Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 24. september 2015

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2015/2736 AKJ000 Dato: Sak FS-16/2015 SAK FS-16/2015 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 24. september 2015 Oppretting av årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Endring i bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning Institutt for kultur og litteratur (IKL) foreslår i sak IKL 11/2015 å opprette et årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Emnene i årsstudiet skal også inngå som en del av bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning. Instituttet foreslår derfor i sak IKL 12/2015 endring i bachelorprogrammet, for å tilpasse de to programmene til hverandre. Det foreslåtte årsstudiet skal være et tilbud rettet direkte mot biblioteksektoren. For studenter med en bachelor- eller en mastergrad fra før skal dette årsstudiet i tillegg gi grunnlag for å kunne bli bibliotekar. IKL har tidligere hatt et utdanningstilbud som kvalifiserte for tilsetting som bibliotekar, men var knyttet til den nå nedlagte mastergraden i dokumentasjonsvitenskap, studieretning dokumentforvaltning. IKL opplyser at bakgrunnen for ønsket om å opprette studiet er at biblioteksektoren står overfor store utfordringer i form av å finne gode løsninger for å integrere digitale medier uten at biblioteket forsvinner som fysisk sted. Her blir sannsynligvis lokalsamfunnsrollen viktigere enn noen gang. I UiT sin strategi, «Strategi for UiT mot 2020» står det blant annet at UiT skal utvikle kunnskap om - Oppvekst, dannelse og læring - Velferdsstatens kompetansebehov - Endring i samfunn og kultur som følge av globalisering og teknologisk, demografisk, sosial, juridisk og økonomisk utvikling Videre står det i HSL-fakultetets strategi at fakultetet skal ha attraktive utdanninger og sikre at studieprogrammene møter samfunnets behov. Samarbeidet med arbeidslivet skal styrkes, og man skal sørge for at flere fag deltar på etter- og videreutdanningsområdet. Instituttet viser til sin strategi der det understrekes at instituttet skal bidra til å nå UiT og HSL-fakultetet sine strategiske mål, og det er særlig pekt på at undervisningen skal være samfunnsrelevant. Alle disse punktene kan knyttes til biblioteksektorens funksjon og behov. Det er stadig viktig å utdanne bibliotekarer som kan sørge for at bibliotekene utvikles videre og får en fortsatt viktig funksjon i framtiden. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Rekruttering Siktemålet med et årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap er å rekruttere studenter som ønsker å oppnå bibliotekarkompetanse. Det kan være seg studenter som tar dette årsstudiet før de tar en bachelorgrad eller det kan være studenter som fra før har en bachelor-, master- eller ph.d.-grad. Det betyr at rekrutteringsgrunnlaget bør være godt. Bibliotekarutdanning i form av årsstudium, eller som bachelorutdanning, tilbys per i dag kun ved UiT Norges arktiske universitet (som del av 3-årig bachelorgradsutdanning) og ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilstrømmingen av studenter til tilsvarende årsstudium ved Høgskolen i Oslo og Akershus har de senere år vært svært god og det er grunn til å håpe det samme vil være tilfelle for et årsstudium ved UiT. Når det gjelder antall studieplasser legger IKL til grunn beregninger foretatt for den ene studieretningen, som kvalifiserte til å bli bibliotekar, på den nå nedlagte mastergraden. Det totale antall studieplasser dimensjoneres til 20 plasser per år. Studiet ønskes ikke adgangsregulert Finansiering og fagmiljø Det nye årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap blir en integrert del av bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning (BA-MDV). Det blir derfor ikke behov for ekstra undervisningsressurser i forbindelse med årsstudiet, ettersom de to studentgruppene kommer til å ha felles undervisning på de fleste emnene. Det samme fagmiljøet som bidrar i bachelorgradsprogrammet vil også bidra i det foreslåtte årsstudiet. Oppbygging av studiet Årsstudiet er planlagt for å starte høsten 2016 og utdanningen vil ha følgende oppbygging: Semester 10 stp 10 stp 10 stp 1. sem. høst 2016 MDV-1xxx Bibliotek, samfunn, ledelse MDV-1xxx Hva er et læringssenter? MDV-1xxx Bibliotek og medier 2. sem. vår 2017 MDV-1XXX Dokumentorganisering og gjenfinning MDV-1XXX Prosjektoppgave i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap MDV-1xxx Bibliotekpraksis Når det gjelder studentens læringsutbytte, vektlegges ferdigheter og kompetanse ettersom studentene med en tidligere grad etter endt utdanning skal kunne arbeide som for eksempel bibliotekar. Infrastruktur Undervisningen krever standard undervisningsrom. Fakultetet har godt utbygde tilbud for studentene når det gjelder bibliotektjenester og IKT. Fagmiljøet har samarbeid med Universitetsbiblioteket, som tilbyr relevant litteratur for studenter og fagmiljø tilhørende bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Institutt for kultur og litteratur foreslår i sak IKL 12/2015 å endre studieplan for bachelor i medieog dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning (BA MDV MDF) slik at den tilpasses det foreslåtte årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap). Bakgrunnen for dette er at de to utdanningene skal ha felles undervisning på de fleste av emnene som inngår i årsstudiet. Endringene som foreslås er mindre omfattende: Alle de tidligere emnene inngår fortsatt i graden BA MDV MDF, men der de tidligere utgjorde til sammen 60 studiepoeng, vil de nå utgjøre 40 studiepoeng. Det betyr at det innføres noen valgfrie emner i studieretning medie- og dokumentforvaltning. Studentene kan velge fritt mellom eksisterende emner. Årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap er foreslått med oppstart høsten For å synkronisere undervisningen på fellesemner er det nødvendig å endre studieplanen for BA MDV MDF allerede våren Dette berører studenter på kull fra 2014 og utover. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Studieplanen for BA MDV kull 2014 er slik pr i dag (berørte emner: merket med rødt/kursiv: Semester 10 stp 10 stp 1. sem. (høst) 14 EXF-0710 Ex.fac. FIL-0700 Ex.phil. MDV-1001 Nettbasert innføring i MDV 2. sem. (vår) 15 MDV-1002 Digitale medier MDV-1001 Multimediale dokumenter (20) 3. sem. (høst) 15 MDV-1004 Databaser, søkemotorer og datamodellering MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn (20) 4. sem. (vår) 16 MDV-2203 Bibliotek og media (15) MDV-2204 Bibliotek, samfunn og ledelse (15) 5. sem. (høst) 16 MDV-2201 Dokumentorganisering og gjenfinning (15) MDV-2202 Hva er et læringssenter (15) 6. sem. (vår) 17 MDV-2030 BA-oppgave i medie- og dokumentforvaltning med praksis Studieplanen for BA MDV foreslås endret som følger for kull 2014 (nye emner: merket med grønt): semester 10 stp. 10 stp. 1. sem. (høst)14 MDV-1001 Innføring FIL-0700 Ex.phil. EXF-0710 Ex.fac. 2. sem. (vår) 15 MDV-1001 Multimediale dokumenter (20 stp) MDV-1002 Digitale medier 3. sem. (høst)15 MDV-1003 Medier, kommunikasjon, samfunn (20 stp) MDV-1004 Databaser 4. sem. (vår)16 MDV-1xxx Dok.org. og Frie emner Frie emner gjenfinning 5. sem. (høst)16 MDV-1xxx Bibliotek, MDV-1xxx Hva er et samfunn, ledelse læringssenter? 6. sem. (vår) MDV-2030 Bacheloroppgave i medie- og dokumentforvaltning, inkl. praksis MDV-1xxx Bibliotek og media Ettersom emnene har samme innhold, men i noe mindre omfang, så er dette å anse som en mindre endring. Ettersom instituttet må foreta mindre endringer i studieplanen for BA MDV, så har man samtidig undersøkt læringsutbyttebeskrivelsen for å sikre at den er i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. Det er derfor foreslått noen mindre endringer i læringsutbyttebeskrivelsen som primært skal sikre at utdanningen er beskrevet på riktig nivå. Instituttet opplyser om at det blir sendt brev til alle studentene på kull 2014 og kull 2015, og eventuelt andre studenter som blir berørt pga. forsinkelser i studiet, for å orientere om endringen. Dekanens vurdering Etter dekanens vurdering oppfyller forslaget til studieplan for årsstudiet bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap, infrastruktur og fagmiljø de krav som er stilt i kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved UiT. Det foreslåtte årsstudiet vil være et godt bidrag til å styrke fakultetets studentrekruttering, og også et godt supplement til UiTs tilbud om videreutdanning. Tidligere grunnfag og årsstudium har også hatt gode studenttall, med god gjennomføringsgrad. Utdanningen er relevant for sektoren og vil være et bidrag til å styrke biblioteksektorens utfordringer med digitale medier og lokalsamfunnsrolle. Årsstudiet vil utgjøre en del av bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning, og vil således ikke medføre ekstra kostnader eller behov for mer personale. På den bakgrunn anbefaler dekanen at årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap med studieplanen godkjennes. Dekanen vurderer de foreslåtte endringene i bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap som faglig gode samtidig som det er et konstruktivt tiltak å tilpasse det foreslåtte årsstudiet som del av bachelorgraden. Det vil gjøre det mulig for de som først ønsker å ta årsstudiet, å fortsette på bachelorgraden og utvide sin kompetanse. Dette vil også styrke UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 rekruttering til bachelorprogrammet. Det er i tillegg positivt at endringene i bachelorprogrammet ikke medfører økte kostnader. Dekanen understreker betydningen av at alle berørte studenter blir informert skriftlig om endringene i bachelorprogrammet.. Forslag til vedtak - Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning godkjenner oppretting av årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap med vedlagte studieplan og emner. Oppstart for årsstudiet settes til høsten Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning godkjenner endringer i bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning. Det må sendes ut skriftlig informasjon til de studentene som blir berørt av endringene i studieprogrammet. Det forutsettes at det gis informasjon til studentene om anbefalte valgemner. Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Vedlegg: Studieplan årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap MDV-1xxx Bibliotek, samfunn og ledelse MDV-1xxx Hva er et læringssenter MDV-1xxx Bibliotek og medier MDV-1xxx Dokumentorganisering og gjenfinning MDV-1xxx Prosjektoppgave i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap MDV-1xxx Bibliotekpraksis i årsstudiet Praksisavtale for årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap Nåværende studieplan for bachelorprogram i medie- og dokumentvitenskap Endring i studieplan for bachelorprogram i medie- og dokumentvitenskap Praksisavtale for bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap Samarbeidsavtale om praksis for årsstudium, bachelor- og mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap Retningslinjer for gjennomføring av praksis i medie- og dokumentasjonsvitenskap UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Innhold studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav Omfang Målgruppe Innhold og undervisning Læringsutbytte Redigert 26.mai 2015 Bokmål: Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap Nynorsk: Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitskap Engelsk: One year study in Library and Documentation Science Ingen Generell studiekompetanse eller realkompetanse. 60 stp. Studiet passer for studenter med en bachelorgrad eller mastergrad som vil kvalifisere seg for en stilling som bibliotekar. Studiet passer også for de som ønsker en innføring i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap gir en grunnleggende innføring i organisering, gjenfinning og formidling av dokumenter. Dokumenter omfatter alt fra papir til datafiler og film. Informasjonssamfunnets utfordringer har gjort studiet av problemstillinger relatert til dokumenter og informasjon stadig mer relevant og viktig for arbeidslivet. Undervisningen består av forelesninger, seminar, praktiske øvelser og arbeidspraksis. Etter bestått studium skal studentene ha oppnådd følgende læringsresultat: Kunnskaper: Studentene har kunnskap om bibliotek historisk og i dag som organisasjon, samfunnsaktør og formidler av kunnskap og kultur kunnskap om sentrale spørsmål, emner, og teknologi i bibliotekog dokumentasjonsvitenskap Ferdigheter: Studentene kan klassifisere og katalogisere dokumenter etter utvalgte arkiv- og klassifikasjonssystem anvende relevante faglige kunnskaper på teoretiske problemstillinger og i praktisk arbeid innen bibliotek- og informasjonsvirksomhet oppdatere sin egen kompetanse på fagfeltet Generell kompetanse: Studentene kan planlegge, gjennomføre og evaluere prosjekter i tilknytning til praksisfeltet formidle faglige vurderinger skriftlig og muntlig tilpasse virksomheten til brukergruppers behov benytte relevant teori- og forskningsmetode til analyse av informasjonsfaglig virksomhet Oppbygging 1. semester årsstudium høst MDV-1XXX Bibliotek, samfunn, ledelse (10 stp.) MDV-1XXX Hva er et læringssenter? (10 stp.) MDV-1XXX Bibliotek og medier (10 stp.)

