Årsregnskap. Serodus ASA

Transkript

1 Årsregnskap 2012 Serodus ASA

2 Oppstilling over totalresultat Note Driftsinntekter Salgsinntekter Driftsutgifter Varekost Personalkostnader Avskrivning av immaterielle eiendeler Nedskriving av immaterielle eiendeler Andre driftskostnader 3, Totale driftskostnader Driftsresultat ( ) ( ) Finansinntekter Renteinntekter Andre finansielle inntekter 13, Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnader Andre finanskostnader Totale finanskostnader Netto fra finans Resultat før skatt ( ) ( ) Skattekostnad Ordinært resultat etter skatt ( ) ( ) Andre inntekter og kostnader - - Totalresultat ( ) ( ) Resultat per aksje: Ordinært resultat per aksje 8 (0,06) (0,33) Utvannet resultat per aksje 8 (0,06) (0,33)

3

4 Oppstilling over endringer i egenkapital Aksje kapital Overkursfond Annen innsk. kapital Opptjent resultat Sum egenkapital Egenkapital ( ) ( ) - Årsresultat ( ) ( ) - Andre inntekter/kostnader Totalresultat: ( ) ( ) 2010 Aksje Overkursfond Annen innsk. Opptjent Sum kapital kapital egenkapital egenkapital Egenkapital ( ) Årsresultat - - ( ) ( ) Totalresultat: ( ) ( ) Emisjoner Egenkapital per ( ) Emisjoner Kapitalnedsettelse ( ) Egenkapital ( ) ( ) 2012 Aksje kapital Overkursfond Annen innsk. kapital Opptjent resultat Sum egenkapital Egenkapital ( ) Årsresultat ( ) ( ) - Andre inntekter/kostnader Totalresultat: ( ) ( ) Opsjonsbasert avlønning Emisjoner Emisjoner ikke registrert Kapitalnedsettelse Egenkapital ( ) Den ble det utstedt frittstående tegningsretter til tegnere i kapitalforhøyelse Hver tegningsrett gir rett til utstedelse av én aksje pålydende NOK 0,20. Tegningsretten utløp og er ikke benyttet.

5 Kontantstrømoppstilling Note Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Ordinært resultat før skattekostnad ( ) ( ) Nedskrivning av immaterielle eiendeler Avskrivning av immaterielle eiendeler Aksjebasert betaling Endringer i kundefordringer og kreditorer ( ) Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter ( ) ( ) Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Investering i immaterielle eiendeler - - Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter - - Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetaling ved utstedelse av aksjer Innbetaling fra låneopptak Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter ( ) Kontanter og kontantekvival. i begynnelsen av perioden Kontanter og kontantekvival. ved utgangen av perioden

