Referat og meldingar Spørsmål til spørjetimen Møtebok frå førre møte

Transkript

1 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 Saksliste Saksnr Tittel PS 17/52 Referat og meldingar PS 17/53 Kommunedelplan for Helse og omsorg PS 17/54 Dialyse ved Vinje sjukeheim PS 17/55 Psykologar i Vest-Telemark PS 17/56 Tiltak for å hindre arbeidskriminalitet og sosial dumping PS 17/57 Overordna beredskapsplan for Vinje kommune PS 17/58 Selskapsavtale for interkommunalt brannvernsamarbeid i Vest-Telemark IKS PS 17/59 111/2 - Søknad om kommunalt tilskot til osteproduksjon - Lega Gyldig forfall skal meldast til administrasjonssekretæren i god tid. Varamedlemane skal berre møte dersom dei blir kalla inn. Innkallinga kan du og finne på kommunens heimeside Åmot, Jon Rikard Kleven ordførar Reidun Lofthus administrasjonssekretær -1-

2 PS 17/52 SP 17/6 RS 17/6 Referat og meldingar Spørsmål til spørjetimen Møtebok frå førre møte

3 Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2016/1033 Løpenr.: 12872/2017 Arkivkode: 035 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet /19 Kommunestyret /53 Sakshandsamar: Anne Marie Loftsgarden Kommunedelplan for Helse og omsorg Vedlegg: 1 Kommunedelplan for Helse og omsorg Høyringsuttale frå Rauland Sanitetslag 3 Høyringsuttale frå Fylkesmannen Dokument i saka: Planprogram Kommunedelplan for Helse og omsorg Oversiktsdokument over Folkehelse i Vinje kommune 2016 Bakgrunn: Lov om kommunale helse- og omsorgstenester pålegg kommunen å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere verksemda slik at tenestene sitt omfang og innhald er i samsvar med krav fastsett i lov eller forskrift. Kommunen sin planstrategi er eit overordna politisk styringsverkty der planoppgåver i kommunestyreperioden vert gjeve prioritet. Kommuneplanen sin samfunnsdel dannar grunnlaget for einingane sine planar og tenesteproduksjon, og skal vere eit verkty for tilrettelegging i høve til ynskt samfunnsutvikling. Kommunedelplan for Helse og omsorg er ei prioritert planoppgåve, og er å sjå på som ein delplan til kommuneplanen sin samfunnsdel, og skal i likskap med denne samordnast med anna kommunalt planverk og kommunen sin økonomiplan for dei næraste 4 åra. Det er ikkje tidlegare laga eit samla plandokument for helse- og omsorgstenestene i kommunen. Planen skal ha ei tidsperspektiv fram mot

4 I tråd med avgjerd om kommunalt planarbeid i Plan- og bygningslova vart det utarbeidd eit Planprogram for Helse- og omsorgsplanen, med tilhøyrande planprosess. Føremålet med planprogrammet var å sikre ein føreseieleg og effektiv prosess, der utfordringsbiletet, viktige tema, og metodar for å sikre medverknad og deltaking vert skissert. Planprogrammet vart godkjent i OVU , og lagt ut til høyring og offentleg ettersyn. Utkast til Kommunedelplan for Helse og omsorg vart handsama i OVU , og lagt ut til høyring og offentleg ettersyn. Høyringsfristen var sett til 1. juni Vinje kommunestyre er planmyndigheit og oppdragsgjevar for planen, og helse- og omsorgssjefen er planansvarleg. Helse- og omsorgseininga valde å prosjektorganisere planarbeidet, med prosjektgruppe, styringsgruppe og to referansegrupper. Einingsleiar, ass. einingsleiar, fagrådgjevarar og kommuneoverlegen har utgjort prosjektgruppa. Prosjektet vart etablert i april 2016, og arbeidet har vore inndelt i 10 fasar. Prosjektgruppa har hatt ansvaret for å utarbeide planprosess, planprogram, metodar for deltaking og medverknad, og sjølve plandokumentet. Plankoordinator har hatt ansvar for framdrift, rammer for planinnhald, utforming og skriftleg framstilling av plandokumentet. Helse- og omsorgssjefen har representert eininga i styringsgruppa. Vurdering: Helse og omsorgsplanen skal ha forankring i nasjonale føringar og styringsverkty for innhald, krav og kvalitet i tenestene. Folkehelseperspektivet skal vere eit berande prinsipp i alt kommunalt planarbeid. Føremålet med planen er: - å ha eit overordna styringsverkty for helse- og omsorgstenestene som sikrar oppfylling av juridiske plikter, og er i tråd med nasjonale og lokale føringar, og framtidas utfordringsbilete. - å skissere ei retning for tenestene som sikrar framtidsretta og brukarorienterte tenester i tråd med kommunen sitt samfunnsoppdrag. - å synleggjere utfordringar, og peike ut satsingsområde og strategiar. - å sikre at helse- og omsorgstenestene har eit verkty som grunnlag for systematisk tenesteutvikling, kvalitetsarbeid og kompetansebygging frå år til år. - å sikre eit effektivt og forpliktande samarbeid mellom politikk, administrasjon og tenesteytande nivå, der planen kan danne grunnlag for framtidige politiske vurderingar og prioriteringar knytt til enkeltsaker som planen vil fordre. - å syte for deltaking og medverknad frå tilsette og innbyggjarar i arbeidet med å utforme eit styringsverkty for Vinje kommune sine helse- og omsorgstenester dei neste åra. Helse og omsorgsplanen skal ha eit tidsperspektiv fram mot Nasjonale føringar, medisinske og teknologiske endringar, nye oppgåver, endring i brukargrupper og nye kompetansebehov vil setje kontinuerleg krav til kommunen som tenesteytar. Difor må planen vere eit styringsverkty som krev justering i takt med samfunnsutviklinga. Prosjektgruppa har vektlagt dette i planoppbygginga. Planen skal også henge i hop med anna planverk i kommunen, og planen skal reviderast kvart 4. år. -5-

5 Helse- og omsorgstenestene er ein av grunnpilarane i det kommunale tenesteapparatet, og rommar tenester til alle innbyggjarane, i ulike livsfasar, og med varierande tenestebehov. Tenestene skal førebyggje, rettleie, hindre, oppdage, behandle og lindre. Kompetanse og kvalitet er fundamentet i tenestene, og den menneskelege ressursen er vårt viktigaste verkty. Nasjonale føringar legg til grunn at ein på alle nivå skal skape «pasienten sitt helsevesen». Tenestene skal fungere godt, både for dei med god helse, for dei med kroniske sjukdommar med behov for oppfølging over tid, og for dei med samansette behov. Meld St. 47 ( ) -Samhandlingsreforma er ei etappereform som har lagt grunnlag og staka ut kursen for ei ny oppgåvefordeling, ny tenesteutvikling, og for eit nytt brukarperspektiv. Tenester skal i større grad ytast der folk bur. Det er eit mål å dempe veksten i bruk av sjukehustenester ved at ein større del av helsetenestene vert ytt av kommunehelsetenesta under føresetnad av like god, eller betre kvalitet, samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientane. For kommunane betyr det nye brukargrupper, nye ansvarsområde, nye kompetansebehov og nye kvalitetskrav. Kommunen og spesialisthelsetenesta skal, saman og kvar for seg, vektlegge ei tenesteutvikling som sikrar at pasient og brukar får trygge, heilskaplege, koordinerte og individuelt tilpassa tenester. Parallelt med dette gjev det demografiske bilete oss utfordringar knytt til ei stadig veksande gruppe eldre, og ingen vekst i aldersgrupper i yrkesaktiv alder. For å løyse samfunnsoppdraget må ein sjå på nye måtar å organisere arbeidet på, og nye måtar å utnytte ressursar på. Meld. St. 26 ( ) - Primærhelsemeldinga fylgjer opp Samhandlingsreforma, og legg føringar for korleis kommunale helse- og omsorgstenester kan utviklast for å møte dagens og framtidas utfordringar. Meldinga omhandlar tiltak som skal legge til rette for fleirfaglege og heilskaplege kommunale tenester, der brukarperspektivet skal stå i fokus. Meldinga karakteriserer morgondagens kommunehelseteneste slik: - Har god tilgjengelegheit - Har førebygging, forhindring og tidleg innsats i fokus - Har koordinerte pasientforløp og heilskaplege tenester - Har fokus på meistring og deltaking gjennom opplæring og strukturert oppfølging - Har fokus på aktive og deltakande brukarar - Innrettar seg i tråd med utviklinga i sjukdomsbiletet, fag, teknologi og samfunns-utviklinga elles - Tek innover seg at oppfølging skjer i kommunane, og at meir komplekse oppgåver er overført til kommunane - Organiserer tenestene annleis - jobbar på ein annan måte - Oppfyller kompetansebehov og -krav Eit døme på at regjeringa har tydeleggjort kommunane sitt ansvar for alle pasient- og brukargrupper er: innføring av betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling frå 2018 klargjering av at den kommunale plikta til øyeblikkeleg hjelp døgntilbod også omfattar brukarar med psykisk helse- og rusproblematikk frå 2017 (KAD-senger) krav om kommunal psykologkompetanse frå

6 Helse- og omsorgseininga rommar eit breitt tenestespekter, der dei fleste oppgåver er lovpålagte og forskriftsstyrte, og der mykje av tenesteutføringa er knytt til autorisert personell med eit tydeleg definert ansvar og mandat som ikkje let seg regulere i kommunale planar. Å lage eit plandokument for kommunale helse- og omsorgstenester, med mange fagområde og mange brukargrupper, kan lett bli svært omfattande. I arbeidet med planen har det difor vore avgjerande å velje tema og satsingsområde knytt til det overordna utfordringsbiletet. Planinnhaldet skal ha i seg omsynet til fagleg forsvarlegheit, samordning av ansvar og oppgåver, organisering og tenesteutvikling, berekraftig ressursbruk, føreseieleg tenesteutvikling og eit tydeleg brukarperspektiv. Med dette grunnlaget har ein valt satsingsområde for planen som det er viktig å skildre ei ynskt tenestutvikling i høve til. Dette er knytt til fagområde og brukargrupper der det kommunale ansvaret er utvida, og område som nasjonale føringar tilrår kommunane å rette fokus mot, og planlegge for. Det betyr likevel ikkje at ein ikkje har fokus på kvalitet, tenesteutvikling og prioritering også innanfor tenesteområde som ikkje særskilt er nemnt i planen. Nasjonale føringar tilrår kommunane å ha eigne delplanar for einskilde tenesteområde, men me har valt å la større tema og tenesteområde som demensomsorg, rehabilitering og habilitering, psykisk helse- og rusproblem, kompetanse og rekruttering inngå i Helse og omsorgsplanen, og ikkje splitte opp desse temaområda i eigne delplanar. Dette er valt av di me ser behovet for eit dokument som samla skildrar utfordringsbiletet og satsingsområde for eininga, samstundes som me gjennom ei samla framstilling har von om å bryte ned silotenking, og ha eit forsterka fokus på tverrfagleg og fleirfagleg tilnærming til innbyggjarane sine behov. Men for området kompetanse og rekruttering utarbeider også eininga ein årleg kompetanseplan som ein del av det årlege planarbeidet i eininga. Planen har 4 hovuddelar, der: Del 1 gjev innføringar i rammer for planarbeidet, og skildrar føringar og utfordringar knytt til innhald og utvikling av kommunale helse- og omsorgstenester. Del 2 er ei skildring av lokale tenester, med statusskildring av tenester til dei brukargruppene som er direkte knytt til tre av satsingsområda i planen. Del 3 skildrar dei 6 satsingsområda, der to av desse er overordna og førande for all tenesteutforming. Del 4 skildrar utfordringar knytt til organisering, økonomi og arealbehov for tenestene. Del 3 og 4 utgjer den dynamiske delen av planen. I utarbeiding av planen, og ved val av satsingsområde har me vektlagt det overordna nasjonale målet om å skape pasienten sitt helsevesen. Gjennom innspel og deltaking frå tilsette og brukargrupper har prosjektgruppa valt fylgjande satsingsområde for planen: Meistring og deltaking Samordning av tenester o Demensomsorg o Born og unge o Psykisk helse- og rusarbeid o Kompetanseutvikling og rekruttering -7-

7 Veksten i talet på eldre, auke i talet på brukargrupper, krav til teamarbeid, pasient og brukaropplæring, auke i talet på tilsette, samt nye nasjonale føringar og krav til innhald og utforming av morgondagens institusjonar og buformer for heildøgns omsorg og pleie, gjer ein gjennomgang av arealbehovet naudsynt. For å løyse lovpålagte oppgåver og helseutfordringar må me sjå på nye måtar å løyse oppgåvene på, både innom og på tvers av kommunegrenser. Difor set også planen fokus på behovet for å vurdere interkommunale løysingar når krav til kompetanse, tenesteutforming og tenesteyting gjer samarbeid føremålstenleg. Til 5 av satsingsområda har prosjektgruppa valt å lage eit skjema for målskildring, strategiar og tiltak. Tilsvarande skjema er også laga for området arealbehov. Føremålet med dette er: - Måla skal vere visjonære og overordna, syne retninga, og famne heile planperioden. - Strategiar skal skildre føremålstenelege handlingar for å nå mål, ein «angrepsmåte». - Tiltaka er ei ytterlegare konkretisering av prioriterte handlingar for å nå eit mål i løpet av dei neste 4 åra. Gjennom val av mål, strategiar og tiltak vert grunnlaget for tenesteutvikling, prioriteringsog endringstiltak lagt. Dei fleste strategiar og tiltak skildrar ei fagleg retning for tenestene som er knytt til kvalitetskrav og nasjonale føringar for tenesteinnhald. Tiltaka skal takast opp att og gjerast verkelege i verksemdsplanar, mål- og kvalitetsutviklingsarbeid i eininga. I revisjonsarbeidet av planen er det eit mål at strategiar og tiltaka skal vidareutviklast, eller kvitterast ut som oppfylte, samstundes som nye blir implementert. Andre strategiar og tiltak vil takast opp att og utgreiast i politiske enkeltsaker knytt til område og tema der kommunen må gjere val omkring organisering, tenesteutforming, arealbehov og ressursbruk. På den måten håpar ein å oppnå at planen blir ei plattform for framtidig tenesteutvikling, og eit dynamisk verkty for planlegging og leiing, både for politikk og fag i Vinje kommune. Rådmannens framlegg til vedtak: Kommunedelplan for Helse og omsorg vert godkjend slik den ligg føre. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ Handsaming i Oppvekst- og velferdsutvalet : Framlegget frå rådmannen blei samrøystes vedteke. Kommunedelplan for Helse og omsorg vert godkjend slik den ligg føre. Saksordførar: Nils Ole Lien -8-

8 «Ein kjem ikkje til fjells på flat veg» -10-

9 Innhald: Føreord... 4 Kortversjon av innhaldet i planarbeidet... 6 DEL 1 OM PLANEN Planarbeidet Planens tidsperspektiv Bakgrunn og forankring Planens føremål Planens omfang og avgrensingar Nasjonale rammer, mål og føringar Lokale rammer, mål og føringar DEL 2 OM TENESTENE Organisasjonskart Omsorgstrappa Lokal tenesteskildring Tenester for Born og unge i Vinje Tenester for Psykisk helse og rus i Vinje Demensomsorg i Vinje Samarbeid mellom kommune og organisert / uorganisert frivillig arbeid DEL 3 OM SATSINGSOMRÅDA Planens satsingsområde Satsingsområdet Meistring og deltaking Rehabilitering og habilitering Lærings- og meistringstilbod Digitale verkty Velferdsteknologi Satsingsområdet Samordning av tenester Mål, strategiar og tiltak Samordning av tenester Satsingsområdet Born og unge Mål, strategiar og tiltak Born og unge Satsingsområdet Psykisk helse- og rusarbeid Mål, strategiar og tiltak Psykisk helse- og rusarbeid Satsingsområdet Demensomsorg Mål, strategiar og tiltak Demensomsorg Satsingsområdet Kompetanseutvikling og rekruttering Mål, strategiar og tiltak Kompetanseutvikling og rekruttering

10 DEL 4 LOKALE RAMMER FOR TENESTEUTVIKLING Tenesteorganisering og økonomi Interkommunalt samarbeid Areal og arealbehov Mål, strategiar og tiltak Areal og Arealbehov Etterord VEDLEGG Lov om kommunale helse og omsorgstenester (2011), utdrag Oversyn over tenesteområde, Vinje Helse og omsorg Lokal statistikk, sjukeheim og tenester knytt til heimebuande for perioden Statistikk økonomi helse- og omsorgstenester Vinje Foketalsframskrivingar for Vinje Prosjektorganisering Planprosess Metodar og opplegg for innspel og medverknad KJELDER

11 Føreord Vinje kommune, ved eining for Helse og omsorg, har utarbeidd utkast til Kommunedelplan for Helse og omsorg. Vinje kommunestyre er planmyndigheit og oppdragsgjevar. Dette dokumentet skal, i tråd med føringar for kommunalt planarbeid i Plan- og bygningslova, leggast ut for høyring og offentleg ettersyn. Etter høyringsperioden skal endeleg plan leggjast fram for politisk handsaming og godkjenning i juni Helse- og omsorgstenestene i Vinje vart samla i ei eining i 2013, og det er ikkje tidlegare laga eit samla plandokument for helse- og omsorgstenestene i kommunen. Kommunale helse- og omsorgstenester har fått utvida ansvar og nye oppgåver. Samhandlingsreforma «Rett behandling-på rett sted-til rett tid» er ei etappereform som har lagt grunnlag og staka ut kursen for ei ny oppgåvefordeling, ny tenesteutvikling, og for eit nytt brukarperspektiv. Tenester skal i større grad ytast der folk bur. Det betyr nye brukargrupper, nye ansvarsområde, nye kompetansebehov og nye kvalitetskrav. Parallelt med dette gjev det demografiske bilete oss utfordringar knytt til ei stadig veksande gruppe eldre. For å løyse samfunnsoppdraget må ein sjå på nye måtar å organisere arbeidet på, og nye måtar å utnytte ressursar på. Primærhelsemeldinga «Nærhet og helhet» fylgjer opp Samhandlingsreforma, og legg føringar for korleis kommunale helse- og omsorgstenester kan utviklast for å møte dagens og framtidas utfordringar. Meldinga omhandlar tiltak som skal legge til rette for fleirfaglege og heilskaplege kommunale tenester, der brukarperspektivet skal stå i fokus. Kommunale omsorgstenester, i den form me kjenner det, har eksistert i 40 år. Like lenge har Vinje Helsesenter som kommunal base for tenestene bestått. Men på desse åra er tenestene om lag 6-dobla i sitt omfang, og omsorgstenestene er i dag ikkje lenger einstydande med eldreomsorg. Tenestemottakarar under 67 år er ei veksande gruppe, og stadig fleire brukarar med samansette og langvarige behov får sine tenester i kommunen. Men også dei som har kortvarige, alvorlege problem skal få hjelp i det kommunale tenesteapparatet, døme på dette er legevakt og kommunale akutte døgnsenger. Samla sett har dette stilt stadig nye krav til kompetanse, kvalitet og drift. Helse- og omsorgstenestene er ein av grunnpilarane i det kommunale tenesteapparatet, og rommar tenester til alle innbyggjarane, i ulike livsfasar, og med varierande tenestebehov. Tenestene skal førebyggje, rettleie, hindre, oppdage, behandle og lindre. Kompetanse og kvalitet er fundamentet i tenestene, og den menneskelege ressursen er vårt viktigaste verkty. Mange av tenestene er i dag døgnkontinuerlege, og helse- og omsorgstenestene utgjer ein stor utgiftspost i det kommunale budsjettet. Samstundes må ein ikkje misse perspektivet på at sektoren bidreg vesentleg til verdiskaping i eit lokalsamfunn, og til befolkninga si helse og velferd. Eit breitt tenesteområde, der dei fleste oppgåver er lovpålagte og forskriftsstyrte, og der mykje av tenesteutføringa er knytt til autorisert personell, kan lett bli svært omfattande å skildre i eit plandokument. I arbeidet med planen har det difor vore avgjerande å velje tema og satsingsområde knytt til det overordna utfordringsbiletet. Planinnhaldet skal ha i seg omsynet til fagleg forsvarlegheit, samordning av ansvar og oppgåver, organisering og tenesteutvikling, berekraftig ressursbruk, føreseieleg tenesteutvikling og eit tydeleg brukarperspektiv. Planen har 4 hovuddelar, der del 1 gjev innføringar i rammer for planarbeidet, og skildrar føringar og utfordringar knytt til innhald og utvikling av kommunale helse- og omsorgstenester. Del 2 er ei skildring av lokale tenester, med statusskildring av tenester til dei brukargruppene som er direkte knytt til tre av satsingsområda i planen

12 Del 3 skildrar dei 6 satsingsområda, der to av desse er overordna og førande for all tenesteutforming. Denne delen er, saman med del 4, den dynamiske delen av planen. Her vert mål, strategiar og tiltak som er knytt til satsingsområda skjematisk framstilt. Del 4 skildrar lokale rammer for tenestene, med vektlegging på arealbehov, organisering og struktur for tenestene. Til arealbehov er det også laga eit skjema for mål, strategiar og tiltak. Gjennom val av mål, strategiar og tiltak vert grunnlaget for tenesteutvikling, prioriterings- og endringstiltak lagt. Strategiar og tiltak skal gjerast verkelege i verksemdsplanar, mål- og kvalitetsarbeid og tenesteutforming i eininga. Tiltaka er tidfest til neste 4-årsperiode, og i revisjonsarbeidet av planen er det eit mål at strategiar og tiltaka skal vidareutviklast eller kvitterast ut som oppfylte, samstundes som nye blir implementert. Dei fleste strategiar og tiltak skildrar ei fagleg retning for tenestene som er knytt til kvalitetskrav og nasjonale føringar for tenesteinnhald. Andre strategiar og tiltak vil takast opp att og utgreiast i politiske enkeltsaker knytt til område og tema der kommunen må gjere val omkring organisering, tenesteutforming, arealbehov og ressursbruk. På den måten håpar ein å oppnå at planen blir ei plattform for framtidig tenesteutvikling og eit dynamisk verkty for planlegging og leiing, både for politikk og fag i Vinje kommune

13 Kortversjon av innhaldet i planarbeidet Utfordringsbiletet: Folketalsprognosar o k raftig auke i talet på eldre o ikkje auke i talet på innbyggjarar i yrkes aktiv alder Sjukdomsbiletet - helseutfordringar Nye oppgåver og ut vida ansvar til kommunane Nye brukargrupper - meir komplekse behov Berekraftutfordringar o k apasitetsvekst o a realbehov ø konomi - prioriteringar o personellressursar Brukarrolla o s trukturert oppfølging o koordinerte tenester o medverknad o meistring og aktivitet Orga nisering og leiing Kompetansebehov Innovasjon og teknologi Kommunestruktur Interkomm. samarbeid Innspel og deltaking: Skriftlege innspel f rå fag - og avdelings leiarar lokalt utfordringsbilete Innspel frå tenesteytarar frå ulike einingar og brukargrupper i dialogmøter Undervising Workshops Informasjon og dialog med poli tisk utval (OVU) og råd som representerer brukargrupper Dialogmøte med ulike faggruppene omkring val av mål - strategiar og tiltak Nasjonale føringar: Samhandlingsreforma Rett behandling - p å rett sted - til rett tid til kommunane om å skape meir heilskap i pasientomsorga. og integrerte tenester f ø r og etter sjukehusopphald ientforl ø p / behandlingsliner skal f å betre behandling der dei bur Det skal l ø nne seg å f ø rebygge sjukdom Det skal l ø nne seg for kommunar og sjukehus å samarbeide «Oppskrift» Forventingar på eit godt og langt liv Heilskaplege frå personar s om har samanhengande pas passert Pasientane 100 år Tidleg innsats, førebygge, avverge Prim æ rhelsemeldinga N æ rhet og helhet Pasientens helseteneste «Ingen beslutning er om meg, tas uten meg.» koordinerte og heilskaplege pasientforl ø p meir f ø rebygging og tidleg innsats fleire tenester n æ r der brukarane bur Prosjektetablering st ø rre del av tenestene leverast i kommunane april 2016, Auka brukarinvolvering og - medverknad Omsorg 2020 o o Sty ringsgruppe Prosjektgruppe Bruka r, pasient og p å r ø rande Fokus p å fag og kvalitet Konsept for sjukehim og buformer Den nye heimetenesta Arbeidsgrupper Referansegrupper Milepælsplan Plan for H eimen som arena deltaking og medverknad Innovasjon og teknologi Forsterka krav til pasientoppfølging, kompetanse - og kvalitet. Folkehelse Meistring og aktivitet, lærings - og meistringsti lbo d lågterskeltilbod Rehabilitering habilitering Trygge, tilgjeng. tenester Frivilligheit Avlastingstiltak oppfølging av pårørande Teamarbeid, kartlegging, koordinerande funksjon, Ind ividuell plan (IP) S trukturert oppfølging, heilskaplege tenesteforløp, Kvardagsrehabilitering Førebyggande heimebesøk Brukar - behov framfor diagnose Digitale verkty - ve lferdsteknologi T iltak: bu - arbeid aktivitet Kvalitet, kompetanse, leiing struktur Deltaking og medverknad, brukar - og pårørande kom p etanse Ut arbeiding av Planprogram med tilhøyrande Planprosess - G odkjent i OVU Høyring og offentleg ettersyn Arealbehov fornying og kapasitetsvekst God ressurs - utnytting R S A F A I 2 N JU IL R P A S E N S E O R P N L A P Satsingsområde: Meistring og deltaking Samordning av tenester o Born og unge o Ps ykisk helse - og rusarbeid o o Demensomsorg Kompetanseutvikling og rekruttering Mål 2030 Strategiar mot 2030 Tiltak dei fyrste 4 åra Fokus på førebygging tverrfagl. tilnærming Brukar - medverknad, lærings - og meistring s tilbod Team - oppfølging strukturert tenesteforløp Gode arena er for meistring og utvikling, fokus på overgangar i livet Heimen som arena Tidleg innsats, kar tlegging, koordinering Rehabilitering og habilitering Ta i bruk velferds teknologi Avlastingstiltak dagtilbod Tlrettelegging for personar med demens og kognitiv svikt Sikre rett og tilstrekkeleg kompetanse, oppfylle komp etanse krav Lokale rammer for tenesteutvikling : Krav til innhald i tenestene - nye brukargrupper - de mografiske utfordringar Struktur og organisering - internt i kommunen og interkommunalt Økonomi og ressursbruk - menneskeleg - materielt Arealbehov kapasitet - føringar for innhald og utforming it e h ilig Friv e d n ra å rø P Utkast til plan - Handsaming i OVU Høyring og offentleg ettersyn - Endeleg godkjenning i OVU Godkjenning kommunestyret

14 DEL 1 OM PLANEN 1.1 Planarbeidet Me har valt å prosjektorganisere planarbeidet med prosjektgruppe, styringsgruppe og to referansegrupper. Stabsnivået i helse og omsorgseininga og kommuneoverlegen har utgjort prosjektgruppa. Denne gruppa har hatt ansvaret for å utarbeide planprosess, planprogram, metodar for deltaking og medverknad, og sjølve plandokumentet. Plankoordinator har hatt ansvar for framdrift, rammer for planinnhald, utforming og skriftleg framstilling av plandokumentet. Helse- og omsorgssjef er planansvarleg, og har representert eininga også i styringsgruppa. Plan- og bygningslova sine rammer og føringar for kommunalt planarbeid er vektlagt i prosessen, ikkje minst krav om deltaking og medverknad. Gjennom arbeidsøkter og dialogmøter er det innhenta innspel frå tilsette i eiga eining, andre einingar i kommunen og brukargrupper. Innsamla brukarinnspel knytt til arbeidet med Kommuneplanens samfunnsdel er også nyttiggjort. Tverrfagleg og breitt engasjement er på denne måten vektlagt i utarbeiding av mål, strategiar og tiltak knytt til dei valde satsingsområda. Planarbeidet har sett fokus på kommunen sitt samfunnsoppdrag, viktige nasjonale føringar og utfordringar knytt til tenesteorganiseringa, både i og på tvers av einingane i kommunen. Arbeidet har skapt brei deltaking, og bidrege til å heve kompetansen i høve til plan- og målarbeid. Kunnskap om innhaldet i tenestene er styrkt, og det er sett i gang prosessar knytt til å bygge struktur og tenestutvikling som gjer oss betre rusta til møte morgondagens oppgåver og ansvar. Planarbeidet har bestått av 10 fasar, og nådde sin fyrste større milepæl i utarbeiding og politisk godkjenning av Planprogrammet. Dette dokumentet var med på å setje rammer for planen, skildre utfordringar og tema, og syne ei retning for planutforminga. Planprogrammet vart lagt ut til høyring, og i tida etter høyringsfristen har arbeidet med å utforme mål, strategiar og tiltak for satsingsområda hatt hovudfokus. For detaljert skildring av: - Prosjektorganisering, sjå vedlegg 6 - Planprosess, sjå vedlegg 7 - Metodar og opplegg for innspel og medverknad, sjå vedlegg Planens tidsperspektiv Helse og omsorgsplanen skal ha eit tidsperspektiv fram mot Nasjonale føringar, medisinske og teknologiske endringar, nye oppgåver, endring i brukargrupper og nye kompetansebehov vil setje kontinuerleg krav til kommunen som tenesteytar. Difor må planen vere eit styringsverkty som krev justering i takt med samfunnsutviklinga. Prosjektgruppa har vektlagt dette i planoppbygginga. Planen skal også henge i hop med anna planverk i kommunen, og planen skal reviderast kvart 4. år. 1.3 Bakgrunn og forankring Kommunestyret skal minst éin gong i kvar valperiode, og seinast innan eitt år etter konstituering, utarbeide og vedta ein kommunal planstrategi. Planstrategien er eit overordna politisk styringsverkty der ein vedtek kva planoppgåver som skal ha prioritet i kommunestyreperioden. Kommunen skal ha ein samla kommuneplan som omfattar ein samfunnsdel med handlingsdel, og ein arealdel. Kommuneplanen sin samfunnsdel skal danne grunnlaget for einingane sine planar og tenesteproduksjon, og vere eit 7-17-

15 verkty for tilrettelegging i høve til ynskt samfunnsutvikling. Helse- og omsorgsplan for Vinje kommune er ei prioritert planoppgåve. Helse- og omsorgsplanen er å sjå på som ein delplan til kommuneplanen sin samfunnsdel, og skal i likskap med denne samordnast med anna kommunalt planverk og kommunen sin økonomiplan for dei næraste 4 åra. Andre relevante kommunale planar: Kompetanseplan (årleg revidering) Bustadpolitisk plan ( ) Bustadsosial handlingsplan ( ) Handlingsplan mot vald i nære relasjonar ( ) Plan for Helse -, sosial og smitteberedskap (årleg revidering i tråd med overordna planmal) Plan for Miljøretta helsevern (under utarbeiding) Alkoholpolitisk handlingsplan Folkehelseperspektivet skal vere eit berande prinsipp i alt kommunalt planarbeid, og helse og omsorgstenestene har ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden og kva faktorar som påverkar folkehelsa. Dette oversiktsbiletet skal kvart 4. år samlast i eitt dokument. Oversiktdokumentet skal identifisere både folkehelseutfordringar og ressursar, og skal inngå som grunnlag for utarbeiding av planstrategi, kommuneplan og tenesteretning. Helse og omsorgsplanen skal også ha forankring i nasjonale planar og styringsverkty. Samhandlingsreforma (Meld. St. 47 ( ) har gjeve kommunane eit utvida samfunnsoppdrag, der fleire tenester skal leverast der pasienten bur, og det skal utviklast eit betre samspel mellom spesialisthelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta. Likedan legg nasjonale føringar til grunn at ein skal utvikle pasienten sitt helsevesen der pasienten skal ha ei meir aktiv rolle i si eiga behandling, og medverke sterkare i utforminga av tenestene. 1.4 Planens føremål Føremålet med planen er: å ha eit overordna styringsverkty for helse og omsorgssektoren som sikrar oppfylling av juridiske plikter, og er i tråd med nasjonale og lokale føringar og framtidas utfordringsbilete. å skissere ei retning for tenestene som sikrar framtidsretta og pasientorienterte tenester i tråd med kommunen sitt samfunnsoppdrag. å synleggjere utfordringar og peike ut satsingsområde og strategiar. å sikre eit effektivt og forpliktande samarbeid mellom politikk, administrasjon og tenesteytande nivå. å syte for deltaking og medverknad frå tilsette og innbyggjarar i arbeidet med å utforme eit styringsverkty for Vinje kommune sine helse og omsorgstenester dei neste åra. å sikre ei tenesteutvikling som legg auka vekt på: - kvalitetsforbetring - helsefremjande og førebyggande arbeid - habilitering og rehabilitering - auka brukarmedverknad, -deltaking og meistring - strukturerte og koordinerte behandlingsforløp - tverrfagleg tilnærming til innbyggjarane sine behov

16 1.5 Planens omfang og avgrensingar Helse og omsorgstenestene i Vinje kommune har om lag 45 % av dei kommunalt tilsette i si eining, og rommar både førebyggjande, behandlande, rehabiliterande og lindrande tenester. Dei tilsette møter innbyggjarane i alle fasar av livet, frå svangerskap og fødsel til død. Med dette bakteppet vil ein helse- og omsorgsplan lett kunne bli omfattande og nærast uhandterleg som eit dynamisk verkty for å skildre tenesteutvikling og prioriteringar. Helse- og omsorgssektoren rommar tenester som i stort mon er lovpålagte tenester, og krav til kompetanse, kvalitet og tenesteutforming er styrt av lovverk, forskrifter og nasjonale føringar. Likedan er tenesteutøvarane for ein stor del tilhøyrande faggrupper som i kraft av sin profesjon og autorisasjon har eit tydeleg definert ansvar og mandat som ikkje let seg regulere i kommunale planar. Med dette grunnlaget har ein valt satsingsområde som det er viktig å skildre ei ynskt tenestutvikling i høve til. Dette er knytt til fagområde og brukargrupper der det kommunale ansvaret er utvida, og område som nasjonale føringar tilrår kommunane å rette fokus mot og planlegge for. Det betyr likevel ikkje at ein ikkje har fokus på kvalitet, tenesteutvikling og prioritering også innanfor tenesteområde som ikkje særskilt er nemnt i planen. Nasjonale føringar tilrår kommunane å ha eigne delplanar for einskilde tenesteområde, men me har valt å la større tema og tenesteområde som demensomsorg, rehabilitering og habilitering, psykisk helse- og rusproblem, kompetanse og rekruttering inngå i Helse og omsorgsplanen, og ikkje splitte opp desse temaområda i eigne delplanar. Dette er valt av di me ser behovet for eit dokument som samla skildrar utfordringsbilete og satsingsområde for eininga, samstundes som me gjennom ei samla framstilling har von om å bryte ned silotenking, og ha eit forsterka fokus på tverrfagleg og fleirfagleg tilnærming til innbyggjarane sine behov. Me har heller ikkje valt å lage ein eigen delplan for folkehelsearbeidet. Argumentet for dette er at folkehelseperspektivet skal vere grunnpilaren i alt planarbeid, og gjennomsyre planlegging og tenestutforming i alle einingar og delar av samfunnet. Folkehelsearbeidet er difor forankra på rådmannsnivå i Vinje kommune. I det demografiske utfordringsbiletet ligg også forventa auke i innvandring. Men me har valt å ikkje skildre utfordringar knytt til oppfølging og integrering av innvandrarar som eit eige område. Innvandrarar er inga homogen gruppe, og dei helserelaterte utfordringane varierer som hjå den øvrige befolkninga. Men med bakgrunn i det me kjenner av faktorar som aukar sårbarheit for den fysiske og psykiske helsa, bør ein vere spesielt oppmerksam på born og unge, einslege mindreårige, kvinner i fertil alder og eldre innvandrarar. Dei kommunale tenestene må erkjenne og vere medvitne på at ein treng tverrfagleg kompetanse på innvandrarar sine særskilte behov, risikoområde og helseutfordringar. Målet er at Vinje skal kunne skape reelt likeverdige, kjende og godt tilgjengelege tenester også til innbyggjarar med ein annan landbakgrunn. Ved inngangen til 2017 har Vinje 365 innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre. Dette utgjer nær 10 % av innbyggjartalet i kommunen. Mange av desse er arbeidsinnvandrarar, primært frå aust-europeiske land. Planen skildrar også utfordringar knytt til organisering, økonomi, arealbehov og frivilligheit. For å løyse lovpålagte oppgåver og helseutfordringar må me sjå på nye måtar å løyse oppgåvene på, både innom og på tvers av kommunegrenser. Difor set også planen fokus på behovet for å vurdere interkommunale løysingar når krav til tenesteutforming og tenesteyting gjer samarbeid føremålstenleg

17 1.6 Nasjonale rammer, mål og føringar Samhandlingsreforma er ei retningsreform, der ansvaret for enkelte oppgåver og brukargrupper i helsevesenet over tid blir overført frå spesialisthelsetenesta til kommunane. Parallelt er lovverk styrkt, med den intensjon å tydeleggjere dei plikter kommunane har overfor sine innbyggjarar, og dei rettar pasient og brukar har i høve til helsetenester. Helse og omsorgsplanen skal ha forankring i lov, forskrift og nasjonale føringar som skildrar ansvar, oppgåver, kvalitet, kompetanse- og tenesteutvikling for kommunale helse- og omsorgstenester. Utdrag av førande lover og forskrifter for helse- og omsorgstenestene: Lov om kommunale helse- og omsorgstenester pålegg kommunen å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere verksemda, slik at tenestene sitt omfang og innhald er i samsvar med krav fastsett i lov eller forskrift. Helsepersonellova skal bidraga til tryggleik for pasientar, kvalitet i tenestene og tillit til helsepersonell og tenestene. Pasient- og brukarrettigheitslova skal sikre folkesetnaden sine rettar, og lik tilgang i høve til tenestene. Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse og omsorgstenestene har som føremål å bidraga til fagleg forsvarlege tenester, kvalitetsforbetring og pasient- og brukartryggleik. Leiaransvaret er tydeleggjort; i det også plikta til å planlegge og ha oversikt. Meld. St. 47 Samhandlingsreforma har fylgjande mål: Auka livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetenesta gjennom satsing på helsefremjande og førebyggjande arbeid. Dempa vekst i bruk av sjukehustenester ved at ein større del av helsetenestene vert ytt av kommunehelsetenesta under føresetnad av like god eller betre kvalitet, samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientane. Meir heilskaplege og koordinerte tenester til brukarar av helsetenestene gjennom forpliktande samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Å sikre ei berekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidraga til effektiv bruk av ressursane. Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet fylgjer opp Samhandlingsreforma, og set fylgjande mål for framtidas helse og omsorgstenester: Yte betre koordinerte pasientforløp og heilskaplege tenester Bidraga til meir og betre førebygging med heimen som arena Vere meir brukarorienterte Bidraga til pasientnære tenester «Primærhelsemeldinga» karakteriserer morgondagens kommunale helse- og omsorgstenester slik: Har god tilgjengelegheit Har førebygging, forhindring og tidleg innsats i fokus Har fokus på meistring gjennom opplæring og strukturert oppfølging Har fokus på aktive og deltakande brukarar Innrettar seg i tråd med utviklinga i sjukdomsbiletet, fag, teknologi og samfunnsutviklinga elles Tek innover seg at oppfølging skjer i kommunane, og at meir komplekse oppgåver er overført til kommunane Organiserer tenestene annleis - jobbar på ein annan måte Oppfyller kompetansebehov og krav Har god og auka leiartettleik

