INFORMASJONSAVIS FOR HERSTAD VEL. Nr. 3 - Oktober, 2014 Årgang 18

Transkript

1 INFORMASJONSAVIS FOR HERSTAD VEL Nr. 3 - Oktober, 2014 Årgang 18 Herstad velforening inviterer til ALLMØTE PÅ FAGERTUN Torsdag 6. november, kl Svein Hermansen, tidligere rektor ved Herstad Skole skal kåsere. Men i verste nød, blåøyet frihet ble oss født. For to hundre år siden begynte en fredstid mellom de nordiske land som varer fortsatt. Noen sier det er verdensrekord! Er det virkelig det? Samtidig fikk vi to grunnlover og en meget gunstig konvensjon som sikret freden og våre rettigheter i unionen med Sverige. Hvilke lokale begivenheter og personer spilte en rolle i denne miraklenes tid? Dette og en del forhold som vi kanskje ikke tenker på til daglig, vil vi gruble litt over. Hvorfor feirer vi egentlig 17. mai og ikke 18. august eller kanskje helst 4. november? Det blir anledning til å kjøpe kaffe, mineralvann og noe å bite i. Velkommen! Hilsen Styret Stilling ledig Vår utmerkede grafiske designer, Svein Arne Rying, som har satt opp Hegrastadir i flere år nå, sier takk for seg ved kommende Årsmøte i februar I den forbindelse søker vi hans etterfølger. Du trenger ikke være profesjonell som Svein Arne, men du må like form og farge og ha lyst til å formidle stoff på en lesbar måte. Vi håper det finnes noen i kretsen vår som har lyst til å overta stafettpinnen. Ta gjerne kontakt med Ellen på mail (elwoev@online.no) eller telefon så kan vi ta en uforpliktende prat.

2 Vi har hatt en kjempeflott sommer og forhåpentligvis fått ladet batteriene. Men nå er høsten er, enten vi vil eller ikke. Nå kan vi tenne stearinlysene og kanskje fyre i ovnen eller peisen - og nyte lange kvelder innendørs. Men det er mye å engasjere seg i - Ny fastlandsforbindelse. Eventuell kommunesammenslåing - og med hvem? Nedleggelse av Herstad Skole og opprettelse av felles storskole i Labakken. Jeg skal ikke tone flagg, men det er viktig at du engasjerer deg nå! Sett deg i førersetet og si din mening. Du blir garantert ikke hørt hvis du ikke sier noe! Nå står to store arrangement for døren i kretsen vår - Herstad-dagen på Herstad Skole og Allmøtet på LedersHjørne Fagertun. Jeg kan garantere at du får vite mer enn du visste før når du kommer og hører på Svein Hermansen på Fagertun. For dere som eventuelt er nyinnflyttere kan jeg informere om at Svein er tidligere rektor på Herstad skole og en av Ildsjelene våre som også har vært invitert til Slottet. Gå ikke glipp av denne torsdagen! Og helt til slutt en liten påminnelse - bry deg! Ikke la oss på Herstad oppleve mishandling av barn. La oss ta vare på hverandre. Det er bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite! Ønsker dere alle en hyggelig høst selv om været skulle være grått og trist. Det er alltid noe å glede seg over. Vennlig hilsen Ellen Wold Evensen Leder Trim for glade gutter over 40 har ledige plasser Trimgjeng søker flere glade gutter mellom 40 og 70 til trim hver mandag og torsdag 19:30-21:00. Kontakt: Morten Berntsen, tlf mail mo_ bern@hotmail.com Vi er en gjeng glade gutter som samles til livs- og humørviktig trening 2 ganger i uken i gymsalen på Herstad skole. Aldersgruppen er fra 40 og oppover og er en fortsettelse av den trening John Magnus Bjørnstad drev i en mannsalder. John Magnus var en spreking og humørspreder som på samme 2 kvelder i uken først trente damelag, så herrelag og tilslutt Combat trening for ungdom/voksne av begge kjønn. To slike økter i uken ga virkelig den V-form denne mannen opparbeidet seg. Vår trening passer for alle og alle tar i det de selv lyster og kan. Her er gjensidig respekt og vi passer på hverandre også i ballspill så vi ikke får noen skader etc. Sirkeltrenings øvelsene har vi arvet fra John Magnus, og innimellom er det også