Lyngen kommune. Møteinnkalling. Rådmannen. Lyngen formannskap

Transkript

1 Rådmannen Møteinnkalling Lyngen formannskap Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 28. og 29. november 2011 Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til servicekontoret., den Sølvi Jensen ordfører Eva Holm utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet).

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen, her. Sendes på til: Kontrollutvalgets leder Remi Iversen, 9064 Svensby Kontrollutvalgets nestleder May Kjellaug Pettersen, 9064 Svensby Kontrollutvalgsmedlem Rolf Magne Hansen, 9060 Lyngseidet Kontrollutvalgsmedlem Jørn Willy Hansen, 9060 Lyngseidet Kontrollutvalgsmedlem Torill Hammervoll, 9060 Lyngseidet Sendes pr. post til: Eldrerådets leder Albrigt Albrigtsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet: Karoline Lyngdal, Mellomveien 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt off.) Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelssen, Eidebakken skole, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unnt.off) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord IKS, Boks 34, 9305 Finnsnes Økonomisjefen, her. NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4).

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 91/11 Kommuneplanens handlingssted med økonomiplan Årsbudsjett /2188 Saksdokumentet ettersendes pr. e-post og som vanlig pr. post i morgen 22. november.

4 Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Frode Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 91/11 Lyngen formannskap Lyngen Råd for folkehelse Lyngen eldreråd Lyngen næringsutvalg Lyngen levekårsutvalg Lyngen arbeidsmiljøutvalg Lyngen personal- og arbeidsgiverutvalg styre Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Årsbudsjett Henvisning til lovverk: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107, 44 og 45. Vedlegg 1 Rådmannens forslag til kommuneplanens handlingsdel, med økonomiplan, Budsjett Budsjett 2012 Kirkelig Fellesråd 3 Budsjettramme kontroll og tilsyn Rådmannens innstilling Rådmannen foreslår at kommunestyret forelegges følgende innstilling: 1. Skattevedtak Høyeste tillatte skattesats legges til grunn for inntekts- og formuesskatt. Eiendomsskatt utskrives med kroner 6,00 for hver kroner av takstverdien på eiendommer. 2. Budsjettvedtak Rådmannens forslag til budsjett vedtas slik det fremgår av det spesifiserte driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet, jamfør vedlegg Avgifter, gebyrer og kontingenter m.v. vedtas slik det fremgår av budsjettdokumentet, jfr kapittel Investeringsbudsjettet forutsettes finansiert i samsvar med oversikt i budsjettdokumentet

5 2.4. Kommunestyret vedtar å ta opp lån i samsvar med rådmannens forslag til investerings- og finansieringsplan for Rådmannen gis fullmakt til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å inngå de nødvendige låneavtaler - Fullmakten gjelder også refinansiering av lån innenfor tidligere vedtatt nedbetalingstid Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å ta opp lån på inntil 13,4 mill for å dekke opp manglende finansiering i investeringsregnskapet 2.6. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å ta opp likviditetslån på inntil 35 millioner kroner i budsjetterminen 2012 dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle gjøre dette nødvendig 2.7. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å øke lånerammen vedrørende startlån med inntil 4,0 mill i Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsetning til lønnsreserve fra ramme 8000 til ramme i henhold til sentrale og lokale lønnsoppgjør 2.9. Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsatte midler til pensjonspremie fra ramme 8000 til ramme Viderefordeling av driftsbudsjettet innenfor hovedområdene delegeres rådmannen Rådmannen gis fullmakt til å overføre mellom de ulike budsjettrammene innenfor delegasjonsreglementet Det settes ned en gruppe som får i oppgave å komme med forslag til hvordan kommunen kan etablere et nivå på drifts- og investeringsutgiftene som er konsistent med de fremtidige inntektsforutsetningene Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Saksframlegget er vedlagt som eget budsjettdokument. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiske konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Vurdering av alternativer og konsekvenser Det vises til saksframlegget.

6 Rådmannens forslag til Kommuneplanens handlingsdel,med økonomiplan, Budsjett 2012

7 Innholdsfortegnelse 1 Innstilling Innledning Status, rammebetingelser, utfordringer og mål Status Rammebetingelser Utfordringer Plan og mål Inntekter og utgifter Innledning og forutsetninger Oversikt over kommunens inntekter og utgifter Nærmere om handlingsrommet Behov for midler Egenbetalinger, gebyrer og avgifter Vann- og avløpssektoren og feiertjenesten 2012 gebyr og nye tiltak budsjett Gebyrer etter matrikkelloven Helse, sosial og omsorg Innledning Status og utfordringer Økonomi Oppvekst og kultur Innledning Status og utfordringer Økonomi Teknisk drift Innledning Status og utfordringer Økonomi Rådmann og administrasjon, m.m Innledning Status og utfordringer Økonomi Investeringer, finansiering og bruk av avsetninger og fond, m.m

8 10.1 Innledning Lån Vedlegg Hovedoversikt drift Rådmannens forslag Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Rådmannens forslag Budsjettskjema 1B Drift Rådmannens forslag Hovedoversikt investeringer Rådmannens forslag Budsjettskjema 2A Investering Rådmannens forslag Budsjettskjema 2B Investering Rådmannens forslag Oversikt over forslag til nye driftstiltak Oversikt over forslag til nye investeringer tiltak fremmet i årsbudsett/økonomiplan Politiske vedtak tidligere ikke innarbeidet... 54