18 1.7 Lokale rammer, mål og føringar Kommunen sine helse- og omsorgstenester skal bidraga til god helse og førebygge sjukdom. Målet er flest mogleg gode levekår for alle, og reduserte sosiale helseforskjellar i befolkninga. Det krev heilskapleg og førebyggande tenking i alt folkehelsearbeid og all tenesteyting. Verksemdsplanen for Helse og omsorg Vinje kommune har fylgjande mål: Helse- og omsorgstenestene skal evne å tilpasse seg endra krav og føresetnader som fylgje av den utvikling som skjer i tenestene. Det overordna kvalitetsmålet for tenestene er at dei skal vere: verknadsfulle trygge og sikre samordna og prega av kontinuitet tilgjengelege og rettferdig fordelt involvere brukarar til deltaking og medverknad ha god ressursutnytting Desse kvalitetsmåla er det mogleg å planlegge teneste utifrå, og treffer godt - sett i høve til både nasjonale og lokale mål for tenesteutvikling. Helse- og omsorgstenestelova pålegg kommunen å yte tenester til innbyggjarane gjennom heile livsløpet. Men den kommunale helse- og omsorgstenesta skal ikkje berre yte helsetenester i tradisjonell forstand, men også fremje sosial tryggleik, betre levevilkåra for vanskelegstilte, bidraga til likeverd og likestilling, førebygge sosiale problem og sikre at den einskilde får moglegheit til å leve og bu sjølvstendig, og til å ha eit aktivt og meiningsfylt tilvære i fellesskap med andre. Dette synleggjer det tverrsektorielle ansvaret kommunen har for å skape god folkehelse. Til grunn for planen sitt føremål ligg Kommuneplanens samfunnsdel sine mål og visjonar: I 2035 : o er samfunnet i Vinje inkluderande og engasjerande o er Vinje kommune ein brukarvenleg kommune o har Vinje eit utbyggingsmønster som styrkjer busetnaden og skapar trivelege sentrum o skal flest mogleg, uavhengig av alder og funksjonsnivå, bu heime så lenge som mogleg. o har barn og unge trygge oppvekstvilkår og gode, utfordrande leike- og meistringsarenaer o er det god tilgang til friluftsområde og eit godt friluftstilbod både for innbyggjarar og besøkande o har tilsette i Vinje kommune rett og oppdatert kompetanse o er Vinje ein aktuell kommune for lokalisering av kompetansearbeidsplassar

19 DEL 2 OM TEN ESTEN E 2.1 Organisasjonskart Eining for Helse og omsorg Vinje kommune Helse - og omsorgssjef Ass. Helse - og omsorg s jef Kom muneoverlege - S mittevernoverlege Fagrådgjevarar Kontor for tenestetildeling og koordinering Konsulentar Legeavdeling Fastlega r Interkomm. legevakt Sjukeheim l angtidsplassar k orttidsplassar dagtilbod Interkomm. ø.hjelpsenger (KAD- senger) Fysioterapi Ergoterapi Psykisk helse og rus Bruli omsorgsbustader dagtilbod Helsesysterteneste helsestasjon sku lehelseteneste ungdomshelsestasjon smittevern Jordmor - teneste Interkomm. vaktordning Heimetenester Rauland omsorgssenter o msorgsbustader, h eimetenester Heime - tenester Åmot heimetenester dagtilbod døgnteneste Heimetenester Øvre Vinje No rheimstune t o msorgsbustader h eimetenester dagtilbod Tenester for funksjonshemma Svingen og Reini omsorgsbustader Tenester med gul ramme har døgnkontinuerleg drift

20 2.2 Omsorgstrappa Å skildre tenestetilbodet i kommunen knytt i hop som ei kjede eller ei trapp, kan illustrere ein samanheng mellom tenestene, der aukande behov vert møtt med aukande tenestetilbod. Men det er viktig å forstå ei slik visuell framstilling av tenestene slik at det i praksis ikkje eksisterer tette skilje mellom trinna. Ein og same tenestemottakar kan motta tenester som er plassert p å ulike trinn i trappa samstundes, og innan same trinn i trappa vil det til ei kvar tid finnast menneskje med store ulikskapar i bistandsbehov. Langtidsplass i institusjon Bustad for heildøgns omsorg og pleie Korttidsopphald i institusjon (rehabil itering, KAD - senger, terminal pleie og omsorg) Helsetenester i heimen, Brukarstyrt personleg assistanse Dagtilbod, avlastningstiltak i heim og institusjon Heimehjelp (personleg assistanse) transport til dagaktivitetar, støttekontakt, rehabilit ering / habiliteringstil tak Teknologiske og tekniske hjelpemiddel, brukar - og pårørandeopplæring og rettleiing, arbeid - og aktivitetstiltak, tilrettelagte butilbod Frisklivsentral, fastlege, legevakt, oppfølgingstenester for kronisk sjuke, helsestasjon - og skulehelseteneste, svangerskap - og barselomsorg, Kommunen skal syte for ei heilskapleg tenking der førebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, b ehandling og oppfølging utgjer eit heilskapleg pasientforløp. Tenesteyting skal ha basis i pr insippet om beste effektive omsorgsnivå ( BEON ). Ei tilrettelegging av t enestetilbo det som medfører at sjukdomsutvikling vert hindra eller utsett, er bra både for folk s i helse og meistringskjensle, og for samfunnet s in økonomi. S trategiar og tiltak i hels e - og omsorgstenestene skal bli målt på det som blir gjort av tverrfagleg og brukarstyrt arbeid på tvers av trinna i trappa, og ikkje berre det som blir gjort på kvart trinn

21 2.3 Lokal tenesteskildring Me har i planen valt å setje fokus på seks satsingsområde, der tre av desse er direkte knytt mot definerte pasient- og brukargrupper. Me har difor valt å prioritere desse områda i høve til gje ei skildring av innhaldet i lokale tenester. Som organisasjonskartet illustrerer, så er tenesteområda i eininga samansette og mange. Det vil difor bli for omfattande å skildre alle, men den delen av planen som skildrar det enkelte satsingsområde vil likevel gje eit bilete av delar av heilskapen. For samla oversyn over dei område helse- og omsorgstenestene i Vinje har ansvar for, sjå vedlegg Tenester for Born og unge i Vinje Tal på fødslar og elevar i grunnskulen i Vinje 2016 (årsrapport VHO 2016) Fødslar i Vinje 2016: Rauland: 25 Åmot: 14 Haukeli -Edland: 6 Totalt: 45 Snittet dei 5 tidlegare åra er på 39 Elevar i Vinjeskulane 2016: Rauland: 137 Åmot: vaksenopplæring Edland: 88 Øyfjell: 41 Totalt: 453 Folketalsframskrivingar for Born og unge Vinje år år år år år Kjelde: SSB, for utfyllande folketalsprognose, sjå vedlegg 1. Helsesystertenesta 0-5 år : Denne tenesta er knytt til helsestasjonane i dei tre distrikta, og både helsesyster, lege og fysioterapeut er knytt til helsestasjonsarbeidet. Ein samarbeider strukturert med tenesta for Psykisk helse og rus og med jordmor. Jordmortenesta har fått auka sin ressurs i tråd med nasjonale føringar om auka vekt på tidleg heimebesøk etter fødsel. Ved sida av rutinemessige undersøkingar i tråd med nasjonal vegleiar for tenesta, er også nettverkskapande tiltak, teamarbeid og foreldrerettleiing vektlagt. 2. Helsesystertenesta 5-20 år: Denne tenesta er definert som skulehelsetenesta, og er ein tverrfagleg teneste der helseyster, avd. for Psykisk helse og rus og fysioterapeut deltek systematisk. I tillegg arbeider helsesyster tett saman med skulens personell, elevane sjølve og føresette. Helsesyster har fast trefftid ved alle skulane, og deltek i tverrfagleg samarbeid, både på system og individnivå. Helsesyster har i mange høve ein koordinerande funksjon i høve til å fylgje opp elevar med særskilte behov. Helseyster deltek også i undervising, prosjektarbeid og teamarbeid. 3. Helsesystertenesta år: Denne tenesta er definert som Helsestasjon for ungdom. Dette er eit førebyggjande lågterskeltilbod, med opningstid på ettermiddagen. Lege er også tilgjengeleg ein ettermiddag i månaden. I tillegg kan helseyster kontaktast på telefon og SMS utanfor opningstid. Helsesystertenesta arbeider også med smitteverntiltak, og har ansvar for barne-, reise- og yrkesvaksinering

22 Helsesystertenesta er ein teneste som har langt tradisjon for å arbeide tverrfagleg og teambasert, og har god kompetanse på tilrådde metodar for førebygging, rettleiing og behandling, både mot born unge, føresette og samfunn. Barneteamet i Vinje er eit tverrfagleg team som arbeider system- og individretta med tidleg innsats, og har som mål å møte behov på beste effektive nivå. Ungdomsteamet i Vinje er eit ressurs- og kompetanseteam på tvers av faggrupper i kommunen. Temaets oppgåve er å ta i mot bekymringsmeldingar, og koordinere og organisere tiltak og oppfølging. Helsesystertenesta samarbeider med Barnevern, BUP, familiekontor, PP-tenesta, rehabiliteringstenesta, SLTkoordinator, NAV og politi. Dette arbeidet føregår i etablerte team, eller individretta når behov oppstår. Helsesystertenesta deltek også i psykososialt krisearbeid når born og unge er råka av kriser. Helsesystertenesta er eit lågterskeltilbod som når alle born og unge i skulealder, og deira foreldre. Dette gjev unike moglegheiter, men også ansvar og plikter knytt til å førebyggje, rettleie, fremje helse og trivsel, avdekke risiko, plikt til å melde frå, koordinere og fylgje opp. Alle tenestene til born og unge er gratis, og born og foreldre kan ta kontakt med tenestene utan tilvising og timeavtale Tenester for Psykisk helse og rus i Vinje Opptrappingsplanen for Psykisk helse for perioden medførte at kommunane på slutten av nittitalet fekk den fyrste store satsinga på denne brukargruppa, og i Vinje vart den fyrste stillinga som psykiatrisk sjukepleiar oppretta. I tenesteutforminga er førebygging og lågterskeltilbod vektlagt. Det tyder mellom anna at ein ikkje treng tilvising frå lege for å kome i kontakt med tenestene. Vinje har i dag i overkant av 200 personar over 18 år registrerte som brukarar av tenestene. Dette er eit høgt tal, særleg med omsyn til at folkehelsestatistikken som syner bruk av psykopharmaka ikkje indikerer at det står dårleg til med den psykiske helsa i Vinje. Born og unge i Vinje er også klassifisert som velfungerande. Så brukarstatistikken må også tolkast som eit bilete på at tidleg tverrfagleg innsats og førebyggjande tiltak er vektlagt i tenestene. Området psykisk helse og rus er blant dei største helseutfordringane vi har, og har stor merksemd nasjonalt. Helseog omsorgstenestene har frå 2016 blitt utvida til også å omfatte rusfeltet, -både førebyggande del og oppfylging av rusbrukarar. Dessutan skal oppfølging av somatiske lidingar hjå personar med psykisk helse- og rusproblem få større merksemd. Dette stør opp under Samhandlingsreforma sin intensjon om heilskaplege og brukarnære tenester. Med basis i folkehelseperspektivet er også sal- og skjenkeløyvingar lagt til dette tenesteområdet. Tenestene i Vinje er delt i to hovudgrupper: o Born og unge: Psykisk helseteneste for born og unge arbeider tett saman med helsesystertenesta, og er ein aktiv del av skulehelsetenesta. Oppfylging skjer ved individuell oppfylging og gruppeaktivitet. Samarbeid med foreldre, skule, barnevern og spesialisthelsetenesta ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Barne- og ungdomsklinikk (BUK) og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk (UPS) er viktig. Mykje av innsatsen er av førebyggande karakter, men det er også born og unge som har behov for individuell oppfylging over tid. Organisert arbeid i lokalt tverrfagleg teamarbeid, som Barneteam og Ungdomsteam har som føremål å fange opp og hjelpe i tidleg fase, og dermed hindre negativ utvikling over tid. o Vaksne over 18 år: Personar med store psykiske helseproblem har gjerne tenester frå fleire aktørar. Spesialisthelsetenesta, ved Distrikts psykiatrisk senter (DPS) med viktig fagkompetanse, heimesjukepleie, lege og psykisk helseteneste er sentrale. Delar av tenesta er organisert som ambulerande tenester som fylgjer opp brukarar i eigen heim. Nokon kjem til samtale hjå tenesteapparatet. Mange har langvarige tenester, men det er og ein del som har behov for bistand i samband med kriser i livet der tenestene kan avsluttast etter ei tid. Bruli, som opna i 2011 og har åtte bueiningar, gjev butilbod til personar som har behov for eit omsorgstilbod ut over det ein kan gje i eigen heim. Bruli er bemanna med personell dag og kveld, i tillegg har dei som er i behov

23 for det tilsyn frå nattpatruljen i heimetenesta i Åmot. Fleire brukarar av tenestene har i tillegg til butilbod, eller uavhengig av dette tilbod om brukarstyrd seng ved DPS. Det betyr at ein kan legge seg inn i spesialisthelsetenesta når ein sjølv kjenner behov for det utan tilvising. For dei som har slikt tilbod, er dette viktig. Bu-, arbeids- og aktivitetstilbod er basiselement i oppfølginga av den einskilde, og kommunen sitt bustadsosiale arbeid rettar seg mellom anna mot brukarar som har vanskar med å kome seg inn i bustadmarknaden, av samansette grunnar. Bistand til å vera i, eventuelt kome i arbeidsaktivitet, er viktig for å oppleve meistring og auka livskvalitet. For dei som har varig uførestønad er arbeidstilbod ved til dømes Vinje vekst, eller andre verksemder viktige element i tiltaka kring den enkelte. Kommunen har også varig tilrettelagte arbeidsplassar (VTA-plassar). Det er organisert dagtilbod to dagar i veka. Her samlast brukarar som ynskjer dette for mellom anna sosialt fellesskap og felles måltider. Musikkterapi er også eit tilbod her. Ikkje alle tenester er individbaserte. Det finst også tilbod som er organiserte som gruppeaktivitetar. Døme på dette er utegruppe (turgruppe) og angstgruppe. Gruppetilbod kan vere gunstig, både som ramme for oppfylging, for meistringsopplevingar, - men også som ein gevinst for kommunen i høve til effektivitet, av di ein når fleire. Gjennom Frisklivssentralen blir det gjeve tilbod om KID-kurs; eit meistringskurs for dei som opplever mildare depresjonsplager. Psykosialt kriseteam er ein del av Vinje kommune sin beredskapsplan, og leiing av teamet er lagt til tenester for Psykisk helse og rus. Å ha tilstrekkeleg lokal kompetanse er avgjerande for god oppfølging, og for å redusere risiko for uynskte hendingar. Personar med valds- og åtferdsproblem, og med alvorlege og samansette problem er særleg utfordrande for tenestene, særleg i små distriktskommunar. Samarbeidet med politi er godt, men lang utrykkingstid medfører at kommunen sjølv må sikre vaktordningar slik at det er tilstrekkeleg tilgang på personell ved akutte hendingar. Frå 2017 har kommunane fått ansvaret for å gje tilbod om kommunale akutte døgnplassar (KAD-senger) også for personar med psykisk helse- og rusproblem. Dette er organisert som ein interkommunal teneste, der Vinje er vertskommune for 2 sengeplassar for Tokke og Vinje ved Vinje sjukeheim. Brukartal tenester for psykisk helse og rus Vinje 2016 (årsrapport VHO 2016) Tal på brukarar totalt år 219 Brukarar som har behov kommunen ikkje kan dekkje: 1 Brukarar som ein samarbeider med DPS om 21 Brukarar med tilgang til brukarstyrd seng ved DPS 8 Brukarar som krev stor tverrfagleg innsats 21 Brukarar med rus- og avhengigheitsproblematikk 16 Brukarar som bur i bustad med stasjonær bemanning delar av døgnet: 8 Brukarar som nyttar dagtilbodet: 8-12 Interkommunale akutt døgnsenger Vinje sjukeheim 2 Hendingar der psykososialt kriseteam vart aktivert

24 2.3.3 Demensomsorg i Vinje Vinje kommune etablerte allereie i 1984 skjerma eining for demente. Avdelinga hadde sjukepleiefagleg geriatrikompetanse, og denne ressursen vart i mange år nytta til å bygge kompetanse på tvers av avdelingar, og mot heimebuande demente og deira pårørande. Ein har i mange år arbeidd aktivt med å bygge ei god demensomsorg, bygd på ressursar og behov hjå brukar og pårørande, og sidan 1980-talet har ein gjeve pårørande opplæring og støtte, hatt tilbod om avlasting og dagtilbod for demente. I 2003 etablerte kommunen eit kommunalt demensteam, og frå 2008 delte to sjukepleiarar stillinga som demenssjukepleiar. Gjennom prosjektstøtta deltaking i «Modellkommuneprosjektet» i regi av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, opparbeidde Vinje kommune mykje kunnskap innom fagfeltet. Demensomsorg vart i denne perioden meir strukturert, og organisert som eit eige tenestetilbod, med etablering av pårørandeskule, dagtilbod, fagleg vegleiing og samarbeid med fastlegar og med spesialisthelsetenesta/ alderspsykiatrisk avdeling om demensutgreiing. Denne historia kjem oss til gode ved at me har mange medarbeidarar med solid grunnkompetanse, og i alle tre heimetenestedistrikt har me demenskontaktar, som er fagpersonar med særleg kunnskap om demens. I 2017 har Vinje sjukeheim ei skjerma eining for demente med 7 plassar, og ei eining for personar med samansette behov, totalt 13 plassar for demente. I Åmot tilbyr me personar med demens eit tilrettelagd dagtilbod 2 dagar i veka. Tilsvarande er planlagd opna ved Rauland omsorgssenter og ved Norheimstunet i løpet av fyrste halvår Både ved sjukeheimen og omsorgssentra vert det tilbydd regelmessige avlastingsopphald for heimebuande demente i tett samarbeid med pårørande. Slike ordningar bidreg til at personar med demens kan bu lenger i eigen heim, samstundes som overgangen til endra tenestebehov vert lettare. Risiko for å utvikle demens aukar med alder, og nasjonale kunnskapskjelder på dette fagområdet reiknar at 15 % av personar over 75 år og 20 % over 80 år har ei demensdiagnose. Vinje kommune har ikkje diagnosemateriale som gjev oss eit eksakt bilete på kor mange personar i Vinje som har ei demensdiagnose, men med bakgrunn i nasjonale tal for faktisk og forventa omfang vil ein for Vinje kunne anslå fylgjande: Statistisk forventa tal på personar over 80 år i Vinje med ei demensdiagnose: Tala er basert på SSB sine Folketalsprognoser for denne aldersgruppa Forventa tal på personar over 80 år med demensdiagnose: Ca 40 Ca 60 Ca 80 I denne framstillinga er det viktig å merke seg at demens rammar også yngre personar, så biletet syner berre ei forventa retning i høve til omfang av demenssjukdom knytt til ei aldersbestemt gruppe. Demens kan oppstå som følgje av annan sjukdom, og sjukdomsforløpet kan variere frå 2-3 år til 8-10 år. Difor er det vanskeleg å ha eit eksakt bilete på det totale omfang, både i tal og kva det vil inneber for den totale tenesteytinga

25 2.4 Samarbeid mellom kommune og organisert / uorganisert frivillig arbeid Aktiv kvardag Frivillig arbeid er viktig i eit Tryggleik i kvardagen God folkehelse Oppretthalde nettverk folkehelseperspektiv. F rivillig innsats er med på å gje eit meiningsfullt liv og ein aktiv kvardag, både for den som yter og den som mottek. Meiningsfullt liv «.. Det er jo dei som bur her som har halde oss i Vinje så lenge. Det er ikkje på grunn av kommunen eller staten, det er på grunn av naboane våre. Dette er heime.» Somalisk flyktning, busett i Vinje, Vest - Telemark blad Helse - og sosialdepartementet, KS og Frivillighet Norge har utarbeidd Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse - og omsorgsfeltet ( ). Her blir det lagt spesielt vekt på å førebygge og redusere einsemd gjennom tiltak som aukar inkludering og trivsel. Tanken er å bruke ressur sane som ligg hjå brukarane sjølv e, deira familiar og sosiale nettverk, i nærmiljøet og i lokalsamfunn. Frivillighet Norge og KS tar til orde for at det må utviklast ein frivilligheitspolitikk i kommunane som gjev dei frivil lige føreseieleg e rammer og betr e vilkår. Gjennom ulike lag, organisasjonar og uorganiserte frivillige, har me ein lang tradisjon for frivillig innsats i Noreg. I åra som kjem vil frivillig innsats vere eit viktig bidrag innan helse og omsorg. Samhandlingsreforma gjev stor merksemd til kommunen si rolle, både i det førebyggande arbeidet og i høve til tiltak som skal medverke til at pasientar og brukarar meistrar sine livssituasjonar. Dette er område der godt og kreativt samarbeid med frivillige organisasjonar kan medverke til betre real isering av dei helsepolitiske måla. Den positive effekten av frivillig innsats har to sider. Den bidreg til å bygge og styrke sosiale band, som dermed hindrar isolasjon, og er faringane med å hjelpe andre gjev ei oppleving av å ha eit meiningsfullt liv. Des se viktig e sosiale sidene i eit menneske sitt liv kan dei frivillige ta i vare på ein betre måte enn helse og omsorgstenestene, men kommunen kan vere ein medspelar i utviklinga av ulike tilbod. Spesielt vil frivill ig arbeid ha viktige bidrag å gje når det gjeld drift innan aktivitetstiltak og sosiale møteplassar. Lov om Fol kehelsearbeid, utdrag: 4 Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Lov om kommunale helse - og omsorgstjenester, utdrag: 3-10 Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner : Helse - og omsorgs tjenesten skal legge til rette for sama rbeid med brukergruppenes organ i s asjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse - og omsorgstjenesten

26 Folkehelsearbeidet er eit ansvar på tvers av sektorar og samfunnsområde. Svært mykje av det som verker inn på helsa i folkesetnaden skjer utanfor helsesektoren. Gode levekår og sosial inkludering er fundamentet for å nå målet om fleire leveår med god helse og reduserte helseforskjellar. Samarbeid mellom frivillige organisasjonar og myndigheiter er avgjerande for å vidareutvikle folkehelsearbeidet, og for å møte dei berekraftutfordringar som kommunane vil stå overfor. Nasjonale føringar vektlegg at frivillig arbeid skal stø opp under sosiale tiltak og meiningsfulle hobby- og aktivitetstiltak. Det er naturleg å vektlegge dette også lokalt. Frivillige organisasjonar møter mange me ikkje når gjennom offentlege tilbod og tenester. Helse og omsorg vil samarbeide med kommunen sin frivilligsentral om å knyte kontakt med frivillige lag, organisasjonar og andre som vil gjere ein frivillig innsats. Det blir gjort mykje godt frivillig arbeid i tettstader og grender i kommunen. Gjennom møter med lag og organisasjonar vil ein få oversikt over eksisterande frivillig arbeid, og kunne drøfte korleis ein saman kan dekke ulike behov og utvikle det frivillige arbeidet i kommunen. Det må etablerast lokalt tilpassa knutepunkt for frivillig arbeid rundt i lokalsentra. Frivillige oppgåver kan vere etterspurte tiltak som kommunen ikkje gjev, og avgrensa oppgåver som dei overtek frå omsorgstenestene. Det frivillige arbeid kan ha ansvar for å drive enkelte tiltak, men kommunen må ha ansvaret for heilskapen i omsorgstenestene

27 DEL 3 OM SATSINGSOMRÅDA 3.1 Planens satsingsområde I utarbeiding av planen, og ved val av satsingsområde har me vektlagt det overordna nasjonale målet om å skape pasienten sitt helsevesen. Kommunen og spesialisthelsetenesta skal saman, og kvar for seg vektlegge ei tenesteutvikling som sikrar at pasient og brukar får trygge, heilskaplege, koordinerte og individuelt tilpassa tenester. Pasientgrupper med store og samansette behov skal oppleve tilgjengelege og samordna tenester. Basis for tenestene skal vere meistring og deltaking. Kommunen skal vektlegge førebygging og tidleg innsats, lågterskeltilbod og teambasert oppfølging på alle nivå. Å legge til rette for gode oppvekstvilkår, og god fysisk og psykisk helse for born og unge er fundamentet i kommunen sine tenester. Ein god barndom vil ha stor verdi for den einskilde sitt ungdoms- og vaksenliv, og for samfunnet. Difor vil kommunen gjennom tidleg innsats, god oppfølging og tverrfagleg arbeid ha fokus på gode tenester til denne gruppa. Psykisk helse- og rusarbeid skal lyftast fram og sidestillast med kommunen sitt ansvar for somatiske sjuke. Dette er understøtta av Samhandlingsreforma si overføring av nye oppgåver knytt til denne pasientgruppa frå Folketalsframskrivingar slår fast at fordelinga mellom dei ulike aldersgruppene dei neste åra vil utfordre tenester og samfunn. Eldrebølga vil utfordre kommunane på fleire område, både i høve til prioriteringar og behov. Demens er eit av dei tyngste og største helseproblema, og førekomst aukar med alder. Talet på eldre vil medføre at demensomsorg i aukande grad blir sett på dagsorden. Men nasjonale handlingsplanar ynskjer ikkje utvikling av ei særomsorg, det er primært kommunen sitt ordinære tenestetilbod som skal legge til rette for menneske med demens, både faglig, organisatorisk og bygningsmessig. Kunnskap og kvalitet er ein av grunnpilarane i helse og omsorgstenestene. Nye, meir komplekse og spesialiserte oppgåver i primærhelsetenesta, eit forsterka fokus på leiing, kvalitet og tenesteutvikling utfordrar kommunane på å skaffe oversikt over noverande og framtidig behov for kompetanse og rekruttering, og lage system som sikrar rett kunnskap på rett nivå til rett tid. I arbeidet med å velje tema og tenesteområde som planen skal skildre, har me vektlagt fylgjande faktorar: Nasjonale føringar Lokal kunnskap om tenesteområda og utfordringsbilete Erkjenning av breidde og kompleksitet i oppgåver kommunane står overfor Demografiske utfordringar Sjukdomsbilete -brukargrupper Innspel og medverknad frå tenesteutøvarar og brukargrupper Fylgjande satsingsområde er valt: Meistring og deltaking Samordning av tenester Demensomsorg Born og unge Psykisk helse- og rusarbeid Kompetanseutvikling og rekruttering

28 Meistring og deltaking er det berande temaet som skal gjennomsyre tenking innanfor all tenesteutvikling dei neste åra. Difor er dette lyft opp som eit overordna satsingsområde i planen. Brukarkompetanse, rett til medverknad, og fokus på meistring og aktivitet skal medverke til auka livskvalitet og betre ressursutnytting. Samordning av tenester er også valt som eit tenesteoverbyggande tema, og tek opp i seg ei erkjenninga av at mange pasientgrupper opplever tenestene som fragmenterte og lite heilskaplege. Strukturert oppfølging, teamarbeid og tenester basert på brukaren sine behov skal styre kvalitetsarbeid og tenesteutvikling. Til 5 av satsingsområda har me valt å lage eit skjema for målskildring, strategiar og tiltak. Tilsvarande skjema er også laga for området arealbehov. Føremålet med dette er: Måla skal vere visjonære og overordna, syne retninga, og famne heile planperioden Strategiar skal skildre føremålstenelege handlingar for å nå mål, ein «angrepsmåte» Tiltaka er ei ytterlegare konkretisering av prioriterte handlingar for å nå eit mål i løpet av dei neste 4 åra. Gjennom val av mål strategiar og tiltak vert grunnlaget for tenesteutvikling, prioriterings- og endringstiltak lagt. Strategiar og tiltak skal takast opp att og gjerast verkelege i verksemdsplanar, mål- og kvalitetsutviklingsarbeid i eininga. I revisjonsarbeidet av planen er det eit mål at strategiar og tiltaka skal vidareutviklast eller kvitterast ut som oppfylte, samstundes som nye blir implementert. Enkelte stragetiar og tiltak vil også takast opp att og utgreiast i politiske enkeltsaker knytt til område og tema der kommunen må gjere val omkring organisering, tenesteutforming, arealbehov og ressursbruk

29 3.1.1 Satsingsområdet Meistring og deltaking Pasientens helsevesen: "Ingen beslutninger om meg tas uten meg." Meld. St 26 - Fremtidens primærhelsetjeneste "Bruker- kompetansen kan og bør trekkes inn i mye større grad. Ikke minst må pasienten selv myndiggjøres, mobiliseres til å ta ansvar og settes i stand til det." "Fremtidens primærhelsetjeneste" "En fremtidsrettet tjeneste er en tjeneste som tar beslutninger i samråd med brukerne, som er opptatt av hva som er deres mål, behov og ønsker for eget liv, og som legger dette til grunn for hvilke tjenester som skal leveres og hvordan de utformes." "Fremtidens primærhelsetjeneste" «Selv mener jeg at brukerkompetansen min i seg selv er medisin for meg. Kronikere har ervervet seg stor kompetanse for sitt liv, og det må helsearbeidere ta på alvor i behandlingsforløpet slik at fagkompetanse og brukerkompetanse sammen kan utvikle et kreativt og helsefremmende forløp» «Synspunkt» Telemarksavisa Eit leva nde velferdssam funn skal hjelpe innbyggarane til å utnytte sine eigne ressursar best mogle g - d en største omsorgsressursen ligg ofte hjå brukarane sjølve. Aktivisering og hjelp til sjølvhjelp kan bidra ga til kvalitativt betre resultat for brukarane, og betre utnytting av samfunnet sine samla ressursar. Mykje kan tyde på at morgondagen s ine brukarar vil ha høgare forventningar og krav til offentlege tenester, samtidig som dei vil ha større evne og vilje til sjølv å ta ansvar og vere sjølvstendige og sjølvhjelpte. Den nye b rukarrolla fordrar ei helse - og omsorgsteneste som i større grad enn tidlegare kartlegg og forstår brukaren s ine behov, gjev brukarane informasjon og støtte slik at dei kan delta aktivt i avgjerder som vedkjem dei, og som set folkesetnaden i stand til å ta eit større ansvar for eiga helse og framtid. Folkehelsearbeid handlar både om å redusere risiko for sjukdom og om å fremje livskvalitet og trivsel. I folkehelsearbeidet er fylgjande fem prinsipp rådane: utjamne sosiale helseforskjellar, helse i alt me gje r, berekraftig utvikling, føre - var og medverknad. I føremålet til Helse - og omsorgstenestelova blir det slått fast at kommunen sitt ansvar er å førebygge, behandle og legge til rette for meistring av sjukdom, skade, liding og nedsett funksjonsev ne. Vidare pålegg lova kommunen eit ansvar for helsefremjande og føreby ggande arbeid, her under opplys ing, råd, opplæring og rettleiing. Pasient - og brukarrettigheitslova slår fast at tenestetilbodet så langt som mogleg skal utformast i samarbeid med pasient og bruk a r. Det skal leggast stor vekt på k va pasienten og brukaren me iner ved utforming av tenestetilbod

30 Å involvere brukarane og gje dei moglegheit til å påverke, er definert som eit av basiselementa i kvalitetsomgrepet. Tenestenivå, profesjon og system bør tilpasse seg brukaren sine behov, ikkje omvendt. Dersom tenestene vert utvikla med utgangspunkt i kva som er viktig for brukaren, så vil tenestene treffe betre. Dette vil medverke til auka effektivitet, høgare kvalitet og betre ressursutnytting. Dagens arbeidsformer fører til at mange brukarar med kronisk sjukdom og med store og samansette behov ikkje får tett nok oppfølging, eller god nok opplæring til eigenmeistring. Manglande systematikk i kommunal tverrfagleg kartlegging rammer mange brukargrupper. Når brukarar ikkje blir fanga opp i tide, aukar risikoen for dårlegare eigenmeistring og funksjonsfall som kunne vore unngått. Systematisk førebyggande heimebesøk hjå eldre er eit tiltak som kan bidraga til å oppfylle kommunen sitt ansvar for det førebyggande helse- og omsorgsarbeidet. Tidleg innsats kan hindre negativ utvikling av helsetilstand, funksjonsevne og sosiale tilhøve. Samtidig kan ein få kartlagt butilhøve og behov for endring av helse- og omsorgstenester i nær framtid. Ved å koma tidlegare til og ved betre oppfølging, vil brukarane få betre liv, og samfunnet vil vinne på det Rehabilitering og habilitering Kommunen skal ha generell oversikt over behovet for habilitering og rehabilitering. Alle som bur eller oppheld seg i kommunen skal få tilbod om naudsynt utreiing og oppfølging. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Habilitering er relatert til funksjonsnedsetting som skuldast medfødde og tidleg erverva tilstander, og består ofte av fleire prosessar gjennom heile livsløpet. Rehabilitering er tenester og støtte til brukarar i form av strukturerte tiltak over ein tidsperiode for å vinne attende tapte funksjonar. Tenester innan habilitering og rehabilitering skal medverke til at pasient og brukar kan trene opp og vedlikehalde ferdigheiter og evne til meistring. Målet er å kunne leve eit mest mogleg sjølvstendig liv ut frå eigne føresetnader og ynskje. Kvardagsmeistring er egna som ein overordna tenkemåte i arbeidet med å utvikle ei ny og styrkt brukarrolle. Kvardagsrehabilitering tek utgangspunkt i brukaren sine eigne ynskje, eigen heim og nærmiljø. Brukarar oppnår betre funksjonsnivå og livskvalitet når dei daglege aktivitetar kan meistrast. Status i Vinje: Innføringa av Samhandlingsreforma har medført at kommunane har overteke mykje av rehabiliteringsansvaret etter sjukehusopphald. Gjennom samarbeid med Sjukehuset Telemark Helseføretak og Skien kommune i prosjektet «Saman om det gode rehabiliteringsforløp» (2016) har Vinje kommune arbeidd systematisk med å styrke overgangar mellom tenestene. Målet er at pasienten opplever forløpet frå utskriving frå sjukehus, via døgnbasert rehabilitering ved kommunen si korttidsavdeling, og attende til eigen heim eller institusjon/ omsorgssenter som ei samanhengande kjede. For å sikre ein rehabiliteringsprosess med klare mål og gode overgangar, vert det no utarbeidd ei lokal Metodebok for Rehabilitering i Vinje Det er også, som eit resultat av lokalt prosjekt, utarbeidd ei Metode for Kvardagsrehabilitering

31 Lærings- og meistringstilbod Føremålet med lærings- og meistringstilbod er at pasientar, brukarar og pårørande skal: få informasjon, kunnskap og hjelp til å handtere sjukdom og helseforandringar førebygge eller hindre utvikling av sjukdom og funksjonsnedsetting gje støtte til endring av levevanar for å fremje fysisk og psykisk helse stø opp under pasient og brukar sin eigen læringsprosess Sterkare brukarinvolvering kan skje på minst tre nivå: Individuelt i høve til å kunne påverke eigen livssituasjon og tenestetilbod På gruppenivå i høve til å møte, dele erfaringar og stå saman med andre i same situasjon På kommune- og samfunnsnivå gjennom pasientog brukarrepresentasjon Ulike lærings- og meistringstilbod: Tilbod knytt til bestemte fasar i livet Tilbod knytt til spesielle diagnosar Tilbod knytt til livsstilsendring Tilbod til pårørande Kjelde: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse Staus i Vinje: Vinje kommune var ein av dei fyrste kommunane i landet som etablerte Frisklivssentral for meir enn 30 år sidan. Dette er eit veldrive, desentralisert lågterskeltilbod. Frisklivssentralen har som mål å medverke til å styrke brua mellom helsetenesta og det breie folkehelsearbeidet. Målgruppa er dei som har auka risiko for, eller som har utvikla sjukdom, og treng støtte til å endre levevanar og meistre helseutfordringar. Tilboda ved Frisklivssentralen er ein del av det samla lærings- og mestringstilbodet i kommunen. Døme på tverrfaglege lærings- og meistringstilbod i Vinje: «Trening på resept» -2 kurs i året «Bli stø på foten» -fallførebygging «Bra mat» -livsstilsendring «Røykeslutt» livsstilsendring Ryggundervising i skulane Foreldrerettleiingskurs Kurs i meistring av depresjon (KID-kurs) Læring- og meistringskurs: Kreft Diabetes Kols Digitale verkty Teknologi vil bli viktig i framtidas helse- og omsorgsteneste. Moderne IKT-løysingar vil i større grad medverke til at innbyggjarane og pasientane kan ta aktive val rundt eiga helse, og gje dei betre moglegheit til å påverke eige helsetilbod. Samtidig vil IKT som verkemiddel medverke til betre kvalitet, forsking, betre styring og planlegging, og meir effektive kommunal helse- og omsorgstenester. Nye digitale løysingar vil vidareutvikle arbeidsprosessane til helsepersonellet slik at dokumentasjon, samhandling, rapportering og registrering blir enklare, og at kunnskapsgrunnlaget for styring, kvalitetsforbetring og forsking blir meir tilgjengelege. Samtidig skal brukarane oppleve tenestene som tilgjengelege og samordna. Tilgang til eigne helseopplysningar, og moglegheit for å utføre helserelaterte oppgåver på internett er viktig for å gje innbyggjarane ein enklare kvardag og moglegheit til reell medverknad. Pasientar skal kunne delta i utforming av eige tenestetilbod, vere i dialog med sine behandlarar og finne relevant informasjon om eigen situasjon og behandlingsstadar

32 Helsenorge.no er etablert som den nasjonale plattforma for innbyggjartenester, der enkelte tenester allereie er tilgjengelege gjennom «Min Helse». Sektorens nye pasient- og innbyggjarretta tenester skal byggjast her, og eksisterande tenester skal på sikt leggast inn. Helsenorge.no skal: gjere det enklare å finne fram til og velje behandlar gje tilgang til eigne helseopplysningar gje tilbod om sjølvbetenings- og sjølvhjelpsmoglegheiter gje informasjon og råd om god helse og livsstil, symptom, sjukdom, behandling og rettigheiter I 2016 vart Direktoratet for e-helse oppretta, og 1.mars 2017 vart milepælen om innføring av kjernejournal for heile landet nådd, og dermed også for vårt geografiske område. Meld. St. nr 9 ( ) «Én innbygger én journal» syner retning, og definerer dei overordna måla for IKTutviklinga i helse- og omsorgssektoren: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukaropplysningar gjennom heile behandlingsforløpet, uavhengig av kor i landet pasienten og brukaren blir sjuk eller får behandling. Avgjerdstøtte skal inngå i journalsystemet. Innbyggjarane skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tenester. Data skal vere tilgjengeleg for kvalitetsforbetring, helseovervaking, styring og forsking. Innrapportering skal skje mest mogleg automatisk og vere ein integrert del av arbeidsprosessane Velferdsteknologi Med velferdsteknologi meiner ein teknologisk assistanse som blant anna medverkar til auka tryggleik, og styrkjer den enkelte si evne til å klare seg sjølv i kvardagen. Bruk av velferdsteknologi inngår i paradigmeskiftet frå omsorgskultur til eigenmeistringskultur. Bruk av tryggings- og meistringsteknologi kan gje heimebuande i alle aldersgrupper og pasientar ved helseinstitusjonar ei oppleving av å ha råderett over eige liv, bidraga til å avverje farefulle situasjonar, auke brukar sin tryggleik, og avlaste pårørande for uro. Det er også ein aukande bruk av mobil helseteknologi (m-helse). Til dømes gjev helseappar på mobiltelefon og nettbrett moglegheit til overvaking av eigen helsetilstand ved hjelp av sensorteknologi. Ny teknologi kan bidraga til meir fleksible tenester, og vere eit supplement til dei menneskelege ressursar som alltid vil vere den berande faktoren i helse- og omsorgstenestene. Gevinstar kan målast i form av betre kvalitet på tenestene, spart tid og unngåtte kostnadar. Hovudmålet er at velferdsteknologi skal vere ein integrert del av tenestetilbodet i helse- og omsorgstenestene innan Status i Vinje: Vinje kommune har, etter tilrådingar gjeve frå Nasjonalt velferdsteknologiprogram, arbeidd systematisk for å prøve ut og implementere tryggings- og meistringsteknologi. Dette arbeidet fordrar praktisk samarbeid på tvers av tenester og einingar, der teknisk drift, IT, sjukeheim, heimetenester og ergoterapi er sentrale bidragsytarar. Som resultat kan bebuarar ved Vinje sjukeheim som har kognitiv svikt no nytte lokaliserings og sporingsteknologi i form av vandrealarm og/ eller GPS-sendar for å kunne bevege seg fritt og trygt innanfor og utanfor sjukeheimsbygningen. I heimetenestedistriktet i Øvre Vinje prøvar me i 2017 ut bruk av elektroniske medisindispenserar, slik at heimebuande som er avhengige av å ta medikament til rett tidspunkt i størst mogleg grad klarar å gjere dette sjølv. Den overordna målsettinga er å bidra til at den einskilde opprettheld funksjonsevne og kan leve eit sjølvstendig liv, og førebyggje og utsetje behov for kompenserande heimetenester

