TRE OG TRESLAG. Kährs Norge A/S Seljeveien OSLO Telefon: Fax: E-post: info.norge@kahrs.com

Transkript

1 TRE OG TRESLAG NO TRE OG TRESLAG Kährs Norge A/S Seljeveien OSLO Telefon: Fax: E-post: info.norge@kahrs.com

2 TRE OG TRESLAG 2 Hva er tre? Trær har vært meget viktige for mennesker i mange hundre år, og det ville sannsynligvis ikke ha vært liv på jorden dersom de ikke fantes. Trær har gitt oss skygge og mat. De sørger for oksygen og absorberer karbondioksid. Trær gir ly på forblåste og utsatte steder. Skogene var tilholdssted og beskyttet viltet som mennesker en gang i tiden jaktet på for å skaffe mat. Verktøy har blitt laget av tre siden tidenes morgen, og det fi nnes ikke et mer fremragende råmateriale enn tre. Tre er det mest brukte materialet over hele verden, ikke minst som brensel. Den medisinske nytten man har av stoffer i trær og andre planter er uovertruffen, men forskning på dette feltet er kun i sin spede begynnelse. Et tre er en treplante som er minst 5 m høy. Det består av tre deler: røtter, stamme og krone. Det fi nnes to typer trær: bar- og løvtrær. Bartrær er vanligst på kjølige breddegrader, og restene etter dem gjør jorden surere og mer næringsfattig enn jord basert på løvtrær. Den største ulikheten mellom de to tretypene er at løvtrær feller bladene om vinteren i kjølig klima for å spare energi, mens bartrær (med unntak av lerk) beholder det nålelignende bladverket hele året. Bartrær er en gammel plantegruppe som fantes allerede i karbonperioden. Røttenes oppgave er å tilføre treet vann og mineraler, lagre næring og sørge for at treet står støtt. Trerøtter samarbeider normalt med sopp i mycorrhizae. Dette sam arbeidet er til fordel for både treet og soppen. Soppen skiller ut enkelte mineraler fra bakken til treet som treet ikke klarer å hente ut selv. Kronen består av greiner og kvister med løv eller nåler. Kronens oppgave er å gjennomføre fotosyntese/stoffskifte i løvet eller nålene. Stammen bærer kronen og er et forbindelsesledd mellom kronen og røttene. På varme sommerdager kan kronen bli tilført hele 1 m 3 vann. Stammen er dessuten et lagringssted for næringsstoffer. s styrke i forhold til vekten samt at det er enkelt å jobbe med gjør det til et meget nyttig materiale, særlig i byggebransjen. Stammen består av mye cellulose og lignin som gjør den hard. Som materiale har tre mange egenskaper på grunn av treets innvendige oppbygging. Tre er: Anisotropisk: dvs. at det har forskjellige egenskaper i ulike retninger, f.eks. når det absorberer eller avgir fuktighet. Heterogent: som betyr at forskjellige deler har ulike egenskaper, f.eks. vårved og sommerved, stamme og greiner. Hygroskopisk: det tilpasser fuktighetsinnholder til RF i omgivelsesluften. Reologisk: dvs. at tre endrer form permanent under vedvarende belastning. De anisotropiske og hygroskopiske egenskapene har størst betydning for gulvproduksjon. Det er derfor lamellkonstruksjonen er så vellykket. De anisotropiske egenskapene utnyttes til å undertrykke de hygroskopiske egenskapene. Viktige termer innen treteknologi: Fibrene løper i treets langsgående retning. Radialretningen er vannrett utover fra kjerneveden mot barken. Tangentialretningen regnes for å gå langs årringene. Margen befi nner seg midt inni stammen. Den kan lagre nærringsstoffer. Næringsstoffene transporteres til og fra margen gjennom stammen via radialt orienterte celler, såkalte margstråler. Alle treslag har margstråler, som er lette å se i enkelte slag. De tydeligste margstrålene ligger i overfl atesjikt med vertikale årringer (som sages radialt). Margstrålene er