9 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Innstilling 1 Innstilling Rådmannen foreslår at kommunestyret forelegges følgende innstilling: 1. Skattevedtak Høyeste tillatte skattesats legges til grunn for inntekts- og formuesskatt. Eiendomsskatt utskrives med kroner 6,00 for hver kroner av takstverdien på eiendommer. 2. Budsjettvedtak Rådmannens forslag til budsjett vedtas slik det fremgår av det spesifiserte driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet, jamfør vedlegg Avgifter, gebyrer og kontingenter m.v. vedtas slik det fremgår av budsjettdokumentet, jfr kapittel Investeringsbudsjettet forutsettes finansiert i samsvar med oversikt i budsjettdokumentet 2.4. Kommunestyret vedtar å ta opp lån i samsvar med rådmannens forslag til investerings- og finansieringsplan for Rådmannen gis fullmakt til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å inngå de nødvendige låneavtaler - Fullmakten gjelder også refinansiering av lån innenfor tidligere vedtatt nedbetalingstid Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å ta opp lån på inntil 13,4 mill for å dekke opp manglende finansiering i investeringsregnskapet 2.6. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å ta opp likviditetslån på inntil 35 millioner kroner i budsjetterminen 2012 dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle gjøre dette nødvendig 2.7. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å øke lånerammen vedrørende startlån med inntil 4,0 mill i Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsetning til lønnsreserve fra ramme 8000 til ramme i henhold til sentrale og lokale lønnsoppgjør 2.9. Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsatte midler til pensjonspremie fra ramme 8000 til ramme Viderefordeling av driftsbudsjettet innenfor hovedområdene delegeres rådmannen Rådmannen gis fullmakt til å overføre mellom de ulike budsjettrammene innenfor delegasjonsreglementet Det settes ned en gruppe som får i oppgave å komme med forslag til hvordan kommunen kan etablere et nivå på drifts- og investeringsutgiftene som er konsistent med de fremtidige inntektsforutsetningene Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan. Rådmannen i Lyngen, Leif Egil Lintho Frode G. Larsen

10 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Innledning 2 Innledning Kommunestyret vedtok kommuneplanens samfunnsdel i februar Kommuneplanen har følgende visjon for kommunen: skal være et åpent og inkluderende samfunn for alle, uavhengig av religion, hudfarge, kjønn eller alder. Kommuneplanens samfunnsdel er planlagt revidert høsten Nåværende og kommende plan skal følges opp slik at vedtatte hovedmål, delmål og tilhørende strategier blir fulgt opp og omsatt i konkret handling som bidrar til måloppnåelse. I er det en arbeidsdeling og integrering av kommuneplan og økonomiplan/budsjett. Kommuneplanen er utarbeidet som et overordnet styringsdokument med visjoner for kommunens utvikling, mål og strategier, mens oppfølging av planen (handlingsdelen) er konkretisert i budsjett/økonomiplan. Rådmannen legger med dette dokumentet frem Rådmannens forslag til kommuneplanens handlingsdel, med økonomiplan, Budsjett I dokumentet legger vi vekt på å synliggjøre tiltak og utgiftsbehov som det i forslaget ikke er funnet plass til innenfor rammene. Stadig vanskeligere kommunal økonomi gjør det helt nødvendig å redusere utgiftene sterkere enn før, og rådmannen anser det som viktig å være åpen om hva vi i så fall vil prioritere innenfor, og utenfor rammene. Kommunens økonomiske utfordringer fører til at målet om økonomisk balanse og god/streng økonomistyring er helt dominerende. Rådmannen ser det som en lite heldig utvikling at andre mål enn økonomistyring har en altfor beskjeden plass i årsbudsjett/økonomiplan. Kommunens økonomi er svært anstrengt. Må-oppgavene er i praksis det som har prioritet. Kan-oppgavene og bør-oppgavene utføres i liten grad. Vi vil stadig oftere være i situasjoner hvor det av økonomiske grunner er tvilsomt om vi klarer å levere lovbestemte tjenester og utføre lovpålagte forvaltningsoppgaver. Antall resursskrevende brukere øker innen barnehagene, grunnskolen, barneverntjenesten, tiltak for funksjonshemmede, psykiatrien og eldreomsorgen. Dette gir kommunen store utfordringer i dag, og vil gi det i årene fremover. Rådmannen har gjennom flere år pekt på de store økonomiske utfordringene som ligger foran oss. Utfordringer som følger av at driftsresultatene over år har vært/er for svake til å bære de store investeringene som er gjort og som fortsatt ligger foran, samt de driftsøkonomiske konsekvensene av disse investeringene. Det finnes ingen reserver av betydning i kommunens økonomi, verken i form av avsetninger, papirer eller fast eiendom. Kommuneloven bestemmer at det i årsbudsjettet skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Staten anbefaler at det budsjetteres et netto driftsresultat på minimum 3 % av sum driftsinntekter (skatt, rammetilskudd, salgs- og leieinntekter) for å sikre at bestemmelsene i kommuneloven overholdes. Kommunen har over tid ikke evnet å oppnå dette måltallet. Det ligger et merbehov i driften slik den er i dag på mellom 5 og 10 millioner i forhold til de påregnelige

