først sa det. Mange misforstår og sier de ikke er ansvarlige for deling så lenge de sier fra hvor det kommer fra. Er man også ansvarlig for å publisere en lenke? Lenking er man i utgangspunktet ikke ansvarlig for, men hvis innholdet i enden av lenken åpenbart er helt private opplysninger som ikke burde vært offentliggjort, så mener jeg at det å spre en lenke kan være medvirkning til krenkelse av privatlivet. Man har ansvar for det man selv er kilden til, men faktisk også det man deler 8 Juristkontakt

9 Er man ansvarlig for det man «liker» på Facebook, altså anbefaler? Nei, det er man som klar hovedregel ikke. Ifølge Wessel-Aas blir man som hovedregel heller ikke medvirkningsansvarlig for en ytring som ytres på din profil av andre, på samme måte som redaktører har redaktøransvar i tradisjonelle media. Men du får ansvar fra det øyeblikk du blir gjort oppmerksom på ulovlig innhold på din side. Hvor ofte du må kontrollere varierer med hvem du er eller hva slags blogg eller profil det er snakk om, sier advokaten. Du må også være spesielt påpasselig i en tråd eller diskusjon du selv starter, særlig hvis du burde vært klar over at det kan komme sensitive kommentarer i en slik debatt. Jeg tror ikke alle er klar over at de kan bli holdt ansvarlig for ulovlige ytringer som andre publiserer på deres nettsider. Det utelukker ikke nødvendigvis ansvar at du har en lukket Facebook-profil eller svært få følgere på Twitter. For enkelte krenkelser, er det nok at en tredjepart får opplysningene, sier han. Dette juridiske ansvaret kan også falle på offentlige etater, som et politidistrikt. Politiet vil ha kontakt med publikum og bruker aktivt Facebook. Det er en fin ting, men når de har en Facebook-side hvor du kan poste en kommentar, bør de også være oppmerksomme på den sensitive informasjonen som kan komme via denne kanalen. Ikke minst personvernkrenkende påstander. Politiet har per i dag ikke forhåndsmoderering og det varierer fra distrikt til distrikt hvor ofte de går gjennom disse kommentarene, sier han. Jurister i sosiale medier Du bruker sosiale medier aktivt selv som advokat? Advokat Elden og jeg brukte i Tone-saken for eksempel til viss grad sosiale medier til å informere allmennheten om hva rettsregelen er, nettopp fordi det var i slike fora at informasjonen ble spredt. Men er jurister flest ekstra tilbakeholdne i sosiale media? Det man foreløpig kan se er at offentlig ansatte jurister er mer forsiktige, og det kan jeg forstå, selv om jeg tror de er mer forsiktig enn de Advokat Elden og jeg brukte i Tone-saken for eksempel til viss grad sosiale medier til å informere allmennheten trenger å være. De har full adgang til å delta i faglig debatt. Heldigvis har flere representanter for blant annet påtalemyndigheten deltatt i debattene nå, og det med hell. Uavhengige advokater står friere, de har bare klienter og taushetsplikt som hindrer dem. Dommere er det færre av på sosiale medier, men det er noen som deltar med hell. Under 22. juli-saken gjorde jurister en god innsats for å opplyse folk om hvordan domstolen og rettssystemet fungerer. Oslo tingrett la ut fortløpende ut alle avgjørelser i saken på sine nettsider, og brukte Twitter til å spre dem. Det burde flere offentlige organer gjøre. Rettsvesenet skal ikke bare å løse konkrete tvister, men trekke opp linjer og prinsipielle grenser utover den enkelte sak - og det gjøres jo ved å spre kunnskap om en avgjørelse, sier Jon Wessel-Aas. Debatt om prinsipielle følger av Tone-saken PR-rådgiver Paal Espen Hambre i Arctic PR advarer mot følger av Tone-saken. «Hvis det er slik at vi nå skal endre tolkningen av ytringsfriheten, slik den har vært praktisert frem til nå, vil det skape presedens som vil endre spillereglene for media, bloggere og alle øvrige, skriver Hambre i en kronikk i Dagens Næringsliv. Problemet mitt er nemlig at jeg ikke klarer å se noen prinsipiell forskjell mellom denne saken og alle andre saker hvor noen omtales spekulativt i media, blogger og sosiale mediekanaler, skriver han. Den aktuelle bloggeren i Tone-saken måtte gjennom en midlertidig forføyning fjerne innlegget og alle spor etter det, samt betale saksomkostninger. Dette er helt nytt i norsk sammenheng. Og en rettslig avgjørelse vil sette presedens for hvordan både media og privatpersoner kan omtale kjendiser, kongelige, næringslivspersonligheter, Ola og Kari, skriver han og spør om dette ikke kan ses som et forsøk på å begrense ytringsfriheten. Advokatfullmektig Morten Andreassen i Elden svarer i samme avis at domstolen kun forholder seg til gjeldende rett. Norge har gode lover på dette området, som både ivaretar privatlivets fred og retten til å ytre seg. Utfordringen er respekten for dem, og da spesielt på nett og i sosiale medier, skriver Andreassen. Vi kan garantere at vi vil følge opp eventuelle andre saker slik at de løses på samme måte som i denne saken, skriver advokatfullmektigen i Elden. Juristkontakt