kommet nye råd og erfaringer som den enkelte har tatt med seg inn i miljøet. Ballspillet går normalt i kurvball, og er en fin og snill aktivitet som drar oss litt lenger slik at vi får opp pulsen og varmen. Sirkeltreningen er av diverse varierte øvelser, og hver tilpasser seg etter behov og ønske slik at om du tar 10 sit-ups eller 300 i løpet av en trening så er det viktigste å ta det man føler for. Vi holder på hver mandag og torsdag 19:30-21:00, i Herstad Skoles Gymsal, men har normalt hatt pause mellom ca 1. mai og 1. september da det er mange av oss som driver med andre fysiske aktiviteter i denne perioden. Ta kontakt om du synes dette høres interessant ut - eller om du er av de som burde synes dette er noe som kan hjelpe din kropp, helse og velvære! Husk også at god fysikk gir god psyke og har du først begynt er det vanskelig å slutte. Selv går jeg i mitt 28de år på dette! Vi har for tiden plass til flere gladgutter, så hva med å melde din interesse nå for å få smaken på noe som kan være et forsett fra oktober? Velkommen til gratis trening på Herstad. Glad-hilsen fra Morten Berntsen, tlf , mail mo_bern@hotmail.com

3 Bedrifter i kretsen: Vi ønsker her i Hegrastadir å presentere lokale bedrifter innenfor kretsen. Bibbis Frisør på Kirkeveien Vi gir deg det lille ekstra Hva sier så de ansatte? Det er veldig godt og trygt å jobbe her. Vi trives og ikke minst får vi ofte og jevnlig oppfølging. Vi gis rom til å bli sett og hørt. Dette bidrar til vårt gode arbeidsmiljø. Vi er glade for at vi jobber i en IA-bedrift og som også legger alt til rette for oss: Vi har bl.a. egen bedriftsjordmor og egen helseforsikring for alle frisører. Det er det sikkert ikke mange andre som har! Fagopplæringsprisen for 2012 Bibbis Frisør var tidlig ute med å utarbeide et grundig og faglig lærlingeprosjekt. Og det var derfor vi vant Fagopplæringsprisen av NHO regionalt og sentralt i Bibbis frisør vant i konkurranse med store mannsdominerte bedrifter som også drev med fagopplæring. Miljøfyrtårnsertifisert bedrift siden 2002 Bibbis Frisør var den første bedriften på Nøtterøy som ble Miljøtårnsertifisert. Dette innebærer at vi setter miljøet i fokus og fokuserer på alt som kan spare miljøet. Dette rapporteres inn årlig. Starten og utviklingen Bibbi Engø startet sin frisørvirksomhet i hjemmet sitt i Årøysund. Senere kjøpte Bibbi og Birger det gamle posthuset på Torød hvor Birger innredet salong nr 2. I dag er Bibbis Frisør etablert 4 steder; på Kirkeveien, Tønsberg Torv, Olsrød Park og Linden Park ved fergeleiet i Horten. Vi skal i denne artikkelen konsentrere oss om Kirkeveien, som ble startet opp i Fordi den ligger i Herstad Velforenings nedslagsfelt. Kundemassen Vi har en stor og god kundemasse. Noen har vært med oss fra starten på Torød, andre fra starten på Daglig leder er Janne Kristina Kjær Halvorsen. Janne startet lærlingetiden sin nettopp på Kirkeveien. Hun har 2 år bak seg som frisør på Kirkeveien og 4 år som både leder og frisør. Hun trives både med arbeidsplassen og medarbeiderne sine. Og hun er veldig stolt av det lave sykefraværet. Janne mener det siste skyldes at alle føler seg vel og blir verdsatt, både faglig og menneskelig. Janne sier det er en utrolig fin arbeidsplass. Det er et utrolig godt arbeidsmiljø og både hun og de andre medarbeiderne får stadig faglig påfyll. Det være seg kurser innen brudekonseptet, klippeteknikker eller mellommenneskelige forhold. Medarbeiderne er vår kapital Uten dyktige medarbeidere hadde vi ikke vært der vi er i dag. Nå er vi 13 ansatte på Kirkeveien - 11 ferdige frisører og 2 lærlinger. Det er lærlingene som er fremtiden vår. Og vi lever etter regelen: Du blir ikke god alene. Her er det full fart fra morgen til kveld. Et trivelig miljø både for kunder og ansatte.