lette å se i eik og ask. Bjørk er et eksempel på et treslag der de ikke er synlige. Årringer Når treet begynner å vokse om våren, dannes det vårved. De store, tynnveggede cellene gir treet de beste betingelsene for vekst. vokser saktere om sommeren når det dannes mindre, tykkveggede celler i den bærende delen av stammen. Det er en sterk forbindelse mellom årringene. går gjennom denne prosessen hver vekstsesong, blir tykkere og får nye årringer. Bredden på årringene varierer fra treslag til treslag og etter vekstforholdene. Løvtrær har mer sommerved enn bartrær, noe som normalt gjør dem mer kompakte. Yteved og kjerneved Den ytre delen av stammen kalles yteved. Den er vanligvis lysere enn kjerneveden. Yteveden inneholder mye væske. Kjerneveden er den indre delen av stammen. Den er normalt mørkere enn yteveden fordi cellene inneholder harpiks, fettstoffer, osv. Kjerneveden består av døde celler. Fuktighetsinnholdet er betydelig lavere enn i yteveden. Kjerneveden gir eldre tre styrke og høyde. I noen treslag, f.eks. gran, er ikke kjerneveden mørkere. Treslag som bjørk og bøk har ikke markant kjerneved. Disse kalles derfor ytevedtrær. Harpikskanaler Celler som avgir harpiks fyller visse mellomrom mellom celler som kalles harpikskanaler. Dersom treet blir skadet lekker harpiksen ut, stivner og dekker skaden. De er synlige som sorte hulrom i visse treslag, f.eks. kirsebær, hard maple og platanlønn.

3 TRE OG TRESLAG 3 Duft Trær som inneholder oljer, aromatiske stoffer, harpiks, osv. har en duft. Den er mest merkbar i nysagd tre. Noen treslag har en karakteristisk duft, f.eks. eik, som lukter garvesyre og furu, som lukter harpiks. Andre trær dufter bedre. Einer er et eksempel på et treslag som også dufter når det er tørt. Bøk er i all hovedsak et treslag uten duft og smak og egner seg derfor til bruk innen husholdning, f.eks. som pinner til slikkepinner samt skjærebrett. Granens lignin brukes til å fremstille kunstig vanilje til baking. Energiinnhold i tre Tyngre treslag inneholder mer materiale enn lettere treslag og har derfor et høyere energiinnhold. Men regnes det derimot ut ifra vekt, er forskjellen mellom de ulike treslagenes energiinnhold (kw/g) mindre. s fuktighetsinnhold har imidlertid mye å si for energiinnholdet. Varmeegenskaper Tre har svært gode varmeegenskaper. Massivt tre brukes som varmeisolering i eldre bygninger. Varmeledningsevnen er størst i fi berretningen og øker i takt med fuktighetsinnhold og tetthet. s varmekapasitet er relativt høy, ca J/kg ºC for knusktørr ved. Brannegenskaper Det er mulig å antenne tre ved hjelp av åpen ild, glødende gjenstander og ved overheting. Hvis det får tilstrekkelig tid på seg og nok lufttilførsel, kan den antennes ved temperaturer under 200 ºC. Det kreves en høyere temperatur ( ºC) for at tre skal antennes av åpen ild. Å antenne tre ved hjelp av overheting, f.eks. bestråling, krever en enda høyere temperatur ( ºC). Når tre brenner skjer det kontrollert uten plutselige sammenbrudd. Tre brenner sakte med en nærmest konstant hastighet (ca. 0,6 1,0 mm/min) på grunn av det isolerende kullaget som dannes på overfl aten. Røykutviklingen er moderat, og røyken er sjelden plagsom. Bærende trevirke som brenner på overfl aten bevarer en bæreevne som er proporsjonal med den ubrente tverrsnittfl aten. s bæreevne ved en brann kan derfor fastslås ved å beregne brannens progresjon. Etter hvert som en brann utvikler seg danner treet et kullag som på grunn av dets lave varmeledningsevne beskytter treet under. Solide trekonstruksjoner kan derfor være bedre med hensyn til brannvern enn