10 Arbeidsgivere forsøker å sensurere ansatte Mange arbeidsgivere går altfor langt i å forby sine ansatte ytringsfrihet i sosiale medier. «Endelig er det torsdag, bare én dag igjen i dette dårehuset, oppdaterte en arbeidstaker ved Volvo-fabrikken i Sverige på Facebook - og mistet jobben. Dette til tross for at han i kommentarfeltet samme dag presiserte at det er ikke noe feil med Volvo, jeg er bare drittlei av å jobbe». Det, mener dr. juris og advokat Terese Smith Ulseth, som leder advokatfirmaet Schjødts arbeidslivgruppe, er et eksempel på en av mange saker der arbeidsgiver begrenser de ansattes ytringsfrihet for mye. Sammen med senioradvokat Jeppe Songe-Møller i Schjødts gruppe for handel og industri holdt hun i mars foredrag i regi av analysebyrået Retriever. Der nevnte hun også et eksempel der hun mener arbeidsgiver har rett, i en sak der en ansatt på en norsk oljeplattform hadde lagt ut bilder på Facebook av en evakuering mens den pågikk. Det er å oppfatte som illojalt overfor arbeidsgiver, sier hun. Mannen gikk ut med bilder fra en evakuering allerede før selskapet hadde fått opplyst andre ansatte og allmennheten og uten at det var noen annen hensikt med oppdateringen, for eksempel å dokumentere slett sikkerhetsarbeid. Mange arbeidsgivere har erfart at Facebook-oppdateringer kan påvirke både renommé og økonomi. I USA ble for eksempel en ny og ulansert modell av biltypen Ford ved et uhell med på et Facebook-bilde - og dermed ufrivillig lansert før planlagt. Ansatte fått flere fora Advokat Jon Wessel-Aas i advokatfirmaet Bing Hodneland har skrevet bok Terese Smith Ulseth om jus og sosiale medier. Når det gjelder arbeidstakeres bruk av sosiale medier, ser ikke Wessel-Aas at det er noe prinsipielt nytt i arbeidsretten. Hovedregelen er som før at ansatte har den samme ytringsfrihet som alle andre. Men før var det færre kanaler å meddele seg i. Nå som alle er sin egen publisist, blir prinsippet satt oftere på prøve. Naturligvis gjelder de samme begrensninger som før sosiale medier, blant annet taushetsplikt for leger, advokater og andre med taushetsplikt, samt den alminnelige lojalitetsplikten i arbeidsforhold, sier han til Juristkontakt. I dag må likevel arbeidsgivere tåle mer enn før - fordi de ansatte har flere fora å bli eksponert i utad, sier Wessel-Aas. Han opplever at mange arbeidsgivere tror de kan hindre mange ytringer i sosiale medier. I en undersøkelse prosjektet offentlighet.no gjorde i 2010, viste det seg at 69 prosent av norske kommuner mangler tydelige bestemmelser om at ansatte har ytringsfrihet, sier han. Arbeidsgivere tar ofte feil på dette området. I nesten samtlige klager til Sivilombudsmannen om begrensninger i offentlig ansattes ytringsfrihet, har ombudsmannen gitt den ansatte rett. Det er mange eksempler på at arbeidsgivere har forsøkt å regulere eller forby ansatte å ha kontakter i sosiale medier. I en kommune forsøkte helse- og sosialetaten å forby ansatte å være «venner» på Facebook med pårørende av folk i kommunal behandling. Det går selvfølgelig ikke an. Begrunnelsen var habilitet, men det er jo en misforståelse av hva som ligger i habilitet, sier advokaten. Og vikaren på Volvo-fabrikken mistet altså jobben etter å ha oppdatert Facebook-profilen med meldingen om at han «orket ikke en dag til i dette dårehuset». Det gjelder en vid ytringsfrihet. Kravet for å bryte alminnelig lojalitetsplikt er en ytring som skader arbeidsgivers legitime interesse. Ikke bare «hva sjefen ikke liker, sier Jon Wessel-Aas. Ansatt eller privat? Skjerpelser, begrensninger og forbud til tross, advokat Terese Smith Ulseth minner om det må mye til for at oppførsel i sosiale medier fører til avskjedigelse. Momenter av betydning er skadens størrelse, om det går det ut over andre arbeidstakere i bedriften og graden av spredning. Er det brudd på interne retningslinjer, var disse kjent for alle og hadde man grunn til å skjønne at ytringen ville gå utover arbeidsgiver, er blant forholdene Schjødt-advokatene nevner som avgjørende. Skillet mellom rollen som ansatt og som privatperson viskes iblant ut på sosiale medier, selv om den rettslige virkningen ofte ikke endres hvis du presiserer at du ytrer deg som privatperson. Dilemmaer kan for eksempel være politifolk med private profiler og kontoer, der de fremstår med bilde av seg selv i politiuniform. Bedriftsledere og organisasjonsledere med egne blogger og Twitter-kontoer 10 Juristkontakt

11 kan også få vansker med å skille privat og jobb. Jo høyere opp i hierarkiet du er, jo mer ansvar får du i slike tilfeller, sier Ulseth. Ulseth og Songe-Møller sier også at fremveksten av sosiale medier har reist problemstillinger i arbeidslivet knyttet til overvåking og arbeidsmiljø, selv om det er liten rettspraksis på feltet foreløpig. I en oppsigelsessak hadde en gruppe sjømenn med landlov lagt ut Facebook-bilder av at de drakk øl. Fotoet var tatt på et tidspunkt de var forpliktet av arbeidsgiver til å være edru, og sjømennene mistet jobben. Andre problemer fra arbeidslivet er knyttet til overvåking av ansatte, for eksempel at arbeidsgiveren kan se at du har vært på et treningssenter selv om du er sykemeldt. Eller rett og slett at det er en tidstyv: at ansatte bruker sosiale medier i arbeidstiden, sier Ulseth. Evig liv på nett Schjødt-advokatene minner om at det som produseres i sosiale medier «lever evig». Lovbrudd foreldes, men innhold på sosiale medier blir ikke fjernet, sier Songe-Møller. Han forteller at nye regler kan være på vei fra EU, blant annet et forslag om «retten til å bli glemt, det vil si at all informasjon om en person skal slettes fra et nettsamfunn når