Oppfølging av tiltak etter ekstern evaluering av Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2016/5966 AKJ000 Dato: SAK FS-13/2018 Til: Fakultetsstyret ved HSL Møtedato: Torsdag 15. mars 2018 Oppfølging av tiltak etter ekstern evaluering av Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap Ifølge kvalitetssystemet ved UiT Norges arktiske universitet skal fakultetene foreta ekstern evaluering av utvalgt(e) studieprogram hvert år (vedlegg 1: retningslinjer). Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap ble evaluert eksternt i 2016 (vedlegg 2: studieplan). Studieprogrammet administreres av ISK Institutt for språk og kultur. Bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap ble valgt ut for ekstern evaluering fordi det har både positive trekk som kan være gode eksempler for andre program, og momenter som kan forbedres: Programmet hadde oppstart høsten 2013, har hatt god rekruttering og det første kullet ble uteksaminert våren I studentevaluering av studiet høsten 2015 uttrykte imidlertid studentene en del misnøye, blant annet med evaluering og oppfølging. Dette var et moment som det var viktig å se nærmere på, både årsak(er) og mulige tiltak. Det er relativt god gjennomføring, i så måte er det interessant å se på grunner til dette, for å se om det er tiltak/trekk ved programmet, undervisning, pensum, oppfølging eller veiledning som kan overføres også til andre studieprogram. Komité: Følgende komité ble utnevnt for evaluering av Bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap: Bjørn Sørenssen, professor, Institutt for kunst- og medievitenskap, Det humanistiske fakultet, NTNU Katriina Byström, professor, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, Fakultet for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo og Agder Birgit Larsen, fylkesbiblioteksjef, Tromsø Pål Hansen, distriktsredaktør, NRK Troms Natalie Bjerkeng Nielsen, student på masterprogram i språk, studieretning spansk, UiT Norges arktiske universitet Bjørn Sørenssen ledet arbeidet i komitéen. Komitéen undersøkte momenter som mål, innhold, sammensetning av emner, pensum, eksamen og undervisning, og vurderte disse momentene i lys av hverandre. Viktig informasjon i arbeidet var også møter med programledelsen, fagmiljøet, fakultetsledelse, studenter og studieadministrasjon. I evalueringskomitéens rapport ble situasjonen i studiet beskrevet, deretter utfordringer og komitéens anbefalinger (vedlegg 3: rapport). Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Rapporten og fagmiljøets forslag til tiltak ble lagt fram for fakultetsstyret i Sak FS 17/2017 Rapport etter ekstern evaluering av Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap (vedlegg 4: forslag til tiltak). I rapporten anbefaler den eksterne komitéen at det i studieplanen informeres tydelig om de to spesialiseringene studentene kan velge mellom (medievitenskapelig eller bibliotek-/arkiv- /museumsrettet spesialisering). Hensikten med praksis i 6. semester må også avklares om det er arbeidsopphold eller feltarbeid for innhenting av informasjon/materiale. Studentene er fornøyde med undervisningsformene, men savner mer metode og fordypning, mer variasjon i eksamensform enn kun hjemmeoppgave, og mer mulighet til å velge emner. Komitéen foreslår evaluering av undervisningsform for et av de nettbaserte emnene, samt oppdatere pensum for noen emner. Fagmiljøet har større tynge på medievitenskap, og komitéen anbefaler å styrke den arkiv-, museums- og bibliotekfaglige delen. Følgende ble vedtatt: 1. Styret vurderer de framlagte planene fra fagmiljøet som positive tiltak og konstruktiv oppfølging av anbefalinger fra den eksterne evalueringen. 2. Fagmiljøet bes evaluere nettbasert undervisning contra undervisning på campus, samt informere i studieplan og emne om hensikten med praksis. Det bør også settes opp anbefalte emnevalg/studieløp. 3. Fakultetsstyret ber om en tilbakemelding innen utgangen av 2017 om oppfølgingen av evalueringene. Fagmiljøet har gjennomført endringer i studieplanen slik at studentene i 3. og 4. semester kan ta valgfrie emner eller studieopphold i utlandet. Det gjør også at studentene kan være på campus i Tromsø i 5. semester og få informasjon om praksisdelen i 6. semester. (Praksis er en del av bacheloroppgaven.) Det har til nå ikke vært mange som har reist utenlands, men de har uansett valgmulighetene på campus. Både studentene og representantene fra praksisplassene gir gode tilbakemeldinger på informasjon i 5. semester om praksis i 6. semester, samt kontakt med aktuelle praksisplasser. Det styrker også kontakten mellom studentene, faggruppen og bedriftene. Bacheloroppgaveemnet ble delt i et metodeemne og et emne for bacheloroppgaven. Dette tilbys første gang våren 2018, og må evalueres før det kan gis noen vurdering. Den nye planen for emneevaluering både midtveis i semesteret og etter eksamen følges opp, slik at alle emner evalueres regelmessig. Fagmiljøet melder tilbake om at det er lav svarprosent og det gir derfor lite grunnlag for videre vurderinger. Dette er et felles problem for de fleste studieprogrammene. Emnene revideres jevnlig, men fagmiljøet mener det må vurderes om det står i forhold til arbeidsinnsatsen. Obligatorisk oppmøte på 70 % er innført på ett av emnene, og de vil gjøre det sammen på innføringsemnet, for å etablere gode arbeidsvaner hos studentene. De nettbaserte emnene høsten 2017 ble også tilbudt med undervisning på campus. Fagmiljøet gir uttrykk for at det likevel må vurderes om det er økonomisk og arbeidsmessig lønnsomt å tilby parallelle emner, men vil prøve det ut noen semester for å se på blant annet mulige endringer i studentrekrutteringen. For å styrke kontakten med praksisfeltet kan studentene nå delta på ekskursjoner i aktuelle bedrifter og ansatte i praksisfeltet er med i undervisningen. Dette er populært hos studentene, og faggruppen vurderer å benytte praksisbesøk også i de mer teoretiske emnene. De ansatte i den bibliotekfaglige delen av fagmiljøet deltar allerede i et større forskningsprosjekt som vil pågå de neste 3 årene, og vikarer ble ansatt fra nyttår av. Dette vil være med på å styrke fagmiljøets kompetanse innenfor bibliotekfeltet. Etter dekanens vurdering følger gjennomførte og planlagte tiltak anbefalingene i den eksterne evalueringsrapporten på en god måte. Det er positivt og helt etter nasjonale krav å gjennomføre regelmessige evalueringer, og vurdere eventuelle endringer deretter. Styrket kontakt med praksisfeltet er også et godt tiltak for å etterkomme nasjonale retningslinjer. Det er i tillegg et utbredt ønske og behov blant studentene for praksisrelaterte studier, noe tilbakemeldinger til Studiebarometeret og responsen fra programmets studenter viser. Fagmiljøets etter hvert økte kompetanse innenfor bibliotekfeltet vil også gi positive virkninger for studiekvaliteten i bachelorprogrammet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vurderer gjennomførte og planlagte tiltak knyttet til bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap som gode for videreutvikling av studiekvaliteten i programmet. Tromsø, Sonni Olsen dekan Frode G. Larsen konst. Fakultetsdirektør Vedlegg: 1) Retningslinjer for ekstern evaluering av studieprogram ved HSL-fakultetet 2) Studieplan for Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap 3) Rapport om ekstern evaluering av Bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap 4) Forslag fra fagmiljøet om tiltak 5) Tilbakemelding fra fagmiljøet om oppfølging av tiltak Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Sist justert Universitetet i Tromsø UiT Norges arktiske universitet Retningslinjer for ekstern evaluering av studieprogrammene 1. Bakgrunn og hensikt Hensikten med den eksterne programevalueringen er å foreta en helhetlig og ekstern vurdering av et eller flere studieprogram, og komme frem til tiltak som sikrer og styrker studieprogrammenes kvalitet. Bachelor-, master- og ph.d.-program skal eksternevalueres. 2. Utvelgelse av studieprogram som skal eksternevalueres Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning skal det gjennomføres min. fire eksterne evalueringer i løpet av kalenderåret. Forslag på studieprogram som skal evalueres eksternt behandles hos dekan, etter forslag fra instituttene/sentrene. Fakultetet sender årlig ut informasjon til instituttene/sentrene om mulighet til å foreslå program. Funn som lite rekruttering, dårlig gjennomføring, høyt frafall, problemer med samkjøring av emner osv. kan være avgjørende for utvelgelsen. Utvelgelsen av program skal begrunnes, og den eksterne evalueringsrapporten skal vedtas i sin helhet av fakultetsstyret. 3. Oppnevning av ekstern evalueringskomité Den eksterne evalueringen foretas av en evalueringskomité som normalt skal bestå av fire medlemmer. Komitéen skal bestå av: - 2 eksterne med minimum førstekompetanse på fagfeltet, samt undervisningserfaring på universitets- og høgskolenivå - 1 fra aktuell del av arbeidslivet - 1 student ved HSL-fakultetet, som ikke følger det aktuell studieprogrammet Programstyrene instituttene kommer med forslag til sammensetting av evalueringskomiteen. Formell oppnevning av komiteen gjøres av prodekan for utdanning. 4. Grunnlag for ekstern evaluering Følgende bakgrunnsinformasjon sendes til den eksterne komiteen i forkant: 1. Studie- og emneplaner 2. Kvalitetssikring: - Evalueringsplan - Kvalitetssikringsrapporter, både fakultetsrapporter og programrapporter 3. Nøkkeltall: - Opptak - Gjennomstrømming / frafall - Karakterfordeling / ph.d.-bedømmelser 4. Oversikt over uteksaminerte kandidater og tematisk innretting på masteroppgaver/ph.d.-avhandlinger de siste to årene. 5. Bemanningsplan 6. CRISTIN-liste over publikasjoner de 3 siste år. Komiteen kan etterspørre annen type dokumentasjon enn det som står her dersom det er behov for det. 5. Mandat for ekstern evaluering 1. Er studiets mål klart formulert og beskrevet? I en studieplan skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha ved sluttført

