Tilskotsordningar for 2004

Transkript

1 Rundskriv T-1/2003 Tilskotsordningar for 2004 Ordningane omfattar områda naturforvaltning, kulturminnevern, forureining og byutvikling

2 Rundskriv T-1/2003 Tilskotsordningar for 2004 Ordningane omfattar områda naturforvaltning, kulturminnevern, forureining og byutvikling

3

4 Føreord Rundskrivet gir ei samla orientering om Miljøverndepartementet sine tilskotsordningar. Miljøvernstyresmaktene set årleg i verk ei rad tiltak for å betre miljøtilstanden i Noreg. Det er oppnådd mykje i det nasjonale miljøvernarbeidet dei siste åra, men ein står framleis overfor store utfordringar. For å lykkast med miljøvernarbeidet må styresmaktene samarbeide med andre aktørar. Ein brei medverknad frå stat og kommune, private verksemder, organisasjonar og einskildpersonar må til om ein skal løyse morgondagen sine miljøutfordringar. For å stimulere til ein slik brei medverknad gir Miljøverndepartementet ymse former for stønad og tilskot til tiltak som blir sette i verk av kommunar, organisasjonar og private verksemder. Miljøverndepartementet gir i rundskrivet samla informasjon om dei fleste av miljøvernstyresmaktene sine tilskotsordningar. Rundskrivet omhandlar dei statlege tilskotsordningane for kommunar og private verksemder, og det blir gitt ein nærare omtale av kva for retningsliner, søknadsfristar, kriterium o.a. som gjeld for den einskilde tilskotsordninga i rundskrivet. Nærare råd og rettleiing kan ein og få ved å ta kontakt med fylkesmannen (adresseliste bak i rundskrivet.) Vi tek atterhald om at Stortinget vedtek alle ordningane. Oslo, oktober 2003 Med helsing Miljøvernminister 3

5

6 Innhald Føreord Tilskot til naturforvaltningstiltak Tilskot til kommunale vilttiltak (Kap post 61) Tilskot til fiskeformål (Kap post 70) Tilskot til viltformål (Kap post 71) Tilskot til kalking og lokale fiskeformål (Kap post 70) Tilskot til friluftslivstiltak (Kap post 74) Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde (Kap post 30) Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområde (Kap post 31) Tilskot til forebyggjande tiltak mot rovviltskadar (Kap post 73.3) Tilskot til kulturminnetiltak Tilskot til kulturminnetiltak (Kap post 50, 72 og 73) Tilskot til samisk kulturminnevernarbeid (Kap. 1429, post 50 ny) Tilskot til vern og sikring av freda og verneverdige bygningar (Kap post 72.2) Tilskot til mellomalderbygningar og anlegg (Kap post 72.3) Tilskot til kystkultur og fartøyvern (Kap post 72.4) Tilskot til kulturlandskap (Kap post 72.5) Tilskot til skjøtsel av automatisk freda kulturminne (Kap post 72.6) Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne og miljø (Kap post 72.8) Tilskot til forvaltning og vedlikehald av kulturminne på World HeritageList, nasjonale oppgåver (Kap post 72.9) Tilskot til brannsikring og beredskapstiltak (Kap post 73) Tilskot og låneordningar til forureiningsområde Tilskot til kompetanseformidling, informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk (kap. 1400, post Tilskot til biloppsamlingssystemet (Kap post 73) Utbetaling av pant for bilvrak (Kap post 75) Refusjon av smøreoljeavgiften (Kap post 76) Refusjonsordningar for trikloreten (TRI) (Kap post 76)

7 3.6 Refusjon av avgift på hydrofluorkarbonar (HFK) og perfluorkarbonar (PFK)) Tilskot til utnytting av energi fra sluttbehandlingsanlegg for avfall Tilskot til by- og tettstadsutvikling Tilskot til miljøvenleg byutvikling (Kap post 75) Tilskot til internasjonalt samarbeid, luftmiljø og polarforvaltning Tilskot til internasjonale organisasjonar (Kap post 71) Tilskot til miljøverntiltak i nordområda (Kap post 72) Tilskot til AMAP(Kap post 74) Tilskot til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak (Kap post 76) Tilskot til miljøtiltak til nikkelverka på Kola (Kap post 78) Tilskot til internasjonale avtaler og medlemskap (Kap post 75) 5.7 Stipend (Kap post 50) Driftstilskot til friviljuge miljøvernorganisasjonar Driftstilskot til friviljuge miljøvernorganisasjonar (Kap post 70) Søknadsskjema Adresseliste Veiledning til utfylling av søknadsskjema B

8 1. Tilskot til naturforvaltningstiltak 1.2 Tilskot til kommunale vilttiltak (Kap post 61) Mål for ordninga og målgruppe Målet med tilskotsordninga er å medverke til ei god gjennomføring av viltforvaltningsoppgåver i kommunane. Målgruppe for ordninga er kommunane Kva for tiltak kan få tilskot Tilskot kan gis til praktiske oppgåver innan viltarbeid i kommunane, herunder også viltkartlegging. Det gis ikkje tilskot til administrative utgifter (møtegodtgjersle, kostgodtgjersle, reisegodtgjersle, sekretærgodtgjersle). Delfinansiering av nødvendig kompetansegivande etter- og vidareutdanning i viltforvaltning i regi av anerkjente utdanningsinstitusjonar kan også støttast. Tiltak knytt til arbeid med driftsplanar tilleggjast vekt og oppgåver som byggjer på interkommunalt samarbeid blir prioriterte. Søknader frå kommunar med dårleg innteningsevne til det kommunale viltfond, skal prioriterast Kor skal søknaden sendast Søknaden skal sendast til fylkesmannen Søknadsfrist og sakshandsaming Søknadsfristen er 15. januar Fylkesmannen handsamar søknadene innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars Krav til innhald i søknaden Søknadsskjema A-04 skal nyttast. Rett utfylling av dette skjemaet oppfyller krava til kva søknaden skal innehalde. 1.3 Tilskot til fiskeformål (Kap post 70) Mål for ordninga og målgruppe Målet for tilskotsordninga er at midlane frå fondet skal nyttast til forvaltning og tiltak knytt til bærekraftig bruk av dei utnyttbare bestandane av laks, sjøaure, sjørøye til beste for fiskarar og dei som har fiskeretten, under dette investeringar, særskilte driftsutgifter til fiskefremjande føremål, andvend forsking og overvaking. Midlane kan og nyttast til tiltak som er direkte retta mot rekruttering eller stimulering til laksefisket. Målgruppe for ordninga er private organisasjonar og lag, til dømes fiskelag, grunneigarlag og jeger- og fiskarforeiningar. I tillegg kan forskingsinstitusjonar og lands- 7

