BORGARTING LAGMANNSRETT

Transkript

1 BORGARTING LAGMANNSRETT Justis- og beredskapsdepartementet Dok 1 Deres referanse Vår referanse Dato HØRING NOU 2016: 24 NY STRAFFEPROSESSLOV 1. INNLEDNING Borgarting lagmannsrett viser til brev 5. desember 2016 fra Justis- og beredskapsdepartementet om høring av Straffeprosessutvalgets utredning NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov. Høringsfristen er 6. juni Borgarting lagmannsretten har valgt å konsentrere sin høringsuttalelse om de deler av lovforslaget som har særlig betydning for straffesaksbehandlingen i lagmannsretten og vil med det som utgangspunkt kommentere både generelle temaer og utkast til enkeltregler. De generelle temaene lagmannsretten særlig vil uttale seg om, er - lydopptak og protokollasjon av forklaringer, se punkt 2.1 nedenfor - bruk av forklaringene fra tingretten ved ankesiling, under saksforberedelsen og under ankeforhandling, se punkt 2.2 nedenfor - rettens tilgang til sakens dokumenter under saksforberedelsen og under ankeforhandlingen, se punkt 2.3 nedenfor, og - rettens kontroll med bevisførselen, se punkt 2.4 nedenfor. Videre vil lagmannsretten uttale seg om ankesiling og saksforberedelse ved anke over dom (punkt 3 nedenfor) og om gjennomføring av ankeforhandling i lagmannsretten (punkt 4 nedenfor). I punkt 5 omtales enkelte av utvalgets andre forslag, og i punkt 6 har lagmannsretten samlet noen merknader om konsekvenser for saksavvikling og ressursbehov. Straffeprosessutvalgets utredning har blitt grundig behandlet i lagmannsretten. Alle dommerne har fått et eget eksemplar av utredningen. Den var ett av temaene på lagmannsrettens nyttårsseminar 2. januar For å gi både dommerne og de øvrige ansatte anledning til å fremme sine synspunkter, er det holdt fem kollokvier internt i lagmannsretten, Postadresse Sentralbord Saksbehandler Bankgiro Organisasjonsnummer Postboks 8017 Dep, 0030 Oslo Marianne Bakkeløkken Kontoradresse Telefaks Telefon Ekspedisjonstid Internett/E-post Keysers gate 13, 0165 Oslo (1500) borgadm@domstol.no

2 fire for dommerne og ett for de andre ansatte. Kollokviene ble holdt i hver etasje med dommerkontorer. Hovedtemaer på kollokviene for dommerne var henholdsvis "ankesiling og saksforberedelse i lagmannsretten" og "gjennomføring av ankeforhandling i lagmannsretten". På kollokviet for funksjonærene var det ikke satt opp noe hovedtema på forhånd. Hvert kollokvium ble ledet av en av våre dommere i lagmannsrettens Straffeprosessgruppe. På grunnlag av synspunktene som kom frem på kollokviene, har Straffeprosessgruppen i samråd med førstelagmannen utarbeidet høringsuttalelsen. Straffeprosessgruppens leder, lagmann Hans-Petter Jahre, var også medlem av Straffeprosessutvalget. Han har derfor hatt en tilbaketrukket rolle i arbeidet med lagmannsrettens høringsuttalelse. Øvrige medlemmer i straffeprosessgruppen er lagmann Kjersti Buun Nygaard, og lagdommerne Tonje Vang, Halvard Leirvik og Thomas Poulsen. 2. GENERELLE TEMAER 2.1 Lydopptak og protokollasjon av forklaringer, 10-8 og domstolloven 134 b, 134 c Borgarting lagmannsrett er enig i utvalgets forslag om at det skal tas opptak med lyd og bilde av forhandlingene i rettsmøter, jf. utkastet til ny 134 b i domstolloven. Etter lagmannsrettens syn bør det være en selvfølge med notoritet om forhandlingene i retten, jf. utredningens kapittel 6. Som kjent har også tvisteloven regler om at parts- og vitneforklaringer under hovedforhandling skal tas opp, jf. tvisteloven 13-7 første ledd. Dette gjøres imidlertid ikke fordi domstolene mangler utstyr, se unntaket fra opptaksplikten i 13-7 andre ledd bokstav b. Snart ti år etter tvistelovens ikrafttredelse har domstolene ennå ikke blitt tilført nødvendige midler for å iverksette ordningen. Utkastet 10-8 tredje ledd, jf. domstolloven (ny) 134 b, tilsvarer i hovedtrekk tvisteloven En viktig forskjell er at der tvisteloven sier "foretas opptak" er formuleringen i 137 b "opptak med lyd og bilde". Det framgår videre av forarbeidene at unntaket fra opptaksplikten i 134 b andre ledd bokstav c der dette er "umulig eller i vesentlig grad vanskeliggjort på grunn av teknisk svikt eller andre ekstraordinære forhold" ikke omfatter manglende utstyr, se spesialmotivene til bestemmelsen i utredningen side 684. Dessuten følger det av utkastet til den nye bestemmelsen i domstolloven 134 c, i motsetning til det som nå gjelder etter tvisteloven, at "i straffesaker skal forklaringer nedtegnes hvis det ikke gjøres opptak etter 134 b." Utkastets bestemmelser om lydopptak utløser et behov for teknisk støtte. Dommerens oppgave er å følge med på bevisførselen om sakens fakta. Det vil svekke denne primærfunksjonen hvis dommeren i for stor grad må bruke sin oppmerksomhet på å håndtere opptaks- og avspillingsutstyr. Hvis antallet fagdommere i lagmannsretten blir redusert fra tre Borgarting lagmannsrett Side 2 av 33