vedkommende melder seg ut av nettsamfunnet. Straffene for å misbruke persondata kan også bli skjerpet i ny lovgivning. Per i dag er den sterkeste straffen en kan bli ilagt for å misbruke persondata et overtredelsesgebyr fra Datatilsynet. I noen av de nye EU-forslagene kan bøtene bli opp til to prosent av omsetningen. Også ved jobbintervju er informasjon fra sosiale media blitt et element. I dag må arbeidsgivere tåle mer enn før fordi de ansatte har flere fora å bli eksponert i utad De to advokatenes råd til arbeidsgivere som undersøker kandidater i sosiale media er å ta vare på minst mulig av det man finner, unngå å lese eller åpne åpenbar sensitivt informasjon, informere kandidaten om at man har undersøkt vedkommende og vurdere nøye hva man bør og ikke bør ta med i et intervju. De anbefaler også å etablere en egen policy om sosiale medier og å regulere ansattes forhold til sosiale medier eksplisitt i arbeidskontraktene. Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: Faks: Juristkontakt

12 Lippestad til Juristforbundet-Privats vårseminar Advokat Geir Lippestad (bildet) og foredraget «verdikommunikasjon» er noe av det som står på programmet når Juristforbundet-Privats vårseminar går av stabelen torsdag 11 april. Dessuten temaer som «rettsutviklingen i den sentrale privatretten det siste året» ved Ber Den rettsmedisinske kommisjon vurdere sakkyndighet fra 1958 Professor Ståle Eskeland (bildet) har sendt brev til Den rettsmedisinske kommisjon, der han på vegne av Fredrik Fasting Torgersen ber kommisjonen vurdere forklaringen en fengselslege ga under rettssaken i Fengselslegen ved Botsfengselet avga en forklaring som gjaldt et av vitnene i saken. Ifølge Eskeland forklarte legen den gang seg om to forhold: Hva vitnet hadde fortalt ham - og om det var grunn til å tro at det vitnet forklarte var sant. Ifølge Eskeland fremgår det av rettsboken at legen hadde status som rettsoppnevnt sakkyndig da han forklarte seg om dette. I brevet til Den rettsmedisinske kommisjon begjæres det at kommisjonen vurderer og tar stilling til om Reaksjon i 36 saker behandlet av Spesialenheten I 36 av 1233 behandlede anmeldelser til Spesialenheten for politisaker i fjor, ble det reagert med forelegg eller tiltale. Det var i alt sytten personer og tre foretak som ble ilagt en straffereaksjon. Spesialenheten la ned påstand om fradømmelse av stilling i tre saker. Stillingstap ble idømt i to av sakene. Det Sladding ble kunst førsteamanuensis ph.d Herman Bruserud, «overføring av personopplysninger særlig om internasjonale konsern, outsourcing og skytjenester» ved advokatfullmektig ph.d Thomas Olsen og «arbeidskonflikter: løsning eller eskalering?» ved advokat Terje G. Andersen. Dessuten fristes det med vinsmaking og foredrag under tittelen «Vi smaker oss gjennom Bordeaux - et eksotisk vinområde». fengselslegen hadde reell sakkyndig kompetanse til å uttale seg om vitnet snakket sant. Og videre om det var faglig forsvarlig at legen gikk god for at forklaringen var sann. Vitnet fengselslegen «gikk god for» forklarte at han hadde sett Torgersen i Skippergata drapsnatten. Drapet skjedde i Skippergata. Eskeland skriver at legen kjente vitnets kriminelle fortid. «Også, som erfaren fengselslege i mange år, at fanger ofte lyver for å oppnå fordeler» og mener vitnet, som han beskriver som psykopat, ikke har troverdighet. Fredrik Fasting Torgersen ble dømt for seksualdrap i 1958, til livsvarig fengsel og ti års sikring. Torgersen har gjennom mange år arbeidet for å få saken gjenopptatt og er i dag 79 år. kommer fram i Spesialenhetens årsrapport for saker ble sendt til administrative vurderinger. Når det gjelder antallet anmeldelser, er tallet Riksadvokaten behandlet i fjor 168 klager over Spesialenhetens avgjørelser. I én av disse sakene ble Spesialenhetens henleggelse omgjort til forelegg. Et utvalg sladdede dokumenter fra forvaltningen ble til kunst under journalistkonferansen for kritisk og undersøkende journalistikk, Skup Det er journalist Tarjei Leer-Salvesen som har samlet sladder, skriver offentlighet.no. Både hans egne sladdede dokumenter og andres, dannet utstillingen «Forvaltningskunst». Dette er eksempler på dokumenter som journalistene har fått når de har krevd innsyn fra forvaltningen i offentlige dokumenter. Tarjei Leer-Salvesen opplyser at verkene er utsolgt, men at han på grunn av stor etterspørsel, vurderer å produsere flere. Var nervøs før Behring Breiviks sluttinnlegg Jeg må innrømme at jeg var nervøs for hvor lang tid han hadde gitt seg selv til sluttinnlegget. Breivik holdt på i nærmere en time. Til sammenligning holdt Quisling på i fem timer, sa tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen da hun snakket om 22. juli-rettssaken på et seminar for Norsk psykiatriforening. Det melder NTB. Uroen knyttet seg til det hun beskriver som sakens mange dilemmaer: De grusomme handlingene skulle belyses, samtidig som det ble tatt hensyn til de pårørende, uten at det gikk ut over den tiltaltes rettssikkerhet. Jeg må si at han stort sett holdt seg til saken og det vitnene hadde forklart. Dette ga jo også retten informasjon om hans evne til å holde fokus, fortalte Arntzen. Eivind Smith advarer mot nye grunnlovsforslag Jussprofessor Eivind Smith mener de folkevalgte ikke aner rekkevidden