4 Kirkeveien og andre igjen kommet til underveis. Vi har kunder i alle aldre og vi friserer både barn, menn og kvinner. Om sommeren har vi også mange turister - noen tilfeldige, men også mange faste hyttekunder. Og vi ønsker oss alltid flere kunder. Fornøyde kunder er vår beste markedsføring! Spesialisering Vi har egne frisører som er spesialister på herrer. Vi har en ørepiercing-spesialist. Og ikke minst har vi en som har spesialisert seg på tilpasning og bestilling av parykker, og en annen er spesialist på hairextension. Vi har også medarbeidere som har utviklet en dypere forståelse for dette med farging av hår. Og vi deler alle av kunnskapen fggggvår og gjør hverandre gode. Våre verdier/spilleregler: Ærlighet Åpenhet Respekt Medmenneskelighet Fremsnakke Humor Du fortjener ikke å høre til en bedre arbeidsplass enn det du er med på å skape selv! Dette er jamen gode leveregler, etter vår mening. Den siste likte redaksjonen veldig godt. Salg av produkter Vi selger en rekke produkter innen bl.a. shampoo og balsam - noen mer allergivennlige enn andre - mens andre er spesialdesignet for farget hår eller hår som blir ekstra utsatt for solstråler. Hos oss får du i tillegg til produktene også råd og veiledning om de ulike variantene. Av og til leser man skremselspropaganda om farging av hår. Men dere skal huske på at det det kun er billigvariantene som kan kjøpes i dagligvare og lignende som er testet - hos oss kan du også få kjøpt fargeprodukter som er mer allergivennlige. Det gjelder her som det gjør ellers: Du får det du betaler for. Vi gir deg gjerne anbefalinger; enten du har spesielle problemer eller bare er usikker på hva du skal velge. Wella er vår hovedleverandør. Vi kurser oss for å gi deg et best mulig tilbud Det er vårt kreative team som drar på kurs utenlands for å hente hjem kompetanse som de deler med sine kollegaer. De har blant annet vært flere ganger i London på kurs hos Vidal Sassoon, hvor klippeteknikker står i fokus. Det er viktig at alle får nødvendig påfyll og inspirasjon. På denne måten utvikler vi et sterkt og godt faglig miljø - noe som kommer både deg som kunde og oss som frisører til gode. Vi setter kvalitet i høysetet. Bibbis Frisør ligger strategisk plassert i krysset Kirkeveien/ Vestskogen. En stor parkeringsplass tilbys kundene på baksiden av bygget. ADRESSELISTE STYRET I HERSTAD VELFORENING 2014 Navn Adresse Telefon Ellen Wold Evensen Lysakerveien 2, 3140 Nøtterøy / elwoev@online.no Leder Lars Johnsen Skarphagaveien 75B, 3140 Nøtterøy lars.johnsen@edisys.no Nestleder Lise Øvrum Hagaveien 11B, 3140 Nøtterøy liseov@online.no Sekretær Kristin Varpe Walmestad Skarphagaveien 17, 3120 Nøtterøy kristin.walmestad@icloud Kasserer krykje@notteroy.kommune.no Terje Varpe Skarphagaveien 42, 3120 Nøtterøy / terje@notteroynaturmedisinske.no Styremedlem Catherine Ranke Herstadåsen 6, 3140 Nøtterøy / catherine@bermingrud.no Vara Antony Laurie Skarphagaveien 9, 3120 Nøtterøy vikingant@yahoo.com Vara