3 til to ved bevisanker, slik det foreslås i Prop. 70 L ( ), er det enda viktigere at dommerne ikke pålegges oppgaver i retten som tar oppmerksomheten bort fra sakens realitet. Hvis resultatet blir at forklaringer må protokolleres på grunn av manglende opptaksutstyr, utløses behov for protokollfører eller teknisk utstyr slik at protokollatet kan dikteres direkte til rettsboken. Uansett vil protokollasjon av forklaringer føre til at alle hoved- og ankeforhandlinger vil ta vesentlig lengre tid enn nå som igjen vil kreve tilførsel av ressurser for at saksbehandlingstiden ikke skal øke, jf. punkt 6 nedenfor. 2.2 Bruk av forklaringene fra tingretten ved ankesiling, under saksforberedelse og under ankeforhandling, Ved ankesiling Det faktiske grunnlaget for silingsavgjørelsen i ankeinstansen drøftes i punkt i utredningen. Utvalget foreslår at lyd- og bildeopptak fra hovedforhandlingen skal utgjøre en del av rettsboken for tingretten, jf. utkastet til 134 b i domstolloven. Dette innebærer at opptakene også er en del av det materialet som lagmannsretten kan ta hensyn til ved ankesilingen etter utkastet 38-3 første ledd, jf tredje ledd. Borgarting lagmannsrett er enig med utvalget i at dersom det innføres en ordning med lyd- og bildeopptak i tingretten, må dette materialet også kunne benyttes ved ankesilingen. Ordningen forutsetter imidlertid at lagmannsrettene tilføres nødvendige ressurser, og at det etableres tekniske løsninger som gjør det enkelt å gjenfinne bestemte sekvenser fra opptakene i tingretten. Lyd- og bildeopptak fra tingretten vil utvilsomt ha klare fordeler ved at lagmannsretten får et bedre grunnlag for silingsavgjørelsen enn i dag hvor man er henvist til saksdokumentene. I utvalgets drøftelse er det i ulike sammenhenger også gitt uttrykk for at opptakene fra tingretten kan effektivisere og forenkle ankedomstolens behandling. Når det gjelder lagmannsrettens ankesiling, er det imidlertid klart at eksistensen av opptak fra tingretten vil innebære betydelig merarbeid for lagmannsrettene. Utvalgets forslag tar, slik lagmannsretten forstår det, ikke sikte på å stille mindre krav til begrunnelsen for en ankenektelse enn nå, jf. utkastet 38-4 og 32-7 og utredningen side 449. Etter gjeldende rett skal begrunnelsen, som fremholdt bl.a. i Rt side 235, vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av tingrettens dom på bakgrunn av det som er anført i anken. Det må fremgå at de feil som er påberopt ved tingrettens avgjørelse, er oppfattet og hvorfor det er klart at anken ikke vil føre frem. Kravet til begrunnelse vil variere ut fra karakteren av den enkelte sak, tingrettens domsgrunner og hva som anføres i anken. Ved bevisanker der utfallet beror på den bevismessige vurderingen av vitneførselen og tiltaltes forklaring, må lagmannsretten få frem hvilke grunnlag den bygger avgjørelsen på. Etter Borgarting lagmannsretts syn er det grunn til å forvente at det i ankeerklæringene regelmessig vil bli anført at opptakene gir støtte for at det foreligger feil ved tingrettens Borgarting lagmannsrett Side 3 av 33

4 saksbehandling eller bevisvurdering. En forsvarlig ankesiling vil da kreve at lagmannsretten bruker tid på å behandle anførslene, herunder at dommerne i lagmannsretten gjennomgår opptakene fra tingretten. Lagmannsretten vil ikke ha grunnlag for å konkludere med at en anke klart ikke kan føre frem hvis ikke lagmannsretten på en forsvarlig måte har satt seg inn i det materialet som påberopes i anken. Lagmannsretten bemerker at det i denne situasjonen er nødvendig å finne praktiske løsninger som balanserer hensynet til best mulig opplysning av ankesakene og effektiv ressursbruk. Det er ikke realistisk at dommerne i lagmannsretten under ankesilingen skal gjennomgå opptakene fra tingretten i sin helhet. Borgarting lagmannsrett mener derfor at ordningen med opptak bør sees i sammenheng med forslaget i 37-6 om skjerpede krav til ankeerklæringen. Dersom det i ankeerklæringen med henvisning til opptakene påberopes feil ved behandlingen i tingretten, må det kreves at disse feilene identifiseres på en tilstrekkelig måte. Dersom ankende part påberoper opptak fra tingretten, må det også kreves en spesifisering av hvilke sekvenser i opptaket som dette gjelder. Selve den tekniske løsningen må derfor legge til rette for at det er enkelt å gjenfinne og avspille utvalgte deler av opptaket. Etter lagmannsrettens syn er det vanskelig å gi detaljerte lovbestemmelser om dette. Lagmannsretten antar at de nærmere retningslinjene her i hovedsak må trekkes opp i rettspraksis, og viser til at saksbehandlingen ved lagmannsrettens silingsavgjørelser er gjenstand for anke til Høyesterett, jf. utkastet 38-4 femte ledd. Det bør imidlertid vurderes om det i utkastet til 37-6 om ankeerklæringen eller iallfall i omtalen av denne bestemmelsen i forarbeidene kan gis konkrete føringer om at dersom opptak fra retten påberopes som bevis, må det også angis nærmere hvilke deler av opptaket som anføres å ha bevismessig betydning. Lagmannsretten understreker at forslaget om lyd- og bildeopptak fra hovedforhandlingen i tingretten som en del av rettsboken, uansett vil få betydelige konsekvenser for lagmannsrettens behandling av ankesilingen. Forslaget innebærer klare fordeler med tanke på å sikre riktige avgjørelser, samtidig som det utvilsomt vil innebære en økt arbeidsbelastning for lagmannsrettene. Det vises til punkt 6 nedenfor Under ankeforhandlingen Borgarting lagmannsrett kan langt på vei gi sin tilslutning til det prinsipielle syn at lyd- og bildeopptak av en forklaring avgitt for tingretten som hovedregel skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for muntlig og direkte avhør ved ankeforhandling, jf. lovutkastet 10-9 andre og fjerde ledd. Borgarting lagmannsrett er enig med utvalget i at indirekte bevisførsel for lagmannsretten i form av avspilling av lyd- og bildeopptak fra tingretten vil være mest sannhetsfremmende. Notoritet blir sikret, forklaringen vil være mer tidsnær, og det vil være vanskeligere å tilpasse forklaringen underveis. Dette forutsetter imidlertid at lyd- og bildeopptakene er av god kvalitet, og at domstolene tilføres tilstrekkelige ressurser til den tekniske gjennomføringen. Videre er det et argument av særlig vekt at fornærmede, særlig i saker om alvorlige volds- og seksualforbrytelser, kan spares for den belastningen det er å forklare seg gjentatte ganger om Borgarting lagmannsrett Side 4 av 33