9 dekkjande organisasjonar, kommunar og interkommunale organ, søkje om tilskot Kva for tiltak kan få tilskot Tiltak som kan få tilskot er Kultiveringstiltak Tiltak for å betre tilgangen til fiske for ålmenta og moglegheiter for fiske. Tiltak retta mot rekruttering eller stimulering til laksefiske. Forvaltningsrelaterte forskings-, utgreiings- og overvakingprosjekt som kan bidra til at fiskestammer blir tatt vare på og at fiskeressursane blir betre utnytta. Driftsplanlegging Ein føresetnad for å gje tilskot til driftsplanlegging er at opplegget er i samsvar med rettleiingsmateriellet som Norske Lakseelver og Norges Skogeierforbund har gjeve ut. Vidare skal brukarorganisasjonane og offentleg forvaltning (vanlegvis kommunen) få høve til å delta aktivt i arbeidet. Driftsplanlegging kan også finansierast med bygdeutviklingsmidlar, og prosjekt der ein kan oppnå samfinansiering vil bli prioriterte Kor skal søknaden sendast Søknader frå organisasjonar og lag på kommunenivå skal sendast til kommunen. Søknader om tiltak som omfattar fleire kommunar skal sendast til ein av dei involverte kommunane. Søknader frå kommunar og organisasjonar på fylkesnivå skal sendast til fylkesmannen. Søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar skal sendast til Direktoratet for naturforvaltning Søknadsfrist og sakshandsaming Søknadsfristen for lag og organisasjonar på kommunenivå er 15. desember Søknadsfristen for kommunar, lag og organisasjonar på fylkesnivå, og forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar er 15. januar Kommunen tek imot og vurderer søknader frå lokale lag og organisasjonar, og sender søknadene med ei tilråding om prioritering til fylkesmannen saman med eventuelle søknader frå kommunen sjølv eller på vegne av fleire kommunar. Fylkesmannen handsamar søknadene frå lokale lag og organisasjonar, kommunar og organisasjonar på fylkesnivå innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli heilt eller delvis avslått på grunn av manglande budsjettmidlar. Direktoratet for naturforvaltning handsamar søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars

10 1.3.5 Krav til innhald i søknaden Fylkesmannen kan krevje at søknaden er basert på ein ferdig driftsplan eller stille som vilkår at driftsplan blir utarbeidd. Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert. Søknaden skal dokumentere at tiltak som inneber fysiske inngrep i naturen er i samsvar med godkjend kommunal plan, eller godkjend ved eit kommunalt vedtak før det blir søkt om tilskot. Søknader om tilskot til tekniske fiskeforsterkingstiltak skal innehalde opplysningar om området der tiltaket er lokalisert, mellom anna geografisk namn, vassdrag og arealkategori i kommuneplanen eller reguleringsplan. Søknader om tilskot til fiskekultiveringstiltak og tekniske fiskeforsterkingstiltak må ha lagt ved løyve frå grunneigar, fråsegn frå kommunen og løyve frå fylkesmannen, jf. «Forskrift om tekniske fiskekultiveringstiltak og inngrep i vassdrag» av 18/ Søknadsskjema A-04 skal nyttast. Rett utfylling av dette skjemaet oppfyller krava til kva søknaden skal innehalde. 1.4 Tilskot til viltformål (Kap post 71) Mål for ordninga og målgruppe Målet for tilskotsordninga er å bidra til ei god gjennomføring av viltforvaltningsoppgåver og tiltak i regi av sentrale og regionale styresmakter og enkeltpersonar, lag og organisasjonar, bl.a. å styrke arbeidet med driftsplanar i den lokale viltforvaltninga. Målgruppe for ordninga er private organisasjonar og lag, til dømes grunneigarlag og jeger- og fiskarforeiningar. I tillegg kan forskingsinstitusjonar og landsdekkjande organisasjonar søkje om tilskot. Tiltak i kommunar med dårleg innteningsevne til det kommunale viltfond, skal prioriterast Kva for tiltak kan få tilskot Tilskot kan gjevast etter søknad. Kvalifiserte tiltak er til dømes: kartlegging og iverksetjing av tiltak der føremålet er betre bestandsoversyn, oppretting og drift av lokale samarbeidsråd rettshavarane sitt driftsplanarbeid FOU- og studentoppgåver tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og høve til jakt andre særleg prioriterte viltføremål 9

11 Søknader om tilskot til tiltak som er forankra i ein driftsplan vil bli prioriterte Kor skal søknaden sendast Søknader på fylkesnivå skal sendast til fylkesmannen. Søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar skal sendast til Direktoratet for naturforvaltning Søknadsfrist og sakshandsaming Søknadsfristen er 15. januar Fylkesmannen handsamar søknadene på fylkesnivå innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli heilt eller delvis avslått på grunn av manglande budsjettmidlar. Direktoratet for naturforvaltning handsamar søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars Søknader som blir handsama sentralt av Direktoratet for naturforvaltning kan kome til å få svar noko etter denne datoen, men skal som regel vere ferdig handsama innan 15. april Krav til innhald i søknaden Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert. Søknadsskjema A-04 skal nyttast. Rett utfylling av dette skjemaet oppfyller krava til kva søknaden skal innehalde. 1.5 Tilskot til kalking og lokale fiskeformål (Kap post 70) Mål for ordninga og målgruppe Målet med tilskotsordninga er å redusere negative effektar på det biologiske mangfaldet i vassdrag som følgje av sur nedbør og andre alvorlege menneskeskapte truslar, herunder å bevare og styrke naturlege fiskestammar m.a. som basis for hausting. I tillegg skal noko av midlane nyttast til å stimulere til auka fritidsfiske i innlandsvassdrag. Målgruppe for ordninga er private organisasjonar og lag, til dømes grunneigarlag og jeger- og fiskarforeiningar. I tillegg kan forskingsinstitusjonar og landsdekkjande organisasjonar, kommunar og interkommunale organ søkje om tilskot. 10

