Vedtakssaker. Godkjenning av møteprotokoll og saksliste LMU - mars /16 16/ Ruspolicy 3. 3/16 16/ Driftsbudsjett for LMU i

Transkript

1 MØTEINNKALLING Læringsmiljøutvalget Dato: kl. 12:15 Sted: SOL1 Arkivsak: 14/00042 Arkivkode: Mulige forfall meldes snarest til utvalgssekretær. SAKSKART Side 1/16 16/ Vedtakssaker Godkjenning av møteprotokoll og saksliste LMU - mars /16 16/ Ruspolicy 3 3/16 16/ Driftsbudsjett for LMU i /16 14/ Studiebarometeret 2015 resultater LMU 5 5/16 14/ Revidering av handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 10 6/16 16/ Møtedatoer for LMU våren /16 16/ Meldingsrunde LMU møte 1/ /16 16/ Eventuelt LMU møte 1/

2 1/16 Godkjenning av møteprotokoll og saksliste LMU - mars 2016 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 1 Læringsmiljøutvalget /16 PBU godkjenner saksliste og protokoll. Saksliste til dette møte samt protokoll fra møte 5/15 til godkjenning i møtet. Vedlegg til sak 2

3 2/16 Ruspolicy Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 1 Læringsmiljøutvalget /16 Vedtak utarbeides i møtet. I 2014 behandlet LMU studentenes alkoholkonsumpsjonen ved tre møter under høstsemesteret. Det ble initiert i forbindelse med at resultatet fra SHoT-undersøkelsen ble tilgjengelig, der en av hovedfunnene viste at andelen med et risikofylt og skadelig alkoholinntak er urovekkende, slik den også er ved andre universitet og høyskoler i Norge. I siste møtet i LMU høsten 2014 (LMU-møte 7/14) ble det vedtatt at LMU skal jobbe med tiltak mot for stor alkoholkonsumpsjon blant studentene i Dette arbeid ble utsatt til Utvalgssekretær for LMU deltok 2. september 2015 på en konferansen «Fyll, fest og akademisk dannelse hva funker?» arrangert av Lykkepromilleprosjektet - Nasjonal pådriver for rusforebyggende arbeid blant studenter og Universell. Temaet for dagen var ruspolicy. Dokumentasjon fra konferansen er publisert på nettsiden til Universell: Den viser blant annet til funn fra SHoT 2014: «Det er klar sammenheng mellom høyt og skadelig alkoholkonsum og alvorlige psykiske symptomplager, dårlig livskvalitet, lav studiemestring og eksamensangst.» Det poengteres også at Kunnskapsdepartementet forventer at UH-sektoren skal jobbe aktivt med ruspolicy og rusforebyggende arbeid og at LMU skal ta aktiv rolle i dette arbeid. Hvis LMU vedtar at en prosess skal settes i gang med å lage en ruspolicy så må den forankres vel blant alle for at det skal kunne bil en vellykket implementering, hvilket Jarle Wangen fra AKAN fremhevde ved konferansen. Ved NHH gjelder det studenter, NHHS og underutvalg, Styret ved NHH m.fl. LMU må komme frem til hvem som skal utarbeide ruspolicyen, hvis det blir aktuelt. I Sverige kalles det overordnede studentorganet ved høgskoler og universiteter studentkår og mange av disse har en alkohol/ruspolicy siden flere år tilbake. NHH har samarbeidsavtale med Stockholm School of Economics (SSE) og er en av de institusjoner i Norden vi sammenlikner oss med. Vedlagt finnes både alkoholpolicy til studentkåren og den som gjelder for de ansatte ved SSE. Det jobbes med rusmiddelpolitikk ved NHH for de ansatte som ble påbegynt høsten Endelig dokument foreligger enda ikke. Prosjektleder for Lykkepromilleprosjektet Tine Blomfeldt kommer til møtet og informerer om ruspolicy samt er tilgjengelig for diskusjoner. 3