11 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Innledning inntektene. Det vil i klartekst si at tjenestetilbudet slik det er nå ikke er tilpasset de langsiktige forventede inntektene. Disposisjonsfondet bør styrkes betraktelig i forhold til dagens nivå. Slik det er nå har kommunen små muligheter til å klare uforutsette utgifter. Generelt stramme rammer på enhetene kombinert med et minimalt disposisjonsfond er et varsko om kommunens økonomiske situasjon. Kommunen har som følge av den anstrengte økonomien også problemer med likviditeten. Likviditetslånet har økt de siste årene, og det er knyttet store kostnader til dette. Allikevel er den likvide situasjonen i perioder så anstrengt at kommunen må utsette enkelte utbetalinger, noe som fører til ytterligere kostnader til forsinkelsesrenter. Det vil i 2012 i sammenheng med en total gjennomgang av økonomireglementet - utarbeides et likviditetsbudsjett for å til en viss grad kunne bøte på denne problematikken. De nærmeste år vil det være svært vanskelig for å effektivisere tilstrekkelig til å kompensere for fallende statlige overføringer og økte utgiftsbehov. Forslaget til årsbudsjett/økonomiplan viser som tidligere år at kommunens inntekter øker betydelig, men likevel mindre enn de utgiftene som kommunen i liten grad kan påvirke. Samtidig er det også for kommende budsjetter foreslått utgiftsreduksjoner som vil føre til at vi oftere enn før vil oppleve at vi ikke klarer å levere lovbestemte tjenester og forvaltning, enten i form av kvalitet, mengde eller type. Kommunens økonomi i planperioden preges sterkt av økende netto kapitalkostnader som må betales av driftsinntekter. Dermed øker vanskelighetene med å få driftsinntektene til å dekke driftsutgiftene. Med bakgrunn i dette tilråder rådmannen å holde investeringene på et minimum i kommende økonomiplanperiode. Det overordnede målet for arbeidet med budsjett- og økonomiplan bør være å komme frem til et nivå på drifts- og investeringsutgiftene som er bærekraftig over tid. Etter rådmannens vurdering er dette målet ikke innfridd for s økonomiplan. Det har vært jobbet med å få på plass et mest mulig realistisk budsjett, det vil si at inntektssiden og utgiftssiden er tilpasset de forutsetningene som ligger i dag. I dette ligger det at en stipulerer hva det vil koste å opprettholde det tjenestetilbudet kommunen har i dag. Det er naturlig nok usikkerhetsmomenter både på inntektssiden og utgiftssiden, eksempelvis er det vanskelig å forutse hvilke konsekvenser samhandlingsreformen vil ha for kommunen. Rådmannens samlede vurdering er at forslaget til budsjett er realistisk. Det er også rådmannens klare oppfatning at forslaget til budsjett og økonomiplan ikke etablerer et nivå på drifts- og investeringsutgiftene som er konsistent med de fremtidige inntektsforutsetningene. Kommunen må ta den økonomiske situasjonen tilstrekkelig på alvor og tenke langsiktig for å balansere forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter. Rådmannen foreslår at det settes ned en gruppe som skal jobbe frem forslag for å bedre den økonomiske situasjonen for kommunen.

12 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Status, rammebetingelser, utfordringer og mål 3 Status, rammebetingelser, utfordringer og mål 3.1 Status Det vil i dette kapitlet være en gjennomgang av den økonomiske situasjonen og tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Gjennomgangen baserer seg på tall fra regnskapet ved utgangen av andre tertial 2011, fylkesmannens sammenstilling av KOSTRA-tall for 2010 for kommunene i Troms, samt fakta og vurderinger fra de ulike enhetene, jfr kapittel 6-9. Økonomi Kommunen har grunnet udekket underskudd fra 2007 og 2008 vært på ROBEK-lista siden Regnskapet for 2010 ble avlagt med et mindreforbruk på 4,9 mill, som ble disponert til dekning av underskudd i investeringsregnskapet og økning av disposisjonsfondet. Den økonomiske gjennomgangen etter andre tertial 2011 antyder at regnskapet for 2011 kan avlegges i tilnærmet balanse. Dette betyr også at en vil dekke inn tidligere års merforbruk. Ut fra rådmannens vurdering har kommunen en anstrengt og utsatt økonomi. Kommunen som helhet holder i 2011 rammene sine gjennom bruk av innkjøps- og stillingsstopp. Denne formen for økonomistyring er ikke mulig å opprettholde over tid. Gjeldsnivået i kommunen er meget høy i forhold til nivået i kommune-norge for øvrig. I brev fra fylkesmannen ( ) blir det sagt at har fortsatt en svært utfordrende økonomisk situasjon der aktivitetsnivået ikke står i forhold til kommunens inntekter. Kommunen har en svært høy netto lånegjeld, som økte i betydelig grad fra 2009 til Pr utgangen av 2010 er netto lånegjeld 119,8 % av brutto driftsinntekter. Det er kun 10 kommuner på landsbasis som har høyere netto lånegjeld enn Lyngen. Netto lånegjeld har økt ytterligere i Dette gjør at kommunen er veldig sårbar for renteøkninger. Budsjettene som er vedtatt for 2012 og tidligere år er i stor grad preget av rene konsekvensjusteringer i forhold til foregående år. Dette legges det i hovedsak opp til i år også. Rådmannen har allikevel etterstrebet å få en større grad av realisme i de budsjettene som presenteres for de ulike områdene, der en også ser på hvilke tilbud en kan gi, og ikke minst hvilke tilbud en ikke kan gi innenfor gitte rammer. Rene konsekvensjusteringer av budsjettene gjør at budsjettene i Lyngen, i likhet med store deler av kommune-norge, bærer preg av at budsjett følger budsjett, og regnskap følger regnskap, og at det er for lite justering mellom regnskap og budsjett. Det legges opp til at en i forbindelse med budsjett og økonomiplan har en større gjennomgang av de totale budsjettbevilgningene hvor en også gjennomgår det tilbudet de ulike områdene/enhetene kan gi innenfor disse budsjettbevilgningene. 3.2 Rammebetingelser Statsbudsjettet for 2012 Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2012 en vekst i kommunenes frie inntekter på 3,15 milliarder i Dette innebærer en nominell vekst på landsbasis på 4,7 % fra revidert nasjonalbudsjett for Realveksten i de frie inntektene på landsbasis er anslått til 1 %. For

