for kriminalomsorgen Les også om: Justisminister Hanne Harlem fremmer Straffegjennomføringsloven Les om lovforslaget på sidene 3-12 Nummer 5 / 2000

Transkript

1 A K T U E L T for kriminalomsorgen Nummer 5 / 2000 Les også om: Statsbudsjettet for 2001 Yrkesetiske retningslinjer Sandaker overgangsfengsel Innføring av nytt økonomisystem Sikkerhet i fengsel - den menneskelige faktors betydning Nye tilsettingsregler Justisminister Hanne Harlem fremmer Straffegjennomføringsloven Les om lovforslaget på sidene 3-12

2 2 Utgiver: Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep Oslo Ansvarlig: ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen Redaktør: rådgiver Grethe Rødskog Fodstad Telefon: Fax: e-post: jd.dep.no Kontaktutvalg: underdirektør Stein Nilsen, Klientseksjonen underdirektør Torkell Roar Hoel, Administrativ seksjon Redaksjonen avsluttet: Manusfrist nr. 6/2000: 20. november Utgivelsesplan 2000: Uke 8, 17, 24, 33, 41, 50 Bestilling av abonnement og adresseendring: sekretær Rosita Johansen Tlf , fax Opplag: 4600 Design/Trykk: Grafutura as Forside: Justisminister Hanne Harlem, Foto: Grethe R. Fodstad Nr årgang LEDER De siste dagene har på mange måter illustrert mangfoldet i en statsetat som kriminalomsorgen: Noen dager har blitt fullstendig brukt opp til å håndtere konkrete katastrofesaker som den innsatte som hadde permisjon fra Ila og som ble pågrepet mistenkt for alvorlige overgrep mot sin egen sønn og som frisikringsklienten i Bergen som tok gissel og ble skutt på av politiet. Uten å fordele skyld eller andre ting - disse sakene representerer svikt i produksjonen vår og gir selvsagt betydelig mediaoppmerksomhet i tillegg til nedsiget det er for alle oss som jobber i denne etaten og forsøker å gjøre en best mulig jobb. Det er ingen floskel når vi sier i media at vi skal gå inn i saken for å se om vi kunne gjort noe annerledes. Vi må ha en kultur som gjør det legitimt å se tilbake, vurdere og analysere og oppsummere forbedringsmuligheter. I noen tilfeller må vi kunne stå oppreist å si at dette faktisk har vært god jobbutførelse på tross for at noe gikk galt - mennesket er en komplisert maskin og vi kan ikke alltid forutse ny kriminalitet og utagerende adferd. Andre ganger må vi kunne si at vi ser at ting kunne vært gjort bedre og at vi vil skjerpe oss. Vi skal ikke lete etter syndebukker, men ha en evne og vilje til læring og det skjer ikke uten at vi peker på det som ikke var godt nok. Andre dager har blitt brukt til budsjett og oppfølging av regjeringens budsjettforslag. Det kan virke kjedelig å måtte diskutere økonomiske rammer, fordeling av penger, innstramningstiltak og snevre muligheter for nye prosjekter. Men denne aktiviteten er helt nødvendig dersom vi skal unngå flere enkeltkatastrofer. Det er en sammenheng mellom ressursser og styring og kvaliteten i produksjonen. Nå er det ekstra nødvendig å diskutere fordelingen mellom regionene, den videre fordelingen på driftsenheter og tilpassing av driften til realistisk ressursramme. Vi må ikke gå i samme fellen som NSB slik at vi legger opp til høyere aktivitetsnivå enn det ressursene tilsier. Samtidig skal vi få mest mulig ut av det vi får tildelt. Noen dager har også gått med til å finpusse loven vår. En ny lov om straffegjennomføring vil være den viktigste regelrammen vi har rundt fremtidig straffegjennomføring og loven skal reflektere en god og moderne kriminalpolitikk. Det er morsomt å være med på denne finpussen fordi dette er en investering for fremtiden. Det lovutkastet vi legger frem nå, er et godt produkt. Det gir oss muligheter for å stramme inn når det er nødvendig og å slakke opp når det er forsvarlig - differensiering er viktig for god straffegjennomføring. Det gir blant annet kontaktbetjenter en mulighet for å jobbe systematisk og grundig i forhold til den enkelte straffedømte. Noen dager med kaos og krise og tilbakeblikk og selverkjennelse... Noen dager med administrativ tilrettelegging, rutiner og penger... Noen dager med fremtidsblikk og utforming av politikk... - kjedelig blir det aldri!!!!!!!! En av de mest spennende tingene i det nye lovutkastet er den nye samfunnsstraffen. Vil påtalemyndighet og domstol oppfatte den som et troverdig straffealternativ og vil de bruke den i større utstrekning enn i dag? Vi ser at samfunnstjenesten går nedover, mens promilleprogramoppleggene rir på en bølge. Vårt håp er at den nye samfunnsstraffen er et godt strategisk valg for norsk kriminalpolitikk inn i fremtiden. Forutsetningen er at vi som jobber i etaten klarer å legge inn høy faglig kvalitet i det vi presenterer. Ved å legge frem forslag til ny straffegjennomføringslov har regjeringen bidratt ytterligere til Oppfølging av kriminalomsorgsmeldingen. Neste skritt er etablering av regionene. Det skal vi klare fra nyttår av. Innføring av nytt økonomistyringssystem er også viktig i denne tilretteleggingen for en god etat. Dette betyr ikke at vi glemmer at mye oppfølgingsarbeid gjenstår. Vi gjentar: Sakte, men sikkert skal vi gjennom en tiårsperiode følge opp den plattformen som ble lagt ved Stortingets behandling av kriminalomsorgsmeldingen. Sakte, men sikkert og litt hvert år. Vi nevner viktige ting som ressursavdeling, høyrisikoavdeling, ny etatsutdanning, veiledningsordning, osv Akkurat nå skal vi glede oss over at lovforslaget er kommet. Vennlig hilsen Erik Lund-Isaksen

3 Differensiering innen en god reaksjonsmeny Justisminister Hanne Harlem fremmer kriminalomsorgsloven Tekst og foto: Grethe R. Fodstad - Hvorfor fremmer du kriminalomsorgsloven? - Loven er en viktig oppfølgingen av stortingsmeldingen om kriminalomsorgen som ble overlevert Stortinget i april 1998 og behandlet der i oktober samme år. Da ba Stortinget Regjeringen om å fremme forslag til en felles lov om fengselsvesenet og friomsorgen. I Stortinget var det bred politisk enighet om hovedtrekkene i straffegjennomføringspolitikken. Loven som fremmes nå, er i tråd med intensjonene fra meldingen og gir lovgrunnlag for en moderne og god straffegjennomføringsetat, sier justisminister Hanne Harlem. - Hva er det viktigste i loven? - Det aller viktigste er å koble de ulike delene av straffegjennomføringen sammen. Straff er både samfunnsbeskyttelse og rehabilitering, derfor er det riktig å ha en felles lov for fengselsvesenet og friomsorgens arbeid. Straffegjennomføringsloven gir et riktigere og bedre arbeidsgrunnlag for den samlede kriminalomsorg, understreker hun. - Vi får et regelverk som gir muligheter for å være streng og begrensende der det er nødvendig. Samtidig kan vi gi muligheter der hvor noen jobber seriøst med å komme ut av kriminaliteten, utdyper justisministeren. - Samfunnsstraff har hittil vært brukt som betegnelse på reaksjonene samfunnstjeneste, betinget dom med tilsyn og tilsynsprogram. Men bare samfunnstjeneste har hatt den tyngden bak seg som det gir å være en hovedstraff slik som fengselsstraff og bøter er.vi foreslår at alt av straffereaksjoner utenfor fengsel samles under begrepet samfunnstraff og gjøres til hovedstraff. Dermed blir reaksjonen tydeligere og det kan igjen føre til økt bruk av reaksjonsformen.vi går lenger enn det som hittil har vært mulig i bruk av samfunnsstraffer og foreslår at anvendelsesområdet også skal kunne omfatte det betingede området, det er nytt i forhold til meldingen.vi må ivareta de gode sidene ved straffen, samtidig som vi passer på å la det være en tydelig reaksjon. Derfor er det viktig å bli langt flinkere til å reagere på brudd. Derfor foreslår vi at kriminalomsorgen får kompetanse til, i betydningen myndighet til, å reise sak for forhørsretten om hel eller delvis gjennomføring av den subsidiære fengselsstraffen som er avsagt. Dette blir en mer effektiv reaksjon på brudd enn vi har hatt, det er en viktig endring, sier hun engasjert. - Hvordan vil du redusere tilbakefall? - Loven understreker sterkt at det er muligheter for progresjon i soningen. Allerede kort etter at straffen er påbegynt skal du bevege deg mot løslatelse. Underveis skal det være et innhold i straffen som skal bidra til at den enkelte får bedre forutsetninger for ikke å falle tilbake til ny kriminalitet etter straffegjennomføringen. Det er viktig hvordan straffegjennomføringen foregår opp mot løslatelse og prøveløslatelse. De som vil noe med soningstiden sin, skal få større muligheter under soningen, mens de som ikke vil, skal ha strengere rammer. Hvis det skjer brudd på bestemmelsene under straffegjennomføringen, kan man risikere å rykke tilbake i progresjonen i en periode.vi skal ha klare og raske reaksjoner på brudd. Reaksjonene administreres av kriminalomsorgen, og det er kriminalomsorgen som må begjære påtale om det er nødvendig. Man får da reaksjoner innen rammen av soningen, men når det ikke er godt nok, må man kunne markere sterkere, sier Hanne Harlem og er opptatt av de praktiske rammer som er så viktige for en god straffegjennomføring. - Soning i fengsel, hva vil du fremheve om det? - Hvilket sikkerhetsnivå du sitter på, skal ikke nødvendigvis si noe om hvor langt du er kommet i soningen. Dersom man ikke er redd for at den innsatte skal rømme, kan vedkommende eventuelt få sitte i åpen anstalt, men uten rett til permisjon og frigang. I noen flere tilfeller åpnes det for å starte soningen i fengsler med lavt sikkerhetsnivå, men vi opprettholder hovedregelen om at fengselsstraff skal påbegynnes og gjennomføres i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. I tråd med signalene fra Stortinget foreslår vi en utvidet adgang til å påbegynne og å gjennomføre fengselsstraffen i fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpne fengsler). Domfelte med inntil to års fengselsstraff skal vurderes for å innsettes direkte i slik anstalt, sier Hanne Harlem og gir norsk kriminalomsorg anledning til å komme mer på linje med praksis i Danmark og Sverige. - Men, understreker hun - det må kontinuerlig være vurderinger av sviktrisikoen. - Hva vil du ellers trekke frem? - Det har skjedd store endringer i samfunnet siden Fengselsloven kom i 1958, spesielt tenker jeg på narkotikaproblemet. Derfor foreslår vi økt vekt på kontroll. Mange rusmisbrukere sitter i fengsel.vi skal hindre narkotikamisbruk ved motivasjon og tiltak for den domfelte, men også ved mer kontrolltiltak som for eksempel kontroll av besøkende og mulighet for å holde på dem til politiet kommer. Når innsatte og besøkende vet at det er en fare for kontroll, tror jeg vi kan minske presset på den besøkende om å ta med narkotika inn i anstalten, sier hun. - Det er også nytt at kriminalomsorgen gis kompetanse til å reise sak for forhørsretten med krav om gjeninnsettelse i forbindelse med prøveløslatelse. Dette er viktig og vil føre til en mer effektiv reaksjon på slike brudd enn det som er tilfelle i dag. Jeg foreslår dessuten at det skal bli straffbart å rømme fra fengsel og at kriminalomsorgen skal gis adgang til å begjære offentlig påtale i rømningssaker, nevner Hanne Harlem som i vår korte samtale tydelig ikke får tid til å trekke frem alt hun ønsker å fremheve ved den nye loven. - Du har vært justisminister i et halvt år, har du fått preget loven som jo har vært under arbeid fra ett år før du tiltrådte? - Ja, men det har ikke vært noe poeng for meg personlig å få prege den. Loven slik den nå foreligger, er i tråd med Arbeiderpartiets og med stortingsflertallets synspunkter. Det pågår hele tiden en utvikling i samfunnet. Om to år kan det være andre ting å ta hensyn til, kan hende har vi da behov for justeringer, sier justisminister Hanne Harlem rolig, selv om hun om noen minutter skal i regjeringskonferanse, den siste før loven går i statsråd fredag 13. oktober. 3