5 studium og hva slags kompetanse utdanningen gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutførelse. 2. Hvordan er det tilrettelagt for læring i undervisningen? 3. Er arbeids- og vurderingsformene egnet for å nå læringsmålene som er satt for studiet? Evt. hvilke arbeids og vurderingsformer er best egnet til å nå læringsmålene? 4. Hvordan er sammensetning av emner i studieprogrammet sett i forhold til programmets målbeskrivelse? 5. Hvordan påvirker valgfriheten i programmene læringsutbyttet? 6. Er pensum og undervisning egnet til å sikre studentenes kompetanse i relasjon til målene i studiet? 7. Vurdere koblingen mellom undervisning og forskning i studieopplegget. 8. Vurdere om fagmiljøet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet. 9. Gi innspill til utviklingen av en kontinuerlig evalueringsprosess. I tillegg vil det være naturlig at evalueringen tar i betraktning NOKUTs kriterier for revisjon av akkreditering av studietilbud: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Det er kapitel som er relevant for dette formålet. Studieprogrammene kan komme med ønsker til vekting av de ulike punktene i mandatet og forslag til tema de ønsker at den eksterne komiteen skal se på spesielt utover mandatet. For eksempel må mandatet ved ekstern evaluering av ph.d.-programmet vektes og tilpasses egenarten til det programmet. Det vil også være relevant å be komiteen se spesielt på de forhold som var bakgrunnen for utvelgelsen av det aktuelle studieprogrammet. 6. Programbesøk Idet komiteen er formelt oppnevnt sendes mandat og dokumentasjon til komiteens medlemmer. Komiteen har minimum en måned på å sette seg inn i den dokumentasjonen som er tilsendt før det gjennomføres besøk ved det/de studieprogrammene som evalueres. Komiteen skal ha samtaler med studenter, fagpersoner, studieadministrasjon, instituttledelse / programledelse og fakultetsledelse. 7. Formell behandling og oppfølging Foreløpig rapport oversendes involverte program for oppretting av saklige feil og misforståelser før rapporten ferdigstilles. Ekstern evalueringskomité sender sin endelige rapport til fakultetet senest tre måneder etter programbesøket. Fakultetet oversender rapporten til programledelsen og instituttet som har ansvar for oppfølging av rapporten. Instituttet skal rapportere til fakultetet om hvilke tiltak som settes inn. Rapporten og plan for oppfølging behandles så i fakultetsstyret.