13 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Status, rammebetingelser, utfordringer og mål Lyngen er økningen i de frie inntektene nominelt 2,4 % og det er en anslått realnedgang på 0,9 %. Inntektssystemet for kommunene er utformet med det formål å jevne ut kommunene sine forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne sine. Ved fordelingen av rammetilskuddet forsøker en å ta hensyn til strukturelle forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (skatteutjevning). I utgiftsutjevningen tar en blant annet hensyn til den alderssammensetningen en har i kommunen i forhold til alderssammensetningen i de øvrige kommunene i landet. I utarbeidelsen av utgiftsutjevningen kommer en ved hjelp av ulike kostnadsnøkler frem til et teoretisk utgiftsbehov for den enkelte kommune i forhold til landsgjennomsnittet. For 2012 er det på denne bakgrunn beregnet at Lyngen som følge av strukturelle forhold har et utgiftsbehov som er 26 % høyere enn landsgjennomsnittet. Befolkningsutvikling hadde per 1. oktober innbyggere. Befolkningsnedgangen siden 1. januar 2011 var på 45 personer (1,5 %). Antall personer bosatt i kommunen og sammensetningen av denne er avgjørende for hvilke rammetilskudd kommunen får det enkelte år. Befolkningsutviklingen etter årtusenskiftet er vist i grafen nedenfor Folketallsutvikling siden For de tre siste årene i økonomiplanen har vi valgt å ta utgangspunkt i SSB sin fremskriving av forventet folketall. Disse fremskrivingene har ikke med utviklingen siste år i grunnlaget, og har en total befolkning for alle årene i perioden som ligger over nåværende nivå. Denne fremskrivingen er med andre ord mer positiv enn en kan anta at den neste beregningen fra SSB vil bli. I tabellen nedenfor er utviklingen fra 2010, inkludert prognose frem til 2014 satt opp for noen av de kategoriene som bestemmer inntektsrammen fra staten.

14 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Status, rammebetingelser, utfordringer og mål Innbyggere 0-2 år Innbyggere 3-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og over Sum innbyggere Utfordringer står overfor store utfordringer den nærmeste tiden. Befolkningsnedgang, eldrebølge og presset økonomi gjør at kommunen i tiden fremover må gjøre noen viktige veivalg med tanke på satsingsområder. Grunnlaget for disse veivalgene vil bli lagt i den kommunale planstrategien som skal utarbeides. For økonomiområdet må det foretas en total gjennomgang av organisasjonen for å kartlegge det tilbudet som blir gitt, og hvilket tilbud vi kan gi innenfor de rammer vi har. Vi må etterstrebe realistiske rammer, og fastsette hvilket tjenestetilbud kommunen kan ha og ikke kan ha. Det må skapes en langsiktig balanse i økonomien, en balanse der en også tar inn i seg fremtidige renteøkninger. 3.4 Plan og mål Kommunens plansystem Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi i løpet av Kommunal planstrategi skal definere kommunes hovedkurs de nærmeste 4 årene. Det skal legges til rette for drøfting av kommunenes strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, altså klargjøre hvilke områder som skal prioriteres. Den kommunale planstrategien legger føringer på resten av dokumentene i det kommunale plansystemet. Administrasjonen tar sikte på å få vedtatt kommunal planstrategi vinter Det kommunale plansystemet består av 2 hoveddeler, jfr figuren under:! Langsiktig del (venstre hjul) - kommuniserer ut visjoner og mål i et langsiktig perspektiv. Langsiktig kommunalplanarbeid vurderes min. 1 gang hver valgperiode (hvert 4. år).! 2) Kortsiktig del (høyre hjul) som er handlingsrettet og definerer tiltak og virkemidler. Revideres årlig. Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan skal vise hva kommuneforvaltningen vil gjøre i løpet av de nærmeste fire årene for å nå de langsiktige målene, og er det viktigste dokumentet for å synliggjøre hvordan man kommer fra ord til handling.

15 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Status, rammebetingelser, utfordringer og mål Plansystemet de ulike leddene Kommunal planstrategi skal drøfte kommunens viktigste utfordringer og strategiske valg tilknyttet samfunnsutviklingen i kommunen. Behandles i kommunestyret mars Kommunal planstrategi 4. Årsbudsjett Årsbudsjett er en bindende plan for kommunens inntekter og anvendelsen av disse i budsjettåret. Behandles i desember årshjul 3. Økonomiplan/ Handlingsprogram 1-årshjul Kommuneplanens langsiktige del består av to hoveddeler: Samfunnsdel og arealdel. Disse skal synliggjøre mål og satsingsområder som er nedfelt i planstrategien. Arealdel revideres vinter 2012, samfunnsdel høst Kommuneplaner 5. Årsmelding Handlingsprogrammet/økonomiplan skal vise hva kommuneforvaltningen vil gjøre i løpet av de nærmeste fire årene for å nå de langsiktige målene. Behandles i desember Årsmeldingen skal vise hva som er oppnådd av resultater ut fra tildelte ressurser og danne grunnlag for eventuell kursendring. Behandles i mai Det er først fra høst 2012 at kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan vil bli behandlet med grunnlag i kommunal planstrategi og reviderte kommuneplaner. I år vil dokumentet utarbeides med bakgrunn i gjeldene kommuneplan, dvs. arealdel godkjent i 2005 (som er under revidering) og samfunnsdel godkjent i har godkjent kommuneplan i dag (samfunnsdel og en arealdel), men disse er ikke knyttet til faste rulleringstidspunkter. Det legges opp til å foreta en samlet hovedrevisjon av både kommunal planstrategi, samfunnsdelen og arealdelen (se venstre hjul, fig 1) høst 2012 og på denne måten komme i takt med intensjonene i plan- og bygningsloven. Godkjente langsiktige plandokumenter - som vedtas tidlig i planperioden - vil legge klare føringer på kommunens hovedkurs og dermed gjøre politiske prioriteringer og arbeidet med handlingsdel/økonomiplan enklere. Kommuneplanens samfunnsdel har følgende visjon for kommunen: skal være et åpent og inkluderende samfunn for alle, uavhengig av religion, hudfarge, kjønn eller alder. Den største utfordringen for er økende befolkningsreduksjon. Tre satsingsområder er definert som hovedpilarer for å motvirke ytterligere befolkningsreduksjon: næringsliv, ungdom og kvinner. I tillegg inngår forebyggende helsearbeid og regionalt samarbeid som satsingsområder. Satsingsområdet knytter seg ikke direkte til fraflyttings-problematikk, men er aktualisert fordi utviklingen av livsstilssykdommer er økende. Forebyggende helsearbeid kan betraktes som et fundament

