Fylkestinget. Møteinnkalling

Transkript

1 Fylkestinget Møteinnkalling Sted: Fylkestingsalen, her Dato:

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte SAKSLISTE SAK 44/13 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsaker 13/6741 Rv 3/25 - refusjon av planmidler fra bompengeselskapet til Statens vegvesen Saksordfører: May-Liss Sæterdalen VEDTAK /13 Komite for Samferdsel, miljø og overordnet planlegging 13/7252 Status RFF Innlandet og søknad til nytt VRI program for Hedmark og Oppland Saksordfører: Christian Haugen /13 Komite for Økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 12/1343 Utleie til Domstoladministrasjonen Saksordfører: Gunn Randi Fjæstad /13 Komite for Økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 08/4829 Trafikkpedagogisk Senter AS - avvikling Saksordfører: Frank Willy Bjørneseth 267

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte /13 Komite for Økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 12/ /40/97 - Nord-Østerdal videregående skole - utbyggingsavtale med grunnlag i reguleringsplan for Nord- Østerdal videregående skole - sjukehus arkiv Saksordfører: Rune Øygarden Unntatt offentlighet Ofl. 23

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte /13 Komite for Økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 12/ /40/97 - Nord-Østerdal videregående skole - utbyggingsavtale med grunnlag i reguleringsplan for Nord- Østerdal videregående skole - sjukehus arkiv Saksordfører: Rune Øygarden Unntatt offentlighet Ofl. 23 Vedtak side 286

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte /13 Komite for Økonomi, eiendom og regionalt samarbeid SAKSLISTE U. OFF SAKEN 12/ /40/97 - Nord-Østerdal videregående skole - utbyggingsavtale med grunnlag i reguleringsplan for Nord- Østerdal videregående skole - sjukehus arkiv Saksordfører: Rune Øygarden Unntatt offentlighet Ofl. 23 Vedtak side 286

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FT Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 13/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkestinget den 29.og

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Per Olav Bakken SAK 44/13 Rv 3/25 - refusjon av planmidler fra bompengeselskapet til Statens vegvesen Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget godkjenner at bompengeselskapet «Rv 3 og Rv 25 Hamar-Elverum AS» utbetaler resterende 17 mill. kroner av medgåtte planmidler opp til 37 mill. kroner til Statens vegvesen for utført reguleringsplanarbeid. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 134/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget godkjenner at bompengeselskapet «Rv 3 og Rv 25 Hamar-Elverum AS» utbetaler resterende 17 mill. kroner av medgåtte planmidler opp til 37 mill. kroner til Statens vegvesen for utført reguleringsplanarbeid. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

8 Sak 44/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Rv 3/25 - refusjon av planmidler fra bompengeselskapet til Statens vegvesen Intensjonen om å utbetale de medgåtte planmidlene opp til 37 mill. kroner oppfattes å være avklart med fylkestinget. Fylkesrådet ser imidlertid, etter en nøyere gjennomgang av hele saken, at det mangler formelt vedtak fra fylkestinget som eksplisitt godkjenner utbetaling av de siste 17 mill. kroner av hele utbetalingen opp til 37 mill. kroner. Fylkesrådet legger, av formelle grunner, saken fram for fylkestinget på nytt, slik at fylkestinget selv gjennom eksplisitt vedtak har godkjent at bompengeselskapet utbetaler de resterende 17 mill. kroner til planleggingsarbeidet.

9 Sak 44/13 S A K S U T R E D N I N G: Rv 3/25 - refusjon av planmidler fra bompengeselskapet til Statens vegvesen Innledning Hedmark fylkeskommune behandlet , sak 37/06 spørsmål om bompengefinansiering av rv. 3/25 mellom Hamar og Elverum. Fylkestinget vedtok i denne saken bl.a. at statens andel av utbyggingskostnadene forventes å være 10 % og at det var innstilt på å stille nødvendige garantier til finansiering av vegprosjektet. Fylkesrådet vedtok , sak 13/08, å iverksette arbeid med formell stiftelse av bompengeselskapet. Det ble inngått avtale mellom Statens vegvesen, utbyggingsavdelingen og bompengeselskapet «Rv3 og Rv 25 Hamar-Elverum AS» i oktober 2008 om forskottering av planleggingsmidler innenfor en ramme på 20 mill. kroner. Styrebehandling i bompengeselskapet skjedde Utredning Statens vegvesen søkte om utvidelse av den økonomiske rammen for reguleringsplanarbeidet til 37 mill. kroner. Styret i bompengeselskapet godkjente , sak 1, at selskapets bidrag til planmidler økes til 37 mill. kroner. For at en også kunne dekke påløpte renter i perioden ble lånerammen i Nordea Bank ASA utvidet til 40 mill. kroner. Fylkestinget behandlet , sak 34/11, spørsmålet om økning av planleggingsrammen og utbetaling av 37 mill. kroner til Statens vegvesen. Fylkestinget gjorde vedtak om at det tok til etterretning at bompengeselskapet økte sin kassakreditt med 20 mill. kroner, med det formål å kunne dekke refusjon av planmidler inntil 37 mill. kroner. Videre forutsatte fylkestinget at dersom Stortinget ikke sikret tilfredsstillende finansieringsandel mellom statlig andel og bompengeandel, vil medgåtte planleggingsmidler bli refundert fra staten til bompengeselskapet. Fylkestinget mente også at reguleringsplanarbeidet under alle omstendigheter måtte sluttføres. Bompengeselskapets forskuttering av planmidler betinger at Vegdirektoratet gir sin godkjenning til at forskotteringen senere kan dekkes inn gjennom bompengeinntekter når innkrevingen kommer i gang. Så snart utbyggingsprosjektet er behandlet og godkjent av Stortinget, vil bompengeselskapet kunne ta opp ordinært lån til utbyggingsprosjektet med ordinær garanti fra fylkeskommunen godkjent av Kommunal- og Regionaldepartementet. Det midlertidige lånet vil da innfris og inngå i den totale finansieringen. Vegprosjektet er lagt inn i regjeringens forslag til NTP som Stortinget forutsettes å behandle i vårsesjonen 2013.