6 2. semester årsstudium vår MDV-1xxx Dokumentorganisering og gjenfinning (10 stp.) MDV-1XXX Prosjektoppgave i bibliotek- og informasjonsvitenskap, (20 stp.) MDV-1xxx Bibliotekpraksis (0 stp.) Praksis Språk Eksamen og vurdering Internasjonalisering og utveksling Pensum Jobbmuligheter og videre studier Studiet inneholder en profesjonsrettet praksis i folke-, skole- eller fagbibliotek, eller andre organisasjoner som organiserer, gjenfinner og formidler dokumenter. I praksisperioden vil studenten få innblikk i ulike deler av bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. Studenten gjennomfører et prosjekt som omhandler planlegging, gjennomføring og evaluering av en dokumentfaglig aktivitet knyttet til praksisstedet. Tema for prosjektarbeidet skal være relevant for praksisstedets virksomhet og avtales med praksisstedet. I løpet av en praksisperiode på fem uker utføres den praktiske delen av prosjektet. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Andre eksamensspråk er mulig etter søknad. Studentene blir prøvd i vurderingsformer som semesteroppgave, 1 uke hjemmeeksamen, muntlig eksamen, 6 timer digital hjemmeeksamen og prosjektoppgave. Disse eksamensformene er valgt for å prøve studentene i forskjellig typer kunnskap både relatert til gjengivelse og beskrivelse av teoretiske perspektiver og begreper, og til refleksjon og anvendelse av disse perspektivene på faglige og praktiske problemstillinger. Videre gir det studentene mulighet til å utvikle sin skriftlige og muntlige kompetanse, og til å fremstille sin kunnskap på ulike måter. Det blir gitt veiledning ved skriving av semesteroppgave og prosjektoppgave. Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F. Ikke aktuelt Pensum er nærmere beskrevet i hver emnebeskrivelse Som påbygning til en bachelor- eller mastergrad gir årsstudiet godkjent bibliotekarutdanning. Studiet kan da kvalifisere til stilling som kommunal biblioteksjef, samt arbeid i fagbibliotek og til arbeid med dokumentbehandling og informasjonstjenester i offentlige sektor, i næringslivet og i frivillige organisasjoner.

7 Redigert 18. juni 2015 Navn Bokmål: Bibliotek, samfunn og ledelse Nynorsk: Bibliotek, samfunn og leiing English: Libraries in Society Emnekode og emnenivå MDV-1XXX Emnetype Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning og årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Emnet kan tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng Forkunnskapskrav Faglig innhold Læringsutbytte Opptakskrav: generell studiekompetanse Emnet gir en bred innføring i organisatoriske, politiske og samfunnsmessige spørsmål knyttet til folke- og fagbibliotekenes virksomhet. Med utgangspunkt i teoretiske perspektiver på organisasjon, ledelse og informasjonspolitikk, rettes fokuset mot biblioteket som organisasjon og mangfoldig samfunnsarena - i samspill med omgivelsene. Vi studerer forholdet mellom bibliotek, brukere og samfunn, og hvordan dette endres og utvikles lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det legges vekt på å undersøke hvordan bibliotek- og bibliotekarrollen endres i lys av teknologisk/digital og samfunnsmessig endring, og hvilke implikasjoner det gir for utvikling, organisering og ledelse av bibliotek. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: bibliotek og biblioteksektoren i et organisatorisk, politisk og samfunnsmessig teoretisk perspektiv aktuelle informasjonspolitiske spørsmål bibliotekets særtrekk som universell velferdsinstitusjon og lokal møteplass, som arena for kontakt og debatt ledelse av bibliotek Ferdigheter Studenten kan: redegjøre for teoretiske perspektiver på organisasjon og ledelse, og informasjonspolitikk bruke teoretiske begreper til å analysere bibliotekorganisasjonen og forholdet til grupper i lokalsamfunnet, både brukere av biblioteket og ikke-brukere reflektere over aktuelle samfunnsmessige utviklingstrekks betydning for utvikling av relevante bibliotektjenester for brukere og lokalsamfunnet; her er tilpasning til befolkningssammensetningen særlig sentral for å kunne tilby relevante tjenester reflektere over en virkelighet preget av digital ulikhet og mangel på sosial integrasjon mellom sosiale grupper lokalt, og formulere forslag til tiltak og aktiviteter der biblioteket og bibliotekaren deltar som en aktiv aktør i lokalsamfunnet. Relevans i studieprogram Undervisnings- og arbeidsform Forelesninger og studentaktiv undervisning/læring med bruk av digitale verktøy i form av databaser og sosiale medier. Det blir ca. 52 timer undervisning fordelt på 13 uker. 1

