Rapport om ekstern evaluering av Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2016/5966 AKJ000 Dato: Saksnr: FS-17/2017 SAK FS-17/2017 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 4. mai 2017 Rapport om ekstern evaluering av Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap Ifølge kvalitetssystemet ved UiT Norges arktiske universitet skal fakultetene foreta ekstern evaluering av studieprogrammene. Ved HSL-fakultetet er det fastsatt interne retningslinjer for ekstern evaluering av studieprogram (vedlegg 1). Høsten 2017 ble Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap evaluert av en ekstern komité (vedlegg 2 og 3 gammel og ny studieplan). Bachelorprogrammet administreres av ISK Institutt for språk og kultur. Bakgrunnen for at programmet ble valgt ut for ekstern evaluering, er både positive trekk som kan være gode eksempler for andre program, og momenter som kan forbedres: Programmet hadde oppstart høsten 2013, har hatt god rekruttering og det første kullet ble uteksaminert våren I studentevaluering av studiet høsten 2015 uttrykte imidlertid studentene en del misnøye, blant annet med evaluering og oppfølging. Dette var et moment som det var viktig å se nærmere på, både årsak(er) og mulige tiltak. Det er relativt god gjennomføring, i så måte er det interessant å se på grunner til dette, for å se om det er tiltak/trekk ved programmet, undervisning, pensum, oppfølging eller veiledning som kan overføres også til andre studieprogram. Komité Følgende komité ble utnevnt for evaluering av bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap: Bjørn Sørenssen, professor, Institutt for kunst- og medievitenskap, Det humanistiske fakultet, NTNU Katriina Byström, professor, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, Fakultet for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo og Agder Birgit Larsen, fylkesbiblioteksjef, Tromsø Pål Hansen, distriktsredaktør, NRK Troms Natalie Bjerkeng Nielsen, student på masterprogram i språk, studieretning spansk, UiT Norges arktiske universitet Bjørn Sørenssen ledet arbeidet i komitéen. Komitéen fikk tilsendt materiale som retningslinjer for evaluering, emnebeskrivelser, studieplaner, studenttall, bemanningsplan, eksamensresultater, gjennomføringstall og evalueringsrapporter. Den var også på besøk ved universitetet ( ) og komitéen hadde møter med både fagmiljøet, studenter, instituttledere, fakultetsledelse og prodekan for utdanning. På bakgrunn av dette har komitéen utarbeidet rapport (vedlegg 4). Instituttet/fagmiljøet har meldt tilbake om tiltak på bakgrunn av rapporten (vedlegg 5). Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Rapport om Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap I rapport om ekstern evaluering av bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap, gir komitéen kommentarer til dagens situasjon i studiet, samt anbefalinger til da framlagte forslag til revidert studieplan og til fagmiljøet. De påpeker følgende momenter: Dagens program med to studieretninger i medievitenskap og i medie- og dokumentasjonsvitenskapsforvaltning er preget av denne faglige todelingen. I den nye studieplanen, som har virkning fra og med høsten 2017, er de to studieretningene lagt ned, men den faglige todelingen beholdes som et valgalternativ for studentene: Det fagvalget/emnevalget skal studentene i følge ny studieplan ta i 3. og 4. semester, samt ved valg av tema i bachelor0ppgaven og praksis i 6. semester. Komitéen anbefaler at det informeres mer tydelig om de to spesialiseringene både i studieplan og i informasjon på nett til både søkere og studenter. Spesialiseringen i medie- og dokumentasjonsvitenskapsforvaltning (arkiv-, museums- og bibliotekfaglig) er mer yrkesrettet, noe studentene setter pris på. Komitéen at det er for uklart kommunisert om praksisoppholdet i 6. semester er mer «praksis» i den forstand at studenten får prøve seg i en reell arbeidssituasjon eller ikke. De anbefaler at det klargjøres om hensikten med praksis skal være reell arbeidssituasjon eller mer et feltarbeid i en bedrift for innhenting av informasjon om hvordan arbeidsplassen fungerer og hvilke problemstillinger de jobber med. Hensikten med praksis må også presiseres både i studieplan, emnebeskrivelse og praksisavtale slik at mål for praksisoppholdet blir klart både for studenten og praksisfeltet/praksisveileder. Det blir dessuten påpekt at det bør vurderes om praksis, som hører til emnet MDV-2205 Bacheloroppgave, ligger på eller nivå og om det eventuelt bør revideres. Studentene er fornøyde med undervisningsformene, særlig med den yrkesrettete undervisningen innenfor medie- og dokumentasjonsvitenskapsforvaltning, men de savner større vekt på metodefag. Komitéen bemerker at dette er imøtekommet i den nye studieplanen. Når det gjelder eksamensordning foreslår komitéen å vurdere andre vurderingsformer enn kun hjemmeeksamen. For det nettbaserte emnet MDV Innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap foreslår de en egen evaluering i forhold til andre undervisningsformer. Studentene gir i møte med komitémedlemmene uttrykk for at de savner mer informasjon om hvilke emner de kan velge der det er lagt inn tid for valgemner, spesielt innenfor medievitenskap. De ønske også mer fordypning. Komitéen foreslår her å presentere eksempler på fagkombinasjoner for studentene. Pensum er noe fragmentert og uoversiktlig, men relevant for målet med studiet. Det blir anbefalt å oppdatere pensum for noen av emnene. Den eksterne komitéen bemerker at fagmiljøets forskning og kompetanse har en større tyngde mot medievitenskap. Komitéen anbefaler derfor at framtidig rekruttering, forskning og publikasjon kan styrkes for den arkiv-, museums- og bibliotekfaglige delen av studieprogrammet. Tilbakemelding fra fagmiljøet Fagmiljøet melder tilbake om tiltak som allerede er foretatt og tiltak som er planlagt: Tiltak som er gjennomført er plassering av valgemner i 3. og 4. semester, der studentene også kan ta emner i Alta eller Umeå. Dette gjør muligheten for å ta emner andre steder / studentutveksling lettere. Det medfører også at de er på campus i 5. semester, slik at de lettere kan få informasjon om praksis i neste semester, og delta på et heldags informasjonsmøte med representanter fra praksisfeltet. Det siste var meget vellykket. I 6. semester er det lagt inn et metodeemne som må være bestått før studentene går ut i praksis. I fagmiljøet er det utarbeidet en grundig evalueringsplan, der emnene blir evaluert både midt i semesteret og i slutten av semesteret. Resultatene blir tatt opp i programstyret og skal følges opp. Det gjør det enklere å tilpasse studiet til ønsker og behov, etter det som er mulig og kvalitetsfremmende. Videre har fagmiljøet planlagt tettere samarbeid med praksisfeltet i andre emner der det er naturlig, som ekskursjoner/besøk på arbeidsplasser, samt trekke inn ansatte fra praksisfeltet i undervisningen. Den bibliotekfaglige forskningen vil bli styrket med frikjøp av tre ansatte, som skal delta i et forskningsprosjekt om ABM-sektoren (arkiv, bibliotek, museum) og digitalisering. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Dekanens vurdering Etter dekanens syn har den eksterne komitéen foretatt et grundig arbeid med evaluering av Bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Komiteen har undersøkt momenter som mål, innhold og studiets profil, fagmiljø, emner, pensum, eksamen og undervisning, og sett disse momentene i lys av hverandre. De har også sett nærmere på læringsmiljø og tatt hensyn til tilbakemeldinger fra studentene. I dette arbeidet har de tatt for seg både nåværende og ny studieplan. Videre mener dekanen at fagmiljøets tilbakemelding viser at de har satt seg inn i de forhold som komitéen påpeker i rapporten og som følge av dette foreslår planer for videreutvikling av studieprogrammet. Fagmiljøet har blant annet satt opp en grundig plan for evaluering av programmet og emnene, samt styrket kontakt mellom utdanning og praksisfeltet. Dekanen anbefaler å følge opp komitéens forslag om å evaluere spesielt undervisning på nettbasert emne sammenlignet med ordinær undervisning på campus, samt informere spesifikt i studieplan og emnebeskrivelsen om hensikten med praksis. Etter studentenes innspill om valgemner vil det være en fordel å antyde anbefalte studieløp. Forslag til vedtak 1. Styret vurderer de framlagte planene fra fagmiljøet som positive tiltak og konstruktiv oppfølging av anbefalinger fra den eksterne evalueringen. 2. Fagmiljøet bes evaluere nettbasert undervisning contra undervisning på campus, samt informere i studieplan og emne om hensikten med praksis. Det bør også settes opp anbefalte emnevalg/studieløp. 3. Fakultetsstyret ber om en tilbakemelding innen utgangen av 2017 om oppfølgingen av evalueringene. Tromsø, Sonni Olsen dekan Frode Larsen fungerende fakultetsdirektør Vedlegg: 1) Retningslinjer for ekstern evaluering av studieprogram ved HSL-fakultetet 2) Studieplan for Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap til og med vår ) Studieplan for Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap fra og med høst ) Rapport om ekstern evaluering av Bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap 5) Tilbakemelding fra fagmiljøet i Bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Sist justert Universitetet i Tromsø UiT Norges arktiske universitet Retningslinjer for ekstern evaluering av studieprogrammene 1. Bakgrunn og hensikt Hensikten med den eksterne programevalueringen er å foreta en helhetlig og ekstern vurdering av et eller flere studieprogram, og komme frem til tiltak som sikrer og styrker studieprogrammenes kvalitet. Bachelor-, master- og ph.d.-program skal eksternevalueres. 2. Utvelgelse av studieprogram som skal eksternevalueres Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning skal det gjennomføres min. fire eksterne evalueringer i løpet av kalenderåret. Forslag på studieprogram som skal evalueres eksternt behandles hos dekan, etter forslag fra instituttene/sentrene. Fakultetet sender årlig ut informasjon til instituttene/sentrene om mulighet til å foreslå program. Funn som lite rekruttering, dårlig gjennomføring, høyt frafall, problemer med samkjøring av emner osv. kan være avgjørende for utvelgelsen. Utvelgelsen av program skal begrunnes, og den eksterne evalueringsrapporten skal vedtas i sin helhet av fakultetsstyret. 3. Oppnevning av ekstern evalueringskomité Den eksterne evalueringen foretas av en evalueringskomité som normalt skal bestå av fire medlemmer. Komitéen skal bestå av: - 2 eksterne med minimum førstekompetanse på fagfeltet, samt undervisningserfaring på universitets- og høgskolenivå - 1 fra aktuell del av arbeidslivet - 1 student ved HSL-fakultetet, som ikke følger det aktuell studieprogrammet Programstyrene instituttene kommer med forslag til sammensetting av evalueringskomiteen. Formell oppnevning av komiteen gjøres av prodekan for utdanning. 4. Grunnlag for ekstern evaluering Følgende bakgrunnsinformasjon sendes til den eksterne komiteen i forkant: 1. Studie- og emneplaner 2. Kvalitetssikring: - Evalueringsplan - Kvalitetssikringsrapporter, både fakultetsrapporter og programrapporter 3. Nøkkeltall: - Opptak - Gjennomstrømming / frafall - Karakterfordeling / ph.d.-bedømmelser 4. Oversikt over uteksaminerte kandidater og tematisk innretting på masteroppgaver/ph.d.-avhandlinger de siste to årene. 5. Bemanningsplan 6. CRISTIN-liste over publikasjoner de 3 siste år. Komiteen kan etterspørre annen type dokumentasjon enn det som står her dersom det er behov for det. 5. Mandat for ekstern evaluering 1. Er studiets mål klart formulert og beskrevet? I en studieplan skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha ved sluttført