4 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 Straffegjennomføringsloven - proposisjonen lagt frem for Stortinget 4 Av underdirektør Sissel Kofoed, Kriminalomsorgsavdelingen 13.oktober ble Ot.prp. nr. 5 ( ) Om lov om gjennomføring av straff, Straffegjennomføringsloven, behandlet i Statsråd og oversendt Stortinget. Der skal den behandles i Justiskomitéen og i samlet Storting før proposjosjonen, eventuelt med endringer, blir gjeldende lov. Den nye loven vil regulere gjennomføring av fengselsstraff, strafferettslige særreaksjoner, varetekt og samfunnsstraff. Loven legger til rette for en omorganisering av kriminalomsorgen ved at myndighet legges til et regionalt nivå. Forslaget bygger på fengselslovutvalgets innstilling (NOU 1988: 37), friomsorgsutvalgets innstilling (NOU 1993: 32), Stortingsmelding nr. 27 ( ) Om kriminalomsorgen og tiltaksplanen mot narkotika som Justisdepartementet la frem for Stortinget i september Etatsutviklingen i kriminalomsorgen Den nye straffegjennomføringsloven er en del av etatsutviklingsprosessen i kriminalomsorgen. Alt i 1993 initierte Justisdepartementet en omfattende etatsutviklingsprosess i friomsorgen og fengselsvesenet. De langsiktige målsettingene for utviklingsarbeidet var delvis å sørge for høy kvalitet i straffegjennomføringen og delvis at kriminalomsorgsetaten skulle oppnå bedre resultater og større kostnadseffektivitet. Etatsutviklingsprosessen ble forankret i budsjettproposisjonen for Stortinget ble orientert om fremdriften i utviklingsarbeidet i de følgende budsjettproposisjonene. I Budsjett-Innst. S. nr.4 ( ) ga Justiskomitéen entydig positiv tilbakemelding og la dessuten føringer for hva som skulle være etatens hovedutfordringer. I Budsjett-innst. S. nr. 4 ( ) ba Justiskomitéen Regjeringen om å fremme en stortingsmelding slik at Stortinget fikk mulighet til å drøfte de prinsipielle spørsmålene knyttet til den fremtidige kriminalomsorgen. Arbeidet med St meld nr 27 ( ) Om kriminalomsorgen I forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen ble det initiert og gjennomført omfattende debatter i fengselsvesenet og friomsorgen om faglige, administrative og organisatoriske spørsmål. Disse debattene ble brukt som grunnlag for departementets arbeid med meldingen. Det ble følgelig lagt et solid faglig grunnlag for de kriminalpolitiske vurderingene. Sluttresultatet ble St meld nr 27 ( ) Om kriminalomsorgen. Her gjennomgås etatens virksomhet og det klarlegges hvilken retning man ønsker utviklingen skal gå. Det ble formulert tydelige forventninger til etaten gjennom visjon, virksomhetsidé og målsettinger. Dessuten ble de ønskede kriminalpolitiske rammene for virksomheten på viktige områder som gjennomføring av fengselsstraff i fengsel med lavere sikkerhetsnivå, utlendinger i fengsel, løslatelse fra fengsel, rehabiliterende virksomhet og bruk av samfunnstjeneste og andre alternative straffereaksjoner gjennomgått. I tillegg ble det foreslått en omfattende omorganisering. Det ble klargjort at oppfølgingen av kriminalomsorgsmeldingen ville kreve ny lovgivning. Under behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen uttrykte Justiskomiteen i Innst. S. nr. 6 ( ) en bred politisk oppslutning om hovedpunktene. Komiteen ba Regjeringen om å fremme forslag om å endre fengselsloven til en kriminalomsorgslov som omfatter både fengselsvesenet og friomsorgen. Felles lov for friomsorgen og fengselsvesenet Arbeidet med ny felles lov for friomsorgen og fengselsvesenet bygger dermed på en lang prosess hvor Storting og regjering har klarlagt hvilke rammer som skal gjelde for straffegjennomføringen og for etaten. Proposisjonen vil derfor i stor utstrekning bære preg av å være en lovfesting av dette. Lovforslaget inneholder også endringer som er en oppfølging av tiltaksplanen mot narkotika, som Justisdepartementet la frem i september Under arbeidet med å utforme den nye loven har det videre vist seg å være behov for å presisere dagens regler og foreta enkelte endringer utover det som har vært foreslått tidligere. Noen hovedtrekk ved den nye straffegjennomføringsloven Forslaget til straffegjennomføringslov har to deler som omhandler både friomsorgen og fengselsvesenet. Det ene felleskapitlet omhandler hvilke felles målsettinger som gjelder for straffegjennomføringen i de to etatene som i loven omtales som kriminalomsorgen. Også de administrative bestemmelsene og saksbehandlingsreglene er felles bestemmelser. Når det gjelder reglene for straffegjennomføringen, reguleres gjennomføringen utenfor fengsel i hovedsak i det kapitlet som omhandler samfunnsstraffen, mens straffegjennomføringen i fengsel reguleres i et eget kapittel om fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner. I tillegg er det utarbeidet et eget kapittel om behandling av varetektsinnsatte. Lovforslaget har et betydelig høyere reguleringsnivå enn dagens fengselslov av 1958 som nærmest må karakteriseres som en fullmaktslov. I utarbeidingen av forslaget til Straffegjennomføringslov har Justisdepartementet vært spesielt opptatt av et høyt reguleringsnivå på kontrollbestemmelsene og andre bestemmelser som representerer inngrep overfor den enkelte. Felles målsettinger for friomsorgen og fengselsvesenet I proposisjonen foreslås det å lovfeste felles målsettinger for friomsorgen og fengselsvesenet. Under gjennomføringen av straffen skal kriminalomsorgen ta hensyn til intensjonene bak reaksjonen, og sørge for at den gjennomføres på en for samfunnet betryggende måte. Den straffedømte skal motiveres til å gjøre en egen innsats for å

5 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 Prosjektgruppen er kommet til korrekturlesning på loven, fra venstre rådgiverne Unni Mette Vårdal og Elin Riise og prosjektleder, underdirektør Sissel Kofoed 5 motvirke fremtidig kriminalitet og det skal, i den grad det er samfunnsmessig betryggende, legges opp til en gradvis tilbakeføring til samfunnet. Domfelte har aktivitetsplikt under gjennomføring av straffen, og det legges opp til at arbeid, samfunnsnyttig tjeneste, opplæring, program eller andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet, skal være likeverdige aktiviteter. Under straffegjennomføringen skal det, innenfor sikkerhetsmessige forsvarlige rammer, tas hensyn til barns rett til samvær med sine foreldre. Administrative bestemmelser Den nye linjeorganisasjonen i kriminalomsorgen består av sentralt nivå, Justisdepartementet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, regionalt nivå som består av seks regioner og lokalt nivå. De seks regionene skal bestå av region Øst som omfatter Oslo og Østfold, region Nord-Øst som omfatter Akershus, Hedmark og Oppland, region Sør som omfatter Buskerud, Vestfold og Telemark, region Sør-Vest som omfatter Vest-Agder, Aust- Agder og Rogaland, region Vest som omfatter Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal og region Nord som omfatter Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Regionen skal fungere som felles ledelse for driftsenhetene i fengselsvesenet og friomsorgen. Begrunnelsen er at en felles regional ledelse av fengselsvesenet og friomsorgen antas å gi en enklere administrasjon av straffegjennomføringen og gjøre det mulig å flytte oppgaver ut av Justisdepartementet. Desentralisering av myndighet til ytre etat Et overordnet mål for Justisdepartementet er å delegere flest mulig enkeltsaker til ytre etat. Tanken er at departementet først og fremst skal konsentrere seg om typiske departementsoppgaver som budsjettrammer, lovgivningsarbeid og utforming av politikk. I St meld nr 27 ( ) Om kriminalomsorgen ble det lagt opp til desentralisering av beslutningsmyndighet og oppgaver, ved opprettelse av en organisasjon med tre nivåer. Ved vurderingen av hvor avgjørelsesmyndigheten bør ligge for ulike grupper av domfelte og innsatte, har departementet vært opptatt av flere forhold. Det overordnede hensynet har vært å finne løsninger som ivaretar samfunnets sikkerhet og domfeltes rettssikkerhet på en betryggende måte. Samtidig har departementet prøvd å finne en kompetansefordeling som gjør det mulig å delegere en betydelig andel saker til ytre etat. For å ivareta samfunnets sikkerhet og rettssikkerheten til de som er underlagt de strengeste restriksjonene, foreslås det å legge beslutningskompetansen for saker vedrørende høyrisikoinnsatte, særreaksjonsdømte (sikring) og langtidsdømte på et høyt nivå. Når det gjelder langtidsdømte med mer enn ti års fengselsstraff og særreaksjonsdømte foreslås det at kompetansen til å fatte de viktigste beslutningene legges til regionalt nivå. Dette innebærer at beslutninger om innsettelse, overføring til behandlingsinstitusjon/sykehus, overføringer mellom gjennomføringsformer, permisjoner, straffavbrudd og prøveløslatelse skal tas av regionalt nivå. Det samme gjelder for saker vedrørende innsatte i avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå. De fleste domfelte og innsatte vil derimot få sine saker behandlet av lokalt nivå med klageadgang til region. Dette vil gjelde alle domfelte som er dømt til fengsel i ti år eller mindre og domfelte til samfunnsstraff. Når det gjelder ulike beslutninger i forhold til fengslenes indre liv som iverksettelse av kontrolltiltak, beslutninger om reaksjoner på brudd, bruk av tvangsmidler, med videre, vil dette være beslutninger som skal tas på lokalt nivå. Desentralisering av myndighet i det omfang loven legger opp til vil stille store krav til departementets etatslederrolle. Det blir en svært viktig oppgave å utarbeide forskrifter og sentrale retningslinjer for å sikre en størst mulig grad av likebehandling, ikke minst i forhold til regionenes rolle som klageinstans. Også lokalt nivå vil få en viktigere rolle når det gjelder saksbehandlingen enn tilfellet er i dag da de aller fleste avgjørelser i første instans skal tas på driftsenhetsnivå.