6 Noter til selskapsregnskapet for Serodus ASA Note 1 Generell informasjon Serodus ASA (selskapet) er et allmennaksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge, med hovedkontor i Oslo. Serodus er et bio-medisinsk selskap som jobber med utvikling av nye og innovative medisiner for hjerte- og karsykdommer. Regnskapet ble godkjent av selskapets styre 11. februar Note 2 Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper De viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av årsregnskapet er beskrevet nedenfor. 2.1 Grunnlag for utarbeidelse Regnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som vedtatt av Den europeiske union (EU) og i samsvar med tilleggskrav etter den norske regnskapsloven. Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost. Selskapet har ingen datterselskaper, og følgelig er det ikke laget konsolidert regnskapet. Serodus ASA er et forsknings- og utviklingsselskap og vil være avhengig av ytterligerekapitaltilførsel for å gjennomføre sitt planlagte utviklingsprogram og opprettholde dagens kostnadsnivå. Selskapets opprinnelige plan var å søke notering på Oslo Axess ila 2011, men av ulike grunner ble noteringen utsatt. Selskapet vil i løpet av 2013 søke notering på Oslo Axess. I den forbindelse vil det gjennomføres en pre-ipo samt en spredningsemisjon. Selskapet har en ansatt, det resterende ressursbehov blir ivaretatt ved innleid personale som kan tilpasses aktivitetsnivået i selskapet. De kliniske studier vil først igangsettes når kapitaltilførselen er på plass. Forpliktelser som følger av inngåtte lisensavtaler og arbeidet med å sikre selskapet finansiering er betinget av at finansiering gjennomføres. Selskapet har på balansedagen midler til å ivareta øvrig virksomhet. Det er ikke etter regnskapsperiodens avslutning inntruffet ytterligere forhold av vesentlig betydning for resultatet og fortsatt drift forutsetningene anses å være tilstede. 2.2 Utenlandsk valuta Den funksjonelle valutaen til selskapet er NOK. Finansielle eiendeler og gjeld i andre valutaer er omregnet til valutakurser pr Inntekter og kostnader i utenlandsk valuta er omregnet etter valutakurser på transaksjonstidspunktet. Kursgevinster og kurstap innregnes som henholdsvis som annen finansinntekt og annen finanskostnad inngår i fastsettelsen av netto resultat. 2.3 Immaterielle eiendeler Kjøpte immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap for verdifall. Avskrivninger foretas lineært over forventet brukstid. Estimert økonomisk levetid og avskrivningsmetode vurderes ved slutten av hvert år. Virkningen av eventuelle endringer i estimat blir regnskapsført over forventet levetid. Internt genererte immaterielle eiendeler - forskning og utviklingskostnader Utgifter til forskning regnskapsføres som en kostnad i den periode den påløper. En internt generert immateriell eiendel vedrørende utvikling (eller i utviklingsfasen av et internt prosjekt) innregnes når, og hvis, følgende forutsetninger er påvist:

7 det vil være tekniske gjennomførbart å fullføre eiendelen slik at den vil være tilgjengelig for bruk eller salg; selskapet har til hensikt å fullføre den immaterielle eiendelen og bruke eller selge den; evne til å kunne bruke eller selge eiendelen; at den immaterielle eiendelen vil generere fremtidige økonomiske fordeler; at det finnes tilstrekkelige tekniske, finansielle og andre ressurser til å fullføre utviklingen og til å bruke eller selge eiendelen, og det vil være mulig å pålitelig måle kostnaden knyttet til utviklingen av den immaterielle eiendelen. Selskapet vurderer at disse kriteriene ikke er oppfylt før utviklingen har ført til et produkt som har blitt godkjent av de relevante myndigheter. Det er på denne bakgrunn ikke aktivert noen internt utviklede immaterielle eiendeler per Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ved slutten av hver rapporteringsperiode, vurderer selskapet balanseført verdi av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler for å avgjøre om det finnes indikasjoner på tap eller verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, beregnes gjenvinnbart beløp av eiendelen for å fastslå omfanget av eventuell nedskrivning. Der det ikke er mulig å estimere gjenvinnbart beløp for en enkelt eiendel, estimerer selskapet gjenvinnbart beløp for den kontantgenererende enhet som eiendelen tilhører. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgskostnader og bruksverdi. For å beregne bruksverdi, estimeres fremtidige kontantstrømmer neddiskontert til nåverdi. Dersom gjenvinnbart beløp for en eiendel (eller kontantgenererende enhet) anslås å være lavere enn balanseført verdi av eiendelen (eller kontantgenererende enhet) blir verdien nedskrevet til gjenvinnbart beløp. Tap ved verdifall innregnes umiddelbart i resultatregnskapet. Ved en eventuell reversering av verdifallet blir balanseført verdi av eiendelen (eller kontantgenererende enhet) økte til revidert estimat av gjenvinnbart beløp, men slik at den øktebalanseførte verdi ikke overstiger den balanseførte verdien som ville vært fastsatt dersom den ikke hadde blitt nedskrevet tidligere. En reversering av verdifall innregnes umiddelbart i resultatregnskapet. 2.5 Kortsiktige fordringer (omløpsmidler) Kortsiktige fordringer balanseføres initielt til virkelig verdi pluss eventuelle transaksjonskostnader. Fordringer vurderes etterfølgende til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetoden hvis amortiseringseffekten er vesentlig. Den bokførte verdien reduseres med eventuelle tap ved verdifall. 2.6 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likviditetsinvesteringer med opprinnelig løpetid på tre måneder eller mindre. 2.7 Offentlig tilskudd Offentlige tilskudd, som for eksempel "Skattefunn" blir resultatført på en systematisk måte over de aktuelle perioder selskapet innregner kostnader som tilskuddet er ment å kompensere for. Tilskudd er presentert som en del av andre driftskostnader, det vil si nettoført mot tilhørende kostnader. Offentlige tilskudd relatert til eiendeler blir presentert i balanse ved å trekke tilskuddet fra balanseført verdi av eiendelen.