6 MDV STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap Høst 2017 Gjelder fra og med kull studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning den Sist revidert den

7 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitskap Engelsk: Bachelor s Degree Programme in Media- and Documentation Science Oppnådd grad Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap Målgruppe Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Politiattest Studiet passer godt for deg som ønsker å jobbe med kulturformidling, kommunikasjon eller informasjon innen nyhetsmedier, bibliotek, undervisning, museum, arkiv m.fl. Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Faglig innhold og beskrivelse av studiet I informasjonssamfunnet inngår dokumenter som aviser, (e-)bøker, musikk, film, blogger, facebook, twitter og dataspill som en stor del av arbeidsdagen og i fritida. Hva betyr det for kultur og samfunn? Hvilken rolle spiller nye medieteknologier? Hvordan skapes, organiseres, gjenfinnes og brukes dokumenter? Bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap gir opplæring i tekst-, bilde- og lydanalyse og skal sette studenten i stand til å kombinere disse ferdighetene i arbeid med multimediale dokumenter. Samtidig gis det en innføring i kommunikasjonsteori, mediesosiologi, mediehistorie og institusjonskunnskap. Studiet formidler også kunnskaper om databaser, digitalisering, søkemotorer og sosiale medier. Første semester gir en generell innføring i teori, metode og fagtradisjon. De etterfølgende semestrene gir en medie- og dokumentasjonsvitenskapelig grunnopplæring hvor studentene får en innføring i medienes historie og rolle i samfunnet, tradisjoner for tekst-, bilde- og lydanalyse og arbeid med multimediale dokumenter, samt medienes teknologiske grunnlag. Oppbygging av studiet: Bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap omfatter 180 studiepoeng og strekker seg over 6 semestre. Emnene i semestrene 1, 2, 5 og 6 er obligatoriske, mens semester 3 og 4 består av valgfrie emner. Her kan studenten velge å 2

8 kombinere emner fritt fra studiekatalogen ved lærestedet eller ta et utenlandsopphold. Det er også mulig å velge et årsstudium i medieproduksjon ved UiT Alta. Studenter som ønsker å arbeide i bibliotek anbefales å ta følgende valgemner i 3. og 4. semester: MDV-1204 Bibliotek, samfunn og ledelse (høst) MDV-1202 Læringssentre og dokumentinstitusjoner (høst) MDV-1203 Bibliotek og formidling (høst) MDV-1201 Dokumentorganisering og gjenfinning (vår) + to andre valgemner à 10 stp. Tabell: oppbygging av studieprogram Bachelorgradsstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap avsluttes med et metodeemne, en bacheloroppgave på 20 studiepoeng og et obligatorisk praksisopphold på 6-8 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Her skal det brede teoretiske og metodiske grunnlaget anvendes i en reell arbeidssituasjon. Samtidig skal praksisoppholdet gi viktige erfaringer og kontakter for en videre karriere i arbeidslivet. Bacheloremnet avsluttes med en prosjektoppgave under veiledning. Semester 10 studiepoeng 1. semester EXF-0710 Ex. Fac. ved HSLfakultetet 2. semester FIL-0700 Ex. Phil. 10 studiepoeng 10 studiepoeng MDV-1011 Innføring i medie- og dokumentasjon svitenskap - nettbasert MDV-1002 Digitale Medier/ MDV-1012 Digitale medier (nettbasert) MDV-1001 Multimediale dokumenter 3. semester Valgemne Valgemne Valgemne 4. semester Valgemne Valgemne Valgemne 5. semester MDV-1004 Databaser, søkemotorer og datamodelle ring 6. semester MDV-1005 Medie- og dokumentasjonsvitenskapelig metode MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn MDV-2035 Bacheloroppgave i medie- og dokumentasjonsvitenskap MDV-2205 Praksis for bachelor i MDV 3

9 Læringsutbyttebeskrivelse Etter bestått studieprogram skal kandidatene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Kandidaten har god oversikt over utfordringer ny teknologi og nye teknologiske plattformer utgjør for individ, politikk og samfunn bred kunnskap om funksjonen til og den historiske fremveksten av sentrale medieinstitusjoner kjennskap til hovedstrømninger innenfor mediesosiologi og mediehistorie oversikt over sentrale begrep, teorier og modeller innen kommunikasjons- og informasjonsteori kjennskap til hovedstrømninger innenfor tekst-, bilde-, lydog filmanalyse forståelse for effekten teori- og metodevalg har på kunnskapsproduksjon Ferdigheter: Kandidaten kan gjennomføre selvstendige analyser av multimediale dokumenter inkludert en analyse av spesifikke medieteknologiers mulige virkninger på politiske og samfunnsmessige prosesser redegjøre for forskjellige analysetradisjoners historiske utvikling og begrensninger redegjøre for sentrale teorier om samspillet mellom medier, politikk og samfunn reflektere over medienes rolle i den offentlige debatten bruke søkemotorer, databaser og sosiale medier på en reflektert, effektiv og kritisk måte finne fram til kunnskap, kunst og produkter lagret i dokumentinstitusjoner som bibliotek, massemedier og internett utføre enkel behandling av multimediale dokumenter Generell kompetanse: Kandidaten kan selvstendig disponere en lengre analytisk tekst og presentere dens hovedargument i både muntlig og skriftlig form 4

10 sette teori og metode i sammenheng og benytte relevant teori- og forskningsmetode til analyse av medie- og dokumentasjonsvitenskapelig virksomhet relatere analytiske ferdigheter og teoretisk kunnskap innen medie- og dokumentasjonsvitenskap til arbeidslivets og samfunnets varierende utfordringer bidra i den offentlige debatten om medie- og dokumentasjonsvitenskapelige problemstillinger på en reflektert måte Studiets relevans Studiet kvalifiserer til arbeid innenfor kulturformidling, informasjonstjenester, massemedia, næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og i privat sektor. Dersom du tar bibliotekretta valgemner 3. og 4. semester samt har praksis ved et bibliotek eller andre dokumentinstitusjoner, gir studiet godkjent bibliotekarutdanning. Kandidater med gode resultater fra sin bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap kan søke opptak til masterstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Det er krav om et karaktergjennomsnitt på C eller bedre i fordypningen (80 stp.) for opptak til masterprogrammet. Arbeidsomfang og læringsaktiviteter Eksamen og vurdering Undervisnings- og eksamensspråk Studiet kvalifiserer også for opptak til master i medievitenskap og tilsvarende studier i inn- og utland. Undervisningen foregår i form av forelesninger, seminarer og kollokvier. I første semester er det også mulig å ta nettbaserte emner. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer, kollokvier og selvstudium. Noen emner legger opp til felles ekskursjoner. I siste semester er det en lengre praksisperiode. De enkelte emnene har forskjellige vurderingsformer avhengig av innhold og oppbygging, se den enkelte emnebeskrivelse. Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F. Det blir gitt veiledning ved skriving av hjemmeeksamener og prosjektoppgaver. Skandinaviske språk Internasjonalisering og utveksling Praksis Bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap åpner for utenlandsopphold i tredje og fjerde semester. Det er utarbeidet utvekslingsavtaler med Umeå, Praha og London. Praksis i en relevant virksomhet er obligatorisk i sjette semester. Hensikten med praksisperioden er å gi studenten innblikk i medieog dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. Praksis kan gjennomføres i bibliotek, arkiv, museum, 5