av det som er foreslått, skriver Klassekampen. Hele pakken bør ikke vedtas. Det som bør vedtas, er rettigheter som vi virkelig mener, og som derfor kan vedtas uten at man legger inn en «sikkerhetsventil» i form av en vid og nokså ubestemt unntaksbestemmelse. Slik konkluderte ifølge Klassekampen professor i rettsvitenskap og offentlig rett Eivind Smith på et seminar om grunnlovsfesting av menneskerettighetene på Stortinget. Man har valgt en traktatmodell, hvor man lesser på med så generelt formulerte rettighetsbestemmelser at de ikke skal gjelde likevel, fordi man samtidig har lagt inn en vidt formulert unntaksadgang, sier Smith til avisen. Hvem skal bestemme når slike unntak kan gjøres? Hvis det er Stortinget selv, blir det ikke mye til menneskerettighetsvern. Hvis det siste ord ikke er lagt hos våre folkevalgte, så innebærer det at de overfører klart politisk myndighet til domstolene, og det er deres bruk av den, som vil avgjøre rekkevidden av rettighetsbestemmelsene i Grunnloven, sier Smith. 12 Juristkontakt

13 Vil bruke jus til kreftforebygging I regi av Kreftforeningen og The McCabe Centre for Law and Cancer, ble internasjonale eksperter i mars samlet for å dele erfaringer om hvordan lovgivning kan brukes til det beste for kreftsaken, melder foreningen i en pressemelding. Siden minst ett av tre krefttilfeller Mener advokaters taushetsplikt kan bli uthulet Datatilsynet støtter ikke Finansdepartementets forslag om at advokater skal ha plikt til å opplyse om klienters pengeoverføringer og innskudd til klientkonti. Departementet bør avvente advokatlovutvalgets utredning før regelverket endres, melder tilsynet. Finansdepartementet foreslår å endre ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Formålet er å etablere en opplysningsplikt for advokater har sammenheng med levemåten vår, er lovregulerende tiltak noe av det mest effektive og kostnadsbesparende man kan gjøre for at færre skal få kreft, sier generalsekretær Anne Lise Ryel (bildet) i Kreftforeningen. De viktigste sakene er ifølge foreningen EUs tobakksproduktdirektiv, kosthold og kreft, og pasientrettigheter. Tobakksregulerende tiltak er viktig på grunn av de enorme skadevirkningene tobakk har. Halvparten av dem som røyker, dør av tobakkrelaterte sykdommer, sier Ryel. Nye Straffeloven kan ta ytterligere tid Den nye Straffeloven av 2005 vil trolig ikke kunne tre i kraft i sin helhet før i Det er 16 år etter at Stortinget vedtok lovendringene. Det fremgår av en rapport fra Politidirektoratet, melder VG. Tidligst oppstart kan skje i 2015, mener konsulentfirmaet Metier, og antyder en gjennomføringstid for hele programmet på seks og et halvt år. Årsaken er et foreldet datasystem i politiet. Dermed er man kommet frem til Det er fem år senere enn justisminister Grete Faremo sist lovet at Straffeloven av 2005 skulle trå i kraft, skriver VG. Avisen skriver også at de sitter på et brev som viser at Politidirektoratet i 2010 bekreftet at endringene i Straffeloven kunne la seg gjennomføre innen måneder. Men det som først ble anslått til å koste millioner kroner, ble senere samme år justert opp til 100 millioner kroner. Nå snakker man om en total kostnadsramme på 2,4 milliarder kroner for hele det såkalte Merverdiprogrammet, der den nye Straffeloven er en sentral del. Politidirektør Odd Reidar Humlegård (bildet) sier han fortsatt tror loven kan tre i kraft i hvis pengene kommer. Det er ingen tvil om at vi har kommet for sent i gang. Derfor tar vi nå grunnleggende grep, blant annet gjennom Merverdiprogrammet som skal styrke politiets IKT-kompetanse på en rekke felter, sier han til VG. og andre som har taushetsplikt, slik at myndighetene får tilgang til opplysninger som kan brukes i fastsettelse og kontroll av skatter og avgifter. Innføring av et slikt krav vil uthule advokaters taushetsplikt og kan føre til at tillitsforholdet mellom en klient og hans advokat forringes. Dette kan videre føre til at borgerne ikke søker rettshjelp, mener Datatilsynet. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «H.r.dommer Hans M. Michelsen avsluttet kurset med et foredrag om prosedyreteknikk. Det er gledelig at denne skrankens mester vil innvie andre i sin kunst, for her er behovet stort. Gjennom inspirerte foredrag av denne art bør alle advokater som ønsker det få anledning til å lære spillets regler. Derved ville meget være vunnet.» (Rapport fra kurs for advokatfullmektiger) Juristkontakt for 30 år siden «Fra 1. august 1981 fikk alle som har vært utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt, rett til gratis advokathjelp under saken hvis de ønsker det. Advokaten blir betalt av det offentlige. Det er nå utarbeidet en brosjyre om denne advokathjelp. (Brosjyren ferdig etter to år) Juristkontakt for 20 år siden «For tiden pågår en diskusjon i Advokatforeningen om medlemmene skal pålegges obligatorisk etterutdannelse. Advokatforeningen vil trolig ta en avgjørelse i løpet av juni.» ( Juristene må komme seg på kurs, sier direktør Herdis Eriksen i Juristenes Utdanningssenter) Juristkontakt for 10 år siden «Teknologien fungerer godt. Det er på høy tid at også domstolene følger etter. Det er ingen grunn til å vente på den nye tvisteloven. (Tingrettsdommer Knut Petterson om gode erfaringer med videokonferanser) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: translations@amesto.com, Translations Juristkontakt