8 Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: muntlig presentasjon (5-10 min.) av en tekst fra pensum et blogginnlegg om et tema innen bibliotekutvikling. Lenge: ca tegn inkl. mellomrom Eksamen og vurdering Eksamen består av: 1 ukes hjemmeeksamen (10 sider) Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk. Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt, 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved karakter F/«ikke bestått» tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Andre eksamensspråk er mulig etter søknad. 2

9 Redigert 18. juni 2015 Navn Bokmål: Hva er et læringssenter? Nynorsk: Kva er eit læringssenter? English: What is a Learning Center? Emnekode og emnenivå MDV-1XXX Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning og årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Opptakskrav: generell studiekompetanse Et læringssenter er en fysisk samlokalisering av bibliotekfaglige, informasjonsteknologiske og pedagogiske ressurser. Ideen om læringssenter bygger på prosjektpedagogiske prinsipper gjennom at elevene/studentene gis frihet til å utforme problemstillinger og medbestemmelse av metodene for å gjennomføre disse. Lærerne fungerer som veiledere. Det vil bli gitt en kort historisk gjennomgang av de pedagogiske strømningene som læringssentrene bygger på. Kunnskapsbegrepet, kultur- og verdigrunnlaget og pedagogiske grunnprinsipper for å utvikle læringssentrene vil bli vektlagt. Forholdet mellom teknologi og læringssenter vil bli diskutert. Vi vil ta for oss forskjellige skoleslag og se på hvilken måte de har innbefattet læringssentertanken i sin virksomhet. Vi vil gjennomføre en ekskursjon til bibliotek, læringssenter og/eller institusjon som passer inn i denne definisjonen. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten: har kunnskap om de pedagogiske perspektivene bak læringssentrene har kunnskap om det samfunnsmessige og kulturelle grunnlag for fremveksten av læringssentrene forstår forholdet mellom den digitale revolusjon og læringssentrene vet forskjellen mellom en tradisjonell måte å tenke og drive et bibliotek på, og tankegangen bak læringssentrene Ferdigheter Studenten kan: redegjøre for hvordan et læringssenter er bygget opp og fungerer planlegge hvordan et bibliotek kan utvikles til et læringssenter basert på forskningsbasert kunnskap Relevans i studieprogram Undervisnings- og arbeidsform Undervisningen vil bygge på prosjektpedagogiske prinsipper og er prosjektbasert. Det vil variere mellom forelesninger, studentfremlegg og ekskursjoner. Det kreves aktiv medvirkning fra studentenes side, bl.a. gjennom deltagelse på 1

10 Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav fremleggingsseminarer. I en prosjektorientert undervisningsform forventes studentene å selv ta ansvar for undervisningens innhold i større grad enn ved tradisjonell undervisning. På emnet praktiseres derfor en åpen undervisningsform der studenter og forelesere samarbeider om emnets innhold. Det blir ca. 52 timer undervisning fordelt over 13 uker. Semesteroppgaven skrives under veiledning og det gis to veiledninger. Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: En obligatorisk veiledning knyttet til eksamensoppgaven En muntlig presentasjon av det som skal være utgangspunkt for eksamensoppgaven. En skriftlig skisse på 2-3 sider av det som skal være utgangspunkt for eksamensoppgaven. Obligatorisk deltagelse på ekskursjon. Ved sykdomsforfall må studenten levere et 2-3 siders notat som skisserer sentrale trekk ved den type læringssenter som er besøkt. Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt, 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg. Eksamen og vurdering Eksamen består av: En 10 siders semesteroppgave med egendefinert eller oppgitt tema. Oppgaven bør påbegynnes i løpet av undervisningsperioden slik at ekskursjoner, diskusjoner og fremlegging av skisse kan være med å påvirke utformingen og fremdriften i oppgaven. Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk. Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt, 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved karakter F/ «ikke bestått» tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret. Ca. 800 sider. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Andre eksamensspråk er mulig etter søknad. 2

11 Redigert 18. juni 2015 Navn Bokmål: Bibliotek og medier Nynorsk: Bibliotek og medier English: Library and media Emnekode og emnenivå MDV-1XXX Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning og årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Emnet kan tas som enkeltemne. 10 stp. Opptakskrav: generell studiekompetanse Emnet gir en oversikt over forskjellige mediers utvikling og posisjon innenfor biblioteket i et historisk perspektiv og med vekt på dagens situasjon. Emnet innledes med et overblikk over bok- og lesehistorie, samt den kanon som er aktuell i dag. Videre vil det bli gått igjennom nyere medier, med en hovedvekt på digitale medier, der også framtidens mediale utfordringer skisseres. Denne kunnskapen settes opp mot forskjellige brukergrupper, der spørsmål knyttet til forholdet mellom bibliotekenes tilbud og brukernes ønsker og behov står sentralt. Læringsutbytte Emnet retter seg til alle med en interesse for bok- og mediehistorie fra et institusjonelt og brukerorientert perspektiv. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: kunnskap om ulike medier med spesielt hensyn til deres historiske utvikling og rolle for ulike brukergrupper forståelse av forskjellige medier og dokumenttyper med hensyn til kvalitet og relevans for forskjellige bibliotek Relevans Undervisnings- og arbeidsform Praksis Kvalitetssikring av emnet Ferdigheter Studenten kan: vurdere medier og dokumenttyper for forskjellige brukergrupper i moderne bibliotek sette dagens bibliotekutvikling inn i en større historisk sammenheng forstå og problematisere sentrale utfordringer for det moderne biblioteket, blant annet samlingsutvikling og vedlikehold. planlegge og vurdere egnede metoder for medieformidling til ulike brukergrupper grunnleggende formidlings- og presentasjonsteknikker relevant for bibliotek Forelesninger, seminar, formidlingsseminar. Det blir ca. 52 timer undervisning fordelt over 13 uker. Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år. 1

12 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: to blogginnlegg (hver på ca. 350 ord) deltakelse på formidlingsseminar, inkludert en muntlig framføring på 5-10 minutter teoretisk refleksjonsnotat (ca. 4 sider) Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Time New Roman, 12 pkt, 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg. Eksamen og vurdering Eksamen består av: Muntlig eksamen (20-25 minutter) Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved karakter F/«ikke bestått» tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Andre eksamensspråk er mulig etter søknad. 2

13 Redigert 18. juni 2015 Navn Bokmål: Dokumentorganisering og gjenfinning Nynorsk: Dokumentorganisering og gjenfinning Engelsk: Organizing Documents and Retrieval Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold MDV-1XXX Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning og årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Emnet kan tas som enkeltemne. 10 stp. Opptakskrav: generell studiekompetanse Å finne frem i ei stor samling kan være utfordrende. Dette emnet tar for seg hvordan samlinger kan ordnes slik at brukerne raskt og effektivt kan finne det de søker. Målet for et godt gjenfinningssystem er definert i Statement of international cataloguing principles. Et godt system skal kunne: finne det som stemmer overens med brukerens søkekriterier identifisere, dvs. avgjøre om det man fant, er det man søkte hjelpe brukeren å velge den versjonen (språk, innhold, programversjon) som passer best gi opplysninger om hvor dokumentene finnes Emnet inneholder dokumentbeskriving (katalogisering, klassifisering, indeksering), lagringsformater, automatisk indeksering, gjenfinningssystemer og informasjonssøking. I hovedsak er fokuset rettet mot bibliotek, arkiv og museum, men teoriene er såpass generelle at de kan anvendes på alt fra supermarked til delelager eller avisnyheter. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbyttet: Kunnskaper: Studenten har kunnskap om: hvordan et dokuments ytre egenskaper kan beskrives og representeres ved deskriptiv katalogisering hvordan dokumentbeskrivelser kan kodes i f.eks. MARC (Machine- Readable Cataloging) og lagres i bibliografiske databaser hvordan et dokuments emne kan beskrives og representeres ved klassifikasjon, emneord og automatisk indeksering hvordan dokumenter kan gjenfinnes og hva som er en god og effektiv søkeprosess 1

