Vikingene hvem var de?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vikingene hvem var de?"

Transkript

1 Vikingene hvem var de? Anes Erik Bakija I moderne interpretasjon framstilles ofte vikingene som fryktløse barbarer, med store skjegg og kropper som okser. De landet på kysten med de digre skipene deres, plyndret landsbyene for alt de hadde, tok med mennesker som slaver tilbake. I media er dette spesielt sant, særlig film. Men betyr det at de faktisk var slik? Hvordan levde folk under det vi nå kaller vikingtiden? Vikingene har vært sentrale i den skandinaviske nasjonalfølelsen. På tallet begynte folk i Norden å romantisere bildet av vikingene, som edle villmenn. Siden da har forestillingen om vikingene vært todelt. Noen ganger vises de som dyktige oppdagerne som seilte verden rundt og oppdaget steder, mens andre ganger framstilles de som hjerneløse barbarer. Hvem var de, hvordan var samfunnet deres, og hva er historien deres? Kildene som blir brukt til denne rapporten, er bøker skrevet av forfattere med høy kompetanse i historie og vikinger. En av bøkene er skrevet av mange flere vitenskapsmenn, historikere og professorer fra forskjellige steder i verden. Mange av disse jobbet på forskjellige skoler, og har en høy kompetanse om dette. En viktig ting å notere seg er det faktum at de menneskene vi i dag kaller vikinger, brukte ikke det navnet om seg selv. Det har blitt vanlig at vi i dag plasserer disse Skandinavene i viking - gruppen. En annen ting verdt å notere er at ordet vikinger egentlig samsvarer til de nordiske krigerne, og noen ganger handelsmennene, som ofte angrep klostre, byer og skip for å skaffe seg gods Opprinnelsen De menneskene som bodde i Skandinavia under vikingtiden var antakelig etterkommerne av de tidligste menneskene som begynte å bosette seg i Skandinavia da

2 isbreene fra istiden begynte å smelte og trekke seg bort. Mesteparten av Skandinavia var åpent for bosetning rundt 8000 f. Kr. De første bosetningene var mest konsentrert i de beboelige områdene rundt fjordene, og i disse områdene vokste det opp forskjellige samfunn, isolert fra hverandre og med sine egne kulturer. De levde på de ressursene som var tilgjengelige for dem. Jordbruket var vanskelig siden mye av Norges jord var lite dyrkbart. Fisk var en viktig ressurs den gangen, og har vært en hovedbestanddel av norsk kosthold. De tidlige stammene i Skandinavia pleide ofte å underlegge seg områder. Krigergruppene var ofte på ca. 100 krigere, men kunne blir større ved at treller og andre folk slå seg til gruppen. Skandinavene hadde et styringssystem som lignet på systemet hos de germanske stammene, og flere stammer kunne ofte slå seg sammen til større konføderasjoner. I tillegg hadde stammene en viktig politisk organisasjonsform, kalt ting, hvor man kunne si hva man mente, og komme med forslag. Jernalderen blir beskrevet som røttene til vikingtiden. Erstatningen av bronsen med jern som råstoff, betød at redskaper og våpen ble forbedret. Folkene begynte å utvinne jernmalmen fra kilder som fantes i nærheten av bosetningene. I begynnelsen var redskapene som ble laget få, og ikke av god kvalitet. Men etter hvert ble folkene dyktigere til å konstruere redskaper av høy kvalitet tallet karakteriserer vi som folkevandringstiden. Romerriket kollapset og ble erstattet av andre riker, og folkene i Europa begynte med massevandring rundt omkring kontinentet. Norge var relativt uberørt av denne massevandringen, men denne tiden ble en stabil periode. Velstand og bedre handel og landbruk var resultat av denne perioden. I Norge har det blitt grav opp bosetninger fra denne tiden. Her finnes det spor av at disse områdene, som fungerte som en gård, drev med husdyrhold og korndyrking, i tillegg til flere langhus. I tillegg til at denne perioden førte til mer handel og bedre håndverk, var også folkevandringstiden en periode med ande typer forandringer. Religiøse, politiske og sosiale forandringer var også en del denne tiden. 2