5 overgrep. Enkelte av lagmannsrettens dommere er imidlertid redd for at retten passiviseres, samt at man i mange tilfeller blir prisgitt kvaliteten av spørsmålsstillingen i tingretten. Dommerne i Borgarting lagmannsrett er derimot spørrende til om utvalgets forslag til utforming av en slik regel i praksis vil bidra til en mer konsentrert og effektiv behandling. Lagmannsretten vil peke på at det på viktige punkter synes å være forskjeller mellom den svenske ordningen, som utvalget henter inspirasjon fra, og den ordningen utvalget foreslår. Selv om utvalget uttaler at ankebehandlingen i større grad enn i dag bør være en etterkontroll av tingrettens behandling og dom, jf. utredningen side 443, virker behandlingen i andre instans i Sverige å ha et klarere fokus på overprøving av tingrettens behandling snarere enn på en fullstendig ny prøving av saken (omprøving), se bl.a. Prop. 2004/05:131 side 82 og 200. Som et særlig viktig punkt vil lagmannsretten bemerke at adgangen til å supplere lyd- og bildeopptaket med tilleggsspørsmål til tiltalte eller vitner synes å være større i utvalgets forslag enn i den svenske ordningen. Etter lovforslaget 10-9 andre ledd skal avspilling av lyd- og billedopptak som regel skje når "hensynet til forsvarlig saksopplysning ikke taler mot det", med mindre det strider mot mistenktes rett til imøtegåelse, jf. fjerde ledd. Ved vurderingen skal det særlig tas hensyn til partenes det vil si påtalemyndighetens og tiltaltes syn. I de spesielle motivene i utredningen side heter det at om avspilling skal skje helt eller delvis, må bestemmes ut fra "hva som er hensiktsmessig, særlig i lys av hensynene til saksopplysning, forklaringens lengde og vitnet". Og i de alminnelige merknadene på side 180 i utredningen sies det at tilleggsspørsmål vil kunne være aktuelt "dersom vitner ikke har fått formidlet alle sider av saken under tingrettsbehandlingen, eller dersom det under ankebehandlingen skal tas stilling til nye bevistemaer". Videre uttales det at spørsmål om supplerende avhør også kan oppstå under ankeforhandlingen, og at det er viktig å påse at "terskelen heller ikke da blir høy for ytterligere bevisføring". Etter svensk rett kan supplement skje "endast om ytterligare frågor behöver ställas", jf. rättegångsbalken 35 kap. 13 andre ledd andre punktum. I lovens forarbeider er det framholdt at "hovrätten som huvudregel bör avstå från en förnyad bevisupptagning och grunda sitt avgörande på bevisning som läggs fram i form av en videoupptagning från förhöret i tingsrätten", og det synes å være tre situasjoner hvor unntaksregelen er tenkt å komme til anvendelse: (i) nye bevistema eller (ii) nye bevismidler for ankeinstansen som foranlediger tilleggsspørsmål, samt (iii) at det er uklart hva personen har ment med sitt utsagn, jf. Prop. 2004/2005:131 side 203. Riktignok legger utvalget til grunn at det til tross for de snevre rammene loven og forarbeidene legger opp til i rettspraksis har blitt etablert en nokså vid adgang til ny bevisføring når partene begjærer det, men legger til at det i praksis har vist seg at partene og retten sjelden finner behov for nye avhør, se utredningen side 174. Dersom målet om en mer konsentrert og effektiv behandling skal nås, er det lagmannsrettens oppfatning at adgangen til å stille tilleggsspørsmål bør snevres inn sammenlignet med utvalgets forslag. Dersom det blir utstrakt bruk av tilleggsspørsmål, er det en reell fare for at Borgarting lagmannsrett Side 5 av 33

6 ankebehandlingen blir mindre effektiv enn den er i dag. Særlig bør det vurderes om det er hensiktsmessig å tillate tilleggsspørsmål fordi "vitner ikke har fått formidlet alle sider av saken under tingrettsbehandlingen", slik utvalget legger til grunn. Lagmannsretten vil også peke på at selv om partene i Sverige sjelden finner behov for nye avhør, er prosesskulturen en annen i Norge. Således må man regne med at både forsvareren og påtalemyndigheten i ikke ubetydelig omfang vil benytte seg av en nokså vid adgang til å stille tilleggsspørsmål. Erfaringer fra dagens ordning med avspilling av lyd- og bildeopptak ved tilrettelagt avhør, er at dette ikke er særlig effektivt. I realiteten vil man, som i dag, i stor grad være prisgitt aktørenes syn på om man kan begrense avspillingen til deler av avhøret. Dersom en generell ordning med gjenbruk av forklaringer skal være mer effektiv, må derfor retten kontinuerlig våke over behovet for supplering, noe som krever aktiv prosessledelse. Borgarting lagmannsrett vil også peke på enkelte andre konsekvenser av ordningen: Lagmannsretten er enig med utvalget i at lyd- og bildeopptak fra tingretten vil gi nye forsvarere som kommer inn mellom første- og andreinstansbehandlingen et bedre utgangspunkt for å sette seg inn i saken, og at det frie forsvarervalget med det styrkes (utredningen side 177). Lagmannsretten vil likevel påpeke at ny forsvarer må gå gjennom et ofte omfattende materiale fra tingrettens behandling av saken, og at det vil kunne medføre økte kostnader. I tillegg er det fare for at forsvarerbytter som kommer relativt tett opp mot ankeforhandlingen vil medføre flere utsettelser enn i dag. Det vil gi konsekvenser for avviklingen av saker i lagmannsretten, idet det er vanskelig å få opp andre saker på kort varsel. Ordningen med gjenbruk av lyd- og bildeopptak fra tingretten forutsetter også at det gjøres et grundig arbeid i saksforberedelsen. Således må ankeforhandlingen spisses til de temaene som skal behandles i ankeforhandlingen, det må på forhånd avklares hvilke deler av avhøret som skal spilles av, og spørsmål og tvister om supplerende bevisførsel (innkalling av vitner) må være behandlet i forkant. Dette vil medføre et ikke ubetydelig merarbeid for forberedende dommer. Det vises til punkt 6 nedenfor om de ressursmessige konsekvenser. 2.3 Rettens tilgang til saksdokumentene under saksforberedelsen og under ankeforhandlingen, 34-1 og Generelt Utvalgets flertall foreslår at påtalemyndigheten i tillegg til tiltalen og bevisoppgaven, skal sende retten "utdrag av sakens opplysninger av betydning for bevisføringen", jf. utkastet 34-1 første ledd bokstav c. Med dette menes de dokumentbevisene som skal føres, og kopi av politiforklaringene til de vitner som vil bli påberopt, jf. utredningen side 391. Retten kan for øvrig, som i dag, be om å få hele saken ved behov, jf. utkastet Borgarting lagmannsrett Side 6 av 33