12 1.5.2 Kva for tiltak kan få tilskot Tilskot til kalking: Kjøp av kalk Transport og spreiing av kalk Tekniske installasjonar for dosering av kalk Analysar av vassprøver Informasjon om effekt av utført tiltak og rettleiing om kalking i vatn og vassdrag Fiskekultiveringstiltak og andre tiltak for å styrkje fiskebestandane i kalka vassdrag Planlegging (kalkingsplanar og driftsplanlegging) I vassdrag med anadrome laksefisk er betring av allmenta sitt tilgjenge til fiske eit vilkår for at tilskot skal bli gitt. Minstekravet til allmenn tilgjenge er 50 prosent av vassdraget, men vilkår om betring av allmenta sitt tilgjenge vil bli stilt også om minstekravet er oppfylt ved søknadstidspunktet. Den allment tilgjengelege delen av elva skal vere representativ for det samla fisket i elva, dvs at ein skal ta omsyn til gode og dårlege fiskeplassar. I denne vurderinga skal ein ta utgangspunkt i elvestrekning og fangststatistikk. Tilskot for å stimulere til auka fritidsfiske: Tilretteleggingstiltak (for eksempel informasjon, kultivering, organisering) Stimuleringstiltak Ved tildeling skal tiltak som tilfredstillar følgjande vilkår prioriterast: Tiltak retta mot barn og unge Tiltak i lett tilgjengelege vatn Tiltak som inneberer samarbeid mellom lag, foreiningar og kommune Kor skal søknaden sendast Søknader frå organisasjonar og lag på kommunenivå skal fremjast til kommunen. Søknader om tiltak som omfattar fleire kommunar skal sendast til ein av dei involverte kommunane. Søknader frå kommunar og organisasjonar på fylkesnivå skal sendast til fylkesmannen. Søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar skal sendast til Direktoratet for naturforvaltning Søknadsfrist og sakshandsaming Søknadsfristen for lag og organisasjonar på kommunenivå er 15. desember Søknadsfristen for kommunar, lag og organisasjonar på fylkesnivå, og forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar er 15. januar

13 Kommunen tek imot og vurderer søknader frå lokale lag og organisasjonar, og sender søknadene med ei tilråding om prioritering til fylkesmannen saman med eventuelle søknader frå kommunen sjølv eller på vegner av fleire kommunar. Fylkesmannen handsamar søknadene frå lokale lag og organisasjonar, kommunar og organisasjonar på fylkesnivå innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli heilt eller delvis avslått på grunn av manglande budsjettmidlar. Direktoratet for naturforvaltning handsamar søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars Krav til innhald i søknaden I. Krav til identifikasjon av søkjar Namn, adresse, evt kontaktperson. Telefonnummer. Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnummer i Brønnøysundregistra. II. Krav til fagleg omtale av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om tilskot til: Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet. Venta resultat. Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd. Samarbeidspartnarar. Framdriftsplan for prosjektet. Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet. III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet: Utgifter spesifisert på: Drift: Løn inkl. arbeidsgjevaravgift Forbruksmateriell Reiser, transport, opphald Konsulenthjelp Husleige og andre leigeutgifter Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift) Investeringer: varige driftsmidlar anna Finansiering spesifisert på: Miljøverndepartementet/fagdirektorat Andre departement/direktorat Tilskot frå kommunen Anna spesifisering 12

14 Søknaden skal grunngi behovet for tiltaket (kjemisk og biologisk forsuringsutvikling og forsuringsstatus). Det skal opplysast om kva verknader ein ventar av tiltaket og om det trengst eventuelle fiskekultiveringstiltak. Søknaden skal også stadfeste at eit eventuelt fiske vil vere tilgjengeleg for publikum og klarleggje om tiltaket har positive verknader for friluftslivet. I tillegg skal søknaden gi eit oversyn over eventuelle andre forureiningskjelder og tekniske og fysiske inngrep knytt til vassdraget. Søknaden skal også innehalde kalkingstekniske vurderingar som effekt på nedstraums liggjande lokalitetar og tilrettelegging for maskinell kalking. Fylkesmannen kan krevje at søknaden er basert på ein ferdig driftsplan eller stille som vilkår at driftsplan blir utarbeidd. Dersom søknaden gjeld vidareføring av eit eksisterande kalkingstiltak, skal ein rapport om status for dette tiltaket leggjast ved søknaden. Rapporteringsskjema kan ein få hos fylkesmannen. Søknader frå lokale organisasjonar/lag og kommunar skal fremjast på eit eige søknadsskjema som ein får ved å vende seg til fylkesmannen. 1.6 Tilskot til friluftslivstiltak (Kap post 74) Mål for ordninga og målgruppe Målet med tilskotsordninga er å bidra til stimuleringstiltak og haldningsskapande arbeid for friluftsliv. Ordninga er retta mot oppfølging av nasjonale målsetjingar for friluftsliv. Målgruppa for ordninga er lokale lag og organisasjonar, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), og eventuelle andre samskipnader av landsdekkjande, friviljuge organisasjonar med friluftsliv som arbeidsområde Kva for tiltak kan få tilskot Kvalifiserte tiltak er: Tiltak som stimulerer nye grupper til deltaking i friluftslivsaktivitetar. Dette kan til dømes gjelde funksjonshemma. Tiltak retta mot barn og unge Tiltak som er direkte aktivitetsretta (framfor utvikling av informasjonsmateriell og kjøp av utstyr) Tiltak som er fleirårige og som legg stor vekt på kunngjøring av arrangementet.tiltak som involverer samarbeid mellom organisasjonar og tiltak som byggjer opp viktige koordinerande funksjonar på regionalt nivå (barn og unge eller andre satsingsområde). Tiltak med fokus på friluftslivets år Vidare blir tiltak som rettar seg også mot andre enn organisasjonane sine eigne medlemar prioriterte. 13

15 1.6.3 Kor skal søknaden sendast Søknader frå organisasjonar og lag på kommunenivå skal sendast til kommunen. Søknader om tiltak som omfattar fleire kommunar skal sendast til ein av dei involverte kommunane. Søknader frå kommunar og organisasjonar på fylkesnivå skal sendast til fylkesmannen. Søknader frå sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar skal sendast til Direktoratet for naturforvaltning Søknadsfrist og sakshandsaming Søknadsfristen for lag og organisasjonar på kommunenivå er 15. desember Søknadsfristen for kommunar, lag og organisasjonar på fylkesnivå og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar er 15. januar Kommunen tek imot og vurderer søknader frå lokale lag og organisasjonar, og sender søknadene med ei tilråding om prioritering til fylkesmannen saman med eventuelle søknader frå kommunen sjølv eller på vegne av fleire kommunar. Fylkesmannen handsamar søknadene frå lokale lag og organisasjonar, kommunar og organisasjonar på fylkesnivå innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli heilt eller delvis avslått på grunn av eller: knappe budsjettmidlar. Direktoratet for naturforvaltning handsamar søknader frå sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars Krav til innhald i søknaden Søknadsskjema A-04 skal nyttast. Rett utfylling av dette skjemaet oppfyller krava til kva søknaden skal innehalde. 1.7 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde (Kap post 30) Mål for ordninga og målgruppe For å sikre områder til friluftsliv skaffar det offentlege til veie areal ved erverv av eigedomsrett eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Ein nærare omtale av ordninga er gitt i rettleiing til utfylling av søknadsskjemaet. Det viktigaste føremålet med statleg midlar til sikring av friluftslivområder er å betre tilgjenge til friluftslivområder for allmenn bruk. Det er vidare ei målsetjing å bidra til at den norske turkulturen opprettheld og styrkjer sin posisjon som ei viktig aktivitetsform for store delar av befolkninga. Hovudmålet for friluftslivpolitikken er at friluftslivet skal styrkjast som ein helsefremjande, trivselsskapande og miljøvenleg fritidsaktivitet. 14