5 studium og hva slags kompetanse utdanningen gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutførelse. 2. Hvordan er det tilrettelagt for læring i undervisningen? 3. Er arbeids- og vurderingsformene egnet for å nå læringsmålene som er satt for studiet? Evt. hvilke arbeids og vurderingsformer er best egnet til å nå læringsmålene? 4. Hvordan er sammensetning av emner i studieprogrammet sett i forhold til programmets målbeskrivelse? 5. Hvordan påvirker valgfriheten i programmene læringsutbyttet? 6. Er pensum og undervisning egnet til å sikre studentenes kompetanse i relasjon til målene i studiet? 7. Vurdere koblingen mellom undervisning og forskning i studieopplegget. 8. Vurdere om fagmiljøet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet. 9. Gi innspill til utviklingen av en kontinuerlig evalueringsprosess. I tillegg vil det være naturlig at evalueringen tar i betraktning NOKUTs kriterier for revisjon av akkreditering av studietilbud: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Det er kapitel som er relevant for dette formålet. Studieprogrammene kan komme med ønsker til vekting av de ulike punktene i mandatet og forslag til tema de ønsker at den eksterne komiteen skal se på spesielt utover mandatet. For eksempel må mandatet ved ekstern evaluering av ph.d.-programmet vektes og tilpasses egenarten til det programmet. Det vil også være relevant å be komiteen se spesielt på de forhold som var bakgrunnen for utvelgelsen av det aktuelle studieprogrammet. 6. Programbesøk Idet komiteen er formelt oppnevnt sendes mandat og dokumentasjon til komiteens medlemmer. Komiteen har minimum en måned på å sette seg inn i den dokumentasjonen som er tilsendt før det gjennomføres besøk ved det/de studieprogrammene som evalueres. Komiteen skal ha samtaler med studenter, fagpersoner, studieadministrasjon, instituttledelse / programledelse og fakultetsledelse. 7. Formell behandling og oppfølging Foreløpig rapport oversendes involverte program for oppretting av saklige feil og misforståelser før rapporten ferdigstilles. Ekstern evalueringskomité sender sin endelige rapport til fakultetet senest tre måneder etter programbesøket. Fakultetet oversender rapporten til programledelsen og instituttet som har ansvar for oppfølging av rapporten. Instituttet skal rapportere til fakultetet om hvilke tiltak som settes inn. Rapporten og plan for oppfølging behandles så i fakultetsstyret.