3 I den siste delen av jernalderen begynte det og vokse fram regionale maktsentraler. Dette hadde en stor betydning for framtiden, ettersom disse systemene la grunnlaget for fremtidige kongeriker under vikingtiden, og utkrystallisering av kongerikene Sverige, Norge og Danmark i middelalderen. Det var også under denne siste fasen av jernalderen at det også vokste frem markedsplasser og håndverkssentre, noe som førte til at bosetningene ble større Vikingtiden begynner Det er en enighet i dag at vikingtiden begynte da det første angrepet på øya Lindisfarne utenfor kysten av England ble registrert. Dette var en av de første toktene mot Stor- Britannia vikingene begikk ut på, og det var her de også grunnla flere byer som i dag er populære turistmål, f. Eks den engelske byen York. På 700- tallet skjedde det en rekke forandringer i Europa. Forandringer som kan ha påvirket vikingene på forskjellige måter. Forandringene inkluderte mye forskjellig, deriblant kultur. Kristendommen begynte nå å spre seg rundt i Europa, og det hedenske Norden ble sett på som en utfordring av de kristne misjonærene. Det ble ofte gjort forsøk på å omvende de hedenske barbarene. I tillegg kan makter utenfra ha ønsket de ressursene som Skandinavia oppbevarte. Eksempler på varer som var etterspurt i Europa var skinn og hvalrosstenner. Vikingtoktene ble mer vanligere på denne tiden, og Stor- Britannias kyst var ofte under angrep fra vikingene. Denne opptrappingen av toktene kan ha vært et resultat av at vikingene oppdaget at de kunne plyndre enkelt og effektiv på grunn av skipene deres, som var raske og sjødyktige. I tillegg var de dyktige sjøfarere. 3

4 0.3.0 Sjøfarere Det var havet som satte sitt preg på Skandinavia. Øyer skaper sjøfarere, noe som er sant når man tenker på vikingene. Hvordan ble vikingene så dyktige sjøfarere som de var? Hvilke forhold gjorde at de utviklet seg som eksperter innenfor sjøfaring? Skandinavias geografi består av dype fjordarmer, fjell og tett skog, og åpne plasser for gårder og landsbyer. Kysten til Norge gjorde at skipene ble greie midler til transport, men Sverige og Danmark hadde det ikke like lett. Danmark består av 500 øyer i ulike størrelser, med smale sund. Dette gjorde skipsfart vanskelig, og skipene var viktige for kommunikasjon mellom landsdelene. Skandinavene ble formet som dyktige sjøfarere på grunn av miljøet de bodde i. Vikingene ble gode skipsbyggere på grunn av at den rolige leden innenfor øygarden oppfordret til det. Oppfinnelsen av kjølen gjorde at skipsutviklingene forbedret seg veldig. Kjølen gjorde at vikingene kunne nå bygge skipene sine brede og lave, og de ble mer sjødyktige og stabile. Vikingene opplevde at skipene ble letter å manøvrere. Vikingene begynte bruke mast og seil i åpen sjø, ettersom det ble lettere å styre skipene. Dette betydde at farten økte. Skipene var såpass godt konstruert at de ikke bukket under for det voldsomme presset fra sjøen. Skal man være sjøfarere, er det viktig å kunne navigere ute på havet, og vikingene var ikke noe dårligere på det. Et effektivt triks de brukte var å følge med på hvor fuglene satte kursen mot, og i hvilken retning nærmeste landområdet lå. Dette var en god måte å navigere på om våren. Men andre ting måtte de bruke andre måter. Polarstjernen har ofte blitt brukt som navigasjonssystem igjennom historien. I tillegg kjente de til solens baner og de brukte et såkalt halvhjul som var et slags sol- diameter. Med den kunne de enkelt finne de fire himmelretningene og beregne bredden. De brukte også peileskive som skulle fastslå solhøyden og bredden. 4

5 Skipene vikingene seilte med, er i dag spesielle og noe av det som kjennetegner vikingene mest i populærkultur. Disse skipene blir kalt for langskip Langskipene måtte være hardføre og tåle det ubarmhjertige havet som kunne knuse båtene. Hvordan ble de konstruert? Opprinnelsen av skipene vikingene brukte er ikke sikkert, og det finnes noen teorier om hvordan de tidligste skipene utviklet seg til vikingskipene. En teori sier at skipene i bronsealderen var såkalte skinnkledde umiaker, hvor skinnet ble byttet ut med planker senere. En annen teori sier at de startet som uthulte trestammer som utviklet seg ved at flere bord ble tilføyd på sidene, slik at den originale stammen tilslutt ble bunnplanken i skipet Utgravinger I dag vet vi mye om de gamle bronse- og vikingtids skipene, fordi vi har studert dem. Dette har vært takket være funnet av gravskip i traktene rundt Oslofjorden, Disse har gitt oss et innblikk i konstruksjonen til skipene. De tre skipene ble gravd ut i Tune, Oseberg og Gokstad i en periode mellom 1867 og De tre skipene var alle bygget med det samme materialet og med relativt samme byggemåte. Materialet som ble brukt var eik, og mye av treverket var godt bevart. Forskning på skipene har også klart å fastslå hvor gamle disse skipene er. Tuneskipet blir datert til 800- tallet, på bakgrunn av ornamenter på tregjenstandene som ble funnet. Den originale lengden på skipet var omkring 20 meter og bredden 4 meter. Osebergskipet og Gokstadskipet er begge også fra 800- tallet, og er bygget på relativt samme måte som Tuneskipet. Forskere har klart å rekonstruerte disse tre skipene Utviklingen Det er viktig å se på utviklingen av vikingskipene for å forstå deres oppgave og betydning i samfunnet. Vikingenes skip deler vi inn i to kategorier: krigsskip og handelsskip. Disse skipene var, som navene tilsier brukt til enten handel eller krig. Det 5