10 Sak 44/13 I bompengeselskapets styremøte , sak 4, ble det orientert om at overføring av planmidler til prosjektet er midlertidig stoppet på bakgrunn av fylkestingets vedtak i sak 34/11. Innenfor vedtatt ramme på 37 mill. kroner er 20 mill. kroner tilført prosjektet. Statens vegvesen har bedt om refusjon av resterende 17 mill. kroner. I referat fra styremøtet er det opplyst at fylkeskommunen vil vurdere saken på nytt med sikte på kunne bidra med nødvendige midler. I fylkestingets møte ble det framlagt fylkestingsmelding nr. 9/2012 vedrørende refusjon av planmidler. I meldingen viser fylkesrådet til fylkestingets vedtak 34/11 hvor fylkestinget mener at reguleringsplanarbeidet må sluttføres. Dette er sluttført og transportetatenes forslag til NTP har større statlig andel enn tidligere (30%). Fylkesrådet mente derfor at de resterende planmidlene på 17 mill. kroner burde utbetales fra bompengeselskapet til Statens vegvesen. I regjeringens Meld. St. 26 ( ) om NTP er statlig andel foreslått til 38%. Fylkesrådets drøfting Intensjonen om å utbetale de medgåtte planmidlene opp til 37 mill. kroner oppfattes å være avklart med fylkestinget. Fylkesrådet ser imidlertid, etter en nøyere gjennomgang av hele saken, at det mangler formelt vedtak fra fylkestinget som eksplisitt godkjenner utbetaling av de siste 17 mill. kroner av hele utbetalingen opp til 37 mill. kroner. Fylkesrådet legger, av formelle grunner, saken fram for fylkestinget på nytt, slik at fylkestinget selv gjennom eksplisitt vedtak har godkjent at bompengeselskapet utbetaler de resterende 17 mill. kroner til planleggingsarbeidet.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Espen Køhn SAK 45/13 Status RFF Innlandet og søknad til nytt VRI program for Hedmark og Oppland Saksnr.: Utvalg Møtedato 138/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forsalg til vedtak: 1) Fylkestinget tar RFF Innlandets årsrapport og handlingsplan til etterretning 2) Fylkestinget støtter søknadsprosessen om deltakelse i VRI 3 med satsingsområdene - bioøkonomi og - reiseliv og opplevelsesnæringer 3) VRI 3 finansieres over regionale utviklingsmidler (kap.13.50) Punkt 2 forutsetter likelydende vedtak i Hedmark og Oppland Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 138/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forsalg til vedtak: 1) Fylkestinget tar RFF Innlandets årsrapport og handlingsplan til etterretning

12 Sak 45/13 2) Fylkestinget støtter søknadsprosessen om deltakelse i VRI 3 med satsingsområdene - bioøkonomi og - reiseliv og opplevelsesnæringer 3) VRI 3 finansieres over regionale utviklingsmidler (kap.13.50) Punkt 2 forutsetter likelydende vedtak i Hedmark og Oppland Trykte vedlegg: - Årsrapport RFF Programplan VRI Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

13 Sak 45/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Status RFF Innlandet og søknad til nytt VRI program for Hedmark og Oppland FoUi (Forskning, utvikling og innovasjon) er et viktig satsningsområde for fylkesrådet mht. utviklingen av Hedmark. I denne sammenheng er både RFF og VRI viktige virkemidler. Fylkesrådet er tilfreds med de resultater som RFF Innlandet har oppnådd i 2012 og fondsstyret handlingsplan for perioden VRI 3 vil etter Fylkesrådets vurdering være et svært viktig element i forhold til å kunne binde sammen andre programmer og virkemidler og samtidig støtte oppunder strategiske satsninger i regionen. Satsing på bioøkonomi (bioteknologi, bioenergi og skog), reiseliv og opplevelsesnæringer bygger oppunder områder hvor Hedmark har fortrinn både kompetanseog ressursmessig. Arena Heidner, som er et ARENA program for blå-grønn bioteknologi, vil bli styrket gjennom en deltakelse i programmet. Det vil i stor grad bidra til å styrke denne klyngen. Bioenergi og skog er også områder som er framtidsrettet og hvor regionen har god råvaretilgang. Samtidig er det pr. i dag stor usikkerhet, og dermed utfordringer, mht. deler av verdikjeden for skog. VRI 3 vil i den sammenheng, sammen med vedtatt Skog- og trestrategi, bidra til en mer målrettet satsing for disse næringene. Fylkesrådet mener at det er forsvarlig å bidra med regional finansiering til VRI 3 rettet mot ovennevnte satsningsområder. I denne sammenheng vektlegges også at VRI kan skal bidra til en samordning/forsterkning av andre programmer/strategiske satsninger og at VRI 3 skal gi en læringseffekt mht. utvikling av en regional innovasjonspolitikk

14 Sak 45/13 S A K S U T R E D N I N G: Status RFF Innlandet og søknad til nytt VRI program for Hedmark og Oppland Innledning Næringsstrukturen i Hedmark og Oppland kjennetegnes ved i liten grad å benytte FoUi (Forskning,utvikling og innovasjon ) i sitt utviklingsarbeid. Gjennom de statlige programmene VRI (Virkemiddel for regional FoU og Innovasjon) og Regionalt Forskningsfond (RFF Innlandet) har fylkeskommunene i Hedmark og Oppland ønsket å legge til rette for mer bruk av FoUi i næringslivet, og offentlig virksomhet, samt styrke FoUmiljøene i regionen. Norges forskningsråd har lyst ut en ny VRI satsing for perioden , VRI3. Det legges her fram en orientering om status for RFF Innlandet og VRI 2 Innlandet, og forslag til innretning på søknad fra fylkeskommunene i Hedmark og Oppland til det nye VRI 3 programmet. Forankringen til å satse på ovennevnte FoUi programmer er gitt ved fylkenes regionale planstrategier, regionale planer og strategiske satsninger. Utredning RFF Innlandet 2012 Regionale ForskningsFond har følgende formål: - Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling - Mobilisere til økt FoU innsats i regionene - Bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene - Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i relasjon til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter - Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter RFF Innlandet har bidratt til å oppfylle disse formålene på flere måter. Framdrifts- og sluttrapporter viser at prosjektene har god progresjon, at det skapes nye tjenester, prosesser og produkter, og at finansieringen har vært utløsende både for prosjektet og for samarbeid mellom aktørene. Mange av prosjekteierne har ikke tidligere levert søknader til Forskningsrådet eller RFF, og dette understøtter en reell mobilisering. Regionen er også en av de regionene som har mottatt flest søknader blant alle de syv fondsregionene. Antallet søknader er redusert i 2012, og dette kan skyldes at fondet dette året i hovedsak konsentrerte seg om kvalifiseringsstøtte og fellesutlysninger fra 15 % tildeling på nasjonal pott. Tilbakemeldinger fra fageksperter viser at søknadene har generell høy kvalitet, og det er ikke tildelt midler til prosjekter som ikke har høy nok vitenskapelig kvalitet i følge eksperter. Flere av prosjektene rapporter også om gode synergieffekter som følge av støtte fra RFF Innlandet. Institusjonsprosjektet ved Høgskolen i Hedmark på Evenstad har f.eks. resultert i innvilgelse av midler til en nasjonal forskerskole, og samme institusjon har også fått midler til et stort forskerprosjekt (25 millioner kroner) til forskning på det boreale økosystemet. RFF Innlandet har etablert samhandlingsarenaer med øvrige virkemiddelaktører i regionen. Det er formalisert samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet med tanke på å øke forskningsintensiteten i regionens næringsliv. Representanter fra Innovasjon Norge i Hedmark og