5 Oller på Nøtterøy Ollene på Nøtterøy har betydd veldig mye for vannforsyningen til mennesker og dyr opp gjennom tidene, spesielt i tørkesomre med lite vann i brønnene. En olle ble beskrevet av Ragnhild Paulsen som en herlighet til eiendommen, noe mange kan underskrive på. Her på øya ble vi tilkoblet Akersvannet fra 1932, og fra da av ble nok ollenes betydning etter hvert mindre. Men som drikkevann har rent og godt kildevann beholdt sin popularitet helt frem til i dag. Anne Lisbeth Kopperud har på oppdrag fra Nøtterøy historielag registrert oller på Nøtterøy og funnet 136 slike, men det er flere.. Grunnvann kan vi enkelt definere som det frie vann som fyller porer og sprekker i jord og fjell. Der det finnes hulrom, faller en del av nedbøren dypere ned i grunnen og blir til grunnvann. En kilde er et oppkomme av grunnvann som trenger opp til overflaten. Vi kan også si at en kilde danner en bekk, olle eller et oppkomme. De finnes ofte i skråninger hvor et sand- eller gruslag ligger over et vanntett leirlag - eller ved foten av fjell eller berghammere. Olle? Brønn? Forskjellen på en olle og en brønn er at mens vannet kommer opp av seg selv i olla, må man grave, sprenge eller bore seg ned til grunnvannet for å få vann i brønnen. Skjerveolla har alltid vært kalt en olle, men egentlig er det en brønn fordi man gravde 3,5 m ned før man traff på en vannåre. Så litt forvirring er det nok om begrepene. Når det gjelder definisjonen av ordene oppkomme og olle, kan vi si at det stort sett er det samme, men at ordene brukes litt om hverandre, avhengig av hvor i landet man bor. På folkemunne sies det likevel ofte at et oppkomme er som en liten dam som stort sett brukes av dyrene, mens en olle er bearbeidet på forskjellige måter for å gjøre den mer renslig og tilgjengelig for mennesker. Mange gamle oller er i dag borte. Den største grunnen til det er at man ikke har hatt behov for dem eller at de har gitt altfor mye vann der det nå for eksempel er dyrket mark. Vannet har da vanligvis blitt drenert ut i grøfter, bekker eller kommunale avløp, og olla har blitt fylt igjen. En del oller og oppkommer ble fylt igjen kun for å hindre at barn skulle komme til skade når de lekte ved vannet. Noen oller har bare blitt fylt igjen med stein eller jord uten at vannet har blitt drenert bort, men da er det ofte et fuktig miljø rundt den gamle olla fordi kilden fremdeles er mer eller mindre intakt. Andre oller har sakte, men sikkert tørket ut og grodd igjen. En del oller er borte pga. grave- og sprengningsarbeid til hus- eller veibygging. Man har da kommet borti vannårene så de er blitt ødelagt. Andre oller er det nok fremdeles bra med vann i, men forurensning av forskjellig slag har gjort at man ikke kan drikke vannet. Mange mennesker i dag er glade for å ha en olle eller brønn med vann på eiendommen sin, enten de bruker den eller ikke. Det er foruten godt drikkevann, en viktig vannreserve både når det gjelder tørkesomre eller hvis det skulle skje noe med den kommunale tilførselen av vann. Vi har en del husstander på Nøtterøy som ikke er tilkoblet Farrisvann, men som kun bruker vann fra en olle eller brønn på tomta si. Litt historikk om vannet på Nøtterøy På Nøtterøy fikk vi strømmen tilkoblet i Fra da av ble det mulig å bruke elektriske bor for å få opp vann. På 1920-tallet ble det derfor bygget tre viktige og store vannbasseng. Man boret flere hull ned i grunnvannet, bygde pumpestasjoner og la vann i rør til en del av husene i nærheten. Først bygget man bassenget i krysset Grindstuveien/Bakkeveien på Teie. Deretter vannverket på Nesbryggen, og til slutt bassenget på Tokenes i Kjøpmannskjær. Disse var i bruk lenge etter at vi fikk koblet oss til Akersvannet, fra ca Farrisvannet