TERNINGEN SKANSE Kort historikk Av Ola Mørkhagen seksjonsleder og militærhistorisk fagkonsulent ved Anno Glomdalsmuseet

Transkript

1 TERNINGEN SKANSE Kort historikk Av Ola Mørkhagen seksjonsleder og militærhistorisk fagkonsulent ved Anno Glomdalsmuseet Modell av Terningen skanse i den militærhistoriske utstillingen på Anno Glomdalsmuseet

2 Terningskansens første periode En planlagt opprustning Terningskansen ble bygget som et resultat av en planlagt festningsopprustning iverksatt under kong Christian den 5 ( ) og hans stattholder i Norge, Ulrik Fredrik Gyldenløve. Generalløytnant Rusenstein fikk i 1671 oppdraget med å utarbeide en plan om festningsverker langs svenskegrensen, fordi man fryktet svenske angrep. Den eldste kjente kartskisse som viser forsvarsanleggene ved Elverum. 1 Terningen skanse 2 Elverumsskanse, senere Grindalsskansen, 3 Murudskansen, 4, Østerhaug skanse, 5 Hammersborg skanse, fra 1685 omdøpt til Christiansfjeld festning. Skissen må være tegnet mellom 1683 da arbeidet på festningen tok til og 1685 da Hammersborg ble omdøpt til Christiansfjeld festning. Eier: Riksarkivet Utenlandske festningsingeniører På bakgrunn av denne planen fikk festningsingeniøren, løytnant Anthony Coucheron i 1673 i oppdrag å tegne to nye skanser i Elverum. Den ene, Terningskansen, skulle ligge vest for Terningåa der den ville beherske veiene forbi og veikrysset som lå øst for åa. Der krysset veien sør-nord fra Solør til Åmot veien fra Elverum mot Hedmarken. Den andre skansen skulle ligge ved sundstedet Grindalen på vestsiden av Glomma. Samme høst ble det utbetalt 210 riksdaler for arbeidet med skansene. I 1674 leverte prestene i Løten og Elverum planker, bord, nagler og murstein til skansen. Et toetasjes stabbur tjente som provianthus. Det ble kjøpt for 40 riksdaler fra Gaarder gård. Fra Grundset ble det kjøpt for 30 riksdaler en stue av furutømmer med tre rom nede og to oppe. I tillegg ble det bygget en vaktstue og sannsynligvis en stall. 17 januar 1674 utbetalte Stattholder Gyldenløve ytterligere 685 ¾ riksdaler for Vinger og Elfferumbs oprettede schantzer. Et halvt kompani fra Oplandske infanteriregiment sto for skansens videre utbygging våren 1675.

3 Skansens størrelse var 45x45 alen. Det antas at skansen var en jordskanse med bruk av palisader eller laftekister som brystvern. I forkant av skansen var det anlagt en forsvarslinje mot Terningåa i en lengde på 250 meter. Tre stk 3-punds kanoner og ammunisjon kom fra Akershus og ble lagret i Løten kirke inntil det på nyåret 1676 ble transportert til skansen. Stattholder Gyldenløve overnattet på skansen januar 1676 og overvar monteringen av kanonene. Skansens første kommandant var kompanisjef og kaptein Jacob Michelet fra Opplandske infanteriregiment. Utsnitt over landkart over Åmot og Elverums sogn Terningen Skanse er markert som en tenaljert forsvarslinje langs Terningåa. Linjen fortsetter over ferdselsvegen. Eier: Statens kartverk. Skansen mister sin betydning Etter Gyldenløvefeidens slutt i 1679 ble skansen bemannet frem til april 1680 av Opplandske regiment. Etter dette var skansen ubemannet. Da kommanderende general Wedel Jarlsberg inspiserte grensefestningene i 1681, ble det bemerket at skansen var i meget god stand, men den manglet bemanning. For at ikke forbipasserende skulle kunne ødelegge den ble derfor en underoffiser beordret til å flytte inn i skansen. Terningskansen og øvrige skanser i Elverum forfalt etter at Christiansfjeld festning ble påbegynt i Skansen ble sannsynligvis noe vedlikeholdt under Den store nordiske krig i Etter dette forfalt skansen og den ble nedlagt i 1742 sammen med festningen og de andre skansene.