6 Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap, godkjent (Kort) introduksjon til søkere I informasjonssamfunnet inngår dokumenter som aviser, (e-)bøker, musikk, film, blogger, facebook, twitter og dataspill som en stor del av arbeidsdagen og i fritida. Hva betyr det for kultur og samfunn? Hvilken rolle spiller nye medieteknologier? Hvordan skapes, organiseres, gjenfinnes og brukes dokumenter? Med en bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap kan du arbeide med medier og kommunikasjon i privat næringsliv, i offentlig sektor, i nyhetsmedier, kultursektoren, og i bibliotek, arkiv og museum. Yrkesmuligheter Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap passer godt for deg som ønsker å jobbe med kulturformidling, kommunikasjon eller informasjon innen nyhetsmedier, bibliotek, undervisning, museum, arkiv m.fl.. Studiet kvalifiserer til arbeid innenfor kulturformidling, informasjonstjenester, undervisning, massemedia, næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og i privat sektor. Dersom du tar studieretning medie- og dokumentforvaltning samt har praksis ved et bibliotek, gir studiet godkjent bibliotekarutdanning. Kombinert med pedagogisk tilleggsutdanning kan studiet kvalifisere for undervisningsstilling. Oppnådd grad ved fullført studium Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadsfrist Søknadsfrist 15. april (1. mars for søkere med realkompetanse). Elektronisk søknad via Samordna opptak. Studiekoden er Beskrivelse av studiet Bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap gir opplæring i tekst-, bilde- og lydanalyse og skal sette studenten i stand til å kombinere disse ferdighetene i arbeid med multimediale dokumenter. Samtidig gis det en innføring i kommunikasjonsteori, mediesosiologi, mediehistorie og institusjonskunnskap. Studiet formidler også kunnskaper om databaser, digitalisering, søkemotorer og sosiale medier. Oppbygging av studiet Bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap omfatter 180 studiepoeng og strekker seg over 6 semestre. Studenten kan velge mellom to forskjellige studieretninger; 1) medievitenskap, eller 2) medie- og dokumentforvaltning. Sistnevnte studieretning gir godkjent bibliotekarutdanning. I studieretningen medievitenskap er emnene i semestrene 1-3 og 6 obligatoriske, mens semester 4 og 5 består av valgfrie emner. Her kan studenten velge å kombinere emner fritt fra studiekatalogen ved lærestedet eller ta et utenlandsopphold.

7 I studieretningen medie- og dokumentforvaltning er nesten alle emnene obligatoriske, men det er rom for valgemner i 4. semester. Det er også mulig å ta et utenlandsopphold i semester 4 og 5, der studenten kan ta tilsvarende emner ved partnerinstitusjoner i andre land. Bacheloroppgaven i semester 6 inkluderer et praksisopphold på 8-10 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Første semester gir en generell innføring i teori, metode og fagtradisjon som kvalifiserer til videre bachelorgradsstudier også ved andre norske eller utenlandske universiteter. Semestrene 2 og 3 gir en medie- og dokumentasjonsvitenskapelig grunnopplæring. Disse semestrene gir en innføring i 1) medienes historie og rolle i samfunnet 2) tradisjoner for tekst-, bilde- og lydanalyse og arbeid med multimediale dokumenter 3) medienes teknologiske grunnlag. Bachelorgradsstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap avsluttes med et bachelorgradsemne (bachelorprosjekt) på 30 studiepoeng som inneholder et praksisopphold på 8-10 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Her skal det brede teoretiske og metodiske grunnlaget anvendes i en reell arbeidssituasjon. Samtidig skal praksisoppholdet gi viktige erfaringer og kontakter for en videre karriere i arbeidslivet. Bachelorgradsemnet avsluttes med en prosjektoppgave under veiledning. Du velger selv tema for bacheloroppgaven i samarbeid med veileder. Tema skal være relevant for praksisstedets virksomhet og avtales med praksisinstitusjonen. Bacheloroppgaven kan skrives alene eller i gruppe på to eller tre studenter. Studieretning medievitenskap: Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) MDV-1002 Digitale medier MDV-1011 Innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap (Nettbasert) 2. sem (vår) MDV-1001 Multimediale dokumenter: historie, teori og analyse EXF-0710 Ex. Fac. FIL-0700 Ex.phil 3. sem (høst) MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn 4. sem (vår) Frie emner/utlandet 5. sem (høst) Frie emner/utlandet 6. sem (vår) MDV-2031 Bacheloroppgave i medievitenskap med praksis MDV-1004 Databaser, søkemotorer og datamodellering