fikk vi først i Da ble Akersvannet reservekilden vår. Siden 2006 er det Eikeren som er hovedvannkilden vår. Bruk av ønskekvist Det er interessant å se litt på hvordan enkelte mennesker har evnene til å ta ut vann ved bruk av ønskekvist. Dette er en eldgammel skikk, og har vært en svært viktig egenskap for å finne vann. En stor del av befolkningen (ca %) har faktisk denne egenskapen. Mange uten å vite om det selv. Det er ikke vannet under jorden som virker på kvisten, men bæreren av kvisten som er følsom for påvirkning. Det finnes noen enkle, viktige knep for å få best mulig resultat. En frisk kvist med en kløft (Y) av typen rogn, selje eller hassel, egner seg bra, men man kan også bruke både kleshenger og ståltråd. Man bør ikke ha på seg gummisåler som virker isolerende. Det er viktig at man står med overarmene i kontakt med kroppen. Hold en grein i hver hånd, og fingrene knyttet oppover rundt kvisten. Når man kommer over en vannåre, dras kvisten vanligvis nedover, men kan også gå oppover. Virkningen kan avhenge av hvor følsom man er for dette - eller hvor langt ned det er til vannet. Det kunne være litt av en påkjenning for dem som gikk mye med ønskekvist fordi de på en måte selv ble tappet for energi. Enkelte kunne føle seg syke med slapphet, svimmelhet eller kvalme. Når man fant vann, kunne man oppleve sterke reaksjoner, som for eksempel at barken ble vridd på kvisten når man prøvde å holde igjen. Den kunne også snurre rundt og rundt og gi en pekepinn på hvor mange meter det var ned til vannet. Hos Inger Panzer på Haukemyr ble ønskekvisten brukt da de skulle bore etter vann. Kvisten gikk 33 ganger rundt, men de fikk beskjed om å bore 37 meter ned. På 33 meters dybde kom det litt vann, men da boret datt ned til 37 meter, stod vannstrålen himmelhøyt. De kan i dag, med skikkelig pumpe, ta opp liter vann pr. time.

6 Ollens betydning Kildevann er kjent for å være både sunt og godt. Den friske smaken kommer av at det inneholder karbondioksyd og luft samt salter. Farrisvannet er overflatevann og blir derfor renset og tilsatt bl.a. klor og amoniakk for å drepe bakterier. I tørkesomre med mer eller mindre tørre brønner og med dårlig smak på Akersvannet, var ollene svært gode å ha. Mange av ollene har vært kjent for sitt gode vann, og folk reiste gjerne langveisfra etter godt kaffevann. Ofte var det slik at man prøvde å spare på brønnvannet til husholdningsbruk, mens man dro til ollene for å vaske eller skylle klær og hente vann til dyrene. I harde tørkesomre kunne også mange av ollene gå tomme for vann, mens enkelte andre var kjent for aldri å gå tørre. Disse har vært svært populære og mye brukt. En del av ollene har også vært årssikre. D.v.s. at det alltid var vann der, og at de aldri frøs igjen, uansett hvor kaldt det var. Oppkommer var også viktige for dyrene som ble sluppet løs i sameiene. Disse var gjerne ikke så store, og de var lette å drikke av. Det finnes likevel flere historier om kuer som falt ned i oller eller oppkommer, men stort sett gikk det bra. Ollene har opp gjennom tidene blitt brukt til mye forskjellig. I myra nord for Vetan, var det et oppkomme som var som en stor myr og med veldig kaldt vann. Det ble på varme somre gravd ned kasser med melkeflasker for at melka skulle holde seg kald. De firte også ned saftflasker og andre innpakkede matvarer. I Munkerekka var det