14 Arbeidsgruppe: Vil dele jusstudiet i to En utredning om jusstudiets fremtid anbefaler å dele studiet i en bachelordel og en masterdel. Flere studieplasser, lærerkrefter og doktorgradsstipendiater er også blant anbefalingene. Av Henrik Pryser Libell Den største nyheten i utredningen om jusstudiet som Kunnskapsdepartementet har bestilt, er en enstemmig anbefaling om å dele jusstudiet i en bachelorgrad og en mastergrad. I dag tilbyr de juridiske fakultetene kun femårige masterprogrammer uten noen «mellomstasjon». Gruppen er relativt enstemmig for en to-deling, men det er basert på et par forutsetninger. Blant annet at det kun er fakultetene som kan tildele mastergradene, sier Susanne Eliassen. Hun har representert Juristforbundet i arbeidsgruppen bak utredningen Behovet for juridisk kompetanse og utdanning fram mot Utredningen ble levert Kunnskapsdepartementet 25. februar. Arbeidsgruppen bak utredningen ble nedsatt i Rapporten er den tredje store vurderingen av norsk jusutdanning, sammen med NOKUTs reakkreditering av de tre master- og ph.d-utdanningene fra 2007 og Norges Forskningsråds evaluering av den rettsvitenskapelige forskningen i Norge fra Arbeidsgruppen har vært ledet av Asbjørn Strandbakken, dekan ved Det juridiske fakultet i Bergen. I gruppen satt også dekanene fra de juridiske fakultetene i Oslo og Tromsø, representanter for Høgskolen i Lillehammer, BI, NHO, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kommunenes Sentralforbund, Juristforbundet og Norsk Studentunion. Gruppens mandat har vært å vurdere om de juridiske utdanningstilbudene som finnes i dag møter de behovene samfunnet har for juridisk kompetanse og som jurister står overfor etter endt utdanning. Konflikt om treårsjuristene På forhånd var det ventet konflikt rundt spørsmålet om jus skal deles i en treårig bachelor og en toårig master. De fleste andre norske studier er i dag delt i bachelor og master, men for jurister har det til nå bare vært en integrert femårig utdanning som fører frem til grad. Likevel har det vært undervist på bachelor-nivå i jus ved blant annet Høgskolen i Lillehammer. De tre årene har imidlertid ikke gitt automatisk mulighet for opptak til masterstudiet ved et juridisk fakultet. Nå foreslår arbeidsgruppen at Kunnskapsdepartementet endrer gradsforskriften, slik at studiet kan deles i to. Selv om anbefalingen er enstemmig, har det ikke skjedd uten diskusjoner, vedgår Eliassen. Det betyr en total omlegging av studiet slik vi kjenner det i dag. Personlig frykter jeg at det blir for få 14 Juristkontakt

15 jurister med mastere og at arbeidsgiverne vil bruke folk på bachelor-nivå i juridiske stillinger som egentlig krever masternivå, sier Eliassen til Juristkontakt. Noen arbeidsgivere vil ansatte folk med bachelor-utdanninger rett og slett fordi treårig utdannede kandidater er billigere arbeidskraft, legger hun til. Todeling vil kunne få konsekvenser for arbeidsmarkedet til jurister. En viktig grunn til at de nye bachelorutdanningene ble til, er at utdanningen antas å ha en egenverdi på arbeidsmarkedet. Både i offentlig og privat sektor kan det være interesse for personer med den juridiske kompetansen som tre års utdanning gir, skrive gruppen i rapporten. Men gruppens arbeidsgiverundersøkelser viser at arbeidsgiverne i stor grad etterspør masterkandidater og at storparten av studentene fra Lillehammer-studiet uansett ønsker å oppnå mastergrad. Dekan Hege Brækhus ved Det juridiske fakultet i Tromsø er positivt innstilt til å gi jussen en bachelorgrad. Det blir spennende å se om bachelorjuristene er interessante kandidater for for eksempel kommunene. Kunnskapsdepartementets mening ser ut til å være å få dem ut i arbeid, ikke bare at de skal gå videre til masterstudier, sier Brækhus til Juristkontakt. Mange av mine kolleger er nok skeptiske til konseptet og fakultetet har ikke tatt felles stilling i saken. Men min personlige mening er at bachelorjuristene må få en sjanse til å vise sin dyktighet. Rettssikkerhet Hun frykter ikke for dårligere rettssikkerhet. - Det vil gi dårligere rettsikkerhet uten noen jurister i det hele tatt, og etter de tre første årene har studentene vært innom mye av forvaltningsretten og privatretten, sier Brækhus. Hun frykter heller ikke for utvanning av juristtittelen. Dekan Asbjørn Strandbakken har ledet arbeidsgruppen. Det blir spennende å se om bachelorjuristene er interessante kandidater Ingen av de BA-studiene vi har vært i kontakt med har sagt at det er aktuelt å kalle de ferdigutdannede BA-kandidatene for jurister, sier hun. Ifølge Susanne Eliassen har også fleretallet i Juristforbundets hovedstyre gått inn for en todelt modell for jusutdanningen. Hun sier også at flertallet i Juristforbundet ønsker at Kunnskapsdepartementet styrer innføringen av modellen. Dette spørsmålet ble det ikke enighet om i utvalget, der mange mener fakultetene og høyskolene selv må velge om de ønsker todeling. Det er ulike syn i arbeidsgruppen på om overgangen bør være frivillig eller bør bestemmes av departementet. Vi har valgt å ikke konkludere entydig, står det i utredningen. Et annet spørsmål som har vært kontroversielt i arbeidsgruppen er spørsmålet om det burde