6 finnes forskjellige navn på forskjellige skip, men vi deler de som regel inn i de to øvrige kategoriene. Det er lurt å vite at, fram til en viss tid, ble skipene i vikingtiden brukt til både handel og krig. Det betyr at et skip kunne bli brukt til handel en tid, og deretter brukes til kamp. Gokstadskipet er et eksempel på et skip som ble brukt til krig, men som også kunne fungere som et handelsskip hvis det var nødvendig. Vi vet ikke egentlig når vikingene begynte å skjelne mellom dem, men det vi vet, er at på tallet var det klare forskjeller mellom handels- og krigsskip. Som fantes det forskjell mellom de to skipene. Handelsskip var bygget for å kunne frakte størst mulig last. Skipet var bredt og rommelig, og skipet ble bygd for å kunne styres enkelt og tåle sterk strøm. Mannskapet på handelsskipet var ikke så stort, siden skipet skulle romme så mye last det kunne. Handelsskip var viktige i en tid da de første bysamfunnene begynte å etablere seg. Krigsskipet var selvsagt bygget med mye annerledes i tankene. Disse skipene måtte være raske med og uten vind, og for å være effektive i krig. Mannskapet var større en på handelsskipet, for å romme flere krigere og roere. Sjødyktighet var ikke satset på like mye for denne typen skip. Etter hvert som kongerikene begynte å formere seg på Skandinavia, og alle kongeriker har ett forsvar. Kystdistriktene var delt inn i skipreider, som passet på å bygge og vedlikeholde skipene for krig Bosetning Arkeologiske funn, og i tillegg litteratur og andre faktorer har fortalt oss at de Skandinaviske landene var primært land for jordbruk. Bosetningsmåtene var forskjellige mellom landene, på grunna av faktorer som klima og geografi. I Norge var det vanlig å slå seg ned i daler og langs fjorder. Det viktige var å finne et område med god, dyrkbar jord, noe som var viktig i alle landene. 6

7 De første bosetningene var små bondesamfunn, hvor gårdene å spredt. Dette var for at det ikke skulle oppstå for lang avstand mellom husene og jordene. Gårdene var selvforsynte med mat, klær og andre ressurser. Større byer var ikke særlig vanlig enda. Spor etter noe særlig byutvikling begynner ikke før år 700. Byer i Europa begynte å ta form, og det forkom handel mellom Vest- Europa og Norden. Mange av byene i Norden vokste farm rundt festningene og slottene. Byene var stedet hvor man kunne få ta i håndverkere, og de var ofte karakterisert ved at det bodde mange handelsmenn og håndverkere i byen. Byene var ofte plassert et ved et område hvor det var lettvint å reise til andre steder, både ved sjø og land. Det er på grunn av alle de arkeologiske funnene at vi har fått innblikk i hvordan de gamle bosetningene kan ha sett ut. Det er bare hell at vi har klart å få så mye informasjon, spesielt om bosetninger på landet. Mens de gamle byene fra vikingtiden og middelalderen utviklet seg til moderne storbyer etter hvert i historien, ble bosetningene ute på landet nedgravd og glemt. Det har bare vært tilfeldigheter som har ført til at vi har funnet rester av gamle gårder. De arkeologiske funnene som har hjulpet oss har inkluder forskjellige ting. Det er mye som kan gi oss en indikasjon på at det har vært en bosetning der funnet ble gjort. Gravplassene til menneskene fra den tiden f. Eks, viser oss tegn etter bosetning. Mange av gravene er i tillegg utstyrt med de avdødes eiendeler. De rike og herskende ble ofte begravd med rikdommen sin, og fra dette har vi de berømte skipsgravene. En annen type funn er vikingskatter og runesteiner. Skattene kan ha vørt begravd som følge av konfliktfylte tider, der man ønsket å gjemme rikdommen sin. Runene er litterære bevis som ofte ble reist som gravsteiner, eller som minne om bragder og andre viktige hendelser Dagligliv og Redskaper Akkurat slik som utgravingene av gravskipene ga oss mye informasjon om hvordan vikingenes langskip så ut og ble konstruert, forteller også de funnene oss om hvordan 7