8 2.8 Inntekter Selskapet selger noe konsulenttjenester. Tjenestene resultatføres i den perioden tjenesten ytes, basert på fullføringsgrad for den enkelte transaksjon og målt ved faktisk utført arbeid avden totale tjenesteleveransen. Selskapet har begrensede inntekter fra salg av varer. Inntekter fra salg av varer innregnes når selskapet har overført det vesentligste av risiko og fordeler ved varen. I praksis innebærer dette at inntekter innregnes når varen er levert til kunden. 2.9 Skatter Skattekostnaden for perioden omfatter betalbar skatt og endringer i utsatt skatt. Skattekostnad innregnes i resultatet, unntatt i den grad det relaterer seg til poster som er ført i oppstilling av totalresultat eller direkte i egenkapitalen. I dette tilfellet er skatten også ført i totalresultat eller direkte i egenkapitalen. Utsatt skattefordel og -forpliktelser beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom balanseført verdi av eiendeler og gjeld i regnskapet og deres skattemessige verdier, samt fremførbare underskudd på balansedagen. Utsatt skattefordel og -forpliktelse er beregnet basert på skattesatser og skatteregler som er forventet å foreligge når eiendelene realiseres eller gjelden blir oppgjort, basert på skattesatser og skatteregler som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen. Utsatt skattefordel innregnes kun i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at eiendelene kan utnyttes Aksjebasert betaling Selskapet har en aksjebasert kompensasjonsordning, hvor selskapet mottar tjenester som vederlag for egenkapitalinstrumenter. Det totale beløp som skal kostnadsføres er fastsatt med referanse til virkelig verdi av de tildelte opsjonene og tegningsrettighetene. I de tilfeller det er vurdert at det ikke er mulig å fastsette egenkapitalinstrumentenes virkelig verdi er egenkapitalinstrumentene verdsatt til egenverdi på tildelingstidspunktet. Det blir foretatt oppdatert vurdering av egenverdi ved måling for etterfølgende perioder. Egenkapitalinstrumenter tildelt av selskapet er gitt med innvinningsbetingelser knyttet til tjenestetid/tilknytningstid til selskapet, den beregnede kostnaden knyttet til opsjonene periodiseres derfor over innvinningsperioden for opsjonene. Motposten til kostnadsføringen er økning i egenkapitalen. Dersom innvinningskriteriet ikke oppfylles reverseres kostnaden mot egenkapitalen Avsetninger En avsetning regnskapsføres når selskapet har en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, dersom det er sannsynlig at avsetningen må innfris og beløpet kan estimeres. Avsetningene blir gjennomgått ved hver balansedato og korrigeres for å reflektere oppdatert beste estimat. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endring i tid til forfall føres som finanskostnader Betingede forpliktelser Betingede forpliktelser blir ikke regnskapsført i årsregnskapet. Vesentlige betingede forpliktelser opplyses i note med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav.