skje en økt spesialisering. i motsetning til dagens generalistmodell, i form av flere spesial- og valgfag eller blandingsgrader. NHOs representant går inn for at flere næringslivsrettede fag bør bli obligatoriske. Forvaltningen ønsker Det betyr en total omlegging av studiet slik vi kjenner det i dag, sier Susanne Eliassen. større innslag av spesiell forvaltningsrett. Flere lærere Mer forskning og flere lærere per studenter er også tiltak arbeidsgruppen foreslår. Antallet studenter per lærer ved de juridiske utdanningene er meget høyt. Uansett hvilke valg som gjøres med tanke på utdanningskapasitet på de ulike nivåene, må dette bedres, skriver arbeidsgruppen. Dekan Asbjørn Strandbakken mener jus, både med hensyn til lærekrefter og forskning, har sakket akterut i forhold til mange andre fag det er naturlig å sammenlikne seg med. De juridiske fakultetene i Norge har vel femti studenter per lærer, mens fagene historie og samfunnsfag har under tjue. Det er et langsiktig problem, som har oppstått fordi juristene ikke har vært flinke nok til å sørge for ekspansjon, sier Strandbakken til Juristkontakt. Jusen går i dag inn i samfunnet på en helt annen måte enn før, og det er et behov for juridisk forskning som virkelig krever personell. Hvis en mener at en skal ha en rettsstat, så bør grunnleggende rettspørsmål bli gjenstand for rettsforskning, sier han. Arbeidsgruppen går derfor også Juristkontakt

16 inn for at antallet stipendiatstillinger bør økes. Det foreslås at Kunnskapsdepartementet setter av midler til ph.d.-utdanning og postdoktorstillinger i rettsvitenskap og at styrene ved universitetene fordeler de nødvendige midlene til de juridiske fakultetene. Gruppen foreslår også at masterstedene og bachelorstedene bør etablere samarbeidsordninger, slik at bachelorstedene kan tilsette stipendiater, og masterstedene kan ta stipendiatene opp på sine ph.d.-programmer. Det foreslås også økte bevilgninger til fullfinansierte studieplasser, slik at kapasiteten kan utvides. I fjor var det 4896 søkere på masterprogrammene i rettsvitenskap, ifølge utredningen. Tallet på søkere som har jus som førstevalg, har ifølge Samordnet opptak økt jevnt. Per i dag undervises det i treårige bachelorutdanninger ved Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Molde - samt ved Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. Rapporten: Vil mangle 7000 jurister i 2025 Underdekningen vil oppstå om man legger hovedvekt på demografisk utvikling. Forskningsinstitusjonen NIFU har regnet på det det fremtidige behovet for juridiske kandidater i Norge på oppdrag av utredningen Behovet for juridisk kompetanse og utdanning fram mot NIFU konkluderer med at det vil oppstå en underdekning av 7000 personer med juridisk kompetanse fram mot 2025, dersom dagens utdanningstakt holdes lik, norsk økonomi går passe bra og befolkningen øker. Men NIFU har skissert flere scenarier. Underdekningen vil oppstå om man legger hovedvekt på demografisk utvikling. Legger man derimot hovedvekten på den forventede økonomiske utviklingen i Norge, vil det bli en overdekning, står det utredningen. Men arbeidsgruppen velger å tro at det demografiske scenariet er mest sannsynlig. Arbeidsgruppen lister også opp en rekke trender de mener vil øke behovet for jurister i fremtiden. En av dem er økt rettsligjøring i form av både en økning i forskrifter, økt fokus på menneskerettigheter i lovverket og krav i næringlivet. En annen er økende kompleksitet i lovverket. Studentrepresentant og stipendiat Espen Dragstmo har lagt til et eget særtillegg om at han er uenig i at arbeidsmarkedets behov for jurister nødvendigvis er det samme som samfunnets behov for jurister. - Det arbeidsgiverne etterspør kan nemlig vise seg å være det stikk motsatte av hva samfunnet behøver. Man kan forestille seg en kommune uten ansatte med juridisk kompetanse. Kommunen bryter regelmessig anbudsreglene, unnlater å veilede borgerne og saksbehandlingen foregår stikk i strid med det forvaltningsrettslige likebehandlingsprinsippet. Denne kommunen har et behov for juridisk kompetanse av hensyn til samfunnets borgere, uavhengig av om de ansatte i kommunen opplever at ting fungerer fint og derfor ikke etterspør juridisk kompetanse, skriver han. Krever mannskvoter Studentrepresentant og stipendiat Espen Dragstmo foreslår at halvparten av studieplassene på jus må forbeholdes menn. Utviklingen tilsier at man bør iverksette tiltak for å sikre kjønnsbalanse. Mitt forslag er å forbeholde halvparten av studieplassene for jenter, og halvparten av plassene for gutter, skriver studentrepresentant og stipendiat Espen Dragstmo, en av medlemmene i arbeidsgruppen bak utredningen Behovet for juridisk kompetanse og utdanning fram mot Han har laget et eget særtillegg til rapporten, der han presenter tall over hvordan overvekten av jenter på jussstudiet har økt jevnt over tid, og at det nå er mer enn 60 prosent av jusstudentene som er kvinner. 16 Juristkontakt