4 Terningskansens siste periode Oversikt over skanseanleggene Eier: Statens kartverk Etter kampene mellom Danmark-Norge og Sverige i 1808 hadde det vært våpenhvile. Man fryktet imidlertid for nye svenske angrep mot vårt distrikt. Behovet for å etablere skanser og støttepunkter var derfor tilstede. Fire skanser bygges ut i Elverum Da Napoleonskrigene startet hadde festningen og skansene i Elverum vært nedlagt i over 60 år. I 1811 ble det igangsatt et felles skanseutbyggingsprosjekt for både Blaker skanse i Sørum og skanser i Elverum. I Elverum ble skanseutbyggingen gjennomført på fire steder. Inne i den nedlagte Grindalsskansen ved sundstedet på vestsiden av Glomma ble en mindre og moderne skanse bygget. En tilsvarende skanse ble bygget ved sundstedet ved Haug på vestsiden av Glomma nord for Vesterhaug gård. På område til den tidligere Christiansfjeld festning ble det

5 reist et laftet hus som forlegning til soldatene som skulle betjene kanonene. I mangel av beskyttende murer ble huset kledd med jordpakning og omkranset av 28 spanske ryttere. Bygningsmassen på festningen fra den operative perioden var solgt ved nedleggelsen i Plantegning av Terningen skanse med voller og snitt Eier: Anno Glomdalsmuseet. Bygget som stjerneskanse Den fjerde skansen var Terningskansen som ble hovedverket i Elverum. Det var Frederik av Hessen som iverksatte utbyggingen. Skansens utstrekning ble 125x125 meter, ca mål. Skansens fikk form som en åttekantet stjerne med fire bastioner med batterier (kanonstillinger). Denne formen representerer en internasjonal militær byggestil fra tallet hvorav Vardøhus er den best bevarte. Under byggearbeidene ble det benyttet store mengder stein. Steinen var fundament for jordvollene og batteriene, samt feste for

6 stormpelene. Stormpælene var anlagt på den ytre doseringen og palisadene på gravens Contra Escarpe, samt på begge sider av inngangen. Broen i inngangspartiet var utstyrt med hjulgang og kunne derved dras inn. Bygningsmassen Inne i skansen ble det oppført en bygningsmasse på til sammen 1000m². Bygningene var i tømmerlaft med valmtak og besto av fire fløyer som dannet et åpent gårdsrom i midten. Midt i gårdsrommet var det en brønn. Inn til gårdsrommet var det anlagt tre brede gjennomgående ganger med porter for innkjøring av kjerrer og kanoner. Disse var i østre, søndre og vestre fløy. I vestre og østre fløy var det anlagt fire staller på hver side av gangene inn mot gårdsrommet. Fløyen mot nord var i sin helhet mannskapsforlegning. På venstre side av innkjøringen til søndre fløy, hadde kommandanten sine værelser med kjøkkenfasiliteter. På motstående side i søndre fløy var det to magasiner, hvorav de ene var for proviant. I denne fløyen var det også værelser for portner og offiserer. Det var loft i alle bygg. Plantegning av skansens bebyggelse med snitt og fasader. Eier:Riksarkivet