6 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 Gjennomføring av fengselsstraff 6 Av rådgiver Unni Mette Vårdal, Kriminalomsorgsavdelingen Lovens kapittel tre regulerer gjennomføring av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner - fra innsettelse og frem til eventuell gjeninnsettelse på reststraff ved brudd på prøveløslatelsesvilkår. Strafferettslige særreaksjoner omfatter sikring, men vil også dekke forvaring hvis det foreslåtte nye særreaksjonssystemet trer i kraft. Mange vil nok synes at reguleringsnivået er høyt i forhold til bestemmelsene i fengselsloven. Det er imidlertid bevisst lagt opp til dette i bestemmelsene om kontroll og inngripende tiltak overfor innsatte ut fra grunnleggende verdier som legalitetsprinsippet, forutberegnelighet og rettssikkerhet for innsatte. Loven gir det enkelte fengsel omfattende myndighet til å treffe avgjørelser i første instans, mens hver region blir klageinstans. Seks regioner gir kriminalomsorgen en stor utfordring i å sikre størst mulig grad av likebehandling av innsatte på landsbasis. Detaljerte regler som til en viss grad begrenser skjønnsutøvelsen vil etter departementets oppfatning bedre kunne bidra til dette enn mer fullmaktspregede bestemmelser. Forslaget til bestemmelser i kapittel tre er i stor grad en videreføring av gjeldende rett og praksis, men loven inneholder en del nye bestemmelser. Nedenfor vil - i korte trekk - de viktigste endringer i forhold til gjeldende rett bli omtalt. Departementet har, dels på bakgrunn av høringsinstansenes syn, og dels av eget tiltak etter høringsrunden, endret noen av forslagene til lovbestemmelser som var fremsatt i høringsutkastet. Begrepsbruk - nye begreper Proposisjonen inneholder noen nye begreper som skal erstatte noen av dagens vanlige betegnelser i etaten. Lukket fengsel er erstattet med fengsel med høyt sikkerhetsnivå, mens åpent fengsel er erstattet med fengsel med lavere sikkerhetsnivå. De foreslåtte høyrisikoavdelinger betegnes som avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå. De nye betegnelser signaliserer bedre de reelle forskjellene mellom dagens ulike fengsler. På grunn av sammenslåingen av friomsorgen og fengselsvesenet har det videre det vært ønskelig med en fellesbetegnelse på hybelhus og frigangshjem. Disse enheter kalles nå overgangsfengsel. Mange vil se at begrepet formålet med straffen er tatt inn i forbindelse med kriteriene for innsettelses- og overføringsbestemmelsene. Begrepet er ment å dekke samfunnets formål med å ilegge straff for uønskede handlinger. I praksis kan derfor individuelle hensyn måtte vike dersom de strider mot den alminnelige rettsfølelse. Begreper som fullbyrdelse eller soning av fengselsstraff betegnes i loven konsekvent som gjennomføring av fengselsstraff for å få til en felles begrepsbruk i friomsorgen og fengselsvesenet. Ellers er begrepet refselse erstattet med reaksjon på brudd. For øvrig er betegnelsen innsatt videreført, men noen vil se at det i enkelte bestemmelser i kapittel tre er skrevet domfelte. Dette skyldes at bestemmelsen også brukes i forbindelse med innsatte som er overført til gjennomføring av fengselsstraff utenfor fengsel. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning er betegnelsen på dagens Fengselsstyret. Gjennomføringsformer Straffen skal normalt gjennomføres i fengsel. Loven har en oppregning av fengslene gradert etter sikkerhetsnivå. Det er imidlertid foreslått adgang til å gjennomføre straffen utenfor fengsel på visse vilkår. Denne adgangen er derfor oppført som en selvstendig gjennomføringsform. For sterkere å signalisere at prøveløslatelsen skal være en integrert del av straffen, er også perioden som prøveløslatt med vilkår en selvstendig gjennomføringsform. Innsettelse i fengsel De fleste er vel kjent med at det er foreslått en utvidet adgang til direkte innsettelse i fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel). Alle domfelte som er idømt straff på inntil to år, skal vurderes for åpen gjennomføring fra første dag. I unntakstilfeller kan dette også skje når det er idømt straff på over to år. Personer dømt for lovbrudd som sedelighet, vold og alvorlig narkotikakriminalitet er ikke unntatt fra muligheten for åpen gjennomføring hvis dette ellers er sikkerhetsmessig forsvarlig. Regionalt nivå skal beslutte hvilket fengsel domfelte skal settes inn i. Innsettelse i høyrisikoavdelinger foretas når spesielle sikkerhetsmessige grunner gjør det påkrevet. Domfelte med særlige behov bør settes inn i ressursavdelinger. Det er etter lovforslaget ikke anledning til direkte innsettelse i overgangsfengsel (hybelhus eller frigangshjem). Adgangen til gjennomføring av straff i institusjon (fengselsloven 12) er videreført, med den endring at oppholdet heretter kan skje på ethvert tidspunkt under gjennomføringen, ikke bare mot slutten av fengselsoppholdet.

7 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 og strafferettslige særreaksjoner 7 Løve foran Stortinget, laget av innsatt på Akershus festning Overføringer mellom fengsler De situasjoner som kan begrunne overføringer av innsatte mot vedkommendes eget ønske, er angitt i loven. Kriteriene er en videreføring av gjeldende rett. Overføringer av høyrisikoinnsatte kan dog skje uten at spesielle kriterier må være oppfylt på forhånd. Terskelen for tilbakeføring til fengsel skal for øvrig være svært lav for de domfelte som gjennomfører straffen utenfor fengsel. Ellers er det foreslått kriterier i loven for når innsatte kan overføres til mindre restriktive fengsler. Høyrisikoinnsatte skal overføres når de grunner som betinget innsettelsen er falt bort. Overføring fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel) til fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel) kan skje når en del av straffen er gjennomført og verken formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner taler mot det. Alle innsatte skal vurderes for slik overføring når det gjenstår ett år frem til løslatelse på prøve. De samme vilkår gjelder for overføring til overgangsfengsel med det tilleggsvilkår at overføringen skal være hensiktsmessig for å fremme en positiv utvikling. Loven legger ikke opp til begrensninger på adgang til overføring ut fra lovbruddtype. Den angir heller ikke konkrete tidsgrenser for når overføring kan skje. Departementets utgangspunkt er imidlertid at dagens praksis skal videreføres. Gjennomføring av straff utenfor fengsel Noen har kanskje lest om muligheten for hjemmesoning i avisene? I proposisjonen til ny Straffegjennomføringslov foreslås det at straffen kan gjennomføres utenfor fengsel - hvis visse vilkår er oppfylt - når halvparten av straffen er gjennomført. Denne ordningen er tenkt anvendt overfor innsatte som

8 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 8 Fra inngangen til Finansdepartementet har hatt en særlig positiv utvikling og hvor overføringen anses nødvendig for å videreføre denne. Et grunnleggende vilkår er at formålet med straffen eller hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring ikke taler mot at en del av straffen gjennomføres utenfor fengsel. Når de samme rehabiliteringstiltakene kan tilbys fra fengsel, skal overføring ikke skje. Det er ikke prøveløslatelse som er omtalt her, men formell overføring under straffegjennomføringen. I praksis vil innsatte kunne ha opphold i egen bolig under tett oppfølging av kriminalomsorgen og skal være sysselsatt ved arbeid, opplæring eller andre tiltak. Det kan også settes andre vilkår, eksempelvis rusforbud, deltagelse i program eller oppfølging av behandling. Det skal legges inn kontrollrutiner som sikrer at vilkårene blir etterlevd. Terskelen for tilbakeføring til fengsel skal være lav. Kontakt med omverdenen I bestemmelsene om besøk, postsendinger og bruk av telefon er i all hovedsak gjeldende praksis lovfestet. Det samme gjelder adgangen til å få permisjoner og straffavbrudd. Noen endringer er imidlertid foreslått. I bestemmelsene om besøk, post og telefon i fengsler med lavere sikkerhetsnivå og overgangsfengsler er det foreslått at kontroll bare skal skje når det fremstår som nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. I praksis innebærer dette at kontrollen må begrunnes. I fengsler med høyt sikkerhetsnivå er hovedregelen fortsatt at det skal være slik kontroll. Fengselet kan imidlertid la være å iverksette kontrolltiltak når dette vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig. I høyrisikoavdelingene skal kontroll alltid skje. Det er foreslått adgang til å ta telefonsamtaler opp på bånd i tilfelle hvor innsatte planlegger å unndra seg straffen. Det skal imidlertid varsles om at opptak vil finne sted, slik at partene kan velge å ikke føre samtalen. Det foreslåes at fengslene ikke lenger automatisk skal fastsette forbud mot bruk av alkohol under permisjon/- straffavbrudd, men bare gjøre det når det anses nødvendig av hensyn til sikkerheten. Videre foreslåes det at fengselet kan varsle fornærmede i

9 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 straffesaken om tidspunktet for permisjon/straffavbrudd/løslatelse dersom det er av stor betydning for fornærmede å få slikt varsel. Innsatte har ifølge lovforslaget rett til å la seg intervjue. Dette er en endring i forhold til gjeldende rett og det forutsettes at direktøren først har gitt samtykke til intervju. Fengslet kan imidlertid bestemme sted og tidspunkt for intervjuet. Journalister m.v kan imidlertid pålegges taushetsplikt om forhold som vedrører sikkerhetsmessige forhold i fengslet. Brudd på taushetsplikten er gjort straffbart i straffegjennomføringsloven ved at den som forsettlig eller uaktsomt krenker taushetsplikten kan straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder. Utvidede kontrolltiltak Urinprøver - og også blodprøver - kan heretter avkreves rutinemessig uten at det foreligger mistanke om bruk av narkotika. Omfanget av hvilke stoffer som kan avdekkes er utvidet ved at hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke lovlig er foreskrevet er tatt med i tillegg til rusmidler og bedøvelsesmidler. Enerom med spesialtoalett kan besluttes når det er sannsynlig at innsatte skjuler narkotika eller andre stoffer i kroppen. Dagens regler om undersøkelser i kroppens hulrom er ikke endret. Loven har videre hjemmel for bruk av narkotikahund i søk mot person (alle som oppholder seg på fengselsområdet). Personer og gjenstander kan også undersøkes ved bruk av teknisk utstyr (eksempelvis metalldetektor og eventuelt fremtidig gjennomlysningsutstyr). Spørsmålet om visitasjon av personer som skal inn i fengsel, har vært problematisk. Lovforslaget har med en adgang til å kreve visitasjon hvis undersøkelsen med teknisk utstyr/narkotikahund gir positivt utslag eller dersom det er grunn til å anta ulovlig innsmugling av gjenstander. Visitasjon kan ikke gjennomføres med tvang, personen må samtykke. Hvis vedkommende nekter, kan han eller hun avvises eller slippe inn, eventuelt med kontroll. Nytt i forhold til gjeldende rett er forslaget om adgang til å holde personer tilbake med tvang inntil politiet ankommer. Retten til å holde noen tilbake må reguleres nærmere i forskrift, men kan skje i de samme situasjoner som begrunner krav om visitasjon, eller hvor visitasjonen avdekker konkrete funn. Reaksjoner ved brudd Det er foreslått en del endringer i dagens refselsessystem. Adgangen til å gi tillegg i straffetiden og innsettelse i full-døgns enerom er foreslått opphevet. Følgende reaksjoner kan gis ved brudd på gjennomføringsreglene: skriftlig irettesettelse tap av dagpenger i en bestemt periode tap av begunstigelse utelukkelse fra fritidsfellesskap i inntil tyve dager og og tap av adgang til permisjon for inntil fire måneder. Hovedregelen er at det skal gis én reaksjon selv om det er begått flere brudd. Tap av begunstigelse kan imidlertid besluttes i tillegg til en av de andre reaksjonene, alternativt kan det besluttes tap av to begunstigelser. Ut fra hensynet til forutberegnelighet og behovet for et oversiktlig reaksjonssystem, er antallet reaksjoner begrenset i forhold til gjeldende rett. Hvis innsatte som følge av bruddet overføres til et mer restriktivt fengsel, kan reaksjon ikke gis, med mindre bruddet består i unndragelse av gjennomføringen (rømning eller uteblivelse fra permisjon/straffavbrudd). I høringsutkastet gikk departementet inn for at rømning ikke ble gjort straffbart fordi de fengselsmessige reaksjoner ble ansett tilstrekkelig. Spørsmålet har senere blitt vurdert på ny. Fordi det antas at straffbarhet kan ha en preventiv effekt, skal unndragelse av gjennomføringen kunne straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder. Begrepet unndragelse omfatter i tillegg til rømning også uteblivelse etter endt permisjon/straffavbrudd og unnvikelse fra fengsel med lavere sikkerhetsnivå/fremstillinger. Det er kriminalomsorgen, og ikke påtalemyndigheten, som i følge lovforslaget skal begjære offentlig påtale. Offentlig påtale er en betingelse for å få en straffesak fremmet for domstolen. Kriminalomsorgen bør bare begjære påtale i de mer alvorlige unndragelsestilfellene. Fengselsmessige reaksjoner vil ellers være tilstrekkelig. Prøveløslatelse Adgangen til prøveløslatelse ved 2/3-dels straffetid er videreført. Prøveløslatelse skal fortsatt ikke innvilges dersom det er utilrådelig. Det skal skje en individuell vurdering av om kriteriene er oppfylt. Lovteksten angir noen momenter som særlig skal tillegges vekt i en helhetsvurdering, men er ikke uttømmende. Det skal særlig legges vekt på innsattes atferd under gjennomføringen og om det er grunn til å anta fare for nye straffbare handlinger i prøvetiden. I lovproposisjonen er dagens 12-års regel for langtidsdømte foreslått opphevet. Dette innebærer i praksis en straffeskjerpelse for de som er dømt til mer enn 18 års fengsel fordi løslatelsen nå skal vurderes etter den ordinære 2/3-dels regel. Domfelte som blir dømt til 21 års fengsel vil etter forslaget først bli vurdert for løslatelse etter 14 år i fengsel. En annen endring i forhold til gjeldende rett er at prøvetiden utløper ved endt straffetid og kan ikke fastsettes utover dette tidspunktet. Endringen er prinsipielt begrunnet i at det er uheldig at kriminalomsorgen kan iverksette strafferettslig begrunnede tiltak som strekker seg utover den straff domstolen har idømt. 9