4 3/16 Driftsbudsjett for LMU i 2016 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 1 Læringsmiljøutvalget /16 Vedtak utarbeides i møte. LMU er tildelt et driftsbudsjett på kr for 2016 på lik linje med I 2015 ble ,60 kr brukt fordelt etter følgende: Alkoholfritt studentarrangement Reisekostnader for deltakelse ved konferanse Terapihund Innkjøp av bordtennisbord og lufthockeybord Totalt beløp brukt i kr 7 404,60 kr kr kr ,60 kr LMU søkte opprinnelig om et budsjett for å kunne sende studenter for å delta ved konferanser knyttet til områder som berører læringsmiljøet samt for å kunne støtte alkoholfrie studentarrangement i fadderuken. Universell (nasjonal pådriver i høyere utdanning inkluderende læringsmiljø - LMU - universell utforming) arrangerer årlig forskjellige forum blant annet LMU forum, Universell forum og liknende. Sommeren 2016 holdes en internasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø, se vedlegg. Informasjon om konferanser og liknende sendes til vanlig ut fra utvalgssekretæren til LMU-medlemmene via e-post. De fleste konferansene pleier å bli holdt i høstsemestrene. Det kan komme søknader om midler til LMU med behov for tildeling mellom LMU møter. I 2015 ble det vedtatt at lederen for LMU, som i fjor var en studentrepresentant, sammen med en teknisk-administrativ ansatt skulle vurdere søknader som ikke kunne vente til følgende møte. LMU bør bestemme hvem/hvilke som skal få et slikt mandat i

5 4/16 Studiebarometeret 2015 resultater LMU Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 302 Saksbehandler Lene Krogh Baldersheim 1 Læringsmiljøutvalget /16 LMU tar rapporten til orientering. Videre vedtak utformes på møtet. NOKUT gjennomfører årlig en nasjonal spørreundersøkelse om studentenes opplevde studiekvalitet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Departementet har lenge signalisert økt fokus på studiekvalitet, og har i sin tilbakemelding til høyskolen i 2015 gitt uttrykk for en klar forventning om at «NHH bruker resultatene fra studiebarometeret til å videreutvikle læringsmiljøet og studiekvaliteten» 1. Deler av resultatene blir omtalt i Årsrapporten. Studiebarometeret måler opplevd studiekvalitet langs syv indikatorer; læringsmiljø, medvirkning, engasjement, yrkesrelevans, undervisning, eksamen og læringsutbytte. I tillegg spør man en del enkeltspørsmål. Alle spørsmålene blir målt på en Likert-skala fra 1-5. I det følgende presenteres NHHs resultater for Læringsmiljøutvalget. Fremstillingen fokuserer på indeksene studie- og læringsmiljø, og medvirkning. Videre omtales tidsbruk, før vi avslutter med noen refleksjoner rundt karakterpress, motivasjon og arbeidsbelastning. Alle resultater ligger offentlig tilgjengelig på I forhold til andre institusjoner er studentene ved NHH svært tilfreds med det faglige miljøet blant studentene på studiestedet, lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid og utstyr og hjelpemidler i undervisningen (figur 1). Det er i hovedsak bachelorstudentene som trekker opp resultatene på spørsmålene om de fysiske forholdene, mens studentene på alle studieprogrammer er svært tilfreds med studiemiljøet blant studentene. 1 Etatstyring 2015 tilbakemeldinger til Norges Handelshøyskole 5

6 Figur 1: De fem enkeltspørsmålene som avviker mest sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet Alle studieprogrammene INDEKS: STUDIE- OG LÆRINGSMILJØ Indeksen inkluderer spørsmål om tilfredshet med det sosiale og faglige miljøet, lokaler, utstyr og hjelpemidler i undervisningen, bibliotek og IKT-tjenester. MRR har hatt positiv utvikling på sin totalindeks (3,5 i 2014 til 4,0 i 2015); de andre programmene har lagt stabilt høyt. Spesielt bachelor har hatt godt resultat med et snitt på 4,2 alle årene. Figur 2 viser utviklingen over tid. Figur 2: Indeks studie- og læringsmiljø, utvikling over tid 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 BØA MØA MRR 2,5 2, Ser vi på enkeltspørsmålene er resultatene i hovedtrekk jevnt over gode; spørsmålet miljøet mellom studentene og de faglige ansatte på studieprogrammene får noe lavere resultater enn de resterende spørsmålene. Dette spørsmålet var nytt i