8 Studieretning medie- og dokumentforvaltning: Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) MDV-1002 Digitale medier MDV-1011 Innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap (Nettbasert) 2. sem (vår) MDV-1001 Multimediale dokumenter: historie, teori og analyse EXF-0710 Ex. Fac. FIL-0700 Ex.phil 3. sem (høst) MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn MDV-1004 Databaser, søkemotorer og datamodellering 4. sem (vår) MDV-1xxx Frie emner Dokumentorganisering og gjenfinning 5. sem (høst) MDV-1xxx Bibliotek, samfunn og ledelse MDV-1xxx Hva er et læringssenter? Frie emner MDV-1xxx Bibliotek og media 6. sem (vår) MDV-2030 Bacheloroppgave i medie- og dokumentforvaltning med praksis I studieretningen medie- og dokumentforvaltning kan emner som tilsvarer emnene i semester 4 og 5 tas ved utenlandske partnerinstitusjoner. Læringsutbytte Etter bestått studieprogram skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Studentene har - bred kunnskap om utfordringer ny teknologi og nye teknologiske plattformer utgjør for individ, politikk og samfunn - kunnskap om fremveksten av, og funksjonen til, sentrale medieinstitusjoner - kjennskap til sentrale begrep, teorier og modeller innen medie- kommunikasjons- og dokumentasjonsvitenskap - kjennskap til hovedstrømninger innenfor tekst-, bilde-, lyd- og filmanalyse og forståelse for effekten teori- og metodevalg har på kunnskapsproduksjon Ferdigheter: Studentene kan - gjennomføre analyser av multimediale dokumenter, inkludert en analyse av spesifikke medieteknologiers mulige virkninger på politiske og samfunnsmessige prosesser - redegjøre for ulike analysetradisjoners historiske utvikling og begrensninger - redegjøre for sentrale teorier om samspillet mellom medier, politikk og samfunn - bruke søkemotorer, databaser og sosiale medier på en reflektert, effektiv og kritisk måte

9 - finne fram til kunnskap, kunst og produkter lagret i dokumentinstitutsjoner som bibliotek, massemedier og internett - utføre enkel behandling av multimediale dokumenter Generell kompetanse: Studentene kan - planlegge og gjennomføre en lengre analytisk tekst og presentere dets hovedargumenter i både muntlig og skriftlig form - sette teori og metode i sammenheng og benytte relevant teori- og forskningsmetode til analyse av medie- og dokumentasjonsvitenskapelig virksomhet - knytte analytiske ferdigheter og teoretisk kunnskap innen medie- og dokumentasjonsvitenskap til arbeidslivets og samfunnets varierende utfordringer - bidra i den offentlige debatten om medie- og dokumentasjonsvitenskapelige problemstillinger på en reflektert måte Undervisnings- og eksamensspråk Skandinaviske språk. Undervisnings- og eksamensformer Undervisningen foregår i form av forelesninger, seminarer og kollokvier. Noen emner legger opp til felles ekskursjoner. Bacheloremnet i semester 6 inneholder en obligatorisk praksisperiode på 8-10 uker ved en godkjent mediebedrift eller dokumentinstitusjon (som for eksempel aviser, filmfestivaler, fjernsyn, kommunikasjonsavdelinger, kulturhus, bibliotek, museum, arkiv m.fl.). De enkelte emnene har forskjellige vurderingsformer avhengig av innhold og oppbygging, se den enkelte emnebeskrivelse. Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F. Det blir gitt veiledning ved skriving av hjemmeeksamener og prosjektoppgaver. Evaluering av studiet Studieprogrammet skal evalueres hvert år. Alle emner på bachelorgradsnivå evalueres en gang i løpet en 3-årsperiode. Programstyret avgjør hvilke metoder som skal benyttes. Utenlandsopphold Bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap åpner for utenlandsopphold i fjerde og femte semester. Katalog over relevante emner og institusjoner vil bli lagt frem ved studiestart. Videre studier Studiet kvalifiserer for opptak til toårig mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Studiet kvalifiserer også til master i medievitenskap og tilsvarende studier ved andre læresteder i inn- og utland. Praksis Praksis i en relevant virksomhet er obligatorisk. I praksisperioden i sjette semester vil studenten få innblikk i medie- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. Praksis kan gjennomføres i bibliotek, arkiv, museum, medieinstitusjoner, kulturhus, galleri, reklamebyrå, informasjonsavdelinger i ulike virksomheter og andre institusjoner. Praksisperioden varer i 8-10 uker og i praksis skal studentene fungere som vanlige arbeidstakere. Hver praksisbedrift oppnevner

10 en mentor for å støtte praksisstudentene og koordinere samarbeidet med faggruppa i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Studentene kan gjerne finne egne praksissteder, men praksissted skal godkjennes av instituttet og det skal inngås skriftlige avtaler knyttet til praksis. Arbeidsoppgavene spesifiseres i en trepartskontrakt mellom UiT Norges arktiske universitet, arbeidsplassen og praksisstudenten. Under praksisoppholdet skal studenten sette de ferdighetene og kunnskapene de har tilegnet seg under studiet ut i praksis. Samtidig skal det åpnes for en kritisk refleksjon over eget arbeid som skal realiseres i form av et studentprosjekt som skal (delvis) utføres på arbeidsplassen og som skal danne grunnlag for den avsluttende prosjektoppgaven. Veiledning vil bli gitt både på arbeidsplassen (mentor) og ved universitetet (veileder). Det opprettholdes nær kontakt med praksisfeltet gjennom for eksempel felles seminarer, planleggingsmøter og nettverkssamlinger. Et nært forhold til praksisfeltet er svært viktig for å kunne tilpasse studiet kontinuerlig til de kravene arbeidsmarkedet måtte stille til enhver tid, ikke minst med tanke på raske teknologiske endringer.

11 STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap Høst 2017 Gjelder fra og med kull studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning den <dd.mm.yyyy>. Sist revidert den <dd.mm.yyyy>.

12 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitskap Engelsk: Bachelor s Degree Programme in Media- and Documentation Science Oppnådd grad Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap Målgruppe Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Politiattest Studiet passer godt for deg som ønsker å jobbe med kulturformidling, kommunikasjon eller informasjon innen nyhetsmedier, bibliotek, undervisning, museum, arkiv m.fl. Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Faglig innhold og beskrivelse av studiet I informasjonssamfunnet inngår dokumenter som aviser, (e-)bøker, musikk, film, blogger, facebook, twitter og dataspill som en stor del av arbeidsdagen og i fritida. Hva betyr det for kultur og samfunn? Hvilken rolle spiller nye medieteknologier? Hvordan skapes, organiseres, gjenfinnes og brukes dokumenter? Bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap gir opplæring i tekst-, bilde- og lydanalyse og skal sette studenten i stand til å kombinere disse ferdighetene i arbeid med multimediale dokumenter. Samtidig gis det en innføring i kommunikasjonsteori, mediesosiologi, mediehistorie og institusjonskunnskap. Studiet formidler også kunnskaper om databaser, digitalisering, søkemotorer og sosiale medier. Første semester gir en generell innføring i teori, metode og fagtradisjon. De etterfølgende semestrene gir en medie- og dokumentasjonsvitenskapelig grunnopplæring hvor studentene får en innføring i medienes historie og rolle i samfunnet, tradisjoner for tekst-, bilde- og lydanalyse og arbeid med multimediale dokumenter, samt medienes teknologiske grunnlag. Oppbygging av studiet: Bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap omfatter 180 studiepoeng og strekker seg over 6 semestre. Emnene i semestrene 1, 2, 5 og 6 er obligatoriske, mens semester 3 og 4 består av valgfrie emner. Her kan studenten velge å 2