10 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 Samfunnsstraff som ny hovedstraff 10 Felles regulering av samfunnstjeneste, tilsyn og andre særvilkår Av rådgiver Elin Riise, Kriminalomsorgsavdelingen Økt bruk av samfunnsstraffer Under behandlingen av Stortingsmelding nr 27 ( ) Om kriminalomsorgen støttet flertallet i Justiskomitéen (alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre) departementets ønske om å øke anvendelsen av dagens samfunnsstraffer og å utprøve nye reaksjoner. Flertallet forutsatte imidlertid at det må være sikkerhetsmessig forsvarlig det må ikke støte mot den alminnelige rettsoppfatningen det straffende elementet må forsterkes og klargjøres innholdet må bli tydeligere og sterkere vilkår som settes må være tydelige, slik at det ikke kan oppstå tvil om det foreligger brudd reaksjonen når den domfelte bryter vilkårene må bli tydeligere og sterkere. Flertallet i Justiskomitéen støttet også departementets ønske om at retten, når den idømmer samfunnstjeneste, skal kunne pålegge den domfelte å gjennomføre et tilsynsprogram som friomsorgen fastsetter det nærmere innholdet av for den enkelte. Tilsynsprogrammet skulle tillegges dagens timeramme, og ville dermed innebære en forsterkning av straffeelementet ved at den enkelte domfelte fikk en tettere oppfølging fra friomsorgen. Friomsorgsutvalget konkluderte i sin innstilling fra 1993 med at fastsettelsen av særvilkår ved betinget dom, gjennomføringen av tilsynet, og praksisen ved brudd virket tilfeldig og ikke i tilstrekkelig grad ivaretok de hensyn til rettslikhet og ensartet praksis som bør kreves ved en strafferettslig reaksjon. Det var derfor nødvendig å finne en bedre ramme rundt tilsynet, samtidig som man ivaretok dagens kvaliteter ved innholdet. Det ble en stor utfordring for lovprosjektet å finne fram til en fornuftig regulering av friomsorgens reaksjonsformer som tar høyde for disse synspunktene. Reguleringsmåten Det ble tidlig klart at det ikke bare var nødvendig å overføre og justere de eksisterende bestemmelsene til den nye straffegjennomføringsloven, men også å endre selve fundamentet for straffen i straffeloven. For å oppnå den skjerpingen av tilsynet somfriomsorgsutvalget, departementet og Stortinget hadde lagt opp til gjennom tidligere uttalelser, var det mest hensiktsmessig å bygge på systemet for samfunnstjenesten. Denne reguleringen angir relativt presist anvendelsesområdet for reaksjonsformen, den regulerer hva som kreves av den domfelte under gjennomføringen slik at straffen blir forutsigbar, og den bidrar til en forholdsvis restriktiv og konsekvent praksis ved behandling av brudd på tjenesteplikten. Ønsket om å kunne kombinere samfunnstjeneste med tilsynsprogram ble utslagsgivende for valget av å foreslå én straff som inkluderer tjenesteplikten fra samfunnstjenesten, tilsynssamtalen, program og andre tiltak som kan bidra til å motvirke ny kriminalitet. Spørsmålet ble imidlertid om domstolen eller kriminalomsorgen burde beslutte hva timene skulle fylles med. Et utgangspunkt var at forholdene måtte legges best mulig til rette for at den domfelte skulle kunne gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Dette forutsetter at innholdet i straffen er mest mulig oppdatert i forhold til den domfeltes situasjon. Det oppnår man best ved å fastsette innholdet tettest mulig opp til det tidspunkt da straffen skal gjennomføres. I tillegg var det ønskelig å kunne justere innholdet underveis, uten å måtte gå til domstolen. Dette talte for å overlate fastsettingen av innholdet til kriminalomsorgen. Systemet ble dermed at domstolen skal beslutte omfanget av straffen, i form av et timetall og en gjennomføringstid. Domstolen skal også kunne sette vilkår om at den domfelte i gjennomføringstiden skal overholde bestemmelser om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring, behandling eller forbys samkvem med bestemte personer. Det ble overlatt til friomsorgen å utforme innholdet i timetallet og bestemmelsene for den enkelte. En slik ordning svarer noenlunde til systemet for fengselsstraffen. Man går imidlertid ett skritt lenger enn hva som ble foreslått i stortingsmeldingen når man gir friomsorgen myndighet til å beslutte innholdet i straffen. Ordningen krever en langt mer detaljert regulering av rammene for hvordan innholdet skal fastsettes enn det vi har i dagens system. Rammene for fastsettingen av innholdet er, i likhet med det som gjelder for fengselsstraffen, regulert i straffegjennomføringsloven. Straffegjennomføringsloven Når retten dømmer til fengselsstraff, fastsetter den lengden av straffen, men overlater til forvaltningen å avgjøre hvilket innhold straffen skal ha i form av hvor en innsatt skal gjennomføre straffen, hva vedkommende skal gjøre på dagtid, i hvilken utstrekning han/hun skal ha kontakt med omverdenen, med videre. Det var naturlig å ta utgangspunkt i gjeldende reguleringsnivå for fengselsstraffen når bestemmelsene om samfunnsstraffen skulle utformes. Det er imidlertid en vesentlig forskjell i behovet for lovbestemmelser mellom fengselsstraff hvor den domfelte oppholder seg i institusjonen fengsel hele døgnet og samfunnsstraff hvor den domfelte møter 30 timer i måneden. Antallet bestemmelser er derfor langt færre. For begge reaksjonsformene var det vesentlige å ta utgangspunkt i de mest

11 Oppfølging av Stortingsmelding nr Fra utsmykningen av Regjeringskvartalet sentrale rettighetene og pliktene, og lovregulere disse. De faglige vurderingene som skal gjøres i forbindelse med fastsettelsen av innholdet for den enkelte, er bare regulert i den grad det er hensiktsmessig for å synliggjøre hva en samfunnsstraff skal innebære. For at påtalemyndigheten og domstolen skal anvende denne reaksjonsformen, er det imidlertid viktig med en viss synliggjøring. Fastsetting og oppfølging av vilkår når domfelte gjennomfører straff ute i samfunnet Fastsetting av vilkår Tre hensyn er særlig viktige ved utformingen av hvilke vilkår domstolen / kriminalomsorgen skal kunne fastsette i forbindelse med at den domfelte skal gjennomføre hele (samfunnsstraff ) eller deler av (gjennomføring utenfor fengsel, permisjon, straffavbrudd og løslatelse på prøve) straffen ute i samfunnet: Vilkårene må være tydelige, slik at det ikke kan oppstå tvil om det foreligger brudd. Vilkårene må kunne følges opp av kriminalomsorgen. Vilkårene må være av en slik art at det virker rimelig å reagere hvis den domfelte bryter dem. Ved gjennomføring utenfor fengsel var det viktig å kunne sette omfattende vilkår. Det ble derfor ikke gitt noen uttømmende oppregning av hva disse vilkårene kunne gå ut på. Det ble imidlertid satt som absolutte krav at domfelte har fast bopel, er sysselsatt i form av arbeid, opplæring eller andre tiltak og møter i upåvirket tilstand for

12 Oppfølging av Stortingsmelding nr kriminalomsorgen eller annen offentlig myndighet, person eller organisasjon som kriminalomsorgen anviser. Ved permisjoner og straffavbrudd skal det som utgangspunkt fastsettes forbud mot bruk av alkohol, men det kan unnlates å fastsette et slikt forbud dersom det ikke fremstår som nødvendig ut fra sikkerhetsmessige vurderinger. Ellers kan kriminalomsorgen sette vilkår om at den innsatte skal a. oppsøke angitt myndighet eller person b. melde seg for politiet eller kriminalomsorgen til fastsatt tid c. unnlate å bruke bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet d. innta antabus eller andre foreskrevne medikamenter e. avgi ren urin- eller utåndingsprøve før utgang f. hentes og bringes tilbake til fengslet av bestemte personer g. overholde bestemmelser om oppholdssted, eller h. unnlate å ha samkvem med bestemte personer. Dersom det fremstår som nødvendig for å gjennomføre en prøveløslatelse på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, skal kriminalomsorgen sette som vilkår at prøveløslatte i en tidsavgrenset periode skal møte for kriminalomsorgen i upåvirket tilstand. I denne perioden kan kriminalomsorgen også fastsette at den prøveløslatte skal: møte i upåvirket tilstand hos offentlig myndighet, person eller organisasjon etter kriminalomsorgens anvisning overholde bestemmelser om bosted overholde bestemmelser om oppholdssted overholde bestemmelser om arbeid overholde bestemmelser om opplæring overholde bestemmelser om behandling forbys samkvem med bestemte personer. I forbindelse med at domstolen avsier en dom på samfunnsstraff, kan den også fastsette at den domfelte skal overholde bestemmelser om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling, eller forbys samkvem med bestemte personer. Det er av vesentlig betydning at kriminalomsorgen får utforme det mer spesifikke innholdet, slik at det er mulig å justere innholdet hvis den domfeltes situasjon endrer seg. Dette er regulert ved at vilkårene er utformet som pålegg til den domfelte om å overholde bestemmelser om... og kriminalomsorgen utformer innholdet i bestemmelsene. Oppfølging av brudd Ved brudd på vilkårene under gjennomføring utenfor fengsel, skal den domfelte tilbakeføres til fengsel. Brudd på vilkårene i forbindelse med straffavbrudd og permisjoner, skal følges opp gjennom det ordinære systemet for fengselsstraffen hvor følgende reaksjoner kan anvendes a. skriftlig irettesettelse b. tap av dagpenger i en bestemt periode c. tap av begunstigelse d. utelukkelse fra fritidsfellesskapet eller andre aktiviteter i fritiden for et tidsrom av inntil 20 dager for brudd som utmåles i samme reaksjonssak, eller e. tap av adgang til permisjon for et tidsrom av inntil fire måneder. Ved samfunnsstraff og prøveløslatelse er utgangspunktet at den domfelte skal forbli ute i samfunnet. Fullbyrding av den ubetingede fengselsstraffen (omgjøring/gjeninnsettelse) krever derfor en beslutning fra retten. Det er svært viktig med konsekvente og effektive reaksjoner ved brudd på vilkårene. Tre forhold er særlig sentrale for å oppnå en konsekvent og effektiv praksis: Hvilke reaksjonsalternativ man kan møte det enkelte bruddet med. Hva som skal til for å utløse de ulike reaksjonsalternativene. Hvilken instans man gir myndighet til å beslutte iverksatt de ulike reaksjonsalternativene og hvor vidt skjønn denne instansen skal ha. I loven er det bygd opp et system hvor kriminalomsorgen, etter første gangs brudd, kan gjennomføre en innskjerpingssamtale og eventuelt fastsette nye vilkår. Hvis den domfelte bryter vilkårene på nytt, kan kriminalomsorgen bringe saken inn for retten med sikte på hel eller delvis omgjøring. Det skal utarbeides rutiner for behandlingen av disse sakene, herunder et system for å begjære kortvarig fengsling (syv dager) før hele straffen blir begjært omgjort.