8 hverdagen til vikingene så ut. Forskjellige litterære verk kan også gi oss et innblikk i deres hverdag. Hvordan levde vikingene? På grunn av funnene ved Oseberg og Gokstad, kan vi få et innblikk i vikingenes dagligliv. Gravskipene inneholdt mye forskjellig utstyr, blant annet for kjøkken, sko, vogner, veveredskap, bord og kammer. Maten deres kom fra fiske, jakt og gården, og skinnet ga dem klær Bondesamfunn Ettersom gården var en stor del av hverdagen, var det en selvfølge at de fleste vikingene var bønder. Etter at vikingene ankom hjem etter reiser til andre deler i Europa som kjøpmenn, kom de hjem med de ressursene de hadde fått tak i. Landbruket var viktig for vikingene ettersom det ga dem mat og noe å bruke tiden på. Det meste vi vet om landbruket kommer fra utgravinger gjort på steder der jorda har vært mest dyrkbar, slik som i Danmark. Flere bondelandsbyer har blitt gravd ut i løpet av årene, både i Danmark og Sverige. I Norge var landbruket begrenset til Sør- Norge, og noe som har ført til at vi ikke har fått vite mye om gårdene her i Norge. Vikingene dyrket mye forskjellig, som havre og rug. I tillegg dyrket de vanligvis erter, bønner, kål og frukt. Arden, en primitiv treplog, ble brukt til å pløye jorden før utsæd. Den primitive arden er uten velteskjær, og skjærer bare en fure i bakken uten å vende jorden. Vikingene skåret høy og korn med jernsigder, løvkniven ble brukt til å skåte vegetasjon. Tre ble mye brukt som materiale til redskapene, noe vi ser i de funnene det har blitt gjort av forskjellige redskaper som treforker og trespader. Bøndene måtte også lagre mye, og brukte derfor tønner og kurver, og de transporterte trolig ressurser ved hjelp av kjerrer. Husdyrhold var en sentral del av hverdagen. Dyr som griser og sauer ble holdt i krøtterhold. Om sommeren beitemarkene i høylandet, og ble ført tilbake etter sommeren. De matet kyrene i fjøs med høyet de hadde dyrket på gården. 8

9 Mange av landsbyene fra vikingtiden har fellestrekk, selv om de ikke hadde samme planløsning. Landsbyene bestod ofte av flere gårder, ofte seks til syv, som igjen bestod av en rekke bygninger innenfor hver gård. Bygningene ble brukt til forskjellige mål, og det største huset, våningshuset, hadde et fjøs som kunne romme 50 dyr. Den andre husene var som regel låver, hytter og smier. I tillegg hadde gårdene en brønn. Troligvis bodde det en familie på hver gård. Det var også vanlig at landsbyene flyttet seg da det var nødvendig. Det var ikke før kristendommen ble innført i Skandinavia, at kirkene begynte å bli de sentrale bygningene i landsbyene. De fleste utgravingene av landsbyene har foregått i Danmark, og til en viss grad i Sverige. I Norge er det vanskeligere å finne spor av gamle gårder, ettersom de var isolerte, og i tillegg ville det være vanskelige å vite om de er fra vikingtiden eller ikke Livet hjemme Vikingenes hjem var der familien bodde samlet. Det var her de fikk lys og varme og husly. Om dagen utførte de oppgavene sine, og etter arbeidet slappet de av. Familiene tilbrakte ofte hele dagen hjemme, med noen unntak. Folk arbeidet, hygget seg og livet gikk sin gang. De fleste folk eide, bygget de selv. Rollene i hjemmet var oppdelt etter kjønn, menn jaktet og fisket, mens kvinnene jobbet med maten og veving. Kostholdet i hjemmene inkluderte for det meste kjøtt og fisk, ettersom jakt og fiske var en stor del av livet, og husdyrene i hjemmet ble også foret. En viktig måte å passe på at forsyningene holdt til de harde og lange vintermåneden, var at fisken og kjøttet ble røkt, tørket og saltet. Kjøttet vikingene spiste ble for det meste kokt i hjemmelagde steingods som ble satt ned i glørne på arnen, eller i en jernkjele som hang over flammene. Et redskap de brukte for å ta ut fisken fra den kokende væsken, var jernkroker. Slik kunne de lett ta ut fisken uten å skade seg. De bakte også brød av rug, bygg og belgfrø og hvete, og bakt over ilden på en plate som kunne være av stein eller jern.. Kvernsteiner ble brukt til å male melet, og de ble lagret og importert. I tillegg ble forskjellige grønnsaker dyrket, og bær og frukter plukket. Drikkevarer inkluderte alt fra melk og vann, til store mengder øl og mjød. Vikingene drakk også noe som kalles bjorr, en alkoholsterk drikk laget av fruktsaft. 9