33 3.1.2 Satsingsområdet Samordning av tenester "Samhandling er uttrykk for helse - og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte.» "Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse - og omsorgstjenestene. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsen er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov.» Samhandlingsreforma (Meld.St.47- "Samhandlingsreforma") Målet for all tenesteyting er at tenestemottakaren skal oppleve tenestene som tilgjengelege, trygg e, heilskaplege og koordinerte. Kommunale helse - og omsorgstenester skal vere utforma etter brukaren sine behov, mål og ressursar, og ikkje etter den einskilde si diagnose. Førebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging skal opplevast som godt koor dinerte tenester der brukar - og pårørande er aktive deltakarar. For å kunne møte morgondagens utfordringar krev det endring i arbeidsformer og arbeidsdeling. Nasjonale føringar vektlegg auka fokus på samhandling i og mellom tenester og nivå, og ei tenestor ganisering som stør opp under og utløyser alle dei ressursar som ligg i og rundt brukaren sjølv og i samfunnet elles. Morgondagens helse og omsorgstenester må ha auka fokus på førebygging og rehabilitering, aktiv oppfølging og gode forløp. Alle som har be hov for langvarige og koordinerte helse - og omsorgstenester har rett til å få utarbeidd ein individuell plan (IP) dersom personen sjølv ynskjer det. Ein Individuell plan skal sikre at den einskilde brukar sine behov for tenester skal styre tenestene si utf orming og samansetn ing. Ein individuell plan skal utarbeidast saman med brukar, og fungere som eit dynamisk verkty som definerer ynskj e, behov og mål, og som plassere r ansvar og oppgåver. Dei ulike faggruppene sitt koordinerande ansvar er også forster ka, b åde i lov, forskrift og nasjonale føringar. Krav om delavtaler om samarbeid mellom kommune - og spesialisthelsetenesta er viktige element i Samhandlingsreforma. Dette skal sikre brukarar eit fagleg forsvarleg og heilskapleg tenesteforløp i overgangar mello m dei ulike nivåa. Avtalen skal også sikre overføring av kunnskap og plikt til rettleiing mellom tenestenivåa. Kommunen skal også ha ei n koordinerande funksjon som skal syte for at tenester til alle brukar - og pasientgrupper blir sett i samanheng, og at d et er kontinuitet i tiltaka over tid, uavhengig av kven som har ansvaret. Denne funksjonen skal bidraga til at dei ulike tenesteytarane samarbeider ved planlegging og organisering av helse - og omsorgstenestene, og legge til rette for brukarmedverknad. Koor dinerings - og tildelingskontoret vil ha ei sentral rolle i å sikre heilskaplege og koordinerte tilbod til pasientar og brukarar med behov for tenester frå fleire fagområde, nivå og sektorar, og skal ha merksemd retta mot alle pasi ent - og brukargrupper. I planlegging og utføring av tenestene må framsyntheit, tidleg planleg ging og gode forløp stå sentralt. Informasjon må delast mellom tenestetilbydarane for at forløp skal henge saman, og hol i tilbodet, og dermed i teneste forløpa, må tettast. Dette fordrar s truktur og god utnyttig av kompetanse på alle nivå i tenestene

34 Mål, strategiar og tiltak Samordning av tenester SAMORDNING AV TENESTER MÅL for 2030 STRATEGIAR fram mot 2030 PRIORITERTE TILTAK for dei neste 4 åra Tenestemottakaren får eit heilskapleg, lett tilgjengeleg, godt koordinert og individuelt tilpassa tenestetilbod Tenestemottakaren har ei aktiv rolle i si eiga behandling Brukar- og pårørandekompetansen blir verdsett og nytta Teamarbeid er ei berande arbeidsform Tenestene er lokalisert for å stimulere til samhandling, kompetansebygging og samordning av tenester Vinje kommune har avtaler med spesialisthelsetenesta som sikrar heilskaplege tenesteforløp ved overgangar mellom nivåa Vinje kommune legg til rette for at eit breitt spekter av førebyggjande og kliniske oppgåver kan utførast i kommunen Me vil vidareutvikle koordineringsfunksjonen kommunen har ansvar for, slik at tenestene blir sett i ein systematisk samanheng og at det er kontinuitet i tiltaka over tid Me vil systematisere kartlegging av behov, og planlegge og organisere tenestene basert på brukar- og pårørandemedverknad, både på individ- og systemnivå Me vil synliggjere samarbeidsliner og ansvar mellom, i og på tvers av avdelingar og einingar Me vil bygge system og samarbeidsmodellar som bidreg til heilskaplege tenester, med fokus på pasienten sine behov framfor diagnose Me vil lage gode rutinar for å sikre kvalitet, pasienttryggleik og gode forløp i og ved overgangar mellom tenestenivåa Me vil delta aktivt i interne og eksterne prosjekt og prosessar som bidreg til å utvikle samordna tenesteforløp Me vil implementere digitale verkty som styrkjer samhandling og god oppfølging Me vidareutviklar: o standardiserte tenesteforløp o rutinar for kartlegging av behov Me inviterer brukaren med i forbetringsarbeidet, både gjennom brukarundersøkingar og evaluering av tiltaksplanar Me vektlegg teamarbeid som framtidig arbeidsform: o Me tek i bruk primærhelseteam som arbeidsform knytt til fastlegen sitt koordinerande ansvar for oppfølging av pasientar med langvarig /kronisk sjukdom o Me organiserer det tverrfaglege tilbodet til brukarar med store og samansette behov i oppfølgingsteam o Me byggjer vidare på teambaserte tenester retta mot born og unge Me informerer om retten til koordinator og individuell plan, og brukar dette som eit dynamisk verkty i arbeidet med å skape eit koordinert og målretta tenestetilbod Me vektlegg vidareutvikling av kvalitativt gode og føremålstenlege system for informasjonsutveksling og oppfølging, både verbalt og elektronisk Me utviklar møteplassar og fora som stimulerer til samhandling og tverrfagleg kompetansebygging Me nyttar spesialisthelsetenesta sine ambulante behandlingsteam for å sikre kompetanseoverføring og god oppfølging

35 3.1.3 Satsingsområde t Born og unge Jeg skal gjøre jobben, men fortell meg hvordan den kan gjøres. Jeg skal løse mine egne problemer, men jeg trenger hjelp. Hvis jeg ikke trengte hjelp hadde det ikke vært noe problem. Du kan hjelpe meg å fortelle meg hvordan jeg KAN løse dem. Jeg ber deg ikke fortelle meg hvordan jeg SKAL løse dem, jeg ber deg heller ikke om å løse dem for meg." " En god barndom varer livet ut" Utdrag frå "Født til å skinne" Organsiasjonen Voksne for b arn Erna Solberg statsminister Dei viktigaste tenestetilboda retta mot born og unge, ved sida av skule og utdanning, er dei helsefremjande og førebyggande tenestene og den tidlege innsatsen som blir ytt gjennom helsestasjon s - og skulehelsetenesta. Gode oppvekstvilkår er grunnleggja nde element, og ei god investering i eit framtidig berekraftig samfunn. Primærhelsemelding slår fast at d ei fleste norske born og unge lever gode og trygge liv, og har god fysisk og psykisk helse, samanlikna med andre vestlege land. Ungdataunde rsøkinga syner at ungdom, både på landsnivå og i Vinje, er veltilpassa. Likevel er psykiske plager blant born og unge ein av dei sto re samfunns - og helseutfordringane fordi konsekvensane for den einskilde er så store. E nkelte born veks opp under risikable tilhøve i familiar prega av vald, rus, omsorgssvikt og alvorleg psykisk sjukdom. Nokon born vert utsett for mobbing og sosial utestenging frå medelevar som ein del av kvardagen. Born og unge som har ei funksjonsn edsetting eller kronisk sjukdom må sikrast livskvalitet og moglegheiter på lik li ne med den øvrige folkesetnaden. For at utsette born og unge skal få den hjelpa dei treng, må utfordringar, risiko og hjelpebehov bli avdekt så tidleg som mogleg, og tilbod og tenester sjåast i ein samanheng. Det krev kompetente fagfolk med kunnskap om når og korleis ein skal handle, og ein organisasjon som stør opp om tverrfagleg samarbeid, og bidreg til klargjer ing av ansvar og roller. Dette fordrar struktur og koordinering, og eit tydleg barne - og ungdomsperspektiv i all kommunal planlegging. H elsepersonell pliktar også å ivareta mindreårige barn som pårørande. Dette fordrar kunnskap om kva følgjer sjukdom eller rusavhengigheit hjå foreldre kan få for born. Bruka rperspektivet er e i n grunnstein i det tverrfaglege he lsearbeidet for born, unge og deira familiar. Også born har rett til medverknad, både på system - og individnivå. Born, unge og føresette sit inne med kunnskap og røynsle som er avgje rande for at offentlige tenester og tilbod skal b li treffsikre og verknads fulle

36 Mål, strategiar og tiltak Born og unge BORN OG UNGE MÅL for 2030 STRATEGIAR fram mot 2030 PRIORITERTE TILTAK for dei neste 4 åra Born og unge i Vinje kommune har god fysisk og psykisk helse, og trygge oppvekstvilkår med gode arenaer for meistring og utvikling Me har synlege og godt tilgjengelege tenester der tiltaka er prega av kontinuitet Born og unge sine eigne røynsler og synspunkt vert vektlagt i all tenesteutvikling Foreldre og føresette kjenner seg trygge i sine roller, og er involverte som individ og gruppe Me har ein ungdomshelsestrategi som sikrar fokus på overgangar i barne- og ungdomstida Me har god beredskap ved behov for rask innsats Me har system som sikrar strukturert og tverrfagleg oppfølging av born og unge med stort behov for fleirfaglege tenester, og sårbare grupper med samansette problem Vald og overgrep vert avdekt, meldt og fylgt opp, og utsette vert høyrd Me har rutinar og system som sikrar at munnleg informasjon om tenestene blir understøtta av skriftleg materiale Me vil ha auka fokus på born og unge sine behov og rettar i all tenesteyting Me vil arbeide systematisk for at born og unge får hjelp til å sjå verdien av meistring og eigenomsorg, og tek ansvar for eiga helse Me vil vektlegge førebyggjande arbeid, og ha fokus på tidleg innsats på alle nivå Me vil vidareutvikle arenaer for tverrfagleg arbeid, både på system- og individnivå Me vil tydeleggjere det koordinerande ansvaret hjå tilsette som jobbar tverrfagleg med born og unge Me vil arbeide systematisk og tverrfagleg for å førebygge, avdekke og etterspørje vald i nære relasjonar og overgrep førebygge rusmisbruk styrke born og unge si psykiske helse førebygge og fange opp risiko for sjølvmord og sjølvskading Me vil medverke til styrking av frivillig innsats for born og unge på tvers av samfunnslag og generasjonar Me vil etablere foreldrerettleiing som eit permanent lågterskel-tilbod. Me arbeider målretta med informasjon, rettleiing og kunnskapsformidling i o Samtalegrupper o Teamarbeid o Media Me arbeider med å gjere tenestene synlege og tilgjengelege gjennom o Utvikling av ein digital tenesteguide o Utvikling av rutinar som sikrar betre tilgjenge til fastlegen for ungdom Me arbeider for å etablere godt fungerande tverrfaglege tiltakskjeder når hendingar oppstår Alle som møter born og unge sitt daglege virke vågar å stille vanskelege spørsmål Me arbeider tverrfagleg med å hindre utanforskap og utestenging gjennom o nettverkbygging og inkludering, o Samarbeid med frivillige Me etablerer gode rutinar for tildeling, oppfølging, og koordinering av tenester Me arbeider i barne- og ungdomsteam på tvers av einingar Me arbeider strukturert i oppfølginga av born og familiar med store og samansette behov Me har eit medvite fokus på born og unge sin rett til å delta og bli høyrt på alle nivå Me har rutinar som sikrar at foreldre og føresette er informert og deltakande der det er rett og naudsynt for å kunne oppfylle foreldrerolla Me arbeider tverfagleg med å styrkje foreldrerolla gjennom rettleiing på individ- og gruppenivå

37 3.1.4 Satsingsområde t Psykisk helse - og rusarbeid Samhandlingsreforma Legg til grunn at kommunane skal ta eit større ansvar for behandling og oppfølging av pasientar også innan psykisk helse og rus Tiltak: Kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling frå Kommunal plikt til øyeblikkeleg hjelp døgntilbod omfattar også brukarar med psykisk helse - og rusproblematikk frå Lovkrav om kommunal psykologkompetanse frå Mål: Lokalt rus - og psykisk helsearbeid skal medverke til fleire friske leveår for befolkninga, og redusere negative konsekvensar av rusmiddelbruk og psykisk helseproblem for den enkelte, for tredjepart og for samfunnet. Omlegginga av psykisk helsevern har medført at kommunane har fått større ansvar for fleire brukarar med omfattande psykisk helse - og rusproblematikk, og med tilsvarande stort behov for kommunal kompetan se og heilskaplege tenester. Det er viktig å merke seg at denne utviklinga er ynskt og rett, både sett frå eit fagleg, etisk og økonomisk perspektiv. Det er eit mål at ingen menneske skal leve liva sine i spesialisthelsetenesta, og kommunane har eit lovpål agt ansvar for å yte forsvarlege helse - og omsorgstenester til brukarar med psykiske helse - og / eller rusproblem på lik line med behov for helsehjelp til fysiske plager. Det er høg førekomst av rusmisbruk blant personar med psykiske lidingar, og mange med rusmiddelproblem har i tillegg ei psykisk liding. Redusert livskvalitet, auka dødelegheit, sjukefråver og uførepensjon er blant dei viktigaste følgene av slike vanskar, og menneske med alvorleg psykisk helse - og rusproblem får i dag i for liten grad saman hengande og koordinerte tenester. Kommune - og spesialisthelsetenesta har eit felles ansvar for å bygge gode brukar - og pasientforløp. Det er likevel kommunen som skal ta hovudansvar for å ha tenestetilbod til personer med psykiske helse - eller rusmiddelp roblem av mildare og kortvarig karakter, samt kortvarige alvorlege problem. Førebygging, behandling, omsorg og rehabilitering er viktige oppgåver for den kommunale helse - og omsorgstenesta. Dette inneber å drive aktivt informasjonsarbeid og ha lett tilgje ngelege tenester som består av eit variert utval av godt koordinerte lågterskeltilbod. Tenestene må organiserast og utformast i eit brukar - og mestringsperspektiv. Auka brukarmedverknad fordrar at alle tenester og utøvarar har ei systematisk tilnærming t il samarbeidet med brukaren, både i den enkelte brukar sin behandlingsprosess, men også i utvikling av helse - og omsorgstenestene på systemnivå. Fokus må flytast frå diagnose til moglegheiter og meistring, der auka livskvalitet er det overordna målet. Pårø rande er ein ressurs, og bør møtast som ein sam arbeidspart, og samtidig sikrast naudsynt støtte og avlasting. Born som pårørande til personar med psykisk helse - og rusproblem skal ivaretakast ut frå sine eigne behov

38 Mål, strategiar og tiltak Psykisk helse- og rusarbeid PSYKISK HELSE- OG RUSARBEID MÅL for 2030 STRATEGIAR fram mot 2030 PRIORITERTE TILTAK for dei neste 4 åra Me førebyggjer og reduserer psykiske vanskar og rusproblem Menneske med psykiske vanskar og rusproblem har aktive liv og opplever meistring Tenestene har fokus på brukaren sine ressursar og behov framfor diagnose Tenestene er kjende, lett tilgjengeleg og fleksible Personar med samansette behov får strukturert og individuelt tilpassa oppfylging Me har brukarstyrte tilbod der ambulante og aktivt oppsøkande tenester inngår Psykologkompetanse inngår i kommunen sitt tenestetilbod Vinje kommune har saman med spesialisthelsetenesta avtaler som skildrar rutinar og tilnærmingsmåtar ved tenesteforløp knytt til ulike problem og lidingar Vald og overgrep vert avdekt, meldt og fylgt opp, og utsette vert høyrd Me nyttiggjer oss erfaringskompetanse og brukar- og pårøranderøynsle i tenesteutforming og kvalitetsarbeid Me vil utvikle tenesteforløp som vektlegg betring av livskvalitet for den enkelte Me vil sikre brukarmedverknad, både på individ- og systemnivå Meir vil utvikle brukarstyrte tenester Me vil arbeide systematisk og målretta for å tilpasse omgjevnadene slik at brukar kan oppleve meistring og ta ansvar for eige liv Me vil utvikle teambaserte tenester der pasienten sine samla helseutfordringar blir sett under eitt Me vil gjennom kompetansebygging og tverrfagleg arbeid utvikle rutinar på systemnivå for å førebygge, avverje, avdekke, varsle og følgje opp vald og overgrep Me vil vurdere interkommunalt samarbeid omkring: Brukarar med store behov «Rask psykisk helsehjelp» Oppsøkande tenester Gruppebaserte behandlingstilbod Me vil ta i bruk velferdsteknologiske løysingar for å trygge den einskilde, og styrke deltaking og meistring Me vil arbeide tverrfagleg for å sikre born sine rettar som pårørande Me arbeider systematisk for at brukaren skal oppleve meistring og deltaking, og har tverrfagleg fokus på: o bustad o aktivitet / arbeid, o å hindre fråfall i skulen, o sosial inkludering o personleg økonomi o praktisk hjelp i heimen o bruk av velferdsteknologi Me innfører rutinar som sikrar at personar som oppsøker lege med: o problematisk bruk av rusmiddel, også blir spurt om si psykiske helse o angst, depresjon, søvnløyse og diffuse somatiske plager blir spurt om traumerøynsler, alkoholvanar og annan rusmiddelbruk Me organiserer det tverrfaglege tilbodet til brukarar med store og samansette behov i oppfølgingsteam og tilbyr individuell plan og koordinator Me oppfyller tiltaksdelen i lokal Handlingsplan mot vald i nære relasjonar Me utviklar rutinar som skildrar tiltak ved endring hjå brukar, både på tenestenivå og i form av individuelle planar Me arbeider målretta for å informere, oppmuntre og hjelpe brukarane til å oppnå kontakt med brukar-organisasjonar, sjølvhjelpsgrupper, og digitale sjølvhjelpsportalar Me utarbeider ein heilskapleg ruspolitisk handlingsplan innan

39 3.1.5 Satsingsområdet Demensomsorg Fakta: Nær pesonar i Noreg har ei demensdiagnose 2 av 10 over 80 år har ei demensdiagnose Over demente personar bur i eigen heim Omlag 80 % av dei som har langtidsplass på sjukeheim har ei demensdiagnose Omlag er pårørande til demente personar Grunna auken i eldre over 80 år vil dobbelt så mange nordmenn ha demens i 2040 " ALDRING OG HELSE" Nasjonal kompetansetjeneste, Demensplan 2020 Auka fokus på: Førebygging Sjølvråderett, medbestemming og deltaking Aktivitet og meistring Indivudelt tilpassa tenestetilbod Støtte - og avlastingstiltak Tiltak: -Kommunal plikt til å tilby dagaktivitetstilbod frå Kunnskapsauke om demens - Modellar for systematisk oppfølging etter diagnose - Brukar - og pårørandeskular - Opplæringspakke om demens til ulike samfunnssektorar - Alt som blir bygd eller modernisert med investeringstilskotil heildøgns omsorgsplassar skal vere tilpassa personer med demens og kognitiv svikt. "DEMENSPLAN 2020" Demen ssjukdommar artar seg ulikt, men eit fellestrekk er at demens påverkar heile livs situasjonen, både for dei som er sjuke og for deira pårørande. Endringar i å oppfatte, kjenne att og vedgå, og endringar i personlegdom og kjensleliv gjer det vanskeleg å fungere i kvardagen. I tillegg medfører demenssjukdomar varierande grad av fysisk fun ksjonsfall, og d en demen te vil til slutt bli he i lt avhengig av hjelp. Demens er ein progredierande og dødeleg sjukdom. Sjølv om aldring og arv er dei viktigaste disponerande faktorane for Alzheimers sjukdom og demens, synest ulike risikofaktorar knytt til livsstil også å auke risiko for demensutvikling. Personar med demens vil i startfasen av sjukdommen kunne vere deprimerte, engstelege og trekke seg tilbake. Etterkvart vil endringar i personlegdom og veremåte bli tydlegare, og mange opplever at den grunnl eggande tryggleiken i livet blir borte. Tap og sorg er ofte dominerande kjensler, både for den ramma og pårørande. Mange, både de i som har fått demens og deira næra ste, opplever at god informasjon og støtte i fasen like etter diagnosen er til stor hjelp. V idare vil tilrettelagte aktivitetar bidraga til innhald og meistring i kvardagen, samstundes som pårørande opplever dette som ei god avlasting. Dei næraste treng individuelt tilpassa avlasting s tiltak for å kunne stå i tunge omsorgsoppgåver. Auka kompetans e i tenesteappar atet, og informasjon til dei som får diagnosen og deira pårørande, men og så spreiing av kunnskap om temaet i samfunnet elles, blir ei viktig satsing. Ein treng å bygge kompetanse tverrfagleg og breitt, slik at ein kan utvikle godt koordiner te tenesteforløp som har kunnskap på fleire område, både omkring diagnose, meistring, aktivitet, teknologi, ernæring og omsorg. Betre metodar for utgreiing og diagnostisering, systematisk oppfølging av personar råka av demens og deira pårørande, samt betre tenester til personar som bur heime er viktige nasjonale satsingsområde. Ei av dei største utfordringane me kan vente oss som følge av auka levealder og endra alderssamansetting, at talet på persona r med dem ens truleg vil bli dobla de i næraste å r a. De i fleste av dei som får ei demensdiagnose vil ha behov for ulike t enester i e igen heim eller sjukeheim i løpet av sjukdomsperioden, og deira næraste vil trenge avlast ing og støtte. Det vil bli naudsynt med endringar b åde når det gjeld kompetanse og tenestene si organisering og fysiske utforming. Nokre demenstilstandar og sjukdomsforløp medfører åtferdsendring med behov for særleg forsterka skjerming. Demensutvikling i ung alder er også svært utfordrande, både for dei som er ramma og for tenestene. Sl ike tilfelle stiller krav til tilbod som det kan vere vanskeleg å møte for ei n kommune på Vinje sin storleik

40 Mål, strategiar og tiltak Demensomsorg DEMENSOMSORG MÅL for 2030 STRATEGIAR fram mot 2030 PRIORITERTE TILTAK for dei neste 4 åra Me er ein kommune som har kunnskap om og tek omsyn til personar med kognitiv svikt. Personer med demens og deira pårørande er involvert i avgjersler som gjeld dei, og dei er med og utformar eige tenestetilbod Me har gode system for å sikre tidleg utgreiing og diagnostisering ved mistanke om demens Me har utvikla gode pasientforløp med systematisk oppfølging etter diagnostisert demens Personar med demens bur heime så lenge det er mogleg Personer med demens har tilrettelagte butilhøve og omgjevnader Personar med demens lever aktive liv så lenge som mogleg, og pårørande får støtte og avlasting Me vil styrke kunnskap om demens i lokalsamfunnet Me vil drive systematisk opplysning, råd og rettleiing til demente brukarar og pårørande Me vil vektlegge sjølvråderett, brukarinvolvering og deltaking frå demente brukarar og deira pårørande på både system- og individnivå Me styrkjer det medisinske og helsefagleg tilbodet til personar med demens Me vil utvikle ein lokalt tilpassa modell for oppfølging etter diagnose, med basis i nasjonale føringar Me vil legge til rette for personar med kognitiv svikt i utvikling av bustader og institusjonsbaserte tenester Me vil stimulere til at innbyggjarane tek ansvar for å legge til rette for aldring og funksjonssvikt i og rundt eigen heim Me vil bidraga til å utvikle strukturert samarbeid om demensomsorg med frivillige Me vil ta i bruk velferdsteknologiske løysingar for å gje demente personar og deira pårørande større fridom og auka livskvalitet Me utviklar system for førebyggande heimebesøk med fokus på tidleg innsats i høve til førebygging og diagnostisering Me etablerer rutinar for tidleg innsats, diagnostisering og oppfølging etter diagnose Me utviklar strukturert samhandling i tenestetilbodet til demente og deira pårørande Me etablerer lærings- og meistringstilbod for demente og pårørande Me har demenskoordinator og definerte roller som demenskontaktar i kvart distrikt Me etablerer primærhelseteam og oppfølgingsteam for personar med demens der det er føremålstenleg Me gjev tilbod om koordinator og individuell plan til alle demente Me har seniortilbod i alle distrikta Me etablerer desentraliserte dagaktivitetstilbod for heimebuande demente innan 2020 Me tilbyr individuelt tilpassa støtteog avlastingstiltak for pårørande, både på dag- og døgnbasis Me dimensjonerer og tilpassar institusjon, bustader og dagplassar i tråd med forventa behov Me prøvar ut og tek i bruk varslingsog lokaliseringsteknologi, og elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn

41 3.1.6 Satsing sområdet Kompetanseutvikling og rekruttering " Den kommunale helse - og omsorgstjenesten står overfor kompetanse - og personellmessige utfordringer som har betydning for både kapasitet og kvalitet på tjenestetilbudet. Utfordringene dreier seg både om å få nok arbeidskraft, og at arbeidskraften har riktig kompetanse. Å styrke kompetansen fordrer systematiske tiltak som gjør det attraktivt å jobbe i kommunene, som øker og utvikler kompetansen til eksisterende personell og bedre utnytter den kompetansen som allerede finnes." "Primærhelsemeldinga" "Forskning og innovasjon skal bidra til utvikling av fremtidens helse - og omsorgstjeneste. De kommunale helse - og omsorgstjenestene har behov for et styrket kunnskapsgrunnlag med bedre kunnskap om både tjenesteinnhold og tjenestekvalitet, organisering, styring og ledelse og effekter av nye arbeidsformer og faglige tilnærminger." "Primærhelsemeldinga" Kvaliteten på helse - og omsorgstenestener avhengig av medarbeidarane sineteoretisk e kunnskap ar, praktiske ferdigheiter, evne til samhandling og samarbeid, og verdibaserte h aldningar.god kompetanse på rett nivå, på rett stad, til rett tid er føresetnad for effektive og gode tenester. Regjeringas Kompetanseløft 2020 har som mål at kommunane skal kunne møte behova til brukarar med samansette behov, og samtidig legge til rette for meir fagutvikling, innovasjo n, kunnskapsbasert praksis og forsking i tenestene.gjennom lov og forskrift blir det innførd kompetansekrav til helse og omsorgstenestene i kommunane. Krava er minstekrav for dei kvalifikasjonane kjernekompetansen i kommunen må ha. Kommunane blir også utf ordra i høve til auka krav om spesialisering. Det er ikkje berre behov for personell med meir kompetanse, men delvis også med annan kompetanse, og evne og vilje til å arbeide på nye måtar.utdanning s systemet er i endring for å møte desse behova. Helse og omsorgstenestelova kre v at kommunar og sju kehus inngår samarbeidsavtaler med retningsliner for gjensidig kunnskapsoverføring og inf ormasjonsutveksling, og for fagle ge nettverk og hospitering. Lovfesting av krav til kompetanse i kommunane vil medføre organ isatoriske og ressursmessige utford r ingar, både i form av rekruttering og økonomi. Rek rutteringsevne er avgjerande for at kommu nen skal meistre oppgåvene i åra som kjem. Vårt omdøme som ein kommune med god kompetanse, god kvalitet og vilje og evne til utvi kling i helse og omsorgs tenester er viktig for å vere attraktiv som arbeidsplass. For å vere ein attraktiv arbeidsgjevar ynskjer me å legge til rette for, og stimulere personell til vidareutdanning og naudsynte kurs. Kompet ansenivå kommunale helse - og omso rgtenester: Helsefagleg kompetanse Vinje Landet Fagutdanning totalt 89% 75% Høgskule /universitet 34% 35% Andel vidaregåande skule 54% 40% Kjelde: helsenorge.no

42 I nasjonal samanheng ligg Vinje høgt i høve til fagutdanna arbeidskraft. Dette er eit resultat av ei langsiktig satsing på kompetanse og kompetanseheving sidan 90- talet. Som fylgje av nye oppgåver, og dermed endra krav til kompetanse, har også talet på høgskuleutdanna auka frå 2013 og framover. I institusjon og heildøgns omsorgstilbod utgjer helsefagarbeidaren grunnpilaren i bemanninga. Ved å tilby læreplassar kan kommunen sikre ny rekruttering til yrket. Tilstrekkelege læreplassar i helsefaget er difor eit viktig grep for å erstatte avgang i sektoren. Forventa erstatningsbehov og utdanningsnivå, Vinje -basert på fødselsår og avgangsalder 65 år: Forventa avgangsår: Fagutdanning eller lågare: Høgskule/ universitet: Total avgang: Kjelde: Agressorapport februar Totalt: 251 tilsette Fram i tid må me forvente at rekrutteringsevna vår går ned grunna lågare folkesetnadstal i aldersgrupper i yrkesaktiv alder, og eit auka behov for arbeidskraft på alle nivå i helsetenestene. Strategiar og tiltak for å behalde og rekruttere blir difor svært viktige. Om ein skal prioritere mellom kva for oppgåver kommunen i framtida skal løyse sjølv og ikkje, må konsekvens ved tap av kompetanse vurderast. Heiltidsval er lyft fram som ei politisk målsetjing, og for yrkesgrupper som ikkje jobbar turnus er det realistisk å nå eit slikt mål. Ei rekke utgreiingar på nasjonalt nivå peikar derimot på store utfordringar med fulltidsstillingar knytt til turnusarbeid i helse og omsorgssektoren. Gjennomsnittleg stillingsstorleik for fast tilsette i turnusstillingar ved dei fire største avdelingane i Helse og omsorg i Vinje var 64% i Turnusordningar krev mange tilsette for å dekke heile døgnet, noko som gjev utfordringar i høve til stillingsstorleik. Samstundes bidreg store stillingar til kontinuitet, og legg grunnlag for kvalitet i tenestene. Me vil ha fokus på å legge til rette for å auke stillingar der dette er mogeleg. Døgnkontinuerlege tenester krev mange vikarar gjennom heile året, særleg knytt til avvikling av sommarferie. Då er det om lag 75 vikarar i tenestene. Å ha tilstrekkeleg rekrutteringsevne er sentralt også her. Nokre tenester kan me tidvis vere avhengige av å kjøpe, dette gjeld primært sjukepleiartenester og legetenester. Krava til tenestene utfordrar leiing på alle nivå, noko som krev fokus på leiarkompetanse. Frå 2017 er det forskriftsfesta krav til leiing og kvalitetsforbetring av tenestene. Dette vil vere eit priortert område i åra som kjem

43 Mål, strategiar og tiltak Kompetanseutvikling og rekruttering KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING MÅL for 2030 STRATEGIAR fram mot 2030 PRIORITERTE TILTAK for dei neste 4 åra Me yter fagleg forsvarleg helsehjelp i alle fasar av livsløpet Me møter innbyggjarane våre med kunnskapsbaserte tenester og godt fagleg skjønn Me har fokus på kvalitet, kunnskap og etisk refleksjon i all tenesteyting Me er ein leiande distriktskommune i å utvikle god og tverrfagleg kompetanse Me byggjer tenestene våre på nasjonale føringar og krav til kvalitet og kompetanse Me har gode system for fagleg utvikling og kunnskapsspreiing i alle avdelingar Me har god og kompetent leiing på alle nivå i eininga Me sikrar god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfagleg personell Me vil utvikle meistringsorienterte leiarar som legg til rette for relevant kompetanseutvikling blant sine medarbeidarar Me vil utgreie modellar for interkommunalt samarbeid innanfor funksjonar og tenester der slikt samarbeid er føremålstenleg Me vil vere offensive og aktive og satse på kompetansebygging mellom tenester og nivå Me vil særleg auke kompetanse innan demensomsorg, rehabilitering, psykisk helse- og rusarbeid og valdsførebygging Me vil etablere og utvikle tverrfaglege team som er gjensidig avhengig av kvarandre si kompetanse for å yte helsetenester til brukarar med samansette og langvarige behov. Me vil arbeide for at dei som ynskjer heiltidsstilling skal få tilbod om dette Me vil rekruttere og arbeide for å behalde rett kompetanse Me vil sikre tilstrekkeleg med lærlingplassar for helsefagarbeidar lokalt for å dekke opp framtidig rekrutteringsbehov Me vil arbeide målretta med kompetansebygging og kvalitetsutvikling gjennom o internundervisning, o kompetanseplanar o kvalitetssirklar Me oppdaterer årleg eininga sin kompetanseplan i tråd med lokale behov, nasjonale kompetansekrav og teknologisk og fagleg utvikling. Me utarbeider og gjennomfører halvårige planar for internundervising i alle avdelingar. Me brukar den enkelte medarbeidar sin kompetanse medvite, både som bidrag til internundervising og for å utvikle gode rutinar og prosedyrar. Me tek aktivt i bruk brukarar og pårørande sin erfaringskompetanse Me hospiterer internt og eksternt Me nyttar e-læringskurs og deltek i læringsnettverk Me styrkjer vår kompetanse omkring bruk av individuell plan og opplæring og rettleiing av koordinator. Me spreier på ein systematisk måte erfaringar og kunnskap som vi tileignar oss gjennom prosjekt knytt til velferdsteknologi. Me arbeider systematisk med etisk refleksjon på avdelingsnivå Me kartlegg ynskje om auke av stilling kvart 2. år o Lyser ut stillingar internt o Prioriterer dei som ynskjer større stillingar internt Me tilset kommunepsykolog, og bidreg til utgreiing av modellar for interkommunalt samarbeid Me rekrutterer eller vidareutdannar diabetessjukepleiar og demenskoordinator

44 DEL 4 LOKALE RAMMER FOR TENESTEUTVIKLING 4.1 Tenesteorganisering og økonomi Helse- og omsorgstenestene er lovpålagte, og det er kommunen si plikt å syte for dei tilbod og ordningar som fylgjer av Helse og omsorgstenestelova og anna lovverk. Helse- og omsorgstenestene er også arbeidsintensive, og sysselset om lag halvparten av dei som er tilsett i kommunen. Lønsutgifter utgjer dei alt vesentlege utgiftene i sektoren. Tenester og kvalitetskrav utfordrar, og vil utfordre kommunen sin økonomi i åra som kjem. Dei neste ti-åra er det venta at talet på mottakarar av helse- og omsorgstenester vil auke betydeleg, og med det vil ressursbehovet auke. Moderne teknologi blir tatt i bruk for å motverke noko av effekten, men vil ikkje kunne erstatte menneskeleg ressursinnsats. Parallelt er det venta at kommuneøkonomien blir strammare. For kommunen betyr dette at ein i planperioden vil stå overfor val om ein skal allokere kommunen sine samla ressursar, og med det nytte større del til helse- og omsorgstenester, kor og korleis ein skal organisere og drive tenester, kva kommunen skal løyse sjølv, og kva for oppgåver ein ynskjer å kjøpe av andre. Kvar ny teneste, institusjonsplass eller bustad med fast bemanning inneber varige, nye driftskostnader. I Vinje har me hatt høg del døgnplassar og godt utbygde tenester for alle aldersgrupper. Det har me framleis - sjølv om me år for år leverar fleire og meir omfattande tenester enn tidlegare. Dette blir synleggjort i form av aktivitetstal, redusert liggetid i sjukeheim, auka omfang av heimetenester, registrert høgare pleie- og omsorgsbehov osb. Dagens drift i relativt små einingar gjev avgrensa rom for å hente ut stordriftsfordelar. Kommunen sin geografi og spreidde busetnad inneber at tenestene vil bruke relativt store ressursar i form av både tid og pengar på køyring, ikkje minst av di det er venta at ein større del av tenestene vil bli gjeve i eigen heim. Framveksten av ny, tryggleiksskapande teknologi er venta å kunne erstatte enkelte tenester, men fordrar også ny kunnskap og nye ressursar. Auka kompetansebehov inneber auka lønskostander. Fleire brukarar inneber utvida tilbod, ikkje minst i høve til heildøgn omsorgsplassar og døgnkontinuerlege tenester. Korleis ein organiserer og lokaliserer tenester har konsekvens for effektivitet og ressursbruk. Tenester som er organisert slik at dei legg til rette for samarbeid har større mogelegheit for å vere effektive enn tenester som ikkje har slik organisering. Det er stadig oftare ikkje lenger slik at ein tenesteytar aleine kan levere dei tenestene brukaren treng. Nasjonale føringar tilrår meir teambasert tenesteyting og fleirfagleg tilnærming for å skape heilskap og kontinuitet, og for å bygge sterke kompetansemiljø. Samarbeid fordrar for enkelte område samlokalisering. I Vinje er tenestene i stor grad desentraliserte. Kjerneoppgåver som heildøgns omsorgstilbod, legekontor og helsestasjon er organisert til tre stader i kommunen. Slik organisering av tenestetilbodet i ein kommune med under 4000 innbyggjarar er å sjå som eit verdival. Kommunen har stor geografi, lange avstandar og spreidd busetnad. Tidlegare diskusjonar om sentralisering av einskilde tenesteområde har skapt stor debatt. Å drive tenester i fleire delar av kommunen er ressurskrevjande. Tenester må ha ei minimumsbemanning og minimumsstandard for teknisk og medisinsk utstyr for at kommunen skal oppfylle lovens krav om å vere forsvarlege. Organiseringa slik vi kjenner den i dag krev at ein skal innfri dette kravet på fleire stader samstundes for dei same tenestene. Kommunen kan velje å halde fram med å organisere tenester som i dag, føresett at ein har tilstrekkeleg økonomi til å finansiere dette. Det er naturleg å gjere vurderingar i høve til kommunen sin interne organisering i samband med vurdering av eventuelle interkommunale samarbeid

45 4.2 Interkommunalt samarbeid Kommunane sitt ansvar blir gradvis større, og tenestetilbodet kommunane skal tilby innbyggarane breiare. Kommunereforma underbygger dette med ynskje om større kommunar. Både Samhandlingsreform og Kommunereform har som underliggande argument at kommunane er for små til å kunne løyse alle oppgåver aleine. Folkehelselova og Helse og omsorgstenestelova gjev kommunen oppgåver i spennet frå generell førebygging til relativt spesialiserte helse- og omsorgstenester som krev tverrfagleg innsats. Samhandling mellom kommune og spesialisthelsetenesta er styrkt gjennom lovpålagte avtaler, faglege nettverk og elektroniske verkty for å effektivisere samhandling. Det er framleis potensiale for å utvikle dette vidare. Endringane i helse- og omsorgstenestene krev at kommunane gjer vurderingar i høve til korleis ein skal ivareta kommunen sitt ansvar på beste måte. Desse vurderingane kan gjere kommunesamarbeid aktuelt. Eventuelle samarbeidsløysingar kan ha utgangspunkt i faglege, kompetansemessige eller økonomiske vurderingar. Det kan vere pasient- eller brukargrupper som er så små at kommunen ikkje greier å bygge tilstrekkeleg kompetanse kring tilbodet, eller der tilbod lokalt synest urimeleg kostnadskrevjande. Det kan og vere krav kommunen skal innfri, og der behovet for kompetanse ikkje tilseier at ein treng heile stillingar aleine for å dekke krav eller innfri behov, eller der kommunen ved å slå seg samen med andre kan gje innbyggjarane eit tilfredsstillande tilbod lokalt. Det er etablerte kommunesamarbeid på fleire område allereie i dag. Tokke- Vinje legevakt, Øyeblikkeleg hjelp døgnplass Tokke-Vinje, felles beredskapsvakt for jordmor i Vest-Telemark og Barnevernssamarbeidet i Vest-Telemark er døme på dette. Vurdering av eventuelle kommunesamarbeid bør ta opp i seg spørsmålet om tenesteområdet kan handterast for heile regionen, eller om det er geografiske eller andre tilhøve som tilseier at delar av regionen samarbeider. Kva form samarbeidet skal ha, må avklarast. Det må og sikrast gode avtaler kommunane imellom i høve til samarbeid og oppgjersordningar. Om ein vel ein å inngå kommunesamarbeid, eller kjøpe tenester av andre, vil likevel alltid kommunen ha det juridiske ansvaret. «Sørge-for- ansvaret» kommunen har kan ikkje overlatast til andre. Kommunen må sikre tilstrekkeleg kontroll av dei tenester ein vel å inngå samarbeid om eller kjøpe, slik at dei tenestene innbyggjarane mottek er av den kvalitet kommunen ynskjer. Den administrative konsekvensen av dette må ein ta høgde for i planlegging av slike løysingar. Det er gjerne slik at når tenester ikkje er lokalisert i eigen kommune, blir eigartilhøvet til oppgåva endra, og det kan bli vanskelegare å ha tilstrekkeleg oversikt over tenesteinnhald, prioriteringar og ressursbruk. Ei anna utfordring ved interkommunale samarbeid kan vere at oppgåvefelt og kompetansemiljø som er viktige for kommunen forsvinn lokalt. Å vurdere nøye kva for oppgåver ein ynskjer å ha ansvaret for i eigen kommune, anten aleine eller på vegne av fleire, er difor viktig. Likeeins er det viktig å sikre at det ikkje blir skapt nytt byråkrati og unødige skiljeliner mellom fagområde internt i kommunen. Kva form kommunesamarbeidet skal ha, om det skal vere vertskommunesamarbeid eller andre samarbeidsformer, jf. Kommunelova, bør drøftast i kvart einskild tilfelle. I 2017 er desse tema på dagsordenen i regionen: Psykisk helse og rus, inkludert psykologstilling (krav 2020) Legevakttenester i Vest-Telemark Vertskommunesamarbeid jordmortenester