7 Figur 3: Fordeling på enkeltspørsmål - indeks studie- og læringsmiljø 2015 Studieadministrasjon og informasjon IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pctilgang) Bibliotek og bibliotekstjenester Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 5 Svært tilfreds Ikke tilfreds INDEKS MEDVIRKNING Indeksen medvirkning består av tre spørsmål om omfatter det lokale studentdemokratiet, hvordan kritikk bli fulgt opp og studentenes mulighet for å påvirke. Bachelorstudentene hadde i 2015 et snitt på 3,7 på indeksen, mens MØA-studentene hadde 3,4. Disse resultatene har vært stabile siden MRR-studentene har gått fra 2,7 i 2013 til 3,2 i år. Figur 4 viser fordelingen på alle studieprogrammene samlet. Figur 4: Fordeling på enkeltspørsmål indeks medvirkning 2015 Det lokale studentdemokratiet Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 5 Svært tilfreds Ikke tilfreds Totalt for alle studieprogrammene. Til sammenligning er gjennomsnittet for alle ØKADM-studier 3,2 (det samme som landsgjennomsnittet). 7

8 KARAKTERER, MOTIVASJON OG TIDSBRUK På spørsmålet hvilke mål har du til dine karakterer? svarer 95 % av respondentene at de har som mål å ha karakterer noe elle godt over gjennomsnittet, og andelen er jevnt høy på alle studiene med høyest andel på MØA. Ser vi på tidsbruk, bruker NHH-studentene mye tid på studiene sine; i snitt nesten 43 timer i uken. Bachelorstudentene oppgir en veldig økning i timer brukt på studiet fra 2014, og oppgir nå å bruke mer tid på studiene sine enn masterstudentene (se figur 5). Den store differansen fra ett år til et annet gir grunnlag for å spørre om anslaget er reelt. I ECONAS studentundersøkelse 2015 oppgir for eksempel bachelorstudentene å bruke 36 t/uken på studier 2. I tillegg har det vært mye fokus på tidsbruk det siste året, blant annet i media, noe som kan innvirke på rapporteringen til studentene. Neste års resultater vil gi en bedre pekepinn på om nivået holder seg. Uavhengig av dette tydeliggjør resultatene, i lys av diskusjonen som pågår på høyskolen om aktivisering av studentene i undervisningen, viktigheten å vurdere studentenes totale arbeidsbelastning i det videre pedagogiske utviklingsarbeidet. Figur 5: Tidsbruk på faglige aktiviteter ,0 45,0 44,0 43,0 42,0 41,0 40,0 39,0 38,0 37,0 36,0 35,0 BØA MØA MRR Samtidig oppgir NHH-studentene på alle studieprogram at de selv i høy grad er motivert for studieinnsats og at studieprogrammet bidrar til motivasjonen for studieinnsats. Ved lanseringen av resultatene i februar, fokuserte NOKUT blant annet på motivasjon, engasjement og stimulans. De mener å se en sammenheng mellom studier som krever mye av sine studenter, og studentenes tilfredshet med studiet. Dette kan vi også se ved NHH. Studentene oppgir at det er krevende å nå sine karaktermål (4,5 for bachelorstudenter, 4,2 for MØA og 3,9 for MRR-studenter), men at man totalt sett er svært fornøyd med studiene som helhet. Resultatene fra Studiebarometeret underbygger funn fra andre undersøkelser om arbeids- og karakterpress. For eksempel viste SHoT-undersøkelsen fra 2014 at 21 % av NHH-studentene ofte opplevde at arbeidspresset på studiet påvirker studiet sitt negativt, og 17 % opplevde at press fra medstudenter om at man skal gjøre det bra påvirket studiet negativt. 2 Utvalget er imidlertid ikke det samme; mens Studiebarometeret kun spør 2.årsstudenter spør ECONA studenter fra hele studiet 8

