INNFØRINGSEMNER VED SVT-FAKULTETET

Transkript

1 INNFØRINGSEMNER SIDE 23 INNFØRINGSEMNER VED SVT-FAKULTETET I forbindelse med Kvalitetsreformen er det bestemt at 22,5 studiepoeng skal være innføringsemner. Innføringsemnene erstatter examen philosophicum og examen facultatum. Det vil si at SVT-fakultetet har gått bort i fra betegnelsen ex.phil.og ex.fac. I stedet er det blitt innført obligatoriske emner/emnegrupper i alle bachelorgrader og integrerte mastergrader ved NTNU. Innføringsemnene består av: Emne 1 på 7,5 studiepoeng som skal være et felles emne i første semester for alle studenter ved NTNU. Emne 2 på 7,5 studiepoeng, velges fra en meny med flere emner og innholdet skal være av interesse for alle studentkategorier eller representere en annen studiekultur enn det studieprogrammet studenten er opptatt til. Dette emnet skal være fullført senest i det fjerde semesteret av et studieprogram. Emne 3 på 7,5 studiepoeng. Ved SVT-fakultetet er dette et fag-/eller disiplinspesifikt emne som skal tas i det første semesteret og som kan inngå som en del av fordypningen/hovedprofilen. Emnene som tilbys skal inngå i en felles NTNU meny. Emnene skal bidra til å belyse studiekulturene ved NTNU i bred forstand. Det skal være en del av tydeliggjøringen av NTNU som tverrfaglig universitet. Å legge til rette for skrivetrening der evalueringen kan bestå av rapportskriving, vil også kunne være et viktig element. Dersom du har Examen philosophicum fra før, gis det fritak fra Emne 1 og Emne 2. EMNE 1 EXPH 0001 Filosofi og vitenskapsteori (Philosophy and Theory of Science Varighet: 1 semester Undervisningsstart: Høst/Vår Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og gruppeundervisning Anbefalte forkunnskaper: Obligatoriske øvinger Fire timers skriftlig eksamen Emnet har som hovedmål å gi et overblikk over de mest grunnleggende forutsetninger for debatter omkring kultur, samfunn, vitenskap og teknologi. Dette gjøres gjennom en bred historisk og systematisk innføring i filosofiske, etisk-politiske, argumentasjonsteoretiske og vitenskapsteoretiske emner. Det er også et mål å øve studentene i argumentativ og vitenskapelig skriving og i kritisk refleksjon og diskusjon med utgangspunkt i aktuelle og pensumrelevante tema. Emnet gir en innføring i filosofiens og vitenskapens historie ved å trekke linjer fra antikkens verdensbilde til diskusjoner i vår egen samtid. Det greske synet på natur, vitenskap, håndverk og kunst blir gjennomgått, sammen med grekernes forståelse av moral, politikk, rasjonalitet og argumentasjon. Neste hovedtema er den vitenskapelige revolusjon og det

2 SIDE 24 INNFØRINGSEMNER moderne verdensbildet, som knyttes til nyere erkjennelsesteori og etikk. Videre behandles framveksten av de humanistiske vitenskapene og darwinistisk utviklingstoeri. Dette følges opp av en presentasjon av grunnbegreper og tradisjoner i nåtidig vitenskapsteori, samt noen grunntema i nyere argumentasjonsteori og etisk-politisk teori. Emnet er delt inn i tre bolker: 1. Antikken. 2. Den vitenskapelige revolusjon og nyere filosofi. 3. Moderne vitenskapsteori Undervisningsformer og evaluering Pensumgjennomgangen er fordelt mellom forelesninger, som tar for seg de store linjene i pensum og gir en grunnleggende historisk og systematisk innføring i begreper og tenkere/posisjoner. Seminarer, som er undervisning i mindre grupper, og dreier seg bl.a. om drøfting og skriving av obligatoriske øvingsoppgaver. Det gis to øvingsoppgaver innenfor hver av de tre bolkene nevnt ovenfor, og minst 3 av de 6 oppgavebesvarelsene må være godkjent før man kan gå opp til eksamen. Øvingsoppgavene kan skrives i grupper på inntil fem studenter. Studenter som deltar på seminar får tilbakemelding på besvarelsen i form av skriftlige kommentarer. Gjennom diskusjoner og oppgaveskriving skal studentene øves i vitenskapelig og filosofisk argumentasjon i såvel muntlig som skriftlig form. EMNE 2 Oversikt over emner som kan inngå som Emne 2: Emner som kan velges av alle studenter: Emne Tittel HFEL0001 Etikk EPO100 Energifremtider og miljøvisjoner HFEL0002 Vitenskapelig tenkning og faglige framstillingsmåter BK1000 Grafiske teknikker SFEL0002 Det globale samfunn PPU4000 Ex. paed. Øvrige emner som kan velges av studenter fra realfag og teknologi: Emne Tittel SANT0002 Psykologisk antropologi HFEL0003 Kjønnsperspektiver på vår tid SFEL0001 Kunnskap og teknologi i moderne samfunn HFEL0004 Retorikk MFEL1010 Innføring i medisin for ikke-medisinere AAR1050 Formgivning AAR1000 Arkitekturhistorie Øvrige emner som kan velges av studenter fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag: Emne Tittel AAR1050 Formgivning AAR1000 Arkitekturhistorie MA0601 Matematikkens historie for ikke-matematikere TM0100 Kommunikasjonsteknologi i informasjonssamfunnet MFEL1010 Innføring i medisin for ikke-medisinere IT1102 Informasjonsteknologi grunnkurs IT1103 Grunnkurs i programmering