15 Sak 45/13 Oppland, kompetansemeglerne fra VRI, EU-koordinatoren, KS forskningsrådgiver og Forskningsrådets regionale representant er samlet i en mobiliseringsgruppe. Gruppa har hatt to møter i 2012, og i møtene diskuteres konkrete case som igjen følges opp av det virkemiddelapparatet gruppa mener er hensiktsmessig. Fondsstyret for RFF Innlandet har vært lojal til oppdraget fra fylkestingene. Styret har i 2012 videreført satsingen på kvalifiseringsstøtte, samt satset på to sterke miljøer i regionen gjennom fellesutlysninger med andre regioner. Utlysningen i samarbeid med RFF Hovedstaden har adressert det sterke bioteknologi-miljøet i Hedmark, mens utlysningen som er gjennomført i samarbeid med Oslofjordfondet har adressert industrimiljøet på Raufoss. I tillegg er det gjennomført en tematisk åpen utlysning rettet mot bedrifter i regionen. Det er ikke tildelt midler til prosjekter som faller utenfor de tematiske områdene som var definert i daværende FoU - strategi. I tråd med bestillingsbrevet er det heller ikke benyttet midler til medfinansiering av nasjonale programmer. Tildeling pr søkerkategori og programtype RFF Innlandet Antall prosjekter er gitt først, og bevilgning i kr er gitt i parentes Prosjektansvarlig ISP* Forsker Bedrift KS Totalt Bedrifter 0 (0) 0 (0) 3 (6.858 ) 8 (1.600 ) 11 (8.458 ) Høgskolen i Gjøvik 0 (0) 0 (0) 0 (0) 5 (889 ) 5 (889 ) Høgskolen i Lillehammer 0 (0) 0 (0) 0 (0) 1 (200 ) 1 (200 ) Høgskolen i Hedmark 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) Stiftelser 0 (0) 0 (0) 0 (0) 2 (397 ) 2 (397 ) Offentlig sektor 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) Samarbeid med RFF Hovedstaden Totalt 0 (0) 2 (2.396 ) 4 (7.900 ) *ISP=Institusjonsforankrede strategiske program RFF Innlandets handlingsprogram 2 (2.396 ) 1 (1.042 ) 0 (0) 3 (3.438) 16 (3.086 ) 22 ( ) Fondsstyret for det regionale forskningsfondet i Innlandet utarbeidet våren 2013 en ny handlingsplan for perioden Planen er basert på regionens nye FoU-strategi som ble vedtatt av fylkestingene i desember. Fondsstyret vil de neste årene bidra til å øke forskningsintensiteten i regionene ved å øke satsingen på kvalifiseringsstøtte. Dette for å øke kvaliteten på fremtidige forskningsprosjekter. Ved å stimulere næringslivet, offentlig sektor og FoU-miljøene til å bruke mer forskningsbaserte metoder, er målet å få disse til å søke om midler i større program enn det regionale fondet. Det er også en klar målsetting å mobilisere nye bedrifter til å ta i bruk og gjennomføre FoU aktiviteter. Den nye FoU-strategien presiserer blant annet at det er nødvendig med en forsterket samhandling mellom virkemiddelaktørene, FoU-miljøene og FoU-brukere i næringsliv og offentlig sektor. RFF sammen med VRI gir næringslivet og forskningsmiljøene i regionen en mulighet til å posisjonere seg i forhold til større forskningsprosjekter, og senker terskelen for små og mellomstore bedrifter til å ta i bruk FoUi i sin virksomhet. Dette er spesielt viktig for en region som Innlandet.

16 Sak 45/13 Resultater VRI 2 Bakgrunn for VRI VRI ble opprettet i 2007 som et tiårig program og går i 2014 inn i sin tredje ordinære periode. VRI skal være et bidrag til regionenes realisering av sine FoU-strategier, i samspill med andre virkemidler som for eksempel Regionale forskningsfond. Erfaringene fra de to foregående VRI periodene viser at det har blitt skapt et velfungerende FoU samarbeid mellom Hedmark og Oppland. Utarbeidelsen av en felles FoU strategi og den raske etableringen av Regionale forskningsfond Innlandet er eksempler på det. VRI har stimulert til samhandling og kunnskapsflyt mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor i denne regionen. Resultatet er mer FoU-orienterte og FoU-kompetente fylkeskommuner, at FoU-miljøene har fått økt fokus på regionale utfordringer og FoUbehov, økt samarbeid mellom Østlandsforskning og høgskolene og et mer FoU- og samhandlingsorientert næringsliv. Videre har man på ulike måter arbeidet for å mobilisere til forskningsbaserte utviklingsprosjekter i bedrifter, nettverk og regioner. VRI har også bidratt med kunnskap som har gitt mulighet til å korrigere kursen i utviklingsarbeidet innen næringsklynger. Resultater fra VRI 2, samhandlingsprosjektet Innenfor delprosjektet bioenergi, kom en i 2012 godt i gang med å etablere nettverk og møteplasser for bioenergiaktørene i Innlandet mht. kartlegging og analyse av næringas omfang og betydning regionalt og nasjonalt. Videre har det vært fokusert på å etablere et godt tilbud om kompetansemegling og personmobilitet for bedriftene i næringa og å utvikle større fellesprosjekter mellom aktørene. VRI har tatt videre arbeidet med å utvikle og formelt etablere Alliansen for bioenergiforskning i Innlandet (Allbio) som ble initiert i 2011 med støtte fra RFF-Innlandet. Det har i alt vært arrangert fire nettverkssamlinger med aktører fra næring, forskning og forvaltning. Resultatene fra kartlegging og analyse er formidlet gjennom en rekke foredrag i og utenfor regionen og det er gjennomført 12 bedriftsbesøk og igangsatt 4 nye bedriftsprosjekter via kompetansemegling. Innenfor delprosjektet reiseliv, har det vært arbeidet med å styrke kontakten mellom bedrifter og FoUmiljø. Ettersom næringen har et sterkt innslag av mange relativt små bedrifter, har det vært en prioritert oppgave å styrke relasjonene mellom destinasjonsselskapet Lillehammer Turist og Høgskolen på Lillehammer. Dette har resultert i et mer systematisk samarbeid der det er blinket ut noen oppgaver som er egnet for tett samarbeid med forsknings- og høgskolemiljøet. Det har blitt gjennomført FoU-oppgaver bestilt av selskapet. Disse dreier seg særlig om å kartlegge Lillehammer-regionens image i ulike geografiske markeder, mulige effekter av branding-prosjektet til Lillehammer Turist samt markedstrender som selskapet vil legge til grunn for å vurdere behov for endringer i markeds- og kommunikasjonsstrategi. I tillegg har kompetansemegler gjennomført et visst antall besøk i andre bedrifter, ikke minst mindre virksomheter, for å kartlegge interesse og muligheter for kompetansemeglingsprosjekter, inkludert forprosjekter. Samlet sett har samhandlingsdelen oppnådd resultater i samsvar med planlagt aktivitet for Innenfor delprosjektet kompetansemegling, er det gjennomført 56 bedriftsbesøk innen vareproduserende industri. I tillegg er det gjennomført bedriftsbesøk innenfor næringene reiseliv og bioenergi. Det er iverksatt et betydelig antall bedriftsprosjekter noe i samsvar målet. Videre er det registret 17 videreføringsprosjekter og det er etablert samarbeidsavtale mellom 2 bedrifter fra Innlandet med partner i henholdsvis Sverige og India. Det er utarbeidet 15 forslag til studentprosjekt knyttet til bedrifter i Innlandet. Tre av disse ble valgt av NTNU-studenter. De øvrige 12 er overlevert til Høgskolen i Gjøvik med tanke på masteroppgaver i 2013.

