) 567(6(0(67(5678',(7

Transkript

1 FØRSTESEMESTERSTUDIET SIDE 45 ) 567(6(0(67(5678',(7 (;$0(13+,/2623+,&80EXAMEN FACULTATUM Førstesemesterstudiet er sammensatt av Examen philosophicum og Examen facultatum og utgjør ett semesters studium (10 vekttall). For studenter tatt opp høstsemesteret 1999 eller senere ved NTNU, er både examen philosophicum og examen facultatum obligatorisk i cand.mag.-graden i historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fag. Examen philosophicum og examen facultatum må være bestått før oppmelding til fag- og emneeksamener ut over 30 vekttall ved NTNU. (;$0(13+,/2623+,&80 Examen philosophicum har et omfang på 5 vekttall og er sammensatt av to moduler, hver på 2,5 vekttall som har egne eksamener. Det anbefales at studentene avlegger Examen philosophicum i det første semesteret eller tidlig i studiet. Vi gjør oppmerksom på at det kan være andre krav dersom man avlegger Examen philosophicum ved et av de andre universitetene. Examen philosophicum inngår i studieplanene ved de fleste fakulteter ved NTNU. Faget gir en innføring i en rekke elementer, slik som filosofihistorie, vitenskapsteori, argumentasjonsteori, vitenskapshistorie og etikk. Videre gir faget et innblikk i en rekke forskjellige vitenskapelige og samfunnsmessige temaer. Faget har følgende målsettinger: å gi en innføring i det kunnskaps-, holdnings- og assosiasjonsfellesskap universitetstradisjonen representerer, med hovedvekt på evnen til utvikling av vitenskapelig og kritisk tenkemåte. å gi en forståelse av samspillet mellom teknologi, natur, samfunn og kultur, skape nysgjerrighet overfor andre fag og gi økt forståelse på tvers av faggrensene. å markere NTNUs særlige profil. Det er lagt opp til at studentene skal spille en aktiv rolle i gjennom arbeid med oppgaver i kollokviegrupper og en obligatorisk prosjektoppgave. Det gis egne karakter for hver av modulene, men en samlet karakter for hele Examen philosophicum. (01(%(6.5,9(/6(5 (;+ ([DPHQSKLORVRSKLFXP0RGXO 1 semester 4 timer pr. uke 4 timer skriftlig Ny undervisningsplan er under utvikling. Se hjemmesiden til Modul 1 for oppdatering:

2 SIDE 46 FØRSTESEMESTERSTUDIET 0nOVHWWLQJHU Formålet med denne modulen er å gi en innføring i visse utvalgte temaer og perspektiver fra filosofi og vitenskapsteori. Det gis en presentasjon av noen linjer i filosofi- og vitenskapshistorien fra antikken til i dag, som også skal gi en ramme for forståelse av de vitenskapsteoretiske temaenes betydning. en presentasjon av hvordan den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet markerer et grunnleggende paradigmeskifte i vestens intellektuelle historie, med langsiktige konsekvenser for forståelsen av vitenskap og teknologi. en systematisk presentasjon av noen vitenskapsteoretiske emner.,qqkrog Det gis en framstilling av filosofi- og vitenskapshistorie, hvor det dras linjer fra antikkens verdensbilde til diskusjoner i vårt århundre. Først presenteres antikkens verdensbilde: det greske synet på natur som kosmos, det greske vitenskapssynet, synet på håndverk, teknikk og kunst samt på etikk og politikk vekten legges spesielt på Aristoteles. Noen korte grunndrag i middelalderens filosofi. Det presenteres dernest ulike veier framover mot Qtiden: fra et teleologisk til et mekanistisk verdensbilde; bruddet med den antikke geosentrisme (Kopernikus, Galilei, Newton); fra en lukket verden til et uendelig univers; utviklingen av sentral-perspektivet i maleri og arkitektur; Descartes' rasjonalisme, Humes empirisme og Kants transcendentalfilosofi (deres erkjennelsesteori og moralfilosofi); framveksten av en moderne kunstbetraktning (estetikk) og av moderne humanistiske vitenskaper; den darwinistiske revolusjonen; nyttefilosofi (utilitarisme). Det gis også en systematisk presentasjon av en del grunnbegreper og tradisjoner i vitenskapsteori. Det gis en innføring i vitenskapsfilosofiske spørsmål både i tilknytning til naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap. (;6 ([DPHQSKLORVRSKLFXP±0RGXO 1 semester 6 timer pr. uke i 7 uker Innlevering av prosjektoppgave 0nORJLQQKROG I forelesninger og eksamensoppgaver legges det opp til en aktuell tilnærming til stoffet der drøfting av konkrete problemstillinger og bruk av relevante eksempler står sentralt. Det legges også vekt på at stoffet behandles innenfor rammen av mer overordnede perspektiver og grunnleggende tilnærmingsmåter. På denne måten søker man å vise at teori og praksis gjensidig kan befrukte hverandre til større innsikt. I første halvdel av semesteret gis det forelesningstilbud innenfor følgende tematikk: Vår verden i utvikling Teknologi og vitenskap Kultur og mangfold Menneske og individ Demokrati, dialog og ledelse Miljø