11 medieinstitusjoner, kulturhus, galleri, reklamebyrå, informasjonsavdelinger i ulike virksomheter og andre institusjoner. Praksisperioden varer i 6-8 uker og i denne perioden skal studentene fungere som vanlige arbeidstakere. Hver praksisbedrift oppnevner en mentor for å støtte praksisstudentene og koordinere samarbeidet med faggruppa i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Studentene kan gjerne finne egne praksissteder, men praksissted skal godkjennes av instituttet og det skal inngås skriftlige avtaler knyttet til praksis. Arbeidsoppgavene spesifiseres i en trepartskontrakt mellom UiT Norges arktiske universitet, arbeidsplassen og praksisstudenten. Under praksisoppholdet skal studenten sette de ferdighetene og kunnskapene de har tilegnet seg under studiet ut i praksis. Samtidig skal det åpnes for en kritisk refleksjon over eget arbeid som skal realiseres i form av et studentprosjekt som skal (delvis) utføres på arbeidsplassen og som skal danne grunnlag for den avsluttende bacheloroppgaven. Administrativt ansvarlig og faglig ansvarlig Kvalitetssikring Andre bestemmelser Det opprettholdes nær kontakt med praksisfeltet gjennom for eksempel felles seminarer, planleggingsmøter og nettverkssamlinger. Et nært forhold til praksisfeltet er svært viktig for å kunne tilpasse studiet kontinuerlig til de kravene arbeidsmarkedet måtte stille til enhver tid, ikke minst med tanke på raske teknologiske endringer. Administrativt ansvar: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Faglig ansvar: Programstyret for medie- og dokumentasjonsvitenskap. Studieprogrammet skal evalueres hvert år. Alle emner på bachelorgradsnivå evalueres en gang i løpet en 3-årsperiode. Programstyret avgjør hvilke metoder som skal benyttes. 6

12 Ekstern evaluering av bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet Bakgrunn og mandat: BA i medie- og dokumentasjonsvitenskap hadde oppstart høsten 2013, og har hatt god rekruttering og det første kullet uteksamineres våren I studentevaluering av studiet har studentene høsten 2015 uttrykt en del misnøye, blant annet med evaluering og oppfølging. Dette er et moment som det er viktig å se nærmere på, både årsak(er) og mulige anbefalinger. Det kan se ut til at det er relativt god gjennomføring, i så måte er det interessant å se på grunner til dette, for å se om det er tiltak/trekk ved programmet, undervisning, pensum, oppfølging eller veiledning som kan overføres også til andre studieprogram. På denne bakgrunn ble det oppnevnt en ekstern evalueringskomité med følgende medlemmer: Professor Bjørn Sørenssen, Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU Trondheim Professor Katriina Byström, Institutt for arkiv- bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus Fylkesbiblioteksjef Birgit Larsen, Troms fylkesbibliotek, Tromsø Distriktsredaktør Pål Hansen, NRK Troms, Tromsø Student Natalie Bjerkeng Nielsen, UiT Norges arktiske universitet Professor Bjørn Sørenssen er oppnevnt som leder for komiteens arbeid. Komitéen besøkte Institutt for språk og litteratur Komitéen ble tatt godt imot og gjennomførte intervjuer med nøkkelpersonell tilknyttet bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap og med representanter for studentene. Det kom imidlertid som en overraskelse på komiteen da den ved møtets begynnelse ble gjort kjent med at en ny studieplan i programmet allerede var utarbeidet og klar til godkjennelse. Dette førte til at en viss usikkerhet med hensyn til komiteenes konklusjoner skulle man forholde seg til den 1

13 studieplan som gjaldt det nåværende studentkull, eller den nye planen, som ble utdelt til komitémedlemmene på møtet? I det følgende har vi valgt å ta utgangspunkt i gjeldende studieplan, med et sideblikk på forslaget til ny studieplan der det virker relevant. Kriterier for ekstern evaluering: Komitéen har tatt utgangspunkt i den opprinnelige studieplanen og forholdt seg til de ni spesifiserte spørsmål oppgitt i oppdragsdokumentet slik: 1. Er studiets mål klart formulert og beskrevet? I en studieplan skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha ved sluttført studium og hva slags kompetanse utdanningen gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutførelse. BA-programmet i Medie- og dokumentasjonsvitenskap er et studieprogram som faglig favner svært vidt, det både erstatter og utvider det tidligere studiet i dokumentasjonsvitenskap gjennom å signalisere en klar innretning mot generell medievitenskap, samtidig som det tar sikte på å opprettholde en viss grad av profesjonsorientert virksomhet (biblioteksfag). Denne dobbelte funksjonen gjenspeiles i studieplanen. Beskrivelsen av BA-programmets mål oppfattes som tilfredsstillende den peker på kunnskaper, ferdigheter og en kompetanse som er i tråd med undervisningens innhold. Det må imidlertid ta et forbehold når det gjelder presentasjonen av oppdelingen i to studieretninger på programmet, der den ene studieretningen er klart mer direkte yrkesrettet enn den andre. Det fører til problemer i forhold mellom beskrivelse og innhold som vil bli ytterligere utdypet nedenfor. 2. Hvordan er det tilrettelagt for læring i undervisningen? I samtaler med studentene ble det etterlyst større vektlegging av metodefag. Det ble ellers stort sett uttrykt tilfredshet med undervisningsformene. (Dette ser ut til å ha blitt møtt i den foreslåtte studieplanen i form av et 10-poengsemne i medie- og dokumentasjonsvitenskapelig 2