17 Sak 45/13 Innenfor delprosjektet læringsaktiviteter, har ett hovedfokus i 2012 vært på erfaringsinnhenting og -dokumentasjon fra utviklingsarbeid i bl.a. Raufossindustrien, trehusindustrien og matsektoren. Bøkene «Lean på norsk» og «Lokal og Regional mat» er ugitt og presentert gjennom egne seminarer og det har vært arbeidet med å dokumentere omstillingsarbeidet på Raufoss og i treindustrien i Glåmdalsregionen. Dette siste viser bl.a. hvordan organiseringen av kompensasjonsmidlene knyttet til differensiert arbeidsgiveravgift har hatt positiv innvirkning på bl.a. samarbeid, tillit/sosial kapital og på kompetanseutviklingen. VRI Innlandet hadde også ansvaret for utarbeiding av bakgrunnsanalyser og brukermedvirkning i arbeidet med den reviderte FoU-strategien for Hedmark og Oppland. Denne ble endelig vedtatt i fylkestingene i desember VRI 2 har i 2012 videreført et internasjonalt samarbeid om erfaringsutveksling av "Cluster Management" og om regionale strategier for å tiltrekke og holde på høyt utdannede mennesker. Her er VRI Innlandet koplet sammen med et Interreg IVC-samarbeid med partnere fra Spania, Tyskland, Sveits og Nederland Når det gjelder forskningsprosjektet i VRI 2 Innlandet har hovedaktivitetene i stor grad vært knyttet til produksjon av forskningslitteratur og antologier (tekstsamlinger). Fokuset har vært innovasjon i rurale områder, dokumentasjon av erfaringer med Lean-metodikk i bl.a. Raufoss industrien, næringsmiddelindustrien og innovasjon i reiselivsnæringen. Disponibelt budsjett VRI 2 Samhandlingsprosjektet Forskerprosjektet (i 1000 kr) (i 1000 kr) Egenfinansiering Annen offentlig finansiering Privat finansiering (bedrifter) 650 Forskningsrådet Totalt disponibelt budsjett Søknadsprosessen VRI3 De viktigste endringene fra VRI2 til VRI3 er: I VRI2 var det krav om at hvert samhandlingsprosjekt skulle knyttes til et forskningsprosjekt og omvendt. I VRI3 har Forskningsrådet valgt å bryte koblingen mellom samhandlings- og forskningsprosjektene i regionene. Temaene for forskningsprosjektene er endret. Det stilles tydeligere krav til kvalitet på forskningsprosjektene i VRI3. Regionene må utvikle mål for hva som skal stå igjen etter ti år med VRI (sluttmål). Fordelingen av midler til samhandlingsprosjektene er mer forutsigbar i VRI3. Alle regioner får tilbud om et samhandlingsprosjekt når disse tilfredsstiller fastsatte kvalitetskrav. Som tidligere nevnt er VRI et 10-årig program som ble startet opp i Programmet har vært faseinndelt. Siste fase går fra Krav, innhold og innretningen av programmet har endret seg i de forskjellige fasene av programmet. Alle regioner vil komme med i VRI programmet fra det tidspunkt prosjektet fyller de nødvendige faglige krav. Søknader som holder faglig mål i første tildelingsrunde har også mulighet til å konkurrere om en nasjonal tilleggspott. For Innlandets vedkommende vil det medføre at støtten fra Forskningsrådet vil ligge mellom 3,4-8,4 mill kr. til samhandlingsprosjekter avhengig av prosjektets kvaliteter. I tillegg kommer evt. prosjekter innen innovasjonsforskning.

18 Sak 45/13 Hovedmålet med VRI er å utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene og fremme forskningsbasert innovasjon i arbeidslivet. VRI 3 programmet består av to hoveddeler: Regionale samhandlingsprosjekter Innovasjonsforskning Samhandlingsprosjekter Samhandlingsprosjektene skal treffe en bred målgruppe og sikre at et mangfold av ressurser i regionen benyttes, ut fra en antakelse om at bred deltakelse og ulike tilnærminger styrker innovasjonsprosessene. Samhandlingsprosjektene skal sikre god kunnskapsflyt mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører og slik styrke de regionale innovasjonssystemene. VRI skal være en pådriver for forskningsbaserte utviklingsprosesser og få fram gode forskningsprosjekter til regionale, nasjonale og internasjonale finansieringsordninger. Samhandlingsprosjektene har et sett av virkemidler som benyttes i dette arbeidet. Samhandlingsprosjekter i VRI programmet krever inntil 50 prosent regional medfinansiering. Innovasjonsforskning Den andre hoveddelen av programmet er innovasjonsforskningen. Prosjekteier for innovasjonsforskningen er FoU-miljø(er) i regionen. Forskningsprosjektene skal ha regional betydning og bedre kunnskapsgrunnlaget for innovasjonsarbeidet. Prosjektene skal ha høy vitenskapelig kvalitet og bidra til kunnskapsutvikling nasjonalt og internasjonalt gjennom bl.a. vitenskapelige publikasjoner. Prosjektene skal bidra til relevant kunnskapsutvikling for og kunnskapsutveksling med aktører som driver utvikling og gjennomføring av innovasjonspolitikk regionalt og nasjonalt. Regionale aktører generelt og fylkeskommunene spesielt bør benytte denne anledningen til å koble sin region direkte til et innovasjonsforskningsprosjekt og på den måten få forskning på egen region. I motsetning til de to første VRI-programmene er ikke innovasjonsforskningsprosjektene direkte knyttet opp i mot samhandlingsprosjektene. D.v.s. at det kan forskes på andre områder enn hva som vil være satsninger i de pågående samhandlingsprosjektene. Forskningsrådet oppfordrer i programutlysningen at man bruker resultater og erfaringer fra de to tidligere VRI-programmene når det gjelder forskningsprosjektene. Nytt i VRI 3 programmet er at man opererer med to typer programmer innenfor innovasjonsforskningen. Programtype 1 er som i tidligere VRI-program hvor en forsker på egen VRI-region og vil kreve regional medfinansiering. Her er det ikke krav om samarbeid med andre VRI regioner. Den andre programtypen, såkalt «syntese-prosjekter», krever samhandling med en eller flere VRI-regioner. Forskningen her trenger ikke knyttes opp til aktiviteter i egen VRI-region. Denne delen av innovasjonsforskningen krever ingen regional medfinansiering. Budsjett VRI forutsetter regional medfinansiering til både samhandlings- og innovasjonsprosjekter (med unntak av synteseprosjektene).