3 FØRSTESEMESTERSTUDIET SIDE 47 Etikk og politisk filosofi Vitenskapelig argumentasjon I andre halvdel av semesteret arbeider studentene med en prosjektoppgave innenfor ett av de ovennevnte temaene, basert på obligatorisk og selvvalgt pensum. )RUHOHVQLQJVNDWDORJ Det utgis et eget hefte som beskriver studieplanene, pensumlister og undervisningstidene for Examen philosophicum. (;$0(1)$&8/7$780 Examen facultatum er obligatorisk for alle studenter som ønsker å avlegge en cand.mag.- grad i historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fag. Examen facultatum har et omfang på 5 vekttall. Det er sammensatt av to emner hver på 2,5 vekttall og avsluttes med en skriftlig eksamen i hvert av de to emnene. Studentene kan selv velge fritt fra et bestemt utvalg av emner som tilbys av HF- og SVT-fakultetet, og kombinere disse som de ønsker, gjerne på tvers av fakultetsgrensene. Emnene som gis av SVT-fakultetet skal gi en introduksjon i sentrale samfunnsvitenskapelige tema med flerfaglige perspektiver. Siktemålet skal være å vise typiske tilnærmingsmåter når det gjelder problemformulering, teoretisering og metodologisk gjennomføring innen ulike fag. Studenter som ønsker å fortsette på samfunnsvitenskapelige fag bør avlegge eksamen i SV EXFAC 004. Ved HF-fakultetet vil man finne en rekke studieemner med et perspektiverende faginnhold. Emnene har en stor potensiell overføringsverdi til andre fagområder - for eksempel språk, etikk, estetikk, humanistisk vitenskapsteori, historie, politisk filosofi. Emnene som tilbys er beskrevet nedenfor. Studenter som har planer om å ta språkfag bør ta forprøven i fonetikk og språkvitenskap (HF EXFAC 010) som del av Examen facultatum. Ved registrering og oppmelding til eksamen må emnekodene for hvert av de to emnene som studenten ønsker å avlegge eksamen i, føres opp. (01(29(56,.7 HF-fakultetet tilbyr følgende emner som kan inngå i Examen facultatum: Kode Tittel Vekttall Undervisn. HF EXFAC 001 Etikk 2,5 h og v HF EXFAC 002 Humanvitenskapene 2,5 h HF EXFAC 005 Språk, sinn og samfunn 2,5 h HF EXFAC 010 Fonetikk og språkvitenskap 2,5 h og v SV EXFAC 001 Psykologisk antropologi 2,5 h SV EXFAC 003 Kjønnsperspektiv på vår tid 2,5 h og v SV EXFAC 004 Samfunnsvitenskapens historie og tenkemåte 2,5 h og v SV EXFAC 005 Teknologiske og industrielle utfordringer i vår tid. 2,5 h

4 SIDE 48 FØRSTESEMESTERSTUDIET Det utgis et eget hefte som beskriver studieplanene, pensumlister og undervisningstidene for Examen facultatum. (01(%(6.5,9(/6(5 +)(;)$& (WLNN 1 semester (høst og vår) Emnet tar for seg den europeiske moralfilosofiens historie sett i lys av skiftende samfunnsforhold fra den greske oldtiden og fram til i dag. Framstillingen skjer parallelt med undervisningen i filosofi og vitenskapsteori til Examen philosophicum, med vekt på sentrale tenkere som Sokrates, Platon, Aristoteles, Augustin, Hume og Kant, og den føres fram til vår tids moralfilosofer (Habermas, Rawls mfl.). Samtidig med den historiske gjennomgangen gis det en systematisk innføring i ulike etiske retninger og begreper (f.eks. metaetikk, kognitivisme, emotivisme, utilitarisme, pliktetikk). Blant spørsmålene som drøftes i de etiske teoriene finner vi: Eksisterer det universelle, etiske normer? Kan kultur- og verdikonflikter løses? Blir menneskene ufrie av bindende, moralske plikter? Hva er lykke? Hvordan bør vi leve? +)(;)$& +XPDQYLWHQVNDSHQH 1 semester (høst og vår) Emnet gir et vitenskapsteoretisk innblikk i det særegne ved vitenskapene om mennesket som tenkende, språkbrukende, kunstnerisk og handlende vesen. Spørsmål som blir berørt er bl.a.: Hvordan kan vi ha viten om fortiden, og er det forskjell på viten om fortiden og viten om samtiden? Hva er den riktige fortolkningen av en tekst eller et kunstverk? Er det mulig med vitenskap om kunst, eller er kunst og vitenskap uforenlige? Finnes det viten om mennesket som ikke er naturvitenskapelig? Har vitenskapen et kjønn? Det gis et overblikk over humanioras historie og over aktuelle tradisjoner og skoleretninger, slik som retorikk, semiotikk, hermeneutikk, positivisme, marxisme, strukturalisme og dekonstruksjon. HF EXFAC 005 Språk, sinn og samfunn 1 semester (høst) +YRUHUVSUnNHW"Her reises spørsmålet om i hvilken grad språket er mentalt eller sosiokulturelt betinget. Det vil bli fokusert på barns evne til tidlig å mestre komplekse språksystemer og sett på forholdet mellom medfødt kunnskap og lært kunnskap i lys av