7 Borgarting lagmannsrett kan langt på vei støtte utvalgets flertall som konkluderer med at lagmannsrettens dommere ikke bare skal ha tilgang til sakens dokumenter under saksforberedelsen, men også under gjennomføring av ankeforhandling og når saken tas opp til doms. Tilgang til sakens dokumenter vil gi best grunnlag for å få saken opplyst, og det er en forutsetning for god og effektiv saksstyring. En viss forhåndskunnskap er nødvendig for å kunne ta stilling til partenes saksopplegg, og for å kunne prøve om partenes bevistilbud er tilstrekkelig, relevant og forholdsmessig, jf. lovforslaget 7-3. Manglende kjennskap til sakens opplysninger medfører at retten i stor utstrekning vil være prisgitt partenes fremstilling og saksopplegg Saksforberedelsen Som utvalget er inne på, har det tidligere vært en utbredt oppfatning at rettens medlemmer skal møte til hovedforhandling med "blanke ark". Dette er også oppfatningen til noen av dommerne i Borgarting lagmannsrett. Et klart flertall av dommerne mener likevel at det er liten grunn til den bekymring som utvalgets mindretall peker på i forbindelse med at retten gis tilgang til sakens opplysninger på alle stadier av saken. Rettens medlemmer vil sjelden kunne ta seg tid til og vil heller ikke finne det hensiktsmessig å lese alle sakens dokumenter i detalj før ankeforhandlingen. Ved forberedelse til ankeforhandlingen vil rettens medlemmer konsentrere seg om de springende punkter slik disse er presisert i anken og tilsvaret, og lese dokumenter som partene særlig trekker frem under saksforberedelsen, og som normalt vil bli gjenstand for kontradiksjon under ankeforhandlingen. Det er derfor ikke grunn til å tro at retten bevisst eller ubevisst vil bygge avgjørelsen på opplysninger som ikke har vært gjenstand for behandling i rettsmøte på bekostning av partenes rett til kontradiksjon. Lagmannsretten peker også på at rettens medlemmer vil ha ulike roller under forberedelse til ankeforhandlingen og under selve ankeforhandlingen. Det er naturlig at rettens leder, for å kunne administrere saken på best mulig måte, forbereder seg grundigere og vil ha mer inngående kunnskap om saken enn de øvrige fagdommerne og meddommerne. Men heller ikke rettens leder vil normalt lese andre dokumenter enn det som partene selv viser til i anken og tilsvaret. Omfanget av dette vil naturligvis variere med hva slags sak det er tale om. Det er likevel ikke til å unngå at forslaget trolig vil føre til et ikke ubetydelig merarbeid for fagdommerne, og særlig for forberedende dommer og rettens leder. Det vil gjennomgående ta lengre tid å forberede seg til ankeforhandling, og forslaget kan få følbare konsekvenser for lagmannsrettens kapasitet. Forberedende dommer må i den enkelte sak vurdere i hvilken grad det er nødvendig at også meddommerne gjøres kjent med deler av sakens opplysninger i forkant for å unngå en mulig ubalanse mellom fagdommerne og meddommerne. I de fleste sakene vil det etter lagmannsrettens syn være tilstrekkelig at rettens leder i den konferansen som normalt holdes umiddelbart før ankeforhandlingen, orienterer meddommerne om viktig informasjon som har Borgarting lagmannsrett Side 7 av 33

8 kommet frem under saksforberedelsen. I andre mer komplekse saker må forberedende dommer vurdere om meddommerne involveres på et tidligere tidspunkt Ankeforhandlingen Et annet spørsmål er om retten skal gis tilgang til politiforklaringene under ankeforhandlingen. Her er det delte meninger blant dommerne i Borgarting lagmannsrett, men et betydelig flertall av dommerne er også her enige med flertallet i utvalget, og mener at bekymringen fra utvalgets mindretall for at disse dokumentene vil gis uforholdsmessig stor betydning i den samlede bevisbedømmelsen, er overdrevet. Dagens system hvor rettens medlemmer må notere når politiforklaringen leses opp, er svært lite tilfredsstillende. Det er krevende å følge med når politiforklaringen kun dokumenteres ved opplesning. Risikoen for misforståelser er klart til stede, og viktig informasjon kan gå tapt og lede til at disse bevisene tillegges mindre vekt ved den samlede bevisbedømmelsen enn de etter sitt innhold fortjener. Hensynet til sakens opplysning tilsier derfor at retten også har tilgang til politiforklaringene under ankeforhandlingen. Utvalgets mindretall har pekt på at det er problematisk at rettens medlemmer gis tilgang til politirapportene fordi det som er nedtegnet i rapportene ikke alltid gir et korrekt og dekkende bilde av det som fremkommer i avhør. Lagmannsretten bemerker at det ikke er grunn til å tro at rettens medlemmer i forkant av saken vil ha lest andre dokumenter enn det partene har vist til i anken og anketilsvaret. Dersom et politiavhør gjøres til tema i saksforberedelsen, vil partene måtte påpeke mulige feil og unøyaktigheter i rapporten. I så fall vil det måtte vurderes om det er grunn til å høre lyd- og bildeopptak av det samme avhøret. I de tilfeller hvor dette ikke anses hensiktsmessig, vil retten uansett være oppmerksom på at det er uenighet om innholdet i avhøret, og at dette vil bli ett av bevistemaene i saken. Den bekymring som utvalgets mindretall har trukket frem, er det således lite grunnlag for. Borgarting lagmannsrett bemerker at i mange tilfeller vil ikke politiforklaringene til de vitner som blir påberopt for lagmannsretten, ha betydning for bevisføringen for lagmannsretten. Påtalemyndigheten skal, som det fremgår ovenfor, bare sende lagmannsretten utdrag av "sakens opplysninger av betydning for bevisføringen", jf. utkastet 34-1, jf For lagmannsretten skal lyd- og bildeopptak av vitnets forklaring "som regel spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for muntlig og direkte avhør når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler mot det", jf. utkastet 10-9 andre ledd. Lagmannsretten antar derfor at den praktiske hovedregel etter utkastet 34-1 første ledd bokstav c) hva gjelder politiforklaringer, vil bli og bør være at påtalemyndigheten sender lagmannsretten kopi av politiforklaringer til vitnene som det er aktuelt å stille tilleggsspørsmål til, eller som er nye vitner for lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett Side 8 av 33