13 kombinere emner fritt fra studiekatalogen ved lærestedet eller ta et utenlandsopphold. Det er også mulig å velge et årsstudium i medieproduksjon ved UiT Alta. Studenter som ønsker å arbeide i bibliotek anbefales å ta følgende valgemner i 3. og 4. semester: MDV-1204 Bibliotek, samfunn og ledelse (høst) MDV-1202 Hva er et læringssenter? (høst) MDV-1203 Bibliotek og formidling (høst) MDV-1201 Dokumentorganisering og gjenfinning (vår) + to andre valgemner à 10 stp. Tabell: oppbygging av studieprogram Bachelorgradsstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap avsluttes med et metodeemne, en bacheloroppgave på 20 studiepoeng og et obligatorisk praksisopphold på 6-8 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Her skal det brede teoretiske og metodiske grunnlaget anvendes i en reell arbeidssituasjon. Samtidig skal praksisoppholdet gi viktige erfaringer og kontakter for en videre karriere i arbeidslivet. Bacheloremnet avsluttes med en prosjektoppgave under veiledning. Semester 10 studiepoeng 1. semester EXF-0710 Ex. Fac. ved HSLfakultetet 2. semester FIL-0700 Ex. Phil. 10 studiepoeng 10 studiepoeng MDV-1011 Innføring i medie- og dokumentasjon svitenskap - nettbasert MDV-1002 Digitale Medier/ MDV-1012 Digitale medier (nettbasert) MDV-1001 Multimediale dokumenter 3. semester Valgemne Valgemne Valgemne 4. semester Valgemne Valgemne Valgemne 5. semester MDV-1004 Databaser, søkemotorer og datamodelle ring 6. semester MDV-1005 Medie- og dokumentasjonsvitenskapelig metode MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn MDV-2035 Bacheloroppgave i medie- og dokumentasjonsvitenskap MDV-2xxx Praksis for bachelor i MDV 3

14 Læringsutbyttebeskrivelse Etter bestått studieprogram skal kandidatene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Kandidaten har god oversikt over utfordringer ny teknologi og nye teknologiske plattformer utgjør for individ, politikk og samfunn bred kunnskap om funksjonen til og den historiske fremveksten av sentrale medieinstitusjoner kjennskap til hovedstrømninger innenfor mediesosiologi og mediehistorie oversikt over sentrale begrep, teorier og modeller innen kommunikasjons- og informasjonsteori kjennskap til hovedstrømninger innenfor tekst-, bilde-, lydog filmanalyse forståelse for effekten teori- og metodevalg har på kunnskapsproduksjon Ferdigheter: Kandidaten kan gjennomføre selvstendige analyser av multimediale dokumenter inkludert en analyse av spesifikke medieteknologiers mulige virkninger på politiske og samfunnsmessige prosesser redegjøre for forskjellige analysetradisjoners historiske utvikling og begrensninger redegjøre for sentrale teorier om samspillet mellom medier, politikk og samfunn reflektere over medienes rolle i den offentlige debatten bruke søkemotorer, databaser og sosiale medier på en reflektert, effektiv og kritisk måte finne fram til kunnskap, kunst og produkter lagret i dokumentinstitusjoner som bibliotek, massemedier og internett utføre enkel behandling av multimediale dokumenter Generell kompetanse: Kandidaten kan selvstendig disponere en lengre analytisk tekst og presentere dens hovedargument i både muntlig og skriftlig form 4

15 sette teori og metode i sammenheng og benytte relevant teori- og forskningsmetode til analyse av medie- og dokumentasjonsvitenskapelig virksomhet relatere analytiske ferdigheter og teoretisk kunnskap innen medie- og dokumentasjonsvitenskap til arbeidslivets og samfunnets varierende utfordringer bidra i den offentlige debatten om medie- og dokumentasjonsvitenskapelige problemstillinger på en reflektert måte Studiets relevans Studiet kvalifiserer til arbeid innenfor kulturformidling, informasjonstjenester, massemedia, næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og i privat sektor. Dersom du tar bibliotekretta valgemner 3. og 4. semester samt har praksis ved et bibliotek eller andre dokumentinstitusjoner, gir studiet godkjent bibliotekarutdanning. Kandidater med gode resultater fra sin bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap kan søke opptak til masterstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Det er krav om et karaktergjennomsnitt på C eller bedre i fordypningen (80 stp.) for opptak til masterprogrammet. Arbeidsomfang og læringsaktiviteter Eksamen og vurdering Undervisnings- og eksamensspråk Internasjonalisering og utveksling Praksis Studiet kvalifiserer også for opptak til master i medievitenskap og tilsvarende studier i inn- og utland. Undervisningen foregår i form av forelesninger, seminarer og kollokvier. I første semester er det også mulig å ta nettbaserte emner. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer, kollokvier og selvstudium. Noen emner legger opp til felles ekskursjoner. I siste semester er det en lengre praksisperiode. De enkelte emnene har forskjellige vurderingsformer avhengig av innhold og oppbygging, se den enkelte emnebeskrivelse. Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F. Det blir gitt veiledning ved skriving av hjemmeeksamener og prosjektoppgaver. Skandinaviske språk Bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap åpner for utenlandsopphold i tredje og fjerde semester. Det er utarbeidet utvekslingsavtaler med Umeå, Praha og London. Praksis i en relevant virksomhet er obligatorisk. I praksisperioden i sjette semester vil studenten få innblikk i medie- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. Praksis kan gjennomføres i bibliotek, arkiv, museum, 5