10 Mange av redskapene de brukte var bestod av tre eller steingods, mens glass ikke var veldig vanlig, med mindre du importerte det. Mange av redskapene som vikingene brukte, slik som tallerkener og boller, har nok råtnet bort, men noen ganger har det blitt funnet rester av dem. De har blitt bevart i vasstrukken jord. Mange av redskapene virker som om de er håndskåret. Underholdning og aktiviteter var vanlig i hjemmene. Å spille brettspill eller høre på historier var ofte vanlig. Brett- og terningspill var utbredt blant vikingene, og var også populært lenge før vikingtiden. Det har blitt funnet terninger, store og avlange, i vikinggravene. Et spesielt krigsspill kalt hnefatafl var populært og minnet litt om sjakkspillet. Det ble spilt mellom to spillere, med forskjellig styrke og mål, og begge hadde en hær av brikker de spilte med. Musikk og dikting var en type underholdning man kunne forvente å finne i hjemmet. Profesjonelle skalder framførte dikt og fortellinger, ofte om store bragder, store krigere og guder. Musikk ble også spilt, og instrumentene inkluderte lyrer, harper, fløyter og fele. Dans var også noe man gjorde, men vi vet ikke mye om hva slags dans de var. Konkurranser har alltid vært en del av menneskenaturen, og vikingene var ikke unntaket. Konkurranser om styrke og dyktighet forekom ofte. Våpentrening førte ofte til konkurranser, blant annet med spydkasting, bueskyting og fekting. Vikingene hadde også sine ballspill, som ble spilt med publikum. Hestekamper var også populært, noe som gikk ut på at avlingshester slåss mot hverandre Religion Slik andre folkegrupper i Europa og resten av verden hadde, hadde også vikingene sin egen mytologi og deres egne guder. Kristendommen hadde hatt et fotfeste i Skandinavia en lang tid, men det var ikke før tallet kristendommen virkelig begynte å spre seg. Før kristendommen tok over, trodde vikingene på en rekke guder. 10

11 Vikingenes mytologi, kalt norrøn mytologi, forklarte begynnelsen og slutten av denne verden, og denne spådommen er blant de mest kraftfulle, men ikke særlig presise, i mytologien deres. I begynnelsen var det ingenting, men det fantes to områder. Det område som var iskald og tåkete het Niflheim, mens det område som var motsatt, het og sprutende, het Muspelheim. I midten av tomrommet fløt den en elv, som frøs til lag på lag. Der hvor rimfrost og varme møttes, ble det dannet en urjotne, Ymir. Ymir var den skapningen alle jotnene nedstammet fra. I tillegg ble det dannet en ku, kalt Audhumla. Denne kuen skapte Buri, som alle de store gudene stammet fra. Da Ymir ble drept av Odin, Vilje og Ve, ble kroppen hans til den verden som alle skapningene levde i, dannet. Slutten på denne verden begynner med at Midgardsormen og Fenrisulven blir befridd fra sitt fengsel, og slutter seg til de onde kreftene, som består av den onde guden Loke og hans hær av jotner. Hele verden vil bli oppslukt av flamme, og Odin og hans krigere fra Valhall vil kjempe mot de onde kreftene. Menneskeskapene blir også beskrevet i norrøn mytologi, og er veldig primitiv. Gudene Odin, Høne og Lodu, fant to tømmerstokker. Gudene ga disse to tømmerstokkene menneskelig skikkelse, og slik ble den første mannen og kvinnen skapt i norrøn mytologi. Fra disse to skapningene, stammer menneskene fra. Det merkelige diktet, Rigsthula forteller om hvordan sosiale forskjeller oppstod, ved at guden Heimdall besøkte tre familier, en fattig, en arbeidene, og en rik familie. I hver familie ble det født et barn, og fra disse barna stammet trellene, frie arbeidende mennesker, og kongeætter. Denne myten forteller oss at vikingene prøvde å forklare hvorfor fattige og rike mennesker var slik de var. Vikingene hadde en hel panteon av guder, og det finnes myter om hver av dem. En typisk døende gud - myte handler om Balder og Lokes konflikt, og hvordan Balder ble drept og sendt til verdenen av de døde. En annen myte forteller om hvordan fruktbarhetsguden parrer seg med jorden, slik at den skal bli fruktbar. Gudedyrking foregikk hovedsakelig på hovet. Dette fungerte som et nasjonalt senter for gudedyrkelse. Måten gudedyrkelsen foregikk på, var ofte å ofre noe til gudene. Ofring var en stor del av dyrkelsen, og ofte ble det ofret mange forskjellige dyr. Vikingene 11