14 metode i tilknytning til bacheloroppgaven.) Et annet problem som gikk igjen, både i samtaler med administrasjon, lærere og studenter, var praksisdelen (6.semester) av studiet. Det gjaldt for begge studieretningene, men opplevdes som mest problematisk for studieretningen i medievitenskap, der det var usikkerhet om formålet med mediepraksisen. Dette er forståelig ut fra at medievitenskapelige studier, både nasjonalt og internasjonalt, hører hjemme i kategorien generaliststudier heller enn yrkesstudier. Det bør f.eks. gjøres klart at praksis innen en mediebedrift innenfor presse eller kringkasting i denne sammenhengen ikke kan regnes som journalistpraksis, men har til hensikt å gi innsikt i hvordan en slik mediebedrift fungerer. I så måte er det litt uheldig at beskrivelsen det i instituttets praksisavtale når det gjelder studieretning for medievitenskap eksplisitt sies at "Studentene skal ha en yrkes- og profesjonsrettet praksis i en mediebedrift eller dokumentinstitusjon..." Dette er en formulering som signaliserer kollisjonskurs med den nasjonale journalistutdanningen og som forespeiler studentene en yrkesutdanning de i utgangspunktet ikke får. Her vil det være nødvendig å endre praksisavtalens ordlyd og også vurdere endringer i andre deler av studieplanen som gjelder praksis. I så måte er praksisbeskrivelsen i den foreslått nye studieplanen bedre, der det heter "I praksisperioden i sjette semester vil studenten få innblikk (vår utheving) i medie- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet." Studieretningen i medie- og dokumentforvaltning er mer innrettet mot bibliotek- og arkivsektoren og her skulle det dermed være lettere å integrere et praksisemne. Imidlertid kom det også her fram usikkerhet med hensyn til hvordan praksisdelen skulle fungere. En mulig løsning på problemene rundt programmets praksisdel ville være å utarbeide separate praksisavtaler for de to studieretningene. Problemene i forbindelse med praksis er tydelig i den gamle studieplanen, men vi ser også at den nye studieplanen inneholder en viss vaghet som kan resultere i at forventningene, både hos studentenes på praksisplassene, kan atskille seg, både fra hverandre og særlig fra programmets intensjon. Vi foreslår derfrr at beskrivelsene i informasjon til studenter och praksisplasser blir grundig bearbeidet for å tydeliggjøre hva som i den nye studieplanen menes med formuleringen studenten få innblikk (vår utheving) i medie- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. 3

15 3. Er arbeids- og vurderingsformene egnet for å nå læringsmålene som er satt for studiet? Evt. hvilke arbeids og vurderingsformer er best egnet til å nå læringsmålene? Komiteen mener at det må tas høyde for at BA-programmet er inne i en tidlig fase, noe som bl.a. gjenspeiles i at et nytt forslag til studieplan allerede er utarbeidet, og at arbeids- og vurderingsformene bør evalueres løpende. Ut fra inntrykket fra samtalene med studentrepresentanter kan det konkluderes med at det ser ut til å være tilfredsstillende sammenheng mellom læringsmål og arbeids- og vurderingsformer, men at det er rom for forbedringer. Det ble bl.a. pekt på at eneste evalueringsform i medievitenskapsemnene var hjemmeeksamen og det bør vurderes om det ikke også bør tas i bruk andre vurderingsformer. Ellers har komiteen merket seg at ett av emnene i programforteføljen, MDV-1011 Innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap er nettbasert, noe som kanskje kunne vært verdt en spesiell evaluering i forhold til andre undervisningsformer. 4. Hvordan er sammensetning av emner i studieprogrammet sett i forhold til programmets målbeskrivelse? De tre første semestrene av studieprogrammet er identiske for de to studieretningene, med eksamen i EXFAC-emner ved HSL-fakultetet (1.semester) og Examen philosophicum (2.semester) i tillegg til 2 10-poengsemner (MDV-1002 Digitale medier og MDV-1011 Innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap - nettbasert) i 1.semester og ett 20- poengsemne (MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn) i 2.semester. I 4. og 5.semester tilbys bibliotek- og arkivfaglige emner for studieretning i medie- og dokumentforvaltning, der studentene i medie- og dokumentforvaltning gis anledning til fordypningsemner med relevans for bibliotekarutdanningen (MDV-1021 Dokumentorganisering og gjenfinning, MDV-1024 Bibliotek, samfunn og ledelse, MDV Hva er et læringssenter? og MDV-1203 Bibliotek og formidling) I begge studieretningene brukes 6.semesteret av studieprogrammet på bacheloroppgaven MDV-2030 der det inngår en praksisperiode. I forhold til målbeskrivelsen i programmet kan det innvendes at denne kanskje i større grad kunne ta hensyn til forskjellen mellom de to studieretningene og tydeliggjøre denne. Mens begge studieretningene deler et medie- og dokumentasjonsvitenskapelig perspektiv, er det en vesentlig forskjell mellom de to i og med at studieretningen i medie- og dokumentforvaltning kvalifiserer som godkjenning for yrkestittelen biblilotekar. 4

16 I forslaget til ny studieplan blir denne problematikken forsøkt løst gjennom at den gamle, mer konkrete, beskrivelsen "Jobbmuligheter" er blitt erstattet med et avsnitt med tittelen "Studiets relevans" der det heter: Studiet kvalifiserer til arbeid innen kulturformidling, informasjonstjenester, massemedia, næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og i privat sektor. Dersom du har bibliotekretta valgemner i 3. og 4.semester samt har praksis ved bibliotek eller andre dokumentinstitusjoner, gir studiet godkjent bibliotekarutdanning. Den nye studieplanen prøver dermed å endre programmet fra å ha to studieretninger i ett program til å nå bli ett program med mulighet til obligatorisk fordypning i emner relevante for biblioteksvirksomhet i 3. og 4.semester for de som ønsker bibliotekarutdannelse. I stedet for å presentere to studieløp, presenteres nå ett og de obligatoriske emnene som må tas, presenteres som "valgemner". Selv om det kan være gode grunner til en slik sammenslåing, bidrar denne løsningen til ytterligere å skjule den reelle forskjellen på de to utdanningsretningene. I stedet for å tydeliggjøre at studenten står overfor et valg mellom ett studieløp som - i hvert fall på papiret - er yrkesrettet og ett som er et mer generelt fordypningsemne i skjæringspunktet mellom samfunnsvitenskap og humaniora, i tråd med den norske tradisjonen innenfor medievitenskap. 5. Hvordan påvirker valgfriheten i programmene læringsutbyttet? Den ovennevnte forskjellen i studieløp for de to studieretningene i programmet fører igjen til at emnesammensetningen i programmet er forskjellig for de to retningene i 4. og 5.semester, der medievitenskapsstudentene får 60 poeng med frie emner, mens studentene i medie- og dokumentforvaltning har 20 poeng valgfrie emner. Dette gir denne studieretningen en klarere yrkesrettet profil, uten den større valgfriheten som blir gitt studentene i medievitenskap i denne perioden av studiet. Det er ikke dermed sagt at den større valgfriheten i medievitenskapsretningen gir noen vesentlig forskjell i læringsutbyttet. I samtale med studentrepresentantene ble det uttrykt misnøye med at de sentrale fordypningsemnene i medie- og dokumentforvaltningsretningen kom for langt ute i studiet. I møtet med studentrepresentantene gikk det fram at de savner informasjon om hva de skal gjøre m.h.t. de valgfrie emnene innenfor medievitenskap. Innen begge studieretningene etterlyses det skarpere fokus og større fordypning i utdanningen. Denne bekymringen 5

