Forslag om nedlegging av studieretningene i Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2016/2699 AKJ000 Dato: SAK FS-25/2016 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 27. september 2016 Forslag om nedlegging av studieretningene i Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap Programstyret for medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV) foreslår å endre Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap ved å tilby utdanningen uten studieretninger fra og med høst Instituttstyret ved ISK Institutt for språk og kultur har i sak ISK 24/16 anbefalt forslaget. Søknad om å legge ned studieretning(er) er en større endring av et studieprogram og må derfor behandles i fakultetsstyret og deretter i universitetsstyret. Begrunnelse Programstyret for medie- og dokumentasjonsvitenskap foreslår å endre oppbyggingen av studieplan for bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Fra høsten 2017 ønsker programstyret for MDV å tilby Bachelorprogram i MDV uten studieretninger. Dagens program inneholder to studieretninger: 1) studieretning i medievitenskap, og 2) studieretning i medie- og dokumentforvaltning. Sistnevnte studieretning gir godkjent bibliotekarutdanning. I studieretningen medievitenskap er emnene i semestrene 1 3 og 6 obligatoriske, mens semester 4 og 5 består av valgfrie emner. Her kan studenten velge og kombinere emner fritt fra studiekatalogen ved lærestedet, eller ta et utenlandsopphold. I studieretningen medie- og dokumentforvaltning er alle emnene i alle semestrene obligatoriske, men det åpnes for utenlandsopphold i semester 4 og 5, der studenten kan ta tilsvarende emner ved partnerinstitusjoner i andre land. Høsten 2015 ble årsstudium i bibliotekkunnskap (60 studiepoeng) godkjent ved UiT, med oppstart høsten 2016 (sak FS-16/2015). Instituttet foreslår å fjerne begge studieretninger i dagens bachelorprogram, slik at studentene kan velge å ta bibliotekemnene som sine 60 valgfrie studiepoeng, eller velge andre emner. Dette forenkler valgfriheten for alle studentene på studieprogrammet når det ikke er avhengig av studieretning. Det vil også avbyråkratisere administrasjon av programmet. For å forbedre studiet, informasjonen til studentene og å samkjøre tilbudet med bachelorgradsprogrammet i medieproduksjon ved Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag vil programstyret også endre på rekkefølgen av semestrene/emnene og revidere emnekatalogen noe: Tredje og femte semester bytter plass med hverandre slik at studentene må være på campus i Tromsø 5. semester før de skal ut i praksis i det 6. semestret. Det vil gjøre det lettere for studentene å delta på nødvendige informasjonsmøter i 5. semester om praksis i 6. og siste semester. En annen viktig grunn for å bytte om på semestrene er at studentene da kan velge årsstudiet i medieproduksjon ved UiT Alta som valgfrie emner. Dette vil være i overensstemmelse med samkjøring av studier etter fusjonen. Emnene i 3. og 4. semester er valgfrie. De studentene som ønsker å gå i retning bibliotek velger emnene MDV-1201 Dokumentorganisering og gjenfinning, MDV-1202 Hva er et læringssenter?, MDV-1203 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Bibliotek og medier, MDV-1204 Bibliotek, samfunn og ledelse og to valgfrie emner á 10 stp. Studenter som velger å gå i retning medievitenskap kan velge valgfrie emner, enten fra lista som er satt opp av faggruppen, ta årsstudiet i medieproduksjon i Alta, ta andre emner i studiekatalogen, eller reise på utveksling. Utveksling med Umeå, Praha eller og London anbefales, og ved å bytte om på 3. og 5. semester, tilrettelegges det for at studentene kan reise på utveksling til steder hvor studiene har oppstart på høsten. I siste semester er studentene i praksis og skriver sin avsluttende bacheloroppgave. Med en ny studieplan uten studieretninger er det nødvendig med bare et emne for selve bacheloroppgaven, mot dagens to emner ett per studieretning. Våren 2016 var første gang man gjennomførte bacheloroppgaven med praksis. Erfaringene viser at det er behov for å opprette et eget metodeemne for medie- og dokumentasjonsvitenskap. Studentene vil, med et eget metodeemne, stå bedre rustet til å skrive bacheloroppgaven senere i semesteret. Når det opprettes et metodeemne på 10 stp. må bacheloroppgaven reduseres med samme omfang. Videre vil det også bli enklere å håndtere praksis hvis praksis skilles ut som et eget emne. Programstyret for MDV har derfor anbefalt at emnene MDV-1005 Medie- og dokumentasjonsvitenskapelig metode, MDV-1xxx Praksis for bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap og MDV-2035 Bacheloroppgave i medie- og dokumentasjonsvitenskap opprettes, og at denne endringen trer i kraft studieåret 2017/2018. De to bacheloroppgaveemnene MDV-2030 og MDV-2031 har siste ordinære eksamen våren Begge emnene kan legges ned etter våren Dekanens vurdering Å legge ned de to studieretningene i Bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap vil forenkle og forbedre studieprogrammet. For studentene vil det gi mer valgfrihet, samtidig som man beholder muligheten til å ta bibliotekemner som en del av bachelorgraden. En annen positiv effekt er at det vil avbyråkratisere administrasjonen av programmet. Øvrige endringer i emnetilbudet og rekkefølgen på semestrene vil også gi økt valgfrihet, lettere samkjøring med BA-programmet og årsstudiet i medieproduksjon ved Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag. Endringene vil også gi bedre informasjon til studentene før praksis. Dette er momenter som kan gjøre studieprogrammet mer attraktivt, gi økt rekruttering av studenter og bedre gjennomføringsgrad. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning anbefaler nedlegging av studieretningene medievitenskap og medie- og dokumentforvaltning i Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV). Studenter som i dag følger studiet må informeres skriftlig om endringene og hvilke konsekvenser det får for deres studieløp. Endringene trer i kraft fra og med høsten Sonni Olsen dekan sonni.olsen@uit.no Jørgen Fossland fakultetsdirektør jorgen.fossland@uit.no Vedlegg: Studieplan for bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap per Forslag til ny studieplan for bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes postmottak@uit.no Sentralbord: N