16 medieinstitusjoner, kulturhus, galleri, reklamebyrå, informasjonsavdelinger i ulike virksomheter og andre institusjoner. Praksisperioden varer i 6-8 uker og i denne perioden skal studentene fungere som vanlige arbeidstakere. Hver praksisbedrift oppnevner en mentor for å støtte praksisstudentene og koordinere samarbeidet med faggruppa i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Studentene kan gjerne finne egne praksissteder, men praksissted skal godkjennes av instituttet og det skal inngås skriftlige avtaler knyttet til praksis. Arbeidsoppgavene spesifiseres i en trepartskontrakt mellom UiT Norges arktiske universitet, arbeidsplassen og praksisstudenten. Under praksisoppholdet skal studenten sette de ferdighetene og kunnskapene de har tilegnet seg under studiet ut i praksis. Samtidig skal det åpnes for en kritisk refleksjon over eget arbeid som skal realiseres i form av et studentprosjekt som skal (delvis) utføres på arbeidsplassen og som skal danne grunnlag for den avsluttende bacheloroppgaven. Administrativt ansvarlig og faglig ansvarlig Kvalitetssikring Andre bestemmelser Det opprettholdes nær kontakt med praksisfeltet gjennom for eksempel felles seminarer, planleggingsmøter og nettverkssamlinger. Et nært forhold til praksisfeltet er svært viktig for å kunne tilpasse studiet kontinuerlig til de kravene arbeidsmarkedet måtte stille til enhver tid, ikke minst med tanke på raske teknologiske endringer. Administrativt ansvar: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Faglig ansvar: Programstyret for medie- og dokumentasjonsvitenskap. Studieprogrammet skal evalueres hvert år. Alle emner på bachelorgradsnivå evalueres en gang i løpet en 3-årsperiode. Programstyret avgjør hvilke metoder som skal benyttes. 6

17 Ekstern evaluering av bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet Bakgrunn og mandat: BA i medie- og dokumentasjonsvitenskap hadde oppstart høsten 2013, og har hatt god rekruttering og det første kullet uteksamineres våren I studentevaluering av studiet har studentene høsten 2015 uttrykt en del misnøye, blant annet med evaluering og oppfølging. Dette er et moment som det er viktig å se nærmere på, både årsak(er) og mulige anbefalinger. Det kan se ut til at det er relativt god gjennomføring, i så måte er det interessant å se på grunner til dette, for å se om det er tiltak/trekk ved programmet, undervisning, pensum, oppfølging eller veiledning som kan overføres også til andre studieprogram. På denne bakgrunn ble det oppnevnt en ekstern evalueringskomité med følgende medlemmer: Professor Bjørn Sørenssen, Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU Trondheim Professor Katriina Byström, Institutt for arkiv- bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus Fylkesbiblioteksjef Birgit Larsen, Troms fylkesbibliotek, Tromsø Distriktsredaktør Pål Hansen, NRK Troms, Tromsø Student Natalie Bjerkeng Nielsen, UiT Norges arktiske universitet Professor Bjørn Sørenssen er oppnevnt som leder for komiteens arbeid. Komitéen besøkte Institutt for språk og litteratur Komitéen ble tatt godt imot og gjennomførte intervjuer med nøkkelpersonell tilknyttet bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap og med representanter for studentene. Det kom imidlertid som en overraskelse på komiteen da den ved møtets begynnelse ble gjort kjent med at en ny studieplan i programmet allerede var utarbeidet og klar til godkjennelse. Dette førte til at en viss usikkerhet med hensyn til komiteenes konklusjoner skulle man forholde seg til den 1

18 studieplan som gjaldt det nåværende studentkull, eller den nye planen, som ble utdelt til komitémedlemmene på møtet? I det følgende har vi valgt å ta utgangspunkt i gjeldende studieplan, med et sideblikk på forslaget til ny studieplan der det virker relevant. Kriterier for ekstern evaluering: Komitéen har tatt utgangspunkt i den opprinnelige studieplanen og forholdt seg til de ni spesifiserte spørsmål oppgitt i oppdragsdokumentet slik: 1. Er studiets mål klart formulert og beskrevet? I en studieplan skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha ved sluttført studium og hva slags kompetanse utdanningen gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutførelse. BA-programmet i Medie- og dokumentasjonsvitenskap er et studieprogram som faglig favner svært vidt, det både erstatter og utvider det tidligere studiet i dokumentasjonsvitenskap gjennom å signalisere en klar innretning mot generell medievitenskap, samtidig som det tar sikte på å opprettholde en viss grad av profesjonsorientert virksomhet (biblioteksfag). Denne dobbelte funksjonen gjenspeiles i studieplanen. Beskrivelsen av BA-programmets mål oppfattes som tilfredsstillende den peker på kunnskaper, ferdigheter og en kompetanse som er i tråd med undervisningens innhold. Det må imidlertid ta et forbehold når det gjelder presentasjonen av oppdelingen i to studieretninger på programmet, der den ene studieretningen er klart mer direkte yrkesrettet enn den andre. Det fører til problemer i forhold mellom beskrivelse og innhold som vil bli ytterligere utdypet nedenfor. 2. Hvordan er det tilrettelagt for læring i undervisningen? I samtaler med studentene ble det etterlyst større vektlegging av metodefag. Det ble ellers stort sett uttrykt tilfredshet med undervisningsformene. (Dette ser ut til å ha blitt møtt i den foreslåtte studieplanen i form av et 10-poengsemne i medie- og dokumentasjonsvitenskapelig 2

19 metode i tilknytning til bacheloroppgaven.) Et annet problem som gikk igjen, både i samtaler med administrasjon, lærere og studenter, var praksisdelen (6.semester) av studiet. Det gjaldt for begge studieretningene, men opplevdes som mest problematisk for studieretningen i medievitenskap, der det var usikkerhet om formålet med mediepraksisen. Dette er forståelig ut fra at medievitenskapelige studier, både nasjonalt og internasjonalt, hører hjemme i kategorien generaliststudier heller enn yrkesstudier. Det bør f.eks. gjøres klart at praksis innen en mediebedrift innenfor presse eller kringkasting i denne sammenhengen ikke kan regnes som journalistpraksis, men har til hensikt å gi innsikt i hvordan en slik mediebedrift fungerer. I så måte er det litt uheldig at beskrivelsen det i instituttets praksisavtale når det gjelder studieretning for medievitenskap eksplisitt sies at "Studentene skal ha en yrkes- og profesjonsrettet praksis i en mediebedrift eller dokumentinstitusjon..." Dette er en formulering som signaliserer kollisjonskurs med den nasjonale journalistutdanningen og som forespeiler studentene en yrkesutdanning de i utgangspunktet ikke får. Her vil det være nødvendig å endre praksisavtalens ordlyd og også vurdere endringer i andre deler av studieplanen som gjelder praksis. I så måte er praksisbeskrivelsen i den foreslått nye studieplanen bedre, der det heter "I praksisperioden i sjette semester vil studenten få innblikk (vår utheving) i medie- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet." Studieretningen i medie- og dokumentforvaltning er mer innrettet mot bibliotek- og arkivsektoren og her skulle det dermed være lettere å integrere et praksisemne. Imidlertid kom det også her fram usikkerhet med hensyn til hvordan praksisdelen skulle fungere. En mulig løsning på problemene rundt programmets praksisdel ville være å utarbeide separate praksisavtaler for de to studieretningene. Problemene i forbindelse med praksis er tydelig i den gamle studieplanen, men vi ser også at den nye studieplanen inneholder en viss vaghet som kan resultere i at forventningene, både hos studentenes på praksisplassene, kan atskille seg, både fra hverandre og særlig fra programmets intensjon. Vi foreslår derfrr at beskrivelsene i informasjon til studenter och praksisplasser blir grundig bearbeidet for å tydeliggjøre hva som i den nye studieplanen menes med formuleringen studenten få innblikk (vår utheving) i medie- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. 3