16 Ordninga rettar seg mot kommunar og interkommunale friluftsråd, men dette bør ikkje hindre at lokale lag, organisasjonar m.m. tek initiativ overfor kommunar/ friluftsråd om å fremje sikringssøknad Kva for tiltak som kan få midlar Søknader som er handsama og prioriterte i ein kommunal prosess etter plan- og bygningslova vil bli prioriterte. Dette aukar sjansen for at ulike interesser er ivaretekne og at sikringa skjer som ledd i ein plan for utvikling av friluftslivtilbodet i kommunen. Vidare vil areal som blir/vil bli intensivt bruka, og som bør leggjast tilrette for friluftslivsføremål, bli prioritert. Det er ønskeleg å sikre område som kjem store folkegrupper til gode. I St meld nr 39 ( ) «Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet» går det fram at dei mest pressa områda langs kysten skal prioriterast. Nærområde og turvegar i og ved byar og tettstader har og høg prioritet Søknadsfrist og sakshandsaming Søknad om statlege midlar til sikring av friluftslivsområder må fremjast for fylkesmannen på standard søknadsskjema (B-04) innan 15. januar Fylkesmannen sender søknadene vidare til Direktoratet for naturforvaltning med ei tilråding innan 1. mars Direktoratet handsamar søknadene og skal gje melding til søkjar om utfallet innan 15. juni Vilkår etter konsesjonslova Konsesjonslova gir høve til å stille konsesjonsvilkår for å sikre allmenne friluftsliv interesser. Eventuelle slike vilkår blir fastsette av landbruksstyresmaktene. Slike vilkår kan gå ut på forbod mot ytterlegare bygging og/eller høve til å leggje til rette for publikum (fortøyingsinnretningar for båtar, søppelstativ, toalett, anlegg av sti/turveg m.v.). Det kan også setjast vilkår om at delar av eigedomen skal avhendast til kommunen eller staten v/direktoratet for naturforvaltning. I fall slike vilkår vil kunne føre med seg kostnader for staten, må vilkåra godkjennast av Direktoratet for naturforvaltning. For at Direktoratet for naturforvaltning skal få høve til å tilrå vilkår i konsesjonssaker, må dette på førehand vere tilrådd av kommunen. Direktoratet for naturforvaltning reknar med aktiv medverknad frå den aktuelle kommune i slike saker. Slike saker kan fremjast for fylkesmannen/direktoratet for naturforvaltning heile året; dei er altså ikkje avgrensa av dei ordinære tidsfristane for statleg tilskot. 15

17 1.8 Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftslivsområde (Kap post 31) Mål for ordninga Ordninga skal dekkje dei utgiftene staten har i samband med å leggje til rette og skjøtte statlege naturvern- og friluftslivområde. Kommunar og interkommunale friluftsråd kan søkje, men ein friviljug organisasjon kan ta hand om den daglege drifta Kva for tiltak kan få tilskot I område som er sikra med statlege friluftslivsmidlar kan staten gi midlar til å finansiere opparbeiding av området, tilrettelegging, vedlikehald og skjøtsel. Aktuelle tiltak er til dømes informasjonstavler, tilrettelegging for funksjonshemma, opparbeiding av turvegar og turstigar, plassar for parkering, toalett og renovasjonsordning, badebryggje, tilplanting og liknande. DN-handbok 3 «Naturvennlig tilrettelegging» og DN-handbok 4 «Friluftsområder offentleg sikring og forvaltning» gir rettleiing, idear og tips om arbeidet. Fylkesmannen (Miljøvernavdelinga) kan og gi rettleiing om aktuelle tiltak Kor skal søknaden sendast Søknaden skal sendast til fylkesmannen Søknadsfrist og sakshandsaming Søknadsfristen er 15. januar Fylkesmannen handsamar søknadene og skal gi melding til søkjar om utfallet innan 15. mars Krav til innhald i søknaden Søknaden skal innehalde kva for statleg sikra friluftslivsområde det gjeld og skal innehalde ei skisse av tiltaket/tiltaka (kan vere skriftleg, teikningar er ikkje naudsynt), framdriftsplan og budsjett. Kommune/interkommunalt friluftsråd bør utarbeide fleirårige handlingsplanar for dei løpande driftsoppgåvene i dei statlege friluftslivområda. Søknadsskjema A-04 skal nyttast. Rett utfylling av dette skjemaet oppfyller krava til kva søknaden skal innehalde. 1.9 Tilskot til førebyggjande tiltak mot rovviltskadar (Kap post 73.03) Mål for ordninga og målgruppe Målet med tilskotsordninga er å sikre iverksetjing av effektive førebyggjande tiltak for å avgrense rovviltskadar på husdyr og tamrein. 16