16 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Status, rammebetingelser, utfordringer og mål for livskvalitet som berører de fleste felt. Regionalt samarbeid synes å bli nødvendig på flere felt i framtiden og kommunen bør være åpne for ulike samarbeidsformer. Satsingsområdene har følgende hovedmålsettinger: Næringsliv Lyngen skal bli den ledende næringslivskommunen i Troms med et innovativt, veletablert, variert og lønnsomt næringsliv. Barn og ungdom Kommunen og lokalsamfunnet skal sammen tilrettelegge for positive opplevelser og verdier slik at ungdom skal ønske å bosette seg her som voksne. og eksisterende næringsliv skal stimulere unge grundere slik at de får utvikle seg og kan skape sin egen arbeidsplass. Kvinner Kommunen og lokalsamfunnet skal sammen bidra til økt fokus på kompetanse og livsstil slik at det er attraktivt for familier å etablere seg i kommunen. Kommunen ønsker å bidra til en holdningsendring i forhold til tradisjonelle kvinneyrker og ha større fokus på varierte, kjønnsnøytrale arbeidsplasser. Helse God helse gjennom hele livet. Regionalt samarbeid skal arbeide for å utvikle et sterkt, formalisert samarbeid i Tromsø- /Nord-Troms regionen. skal være åpen og offensiv til alle former for interkommunalt samarbeid. Oppfølging av kommuneplanen i økonomiplan/budsjett Kommunens plan- og styringssystem skal etter intensjonen sikre en kobling mellom visjon og hovedmålsettinger til målene på de ulike plannivåene, og videre til de ulike tiltakene som prioriteres. Det bør være en tett kobling mellom kommunens økonomiske handlingsevne og de oppgaver og tiltak som fremgår av kommunens ulike planer. Kommunens arbeid med plansystemet som skissert over er ment å bidra til at en i sterkere grad får denne koblingen. Følgende handlingsmål ble vedtatt i økonomiplan : 1 Sikre gode oppvekstvilkår og lokal tilhørighet for barn og unge 2 Styrke fysisk og psykisk folkehelsearbeid 3 Videreutvikle kommunens samarbeidsformer 4 Bedre tilrettelegging for turisme og friluftsliv 5 Bedre økonomistyring/tjenestestyring 6 Samordne og styrke næringslivet for hele kommunen 7 Forbedre kommunens omdømme 8 Videreutvikle IKT som verktøy for samhandling og kommunikasjon 9 Arbeide for å sikre kompetanse og gode vilkår for at arbeidskraft skal bli i Tidligere års innspill til tiltak knyttet til satsingsområder/handlingsmål er gjengitt i vedlegg 9. Noen av disse tiltakene er prioritert inn i forslaget til årsbudsjett/økonomiplan. Det er ikke gjennomført en strukturert prosess for å oppdatere, justere og få på plass nye handlingsmål og

17 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Status, rammebetingelser, utfordringer og mål tiltak. Dette vil bli et prioritert område i den planprosessen kommunen skal igjennom kommende år.

18 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Inntekter og utgifter 4 Inntekter og utgifter 4.1 Innledning og forutsetninger Budsjettet for 2012 og økonomiplan bygger på de forutsetninger som følger av vedtatt økonomiplan Politiske vedtak som ble gjort i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2011, og som har effekter for , er innarbeidet i dette budsjettet. Lønn og pris Kommunal deflator for 2012 er i forslag til statsbudsjett satt til 3,25 %. Dette bygger på et lønnsvekstanslag på 4 % og et anslag på prisvekst på kjøp av varer og tjenester på 1,8 %. Når det gjelder lønnsveksten, anslås lønnsoppgjøret fra 2011 å gi et overheng inn i 2012 på 0,7 %. Det foreslås derfor å avsette midler til lønnsvekst i 2012 på 3,3 % av lønnsmassen. Praksis i kommunen i dag er å sette av disse midlene sentralt, og viderefordele til enhetene etter faktiske økninger. Det legges ikke inn en generell prisvekst i budsjettet, men det tas høyde for dette gjennom konsekvensjusteringen av budsjettet. Pensjonspremie For de ulike pensjonsordningene er pensjonskostnadene for 2012 beregnet slik av selskapene: % sats Bud % sats Bud Leverandør Ordning 2011 Mill. kr Mill. kr. Vital Ordfører 62,82 66,10 Vital Fellesordningen 17,95 11,6 20,76 12,3 Statens Pensjonskasse Lærere 10,46 3,3 11,24 3,7 KLP Sykepleiere 17,36 1,8 21,75 2,0 Avsetning forventet økt pensjonsgrunnlag 0,8 SUM PENSJONSKOSTNADER 16,7 18,7 Ut fra tidligere års erfaringer har vi selv ført opp 0,8 mill i avsetning til forventet økt pensjonsgrunnlag. Pensjonskostnadene forventes som en ser å øke med ca. 2 mill, dvs. 12 % for 2012 i forhold til forutsetningene i vedtatt økonomiplan Årsaken til dette er nye beregningsforutsetninger fra departementet og finanstilsynet, endringer i medlemsbestanden og økt lønnsgrunnlag. Dette er kostnader som må dekkes av de frie inntektene. Låneopptak, renteforutsetninger Investeringene som legges til grunn for økonomiplanperioden medfører et samlet låneopptak på 13,1 mill kroner. Avdrag for samme periode anslås til 33,5 mill kroner. Rentekostnaden er beregnet ut fra følgende gjennomsnittlige rentesatser: Prognose rentesats 3,25 % 3,50 % 4,00 % 4,50 %