20 3. Er arbeids- og vurderingsformene egnet for å nå læringsmålene som er satt for studiet? Evt. hvilke arbeids og vurderingsformer er best egnet til å nå læringsmålene? Komiteen mener at det må tas høyde for at BA-programmet er inne i en tidlig fase, noe som bl.a. gjenspeiles i at et nytt forslag til studieplan allerede er utarbeidet, og at arbeids- og vurderingsformene bør evalueres løpende. Ut fra inntrykket fra samtalene med studentrepresentanter kan det konkluderes med at det ser ut til å være tilfredsstillende sammenheng mellom læringsmål og arbeids- og vurderingsformer, men at det er rom for forbedringer. Det ble bl.a. pekt på at eneste evalueringsform i medievitenskapsemnene var hjemmeeksamen og det bør vurderes om det ikke også bør tas i bruk andre vurderingsformer. Ellers har komiteen merket seg at ett av emnene i programforteføljen, MDV-1011 Innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap er nettbasert, noe som kanskje kunne vært verdt en spesiell evaluering i forhold til andre undervisningsformer. 4. Hvordan er sammensetning av emner i studieprogrammet sett i forhold til programmets målbeskrivelse? De tre første semestrene av studieprogrammet er identiske for de to studieretningene, med eksamen i EXFAC-emner ved HSL-fakultetet (1.semester) og Examen philosophicum (2.semester) i tillegg til 2 10-poengsemner (MDV-1002 Digitale medier og MDV-1011 Innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap - nettbasert) i 1.semester og ett 20- poengsemne (MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn) i 2.semester. I 4. og 5.semester tilbys bibliotek- og arkivfaglige emner for studieretning i medie- og dokumentforvaltning, der studentene i medie- og dokumentforvaltning gis anledning til fordypningsemner med relevans for bibliotekarutdanningen (MDV-1021 Dokumentorganisering og gjenfinning, MDV-1024 Bibliotek, samfunn og ledelse, MDV Hva er et læringssenter? og MDV-1203 Bibliotek og formidling) I begge studieretningene brukes 6.semesteret av studieprogrammet på bacheloroppgaven MDV-2030 der det inngår en praksisperiode. I forhold til målbeskrivelsen i programmet kan det innvendes at denne kanskje i større grad kunne ta hensyn til forskjellen mellom de to studieretningene og tydeliggjøre denne. Mens begge studieretningene deler et medie- og dokumentasjonsvitenskapelig perspektiv, er det en vesentlig forskjell mellom de to i og med at studieretningen i medie- og dokumentforvaltning kvalifiserer som godkjenning for yrkestittelen biblilotekar. 4

21 I forslaget til ny studieplan blir denne problematikken forsøkt løst gjennom at den gamle, mer konkrete, beskrivelsen "Jobbmuligheter" er blitt erstattet med et avsnitt med tittelen "Studiets relevans" der det heter: Studiet kvalifiserer til arbeid innen kulturformidling, informasjonstjenester, massemedia, næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og i privat sektor. Dersom du har bibliotekretta valgemner i 3. og 4.semester samt har praksis ved bibliotek eller andre dokumentinstitusjoner, gir studiet godkjent bibliotekarutdanning. Den nye studieplanen prøver dermed å endre programmet fra å ha to studieretninger i ett program til å nå bli ett program med mulighet til obligatorisk fordypning i emner relevante for biblioteksvirksomhet i 3. og 4.semester for de som ønsker bibliotekarutdannelse. I stedet for å presentere to studieløp, presenteres nå ett og de obligatoriske emnene som må tas, presenteres som "valgemner". Selv om det kan være gode grunner til en slik sammenslåing, bidrar denne løsningen til ytterligere å skjule den reelle forskjellen på de to utdanningsretningene. I stedet for å tydeliggjøre at studenten står overfor et valg mellom ett studieløp som - i hvert fall på papiret - er yrkesrettet og ett som er et mer generelt fordypningsemne i skjæringspunktet mellom samfunnsvitenskap og humaniora, i tråd med den norske tradisjonen innenfor medievitenskap. 5. Hvordan påvirker valgfriheten i programmene læringsutbyttet? Den ovennevnte forskjellen i studieløp for de to studieretningene i programmet fører igjen til at emnesammensetningen i programmet er forskjellig for de to retningene i 4. og 5.semester, der medievitenskapsstudentene får 60 poeng med frie emner, mens studentene i medie- og dokumentforvaltning har 20 poeng valgfrie emner. Dette gir denne studieretningen en klarere yrkesrettet profil, uten den større valgfriheten som blir gitt studentene i medievitenskap i denne perioden av studiet. Det er ikke dermed sagt at den større valgfriheten i medievitenskapsretningen gir noen vesentlig forskjell i læringsutbyttet. I samtale med studentrepresentantene ble det uttrykt misnøye med at de sentrale fordypningsemnene i medie- og dokumentforvaltningsretningen kom for langt ute i studiet. I møtet med studentrepresentantene gikk det fram at de savner informasjon om hva de skal gjøre m.h.t. de valgfrie emnene innenfor medievitenskap. Innen begge studieretningene etterlyses det skarpere fokus og større fordypning i utdanningen. Denne bekymringen 5