7 Forlegningskapasiteten var oppgitt til 420 mann. Det ble bygget to kruttkamre, henholdsvis mot skansens sør-østre og nord-vestre bastioner. I tillegg til at skansen var bygget for å føre strid var den et sted hvor militære avdelinger kunne få støtte i form av forlegning og andre logistikkfunksjoner. Byggearbeidene Arbeidene i Elverum ble påbegynt våren 1811 under ledelse av danske ingeniøroffiserer. Første sjef for utbyggingen var ingeniørløytnant Vosgraff, som også står for de kartene som er kjent. Ingeniørmajor d'aubert var Vossgrafs overordnede og styrte det praktiske fra Christiania. Vosgraff får arbeidet som en slags svenneprøve før større ting. Vosgraff blir overflyttet til Danmark som stabsadjutant i november Arbeidet overtas av ingeniørkaptein von Purgau, utlånt fra Danmark, som sluttfører arbeidet i løpet av april Ingeniørløytnant von Heinen skulle egentlig overta mot slutten, men forulykker og dør i en ved Eidsvoll. Den primære arbeidstiden synes å ha vært tre måneder hver sommer, dels for ikke å komme i konflikt med såing og høsting, men noe mannskap har jobbet lenger, trolig også vintrene gjennom. Antallet arbeidere ved anleggene varier, men sommeren 1813 var eksempelvis følgende mannskaper engasjert for å bygge anleggene i Elverum: - 1 offiser - 6 underoffiserer kronarbeidere - 4 snekkere - 2 smeder - 2 minerer I februar 1814 blir skansenes batterier beordret montert med nylig oppsendte kanoner, som i hovedsak synes å ha kommet fra Fredrikstad, og to sekspundere fra Vallø. De totale prosjektkostnadene for Blaker og Elverum var på riksdaler. På bakgrunn av rekvirert mannskapsmengde er det grunn til å anta at kostnadene i Elverum var størst. Mannskaper Det ble opprettet et eget garnisonskompani for å forvalte og drifte skansene. Kompaniet ble fordelt mellom Blaker skanse i Akershus og skansene i Elverum. Nestkommanderende ved kompaniet, premiærløytnant Hartvig Friedrich August Ørn, ble i 1812 sendt til Elverum som stedlig kommandant over festningsanleggene sammen med 20 soldater som var ikke var dugelige for militæroperative oppdrag. Sommeren 1814 var det en høyning av beredskapen og det befant seg en mengde militære enheter fra ulike troppearter i traktene rundt Elverum. Disse tilhørte i hovedsak oberst Rodes brigade. Følgende besetning ble 20. august innrapportert forlagt inne i Terningskansen: - 1 premiærmajor - 4 rittmestere - 1 premiærløytnant av artilleriet - 4 premiærløytnanter av kavaleriet - 1 premiærløytnant av infanteriet - 1 bataljonskirurg - 5 artilleri underoffiserer - 3 vaktmestere - 4 kvartermestere - 5 korporaler

8 - 70 artillerister dragoner - 20 infanterister - 9 offiseroppassere Utenfor skansen var det samtidig forlagt 388 mann fra Opplandske Gevorbne Infanteriregiment. I tillegg kom Søndenfjelske skiløperbataljon som til daglig hadde tilhold i området. Disse var innrapportert å ha vært 359 mann. Til sammen talte oberst Rohdes styrker ca 1300 mann. Redutter Skansen hadde to redutter. Den ene, kjent under navnet Størch-Glads redutt, befinner seg inne på Terningmoens område. Den ligger 627 alen mot sør fra hovedskansens midte. Restene av denne ligger godt synlig og fortoner seg som et løpegravsystem, med utstrakt bruk av stein for å støtte opp veggene i løpegravene. Den andre redutten ligger mot vest på et høydedrag 334 alen fra hovedskansens midte Forsvarsvanleggene ved Elverum etter nedleggelsen. Haugsaknsen som lå lengst sør er ikke med på kartutsnittet. Kilde: Amtskart 1829, eier: Statens kartverk 2007 Skansene nedlegges Under forhandlingen i Moss mellom kong Kristian Fredrik og svenskenes kronprins Karl Johan var festningene et tema. Forhandlingene endte med at Fredriksten ved Halden skulle besettes av svenske tropper. For Terningskansen og de øvrige anlegg i Elverum hadde deres beliggenhet ikke samme betydning som de store anleggene nær grensen i sør. Festninger og skanser langs svenskegrensen ble etter hvert ansett som unødvendige siden man var i unionen med Sverige. Skansene var av den grunn ikke ønsket av svenskekongen og de ble nedlagt. Premiærløytnant Ørn fikk bo på skansen frem til sin død i 1848.

9 Vedlegg: 1. Oversikt over skanseanleggene i Elverum Plantegning av Terningskansen som angir voller og bebyggelse, samt snitt av samme. 3. Plantegning av Terningsskansens bygninger med snitt og fasader.