46 Det er venta at nye områder blir trekt fram, i erkjenning av at kommunane i nokon tilfelle er for små eller sårbare i høve til å inneha kompetanse til å kunne gje eit godt tenestettilbod. Det kan og vere aktuelt å samarbeide om einskilde fagområde, som fylgje av at oppgåva krev kompetanse den einskilde kommune ikkje treng eige sjølv. Målet må vere at innbyggjaranes sine behov for helse- og omsorgstenester blir ivareteke på ein trygg og kvalitativt god måte. 4.3 Areal og arealbehov Helse- og omsorgstenestene har verksemd i mange bygg i alle dei tre distrikta i kommunen. Bygningsmassa er av varierande kvalitet og alder. Det vil vere behov for investeringar i perioden fram mot 2030, både i nybygg og i rehabilitering av eksisterande bygg. Dei bygningane helse og omsorgstenestene har verksemd i skal tilfredsstille mange og særskilte krav, dette i høve til bufunksjon, behandlingsfunksjonar og som arbeidsplassar. Bygningane må vere tilpassa dei oppgåver som skal løysast i det enkelte bygg. Krav til areal og utforming er nært knytt til oppgåveløysing. Kommunen har høg dekningsgrad av plassar til heildøgns omsorg når ein ser det samla talet av plassar i omsorgssenter, sjukeheim og Svingen. Isolert sett er talet på sjukeheimsplassar på nasjonalt nivå, og ikkje spesielt høgt. Fram mot 2030 vil det vere behov for å utvikle fleire, men også plassar med ny utforming for at me skal kunne lyfte tenestetilbodet vidare i takt med endra krav og mogelegheiter. Omsorgsplassar tilrettelagte for ulike brukargrupper, og fleksibel bruk som gjer bruk av teknologi mogeleg, og som har tilstrekkeleg areal for hjelpemiddel, vil vere viktig. Tilrettelegging for menneske med kognitive vanskar skal vere tilfredstilt i alle bygg. Helse- og omsorgsbygg blir nytta til behandlingsaktivitetar, undervisning, møteplassar, arbeidsplassar og som butilbod. Tenestene er arbeidsintensive, og har drift heile eller delar av døgnet. Det betyr at dette også er store arbeidsplassar med tilhøyrande krav til fasilitetar for tilsette. Kontorareal, areal knytt til servicefunksjonar, areal for behandling i grupper, undervisningsareal, garderobefasilitetar med vidare må ha plass i bygget. Bygga må og vere tilrettelagt for utstrekt bruk av teknologi. Fleksibilitet over tid er stikkord for framtida, og erfaring syner at ein lett kan undervurdere arealbehov. Vinje Helsesenter i Åmot opna i 1976, og har passert 40 år. Bygget fyller mange viktige funksjonar og fungerer nært opp mot det ein kan kalle eit kommunalt lokalmedisinsk senter. Mange fagfunksjonar er samla på ein plass, noko som gjev gode mogelegheiter for tverrfagleg samarbeid til beste for brukarar. At til dømes legetenester, fysioterapi og ergoterapi er lokalisert til same bygg som sjukeheimsfunksjonen, er funksjonelt, og bidreg til å sikre samarbeid og raskt tilgjengelege tenester ved behov. Dei siste åra har ein erfart at Helsesenteret sine areal er blitt for små, og at funksjonalitet ikkje lenger er optimal. Utforming set grenser for kva ein kan oppnå i høve til fleksibel bruk av areal, aktivitetar, effektiv ressursutnytting med meir. Dette gjeld alle delar av bygget. Det er behov for å gjere omfattande oppgradering og utbygging for å tilpasse bygget framtidas behov. Tomt og byggets utforming avgrensar mogelegheiter. Arealplanarbeid knytt til Åmot Vest vil ta omsyn til behovet for å utvide areal. Legeavdelinga har tre lokasjonar. For hovudkontoret i Åmot er status at areala er blitt for små. Areala skal også tilfredsstille behova ei interkommunal legevakt har, samt ivareta behov for tryggleik for personalet. Moderne helsetenester har fokus på andre arbeidsmåtar enn før. Gruppeaktivitetar, opplæringsaktivitetar og sterkt fokus på tverrfagleg samarbeid stiller krav til areal og utforming av dette. Krav til dokumentasjon og digital kommunikasjon stiller krav til at tilsette har tilpassa arbeidsplassar. At tenestene har særlege krav knytt til å handtere personopplysningar gjer til at ein må ta omsyn til dette ved til dømes utforming av kontorareal

47 Koordinerings- og tildelingsfunksjonen er ein funksjon kommunen har plikt til å ha, og inneber utvikling av ein tenestetorgfunksjon for helse-, omsorg- og serviceordningar. Kommunen skal syte for gode pasientforløp og individuelt tilpassa tenester. Kommunen skal også hjelpe innbyggjarar slik at dei kan gjere tiltak på eigne vegne for å meistre situasjonen sin best mogeleg. Dette inneber at innbyggjarane må vite kor dei skal vende seg, og bygget må ha ein tydeleg inngang inn til tenesteapparatet. Ein slik servicefunksjon stiller krav til utforming av areal. Rauland omsorgssenter er bygd i Bueiningane er små og stort sett uendra frå den tid. Det er trong for å tilpasse desse til framtida sine behov. Utviding av areal per bueining vil redusere talet på bueiningar. Plassering av omsorgssenteret gjev mogelegheiter for å utvikle området vidare, med etablering av fleire omsorgsbustader på området. Norheimstunet er bygd i fleire trinn. Dagens eldresenter med fire frittståande bueiningar blei oppførd på 1980-talet. I 2002 opna omsorgssenteret med 8 plassar. Seinare er det bygd til tre bustader i privat eige. Endra krav til fasilitetar for tilsette har medført at det må gjerast endringar i bygget. Dette påverkar den totale funksjonaliteten. Omsorgssenteret er ikkje tilstrekkeleg tilrettelagt for personar med orienteringsvanskar. I tilknyting til omsorgssentra på Rauland og ved Norheimstunet må det vere avsett tilstrekkeleg areal for- tilsette, og dei oppgåver dei har. Møterom og arbeidsplassar er viktige element her, i tillegg til garderobefasilitetar. Bruli opna i Bygget tilfredsstiller bygningsmessige krav, men er i for liten grad tilpassa drift slik den har utvikla seg som base for tenestene knytt til psykisk helse og rus. Ein del av manglane kan kompenserast for ved å sjå bygget i samanheng med ei utviding ved Vinje Helsesenter. Svingen opna i 2015, og er eit moderne bygg som tilfredsstiller dagens krav til omsorgsbustader. I diskusjonar om utvikling av helse- og omsorgstenester blir det gjerne fokusert sterkt på sjukeheimsplassar. Det er viktig og naturleg. Vinje vil ha behov for å utvide talet på slike plassar over tid i takt med endringar i demografi. Den viktigaste arenaen for helse- og omsorgstilbod i framtida vil likevel vere eigen heim. All utvikling forsterkar heimen som den viktigaste arena for utvikling i tenester. Dette krev at heimen er tilrettelagt. Førebyggande heimebesøk til eldre kan vere eit verkemiddel for å fange opp behov og gje hjelp til å tilrettelegge. Husbanken sine verkemiddel bør nyttast i dette arbeidet. For Vinje byr denne utviklinga på nokre særlege utfordringar. Spreidd busetnad set grenser for kor mykje og kor ofte ein kan gje tenester i alle delar av kommunen. Å legge til rette for sentrumsnære bu-alternativ som gjer det mogeleg å kunne bu i eigen heim sjølv om ein har omfattande hjelpebehov, vil vere ei viktig bustadpolitisk satsing. Samarbeid med det private næringslivet med tanke på bustadbygging er ein naturleg veg å gå. Framtida sine helse- og omsorgstenester utfordrar kommunen på mange måtar. Utvikling krev at me flyt fokus frå diagnose til behov, og i større grad let dette styre korleis me utviklar tenester og nyttar tilgjengelege institusjonsplassar og bustader. Nytt konsept for sjukeheim og omsorgsbustader: Kjelde: «Morgendagens omsorg»- Meld.St.29 «Smått er godt». Små bufellesskap og avdelingar i staden for tradisjonelle institusjonsløysingar. Eit tydeleg skilje mellom buform og tenestetilbod, der tenestetilbod og ressursinnsats er knytt til den einskilde sine behov. Eit tydeleg skilje i utforminga av langtidsplassar og korttidsplassar Et tydelig skilje mellom privat areal, fellesareal, offentleg areal og tenesteareal i alle bygg med helse- og omsorgsføremål. Bustadløysingar som er tilrettelagt for bruk av ny velferdsteknologi, og har alle nødvendige bufunksjonar innanfor privatarealet -tilrettelagt både for bebuar og pårørande. Ei omsorgsteneste med buformer og bygg som er ein integrert del av nærmiljøet i tettstader og bydelar, der dei offentlege areala er delt med den øvrige folkesetnaden

48 4.3.1 Mål, strategiar og tiltak Areal og Arealbehov AREAL OG AREALBRUK MÅL for 2030 STRATEGIAR fram mot 2030 PRIORITERTE TILTAK for dei neste 4 åra Vinje kommunen har differensierte butilbod tilpassa ulike behov. Me ser heimen som den viktigaste arena for tenesteyting Me har sentrumsnære bustader som eit bualternativ og som eit bidrag til å kunne bu lenger i eigen heim Me har institusjonstilbod som vektlegg behandlings- og korttidsfunksjonen Me har institusjonstilbod som ivaretek krav til utforming av langtidsplassar som ein heim Me har funksjonelt utforma omsorgsbustader tilrettelagt for aktivitet og meistring, og for personar med nedsett funksjonsevne og kognitiv svikt Vinje helsesenter tilfredsstiller krav og behov som blir stilt til bygget som: - base for tenestene - arbeidsplass - publikumsmottak - behandlingsstad - undervising og samhandling - sjukeheim med ulike funksjonar Me vil fylgje utvikling i arealbehov, og justere behov for utbygging i takt med endringar i demografi, nye krav og nytt innhald i tenestene Me vil legge vekt på at helseog omsorgsbygg skal kunne nyttast fleksibelt, og at utforminga skal bidraga til å fylle ulike funksjonar, teknologi og viktige behov, både hjå brukarar og tilsette Me vil legge til rette for at alle bygg har fellesareal for bruk til ulike føremål, og at mål om meistring og aktivitet er vektlagt i utforminga Me vil vidareutvikle Vinje helsesenter som hovudbase for tenestene, og gjennomføre om- og utbygging i samsvar med krav til funksjonane bygget skal fylle Me vil planlegge for auka behov, og planlegg vekst i kapasitet slik: Vinje helsesenter: 7 nye sjukeheimsplassar Rauland omsorgssenter: 6-8 nye bueiningar Norheimstunet: 3 nye bueiningar Me vil arbeide for at det er tilstrekkeleg tilgang til sentrumsnære bustader og omsorgsbustader i Åmot Me vil arbeide strukturert og på tvers av einingar for god bustadpolitisk- og bustadsosial planlegging Me planlegg «nye» Vinje helsesenter med: o Tilpassa areal for ulike fagfunksjonar der fokus er retta mot effektiv oppgåveløysing. o Legeavdeling og areal for interkommunal legevakt der omsyn til sikkerhet og funksjonell oppgåveløysing er ivaretatt o Tilstrekkeleg med arbeidsplassar for ulike fagfunksjonar o Tilrettelagte areal for tverrfagleg samarbeid, der behov for møte- og undervisingsareal er ivaretatt o Eit inngangsparti med servicefunksjon og der: o Sjukeheimens bu- og opphaldsareal er tilrettelagt for demente o Korttidsfunksjonen er vektlagt og tilrettelagt for dei funksjonar den skal fylle o Bygget er tilrettelagt for utvida bruk av teknologi der åtkomst og inngang til bygget er vektlagt o Arbeidet er samordna med arbeid knytt til arealplan for Åmothaugen Vest. Me rehabiliterer Rauland omsorgssenter ved å: o Utarbeide ein heilskapleg plan for kapasitetsvekst og fornying i tråd med dagens krav til omsorgsbustader o Legge til rette for opphaldsareal som møtestad med plass for aktivitetar Me tilpassar Norheimstunet ved å: o Utarbeide heilskapleg plan for utvikling av senteret, inklusive plan for uteareal og tilvekst i talet på bueiningar o Legge til rette for opphaldsareal som møtestad med plass for aktivitetar o Legge til rette for teknologi slik at bygget blir eigna for personar med kognitiv svikt Me vil utforme Bruli slik at dei tilsette sin tryggleik er ivaretatt Me vil etablere eit funksjonelt lokalt hejelpemiddellager

49 Etterord Målet for planarbeidet har vore å utforme eit dynamisk overordna styrings verkty for H else - og omsorgseininga som sik rar oppfylling av juridiske plikter og kvalitetskrav, og som er i tråd med nasjonale og lo kale føringar, og framtidas utfordringsbilete. Planen skal vere eit reiskap for tenesteutforming, mål - og kvalitetsarbeid i eininga, samt bidraga til at fag og politikk ha r ei felles plattfor m for tenesteutvikling som s ikrar framti dsretta og pasientorienterte te n e ster i tråd med kommunen sitt samfunnsoppdrag. G od folkehelse er viktig f or den enkelte og for samfunnet. F olkehelsearbeid er samfunnet s in innsats for å påverke faktorar som direkte elle r indirekte fremjar folk esetnaden si helse og trivsel, samt arbeid et for å skape ei jamnare fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa vår. Samstundes er det individu elle ansvaret for eige liv, helse og meistring avgjerand e. Å stimulere til gode val, ha fokus på før ebygging, tidleg innsats o g god oppfølging er basiselement i kommunal tenest e yting. Målet på kva som er eit godt liv er individuelt. O g sjølv om medisin s ke framsteg, betring i levekår, gode offentlege tenester og gode velferdsordningar har gjeve oss føre setnader for å kunne leve god e liv, så er det framleis både ytre og indre faktorar i den einskilde sitt liv som verkar saman. For å illustrere dette, så har me valt å avslutte planen med sitat frå 3 personar som på kvar sitt vis, og truleg med ein god pors jon tilfeldigheiter, har oppnådd eit godt og langt liv. Utdrag frå reportasjen «I år blir 1000 nordmenn over 100» «Aftenposten» 28.mai 2016 «Oppskrift» på eit godt og langt liv frå personar s om har passert 100 år : Gå, gå, gå. tran, havregrøt, sju ulike frukter, lite salt, ikke melk, ikke potet, dyrefett er ikke bra - Folk er jo mer opplyste nå enn i gamle dager. Hardt arbeid, snille unger, mye fisk og lite søtsaker, så har jeg aldri bannet, røkt eller dru kket - - Et lyst sinn er viktig, og jeg har forsøkt å være et omsorgsmenneske. Jeg er veldig optimistisk, og da har du mye glede i livet. Jeg tror ikke jeg gjør noe usunt lenger, og jeg bekymrer meg ikke for noe. leve best mulig og treffe flest mul ig hyggelige mennesker

50 VEDLEGG 1. Lov om kommunale helse og omsorgstenester (2011), utdrag 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremjande og forebyggende tenester, herunder: a. helseteneste i skular og b. helsestasjonsteneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heildøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk naudmeldeteneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetenester i heimen, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. Avlastningstiltak 3-3. Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det Kommunens plikt til samhandling og samarbeid Kommunens ansvar etter 3-1 første ledd innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helseog omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten

51 2. Oversyn over tenesteområde, Vinje Helse og omsorg 2017 Tenesteområde vising til lovheimel: Legetenester (Hol 3-2.4) Legevakt Tokke/Vinje (Hol 3-2.3) Røntgen - lokalt tilbod og i samarbeid med STHF ikkje lovpålagt som kommunal teneste Helsestasjonsteneste (Hol 3-2, 1 b) Skulehelseteneste (Hol 3-2, 1 a) Helsestasjon for ungdom - lokalisert til Åmot (- tverrfaglege team; småbornsteam, skulehelseteam, ungdomsteam) (Hol 3-2,1) Reisevaksinasjon - ikkje lovpålagt Frisklivssentral: Lærings og meistringstilbod: Frisklivsresept (oppfylgingsprogram), BraMat-kurs, KID-kurs (meistring av lettare depresjon), røykesluttkurs,treningstilbod utsette grupper. (Folkehelseloven, Hol 3-2 mv) Jordmorteneste, oppfølgjing under svangerskap og i barseltid. (Hol 3-2,2) Oppfylging kronikargrupper: KOLS-sjukepleie, DIA-sjukepleie, Demenssjukepleie. KAD-plass Tokke / Vinje Helse og omsorgstenestelova 3-5 Sjukeheim med ulike tilbod (Hol c) Heimetenester inkludert omsorgsbustad med og utan heildøgns bemanning (Hol 3-2.) Avlastningstiltak (Hol d) BPA (brukarstyrd personleg assistent, støttekontakt, omsorgsløn (Hol b) Rus: førebyggande arbeid og oppfylging av rusmisbrukarar, inkludert tvangstiltak ( Hol 3-2 og kap 10) Forvaltning av alkohollov og alkoholforskrift. Folkehelsearbeid og førebyggande helsearbeid inklusive oversyn over helsetilstanden i befolkninga (Folkehelseloven 5, Hol 3-3) Miljøretta helsevern Smittevern (smittevernlova) Bustadsosialt arbeid bustader til vanskelegstilte (Hol 3-7) Individuelle plan, koordinator og koordinerande eining ( ) Kommunen har oppnemnd høyrselskontakt - som og koordinerar aktivitet iht ambulerande audiografteneste frå sjukehus. Kommunen har oppnemnd synskontakt. Tenester med krav til enkeltvedtak: jf. Forvaltningslova og særlover som Helse- og omsorgstenestelova (Hol), Lov om pasient- og brukarrettigheiter (Pbrl) Langtidsopphald i sjukeheim - jf Helse og omsorgstenestelova c) Korttidsopphald i sjukeheim med formål om rehabilitering, behandling, utgreiing el (Hol 3-2) Avlastningsopphald i sjukeheim (Hol 3-2 ) Dag og nattopphald i sjukeheim (Hol 3-2) Sjukepleietenestar i heimen heimesjukepleie, psykisk helsetenestetilbod, avlastningstilbod mm. (omfattar eigen heim og tilrettelagt bustad/omsorgsbustad) (Hol a) Praktisk bistand i heimen - heimehjelp (omfang som over) (Hol a) Praktisk bistand og opplæring - td. butrening (omfang som over) (Hol a) BPA - brukarstyrd personleg assistent (Hol 3-8, Pbrl 2-1 d) Matombringing; - middag til heimebuande. (Hol a)

52 Tvangstiltak overfor rusavhengige og gravide rusavhengige jf Helse og omsorgstenestelova 10-2 og 10-3 jf 10-6 Tvangstiltak jf Helse og omsorgstenestelova kap 9: Bruk av tvang og makt som ledd i tenester etter 3-2 nr. 6 a- d til personer med psykisk utviklingshemning Tvangstiltak jf. Pasient og brukerrettighetslova kap 4A: Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. Velferdsteknologiske løysingar på individnivå, td tryggleiksalarm og GPS ( Pbrl 4-6 a.) Vedtak om bruk av tekniske innretningar for varsling og lokalisering som ledd i helse- og omsorgstenester til pasient eller brukar over 18 år som ikkje har samtykkekompetanse. Bruk av medisinsk teknisk utstyr for varsling blir regulert av 4-6. Reglane i 4-1 til 4-3 gjeld tilsvarande for vurdering av samtykkekompetansen til brukar. Tildeling av omsorgsbustad (Hol 3-7); omfattar Norheimstunet, Rauland omsorgssenter, bustader ved Vinje helsesenter, Bueingar ved Vestli, Svingen bufellesskap og Bruli. Tildeling av kommunal bustad med heimel i Helse og omsorgstenestelov (ordinær bustad) (Hol 3-7) Tildeling av barnebustad (Hol 3-2, som institusjon) Støttekontakt - alle aldersgrupper (Hol 3-2 6b) Omsorgsløn (Hol 3-6) Ledsagerbevis funksjonshemma - ikkje rett etter lov, kommunen vedtek Parkeringsløyve funksjonshemma - ikkje rett etter lov, kommunen vedtek Dagtilbod - ulike grupper (somatikk, demens, psykisk helse, funksjonshemma) Aktivitets- og arbeidstiltak til personar med nedsett funksjonsevne (varig trygdeyting) - jf delegasjon Tildeling av koordinator - td. kreftsjukepleie, Kolskoordinator jf. Hol 7-2) Individuell plan. (Hol 7-1) Vederlag for helse og omsorgsteneste (Hol 11-2)

53 3. Lokal statistikk, sjukeheim og tenester knytt til heimebuande for perioden All statistikk har teljedato i det aktuelle året. Grått fyll i ruta symboliserer markant endring: Institusjon Vinje sjukeheim. Heildøgnsbebuarar -alle typar opphald Aldersfordeling år Sum Det er eit aukande tal yngre i institusjon. Dette er knytt til korttidsopphald og KAD-opphald. Me ser større aldersspreiing på korttidsopphald som fylgje av overføring av oppgåver frå 2. linetenesta til kommunen og etablering av KAD-plassar Antal Utskriving etter korttidsopphald sjukeheim Tal innleggelsar KAD-plass (Ny teneste frå des. 2013) Heimetenester; mottakarar av heimesjukepleie og/eller praktisk bistand (heimehjelp) Aldersfordeling år Personar som bur i omsorgsbustad og mottek tenester, er definerte som heimebuande og ligg i tala over. Dette gjeld bebuarar ved Norheimstunet, Rauland omsorgssenter, Reini, Svingen (tidl. Sandehus og Vestli), Bruli. Tenester relatert til rus er med i tala frå I perioden 2012 til no er det arbeidd med å auke kvaliteten i statistikk i denne tenesta. Tala viser no eit rett bilete. Tal på registrerte heimebuande brukarar med aktive tenester per 31.12, fordelt på geografi Rauland Øvre Åmot

54 Tal på registrerte brukarar med aktive tenester Psykisk helse/rus (vaksne over 18 år) Psyk helse/rus Andre tenester knytt til heimebuande Avlastning Støttekontakt Omsorgsløn BPA brukarstyrd personleg assistent Individuell plan IP

55 4. Statistikk økonomi helse- og omsorgstenester Vinje Utgifter omsorgstenester Vinje, prosent Netto 39,4 41,9 43,2 39,9 37,7 40,6 driftsutgifter av kommunens samla driftsutgifter Fordelt slik: Institusjon Heimeteneste Aktivisering, støttetenester Kjelde ssb.no. Endringane i siste del av perioden skuldast gjennomgang av KOSTRA for rett føring i samband med organisasjonsendring i 2013, i tillegg til vekst på enkelte områder, til dømes støttekontakt. Utgifter helsetenester Vinje, prosent Netto driftsutgifter av kommunens samla driftsutgifter 7,5 7,3 10,1 8,5 8,5 9,0 Kjelde ssb.no Statistikken er basert på innrapporterte KOSTRA-tal. Utgifter frå fleire einingar påverkar resultatet. I tillegg til at administrative utgifter blir fordelt på tenesteområde, er også støttetenester som reinhaldstenester, kjøkkentenester, tekniske tenester ført mot desse KOSTRA-funksjonane

56 H Ending frå Foketalsframskrivingar for Vinje Tal frå SSB 2016 Venta folketalsutvikling i Vinje 2019, 2023, 2027 (2015=0) Barn i barnehage 0-5 år Barn på barneskule 6-12 år -8 Barn på ungdomsskule år Arbeidsfør alder år Pensjonsalder år Pensjonsalder år Pensjonistar 90 år + Faktiske tal - og forventa utvikling, aldersgrupper Vinje år år år år år år år år Totalt Eldre over 65 år 20 % av totalen 24 % av totalen 28 % av totalen Eldre over 80 år ca 5% av totalen ca 8 % av totalen ca 9 % av totalen Lokalt utforma tabell, basert på tal frå «Telemarksbarometeret»

57 6. P rosjektorganisering Styringsgrupp e: - Rådmann Jan Myrekrok - 2 repr frå formannskap (Øystein Høgetveit, Kjellfrid Neset) - Hovudtillitsvald for NSF, Liv Heidi Negarden - Helse - og omsorgssjef Kari Dalen - Teknisk sjef Åge verpe - 2 repr. frå Råd for eldre og menneskje med nedset funksjonsevne (Ragnfrid Bakken, Asbjørn A. Arnevik) Prosjektgruppe: - Helse - og omsorgssjef Kari Dalen - planansvarleg Politisk referansegruppe OVU - Ass. Helse - og omsorgssjef Alv Dag Brandal - Fagrådgjevar Anne Marie T. Loftsgarden plankoordinator - Fagrådgjevar Astrid Marie Kvaal - Kommuneoverlege Rune Aa. Lystad Arbeidsgrupper : - Etablert ved behov med basis i utvida avd.leiargruppe Prosjektarb eidet har vore inndelt i 10 fasa r Referansegruppe born og unge (ungdomsskulen) OVU

58 7. Planprosess

59 -62-52

60 -63-53

61 -64-54

62 8. Metodar og opplegg for innspel og medverknad For å sikre deltaking og medverknad frå innbyggjarar og kommunalt tilsette, hadde me våren 2016 samtalar med følgande grupper. Me nytta ein enkel form for IGP metodikk for å få fram breidde og nyansar i synspunkt og innspel: I = individuell refleksjon. G = rekkeframlegg i gruppa ; ein og ein legg fram eitt og eitt innspel, gå rundar til alle innspel er tatt med. P = open drøfting i plenum. Dels har me nytta «soloppgåve» til den individuell refleksjonen, dvs ei spørsmålsstilling formulert som ei ufullstendig setning plassert i bilete av ei sol, med stråler som gir plass for mangfaldig å fullende setninga. Me stilte følgande spørsmål til desse gruppene: Avdelingsleiarane i Vinje Helse og Omsorg Helsetenester for barn og unge Kva er viktige utfordringar for tenesteområda til Vinje Helse og Omsorg? Kva er dei viktigaste satsingsområda innan arbeidet med born og unge dei neste åra? Ansvar: Anne Marie / Astrid 6 skuleelevar i 9.klasse frå skulane i Rauland, Edland og Åmot (Referansegruppe) Rektorar og barnehagestyrarar Kva strategiar bør vi velje for å oppnå - tidleg innsats? - auka teamarbeid? - koordinert oppfølging? Det som er viktig for at eg har det bra er.? Korleis kan kommunen (skule, helsetenester, bygningar og uteareal) legge til rette slik at det blir lett for born og unge å ta vare på helsa si? Korleis kan vi samarbeide endå betre på tvers av einingar for å fremje god psykisk helse og gi god foreldrestøtte? Anne Marie / Astrid Anne Marie Eining for kultur inkludert Frivilligsentralen Kva slags område kan frivillige og offentlege samarbeide på? Anne Marie / Astrid NAV Kva felles utfordringar har NAV og Helse- og omsorgstenestene? A.M. / Astrid Rådet for eldre og menneske med nedsett Presentasjon av planarbeidet, informasjon om utfordringsbiletet - Anne Marie funksjonsevne nasjonale føringar og krav. Representantar frå prosjektgruppa har totalt hatt 18 samlingar og møter med tilsette og brukargrupper. I tillegg hadde avdelingsleiarane i eininga ei dags-samling der Satsingsområda i planen var eitt av fleire tema. Hausten 2016 gjennomførde me Workshops i høve til å utforme MÅL STRATEGIAR TILTAK knytt til dei ulike satsingsområda, i alt 4 samlingar med totalt ca 60 deltakarar frå ulike avdelingar i eininga. FRAMTIDS -BILETET Ramme for Workshops Psykisk helse- og rusarbeid, Demensomsorg, Barn og unge 1. Kva er annleis i 2030? 2. Kva konkrete endringar har vi gjort for å komme dit? 3. Våre fyrste steg.. NOsituasjonen

63 Metode: IG(P) og «gule» lappar Opplegg: Psykisk helse- og rusarbeid, Demensomsorg, Born og unge Tid Innhald/ metode Føremål / spørsmålsformulering Ansvar 5 min Velkomen. Fortelje at akkurat desse Bidra til å utforme mål og strategiar, både for dei neste 4 åra og for heile planperioden fram til Gjennom val av Anne Marie + Astrid personane er invitert i kraft av sine roller og plassering i organisasjonane Presentere føremål med økta. strategiar og mål vert grunnlaget for tenesteutvikling, prioriterings- og endringstiltak lagt. 30 min Innleiing Presentere eit framtidsscenarie fram mot 20130, og utfordre til saman å legge føringar for ei retning for ynskt utvikling innom satsingsområdet psykisk helse og rus fram mot Anne Marie 10 min 20 min 10 min 15 min «Back-casting» Frå mål til handling Med IG(P) og «gule» lappar: Individuell tenking: skrive konkrete setningar i presens m/ tusj på lappar Rekkeframlegg: Etter tur henge ein og ein lapp på «modell» teikna på flip Drøfting i gruppa Individuell tenking: skrive konkrete setningar i presens m/ tusj på lappar Rekkeframlegg: Etter tur henge ein og ein lapp på «modell» teikna på flip Drøfting i gruppa Spørsmål 1 (på powerpoint): Etter å ha høyrt AM si innleiing Kva ser du for deg er annleis i 2030? Ver så konkret som mogleg - kva ville vi ha sett viss vi hadde kome på besøk/ sett ein film om Vinje kommune i 2030? Kva gjer di avdeling/ etat? Kva gjer andre avdelingar/ faggrupper på nye måtar? Korleis føregår samarbeid og samhandling i organisasjonen og mellom kommunen, andre kommunar og spesialisthelsetenesta? Spørsmål 2 (på powerpoint- nytt bilete) Kva konkrete endringar har vi gjort for å koma dit? 15 min I fellesskap i gruppa/ plenum Spørsmål 3 (på powerpoint- nytt bilete): Kva er dei første stega vi har tatt for å komme dit? Oppsummering Astrid (+ AM) Astrid (+AM) Astrid (+AM) Anne Marie Metode: «Tenestereise» Opplegg: Samordning av tenester Tid Innhald/ metode Føremål Ansvar Kl 9 Velkomen. Presentere eit framtidsscenarie fram mot 2030, og utfordre Anne Marie 9.40 Innleiing til saman å legge føringar for ei retning for mål og strategiar, for heile planperioden fram til 2030 og konkret for dei neste 4 åra Intro gruppearbeid/ tenestereise Forklare metoden tenestereise, dele i grupper, introdusere gruppeleiarar og caseoppgåver. Presisere hensikt: Å kartlegge tildeling og samordning av tenester for brukarar med samansette og langvarige behov for å avdekke utfordringar og identifisere strategiar og tiltak for å forbetre strukturert oppfølging i framtida (2030) Astrid Legge vekt på dei rosa lappane (ufordringar og moglegheiter) Astrid Anne Marie Alv Dag Astrid Anne Marie Astrid Tenestereise gruppevis; gruppene står ved sitt lange flipark, gruppeleiar fordeler lappar og passar på at lappar vert produsert og hengt opp fortløpande. 11- Oppsummering frå gruppene ( minutt til kvar gruppe Diskusjon Takk for innspel! -66-

64 KJELDER - Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» - Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste «Nærhet og helhet» - Meld. St. 19( ) Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter» - Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger én journal» - Demensplan Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg - Forskrift om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator - Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstenestene - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven - Lov om helsepersonell mv. (Helsepersonelloven) - Lov om pasient- og brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven) - Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) - Veileder om folkehelsearbeid i kommunen -Helsedirektoratet - Rundskriv I Om forebyggende hjemmebesøk i kommunen - Helse og omsorgsdepartementet - Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) - Helse- og omsorgsdepartementet - Veileder for kommunale frisklivssentraler -Helsedirektoratet - Psykisk helse og rus -Helsedirektoratet.no - Veileder i lokal psykisk helsearbeid og rusarbeid «Sammen om mestring» -Helsedirektoratet - Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helsedirektoratet - Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Helsedirektoratet - Psykisk helsevern for barn og unge prioriteringsveileder -Helsedirektoratet - Barns rett til medvirkning, Organisasjonen Voksne for barn - Nasjonalt velferdsteknologiprogram rapport IS Befolkningsframskrivinger SSB (Statistisk sentralbyrå) - Telemarksbarometeret - Aldring og helse nasjonal kompetansetjeneste - Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring innen helse - Helsenorge.no - Frivillighet Norge - Fagsystemet Profil - Agresso - Aftenposten - Telemarksavisa - Vest Telemark blad

65 .20/ 7/ 033 UTrALE TIL : KOMMUNEDELPLAN FOR HELSEOG OMSORG I VINJE KOMMUNE. Ein visar til framlagt utkast til ovannemnde plan.og vil gjeva fylgjande uttale: Om opningstider og tenester ved Rauland helsesenter.doktarkontoret. Store delar av gamle Rauland er inne i ei svært positiv utvikling på fleire område. Denne positive utviklinga har gått føre seg over fleire år,og syner seg på mange område: Stabilt /aukande folketal med størst andel unge i befolkinga. I 2015 og 2016 hadde Rauland over halvparten av alle nyfødde i Vinje kommune. Talet på born i skulane og barnehagane har auka gjennom fleire år. Dette og fleire andre utviklingstrekk syner at dette området i Vinje kommune står for ei svært positiv «drivkraft» i utviklinga i kommunen. På Rauland finn me dei største arbeidsplassane i kommunen,utanom dei offentlege i Åmot. Reiselivsutviklinga gjev området høg verdi i kommunal samanheg,og utviklinga her går berre vidare dersom alt vert lagt rektig til rette for det.det må satsast på høg kvalitet på alle område, både for eit aukande tal fastbuande,og alle tilreisande som brukar hyttene over lengre og lengre tidsperiodar. Dette eit utviklingstrekk innan Vinje kommune som det må satsast på ved å gjeva gode tenester på alle område der folk bur. Då kjem me til kva for verknader dette har for framtidige planar innan helse og omsorg. Doktartenesta i Vinje er i dag organisert ut frå eit vedtak i kommunestyret frå 2014,der det m.a. står om Raulandskontoret: «...legekontoret på Edland og Rauland blir definert som utekontor med opningstider tilpassa behovet,normalt 2-3 dagar i veka.» -68-

66 Kommunen har i dag 5 faste doktarstillingar. Fastlegen vår med «hovudkontorstad på Rauland» er den einaste av dei med full pasientliste,(850 pas.og ventelister). Kontoret har tidvis over 1 mnd. ventetid for å få time. Raulandskontoret er stengt kvar onsdag året gjennom. I tillegg har kontoret vore mykje stengt over tid, grunna ulike «påkomande grunnar»,som pasientane kan lesa om ved oppslag på kontordøra. I tillegg kjem ferieavvikling,kurs m.m. Dette gjer at svært mange opplever stengt kontor over lengre periodar og med for lange ventetider. Som døme nemner me at i mai juni ferietida juli/august var kontoret ope berre 32 dagar på 4 månader. I januar 2017 har kontoret vore stengt i 32 % av verkedagane. I februar 2017 er talet 35 % I mars er talet 41 % I april var kontoret stengt i 47 % av alle verkedagar. Me meinar at når ein ser på opningstidene, ventetidene,pasientlistene og vedvarande usikkerhet om arbeidstid ogarbeidsstad for personell,stort arbeidspress m.m., ja så er ikkje BEHOVETFOR LEGETENESTEPÅ RAULANDSKONTORETDEKTPÅ EIN GOD NOK MÅTE I DAG. Planen omtalar kontorlokalitetane for legekontora i Åmot. Her går det klart fram at lokala er for små,og utan annan utvidingsmogleghet enn nybygging.både «onsdagskontoret» og legevaktlokalitetar i Åmot er i dag ikkje tidsmessige. På Rauland finst det i dag tenlege tillegsrom. rom for to lækjarar og nødvendige UT FRÅ OVANNEMNDE FAKTA MEINAR ME I RAULAND SANITETSFORENING AT BRUKEN AV - OG BEMANNINGA PÅ RAULANDSKONTORET MÅ TAKAST OPP I SAMBAND MED DETTE PLANARBEIDET. -69-

67 ME MEINAR AT DETTE KONTORET MÅ VERA OPE OG TILSTREKKELEG BEMANNA 5 DAGAR I VEKA SOM NORMALORDNING. Det må og vera aktuelt for kommunen å sjå på dei lokalitetane ein i dag har godt tilgjengelege for doktartenester ved auka bruk av Raulandskontora. Den framlagde planen omfattar alle kommunen sine tenester innanfor dette viktige ansvarsområdet. Ein kan lesa at Vinje kommune har gode,brukarnære tenester på mest all område. Den faglege standard synest gjennomgåande å vera svært god. Ein har merka seg at det er gjort framlegg om ein auke i talet på omsorgsbustader knytt til Rauland omsorgssenter,, 6 8 plassar. Det er ein svært nøgd med. Tenester for mor/barn og andre helsesystertenester og jordmortenester er også omtala i planen.tenester nær brukarane er svært viktig slik me ser det. Planen omtalar Vinje kommune sine desentraliserte tenester som resultat av eit verdivalg.ja,difor vil me på det sterkaste beda administrasjon og politikarar i Vinje om å halde fast på det verdivalet. Eit «nytt» ansvarsområde for kommunen kan snart koma til å bli den off.tannhelsetenesta. Me er kjende med at i dag påfører organiseringa av denne tenesta mange i «Utkantvinje»mykje reisetid og andre ulemper. Planen må kanskje tenkje på dette ansvarsområdet også? Me bed om at alle uttaler til denne viktige planen fylgjer saka heilt fram til slutthandsaminga i kommunestyret. Likeeins bed me om stadfesting på att denne uttala er motteken. Rauland i mai For styret i Rauland sanitetsforening Leiar -70-

68 Fylkesmanneni Telemark Sakshandsamar. direktetelefon Roger Jensen, Vår datovar /4328 Dykkar datodykkar ref. ref 02.4,16/103 Vinje kommune Vinjevegen VINJE Att. Anne Marie Loftsgarden Kommentar til utkast til kommunedelplan for Helse og omsorg, Vinje kommune Vi takkar for utkast til gjennomsyn og set pris på at Vinje kommune har laga ein kommunedelplan for Helse og omsorg ! Hittil er det ikkje så mange kommunar som har slik plan. Dette er også den fyrste i sitt slag for Vinje kommune. Som det står i planen er helse- og omsorgstenestene etter kvart blitt svært omfangsrike. Dei utgjer ein svært viktig del av Vinje kommune si totale verksemd, både i høve til talet på brukarar, tilsette og til økonomi. Vi har dessverre ikkje hatt kapasitet til å gje detaljerte kommentarar til kommunedelplanen. Men vårt hovudinntrykk er at planen er ein svært systematisk og grundig gjennomgang av nasjonale føringar og lokale tilhøve, med fagleg gode vurderingar og oppdatert kunnskap. Planen omtalar tenester i utvikling og gjev tydelege signal om prioriterte satsingsområde. Om det ikkje er eit formelt hierarki på satsingsområda, merkar vi oss at perspektivet «meistring og deltaking» er basis for tenestene. Dette er ein framtidsretta og fornuftig innfallsvinkel, som gjev plass for ansvar hos og samspel med respekt for den einskilde innbyggjar. Kommunen kan her vise til sterke tradisjonar med mellom anna friskvern/friskliv i mange år. Sidan dette er planen til dei mange helse- og omsorgsarbeidarane i kommunen, vil det vere ei viktig oppgåve å få planen godt implementert blant dei tilsette. Planen må vere kjent, tilgjengeleg og forståeleg for dei som skal omsette plan til praksis. Samstundes som planen har ein stor mengde informasjon, der mykje har overordna perspektiv, er den også oversikteleg med tabellar/skjema og avsnitt. På eit område har vi eit lite innspel, som også er i tråd med «meistring og deltaking». Det gjelder demensomsorg, der Regjeringa har varsla reforma «Leve hele livet» frå Den tek føre seg dei grunnleggjande ting som oftast sviktar i tilbodet til eldre: Mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og samanheng i tenestene. Lukke til med planen! Med helsing Steinar Aase fylkeslækjar Roger Jensen seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift Postadresse I Besoksadresse 1 Telefon 1[-post Postboks Gjerpensg. 14. B gg F. Skien i !1Mtepost (i f\ Ikesmannen no 3702 Skien 1 Organisasjonsnummer ilelefaks ;Internett ! \ ww.fylkesmannen.no telemark -71-