12 dyrket forskjellige guder, for forskjellige mål. Ønsket man et fruktbart ekteskap, var det guden Frøy som stod for det, mens Odin stod for kamp og seier. Selv om vikingene hadde en spennende og detaljert mytologi, er forskere fortsatt usikre i hvor stor grad vikingene trodde på disse mytene. Mye av informasjonen vi har om gudene, kommer fra funnene i Gamle Uppsala i Sverige, fra de litterære verkene til en tysk kirkehistoriker fra tallet Runer Før vikingene ble introdusert til det latinske skriftspråket av de kristne misjonærene, brukte det deres eget skriftspråk, som de hadde til felles med de andre germanske stammene, runer. Runealfabeten blir ofte kalt futhark, på grunn av de seks første tegnene i rekken. Mange runeinnskrifter som har blitt funnet, er skrevet med to seksten- tegns- futharker. De fleste av disse er risset i stein, ettersom penn og blekk ikke kom til Skandinavia før etter år Runeinnskriftene forteller mye forskjellige. Mange av dem handler om ukjente menn, og om deres død. Noen runeinnskrifter kan også fortelle kjente historier om velkjente menn. Det finnes også steiner med runeinnskrifter som ble brukt til vern fra ond magi og forbannelser. Runene består av rette streker, dette er trolig fordi det var vanskelig å få til buer og andre former da man risset runene inn i steinen. Det ble også risset runer inn i bein, metall og tre. Runeinnskrifter var vanlige noen steder, og andre steder mindre vanlige. Dette kan være med på å fortelle oss om folketetthet i et spesielt område, eller velstanden. 12

13 0.5.4 Våpen og Rustning Våpnene vikingene brukte var veldig forskjellige fra de våpnene som ble brukt under bronsealderen. Bronsealderens våpen var ofte dekorerte, og laget av bronse, men de kunne ofte brekke lett under kamp. Sverdene laget under vikingtiden ble laget med jernhjalter som ikke brakk så lett. Klingen var mye bedre enn de gamle, og de var smidd sammen av ståltråd og jerntråd av forskjellige hardhetsgrad. Vikingene brukte også spyd i kamp. Vi kan dele spydtypene i to grupper, lette spyd som ble laget som kastevåpen. Denne typen var, som navnet tilsier, ment for kasting. Den andre typen er lansen, et langt våpen med spydspiss som man brukte for å stikke fienden med. Vikingene brukte også øks, i tillegg til pil og bue. Øksen har ofte vært en av kjennetegnene til vikingene i media, og de passer godt inn i deres fryktede bildet. Vikingøksen var tung, bred og skarp, og ett hugg fra disse øksene må ha vært smertefullt. Som sagt ble pil og bue også brukt, og man har funnet mange kraftige pilspisser i graver. I motsetning til det bildet vi har fått fra av media, brukte ikke vikingene hjelmer som hadde horn. Dette var med utbredt blant deres forfedre, men vikingene selv hadde ikke slike hjelmer. Hjelmene var av jern og kunne noen ganger være dekorerte. Det er usikkert om hvor vanlig brynjene var, men trolig var det de rikeste som ofte hadde de Konklusjon Hva er det vi kan si om hvem vikingene var? Hva slags liv hadde de, hvordan levde de, hvilke redskaper brukte de, og hva gjorde dem spesielle? Vi kan trygt si at det bildet film og videospill har gitt oss av vikingene er ikke fortjent. Vikingene blir ofte portrettert som fryktløse barbarer med kjærlighet til ingenting annet en krig og død. Dette er så klart ikke helt riktig. 13

14 Vikingene er i dag en fellesbetegnelse på de Skandinavene som levde under den tiden vi i dag karakteriserer som vikingtiden. Vikingkulturen kan ha oppstått som en reaksjon på de politiske og sosiale forandringene som dukket opp i Europa på 700- tallet. Dette var en tid hvor kristendommen begynte å spre seg i Europa, en tid hvor Romerriket falt og nye kongedømmer tok den plass, og mye mer handel enn før. Vikingene var dyktige sjøfarer som seilte rundt i verden og oppdaget nye områder, og de var spesielt begavede i skipsbygging. Vi ha funnet ut at disse vikingene hadde sin egne spesielle kultur som hadde mye til felles med de andre germanske folkene i Europa, men som fortsatt var unik på en måte. De hadde sin egne guder, slik som Tor og Odin, og sin egen mytologi og legender. Vikingene var for det meste bønder, og jobbet mye med gården sin, hvor de levde med familiene sine. Mye av familielivet gikk av til å gjøre oppgaver rundt hjemmet, og slappe av etter av oppgavene var ferdige. Spørsmålet om hvordan vikingene var viser et helt annet resultat en det bildet vi har fått fra media. Vikingene var et enkelt folk, som jobbet for å kunne overleve, og de var ikke blodtørstige barbarer. De var fortsatt fryktsomme krigere som angrep raskt og effektivt, men måten de har blitt portrettert på i media har vært helt feil, og har ikke vært godt for vikingene. Disse folkene var et spesielt folk med sine egne regler og kultur, noe som gjør dem til en av Europas mest interessante folkegrupper. 14