17 En ting kan jeg love, når denne saken er over, så er ikke byråkratene så ansiktsløse lenger Sigurd Klomsæt Lover å ta saken til Strasbourg Sigurd Klomsæt ble i Oslo tingrett frifunnet i saken om presselekkasje av 22 juli materiale, men tapte saken om advokatbevillingen. Om nødvendig tar jeg denne saken helt til Strasbourg, sier han til Juristkontakt. I fjor ble Sigurd Klomsæt fratatt advokatbevillingen, og i februar i år tapte han i sivilsaken han hadde anlagt mot Staten og Advokatbevillingsnemnden om at vedtaket om å ta fra ham bevillingen var ugyldig. Men da straffesaken om grov uforstand i tjenesten gikk for Oslo tingrett ble han frifunnet og domstolen retter kritikk mot politiets etterforskning. Det hele gjelder hvem som har lekket materiale fra 22 juli-saken til pressen. På lekkede publiserte bilder fant politiet et usynlig digitalt vannmerke som var satt inn for å spore hvem som hadde lekket bildene til pressen. Man mente å kunne bevise at Sigurd Klomsæt, som var en av bistandsadvokatene, måtte være kilden for lekkasjen. Han ble siktet for grov uforstand i tjenesten, men nå altså frikjent av tingretten for dette. Vedtaket i Advokatbevillingsnemnden klarte han derimot ikke å endre. Slik sakene forløp, var skillet dem i mellom ikke først og fremst på beviskravet, men på bevisvurdering og faktum. Sivilsaken hadde et skjerpet beviskrav og gjorde en vurdering av bevisene som tilsa at alt politiet hevdet ble akseptert, mens fem personer som, under ed, forklarte hvor- Sigurd Jørgen Klomsæt (t.h.) og hans forsvarer Arvid Sjødin i Oslo tingrett (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix) dan jeg eller mitt firma ikke kunne ha gjort dette, ble ansett som løgnere, sier Sigurd Klomsæt til Juristkontakt etter de to avgjørelsene. Bedre belyst I straffesaken ble imidlertid en rekke nye forhold omkring faktum bedre belyst. I tillegg kom det klart frem at politiet delvis hadde forklart seg uriktig eller i beste fall hadde en «glidende forklaring» på vesentlige punkter. Alt dette gjorde at straffesaken endte med en enstemmig frifinnelse og en slakt av politiets etterforskning og metoder, kommenterer Klomsæt. I dommen fra Oslo tingrett skriver tingrettsdommer Hans Bloch-Hoell og de to meddommerne om «det som tidvis må kunne betegnes som troens skråsikkerhet» og at «billedlig talt kan det synes som om denne sterke tro kan ha kastet skygger over og svekket viljen til en mer faktabasert, nøktern, uavhengig og rask innhenting av beviser i saken». Politiadvokat Knut Skavang uttalte til VG etter dommen at: Jeg er ikke enig i denne beskrivelsen av vårt arbeid. Vi har hatt åpne øyne i vår etterforskning slik jeg ser det. Sigurd Klomsæt sier til Juristkontakt at han om nødvendig vil ta saken til Den europeiske menneskerettsdomstol. Om nødvendig tar jeg denne saken helt til Strasbourg. Klomsæt har for øvrig tidligere ført tre saker for EMD. Torbjørn Jagland skrev en kronikk her om dagen og refererte til «de ansiktsløse byråkratene». En ting kan jeg love, det er at når denne saken er over, så er ikke de byråkratene så ansiktsløse lenger, sier han til Juristkontakt. Juristkontakt

18 Rettshjelper i advokatlovutvalget Det er viktig at hele jurist- Norge kommer på banen i forhold til advokatloven Terje Svendsen har seksten års erfaring som rettshjelper i eget firma, med base på Frøya i Sør-Trøndelag. Han har vært aktiv i Rettshjelpernes juristforening i Juristforbundet, både som styremedlem og leder, helt siden oppstarten for ti år siden. Nå skal han foreslå ny advokatlovgivning som medlem av det nye advokatlovutvalget. Av Henrik Pryser Libell Det er hyggelig å se at Justisdepartementet tar med rettshjelpere, og ikke bare jurister med advokatbevilling, sier Terje Svendsen, og peker på at en ny profesjonslov vil få betydning for alle juristgrupper. Terje Svendsen anslår at det til enhver tid er rundt rettshjelpere i Norge, men at mange av dem kun er rettshjelpere en kort periode, før de går videre i faste stillinger i det offentlige eller som advokatfullmektig. Selv var det etableringen med familie på Frøya som førte til at han startet opp med rettshjelp, eller et «juridisk landhandleri» som han kaller det. Det var ingen advokater i nærheten jeg kunne ha advokatpraksis hos, så jeg startet et rettshjelpfirma av praktiske årsaker. Det drives som et vanlig advokatkontor, men jeg driver ikke med strafferett eller skatterett, sier han. Halvparten av kundene er fra næringslivet, andre halvparten er privatpersoner eller, iblant, offentlige kunder. Det er mye forretningskontrakter, arv og skifte, forvaltningsrett og fast eiendom. Mange kunder kommer fra Frøya og nabokommunen Hitra, men etterhvert er det faktisk kunder fra hele landet. Jeg driver en del med prosedyre. Jeg må riktignok ha tillatelse i hver enkelt sak, men i praksis går jeg bortimot like mye i retten for klienter som en vanlig advokat, sier Svendsen. Under studiene i Oslo arbeidet han i Juss-Buss og i Leieboerforeningen. Før han ble rettshjelper arbeidet han hos Skattefogden, i Forbrukerrådet og som daglig leder i et interkommunalt selskap. Han vedgår at prisene hans som rettshjelper ligger godt under det en advokat tar, men sier det ikke skyldes tittelen men at han selv har valgt å legge seg på en pris som «får folk over terskelen». Betydning for alle jurister Hva er det du ønsker å få gjennomført i utvalget? Vi må forholde oss til mandatet. Jeg går inn i dette med åpne øyne, og ønsker ikke ha noe programerklæring på forhånd. Det viktige er å være ydmyk og prøve å få en best mulig profesjonslov, uten for mange føringer, sier Svendsen. Han