17 uttrykker en problematikk som også følger med inn i det nye programplanforslaget som, i det minste på papiret, heller antyder mer bredde enn fordypning. Et mulig tiltak for å rette på dette, vil være å antyde gunstige fagkombinasjoner for valgfag, for eksempel fra språkfagenes kulturemner, historie, filosofi og andre relevante støttefag for studenten. 6. Er pensum og undervisning egnet til å sikre studentenes kompetanse i relasjon til målene i studiet? Igjen er dette et spørsmål som innbyr til en diskusjon omkring oppdelingen av en yrkesrettet og en mer generell studieinnretning. Studentene på studieretning for medie- og dokumentforvaltning uttalte særlig tilfredshet med den klare yrkesrettetheten på undervisningen i biblioteksinnretningen i 4. og 5. semester. Pensum gjenspeiler den store og fragmenterte spennvidden i studiet. I og med at denne favner svært bredt, er det naturlig at den preges av mange (og ofte svært korte) tekster. Ulempen ved dette, er at pensum kan fortone seg noe uoversiktlig i enkelte emner. Det er imidlertid ingen grunn til å trekke pensums relevans for målene i studiet i tvil. Det bør allikevel vurderes å oppdatere pensumlistene for enkelte emner. Det gjelder f.eks.for emnet MDV-1203 Bibliotek og formidling. Her står man overfor et meget aktivt forskningsfelt og pensumlitteraturen her kan anses som noe gammelt. I samtaler med studentene gikk det fram at de stort sett var fornøyde med kvaliteten på undervisningen og med foreleserne og kommunikasjonen ble beskrevet som god for begge studieretninger. 7. Vurdere koblingen mellom undervisning og forskning i studieopplegget Med utgangspunkt i oversikt over publikasjonspoeng i perioden fra Cristin har komiteen merket seg at hovedtyngden i den vitenskapelige kompetansen i faget ligger innenfor det medievitenskapelige området og dette medfører tilsynelatende en skjevhet m.h.t. forskningsbasert undervisning mellom de to spesialiseringene i BA-studiet. Ut fra dette synes det å være et behov at framtidig rekruttering i særlig grad fokuserer på dokumentasjons- 6

18 vitenskapelig kompetanse og at lærerkreftene innen dette feltet gis gode muligheter til å forske og publisere innenfor området. 8. Vurdere om fagmiljøet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet. Den ovennevnte skjevheten mellom generell medievitenskap og spisset bibliotekskunnskap kan også sees å finne uttrykk i programmets fagmiljø, noe som er noe paradoksalt med tanke på den mer yrkesrettede profilen til studieretningen for medie- og dokumentforvaltning. Igjen må det vurderes tilak som kan styrke den biblioteksrettede dokumentasjonsvitenskapen når det gjelder rekruttering og stillinger. 9. Gi innspill til utviklingen av en kontinuerlig evalueringsprosess Som pekt på i innledningen, fikk komiteen under møtet i Tromsø overlevert et nytt utkast til studieplan som på flere områder representerer forbedringer i forhold til den studieplanen vi ble bedt om å evaluere, noe som tilsier at en kanskje burde ha ventet litt lenger med å starte prosessen med en ekstern evaluering. Komiteen foreslår at faget nå gis tid til å forholde seg til intern evaluering av programmet før en ytterligere ekstern evaluering. Konklusjon BA-programmet i medie- og dokumentasjonsvitenskap hadde oppstart høsten 2013 og det første kullet ble uteksaminert våren Programmet hadde sitt utspring i faget dokumentasjonsvitenskap ved UiT med røtter tilbake til 1996, da et grunnfagstilbud i "bibliotekskunnskap" ble etablert, som senere ble utgangspunktet for et eget institutt i dokumentasjonsvitenskap. Over tid nærmet innholdet i dokumentasjonsvitenskapfaget seg medievitenskap og instituttet ble også tatt opp i Nasjonalt fagråd for medievitenskap. Navneskiftet på faget til dokumentasjons- og medievitenskap bekreftet dette, noe fagets BA- og MA-programmer ytterligere konkretiserer. Dette har medført en klar todeling i fagets undervisningstilbud på bachelor-nivå, noe som ble gjenspeilet i den studieplan komiteen ble bedt om å ta utgangspunkt i, og som inndelte bachelorprogrammet i to studieretninger, medievitenskap og medie- og dokumentforvaltning. I den nye studieplanen 7

19 "forsvinner" denne distinksjonen, selv om den i praksis fortsatt i høyeste grad er til stede. Vi mener at det vil være hensiktsmessig, ikke minst av hensyn til studentene, at systemet med to tydelig innrettede studieløp tydeliggjøres, helst i selve studieplanen, men i hvert fall i all annen informasjon om studiet, framfor alt til framtidige og allerede opptatte studenter. Det anbefales også å revidere praksisavtalen annen relevant informasjon til både studentene og de virksomhetene som ska ta i mot dem på en måte som understreker intensjonen i den nye studieplanen om at hensikten med praksis er å gi studentene innblikk i og fortåelse for hvordan en mediebedrift, et bibliotek eller et arkiv fungerer og hvilke problemstillinger som skal aktualiseres i disse virksomhetene. Praksis utgjør en viktig del av studiet, i studiekatalogen for de som avsluttet studiet våren 2016 omtales siste semester slik: Bachelorgradsstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap avsluttes med et bachelorgradsemne (bachelorprosjekt) på 30 studiepoeng som inneholder et praksisopphold på 8-10 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Her skal det breie teoretiske og metodiske grunnlaget anvendes i en reell arbeidssituasjon. Samtidig skal praksisoppholdet gi viktige erfaringer og kontakter for en videre karriere i arbeidslivet. Bachelorgradsemnet avsluttes med en prosjektoppgave under veiledning. Vi mener studiet bør avklare om praksis skal være feltarbeid eller, som i dag, praksis. Mange av studentene vil ikke kunne finne og/eller utføre praksis hvor de skal inn på en arbeidsplass å utføre ordinært arbeid. For en god del av studentene vil et opphold i ei bedrift kunne fungere som feltarbeid for å kunne skrive sin bacheloroppgave. Skal praksis fungere som utplassering, hvor studentene går inn å utføre ordinært arbeid i tråd med innholdet i studiet, må studiet gjøre tydeligere prioriteringer. Praksisrelevant innhold i studieplaner Praksisnært studie Praksisrelevant forskning Ansatte med relevant utdanning/erfaring i forhold til praksis Det andre valget er å gjøre "praksis" til et feltarbeid for å hente inn informasjon, bearbeide informasjon og diskutere teser som er grunnlaget for å skrive en bacheloroppgave. Dersom det velges en slik retning må retningene i studieplaner spisses: Studentene må få et nødvendig teoretisk nivå til skrive en bachelor. 8