ubeskyttet stål. Sagmugghauger uten tilstrekkelig ventilasjon kan produsere så mye varme at de selvantenner. Harpiks i sagmuggen som oksiderer kan også forårsake brann. Det er mulig å forlenge påler og gjerdestolpers levetid ved å forkulle dem på overfl aten. Gradering Den svenske trykksaken Gröna boken (Den grønne boken) gir bare anvisninger om gradering av gran og furu. graderes med hensyn til feil i tømmeret samt totalinntrykk. Når det gjelder tre som skal brukes til produksjon av parkettgulv, vanligvis hardved, bestemmer de ulike produsentene selv hvilke regler som skal gjelde for gradering av gulv. Ulike graderinger brukes til å skape forskjellige utseender. I dette tilfellet er det bare et spørsmål om hvordan man ønsker at et rom skal se ut: vitalt eller avslappende. s utseende plasseres i tre ulike klasser i henhold til EN-standarden. O henviser til graderinger med mindre variasjoner, henviser til graderinger med moderate variasjoner og Δ større variasjoner (i mangel på spesifi kke standarder). Å oppgi at en gradering kan ha visse kviststørrelser eller andre visuelle kriterier betyr ikke at alle bord av den graden faktisk har det. De ulike gulvgraderingene skal ha et forskjellig utseende, med en naturlig fordeling av parametere innenfor hver gradering. Utformingen og oppbyggingen til gulv med ulike utseender er imidlertid av samme høye kvalitet. Termene utseende og kvalitet, som faktisk er to forskjellige ting, blir ofte forvekslet.

4 TRE OG TRESLAG 4 Våre treslag I vårt sortiment fi nnes mange av verdens vakreste treslag fra de mest spennende delene av jordkloden. Kährs er fast bestemt på å fremme miljøbevissthet selv på det globale plan. Derfor kommer de tropiske sortene i vårt sortiment fra land som er medlemmer av International Tropical Timber Organisation (ITTO). Alle medlemmer i organisasjonen har forpliktet seg til å jobbe mot økologisk skogsdrift. Når vi kjøper tropisk tømmer, sørger vi for å kjøpe råmaterialer fra skoger som er drevet på en ansvarlig måte. Leverandører velges i hovedsak blant de som har godkjenning fra FSC (Forest Stewardship Council), PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certifi cation) eller tilsvarende, eller som på annet vis kan dokumentere at de driver tømmerdrift på en miljømessig forsvarlig måte.

5 TRE OG TRESLAG 5 EIK (Quercus robur, Quercus petraea, Quercus rubra) BØK (Fagus silvatica) Det fi nnes over 300 ulike arter eik i den tempererte sonen. I tillegg er det fl ere hybrider som er en krysning mellom ulike arter. I Sverige fi nnes hovedsakelig sommereik (skogseik) og vintereik (fjelleik). Rød eik er vanligst i Nord-Amerika og en bestemt type korkeik i Sør- Europa. Vintereiken beholder de visne bladene om vinteren. Eik blir vanligvis m høy og kan bli hele 1000 år gammel. Den sterke pæleroten og de tykke tverrøttene gjør treet meget motstandsdyktig mot uvær. Det lever minst 500 insekter på eiken. Rundt 40 av disse er truede arter som hovedsakelig holder til i gamle trær med morken ved. Eikenøtten er svært ettertraktet blant rådyr, villsvin og nøtteskriker. Produksjonen av eikenøtter varierer sterkt fra år til år, men når det er eikenøttår produserer mange eiketrær i samme område enorme mengder nøtter. Det skjer omlag hvert sjuende år. År med mye eikenøtter kommer aldri etter hverandre. Tømmeret er relativt hardt og tungt med utmerkede fysiske egenskaper. Eik er enkelt å kløyve og bearbeide, men vanskelig å tørke. Det har den mest slitesterke kjerneveden av alle svenske treslag. Den er hard og råtebestandig, men yteveden kan bli angrepet av