mener en ny lovregulering på området må ta opp i seg den rettsutviklingen som har skjedd i de senere årene. Det er hyggelig å se at Justisdepartementet tar med rettshjelpere, og ikke bare jurister med advokatbevilling denne gang. Det er jo fryktelig mange jurister som ikke er advokater, og en profesjonslov vil få betydning for den gruppen, direkte eller indirekte. Jeg har ikke et mandat bare på vegne av rettshjelperne. Det som er viktig, er at hele jurist-norge kommer på banen i forhold til advokatloven, sier Svendsen. Han forteller at det var en del skepsis til rettshjelpsordningen da den kom i Det var noe nytt. Under mine første år i praksis, visste en del advokater ikke engang hva rettshjelpere var. Etter hvert har det blitt innarbeidet, og i dag er det sjeldnere at en må forklare hva en rettshjelper er. Utvanner rettshjelper-tittelen begrepet advokat? Jeg ser det ikke slik. Hensikten med instituttet var å bringe mer rettshjelp til folket. Hadde jeg ikke hatt mitt firma i denne kommunen, så hadde det ikke vært noe advokatkontor her. I byene er det som regel en god etablering, men i en del landdistrikter er det ikke en selvfølge at det er så tilgjengelig, sier Svendsen. Han mener også de fleste advokater han snakker med ikke ser ham som en konkurrent til advokatvirksomhet. Det er heller et supplement, og det er ikke uvanlig at enkelte saker overføres til advokater når det gjelder spesielle saksområder. 18 Juristkontakt

19 Under Advokatenes fagdager, mai arrangeres Det årlige familie- og Fast eiendom behov Forum 2013 Torsdag 23. og fredag Kurs nr. Kommisjonens arbeid med Den digitale agenda og ledelse Det årlige kurset i forbudet mot Tirsdag 23. april, Oslo Kurs nr. - - ganene (ESA/Kommisjonen) og domstolene (EU-domsto- Privat håndhevelse av for nasjonale domstoler Mellom lojalitet og handlingsrom norsk forvaltning Mandag 6. mai, Oslo Kurs nr. EØS-regler bestemte former for salg og Juristenes Utdanningssenter 0164 OSLO tlf www kur Vi ser egentlig konturen av et Europa i sosial oppløsning. Og det bekymrer meg meget. Hanne Sophie Greve Lagmann i Gulating og tidligere dommer i Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg. Bestill I Law you av André Clemetsen. Juristforbundet.no - Gyldendal.no

20 Jusstudent startet nettverk for flinkis-elever Jusstudent Kenneth Sydhagen har etablert et eget program for skoleflinke elever på videregående. Mange av deltakerne på programmet, som sponses av blant annet advokatfirmaet BA-HR og den amerikanske ambassaden, velger senere å studere jus. Av Henrik Pryser Libell Er det ikke slik at du i USA kan kjøpe deg en advokat som kan manipulere deg ut av en rettssak. Er det da egentlig en rettsstat, spør en 16-åring tidligere advokatforeningsleder Berit Reiss-Andersen, under hennes foredrag «Hva er juristenes rolle i samfunnet». Jeg har hørt at man i Singapore straffer det å kaste tyggegummi på gaten med 5000 kroner. Det er i alle fall veldig virkningsfullt, selv om det er strengt, kommenterer en annen elev. Reiss-Andersen svarer at lov og orden er et gode, men filosoferer over til hvilken pris. Kriminalstatistikken i Nord- Korea er jo veldig lav, men ingen vil jo ha et slikt samfunn, sier hun. Slik går diskusjonene når jus og rettstat er tema for et miniseminar i «Young Ambassadors Leadership Program». Det er det ambisiøse navnet på et undervisningsprogram for elever i den videregående skolen Kenneth Sydhagen etablerte som 19 åring i I dag er Sydhagen jusstudent på fjerde året ved UiO. Jusstudent Kenneth Sydhagen etablerte undervisningsprogrammet i Lederprogrammet er et slags hurtigkurs som dekker politikk, samfunn, rettsstat, næringsliv, kultur og idrett, innovasjon, forskning og medisin. Tanken bak er å gi deltakerne en breddeoversikt over samfunnet, grunnlag for å avgjøre hva de selv kan tenke seg å jobbe med i fremtiden og hvor de selv best mulig kan bidra, sier Kenneth Sydhagen til Juristkontakt. Av samarbeidspartnerne bak programmet er den amerikanske ambassaden i Norge, advokatselskapet BA-HR og PR-firmaet First House. Vurderer jus Det er kamp om de vel tjue plassene, og ungdom i alderen år kan søke. I fjor deltok 126 elever i kampen om plassene i denne «light-utgaven» av Utenriksdepartementets årlige aspirantopptak. Young Ambassadors er imidlertid ikke en heltidsutdanning, men et undervisningsprogram der elevene deltar på kveldstid og i helger. I tidligere programmer har hver elev hatt en egen mentor fra næringslivet som har fulgt dem. Felles for mange av dem er nok at de seriøst vil vurderer å studere jus, sier Sydhagen. Hver tiende av dem som har deltatt i programmet siden oppstarten i 2009 er i dag i gang med jusstudier. Personlig er det hans målsetting å bli forretningsadvokat. Sydhagen startet programmet etter å ha vært på sommerskole i USA og har opprettet en alumniforening for alle elevene som har vært med i programmet. Det er tidligere deltakere som driver programmet videre. I dag er det et team med åtte frivillige, inkludert Sydhagen selv. Den amerikanske ambassaden fungerer som nettverkets kontoradresse, og det er blant annet dit elever som vil delta kan sende søknaden. «Graduation -seremonien for elevene etter fullført program har tidligere funnet sted i ambassadørboligen på Frogner i Oslo. 20 Juristkontakt