14 Ferdigheter: Studenten kan: gjennomføre søk etter litteratur, både med utgangspunkt i en referanse, et emne og andre mer diffuse holdepunkter som f.eks. dokumentets omslag eller handling. klassifisere dokumenter i Dewey Decimal Classification (DDC) i tråd med regler, teori og praksis katalogisere enkle dokumenter og kode dem i MARC Undervisnings- og arbeidsform Undervisningen består av forelesninger og seminar, ca. 65 timer undervisning fordelt over 13 uker. Praktiske øvelser gjennomføres ukentlig gjennom hele semesteret. Praksis Kvalitetssikring av emnet Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen: klassifisere 4-6 dokumenter ved bruk av WebDewey katalogisere 2-3 dokumenter ved bruk av gjeldende regelverk Eksamen og vurdering Eksamen består av: 6 timers digital eksamen Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk. Kontinuasjonseksamen Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt, 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg. Ved karakter F/«ikke bestått» tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. august for eksamen i vårsemesteret. Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Andre eksamensspråk er mulig etter søknad. Sted Tromsø 2

15 Redigert 4. sept Navn Bokmål: Prosjektoppgave i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap Nynorsk: Prosjektoppgave i bibliotek- og dokumentasjonsvitskap English: Project assignment in Library- and Documentation Science Emnekode og emnenivå MDV-1XXX Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 20 studiepoeng Forkunnskapskrav Faglig innhold Emnene i første semester i årsstudiet må være gjennomført før man får starte på prosjektoppgaven. Prosjektoppgaven er et mindre praksisforankret prosjekt der studentene planlegger, gjennomfører og evaluerer en bibliotekfaglig aktivitet knyttet til et praksissted. Tema for prosjektoppgaven skal være relevant for praksisstedets virksomhet og avtales tidlig i perioden. I forkant av praksisperioden får studentene en elementær innføring i prosjektarbeid og relevant forskningsmetode. Studentene skal utarbeide en prosjektskisse før praksisperioden tar til. Praksissted må være i folke-, skole- eller fagbibliotek, eller andre organisasjoner som organiserer, gjenfinner og formidler dokumenter. I praksisperioden vil studenten få innblikk i ulike deler av bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om prosjektarbeid og forskningsmetode innsikt i de ulike arbeidsprosessene som foregår i praksisinstitusjoner kunnskaper, primært innafor det aktuelle temaet som oppgaven omhandler, men også innafor andre områder (eksemplarisk læring) kjennskap til strategier og metoder for å gjennomføre et systematisk forsknings og utviklingsarbeid. Ferdigheter Studenten kan: benytte relevant teori og forskningsmetode til analyse av informasjonsfaglig virksomhet planlegge og gjennomføre et mindre prosjektarbeid med utgangspunkt i egen praksis formidle erfaringer og resultater gjennom skriftlige og muntlige framlegg Kompetanse: Studenten kan: utveksle synspunkter med andre og vurdere aktiviteten på arbeidsstedet på bakgrunn av teoretiske overveielser samhandle med veiledere og andre i praksisfeltet om gjennomføring av et mindre forsknings- og utviklingsarbeid. reflektere over egne undersøkelser ut fra etiske standarder og 1

16 metodekritiske overveielser se verdien av fornyelse og læring som viktig del av profesjonsutøvelsen Relevans i studieprogram Undervisnings- og arbeidsform Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Emnet består av tre hoveddeler: 1) praksisforberedende seminarer, utarbeiding av prosjektskisse, og en innføring i relevant forskningsmetode (forelesning og seminar) 2) prosjektseminar knyttet til erfaringsutveksling/praksisrefleksjon og prosjektoppgaven 3) utarbeidelse av en prosjektoppgave over selvvalgt tema knyttet til praksisen. Prosjektoppgaven skrives på grunnlag av data fra praksisoppholdet. Prosjektoppgaven skrives under veiledning og det gis to veiledninger. Fem uker praksis i en dokumentinstitusjon. Se egen praksisplan. Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Levere og presentere prosjektskisse før praksisstart (2-3 sider) Bestått praksis Muntlig presentere utkast til prosjektoppgave på prosjektseminar etter gjennomført praksis Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt, 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg. Eksamen og vurdering Eksamen består av: Prosjektoppgave på ca. 20 sider. Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt, 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg. Ved karakter F/«ikke bestått» tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. august for eksamen i vårsemesteret. 500 sider pensum + selvvalgt pensum knyttet til prosjektoppgaven. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Andre eksamensspråk er mulig etter søknad. 2

17 Navn Emnekode og emnenivå MDV-1XXX Emnetype Omfang 0 Redigert 4. sept Bokmål: Bibliotekpraksis i årsstudiet Nynorsk: Bibliotekpraksis i årsstudiet English: Library Internship Practice in One-Year Study Emnet er forbeholdt studenter med studierett på årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Forkunnskapskrav Faglig innhold Innholdet skal være kort og klart. Minimum 50 ord, maks. 300 ord. Læringsutbytte Emnene i første semester i utdanningen må være gjennomført før man får ta bibliotekpraksis. Praksis gjennomføres i folke-, skole- eller fagbibliotek, eller andre organisasjoner som organiserer, gjenfinner og formidler dokumenter. I praksisperioden vil studenten få innblikk i ulike deler av bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: forståelse for rollen som arbeidstaker ved et praksissted Ferdigheter Studenten kan: Planlegge og gjennomføre et avgrenset prosjektarbeid knyttet til praksisstedet Samhandle med kollegaer, veiledere og andre i praksisfeltet Fungere som arbeidstager i en dokumentinstitusjon og arbeide selvstendig Relevans i studieprogram Undervisnings- og arbeidsform Erfaringer i praksis knyttes til prosjektoppgaven som skrives i siste semester. Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 5 uker og gjennomføres i vårsemesteret. Praksis gjennomføres normalt individuelt. I praksisperioden er man tilstede på arbeidsplassen som en vanlig arbeidstaker og med normal arbeidstid. For å få godkjent praksis kreves 90% tilstedeværelse (fravær maks 2,5 dag). For fravær utover dette må man ta igjen praksis, det kreves også legeerklæring for å dokumentere fraværet. Hvis det er et langt fravær, kan man risikere å måtte ta igjen praksis først neste studieår. Dersom praksis ikke blir godkjent, kan nytt forsøk først gjennomføres påfølgende studieår. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav 5 uker praksis. Studenten kan selv finne og foreslå praksissted, men det må godkjennes av instituttet før praksis finner sted. Studenter som ikke finner praksissted selv, vil få tildelt praksissted fra instituttet. Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Gjennomføre praksis. Samlet fravær for praksisperioden kan ikke 1

18 overstige 10 % (2,5 dag) og dette uavhengig av årsaken til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må studenten ta igjen den delen av praksisen som overstiger denne prosenten Et skriftlig refleksjonsnotat fra praksisperioden på 4-5 sider Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt, 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg. Eksamen: Vurderingsuttrykket er Bestått/ikke bestått. Praksisperioden må være bestått før man får levere MDV-1xxx Prosjektoppgave i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap til vurdering. Nytt forsøk i praksis kan først gjennomføres når neste kull gjennomfører praksis påfølgende studieår Det er ikke knyttet eget pensum til praksisperioden. Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Andre eksamensspråk er mulig etter søknad. 2

19 PRAKSISAVTALE Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/IKL Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap Institutt for kultur og litteratur (IKL) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Oppdatert

20 Del I Forutsetninger Praksisavtale inngås mellom student, praksissted og Institutt for kultur og litteratur (IKL), Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges arktiske universitet, vedrørende praksisopphold i årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Praksisopphold for den enkelte student må avtales på forhånd mellom praksisstedet og IKL, og skal godkjennes skriftlig av begge parter i forkant av praksis. Praksisoppholdet og praksisveiledning er ulønnet. Opplysninger om studenten og tema for oppgaven: Navn: E-postadresse/telefon: Tema for oppgaven: Kontaktpersoner for praksisoppholdet Praksissted: Kontaktperson på praksisstedet: <navn og faglig tittel> E-postadresse/telefon: Faglig veileder, IKL: <navn, tittel> E-postadresse/telefon: Studiekonsulent ved IKL: Elin Rønningen elin.ronningen@uit.no, uker praksis, tidsrom for praksisoppholdet Startdato: Sluttdato: Signering Praksisavtalen skal signeres av praksisstedets kontaktperson, IKL ved faglig veileder og student. Hver part får kopi av avtalen, originalen oppbevares av studiekonsulent ved IKL. Signaturen er også en bekreftelse på at alle parter har gjort seg kjent med og vil forholde seg til innholdet i del II av praksisavtalen. Sted/dato Sted/dato Sted/dato Signatur student Signatur kontaktperson praksissted Signatur faglig veileder IKL 2