innsekter. Tømmeret er meget motstandsdyktig mot slitasje. Eik er ringporet og har markerte margstråler. Jo bredere margstråler, desto større er tettheten i veden. I dag brukes eik til parkettgulv, panel, møbelfi nér, brensel, terskler, trapper, gjerdestolper, osv. Det ble tidligere brukt til skipsbygging, fundamenter, broer og hydraulikkonstruksjoner, hjuleiker, gjerder, sviller, kister, jordbruksredskaper, garving, osv. Eikebark inneholder ca. 10 % garvestoffer. Vokser mellom lengdegrad 40 o N (Madrid) og 60 o N (Stockholm) i Europa. Bøk blir opptil 30 m høy og vanligvis ca. 300 år gammel. Den har et sterkt, ganske overfl adisk rotsystem som tåler kulde, men er følsomt overfor vårfrost. Bøketrær danner store skoger som tar seg vakkert ut i landskapet. Pattedyr og fugler spiser gjerne bøkenøtter. Produksjonen av bøkenøtter varierer sterkt fra år til år, men når det er bøkenøttår produserer mange bøketrær i samme område enorme mengder nøtter. Det skjer omlag hvert sjuende år. År med mye bøkenøtter kommer aldri etter hverandre. Tømmeret er enkelt å foredle og bearbeide, og har høy bøyestyrke. Bøken er ikke motstandsdyktig mot råte og insektangrep, men lett å impregnere. sveller og krymper betydelig i takt med fuktighetsvariasjoner, noe som innebærer at den vrir seg mye. I dag brukes bøk til skjærebrett og slikkepinner pga. mangel på smak, og til møbler fordi den ikke har markant korning. Bøk blir ofte brukt til leker, parkett og panel. Den ble tidligere brukt til jernbanesviller, produksjon av pottaske, kull, melkespann og andre tretønner. Mange ulike produkter ble utvunnet gjennom tørrdestillasjon, deriblant eddiksyre og bakelitt. Under verdenskrigene ble bøkenøtter brukt som kaffesurrogat, og det ble også utvunnet matolje.

6 TRE OG TRESLAG 6 ASK (Fraxinus excelsior) BJØRK (Betula alba) Vokser på den nordlige halvkule. Ask blir vanligvis ca. 30 m høy og kan bli hele 300 år gammel. Den tåler kulde, men er følsom overfor vårfrost. Ask har et omfattende og overfl adisk rotsystem som trives i fuktig jord og har en tendens til å sende ut rotskudd. Elg, rådyr, hare og kanin spiser askeskudd med stor iver. Asken kalles ofte Trærnes konge fordi det tette løvtaket kommer sist og drar først. De næringsrike bladene blir til en utmerket muldjord der mange av våre små bløtdyr trives. Ask er et relativt hardt, tungt og robust treslag. Det er vanskelig å kløyve og har gode styrkeegenskaper, men er smidig. har gulaktig yteved, lysebrun kjerneved og synlige margstråler. I våre dager brukes ask til verktøyskjefter, sportsutstyr, biljardkøer, interiør i båter, møbler, trappegelendere, parkett, sulkyskåk, hundesleder, osv. Tidligere har den blitt brukt til bygging av fl y, verktøyskjefter, våpen (på islandsk, askr (ask) = spyd), eiker og futteraler. Vokser på den nordlige halvkule. Det fi nnes mange ulike arter bjørk, bl.a. vanlig bjørk (bjørk med hvit bark der fjellbjørk er én variant), sølvbjørk (også kalt hengebjørk), kamtsjatkabjørk og dvergbjørk. Bjørk sender villig ut rotskudd. blir m høyt. Bjørk er relativt myk og smidig. er enkelt å bearbeide og bøye samt lett å impregnere. Det er imidlertid ikke motstandsdyktig mot råte og insekter. Bjørk regnes som et ytevedtre. Bjørk brukes til møbler, verktøyskjefter, penselskaft, innendørs snekkerarbeid, tannpirkere, parkett, kryssfi nér, linjaler, osv. Tid ligere ble både barken og sevjen brukt. Bjørkebark ble benyttet som tetning under torvtak, til kanoer av indianere i Nord-Amerika, til kurver, osv. Sevjen er næringsrik og ble drukket. Barken inneholder det anti septiske stoffet betulin.