69 Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2017/1966 Løpenr.: 17077/2017 Arkivkode: Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet /49 Kommunestyret /54 Sakshandsamar: Kari Dalen Dialyse ved Vinje sjukeheim Vedlegg: Dokument i saka: Bakgrunn: Sjukehuset Telemark har retta spørsmål til Vinje kommune med ynskje om å etablere dialyseeining som ei satelitteneste. Bakgrunnen for dette er auka behov for dialyse i befolkninga, noko som har medførd at kapasiteten ved Rjukan og Notodden ikkje lenger er tilstrekkeleg. Det er pasientar i Vest-Telemark som ville få vesentleg kortare reiseveg til livsnødvendig behandling, om dei kunne få dette tilbodet nærare heimstaden sin. Det er ynskje om etablering av to til tre dialysestolar. Det vil vere behov for tre sjukepleiarstillingar a 60% for å betene eit slikt tilbod. Ein vil då kunne motta pasientar tre dagar i veka. Tenesta er ei sjukehusteneste og utstyr og personell blir finansiert av sjukehuset. Personalet vil ha tett kontakt med spesialisthelsetenesta. Vurdering: Ut i frå eit pasientperspektiv vil det å kunne motta dialyse lokalt gjere kvardagen vesentleg mindre belastande når ein er avhengig av slik teneste fleire gonger i veka. Helse og omsorgstenestene vurderar det som eit kvalitetsmessig godt tiltak i høve til innbyggjarar som er heilt avhengig av helsetenester, samstundes som det styrker kompetanse i kommunen. Kommunen ynskjer å ha arbeidsgjevaransvaret sjølv, og søke -72-

70 refusjon frå sjukehuset om tilbodet blir ein realitet. Dette for å ha mogelegheit til å kombinere stillingar mot andre delstillingar. For å kunne realisere eit slikt prosjekt, må kommunen stille lokale til rådvelde. Aktuelt vil vere å ta to rom ved Vinje sjukeheim, avdeling Solheim, 2 etasje til føremålet. Dette vil redusere talet på sjukeheimsplassar med to senger i langtidsavdeling. Helse og omsorg vurderar dette som forsvarleg ut frå dagens situasjon. Avdelinga som har sju plassar har i utgangspunktet noko låg bemanning i høve til den pasientgruppa som får tilbod der. Ei pasientgruppe på fem vil vere rettare i høve til bemanninga. I tillegg er det vår vurdering av ein på denne måten vil kunne gje pasientar i Vest-Telemark eit godt, lokalt tilbod. Kor lenge det vil vere behov for eit slikt tilbod er uvisst. Generelt er det slik at moderne utstyr og nye metodar opnar nye mogelegheiter for å kunne gje fleire tilbod i eigen heim. For å gjere plass for tre dialysemaskiner må det gjerast nokre bygningsmessige tilpassningar. Dette omfattar fjerning av vegg mellom dei to roma, og legge til rette for straum, vann og avløp knytt til kvar maskin. Kostnaden er stipulert til omlag kr ,-. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Det blir etablert dialyseeining ved Vinje helsesenter i samarbeid med Sjukehuset Telemark med inntil tre plassar. 2. Kostnadene på finansierast frå disposisjonsfond, og blir lagt i driftsramma til TDV. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ Handsaming i Formannskapet : Framlegget frå rådmannen blei samrøystes vedteke. 3. Det blir etablert dialyseeining ved Vinje helsesenter i samarbeid med Sjukehuset Telemark med inntil tre plassar. 4. Kostnadene på finansierast frå disposisjonsfond, og blir lagt i driftsramma til TDV. Saksordførar: Gunn S. Bøe -73-

71 Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2017/2008 Løpenr.: 17430/2017 Arkivkode: Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet /24 Kommunestyret /55 Sakshandsamar: Sissel Jacobsen Bitustøyl Psykologar i Vest-Telemark Vedlegg: Dokument i saka: Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste, HOD Prosjektrapport psykolog Gøril Bothner Kanstad Rapport Psykologer i kommunene - barrierer og tiltak for økt rekruttering - Helsedirektoratet NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid): Psykolog i kommunen - en medspiller - rapport nr 1/2016 Søknad om midlar til psykolog i kommunane - Helsedirektoratet Bakgrunn: Arbeids- og styringsgruppene for samhandling i Vest-Telemark har gitt samhandlingskoordinator i oppgåve å sjå på meir samarbeid innan psykisk helse og rus. Det er nedsett ei arbeidsgruppe i VT med representantar frå alle kommunane. Psykisk helse og rus er satsingsområder både frå regjering, HSØ og Sykehuset Telemark HF. Eit av tema for arbeidsgruppa var kring samarbeid om psykologressursar. Det kjem eit lovkrav frå 2020 om plikt for kommunane til å ha psykologkompetanse. Staten har difor etablert ei tilskotsordning for tilsetting av psykologar i kommunane med kr pr. psykolog før Arbeidsgruppa i VT har sett på 2 ulike modellar for eit samarbeid: 1: 2 barne- og ungdomspsykologar: Vinje, Tokke og Fyresdal deler 1 barne- og ungdomspsykolog -74-

72 Seljord, Kviteseid og Nissedal deler 1 barne- og ungdomspsykolog 2: 1 klinisk psykolog og 1 barne- og ungdomspsykolog fordelt på alle 6 kommunane Vurdering: Vi sette dei 2 modellane opp mot kvarandre med fordeler og ulemper. - Tid og reiseavstandar for psykologen - Behov for kontorplassar - Samarbeid med andre faggrupper i kommunane m.m. I anbefalingar frå NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) anbefaler ein at psykologen ikkje bør ha for stort arbeidsfelt, men at ein bør anten satse innanfor vaksengruppa eller barn- og ungegruppa. Eit sterkt nasjonalt fokus og fokus frå arbeidsgruppa i VT er at psykologane må ha eit tett samarbeid med andre innan helsesektoren i kommunane. Kontorplassering av psykologane er difor eit viktig tema. Det har tidlegare vore eit forsøk med felles kommunepsykolog i VT innan barn og unge. Dette samarbeidet blei avslutta etter prosjektperioden. Det var ulike erfaringar med dette både frå psykologen og kommunane. Å ha eit så stort arbeidsfelt, dårleg forankring, mange kommunar å forhalde seg til og økonomi var nok ein av årsakene til at dette det ikkje blei vidareført. Økonomi Tilskotet frå Helsedirektoratet er på kr pr. psykolog. Minstelønn psykologar etter 2016 oppgjøret: Psykolog utan spesialitet kr år av spesialisering: kr år av spesialisering: kr > år av spesialisering: kr Psykologspesialist kr I tillegg kjem faste utgifter ca Mellomlegget frå 400` til full løn med faste utgifter må kommunane dekkje sjølv i perioden fram til Det vil truleg vere behov for kr i bidrag frå kvar kommune, som må bakast inn i 2018-budsjettet og framover. KONKLUSJON På bakgrunn av føringar frå Direktoratet og erfaringsgrunnlag frå samarbeide med BUP og UPS, ser vi at større og meir komplekse oppgåver, i høve til barn og unge, har blitt kommunens ansvar. Vi meiner difor at ein bør prioritere psykologkompetanse mot barn og unge. Tidleg innsats og rask avklaring vil òg ha ein viktig førebyggande effekt. Ein har i dag ganske gode ressursar innanfor vaksenpsykiatrien og ein ser føremon i å hjelpe barn som sliter psykisk. Psykologen bør ha klinisk tverrfagleg fokus: Eit lågterskeltilbod, som kan gis utan henvising, som er gratis, har kort ventetid, er lett tilgjengeleg og har fokus på korttidsterapi, råd og veileiing. Behandling, utredning og kartlegging av pasientar (evt. for vidare søknad til spesialisthelsetenesta) Veiledning og samarbeid med tverrfaglege team i kommunane -75-

73 Førebygging (undervisning skule og barnehagar) Anbefalingar om at psykologen bør ha kontor saman med dei andre i tverrfaglig team i kommunane, slik som helsesyster, lege og psykisk helse bør ein etterkomme. Av modellane har ein valt at 3 og 3 kommunar delar på ein barnepsykolog 0-20 år kvar. Bakgrunn er at det blir mindre reisetid på psykologen og færre tilsette å forhalde seg til. Fordeling av ressursar og økonomi rundt psykologstillinga kan ein gjere etter tal på barn i aldersgruppa i kommunane. Ein bør òg ta høgde for at 3 av kommunane i samarbeidet har vidaregåande skular i sine kommunar, der mange elevar bur utanfor heimen. Ressursen til kvar kommune bør vera noko fast og noko etter behov. Psykologen bør vera administrativt forankra i ein av kommunane i eit interkommunalt samarbeid. Då alle kommunane i landet innan 2020 er plikta til å ha psykologkompetanse, bør ein setje i gang med rekrutteringa allereie i haust og søkje midlar frå Helsedirektoratet for kvar av stillingane. Det bør vera ei tydeleg avgrensing og bestilling frå kommunane når ein lyser ut og tilsett psykologar. Ein bør ha som mål å tilsette tidleg på nyåret. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Kommunane søkjer om tilskot frå Helsedirektoratet. 2. Det blir lyst ut etter to psykologar fordelt på: Vinje, Tokke og Fyresdal Seljord, Kviteseid og Nissedal 3. Rådmennene i Vest-Telemark blir samde om plassering av psykologen administrativt, og fordeling av psykologressursen per kommune. 4. Det blir sett av kontor til psykologen i kvar kommune. 5. Vinje sin del av utgiftene blir innarbeidd i komande budsjett og økonomiplan. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ Handsaming i Oppvekst- og velferdsutvalet : Framlegget frå rådmannen blei samrøystes vedteke. 6. Kommunane søkjer om tilskot frå Helsedirektoratet. 7. Det blir lyst ut etter to psykologar fordelt på: Vinje, Tokke og Fyresdal Seljord, Kviteseid og Nissedal 8. Rådmennene i Vest-Telemark blir samde om plassering av psykologen administrativt, og fordeling av psykologressursen per kommune. 9. Det blir sett av kontor til psykologen i kvar kommune. 10. Vinje sin del av utgiftene blir innarbeidd i komande budsjett og økonomiplan. Saksordførar: Olav Nordstoga -76-

74 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2017/1344 Løpenr.: 12355/2017 Arkivkode: Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet /44 Kommunestyret /56 Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Tiltak for å hindre arbeidskriminalitet og sosial dumping Vedlegg: 1 Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner 2 Seriøsitetskrav 3 Anbefalt seriøsitetskrav i bygg- og anleggskontrakter Bakgrunn: Arbeidslivskriminalitet er eit raskt aukande og alvorleg samfunnsproblem som må forhindras slik at ikkje samfunnsstrukturane over tid skal bryte saman. Kommunens innkjøp blir sett på som det mest effektive verkemedelet for å stanse denne type kriminalitet. Rådmannen vil med dette starte arbeidet som skal sikre at Vinje kommune har gode rutinar og prosedyrar på området. I arbeidet vil ein gå igjennom kommunens innkjøp, og gjennomføre naudsynt opplæring. Ved utgangen av 2017 vil ein legge fram ein ny strategi for innkjøp i tråd med det nye regelverket for offentlige innkjøp som trer i kraft 1. januar Vurdering: For å hindre arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, legg rådmannen til grunn dei strategiske grepa utarbeida av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), der KS, NHO, Skatteetaten, Unio, YS og LO, bidreg i arbeidet. Nærare skildring av dei konkrete tiltaka går fram av vedlegga til saka. Mål: 1. Ta eit klart standpunkt: Me skal ikkje ha svart økonomi eller arbeidslivskriminalitet i våre innkjøp 2. Rett innsats inn der risikoen er størst -78-

75 3. Gå konkret til verks der me ser etter noko 4. Redusere ledd i kontraktskjeda 5. Set krav til fagkompetanse 6. Vit kven som arbeider hos oss 7. Vit kven vi betalar til 8. Krev innsyn i relevante skatteopplysningar 9. Gjennomfør kontrollar 10. Bruk dei verktøya som finns Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening (BNL), Difi og KS har i fellesskap laga Seriøsitetsbestemmelser for bygg og anleggskontrakter, ein legg til grunn at desse blir lagt inn i alle bygg- og anleggskontraktar der kommunen er involvera. Desse ligg ved saka. 1. Alle arbeidstakarar skal ha eit gyldig HMS-kort 2. Leverandørar skal vera medlem i StartBank eller tilsvarande 3. Krav om faglærte handverkerar 4. Bruk av lærlingar 5. Utanlandske leverandørar skal ha rapporteringsplikt til sentralskattekontor for utanlandssaker 6. Internkontroll. Tryggleik helse og arbeidsmiljø (THA) 7. Krav til løns- og arbeidsvilkår 8. Bruk av underleverandørar, inklusiv innleigd arbeidskraft 9. Krav om betaling til bank 10. Misleghald av kontraktsforpliktingar konsekvens for seinare konkurransar 11. Revisjon Økonomiavdelinga vil gjennomføre naudsynt opplæring, samt legge fram ein ny strategi for offentlege innkjøp. Kommunen vil også gjennom sin eigaroppfølgjing oppmode selskapa kommunen er involvera i, til å følgje opp på same måten. Økonomiavdelinga vil stå for kontrollutøvinga, og ta stikkprøver for å sikre at leverandørane overheld dei aktuelle kontraktskriteria som regulerer tiltak mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping (seriøsitetsbestemmelsene). Rådmannen har vore i kontakt med Difi, som dessverre ikkje hadde utarbeidd dokumenta på nynorsk. Ein tek sikte på å ha dette på plass i samband med utarbeiding av strategiplan for dette. Rådmannens framlegg til vedtak: Dokumenta «Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner», og «Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter» blir lagt til grunn i alt innkjøp i kommunen. Det gjeld også for driftskontraktar i form av rammeavtalar eller enkeltkontraktar der det er risiko for arbeidslivskriminalitet. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -79-

76 Handsaming i Formannskapet : Endringsframlegg frå SP v. Kjetil Vaagen: Dokumenta «Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner», og «Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter» blir lagt til grunn så langt råd er i all innkjøp i kommunen. Framlegget frå rådmannen med endringsframlegget frå Vaagen blei samrøystes vedteke. Dokumenta «Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner», og «Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter» blir lagt til grunn så langt råd er i all innkjøp i kommunen. Det gjeld også for driftskontraktar i form av rammeavtalar eller enkeltkontraktar der det er risiko for arbeidslivskriminalitet. Saksordførar: Børre Rønningen -80-

77 STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER VI VIL GJØRE DET ENKLERE FOR KOMMUNER Å BEKJEMPE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET -81-

78 Hva bør kommuner og fylkeskommuner gjøre for å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontrakter? Hva bør de gjøre for å følge opp risikoanskaffelser? Svaret finnes i Samarbeid mot svart økonomis 10 strategiske grep. Grepene skal gjøre det enklere å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontraktene i risikoanskaffelser som f.eks bygg, renhold, bilvask mv. Dokumentet er laget slik at det kan danne grunnlag for vedtak i kommunestyrene. I de strategiske grepene peker vi på de gode verktøyene som allerede finnes og gir veiledning på når, hvor og hvordan disse skal brukes

79 STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) har utarbeidet 10 gode råd for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Man må: -Ta aktive grep for å motvirke svart økonomi og arbeidslivskriminalitet - Å ta forholdsregler for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er et samfunnsansvar som i særdeleshet påligger innkjøp i offentlig sektor. Å tillate useriøse aktører og kriminalitet i slike kontrakter har store konsekvenser. Svart økonomi og arbeidslivskriminalitet undergraver rettferdig konkurranse, arbeidstakernes rettigheter og finansieringen av velferd. Svart økonomi er også uforenelig med et godt tjenestetilbud. Svart økonomi skaper ikke verdier og velferd, men finansierer kriminell virksomhet. Dette må tas på alvor: Vurder hvilke anskaffelser som har høy risiko for å bli utsatt for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Still høye krav til leverandører og underleverandører i disse anskaffelsene, slik at useriøse og kriminelle aktørene ikke får tilgang til kontraktene. Følg opp disse anskaffelsene spesielt, ved å bruke de gode verktøyene som finnes og ved å gjennomføre nødvendig kontroll gjennom hele kontraktsperioden. Difi, BNL, Fellesforbundet og KS har utarbeidet spesielle kontraktsbestemmelser som skal sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter, (Seriøsitetsbestemmelser for bygg- og anleggskontrakter). Dette er ett av flere gode verktøy som åpenbart vil ha god effekt dersom de brukes aktivt, se side 10. SMSØ har sett behovet for å samle 10 gode råd for en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Rådene tar utgangspunkt i beste praksis. Dette er ikke en fasit, men et grunnlag eller en mal den enkelte kommune og fylkeskommune kan ta utgangspunkt i for et slikt vedtak. Vedtaket bør utarbeides i samarbeid med partene i arbeids- og næringslivet lokalt

80 1. TA ET KLART STANDPUNKT: VI SKAL IKKE HA SVART ØKONOMI ELLER ARBEIDSLIVSKRIMINALITET I VÅRE ANSKAFFELSER Vi skal rette en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Gjennom innsatsen skal vi så langt det er mulig hindre at de useriøse og kriminelle aktørene får tilgang til kontraktene. Dette gjør vi ved å stille ekstra høye krav til leverandører og underleverandører der risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er størst. Vi skal ha egne rutiner for oppfølging og sanksjonering av kontraktsbrudd i disse anskaffelsene. Vi rapporterer alle tilfeller av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet til kontrollmyndighetene og/eller politiet. 2. RETT INNSATSEN INN DER RISIKOEN ER STØRST Risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er etter Skatteetatens erfaring høy i enkelte typer anskaffelser, slik som f.eks: Bygg og anlegg, rehabilitering mv Renhold Bilvask og bilpleie Selv om dette er typiske eksempler, må vi gjennomføre en konkret risikovurdering hos oss. Når risikoen er høy, stiller vi spesielle krav i kontraktene og vi har egne rutiner for oppfølging og sanksjonering: Vi retter en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. 3. GÅ KONKRET TIL VERKS - DETTE SER VI ETTER: For å sikre oss mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi må vi ha leverandører og underleverandører der: Lønns- og arbeidsforhold er i orden Registrering, oppgavelevering og betaling av skatter og avgifter er i orden Tilstrekkelig fagkunnskap er på plass Det er lett og oversiktlig å vite hvem vi handler med, hvem som jobber for oss, og hvem vi betaler til Vi stiller relevante kvalifikasjonskrav for å sikre oss at leverandøren har evne til å gjennomføre kontrakten ut fra disse punktene. Dette inkluderer også lovpålagte godkjenninger, slik som f.eks godkjenning i Renholdsregisteret. Billigst er ikke alltid best. Dersom et tilbud er unormalt lavt bør dette avvises. Dette krever at vi gjør en konkret vurdering av tilbudene. For å oppnå det beste forholdet mellom pris og kvalitet må det legges til rette for å vurdere kriterier som sosiale hensyn, kvalitet, innovasjon, miljø, livsløpskostnader, pris m.m. ved tildeling av kontrakter

81 4. BEGRENS ANTALL LEDD I KONTRAKTSKJEDEN Ved å begrense antall ledd i kontraktskjeden gjør vi oppfølgingen lettere og mer effektiv. Samtidig blir det vanskeligere å skjule arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter sier at leverandøren ikke kan ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg uten byggherrens skriftlige samtykke. Tilsvarende eller strengere begrensninger bør gjøres også i andre anskaffelser der vi vurderer risikoen som høy. 5. SETT KRAV TIL FAGKUNNSKAP Ved å sette krav til faglærte og lærlinger sikrer vi kvalitet og seriøsitet både på kort og lang sikt. Bestemmelser for bruk av lærlinger generelt er under utarbeidelse av regjeringen. Eksempelvis er det i Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter satt et prosentkrav for arbeidede timer utført av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring, (minimum 40%). Videre er det satt et prosentkrav til arbeidede timer utført av lærlinger, (minimum 7%). Begge kravene kan også oppfylles av personer som er oppmeldt etter Praksiskandidatordningen, jf opplæringslova 3-5. Prosentsatsene vil være under revisjon. I enkelte regioner eller prosjekter kan det være aktuelt å stille strengere krav. Det kan også etter de lokale forhold være aktuelt å stille ytterligere krav til enkelte fag. Endringer anbefales drøftet med partene i arbeidslivet og bransjene lokalt. I andre anskaffelser, der vi vurderer risikoen som høy, bør det stilles tilsvarende eller strengere krav til faglærte og lærlinger. 6. VIT HVEM SOM ARBEIDER FOR OSS Vi kontraktsfester at alle underentreprenører i hele kontraktskjeden skal være kjent for oss før arbeidet tar til. Videre skal alle ansatte på prosjektet være navngitt før oppmøte. Vi kontraktsfester at alle arbeidstakere skal bære gyldig HMS-kort der regelverket krever det. 7. VIT HVEM VI BETALER TIL Vi kontraktsfester at all betaling i hele kontraktskjeden skal gå via bank, både til virksomheter og til ansatte. Difi's standard kontraktskrav gir eksempler på dokumentasjon som kan kreves fremlagt for å kontrollere at kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Vi skal kunne kontrollere at lønn og annen godtgjørelse faktisk har gått til den personen som har utført arbeidet. 8. KREV INNSYN I RELEVANTE SKATTEOPPLYSNINGER Vi kontraktsfester at alle firma i kontraktskjeden skal gi oss fullmakt til å innhente relevante skatteopplysninger før kontraktsinngåelse og i hele kontraktsperioden. Dette gjør vi via Skatteetatens ordning Registerinfo (SKAV-skjema) eller tilsvarende ordning. Gjennom Registerinfo får vi bl.a tilgang til opplysninger om registrering for merverdiavgift, at merverdiavgiftsoppgaver og A-melding er levert de siste 6 månedene, og om skatter og avgifter er betalt

82 9. GJENNOMFØR KONTROLLER Vi gjennomfører kontroller der risikoen er høy. Det betyr å legge inn tilstrekkelige ressurser på dokumentasjonsgjennomgang og stedlig kontroll for å sikre at kontraktens krav blir oppfylt. Kontroller skal gjennomføres i hele kontraktsperioden. Difis anbefalte standard kontraktskrav for lønns- og arbeidsvilkår gir oss adgang til å foreta anmeldte eller uanmeldte stedlige kontroller hos leverandør/underleverandør, og ved lokasjon der tjenesten utføres. En slik kontroll kan inkludere tilgang til lønns- og personalsystemer. Vi gjennomfører kontroll av HMS-kort og annen kontroll på arbeidsplassene. 10. BRUK DE GODE VERKTØYENE SOM FINNES Difi har samlet gode verktøy for å stille og følge opp krav til lønns- og arbeidsvilkår. Dette finnes på nettstedet KONTRAKTSKRAV Vi benytter Difi's standard kontraktskrav om lønns- og arbeidsvilkår som utgangspunkt for våre kontraktskrav i hele kontraktskjeden Vi skal kontraktsfeste sanksjoner i hele kontraktskjeden for brudd på kontraktskravene, herunder også sen innsending av dokumentasjon, samt dersom leverandøren ikke leverer egenrapporteringsskjema innen fastsatt frist. Tiltak og sanksjoner skal iverksettes ut fra bruddets alvorlighetsgrad og omfang. Mulige sanksjoner er retting, dagbøter, tilbakeholdelse av kontraktssum, stans og heving. Vi benytter bransjespesifikke seriøsitetskrav der disse finnes. For å sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter har Difi, BNL, Fellesforbundet og KS utviklet et sett egne seriøsitetskrav. Dokumentet brukes i sin helhet som et vedlegg til kontrakten. Bestemmelsene stiller bl.a krav til faglærte håndverkere og lærlinger i prosjektene, HMS-kort, pliktig medlemskap i StartBank eller tilsvarende leverandørregister og begrensninger i adgangen til bruk av underleverandører. OPPFØLGING Vi benytter Difi's veileder om beste praksis som utgangspunkt for arbeidet vårt med oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår. Veilederen om beste praksis deler inn tiltakene i hva vi må, bør og kan gjøre. "Bør" og "kan"-tiltakene er ment for områder med høy risiko, slik som f.eks bygg, anlegg og rehabilitering mv, renhold, bilvask og bilpleie og andre anskaffelser etter en risikovurdering. Vi skal derfor bruke tiltakene i veilederen fullt ut (må, bør og kan) så langt det passer. I tillegg til vår egen oppfølging har både byggenæringen og bilbransjen utviklet sine egne veiledere for valg av seriøse underentreprenører. Hovedleverandøren skal bruke malene og sjekklistene som en del av sitt kvalitetsystem

83 SØK RÅD HOS PARTENE I ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET Disse gode rådene er utarbeidet som et utgangspunkt som kan passe i hele landet. Samtidig er det slik at det kan være store forskjeller fra sted til sted og fra fag til fag. Samarbeid mot svart økonomi anbefaler at et vedtak om en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet diskuteres med partene i arbeids- og næringslivet

84 SERIØSITETSBESTEMMELSENE FOR BYGG- OG ANLEGGSKONTRAKTER SERIØSITETSKRAV 1. HMS-KORT Alle arbeidstakere skal bære lett synlig et gyldig HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet. Ordrebekreftelse, søknadsskjema ol aksepteres ikke som HMS-kort. Arbeidstakere som ikke har slikt HMS-kort vil bli bortvist fra byggeplassen. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 2. PLIKTIG MEDLEMSKAP I STARTBANK ELLER TILSVARENDE LEVERANDØRREGISTER Leverandøren skal ved kontraktsinngåelse oppgi StartBANK ID eller fremlegge kopi av registreringsbevis fra StartBANK eller tilsvarende leverandørregister som inneholder oppdatert og kontrollert leverandørinformasjon. Leverandøren skal gi leverandørregisteret fullmakt til å innhente SKAV-info (skatte- og avgifts informasjon) i hele kontraktsperioden. 3. KRAV OM FAGLÆRTE HÅNDVERKERE Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 40 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk samt anleggsgartnerfaget) samlet utføres av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring i henhold til nasjonal fagopplæringslovgivning eller likeverdig utenlandsk fagutdanning. Det skal være fagarbeidere i alle ovennevnte fag. Kravet kan også oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, eller etter tilsvarende ordning i annet EU/EØSland. I enkeltpersonforetak uten ansatte gjelder ovenstående krav for eier. Leverandøren skal etter kontraktsinngåelsen redegjøre for hvordan kravet vil bli oppfylt, samt jevnlig oversende bemanningsplaner og rapporter som viser oppfyllelsesgraden. Byggherren kan stanse arbeidet dersom det er grunn til å tro at mislighold vil inntreffe, og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. 4. LÆRLINGER Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 7 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene samlet (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk, samt anleggsgartnerfaget) utføres av lærlinger, jf. opplæringslova 4-1. Kravene kan oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5. Kravene kan også oppfylles ved å benytte lærlinger etter tilsvarende ordning i annet EU/EØS- land og personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter tilsvarende ordning som kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, i annet EU/EØS-land. Kravet kan oppfylles av leverandøren og en eller flere av hans underleverandører

85 Dersom arbeidene ikke er egnet ut fra arbeidets art og helse, miljø og sikkerhet kan byggherren tillate at prosentkravene ovenfor fravikes. Leverandøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktsarbeidet, sannsynliggjøre at kravene vil bli oppfylt. Ved kontraktsavslutning skal det fremlegges oversikt over antall lærlingetimer. Timelister skal fremlegges på anmodning. 5. RAPPORTERINGSPLIKT TIL SENTRALSKATTEKONTORET FOR UTENLANDSSAKER Kontrakt gitt til utenlandsk leverandør eller underleverandør, og alle arbeidstakere på slik kontrakt, skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i henhold til ligningsloven 5-6. Leverandøren er ansvarlig for at slik rapportering skjer i hele kontraktskjeden. Leverandøren skal på forespørsel dokumentere at rapporteringsplikten er oppfylt ved kopi av innmeldingsskjema eller kvittering fra Altinn. Eventuelt ansvar for skatter eller avgifter, gebyrer eller tvangsmulkt ilagt byggherren som følge av at leverandøren ikke har overholdt sine forpliktelser etter dette punktet er leverandørens ansvar og skal betales av ham. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 6. INTERNKONTROLL. SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) Leverandøren skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidsmiljølov med tilhørende forskrifter, byggherrens SHA-plan og byggherrens eller koordinators anvisninger. Leverandøren plikter å ha et internkontrollsystem iht. forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Relevante deler av byggherrens SHA-plan skal innarbeides i, og følges opp gjennom, leverandørens internkontroll. Innarbeidingen skal skje slik at SHA-planens bestemmelser kan identifiseres. Med mindre annet er avtalt, skal all kommunikasjon mellom nøkkelpersoner i prosjektet foregå på norsk. Leverandøren skal sørge for at arbeidstakerne han og eventuelle underleverandører benytter kan kommunisere på en slik måte at manglende kommunikasjon ikke utgjør en sikkerhetsrisiko. For å unngå at det skjer ulykker fordi ikke alle forstår informasjonen som blir gitt, gjelder følgende: Minst én av det utførende personell på ethvert arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk. Dersom flere utfører oppdrag sammen, skal vedkommende i tillegg forstå og gjøre seg forstått på et språk alle de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på. Alle på byggeplassen skal forstå SHA-plan, sikkerhetsopplæring, HMS-rutiner, verneprotokoller, sikkerhetsinstrukser, SJA, sikkerhetsdatablader, bruksanvisning for verktøy og arbeidsutstyr, varselskilter mv. Materialet skal foreligge på det språk vedkommende arbeidstaker bruker som morsmål, såfremt arbeidstakeren ikke forstår informasjonen fullt ut på norsk eller engelsk. Ved brudd på ovennevnte plikter har byggherren rett til å stanse arbeidene i den utstrekning byggherren anser det nødvendig

86 Vesentlig mislighold av ovennevnte plikter, som ikke blir rettet innen en rimelig frist, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Der slikt mislighold består i stadige brudd på pliktene, kan byggherren heve selv om leverandøren retter forholdene. Byggherren kan på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 7. KRAV TIL LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: Forskrift om allmenngjort tariffavtale. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønnsog arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser

87 8. BRUK AV UNDERLEVERANDØRER, HERUNDER INNLEID ARBEIDSKRAFT Leverandøren kan ikke, uten byggherrens skriftlige samtykke, ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg. Vesentlig mislighold som ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Leverandørens bruk av enkeltpersonforetak skal begrunnes skriftlig. Bruk av bemanningsselskap skal varsles byggherren og er underlagt arbeidsmiljøloven, herunder kravet om likebehandling i 14-12a. Byggherren kan bare nekte bruk der han har saklig grunn. Ved inngåelse av kontrakter om underentreprise som overstiger en verdi på kr eks. mva skal leverandøren innhente skatteattest, jf. forskrift om offentlige anskaffelser. Fra underentreprenører med forretningsadresse i andre EØS-land enn Norge, skal det innhentes tilsvarende attest. Leverandøren skal på forespørsel fra byggherren fremlegge skatteattesten. Dersom attesten ikke fremlegges eller viser restanser som ikke er ubetydelige, kan byggherren kreve at underentreprenøren skiftes ut uten omkostninger dersom forholdet ikke rettes innen en rimelig frist, gitt ved skriftlig varsel. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 9. KRAV OM BETALING TIL BANK Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal utbetales til konto i bank. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 10. MISLIGHOLD AV KONTRAKTSFORPLIKTELSER - KONSEKVENSER FOR SENERE KONKURRANSER Brudd på pliktene i denne kontrakten vil bli nedtegnet og kan få betydning i senere konkurranser, enten i kvalifikasjons- eller tildelingsomgangen i overensstemmelse med regelverket for offentlige anskaffelser. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 11. REVISJON Byggherren, eller ekstern revisor engasjert av byggherren, kan gjennomføre revisjon hos leverandøren og eventuelle underleverandører i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Denne adgangen omfatter også kontrakter og dokumentasjon i underliggende ledd. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser

88 HVORFOR TRENGER VI POLITISKE VEDTAK? Vi har klippet følgende fra DIFI's veileder for Anskaffelsesstrategi: SAMMENHENG MELLOM ANSKAFFELSESSTRATEGI OG ANDRE STYRINGSDOKUMENTER Anskaffelsesstrategi vil være koblingen mellom politiske forventninger og daglig innkjøp av varer og tjenester. Hvordan dette kan styres og følges opp på ulike nivå vises i figuren. Den politiske ledelse tar stilling til hvilken innkjøpspolitikk visjon og policy - virksomheten skal ha. En slik policy vil kunne være førende for alle anskaffelser og være viktig for å regulere forhold som ikke er hjemlet i lov og forskrift. Slike forhold omtales gjerne som strategiske innkjøpsinitiativ. Eksempler er samarbeid på tvers internt og eksternt, samfunnsansvar, små og mellomstore bedrifter, hensyn til miljø, innovasjon m.m. Har virksomheten en klar policy vil prinsippdiskusjoner ikke være en del av enkeltanskaffelser. Velger en virksomhet å ha et mål på for eksempel økt samfunnsansvar i strategien, vil dette forplikte til å jobbe målrettet mot å øke samfunnsansvar i anskaffelsene. Hvis behovet for innkjøper er å unngå prinsippdiskusjoner rundt samfunnsansvar i enkeltanskaffelser, kan det være riktigere å jobbe for å få på plass en anskaffelsespolicy. Administrativ ledelse følger opp gjennom å etablere og forankre en anskaffelsesstrategi i organisasjonen. En anskaffelsesstrategi gjelder for alt anskaffelsesarbeid i virksomheten, ikke bare det som håndteres av en sentral innkjøpsfunksjon/-avdeling. Arbeidet med implementering av anskaffelsesstrategien operasjonaliseres i handlings- og tiltaksplaner. I det daglige anskaffelsesarbeidet bruker organisasjonen anskaffelsesregelverket, håndbøker, retningslinjer og rutiner for gjennomføring av anskaffelser. For noen anskaffelser lages det kontraktstrategier, og for å ha et helhetlig perspektiv på et anskaffelsesområde etableres det gjerne en kategoristrategi for styring og oppfølging av en vare- eller tjenestekategori. Hele veilederen finner du her:

89 OM SAMARBEID MOT SVART ØKONOMI Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) arbeider holdnings- og handlingsendrende mot svart økonomi. SPLEISELAGET - UNGDOM Ungdom trenger kunnskap om sammenhengen mellom verdiskaping, skatt og velferd, samt starthjelp om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Vi treffer ungdommer årlig med undervisningsopplegget Spleiselaget i videregående skole. Vi tilbyr dataspillet Spleiselaget Byen for ungdomskole, spilt ganger i Vi tilbyr også regnskapsopplæring til alle ungdomsbedrifter i regi av Ungt entreprenørskap. HANDLE HVITT FORBRUKERE Handle hvitt er en handlingskampanje, ikke en holdningskampanje! Vi skal gjøre det enkelt for forbrukere å handle hvitt. I perioden arbeidet vi bl.a med firmasjekken og en enkel måte å gjøre arbeid i hjemmet hvitt på, via nettstedet og aktiviteter i hele landet. Vi planlegger å komme med en ny utgave av Handle hvitt-kampanjen i NÆRINGSLIV MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET Partene i arbeids- og næringsliv er viktige medspillere for kontrolletatene. Kontrolletatene får innspill om hvordan de kriminelle opererer, utviklingstendenser og konkrete tips om kriminelle miljøer og enkeltsaker. Vi har under arbeid en tipsrutine der partene i arbeidslivet løpende kan tipse kontrolletatene om arbeidslivskriminalitet. INNKJØP BESTE PRAKSIS SMSØ tar mål av seg til å påvirke innkjøpere i privat og offentlig sektor til å ta i bruk retningslinjer, rutiner og verktøy som holder kriminelle ute fra kontraktskjedene i bransjer som bygg og renhold. DEBATT SMSØ har gjennom mange år fulgt utviklingen av svart økonomi gjennom befolkningsundersøkelser. I tillegg til kunnskap om temaet, bidrar undersøkelsene til å sette agenda for samfunnsdebatten. Befolkningsundersøkelser utføres også for å avdekke hvilke tiltak befolkningen mener vil være nyttig i den videre kampen mot svart økonomi. Vi arrangerer debatter f.eks på Arendalsuka og andre konferanser nasjonalt og lokalt. Lokalt deltar SMSØ i samfunnsdebatten gjennom kronikker, leserinnlegg mv

90 Seriøsitetskrav 1. HMS-kort Alle arbeidstakere skal bære lett synlig et gyldig HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet. Ordrebekreftelse, søknadsskjema ol aksepteres ikke som HMS-kort. Arbeidstakere som ikke har slikt HMS-kort vil bli bortvist fra byggeplassen. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 2. Pliktig medlemskap i StartBANK eller tilsvarende leverandørregister Leverandøren skal ved kontraktsinngåelse oppgi StartBANK ID eller fremlegge kopi av registreringsbevis fra StartBANK eller tilsvarende leverandørregister som inneholder oppdatert og kontrollert leverandørinformasjon. Leverandøren skal gi leverandørregisteret fullmakt til å innhente SKAV-info (skatte- og avgifts informasjon) i hele kontraktsperioden. 3. Krav om faglærte håndverkere Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 40 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk samt anleggsgartnerfaget) samlet utføres av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring i henhold til nasjonal fagopplæringslovgivning eller likeverdig utenlandsk fagutdanning. Det skal være fagarbeidere i alle ovennevnte fag. Kravet kan også oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, eller etter tilsvarende ordning i annet EU/EØS-land. I enkeltpersonforetak uten ansatte gjelder ovenstående krav for eier. Leverandøren skal etter kontraktsinngåelsen redegjøre for hvordan kravet vil bli oppfylt, samt jevnlig oversende bemanningsplaner og rapporter som viser oppfyllelsesgraden. Byggherren kan stanse arbeidet dersom det er grunn til å tro at mislighold vil inntreffe, og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. 4. Lærlinger Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 7 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene samlet (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk, samt anleggsgartnerfaget) utføres av lærlinger, jf. opplæringslova 4-1. Kravene kan oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5. Kravene kan også oppfylles ved å benytte lærlinger etter tilsvarende ordning i annet EU/EØS- land og personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter tilsvarende ordning som kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, i annet EU/EØS-land. Kravet kan oppfylles av leverandøren og en eller flere av hans underleverandører Spesielle kontraktsbestemmelser som skal sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter tillegg til Norsk Standard. -94-

91 Dersom arbeidene ikke er egnet ut fra arbeidets art og helse, miljø og sikkerhet kan byggherren tillate at prosentkravene ovenfor fravikes. Leverandøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktsarbeidet, sannsynliggjøre at kravene vil bli oppfylt. Ved kontraktsavslutning skal det fremlegges oversikt over antall lærlingetimer. Timelister skal fremlegges på anmodning. 5. Rapporteringsplikt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker Kontrakt gitt til utenlandsk leverandør eller underleverandør, og alle arbeidstakere på slik kontrakt, skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i henhold til ligningsloven 5-6. Leverandøren er ansvarlig for at slik rapportering skjer i hele kontraktskjeden. Leverandøren skal på forespørsel dokumentere at rapporteringsplikten er oppfylt ved kopi av innmeldingsskjema eller kvittering fra Altinn. Eventuelt ansvar for skatter eller avgifter, gebyrer eller tvangsmulkt ilagt byggherren som følge av at leverandøren ikke har overholdt sine forpliktelser etter dette punktet er leverandørens ansvar og skal betales av ham. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 6. Internkontroll. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Leverandøren skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidsmiljølov med tilhørende forskrifter, byggherrens SHA-plan og byggherrens eller koordinators anvisninger. Leverandøren plikter å ha et internkontrollsystem iht. forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Relevante deler av byggherrens SHA-plan skal innarbeides i, og følges opp gjennom, leverandørens internkontroll. Innarbeidingen skal skje slik at SHA-planens bestemmelser kan identifiseres. Med mindre annet er avtalt, skal all kommunikasjon mellom nøkkelpersoner i prosjektet foregå på norsk. Leverandøren skal sørge for at arbeidstakerne han og eventuelle underleverandører benytter kan kommunisere på en slik måte at manglende kommunikasjon ikke utgjør en sikkerhetsrisiko. For å unngå at det skjer ulykker fordi ikke alle forstår informasjonen som blir gitt, gjelder følgende: Minst én av det utførende personell på ethvert arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk. Dersom flere utfører oppdrag sammen, skal vedkommende i tillegg forstå og gjøre seg forstått på et språk alle de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på. Alle på byggeplassen skal forstå SHA-plan, sikkerhetsopplæring, HMS-rutiner, verneprotokoller, sikkerhetsinstrukser, SJA, sikkerhetsdatablader, bruksanvisning for verktøy og arbeidsutstyr, varselskilter mv. Materialet skal foreligge på det språk vedkommende arbeidstaker bruker som morsmål, såfremt arbeidstakeren ikke forstår informasjonen fullt ut på norsk eller engelsk. Ved brudd på ovennevnte plikter har byggherren rett til å stanse arbeidene i den utstrekning byggherren anser det nødvendig Spesielle kontraktsbestemmelser som skal sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter tillegg til Norsk Standard. -95-