for noen år siden to spesielle oller som også ble brukt på en uvanlig måte - nemlig til oppbevaring/oppdrett av ørret. Den ene var lagd som en stor brønn og tok opptil 100 ørret på opptil 2 kg. Den andre var steinsatt mot fjellet og tok på det meste 600 ørret! Andre har hatt både ål og kreps i ollene sine, og det med godt resultat. Stell av ollene Det er viktig å ta vare på en god olle for å få best mulig vann. I gamle dager steinsatte man dem, gjerne for å få bedre plass og for ikke å komme borti sidene eller bunnen så vannet ble virvlet opp når man hentet vann. Da ble de også lettere å holde rene. Det var også vanlig å grave opp olla for å sette ned en eiketønne uten bunn. Den virket som en sil, men gjorde ellers samme nytte som en steinsetting. Ellers fortelles det om alt fra laftet treverk til vanlig sementering som er satt ned. Det er dessuten viktig å stelle olla ved å tømme den og rense opp en gang i mellom. Også når vannet brukes jevnlig. Når det gjelder sikring av brønner og oller, fikk vi i 1957 en lov som sa at brønner skal til enhver tid være sikret slik at barn hindres fra å falle i den. Andre grunner for å ha, tak, hus eller lem over er å hindre løv el.l. i å falle nedi samt å hindre dyra i å drikke fra vannet. Mange typer tak og hus har vært i bruk. Alt fra spisse eller flate blikktak, tretak med eller uten takstein og vanlige sementkummer med jern- eller trelokk. I Herstad skolekrets fant Anne Lise Kopperud 15 oller hvorav 8 av dem fremdeles med vann i. Flere av disse ollene har vært svært mye i bruk: Olla på Ilen Ilen er navnet på en slette som ligger ved Gipøveien, mellom hus nr 4 og 6. Der ligger det en svært gammel olle og grunnen tilhører i dag Per Thoresen. I Sigurd Unnebergs gards- og slektshistorie nr. 1 (under nordre Gipø, br.nr. 7) leser vi følgende om stedet: Da sameieskogen til Ekenes og Gipø ble delt i 1711 nevnes Ilen som en løkke i sameieskogen. Den var ryddet for lang tid tilbake av brukerne på Gipø, og den skulle de fortsatt beholde. Lorens Berg mente, med støtte hos Oluf Rygh, at Ilen kunne være identisk med, eller en del av den gamle gård, Ilastadir, som nevnes i Den røde bok i 1398 med formen Ilastodom. Første ledd kan være Ili, en sideform til ila kilde. Ordet ile brukes også i dag i stedet for olle eller oppkomme. Olla på Ilen var fra gammelt av steinsatt. Folk kom fra gårdene med trillebår eller vannvogn for å hente vann. Olla frøs aldri igjen, samme hvor kaldt det var. Det var et idyllisk sted med oretrær og et rikt dyreliv. Det nevnes både elg, rådyr, rev, hare, mink og snømus. Senere ble det lagt sementringer ned i olla, samtidig som det ble lagt rør og et pumpeanlegg som forsynte hus nr. 4 med vann. Selve olla ble fylt igjen i 1987, og vannet drenert bort. Men det kommer fremdeles vann i rørene som går inn i huset, samt vann ut av dreneringsrøret som munner ut i det nordøstre hjørnet av sletta. Bjønnesolla Bjønnesolla er den mest kjente olla på Nøtterøy. Den ligger ved Hjemsengveien, nedenfor den skarpe svingen midtveis mellom Bugården og Gipø. Bjarne Stabell kjøpte gård på Gipø i Det ble så en stor utskifting i 1920 fordi gårdene var lange, smale stykker som ikke lå samlet, og med steingjerder i mellom. Man fikk da samlet jordene til større stykker, og etter den tid tilhørte Bjønnesolla Stabell. Både Gipø- og Bjønnesgårdene hadde rett til