22 uttrykker en problematikk som også følger med inn i det nye programplanforslaget som, i det minste på papiret, heller antyder mer bredde enn fordypning. Et mulig tiltak for å rette på dette, vil være å antyde gunstige fagkombinasjoner for valgfag, for eksempel fra språkfagenes kulturemner, historie, filosofi og andre relevante støttefag for studenten. 6. Er pensum og undervisning egnet til å sikre studentenes kompetanse i relasjon til målene i studiet? Igjen er dette et spørsmål som innbyr til en diskusjon omkring oppdelingen av en yrkesrettet og en mer generell studieinnretning. Studentene på studieretning for medie- og dokumentforvaltning uttalte særlig tilfredshet med den klare yrkesrettetheten på undervisningen i biblioteksinnretningen i 4. og 5. semester. Pensum gjenspeiler den store og fragmenterte spennvidden i studiet. I og med at denne favner svært bredt, er det naturlig at den preges av mange (og ofte svært korte) tekster. Ulempen ved dette, er at pensum kan fortone seg noe uoversiktlig i enkelte emner. Det er imidlertid ingen grunn til å trekke pensums relevans for målene i studiet i tvil. Det bør allikevel vurderes å oppdatere pensumlistene for enkelte emner. Det gjelder f.eks.for emnet MDV-1203 Bibliotek og formidling. Her står man overfor et meget aktivt forskningsfelt og pensumlitteraturen her kan anses som noe gammelt. I samtaler med studentene gikk det fram at de stort sett var fornøyde med kvaliteten på undervisningen og med foreleserne og kommunikasjonen ble beskrevet som god for begge studieretninger. 7. Vurdere koblingen mellom undervisning og forskning i studieopplegget Med utgangspunkt i oversikt over publikasjonspoeng i perioden fra Cristin har komiteen merket seg at hovedtyngden i den vitenskapelige kompetansen i faget ligger innenfor det medievitenskapelige området og dette medfører tilsynelatende en skjevhet m.h.t. forskningsbasert undervisning mellom de to spesialiseringene i BA-studiet. Ut fra dette synes det å være et behov at framtidig rekruttering i særlig grad fokuserer på dokumentasjons- 6

23 vitenskapelig kompetanse og at lærerkreftene innen dette feltet gis gode muligheter til å forske og publisere innenfor området. 8. Vurdere om fagmiljøet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet. Den ovennevnte skjevheten mellom generell medievitenskap og spisset bibliotekskunnskap kan også sees å finne uttrykk i programmets fagmiljø, noe som er noe paradoksalt med tanke på den mer yrkesrettede profilen til studieretningen for medie- og dokumentforvaltning. Igjen må det vurderes tilak som kan styrke den biblioteksrettede dokumentasjonsvitenskapen når det gjelder rekruttering og stillinger. 9. Gi innspill til utviklingen av en kontinuerlig evalueringsprosess Som pekt på i innledningen, fikk komiteen under møtet i Tromsø overlevert et nytt utkast til studieplan som på flere områder representerer forbedringer i forhold til den studieplanen vi ble bedt om å evaluere, noe som tilsier at en kanskje burde ha ventet litt lenger med å starte prosessen med en ekstern evaluering. Komiteen foreslår at faget nå gis tid til å forholde seg til intern evaluering av programmet før en ytterligere ekstern evaluering. Konklusjon BA-programmet i medie- og dokumentasjonsvitenskap hadde oppstart høsten 2013 og det første kullet ble uteksaminert våren Programmet hadde sitt utspring i faget dokumentasjonsvitenskap ved UiT med røtter tilbake til 1996, da et grunnfagstilbud i "bibliotekskunnskap" ble etablert, som senere ble utgangspunktet for et eget institutt i dokumentasjonsvitenskap. Over tid nærmet innholdet i dokumentasjonsvitenskapfaget seg medievitenskap og instituttet ble også tatt opp i Nasjonalt fagråd for medievitenskap. Navneskiftet på faget til dokumentasjons- og medievitenskap bekreftet dette, noe fagets BA- og MA-programmer ytterligere konkretiserer. Dette har medført en klar todeling i fagets undervisningstilbud på bachelor-nivå, noe som ble gjenspeilet i den studieplan komiteen ble bedt om å ta utgangspunkt i, og som inndelte bachelorprogrammet i to studieretninger, medievitenskap og medie- og dokumentforvaltning. I den nye studieplanen 7

24 "forsvinner" denne distinksjonen, selv om den i praksis fortsatt i høyeste grad er til stede. Vi mener at det vil være hensiktsmessig, ikke minst av hensyn til studentene, at systemet med to tydelig innrettede studieløp tydeliggjøres, helst i selve studieplanen, men i hvert fall i all annen informasjon om studiet, framfor alt til framtidige og allerede opptatte studenter. Det anbefales også å revidere praksisavtalen annen relevant informasjon til både studentene og de virksomhetene som ska ta i mot dem på en måte som understreker intensjonen i den nye studieplanen om at hensikten med praksis er å gi studentene innblikk i og fortåelse for hvordan en mediebedrift, et bibliotek eller et arkiv fungerer og hvilke problemstillinger som skal aktualiseres i disse virksomhetene. Praksis utgjør en viktig del av studiet, i studiekatalogen for de som avsluttet studiet våren 2016 omtales siste semester slik: Bachelorgradsstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap avsluttes med et bachelorgradsemne (bachelorprosjekt) på 30 studiepoeng som inneholder et praksisopphold på 8-10 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Her skal det breie teoretiske og metodiske grunnlaget anvendes i en reell arbeidssituasjon. Samtidig skal praksisoppholdet gi viktige erfaringer og kontakter for en videre karriere i arbeidslivet. Bachelorgradsemnet avsluttes med en prosjektoppgave under veiledning. Vi mener studiet bør avklare om praksis skal være feltarbeid eller, som i dag, praksis. Mange av studentene vil ikke kunne finne og/eller utføre praksis hvor de skal inn på en arbeidsplass å utføre ordinært arbeid. For en god del av studentene vil et opphold i ei bedrift kunne fungere som feltarbeid for å kunne skrive sin bacheloroppgave. Skal praksis fungere som utplassering, hvor studentene går inn å utføre ordinært arbeid i tråd med innholdet i studiet, må studiet gjøre tydeligere prioriteringer. Praksisrelevant innhold i studieplaner Praksisnært studie Praksisrelevant forskning Ansatte med relevant utdanning/erfaring i forhold til praksis Det andre valget er å gjøre "praksis" til et feltarbeid for å hente inn informasjon, bearbeide informasjon og diskutere teser som er grunnlaget for å skrive en bacheloroppgave. Dersom det velges en slik retning må retningene i studieplaner spisses: Studentene må få et nødvendig teoretisk nivå til skrive en bachelor. 8