3 INNFØRINGSEMNER SIDE 25 RFEL1001 Naturvitenskap og verdensbilde EMNER VED SVT-FAKULTETET SVT-fakultetet tilbyr følgende emner som Emne 2: SFEL 0001 Kunnskap og teknologi i moderne samfunn (Knowledge and Technology in Modern Societies) Nei Undervisningssemester: 1 semester, (høst/vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminar og kollokvier Anbefalte forkunnskaper: Godkjent kollokviedeltakelse med egen faglig presentasjon Prosjektoppgave Målet med kurset er at studenten, gjennom praktiske eksempler og ut fra ulike teoretiske ståsted, skal lære å analysere ulike forhold knyttet til kunnskap, teknologi, politikk og styring. Dette skal gi studenten, som fremtidig ekspert, (forsker, sivilingeniør, konsulent, byråkrat, eller lignende) grunnlag for å håndtere utfordringer knyttet til utvikling, omsetting, vurdering og bruk av kunnskap og teknologi. Kurset handler om den betydning vitenskap og teknologi har i det moderne samfunn. Vitenskap og teknologiutvikling inngår som en viktig del i formingen av samfunnet og er derfor tett knyttet opp mot politisk styring. Hvilke teknologier ønsker vi å ha? Hvilke etiske spørsmål knytter seg til utvikling av teknologi, f.eks. genteknologi? Hvor stor betydning skal ekspertråd ha når vi skal fatte viktige beslutninger? Kan vi stole på ekspertene? Dette er eksempler på spørsmål som vil bli drøftet. I kurset blir følgende tema tatt opp: - kunnskapsarbeiderens rolle i samfunnet - teknologi, design og implementering- om ideer, kultur, symboler - teknologiske forventninger, om det digitale demokrati og framtidssamfunnet - organisasjoner og medvirkning - om deltakelse, effektivitet og samarbeid - dagens universitets- og kunnskapssystem - forholdet mellom vitenskap/ teknologiutvikling og samfunnsutvikling. SFEL 0002 Det globale samfunn (Our Global Society) Nei Undervisningssemester: 1 semester, (høst/vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminar og kollokvier Anbefalte forkunnskaper: 2 godkjente øvinger 3 timers skriftlig eksamen og Prosjektoppgave Gi en grunnleggende innføring i betydningen av økt internasjonalisering innen økonomi, politikk, miljøproblematikk og kulturell interaksjon.