13 Budsjett 2000 Budsjett 2001 for kriminalomsorgen Regjeringen foreslår å bruke i overkant av 1,5 milliarder kroner på kriminalomsorgen i år Dette er en reduksjon på 0,2 % fra forrige år. Årsaken til reduksjonen er at brannrehabiliteringen av Oslo kretsfengsel er ferdig tidlig i 2001 slik at det ikke er nødvendig å bevilge midler til dette i I forrige budsjett ble bevilget 43,7 mill. kroner til dette arbeidet. Budsjettet for 2001 gir kriminalomsorgen muligheter for en moderat styrking av det faglig innholdet i straffegjennomføringen, muligheter for omdisponeringer av eksisterende midler for å bedre kapasitetsutnyttelsen, oppstart av helt nødvendig rehabilitering av Tromsø kretsfengsel og en økning i utdanningstakten av fengselsbetjenter. På driftspostene er det en vekst på 2,8 %. Veksten i driftsbevilgningen fra 2000 til 2001 betyr at vi stort sett får samme driftsramme å forholde oss til neste år. Tabellen viser fordelingen mellom Kriminalomsorg og KRUS. Fra og med 2000 opererer vi som kjent med ett felles inntekts- og utgiftskapitel for Kriminalomsorg i anstalt - og frihet. Utgifter under programkategori fordelt på kapitler (i kr) Saldert Pst Regnskap budsjett Forslag endr Kap Betegnelse / Kriminalomsorg , Kriminalomsorgens utdanningssenter , Kriminalomsorg i frihet Sum kategori ,2 Regjeringen fortsetter arbeidet med oppfølging av St meld nr 27 ( ) Om kriminalomsorgen. Programvirksomheten og andre tiltak for å påvirke tilbakefallsprosenten står sentralt på innholdssiden. Økt driftsbudsjett Regjeringen har styrket Kriminalomsorgen med nærmere 5 millioner kroner. Disse midlene vil bli benyttet til en gradvis videreutvikling av programvirksomheten, herunder tiltak rettet mot gjengangerne. Økningen vil bety at flere løslatte vil være godt forberedt med tanke på en kriminalitetsfri tilværelse. Noe midler vil også bli benyttet til å utvide forsøksordningen med promilleprogram utover dagens syv fylker. Som kjent ble promilleprogrammet utvidet med to nye fylker (Nord- Trøndelag og Aust-Agder) da Stortinget i vår reviderte budsjettet for Regjeringen tar sikte på å gjøre ordningen permanent og landsdekkende i løpet av Nærmere om driftsrammen Selv med en liten vekst i driftsrammen, erkjenner vi at rammene er utfordrende i forhold til de ambisjoner vi har og det aktivitetsnivå vi ønsker. Dette sammen med at det ser ut til at vi får økt behov for varetekt- og domsplasser i en periode hvor vi har redusert kapasitet som følge av helt nødvendig vedlikehold, betyr at vi får ekstra utfordringer. Samtidig opplever vi igjen at justissektoren er skjermet i forhold til en del andre sektorer i en situasjon hvor regjeringen ønsker stramme budsjetter. Dette betyr at vi, som de fleste andre statsetater, løpende må stille oss selv spørsmålet om hvordan vi kan oppnå bedre resultater for hver krone. Denne utviklingen vil vi trolig også måtte forvente i årene som ligger foran oss. Driftsrammene medfører behov for strenge prioriteringer. Vi må fortsatt legge vekt på streng utgiftskontroll, midlertidige stengninger av avdelinger i perioder hvor det er liten tilgang av nye dommer, streng vurdering av hvorvidt fravær skal dekkes opp og av hvilke aktiviteter som er nødvendige i forhold til kriminalomsorgens mål. Innføringen av regionene skal bidra til en mer hensiktsmessig organisasjons- og etatsstruktur som igjen på sikt skal bidra til ytterligere forbedringer i ressursutnyttelsen. Budsjettrammen er økt som følge av at 29 årsverk overføres fra Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet til det nye regionale leddet. Det har vært gjennomført en omfattende prosess i forbindelse med overføring av årsverk og personell til de nye regionene, her har blant annet tjenestemannsorganisasjonene deltatt. Prosessen er ikke ferdigstilt og 13

14 Budsjett

15 Generelt Det blir i 2000 brukt betydelige midler til brannsikring i Oslo kretsfengsel. Anstalten åpner for drift tidlig i Ila landsfengsel og sikringsanstalt opprustes med blant annet et nytt aktivitetsbygg som vil bli sluttført i Totalrenoveringen av Stavanger kretsfengsel pågår for fullt og ferdigstilles etter planen i Når det gjelder det nye fengslet i Østfold har departementet sammen med Statsbygg startet arbeidet med programmering av anstalten, noe som igjen leder fram til romprogram med kostnadsoverslag som må foreligge før prosjektet kan tas inn i den ordinære budsjettprosessen. 15 det kan bli snakk om ytterligere overføring / omdisponering av årsverk og personell ut fra erfaringene en høster videre i prosessen. Økt opptak av aspiranter ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Regjeringen øker opptaket av aspiranter ved KRUS med ca 50 aspiranter fra ca 100 til ca 150. Dette gjøres for å øke andelen tilsatte med etatsutdannelse. Bevilgningen til KRUS foreslås av denne grunn økt med 12 mill. kr i Regionalisering og ny lov om straffegjennomføring Justisdepartementet vil i løpet av 2000 sluttføre arbeidet med å etablere seks nye kriminalomsorgsregioner fra Den enkelte region vil ha ansvar for all straffegjennomføring innenfor regionens grenser. Departementet har utnevnt seks direktører med ansvar for hver sin region. Det er foretatt en gjennomgang av oppgaveog beslutningsstruktur mellom de tre nivåene i den nye kriminalomsorgsstrukturen: Sentralt nivå, bestående av Justisdepartementet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Regionalt nivå, bestående av seks regioner Lokalt nivå, bestående av dagens fengselsanstalter og fylkesenheter i friomsorgen. Det vil bli delegert ut en betydelig saksmengde fra departementet til de nye regionene. Lokalt nivå vil i større grad enn tidligere fatte vedtak i første instans. Den endelige fordelingen av beslutningsmyndighet i straffegjenomføringssaker vil bli avklart gjennom Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 5 ( ) Om lov om gjennomføring av straff. Loven behandles i Statsråd 13. oktober i år. De seks regionadministrasjonene blir bemannet ved overføring av årsverk fra dagens fengselsdistrikter, sentralanstaltene, departementet, samt ved opprettelse av noen nye stillinger. Byggesaker Tromsø kretsfengsel Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til startbevilgning for ombygging og utvidelse av Tromsø kretsfengsel på Arbeids- og Administrasjonsdepartementets kap 1580 Bygg utenfor husleieordningen. Kapasiteten ved fengselet vil øke med 25 plasser. Prosjektet har en kostnadsramme på 148,3 millioner kroner. Engangsinvesteringer utgjør 13,6 millioner kroner, og årlige merutgifter til 29 årsverk og drift utgjør 16,1 millioner kroner. Når arbeidet er ferdig vil Tromsø være en moderne anstalt tilpasset kravene til sikkerhet og arbeidsmiljø. Anstalten vil oppfylle kravene til straffegjennomføring i tråd med Stortingsmelding nr. 27 ( Om kriminalomsorgen. Departementet vil i forbindelse med den nye anstalten foreta en gjennomgang av samtlige anstalter i Østlandsområdet for å avklare hvilke anstalter som ikke anses velegnet med tanke på moderne fengselsdrift. Ved nedleggelser vil ressurser omdisponeres til den nye anstalten når denne settes i drift. Omdisponeringer Departementet legger i 2001 ned skogsforlegningene i Arendal og Skien. Dagens ordning gir ikke tilfredsstillende sikkerhet for de tilsatte og det er ikke mulig å drive en god nok kriminalomsorgsfaglig innsats overfor de innsatte. Driftsmidlene vil bli omdisponert til andre anstalter for å bedre kapasitetsutnyttelsen og domsadministrasjonen. Dette vil gi en bedre utnyttelse av kriminalomsorgens ressurser.