92 Vesentlig mislighold av ovennevnte plikter, som ikke blir rettet innen en rimelig frist, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Der slikt mislighold består i stadige brudd på pliktene, kan byggherren heve selv om leverandøren retter forholdene. Byggherren kan på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 7. Krav til lønns- og arbeidsvilkår Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: Forskrift om allmenngjort tariffavtale. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser Spesielle kontraktsbestemmelser som skal sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter tillegg til Norsk Standard. -96-

93 8. Bruk av underleverandører, herunder innleid arbeidskraft Leverandøren kan ikke, uten byggherrens skriftlige samtykke, ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg. Vesentlig mislighold som ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Leverandørens bruk av enkeltpersonforetak skal begrunnes skriftlig. Bruk av bemanningsselskap skal varsles byggherren og er underlagt arbeidsmiljøloven, herunder kravet om likebehandling i 14-12a. Byggherren kan bare nekte bruk der han har saklig grunn. Ved inngåelse av kontrakter om underentreprise som overstiger en verdi på kr eks. mva skal leverandøren innhente skatteattest, jf. forskrift om offentlige anskaffelser. Fra underentreprenører med forretningsadresse i andre EØS-land enn Norge, skal det innhentes tilsvarende attest. Leverandøren skal på forespørsel fra byggherren fremlegge skatteattesten. Dersom attesten ikke fremlegges eller viser restanser som ikke er ubetydelige, kan byggherren kreve at underentreprenøren skiftes ut uten omkostninger dersom forholdet ikke rettes innen en rimelig frist, gitt ved skriftlig varsel. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 9. Krav om betaling til bank Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal utbetales til konto i bank. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 10. Mislighold av kontraktsforpliktelser - konsekvenser for senere konkurranser Brudd på pliktene i denne kontrakten vil bli nedtegnet og kan få betydning i senere konkurranser, enten i kvalifikasjons- eller tildelingsomgangen i overensstemmelse med regelverket for offentlige anskaffelser. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 11. Revisjon Byggherren, eller ekstern revisor engasjert av byggherren, kan gjennomføre revisjon hos leverandøren og eventuelle underleverandører i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Denne adgangen omfatter også kontrakter og dokumentasjon i underliggende ledd. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser Spesielle kontraktsbestemmelser som skal sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter tillegg til Norsk Standard. -97-

94 Anbefalt seriøsitetskrav i bygg- og anleggskontrakter Store utfordringer med arbeidslivskriminalitet i bygg- og anleggsnæringen krever nye og effektive tiltak. Et viktig tiltak er at kontraktene til offentlige oppdragsgivere inneholder krav som hindrer at useriøse aktører kommer inn i prosjektene, og sanksjoner ved mislighold. Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening (BNL), Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS) og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) står sammen bak forslag til seriøsitetsbestemmelser. Flere offentlige bestillere har allerede innført slike seriøsitetskrav og kontrollordninger for å sikre at kravene blir oppfylt. De anbefalte seriøsitetskravene omfatter dels forhold som etter regelverket må kontraktreguleres, og dels bestemmelser som anbefales brukt. Bestemmelsene stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår, HMS-kort, krav om faglærte håndverkere og lærlinger i prosjektene, sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), begrensninger i adgangen til bruk av underleverandører mv. Bestemmelsene sikrer også adgang til kontroll og revisjon av at kravene etterleves. Offentlige oppdragsgivere anbefales å bruke bestemmelsene i bygg- og anleggskontrakter. En bred oppslutning om bestemmelsene og lik praktisering vil bidra til å sikre seriøsitet i offentlige bygg- og anleggsprosjekter. Det er allikevel viktig at lokale bestemmelser kan fortsette. I enkelte regioner eller prosjekter kan det derfor være aktuelt for oppdragsgiver å stille enda strengere krav i bestemmelsene som gjelder fagarbeidere og lærlinger ved å øke prosentsatsene etter en konkret vurdering av lokale forhold. Det kan også etter de lokal forhold være aktuelt å stille ytterligere krav til enkelte fag. Eventuelle endringer anbefales drøftet med partene i arbeidslivet og bransjene lokalt Anbefalt seriøsitetskrav i bygg- og anleggskontrakter -98-

95 Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2016/1216 Løpenr.: 10753/2017 Arkivkode: X20 Utval Møtedato Utval Saksnr Politiråd /6 Kommunestyret /57 Sakshandsamar: Jan Myrekrok Overordna beredskapsplan for Vinje kommune Vedlegg: 1 Beredskapsplan for Vinje kommune Dokument i saka: Gjeldande beredskapsplan. Planprogram for revisjon av beredskapsplanen Bakgrunn: I denne saka blir overordna beredskapsplan for Vinje kommune lagt fram for vedtak. Politirådet skal innstille til kommunestyret. Kommunen har ansvar for at alle som er i Vinje er trygge. Beredskapsplanen er eit verktøy for at kommunens tilsette og beredskapsleiing skal vera førebudde dersom ei beredskapshending skal skje. I hovudsak er den overordna beredskapsplanen eit verktøy for beredskapsleiinga i kommunen, både i beredskapssituasjonar og i det langsiktige beredskapsarbeidet. Kvar eining har i tillegg ansvar for å oppdatere og øve på sine beredskapsplanar. Prosess Formannskapet i politiråd iverksette planarbeidet 22. september Rådmannen sette bort arbeidet med planrevisjonen til Sweco V/Signe Vinje. I april 2017 blei eit utkast sendt på høyring til beredskapsrådet, leiargruppa, fylkesmannen og beredskaps-leiaren i Tinn kommune. Rådmannen har følgt arbeidet undervegs. Det har internt blitt halde møte med leiargruppa og eit eige møte om beredskapskommunikasjon med rådmann og informasjonsansvarleg. -99-

96 Fylkesmannen i Telemark har uttalt at planen er eit «bunnsolid og vel utforma dokument med gode tiltakskort». Dei presiserer likevel behovet for å spisse fullmakter og vise ein ressursoversikt over kommunens eigne ressursar. Dette er det tatt tak i. Innhald Planen byggjer på den overordna risiko- og sårbarheits-analysen som blei vedteken av kommunestyret i november Planen er delt inn i 3 delar: HOVUDKAPITTEL INNHALD Del 1 Operativ: Plan for varsling og organisering. Når ei beredskapshending/ krise måten kommunen er organisert på til vanleg. Dei tilsette (1.linje) Kommunen blir organisert i 3 linjer, som i stor grad grad er lik den utviklar seg sine oppgåver er å handtere situasjonen så godt som råd innanfor deira ansvarsområde og handlingsrom. Einingsleiarar (2.linje) må 4 delplanar koordinere dei tilsette. Beredskapsleiinga (3.linje) kan støtte dei einingane som er involvert i beredskapssituasjonen med skjerming, omdisponering av mannskap eller utstyr og samarbeid mot eksterne ressursar. Plan for beredskapsleiinga Skildrar oppgåver, framdrifta og roller i beredskapsleiinga, i tillegg til ei kort skildring av rutinar og ressurstilgang. Økonomiske fullmakter er også sikra her. Del 2 Administrativ: Det langsiktige beredskapsarbeidet Plan for beredskapskommunikasjon Kapittelet dreier seg om korleis kommunen skal sikre at rett informasjon blir formidla til rette mottakarar gjennom dei best eigna kanalane i den gitte situasjonen. Plan for evakuering og handtering av pårørande Her blir det skildra kven som avgjer at det skal evakuerast, kommunens ansvarsoppgåver og interne organisering. Funksjonar på eit evakuerings- og pårørandesenter er også skildra her. Denne delen skildrar korleis kommunen skal førebu seg på ein beredskapssituasjon. Kapittelet omtalar beredskapssituasjonen i Vinje, prinsipp i beredskapsarbeid og organisering og samarbeid både internt og med eksterne ressursar. I tillegg blir det skildra korleis beredskapskompetansen i kommunen skal haldast ved like ved bruk av øvingar, opplæring og organisering. Del 3 Vedlegg Verktøy og hjelpemiddel Tiltakskort: Oppskrift på korleis gjennomføre ei oppgåve. Planen har 13 tiltakskort, mellom anna om registrering av hendingar, etablering av beredskapsleiinga og krisekommunikasjon. Aksjonskort: Lister over aksjonar som beredskapsleiinga kan vurdere å iverksette. Dei to aksjonskorta er retta mot «alle» hendingar og mot situasjonsbestemte hendingar. Funksjonskort: Nyttast til å førebu seg på kva rolle ein skal ha i ein beredskapssituasjon. Til dømes finst det funksjonskort for ordførar, -100-

97 rådmann, evakueringsleiar og alle dei andre funksjonane / rollene i beredskapsleiinga. Skjema og malar: Kan som kan nyttast i ulike samanhengar, mellom anna til rekvisisjon, loggføring, bodskapsplattform og andre samanhengar. Varslingsplanar: Telefonlister til ressursar og mannskap. Desse må oppdaterast kvart år. Vurdering: Planen gjev eit godt grunnlag for beredskapsarbeidet i Vinje kommune. Den viser på ein tydeleg måte fullmakter, ansvarsfordeling og oppgåver. Fullmakter delegert i planen er: Etablering av beredskapsleiing: Ordførar og rådmann Disponering av økonomiske midlar til å handtere ein beredskapssituasjon: Ordførar og rådmann For at beredskapsorganisasjonen i Vinje skal fungere på ein best mogleg måte må planen øvast på og haldast oppdatert. Det er derfor vesentleg at det blir sett av tid og kapasitet til å planlegge og gjennomføre beredskapsøvingar. Det må også sikrast at ressurslister og varslingsplanar blir ajourførte og oppdaterte i etterkant av øvingar. Disponering av midlar Planen opnar for at rådmannen og ordføraren får disponere kr ,- til akutte beredskapstiltak, utan at formannskapet eller kommunestyret treng å gjera eit eige vedtak på dette (sjå planen side 12). Dersom det er behov for ein større sum enn dette, er det formelt sett kommunestyret som må vedta ei slik disponering. I ein beredskapssituasjon kan det vera behov for å få raskt utløyst midlar. Dette kan løysast ved å la formannskapet få myndigheit til å treffe vedtak som er knytt til disponering av midlar i samband med beredskapssituasjonar. Kommunelova 13 opnar for at kommunestyret kan bestemme at eit anna utval skal kunne gjera vedtak når vedtaket må gjerast så raskt at det ikkje er tid til å kalle inn organet som opphavleg har myndigheit. Lovkrav og lukking av avvik Forslaget til beredskapsplanen samsvarer med krava til beredskapsplanar som er sett i lov for kommunal beredskapsplikt 15. Ein kommunal beredskapsplan skal minimum innehalde ein plan for kommunens kriseleiing, varslingslister, ressursoversiktar, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkning og media. Med dette vedtaket er det vurdert at beredskapsplanen tilfredsstiller lovverket, og at avviket frå fylkesmannens tilsyn 4. juni 2014 kan lukkast. Dermed vil alle avvika frå tilsynet vera lukka

98 Rådmannens framlegg til vedtak: Overordna beredskapsplan for Vinje kommune blir vedteken, i samsvar med lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret 15 og forskrift om kommunal beredskapsplikt 4. Denne planen erstattar plan for kriseleiing for Vinje kommune frå Del 2 i beredskapsplanen erstattar «mellombels handlingsplan for det langsiktige beredskapsarbeidet i Vinje kommune», vedteke av formannskapet i politiråd 26. mai Beredskapsplanen gjev ordføraren og rådmannen fullmakt til å sette beredskapsleiing og disponere inntil kr ,- kroner til akutte beredskapstiltak som forpleiing, skadeavgrensing og naudsynte sikringstiltak for å verne om liv, verdiar og miljø. Midlane kan også gå til opprydding og utbetring av materielle skadar og sikring av viktige funksjonar. Dersom ei beredskapshending utløyser behov for fleire midlar enn dei som ordføraren/rådmannen disponerer, kan formannskapet vedta dette med heimel i kommunelova 13 så sant det ikkje er tid til å innkalle kommunestyret. Beredskapsplanen skal øvast på og haldast oppdatert, som skildra i del 2. Rådmannen skal halde beredskapsplanen oppdatert og kan gjera naudsynte mindre endringar i planen utan ny politisk handsaming. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ Handsaming i Politiråd : Framlegget frå rådmannen blei samrøystes vedteke. Overordna beredskapsplan for Vinje kommune blir vedteken, i samsvar med lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret 15 og forskrift om kommunal beredskapsplikt 4. Denne planen erstattar plan for kriseleiing for Vinje kommune frå Del 2 i beredskapsplanen erstattar «mellombels handlingsplan for det langsiktige beredskapsarbeidet i Vinje kommune», vedteke av formannskapet i politiråd 26. mai Beredskapsplanen gjev ordføraren og rådmannen fullmakt til å sette beredskapsleiing og disponere inntil kr ,- kroner til akutte beredskapstiltak som forpleiing, skadeavgrensing og naudsynte sikringstiltak for å verne om liv, verdiar og miljø

99 Midlane kan også gå til opprydding og utbetring av materielle skadar og sikring av viktige funksjonar. Dersom ei beredskapshending utløyser behov for fleire midlar enn dei som ordføraren/rådmannen disponerer, kan formannskapet vedta dette med heimel i kommunelova 13 så sant det ikkje er tid til å innkalle kommunestyret. Beredskapsplanen skal øvast på og haldast oppdatert, som skildra i del 2. Rådmannen skal halde beredskapsplanen oppdatert og kan gjera naudsynte mindre endringar i planen utan ny politisk handsaming. Saksordførar: Børge Skårdal -103-

100 Vinje kommune OVERORDNA BEREDSKAPSPLAN VINJE KOMMUNE VERSJON TIL VEDTAK VEDTEKE AV KOMMUNESTYRET [Dato] SISTE REVIDERING [Dato] -104-

101 Innhaldsliste Kommunens rolle i ein beredskapssituasjon... 4 DEL 1 - OPERATIV: NÅR EI BEREDSKAPSHENDING/KRISE UTVIKLAR SEG... 5 Føremål og prioriteringar... 5 Plan for varsling og organisering... 5 Plan for beredskapsleiinga... 7 Plan for beredskapskommunikasjon Plan for evakuering og handtering av pårørande Omsut for råka og pårørande: Psykososialt kriseteam DEL 2, ADMINISTRATIV: DET LANGSIKTIGE BEREDSKAPSARBEIDET I VINJE Beredskapssituasjonen i Vinje Prinsipp i beredskapsarbeidet Organisering og samarbeid Eininganes beredskapsorganisering og planverk Opplæring, øvingar og testar Årshjul Oppfølging av oppgåvene Avvikshandtering VEDLEGG Tiltakskort: Varsel frå einingane til rådmann Tiltakskort mottak av beredskapsmelding Tiltakskort: Registrere hending i CIM Tiltakskort: Sende ut meldingar/innkalling frå CIM Tiltakskort: Loggføre i CIM Tiltakskort: Etablering av beredskapsleiing Tiltakskort: Førstemøtet og statusmøtet Tiltakskort: Rapportering og samarbeid med fylkesmannen i ein beredskapssituasjon Tiltakskort: Etablering av informasjons- og publikumsteneste Tiltakskort: Etablering av presse- og informasjonssenter Tiltakskort: Etablering av evakuerings- og pårørandesenter (EPS) Tiltakskort krisekommunikasjon Tiltakskort bruk av eksterne ressursar og frivillige Aksjonskort: Sjekkliste for alle hendingar Aksjonskort: Situasjonsbestemte aksjonar Funksjonskort: Ordførar

102 Funksjonskort Rådmann Funksjonskort: Helse- og omsorgssjef Funksjonskort: Informasjonsansvarleg (organisasjonssjef) Funksjonskort: Evakueringsansvarleg (leiar ØPU) Funksjonskort: Teknisk sjef Funksjonskort: Kommuneoverlege Funksjonskort: Beredskapskoordinator Funksjonskort: Beredskapsstab/sekretariat Skjema loggføring Skjema bodskapsplattform Skjema - Registreringsskjema evakuerte på EPS Skjema Rekvisisjon Mal for konsekvensvurdering i førstemøtet Mal første beredskapsmelding (internett/pressemelding/samarbeidspartar) Mal for pressemelding Mal for instruks til eksterne mannskap (frivillige/innleigde) Varslingsplan: Ressursar med satelittelefon Varslingsplan: Eksterne ressursar Varslingsplan: Beredskapsrådet Varslingsplan: Evakueringsstader Varslingsplan: Relevante statlege og regionale kontaktar Varslingsplan: personell til forsterking av funksjonar Varslingsplan: kommunale ressursar (personell og utstyr) Varslingsplan: Beredskapsleiinga og -staben

103 Kommunens rolle i ein beredskapssituasjon Denne overordna beredskapsplanen omfattar heile Vinje kommune. Planen skildrar prinsipp, prioriteringar og metodar som skal vera førande for organiseringa av beredskap og beredskapsleiinga i kommunen. Beredskapsplanen gjeld for beredskapshendingar som er, eller kan bli, så omfattande at dei ikkje kan bli handtert i einingane, slik at det krevst ein spesiell respons, merksemd eller koordinering. Planen er heimla i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) 15 og i forskrift om kommunal beredskapsplikt 4. Kommunen har det overordna ansvaret for at alle som er i kommunen til ei kvar tid er trygge. Derfor har kommunen eit beredskapsansvar i samband med hendingar som er langvarige og/eller med låg fare for menneskeliv. Til dømes pandemi, orkan eller flaum. I tillegg har kommunen ansvar for kommunal infrastruktur, bygningar og menneske som er knytt til kommunens tilbod, som elevar, pasientar, pårørande, tilsette og innbyggjarar som nyttar kommunale tilbod. Ved ein akutt beredskapssituasjon som politiet leier vil som regel kommunen også bli involvert, mellom anna i samband med varsling, evakuering, informasjonstenester og helseog omsorgstenester. Kommunen sitt brannvesen er ein del av utrykkingsberedskapen og rykker ut til både brannar og andre ulykker og hendingar. Brannvesenet har som regel skadestadleiarfunksjon til politiet kjem. I krise- og beredskapssituasjonar eller store ulykker vil fleire myndigheiter vera involvert. Det gjeld mellom anna: Politiet har eit generelt ansvar (også for informasjon) ved ulykker og redningsaksjonar når det er akutt fare for tap av menneskeliv, fare for skade på menneske eller store verdiar, og når det er mistanke om straffbare handlingar. Politiet vil som regel ha det overordna ansvaret, og leie, organisere, koordinere og samordne hjelpeinnstansen. På ein skadestad er politiet skadestadleiar. Ved større krise- og ulykkessituasjonar, eller når politiet ikkje kan handtere situasjonen sjølv, kan politiet opprette lokal redningssentral (LRS) for å betre utnytte og koordinere hjelpe- og redningsressursane. Fylkesmannens krisestab skal samordne statlege regionale etatar og kommunars krisehandtering, og skaffe og vidareformidle informasjon og ekstra ressursar. I tillegg skal dei rettleie og vera ein pådrivar for systematisk beredskapsarbeid i kommunane. Hovedredningssentralen leier redningsinnsatsen ved ulykker som har store omfang og der liv og helse er i fare. Hovudredningssentralen samarbeider med politiet og andre beredskapsaktørar

104 NÅR EI BEREDSKAPSHENDING UTVIKLAR SEG 5 DEL 1 - OPERATIV: NÅR EI BEREDSKAPSHENDING/KRISE UTVIKLAR SEG Føremål og prioriteringar Følgjande prioriteringar gjeld for førebuing og handtering av beredskapssituasjonar i Vinje kommune: 1. Sikre menneskeliv og helse 2. Oppretthalde kritisk viktig infrastruktur og tenester 3. Beskytte miljøet, både natur- og viktig kulturmiljø 4. Oppretthalde tilliten i samfunnet 5. Sikre mot økonomisk tap Plan for varsling og organisering Varsling Dersom det er fare for liv og helse skal naudetatar varslast direkte. Alle kommunalt tilsette skal varsle sin næraste leiar når ein opplever ei uønskt hending. Får ein ikkje kontakt med næraste leiar, skal rådmannen varslast. Unntaket gjeld for varsel som kjem inn til Tenestetorget frå eksterne. Då skal Tenestetorget varsle rådmannen direkte. Leiaren på eininga som er involvert i hendinga skal kontakte rådmannen. Rådmannen, eller assisterande rådmann, har ansvar for den vidare varslinga dersom det er behov. Dersom einingsleiar ikkje svarar, skal rådmann varslast direkte

105 NÅR EI BEREDSKAPSHENDING UTVIKLAR SEG 6 Dersom verken rådmannen eller assisterande rådmann er tilgjengeleg, skal varslinga gå til neste person på lista nedanfor: Rådmann eller ass. rådmann Ordførar eller varaordførar Teknisk sjef Helsesjef Leiar OAI Beredskapskoordinator HJEL PEMIDDEL: Tiltakskort: Varsel frå einingane til rådmannen Tiltakskort: Mottak av beredskapsmelding Tiltakskort: Rapporter ing og samarbeid med fylkesmannen Varslingsplan: Mest relevante statlege og regionale kontaktar Varsel frå fylkesmannen om hendingar (eller potensiale for hendingar) kjem til e - postadressa beredskap@vinje.kommune.no. Tenestetorget skal stadfeste til fylkesmannen at kommunen har mott eke meldinga dersom fylkesmannen ber om det. Tenestetorget skal vidare sjå til at rådmannen også har mott eke meldinga, og registrere saka som ei ny hending i CI M, uavhengig av faregrad. Etablering av beredskapsleiing Når rådmannen (eller den som er tilgjengeleg på lista ovanfor) blir varsla om ei beredskapshending skal det vurderast kva grep kommunen skal gjere. Det kan vere aktuelt å kontakte politiet eller and re relevante aktørar for å få status, avklare situasjonen og avklar e ansvars - og oppgåvefordeling. Dersom situasjonen tilseier det skal beredskapsleiinga etablerast. Rådmannen eller ordføraren (ev. stadfortredarar) har myndigheit til å innkalle beredskapsl eiinga. Beredskapsorganisasjonen I ein beredskapssituasjon skal organiseringa vera tilnærma så lik som normalsituasjonen. Figuren under viser korleis beredskapen blir organisert i 3 linjer. 1. linje (utøvande) er involvert i situasjonen og utfører aksjona r for å berge liv, helse og verdiar. 1. linje må varsle naudetatar ved behov, og rapporterer til sin leiar (2.linje) -109-

106 NÅR EI BEREDSKAPSHENDING UTVIKLAR SEG 7 2. linje (koordinerande) er normalt einingsleiar ane til dei som er 1.linje, men det kan også vera andre som har ansvar i å støtte og koordine re 1.linje. 2. linje skal støtte mannskapa, sikre rullering av mannskap, og rapporterer til 3. linje. Oppgåvene til 1. linje og 2. linje er skildra i einingane s beredskapsplanar. 3. linje (strategisk) er beredskapsle iinga, som har overordna ansvar for bere dskapen i kommunen. Oppgåvene til bereskapsleiinga er skildra i denne planen. Plan for beredskapsleiinga Stega i hendinga for beredskapsleiinga Figuren nedanfor viser stega i beredskapsleiingas handtering av ei beredskapshending. Beredskapsleiing o g roller KALLE UT KRISELEIINGA VARSLINGSPLAN FOR BEREDSKAP SLEIING TILTAKSKORT: SNDE UT MELDINGAR/VARSEL I CIM TILTAKSKORT: FØRSTEMØTET OG STATUSMØTET Etablering av beredskapsleiing a Om det skjer ei uønskt hending som er så stor at ho ikkje kan handterast med kommunens vanlege organisering, skal ordførar og/eller rådmann sette beredskapsleiing. Beredskapsleiing a skal også etablerast dersom de t er fare for at ei hending eskalerer

107 NÅR EI BEREDSKAPSHENDING UTVIKLAR SEG 8 Stabsfunksjonar og stadfortredarar skal kallast inn saman med beredskapsleiinga. Beredskapsleiinga kan reduserast dersom det opplagt ikkje er behov for enkelte funksjonar, eller ho kan forsterkast dersom det er behov for fleire funksjonar. Beredskapsleiingas oppgåver Beredskapsleiinga skal: Ta avgjersler og gjera tiltak knytt til drift av dei kommunale tenestene Samarbeide med andre etatar og aktørar for å sikre at innbyggjarar og besøkande i kommunen er trygge. Sikre open og korrekt informasjon til ålmenta på ein måte som reduserer angst. Dette inneber: Opprette kontakt med politiet Ha oversikt over situasjonen og planlegge framover Iverksette relevante støttefunksjonar (som psykososialt kriseteam, evakueringsmannskap, informasjonsteneste) Samarbeide med andre aktørar som kraftleverandørar, fylkesmannen, helseføretak, sivilforsvar, frivillige organisasjonar Gjera vedtak og iverksette tiltak for å redusere konsekvensane av hendinga. Prioritere kommunens ressursar, både personell og økonomi Ivareta dei tilsette Sikre at beredskapsplanar blir tekne i bruk: o Beredskapsplanar på einingane o Plan for befolkningsvarsling o Evakueringsplan Informere media Vedta og gjennomføre eventuelt naudsynte rasjonerings- og reguleringstiltak Rapportere til fylkesmannen Vurdere når hendinga er handtert, slik at normal drift kan koma i gang att Evaluere hendinga og korleis beredskapsleiinga handterte hendinga. Beredskapsleiingas roller Oppdatert: Mai 2017 Funksjon Rolle (stadfortredar) Ordførar Representerer kommunestyret/politisk leiing (varaordførar) Talsperson og skal gje innbyggjarar, presse, samarbeidspartar og eigne tilsette informasjon om kva kommunen gjer, vise empati. Samarbeide med rådmann og informasjonsansvarleg Rådmann (ass. rådmann) Øvste administrative og koordinerande ansvaret Kan omdisponere mannskap og midlar. Skal ha oversikt over situasjonen og gjere langsiktige val. Samarbeider med eksterne aktørar som politi, fylkesmann, NVE, kraftselskap m.m

108 NÅR EI BEREDSKAPSHENDING UTVIKLAR SEG 9 Sjå til at tilsette blir ivareteke Helse- og omsorgssjef (ass. Helse- og omsorgssjef) Kommuneoverlege (smittevernlege) Leiar Organisasjon arkiv og IKT (OAI) (Skulesjef Rauland skule) Leiar Økonomi, Plan og Utvikling (ØPU (Næringssjef) Leiar Teknisk Drift og Vedlikehald (avd. ing. VA) Kontaktledd mellom beredskapsleiinga og helsesektoren Disponerer tilsette og tek avgjersler om lokalisering og handtering av brukarar/pasientar Held kontakt med kommuneoverlegen og sine einingsleiarar Sikrar at særleg sårbare grupper blir ivareteke Kan kalle ut psykososialt kriseteam Gjer medisinske vurderingar og tiltak Overordna ansvar for samfunnsmedisinske kompetanse, som miljøretta helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Kan iverksette strakstiltak dersom tidsfaktoren er kritisk og situasjonen kan true liv og helse. Samarbeider tett med helse- og omsorgssjefen Informasjonssjef Utarbeider pressemeldingar i samarbeid med ordførar/rådmann, Utarbeider offisiell informasjon til tenestetorg og webpublisering. Bindeledd mellom Tenestetorget og beredskapsleiinga. Etablerer presse- og mediesenter ved behov Evakueringsansvarleg Ha oversikt over behovet for evakuering og staus Iverksette EPS i samarbeid med rådmann og politi Innkalle og vera bindeledd med organiserte og sivile frivillige Kontaktledd mellom beredskapsleiinga og teknisk drift og vedlikehald Disponerer og tek avgjersler som gjeld eigne tilsette og ressursar (både kommunalt og innleigde) Tek avgjersler om tiltak for å unngå eller minimere skadeomfang på kommunens bygningar og infrastruktur Bistår rådmann med situasjonsoversikt Bistår informasjonsansvarleg Koordinerer og overvåkar besluttingsprosessane Rapportere til fylkesmannen i CIM. Bistår med føring i CIM og ressursoversiktar Beredskapskoordinator -112-

109 NÅR EI BEREDSKAPSHENDING UTVIKLAR SEG 10 I tillegg kan andre aktørar bli kalla inn til beredskapsleiinga ved behov: Interne: Brannsjef, skulesjef ar, leiar for IKT Eksterne: Politi, Sivilforsvaret, frivillig redningsteneste, Statens Vegvesen, Vest - Telemark kraftlag, Rauland kraftforsyningslag eller andre relevante aktørar. Beredskapsstab (sekretariat): Oppgåver og roller Beredskapssta b skal kallast inn saman med beredskapsleiinga. Sjå varslingsplan. B eredskapsstaben støttar beredskapsleiinga, mellom anna med å : Bidra med loggføring og informasjonsflyt Halde oversikt over tilgjengelege ressursar Bidra med verktøy og malar HJELPEMIDDEL : Funksjonskort beredskapsstab Varslingsplan Kopiere, innhente informasjon og vidareformidle informasjon på vegne av beredskapsleiinga. Føre oppmøtelister Bidra med rapportering Beredskapsstaben blir bemanna med minst to personar. Lokaliseringa kan anten vera saman med beredskapsleiing a eller i eit anna rom, etter kva som er føremålstenleg. Rapporteringsrutinar/logg Så snart ein har ei krise eller mistenker at ei hending kan vekse til ei beredskapshending, skal det opprettast ei hending i CIM. Alle i beredskapsleiinga skal kunne bruke CIM og er ansvarleg for eigen loggføring. HJELPEMIDDEL : Tiltakskort: Registrere hending i CIM T iltakskort: Loggføre i CIM Lokale og utstyr Oppmøte for beredskapsleiing a er på Formannskapssalen i kommunehuset. Følgjande utstyr skal hentast: - Minst ein berbar PC - Beredskapskassa som står på rådm annens kontor På formannskapssalen er det tilgang til følgjande utstyr: 2 s kjermar ein som kan koplas t på datamaskin og ein med fjernsyn Whiteboard Prosjektor Nettverkstilkoplingar, både kabel og trådlaus Straum Satelittelefonane til kommunen har nr og Satelittelefonane skal primært vera nyttast til kommunikasjon mellom beredskapsleiinga og liason /utsendingar

110 NÅR EI BEREDSKAPSHENDING UTVIKLAR SEG 11 Naudstraum er kopla til Tenestetorget. Det er opplegg for straumtilførsel av na udstraum til forma nnskapssalen, som ikkje er kopla til. Beredskapsleiingas støttefunksjonar Informasjonsteneste Tenestetorget er førstelinjetenesta for innbyggjarar og andre som ringer eller møter opp på kommunehuset. Tenestetorget må koma med innspel på om det bør etabl erast mediesenter, pårørandesenter eller pårørandetelefon dersom trykket på deira kapasitet blir for høgt. Rådmannen eller ordførar kan, i samråd med leiar OAI, avgjere etablering av spesialfunksjonar. Tilsette på OAI, ØPU, kultur og næring er ekstra per sonellressurs ar dersom det er behov for å auke kapasiteten på informasjon. I første rekke på sentralbordet. Evakuerings ansvarleg Leiar for ØPU er ansvarleg for evakuering, men bør samarbeide med TDV (om tilgang til transport og lokale ) og helse - og omso rgssjefen for å sikre at omsyn til helse er sikra i samband med evakueringa. Eit PLANAR OG HJELPEMIDDEL : Plan for beredskapskommunikasjon Tiltakskort krisekommunikasjon Tiltakskort etablering av informasjons - og publikumsteneste Tiltakskort etablering av presse - og informasjonssenter PLANAR OG HJELPEMIDDEL: Plan for evakuering og handtering av pårørande Funksjonskort evakuerings ansvarleg evakuerings mottak kan etablerast, og har som hovudoppgåve å registrere inn og ut evakuerte og ta vare på dei medan dei er på mottaket. Evakuerings ansvarleg har då som oppgåve å sjå til at dette mottaket blir etablert med mannskap og utstyr. Evakueringsmottaket kan i enkelte situasjonar fungere som mottak av pårørande. Ved evakuering av kommunale institusjonar vil den vanlege bemanninga følgje. Ved behov for ufaglært ekstrabe manning kan mottaket bli bemanna av tilsette på ØPU, kultur og næringskontoret. Sanitetsforeningar kan også tilkallast. Psykososialt kriseteam bør vera tilstades på evakueringsmottaket. Liason kommunens utsending på staden Ein liason er kommunens utse nding, som kan vera til stades i hendi n ga og/ eller ha kontakt med samarbeidsinstansar utanfor kommunehuset. I hovudsak skal liason bidra til å betre kommunikasjonen og forståinga av situasjonen for beredskapsleiinga. Det er også aktuelt at samarbeidsinstan sar eller hendingseigar har liason til stades i kommunens beredskapsleiing. A vløysing Plan for avløysing bør avklarast relativt raskt, både for beredskapsleiinga og andre involverte i 1. og 2. linje. Dei som er involvert må få kvile, og dei som skal avl øyse må vite når og kvar dei skal møte opp. Eit skift bør ikkje vare lenger enn 8 timar

111 NÅR EI BEREDSKAPSHENDING UTVIKLAR SEG 12 Einingsleiarane har ansvar for å sikre at avløysing skjer i einingane. Det gjeld både for eige mannskap og dei mannskapa som eventuelt er «lånt» frå andre einingar. Ved avløysing er det viktig at informasjon eller oppfatning av situasjonen blir vidareført til den som tek over. Følgjande punkt bør overførast ved avløysing: Kva er situasjonen Kva tiltak er iverksett Kva er hovudoppgåva til den som tek over Kven har kva roller, både internt og ev. samarbeidsaktørar Kva er forventa at skjer framover Eventuelt annan viktig informasjon Tilsette på e iningane kultur, næring, OAI og ØPU kan nyttast som ekstra ressur s ar for evakueringssenter, informasjonsarbeid eller kr isestab. Dette skal avklarast med einingsleiar. Einingsleiarane som får disponert mannskap frå andre einingar får ansvar for omsynet på lik line med eigne tilsette. Dette gjeld t.d. opplæring, avløysingsplan, informasjon og eventuell forpleiing. Økonomisk e f ullmakter I beredskapssituasjonar har rådmannen i samråd med ordføraren fullmakt til å gjera naudsynte HJELPEMIDDEL: disposisjonar. Dermed kan beredskapsleiinga Skjema: Rekvisisjon gjere hastevedtak utan å måtte gå gjennom kommunestyret eller formannskapet. Fullmaktene kan deleger ast vidare til varaordførar og assisterande rådmann. Dette gjeld: Disponere økonomiske midlar på opptil kroner til forpleiing, skadeavgrensing og naudsynte sikringstiltak for å verne om liv, verdiar og miljø. Det kan også vere akutt behov for oppryd ding og utbetring av materielle skadar og sikring av viktige f unksjonar. Omdisponere kommunalt personell og maskiner/reiskapar til hjelpetiltak og for å utføre tiltak som situasjonen krev. Midlertidig stanse kommunale verksemder der det er naudsynt for å dirigere ressursar til redningsarbeidet. Pålegge overtid - og ekstraarbeid Utøve den kommunale myndigheit som situasjonen krev. Dersom situasjonen krev fleire midlar enn kroner kan formannskapet vedta dette, så sant det ikkje er tid til å innka lle kommunestyret. Dette er i samsvar med kommunelova 13 om utvida myndigheit i hastesaker. Så sant det ikkje er praktisk vanskeleg skal utgifter som er knytt til beredskapsfullmakta tingast med bestillarnummer eller rekvisisjon. Bestillarnummeret til den som har fullmakta (ordførar/rådmann) skal nyttast og dette nummeret skal også stå på rekvisisjonen. Rekvisisjonen skal sendast til kommunen saman med rekninga. Dersom andre -115-

112 NÅR EI BEREDSKAPSHENDING UTVIKLAR SEG 13 bestillarnummer skal nyttast så må det avklarast med rådmann eller ordførar før innkjøpet blir gjort. Kommunen vil normalt vere økonomisk ansvarleg for eigne utgifter i ei beredskapshending. Dersom utgiftene er svært store kan ein i ettertid søke staten om støtte til å dekke delar av beløpet. Kommunen er pliktig til å stille ressursar til disposisjon for den offentlege redningstenesta dersom politiet ber om dette. Politiet og sivilforsvaret er sjølve ansvarlege for sine bestillingar og rekvisisjonar. Det kan vera fornuftig å vurdere om ansvaret for oppgåvene som skal løysast ligg hos politiet, og avklare det økonomiske med desse før aksjonane startar

113 PLAN FOR BEREDSKAPSKOMMUNIKASJON 14 Plan for beredskapskommunikasjon Målsetting og prinsipp Kommunen skal vera raskt ute med relevant informasjon, og informasjonen skal vera tilgjengeleg for publikum og media i fleire kanalar, for å: Skape tryggleik og sikkerheit, og redusere unødig frykt/angst Sikre at innbyggjarar, publikum og tilsette får naudsynt informasjon om korleis dei skal opptre. Sikre mest mogleg arbeidsro for kommunens beredskapsleiing og anna involvert personell. Styrke tilliten til kommunen Sikre at det ikkje blir eit nyheitsvakuum Hindre spekulasjonar, rykte og feilinformasjon. Hovudprinsippa for informasjonshandteringa ved beredskapshendingar er: Proaktiv Mest mogleg open Korrekt og heilskapleg Gjeldande for alle som er i kommunen Bodskapen i informasjonen skal i prioritert rekkefølgje dreie seg om: Menneske Miljø/omgjevnader Materielle verdiar Marknad/økonomi Ansvarsforhold Ordførar eller varaordførar er kommunens talsperson i media ved større hendingar og kriser. Ordføraren skal ikkje uttale seg om operative forhold utan at det er avklart med dei som har det operative ansvaret (politiet). Rådmannen er ansvarleg for kommunens informasjonsteneste, og kan avgjera om det skal settast inn ekstra ressursar. Informasjonsansvarleg (leiar for Tenestetorget) styrer hovudinformasjonsflyten internt og eksternt og er bindeleddet mellom Tenestetorget og beredskapsleiinga. Tenestetorget er staben til informasjonsansvarlege, og er førstelinjetenesta for innbyggjarar, presse og andre som ønskjer kontakt med kommunen. Einingsleiarar har ansvar for å informere sine tilsette. Rådmannen, informasjonsansvarlege og ordførar må samarbeide tett

114 PLAN FOR BEREDSKAPSKOMMUNIKASJON 15 Oversikt over informasjonsflyten. Ordførar, rådmann og informasjonsansvarleg eventuelt også liason må samarbeide for å sikre at rett informasjon kjem til rette mottakarar til rett tid. Informasjonsoppgåver Informasjonsarbeidet vil mellom anna dreie seg om: Kommunikasjonsanalyse Vurdere situasjonen (omfanget av hendinga/krisa) opp mot informasjonsbehovet Avklare eigarskapet til hendinga/krisa kven er ansvarleg myndigheit Avklare kven som uttalar seg om kva i kommunen Utarbeide og ajourføre kommunikasjonskart (oversikt over aktørar og målgrupper) Føre oversikt over kva som skal vera offentleg, kva som skal vera unnateke offentlegheit og kva som er intern informasjon Identifisere og analysere ulike målgrupper og informasjonsbehovet deira. Er det behov for spesielle tiltak (t.d. framandspråkleg informasjon)? Utarbeide bakgrunnsmateriale, kart, multimediamateriale til internt og eksternt bruk Lage media- og publikumssvar som kan brukast av andre som t.d. tenestetorg og 1.linjepersonell. Koordinering og samarbeid Støtte administrativ og politisk leiing slik at dei forstår informasjonssirkelen (kva kan offentleggjerast, og kva er ikkje offentleg innformasjon) og situasjonen i media Avklare kva ulike myndigheiter skal uttale seg om -118-

115 PLAN FOR BEREDSKAPSKOMMUNIKASJON 16 Sjå til at politikarar i formannskap og kommunestyret blir orientert. Koordinere intern informasjon i samarbeid med einingsleiarane. Det gjeld særleg o Kva informasjon skal ut til skulane/barnehangane o Kva informasjon skal ut til helse- og omsorgsinstitusjonane o Kva informasjon skal ut til tilsette i heile organisasjonen, inkludert verneombod og tillitsvalde Samarbeid med psykosisialt kriseteam om kva informasjon som kan ut til råka personar og familiar Publisering av informasjon Formidle og publisere kriseinformasjon frå leiinga og eksterne aktørar til media og publikum Sjå til at kommunens nettsider så tidleg som råd formidlar oppdatert status og kontaktinformasjon Vera til stades og overvake sosiale media, i hovudsak facebook. Bidra i vurderinga om behov for befolkingsvarsling. Vurdere om det er aktuelt å lage ei side med «vanlege spørsmål og svar». Overvake media, sosiale media og internett Iverksette medieovervaking og automatiske søketenester på relevante emneord ved å bruke Google Alert og twilert.com. Etablere mediearkiv Halde mediekontakt i CIM Etablere rutinar for å sikre at informasjon som er fanga opp kjem fram til beredskapsleiinga. Mediastøtte Førebu pressemeldingar og pressekonferansar Vurdere om det skal etablerast eit mediesenter Servere media aktuelt bakgrunnsmateriale, td. kart, bilete, video Publikumskontakt Bemanne sentralbordet med tilstrekkeleg kapasitet Vurdere behov for eigne kontaktpunkt for enkelte grupper (t.d. pårørande, media, råka...) Informasjonskanalar Kanal Kommentar Målgruppe Tenestetorget (telefon) Skal alltid vera bemanna ved større kriser og hendingar der det er auka informasjonsbehov. Tenestetorget er kopla til naudstraumsaggregatet Ålmenta Postmottak (e-post) postmottak@vinje.k ommune.no Telefaks Arkivverdige utgåande e-postar frå personlege e- postadresse om beredskapshendinga skal alltid ha kopi til postmottak@vinje.kommune.no. Telefaksen er på OAI. Ålmenta Samarbeidspartar -119-