15 Litteratur Almgren, Bertil et al. (1991). Vikingene. Wennegren- Cappelen, Oslo. Original: Graham- Campbell, James et al. (1995).Cultural Atlas of the Viking World. Andromeda Oxford Limited. Norsk oversettelse: Graham- Campbell, James et al. (1996). Vikingenes Verden. Cappele Forlag, Oslo. Titlestad, Torgrim. (2011), Norge i Vikingtiden, våre historiske og kulturelle røtter. Saga Bok AS. 15

16 16

PÅ TUR I LISTALANDSKAPET. Kulturhistorisk guide for turer i et av våre eldste kulturlandskap

PÅ TUR I LISTALANDSKAPET. Kulturhistorisk guide for turer i et av våre eldste kulturlandskap PÅ TUR I LISTALANDSKAPET Kulturhistorisk guide for turer i et av våre eldste kulturlandskap Vestover Lar vi blikket vandre nord og vestover fra det flate vide Lista oppdager vi at det blir mer bevegelse

Detaljer

Runer før Columbus Om Kensingtonsteinen og spørsmålet om norrøn utforskning av Nord-Amerika

Runer før Columbus Om Kensingtonsteinen og spørsmålet om norrøn utforskning av Nord-Amerika Runer før Columbus Om Kensingtonsteinen og spørsmålet om norrøn utforskning av Nord-Amerika W O R D S O F R A G E P R E S S 2 0 1 3 Knut Rage, 2013 2 3 - Innhold - Et hellig oppdrag s. 4 En merkelig merkestein

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

Vi vil følge Jesus. Innhold

Vi vil følge Jesus. Innhold Vi vil følge Jesus Innhold 1. Jeg en etterfølger 2. Vi en menighet 3. Sammen i gudstjenesten 4. Vekst til modenhet 5. Den hellige Ånd i mitt liv 6. En glad giver tid, evner og penger 7. Nytt liv i praksis

Detaljer

Folk fra Romania som tigger i Oslo

Folk fra Romania som tigger i Oslo Folk fra Romania som tigger i Oslo En rapport fra Kirkens Bymisjons prosjekt Rett i koppen Hildegunn Brattvåg, februar 2007 Folk fra Romania som tigger i Oslo Innholdsfortegnelse Sammendrag 3 1. Bakgrunn

Detaljer

Linedansen mellom to kulturer

Linedansen mellom to kulturer Linedansen mellom to kulturer - Hvordan kan en oppvekst i to kulturer påvirke minoritetsungdommers opplevelse av egen identitet? Navnit Kaur Pahil Masteroppgave i Pedagogikk Allmenn Studieretning Det utdanningsvitenskaplige

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18

BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18 Gud har bruk for deg! INNHOLD GUD HAR BRUK FOR DEG!...1 MIN HISTORIE...3 HVORDAN DU KAN BLI FRI...12 GIDEON EN DJERV KRIGER...15 BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18 ANTI JANTELOVEN...21 Tore Johannessen

Detaljer

Økologi. 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring

Økologi. 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring 1 Økologi ØKOLOGI 15 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring Økologi er læren om samspillet og sammenhengene i naturen. Økologi handler også om mennesket,

Detaljer

Den gode samtalen Kunsten å skape dialog

Den gode samtalen Kunsten å skape dialog Helge Svare Den gode samtalen Kunsten å skape dialog Under følger et utdrag av boka Den gode samtalen som ble utgitt på Pax Forlag første gang i 2006, og som pocketbok i 2008. Vil du kjøpe boka, er den

Detaljer

Hva er egentlig tid? Vi starter denne presentasjonen med noen sitater for å høre hva kloke mennesker før oss har sagt om emnet.