19 Sak 45/13 Samhandlingsprosjektet vil få minimum 1,7 mill kr til hver fylkeskommune og mulighet for en konkurransepott på 5 mill. kr. Sistnevnte er en pott som fordeles til de prosjektene som holder høyest faglig nivå. Tabellen nedenfor gir en skjematisk oversikt over mulige bidrag og evt. krav til regional medfinansiering. Samhandlingsprosjektet Finansiør Bidrag samhandling Bidrag konkurransepott Sum Norges forskningsråd 3,4 mill kr 5,0 mill kr 8,4 mill kr Oppland fylkeskommune 1,7 mill kr 2,5 mill kr 4,2 mill kr Hedmark fylkeskommune 1,7 mill kr 2,5 mill kr 4,2 mill kr SUM 16,8 mill kr Innovasjonsprosjekt Finansiør Bidrag forskning Norges forskningsråd 2,5 mill kr Oppland fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Evt.samarbeidsregion Evt.samarbeidsregion SUM 5 mill kr Med maksimal støtte fra Forskningsrådet kan årlig støtte fra hver av fylkeskommunene bli i overkant 4,2 mill. kr for samhandlingsprosjektet og minimum for innovasjonsprosjektet. Med minimal støtte fra Forskningsrådet vil årlig støtte fra hver av fylkeskommunene være 1,7 mill. til samhandlingsprosjektet og i overkant av kr til innovasjonsprosjekt. Om valg av satsningsområder I programutlysningen og vurderingskriteriene fra Forskningsrådet vektlegges det at søkere til samhandlingsprogrammet skal være klare på hva målsettingen for VRI 3 skal være og hvordan arbeidet etter prosjektperioden skal fortsette. I denne sammenheng er det sentralt at VRI bygger opp under strategiske satsninger i fylkene. På bakgrunn av både komparative fortrinn og de utfordringer regionen står overfor er reiseliv og bioøkonomi foreslått som satsingsområder i VRI3 Innlandet. Dette innebærer en kontinuitet fra tidligere VRI faser, og en utvidelse. Innovativt reiseliv vil i VRI 3 også omfatte opplevelsesnæringene samt et større geografisk nedslagsfelt enn i VRI 2. Bioenergi satsingen i VRI 2 utvides i VRI 3 til å omfatte hele verdikjeden innen bioteknologi, bioenergi, biogass og treforedling, sammenfattet til bioøkonomi. De økonomiske rammene i VRI 3 gjør det mulig å satse langt bredere enn i forrige VRI periode. Bioøkonomi Hedmark og Oppland fylkeskommuner har sammen med fylkesmennene i de to fylkene utarbeidet en felles strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland. Skog og trenæringen er en av bærebjelkene i næringslivet i innlandet. Hovedmålet i skog og trestrategien er: Skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskaping og bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver innen miljø og klima.

20 Sak 45/13 Treindustrien står overfor store utfordringer som må løses for fremdeles å ivareta en aktiv bruk av skogressursene i de to fylkene. Nye anvendelsesområder for trevirket og forsterkning av det eksisterende blir viktig å fokusere på. En god forvaltning av skogen er også viktig for å nå nasjonale klimamål. Innlandet har satt av ressurser for å bidra til nødvendige omlegginger i industrien, basert på den nye strategien. VRI forutsettes å bli et virkemiddel i realiseringen av skog og trestrategien. Bioenergiklyngen Allbio og treklyngen Tretorget blir sentrale i arbeidet med å videreutvikle i VRI 3 satsingen. Innen bioteknologi er det etablert en klynge som har fått arenastatus. Klyngen heter Arena Heidner bioteknologi. Arena Heidner har som visjon om å bli det ledende fagmiljøet innen blågrønn bioteknologi i Norden. Aktørene i Arena Heidner viser ett spenn i produkter og ny teknologi, som for eksempel nedfrysning av sæd med lang holdbarhet og genetisk seleksjon som legger til rette for kostnadseffektiv og sunn produksjon av husdyr, oppdrettsfisk og planter. Medlemmene i Arena Heidner har i flere år vært innovative og nyskapende ved for eksempel å ta i bruk teknologi fra landbrukssektoren i havbruksnæringen, etablere en betydelig biobank og å utvikle produkter for bedret fruktbarhet hos husdyr. VRI anses for å kunne spille en viktig rolle i videreutvikling og stimulering til ytterligere samarbeid i klyngen. Reiseliv Hedmark og Oppland fylkeskommuner har utarbeidet hver sine reiselivsstrategier for å bidra til omstilling og vekst i en sårbar næring. VRI 3 blir en oppfølging av VRI 2 der mål og delmål langt på vei kan ligge fast. I forhold til VRI 2 skal det geografiske satsningsområdet utvides. I VRI 2 ble Lillehammer Turist/Snowball definert som fortrukken samarbeidspartner fordi VRI 1 viste at det er krevende å skulle forholde seg til og mobilisere mange små bedrifter til VRI-arbeid. Erfaringene fra VRI 1 tilsier likevel at en utvidelse av det geografiske satsingsområdet bør skje ved at man bruker organiserte fellesskap av destinasjonsselskaper, som overordnede samarbeidspartnere. Destinasjonsselskapene må forplikte seg til å jobbe med VRI og mobilisere medlemsbedrifter til VRI-deltakelse. I tillegg kan destinasjonsselskapene i seg sjøl ha interesse av å delta i VRI. Erfaringene fra VRI 2 viser eksempelvis at det er enklere å finne relevante kompetansemeglingsprosjekter så vel som andre samhandlingsprosjekter der destinasjonsselskap er den sentrale samarbeidspartneren enn når man forsøker å mobilisere enkeltbedrifter. Konkurransepotten Alle fylkene som deltar i VRI satsingen vil som sagt tidligere hver motta 1,7 mill. kr pr år som en basisbevilgning. I tillegg er det mulig å søke om ytterligere 2,5 mill. kr pr fylke i konkurranse med de øvrige fylkene. Satsingsområdene for den konkurranseutsatte delen bestemmes av den enkelte VRI region. Innlandet ønsker å videreføre satsingene innen reiseliv og bioøkonomi for å styrke disse i størst mulig grad. Forutsetningen for å bli tatt i betraktning til konkurransepotten er at regionen har kvalifisert seg til basisbevilgningen i første søknadsrunde. Basisbevilgningen på sin side er ikke avhengig av godkjenning av konkurransebevilgningen, den vil regionene motta uansett. Det må derfor i søknaden skilles tydelig mellom hva som inngår i basisbevilgningen og hva som omfattes av konkurransepotten.