16 16 Aktuelt besøk Sandaker - fra hybelhus til overgangsfengsel Fakta Overgangsfengsel I kriminalomsorgsloven gjøres friomsorgens hybelhus i Oslo, Drammen, Stavanger og Bodø om til overgangsfengsler. Hvilke andre driftsenheter som også tas inn under begrepet, er ikke avklart. Organisatorisk skal overgangsfengslene være underlagt regionene. Fra et lukket fengsel kan den domfelte enten gå ut i samfunnet eller videre til et åpent fengsel. Fra et åpent fengsel kan den domfelte enten gå ut i samfunnet eller fortsette soningen i et overgangsfengsel. Herfra skal man ut i samfunnet. Overgangsfengslene skal ha frihet til å utvikle ulikt innhold. De skal ha et solid kontrollnivå knyttet til frihetsgraden. Miljøet skal være tverrfaglig. Minst en skal ha fengselsbakgrunn og en sosialfaglig bakgrunn. Overgangsfengslene skal ha et sivilt preg, ansatte skal for eksempel ikke bruke uniform. I Justisdepartementet arbeider man for tiden med å lage nærmere reglement for overgangsfengselene. Hvem som skal kunne settes inn i og overføres til overgangsfengsel, hvem skal beslutte inntak, hva slags arbeidsordninger er relevante, bemanningsnivå, faglige opplegg er noen av spørsmålene som må avklares. Mulig beboere kan være de som har fått ubetinget fengselsstraff og som skal sone siste del av straffen der. Man kan kanskje være der i varetektstiden når politiet samtykker i det. Forvaringsdømte i utslusingsfasen, personer dømt til samfunnsstraff som har fått omgjort dommen til ubetinget straff og svært unge straffedømte er andre mulige grupper. Tekst og foto: Grethe R. Fodstad Fra friomsorgens hybelhus Forrige sommer ble hybelhuset til friomsorgen i Oslo Øst, Sandaker hybelhus, stengt etter alvorlig driftssvikt. På begynnelsen av år 2000 ble Sandaker gjenåpnet som et prosjekt for utprøving av det som i følge den nye kriminalomsorgsloven skal bli kriminalomsorgens overgangsfengsler. Administrativt hører Sandaker inn under friomsorgen i Oslo Øst ut året. Ved gjenåpningen er halvparten av de åtte i den opprinnelige personalgruppen tilbake, men en av dem har svangerskapspermisjon, dermed er fem nye kommet til fra friomsorgssiden. Miljøterapeut Lars Olaf Øster fra den gamle staben er utnevnt til underbestyrer. Personalgruppen er utvidet med fire stillinger fra Oslo kretsfengsel. Det er tre fengselsbetjenter og førstebetjent Kim Ekhaugen. Han er utnevnt til bestyrer for Sandaker. Ekhaugen har bakgrunn fra arbeidet som leder av Motivasjonsavdelingen og Stifinnern i Oslo kretsfengsel. Prosjekt Sandaker skal evalueres av departementet i løpet av høsten. Til prosjekt Sandaker overgangsfengsel - Det nye med Sandaker overgangsfengsel i forhold til hybelhuset er at bemanningen er økt med fire, den er tverrfaglig sammensatt og beboergruppen er mer spesifisert - rusbelastede domfelte, sier kontorsjef Lisbeth Jensen ved friomsorgen i Oslo Øst. - Beboerne må ved inntak ha gjenstående soningstid som gjør at de kan bo på Sandaker minst tre måneder og maksimum ett år. De rekrutteres med hjemmel i fengselslovens 12. Vi hadde en idé om bare å ta inn menn, men vi har tatt inn en kvinne også. Alderen på beboerne har variert mellom 20 og 55 år med tyngdepunktet på 30 til 40 år, den aldersgruppen som har flest domfelte, forteller bestyrer Kim Ekhaugen. - Det er opprettet et inntaksteam / fagteam som består av Lisbeth og meg og en representant for Ila landsfengsel og en for Oslo kretsfengsel. I motsetningen til hva man kunne forventet, har ikke Oslo kretsfengsel blitt hovedleverandør av beboere. De fleste har kommet fra Kroksrud - den åpne avdelingen under Ullersmo, deretter fra Oslo kretsfengsel, Bergen, Trondheim og Åna. Alle har vært hjemmehørende i Oslo, sier bestyreren. - Noe av forklaringen på at ikke de fleste har kommet fra Oslo kretsfengsel, kan være at anstalten hovedsakelig har varetektsinnsatte og at de siktede blir sittende så lenge i varetekt at de får for liten domstid igjen til at de kommer inn under målgruppen på Sandaker, sier han. - Beboerne må være opptatt med skole / studier eller være i arbeid på dagtid. Flesteparten av de som er i arbeid, arbeider i vernede bedrifter. Vi samarbeider blant annet med arbeidsmarkedsetaten om Arbeidstilbud til dem, forteller Ekhaugen. - Vi er ingen behandlingsinstitusjon, men det er viktig for oss at de ansatte kjenner virkeligheten og mulighetene ute i samfunnet, sier Kim Ekhaugen. - De fire som kommer fra Oslo kretsfengsel har for eksempel god kompetanse på rus. Det har de fått via opplæring på Tyrili. Hun som kommer fra politiet har nyttig erfaring fra Uropatruljen der. De som hører til friomsorgen har sin sosialfaglige bakrunn, sier han. Tverrfaglig jobbing - Hvordan jobbe tverrfaglig, hva kan vi få ut av det, er det sentrale for oss ved Sandaker nå, sier Ekhaugen. - Det er mange yrkesgruppen som er samlet i personalgruppen. Avhengig av hvilken yrkeskultur de er fra, kan de legge ulikt innhold inn i samme begrep. Ordet kontroll kan for eksempel gi ulike assosiasjoner hos en sosionom, en fengselsbetjent og en med politiutdannelse, det samme kan ord som følelser, hjelp og sikkerhet. Men de domfelte som er her er beboere - ikke fanger, og de bor på hvert sitt rom - ikke i hver sin celle, derom hersker det ingen tvil i personalgruppen, sier han.- Men rammebetingelsene er for ulike innen personalet. De som er ansatt av friomsorgen ligger langt under i lønn i forhold til de som kommer fra / er lånt ut fra fengselsvesenet selv om de utfører det samme arbeid, fortsetter han.

17 Aktuelt besøk 17 Sandaker overgangsfengsel holder til i underetasjen i en boligblokk. Foran inngangen står bestyrer Kim Ekhaugen, kontorsjef Lisbeth Jensen, Geir Leigre som kom fra friomsorgen i Oslo Nord, Glenn Andersen som er fra hybelhusets opprinnelig personalgruppe, Ole Arvesen som kom fra Oslo kretsfengsel og Siv Kjæreng (tidligere Gjelstad) som kom fra politiet. - De ansatte går tre-skift turnus med unntak av bestyreren som bare er på dagtid og underbestyreren som hovedsakelig er på dagtid. Underbestyreren er her også to ettermiddager i uken. Han har verdifull faglig bakgrunn med hovedfag fra Idrettshøyskolen med trening av innsatte som spesiale. I motsetning til tidligere har vi nå våken nattevakt på Sandaker. Minst en dag i uken lager beboerne felles middag. En av de dagene etterfølges av faglig opplegg for beboerne. Hver beboer har to ansatte på Sandaker som kontaktpersoner. Kontaktparene settes ulikt sammen for de ulike beboerne slik at alle får anledning til å lære mest mulig om arbeidsmåten til kollegene, sier Ekhaugen. stillingene anstalten utstyrte prosjektet med, men de håper på en løsning. - Vi bør ha ett år med full drift for å vise hvordan nyskapningen fungerer, først da kan vi få et tilstrekkelig erfaringsgrunnlag å bygge videre på, sier Kim Ekhaugen. Kontorsjef Lisbeth Jensen støtter dette synspunktet, og sier ivrig: - Et prosjekt som dette må ha realistiske rammebetingelser for å kunne gi erfaringer som skal kunne brukes i andre sammenhenger. - Personalgruppen ble fulltallig i sommer, antall beboerne er gradvis øket, det er nå 12 på 16 plasser, to til kommer i løpet av uken. For å planlegge tilbud til beboerne og legge kompetanseplaner for personalet, bør vi ha et lengre tidsperspektiv å forholde oss til, understreker Ekhaugen. Hva blir det til? Ekhaugen og Jensen er midt oppe i sin entusiasme for prosjektet bekymret og preget av at de nettopp hadde fått vite at Oslo kretsfengsel fra årsskiftet trekker tilbake de fire Tverrfaglig arbeid finner sin form under ledelse av kontorsjef Lisbeth Jensen og bestyrer Kim Ekhaugen.

18 Aktuelt innsendt Sikkerhet i fengsel - den menneskelige faktors betydning Implementeringserfaringer fra pilotprosjektet i Bergen Landsfengsel 18 Av fengselsbetjent Trond Kallekleiv, Bergen landsfengsel Undersøkelser viser at menneskelige feil bidrar til mellom 60 til 80 prosent av ulykkene innenfor flere virksomheter. Selv om det arbeides systematisk med de tekniske systemene og det anvendes automatiserte system både for overvåking, styring og avviksregulering så er det vanskelig å få redusert omfanget av ulykker på flere områder. Arbeid med sikkerhet har som oftest fokusert spesielt på de statiske aspektene og mindre på de dynamiske og organisatoriske forholdene. En tilnærming til sikkerhet som legger større vekt på de organisatoriske og sosiale forholdene, vil kunne gi en ny og utvidet forståelse av problemene og flere verktøy i arbeidet. Det er mulig å arbeide med sikkerheten gjennom organisasjons psykologiske tiltak og spesielt med fokus på kultur, holdning, samarbeid og kommunikasjon. Hendelser og ulykker i fengslene kan få konsekvenser for inn- og ansatte, pårørende, anstalten og samfunnet for øvrig. Erfaring fra inn- og utland viser at større hendelser og svikt i fengselsvesenet får stor oppmerksomhet. Det fokuseres da som oftest på organisasjonen og tjenstlig utførelse og lite på tekniske faktorer. For å oppnå større sikkerhetsnivå kreves det at en kvalitetssikrer forhold som påvirker sikkerheten i fengslene. I den forbindelse arbeides det i disse dager med å utarbeide et treningsprogram med den hensikt å redusere samarbeidsrelaterte feil i fengselsvesenet. Det har i denne sammenheng allerede vært gjennomført et pilotprosjekt i Bergen landsfengsel i samarbeid med KRUS. Prosjektets formål var å utvikle kunnskap og ferdigheter som bidrar til forståelse av farlige situasjoner, uhell og ulykker, slik at menneskelig svikt/feil reduseres. Utarbeidelsen av det kommende treningsprogrammet bygger blant annet på erfaringene fra pilotprosjektet i Bergen. Prosjektet i Bergen ble drevet av en arbeidsgruppe bestående av representanter for KRUS, Bergen landsfengsel, samt en konsulent med erfaring fra tilsvarende prosjektarbeid. Arbeidsgruppens mandat bestod blant annet i å utarbeide et undervisningsprogram for et to- dagers seminar der formålet var å utvikle oppmerksomhet omkring sikkerhetsproblemene. Tilbakemeldingene fra deltagerne på seminaret var svært gode. Sammensetningen på seminaret var tverrfaglig og 93 % av deltagerne mente at de i sin arbeidssituasjon ville ha god /svært god nytte av det de hadde lært. Dette er vi selvsagt fornøyd med og vi mener å tro at en god forberedelsesfase kan være noe av årsaken til at innholdet traff så godt. Forberedelsesfasen i Bergen hadde en varighet på ca. tre måneder. Arbeidsgruppen hadde jevnlige møter med faglige drøftinger i forhold til innhold og strategi for fremdrift av prosjektet. Bergen landsfengsels representanter i arbeidsgruppen bestod av en inspektør, en førstebetjent og en betjent, samtlige med god fengselsfaglig kunnskap og interesse for sikkerhetsarbeid. I tillegg bestod arbeidsgruppen av en konsulent med ekspertise på menneskelige faktorer og erfaring fra lignende arbeid i andre bedrifter, samt to representanter fra KRUS. Noe av det første arbeidsgruppen konsentrerte seg om, var å sette seg inn i Crew Resourses Managemnent- et undervisningsprogram i sikkerhet som er nyttet i flysektoren. Dette var med tanke på se om deler av dette programmet eventuelt kunne nyttes i fengselsvesenet. Etter ha kommet frem til at modellen kunne omarbeides til vårt bruk, startet prosessen med å utarbeide innholdet i undervisningsprogrammet vårt. Gruppen valgte tidlig i prosessen å holde på de velkjente begrepene; statisk og dynamisk sikkerhet. I tillegg fant en at det var behov for å trekke inn et tredje begrep; organisatorisk sikkerhet. Dette for å få et mer utvidet bilde av begrepet sikkerhet. I denne fasen ble det satt av mye tid til idédugnad for å komme frem til aktuelle undervisningstema i forhold til sikkerhetsbegrepet. Følgende hovedtema ble lagt til grunn for det videre arbeidet: sikkerhet, situasjonsoppfatning, kommunikasjon, stressmestring, ledelse, holdninger, samarbeid, rutiner, beslutningstaking. Gruppen var av den oppfatning at det var svært viktig å gjøre undervisningsopplegget så relevant som mulig for kursdeltagerne. Det neste trinnet i prosessen ble derfor å finne kjente eksempler fra fengselshverdagen der menneskelig svikt hadde/kunne ha medført farlige situasjoner.videre innhentet vi skriftlige rapporter fra fengselsstyret på tidligere alvorlige hendelser i fengselsvesenet. Vi laget også en undervisningsfilm der casen var en gisseltaking/rømming og hvor en synliggjorde at en kjede av små dagligdagse menneskelige feil i verste fall kan føre til alvorlige hendelser. Aktørene i de ulike rollene i filmen var tjenestemenn fra ulike avdelinger/kontorer i Bergen landsfengsel og vi tror at det var med på å forsterke nysgjerrigheten til seminaret. På den måten ble filmen og innholdet i seminaret et samtaleemne i anstalten i forkant av selve seminaret. I forkant av seminaret ble undervisningsprogrammet presentert for ledelsesgruppen i fengselet. Her var førstebetjenter, inspektører og direktører til stede. Ledelsen spiller en svært viktig rolle i innføringen av et slikt undervisningsprogram. Derfor deltok også avdelingsledelsen på selve seminaret. Deltagelse og aktiv støtte fra ledere er en forutsetting for suksessfull praktisering av de kunnskapene tjenestemennene tillegger seg på seminaret. Kursledelsen bestod av fengselsinspektøren og konsulenten fra arbeidsgruppen. Undervisningsformen bestod av forelesning, gruppearbeid, videovisning, analysering. Arbeidsgruppen er fornøyd med den mottagelsen dette undervisningsprogrammet fikk.vi ser frem til at det fullstendige treningsprogrammet som nå er under utvikling kan tas i bruk. Til andre fengsler som vil ta i bruk programmet, vil jeg til slutt gi følgende stikkord som råd i forhold til implementering: Engasjerte deltagere i arbeidsgruppen med god fengselsfaglige kunnskaper. Relevante caser/eksempler i undervisningsopplegget hvor tjenestemennene kjenner seg igjen. Tverrfaglig deltagelse. Gode instruktører med god kjennskap til fengselsvesenet. Støtte og delaktighet fra fengselsledelsen. Lykke til!