5 FØRSTESEMESTERSTUDIET SIDE 49 karakteristiske trekk ved tilegnelsesprosessen og den sosio-kulturelle kontekst denne inngår i. 6SUnNWLOHJQHOVH. Språk er et artskjennetegn ved mennesket. Tema for denne delen er: Hva består evnen til å lære språk av, hva er forutsetningene for at mennesker skal ta denne evnen i bruk, og hvordan foregår språkutvikling? 6SUnNOLJ YDULDVMRQ. Tema for denne delen er forskjellige former for språklig variasjon med fokus på samfunnsmessig variasjon knyttet til klasse, kjønn og språklige minoriteter. Et gjennomløpende tema er hvordan språkforskning blir fortolket og brukt i praksis i forbindelse med språkundervisning..rppxqlndvmrqrjwhnqrorjl. Grunnformen for menneskelig kommunikasjon er samtale mellom mennesker som er på samme sted samtidig. Oppfinnelser som skriftsystemer og trykkekunst, telegraf og telefon har gjort det mulig å kommunisere på tvers av tid og rom, og disse mediene har hatt sentral betydning for kunnskapsforvaltning og samfunnsutvikling. I vår tid utvikler vi stadig nye kommunikasjonsformer og informasjonsteknikker gjennom datateknologi. Denne delen tar opp forholdet mellom tradisjonelle tekster, hyper-tekster og multimedietekster. 2YHUVHWWHOVH. Oversettelse som vitenskapelig disiplin er temaet for denne delen. Aktuelle spørsmål som vil behandles er blant andre: Hva er oversettelse? Hva kjennetegner en god oversettelse? Hvorfor er oversettelse vanskelig? I tillegg vil det legges vekt på den datamaskinelle oversettelsens muligheter og begrensninger i lys av den teknologiske utvikling samt den menneskelige oversetterens rolle i denne prosessen. +)(;)$& )RQHWLNNRJVSUnNYLWHQVNDS 1 semester (høst og vår) Forprøven i fonetikk og språkvitenskap er en innføring i fonetisk og språkvitenskapelig (lingvistisk) teori og metode. I tillegg til å gi en grunnleggende oversikt over fagområdene legges det stor vekt på å innøve praktiske ferdigheter i fonetisk transkripsjon og setningsanalyse. For de fleste emne- og fageksamenene i anvendt språkvitenskap, engelsk, fonetikk, fransk, lingvistikk, nordisk, swahili og tysk er forprøven i fonetikk og språkvitenskap et obligatorisk eksamenskrav. Da begynnerundervisningen i språkfagene bygger på kunnskapskravene til forprøven DQEHIDOHVGHWVWHUNWDWVWXGHQWHQHI OJHULQWHQVLYNXUVHQHPHGSnI OJHQGHHNVDPHQI UHQ VWDUWHUSnXQGHUYLVQLQJHQLIDJVWXGLHQHDet gis et to-ukers intensivkurs i forkant av hvert semester (august og januar), i tillegg til den ordinære undervisningen i høstsemesteret. Det er anledning til å ta eksamen fire ganger i året. SV EXFAC 001 Psykologisk antropologi 1 semester (høst) 2 t. forelesning pr uke