21 Sak 45/13 Milepælsplan for VRI 3 Innlandet Aktivitet Oppstart Rapportering Styremøter 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv 2016 Organisering av arbeidet med søknad VRI 3. Søknadsfristen for en VRI 3 søknad er 4.sept. kl Fram til dette tidspunkt vil en skrivegruppe bestående av representanter fra fylkeskommunene og FoU-miljøene i regionen utarbeide en søknad. Østlandsforskning er blitt tildelt en rolle som sekretariat. I denne fasen vil en også forankre VRI-satsningen hos representanter/aktører fra de utvalgte næringene. Forankring hos bedrifter/klynger er et viktig kriterium. Styringsgruppa for VRI 2 fungerer som en referansegruppe mht. utarbeidelsen av søknaden. I tillegg til politisk behandling av VRI 3 søknaden skal den også være forankret i regionalt partnerskap i de to fylkene. Fylkesrådets drøfting FoUi (Forskning, utvikling og innovasjon) er et viktig satsningsområde for fylkesrådet mht. utviklingen av Hedmark. I denne sammenheng er både RFF og VRI viktige virkemidler. Fylkesrådet er tilfreds med de resultater som RFF Innlandet har oppnådd i 2012 og fondsstyret handlingsplan for perioden VRI 3 vil etter Fylkesrådets vurdering være et svært viktig element i forhold til å kunne binde sammen andre programmer og virkemidler og samtidig støtte oppunder strategiske satsninger i regionen. Satsing på bioøkonomi (bioteknologi, bioenergi og skog), reiseliv og opplevelsesnæringer bygger oppunder områder hvor Hedmark har fortrinn både kompetanseog ressursmessig. Arena Heidner, som er et ARENA program for blå-grønn bioteknologi, vil bli styrket gjennom en deltakelse i programmet. Det vil i stor grad bidra til å styrke denne klyngen. Bioenergi og skog er også områder som er framtidsrettet og hvor regionen har god råvaretilgang. Samtidig er det pr. i dag stor usikkerhet, og dermed utfordringer, mht. deler av verdikjeden for skog. VRI 3 vil i den sammenheng, sammen med vedtatt Skog- og trestrategi, bidra til en mer målrettet satsing for disse næringene. Fylkesrådet mener at det er forsvarlig å bidra med regional finansiering til VRI 3 rettet mot ovennevnte satsningsområder. I denne sammenheng vektlegges også at VRI kan skal bidra til en samordning/forsterkning av andre programmer/strategiske satsninger og at VRI 3 skal gi en læringseffekt mht. utvikling av en regional innovasjonspolitikk

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Geir Aalgaard SAK 46/13 Utleie til Domstoladministrasjonen Saksnr.: Utvalg Møtedato 137/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune skal sluttføre arbeidet med å forhandle med Domstoladministrasjonen om utleie av lokalene på Holmen i Tynset. 2.Fylkestinget delegerer fylkesrådet fullmakt til å signere leiekontrakt med Domstoladministrasjonen. 3. Fylkestinget godkjenner ombyggingskostnadene på 11,7 millioner kroner inkl. mva. i henhold til foreløpig budsjett. Beløpet dekkes av midler på ubundet kapitalfond. Det forutsettes at dette beløpet innfris av Tynset kommune på det tidspunkt kommunen overtar ansvaret for eiendommen. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å signere kontrakt med entreprenør. Byggearbeidene skal være avsluttet slik at Domstoladministrasjonen kan ta i bruk lokalene 1. desember Fylkeskommunen er ansvarlig for at prosjektet, både tidsmessig og økonomisk, gjennomføres innenfor den ramme som er satt for prosjektet.

23 Sak 46/13 Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 137/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune skal sluttføre arbeidet med å forhandle med Domstoladministrasjonen om utleie av lokalene på Holmen i Tynset. 2.Fylkestinget delegerer fylkesrådet fullmakt til å signere leiekontrakt med Domstoladministrasjonen. 3. Fylkestinget godkjenner ombyggingskostnadene på 11,7 millioner kroner inkl. mva. i henhold til foreløpig budsjett. Beløpet dekkes av midler på ubundet kapitalfond. Det forutsettes at dette beløpet innfris av Tynset kommune på det tidspunkt kommunen overtar ansvaret for eiendommen. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å signere kontrakt med entreprenør. Byggearbeidene skal være avsluttet slik at Domstoladministrasjonen kan ta i bruk lokalene 1. desember Fylkeskommunen er ansvarlig for at prosjektet, både tidsmessig og økonomisk, gjennomføres innenfor den ramme som er satt for prosjektet. - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

24 Sak 46/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Utleie til Domstoladministrasjonen Den videregående skolens aktiviteter på Holmen avsluttes høsten Det er avtalt med Tynset kommune at de skal overta eiendommen etter denne aktiviteten er avsluttet. Tynset kommune sitt kommunestyre har vedtatt å erverve eiendommene med forbehold om at det blir etablert en leiekontrakt med Domstoladministrasjonen. Denne saken blir fremlagt som en egen sak til fylkestinget i juni En av oppgavene til Hedmark fylkeskommune er å være en regional utviklingsaktør. Ved å stille «Holmen» på Tynset til disposisjon for Domstoladministrasjonen, sikrer man at tingretten og jordskifteretten har lokaler som gjør det mulig å samlokalisere virksomhetene på Tynset. Etter dagens reguleringsbestemmelser er det begrenset hva eiendommen kan benyttes til. I tillegg er det viktig å bistå så langt som mulig for å sikre at offentlig virksomhet kan benytte bygget, da området er regulert til offentlig tjenesteyting. Det anbefales at Hedmark fylkeskommunen sluttfører forhandlingene med Domstoladministrasjonen. Leieforholdet skal være et regulært leieforhold til markedspris. Det forutsettes at det ikke skal skje noen subsidiering til fordel for leietaker. Da det fortsatt pågår forhandlinger om omfanget av ombyggingene, samt det materielle innholdet i leiekontrakten, anbefales det at fylkesrådet delegeres fullmakt til å signere leiekontrakt. Dette vil sikre kontinuitet i arbeidet, samt sikre at fylkeskommunen kan få startet arbeidet med ombygging i begynnelsen av august. Det har vært forutsatt at utleie skal skje på markedsmessige prinsipper. Det må gjennomføres ombygginger i lokalene. For å sikre kontinuitet i prosessen, samt sikre at entreprenører kan starte ombyggingsarbeidene i begynnelsen av august 2013, må en kontrakt signeres i begynnelsen av juni I henhold til laveste tilbud er ombyggingskostnadene i henhold til foreløpig budsjett beregnet til kroner 11,7 millioner kroner inkl. mva. Ombyggingskostnadene dekkes av midler på ubundet kapitalfond. Det forutsettes at dette beløpet innfris av Tynset kommune på det tidspunkt kommunen overtar ansvaret for eiendommen. Fylkesrådet bør delegeres fullmakt til å signere avtale med entreprenør. Fylkeskommunen skal være ansvarlig for at prosjektet, både tidsmessig og økonomisk, gjennomføres innenfor den ramme som er satt for prosjektet.