18 Primær målgruppe er husdyreigarar og reineigarar. Kommunar, lokale, regionale og landsomfattande organisasjonar og forskingsinstitusjonar kan også søkje om tilskot Kva for tiltak kan få tilskot Ein føresetnad for å gje tilskot er at tiltaka med stort sannsyn kan ventast å ha ein direkte tapsreduserande effekt. Dette inneber at tiltak som til dømes omfattar utvida tilsynsaktivitet aleine ikkje skal støttast økonomisk. Følgjande tiltak retta mot husdyr kan få tilskot: a) Tidlegare sanking av sau. b) Forseinka slepp på beite. c) Flytting av sau. d) Overgang til andre sauerasar eller anna småfehald. e) Tidleg lamming og tidleg slakting. f) Intensiv gjeting av sau, til dømes kombinert med bruk av gjetarhund og nattkve. g) Bruk av vaktarhund. h) Styrt områdebruk ved hjelp av gjerde (mellom anna til dømes «rovdyrsikre gjerde»). i) Bruk av tekniske tiltak. j) Ekstraordinært tilsyn. Med dette meiner ein iverksetjing av intensivt tilsyn/gjeting straks det er oppdaga rovdyrskadar, samt at dette blir utført kveld, natt og morgon. k) Prosjekt der utvida tilsyn er ein naudsynt del av ei kombinasjonsløysing. l) Kombinasjonar av tiltak som er nemnde ovanfor. m) Andre tiltak som fell inn under målet med ordninga. Følgjande tiltak retta mot tamrein kan få tilskot: a) Kartlegging av taps- og strukturtilhøve i reinbeitedistrikt med spesielt store tap. b) Fôring av rein i område med store rovvilttap vår og vinter. c Mellombels flytting av flokken til mindre rovviltutsette beiteområde. d) Meir intensiv gjeting i periodar med store rovvilttap. e) Mellombels inngjerding med utvida kantgjeting i kalvingsområde. f) Utprøving av halsklavar. g) Andre tiltak som fell inn under målet med ordninga. Andre tiltak som kan få tilskot: a) FoU-tiltak, som utvikling av effektive førebyggjande tiltak mot rovviltskadar og evaluering av igangsette tiltak. 17

19 b) Forvaltningsrelaterte forskings- og utredningsoppgåver som på sikt kan medverke til utvikling og iverksetjing av effektive førebyggjande tiltak Kor skal søknaden sendast Søknaden skal sendast til fylkesmannen Søknadsfrist og sakshandsaming Søknadsfristen er 15. januar Fylkesmannen legg til rette for ei handsaming av søknaden i det regionale rovviltutvalet innanfor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. For å kunne bli aktuell for tilskot, må eventuelle tilskotsmottakarar oppfylle følgjande kriterium: a) Søknaden må vere fullstendig utfylt og vere hos søknadsmottakar innan fastsett frist. b) Søkjar må vere innanfor målgruppa for ordninga. c) Tiltaket må vere innanfor omtalen av kva tiltak ordninga omfattar. d) Framlagde planar (framdrift, finansiering) må vere realistiske Krav til innhald i søknaden Ingen av søknadsskjema vedlagt rundskrivet kan nyttast, og søkjar må lage søknaden med følgjande krav til innhald: Krav til identifikasjon av søkjar: c) Namn, adresse, eventuell kontaktperson d) Telefonnummer e) Bankkonto- eller postgirokontonummer f) Gards- og bruksnummer g) Eventuelt organisasjonsnummer i Brønnøysundregistra eller kven som står juridisk ansvarleg for tilskotmottakaren sine økonomiske disposisjonar dersom verksemda ikkje er registrert i Brønnøysundregistra. Krav til fagleg omtale av prosjektet/tiltaket som det blir søkt om pengar til: a) Målet med prosjektet, kven som har nytte av prosjektet b) Venta resultat c) Korleis prosjektet er planlagt gjennomført d) Samarbeidspartnarar e) Framdrift for prosjektet Krav til økonomisk omtale av prosjektet: a) Utgifter bør normalt bli spesifisert på: 18

20 Drift: i. Løn inkl. arbeidsgjevaravgift ii. Forbruksmateriell iii. Reiser, transport, opphald iv. Konsulenthjelp v. Husleige og andre leigeutgifter vi. Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift) Investeringar: vii. Varige driftsmiddel viii. Andre b) Finansiering bør normalt bli spesifisert på: i. Tilskot frå miljøvernforvaltninga (spesifiser dersom fleire etatar) ii. Andre offentlege tilskot iii. Eigne middel 2. Tilskot til kulturminnetiltak 2.1 Tilskot til kulturminnetiltak (Kap post 50, 72,73 og 74) Ein generell omtale Riksantikvaren er eit direktorat for kulturminneforvaltninga og gjev råd og vegleiing i faglege spørsmål til Miljøverndepartementet. Det er Riksantikvaren som forvaltar tilskottsmidlane over postane 72, 73 og 74. Sametinget forvalter tilskotsmidlane over post 50. Hovudføremålet for kulturminneforvaltninga er at kulturminne og kulturmiljø blir verna, sikra, og nytta for framtida. Tilskotsmidlane må ein sjå i denne samanheng. Tilskot skal gå til konkrete vernetiltak på bygningar og anlegg, kulturlandskap, automatisk freda arkeologiske kulturminne, kystkultur og fartøyvern, viktige nasjonale konserveringsoppgåver, verdsarvområda, samt brannsikring- og beredskapstiltak. Postane kan og dekke kostnader i samband med å skaffe ny kunnskap mellom anna innafor fagområda bergkunst, samisk kulturminnevern og utvikling av byar og tettstader. Eigar vil som hovudregel vere den som har ansvaret for gjennomføring av eit tiltak, men i einskilde høve kan det vere føremålstenleg at Riksantikvaren eller fylkeskommunen/sametinget eller kommunane er ansvarleg i samarbeid med eigar. 19

21 Postane nyttast og til tilskot til mindre private tiltak som blir utløyst etter kml 10 samt finnarløn Kor skal søknaden sendast Som hovudregel skal søknaden sendast fylkeskommunen som vurderer og prioriterer før dei sender søknaden til Riksantikvaren for handsaming. Ta kontakt med fylkeskommunen om ein har trong for meir informasjon. Søknad om tilskot til samisk kulturminnevernarbeid skal sendast Sametinget Søknadsfrist For dei fleste underpostane er søknadsfristen til Riksantikvaren 31. desember Unnatak frå denne regelen blir omtala under den einskilde underposten. Fylkeskommunane kan ha ulike tidsfristar. Dei blir kunngjort i dagspressa Krav til innhald i søknaden I. Krav til identifikasjon av søkjar Namn, adresse, evt kontaktperson. Telefonnummer. Bankkontonummer, og evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra. II. Krav til fagleg omtale av prosjektet/tiltaket som det vert søkt om pengar til: Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet. Venta resultat. Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd. Samarbeidspartnerar. Framdriftsplan for prosjektet. Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet, eventuelt om søkjar har sørgt for at prosjektet kan gjennomførast på ein fagleg forsvarleg måte. III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet: Utgifter spesifisert på: Drift: Løn inkl. feriepengar og arbeidsgjevaravgift Forbruksmateriell Reiser, transport, opphald Konsulenthjelp Husleige og andre leigeutgifter Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift) 20