116 PLAN FOR BEREDSKAPSKOMMUNIKASJON 17 Telefon til beredskapsleiinga Pressemelding Pressekonferanse Kommunens heimeside ne.no Kommunens facebook- og twitterside Befolkingsvarsling Nødnett Satelittelefon Plakatoppslag Informasjonspunkt Dør-til-dør Beredskapsleiinga skal berre kontaktast direkte av samarbeidspartar som politi, sivilforsvar m.m. Få ut informasjon til eit samla pressekorps. Pressemelding bør nyttast så tidleg som råd. Når det er behov for å møte pressa. Konferansen skal vera utanfor beredskapsleiingsromet, t.d. i biblioteket i Åmot. Heimesida kan leggjast til rette med ei ytre informasjonsside om beredskapshendinga. Her skal offentleg, stadfesta informasjon publiserast fortløpande. Linke nyheitar frå heimesida. Gje respons på kommentar. Kommunen abonnerer på ei teneste som kan varsle innbyggjarane på SMS og/eller talemelding og e- post. Dette kan gjerast via kart, gateadresser eller adresselister. Kommunikasjon mellom beredskapsaktørar. Kommunelegen og brann har tilgang til nødnett. Kommunens beredskapsleiing kan etterkvart òg få tilgang til nødnetterminalar. Ved bortfall av e-kommunikasjon. Rådmann har to satelittelefonar. Den eine skal vera lokalisert i beredskapsleiinga, den andre nyttast av liason på eventuelt skadestad. Næring har ein satellitttelefon. Satelittelefonar kan nyttast for å opprette kontakt med andre delar av kommunen eller andre etatar/einingar. Sjå liste Kan nyttast på lokale samlingspunkt, oppslagstavler m.m., og er særleg relevant dersom annan informasjon ikkje er tilgjengeleg. Dersom telefon/datanettet fell bort kan det etablerast informasjonspunkt rundt i kommunen der folk kan møte opp. Varsling kan ved særleg behov bli gjort ved å gå frå dør til dør. Det må etablerast gode rutinar for å loggføre kva hus og eigedomar som har blitt besøkt. Trykt informasjon kan også fordelast i postkasser og på dørmatter, og huset kan merkast fysisk. Presse Ålmenta Presse Ålmenta Innbyggjarar Beredskapsleiing Samarbeidspartar Presse Ålmenta Presse Ålmenta Beredskapsaktørar Innbyggjarar Intern kontakt Innbyggjarar Innbyggjarar Innbyggjarar -120-

117 PLAN FOR BEREDSKAPSKOMMUNIKASJON 18 Presse og medie senter Dersom hendinga er omfattande, kan det vera aktuelt å etablere eit presse - og medie senter. Dette skal helst bli gjort på biblioteket i Åmot. HJELPEMIDDEL: Tiltakskort: Etablering av presse - og informasjonssenter Presse - og medie senteret bør i andre tilfelle legg ast til ein stad med god nettilgang med tråla ust internett, tilgang til straum, telefon og telefaks. I tillegg kan det med fordel vera mogleg å servere mat, kaffi og vatn. Pressekonferanse Dersom hendinga er omfattande med eit venta trykk frå media, kan det vera aktuelt å halde pressekonferanse. Bibl ioteket i Åmot (presse- og medie senteret) er aktuell stad for pressekonferanse. Pressekonferansen skal som hovudregel leiast av ordførar/varaordførar eller rådmannen. Informasjonssjef eller andre tilsette bør vera med o g ta regien under konferansen. HJELPEMIDDEL: Tiltakskort: Etablering av presse - og informasjonssenter Tiltakskort: Etablering av informasjon - og publikumsteneste Tiltakskort: Krisekommunikasjon Funksjonskort: Ordførar Funksjonskort: Informasjons ansvarleg Skjema: Bodskapsplattform Mal for første beredskapsmelding Mal for pressem elding -121-

118 PLAN FOR EVAKUERING OG HANDTERING AV PÅRØRANDE 19 Plan for e vakuering og handtering av pårørande Evakuering blir vedteke av politiet. Kommunen kan bli bedt om å bi stå i ein evakueringssituasjon. Kommunen kan også vurdere, i samråd med politiet, om det er behov for evakuering frå eigne institusjon ar. Oppgåver ved evakuering Følgjande oppgåver må bli gjort ved ei evakuering. Oppgåvefordelinga må avklarast mellom kommunen, politiet og eventuelt andre frivillige organisasjonar. Skaffe oversikt over evakueringsområde (kor store område skal evakueras t) Informere innbyggjarar /personar i evakueringsområdet Skaffe transportmiddel og organisere sjølve evakueringa Registrere aktuelle evakueringsstader og samleplassar ( sjå liste ) Registrere med namn dei som blir evakuert, og kvar dei blir evakuert til (fornamn, etternamn, mobilnummer, pårørande, løpenummer, andre merknader). Syte for at skadde personar og personar med psykiske problem kjem til behandling Syte for forpleiing og klede ved behov Etablere vakt hald ved det evakuerte området Evakueringsvarsling Dersom politiet ber om bistand frå kommunen om befolk n ingsvarsling, skal denne førespurnaden helst koma skriftleg. Dersom det ikkje er mogleg, skal kommunen skriftleg stadfeste til politiet at kommunen vil bidra med innbyggjarvarsling som avtalt. HJELPEMIDDEL: Varslingsplan: Eksterne ressursar Varslingsplan: Evakueringsstader Dersom det blir sett i go ng folkevarsling må det skje på ein strukturert og planlagt måte: Informasjon i dei fleste kanalar (sjå plan for krisekommunikasjon) Helse - og omsorgssjef og kommuneoverlege må bli involvert for å skaffe oversikt over brukarar med særskilte behov. Det skal utarbeidast detaljerte oversikter og sjekklister som sikrar oversikt over at alle husstandane i det aktuelle området. Evakueringsstader Sjå varslingsplan: Evakueringsstader Transportr essursar Sjå varslingsplan: Eksterne ressursar Ev akuering - og pårørandesenter (EPS) EPS er ein stad politiet og kommunen kan ta i mot, registrere og følj e opp, i hovudsak fysisk uskadde, evakuerte frå ein skadestad. Her kan ein eventuelt koma s aman att med pårørande. Pårørande som ikkje får kontakt med sine eigne, t.d. grunna skade eller dødsfall knytt til beredskapshendinga, skal kunne få naudsynt krisehjelp ved EPS

119 PLAN FOR EVAKUERING OG HANDTERING AV PÅRØRANDE 20 Avhengig av omfanget og behovet kan evakueringssenteret og pårørandesente ret samlokaliserast eller etablerast kvar for seg. Evakuering - og pårørandesentera bør i alle høve liggje i nærleiken av kvarandre, men bør i enkelte tilfelle ha ulik inngang. Etablering av EPS Følgjande vurderingar må bli gjort i samband med vedtak om etablering av EPS: Kvar skal mottaket etablerast? Når skal EPS opprettast, og når skal senteret vera operativt? Kva ressursar må vera på plass før det er operativt? HJELPEMIDDEL: Når det er avgjort å etablere EPS, må desse varslast: Kommunens kriseleiar (rådmann, ordførar eller evakuerings ansvarleg ) Psykososialt kriseteam Staden der EPS skal etablerast Andre organisasjonar som kan bidra ved EPS Ti ltakskort: Bruk av eksterne ressursar og frivillige Varslingsplan: Personell til evakueringssenter Funksjonskort: Evakuerings ansvarleg Mal: I nstruks til eksterne mannskap (frivillige/innleigde) Denne informasjonen må formidlast ved varslinga: Kvar skal EPS opprettast Når skal EPS vera i operativ drift Når e r det venta at dei første evakuerte og pårørande kjem Kor mange evakuerte og pårørande er det venta Kva ressursbehov kan ein forvente å få Dersom det er mogleg å vurdere: Kor lenge er det venta at drifta av EPS skal vare. Ansvar Rådmann i samråd med evakuerings ansvarleg, har ansvar for at det blir gjennomført evakuering i samarbeid med politiet. Gjere vurderingar av varsling, evakuering og etablering Avklare ressursbruk med politiet Informere leiar EPS og eventuelt innkalle andre ressursar Avklare etablering av EPS med eigar/drivar av staden Sikre informasjonsflyten mellom EPS og beredskapsleiing a Sjå til at oppgåvene til EPS blir gjennomført Kontakte frivillige organisasjonar for bistand knytt til EPS. Helse - og omsorgsleiar har ansvar for kom munens helse - og omsorgs verksemd på EPS. Sikre at tilstrekkeleg personell med medisinsk og psykologisk kompetanse er tilstades. Innkalling av kommunens psykososiale kriseteam Leiar for EPS ( evakuerings ansvarleg ) har ansvar for å samarbeide med politiet og avklare fordelinga av følgjande oppgåver: -123-

120 PLAN FOR EVAKUERING OG HANDTERING AV PÅRØRANDE 21 Mottak, registrering og oversikt over dei evakuerte og pårørande Vurdering av behov for psykososial støtte og omsorg Sikre informasjonsflyt (oppover i linjene, internt i EPS-organisasjonen, til dei pårørande og evakuerte, til media) Organisere ein fornuftig struktur på EPS Skaffe mat, og eventuelt andre klede eller artiklar som trengs for å få dagleglivet Ha dialog med evakueringsansvarleg i beredskapsleiinga om behov for ressursar. Rapportering og dokumentasjon (rapportering, ta vare på lister, skjema m.m., dokumentere gjennomføringa, refusjonar m.m.) Oppgåvene kan gjennomførast av kommunalt tilsette, tilsette på evakueringsstaden eller mannskap frå frivillige organisasjonar. Funksjonar og bemanning på EPS Fleire funksjonar kan eller bør bemannast av politiet. Det må avklarast mellom kommunens evakueringsansvarlege, leiar for EPS og politiet korleis funksjonane skal bemannast. Oppgåve Bemanning Merknader Evakueringsansvarleg: Ha oversikt, utføre og delegere oppgåver som nemnt ovanfor. Avklar med politiet. 1 person Bør ha rekvisisjonsmyndigheit. Få evakuerte/pårørande til rett stad: Rettleie evakuerte og styre dei til registrering. Sjå til at uvedkommande ikkje kjem inn. Innregistrering: Rigge til og iverksette registrering med pc og/eller skjema. Informere om kva som skjer vidare og lose til rett rom. Utregistrering: Rigge til og iverksette utregistrering. Kan slå i hop med innregistrering dersom det er få evakuerte Ivareta evakuerte/pårørande som har behov for bistand og omsorg knytt til hendingar som dei har vore utsette for. Tilrettelegge lokale og ressursar: Rigge til lokale, sjå til at det er triveleg og reint. Klarlegge behov for ressursar Avklar med politiet. Vakter utanfor senteret 1-2 personar Lett tilgjengeleg ved inngang/utgang. 1-4 personar. Avklar med politiet Lett tilgjengeleg ved inngang/utgang. 1-2 personar Avklar med politiet Primært psykososialt kriseteam, ev. med hjelp frå andre 1-3 personar 2-3 personar. Kan vera frivillige Presse skal visast til pressesenter, politi eller ordførar Minstekrav til registreringa: Namn, mobilnummer, pårørande, løpenummer, oppfølging. Det skal registrerast kva som skjer vidare med vedkommande «henta av pårørande», «reiser til...» «sendt til legevakt». Bruk gjerne same system som innregistrering. Gje status fortløpande til evakueringsleiinga. Vurdere behov for fleire ressursar tidleg. Orientere innregistrering dersom det er skjedd registreringsfeil. Evakueringsleiinga bør ha tilgang til eit eige rom med pc/internett

121 PLAN FOR EVAKUERING OG HANDTERING AV PÅRØRANDE 22 utanfrå, som mat, helsehjelp, anna utstyr Ordensvakt inne: Sjå til at det er orden og ro inne. Sjå til at personane er der dei skal vera. Informasjon og kommunikasjon mellom evakuerte og pårørande, kontakt med kriseleiing, og informasjon til dei som har ei rolle på EPS Loggføring av alle formell kommunikasjon og avgjersler (ikkje registreringane, men andre ting som skjer på mottaket) Avklar med politiet. 1-4 personar Avklar med politiet. 1-2 personar 1-2 personar. Kan vera evakueringsansvarleg eller andre som kjenner CIM. Må halde kontakt med inn- og utregistrering, slik at pårørande og evakuerte blir plassert rett. Gje fortløpande informasjon. Vurder å etablere informasjonstavler/ informasjonspunkt Loggføring skal helst skje i CIM. Behov for PC med nett-tilgang Evakuerings- og pårørandesenteret bør ideelt sett organiserast slik at evakuerte kan ta seg inn til pårørandesenteret, utan at pårørande har tilgang til evakueringssenteret. Enkelte evakuerte og pårørande kan ha behov for ekstra skjerming og oppfølging, og det bør leggjast til rette for dette. Spørsmålet om samlokalisering og funksjonar må vurderast opp mot kva behov dei pårørande eller dei råka har. Desse ressursane kan nyttast: Psykososialt kriseteam skal alltid kallast ut til EPS Kommunalt tilsette som ikkje er involvert i beredskapsarbeidet på anna vis (til dømes OAI, kultur, ØPU, næring) kan tilkallast som ekstramannskap. Må avklarast med rådmann og einingsleiar. Sivilforsvaret Sanitetsforeiningar Berørte kan også vera ein ressurs, og etter tilhøva bidra med t.d. inn- og utregistrering, matlaging, aktivisering av barn, køordning m.m. Leiar for EPS kallar ut ekstraressursar etter innspel/dialog med politiet. Fasilitetane på eit EPS bør vera: Bruksområde Storleik/kapasitet Utstyr 1 til 2 Mottak av evakuerte/pårørande Kapasitet for mottak av ca 1-2 personar samstundes Registreringsbord (gjerne skranke), straumuttak for PC Samlingsrom for gjenforening, informasjon, forpleiing Ca personar Stolar, bord, IKT-utstyr, informasjonstavle. Moglegheit for forpleiing 1-2 Samtalerom for lukka kriseteamarbeid 4-6 personar Stolar, bord, sitteplassar -125-

122 PLAN FOR EVAKUERING OG HANDTERING AV PÅRØRANDE 23 Fleire kvilerom for evakuerte/pårørande der dei kan trekke seg tilbake Rom for leiinga av EPS Toalett, og gjerne dusj Kjøken for å lage eller gjere klar mat for alle involverte Parkeringsplassar For mindre gruppe r 2-6 personar (kan også nyttast til samtalerom) Sittemøblar, bord, belysning (eventuelt seng m. pledd, pute m.m.) Møterom for 6-10 personar Internett, pc, gjerne prosjektor og tv Papir, såpe, handtørking Stort nok til å kunne Naudsynt kjøkenutstyr forpleie personar Informasjon Det må leggjast ti l rette for god informasjonsflyt, og informasjonsbehovet er ulikt. I hov udsak er det fire hovudbehov for informasjon : Oppover i linjene, dvs. til kommunens beredskapsleiing og politiets stab (tovegsinformasjon) Informasjon internt i EPS - organisasjonen (tovegsinformasjon) Informasjon til dei pårørande og dei evakuer te Informa sjon til media Informasjon og informasjonshandtering må loggførast, helst i CIM. Informasjon til pårørande og evakuerte må vera korrekt, tydeleg, informativ og presentabel. Det er uheldig om p årørande og evakuerte får informasjon først frå media. Det e r derfor viktig at den informasjonen som blir frigitt til EPS kjem så tidleg som råd, og samstundes er rett. Informasjonen frå politiet og kommunen kan med fordel samordnast. Politiet har ansvar for informasjon av sensitiv og gradert karakter. Det betyr m.a. personopplysningar, status på dei råka og annan informasjon som ikkje skal vera offentleg tilgjengeleg, men som er viktig at kjem fram til dei det gjeld. Kommunen har ansvar for å informere innanfor sine ansvarsområde og gjennomføring av oppgåvene. Aktuelle informasjonsmåtar til pårørande og evakuerte kan vera: Informasjonsmøte felles eller i grupper Tavler med oppslag og lister (t.d. namn) Monitorar som formidlar nyheiter Oppslag om aktuelle nye møte Skilt for å vise veg til stader/rom der e in kan hente informasjon HJELPEMIDDEL: Tiltakskort: Loggføre i CIM Informasjon til media skal gå gjennom kommunens beredskapsleiing eller politiet, og desse må godkjenne eventuell informasjon frå EPS

123 PLAN FOR EVAKUERING OG HANDTERING AV PÅRØRANDE 24 Økonomiske forhold Kommunen og politiet må i forkant avklare kven som rekvirerer og dekker kva kostnader. Kommunen skal dekke dei kostnadene som kommunen rekvirerer. Det kan til dømes vera bruk av lokale, utstyr, materiell, bevertning og overnatting. Bruk rekvisisjonsskjemaet Kommunane, naudetatane og andre offentlege organisasjonar dekker kostnadene for sine eigne ressursar. Andre private aktørar og frivillige organisasjonar får dekt kostnadene sine av kommunen. Dersom ein organisasjon sjølv gjer ei rekvirering, utan å ha avklart dette med kommunen, kan ikkje organisasjonen vente å få desse utgiftene dekt av kommunen. Rekvisisjonsnummer skal alltid følgje ei bestilling. Direkte utlegg må ein unngå, men dersom det ikkje er mogleg må den gyldig kvitteringa sendast til kommunen saman med refusjonssaka. Nedtrapping og avvikling av EPS Senteret blir avvikla etter ordre frå politiets stab når alle evakuerte og pårørande er tilstrekkeleg tekne vare på og hand om. Nedtrapping og avvikling inneber: Gradvis reduksjon i bemanning og nedrigging av utstyr, tilpassa reduserte behov Formell avslutning av drifta Organisere og gjennomføre ein eller fleire avlastningssamtaler med personellet som har vore involvert. Gjennomføre ei enkel evaluering i form av formidling og deling av umiddelbare tankar og reaksjonar knytt til gjennomføringa (defuse) Omsut for råka og pårørande: Psykososialt kriseteam Psykososialt kriseteam skal yte tilfredstillande psykososial omsorg og støtte til enkeltpersonar, familie og lokalsamfunn som har vore utsette for krise, ulykke eller katastrofe i kommunen. Dei kan også gje støtte til innbyggjarar i Vinje som har vore utsett for tilsvarande hendingar utanfor kommunegrensene. I ein beredskapssituasjon vil det psykososiale kriseteamet vil vera ein ressurs og kan bli rekvirert av lege/legevakt, politi eller beredskapsleiinga (v. helse- og omsorgssjefen). Kriseteamet er 1.linjeteneste og rykker ut i fleire ulike situasjonar, utan at det utløyser nokon vidare beredskapsmobilisering frå kommunen. Varslingslister, utkalling, organisering og andre prosedyrar er skildra i dokumentet Retningsliner for kriseteam

124 DEL 2 ADMINISTRATIV DEL 25 DEL 2, ADMINISTRATIV: DET LANGSIKTIGE BEREDSKAPSARBEIDET I VINJE Beredskapssituasjonen i Vinje Vinje kommunes overordna risiko- og sårbarheitsanalyse viser at Følgjande hendingar vil truleg få størst konsekvens for folks evne til å dekke grunnleggjande behov og føre til ustabilitet i dagliglivet: - Bortfall av e-kommunikasjon - Bortfall av energiforsyning Dei hendingane som mest truleg vil føre til risiko for menneskeliv er: - Pandemi - Brann i køyretøy i tunnel - Pågåande livstruande vald ROS-analysen har avdekt at ei atomulykke vil få store konsekvensar for både menneskeliv, uro i dagleglivet og tilgang til grunnleggjande behov, men det er lite sannsynleg at ei atomulykke vil råke kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel (vedteke i februar 2017) seier at I 2035 skal det systematiske arbeidet med samfunnssikkerheit og beredskap sikre trygge lokalsamfunn. For beredskapsorganiseringa betyr det att: Beredskapsplanar på alle nivå er godt kjende, og me har systematisk fokus på roller, ansvar og øvingar. Kommunen har oversikt over og reduserer risiko og sårbarheit gjennom oppdaterte risiko- og sårbarheitsanalyser (ROS) Me har gode rutinar for samarbeid med private og offentlege beredskapsaktørar Prinsipp i beredskapsarbeidet Ansvarsprinsippet: Den organisasjonen som har det daglege ansvaret for eit område, har ansvaret for beredskapsførebuing og utøvande tenester ved kriser og katastrofar Likskapsprinsippet: Organisasjonen under ei krise skal vera mest mogleg lik den daglege organisasjonen. Nærleiksprinsippet: Ei krise skal handterast på lågast mogleg nivå i organisasjonen Samvirkeprinsippet: Myndigheiten har ansvar for å sikre eit best mogleg samvirke med andre aktørar i arbeidet med førebygging, beredskap og krisehandtering

125 DEL 2 ADMINISTRATIV DEL 26 Organisering og samarbeid Ordføraren er den øvste ansvarlege for beredskapen i kommunen Formannskapet er utvalet som har delegert spørsmål direkte knytt til berdedskapsarbeid. Beredskapsarbeid er likevel relevant for andre utval, mellom anna tryggleik i arealplanar (plan- og miljøutvalet) og bemanning av helse, førebyggande tiltak, barn og unges representant (oppvekst- og velferdsutvalet). Leiargruppa skal vera kjent med beredskapsplanen, rutinar ved hendingar og beredskapsplanar på eigne einingar. Leiargruppa er rådmannens drøftingsorgan for spørsmål knytt til beredskap. Beredskapsleiinga er operativt leia av rådmannen, og blir samla dersom det skjer ei hending som ikkje kan handterast i den daglege organisasjonen. Beredskapskoordinator koordinerer beredskapsarbeidet, mellom anna ved å utarbeide og revidere planar, verktøy og retningsliner. Beredskapskoordinatoren skal også forankre planverket og rutinane i leiargruppa og vera kontaktperson for eksterne beredskapsaktørar. Beredskapsrådet er kommunens samarbeidsråd med eksterne beredskapsaktørar. Ordførar leier beredskapsrådet, og rådet skal ha møte to gonger i året. Beredskapsrådet skal ta opp drøfte spørsmål knytt til beredskap, slik at samarbeidet er betre forankra i ei beredskapshending. LINK TIL OVERSIKT OVER BEREDSKAPSRÅDET. Beredskapsrådets mandat er: Klargjera ansvars- og rolledeling i beredskapsarbeidet Vera eit organ for tverrfagleg utveksling av informasjon om beredskapsmessige forhold, og sjå på korleis tverrektorielt samarbeid, samordning og samvirke kan organiserast og gjennomførast Samordning av analyser, beredskapsplanverk og tiltak Vera eit rådgjevande organ i beredskapsspørsmål til beslutningstakarar på kommunal nivå Ta initiativ til samarbeidsavtaler der det er naturleg Eininganes beredskapsorganisering og planverk Einingane har ansvar for å etablere, dokumentere, organisere og vedlikehalde ein tilfredstillande beredskap innanfor sine ansvarsområde. Einingsleiarane avgjer korleis dei vil organisere beredskapen i si eining, og dette skal skildrast i einingas beredskapsplan. Beredskapsplanen skal som eit minimum innehalde ei skildring av korleis eininga er organisert, varslingsplan, ressursoversikt og plan for øvingar. Ein kopi av einingas til ei kvar tid oppdaterte beredskapsplan skal vera arkivert i papirformat på Tenestetorget. Dersom det er behov kan eininga ha fleire temaspesifikke beredskapsplanar som skildrar varsling, mobilisering, funksjonar, tiltakskort og ressursar/hjelpemiddel

126 DEL 2 ADMINISTRATIV DEL 27 Opplæring, øvingar og testar Kompetanse og opplæring Individnivå: Alle medlemmar i beredskapsleiinga, krisestab og informasjon skal ha opplæring i bruk av CIM og varsling24 Informasjonsmedarbeidarar skal ha opplæring i krisekommunikasjon Alle tilsette i kommunen skal kjenne til varslingsrutinar, eigne beredskapsplanar og har forståing for si eiga rolle Gruppenivå: Beredskapsleiing og stab skal øve minst ein gong i året for å vera samkøyrde. Alle øvingar skal evaluerast, og beredskapsplanane skal endrast dersom det blir avdekt behov for det. Organisasjonsnivå: Alle beredskapsplanar, rutinar og ROS-analysar skal vera kjent for einingsleiarar. Beredskapsrådet blir aktivt nytta til å diskutere beredskapsspørsmål Øvingar og testar Øvingar i regi av beredskapskoordinator Beredskapskoordinator skal sjå til at følgjande øvingar og testar blir gjennomført: Ein gong i året skal beredskapsleiinga ha ei øving, jf. årshjulet. Øvinga kan vera alle typar øvingar etter behov, til dømes skrivebordsøvingar eller stillstabsøvingar (praktisk handtering av ulike scenario). CIM skal øvast på 3-4 gonger i året av beredskapsleiing, stab og Tenestetorg. Dette kan bli gjort i samband med fylkesmannens CIM-øving. Ein gong i månaden skal varslingssystemet testast. Øvingar på einingane Beredskapsplanane på einingane skal øvast på minst ein gong i året, eller hyppigare dersom kvar enkelt plan seier det. Evaluering Alle øvingar og hendingane skal evaluerast, og naudsynte behov skal rettast opp. Avhengig av storleiken på hendinga og øvinga kan det nyttast ulike måtar å evaluere. Møte med kriseleiinga, krisestaben og eventuelt andre involverte Elektronisk spørjeskjema kan sendast ut til dei som deltok som frivillige eller dei som var råka av hendinga. Link kan sendast på sms via Varsling 24. Informasjonsmøte med munnlege tilbakemeldingar

127 DEL 2 ADMINISTRATIV DEL 28 Årshjul Oppfølging av oppgåvene Alle oppgåvene som er knytt til det langsiktige beredskapsarbeidet skal sikrast i kvalitetssystemet Compilo. Oppgåve Omtale Kven Varsel Halde møte i beredskapsrådet Innkalle og halde møte Ordførar Februar og august Revidere Minstekrav: Beredskapskoordinator Januar beredskapsplanen Gjennomgang av varslingslister. Alle eksterne ressursar skal ringast opp og avklare at dei framleis er oppført som ressurs. Revidere lister i CIM og Varsling24 Gjennomgang av varslingslister Beredskapskoordinator Januar og August Sende ut revidert planverk til organisasjonen Sjå til at eininganes beredskapsplanar er arkivert på Tenestetorget Alle einingsleiarar Minne einingane på å oppdatere planane sine og sende dei til Tenestetorget Rådmann eller beredskapskoordinator Beredskapskoordinator Februar Februar Avklare øving Beredskapskoordinator April Teste Sende minst ei melding Rådmann eller Ein gong i varslingssystem frå CIM og varsling24 beredskapskoordinator månaden -131-

128 DEL 2 ADMINISTRATIV DEL 29 Test satelittelefonar Sjå til at satelittelefonane fungerer og at ein kan bruke dei. Beredskapskoordinator Ein gong i året Avvikshandtering Avvik skal rapporterast i Compilo. Det skal vurderast om avviket tilseier endra eller nye tiltak i beredskapsplan eller rutinar. VEDLEGG Tiltakskort: Varsel frå einingane til rådmann Behovet for varsling må skje etter ei vurdering i kvar sak Eksempel på situasjonar der rådmannen bør varslast er: Truslar Lengre bortfall av infrastruktur (telenett, straum, vatn) Gisseltaking Saker som det kan bli medieoppslag om Personskader Naturhendingar som kan råke eininga (t.d. flaum) Brann Hendingar som hindrar det daglege tenestetilbodet Hendingar som definert i eigen beredskapsplan Sist oppdatert: April 2017 Varslingsliste, prioritert rekkefølgje Rolle Namn Kontakt Rådmann Jan Myrekrok / Assisterande rådmann Anders Sandvik / Ordførar Jon Rikard Kleven / Varaordførar Øystein Høgetveit Teknisk sjef Åge Verpe / Helsesjef Kari Dalen Leiar OAI Sten Andersen /

129 TILTAKSKORT 30 Beredskapskoordinator ikkje tilsett Varsle om: Kva som har skjedd Når skjedde det Kven er involvert Konsekvensar for menneske, tenester, infrastruktur, eigedom (reelle og potensielle) Aksjonar/tiltak som er iverksett Annan relevant informasjon -133-

130 TILTAKSKORT 31 Tiltakskort mottak av beredskapsmelding Brukast av den personen som mottek meldinga (Tenestetorget, Rådmann, Ass. rådmann, Ordførar m.m.). Innhaldet i denne meldinga skal også førast i CIM. Meldingsmottaksskjema Kven melder Namn/org: Kl: Dato: Kontaktinfo Telefon E-post: Anna relevant informasjon om meldar Skildring av hendinga Kva har skjedd? Fakta Kvar og når? Stad og lokal tid Menneske involvert? Namn, f.nr., adresse, tlf, kor mange Andre konsekvensar? Miljø/verdiar/kulturminne/tillit Kommunens involvering Korleis er kommunen involvert? Forventingar av kommunen? Kva er det forventa at me gjer? Kva forventar kommunen? Kva forventar me at blir gjort? Kven er varsla? Er det andre som er involvert? (t.d. naudetatar) Kva er gjort? Kva aksjonar er sett i verk? Vidare kontaktpunkt? Kven kan me kontakte vidare? -134-

131 TILTAKSKORT 32 Tiltakskort: Registrere hending i CIM Registrere ny hending: Dersom hendinga ikkje er registrert, trykker du på «registrer ny hendelse» i opningsbildet eller «+ ny» i hovudbiletet (merkt med raude sirklar under). Fyll inn alle felt, legg eventuelt ved aktuelle vedlegg til dømes varsel som utløyste behovet for registreringa. Trykk «ok». Den raude pila peikar på kva hending du jobbar i. Alternativ: Du kan også endre eller registrere ny hendig ved å klikke på den hendinga du arbeider i, og velje anten «registrer ny hendelse» eller «bytt hendelse» -135-

132 TILTAKSKORT 33 Tiltakskort: Sende ut meldingar/innkalling frå CIM Logg inn og sjå til at du arbeider i rett hending. 1. Trykk på Hendelser (venstremeny) 2. Trykk på Meldinger (venstremeny) 3. Trykk på Ny (plussteikn oppe til høgre) 4. Vel legg til mottakere og vel korleis du skal velje mottakere. For innkalling av beredskapsleiinga, klikk «distribusjonsliste» og vel «beredskapsleiing». o Brukere = Alle som er registrert i CIM, ein vel dei som ein vil varsle o Roller = Brukarar sortert på roller. o Distribusjonsliste = Brukarar er sortert på distribusjonslister. Her kan også eksterne leggast inn o Kontakter = Alle kontakter, både eksterne og interne som er lagt inn i CIM o Andre = skriv inn mottakarar som ikkje er registrert i CIM frå før 5. Skriv meldinga. Ver kort og tydeleg. Ver merksam på bruk av tal. 6. Vel om det skal varslast på e-post, talemelding eller sms eller alle. For innkalling av beredskapsleiinga bør alle varsel nyttast. Bruk meldingsprofilen beredskapsmelding. 7. Vurder om alt ser greitt ut. Trykk send

133 TILTAKSKORT 34 Tiltakskort: Loggføre i CIM Nettside: Logg på med brukarnamn og passord som du har fått utdelt. Beredskapsstab og beredskapskoordinator kan gje tilgang til CIM. Kva skal loggførast: Alt som er gjort eller skjedd skal loggførast. Er du i tvil: Loggfør! (døme: «Olav tilbyr 8 mann», «lastebil køyrd av vegen», «fylkesmannen melder om fare for auka nedbør» «Foreldre kontaktar oss og vil vite om skulen blir stengt i morgon») Kven loggfører: Tenestetorget loggførar kontakt med media Dei ulike funksjonane i beredskapsleiinga loggførar sine inn- og utgåande meldingar og aksjonar Beredskapsstaben loggfører meldingar frå Tenestetorget til beredskapsleiinga og bistår elles i loggføringa Bruk av flagg: Flagg skal nyttast etter avtale. Frigitt informasjon blir flagga grønt. Frigitt informasjon: Informasjon som kan vidareformidlast til alle utanfor kommunen (inkludert media) eller til pårørande/evakuerte. Leiar for beredskapsleiinga eller informasjonssjef avgjer kva informasjon som skal frigjevast. Meldingar, rapportar og tiltak som blir sendt ut frå CIM blir automatisk loggført Vanleg loggføring: Stå i «Logg» i venstremenyen. Klikk på «ny». Fyll inn aktuell informasjon. Hovudregelen er at frigitt informasjon skal avklarast med ordførar, rådmann eller informasjonsansvarleg (eller deira stadfortredarar). Frigitt informasjon kan flaggast grønt

134 TILTAKSKORT 35 Hurtigloggføring I kva som helst bilete i CIM: Klikk på stjerna oppe til høgre (snarveier). Vel «hurtigloggføring». Eit eige loggføringsvindauge dukkar opp. Dette kan du ha ope medan du jobbar i CIM, og flytte rundt på skjermen der det måtte passe. Direkte loggføring av meldingar i CIM Stå i den aktuelle meldinga (her illustrert med e-postboksen i CIM). Klikk på «funksjoner» til høgre i sjølve meldingsbildet. Vel «loggfør til hendelse». Sjå til at loggføringa er korrekt og klikk «OK»

135 TILTAKSKORT 36 Tiltakskort: Etablering av beredskapsleiing Tiltak/oppgåve Merknad Notat Avgjer at kommunens beredskapsleiing skal etablerast heilt eller delvis Ordførar eller rådmann Varsle beredskapsleiinga Sjå varslingsliste på siste side Etabler ei ny hending i CIM Kan delegerast av ordførar/rådmann. Bruk helst CIM, eventuelt varsling24. Alle, inkludert stadfortredar, blir innkalla. Kan delegerast Etabler formannskapssalen til beredskapsrom Varsle om at beredskapsleiinga er etablert Sjå varslingsplan for mest aktuelle samarbeidspartar Førebu førstemøtet, sjå tiltakskort for førstemøtet Rådmann eller delegert av rådmann. - Fylkesmannen - Politi - Tenestetorget - Legevakt (ved behov) - Grannekommunar - Andre relevante? Skaff opplysningar om best mogleg oversikt over situasjonen og kva konsekvensar det kan få -139-

136 TILTAKSKORT 37 Tiltakskort: Førstemøtet og statusmøtet FØRSTEMØTET Før møtet Under møtet Avslutting av møtet Mobiliser proaktivt, dvs. «alle» Førebu møtet Ha ein tydeleg møtestart Sikre ei felles situasjonsforståing Hald framdrift i møtet Avklar umiddelbare aksjonar Prioritere kort- og langsiktige tiltak Fullfør møtet Avgjer kva som er fokusområde Ha ein tydeleg møteslutt med oppsummering Sett eit nytt møtetidspunkt Følg opp aksjonane SITUASJONSFORSTÅING Innhent informasjon og skriv på veggoppslag: Utførande nivå (linje 1) Kva var utløysande hending? Kven/kor mange er involvert? Kva aksjonar er sett i verk? Kva kommunale ressursar er involvert? Operasjonelt nivå (linje 2) Kven koordinerer kommunens personell? Kva einingsleiarar er involvert? Kva aksjonar er sett i gang? Strategisk nivå (linje 3) Kven (interne og eksterne) er varsla om hendinga? Kva aksjonar er sett i gang? KONSEKVENSVURDERING Skaff informasjon/diskuter: Avklar moglege konsekvensar Bruk situasjonsforståinga til å vurdere konsekvenspotensialet for for desse verdiane : kvar av verdiane til venstre, og korleis dette kan påverke Menneske kommunens drift, økonomi og politikk Ytre miljø og kulturmiljø Kva andre forhold kan påverke konsekvensen positivt eller Økonomiske verdiar negativt? Kommunens drift og tillit Ei samla vurdering av potensielle konsekvensar for dei ulike Mal for konsekvensvurdering verdiane. Bruk gjerne fargeskala for å vise alvorlegeheitsgrad (gul, oransje, raud, svart) STRATEGISK PLAN Avklar: Mål: Redusere konsekvensane Kva aksjonar må gjennomførast for kvar av verdiane og av kven. og hindre at maks Ver detaljert! konsekvenspotensial utviklar Kva aksjonar/tiltak kan minimalisere eller optimalisere seg. handteringa av situasjonen? Fokus på dei kortsiktige aksjonane (innan 24 timar). Blir det identifisert langsiktige aksjonar, kan dei «sparast på» og takast fram seinare. Prioriter fokusområde: Avklar kva delar av den strategiske planen som skal prioriterast. STATUSMØTE Før møtet Under møtet Etter møtet Førebu møtet Kommuniser kort og faktabasert situasjonen, utførte tiltak og vidare plan for handtering Sikre framdrift i møtet. Ikkje opne for store diskusjonar og fullfør møtet så fort som råd Prioriter fokusområde Tydeleg møteslutt Følg opp med nye aksjonar Gult nivå: Potensialet er ein avgrensa konsekvens for kommunen/kommunal tenesteproduksjon/lokalsamfunnet. Ein avgrensa del av kommunens tenesteproduksjon er råka. Berre ein liten del av lokalsamfunnet er råka, og resten av samfunnet fungerer som normalt. Hendinga har ingen vesentleg interesse eksternt Oransje nivå: Stor konsekvens for kommunen/lokal tenesteproduksjon/lokalsamfunnet. Tilliten til kommunen kan bli utfordra, både administrativt og politisk. Ein stor del av lokalsamfunnet vil kunne bli råka, og samfunnet kan bli påverka slik at fleire verksemder må bidra i handteringa. Hendinga vil -140-

137 TILTAKSKORT 38 skape interesse utanfor kommuneorganisasjonen, og kommunen må også forhalde seg til eksterne myndigheiter, verksemder og interessentar. Raudt nivå: Potensiale gjev stor konsekvens for nasjonal verksemd og/eller regional beredskap. Kommunen må forhalde seg aktivt til nasjonale og regionale myndigheiter, verksemder og interessenter. Svart nivå: Potensiale for nasjonal unntakstilstand og/eller nasjonal politisk beredskap -141-

138 TILTAKSKORT 39 Tiltakskort: Rapportering og samarbeid med fylkesmannen i ein beredskapssituasjon Kontaktadresse til kommunen: beredskap@vinje.kommune.no te_vinje@dsb-cim.no Kvittering Desse kan kvittere på meldinga (prioritert rekkefølgje): 1. Tenestetorget 2. Beredskapskoordinator 3. Rådmann/ stadfortredar 4. Leiar Tenestetorget Mottakarar Beredskapsleiing, beredskapsstab, tenestetorget, brann, IT-leiar Alle som er pålogga i CIM for Vinje kommune Merknad Kvitteringa skal gå med kopi til beredskap@vinje.kommune.no Dersom meldinga frå fylkesmannen inneber at noko skal skje (t.d. rapportering eller deltaking på telefonkonferanse) skal det sendast ei melding til beredskap@vinje.kommune.no som informer om kva tiltak som blir gjort. Til dømes «Rådmannen deltek på telefonkonferansen» Type melding Handling Kven Varselmelding om ein beredskapssituasjon (også varsel med låg sannsynleg konsekvens for Vinje) Opprett hending i CIM Loggfør meldinga Ved behov, sjå til at rådmann og aktuelle einingar har fått og forstått meldinga Den som kvitterer. Beredskapsstaben kan bli bedt om å loggføre Melding om pågåande beredskapssituasjon i kommunen (t.d. telefonmøte, rapportering m.m.) Informasjon om ein pågåande beredskapssituasjon med liten sannsynleg konsekvens for kommunen Følg opp av beredskapsleiinga Rådmann / berdeskapskoordinator i samarbeid med beredskapsstab Loggfør varselet i CIM Beredskapsstab Kontakt med fylkesmannen Kontaktadresse til fylkesmannen: fmteberedskap@fylkesmannen.no Mottakarar Fylkesmannens beredskapsleiing -142-