4 SIDE 26 INNFØRINGSEMNER Teknologiske innovasjoner har medført at verden blir stadig mindre, mens virkeligheten vi må forholde oss til blir større. Kontakten mellom land, kulturer og individer har ikke bare økt, men den skjer i et raskere tempo og på stadig flere felt. Dette har ført til en økt bevissthet om verden som "ett og samme sted", i den forstand at det politiske handlingsrom ikke lengre er begrenset til det lokale og nasjonale, men innbefatter også det internasjonale. I kjølvannet av internasjonaliseringen reiser det seg en rekke spørsmål som vi som enkeltindivider, som nasjon, og som internasjonale aktører må ta stilling til. For eksempel: Hvordan bør vi møte andre kulturer og verdioppfatninger? Hvilke rettigheter skal minoriteter ha i et demokratisk samfunn? På hvilken måte skal verdenssamfunnet hanskes med terror og etniske konflikter? Hvordan håndtere miljøproblemer som truer menneskehetens framtidige eksistens? Hva kan og bør bedrifter gjøre i møtet med korrupte og undertrykkende regimer? Kan fattigdomsproblemet løses? Kurset gir en innføring i hovedtrekkene i denne globaliseringsprosessen. Undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer og øvinger. Vurderingsformen i kurset består av to deler: en prosjektoppgave som enten kan besvares individuelt ( ord) eller 2-3 personer i gruppe ( ord), og en 3 timers skriftlig eksamen. Prosjektoppgaven teller 60% av endelig karakter og skriftlig eksamen teller 40%, og begge deler må være bestått for å bestå kurset. En obligatorisk øving må være godkjent for å kunne levere prosjektoppgaven og ta eksamen. SANT 0002 Psykologisk antropologi (Psychological Anthropology) Nei Undervisningssemester: 1 semester, (høst og vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og seminar (inntil 14 timer undervisning) Anbefalte forkunnskaper: 3-timers skriftlig eksamen Utvikle en grunnleggende antropologisk forståelse av forholdet mellom individ og samfunn. Emnet tar sikte på å formidle et sosialantropologisk perspektiv på individ og samfunn. Det legges spesiell vekt på å vise hvordan den enkeltes atferd og opplevelse har sammenheng med samfunnets organisasjon. Forståelse for ulike samfunnstyper formidles ved eksempler som samtidig belyser generelle lovmessigheter i menneskets atferd. Dette forutsetter en kontekstanalyse hvor sammenhengen mellom sosiale forutsetninger og enkeltmenneskets utfoldelsesmuligheter blir klargjort. Med utgangspunkt i en generell atferdsanalyse blir spesielle atferdsformer belyst med særlig vekt på ulike former for usaklighet i omgang med mennesker i dagliglivet. PPU4000 Ex. paed.

5 INNFØRINGSEMNER SIDE 27 PPU4000 Ex. paed. Ja Undervisningssemester: 1 semester Læringsformer og aktiviteter: Seminarer for forelesning og egeninnsats Anbefalte forkunnskaper: Deltakelse på seminarer (6 dager) og studentarbeider Se nedenfor Emnet er en obligatorisk del av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for studenter som er tatt opp til de femårige lærerutdanningene med mastergrad ved NTNU. Emnet skal, sammen med fagutdanningen, undervisningen i pedagogikk, fagdidaktikk og praksis, gi studentene grunnlag for å undervise i grunnskolen og i videregående skole. Emnet kan normalt ikke tas av studenter som ikke er tatt opp til de femårige lærerutdanningsløpene ved NTNU. Studiet skal: gi en presentasjon av blant annet temaer som undervisning, læring, motivasjon og kommunikasjon gi studentene erfaring med deltakelse som sentralt element i læring og utvikling gi økt bevissthet om eget læringsarbeid gi studenten økt motivasjon for praktisk-pedagogisk virksomhet gi en start på de femårige lærerutdanningene ved universitet som virker motiverende for læreryrket Organisering og arbeidsmåter Studieemnet vil bli gjennomført i form av 4 seminarer, hvorav det første og det siste vil gå over 2 dager. De øvrige to vil være av en dags varighet. Arbeidsmåten vil veksle mellom forelesninger, seminargrupper (tilknyttet de ulike integrerte lærerutdanningsløpene) og øvelser av ulik art. Seminarene vil være obligatoriske for å få studieemnet godkjent. 3 av seminarene vil bli avholdt tidlig i semesteret, mens det siste seminaret vil bli gjennomført på slutten av semesteret. Mellom de første seminarene og det siste, vil studentene få et arbeidskrav som må utarbeides. Vurdering For å kunne framstille seg til vurdering i emnet kreves godkjent deltakelse på seminarene og innfridde arbeidskrav. Avsluttende vurdering gis på grunnlag av en presentasjon, muntlig eller i annen form, i forbindelse med seminarene. Ved vurdering benyttes karakterene bestått og ikke-bestått. For mer informasjon om emnet, se kapitelet om PPU. EMNE 3 Som Emne 3 kan du velge blant disse emnene: Emne Tittel Sp Tid AFR 1000 Innføring i Afrikastudier 7,5 H GEOG 1000 Menneske og sted bygd 7,5 H IDR 1001 Innføring i idretts- og bevegelsesvitenskap 7,5 H

6 SIDE 28 INNFØRINGSEMNER Emne Tittel Sp Tid SANT 1000 Innføring i sosialantropologi 7,5 H SØK 1000 Innføring i samfunnsøkonomi 15 H POL 1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk 15 H og komparativ politikk SOS 1000 Innføring i sosiologi 15 H/V PSY1000 Psykologiens historie 7,5 H PED1000 Pedagogikk og den postmoderne barndom 7,5 H For nærmere beskrivelse av emnene, se de enkelte studieplanene.