22 Investeringar: Varige driftsmidlar anna Finansiering spesifisert på: Miljøverndepartementet/fagdirektorat Andre departement/direktorat Tilskot frå kommunen/fylkeskommunen Anna spesifisering Det må være samsvar mellom budsjetteringa og søknadssummen. Søknaden må også innehalde ei utgreiing om søkjaren har tenkt å føre vidare tiltaket når prosjektstøtta fell bort. Den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form. Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert. Dersom søkjaren er ein organisasjon/institusjon, må søknaden vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen. Dersom ei verksemd er mottakar av tilskot til drift, må ho kunne leggje fram vedtekter, statuttar e.l. og organisasjonsplan eller oversikt over styringsstrukturen i verksemda. For anna informasjon om tilskotsordningane visast det til omtala av desse i St.prp. nr. 1 ( ) for Miljøverndepartementet. Det kan også takast kontakt med fylkeskommunen eller Riksantikvaren for informasjon. Omtale av dei einskilde underpostane 2.2 Post 50 Tilskot til samisk kulturminnevernarbeid (Kap. 1429, post 50) Tilskotsordninga skal ivareta dei overordna kulturminnefaglege omsyna i arbeidet med samiske kulturminne og kulturmiljø. Midlane skal i hovudsak bli nytta til større vedlikehalds- og restaureringsarbeid Kor skal søknaden sendast Søknadene skal sendast til Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelinga, 9840 Varangerbotn. Sametinget svarer og på spørsmål om ordninga. 21

23 2.3 Tilskot til vern og sikring av freda og verneverdige bygningar (Kap post 72.2) Mål for ordninga og målgruppe Tilskot skal medvirke til vern og sikring av freda og verneverdige bygningar og anlegg. Midlane nyttast til større vedlikehald og standsetjing på kulturminner av nasjonal verdi. Målgruppe er eigarar og forvaltarar av freda eller verneverdige bygningar og anlegg. Unnatak frå dette er kulturminne og kulturmiljø som staten eig. Eigar og forvaltar kan vere privatpersonar, stiftingar, styret i foreining/organisasjon/ sameige, kyrkjesokn, sokneråd, friviljuge organisasjonar eller liknande. Riksantikvaren kan sjølv initiere viktige tiltak innafor særlege satsingsområde. Det er også mogleg for fylkeskommunane på vegne av eigarar å søkje om middel til større oppgåver for kulturminne som har nasjonal verdi Tiltak som kan få tilskot Tilskot skal nyttast til vedlikehald, oppgradering, istandsetjing og restaurering av freda og verneverdige bygningar, store oppgåver av nasjonal verdi og tiltak i samband med nye fredingssaker. Det blir lagt vekt på utvikling av handverkskompetanse og bruk av tradisjonelle handverksteknikkar og materialar Kor skal søknaden sendast Sjå punkt ovanfor Søknadsfrist Sjå punkt ovanfor Krav til innhald i søknaden Sjå punkt ovanfor. 2.4 Tilskot til mellomalderbygningar og anlegg (Kap post 72.3) Mål for ordninga og målgruppe Tilskot skal brukast til å verne og sikre automatisk freda bygningar og ruinar frå mellomalderen, under dette stavkyrkjene. Målgruppe er eigarar og forvaltarar av bygningar og ruinar frå mellomalderen. Eigar og forvaltar kan vere privatpersonar, stiftingar, styret i foreining/organisasjon/sameige, kommunar, kyrkjesokn, sokneråd, friviljuge organisasjonar eller liknande. 22

24 Riksantikvaren kan sjølv initiere viktige tiltak innafor særlege satsingsområde Tiltak som kan få tilskot Tilskot skal nyttast til istandsetjing, vedlikehald og konservering av automatisk freda bygningar og ruinar frå mellomalderen. Det blir lagt vekt på utvikling av handverkskompetanse og bruk av tradisjonelle handverksteknikkar og materialar Kor skal søknaden sendast Søknaden skal sendast Riksantikvaren Søknadsfrist Søknadsfristen til Riksantikvaren er 31. desember Krav til innhald i søknaden Sjå punkt ovanfor. For ruinar stiller Riksantikvaren krav om at ein plan for skjøtselen skal lagast. Riksantikvaren kan hjelpe til med å utarbeide ein slik plan. 2.5 Tilskot til kystkultur (Kap post 72.4) Posten er endra for 2004 og omfattar no bare tilskot til istandsetjing av bygningar og anlegg og andre faste kulturminne med tilknytning til kysten. For tilskot som gjeld fartøyvern, sjå pkt under Mål for ordninga og målgruppe Sikre og setje i stand eit representativt utval faste kulturminne langs kysten. Målgruppe er eigarar og forvaltarar av freda eller verneverdige kulturminne og kulturmiljø langs kystenunnatak frå dette er kulturminne og kulturmiljø som staten eig. Eigar og forvaltar kan vere privatpersonar, stiftingar, styret i foreining/ organisasjon/sameige, friviljuge organisasjonar eller liknande Tiltak som kan få tilskot Tilskot blir gitt for å sikre og setje i stand eit representativt utval faste kulturminne langs kysten. Dette kan kulturminne knytte til sjøfart, fiske, handel, kommunikasjon, kombinasjonsbruk, rekreasjon os.b. 23

25 Det blir lagt vekt på å bruke tilskota til konkrete tiltak knytt til sikring og istandsetjing, og til forvaltning, drift og vedlikehald etter antikvariske retningsliner. Bruk av tradisjonelle materialar, teknikkar, handverk, dessutan opplæring og kunnskapsoppbygging, er viktige grunnar for tildeling av tilskot Kor skal søknaden sendast Sjå punkt ovanfor Søknadsfrist Sjå punkt ovanfor Krav til innhald i søknaden Sjå punkt ovanfor. 2.6 Tilskot til kulturlandskap (Kap post 72.5) Mål for ordninga og målgruppe Tilskot skal medvirke til å sikre og skjøtte verdifulle kulturlandskap og kulturmiljø. Ordninga skal bidra til å halde i hevd, tilretteleggje eller setje i stand område der kulturminne inngår som del av ein større heilskap eller samanheng. Tilskot blir gitt til private eigarar og forvaltarar som kan vere privatpersonar, stiftingar, styret i foreining/organisasjon/sameige, lokal og regional forvaltning, friviljuge organisasjonar eller liknande Tiltak som kan få tilskot Tilskot skal primært nyttast til praktiske forvaltningstiltak for å setje i stand, skjøtte og sikre kulturlandskap. Tiltaka bør medverke til å utvikle prinsipp og modellar for god forvaltning. Ein vil prioritere prosjekt som gir effekt med omsyn til utvikling, samordning eller samspel, og prosjekt som har overføringsverdi Kor skal søknaden sendast Sjå punkt ovanfor Søknadsfrist Søknadsfristen til Riksantikvaren er 31. desember Sjå punkt ovanfor Krav til innhald i søknaden Sjå punkt ovanfor. 24