139 TILTAKSKORT 40 Tiltakskort: Etablering av informasjons- og publikumsteneste Ansvar: Informasjonsansvarleg Forkortingar: TT = Tenestetorg, OAI = eining for organisasjon, arkiv og IKT Korleis informasjons- og publikumstenestene kan byggast ut ved ei krisehending. Dagens funksjon Oppgåver ved ei hending Tiltak ved ei hending Hente ressursar frå TT Førsteline til publikum og pårørande. Roe ned, formidle frigitt informasjon ut og relevant informasjon til beredskapsleiinga Forsterke med eigne, kompetente mannskap for telefonsamtaler med pårørande (eige kontor, eige telefonnummer/ e-post) Forsterke med ekstra generell bemanning Helse- og omsorg OAI, byggesak TT OAI IKT Førsteline media. Formidle pressespørsmål til informasjonsansvarleg og frigitt informasjon media. Handtering av e-post. Innkomne e-postar knytt til beredskapshendinga må prioriterast raskare enn det dei vanlege prosedyrane tilseier. Sjå til at datasystem fungerer. Forsterke med eigen mediekontakt som samarbeider med informasjonsansvarleg med all dialog med media og som samarbeider med TT om publisering på heimesidene. Sikre at e-postar knytt til beredskapshendinga blir vidaresendt til rett person (aktuelt å bruke CIM) i tillegg til å bli journalført i e-phorte. Frigjera frå daglege oppgåver. Prioritere helse, tenestetorg og beredskapsleiing. Sette opp telefonliner, nye e- postadresser, nettverk OAI, andre einingar på kommunehuset Nabokommunar Sjekkliste: Set opp vaktlister for fleire skift framover Avklar om opningstidene for telefonkontakt skal forlengast, og eventuelt behov for bemanning Alle i informasjonstenesta må ha tilfredstillande opplæring (CIM, rutinar) Andre einingar på kommunehuset -143-

140 TILTAKSKORT 41 Tiltakskort: Etablering av presse- og informasjonssenter HOVUDPRINSIPP FOR PRESSE- OG INFORMASJONSSENTER Målet med presse- og Vera den staden media får informasjon først frå kommunen informasjonssenteret Vera den staden kommunen kan formidle naudsynt informasjon til media, og alle media får tilgang til den same informasjonen Avlaste trykket på Tenestetorget og beredskapsleiinga Avlaste trykket på eventuelle skadestader Avgjersle etablering Informasjonsansvarleg, saman med rådmannen og ordføraren avgjer om, når og kvar det skal etablerast presse- og informasjonssenter. Iverksette etablering Lokalisering Informasjonsansvarleg skal iverksette etablering av senteret Senteret skal lokaliserast på biblioteket i Åmot eller ein annan stad som situasjonen krev. Presse- og informajsonssenteret bør innehalde Eigna rom for pressekonferanse Skjerm som viser kommunen si heimeside Eigna arbeidsrom Tilgang til straum og nettverk Tilgang til vatn, vasskokar, enkelt kjøken for eigen matorganisering Hugs å informere om etableringa: Desse må få informasjon om etableringa: Media som har vore i kontakt med kommunen Tenestetorget Einingsleiarar På kommunens heimesider På sosiale media Det må informerast om lokalising, når senteret er opna og tidspunkt som rådmann, ordførar eller politi kjem for å intervjuast Organisering av pressekonferanse Ein person frå beredskapsstaben bør førebu pressekonferansen og sjå til at den blir avvikla på ein ryddig måte. Avklare og formidle kvar ordførar/rådmann skal stå, og kvar pressa skal vere. Ønske velkomen. Gje ordet til ordførar/rådmann og eventuelt styre ordet. Ordførar/rådmann bør konsentrere seg om formidlinga

141 TILTAKSKORT 42 Tiltakskort: Etablering av evakuerings- og pårørandesenter (EPS) EPS er grundigare omtalt i Plan for evakuering og handtering av pårørande (Del 1 i dette dokumentet) Registrering av evakuerte og pårørande Pårørandetelefon Vedlagt mal kan nyttast til manuell registrering eller som ein mal i eit excel-skjema. Hugs at informasjonen er unnateke offentligheit 13. Noter ned: Kven ringer (namn, adresse, slektskap, telefonnummer) Kven blir det spurt etter (namn, fødselsdato, kjenneteikn) Andre relevante opplysningar Tidspunkt for oppringinga HOVUDPRINSIPP FOR EPS Målet med EPS Ta i mot, registrere og følje opp, i hovudsak fysisk uskadde, evakuerte frå ein skadestad. Her kan ein eventuelt koma saman att med pårørande. Avgjersle etablering Rådmann i samarbeid med politi, helse og evakueringsansvarleg Iverksette etablering Evakueringsansvarleg har ansvar for å iverksette etablering, dvs. innkalle ressursar, utnemne leiarar på staden, avtale lokalisering. Ressursar Sjå varslingsplan for eksterne ressursar Lokalisering Sjå varslingsplan evakueringsstader EPS bør innehalde Sjå skjemaet «Fasilitetane på eit EPS bør vera» i Plan for evakuering og handtering av pårørande. Informere om etableringa: Media: Informer at det er etablert eit EPS, kven som er målgruppe, og at media blir bedt om å ikkje oppsøke staden. Blir gjort via informasjonsansvarleg. Evakuerte og pårørande: Vel informasjonskanal avhengig av storleiken og alvoret i hendinga. Alternativ: Varsling24, direkte kontakt, presseoppslag, kommunens heimesider, dørtil-dør. Tenestetorget må vite når EPS opnar, kven som er målgruppe, kva informasjon som er offentleg om EPS. Andre som må vite om etableringa o Ordførar o Politi o Einingsleiarar i kommunen som er involvert eller avstår mannskap o Fylkesmannen -145-

142 TILTAKSKORT 43 Tiltakskort krisekommunikasjon Rettleiing til korleis ein skal handtere media og dei spørsmål og intervjusituasjonane ein kan koma opp i. Krisekommunikasjonen skal: Forhindre skader på menneske, miljø og materiell, i tillegg til skader på omdømmet til kommunen. Krisekommunikasjon er kommunikasjon med eigne tilsette, media, publikum og samarbeidspartar i alvorlege situasjonar og kriser. Viktig informasjon må bli formidla på ein presis og effektiv måte. God krisekommunikasjon gjev både informasjon og bidreg til arbeidsro. Tenestetorgets (eller andres) kontakt med pressa Noter journalistens namn og kva media han/ho arbeider i Avklar kva spørsmålet dreier seg om Spør om journalisten har snakka med andre verksemder i saka Vis til den informasjonen som skriftleg er frigitt frå kriseleiinga eller pressemelding Svar aldri «på direkten», særleg ikkje til radio og fjernsyn Gjev beskjed om at kriseleiinga kjem tilbake med informasjon Kriseleiingas kontakt med pressa (primært ordførar/rådmann) Kan du ikkje svare: Gje beskjed om at me undersøker saka Er spørsmålet komplisert: Be om å få det skriftleg, send skriftleg svar Spør kva fristar journalisten arbeider under Be om å få lese gjennom direkte og indirekte sitat Svar høfleg og kontrollert. Ikkje la journalisten stresse deg. Prioritert rekkefølgje på innhaldet i bodskapen: 1) menneske 2) miljø/omgjevnader 3) materielle verdiar 4) marknad/økonomi TV-intervju: Be om å få spørsmåla før opptak, og om det er mogleg med fleire opptak Bestemme deg for den viktigaste bodskapen (20 sekundar er mykje tid på TV) Førebu deg i lag med nokon Sjå på intervjuaren, hald blikkontakten Sei berre det du kan dokumentere, ikkje spekuler om årsak eller ansvar Unngå framandord og faguttrykk. Bruk heller døme -146-

143 TILTAKSKORT 44 Tiltakskort bruk av eksterne ressursar og frivillige Eksterne ressursar er frivillige som kan bidra der det er behov for mannskap som ikkje er faglært. Det kan òg vera spesialmannskap som kommunen ikkje har tilgang til i eigen organisasjon. 1. Organiserte ressursar 2. Uorganiserte ressursar Kven: Frivillige som er med i ein organisasjon, Kven: Privatpersonar som tilbyr t.d. Norsk folkehjelp, Sanitetslag, Røde Kors sin bistand Avtaler med organisasjonen kan anten lagast i forkant (beredskapsavtaler) eller ved behov når ei hending skjer. Avtaler bør avklare eventuell godtgjering, forpleiing og rutinar ved refusjon. Ein person (gjerne leiar) i organisasjonen må vera kontaktperson til kommunen. Kommunen må forvente at varsling, innkalling, mannskapslister og vurdering av dei frivilliges eigenskapar blir gjort av organisasjonen før dei blir sett i arbeid. Kommunen må forvente at all organisering skjer direkte gjennom kommunen. Mannskapslister, innkalling, informasjonsflyt og oppfølging må gjerast direkte av eininga som dei frivillige arbeider for. Kommunens oppgåver ved bruk av eksterne ressursar (einingsnivå): Ha oversikt over alle eksterne mannskap namn, telefonnummer, kvar dei er og kva dei gjer. Det må vere utvilsamt kven i kommunen som har ansvar for å vera leiar/ kontaktperson for dei eksterne ressursane Sjå til at instruksen for arbeidet blir utarbeidd og kjent. Sjå til at alle er kjent med rutinar for informasjonsflyt, og at dei fleste situasjonar inneber teieplikt Sikre at arbeidet ikkje får negative konsekvensar for mental eller fysisk helse Aldersgrense for eksterne ressursar er 18 år. Yngre må ha godkjenning frå føresette Instruksen for oppdraget må innehalde: Situasjon: Kva har skjedd (det mest relevante) Oppdrag: Kva hovudoppgåver skal løysast (t.d. ivareta pårørande, evakuere personar, handle inn varer) Utføring: Kva konkrete oppgåver skal kvar av dei eksterne ressursane bistå med. Kva skal dei ikkje gjere (dersom det er relevant). Organisering: Bevertning? Refusjon av utlegg? Tilgang til utstyr? Kor lenge varar oppgåvene? Kva skal ein gjere når ein avsluttar arbeidet? Kontaktpersonar og informasjonsflyt: Kven er overordna i kommunen, kvar er den overordna å finne, kven andre kan kontaktast? Kven må informerast om kva? Teieplikt, rutinar for deling av informasjon. Kven skal kontaktast dersom uforutsette hendingar skjer? -147-

144 AKSJONSKORT 45 Aksjonskort: Sjekkliste for alle hendingar Tid Vurder om det er behov for følgjande aksjonar: Generelt Varsle naudetatar og involverte verksemder Informere ordførar/rådmann Informere fylkesmannen Informere andre? Menneske liv og helse Varsle innbyggjarar, brukarar eller pårørande Mobilisere aktuelle einingsleiarar Etablere evakuerings- og pårørandesenter Mobilisere psykososialt kriseteam Mobilisere legevakt Sikre forsyning av relevant materiell Koordinere varsling av pårørande Varsle NAV eller andre relevante myndigheiter Mobilisere frivillige organisasjonar Ytre miljø og kulturmiljø Mobilisere brannvesen Mobilisere teknisk Involvere plan Informere/involvere andre Økonomiske verdiar Varsle eller mobilisere fagfunksjon i kommunen Varsle eller mobilisere grunneigar/byggeigar Involvere økonomisjef Involvere forsikringsselskap Involvere IKT Informasjon og tillit Etablere presse- og mediesenter Formulere og distribuere frigitt informasjon Mobilisere Tenestetorget Kartlegge, prioritere og ivareta interesser og tilsette Koordinere informasjon med eksterne aktørar Andre aksjonar Sikre intern oppfølging Sette opp skiftplan for beredskapsleiinga Notat -148-

145 AKSJONSKORT 46 Aksjonskort: Situasjonsbestemte aksjonar Tid Atomhending Notat Behov for gode rutinar for å informere og roe innbyggarar Skaff oversikt over drikkvasskjelder Vurder distribusjon av rein mat Viktige omsyn: Helse, landbruk, drikkevatn Vurder å stenge skular/barnehagar og evakuere institusjonar eller område. Viktige samarbeidspartar: Sivilforsvaret, Statens Strålevern, fylkesmannen, Mattilsynet Bortfall av kritisk infrastruktur (straum/e-kom) Skaff oversikt over sårbare personar Skaff oversikt over sårbar VA-infrastruktur Lag ei prioriteringsliste for reservestraum i kommunale verksemder Vurder behov for evakuering frå kommunale institusjonar og stenging av skular. Vurder alternative informasjons- og kommunikasjonsmoglegheiter (samband, radio, satelittelefon, informasjonspunkt) Vurder konsekvensar for økonomiske transaksjonar behov for samarbeid med butikkar om rasjonering av t.d. mat og batteri? Vurder behov for å sikre kjøling av mat Aktuelle samarbeidspartar: Politi, Fylkesmannen, Røde Kors, andre beredskapsorganisasjonar, Flaum, ras og stengte vegar Behov for oversikt over personar som kan vere isolerte Vurder korleis informasjon kan nå fram til dei som er isolerte Vurder eventuell varsling og evakuering av råka og dei som er i fare for å bli råka Eksterne samarbeidspartar: Politiet, Røde Kors Hjelpekorps Pågåande livstruande vald Behov for informasjon til pårørande og det er viktig at media nyttar politi/kommunen som informasjonskjelde Vurder etablering av pårørandesenter og omsorgsapparat Viktige samarbeidspartar: Politiet Pandemi Informasjon om hygienetiltak Vurder vaktordning på smittevernområdet Vurder stenging av offentlege funksjonar som skular, barnehagar og kulturhus Samarbeid med folkehelseinstituttet -149-

146 FUNKSJONSKORT 47 Funksjonskort: Ordførar ORDFØRAR Ansvarsområde - Du representerer kommunestyret og den politiske leiinga i kommunen, og disponerer beredskapsfullmakta - Det er berre du, eller den du avtalar, som skal uttale seg til pressa på vegne av kommunen i ein beredskapssituasjon - Du eller rådmannen avgjer korleis kommunen skal forhalde seg til ein ekstraordinær hending, situasjon eller tilstand som ein beredskapssituasjon - Du eller rådmannen avgjer mobilisering, ressursbruk og demobilisering av beredskapsorganisasjonen - Du er «kommunens andlet» i ein beredskapssituasjon og skal opptre på ein tillitsvekkande måte som viser omsut, skapar tryggleik og reduserer angst Du rapporterer til formannskapet og kommunestyret, og informerer rådmannen. Din stadfortredar er varaordførar eller den du delegerer til. Du er ikkje stadfortredar for andre Beredskapsfullmakta: Du og rådmannen har fullmakt til å innkalle beredskapsleiinga og til å disponere opptil kroner til tiltak omtalt i plan for beredskapsleiinga. Viktigaste arbeidsoppgåver: - Du representerer og uttalar deg på vegne av Vinje kommune i ein beredskapssituasjon - Du leier kommunens beredskapsråd - Du og rådmannen godkjenner frigitt informasjon før den blir distribuert Viktige interne ressursar som du kan mobilisere og disponere: - Rådmannen, beredskapsleiinga - Andre politiske interne og eksterne organ Viktige eksterne samarbeidspartar du bør koordinere med - Saman med rådmannen bør du koordinere med fylkesmannen, kommunar og andre lokale, regionale og nasjonale politiske myndigheiter - Du bør koordinere og oppdatere deg med rådmannen og beredskapsleiinga om aksjonane dine Varsling og rapportering - Du skal syte for varsling av og informasjon til formannskap og eller kommunestyret, fylkesordførar, fylkesmannen og andre lokale, regionale og nasjonale myndigheiter - Du rapporterer til formannskapet, kommunestyret og fylkesmannen Fase: Oppstart - mobilisering Etter at du har motteke varsel/avgjort mobilisering: Gå til beredskapsromet eller avtalt møteplass Få ein status frå rådmannen og andre som kjenner situasjonen Reflekter over korleis beredskapssituasjonen skal kommuniserast til innbyggjarar og til media Gå gjennom innhaldet i plan for beredskapskommunikasjon og rolla di i den overordna beredskapsplanen Fase: Oppstart - tiltak før førstemøtet -150-

147 FUNKSJONSKORT 48 - Få full orientering om situasjonen og gje innspel om handtering, knytt til menneske, miljø, økonomiske/materielle verdiar og kommunens tillit - Legg ein strategisk plan for mediehandtering i samråd med rådmann og informasjonsansvarleg - Bidra inn i vurderinga av om o Er tiltaka som er iverksette fornuftige og er det nok? o Kva ressursar er nadusynt? o Kva andre tiltak kan vera naudsynte? Fase: Undervegs - tiltak og vurderingar - Kva konsekvensar får hendinga for dei råka (lang/kort sikt) - Kva konsekvensar får hendinga for kommunens tenesteyting og omdømme (lang/kort sikt) - Er det andre indirekte inverknader på kommunen? - Er det andre spørsmål som krev politiske vedtak utover den gitte fullmakta? - Er det behov for å orientere kommunestyret eller andre politiske utval? Fase: Demobilisering - I samråd med rådmann skal du beslutte demobilisering og innføring av normaldrift, - Gje innspel og tilrådingar til ettertiltak (evaluering, gransking, avvikshendingar, rapporteringar) - Vurdering orientering til politisk nivå -151-

148 FUNKSJONSKORT 49 Funksjonskort Rådmann RÅDMANN Ansvarsområde: - Du er kommunens øvste administrative leiar og har totalansvaret for drift i både normal- og beredskapssituasjonar - Du har myndigheit til å svare på vegne av Vinje kommune og ta avgjersler ut i frå ditt beste skjønn innanfor ansvarsområdet ditt - Du eller ordførar avgjer korleis kommunen skal forhalde seg til ei ekstraordinær hending, situasjon eller tilstand som ein beredskapssituasjon - Du skal samarbeide med ordførar og vera aktivt deltakande i handteringa av beredskapssituasjonen - Du eller ordførar skal ta avgjersler om mobilisering, ressursbruk og demobilisering av beredskapssituasjonen Du rapporterer til ordførar Din stadfortredar er assisterande rådmann Beredskapsfullmakta Du og ordføraren har fullmakt til å innkalle beredskapsleiinga og til å disponere opptil kroner til tiltak omtalt i plan for beredskapsleiinga. Viktigaste oppgåver - Du leier beredskapsorganisasjonen og alle dei kommunale ressursane som blir nytta - Du skal gjennomføre førstemøtet og statusmøte, og sikre at beredskapshandteringa er planlagt, koordinert, tilstrekkeleg og følgjer metodar og prinsipp for beredskapsleiing. - Du skal sikre at beredskapsleiinga alltid har ei sams forståing av situasjonen - Du skal i lag med ordførar godkjenne all frigitt informasjon før distribusjon Viktige interne ressursar som du kan mobilisere - Beredskapsleiinga - Helsetenestene - Tekniske tenester Viktige eksterne samarbeidspartar som du bør samarbeide med - Politi - Fylkesmannen - Nabokommunar - Andre samarbeidspartar Fase: Ved varsling - Vurder arten og kor alvorleg situasjonen er/kan bli, og skaff så mange detaljar om hendinga som mogleg - Vurder med ordførar om beredskapsleiinga skal mobiliserast. Dersom du ikkje får tak i ordførar skal du gjere vurderinga sjølv. Er det tvil: mobiliser! Fase: Mobilisering - Mobiliser i samsvar med tiltakskortet sende ut meldingar/innkalling frå CIM - Vurder om andre interne/eksterne skal varslast, sjå tiltakskort etablering av beredskapsleiing - Reflekter over korleis beredskapssituasjonen skal kommuniserast til innbyggjarar og media - Gå gjennom beredskapsplanen Fase: Tiltak før førstemøtet -152-

149 FUNKSJONSKORT 50 - Få full oversikt over situasjonen og potensialet - Vurder situasjonen knytt til menneske, miljø, økonomiske og materielle verdiar og kommunens tenester/tillit. - Førebu og gjennomfør strategisk førstemøte sjå tiltakskort - I samspel med beredskapsleiinga, start mobilisering av interne ressursar, som teknisk støtte, andre relevante ressursar for Vinje kommune, liasonar eller økonomiske/juridiske ressursar Fase: Undervegs i situasjonen strategiske problemstillingar - Sjå til at beredskapsleiinga handterer ansvarsområda sine tilfredstillande - Etabler fokus etter førstemøtet og statusmøte - Gjer dei omprioriteringane og avgjerslene som trengs mellom førstemøtet og statusmøta - Sjå til at tilsette får nok informasjon om situasjonsutvikling og tiltak - Sjå til at brukarar og andre råka får naudsynt informasjon om kommunens tiltak - Sjå til at eventuelle samarbeidspartnarar blir varsla og får informasjon - Sjå til at relevante myndigheiter blir varsla og får informasjon - I samarbeid med informasjonsansvarleg og eventuelt politi sjå til at innbyggjarar og media får einskapleg, sannferdig og truverdig informasjon. - Vurder om det er behov for å varsle formannskapet og kommunestyret - Bidra i vurderinga om o Noverande respons er tilstrekkeleg og god nok o Kva ressursar som er naudsynt o Kva tiltak som kan vera naudsynt Fase: Demobilisering - I samråd med ordføraren skal du beslutte demobilisering og innføring av normaldrift - Gje innspel og tilrådingar til ettertiltak (evaluering, gransking, avvikshendingar, rapporteringar) - Vurder behovet for debrief/defuse i beredskapsleiinga og sjå til at behovet for oppfølging av tilsette i andre delar av organisasjonen blir følgt opp

150 FUNKSJONSKORT 51 Funksjonskort: Helse- og omsorgssjef Helse og sosialsjef Ansvarsområde: - Du har ansvar for drift og leiing av helsetenestene i Vinje kommune - Du skal bidra aktivt i beredskapsleiinga med din kompetanse og erfaringar - Sjå til at plan for helse-, sosial og smitteberedskap blir følgt opp Du rapporterer til rådmannen Din stadfortredar er assisterande helse- og omsorgssjef Du er ikkje stadfortredar for nokon Viktigaste oppgåver - Du støttar og følgjer opp mellomleiarar og tilsette - Du skal sikre at særleg sårbare grupper blir ivareteke - Du disponerer tilsette og tek avgjersler om lokalisering og handtering av brukarar/pasientar i samarbeid med kommuneoverlegen - Du kan kalle ut psykososialt kriseteam Viktige interne ressursar som du kan mobilisere - Psykososialt kriseteam - Legevakt - Einingar og institusjonar Viktige eksterne samarbeidspartar som du bør samarbeide med - Spesialhelsetenesta - Folkehelseinstituttet - Mattilsynet, distriktkontoret nedre Telemark eller Regionskontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark - Fylkesmannen i Telemark (helse- omsorg og sosialtenester) Fase: Ved varsling av ei hending - Dersom du får varsel om hendingar innanfor ditt ansvarsområde, vurder hendinga og kor alvorleg situasjonen kan bli - Rådfør deg med rådmannen og bistå i vurderinga om det er behov for å mobilisere beredskapsleiinga Fase: Mobilisering av beredskapsleiing - Gå til formannskapssalen - Innhent aktuell informasjon om situasjonen innanfor ditt ansvarsområde - Ha klart beredskapsplanar og eventuelt kartverk innanfor ditt ansvarsområde Fase: Tiltak før førstemøtet - Vurder å informere eller mobilisere 2.linje innanfor sitt ansvarsområde - Set i verk dei strakstiltaka som du meiner er naudsynt fir å handtere situasjonen - Vurder situasjonen innanfor menneske, miljø, økonomiske og materielle verdiar og kommunens tenestetilbod/tillit Fase: Undervegs i situasjonen strategiske problemstillingar - Identifiser om organisasjonen eventuelt ikkje klarer å oppfylle dei forpliktingane som ein skal. - Vurder mogelege konsekvensar for brukarar - Vurder moglege konsekvensar for tilsette og tenestetilbod - Er det andre indirekte påverkingar på kommunen? -154-

151 FUNKSJONSKORT 52 - Bidra i vurderinga om o Den responsen som er sett i verk er god nok og tilstrekkeleg o Kva ressursar som er naudsynte o Kva tiltak som kan vera naudsynte Fase: Demobilisering - Gje innspel på når ein skal demobilisere og gå over til normal drift - Gje innspel på ettertiltak (evaluering, gransking, avvikshendingar, rapporteringar) - Sjå til at tilsette får den oppfølginga dei treng (debrief, defuse, støtte) -155-

152 FUNKSJONSKORT 53 Funksjonskort: Informasjonsansvarleg (organisasjonssjef) Informasjonsansvarleg (leiar Tenestetorget) Ansvarsområde: - Du er kommunens informasjonsansvarleg i ein beredskapssituasjon og skal iverksette, koordinere og kvalitetssikre alle naudsynte informasjonstiltak internt og eksternt. - Du skal bidra til mediehandtering og publisering av frigitt informasjon blir gjort på ein heilskapleg, sannferdig og truverdig måte. - Du har ansvar for at Tenestetorget fungerer som førstelinjeteneste i ein beredskapssitausjon Du rapporterer til rådmannen Din stadfortredar er skulesjef på Rauland skule Du er ikkje stadfortredar for nokon Viktigaste oppgåver - Planlegg og sikre overordna leiing av informasjonsarbeidet - Kontinuerlig hent og koordiner informasjon frå interne og eksterne kjelder - Publiser første frigitte informasjon og arbeid undervegs med forslag til oppdatert frigitt informasjon - Distribuer frigitt informasjon etter godkjenning frå ordførar og rådmann - Vurder, planlegg og iverksett all mediehandtering, som presskonferanse, sosiale media, beredskapsnettsider m.m. - Leie Tenestetorget effektivt Viktige interne ressursar som du kan mobilisere - Tenestetorget - Samarbeid med Rådmann og ordførar - Kommunikasjonsløysingar: Heimesider, varsling 24, pressesenter m.m., mobilskule Viktige eksterne samarbeidspartar som du bør samarbeide med - Fylkesmannen, beredskapsavdelinga - Media (NRK, Vest-Telemark Blad, TA, Varden og eventuelt andre riksdekkande aviser) Fase: Mobilisering av beredskapsleiing - Gå til formannskapssalen - Vurder korleis hendinga skal formidlast - Førebu Tenestetorg og mediefunksjonen i CIM - Finn fram plan for beredskapskommunikasjon og relevante malar og tiltakskort Fase: Tiltak før førstemøtet - Sjekk kva media har formidla om situasjonen - Mobiliser og organiser i samsvar med plan for beredskapskommunikasjon - Ha klar mal for første beredskapsmelding internt og eksternt - Vurder meida-konsekvensar og etabler ein informasjons- og kommunikasjonsstrategi saman med rådmann og ev. ordførar. - Førebu Vinje kommunes informasjon til media, pårørande/involverte, interne og eksterne aktørar Fase: Undervegs i situasjonen strategiske problemstillingar - Identifiser om organisasjonen eventuelt ikkje klarer å oppfylle dei forpliktingane som ein skal

153 FUNKSJONSKORT 54 - Følg opp plan for beredskapskommunikasjon - Vurder behov for tiltak som mediesenter, pressekonferanse, pressemelding eller alternative kommunikasjonsformer - Bidra i vurderinga om o Den responsen som er sett i verk er god nok og tilstrekkeleg o Kva ressursar som er naudsynte o Kva tiltak som kan vera naudsynte Fase: Demobilisering - Gje innspel på når ein skal demobilisere og gå over til normal drift - Gje innspel på ettertiltak (evaluering, gransking, avvikshendingar, rapporteringar) - Sjå til at tilsette får den oppfølginga dei treng (debrief, defuse, støtte) -157-

154 FUNKSJONSKORT 55 Funksjonskort: Evakueringsansvarleg (leiar ØPU) Evakueringsansvarleg (leiar økonomi- plan og utvikling) Ansvarsområde: - Du har ansvar for å organisere evakuering i samarbeid politi og helse, i samsvar med plan for evakuering. - Du har ansvar for oppretting og drift av EPS. Du rapporterer til rådmannen Din stadfortredar er næringssjefen Du er ikkje stadfortredar for nokon Viktigaste oppgåver - Ta ansvar for evakuering når politi/beredskapsleiinga har vedteke evakuering - Organisere handtering av evakuerte og pårørande, m.a. etablere EPS med naudsynte ressursar - Vera kontaktledd mellom EPS og kommunens beredskapsleiing Viktige interne ressursar som du kan mobilisere - Samarbeid med eining for teknisk drift og vedlikehald - Samarbeid med helse- og omsorgssjef - Ekstramannskap: tilsette på ØPU og næring Viktige eksterne samarbeidspartar som du bør samarbeide med - Politiet - Fylkesmannen, beredskapsavdelinga - Frivillige organisasjonar Fase: Mobilisering av beredskapsleiing - Gå til formannskapssalen - Vurder om det kan vera behov for evakuering eller handtering av pårørande - Finn fram plan for evakuering og handtering av pårørande, og relevante tiltakskort Fase: Tiltak før førstemøtet - Vurder kvar og korleis eit evakuerings- og/eller pårørandesenter skal ligge - Vurder kven som kan kontaktast for å etablere EPS Fase: Undervegs i situasjonen strategiske problemstillingar - Identifiser om organisasjonen eventuelt ikkje klarer å oppfylle dei forpliktingane som ein skal. - Følg opp plan for evakuering og pårørandehandtering - Bidra i vurderinga om o Den responsen som er sett i verk er god nok og tilstrekkeleg o Kva ressursar som er naudsynte o Kva tiltak som kan vera naudsynte Fase: Demobilisering - Gje innspel på når ein skal demobilisere og gå over til normal drift - Gje beskjed om demobilisering til dei som er involvert i EPS - Gje innspel på ettertiltak (evaluering, gransking, avvikshendingar, rapporteringar) - Sjå til at tilsette får den oppfølginga dei treng (debrief, defuse, støtte) -158-

155 FUNKSJONSKORT 56 Funksjonskort: Teknisk sjef Teknisk leiar Ansvarsområde: - Du har ansvar for drift og leiing av ditt ansvarsområde, også i ein beredskapssituasjon - Du skal bidra aktivt i beredskapsleiinga med den kompetansen du har Du rapporterer til rådmannen Din stadfortredar er avdelingsingeniør for VA Du er ikkje stadfortredar for nokon Viktigaste oppgåver - Ha oversikt over kva tekniske ressursar og tilsette som er råka og involvert i situasjonen - Planlegg og iverkset løysingar og tiltak for å minimere skadeomfanget - Følg opp og støtt tilsette, og vurder framtidig ressursbehov - Samarbeid med andre einingar som er råka av svikt i teknisk infrastruktur Viktige interne ressursar som du kan mobilisere - Eigne tilsette Viktige eksterne samarbeidspartar som du bør samarbeide med - Sivilforsvar, Røde Kors, andre eksterne ressursar varslingsplan for eksterne ressursar - Teleleverandørar, som Telenor - Energileverandørar, som Øst-Telemarken Brukseierforening, Statkraft, Vest-Telemark kraftlag og Rauland kraftforsyningslag Fase: Mobilisering av beredskapsleiing - Gå til formannskapssalen - Få oversikt over status for tekniske tenester - Sjå til at eigne beredskapsplanar er iverkset og finn fram overordna beredskapsplan og relevante tiltakskort. Fase: Tiltak før førstemøtet - Mobiliser og organiser i samsvar med eigne planar - Ha klar PC med CIM og andre relevant verktøy for å få oversikt over involverte ressursar - Vurder kva informasjon som kan frigjevast til media Fase: Undervegs i situasjonen strategiske problemstillingar - Identifiser om organisasjonen eventuelt ikkje klarer å oppfylle dei forpliktingane som ein skal. - Følg opp eigne beredskapsplanar - Bidra i vurderinga om o Den responsen som er sett i verk er god nok og tilstrekkeleg o Kva ressursar som er naudsynte o Kva tiltak som kan vera naudsynte Fase: Demobilisering - Gjev innspel på når ein skal demobilisere og gå over til normal drift - Gjev innspel på ettertiltak (evaluering, gransking, avvikshendingar, rapporteringar) - Sjå til at tilsette får den oppfølginga dei treng (debrief, defuse, støtte) -159-

156 FUNKSJONSKORT 57 Funksjonskort: Kommuneoverlege Kommuneoverlege Ansvarsområde: - Du skal bistå og vera medisinfagleg rådgjevar til beredskapsleiinga - Du har det overordna ansvaret for den samfunnsmedisinske kompetansen, som miljøretta helsevern, smittevern, helsemessig beredskaps Du rapporterer til rådmannen Din stadfortredar er assisterande kommuneoverlege Du er ikkje stadfortredar for nokon Viktigaste oppgåver - Ha oversikt over kva konsekvensar hendinga har eller kan få for involverte og tilsette, og koma med forslag til tiltak - Iverkset strakstiltak dersom hendinga har umiddelbare konsekvensar for liv eller helse Viktige interne ressursar som du kan mobilisere - Helse- og omsorgssjefen - Tilsette innan helse og omsorg Viktige eksterne samarbeidspartar som du bør samarbeide med - AMK - Mattilsynet, - andre? Fase: Mobilisering av beredskapsleiing - Gå til formannskapssalen - Vurder kva konsekvensane hendinga kan ha for helsetilstanden - Sjå til at eigne beredskapsplanar er iverkset og finn fram overordna beredskapsplan og relevante tiltakskort. Fase: Tiltak før førstemøtet - Mobiliser og organiser i samsvar med eigne planar - Ha klar PC med CIM og andre relevant verktøy for å få oversikt over involverte ressursar - Vurder kva informasjon som kan frigjevast til media Fase: Undervegs i situasjonen strategiske problemstillingar - Identifiser om organisasjonen eventuelt ikkje klarer å oppfylle dei forpliktingane som ein skal. - Følg opp eigne beredskapsplanar - Bidra i vurderinga om o Den responsen som er sett i verk er god nok og tilstrekkeleg o Kva ressursar som er naudsynte o Kva tiltak som kan vera naudsynte Fase: Demobilisering - Gjev innspel på når ein skal demobilisere og gå over til normal drift - Gjev innspel på ettertiltak (evaluering, gransking, avvikshendingar, rapporteringar) -160-

157 FUNKSJONSKORT 58 Funksjonskort: Beredskapskoordinator Beredskapskoordinator Ansvarsområde: - Du skal bidra i beredskapsleiinga der det trengs - Du skal førebu møte i beredskapsleiinga og føre referat - Du skal rapportere til fylkesmannen, i samarbeid med beredskapsleiar Du rapporterer til rådmannen Din stadfortredar er ingen Du er ikkje stadfortredar for nokon Viktigaste oppgåver - Bistå rådmann med situasjonsoversikt og oversikt over om alle relevante partar blir varsla. - Bistå informasjonsansvarleg - Koordinere og overvåke besluttingsprosessane - Rapportere til fylkesmannen i CIM. - Bistå med føring i CIM og ressursoversiktar Viktige interne ressursar som du kan mobilisere - Beredskapsleiinga og beredskapsstaben Viktige eksterne samarbeidspartar som du bør samarbeide med - Fylkesmannen beredskapsavdeling Fase: Mobilisering av beredskapsleiing - Gå til formannskapssalen - Vurder konsekvensane hendinga kan ha Fase: Tiltak før førstemøtet - Sjå til at beredskapskassa, beredskapsplanar, kartverk og vertkøy blir nytta - Ha klar PC med CIM og andre relevant verktøy for å få oversikt over involverte ressursar - Vurder kva informasjon som kan frigjevast til media Fase: Undervegs i situasjonen strategiske problemstillingar - Identifiser om organisasjonen eventuelt ikkje klarer å oppfylle dei forpliktingane som ein skal. - Følg opp arbeidsmåten og bistå med å få på plass gode system for informasjonsflyt - Bidra i vurderinga om o Den responsen som er sett i verk er god nok og tilstrekkeleg o Kva ressursar som er naudsynte o Kva tiltak som kan vera naudsynte - Sjå til at fylkesmannen får rapportane som dei etterspør. Fase: Demobilisering - Gjev innspel på når ein skal demobilisere og gå over til normal drift - Gjev innspel på ettertiltak (evaluering, gransking, avvikshendingar, rapporteringar) - Beredskapssituasjonar skal evaluerast. Beredskapskoordinator skal sjå til at ny kunnskap og erfaring blir sikra i planverket og verktøya

158 FUNKSJONSKORT 59 Funksjonskort: Beredskapsstab/sekretariat Beredskapsstab: Sekretariat for logg og journalføring Ansvarsområde: - De skal syte for nøyaktig loggføring og dokumentasjon av hendingane under beredskapssituasjonen. - De skal bistå beredskapsleiinga med praktiske oppgåver, som innkallingar, meldingar og informasjonsflyt De rapporterer til rådmannen Du er ikkje stadfortredar for nokon Viktigaste oppgåver - Motta meldingar om beredskapssituasjonen som blir vidaresendt frå Tenestetorget og formidle vidare til rett person. - Loggføre meldingar og informasjon som gjeng inn og ut via sekretariatet - Vera kontaktledd mellom Tenestetorget og beredskapsleiinga - Bistå med ressursoversikt - Bistå med oversikt over informasjonsbehov - Vurdere om innkomne meldingar også skal journalførast i sak- og arkivsystemet. - Dersom ledig: Kontakte andre stader der det blir ført logg (t.d. helsesenter og tenestetorg) for å kontrollere at meldingar kjem fram. - Bistå informasjonsansvarleg - Trykke opp fleire skjema/utskrifter etter behov Viktige samarbeidspartar - Tenestetorget, beredskapskoordinator, beredskapsleiinga, IT-avdelinga Fase: Mobilisering av beredskapsleiing - Gå til formannskapssalen, ta med berbar PC - Vurder kva verktøy som bør nyttast Fase: Tiltak før førstemøtet - Sjå til at beredskapskassa, beredskapsplanar, kartverk og vertkøy er klart - Gjer klar PC med CIM og andre relevant verktøy for å få oversikt over involverte ressursar - Etabler og oppdater logg og tavle - Etabler ei mappe under G>Beredskap>Hendingar, der alle relevante dokument i saka (til dømes vedlegg, situasjonsrapportar og andre etablerte dokument) skal lagrast. Fase: Undervegs i situasjonen strategiske problemstillingar - Før logg over all relevant kommunikasjon og gjennomførte tiltak, som ikkje blir loggført av beredskapsleiinga - Identifiser om informasjonsflyten mellom Tenestetorg (1.linje) og beredskapsleiing har utfordringar, og eventuelle tiltak - Fotografer informasjonen som er på tavler/veggoppslag og overfør dei til CIM - Planlegg lang tid beredskap. Det bør vera minst 1 times overlapp mellom loggførarane Fase: Demobilisering - Gjev innspel på ettertiltak (evaluering, gransking, avvikshendingar, rapporteringar) -162-

159 SKJEMA 60 Skjema loggføring Dato: Situasjon: Tid Frå Til Melding Oppfølging Frigjort til EPS Frigjort til media -163-

160 SKJEMA 61 Skjema bodskapsplattform Bodskapsplatformen er ein del av forarbeidet til mediehandtering. Her blir det oppsummert kva som er viktig å kommunisere. Tema: Utgitt dato: Oppdatert dato: Spesielle omsyn: Bakgrunn og fakta: Skriv kort kva som er status og frigjort informasjon Målsetting og ønska intrykk Kva ønskjer me å oppnå med å gå ut med informasjonen? Kommunikasjonsutfordringar Er det særlege utfordringar knytt til kommunikasjonen og delinga av informasjonen Handtering Korleis handtere kommunikasjonsutfordringane skildra over? Hovudbodskap Kva er det viktigaste me vil formidle? Tiltak Kva tiltak gjer me for å nå ut med bodskapen Andre spørsmål og svar Andre relevante tema -164-

161 SKJEMA 62 Skjema - Registreringsskjema evakuerte på EPS Dette skjemaet er unnateke offentligheit når det er utfylt Stad: Inn Den evakuerte Pårørande Ut Dato Tid Namn Adresse Telefon Merknader Namn Adresse Slektskap Telefon Når Reist til Merknader -165-

162 63 Skjema Rekvisisjon Vinje kommune Rekvisisjon for kjøp av varer i samband med beredskapshendingar Ordførar, rådmann eller den som desse har delegert rekvireringstilgang til kan skrive ut denne rekvisisjonen for innkjøp knytt til beredskapshendingar. Namn på rekvirent Bestillarnr. Namn på den som kan nytte rekvisisjonen: Innkjøpet gjeld: De nne rekvisisjonen skal leggast ved fakturaen. må merkast med bestillarnummeret Faktura skal sendast til: Vinje kommune Fakturamottak Vinjevegen Vinje Dato for rekvirering: Signatur rekvirent: Dato for innkjøp: Signatur l everan dør: -166-