19 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Inntekter og utgifter Inntektsforutsetninger! Frie inntekter for 2012 som foreslått i nasjonalbudsjettet for 2012! Økt eiendomsskatt med 2 promillepoeng fra 2012, ytterligere 1 promillepoeng fra 2013! Befolkningsutvikling som omtalt i avsnitt Oversikt over kommunens inntekter og utgifter Vi vil i dette avsnittet gi en oversikt over endringer i sentrale inntekter, kapitalutgifter og fondsavsetninger og sette det opp mot endringer i inntekter og utgifter til ulike driftsformål. En vil se at det er en negativ ubalanse i tilgangen på midler i forhold til økte kostnader for å opprettholde tjenestetilbudet på dagens nivå. Om en i tillegg ser dette opp mot forslag til nye driftstiltak, vil en tydelig se den massive økonomiske utfordringen står overfor i årene fremover. Til overføring driftsformål Gitt de forutsetninger som er beskrevet i avsnitt 4.1, så vil endringene i handlingsrommet utvikle seg som vist i tabellen under Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetninger Overført til investering Til fordeling drift Endring (=Handlingsrom) Behov for midler til driftsformål Budsjett og økonomiplan bygger på en forutsetning om at tjenestene skal videreføres på et tilsvarende nivå som inneværende år. For å komme frem til hvilke rammer som behøves for å få til dette, konsekvensjusteres budsjettet/økonomiplanen. I tillegg innarbeides politiske vedtak med økonomiske effekter, samt utgiftsfølger av statlige overføringer og vedtak. I de statlige overføringene for 2012 er det inkludert midler til samhandlingsreformen med 4,1 mill kroner. Det legges i budsjettet opp til at kommunens utgifter til reformen for økonomiplanperioden er på samme nivå som tildelingene. I tabellen nedenfor er endringene knyttet til drift ført opp Konsekvensjusteringer Samhandlingsreformen Pensjon Lønnsvekst Sum endring driftsformål Handlingsrom versus behov for midler Tabellen under viser ubalansen i økonomiplanperioden for. Det presiseres at denne ubalansen ligger der før en har tatt stilling til nye driftstiltak.

20 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Inntekter og utgifter Sum handlingsrom Endringer driftsformål Ubalanse Saldering For å oppnå balanse i budsjettet har rådmannen funnet det nødvendig å utnytte hele inntektspotensialet knyttet til eiendomsskatt. I tillegg foreslår rådmannen å redusere ytterligere på avdragene i låneporteføljen slik at vi kommer ned på det minsteavdraget som vi etter loven er forpliktet til å betale. Ut over dette er vedtatte avsetninger til disposisjonsfond foreslått redusert for 2012, 2013 og Nærmere om handlingsrommet Frie disponible inntekter Skatt og rammetilskudd Som nevnt i avsnitt 3.2. så innebærer forslaget til statsbudsjett for 2012 en nominell vekst i de frie inntektene til kommunen på 2,4 %, noe som tilsvarer en realnedgang på 0,9 %. Hovedårsaken til realnedgangen for kommunen ligger i reduksjon i folketallet. Kostnader knyttet til samhandlingsreformen er lagt inn i kommunens frie inntekter. Det overføres 5,6 milliarder kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene. Av dette får Lyngen 4,1 mill for å dekke kostnader til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Eiendomsskatt Rådmannen anser det som nødvendig å utnytte det en har av inntektsmuligheter i kommunen. Det foreslås derfor at eiendomsskatten økes fra 4 promille til 6 promille i 2012, og videre til 7 promille fra Andre generelle statstilskudd På grunn av det lave rentenivået er det budsjettert med reduserte inntekter knyttet til rentekompensasjonsordningene. Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter Kommunen har små, men stabile renteinntekter. Det er ikke lagt inn noen endringer knyttet til disse. Renteutgifter Forventet rentenivå for økonomiplanperioden er basert på Pengepolitisk rapport nr 3 fra Norges Bank, samt kommunalbanken sin analyse av rentenivået fremover basert på denne rapporten. Forventet rente er satt opp i tabellen i avsnitt 4.1. Det presiseres at rentebanen er veldig lav og at dette baserer seg på svak vekst internasjonalt og uro i finansmarkedet. Ideelt sett burde det vært satt av en påplusning til denne rentebanen i budsjettet. Slik den er satt nå er det med utgangspunkt i mest sannsynlig rente, og ikke forsiktighetsprinsippet. Etter rådmannens vurdering fordrer dette anslaget at en har et minimum av frie midler på disposisjonsfondet for å kunne handtere en eventuell renteøkning utover det budsjetterte.

21 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Inntekter og utgifter Avdrag I forrige økonomiplan ble det vedtatt en reduksjon i oppsatte avdrag på 4,0 mill årlig. I forslaget videreføres dette. I tillegg økes dette avdraget som en del av salderingen av budsjett/økonomiplan. Gjeldsutviklingen Kommunen er i landstoppen i gjeld pr innbygger. Pr utgangen av 2010 var netto lånegjeld 119,8 % av brutto driftsinntekter. Det er kun 10 kommuner på landsbasis som har høyere netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter enn Lyngen. Gjelden har økt ytterligere i Etter rådmannens vurdering bør kommunen få på plass en langsiktig plan for å bygge ned gjelden. Slik situasjonen er nå er kommunen veldig utsatt for endringer i rentenivået. Netto avsetninger I budsjettet for 2011 ble flere utgifter som egentlig burde vært tatt på de enkelte ansvarsområdene dekket over disposisjonsfondet. Dette vitner om stramme rammer for enhetene, hvor det er lite eller ingen rom for å ta uforutsette utgifter. Slik rammene for ansvarsenhetene foreslås for de nærmeste årene, er det sannsynlig at det vil komme flere behov av denne arten. Med utgangspunkt i dette, samt at rentenivået som er satt ikke inneholder noen buffere, er det strengt nødvendig å ha en langsiktig plan om oppbygging av disposisjonsfondet. Pr dato er disposisjonsfondet i størrelsesorden 3,0 mill, og vil sannsynligvis ligge noe over dette nivået ved inngangen til Det er i vedtatt økonomiplan lagt opp til å øke disposisjonsfondet både i 2012 og For å komme i balanse med budsjettet foreslår rådmannen å redusere disse avsetningene noe. Dette anses å være uheldig, men rådmannen har vanskelig for å finne dekning andre steder på kort sikt. Utvikling i kommunens netto driftsresultat Kommunens netto driftsresultat bør ligge på tre prosent over tid. Dette skal gi kommunene tilstrekkelig handlefrihet til å finansiere investeringer med egenkapital, og bygge opp midler til disposisjonsfond. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene for økonomiplanperioden, samt underliggende merbehov i forhold til måltallet, er satt opp i tabellen under Nto driftsresultat i % av inntekter 0,9 % 0,1 % -0,3 % 0,1 % Merbehov i driften Behov for midler Handlingsrommet som ble omtalt i avsnitt 4.3 skal bidra til å dekke den utgiftsveksten kommunen har. Utgiftsveksten kan komme av flere grunner, eksempelvis nye statlige reformer, lønns- og prisstigning og lignende. Konsekvensjusteringer fra et år til neste innebærer at rammene til de enkelte ansvarsenhetene endres som følge av endrede forutsetninger for å kunne tilby en tilsvarende tjeneste som foregående år. Eksempler på dette er økte kostnader til faste utgifter, lønnsvekst, etc. Samhandlingsreformen kommer i 2012 inn som en betydelig ny faktor. Kommunen får nye friske midler, men får også et medfinansieringsansvar for de innbyggerne som har behov for sykehustjenester. I tillegg forventes det at kommunene innenfor de rammene som gis skal kunne gi et forbedret tilbud av tjenester, særlig knyttet til det forebyggende arbeidet.