26 2.7 Tilskot til skjøtsel av automatisk freda kulturminne (Kap post 72.6) Mål for ordninga og målgruppe Tilskot skal nyttast til vern/ vedlikehald av automatisk freda arkeologiske kulturminne, inkludert sikring av bergkunst. Målgruppe er fylkeskommunane, dei arkeologiske landsdelsmusea og forskingsinstitusjonar. Tilskot skal og nyttast til heil eller delvis dekking av utgifter til arkeologiske utgravingar knytt til mindre private tiltak (jf. kml 10) samt finnarløn Tiltak som kan få tilskot Tilskot skal nyttast til skjøtsel av automatisk freda arkeologiske kulturminne, mellom anna sikring av bergkunst og utvikling av kunnskap. Midlane nyttast og til å dekke tilskot til tiltakshavere jf. kml Kor skal søknaden sendast Søknaden skal sendast Riksantikvaren Søknadsfrist Når det gjeld søknad om støtte til heil eller delvis dekning av arkeologiske undersøkingar og finnarløn, kan ein søkje heile året. For andre tiltak er søknadsfristen til Riksantikvaren er 31. januar Jf. punkt ovanfor Krav til innhald i søknaden Sjå punkt ovanfor. For søknader om tilskot til skjøtsel stiller Riksantikvaren krav om at ein plan skal lagast. Riksantikvaren kan gje råd i samband med å utarbeide ein slik plan. 2.8 Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne og miljø (Kap post 72.8) Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga er todelt: medverknad til å sikre og setje i stand eit representativt utval tekniske og industrielle kulturminne medvirke til drift av utvalde anlegg slik at desse kan utøve verksemda etter føremålet. 25

27 Målgruppe er eigarar og forvaltarar av freda og verneverdige kulturminne av teknisk/industrielt slag. Eigar og forvaltar kan vere privatpersonar, stiftingar, styret i foreining/organisasjon/sameige, kommunar, friviljuge organisasjonar eller liknande Tiltak som kan få tilskot Tilskot blir gitt til utvalde kulturminne som inngår i verneplanar, eller som blir vurderte å ha høg verneverdi, og til drift av utvalde anlegg slik at desse kan utøve si verksemd etter føremålet. Det blir lagt vekt på å bruke tilskotsmidlane til konkrete tiltak til sikring og istandsetjing, og til forvaltning, drift og vedlikehald etter antikvariske retningsliner. Bruk av tradisjonelle materialar, teknikkar og handverk, dessutan opplæring og kunnskapsoppbygging, er viktige grunnar for tildeling. Heilskaplege miljø med bygningar, anlegg og produksjonsutstyr blir prioriterte. Er det mogleg med tilrettelegging og formidling for publikum, blir dette tillagt vekt. Tiltaka skal gjerast i samarbeid med kulturstyresmaktene Kor skal søknaden sendast Sjå punkt ovanfor Søknadsfrist Sjå punkt ovanfor Krav til innhald i søknaden Sjå punkt ovanfor. 2.9 Tilskot til forvaltning og vedlikehald av kulturminne på World Heritage List, nasjonale oppgåver (Kap post 72.9) Mål for ordninga og målgruppe Tilskot skal nyttast til sikring og istandsetjing av kulturminne og kulturmiljø som er innskrivne på lista til UNESCO over verdsarven. Målgruppe for ordninga er eigarar og forvaltarar av slike kulturminne som er nemnde ovanfor. Eigar og forvaltar kan vere privatpersonar, kommunar, fylkeskommunar, stiftingar, styret i foreining/organisasjon/sameige, friviljuge organisasjonar eller liknande. Riksantikvaren kan sjølv initiere viktige tiltak. Det er også mogleg for fylkeskommunane på vegne av eigarar å søkje om midlar til større oppgåver. 26

28 2.9.2 Tiltak som kan få tilskot Tilskot blir gitt til prosjekt for sikring, istandsetjing, overvaking og andre naudsynte tiltak i verdsarvområde, i samsvar med tilrådingar i evalueringsrapport frå ICOMOS. Der det er mogleg bør tilskotsmidla kombinerast med ordningar for opplæring som kan heve kunnskapsnivået innan antikvarisk istandsetjing. Det blir lagt vekt på utvikling av handverkskompetanse og bruk av tradisjonelle handverksteknikkar og materialar Kor skal søknaden sendast For Bryggen skal søknad sendast til Hordaland fylkeskommune ved Kulturetaten og for Røros til Røros kommune. Søknader for Urnes og Alta skal sendast til Riksantikvaren Søknadsfrist Søknadsfristen til Hordaland fylkeskommune og til Røros kommune blir opplyst av kommunane. Søknadsfrist til Riksantikvaren er 31. desember Krav til innhald i søknaden Sjå punkt ovanfor Tilskot til brannsikring og beredskapstiltak (Kap post 73) Midlane på posten fordeles direkte frå Rikantikvaren til særskilte prioriterte tiltak. I 2004 vil brannsikringstiltak i stavkyrkjene bli prioritert. Sjå for øvrig omtale av posten i St.prp. nr for Miljøverndepartementet Tilskot til Fartøyvern (Kap post 74) Mål for ordninga og målgruppe Tilskot skal medverke til å sikre og setje i stand eit representativt utval fartøy. Målgruppe for ordninga er eigarar og forvaltarar av slike kulturminne som er nemnde ovanfor Tiltak som kan få tilskot Tiltak som medvirkar til sikring og istandsetjing av eit representativt utval fartøyer som inngår i verneplaner eller som blir vurdert å ha høg verneverdi, blir prioritert. 27