9 2.13 Segmentrapportering Selskapet har kun ett driftsegment og rapporterer ikke segmentinformasjon Kostnad ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen, netto etter fradrag for skatt Hendelser etter balansedagen Regnskapet endres for å reflektere hendelser etter balansedagen som gir informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen. Regnskapet endres ikke for hendelser etter balansedagen som skyldes forhold som er oppstått etter balansedagen. Slike hendelser beskrives i note dersom det er vesentlig Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden Bruk av regnskapsestimater og forutsetninger Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever at ledelsen gjør estimater og forutsetninger som påvirker beløpene som rapporteres i årsregnskapet og tilhørende noter. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. Regnskapsposter påvirket av estimater og forutsetninger er; a) Immaterielle eiendeler Bokføring og måling av immaterielle eiendeler: Anvendelse av kriteriene for når utviklingskostnader kvalifiserer for innregning som en immateriell eiendel er gjenstand for betydelig skjønn fra ledelsen.. jmfr note 2.3. Selv om prosjekter har blitt aktivert kan det eksistere usikkerhet om marked og fremtidige marginutvikling, og følgelig er det vanskelig å vurdere gjenvinnbart beløp i relasjon til nedskrivingstester. For å avgjøre hvorvidt en immateriell eiendel må nedskrives, må en beregne bruksverdi av eiendelen eller den kontantstrømgenererende enheten. Beregning av bruksverdi krever at ledelsen må gjøre estimater på fremtidige kontantstrømmer, samt fastsette en passende diskonteringsrente for å kunne beregne nåverdi. b)aksjebasert kompensasjon Utgifter knyttet til aksjebasert kompensasjon er følsom for forutsetninger brukt i beregningen av virkelig verdi, men de totale utgiftene knyttet til aksjebasert kompensasjon er liten Nye og endrede standarder og fortolkninger a) Vedtatte nye og endrede standarder tatt i bruk av selskapet Det er ingen nye eller endrede IFRSer eller IFRIC-fortolkninger som er trådt i kraft for årsregnskapet som er vurdert å ha eller forventet å få en vesentlig påvirkning for selskapet.

10 b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor selskapet ikke har valgt tidlig anvendelse Selskapet har ikke valgt tidliganvendelse av noen nye eller endrede IFRSer eller IFRIC-fortolkninger. IFRS 9 Financial Instruments regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. IFRS 9 ble utgitt i november 2009 og oktober 2010, og erstatter de deler av IAS 39 som omhandler regnskapsføring, klassifisering og måling av finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler deles inn i to kategorier basert på målemetode: de som er målt til virkelig verdi og de som er målt til amortisert kost. Klassifiseringsvurdering gjøres ved første gangs regnskapsføring. Klassifiseringen vil avhenge av selskapets forretningsmodell for å håndtere sine finansielle instrumenter og karakteristikkene ved de kontraktsfestede kontantstrømmene fra instrumentet. For finansielle forpliktelser er kravene i hovedsak lik IAS 39. Hovedendringen, i de tilfeller hvor man har valgt virkelig verdi for finansielle forpliktelser, er at den delen av en endring i virkelig verdi som skyldes endring i selskapets egen kredittrisiko føres over utvidet resultat i stedet for i resultatregnskapet, dersom dette ikke medfører en periodiseringsfeil i resultatmålingen. Selskapet planlegger å anvende IFRS 9 når standarden trer i kraft og er godkjent av EU. Standarden trer i kraft for regnskapsperioder som begynner 1. januar IFRS 13 Fair Value Measurement definerer hva som menes med virkelig verdi når begrepet benyttes i IFRS, gir en enhetlig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal bestemmes i IFRS og definerer hvilke tilleggsopplysninger som skal gis når virkelig verdi benyttes. Standarden utvider ikke omfanget av regnskapsføring til virkelig verdi men gir veiledning om anvendelsesmetode der bruken allerede er påkrevd eller tillatt i andre IFRSer. Selskapet benytter virkelig verdi som målekriterium for visse eiendeler og forpliktelser. Selskapet har ikke vurdert den fulle innvirkning av IFRS 13. Selskapet planlegger å anvende IFRS 13 for regnskapsåret For øvrig er det ingen andre vedtatte IFRS er eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet.