3 Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap, godkjent (Kort) introduksjon til søkere I informasjonssamfunnet inngår dokumenter som aviser, (e-)bøker, musikk, film, blogger, facebook, twitter og dataspill som en stor del av arbeidsdagen og i fritida. Hva betyr det for kultur og samfunn? Hvilken rolle spiller nye medieteknologier? Hvordan skapes, organiseres, gjenfinnes og brukes dokumenter? Med en bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap kan du arbeide med medier og kommunikasjon i privat næringsliv, i offentlig sektor, i nyhetsmedier, kultursektoren, og i bibliotek, arkiv og museum. Yrkesmuligheter Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap passer godt for deg som ønsker å jobbe med kulturformidling, kommunikasjon eller informasjon innen nyhetsmedier, bibliotek, undervisning, museum, arkiv m.fl.. Studiet kvalifiserer til arbeid innenfor kulturformidling, informasjonstjenester, undervisning, massemedia, næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og i privat sektor. Dersom du tar studieretning medie- og dokumentforvaltning samt har praksis ved et bibliotek, gir studiet godkjent bibliotekarutdanning. Kombinert med pedagogisk tilleggsutdanning kan studiet kvalifisere for undervisningsstilling. Oppnådd grad ved fullført studium Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadsfrist Søknadsfrist 15. april (1. mars for søkere med realkompetanse). Elektronisk søknad via Samordna opptak. Studiekoden er Beskrivelse av studiet Bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap gir opplæring i tekst-, bilde- og lydanalyse og skal sette studenten i stand til å kombinere disse ferdighetene i arbeid med multimediale dokumenter. Samtidig gis det en innføring i kommunikasjonsteori, mediesosiologi, mediehistorie og institusjonskunnskap. Studiet formidler også kunnskaper om databaser, digitalisering, søkemotorer og sosiale medier. Oppbygging av studiet Bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap omfatter 180 studiepoeng og strekker seg over 6 semestre. Studenten kan velge mellom to forskjellige studieretninger; 1) medievitenskap, eller 2) medie- og dokumentforvaltning. Sistnevnte studieretning gir godkjent bibliotekarutdanning. I studieretningen medievitenskap er emnene i semestrene 1-3 og 6 obligatoriske, mens semester 4 og 5 består av valgfrie emner. Her kan studenten velge å kombinere emner fritt fra studiekatalogen ved lærestedet eller ta et utenlandsopphold.