9 2.3.4 Rådslagningen Et flertall av dommerne i Borgarting lagmannsrett er videre enig med utvalgets flertall i at det ikke er grunn til å begrense rettens tilgang til sakens dokumenter under rådslagningen. Det er viktig å understreke at retten kun kan bygge på opplysninger som er behandlet i retten. Dette er et grunnleggende prinsipp i straffeprosessen, som er kommet til uttrykk i straffeprosessloven 305 og som videreføres i utkastet 32-4 andre ledd. Under rådslagningen vil rettens leder sørge for at drøftelsene bare knytter seg til det som har kommet frem i ankeforhandlingen og til dokumentene som har vært behandlet i retten. Likevel har lagmannsretten forståelse for argumenter om at det kan fremstå som lite tillitvekkende at retten under rådslagningen har tilgang til saksdokumenter som det ikke har vært prosessuell adgang til å føre som bevis, for eksempel fordi beviset blir avskåret under ankeforhandlingen. Selv om realiteten er at rettens medlemmer under rådslagningen kun vil drøfte bevisene som har vært behandlet i retten, kan det vurderes om bevis som blir avskåret under ankeforhandlingen, bør tas ut av utdraget og leveres tilbake til aktor. 2.4 Rettens kontroll med bevisførselen, 7-3 og Rettens kontroll med at bevisføringen er relevant og forholdsmessig, 7-3 Borgarting lagmannsrett tiltrer i all hovedsak utvalgets forslag, jf. utkastet 7-3. Slik lagmannsretten ser det, er det meget positivt at det foreslås en regel om at retten har plikt til å avskjære bevis grunnet manglende relevans og forholdsmessighet. Som utvalget peker på, er det et betydelig potensial for tidsbesparelser og andre ressursbesparelser dersom aktørene blir seg mer bevisst kravene til bevisføringens relevans og forholdsmessighet. Det er på dette området nødvendig med et kulturskifte, og en plikt til avskjæring kan bli et viktig verktøy i så måte. Borgarting lagmannsrett er enig med utvalget i at domstolene i dag er for tilbakeholdne med å håndheve de gjeldende kravene til bevisføringens relevans i straffeprosessloven 292 andre ledd. Som utvalget påpeker, skyldes dette antakelig i stor grad at retten ikke vil risikere å begå saksbehandlingsfeil med den konsekvens at dommen kan bli opphevet i en høyere instans. Det kan også være en grunn at det kan være tid- og arbeidskrevende å treffe slike avgjørelser både under saksforberedelsen og under ankeforhandlingen. Selv om det innføres en plikt til bevisavskjæring, er det derfor en viss fare for at terskelen for å avskjære til tiltaltes ugunst, likevel vil bli for høy. For at plikten til å avskjære irrelevant og uforholdsmessig bevisførsel skal bli etterlevd i praksis, mener lagmannsretten derfor at det er avgjørende at prøvingsintensiteten ved overordnet domstol ikke er for inngående, slik også utvalget tar til orde for. Etter Borgarting Borgarting lagmannsrett Side 9 av 33

10 lagmannsretts oppfatning er dette så viktig at det bør vurderes om begrensningen i prøvingsintensiteten skal komme til uttrykk i lovteksten, eksempelvis ved at avgjørelser om å avskjære bevis ut fra relevans og forholdsmessighet bare kan angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. Det vises til at i sivilprosessen gjelder en slik begrensning i ankeadgangen ved anke over prosessledende kjennelser som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, jf. tvisteloven 29-3 andre ledd. Borgarting lagmannsrett foreslår for øvrig en generell bestemmelse etter mønster av tvistelovens regel, se punkt 5.6 nedenfor. Dersom det innføres en slik generell bestemmelse, vil det ikke være behov for en uttrykkelig regel i 7-3 om prøvingsintensiteten ved anke over avgjørelser etter denne paragrafen Rettens kontroll med at bevisføringen er tilstrekkelig, 7-4 Utvalget foreslår at retten, slik som etter gjeldende straffeprosesslov 294, kan beslutte ytterligere bevisføring. Borgarting lagmannsrett støtter dette. Utvalget foreslår imidlertid én endring sammenlignet med dagens ordning, ved at retten i alminnelighet ikke skal beslutte ytterligere bevisføring for å opplyse saken til mistenktes ugunst, jf. lovforslaget 7-4. Borgarting lagmannsrett mener at en slik begrensning er prinsipielt riktig, men reiser spørsmål om det er nødvendig med lovfesting. Etter lagmannsrettens erfaring skiller retten i praksis i liten grad mellom om opplysningene er til gunst eller ugunst for tiltalte. Erfaringsmessig vil ikke retten be om at det innhentes bevis med formål om å felle tiltalte. Formålet vil være å avklare spørsmål som har blitt tvilsomme eller uklare. Som også utvalget peker på i utredningen side 572, vil det i forkant ofte være vanskelig å si i hvilken retning beviset har betydning. 3. ANKESILING OG SAKSFORBEREDELSE VED ANKE OVER DOM 3.1 Inngivelse av anke og foreløpig behandling av ankesaken, 37-6 og 37-9 Utkastet til 37-6 andre ledd bestemmer at anken skal inngis til den domstol som har truffet den angrepne avgjørelse. Regelen er felles for anke over dom og anke over beslutning. For anke over dom innebærer dette endring i forhold til gjeldende rett. Videre følger det av utkastet 37-9 at den domstolen som mottar anken, skal utføre visse forberedende oppgaver før ankeerklæringen sendes til ankedomstolen. Borgarting lagmannsrett gir tilslutning til dette forslaget. Det har den fordel at det blir samme prosessordning ved inngivelse av anke uansett om det dreier seg om anke i sivil sak eller i straffesak, og uansett om det ankes over dom eller beslutning. Borgarting lagmannsrett Side 10 av 33

11 Endringen vil imidlertid medføre merarbeid for domstolene ved at disse må utføre oppgaver som i dag er lagt til påtalemyndigheten. Selv om dette i den enkelte sak som regel ikke tar mye tid, medfører saksvolumet at arbeidsmengden økes i et omfang som må kompenseres. 3.2 Krav til innhold i ankeerklæringen, 37-6 Borgarting lagmannsrett støtter utvalgets forslag om strengere krav til hva en ankeerklæring skal angi, jf. utkastet Etter 37-6 første ledd bokstav d skal ankeerklæringen angi de feil som gjøres gjeldende. Dette innebærer at den ankende part plikter å angi hvilke feil parten mener foreligger, enten det gjelder faktiske forhold eller den rettslige forståelsen. Dette øker sjansene for å få klarlagt på et tidlig stadium hvilke omstendigheter som faktisk er omtvistet, slik at behandlingen kan konsentreres om disse. Dette er en klar fordel med tanke på effektiv ressursbruk i lagmannsretten, både ved ankesilingen og gjennomføringen av ankeforhandlingen. Lagmannsrettens erfaring er at domfelte i mange tilfeller fremsetter anke allerede ved forkynning av tingrettens dom. Den som utfører forkynningen, protokollerer anken i et skjema utarbeidet for dette formålet. Dagens skjema er lite hensiktsmessig utformet. Domfelte misforstår i mange tilfeller skjemaet, og den som utfører forkynningen vil ikke alltid være i stand til å gi hensiktsmessig rettledning. I forbindelse med etterfølgende støtteskriv fra forsvarer avdekkes gjerne at ankeerklæringen ikke er i samsvar med hva domfelte reelt ønsker. Dette skaper unødvendige problemer knyttet til spørsmål om oversittelse av ankefrist og adgang til retting av anke. På bakgrunn av erfaringene med dagens ordning, mener lagmannsretten derfor at forslaget om strengere krav til innholdet i ankeerklæringen må følges opp med en gjennomgang av rutinene for forkynning av dom. Lagmannsretten peker på at det i saker av et visst omfang vil være sterkt ønskelig at forsvareren trekkes inn ved utformingen av ankeerklæringen, noe også utvalget har påpekt i punkt Etter salærforskriften 10 har forsvareren i dag i utgangspunktet bare krav på å få dekket to timer for etterarbeid, inkludert bistand i forbindelse med ankeerklæringen. Lagmannsretten mener at denne ordningen bør revurderes, slik at det praktisk og økonomisk legges til rette for at forsvareren som hovedregel bistår domfelte med utformingen av ankeerklæringen. 3.3 Støtteskriv og tilsvar, 37-4, 39-5, jf og 34-5 Borgarting lagmannsrett er enig med utvalget i at ordningen med støtteskriv bør reguleres. Det er en svakhet ved dagens system at frister for støtteskriv ofte ikke overholdes, noe som forsinker saksbehandlingen og skaper merarbeid og uklarhet knyttet til hva som skal til for at domstolen kan ta saken opp til behandling uten å avvente støtteskriv. Borgarting lagmannsrett Side 11 av 33