21 Praksisavtale del II Generelt Studenten må ha gjennomført første semester av årsstudiet før oppstart på andre semester. I praksisperioden vil studenten få innblikk i ulike deler av bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. Praksis gjennomføres i folke-, skole- eller fagbibliotek eller andre organisasjoner som organiserer, gjenfinner og formidler dokumenter. Studenten kan i utgangspunktet selv finne fram til og ta kontakt med praksissted. Praksissted skal likevel godkjennes av Institutt for kultur og litteratur (IKL) før avtalen kan inngås. Studenter som ikke finner praksissted får tildelt praksissted fra instituttet. Tildelingen kan være vilkårlig. Praksisoppholdet skal være en læringssituasjon for studenten, men også en ressurs for praksisstedet. Faglig samarbeid mellom praksissted og IKL utover den enkelte students praksisperiode er ønskelig. Ansvar og oppgaver IKL skal være behjelpelig med å finne praksisplass, sørge for at praksisavtalen (del I og del II) er oppdatert og stille med faglig veileder i løpet av praksisperioden. Faglig veileder vil holde kontakt med studentene og praksisstedet gjennom praksisperioden. IKL har et overordna ansvar for at studenten får tilstrekkelig oppfølging i praksisperioden. Praksisstedet skal stille til rådighet en kontaktperson med minst to års erfaring. Kontaktperson tar imot studenten og skal sikre at studenten får innføring og oppfølging i forhold til hennes/hans arbeidsoppgaver. Kontaktpersonen følger også opp studenten i arbeidet med å oppnå det foreskrevne læringsutbytte for praksisoppholdet (se under). Studenten skal stille godt forberedt ved å ha tilegnet seg nødvendig kunnskap om læringsutbytte for praksisoppholdet og om praksisstedets virksomhet. Studenten skal ha en plan for det arbeidet som skal utføres i praksisperioden i forbindelse med prosjektarbeidet. Innhold Praksisarbeidet skal gi studenten en innføring i de ulike delene av institusjonens virksomhet, og også noen grad av fordypning slik at studenten etterhvert selv kan ta ansvar for disse funksjonene. Arbeidet skal tilrettelegges slik at det foreskrevne læringsutbyttet for praksisoppholdet oppnås. Studentene skal gis mulighet for å arbeide med prosjektoppgaven. Prosjektoppgaven er et mindre praksisforankret prosjekt der studentene planlegger, gjennomfører og evaluerer en bibliotekfaglig aktivitet knyttet til et praksissted. Tema for prosjektoppgaven skal være relevant for praksisstedets virksomhet og avtales tidlig i 3

22 perioden. Det konkrete prosjektarbeidet avklares og godkjennes i dialog mellom student og faglig veileder. Selve prosjektoppgaven skrives etter praksisperioden. Praksisstedets kontaktperson og studenten skal sammen gå gjennom praksisplanen, slik at læringsmålene for praksisoppholdet blir tydeliggjort og at eventuelle uklarheter eller misforståelser kan oppklares så tidlig som mulig. Om det er spørsmål eller behov for avklaringer, ber vi om at kontaktpersonen ved praksisstedet tar kontakt med faglig veileder. Læringsutbytte for praksisoppholdet Etter gjennomført praksisopphold skal studenten ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Studentene har forståelse for rollen som arbeidstaker ved et praksissted Ferdigheter: Studentene kan planlegge og gjennomføre et avgrenset prosjektarbeid knyttet til praksisstedet samhandle med kollegaer, veiledere og andre i praksisfeltet fungere som arbeidstager i en dokumentinstitusjon og arbeide selvstendig Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent av faglig veileder: deltatt minst 90 % av praksis. Praksis følger normal arbeidstid ved praksisstedet innlevering av et refleksjonsnotat (4-5 sider) Refleksjonsnotatet skal inneholde: kort presentasjon av praksisstedet, herunder arbeidsområder og arbeidsformer beskrivelse av de arbeidsoppgaver studenten har hatt på praksisstedet refleksjon over praksisstedets virksomhet en evaluering av egen innsats/aktivitet og oppnådd læringsutbytte Krav til bestått praksisperiode Alle arbeidskrav må være godkjent for å få bestått praksis. Praksisoppholdet må være bestått før man kan levere inn eksamensoppgaven. En student som ikke får godkjent praksis, kan gjøre ett nytt forsøk når neste kull gjennomfører praksis påfølgende studieår. Dersom studenten ikke består praksis, må vedkommende avslutte utdanningen. Fravær Dersom studenten p.g.a. sykdom eller annen årsak må være borte fra praksis, skal studenten gi beskjed til praksisstedet, fortrinnsvis kontaktperson, så snart som mulig. Dersom studenten har ugyldig fravær, må praksissted gi beskjed til studiekonsulent på IKL om dette så snart som mulig. Alt fravær utover 10 % må dokumenteres med legeerklæring og tas igjen etter avtale med faglig veileder og praksisstedet. 4

23 Kvalitetssikring Instituttet gjennomfører underveisevaluering av praksis for hver enkelt student i løpet av de to første ukene. Evalueringa kan være muntlig eller skriftlig, gjennomføres av faglig veileder ved IKL, praksisstedet og student, og skal gi en vurdering av om praksisoppholdet fungerer tilfredsstillende. Formålet er å identifisere forbedringsbehov som kan iverksettes mens studenten er i praksis, og dermed sikre at studenten oppnår sine læringsmål. IKL ber om at praksisstedet kommer med innspill til eventuelle kvalitetsforbedrende tiltak når praksis er fullført. Innspill sendes til studiekonsulent på IKL. Faglig veileder tilknyttet praksis gjennomfører årlig en skriftlig evaluering av praksis (enkeltvis eller samlet). Evalueringa sendes studiekonsulent for faget. Ett formål med faglærers evaluering er å gi en samlet vurdering av praksis på bakgrunn av egne erfaringer og studentenes og praksisstedets tilbakemeldinger. Et annet er å vurdere om praksisoppholdet har fungert i henhold til læringsmålene. Eventuelle forslag til kvalitetsforberedende tiltak bør inngå i evalueringa. Studiekonsulent går gjennom evalueringene og vurderer om det er momenter som krever umiddelbare tiltak. Studiekonsulent og faglig veileder lager en kort oppsummering av den samlede evalueringen. Studenter og praksissted skal ha tilbakemelding på evaluering av praksis. Funn fra praksisevalueringen skal inngå i den samlede vurderingen av kvaliteten på studieprogrammet. Instituttleder/programstyret har ansvaret for å følge opp og sette i gang konkrete tiltak hvis nødvendig. 5

24 STUDIEPLAN Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (ephorte 2011/4585) Innhold studieplan Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Oppnådd grad Bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap Bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitskap Bachelor programme in Media- and Documentation Studies Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Omfang Målgruppe Kort intro Innhold og undervisning Generell studiekompetanse eller realkompetanse 180 studiepoeng Studiet passer godt for deg som ønsker å jobbe med kulturformidling, kommunikasjon, eller informasjon innen nyhetsmedier, bibliotek, undervisning, museum, arkiv m.fl.. I informasjonssamfunnet inngår dokumenter som aviser, (e-)bøker, musikk, film, blogger, facebook, twitter og dataspill som en stor del av arbeidsdagen og i fritida. Hva betyr det for kultur og samfunn? Hvilken rolle spiller nye medieteknologier? Hvordan skapes, organiseres, gjenfinnes og brukes dokumenter? Medie- og dokumentasjonsvitenskap kvalifiserer for å arbeide med medier og kommunikasjon i privat næringsliv, i offentlig sektor, i nyhetsmedier, kultursektoren, og i bibliotek, arkiv og museum. Bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap gir opplæring i tekst-, bilde- og lydanalyse og skal sette studenten i stand til å kombinere disse ferdighetene i arbeid med multimediale dokumenter. Samtidig gis det en innføring i kommunikasjonsteori, mediesosiologi, mediehistorie og institusjonskunnskap. Studiet formidler også kunnskaper om databaser, digitalisering, søkemotorer og sosiale medier. Undervisningen foregår i form av forelesninger, seminarer og kollokvier. Noen emner legger opp til felles ekskursjoner. Bacheloremnet i semester 6 inneholder en obligatorisk praksisperiode på 8-10 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon (som for eksempel aviser, filmfestivaler, fjernsyn, kommunikasjonsavdelinger, kulturhus, bibliotek, museum, arkiv m.fl.). Oppbygging Studieprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap omfatter 180 studiepoeng og strekker seg over 6 semestre. Studenten kan velge mellom to forskjellige studieretninger; 1) medievitenskap, eller 2) medie- og dokumentforvaltning. Sistnevnte studieretning gir godkjent bibliotekarutdanning. I studieretningen medievitenskap er emnene i semestrene 1-3 og 6 obligatoriske, mens semester 4 og 5 består av valgfrie emner. Her kan studenten velge og kombinere emner fritt fra studiekatalogen ved lærestedet, eller ta et utenlandsopphold. I studieretningen medie- og dokumentforvaltning er alle emnene i alle semestrene obligatoriske, men det åpnes for utenlandsopphold i semester 4 og 5, der studenten kan ta tilsvarende emner ved partnerinstitusjoner i andre land. Bacheloroppgaven i semester 6 inkluderer et praksisopphold på 8-10 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Første semester gir en generell innføring i teori, metode og fagtradisjon og skal kvalifisere til videre 1