7 TRE OG TRESLAG 7 ALPELØNN (Acer pseudoplatanus) JATOBA (Hymenaea cuorbaril) Vokser i hele Europa så langt som til Uralfjellene, men sjelden i Nederland og Storbritannia. når vanligvis en høyde på m og kan bli opptil 500 år gammel. Alpelønn er et lett og smidig tre som er lett å bearbeide. I våre dager brukes alpelønn hovedsakelig til skap, parkett, håndverksarbeider, verktøyskjefter og fi oliner. Vokser i Sentral- og Sør-Amerika, og kalles iblant brasiliansk kirsebær. Jatoba er et meget tungt og sterkt treslag. Kjerneveden er motstandsdyktig mot mugg. Jatoba brukes til byggverk, jernbanesviller, møbler, verktøy musikkinstrumenter og fi nér. Tinkturen brukes mot betennelser, bakterier og sopp innen medisin samt mot snegler. KIRSEBÆR (Prunus serotina) VALNØTT (Juglans nigra) Kirsebærtreet vokser fort. Det når vanligvis en høyde på m og blir opptil år gammelt. Fugler elsker de spiselige bærene. Bladene er giftige for kveg. Det amerikanske kirsebærtreet er mørkere enn den europeiske varianten. Kirsebærtre mørkner raskt når det utsettes for lys. Kirsebærtre brukes til eksklusive interiørartikler, gulv, møbler, fi nér og musikkinstrumenter. Finnes i fl ere deler av verden, bl.a. østlige deler av Nord-Amerika, Europa og Lilleasia. Valnøtt vokser vanligvis til en høyde på 40 m med en stammeomkrets på 2,5 m. Dette treet gir nøtter av dårligere kvalitet enn ekte valnøtt. Valnøtt er smidig og enkelt å bearbeide og behandle, og egner seg meget godt til bøying. er formstabil. Valnøtt brukes til møbler og interiørartikler, geværkolber (på grunn av evnen til å motstå støt) og intarsia.

8 TRE OG TRESLAG 8 HARD MAPLE (Acer saccharum) JARRAH (Eucalyptus marginata) Hard maple vokser i østlige deler av Nord-Amerika, og når vanligvis en høyde på 30 m. Dette treslaget kalles også sukkerlønn, og i høstskrud er det Canadas nasjonalsymbol. Lønn er et tungt, hardt og slitefast treslag, men likevel smidig. Det er et av de mest fuktighetsfølsomme treslagene. Det tørker sakte med omfattende formendring. er lett å dreie. Hard maple brukes til intarsia, parkettgulv og andre sportsgulv (f.eks. bowlingbaner), bowlingkjegler, musikkinstrumenter og kjøkkenutstyr (det setter ikke smak). Det utvinnes sukker av treet som brukes til å lage lønnesirup. Det går med 30 liter lønnesevje for å lage én liter lønnesirup. Jarrah vokser sørvest i Australia, og når en høyde på 40 m med en stammediameter på opptil 3 m. Jarrahtreet er uvanlig på den måten at det har lange rotknoller under bakken der det lagrer karbohydrater som gjør det mulig for treet å vokse opp igjen etter en skogbrann. Røttene trenger svært dypt og tåler derfor lange tørkeperioder. Et meget hardt treslag. Jarrah er ganske enkelt å bearbeide i fersk tilstand, men sliter hardt på verktøyet når det er tørt. Jarrah er meget værbestandig og brukes derfor til broer, jernbanesviller, skipsbygging og telefonstolper samt panel, gulv og hagemøbler. Birøktere bruker treets blomster til honningproduksjon. En gang i tiden smurte britene inn stykker av jarrah med tjære og brukte dem som veidekke. RØD EIK (Quercus rubra) MERBAU (Intsia bijuga) Kalles også championeik. vokser nordøst i USA og sørøst i Canada i områder med god jord som er en anelser sur. Den er tung, hard, sterk og grovkornet. Rød eik er en av de viktigste eikeslagene for tømmerproduksjon i Nord-Amerika. har høy verdi. Hvis det behandles på riktig måte kan det brukes til møbler. Benyttes også til byggverk og interiørartikler i hus. Merbau vokser til en høyde på ca. 20 m med en stammediameter på 1,5 m. fi nnes på steder som Indonesia, Malaysia og Filippinene. Merbau er et tungt og meget hardt treslag, og lar seg i svært liten grad påvirke av fuktighet. Merbau brukes til byggverk, interiørartikler, møbler, vinduer, dører og gulv.