20 Studentene må få de nødvendige vitenskapelige kunnskaper og begreper for å skrive en bachelor med et nødvendig akademisk nivå. Forskningsdelen ved instituttet må oppgraderes. I studiekatalogen omtales praksis som et "2000-emne. Kvaliteten på dagens praksisemne er antagelig ikke slik at det forsvarer å være det høyest rangerte i studieplanen. Vi ser ikke bort fra at det kan være andre viktige valg som bør gjøres i forhold til praksis, men vi er ganske sikker på at dagens praksis ikke holder den kvaliteten universitetet og studentene skal kunne forvente. Profilen på forskning og publikasjon ved instituttet er i all hovedsak dominert av de vitenskapelig ansatte med medievitenskapelig bakgrunn, noe som selvfølgelig er fordel for undervisningen innenfor denne delen avstudiet. Det er å håpe at forskning og publikasjon kan styrkes på slik at den biblioteks- og arkivfaglige siden av studiet kan nye godt av forskningsbasert undervisning. Vi har under vårt besøk blitt imponert over den besluttsomhet og motivasjon fagets medarbeidere har vist for å gjøre utdannelsen til et bedre utgangspukt for studentene, enten det gjelder yrkesvalg eller videre studier. Dette blir da også bekreftet av den nye studieplanen, som viser stor vilje til forbedring av studietilbudet Overfor instituttet anbefaler komiteen at programmet nå får tid til å stabiliseres, med hovedsakelig intern evaluering (med, om mulig, støtte og hjelp fra eksterne rådgivere,) før det tas initiativ til en ny ekstern evaluering. Bjørn Sørenssen Katriina Byström Birgit Larsen, Pål Hansen Natalie Bjerkeng Nielsen 9

21 Fra: Roswitha Skare Til: Anne Kjøsnes Kopi: Eystein Dahl; Merete Anderssen; Kari Torill Guldahl Emne: Re: 18. april:tilbakemelding om tiltak etter ekstern evaluering av BA i medie- og dokumentasjonsvitenskap Dato: onsdag 29. mars :07:54 Tilbakemelding om tiltak etter ekstern evaluering av BA i medie- og dokumentasjonsvitenskap Vi viser til e-post av 11. januar der vi fikk oversendt endelig rapport. Tilbakemeldinger fra faggruppen ble betraktet som supplement til rapporten, og vi ble bedt om å komme med en tilbakemelding om tiltak etter evalueringen. Tiltak som allerede er gjennomført: - De obligatoriske emnene i 3. semester er flyttet til 5. semester. Dette har som konsekvens at studentene har 3. og 4. semester til utveksling/valgfrie emner noe som passer med bl.a. tilbudene i Alta og Umeå som vil gjøre det enklere for studentene å dra på utveksling/ta emner andre plasser enn i Tromsø. Dessuten er studentene på campus i Tromsø i 5. semester, semesteret før de skal ut i praksis. Dette vil gjøre det enklere for studentene å delta på informasjonsmøter og møter med praksisplassene, samt begynne å planlegge vårsemestret tidlig. Høsten 2016 ble det for første gang gjennomført et heldagsmøte med praksisplassene der også studentene var til stede. Dette var vellykket og skal videreføres. - I 6. semester har vi splittet opp metodeopplæring som et eget 10 stp. emne som må være bestått før studentene går ut i praksis og skriver bacheloroppgave som nå er på 20 stp. Dette sikrer at studenter kan søke om opptak til en master i medievitenskap f.eks. ved UiO. - Det er laget en plan for emneevaluering. Høsten 2016 ble det for første gang gjennomført en systematisk evaluering av alle nye emner. Emnevalueringen gjennomføres etter planen og gir studentene mulighet for tilbakemeldinger både midt i semesteret og på slutten. Evalueringene tas opp i programstyret og følges opp dersom nødvendig. - Emnebeskrivelser revideres jevnlig i takt med evalueringene og lærernes erfaringer gjort med undervisningen på emnet. Vi har allerede innført 70% obligatorisk oppmøte på undervisningen i et emne i 2. semestret på bachelorgraden og skal gjøre det samme for innføringsemnet i 1. semester. Dette skal hjelpe studentene med å etablere gode arbeidsrutiner. - De nettbaserte emnene i 1. semester tilbys fra høsten 2017 også som campus-tilbud. Dette gir studentene en reell valgmulighet som gjør at tilbudet vil være mer i samsvar med forventningene enn tidligere. Tiltak som kommer til å bli gjennomført: - Vi planlegger et enda tettere samarbeid mellom utdanning og praksisfelt i emner der det er naturlig, f.eks. ekskursjoner/besøk på forskjellige institusjoner. Det er også ønskelig å trekke inn personer fra praksisfeltet i undervisningen der det er mulig. - Bibliotekfaglig forskning vil bli styrket i løpet av de neste 2-3 årene da 3 av de fast ansatte kommer til å være frikjøpt for å delta i et større forskningsprosjekt om ABMsektoren og digitalisering (KULMEDIA).