19 Sikkerhet - fra Bergen til KRUS Av inspektør Finn R. Grav, KRUS Som det går frem av artikkelen til venstre, foretas det nå en satsning i forhold til den delen av virksomheten som omtales som sikkerheten. Initiativet er tatt i Bergen landsfengsel og videreføres nå i samarbeid med KRUS. Kriminalomsorgens utdanningssenter - KRUS 19 Pilotprosjektet i Bergen landsfengsel forholdt seg kun til første fase i et slikt tenkt program. Hele prosjektet er ment å strekke seg over to til tre år. Prosjektet er organisert med en partssammensatt styringsgruppe bestående av Ellinor Houm, Bjørn Krogsrud, Per Våge, Harald Føsker, Sigbjørn Hagen, Vegard Karlsen, Asle Åse og Ole Johan Heir. En arbeidsgruppe vil bestå av Sigbjørn Nevland, Torunn Højdahl, Heidi Sandvik, Einar Seierstad, Ketil Nygård og Finn Grav som er prosjektleder. På nyåret er det tenkt at Oslo kretsfengsel, Bergen Landsfengsel og Ringerike kretsfengsel skal delta som prosjektanstalter. Personlig har jeg store forventninger til prosjektet og jeg tror det er nødvendig at det gjøres en satsning på dette området nå. For det første har rømninger alltid rammet etaten hardt, rent mediamessig. Imidlertid har etaten i dag flere innsatte vi ikke kan miste og kravet til blant annet rømningssikkerhet synes større i dag en tidligere. For eksempel uttalte ekspedisjonssjefen til dagspressen for en tid tilbake, at han muligens ville vurdere sin stilling hvis en navngitt innsatt skulle rømme for andre gang. Slikt gir ett kraftig signal til etaten. For det andre mener jeg det er nødvendig å arbeide ytterligere med de variablene som inngår i sikkerhetsbegrepet. Det vil bli nødvendig å belyse sammenhengen mellom de forskjellige elementene, for eksempel fysiske, dynamiske og strukturelle. Jeg mener at for å oppnå en best mulig sikkerhet, må man være opptatt av balansen mellom disse forholdene For det tredje viste pilotprosjektet i Bergen behovet for å nyansere fokuset ved granskningen av sikkerhetsmessige avvik. Vi har nok vært like opptatt av hvem som gjorde feil som av hva som gikk galt. Jeg synes også Jernbaneverket falt for den fristelsen når de rett etter Åstaulykken fant det viktig å fremheve at lokføreren hadde kjørt på rødt, hvilket ikke er bevist. Slik det ble fremstilt fikk man et inntrykk av at saken var oppklart og problemet løst som ved tidligere anledninger. Men denne gangen var tragedien for voldsom og det ble i større grad sett på fravær av sikkerhetsstruktur og ledelsens ansvar for dette. I enkelte andre organisasjoner har man endret fokus noe. For eksempel har oljeindustrien for lengst innsett at de menneskelige og økonomiske omkostninger ved ulykker er svært høye, og da hjelper det ingen ting å nøye seg med å finne syndebukker. Det er nødvendig å ha fokus på de sikkerhetsmessige utfordringene, samt utvikle Tilsettinger Åna kretsfengsel Vegar Undal, verksbetjent vikar Ansgar Tendenes, mester Lillian Værø, fengselsbetjent Karen Marie Amdal, fengselsbetjent/avløser John Egil Skaaren, fengselsbetjent/avløser Tommy Haugstad, fengselsbetjent Ila landsfengsel og sikringsanstalt Fast tilsetting som fengselsbetjenter: Robert Langevei, Roger Leivseth, Vegard Eggan, Knut Evensen, Thor Henning Thomassen, Hege og kvalitetssikre nødvendige back up-systemer Til tross for at vår virksomhet befinner seg langt fra både fly- og oljeindustri, er prosjektet relevant da det er rettet mot de rent menneskelige utfordringer deltagerne i organisasjonen står ovenfor. Jeg håper vi har mer å fortelle i neste nummer av Aktuelt for Kriminalomsorgen. Martinussen Løken, Line Evjen og Sigurd Jon Foyn Skovly. Fast tilsetting som konsulent/kasserer: Inger Sofie Gabrielsen. Kriminalomsorg i frihet i Buskerud Elin K. Hartviksen, konsulent underkontoret på Ringerike Kriminalomsorgsavdelingen Nina Ryttmar Ruus og Elisabeth Therese S. Brodtkorp, engasjement som førstekonsulent ER-enheten ut året

20 Yrkesetikk 20 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad Verdigrunnlaget - Utgangspunktet er kriminalomsorgens verdigrunnlag slik det er beskrevet i Stortingsmelding nr 27 Om kriminalomsorgen, sa ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen til de vel 150 ansatte i kriminalomsorgen som hadde fått plass på Justisdepartementets konferanse om yrkesetikk. - Vi i kriminalomsorgen er maktutøvere. I maktutøvelsen er det både samfunnsbeskyttelse og beskyttelse av den enkelte mot vilkårlighet. I departementet må vi som lovgivere vurdere kompliserte dilemmaer og gi best mulig rammer for de praktiske arbeidssituasjoner. Langvarig isolasjon for den enkelte eller muligens mer alvorlig kriminalitet inkludert flere ofre er et eksempel på dilemmaene vi må vurdere. Målet for oss er god straffegjennomføring, sa Lund-Isaksen blant annet. Etikk i teori og praksis - Idealet er en virksomhetskultur preget av godt skjønn, kvalitet og refleksjon / kontinuerlig diskusjon, sa dagens hovedinnleder, Otto Hauglin, tidligere stortingsrepresentant, tidligere rektor ved Diakonhjemmets sosialhøyskole og nåværende konsulent og rådgiver innen utviklingsarbeid. - Etikk er et fag med eget verktøy og metoder, understreket han. - Faget Etikk er læren om rett adferd, mens moral er rett adferd, forklarte han. Hauglin viste til hvordan det modne menneske ser, spør og analyserer før det finner et svar det kan stå for og dermed opptre som en profesjonell myndighetsutøver. Han viste til en dansk filosof som lagde et bilde på menneskeverd og tillit: Den enkelte bærer andre menneskers liv i sine hender. Dette i motsetning til egoisme som Hauglin forklarte som fravær av solidaritet. - Valg skal gjøres på bakgrunn av en innsiktsfull analyse av konsekvensene, de sannsynlige og fremtidige. Å arbeide etisk er å handle på sannsynlighet etter bevisst analyse. Lovgiver kan ikke ta hensyn til alle valg de som bruker loven i arbeidet må ta. I valgets øyeblikk står man eksistensielt alene, sa Hauglin og trakk frem filosofen Jean Paul Sartre. Begrepsavklaring - Verdi er et grunnleggende begrep i etikken. Tillit er et eksempel på en immateriell verdi, mens mat og rent vann er eksempler på materielle verdier. I praksis erkjenner vi ofte verdiene via destruksjon: vi verner mot noe. Da må vi ha innsikt i hva som kan gå galt. Klar og tydelig tale verner tilliten. Normer er atferdsregler som effektivt verner verdien og bekjemper destruksjon. - Uten samhold / solidaritet kan menneskelig fellesskap ikke bestå, sa han og understreket at verdiene er objektive, de skal erkjennes, de er forpliktende og de skal vernes og verges. Han skilte mellom formålsetikk og konsekvensetikk og pekte på at man dømmes etter sine gjerninger. Hauglin skilte også mellom regeletikk og situasjonsetikk og fremholdt at man i institusjonen bør ha noen regler preget av verdivalg. Hauglin definerte begrepet legalt som adferd i samsvar med lover, forskrifter og regelverk. Illegalt definerte han som adferd i strid med lover, forskrifter og regelverk. Legitimt er adferd i samsvar med etiske krav, mens illegitimt er adferd som er i strid med etiske krav. Otto Hauglin Han viste via en firepunkts krysstabell at en adferd kan være i samsvar med lover, forskrifter og regelverk, men kan samtidig være etisk uforsvarlig og nevnte bruk av varetekt og salg av tobakk som eksempler på kompliserte dilemmaer. Hauglin fremholdt at sivil ulydighet, det vil si adferd i strid med lover, forskrifter og regelverk, likevel kan være i samsvar med etiske krav og dermed blir forholdet svært komplisert. Men han konkluderte etter en engasjert diskusjon med forsamlingen at det er umulig å utøve sivil ulydighet i tjenesteforhold. Godt samarbeidsklima Som eksempel på en verdi trakk han frem Redelighet. - Redelighet må bygges inn i virksomhetskulturen, det er etikk i praksis. Redelighet er et slags grunnvilkår. Åpen og direkte tale er viktig norm for å ta vare på verdien redelighet, den ødelegges / destrueres av tvetydighet, halvsannheter og tåketale, sa Hauglin. - Et godt samarbeidsklima bygger på likeverd og medvirkning, det aksepterer og utnytter ulikhet og uenighet, det stiller krav og gir tilbakemelding, det tar vare på andres følelser, det uttrykker følelser åpent og ærlig, det preges av lojalitet og av at den enkelte tar ansvar og aksepterer autoritet og beslutninger. Disse verdiene kan trues av dominans, tilsidesetting, utestenging og personifisering, unnfallenhet og baksnakking, avvisning og brutalitet, tilsløring og forstillelse, upålitelighet og opportunisme, flokkmentalitet og ansvarsfraskrivelse og endelig av undergraving og sabotasje, fremholdt Hauglin. - Vi må verne verdier og bekjempe destruksjon. Angrep på / undergraving av verdier er destruktivt. Som utøvere av makt må de tilsatte i kriminalomsorgen kunne utøve legal makt uten å ødelegge tilliten, sa Hauglin. - Etisk opptreden er å forholde seg til konsekvensene av egne handlinger og gjøre bevisst valg i verdikonflikter, fremholdt han avslutningsvis. Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen I lengre tid har man i kriminalomsorgen arbeidet med yrkesetikk. Et utkast til yrkesetiske retningslinjer var sendt på høring i kriminalomsorgen før

21 konferansen. Utkastet var utarbeidet av Roar Øvrebø, NFF, Tor Tverre, KY, Sølvi Slørdal, FO, Else Marie Behring, Østre fengselsdistrikt, Lisbeth Jensen, friomsorgen i Oslo Øst, Egil Larsen, KRUS og Knut Bjarkeid, friomsorgen i Akershus. Sissel Hov fra departementet leder utvalget. Utkastet ble gjennomgått og debattert på seminaret så langt tilmålt tid rakk. Deretter fordelte deltakerne seg på fire arbeidsgrupper. Temaene for arbeidet i gruppene var: Praktiske etiske dilemmaer i kriminalomsorgen, etiske problemstillinger knyttet til arbeidet med personalkonflikter, straff/behandling - etiske problemstillinger og i den fjerde gruppen - erfaring med utvikling av etisk bevissthet hos ledere. Ved plenumsgjennomgangen og i gruppene fremkom nyttige innspill til det videre arbeidet med yrkesetiske retningslinjer. Kriminalomsorgens utdanningssenter planlegger å utarbeide en håndbok i yrkesetikk, basert på de yrkesetiske retningslinjene. Sissel Hov, nå rådgiver i Justisdepartementet, tidligere kontorsjef ved friomsorgen i Østfold, ledet deltakerne gjennom dagen. Her står hun sammen med Idar Tronstad, hennes etterfølger som kontorsjef i Østfold. 21 Hovedverneombudet for kriminalomsorgen Hovedverneombudet i Kriminalomsorgen, Anne Fevang, har permisjon fra sin stilling frem til Varaverneombud Mette Salicath vil fungere i perioden. Hovedverneombudet (HVO) for kriminalomsorgen skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet i Kriminalomsorgen. HVO skal ha en rådgivende funksjon for verneombud/hovedverneombud i kriminalomsorgen, hvilket betyr at HVO ikke skal gå inn i enkeltsaker i et verneområde. HVO er fast medlem i Det sentrale arbeidsmiljøutvalget i kriminalomsorgen. Mette Salicath har kontor på Oslo kretsfengsel og er å treffe på telefonnummer , linje 300. Det er også mulig å bruke mobiltelefonnummer Postadressen er 9292 Grønland, 0134 Oslo. Mette Salicath