9 TRE OG TRESLAG 9 Skogen Det fi nnes fl ere trelag i skoger i den tempererte sonen enn i barskogene i områdene lenger nord. I tropiske skoger er artsvariasjonen ofte stor. Skoger i Sverige Sveriges skogområder tilsvarer knapt 1 % av all skog i verden. Over halve Sverige er dekket av skog. Ca. 85 % er barskog, 10 % blandet og 5 % løvskog. Det fi nnes kun større løvskoger i Sør-Sverige. Mittlandskogen på Öland er Nord-Europas største sammenhengende løvskog. Sveriges skogsressurser har doblet seg på under ett århundre. Ettersom nyplantingen er mer omfattende enn fellingen, vokser de svenske skogene fremdeles. Knapt halvparten av det felte tømmeret går til sagbruk. Alle skoger i Sverige kan defi neres som plantefelt. Skoger i de nordligste fjellområdene er de eneste som ikke blir brukt til dyrkning og skogbruk. En sertifi sering av skogene innebærer at et uavhengig godkjenningsorgan bekrefter at skogbruket samsvarer med en standard som verifi serer at økonomiske, sosiale og miljømessige krav blir tilfredsstilt. Sertifi serte treprodukter kan merkes, og noe som kan øke markedsandelen av miljøbevisste treprodukter. Mer informasjon fi nnes under Miljø på Enkeltstående (vanligvis eik) og topphogde trær har en høy naturverdi, først og fremst fordi de kan bli svært gamle. Enkeltstående trær slipper å konkurrere med andre trær om solskinn og næringsstoffer, og kan bli opptil 1000 år gamle. De stussede trekronene på topphogde trær reduserer faren for at treet tar skade av snø og vind, noe som gjør at også disse trærne kan bli meget gamle. Kulturhistorie Bjørkeløv eller bjørkeris brukes som en hyllest til den indogermanske tordenguden Donar (forgjengeren til den norrøne guden Tor). I Norden er det enda tradisjon for å pynte med bjørk eller bjørkeris om våren og ved sankthans. På grunn av trærnes lange levetid følger de menneskers skjebner gjennom mange generasjon og knytter oss sammen med forfedrene våre. Trær er kultobjekter i de fl este kulturer. I norrøn mytologi fi nnes det myteomspunne verdenstreet Yggdrasil. Det ble brukt til å skape de første menneskene, Ask og Embla. Også i andre kulturer blir trær forbundet med visse skapninger, både i gresk mytologi og buddhismen. I antikkens Roma var eiketreet tilknyttet krigsguden Jupiter, og spesielt utvalgte helter ble hedret med kranser av eikeløv. Ved Dodona, et tempel tilegnet Zevs, vokste det et eiketre som ble betraktet nærmest som et orakel. På den svenske landsbygda ble ulovlig felling av trær som bar nøtter (f.eks. hassel, eik og bøk) straffet med bøter i gamle dager. Eiken var kongens tre fordi den ble brukt til produksjon av krigsskip. Det ble det en slutt på etter det første jernskipet ble bygget i Det er ikke uvanlig å plante et såkalt livets tre når et barn blir født. Dette var meget vanlig praksis blant de gamle romerne, men også assyrerne, egypterne, indianerne og samene hadde respekterte og svært høyaktede trær. Livets tre ble ansett for å være tett knyttet til menneskene som var bosatt på eiendommen det sto på, og så lenge treet levde gikk eiendommen i arv gjennom generasjoner. I slektsforskning blir livets tre brukt som et symbol på familiegrener.