4 I studieretningen medie- og dokumentforvaltning er nesten alle emnene obligatoriske, men det er rom for valgemner i 4. semester. Det er også mulig å ta et utenlandsopphold i semester 4 og 5, der studenten kan ta tilsvarende emner ved partnerinstitusjoner i andre land. Bacheloroppgaven i semester 6 inkluderer et praksisopphold på 8-10 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Første semester gir en generell innføring i teori, metode og fagtradisjon som kvalifiserer til videre bachelorgradsstudier også ved andre norske eller utenlandske universiteter. Semestrene 2 og 3 gir en medie- og dokumentasjonsvitenskapelig grunnopplæring. Disse semestrene gir en innføring i 1) medienes historie og rolle i samfunnet 2) tradisjoner for tekst-, bilde- og lydanalyse og arbeid med multimediale dokumenter 3) medienes teknologiske grunnlag. Bachelorgradsstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap avsluttes med et bachelorgradsemne (bachelorprosjekt) på 30 studiepoeng som inneholder et praksisopphold på 8-10 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Her skal det brede teoretiske og metodiske grunnlaget anvendes i en reell arbeidssituasjon. Samtidig skal praksisoppholdet gi viktige erfaringer og kontakter for en videre karriere i arbeidslivet. Bachelorgradsemnet avsluttes med en prosjektoppgave under veiledning. Du velger selv tema for bacheloroppgaven i samarbeid med veileder. Tema skal være relevant for praksisstedets virksomhet og avtales med praksisinstitusjonen. Bacheloroppgaven kan skrives alene eller i gruppe på to eller tre studenter. Studieretning medievitenskap: Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) MDV-1002 Digitale medier MDV-1011 Innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap (Nettbasert) 2. sem (vår) MDV-1001 Multimediale dokumenter: historie, teori og analyse EXF-0710 Ex. Fac. FIL-0700 Ex.phil 3. sem (høst) MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn 4. sem (vår) Frie emner/utlandet 5. sem (høst) Frie emner/utlandet 6. sem (vår) MDV-2031 Bacheloroppgave i medievitenskap med praksis MDV-1004 Databaser, søkemotorer og datamodellering

5 Studieretning medie- og dokumentforvaltning: Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) MDV-1002 Digitale medier MDV-1011 Innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap (Nettbasert) 2. sem (vår) MDV-1001 Multimediale dokumenter: historie, teori og analyse EXF-0710 Ex. Fac. FIL-0700 Ex.phil 3. sem (høst) MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn MDV-1004 Databaser, søkemotorer og datamodellering 4. sem (vår) MDV-1xxx Frie emner Dokumentorganisering og gjenfinning 5. sem (høst) MDV-1xxx Bibliotek, samfunn og ledelse MDV-1xxx Hva er et læringssenter? Frie emner MDV-1xxx Bibliotek og media 6. sem (vår) MDV-2030 Bacheloroppgave i medie- og dokumentforvaltning med praksis I studieretningen medie- og dokumentforvaltning kan emner som tilsvarer emnene i semester 4 og 5 tas ved utenlandske partnerinstitusjoner. Læringsutbytte Etter bestått studieprogram skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Studentene har - bred kunnskap om utfordringer ny teknologi og nye teknologiske plattformer utgjør for individ, politikk og samfunn - kunnskap om fremveksten av, og funksjonen til, sentrale medieinstitusjoner - kjennskap til sentrale begrep, teorier og modeller innen medie- kommunikasjons- og dokumentasjonsvitenskap - kjennskap til hovedstrømninger innenfor tekst-, bilde-, lyd- og filmanalyse og forståelse for effekten teori- og metodevalg har på kunnskapsproduksjon Ferdigheter: Studentene kan - gjennomføre analyser av multimediale dokumenter, inkludert en analyse av spesifikke medieteknologiers mulige virkninger på politiske og samfunnsmessige prosesser - redegjøre for ulike analysetradisjoners historiske utvikling og begrensninger - redegjøre for sentrale teorier om samspillet mellom medier, politikk og samfunn - bruke søkemotorer, databaser og sosiale medier på en reflektert, effektiv og kritisk måte