11 Note 3 - Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd Totale tilskudd Offentlige tilskudd er innregnet i resultatet som en kostnadsreduksjon over den perioden som selskapet periodiserer kostnadene som tilskuddene skal dekke. Se note 6 for ytterligere informasjon. Offentlige tilskudd som relaterer seg til balanseførte eiendeler blir ført som en reduksjon av kostpris på eiendelene. I de periodene som er dekket av dette finansregnskapet har en ikke hatt denne typen aktiveringer. Om prosjekttilskudd fra Norges Forskningsråd Selskapet har i perioden to løpende SkatteFUNN prosjekter. Innregning omfatter ikke markedsføringsaktiviteter, og omfatter heller ikke eksperimentell produksjon og prøving av varer, tjenester eller produksjonsprosesser som kan brukes eller endres for å brukes til industrielle eller kommersielle formål. Forøvrig gjelder Forskningsrådets minstekrav til prosjektadministrasjon. Hovedmålene i prosjektene er hhv. utvikling av medisin for å redusere systolisk blodtrykk og behandling av pasienter med hjertesvikt. Selskapet har basert seg på innkjøpt kompetanse fra Bio-Medisinsk Innovasjon og newpharma.dk. For 2012 utgjør prosjektets kostnader ca. 30% av fakturert beløp fra hhv. Bio-Medisinsk Innovasjon og newpharma.dk.

12 Note 4 - Segmenter I 2012 hadde selskapet inntekter fra en kunde på til sammen kr Dette utgjorde samtlige av selskapets inntekter. Inntekten kommer i sin helhet fra utleie av konsulenttjeneste, og det anses ikke å foreligge flere segmenter å henføre dette til.

13 Note 5 - Lønnskostnader og godtgjørelser Selskapet har en asatt CSO fra november 2012, med følgende lønnskostnader: Lønn Arbeidsgiveravgift Andre ytelser Pensjon Selskapet har etablert men plikter ikke å etablere pensjonsavtale i samsvar med OTP-loven, da det kun har vært 1 ansatt i november og desember. Godtgjørelse til ledelsen CEO er ikke er ansatt i Serodus, og har ikke mottatt lønn fra selskapet. CEO er ansatt i newpharma.dk som Serodus leier management-tjenester av. (Se note 15). CFO er ikke ansatt i Serodus, og har ikke mottatt lønn fra selskapet. CFO er ansatt i Olufsen Consulting som serodus leier management-tjenester av. (Se note 15). Enkelte personer i ledelsen og styret fikk i årene tildelt aksjeopsjoner som vederlag for deres tjenester. Informasjon om de virkelige verdien av tjenestene er gitt nedenfor. Endringer i virkelig verdi på aksjeopsjonene har ikke direkte påvirkning på selskapets beslutninger om avlønning. Aksjeopsjoner eiet av ledelsen fremgår av tabellen nederst i denne noten. Samlede ytelser til styret og ledergruppen Mottaker Rolle Beskrivelse av ytelse Håkon Sæterøy Styreleder frem til 4. desember 2012 Konsulenthonorar 1) Eva Steiness Chief Executive Officer (CEO) Konsulenthonorar 1) Rolf Olufsen Chief Finance Officer (CFO) Konsulenthonorar 1) Svein S. Jacobsen Styreleder Opsjoner kostnadsført i Theresa Comiskey Olsen 0 Konsulenthonorar 1) Trygve Gulbrandsen Chief Scientific Officer (CSO) Konsulenthonorar 1) Lønn Arbeidsgiveravgift Andre ytelser Pensjon Sum Trygve Gulbrandsen Honorarer er fakturert fra nærstående selskaper. Se note 15 for nærmere beskrivelse. Godtgjørelse til styret 1) Det er ikke utbetalt godtgjørelse til styret i løpet av ) Aksjer og opsjoner til styret er vist i egen tabell nedenfor. Aksjebasert betaling Serodus har utstedt aksjeopsjoner til samarbeidspartnere som leverer tjenester til Serodus. Dersom opsjonene blir utøvd, blir de gjort opp i aksjer. Følgende innvinningsbetingelser gjelder: For de som ble tildelt Eva Steines i februar 2011 er det for de første krav om ett års tilknytningstid til selskapet, for de neste krav om to års tilknytningstid og for de siste krav om tre års tilknytningstid. På tildelingstidspunktet ble det som følge av den finansiellesituasjonen i selskapet vurdert at virkelig verdi av disse opsjonene ikke kunne verdsettes pålitelig. Opsjonene er derfor vurdert til egenverdien på tildelingstidspunktet. For opsjonene tildelt i desember 2012 er det krav om ett års tjenestetid. Kostnader for opsjonene er periodisert over innvinningsperioden. Opsjoner vurdert til egenverdi Antall opsjoner Antall opsjoner Utøvelses Egen Mottaker før spleis 1) etter spleis 1) Utløp pris (NOK) verdi Utstedt Feb 2011 Eva Steines Utstedt Feb 2011 Eva Steines ,2 - Utstedt Feb 2011 Eva Steines ,42 - Opsjoner vurdert til virkelig verdi Antall opsjoner Antall opsjoner Utøvelses Virkelig Mottaker før spleis etter spleis 1) Utløp pris (NOK) verdi Utstedt Des 2012 Svein S. Jacobsen ,14 Antall Veid gjennomsn. Endring i løpet av året opsjoner utøvelses pris Antall utestående opsjoner ved inngangen av året ,2 Tildelt i løpet av året ,0 Bortfalt eller utøvd i løpet av året Antall utestående opsjoner ved utgangen av året: ,4 Verdsettelse av aksjeopsjoner aksjeopsjoner: Egenverdien av opsjoner tildelt i 2011 er verdsatt basert på emisjonskurs på tildelingstidspunktet. Pr 31. desember 2012 er egenverdien beregnet ved å måle utøvelsesprisen mot emisjonskurs i november Virkelig verdi av opsjoner tildelt i 2012 er beregnet ved hjelp av Black-Scholes-modellen. Forventet volatilitet er basert på volatilitet fra selskaper som kan sammenlignes med Serodus siden selskapets aksjer ikke er børsnotert på tildelingstidspunktet av opsjoner. Informasjon som brukes i tillegg til informasjonen gitt ovenfor for tildelingene er; Volatilitet 112% og risikofri rente er satt til 4%. Selskapets øvrige utstedte opsjoner (ikke aksjebasert betaling) er opplyst om i egenkapitalnoten.