10 TRE OG TRESLAG 10 Å plant et voktertre som symbol på eiendommens velstand er en gammel tradisjon med hedensk bakgrunn. I nyere tid har det hatt en mer symbolsk verdi for eiendommen, men hovedsakelig i dekorativ forstand. Før i tiden ble greiner og kvister fra løvtrær brukt som dyrefôr om vinteren. Ask og pil ble mest brukt til geit og sau. Storfe og hest fi kk hovedsakelig løv når det var mangel på annet fôr. Få trær har blitt brukt så mye til å spå fremtiden som rogn. I Sverige sies det at en høst med mye bær vil bli etterfulgt av en hard vinter med mye snø. Hyllebær var rene medisinskapet for en rekke plager, og ble derfor ofte plantet nær huset. Dessuten mente folk at treet beskyttet huset mot troll. De fl este kulturer fra antikken til middelalderen har visst om hyllebærtreets gode egenskaper. Fra tregulv til parkettgulv De første gulvene var bare tettpakket jord eller leire, noe som var vanlig å ha i Sverige og resten av Norden helt frem til slutten av 18-hundretallet. Iblant ble det brukt fl ate steiner, muligens mot fuktighet. Senere ble det lagt tre rett på bakken i stedet for stein. Gulvbjelkesystemet ble utviklet som beskyttelse mot den fuktige bakken og den verste kulden. Tømmerstokker, ofte kløyvde, ble lagt rett på bakken med rikelig mellomrom, etterfulgt av et lag grove granplanker. Gran ble brukt fordi den var lett. Konstruksjonen lå løst for å gjøre det enklere å bytte ut planker som var angrepet av råte. Gulvplankene var ofte naturlig smale og ble lagt vekselvis rotende mot toppende. Det hendte også at gulvplankene ble lagt rett på sand. I slike byggverk ble bygningen støttet opp med hjørnesteiner. Da det senere ble bygget mursteins- og steinbygninger måtte fundamentet bære hele konstruksjonen, noe som krevde at gulvbjelkene ble hevet over bakken. Gulvbjelkene fi kk plass i fundamentet. På den måten oppsto krypkjelleren. Denne konstruksjonen ble også vanlig i enklere bygninger, og kalles et nedhengt tømmergulv. Gulvbordene var fremdeles hovedsakelig av gran, men de var slankere. Gulvene var mer fremtredende i gamle bygninger enn de er i dag, delvis fordi nesten alle møbler ble plassert langs veggen den gangen, og delvis fordi heldekningstepper og løse tepper ikke ble tatt i bruk i Sverige før midten av 18-hundretallet. Gulv i gran er ikke særlig slitesterke og vrir seg betydelig. Lavadelen brukte derfor eik i stedet i husene sine. Eiketreet var hardere og ga hus eieren en viss status. De første ekte parkettgulvene ble produsert i Frankrike allerede i middelalderen. De første kjente tregulvene med mønster i Sverige stammer fra 15-hundretallet. På midten av 17-hundretallet ble parkettgulv rutemønstret, antakelig inspirert av de franske tømmermennene som jobbet i slottet i Stockholm. Fra begynnelsen av 19-hundretallet ble parkettgulv stadig vanligere i svenske hjem. Kährs fi kk patent på den første lamellparketten i Det var basert på patentet for laminerte dører som ble utviklet for å oppnå et fl att og stivt produkt. Kjernene i Kährs gulv blir laget av bartrær. For tiden bruker vi hardtre kun til produksjon av overfl atematerialet.