6 - finne fram til kunnskap, kunst og produkter lagret i dokumentinstitutsjoner som bibliotek, massemedier og internett - utføre enkel behandling av multimediale dokumenter Generell kompetanse: Studentene kan - planlegge og gjennomføre en lengre analytisk tekst og presentere dets hovedargumenter i både muntlig og skriftlig form - sette teori og metode i sammenheng og benytte relevant teori- og forskningsmetode til analyse av medie- og dokumentasjonsvitenskapelig virksomhet - knytte analytiske ferdigheter og teoretisk kunnskap innen medie- og dokumentasjonsvitenskap til arbeidslivets og samfunnets varierende utfordringer - bidra i den offentlige debatten om medie- og dokumentasjonsvitenskapelige problemstillinger på en reflektert måte Undervisnings- og eksamensspråk Skandinaviske språk. Undervisnings- og eksamensformer Undervisningen foregår i form av forelesninger, seminarer og kollokvier. Noen emner legger opp til felles ekskursjoner. Bacheloremnet i semester 6 inneholder en obligatorisk praksisperiode på 8-10 uker ved en godkjent mediebedrift eller dokumentinstitusjon (som for eksempel aviser, filmfestivaler, fjernsyn, kommunikasjonsavdelinger, kulturhus, bibliotek, museum, arkiv m.fl.). De enkelte emnene har forskjellige vurderingsformer avhengig av innhold og oppbygging, se den enkelte emnebeskrivelse. Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F. Det blir gitt veiledning ved skriving av hjemmeeksamener og prosjektoppgaver. Evaluering av studiet Studieprogrammet skal evalueres hvert år. Alle emner på bachelorgradsnivå evalueres en gang i løpet en 3-årsperiode. Programstyret avgjør hvilke metoder som skal benyttes. Utenlandsopphold Bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap åpner for utenlandsopphold i fjerde og femte semester. Katalog over relevante emner og institusjoner vil bli lagt frem ved studiestart. Videre studier Studiet kvalifiserer for opptak til toårig mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Studiet kvalifiserer også til master i medievitenskap og tilsvarende studier ved andre læresteder i inn- og utland. Praksis Praksis i en relevant virksomhet er obligatorisk. I praksisperioden i sjette semester vil studenten få innblikk i medie- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. Praksis kan gjennomføres i bibliotek, arkiv, museum, medieinstitusjoner, kulturhus, galleri, reklamebyrå, informasjonsavdelinger i ulike virksomheter og andre institusjoner. Praksisperioden varer i 8-10 uker og i praksis skal studentene fungere som vanlige arbeidstakere. Hver praksisbedrift oppnevner

7 en mentor for å støtte praksisstudentene og koordinere samarbeidet med faggruppa i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Studentene kan gjerne finne egne praksissteder, men praksissted skal godkjennes av instituttet og det skal inngås skriftlige avtaler knyttet til praksis. Arbeidsoppgavene spesifiseres i en trepartskontrakt mellom UiT Norges arktiske universitet, arbeidsplassen og praksisstudenten. Under praksisoppholdet skal studenten sette de ferdighetene og kunnskapene de har tilegnet seg under studiet ut i praksis. Samtidig skal det åpnes for en kritisk refleksjon over eget arbeid som skal realiseres i form av et studentprosjekt som skal (delvis) utføres på arbeidsplassen og som skal danne grunnlag for den avsluttende prosjektoppgaven. Veiledning vil bli gitt både på arbeidsplassen (mentor) og ved universitetet (veileder). Det opprettholdes nær kontakt med praksisfeltet gjennom for eksempel felles seminarer, planleggingsmøter og nettverkssamlinger. Et nært forhold til praksisfeltet er svært viktig for å kunne tilpasse studiet kontinuerlig til de kravene arbeidsmarkedet måtte stille til enhver tid, ikke minst med tanke på raske teknologiske endringer.

8 STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap Høst 2017 Gjelder fra og med kull studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning den <dd.mm.yyyy>. Sist revidert den <dd.mm.yyyy>.