12 Borgarting lagmannsrett er også enig med utvalget i at det i de fleste tilfeller er tilstrekkelig med en frist på en uke for støtteskriv. Dersom fristen ikke overholdes, bør ankedomstolen kunne gå videre i behandlingen uten at dette i seg selv utgjør en saksbehandlingsfeil. Utvalget uttaler i punkt at fristen på en uke bør gjelde "i alminnelighet". I selve utkastet til 37-4 fjerde ledd heter det derimot reservasjonsløst at støtteskriv "skal" inngis innen en uke. Lagmannsretten foreslår at denne bestemmelsen av pedagogiske årsaker endres ved at det tilføyes "med mindre retten fastsetter en lengre frist", jf. den tilsvarende formuleringen i tredje ledd av den samme bestemmelsen. I store og kompliserte straffesaker er det hensiktsmessig at retten gir en lengre frist for støtteskriv, og dette bør tydeliggjøres i loven. Selv om fristen for støtteskriv har utløpt, vil retten dessuten selvsagt kunne velge å avvente saksbehandlingen i påvente av et forsinket støtteskriv dersom dette etter rettens vurdering er hensiktsmessig. I utvalgets drøftelse i punkt forutsettes at det skal inngis tilsvar i ankeinstansen, jf. bestemmelsene i utkastet 34-4 og 34-5 bestemmelser som direkte gjelder for tingretten. Utvalgets forutsetning er for så vidt i samsvar med utkastet til 39-5 der det heter at ankeforhandlingen forberedes etter bestemmelsene om forberedelse til hovedforhandling i kapittel 34. Forberedelsen av ankeforhandlingen begynner imidlertid først etter at det er fattet beslutning om henvisning av anken til realitetsbehandling, jf. utkastet Når det gjelder saksbehandlingen ved ankesilingen, reguleres merknader fra ankemotparten til ankeerklæringen av utkastet 37-9 andre ledd, som fastslår at retten skal sende anken til motparten med frist for uttalelse. I utvalgets særskilte merknader til denne bestemmelsen på side 652 fremgår at dette er ment som en videreføring av dagens regulering, og at det ikke stilles krav om innholdsmessige avklaringer fra motparten for de temaer som anken omhandler. Borgarting lagmannsrett oppfatter derfor forslaget slik at det i realiteten ikke legges opp til en ordning med anketilsvar ved ankesilingen. Lagmannsretten mener for sin del at det i forlengelsen av de skjerpede kravene til ankeerklæringen er naturlig at ankemotparten gir relativt detaljerte merknader, noe som også gjennomgående vil være en fordel for lagmannsretten ved ankesilingen. Dette bør etter lagmannsrettens syn innarbeides i loven ved at det i 37-9 inntas en egen bestemmelse om anketilsvar etter mønster av utkastet 34-2 andre og tredje ledd, men slik at ordlyden tilpasses at et anketilsvar her vil kunne inngis enten av påtalemyndigheten eller forsvareren, avhengig av hvem som er ankende part. 3.4 Ankesiling i alvorlige saker, 38-3 Et klart flertall av dommerne i Borgarting lagmannsrett er enig med utvalgets flertall i at en anke skal kunne nektes fremmet til behandling dersom den klart ikke kan føre frem, selv om den gjelder et forhold med strafferamme over seks års fengsel. Etter dagens ordning har domfelte i slike tilfeller automatisk krav på ankeforhandling i lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett Side 12 av 33

13 Flertallet tiltrer begrunnelsen som ble gitt av en arbeidsgruppe opprettet av Domstolsadministrasjonen høsten 2014, og som er sitert i utvalgets utredning på side 445. Dagens ordning innebærer at det foreligger automatisk ankerett ut fra strafferammen selv om det i den konkrete saken ikke er ilagt og heller ikke påstått langvarig straff. Dette kan gi lite rimelige utslag sammenholdt med andre straffesaker som er gjenstand for siling, men der det er utmålt langvarig straff. Utvalgets mindretall foreslår en ordning med automatisk ankerett i tilfeller med strafferamme over seks år og der det er utmålt eller påstått fengsel i minst tre år. Også et slikt system kan imidlertid i grensetilfellene innebære lite rimelige forskjeller ved behandlingen i lagmannsretten. Slik flertallet ser det, innebærer de strenge vilkårene for å nekte en anke og at vi nå får et bedre grunnlag for silingsavgjørelsen, sammenholdt med kravene om enstemmighet og kravet til begrunnelse, at rettssikkerheten ivaretas uten automatisk krav på ankeforhandling. Det bemerkes at det er naturlig at det blir stilt strenge krav til begrunnelsen for ankenektelse i saker med strafferamme over seks år. Flertallet antar at det relativt sjelden vil være aktuelt å nekte en skyldanke fra domfelte i saker med strafferamme over seks år, iallfall hvis forholdet er ansett så alvorlig at det er påstått og idømt en langvarig fengselsstraff. Selv om vilkårene for å nekte anken fremmet skulle være oppfylt, har lagmannsretten ikke noen plikt til å nekte, jf. uttrykket "kan" i straffeprosessloven 321 andre ledd som foreslås videreført i utkastet til 38-3 første ledd. Flertallet antar at det oftere kan bli aktuelt å nekte en anke over straffutmålingen i saker med strafferamme over seks år der tingrettens utmåling utvilsomt ikke er for streng ut fra gjeldende rettspraksis. Flertallet peker på at det f. eks. i saker om alvorlige narkotikalovbrudd, samt volds- og seksuallovbrudd, foreligger omfattende praksis fra Høyesterett, og at det både i lovforarbeider og fra Høyesterett er gitt uttalelser om normalstraffenivået for en rekke typetilfeller. På denne bakgrunnen vil forslaget om adgang til ankenekt kunne gi en reell effektiviseringsgevinst. Et mindretall av dommerne i Borgarting lagmannsrett har i interne drøftelser gitt uttrykk for støtte til mindretallets syn om automatisk ankerett basert på en kombinasjon av strafferamme og utmålt/påstått straff. 3.5 Aktiv dommerstyring under saksforberedelsen, 30-1 Borgarting lagmannsrett er enig i at hensynet til en effektiv og konsentrert behandling av straffesakene samt et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag i den enkelte sak, tilsier at det bør være aktiv dommerstyring under saksforberedelsen. Det er positivt at dette lovfestes slik at betydningen av og forventningen om aktiv dommerstyring tydeliggjøres. Det er likevel viktig at rettens saksstyring og veiledning ikke foregår på en måte som skaper tvil om rettens objektivitet og upartiskhet, og lagmannsretten ser det som sentralt at rettens aktivitet ikke bryter med den grunnleggende rollefordelingen mellom retten og partene. Borgarting lagmannsrett Side 13 av 33