14 Note 6 - Andre driftskostnader Reiseutgifter Forskning og utvikling 1,2) Patenter og lisenser Konsulenter og revisjon 1) Andre kostnader Statstilskudd ( ) ( ) Sum andre driftskostnader ) Se note 15 for transaksjoner med nærstående parter. 2) En vesentlig del av selskapets kostnader relaterer seg til forskning og utvikling. Pr møter selskapets kostnader til forskning og utvikling ikke kriteriet for balanseføring i henhold til IFRS. Mer utfyllende informasjon om kriterier for balanseføring er gitt i note 2- regnskapsprinsipper. Operasjonelle leieavtaler Selskapet har ingen operasjonelle leieforpliktelser. Godtgjørelse til revisor Revisjon Attestasjoner - - Andre tjenester Total, ekskl. MVA

15 Note 7 - Skatt Spesifikasjon av skattekostnad: Betalbar skatt - - Endring i utsatt skatt - - Skattekostnad - - Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og utsatt skatt: 31.des 31. des Midlertidige forskjeller ( ) ( ) Fremførbart underskudd ( ) ( ) Sum grunnlag for utsatt skattefordel ( ) ( ) Utsatt skattefordel (28%) (ikke innregnet) ( ) ( ) Avstemming av effektiv skattesats: Resultat før skatt ( ) ( ) Forventet inntektsskatt (28%) ( ) ( ) Justert for skatteeffekten av følgende poster: Midlertidige forskjeller (28 376) Permanente forskjeller (49 789) Ikke innregnet skattemessig underskudd til fremføring Skattekostnad - - På grunn av usikkerhet knyttet til fremtidig utnyttelse av fremførbart underskudd, mener selskapet det ikke er grunnlag for balanseføring av utsatt skattefordel.