22 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Inntekter og utgifter Politiske vedtak med økonomiske konsekvenser er tidvis også en betydelig årsak til endringer i behovet for midler fra ett år til neste. Det er viktig at en i forbindelse med ethvert vedtak som fattes har tatt en vurdering på hvilke økonomiske konsekvenser vedtaket vil få, ikke bare inneværende år, men også årene fremover. Tidligere politiske vedtak som ikke er innarbeidet i årsbudsjett/økonomiplan fremgår av vedlegg 10. Pensjonsutgifter er vanskelig å forutsi for årene fremover, og her er kommunen avhengig av de aktuarberegnede pensjonskostnadene en mottar. Kommunen hadde pr utgangen av ,4 mill i premieavvik som amortiseres i årene fremover. Amortiseringstiden for premieavvik endres fra 15 til 10 år, og dette vil bidra til å øke pensjonskostnadene ytterligere fremover.

23 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Egenbetalinger, gebyrer og avgifter 5 Egenbetalinger, gebyrer og avgifter 5.1 Vann-og avløpssektoren og feiertjenesten 2012 gebyr og nye tiltak budsjett 2012 Vannsektoren Vannsektoren har pr et udekket underskudd på kr ,68. De to siste årene har denne sektoren gått med overskudd. Overskuddet var på ca kr i 2009 og ca i Resultatet i 2010 var påvirket av en vanskelig vinter med mye ekstra vedlikehold. Overskuddet er en tilbakebetaling av tidligere års underskudd, som pr. utgangen av 2008 var på ca. 1.2 mill. Det ser ut til at det blir et overskudd også i 2011 slik at underskuddet kan bli dekket inn i sin helhet. Vedtatt økning i vanngebyret for 2011 ser ut til å gi en merinntekt på ca. 0,5 mill. i forhold til Rådmannen foreslår at inntektene fra vanngebyret beholdes omtrent uendret i 2012 for å kunne dekke nødvendige ekstra driftsutgifter. Dette gjelder bl.a.:! Utgifter til ekstra bil etter pålegg fra Arbeidstilsynet om at det ikke kan brukes samme bil til arbeid med vann og avløp.! Etablering av forskriftsmessig garderobe i Mesta-bygget etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Det er gitt en frist til for dette pålegget. Utgiftene deles 50/50 mellom vann og avløp.! Inngjerding av Lyngseidet vannverk med låsbart port pga. mye trafikk i området.! Generelt for lavt driftsbudsjett for å kunne dekke nødvendige driftsutgifter. Abonnementsgebyret for næring, som betaler for målt forbruk, er ulikt etter hvor stort forbruk hver enkelt kunde har. Dette varierer fra kr til kr pr. år. 5 årsgebyr i forskriftene for vann- og avløpsgebyrer i sier at abonnementsgebyret skal være likt for hver brukerkategori. Brukerkategoriene er næring og bolig. Dvs. at det kan skilles mellom bolig og næring for abonnementsgebyret, men ikke pris etter m2 eller m3. Endring av abonnementsgebyret vil bli slik: Vedtatt 2011 Forslag 2012 Antall kunder Vare 151 Næring m3/år 2.500, ,00 10 Vare 152 Næring over m3/år 5.000, ,00 1 Vare 153 Næring under 500 m3/år 1.220, ,00 70 Inntektsmessig blir dette omtrent det samme totalt sett. For noen blir det en betydelig reduksjon, mens for de fleste blir det en liten økning. Avløpssektoren Abonnementsgebyret for avløpssektoren ble øket noe i 2011 for å gi et forventet overskudd i 2011 for å dekke inn underskudd fra Økte driftsutgifter til avløpsanleggene kan medføre at underskuddet ikke blir dekket inn i 2011 i sin helhet, men må fordeles på 2011 og Bl.a. er utgiftene til tømming av kommunale avløpsanlegg litt usikker for 2011.