14 For at aktiv dommerstyring skal bli en realitet, må dommerne ha nødvendige verktøy for å kunne styre, og det er i utkastet foreslått flere lovbestemmelser om dette. Enkelte av disse forslagene er kommentert nedenfor, og det vises til dette. Borgarting lagmannsrett vil understreke at aktiv dommerstyring er ressurskrevende, slik det også er fremholdt av utvalget i punkt Utvalget fremhever videre at et overordnet mål med dommerstyringen er at det samlet spares inn på ressursbruken, og at det nok er slik at besparelsene i stor grad kommer andre aktører enn domstolene til gode. Lagmannsretten vil påpeke at aktiv dommerstyring krever at dommeren kan avsette tid til å sette seg inn i sakens problemstillinger, høre partene og treffe de nødvendige beslutninger. Dette krever tid. Lagmannsretten er enig i utvalgets vurdering av at besparelsene ved aktiv dommerstyring i størst grad vil komme tiltalte, forsvarerne og påtalemyndigheten til gode, og altså ikke domstolen selv. Det vises til punkt 6 nedenfor. 3.6 Ulike behandlingsspor for små og store saker, kap. 34 Borgarting lagmannsrett gir sin tilslutning til utvalgets forslag om at noen av saksbehandlingsreglene skal gjelde for saksforberedelsen i alle saker (utkastet ) samtidig som loven angir ytterligere tiltak som retten kan benytte ved behov (utkastet ). Lagmannsretten bemerker at det er stor variasjon mellom sakstypene og omfanget av straffesakene. Flere saker er forholdsvis oversiktlige og reiser få problemstillinger som har behov for avklaring før ankeforhandlingen. Men det er også flere omfattende straffesaker hvor det er særlig viktig med en grundig og tilpasset saksforberedelse. Dette kan for eksempel gjelde kompliserte økonomiske straffesaker, straffesaker med et større antall tiltalte og/eller straffesaker hvor ankeforhandlingen er berammet over flere uker. Borgarting lagmannsrett vil understreke at det er viktig at prosessreglene er fleksible slik at forberedende dommer kan tilpasse både aktivitetsnivå og virkemidler under saksforberedelsen til sakens art og omfang. Slik lagmannsretten ser det, gir de foreslåtte reglene saksforberedende dommer den nødvendige fleksibilitet. 3.7 Rettsmøter og beslutninger under saksforberedelsen, 34-7, 34-9 og 5-6 Det følger av utkastet 34-7 første ledd at retten skal legge en plan for den videre behandlingen av saken, herunder sette nødvendige frister for partene og treffe de nødvendige beslutninger under saksforberedelsen. I tredje ledd i utkastet heter det at avgjørelser om saksbehandlingen, herunder om bevisføringen, skal treffes så tidlig som mulig. Det er av sentral betydning for en effektiv og kvalitativt god gjennomføring av saken at de nødvendige beslutningene om prosessuelle forhold tas så tidlig som mulig. I de fleste Borgarting lagmannsrett Side 14 av 33

15 tilfellene bør slike avgjørelser treffes under saksforberedelsen. Partene kan da i de videre forberedelsene til ankeforhandlingen ta hensyn til de beslutningene som er truffet, og det vil også gi mulighet for overprøving av avgjørelsen i ankeinstansen. Borgarting lagmannsrett gir sin tilslutning til utgangspunktet i utkastet om at med mindre annet er bestemt, er det opp til retten selv å avgjøre om avgjørelsene under saksforberedelsen skal treffes etter muntlig eller skriftlig behandling, jf og 31-1 første ledd. Utvalget fremholder i punkt at det bør overlates til rettens skjønn å avgjøre om det er hensiktsmessig med muntlig behandling, ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling. Lagmannsretten er enig med utvalget i at i mange tilfeller kan de spørsmål retten skal ta stilling til, bli vel så godt opplyst ved skriftlig behandling. Det vil ved avgjørelsen av prosessuelle spørsmål sjelden være behov for umiddelbar bevisførsel, og partenes anførsler og argumentasjon kan det redegjøres fullgodt for skriftlig. Lagmannsretten bemerker at også praktiske og ressursmessige hensyn tilsier at de nevnte avgjørelsene under saksforberedelsen kan treffes etter skriftlig behandling. Dersom det må avholdes rettsmøte for avgjørelse av disse spørsmålene, kan det være vanskelig å få berammet et slikt rettsmøte i tide av hensyn til både dommerens og partenes øvrige gjøremål. Lagmannsretten slutter seg for øvrig til utvalgets forslag om at avvisning og frifinnelse etter utkastet kan avgjøres etter skriftlig behandling dersom retten finner at det gir et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag. Etter utkastet 5-6 fjerde ledd treffes avgjørelser under saksforberedelsen av saksforberedende dommer alene. Det er gjort unntak for avgjørelser etter utkastet 10-10, og 39-2 andre ledd som treffes av tre dommere. Lagmannsretten er enig med utvalget i at prosessuelle spørsmål under saksforberedelsen skal treffes av saksforberedende dommer alene. Dette vil forenkle og effektivisere saksforberedelsen i betydelig grad sammenliknet med ordningen etter straffeprosessloven 274, som er en upraktisk bestemmelse. 3.8 Saksforberedende rettsmøte, 34-9 I utkastet 34-9 heter det at retten kan beslutte at det skal holdes saksforberedende rettsmøte, samt at tiltalte, fornærmede og etterlatte bare innkalles når deres tilstedeværelse er nødvendig. Borgarting lagmannsrett deler utvalgets vurderinger om at det i enkelte saker kan være nyttig å avholde saksforberedende rettsmøter i straffesaker, men at det ikke bør innføres en hovedregel om at det skal avholdes saksforberedende rettsmøte i alle saker. Det bør overlates til rettens skjønn hvorvidt slikt rettsmøte skal avholdes i lys av behovet for å sikre forsvarlig og konsentrert behandling av saken. Lagmannsretten slutter seg også til utvalgets forslag om at saksforberedende rettsmøter skal kunne avholdes som fjernmøter, jf. utkastet til ny 122 a i domstolloven. Erfaringene fra tvisteloven, hvor de saksforberedende rettsmøtene i all hovedsak skjer ved fjernmøte, viser at dette er en egnet og effektiv møteform i disse tilfellene. Borgarting lagmannsrett Side 15 av 33