11 TRE OG TRESLAG 11 Visste du at Verdens høyeste trær er de nordamerikanske bartrærne kjempegran, douglasgran, kjempeedelgran og en australsk eukalyptus. Verdens høyeste tre i 2006 skal ha vært en Sequoia sempervirens (Hyperion) på 115 m i Redwood nasjonalpark i California. Verdens høyeste løvtre er Eucalyptus regnans på 110 m, som vokser i Styx Valley i Tasmania. Verdens største tre er kjempegranen General Sherman i California. Den er 84 m høy med en omkrets på 31,3 m og en diameter på 11,1 m. Europeiske trær kan bli opptil 100 m høye og at mange av dem er over 1000 år gamle. Det mest berømte treet i Sverige er Rumskulla-eiken nær Norra Kvill i Småland. Det er Sveriges tykkeste og eldste tre, har en omkrets på 14 m ved roten og er ca år gammelt. Ginkgo biloba-treet regnes som det manglende leddet mellom bar- og løvtrær. Furuskog har ypperlige vekstforhold for sopp som smørsopp, kremle og rød fl uesopp. Ask fi nnes stort sett over hele Europa bortsett fra Finland, Portugal og Irland. Bygningene i Venezia står på påler av or eller sibirlerk. Granhult kirke i Småland er en av Sveriges eldste trebygninger. Den er fra 1220-årene. På noen asketrær er alle blomstene av hankjønn, på andre av hunkjønn. Noen trær har både han- og hunblomster. Tynne fl ak av gran kalt shingel ble brukt på tak før det ble vanlig med takstein. Det går an å lage skurekoster av tynne granrøtter. Et gummitre kan gi opptil 4 kg lateks hvert år. Opp gjennom tidene har garvestoffer fra eik og gran blitt brukt til å preparere skinn. Verdens første gulvvarmesystem for tregulv ble oppfunnet i Korea. Systemet var basert på at røyk (og derved varme) ble ført inn under tregulvet før den forsvant ut gjennom pipen i motsatt ende av bygningen. Det eldste treet man kjenner til var en furu (Pinus longaeva) på 5100 år. Den vokste i Nevada i USA, men har nå blitt felt. Verdens eldste levende tre er en furu i California som man antar er 4700 år gammelt. Bøk opprinnelig ganske enkelt betydde tre. Runetegn ble skåret inn i tynne bøkestaver (bokstav på svensk), og dette er fremdeles er det svenske ordet for bokstav. Johan Gutenberg oppdaget at bøk avsatte merker på hvitt papir og oppfant trykkekunsten. I England trodde man at ask og bacon kunne fjerne vorter. De gamle romerne tok med seg kranser av limetre på fest, overbevist om at de ville hindre matforgiftning. Man trodde at det var mulig å helbrede barn med rakitt eller andre alvorlige sykdommer ved å dra dem gjennom et hull i et tre, ofte et lønnetre. Robin Hood lagte buer av barlind. som buene ble laget av skulle kuttes slik at det inneholdt både kjerneved og yteved. Det ga buer som var både sterke og smidige. Opprinnelig ble or brukt til å lage tresko, men i dag bruker man som regel bjørk. Hard maple ble en gang i tiden brukt til hæler på høyhælte sko. Den gamle romeren Pliny den eldre brukte askeløv til å jage bort slanger. Eiketreet vokser i 200 år, lever i 200 år og dør i 200 år.