å hente vann der, men den ble også brukt av folk langveisfra. Ingen ble ifølge Sofie Lundesgaard, datter av Stabell, bedt om å gå. I dag er Ola Berge på Søndre Gipø grunneieren. Nøtterøy kommune har bygd brønn og brønnhus over den gamle Bjønnesolla. Olla har vært kjent for sitt gode vann. Skulle man koke god kaffe, måtte man ha vann fra Bjønnesolla. (Sigrid Unneberg). Vannet kommer fra en åre i fjellet, går under veien i en renne og går via et rør ned i en stor firkantet sementkum med et blikktak over. Den gamle, firkantede, steinsatte olla lå helt inntil sementkummen som ble satt opp i 1920-årene. En side av steinsettingen var en lang, flat stein som bl.a. ble brukt til å sitte på når man hentet vann. Den gamle olla er i dag borte. I Ragnhild Paulsens barndom var det kun en åpen trerenne, og vannet var krystallklart og godt. Det frøs aldri, og i tørre somre var det trafikk der nesten hele døgnet. Det var ikke trær langs bekken helt fra bru og langt forbi olla. Så når folk kom kjørende med hest til å frakte vaskegreiene, kunne hesten gå på den fine, grønne bakken mellom veien og bekken. Veien gikk den gang nedenfor olla. Det ble satt opp en pumpe ved olla på 50-tallet, men den frøs i stykker i Det er tatt flere vannprøver de siste årene, men alle viser at vannet dessverre er forurenset, uvisst av hvilken grunn.

7 Magnhildåsolla Dette var også en svært populær olle. Den lå like ved Hellaveien, tvers overfor innkjørselen til Sannegårdene, ved det sørøstre hjørnet av Magnhildås. Grunneier i dag er Ågård. Olla var tidligere steinsatt med tak over og ble brukt av beboerne på Borgheim. Den var også kjent for å ha nydelig vann. Olla forsvant imidlertid da den nye veien ble anlagt. Detter er gjengitt med tillatelse fra Anne Lisbeth Kopperud. Hun har skrevet en lengre artikkel om ollene på Nøtterøy i Njotarøy fra Olla i Skarphagaveien Men Anne Lisbeth hadde uteglemt olla som ligger midt i kretsen vår, nemlig olla i Skarphagaveien. Du finner den ved å ta stien nedenfor nr. 42. Olla var i sin tid vannpost for flere gårder i området. Den tilhørte gårdsnr.11, men flere gårder hentet vann her. Da Olla ikke lenger var i bruk, ble det etter hvert nedsatt betongringer rundt selve oppkommet for å hindre at noen skulle falle nedi og drukne. På denne tiden var nemlig Olla et meget yndet sted å leke for områdets unger. Utover i 80- og 90 årene grodde Olla igjen etter hvert som ungene forsvant. Det var kanskje ikke så spennende å klatre i trær lenger, selv om det fortsatt sees unger på denne lille skaupletten nederst i Skarphagaveien. Da planleggingen av utbyggingen av tidligere Brødrene Varpes eiendommer tok til, ble også Olla tatt med i denne planleggingen. Det skulle bli hus også her. Det nystartede Øhre og Tandstad Vel (nå Herstad Vel) begynte kampen for å bevare flest mulig områder som friområder. Vellet klarte å bevare en del områder, og Olla ble frikjøpt av de andre utbyggerne i området. I 1999 hadde Vel et dugnader. Det skulle ryddes vei slik at kommunen kunne komme frem for å beskjære trærne. Man hadde planer om å la Olla fremstå som i gamle dager - en fredet plett i området med mulighet for å klatre i trær og med egen vannpost som alle kunne hente vann i. En møteplass for områdets innbyggere. I 2012 begynte Herstad Vel igjen å jobbe med Ollaområdet. Man søkte kommunen om tillatelse til å