24 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Egenbetalinger, gebyrer og avgifter Avløpsgebyret foreslås ikke justert i 2012, men avventes for å se utviklingen i regnskapet for 2011 og Feiertjenesten Feiertjenesten har gått med underskudd over flere år. I hht. årsregnskap 2010 er det et oppsamlet underskudd på feiertjenesten på kr ,82. Ordningen med interkommunalt samarbeid har fortsatt i 2011 med Kvænangen kommune og det er sendt refusjonskrav på ca kr på dette. Pga. underdekning på ordningen er det behov for å øke feiergebyret. Gebyret ble sist økt fra Antall piper i er ca Det er sett på ulike alternativer og rådmannen vil foreslå at gebyret økes fra kr 430 til 475 pluss mva. Dette gir en prisøkning på kr 56,25 inkl. mva. pr. pipe, noe som utgjør 10,5 %. Dette gir en økning av gebyrinntektene med ca kroner. Det er grunn til å tro at en ikke makter å dekke inn hele underskuddet med denne økningen, men rådmannen tilrår at dette blir tatt over flere år for å unngå en stor økning av gebyret i Gebyrer etter matrikkelloven Satsene i gebyrregulativet fastsettes hvert år av kommunestyret, jfr. 5 Gebyrregulativet i Forskrift for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven, Troms. Det foreslås at prisene justeres med 2,5 % for Punkt 12 endres til Gebyr fastsettes etter medgått tid. Nivået på gebyrene er omtrent på nivå med kommunene Kåfjord og Nordreisa. Med hjemmel i matrikkelloven og tilhørende forskrift og under henvisning til lokal forskrift vedtatt av kommunestyret 18.juni 2010 vedtar styre følgende gebyrregulativ: Gebyrer Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1 Oppretting av matrikkelenhet 1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da kr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr areal fra m² kr

25 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Egenbetalinger, gebyrer og avgifter areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr Oppretting av uteareal på eierseksjon Gebyr for tilleggsareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. areal fra m³ kr areal fra 2001 m³ økning pr. påbegynt da. kr Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid kr 615 pr. t. 2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til punktene I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretningen 2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises eller ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold settes til 1/3 av gebyrsatsene etter punktene 1 og Grensejustering 3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5% av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til vegeller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr areal fra m² kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ areal fra m³ kr areal fra m³ kr 6.918

26 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Egenbetalinger, gebyrer og avgifter 4 Arealoverføring 4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av kr gebyret på 4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammen hengende volum. areal fra m³ kr arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av kr 1025 gebyret på 5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt og/eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. kr 615 pr. t. 7 Private grenseavtaler For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr For hvert nytt punkt eller påbegynte 100 m grenselengde kr Biligste alternativ for rekvirent velges Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid kr 615 pr. t. 8 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr.

27 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Egenbetalinger, gebyrer og avgifter Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 9 Betalingstidspunktet Gebyret kreves inn forskuddsvis. 10 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettsholdes likevel gebyret. 11 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175 Matrikkelbrev over 10 sider kr 350 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 12 Gebyr til kommunen når andre offentlige instanser utfører del av arbeidet Gebyret fastsettes etter medgått tid Kr 615 Pr. t 13 Timepris for medgått tid på ikke-lovfestede oppmålingsoppdrag Pris for medgått tid blir beregnet etter følgende satser: feltarbeid kr 820 pr. t. kontorarbeid kr 615 pr. t. Endring trer i kraft 1. januar 2012.

28 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Budsjett Helse, sosial og omsorg 6 Helse, sosial og omsorg 6.1 Innledning I dette kapitlet inkluderer vi ansvarsenhetene Sosialtjenesten, Praktisk bistand, Tiltak for funksjonshemmede, Hjemmetjenesten Ytre Lyngen, Lyngstunet helse- og omsorgssenter og Solhov bo- og aktivitetssenter. Området som helhet står overfor store utfordringer fremover knyttet til implementering av samhandlingsreformen og en kommende eldrebølge. 6.2 Status og utfordringer Den største utfordringen de nærmeste årene blir å følge opp de praktiske utfordringene og ikke minst intensjonen i samhandlingsreformen. Reformen gir kommunen nye oppgaver (og rammebetingelser) fra og med Det vil være en gradvis opptrapping av enkelte deler av reformen i årene fremover mot Målet med samhandlingsreformen er å redusere veksten i helsevesenet, og samtidig bedre kvaliteten. Et av fokusområdene for å få til dette er forebygging. Reformen gir et betydelig større ansvar til kommunene, og den økonomiske risikoen knyttet til reformen er i stor grad lagt til kommunene. Det vil være et behov for å skape rom for å styrke de tjenestene som i størst grad er berørt av reformen. For å kunne gjennomføre samhandlingsreformen, må det bli investert i våre datasystemer både utstyrs og personellmessig. Mye av samhandlingen skal skje elektronisk. Velferdsteknologi bør forenkle tjenestene der det er mulig, og kommunen bør bli mer innovativ. Etter rådmannens vurdering er kommunen samlet sett relativt sett godt forberedt til å møte utfordringene knyttet til samhandlingsreformen. Dette bør kommunen utnytte, og i den grad det er mulig styrke de områdene som bidrar til å hindre sykehusinnleggelser. De kommunale velferdstjenestene er selve basisen for en god folkehelse og utjevning av sosiale ulikheter. Gjennom samhandlingsreformen ønsker en at den kommunale helse- og omsorgstjenesten utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats så tidlig som mulig. Mange forebyggende og helsefremmende oppgaver krever aktiv medvirkning fra forskjellige kommunale områder. Dette fordrer godt samarbeid på tvers av enhetene. Pårørende til personer med demens sykdom har etterspurt et tilbud på dagtid. Det er et stort behov, og vil være med på å redusere/utsette behov for fast plass på Lyngstunet. I statsbudsjettet 2012 er det satt av midler til et øremerket stimuleringstilskudd for etablering av tilbudet, og det er sagt at det på sikt vil bli en lovpålagt tjeneste. Kriteriene for tilskuddet er ikke klare ennå, men det vil bli fulgt opp når disse er fastsatt og sendt ut. Utviklingen med flere hjemmeboende som trenger bistand i form av hjemmehjelp, støttekontakt mv må imøtekommes. Samhandlingsreformen vil stille store krav til tjenesten med økt fokus på å gi hjelp i egen bolig.