Hva er egentlig tid? Vi starter denne presentasjonen med noen sitater for å høre hva kloke mennesker før oss har sagt om emnet. 1 Hva er egentlig tid? Vi starter denne presentasjonen med noen sitater for å høre hva kloke mennesker før oss har sagt om emnet. Tid er det som hindrer alt fra å skje på én gang. Albert Einstein. Tid

Detaljer

Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære

Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære Oslo, August 1998 Caritas Norge 1998. Innholdsfortegnelse: Innledning Bruksanvisning Del I Guds rike, verden og Kirken Del II Å reflektere over troen Del

Detaljer

Eva Mæhre Lauritzen. Seks planter som forandret verden

Eva Mæhre Lauritzen. Seks planter som forandret verden Eva Mæhre Lauritzen Seks planter som forandret verden Akademika forlag 2012 Akademika forlag 2012 ISBN 978-82-321-0018-7 Det må ikke kopieres fra denne boken ut over det som er tillatt etter bestemmelser

Detaljer

Ungdom og sorg. Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader

Ungdom og sorg. Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader Ungdom og sorg Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader Dette informasjonsheftet er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød i samarbeid med Foreningen vi som har et barn for lite, Kreftforeningen,

Detaljer

Strid for den tro som engang er overgitt til de hellige. Judas 3. TROENDES FORSAMLING VERDAL. Striden nr. 15.

Strid for den tro som engang er overgitt til de hellige. Judas 3. TROENDES FORSAMLING VERDAL. Striden nr. 15. Strid for den tro som engang er overgitt til de hellige. Judas 3. TROENDES FORSAMLING VERDAL. Striden nr. 15. Åp 21:1-4 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var

Detaljer

Vandrer mod Lyset! - en guddommelig åpenbaring i vår tid!

Vandrer mod Lyset! - en guddommelig åpenbaring i vår tid! Vandrer mod Lyset! - en guddommelig åpenbaring i vår tid! Innhold og tilblivelse. Foto: Sverre Avnskog Av Sverre Avnskog 1 Dette er historien om en bok av så overordentlig stor betydning at den kan forandre

Detaljer

Det stille språket. Friluftsliv og helse Hva handler det om egentlig? En selvbiografisk og filosofisk undring støttet av 10 dybdeintervju

Det stille språket. Friluftsliv og helse Hva handler det om egentlig? En selvbiografisk og filosofisk undring støttet av 10 dybdeintervju Det stille språket Friluftsliv og helse Hva handler det om egentlig? En selvbiografisk og filosofisk undring støttet av 10 dybdeintervju 2011 Oppgave i Enhetsterapi ved Senter for Livshjelp Live Solbrækken

Detaljer

«Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst!»

«Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst!» Nr. 2 Årgang 20 Organ for vekkelseskristen tro og forkynnelse «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst!» 1 & Menigheten Guds rike Tekst:

Detaljer

Noen særskilte trekk ved Islam

Noen særskilte trekk ved Islam Noen særskilte trekk ved Islam Dette er en tale holdt ved University of Canberra, Australia, av Hadhrat Mirza Tahir Ahmad, Khalifatul Masih IV. Oversatt av Truls Bølstad. Intet monopol på sannheten Når

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer

Du er elsket. I 2014 er vårt felles tema i Frelsesarmeens kvinneorganisasjoner over hele verden dette: «Du er elsket».

Du er elsket. I 2014 er vårt felles tema i Frelsesarmeens kvinneorganisasjoner over hele verden dette: «Du er elsket». 2 Du er elsket Sefanja 3, 17 sier: «Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd.» Tenk så fantastisk

Detaljer

Hvordan stjernebildene har fått navnene sine

Hvordan stjernebildene har fått navnene sine Hvordan stjernebildene har fått navnene sine Melkeveien Herkules, den største helten i gresk mytologi, var sønn av Zevs og en jordisk kvinne. Herkules var sønn av en gud og en dødelig, ble han selv halvt

Detaljer

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole

Detaljer

Og bak sitt forekom Lisboa meg tristere enn mine mørklagte byer.

Og bak sitt forekom Lisboa meg tristere enn mine mørklagte byer. BREV TIL ET GISSEL Antoine de Saint-Exupéry Dette skriftet kom først ut i New York i 1943. Ble utgitt i Paris i 1944. På norsk i En røst fra århundrets samvittighet: Et utvalg av Antoine de Saint- Exupérys

Detaljer

En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN

En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA

Detaljer

Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer.

Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. 0 Innholdsfortegnelse: Side 0: Side 1: Side 2: Side 3: Side 4: Side 5: Forside. Innholdsfortegnelse. Innledning og metodevalg. Oppbygging

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommer 2011

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommer 2011 Våg mer! Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommer 2011 1 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et forslag til bibeltimer for sommerleirene fra NMS U. Tema for bibeltimene er Våg mer! samme som

Detaljer

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Redaktør: Gerd Vidje Illustrasjoner: Pippip Ferner (www.pippip.no) Design: Aase Bie Trykk: www.kursiv.no

Detaljer