22 Roswitha Fra: Anne Kjøsnes Dato: mandag 16. januar Til: Roswitha Skare Kopi: Eystein Dahl Merete Anderssen Emne: SV: 18. april:tilbakemelding om tiltak etter ekstern evaluering av BA i medie- og dokumentasjonsvitenskap Hei, Roswitha Da setter vi fristen til 18. april. Mvh Anne Fra: Roswitha Skare Sendt: 16. januar :25 Til: Anne Kjøsnes <anne.kjosnes@uit.no> Kopi: Eystein Dahl <eystein.dahl@uit.no>; Merete Anderssen <merete.anderssen@uit.no> Emne: Re: 15. feb.:tilbakemelding om tiltak etter ekstern evaluering av BA i medie- og dokumentasjonsvitenskap Hei, jeg hadde tenkt at rapporten skulle behandles i programstyret, men er alt for kort frist til å få til dette. Vi har eksterne medlemmer som også må reise hit. Er det mulig å få fristen utsatt med 1 måned? Hilsen Roswitha Fra: Anne Kjøsnes <anne.kjosnes@uit.no> Dato: onsdag 11. januar Til: Roswitha Skare <roswitha.skare@uit.no> Kopi: Eystein Dahl <eystein.dahl@uit.no>, Merete Anderssen <merete.anderssen@uit.no> Emne: 15. feb.:tilbakemelding om tiltak etter ekstern evaluering av BA i medie- og dokumentasjonsvitenskap Til fagmiljøet i medie- og dokumentasjonsvitenskap Vi viser til vedlagte endelig rapport fra komité for ekstern evaluering av Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Vedlagt er også kommentar fra fagmiljøet, som et supplement til rapporten. I følge retningslinjer for ekstern evaluering, pkt. 7, skal det foretas følgende oppfølging: "Ekstern evalueringskomité sender sin endelige rapport til fakultetet senest tre måneder etter programbesøket. Fakultetet oversender rapporten til programledelsen og instituttet/sentret som har ansvar for oppfølging av rapporten. Instituttet/sentret skal rapportere til fakultetet om hvilke tiltak som settes inn. Rapporten og plan for oppfølging

23 behandles så av fakultetsstyret." Vi ber om at tilbakemelding om oppfølging av rapporten meldes til fakultetet innen 15. februar Vennlig hilsen Anne Kjøsnes Anne Kjøsnes, seniorrådgiver, Seksjon for forskning, utdanning og kommunikasjon Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning UiT Norges arktiske universitet, 9037 Tromsø Tlf. (+47)

24 Tilbakemelding om tiltak etter ekstern evaluering av BA i medie- og dokumentasjonsvitenskap, 30. januar 2018 Fagmiljøet for medie- og dokumentasjonsvitenskap viser til e-post av 11. januar 2017 der vi fikk oversendt endelig rapport. Vi sendte 29. mars 2017 inn forslag til tiltak og om allerede gjennomførte tiltak. Vi ble deretter bedt av fakultetsstyret om å komme med en tilbakemelding rundt årsskiftet om resultat av tiltak og ev. planer videre. I det følgende er resultat og vurderinger per i dag markert med rød skrift til hvert tiltak. Tiltak som allerede er gjennomført: - De obligatoriske emnene i 3. semester er flyttet til 5. semester. Dette har som konsekvens at studentene har 3. og 4. semester til utveksling/valgfrie emner noe som passer med bl.a. tilbudene i Alta og Umeå som vil gjøre det enklere for studentene å dra på utveksling/ta emner andre plasser enn i Tromsø. Dessuten er studentene på campus i Tromsø i 5. semester, semesteret før de skal ut i praksis. Dette vil gjøre det enklere for studentene å delta på informasjonsmøter og møter med praksisplassene, samt begynne å planlegge vårsemestret tidlig. Høsten 2016 ble det for første gang gjennomført et heldagsmøte med praksisplassene der også studentene var til stede. Dette var vellykket og skal videreføres. Tiltaket har nok ikke ført til studentutveksling i større grad, noe som nok skyldes at studentene både har jobb og hybel i Tromsø som de ikke ønsker å forlate. Men praksismøte om høsten har vært svært vellykket. Vi får gode tilbakemeldinger både fra bedrifter og studenter. Dette fører til bedre kontakt mellom studentene og faggruppen og praksisfeltet, samtidig som studentene er nødt til å tenke bachelorprosjekt allerede i 5. semester. - I 6. semester har vi splittet opp metodeopplæring som et eget 10 stp. emne som må være bestått før studentene går ut i praksis og skriver bacheloroppgave som nå er på 20 stp. Dette sikrer at studenter kan søke om opptak til en master i medievitenskap f.eks. ved UiO. Dette tiltaket gjennomføres for første gang våren 2018 og må evalueres når det er gjennomført med eksamen. - Det er laget en plan for emneevaluering. Høsten 2016 ble det for første gang gjennomført en systematisk evaluering av alle nye emner.

25 Emnevalueringen gjennomføres etter planen og gir studentene mulighet for tilbakemeldinger både midt i semesteret og på slutten. Evalueringene tas opp i programstyret og følges opp dersom nødvendig. Planen for emneevaluering har ført til at emnene evalueres regelmessig. Dessverre viser det seg at det er vanskelig å få studentene til å gi tilbakemeldinger og ofte er svargrunnlaget begrenset. - Emnebeskrivelser revideres jevnlig i takt med evalueringene og lærernes erfaringer gjort med undervisningen på emnet. Vi har allerede innført 70% obligatorisk oppmøte på undervisningen i et emne i 2. semestret på bachelorgraden og skal gjøre det samme for innføringsemnet i 1. semester. Dette skal hjelpe studentene med å etablere gode arbeidsrutiner. Forandringene i emnebeskrivelsene må evalueres fortløpendes og det må tas stilling til om arbeidsinnsatsen er i samsvar med resultatene. - De nettbaserte emnene i 1. semester tilbys fra høsten 2017 også som campus-tilbud. Dette gir studentene en reell valgmulighet som gjør at tilbudet vil være mer i samsvar med forventningene enn tidligere. De nettbaserte emnene er evaluert hver for seg. Også her må det på sikt tas stilling til om hvorvidt et er økonomisk/arbeidsmessig forsvarlig å har parallele kurs, men det er etter vår mening lurt å la emnene gå i noen semester for å se på utviklingen av bl.a. studenttallet. Tiltak som kommer til å bli gjennomført: - Vi planlegger et enda tettere samarbeid mellom utdanning og praksisfelt i emner der det er naturlig, f.eks. ekskursjoner/besøk på forskjellige institusjoner. Det er også ønskelig å trekke inn personer fra praksisfeltet i undervisningen der det er mulig. Dette er svært vellykket på de biblioteksfaglige emnene. (Se f.eks. oppslag på fakultetets nyhetssaker om utstillinger på Tromsø bibliotek.) På sikt burde man se på om ikke også de andre mere teoretiske emnene kan få innslag av praksisbesøk. - Bibliotekfaglig forskning vil bli styrket i løpet av de neste 2-3 årene da 3 av de fast ansatte kommer til å være frikjøpt for å delta i et større forskningsprosjekt om ABM-sektoren og digitalisering (KULMEDIA). Vikarene er på plass og forskningsarbeidet i gang.