25 STUDIEPLAN Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (ephorte 2011/4585) bachelorgradsstudier også ved andre norske eller utenlandske universiteter. Semestrene 2 og 3 gir en medie- og dokumentasjonsvitenskapelig grunnopplæring. Disse semestrene gir en innføring i 1) medienes historie og rolle i samfunnet 2) tradisjoner for tekst-, bilde- og lydanalyse og arbeid med multimediale dokumenter og 3) medienes teknologiske grunnlag. Bachelorgradsstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap avsluttes med et bachelorgradsemne (bachelorprosjekt) på 30 studiepoeng som inneholder et praksisopphold på 8-10 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Her skal det breie teoretiske og metodiske grunnlaget anvendes i en reell arbeidssituasjon. Samtidig skal praksisoppholdet gi viktige erfaringer og kontakter for en videre karriere i arbeidslivet. Bachelorgradsemnet avsluttes med en prosjektoppgave under veiledning. Studieretning medievitenskap: 10 stp 10 stp 10 stp 1 Ex.Phil. Ex.Fac. MDV-1000: Nettbasert innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap 2 MDV-1xxx: Multimediale dokumenter: historie, teori og analyse MDV-1xxx: Digitale medier 3 MDV-1xxx: Medier, kommunikasjon og samfunn MDV-1xxx: Databaser, søkemotorer og datamodellering 4 Frie emner/utlandet 5 Frie emner/utlandet 6 MDV-2xxx: Bacheloroppgave i medievitenskap m/praksis Studieretning medie- og dokumentforvaltning: 10 stp 10 stp 10 stp 1 Ex.Phil. Ex.Fac. MDV-1000: Nettbasert innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap 2 MDV-1xxx: Multimediale dokumenter: historie, teori og analyse MDV-1xxx: Digitale medier 3 MDV-1xxx: Medier, kommunikasjon og samfunn MDV-1xxx: Databaser, søkemotorer og datamodellering 4 MDV-2203: Bibliotek og media MDV-2204: Bibliotek, samfunn og ledelse 5 MDV-2201: Dokumentorganisering og gjenfinning MDV-2202: Hva er et læringssenter? 6 MDV-2xxy: Bacheloroppgave i medie- og dokumentforvaltning m/praksis I studieretningen medie- og dokumentforvaltning kan emner som tilsvarer emnene i semester 4 og 5 tas ved utenlandske partnerinstitusjoner. Læringsutbytte Etter fullført studieprogram skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Studentene skal - ha oversikt over utfordringer ny teknologi og nye teknologiske plattformer utgjør for individ, politikk og samfunn 2

26 STUDIEPLAN Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (ephorte 2011/4585) ha kunnskap om funksjonen til, og den historiske fremveksten av, sentrale medieinstitusjoner - ha kjennskap til hovedstrømninger innenfor mediesosiologi og mediehistorie - ha oversikt over sentrale begrep, teorier og modeller innen kommunikasjons- og informasjonsteori - ha kjennskap til hovedstrømninger innenfor tekst-, bilde-, lyd- og filmanalyse - ha forståelse for effekten teori- og metodevalg har på kunnskapsproduksjon Ferdigheter: Studentene skal - kunne gjennomføre selvstendige analyser av multimediale dokumenter - kunne redegjøre for forskjellige analysetradisjoners historiske utvikling og begrensninger - kunne redegjøre for sentrale teorier om samspillet mellom medier, politikk og samfunn - skal kunne delta i den offentlige debatten om medienes rolle på en reflektert og tydelig måte - kunne bruke søkemotorer, databaser og sosiale medier på en reflektert, effektiv og kritisk måte - kunne utføre enkel behandling av multimediale dokumenter Kompetanse: Studentene skal - ha evnen til å selvstendig disponere en lengre analytisk tekst og presentere dets hovedargument i både muntlig og skriftlig form - ha evnen til å sette teori og metode i sammenheng - kunne relatere analytiske ferdigheter og teoretisk kunnskap til arbeidslivets og samfunnets varierende utfordringer Videre studier: masterprogram i dokumentasjonsvitenskap. Master i medievitenskap og tilsvarende studier ved andre lærested i inn- og utland. Praksis Bachelorgradsstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap inneholder en praksiskomponent i semester 6. I dette semester skal studentene dra på et praksisopphold i en mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Oppholdet varer i 8-10 uker og studentene skal fungere som vanlige arbeidstakere. Hver praksisbedrift oppnevner en mentor for å støtte praksisstudentene og koordinere samarbeidet med faggruppa ved universitetet. Arbeidsoppgavene spesifiseres i en trepartskontrakt mellom Universitetet i Tromsø, arbeidsplassen og praksisstudenten. Under praksisoppholdet skal studenten sette de ferdighetene og kunnskapene de har tilegnet seg under studiet ut i praksis. Samtidig skal det åpnes for en kritisk refleksjon over eget arbeid som skal realiseres i form av et studentprosjekt som skal (delvis) utføres på arbeidsplassen og som skal danne grunnlag for den avsluttende prosjektoppgaven. Veiledning vil bli gitt både på arbeidsplassen (mentor) og ved universitetet (veileder). Det opprettholdes nær kontakt med praksisfeltet gjennom for eksempel felles seminarer, planleggingsmøter og nettverkssamlinger. Et nært forhold til praksisfeltet er svært viktig for å kunne tilpasse studiet kontinuerlig til de kravene arbeidsmarkedet måtte stille til enhver tid, ikke minst med tanke på raske teknologiske endringer. Faggruppe for medie- og dokumentasjonsvitenskap har så langt inngått samarbeidsavtaler med NRK Troms og Finnmark, Nordlys, itromsø, Hålogaland Teater, Kulturhuset, Cinemateket, Filmveksthus TVIBIT, TIL, Troms Fylkesbibliotek, Universitetsbibliotek, Amnesty International Tromsø m.fl. Språk Skandinaviske språk Eksamen og De enkelte emnene har forskjellige vurderingsformer avhengig av innhold og oppbygging, se den enkelte 3

27 STUDIEPLAN Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (ephorte 2011/4585) vurdering emnebeskrivelse. Det blir gitt veiledning ved skriving av hjemmeeksamener og prosjektoppgaver. Bacheloroppgaven i semester 6 inneholder en obligatorisk praksisperiode på 8-10 uker ved en godkjent arbeidsplass innenfor dokumentforvaltning eller media. Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F. Internasjonalisering og utveksling Yrkesmuligheter Pensum Bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap åpner for utenlandsopphold i semestrene 4 og 5. Katalog over relevante emner vil bli lagt frem ved studiestart. Studiet kvalifiserer til arbeid innenfor kulturformidling, informasjonstjenester, undervisning, massemedia, næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og i privat sektor. Dersom du tar fordypningen i 4. og 5. semester i bibliotekretta emner samt har praksis ved et bibliotek, gir studiet godkjent bibliotekarutdanning. Pensum legges ut for hvert av emnene som inngår i programmet i juni/desember. 4

28 Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap (Kort) introduksjon til søkere I informasjonssamfunnet inngår dokumenter som aviser, (e-)bøker, musikk, film, blogger, facebook, twitter og dataspill som en stor del av arbeidsdagen og i fritida. Hva betyr det for kultur og samfunn? Hvilken rolle spiller nye medieteknologier? Hvordan skapes, organiseres, gjenfinnes og brukes dokumenter? Med en bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap kan du arbeide med medier og kommunikasjon i privat næringsliv, i offentlig sektor, i nyhetsmedier, kultursektoren, og i bibliotek, arkiv og museum. Yrkesmuligheter Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap passer godt for deg som ønsker å jobbe med kulturformidling, kommunikasjon eller informasjon innen nyhetsmedier, bibliotek, undervisning, museum, arkiv m.fl.. Studiet kvalifiserer til arbeid innenfor kulturformidling, informasjonstjenester, undervisning, massemedia, næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og i privat sektor. Dersom du tar studieretning medie- og dokumentforvaltning samt har praksis ved et bibliotek, gir studiet godkjent bibliotekarutdanning. Kombinert med pedagogisk tilleggsutdanning kan studiet kvalifisere for undervisningsstilling. Oppnådd grad ved fullført studium Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadsfrist Søknadsfrist 15. april (1. mars for søkere med realkompetanse). Elektronisk søknad via Samordna opptak. Studiekoden er Beskrivelse av studiet Bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap gir opplæring i tekst-, bilde- og lydanalyse og skal sette studenten i stand til å kombinere disse ferdighetene i arbeid med multimediale dokumenter. Samtidig gis det en innføring i kommunikasjonsteori, mediesosiologi, mediehistorie og institusjonskunnskap. Studiet formidler også kunnskaper om databaser, digitalisering, søkemotorer og sosiale medier. Oppbygging av studiet Bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap omfatter 180 studiepoeng og strekker seg over 6 semestre. Studenten kan velge mellom to forskjellige studieretninger; 1) medievitenskap, eller 2) medie- og dokumentforvaltning. Sistnevnte studieretning gir godkjent bibliotekarutdanning. I studieretningen medievitenskap er emnene i semestrene 1-3 og 6 obligatoriske, mens semester 4 og 5 består av valgfrie emner. Her kan studenten velge å kombinere emner fritt fra studiekatalogen ved lærestedet eller ta et utenlandsopphold.