komme med forslag til tiltak. Det har vi fått tillatelse til under forutsetning av at planer oversendes kommunen for godkjenning før de realiseres. Det var vanskelig å få nedsatt en gruppe som ville jobbe for og med dette. Vi etterlyste frivillige i Hegrastadir, men dessverre fikk vi bare respons fra to. I 2013 søkte skolen om midler fra Den naturlige skolesekken samt tillatelse til å bruke området av Nøtterøy kommune for å bruke området i sin uteskoleundervisning. Etter den nye læreplanen forutsettes det at elevene har mye undervisning utendørs i skog og mark. Herstad skole har få egnede områder til slik uteundervisning etter at Herstadåsen ble bebygd. Det har dessuten vært en del konflikter med en av åsens grunneiere og spregninger som har gjort det lite hensiktsmessig å benytte området. I en periode fikk vi bruke Øya som uteområde, men da det også falt bort, var det Olla-området i Skarphagaveien som også skolen kastet sine øyne på. Skolen har allerede hatt dugnad der ned. Elevene gjorde en fomidabel innsats; de klipte og ryddet busker og kratt samt ryddet i søppel. I løpet av 2 dager ble den gjengrodde kollen forvandlet til en mer ryddet og åpen plass. I løpet av våren skal kommunen lage benker av tømmerstokker og plassere ut i området. Herstad skole og Herstad Vel vil samarbeide om dette prosjektet. Målet er å få en oase, både til skolebruk, lek og avslapning. Kanskje kan vi også sette i stand den gamle Olla? Hvem vet? Herstad Vel har også fått tillatelse av grunneierne syd for Olla til å anlegge en fotballbane. Dette arbeidet skal starte denne våren. Styret trenger hjelp av frivillige til å få fullført dette prosjektet. Håper flere melder seg denne gang. Sammen kan vi helt sikkert få til et flott området i og rundt den gamle Olla i Skarphagaveien. Ta gjerne kontakt med Lars Johnsen hvis du vil bidra. Vi trenger hjelp utenfor styret også! Hva kan du gjøre for velforeningen? John F. Kennedy sa engang i en av sine berømte taler Spørsmålet er ikke hva dette landet kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for dette landet. Dette utsagnet kan brukes på mange områder - også for Herstad Vel. Vi ønsker å lage en mest mulig engasjerende og best mulig Velforening for oss alle. Derfor sier vi som John F. Kennedy: Hva kan du gjøre for at vi skal få en best mulig Velforening? Vi ønsker både innspill og medvirkning - ta gjerne kontakt med en av oss i styret slik at vi kan få en enda bedre Velforening. HERSTAD VELFORENING Org. nr: Gå inn på og les om hvordan du tilknytter deg

8 Herstaddagen søndag 2. november kl Alle store og små ønskes velkommen til en morsom dag på Herstad skole. Ta med familie og venner. Velkommen. baking natursti kakelotteri snekkerverksted tinnsmykkestøping håndarbeidsverksted ansiktsmaling salgsboder kafeteria loddsalg Aktiviteter for barn og voksne. Loddtrekning av flotte gevinster avrunder dagen. Herstaddagen har en mer enn 30 år lang historie. På denne dagen samler skolen inn penger til gode formål. I år vil overskuddet gå til et barnehjem i Litauen, i sammarbeid med Røde Kors og trivselstiltak ved skolen vår. Hjertelig velkommen til Herstad skole. Herstad Velforening er på nettet Her finner du trafikksikkerhetslisten vår, tidligere Hegrastadir og annen nyttig informasjon. Du kan også sende mail til oss direkte fra websidene. Bli venn med oss på faebook