9 De motiverte og ambisiøse studentene ved NHH er en stor ressurs; både for undervisningen, studentene selv og for høyskolen. Det å stadig ønske å strekke seg litt lenger er en god personlig egenskap som mange NHH ere innehar, og som gjør at mange av våre studenter når langt. For mye press og konkurranse kan imidlertid ha motsatt virkning, både i form av personlig belastning av å være under et ekstremt arbeidspress over lang tid, og et «kontepress» som gjør at mange studenter bruker lengre tid på studiene sine enn normert. Dette får negative konsekvenser både for den enkelte student, både økonomiske og psyko-sosiale, og for høyskolen som helhet, som ønsker at flere studenter fullfører studiene sine på normert tid. OPPSUMMERING Resultatene fra Studiebarometeret viser at NHH-studentene stort sett er tilfreds med læringsmiljøet sitt, bredt definert. De er særskilt fornøyd med det faglige miljøet blant studentene ved studiet, men også med de fysiske aspektene som lokaler for undervisning og utstyr og hjelpemidler i undervisningen. NHH-studentene bruker mye tid på studiene sine, og spesielt bør man holde studieinnsatsen til bachelorstudentene under oppsikt. 9

10 5/16 Revidering av handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode Læringsmiljøutvalget /16 LMU vedtar hvordan handlingsplan skal revideres og sendes komplett revidert plan til NHHs ledergruppe. Handlingsplanen for studenter med funksjonsnedsettelse ble vedtatt våren LMU vedtok følgende i møte 4/14 ( ): «LMU godkjenner handlingsplanen, og ber utvalgssekretæren oppdatere handlingsplanen etter diskusjonene i møtet. LMU vedtar at tiltakene skal følges opp løpende...» Styret behandlet handlingsplanen 19. juni 2014 og vedtok følgende: Styret godkjende handlingsplan for studentar med funksjonsnedsetjing. Styret delegerte til høgskulen si leiargruppe å fatte beslutningar om framtidige handlingsplanar Flere av tiltakene har blitt forsinkede på grunn av endringer i budsjettet i 2014 og besparinger i Handlingsplanen var gyldig ut 2015 og må revideres. Handlingsplanen, «Læringsmiljø for studenter med funksjonsnedsettelse», ligger vedlagt i sin helhet og tiltaksplanen med oppdatert status er og vedlagt separat. I møtet må LMU gå gjennom tiltakene og se om det kan godkjennes med nytt forslag som presentert i oppdatert tiltaksplan. Opprinnelig plan var ambisiøs, alt for ambisiøs med tanke på gjennomføringen av tiltak, men etter nytt forslag blir den veldig forsiktig. Etter godkjent revidering av handlingsplanen i LMU skal den sendes til NHHs ledergruppe for godkjenning. Vedlegg til sak 10

11 6/16 Møtedatoer for LMU våren 2016 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 1 Læringsmiljøutvalget /16 Dato og tid for møtene i LMU våren 2016 utarbeides i møtet. LMU vedtok i møte 7/14 (5. desember 2014) at seks møter per år er passende frekvens, men at det kun skal opprettholdes om der er relevante saker å behandle. I utgangspunktet er det ønskelig å ha LMU møter på mandager da NHH prøver å samle interne møter. Bakgrunnen for dette arbeid om møter er angitt i et mandat fra Administrativ ledergruppe: «NHH har behov for å koordinere møter bedre, slik at arbeidsflyten blir effektiv og målrettet. Organisasjonen trenger god kommunikasjon og informasjonsflyt internt og bedre tidsstyring.» Forslag på møtedatoer for våren 2016: - Mandag 25. april (uke 16) - Mandag 23. mai (uke 21) Hvis ikke datoene passer for LMUs medlemmer så kan etterfølgende mandager vurderes (2. mai og 30. mai) eller nærliggende dato til opprinnelig forslag: - Uke 16 (Tirsdag 26. april fredag 29. april) - Uke 20/21 (onsdag 18. mai fredag 20. mai og tirsdag 24. mai) 11

12 7/16 Meldingsrunde LMU møte 1/16 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 1 Læringsmiljøutvalget /16 Vedtak utarbeides i møte. I møtet 2. november 2012 ble det vedtatt å innføre en meldingsrunde som fast innslag på hvert møte i utvalget. Hovedbegrunnelsen for en slik meldingsrunde er at man skal orientere om saker som kan være av interesse for LMU, men som gjerne er tatt opp og ferdigbehandlet av andre instanser. 12

13 8/16 Eventuelt LMU møte 1/16 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 1 Læringsmiljøutvalget /16 Eventuelt vedtak utarbeides i møtet. Saker under Eventuelt meldes inn i forbindelse med godkjenning av sakslisten til møtet. 13