22 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 Status regionaliseringsprosjektet 22 An underdirektør Torgeir Heimli, Kriminalomsorgsavdelingen Utlysning av ledige stillinger i regionadministrasjonene Stillingene som assisterende direktører i regionene Sørvest og Nord, samt en stilling i region Vest har vært utlyst og ansettelsene av disse pågår. Etter overføringen av personell fra sentralanstaltene, distriktsadministrasjonene og Kriminalomsorgsavdelingen til regionene gjenstår en del stillinger som skal utlyses på ordinær måte. En del er allerede utlyst, og de øvrige vil bli utlyst i løpet av kort tid. I tilknytning til alle disse ansettelsene har det vært nødvendig å lage et midlertidig personalreglement. Se egen omtale. Klargjøring av lokaler Alle regionene har nå fått lokaler, og to av regionene, Øst og Nordøst, er ferdig utstyrt. De øvrige vil bli klargjort i løpet av de nærmeste ukene slik at de er klare til oppstart senest Videre arbeid I tillegg til sluttføring av arbeidet med ansettelser og klargjøring av lokaler, gjenstår en del arbeid med tilrettelegging av ulike regelverk i tilknytning til regionaliseringen. Nye tilsettingsregler som følge av regionaliseringen Av rådgiver Per H. Engeland, Kriminalomsorgsavdelingen Justisdepartementet arbeider for tiden med regelendringer på ulike områder. Regionaliseringen krever nye tilsettingsregler, blant annet for regionadministrasjonene, som pr. i dag ikke er omfattet av noe reglement. Nedenfor følger en oversikt over hvilke endringer det er behov for. Nytt midlertidig personalreglement for regionadministrasjonene i kriminalomsorgen Justisdepartementet og tjenestemannsorganisasjonene ble i forhandlingsmøte enige om et personalreglement som skal gjelde for regionadministrasjonene i tiden frem til regionaliseringen er gjennomført. Som tilsettingsorgan for de fleste stillingene er partene blitt enige om å opprette et sentralt tilsettingsråd, som skal bestå av en regiondirektør (rådets leder), en embetsmann fra Justisdepartementet (Torkell Roar Hoel), nærmeste foresatte, dvs. regiondirektøren for den region der tilsettingen skal foretas og to representanter for de tilsatte (Rita Bråten fra NFF og Leif Peder Roald fra KY). Regiondirektøren intervjuer aktuelle søkere, eventuelt sammen med de regionstillitsvalgte, og avgir deretter forslag til tilsetting. Assisterende direktør tilsettes av Justisdepartementet, etter innstilling fra regiondirektøren. Nytt permanent personalreglement for kriminalomsorgen (etter regionaliseringen) Her kan det tenkes ulike modeller, og det er ikke tatt stilling til eller blitt forhandlet om, hvilken modell som skal velges. En av utfordringene blir å definere tilsettingsområder og fastsette hvilken sammensetning tilsettingsrådene skal ha. Endringer i gjeldende tilsettingsreglement for embets- og tjenestemenn i fengselsvesenet. Som følge av at direktør- og underdirektørstillingene ved ledighet ikke lenger skal være embeter, men tjenestemannsstillinger, er det nødvendig å gjøre endringer i gjeldende reglement. Direktør for Ila landsfengsel og sikringsanstalt, Bergen landsfengsel og Trondheim kretsfengsel skal tilsettes av Justisdepartementet, etter innstilling fra regiondirektøren. Regiondirektøren intervjuer aktuelle søkere, eventuelt sammen med tjenestemannsrepresentantene i det lokale tilsettingsrådet for vedkommende anstalt.

23 Innføring av nytt økonomisystem i kriminalomsorgen Av rådgiver Bendix Gunvaldsen, Kriminalomsorgsavdelingen I kriminalomsorgen i dag benyttes det mange ulike økonomisystemer og de færreste av disse oppfyller kravene som stilles i økonomireglementet for staten. Justisdepartementet har bestemt seg for å bytte ut dagens økonomisystemer med Agresso levert av Skattedirektoratet. Dette er et økonomisystem som benyttes i mange andre offentlige virksomheter. Gjennomføring av prosjektet Innføring av et nytt økonomisystem i kriminalomsorgen har vært diskutert i lengre tid og i mars dette år ble prosjektet innføring av Agresso i kriminalomsorgen formelt opprettet. Underdirektør Terje Weber, Søndre fengselsdistrikt, er prosjektleder. Han leder en prosjektgruppe som blant annet består av deltakere fra Justisdepartementet, Skattedirektoratet, enkelte fengselsdistrikter og KRUS og KITT. Deloitte Consulting er innleid som konsulenter i prosjektet og yter bistand i form av prosjektlederstøtte og arbeidet med rutiner og systemoppsett. En del av prosjektgruppen, fra venstre Kari Mette Westberg, KRUS, Ellen Starberg Larsen, Deloitte Consulting, Terje Weber, Søndre fengselsdistrikt og Bendix Gunvaldsen, Justisdepartementet. I følge planene skal Agresso være i drift på samtlige regioner fra 1. januar Alle enheter skal ta i bruk Agresso, både anstalter, KIF-kontorer og overgangsfengsler. Enhetene vil fra nyttår ikke lenger ha muligheten til å føre regnskap i de eksisterende økonomisystemene. Innføring av Agresso i kriminalomsorgen gjennomføres ved at det etableres prosjekter i hver region. De lokale prosjektene skal ha nær kommunikasjon med det sentrale prosjektet og skal rapportere fremdrift på oppsatte aktiviteter. Hektisk høst og vinter Prosjektgruppen ser for seg en hektisk høst og vinter både for det sentrale økonomiprosjektet og for de lokale prosjektene. Svært mange aktiviteter skal gjennomføres i tiden fremover. Det er også satt i gang et omfattende opplæringsopplegg som gjennomføres i løpet av perioden fra oktober til desember. Til sammen skal ca 200 tilsatte på kurs i minimum 3 dager. For noen vil nok tiden fremover bli hektisk siden prosjektarbeidet vil pågå samtidig som regnskapet skal føres og avsluttes i eksisterende systemer. Det sentrale prosjektet håper at brukerne ser på dette som en utfordring og vil i den grad det er mulig bistå og veilede i prosjektarbeidet. Forventninger til prosjektet Justisdepartementet har store forventninger til innføring av Agresso i kriminalomsorgen og har tro på at systemet vil lette økonomistyringen både i departementet, regionene og på den enkelte enhet. Agresso er et fleksibelt og brukervennlig system som gjør det mulig å hente ut styringsinformasjon på alle nivåer i kriminalomsorgen. Alle brukerne vil få direkte tilgang til oppdaterte regnskapstall og lønnsdata. I tillegg vil rutiner knyttet til for eksempel betalingsformidling bli vesentlig enklere i Agresso enn i dag. 23

24 Leserbrev 24 Er arbeidsdriften en viktig medspiller i fremtidens fangebehandling? Ja, så absolutt, selv om det for tiden fokuseres mest på programvirksomhet som kontraktsoning, ny start, one to one, kontaktbetjentordning osv. osv. Sentral ledelse definerer ikke arbeidsdriftens aktiviteter som programvirksomhet, noe som etter min erfaring fra Trondheim kretsfengsel er feil. Programvirksomhet i form av arbeidstrening / - opplæring har vært arbeidsdriftens primære oppgave siden fengslenes «morgen». Det står nedfelt i fengselslov og fengselsreglement at inn- i ved planleggingen av hvilken funksjon arbeidsdriften skal ha i fremtiden. Jeg tror at de fleste av dagens tilbud vil være aktuell også fremover. Det vil til enhver tid være en gruppe innsatte som «bare» har behov for et ordinært arbeidstilbud, uten andre programinnslag, og da særlig kanskje gruppen eldre innsatte, innsatte med korte dommer (under 3 mnd.) og de som ellers kort og godt vil ha et aktivitetstilbud for å få dagene til å gå fortest mulig. Denne gruppen innsatte rettferdiggjør i seg selv en «levende» verksteddrift. Det er vel spesielt gruppen innsatte mellom 18 og 40 år med lengre dommer som blir arbeidsdriftens største utfordring i årene fremover, og der Einar Samstad mottar vitnemål fra Knut Andersen og Terje Vårvik grad enn hva tilfelle er i dag. Yrkesfaglige kurs, truckførerkurs, lærlingeordningen osv. er områder det bør satses på i nært samarbeid med skoleavdeling, kontaktbetjenter og andre naturlige samarbeidspartnere. Arbeidsdriften må kan tjene til livets opphold etter endt soning basert bare på ikke-yrkesrettet programvirksomhet og fritidsaktiviteter. Kompetanseoppbygging for verksbetjentene Arbeidsdriften ved Trondheim kretsfengsel avholdt i sommer sitt årlige dagseminar for de 25 ansatte. Som et alternativ til ordinære kurslokaler valgte vi en offshore-løsning denne gang. Deltakerne ble kjørt i buss til Klæbu hvor vi gikk ombord i M/S JØVØ til et hyggelig minicruise på Selbusjøen. Båtturen tok ca to timer. Den endte i Selbu, hvor vi gikk i land til bespisning av medbragt biff og annen grillmat fra vårt eget utmerkede kjøkken. Fra venstre: Kåre Bakk, Bjørn R. Hårstad, Kjell A. Nordberg, Ole Petter Stornes, Bjørn Jensen, Inge Haldorsen, Einar Samstad, Svein R. Lande, og Kjell Gripp. Rune Skanke var ikke tilstede ved utdelingen. satte plikter å utføre det arbeidet de blir pålagt, og at anstaltene så langt som mulig gir et best mulig tilbud som tilpasses den innsattes evner og forutsetninger. En analyse av ordlyden «et best mulig tilbud tilpasset innsatte osv» gir oss kanskje en tråd å ta tak må driften i samarbeid med fengslets øvrige faggrupper konsentrere innsatsen. Et større mangfold i arbeidstilbud, det vil si flere yrkesfag å velge mellom på den enkelte anstalt kan bidra til at de innsatte kanskje kan fatte interesse for et av dem i større drive aktiv markedsføring ovenfor fengslets aktivitører for å synliggjøre viktigheten av at yrkes-/arbeidstrening er et viktig bidrag for å gjøre den innsatte «best mulig skikket til å føre et lovlydig liv etter løslatelsen». Det er trolig de færreste av de innsatte som Som en del av programmet ble ansvarlig for verksbetjentutdanningen ved KRUS, Knut Andersen, flybåren fra Oslo for å dele ut eksamensbevis til 10 ansatte ved TKF, avd. Leira og Verdal arbeidskoloni. Nordre distrikt er dermed det første distrikt med utdannede verksbetjenter ved alle anstalter. Takk til kursansvarlig som satte en ekstra spiss på et trivelig dagseminar. Innsendt av Terje Vårvik, driftssjef Trondheim kretsfengsel