16 NOTE 8 - Resultat pr. aksje Basis Ordinært resultat per aksje er beregnet ved å dividere resultatet som henføres til aksjonærene i selskapet med det vektede gjennomsnittlige antall ordinære utestående aksjer i løpet av året. Utvannet Utvannet resultat per aksje beregnes ved å justere antall aksjer for virkningene av utvannende opsjoner dersom de har en utvannende effekt Resultat som kan henføres til aksjonærer i selskapet ( ) ( ) Veid gjennomsnittlig antall ordinære aksjer Aksjer med utvannende effekt: - Aksjeopsjoner Ordinært resultat per aksje (0,06) (0,33) Utvannet resultat per aksje 1) (0,06) (0,33) 1) Potensiell utvanning fra aksjeopsjoner, er ikke inkludert i beregningen av utvannet resultat per aksje da de ikke har en utvannende effekt. Selskapet har vedtatt gjeldskonvertering på kr til aksjekapital før årsslutt, men som følge av forsinket registrering i foretaksregisteret er gjeldskonverteringen ikke bokført per årsslutt. Antall aksjer vil øke med

17 Note 9 - Immaterielle eiendeler Lisenser Sum Anskaffelseskost Akkumulert 1 januar Tilgang i året - - Avgang i året - - Akkumulert 31 desember Tilgang i året - - Avgang i året - - Akkumulert 31 desember Amortisering og nedskrivning Akkumulert 1 januar Nedskrivning Avskrivninger for året Akkumulert 31 desember Nedskrivning - Avskrivninger for året - Akkumulert 31 desember Balanseført verdi Balanseført verdi 31. desember Balanseført verdi 31. desember Lisenser er kjøpt i desember 2010 og har ikke vært anvendt. Restverdi ble nedskrevet i Avtalen hadde opprinngelig utløp i 2019, men er besluttet sagt opp. Serodus har anskaffet et patent, alle rettigheter og know-how for SER100 fra Zealand Pharma A/S (Danmark), og innehar alene rettighetene for utvikling og kommersialisering av produktet. Serodus har betalt et mindre forskudd for anskaffelsen av produktet, og vil betale en prosentsats av fremtidig avkastning fra utvikling samt royalties fra potensielle partnere og salg.

18 Note 10 - Andre fordringer 31.des 31.des MVA-fordringer Krav på offentlige tilskudd Forskuddsbetalte kostnader Sum andre kortsiktige fordringer Note 11 - Kontanter og kontantekvivalenter 31.des 31.des Kontanter og bankinnskudd - ubundne midler Kontanter - bundne midler knyttet til skattetrekk Kontanter og kontantekvivalenter i balansen