16 Fjernmøter medfører også mindre tidsbruk for aktørene da reisetid til domstolens lokaler unngås, og det er også enklere å finne et tidspunkt som passer både dommeren og aktørene. Borgarting lagmannsrett slutter seg videre til utvalgets forslag om at tiltalte, fornærmede og etterlatte kun innkalles til saksforberedende rettsmøte når deres tilstedeværelse er nødvendig. I de fleste tilfellene vil de nevnte aktørenes tilstedeværelse ikke være nødvendig under et saksforberedende rettsmøte. Det vil følgelig forenkle planleggingen og gjennomføringen av rettsmøtet dersom disse kun innkalles hvis deres tilstedeværelse anses nødvendig. 3.9 Skriftlig redegjørelse, I utkastet er det foreslått at retten skal kunne pålegge påtalemyndigheten å utarbeide en skriftlig redegjørelse, og det fremholdes i punkt at dette bør gjøres oftere enn hva som er tilfellet etter straffeprosessloven 262 tredje ledd. Borgarting lagmannsrett er enig i at en skriftlig redegjørelse fra påtalemyndigheten vil kunne være nyttig for å få oversikt over saken og de faktiske og rettslige problemstillinger den reiser. Redegjørelsen vil kunne være et godt verktøy for videre saksforberedelse og saksstyring, og det er i den forbindelse viktig at retten setter rammer for fremstillingens form og omfang. Det er en tilsvarende bestemmelse i tvisteloven 9-9 tredje ledd, men denne er foreløpig lite brukt. På denne bakgrunn og basert på erfaringene med straffeprosessloven 262 tredje ledd er det usikkert hvor ofte retten vil benytte muligheten til å be om skriftlig redegjørelse fra påtalemyndigheten. Men uansett er Borgarting lagmannsrett av den oppfatningen at loven bør gi retten hjemmel for å pålegge påtalemyndigheten å utarbeide en skriftlig redegjørelse, slik at pålegg kan gis i de tilfellene hvor retten finner det hensiktsmessig Felles saksfremstilling, I utkastet er det gitt regler om felles saksfremstilling fra forsvareren og påtalemyndigheten. Borgarting lagmannsrett deler utvalgets vurderinger om at en felles saksfremstilling vil kunne forenkle den videre behandlingen, særlig hva gjelder omfanget av bevisføringen. Etter lagmannsrettens syn bør uttrykket "felles saksfremstilling" ikke bare forstås som en samlet fremstilling av hele saken. Også en opplisting av omforente fakta må være omfattet av bestemmelsen, slik at man unngår å måtte føre bevis om disse. Selv om retten ikke er bundet av enighet mellom partene om faktiske forhold, må det som et generelt utgangspunkt antas å være en presumsjon for sammenfall mellom det enigheten gjelder og de faktiske forhold. Dette må retten kunne ta hensyn til ved bevisvurderingen. I denne sammenheng viser lagmannsretten også til utkastet 32-4 andre ledd andre punktum om at ankedomstolen kan bygge på faktiske sider ved underinstansens dom som ikke er omtvistet, jf. punkt 4.9 nedenfor. Borgarting lagmannsrett Side 16 av 33

17 Borgarting lagmannsrett er videre enig med utvalget i at en felles saksfremstilling må være skriftlig, og at den forelegges retten til bruk både under saksforberedelsen, ankeforhandlingen og domsskrivingen. Utvalget drøfter i punkt betydningen av at saksfremstillingen vil kunne inneholde elementer av forklaringer avgitt i anledning saken, og at den således innebærer et unntak fra bevisumiddelbarhetsprinsippet. Lagmannsretten er enig med utvalget i at adgangen til kontradiksjon er sikret gjennom felles utforming av saksfremstillingen samt at partene har mulighet til å kommentere fremstillingen under ankeforhandlingen. På denne bakgrunn er lagmannsretten enig med utvalget i at saksfremstillingen må være en del av rettens avgjørelsesgrunnlag, jf. utkastet 32-4 andre ledd, jf fjerde ledd siste punktum. Bestemmelsen om felles saksfremstilling vil særlig kunne være nyttig i de større økonomiske straffesakene, og det kan spares tid under ankeforhandlingen dersom man slipper bevisførsel om fakta som ikke er bestridt Innkalling til og varsling av rettsmøte, 31-2 I utkastet 31-2 er det i første ledd gitt regler om at det er retten som ved forkynning skal innkalle mistenkte til hovedforhandling og ankeforhandling, eventuelt varsle mistenkte om rettsmøtet der det er aktuelt. Av femte ledd følger at retten kan overlate til påtalemyndigheten å sørge for innkalling og varsling. Borgarting lagmannsrett bemerker at det er all grunn til å tro at retten på generelt grunnlag vil overlate til påtalemyndigheten å sørge for innkalling og varsling av mistenkte som nevnt i utkastet 31-2 første ledd. Påtalemyndigheten har, i en annen utstrekning enn domstolene, de relevante opplysningene og de nødvendige ressursene til å forestå denne oppgaven. I praksis må det følgelig forventes at unntaksbestemmelsen vil bli hovedregelen. Slik lagmannsretten ser det, bør utkastet 31-2 endres i tråd med dette slik at det klart fremgår av bestemmelsens ordlyd hvem som i praksis vil forestå innkalling og varsling av mistenkte til ankeforhandling. 4. GJENNOMFØRING AV ANKEFORHANDLING I LAGMANNSRETTEN 4.1 Ansvaret for den innledende saksfremstilling, 39-6 Utvalget foreslår at ankende part som regel skal ha ordet først også ved fullstendige anker, jf. lovutkastet 39-6 andre ledd. Etter utvalgets syn vil en slik løsning bidra til å konsentrere og effektivisere ankebehandlingen. Borgarting lagmannsretten er enig i at det er et naturlig utgangspunkt å la den parten som anker innlede. I enkelte tilfeller, særlig i saker der lagmannsretten skal prøve bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, kan det imidlertid være riktig og hensiktsmessig at aktor innleder. Dersom aktor skal innlede først også der det er Borgarting lagmannsrett Side 17 av 33