25 Sak 46/13 S A K S U T R E D N I N G: Utleie til Domstoladministrasjonen Innledning Hedmark fylkeskommune ble kontaktet av Domstoladministrasjonen (DA) med forespørsel om å få leie lokaler på «Holmen» på Tynset. Lokalene benyttes i dag av Nord-Østerdal videregående skole. Skolen flytter ut i løpet av sommeren Hedmark fylkeskommune og Domstoladministrasjonen forhandler om leiekontrakt. Fylkestinget må vedta at leiekontrakt skal etableres, samt vedta å finansiere ombyggingskostnadene. Bakgrunnen for fylkestingets godkjennelse er de investeringer som må gjøres i anledning av at lokalene planlegges ombygget innvendig for å tilpasse Domstoladministrasjonens bruk til tingrett og jordskifterett. Dette vil medføre utlegg for fylkeskommunen. Utleggene beregnes avskrevet over 30 år. Utredning Det er tidligere vedtatt å avhende Holmen i forbindelse med oppføring av ny videregående skole i Nord-Østerdal. I forbindelse med ny reguleringsplan (2012) har kommunen vedtatt at «Holmen» fortsatt skal være regulert til offentlig formål-tjenesteyting. Det er stor sannsynlighet for at dette begrenser interessen for å erverve bygningsmassen på det åpne markedet. Tynset kommune sitt kommunestyre har vedtatt å erverve Holmen for 10,5 millioner kroner med tillegg for ombyggingskostnader relatert til Domstoladministrasjonens behov for ombygging. Forutsetningen for ervervet er at Hedmark fylkeskommune leier ut deler av Holmen til Domstoladministrasjonen. Hedmark fylkeskommune har tilsvarende sak om avhending av eiendommen til Tynset kommune i fylkestinget som skal gjennomføres i juni Dagens leiekontrakter for Tingretten og Jordskifteretten utgår 31. desember Domstoladministrasjonen må inn i nye lokaler før årsskiftet 2013/2014. Leietaker, som vil være Domstoladministrasjonen, har varslet at deres brukere, som er tingretten og jordskifteretten, ønsker å ta i bruk lokalene 1. desember Leietiden er foreløpig foreslått å være 10 år med opsjon på 5x5 nye år. Det har vært forutsatt at leiekontrakten skulle baseres på vanlige markedsmessige prinsipper.

26 Sak 46/13 Lokalene må tilpasses slik at tingretten og jordskifteretten kan benytte lokalene. Leietaker ønsker at utleier gjennomfører og bekoster ombyggingen. Ombyggingen av lokalene vil skje i henhold til de krav leietaker stiller. Det har i en lengre periode vært en prosess på å definere hvilke behov Domstoladministrasjonen ønsker til nye lokaler, og om de skulle bruke D- og C- fløyen eller bare D- fløyen. Valget falt på D-fløyen. Leietaker ønsker å benytte D-fløyens 2. og 3. etasje. Totalt utgjør bruttoleieareal 1055 kvadratmeter. Av dette utgjør eksklusivt leieareal 856 kvadratmeter og 167 andel fellesareal. Det legges opp til en totalentreprise. Det er i anbudet tatt forbehold om fylkestingets godkjennelse til at ombygging kan igangsettes. Det skal også føres forhandlinger som åpner for å redusere tiltak som ønskes gjennomført for å redusere ombyggingskostnadene. Oppdraget ble utlyst på Doffin med frist for å komme med tilbud i begynnelsen medio mai Det har innkommet 3 tilbud. I henhold til laveste tilbud er det satt opp budsjett for ombyggingen på kroner Leietaker og utleier forhandler om leiekontrakt på markedsmessige betingelser, med forbehold om politisk godkjennelse. Kontrakten vil uansett ikke bli signert før faktiske kostnader til ombygging er klarlagt og kostnadene er innenfor de rammer leietaker setter. Forutsetningene for en leieavtale er avklart med Tynset kommune. Det anbefales at fylkestinget delegerer fylkesrådet fullmakt til å underskrive leiekontrakten med Domstoladministrasjonen. Beløpet anbefales dekket av midler på ubundet kapitalfond. Det forutsettes at dette beløpet innfris av Tynset kommune på det tidspunkt kommunen overtar ansvaret for eiendommen. Fylkesrådets drøfting Den videregående skolens aktiviteter på Holmen avsluttes høsten Det er avtalt med Tynset kommune at de skal overta eiendommen etter at denne aktiviteten er avsluttet. Tynset kommune sitt kommunestyre har vedtatt å erverve eiendommene med forbehold om at det blir etablert en leiekontrakt med Domstoladministrasjonen. Sak om salg av Holmen blir fremlagt som en egen sak til fylkestinget i juni Hedmark fylkeskommune ble kontaktet av Domstoladministrasjonen november 2011 med en forespørsel om å leie deler av fylkeskommunens lokaler i «Holmen». Formålet med henvendelsen er å erstatte dagens leieavtaler som utløper i 2013, samt samlokalisere tingretten og jordskifteretten sine virksomheter på Tynset. Per i dag er de lokalisert i hvert sitt bygg.