19 Note 12 - Aksjekapital Aksjekapital: 31.des 31. des. 1. Jan Aksjer, nominell verdi NOK 0, Aksjer, nominell verdi NOK 0,13 1) Aksjeopsjoner ) Pålydende verdi av aksjer ble i løpet av 2011 redusert med 0,07 Alle aksjer i selskapet har lik stemmerett og lik rett til utbytte. I forbindelse med at selskapet søker opptak på Oslo Axess, vil selskapet gjennomføre en spleis av aksjer for å oppfylle kravet om at aksjer notert her skal ha en pålydende verdi på minst 1 kr. per aksje. Aksjespleisen vil gjøres i forholdet 1:10 Aksjeopsjoner Selskapet har utestående aksjeopsjoner, hvorav er knyttet til aksjebasert betaling, ref. note 5. Resterende aksjeopsjoner er knyttet til tegningsretter utstedt i forbindelse med emisjon desember Antall Veid gjennomsn. Endring i løpet av året opsjoner utøvelses pris Antall utestående opsjoner og tegningsrettigheter ved inngangen av året ,7 Tildelt i løpet av året ,0 Bortfalt eller utøvd i løpet av året Antall utestående opsjoner og tegningsrettigheter ved utgangen av året: ,9 Aksjeopsjoner knyttet til aksjebasert betaling; eiet av ledelse og styre pr Antall opsjoner Antall opsjoner Utøvelses Virkelig verdi Navn før spleis etter spleis Utløper pris (NOK) på tild. tidspkt. Svein S. Jacobsen, styreleder Eva Steiness, CEO Eva Steiness, CEO ,2 - Eva Steiness, CEO ,4 - Tegningsretter eiet av ledelse og styre pr Aksje Navn Rolle opsjoner Ingrid Alfheim Styremedlem Eva Steiness CEO Trygve Guldbransen COO De 20 største aksjonærene pr er: Aksjonærer Antall aksjer Andel av as kapital BJØRNS INVEST AS ,84 % ROLFS HOLDING AS ,63 % NORTH MURRAY AS ,33 % MEDINNOVA AS ,79 % CHRISTIAN BRUUSGAARD ,77 % RADIUMHOSPITALETS FORSKNINGSSTIFTELSE ,06 % ERIK WAHLSTRØM ,53 % TAMI EIENDOM OG FINANS AS ,44 % DRUG DISCOVERY LABORATORY AS ,34 % GEZINA AS ,34 % DAG DVERGSTEN AS ,17 % NEWPHARMA AS 1) ,08 % HOLSTEIN AS ,04 % ADLEANTE AS ,83 % FINN OLAV LEVY ,70 % FORSKNINGSPARKEN AS ,61 % SMERUD MEDICAL AS ,59 % GEORG KERVEL ,52 % INVESTOR CORPORATE AS 2) ,29 % ARNSTEIN ØDEGAARD ,22 % Sum for de 20 største aksjonærer ,12 % Andre aksjonærer ,88 % Sum antall aksjer ,00 % 1) 100% eiet av Eva Steinnes 1) 100% eiet av Eva Steinnes 2) 100% eiet av Håkon Sæterøy. 2) 100% eiet av Håkon Sæterøy. Aksjer eiet direkte eller indirekte av ledelse og styre pr Antall Navn Rolle aksjer Svein S. Jacobsen Styreleder Ingrid Alfheim Styremedlem Gunnar Christian Clemm Von Hohenberg Styremedlem Eva Steiness CEO Trygve Gulbransen COO

20 Note 13 - Annen kortsiktig gjeld 31.des 31.des Utestående mot nærstående parter Skyldig offentlige avgifter Påløpte kostnader Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Av selskapets annen kortsiktig gjeld består kr av kortsiktig likviditetslån gitt i perioden juli - oktober kr av dette ble gitt som konvertibelt lån i Juli Lånene ble gitt med forfallsdato 31.Oktober 2012, men dersom Serodus ASA ikke hadde mulighet til å tilbakebetale lånene på dette tidspunktet hadde selskapet mulighet til å velge å konvertere disse lånene til aksjekapital. I september 2012 ble det besluttet at lånet skulle blii konvertert til aksjekapital. Lånet ble belastet med en rentesats på 10 % frem til tidspunkt for beslutning om konvertering. i perioden september til oktober 2012 tok selskapet opp ytterligere likviditetslån på tilsammen 1,7 millioner kroner. På tidspunkt for låneopptak ble det avtalt med motpart at også disse lån skulle konverteres til aksjekapital. selskapets kreditorer fikk i samme periode en forespørsel om å akseptere 40 % kontantoppgjør for utestående poster, eventuelt å konvertere pålydende av utestående beløp til aksjekapital. Aksept for redusert oppgjør ble innhentet fra kreditorer som ønsket kontantoppgjør. Akspet for redusert oppgjør er behandlet som fraregning av en gjeldsforpliktelse og har medført en inntektsføring på 1,5 millioner kroner som er presentert som en annen finansinntekt. Totalt ble det inngått avtale om konvertering av leverandørgjeld til aksjekapital for kroner. Konverteringen av det totale beløp på ble vedtatt i Desember 2012, men ble ikke registrert i foretaksregisteret før i Beløpet står derfor klassifisert som annen kortsiktig gjeld pr (inkludert andel leverandørgjeld som er vedtatt konvertert til egenkapital).