29 I studieretningen medie- og dokumentforvaltning er nesten alle emnene obligatoriske, men det er rom for valgemner i 4. semester. Det er også mulig å ta et utenlandsopphold i semester 4 og 5, der studenten kan ta tilsvarende emner ved partnerinstitusjoner i andre land. Bacheloroppgaven i semester 6 inkluderer et praksisopphold på 8-10 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Første semester gir en generell innføring i teori, metode og fagtradisjon som kvalifiserer til videre bachelorgradsstudier også ved andre norske eller utenlandske universiteter. Semestrene 2 og 3 gir en medie- og dokumentasjonsvitenskapelig grunnopplæring. Disse semestrene gir en innføring i 1) medienes historie og rolle i samfunnet 2) tradisjoner for tekst-, bilde- og lydanalyse og arbeid med multimediale dokumenter 3) medienes teknologiske grunnlag. Bachelorgradsstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap avsluttes med et bachelorgradsemne (bachelorprosjekt) på 30 studiepoeng som inneholder et praksisopphold på 8-10 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Her skal det brede teoretiske og metodiske grunnlaget anvendes i en reell arbeidssituasjon. Samtidig skal praksisoppholdet gi viktige erfaringer og kontakter for en videre karriere i arbeidslivet. Bachelorgradsemnet avsluttes med en prosjektoppgave under veiledning. Du velger selv tema for bacheloroppgaven i samarbeid med veileder. Tema skal være relevant for praksisstedets virksomhet og avtales med praksisinstitusjonen. Bacheloroppgaven kan skrives alene eller i gruppe på to eller tre studenter. Studieretning medievitenskap: Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) MDV-1002 Digitale medier MDV-1011 Innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap (Nettbasert) 2. sem (vår) MDV-1001 Multimediale dokumenter: historie, teori og analyse EXF-0710 Ex. Fac. FIL-0700 Ex.phil 3. sem (høst) MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn 4. sem (vår) Frie emner/utlandet 5. sem (høst) Frie emner/utlandet 6. sem (vår) MDV-2031 Bacheloroppgave i medievitenskap med praksis MDV-1004 Databaser, søkemotorer og datamodellering

30 Studieretning medie- og dokumentforvaltning: Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) MDV-1002 Digitale medier MDV-1011 Innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap (Nettbasert) 2. sem (vår) MDV-1001 Multimediale dokumenter: historie, teori og analyse EXF-0710 Ex. Fac. FIL-0700 Ex.phil 3. sem (høst) MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn MDV-1004 Databaser, søkemotorer og datamodellering 4. sem (vår) MDV-1xxx Frie emner Dokumentorganisering og gjenfinning 5. sem (høst) MDV-1xxx Bibliotek, samfunn og ledelse MDV-1xxx Hva er et læringssenter? Frie emner MDV-1xxx Bibliotek og media 6. sem (vår) MDV-2030 Bacheloroppgave i medie- og dokumentforvaltning med praksis I studieretningen medie- og dokumentforvaltning kan emner som tilsvarer emnene i semester 4 og 5 tas ved utenlandske partnerinstitusjoner. Læringsutbytte Etter bestått studieprogram skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Studentene har - bred kunnskap om utfordringer ny teknologi og nye teknologiske plattformer utgjør for individ, politikk og samfunn - kunnskap om fremveksten av, og funksjonen til, sentrale medieinstitusjoner - kjennskap til sentrale begrep, teorier og modeller innen medie- kommunikasjons- og dokumentasjonsvitenskap - kjennskap til hovedstrømninger innenfor tekst-, bilde-, lyd- og filmanalyse og forståelse for effekten teori- og metodevalg har på kunnskapsproduksjon Ferdigheter: Studentene kan - gjennomføre analyser av multimediale dokumenter, inkludert en analyse av spesifikke medieteknologiers mulige virkninger på politiske og samfunnsmessige prosesser - redegjøre for ulike analysetradisjoners historiske utvikling og begrensninger - redegjøre for sentrale teorier om samspillet mellom medier, politikk og samfunn - bruke søkemotorer, databaser og sosiale medier på en reflektert, effektiv og kritisk måte

31 - finne fram til kunnskap, kunst og produkter lagret i dokumentinstitutsjoner som bibliotek, massemedier og internett - utføre enkel behandling av multimediale dokumenter Generell kompetanse: Studentene kan - planlegge og gjennomføre en lengre analytisk tekst og presentere dets hovedargumenter i både muntlig og skriftlig form - sette teori og metode i sammenheng og benytte relevant teori- og forskningsmetode til analyse av medie- og dokumentasjonsvitenskapelig virksomhet - knytte analytiske ferdigheter og teoretisk kunnskap innen medie- og dokumentasjonsvitenskap til arbeidslivets og samfunnets varierende utfordringer - bidra i den offentlige debatten om medie- og dokumentasjonsvitenskapelige problemstillinger på en reflektert måte Undervisnings- og eksamensspråk Skandinaviske språk. Undervisnings- og eksamensformer Undervisningen foregår i form av forelesninger, seminarer og kollokvier. Noen emner legger opp til felles ekskursjoner. Bacheloremnet i semester 6 inneholder en obligatorisk praksisperiode på 8-10 uker ved en godkjent mediebedrift eller dokumentinstitusjon (som for eksempel aviser, filmfestivaler, fjernsyn, kommunikasjonsavdelinger, kulturhus, bibliotek, museum, arkiv m.fl.). De enkelte emnene har forskjellige vurderingsformer avhengig av innhold og oppbygging, se den enkelte emnebeskrivelse. Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F. Det blir gitt veiledning ved skriving av hjemmeeksamener og prosjektoppgaver. Evaluering av studiet Studieprogrammet skal evalueres hvert år. Alle emner på bachelorgradsnivå evalueres en gang i løpet en 3-årsperiode. Programstyret avgjør hvilke metoder som skal benyttes. Utenlandsopphold Bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap åpner for utenlandsopphold i fjerde og femte semester. Katalog over relevante emner og institusjoner vil bli lagt frem ved studiestart. Videre studier Studiet kvalifiserer for opptak til toårig mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Studiet kvalifiserer også til master i medievitenskap og tilsvarende studier ved andre læresteder i inn- og utland. Praksis Praksis i en relevant virksomhet er obligatorisk. I praksisperioden i sjette semester vil studenten få innblikk i medie- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. Praksis kan gjennomføres i bibliotek, arkiv, museum, medieinstitusjoner, kulturhus, galleri, reklamebyrå, informasjonsavdelinger i ulike virksomheter og andre institusjoner. Praksisperioden varer i 8-10 uker og i praksis skal studentene fungere som vanlige arbeidstakere. Hver praksisbedrift oppnevner

32 en mentor for å støtte praksisstudentene og koordinere samarbeidet med faggruppa i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Studentene kan gjerne finne egne praksissteder, men praksissted skal godkjennes av instituttet og det skal inngås skriftlige avtaler knyttet til praksis. Arbeidsoppgavene spesifiseres i en trepartskontrakt mellom UiT Norges arktiske universitet, arbeidsplassen og praksisstudenten. Under praksisoppholdet skal studenten sette de ferdighetene og kunnskapene de har tilegnet seg under studiet ut i praksis. Samtidig skal det åpnes for en kritisk refleksjon over eget arbeid som skal realiseres i form av et studentprosjekt som skal (delvis) utføres på arbeidsplassen og som skal danne grunnlag for den avsluttende prosjektoppgaven. Veiledning vil bli gitt både på arbeidsplassen (mentor) og ved universitetet (veileder). Det opprettholdes nær kontakt med praksisfeltet gjennom for eksempel felles seminarer, planleggingsmøter og nettverkssamlinger. Et nært forhold til praksisfeltet er svært viktig for å kunne tilpasse studiet kontinuerlig til de kravene arbeidsmarkedet måtte stille til enhver tid, ikke minst med tanke på raske teknologiske endringer.