9 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitskap Engelsk: Bachelor s Degree Programme in Media- and Documentation Science Oppnådd grad Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap Målgruppe Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Politiattest Studiet passer godt for deg som ønsker å jobbe med kulturformidling, kommunikasjon eller informasjon innen nyhetsmedier, bibliotek, undervisning, museum, arkiv m.fl. Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Faglig innhold og beskrivelse av studiet I informasjonssamfunnet inngår dokumenter som aviser, (e-)bøker, musikk, film, blogger, facebook, twitter og dataspill som en stor del av arbeidsdagen og i fritida. Hva betyr det for kultur og samfunn? Hvilken rolle spiller nye medieteknologier? Hvordan skapes, organiseres, gjenfinnes og brukes dokumenter? Bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap gir opplæring i tekst-, bilde- og lydanalyse og skal sette studenten i stand til å kombinere disse ferdighetene i arbeid med multimediale dokumenter. Samtidig gis det en innføring i kommunikasjonsteori, mediesosiologi, mediehistorie og institusjonskunnskap. Studiet formidler også kunnskaper om databaser, digitalisering, søkemotorer og sosiale medier. Første semester gir en generell innføring i teori, metode og fagtradisjon. De etterfølgende semestrene gir en medie- og dokumentasjonsvitenskapelig grunnopplæring hvor studentene får en innføring i medienes historie og rolle i samfunnet, tradisjoner for tekst-, bilde- og lydanalyse og arbeid med multimediale dokumenter, samt medienes teknologiske grunnlag. Oppbygging av studiet: Bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap omfatter 180 studiepoeng og strekker seg over 6 semestre. Emnene i semestrene 1, 2, 5 og 6 er obligatoriske, mens semester 3 og 4 består av valgfrie emner. Her kan studenten velge å 2

10 kombinere emner fritt fra studiekatalogen ved lærestedet eller ta et utenlandsopphold. Det er også mulig å velge et årsstudium i medieproduksjon ved UiT Alta. Studenter som ønsker å arbeide i bibliotek anbefales å ta følgende valgemner i 3. og 4. semester: MDV-1204 Bibliotek, samfunn og ledelse (høst) MDV-1202 Hva er et læringssenter? (høst) MDV-1203 Bibliotek og formidling (høst) MDV-1201 Dokumentorganisering og gjenfinning (vår) + to andre valgemner à 10 stp. Tabell: oppbygging av studieprogram Bachelorgradsstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap avsluttes med et metodeemne, en bacheloroppgave på 20 studiepoeng og et obligatorisk praksisopphold på 6-8 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Her skal det brede teoretiske og metodiske grunnlaget anvendes i en reell arbeidssituasjon. Samtidig skal praksisoppholdet gi viktige erfaringer og kontakter for en videre karriere i arbeidslivet. Bacheloremnet avsluttes med en prosjektoppgave under veiledning. Semester 10 studiepoeng 1. semester EXF-0710 Ex. Fac. ved HSLfakultetet 2. semester FIL-0700 Ex. Phil. 10 studiepoeng 10 studiepoeng MDV-1011 Innføring i medie- og dokumentasjon svitenskap - nettbasert MDV-1002 Digitale Medier/ MDV-1012 Digitale medier (nettbasert) MDV-1001 Multimediale dokumenter 3. semester Valgemne Valgemne Valgemne 4. semester Valgemne Valgemne Valgemne 5. semester MDV-1004 Databaser, søkemotorer og datamodelle ring 6. semester MDV-1005 Medie- og dokumentasjonsvitenskapelig metode MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn MDV-2035 Bacheloroppgave i medie- og dokumentasjonsvitenskap MDV-2xxx Praksis for bachelor i MDV 3

11 Læringsutbyttebeskrivelse Etter bestått studieprogram skal kandidatene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Kandidaten har god oversikt over utfordringer ny teknologi og nye teknologiske plattformer utgjør for individ, politikk og samfunn bred kunnskap om funksjonen til og den historiske fremveksten av sentrale medieinstitusjoner kjennskap til hovedstrømninger innenfor mediesosiologi og mediehistorie oversikt over sentrale begrep, teorier og modeller innen kommunikasjons- og informasjonsteori kjennskap til hovedstrømninger innenfor tekst-, bilde-, lydog filmanalyse forståelse for effekten teori- og metodevalg har på kunnskapsproduksjon Ferdigheter: Kandidaten kan gjennomføre selvstendige analyser av multimediale dokumenter inkludert en analyse av spesifikke medieteknologiers mulige virkninger på politiske og samfunnsmessige prosesser redegjøre for forskjellige analysetradisjoners historiske utvikling og begrensninger redegjøre for sentrale teorier om samspillet mellom medier, politikk og samfunn reflektere over medienes rolle i den offentlige debatten bruke søkemotorer, databaser og sosiale medier på en reflektert, effektiv og kritisk måte finne fram til kunnskap, kunst og produkter lagret i dokumentinstitusjoner som bibliotek, massemedier og internett utføre enkel behandling av multimediale dokumenter Generell kompetanse: Kandidaten kan selvstendig disponere en lengre analytisk tekst og presentere dens hovedargument i både muntlig og skriftlig form 4