6 SIDE 50 FØRSTESEMESTERSTUDIET Emnet tar sikte på å formidle et sosialantropologisk perspektiv på individ og samfunn. Det legges spesiell vekt på å vise hvordan den enkeltes atferd og opplevelse har sammenheng med samfunnets organisasjon. Forståelse for ulike samfunnstyperformidles ved eksempler som samtidig belyser generelle lovmessigheter i menneskets atferd. Dette forutsetter en kontekstanalyse hvor sammenhengen mellom sosiale forutsetninger og enkeltmenneskets utfoldelsesmuligheter blir klargjort. Med utgangspunkt i en generell atferdsanalyse blir spesielle atferdsformer belyst med særlig vekt på ulike former for usaklighet i omgang mellom mennesker i dagliglivet. Det gis full vekttallsreduksjon dersom emnet kombineres med SV SANT 002. SV EXFAC 003 Kjønnsperspektiv på vår tid 1 semester (vår og høst) 2 t. forelesning pr uke Har vi fått et likestilt samfunn der kjønn ikke lenger oppleves som viktig? Eller fins det fortsatt ulike normer og idealer for kvinner og menn? Hvilke forestillinger har vi om hva som er "mannlig" og "kvinnelig" i vårt samfunn? Emnet tar utgangspunkt i at endringer i forholdet mellom kvinner og menn utgjør en av de største samfunnsmessige forandringene i senmoderne tid, og at denne endringsprosessen mellom kjønnene fortsatt foregår. Emnet vil vise hvordan endringer gjør seg gjeldende på ulike områder i dagens samfunn, som utdanning og arbeidsliv, teknologi, media, kjærlighet og seksualitet, og i offentlig politikk. Videre vil emnet vise at disse endringene kan være av forskjellig karakter og styrke i ulike deler av verden og i ulike regioner innen et land. Studiet vil bli lagt til rette med forelesninger og kollokvier, hvor studentene vil bli aktivisert gjennom diskusjon av dagsaktuelle spørsmål om forholdet mellom kjønnene. SV EXFAC 004 Samfunnsvitenskapens historie og tenkemåte 1 semester (vår og høst) 2 t. forelesning pr uke Emnet tar sikte på å gi studentene en innføring i hva som særpreger samfunnsvitenskapene, deres grunnleggende tenkemåte, vitenskapsteoretiske forankring og typiske tilnærminger til forskning. Det vil vise hovedtrekk i utviklingen av sentrale samfunnsvitenskaper her til lands, med vekt på det som har skjedd de siste 100 årene. Emnet omfatter følgende områder: Samfunnsvitenskapenes historie. Her gis det en oversikt over hvordan samfunnsvitenskapen har vokst fram, dens betydning i samfunnet og hvordan de ulike disiplinene har utviklet seg som selvstendige fag. Grunnleggende tenkemåter i samfunnsvitenskapene. Her presenteres de viktigste grunnleggerne, strømningene og faglige konfliktene i samfunns vitenskapen, og forskjellene i fortolkninger og forklaringer som springer ut av de forskjellige tenkemåtene. Vitenskapsfilosofiske hovedlinjer i samfunnsvitenskapene. Denne delen fokuserer hva som særpreger samfunnsvitenskapelig

7 FØRSTESEMESTERSTUDIET SIDE 51 forskning, og gir en første innføring i de viktigste forskningsparadigmene i samfunns vitenskapen. SV EXFAC 005 Teknologiske og industrielle utfordringer i vår tid 1 semester (høst) 2 t. forelesning og 1 t. seminar (gruppediskusjon) pr uke Emnet skal fra et teknologisk ståsted gi en innføring i teknologiens metoder og begrepsapparat. og de teknologiske utfordringer vi ser i dag. Gjennom eksempler fra industriell virksomhet og gjennomgang av hvordan moderne industri fungerer vil emnet gi et grunnlag for å forstå hvordan teknologer ser sin rolle i samfunnsutviklingen, og hvordan teknologer ser industriens påvirkning på vårt daglige liv. Emnet tar opp følgende tema: Naturlovene: Noen av de grunnleggende lovmessigheter fra mekanikk, varmelære, elektrisitetslære og kjemi. Modellering: Matematiske modeller, bilder og tegninger, fysiske modeller. Maskinene: De grunnleggende varmekraftmaskinene fra dampmaskiner til bensinmotorer, elektromotorer. Maskineri for husholdninger, produksjon, transport, kommunikasjon og databehandling. Produktutvikling: Materialer og energitilgang, produktenes funksjons-egenskaper, integrering av mekaniske og elektroniske funksjoner i moderne produkter. Produksjon: Tilvirkningskjeden fra råvare til ferdigprodukt, prosessene for tilvirkning av enkeltkomponenter og sammenstilling til komplette produkter, produksjonsmaskiner og automatisering av produksjonsprosessene. Mennesket i industrien: Menneskenes styrende og kreative funksjon, arbeidsplassene for manuelle oppgaver, arbeidsøkonomi og ergonomi, organisering og ledelse av industrielt arbeid. Økologi, bærekraftig produksjon: Gruppearbeid "En ledet tur i økodesign". Gjennom gruppearbeid skal studentene få en forståelse av hvordan teknologer og designere samarbeider for å utvikle teknologi og nye produktløsninger der krav til reduserte miljøbelastninger og produktets salgbarhet går hånd i hånd.