33 PRAKSISAVTALE Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/IKL Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV) Institutt for kultur og litteratur (IKL) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

34 Del I Forutsetninger Praksisavtale inngås mellom student, praksissted og Institutt for kultur og litteratur (IKL), Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges arktiske universitet vedrørende praksisopphold i bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Praksisopphold for den enkelte student må avtales på forhånd mellom praksisstedet og IKL, og skal godkjennes skriftlig av begge parter i forkant av praksis. Praksisoppholdet og praksisveiledning er ulønnet. Opplysninger om studenten og tema for oppgaven: Navn: E-postadresse/telefon: Tema for oppgaven: Kontaktpersoner for praksisoppholdet Praksissted: Kontaktperson på praksisstedet: <navn og faglig tittel> E-postadresse/telefon: Faglig veileder, IKL: <navn, tittel> E-postadresse/telefon: Studiekonsulent ved IKL: Elin Rønningen Elin.ronningen@uit.no, uker praksis og tidsrom for praksisoppholdet Startdato: Sluttdato: Signering Praksisavtalen skal signeres av praksisstedets kontaktperson, IKL ved faglig veileder og student. Hver part får kopi av avtalen, originalen oppbevares av studiekonsulent ved IKL. Signaturen er også en bekreftelse på at alle parter har gjort seg kjent med og vil forholde seg til innholdet i del II av praksisavtalen. Sted/dato Signatur student Sted/dato Signatur kontaktperson praksissted Sted/dato Signatur faglig veileder IKL 2

35 Praksisavtale del II Generelt Studenten kan i utgangspunktet selv finne fram til og ta kontakt med praksissted. Praksissted skal likevel godkjennes av Institutt for kultur og litteratur (IKL) før avtalen kan inngås. Studenter som ikke finner praksissted får tildelt praksissted fra instituttet. Tildelingen kan være vilkårlig. Praksisoppholdet skal være en læringssituasjon for studenten, men også en ressurs for praksisstedet. Faglig samarbeid mellom praksissted og IKL utover den enkelte students praksisperiode er ønskelig. Ansvar og oppgaver IKL skal være behjelpelig med å finne praksisplass, sørge for at praksisavtalen (del I og del II) er oppdatert og stille med faglig veileder i løpet av praksisperioden. Faglig veileder vil holde kontakt med studenten og praksisstedet gjennom praksisperioden. IKL har et overordna ansvar for at studenten får tilstrekkelig oppfølging i praksisperioden. Praksisstedet skal stille til rådighet en kontaktperson med minst to års erfaring. Kontaktperson tar imot studenten og skal sikre at studenten får innføring og oppfølging i forhold til hennes/hans arbeidsoppgaver. Kontaktpersonen følger også opp studenten i arbeidet med å oppnå det foreskrevne læringsutbytte for praksisoppholdet (se under). Studenten skal stille godt forberedt ved å ha tilegnet seg nødvendig kunnskap om læringsutbytte for praksisoppholdet og om praksisstedets virksomhet. Studenten skal ha en plan for det arbeidet som skal utføres i praksisperioden i forbindelse med bacheloroppgaven. Innhold Studentene skal ha en yrkes- og profesjonsrettet praksis i en mediebedrift eller dokumentinstitusjon (studieretning medievitenskap) eller praksis i bibliotek eller arkiv (medie- og dokumentforvaltning). Studenten gjennomfører et prosjekt som omhandler planlegging, iverksetting og evaluering av en aktivitet tilknyttet praksisstedet. I forkant av praksisperioden utarbeider studenten en prosjektskisse, og det gis innføring i prosjektarbeid og relevant forskningsmetode. Emnet for prosjektarbeidet skal være relevant for praksisstedets virksomhet og avtales med praksisinstitusjonen. I løpet av en 8 ukers praksisperiode utføres feltarbeidsdelen av prosjektet. Om lag halvparten av tida i praksis består av generelt arbeid ved institusjonen. Praksisstedets kontaktperson og studenten skal sammen gå gjennom praksisplanen, slik at læringsmålene for praksisoppholdet blir tydeliggjort for alle parter og at eventuelle uklarheter eller misforståelser kan oppklares så tidlig som mulig. Om det er spørsmål eller behov for avklaringer, ber vi om at kontaktpersonen ved praksisstedet tar kontakt med faglig veileder. 3

36 Læringsutbytte for praksisoppholdet Etter gjennomført praksis skal studenten ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: innsikt i de ulike arbeidsprosessene som foregår ved praksisinstitusjonen forståelse for rollen som arbeidstaker ved praksisstedet Ferdigheter Studenten kan: utføre selvstendige arbeidsoppgaver på den valgte praksisplassen planlegge og gjennomføre et feltarbeid ved praksisstedet Kompetanse Studenten kan: sette praksisoppholdet inn i et teoretisk perspektiv Krav til godkjent praksisperiode: Følgende krav gjelder for å få godkjent praksis: deltatt i minst 90 % av praksis. Praksis følger normal arbeidstid ved praksisstedet innlevering av et refleksjonsnotat Refleksjonsnotatet skal inneholde: kort presentasjon av praksisstedet, herunder arbeidsområder og arbeidsformer beskrivelse av de arbeidsoppgaver studenten har hatt på praksisstedet refleksjon over forholdet mellom eget prosjektarbeidet og praksisstedets virksomhet en evaluering av egen innsats/aktivitet og oppnådd læringsutbytte Praksisoppholdet må være godkjent før man kan levere inn eksamensoppgaven. En student som ikke får godkjent praksis, kan gjøre ett nytt forsøk når neste kull gjennomfører praksis påfølgende studieår. Dersom studenten ikke består praksis, må vedkommende avslutte utdanningen. Fravær Dersom studenten p.g.a. sykdom eller annen årsak må være borte fra praksis, skal studenten gi beskjed til praksisstedet, fortrinnsvis kontaktperson, så snart som mulig. Dersom studenten har ugyldig fravær, må praksissted gi beskjed til studiekonsulent på IKL om dette så snart som mulig. Alt fravær utover 10 % må dokumenteres med legeerklæring og tas igjen etter avtale med faglig veileder og praksisstedet. Kvalitetssikring Instituttet gjennomfører underveisevaluering av praksis for hver enkelt student i løpet av de to første ukene. Evalueringa kan være muntlig eller skriftlig, gjennomføres av faglig veileder ved IKL, praksisstedet og student, og skal gi en vurdering av om praksisoppholdet fungerer tilfredsstillende. Formålet er å identifisere forbedringsbehov 4

37 som kan iverksettes mens studenten er i praksis, og dermed sikre at studenten oppnår sine læringsmål. IKL ber om at praksisstedet kommer med innspill til eventuelle kvalitetsforbedrende tiltak når praksis er fullført. Innspill sendes til studiekonsulent på IKL. Faglig veileder tilknyttet praksis gjennomfører årlig en skriftlig evaluering av praksis (enkeltvis eller samlet). Evalueringa sendes studiekonsulent for faget. Ett formål med faglærers evaluering er å gi en samlet vurdering av praksis på bakgrunn av egne erfaringer og studentenes og praksisstedets tilbakemeldinger. Et annet er å vurdere om praksisoppholdet har fungert i henhold til læringsmålene. Eventuelle forslag til kvalitetsforberedende tiltak bør inngå i evalueringa. Studiekonsulenten går gjennom evalueringene og vurderer om det er momenter som krever umiddelbare tiltak. Studiekonsulent og faglig veileder lager en kort oppsummering av den samlede evalueringen. Studenter og praksissted skal ha tilbakemelding på evaluering av praksis. Funn fra praksisevalueringa skal inngå i den samlede vurderingen av kvaliteten på studieprogrammet. Instituttleder/programstyret har ansvaret for å følge opp og sette i gang konkrete tiltak hvis nødvendig. 5

38 SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSIS Samarbeidsavtale mellom UiT Norges arktiske universitet/institutt for kultur og litteratur (UiT/IKL) og vedrørende praksisopphold Avtalen bygger på gjeldende studieplaner for Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap Master i medie- og dokumentasjonsvitenskap Årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no