12 sette teori og metode i sammenheng og benytte relevant teori- og forskningsmetode til analyse av medie- og dokumentasjonsvitenskapelig virksomhet relatere analytiske ferdigheter og teoretisk kunnskap innen medie- og dokumentasjonsvitenskap til arbeidslivets og samfunnets varierende utfordringer bidra i den offentlige debatten om medie- og dokumentasjonsvitenskapelige problemstillinger på en reflektert måte Studiets relevans Studiet kvalifiserer til arbeid innenfor kulturformidling, informasjonstjenester, massemedia, næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og i privat sektor. Dersom du tar bibliotekretta valgemner 3. og 4. semester samt har praksis ved et bibliotek eller andre dokumentinstitusjoner, gir studiet godkjent bibliotekarutdanning. Kandidater med gode resultater fra sin bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap kan søke opptak til masterstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Det er krav om et karaktergjennomsnitt på C eller bedre i fordypningen (80 stp.) for opptak til masterprogrammet. Arbeidsomfang og læringsaktiviteter Eksamen og vurdering Undervisnings- og eksamensspråk Internasjonalisering og utveksling Praksis Studiet kvalifiserer også for opptak til master i medievitenskap og tilsvarende studier i inn- og utland. Undervisningen foregår i form av forelesninger, seminarer og kollokvier. I første semester er det også mulig å ta nettbaserte emner. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer, kollokvier og selvstudium. Noen emner legger opp til felles ekskursjoner. I siste semester er det en lengre praksisperiode. De enkelte emnene har forskjellige vurderingsformer avhengig av innhold og oppbygging, se den enkelte emnebeskrivelse. Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F. Det blir gitt veiledning ved skriving av hjemmeeksamener og prosjektoppgaver. Skandinaviske språk Bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap åpner for utenlandsopphold i tredje og fjerde semester. Det er utarbeidet utvekslingsavtaler med Umeå, Praha og London. Praksis i en relevant virksomhet er obligatorisk. I praksisperioden i sjette semester vil studenten få innblikk i medie- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. Praksis kan gjennomføres i bibliotek, arkiv, museum, 5

13 medieinstitusjoner, kulturhus, galleri, reklamebyrå, informasjonsavdelinger i ulike virksomheter og andre institusjoner. Praksisperioden varer i 6-8 uker og i denne perioden skal studentene fungere som vanlige arbeidstakere. Hver praksisbedrift oppnevner en mentor for å støtte praksisstudentene og koordinere samarbeidet med faggruppa i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Studentene kan gjerne finne egne praksissteder, men praksissted skal godkjennes av instituttet og det skal inngås skriftlige avtaler knyttet til praksis. Arbeidsoppgavene spesifiseres i en trepartskontrakt mellom UiT Norges arktiske universitet, arbeidsplassen og praksisstudenten. Under praksisoppholdet skal studenten sette de ferdighetene og kunnskapene de har tilegnet seg under studiet ut i praksis. Samtidig skal det åpnes for en kritisk refleksjon over eget arbeid som skal realiseres i form av et studentprosjekt som skal (delvis) utføres på arbeidsplassen og som skal danne grunnlag for den avsluttende bacheloroppgaven. Administrativt ansvarlig og faglig ansvarlig Kvalitetssikring Andre bestemmelser Det opprettholdes nær kontakt med praksisfeltet gjennom for eksempel felles seminarer, planleggingsmøter og nettverkssamlinger. Et nært forhold til praksisfeltet er svært viktig for å kunne tilpasse studiet kontinuerlig til de kravene arbeidsmarkedet måtte stille til enhver tid, ikke minst med tanke på raske teknologiske endringer. Administrativt ansvar: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Faglig ansvar: Programstyret for medie- og dokumentasjonsvitenskap. Studieprogrammet skal evalueres hvert år. Alle emner på bachelorgradsnivå evalueres en gang i løpet en 3-årsperiode. Programstyret avgjør hvilke metoder som skal benyttes. 6