27 Sak 46/13 En av oppgavene til Hedmark fylkeskommune er å være regional utviklingsaktør. Ved å stille «Holmen» til disposisjon for Domstoladministrasjonen, sikrer man at tingretten og jordskifteretten har lokaler som gjør det mulig å samlokalisere virksomhetene på Tynset. I tillegg er det viktig å bistå så langt som mulig for å sikre at offentlig virksomhet kan benytte bygget, da området er regulert til offentlig tjenesteyting. På bakgrunn av dagens reguleringsbestemmelser er det begrenset hva eiendommen kan benyttes til. Byggets beliggenhet gjør det også egnet til å utøve denne type virksomhet i Tynset. I tillegg er det overskuddsareal i bygget som gjør det mulig å utvide leieforholdet hvis behovet skulle oppstå. Det pågår for tiden forhandlinger på omfanget om ombygginger etter krav fra leietaker, samt leiekontraktens materielle innhold. Det anbefales at fylkesrådet sluttfører forhandlingene med Domstoladministrasjonen. Det har vært forutsatt at utleie skal skje på markedsmessige prinsipper. Det forutsettes derfor at det ikke skal skje noen subsidiering til fordel for leietaker. Fylkesrådet anbefaler at de blir delegert fullmakt til å signere forpliktende leiekontrakt med Domstoladministrasjonen for å sikre at leietaker kan flytte inn til overtakelse, som er planlagt å gjennomføres 1. desember Bygget er utformet som formålsbygg og benyttes i dag til skolevirksomhet. Det må gjøres ombygginger for å tilpasse lokalene til Domstoladministrasjonens virksomhet. For å sikre at Hedmark fylkeskommune har kontroll over egen bygningsmasse, har fylkesrådet lagt til grunn leietakers ønske om at utleier forestår og bekoster ombyggingen med forbehold om fylkestingets godkjennelse. Denne praksisen er også i samsvar med andre leieforhold Domstoladministrasjonen har til sine bygg i resten av landet. For å sikre kontinuitet i prosessen, samt sikre at entreprenører kan starte ombyggingsarbeidene i begynnelsen av august 2013, må en kontrakt signeres i begynnelsen av juni Ombyggingskostnadene utgjør 11,7 millioner kroner inkl. mva. i henhold til foreløpig budsjett. Beløpet dekkes av midler på ubundet kapitalfond. Det forutsettes at dette beløpet innfris av Tynset kommune på det tidspunkt kommunen overtar ansvaret for eiendommen. Fylkesrådet bør delegeres fullmakt til å signere kontrakt med entreprenør. Byggearbeidene skal være avsluttet slik at Domstoladministrasjonen kan ta i bruk lokalene 1. desember Fylkeskommunen bør være ansvarlig for at prosjektet, både tidsmessig og økonomisk, gjennomføres innenfor den ramme som er satt for prosjektet.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 08/ Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth SAK 47/13 Trafikkpedagogisk Senter AS - avvikling Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget anser at det ikke er grunnlag for videre drift i Trafikkpedagogisk senter AS, og støtter styrets innstilling om avvikling av selskapet på kommende generalforsamling. 2. Gjenværende midler i selskapet etter avviklingen forutsettes tilbakeført til eierne ut fra aksjonærandel. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 136/13 Behandling: Fylkesrådets innstiling enstemmig bifalt.

29 Sak 47/13 Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget anser at det ikke er grunnlag for videre drift i Trafikkpedagogisk senter AS, og støtter styrets innstilling om avvikling av selskapet på kommende generalforsamling. 2. Gjenværende midler i selskapet etter avviklingen forutsettes tilbakeført til eierne ut fra aksjonærandel. Trykte vedlegg: - Innkalling til generalforsamling i Trafikkpedagogisk Senter AS med underliggende saksdokumenter - E-post korrespondanse med styreleder i Trafikkpedagogisk Senter AS Utrykte vedlegg: - FT-sak 90/11 Styrking av egenkapitalen i Trafikkpedagogisk Senter AS i Våler Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

30 Sak 47/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Trafikkpedagogisk Senter AS - avvikling Fylkesrådet har vært positive til satsingen som Trafikkpedagogisk Senter AS har stått for når det gjelder trafikkopplæring i tilknytning til det øvrige trafikkmiljøet i Våler og Høgskolen i Oslo og Akershus. Med bakgrunn i de opplysninger som fremkommer i styrets årsberetning fremstår det imidlertid som om grunnlaget for selskapets drift ikke lenger er realistisk til stede. Den opplæring som var tenkt gjennomført er nå startet opp ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Fylkesrådet anser at avvikling av selskapet totalt sett er mest hensiktsmessig, og at gjenværende midler etter avviklingen tilbakeføres til aksjonærene.

31 Sak 47/13 S A K S U T R E D N I N G: Trafikkpedagogisk Senter AS - avvikling Innledning Trafikkpedagogisk Senter AS (TPS) er eid av Hedmark fylkeskommune (63,33 %), Våler kommune (25,56 %) og NAF Trafikksenter AS (11,11 %). Selskapet ble stiftet i Selskapets formål er å være en sentral aktør innenfor forelesning og utredning, utdanning og rådgivning innenfor feltet trafikkpedagogikk, være et møtested for offentlige etater, organisasjoner og relevant næringsvirksomhet og å drive næringsvirksomhet i begrenset omfang innenfor sitt område. Selskapets målsetting har vært å være ledende i landet når det gjelder trafikkopplæring. TPS har hatt sin pedagogiske forankring i Høgskolen i Akershus (nå sammenslått til Høgskolen i Oslo og Akershus). Utredning Styret i selskapet sendte i august 2011 en henstilling til eierne om å styrke egenkapitalen i selskapet for å skape mer aktivitet i kompetansesektoren innen trafikk i Våler. Målsettingen var å etablere en videreutdanning for trafikklærere innen tungbil (30 studiepoeng) i samarbeid med Høgskolen i Akershus. Det ble bedt om en styrking av egenkapitalen på ,-. Fylkestinget vedtok, i likhet med de to øvrige eierne, å delta i en slik emisjon. Fylkestinget vedtok i desember 2011 (sak 90/11) å bidra med ,- i ny aksjekapital. Vedtaket ble effektuert ved at midlene ble overført selskapet i mai Aksjekapitalen i selskapet økte i forbindelse med emisjonen fra ,- til ,-. Det fremgår imidlertid av styreprotokoller fra selskapet at det allerede på styremøte i juni 2012 ble stilt klare spørsmål ved fremtiden til TPS. Dette sett i lys av at Høgskolene i Oslo og Akershus gjennomfører trafikklærerutdanninga i direkte samarbeid med NAF Trafikksenter og Solør videregående skole. I den sammenheng er det ikke behov for TPS som et samarbeidende ledd. Et av prosjektene som utvidelsen av aksjekapitalen var ment å dekke, var tungbillærerutdanning. Dette prosjektet kom ikke i gang. Bakgrunnen for dette er beskrevet i styrets årsberetning. Det fremgår at styreleder ble fast engasjert på heltid i annen stilling utenfor selskapet og faglig leder har startet nedtrapping i sin jobb ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Styret besluttet da at det var mest nærliggende at NAF Trafikksenter fortsatte arbeidet med sine folk, noe daglig leder der har bekreftet at de vil. Det ble avholdt eiermøte i selskapet Bakgrunnen for møtet var henvendelse fra styret til eierne om at selskapet ikke lenger har oppgaver og at virksomheten følgelig bør avvikles. De tre eierne fikk da en orientering om situasjonen fra styreleder i TPS og representant fra NAF Trafikksenter. Det var deretter enighet blant eierne om at det ville bli mest kostnadseffektivt å videreføre arbeidet som er igangsatt vedrørende utdanning av trafikklærere for tungbil direkte gjennom NAF Trafikksenter.