29 Kor skal søknaden sendast Søknad skal sendast Riksantikvaren Søknadsfrist Søknadsfrist til Riksantikvaren er 31. desember Krav til innhald i søknaden Sjå punkt ovanfor. 3. Tilskot og låneordningar til forureiningsområde 3.1 Tilskot til kompetanseformidling, informasjon om miljøvenleg produksjon og forbruk (kap. 1400, post 73) Mål for ordninga Målet med ordninga er å påvirke produksjons- og forbruksmønsteret ved å byggje opp og formidle kompetanse om miljøvennleg produksjon og forbruk og stimulere til berekraftig praksis i næringsliv, kommunar og hushald. Tilskotsordninga er ikkje open for søknad. 3.2 Tilskot til biloppsamlingssystemet (Kap post 73) Mål for ordninga Målet for ordninga er å sikre forsvarleg innsamling og handsaming av bilvrak i heile landet Målgruppe Oppsamlingsplassar som er godkjende av fylkesmannen og operatørane som driv pressing og transport av vraka etter avtale med Statens forureiningstilsyn, kan få tilskot Kva for tiltak kan få tilskot Det blir gitt tilskot på 591,- kr pr. vrak for å gjennomføre pålagde miljøverntiltak i samband med mottak av vrak på oppsamlingsplassane. Det blir og gitt tilskot til pressing og transport av vraka Kor skal søknaden sendast Biloppsamlingsplassane sender sine vrakmeldingar til Oslo distriktstollstad. Presse- og transportoperatørane sender fakturaer på oppdrag som er utført til Statens forureiningstilsyn. 28

30 3.2.5 Søknadsfrist og sakshandsaming Biloppsamlingsplassane sender den 1. og 15. kvar månad inn vrakmeldingane sine. Presse- og transportoperatørane sender ein gong i månaden inn fakturaer stadfesta av revisor på oppdrag som er utført Krav til innhald i søknaden Godkjende biloppsamlingsplassar sin rett til å få tilskot følgjer av Stortinget si løyving. Vrakmeldingar er grunnlag for utbetaling. Fakturaene frå presse- og transportoperatørar dannar saman med prisen på shredderjern grunnlag for utbetaling av transporttilskot. Pressetilskotet blir avtala kvart tredje år på bakgrunn av avtalar inngått etter tilbod. 3.3 Utbetaling av pant for bilvrak (Kap post 75) Forskrift om kasserte kjøretøy kap V omhandlar utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant Mål for ordninga Målet for ordninga er å påverke bileigarane til å levere utrangerte bilar til godkjend oppsamlingsplass slik at bilvraka blir handsama på ein forsvarleg måte og kan gjenvinnast Målgruppe Målgruppa er alle bileigarar Kva for tiltak kan få tilskot Det blir utbetalt pant med 1500 kr for innlevering av bilvrak og beltemotorsyklar til godkjend oppsamlingsplass Kor skal søknaden sendast Vrakpanten blir utbetalt av Oslo distriktstollstad på grunnlag av meldingar om mottekne vrak innsendt frå dei vel 130 oppsamlingsplassane i landet Søknadsfrist og sakshandsaming Utbetaling av vrakpant skjer fortløpande Krav til innhald i søknaden Rett til utbetaling følgjer av Stortinget si løyving. Meldingar om mottekne vrak er grunnlag for utbetaling. 29

31 3.4 Refusjon av smøreoljeavgifta (Kap post 76) Mål for ordninga Målet for ordninga er å stimulere til auka innlevering av spillolje til godkjend handsaming Målgruppe Refusjonen blir utbetalt til større mottaksanlegg (19 mottak i alt) som har førehandstilsegn om tilskot frå Statens forureiningstilsyn Kva for tiltak kan få tilskot Det blir utbetalt ein refusjon pr. liter spillolje jf. St.prp.nr.1 ( Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap. 5542, post 71 (d.v.s. smøreolje) som har krav på refusjon og blir levert til godkjend handsaming. Frå 2000 blir det gitt ikkje berre refusjon til spillolje som stammar frå avgiftsbelagt smøreolje, men til all spillolje med unntak av spillolje som stammar frå skip i utanriksfart Oppfølging og kontroll Oppfølginga blir ivareteke gjennom statistikk over årleg innsamla spillolje. Refusjonen blir utbetalt til større mottaksanlegg (tankanlegg) med førehandstilsegn frå Statens forureiningstilsyn. I tilsegnet er det fastsett vilkår som refusjonsmottakar er forplikta til å følgje. Utbetalingsanmodinga blir kontrollert i forhold til førehandstilsegnet. 3.5 Refusjonsordningar for trikloreten (TRI) (Kap post 76) Mål for ordninga Målet for ordninga er å hindre utslepp til miljøet av TRI frå TRI-haldig avfall Målgruppe Refusjonen blir utbetalt godkjent mottaksanlegg for spesialavfall eller godkjent gjenvinnar av TRI-haldig avfall, som betalar beløpet vidare til avfallsleverandøren Kva for tiltak kan få tilskot Refusjonssatsen i 2004 er føreslått til 25 kr pr. kilo TRI. Refusjonen gjeld TRI som inngår i TRI-haldig avfall innlevert til godkjent spesialavfallsmottak eller til godkjent verksemd som driv gjenvinning med sikte på vidaresal. Berre TRI det er innbetalt avgift for gir krav på refusjon Kor skal søknaden sendast Refusjonskrav kan fremjast av avfallsbesittar ved søknad til Statens forureinings- 30

32 tilsyn eller han som Statens forureiningstilsyn gjev slik myndigheit Krav til innhald i søknaden Ved søknaden må avfallsbesittar leggja ved kopi av dokument som viser at det er betalt avgift for den mengde TRI som det krevst refusjon for (jf. forskrift av FIN). Refusjon blir utbetalt kvart kvartal. 3.6 Refusjon av avgift på hydrofluorkarbonar (HFK) og perfluorkarbonar (PFK) (Kap. 1441, post 76) Mål for ordninga Målet for ordninga med avgift og refusjon er å stimulera til gjenvinning eller destruksjon av HFK/PFK gassar, og styrkje arbeidet med å hindre lekkasjar og medverke til å styrkje det etablerte pante- og retursystemet i bransjen. Ein vil kome attende med nærare beskrivning korleis ordninga skal gjennomførast. 3.7 Tilskot til utnytting av energi frå sluttbehandlingsanlegg for avfall (Kap post 78) Mål for ordninga Målet for ordninga er å stimulere til utnytting av energi frå anlegg som sluttbehandlar avfall Målgruppe Ordninga er knytt til avgifta på sluttbehandling av avfall og vil omfatte energiproduksjon frå avgiftspliktige forbrenningsanlegg og deponi Forbehold om ikrafttredelse Innføring av den foreslåtte tilskotsordninga, i samband med avgifta, avheng av godkjenning av EFTAs overvakingsorgan (ESA). Dersom godkjenning blir gitt vil omlegginga tre i kraft 1. juli Dersom ordninga ikkje blir godkjent vil Regjeringa presentere eit alternativ til den foreslåtte tilskotsordninga i samband med Revidert nasjonalbudsjett for