Deres referanse Vår referanse Dato 16/7600 ES AIK/SRY dbn 6. juni 2017

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Deres referanse Vår referanse Dato 16/7600 ES AIK/SRY dbn 6. juni 2017"

Transkript

1 Agder lagmannsrett Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 16/7600 ES AIK/SRY dbn 6. juni 2017 Høring - NOU 2016:24 Ny straffeprosesslov 1. INNLEDNING Vi viser til departementets brev 5. desember Agder lagmannsrett ønsker å gi høringsuttalelse til Straffeprosessutvalgets innstilling. Uttalelsen avgis digitalt. Uttalelsen avgis av undertegnede på lagmannsrettens vegne etter intern behandling av utkastet. Der ikke annet er sagt, anser jeg uttalelsen for å være representativ for dommernes oppfatning. Straffeprosessutvalgets utredning er meget grundig utredning gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med en reform av straffeprosessen.. Vi uttaler oss i første rekke om spørsmål av særlig betydning for behandlingen av ankesaker i lagmannsretten, men tar også opp enkelte andre temaer vi finner grunn til å kommentere. Det faller naturlig at dette er spørsmål hvor vi har et annet syn enn utvalget, eller hvor det er dissens. Det er hensiktsmessig å benytte kapittelvis paragrafnummerering, slik utvalget har foreslått. Dette gir best oversikt, gjør det enklere å tilpasse loven til endringer og følger mønsteret i tvisteloven

2 2 2. ALMINNELIGE PROSESSREGLER 2.1 Prinsippet om aktiv dommerstyring Vi er enige i utvalgets generelle synspunkter i utredningen side om behovet for sterkere styring av saksbehandlingen fra dommerens side under saksforberedelsen og i hoved/ankeforhandling. Som bemerket av utvalget, er dette en sentral forutsetning for å sikre konsentrert domstolsbehandling, et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag og effektiv saksavvikling. Etter vår erfaring er det et betydelig potensial for mer effektiv avvikling av straffesakene hvis bevisførselen i større grad kan konsentreres om det som er sentralt i saken. Slik konsentrasjon forutsetter aktiv dommerstyring særlig under saksforberedelsen, men også under hoved- og ankeforhandling. Vi finner det naturlig at dette prinsippet lovfestes i Prinsippet blir særlig blir konkretisert i 34-7 om styring av saksforberedelsen og 35-1 om styring av hovedforhandlingen. Bestemmelsene har sitt motstykke i tvisteloven 9-4 og 9-13 for sivile saker. Aktiv saksstyring forutsetter både at dommeren har tilstrekkelig kunnskap om saken, og at retten har til disposisjon de virkemidler som er nødvendige for å drive en effektiv saksstyring. Stikkord her er tilgang til sakens dokumenter, effektiv kommunikasjon med aktørene under saksforberedelsen og tilstrekkelig kompetanse til å begrense unødvendig eller uforholdsmessig bevisførsel under hoved/ankeforhandling. Adgangen til overprøving av skjønnsmessige avgjørelser om saksstyringen må begrenses. Bestemmelsen i tvisteloven 29-3 annet ledd er egnet som mønster. Utvalget understreker med rette at aktiv saksstyring innebærer økt ressursinnsats fra domstolene særlig under saksforberedelsen, for å oppnå det overordnede målet om en samlet effektivitetsgevinst for aktørene i straffesaker. Vi tiltrer utvalgets forutsetning om at en sterk forventning om aktive dommere er noe som må tas i betraktning når ressurs- og bemanningssituasjonen i domstolene skal fastlegges. 2.2 Tilgang til sakens opplysninger (dokumenter) Vi er enige med utvalgets flertall i at retten på ethvert stadium av saken bør ha tilgang til sakens dokumenter, slik det fremgår av Vi er enige i flertallets begrunnelse i utredningen punkt på side Vi ser ikke slike prinsipielle betenkeligheter med dette som mindretallet gir uttrykk for på side 391. Det må forutsettes at dommeren er i stand til være seg bevisst hvilke opplysninger retten skal kunne bygge som grunnlag for de avgjørelser som treffes. Det er samme ordning som i sivile saker. Vi fremhever som en særlig fordel med utvalgets flertallsforslag at retten får tilgang til de politiforklaringer som benyttes under hoved/ankeforhandlingen. Dagens ordning er utilfredsstillende. Det er alminnelig antatt at retten ikke kan få seg forelagt forklaringene, men er henvist til å notere det som blir opplest. Partenes opplesning av ulike avsnitt av forklaringen i tilknytning til et avhør, blir imidlertid ikke sjelden så fragmentarisk og springende at det er vanskelig for rettens medlemmer å tilegne seg en klar forståelse av innholdet av forklaringen, når den leses i sammenheng.

3 3 2.3 Den videre saksforberedelsen Vi kan i det vesentlige slutte oss til utkastet til regler om saksforberedelsen i kapittel 34, som ved henvisningen i 39-5 også kommer til anvendelse i ankesaker. De fleste straffesaker er små og oversiktlige. Det er viktig at reglene praktiseres på en måte som er fleksibel og tilpasset behovet i den enkelte sak, uten unødvendig formalisme og byråkrati. Det gjelder også planen retten skal legge etter I mange saker krever ikke dette mer fra rettens side etter å ha mottatt oversendelsen fra påtalemyndigheten etter 34-1, enn å fastsette frist for forsvarerens tilsvar etter 34-4 og beramme hovedforhandling. Behovet for aktiv dommerstyring gjelder først og fremst i de relativt få sakene som er omfattende og komplekse, men her er slik styring til gjengjeld desto viktigere. Kapittel 34 inneholder regler som gir retten det verktøy som er nødvendig, som 34-9 om saksforberedende rettsmøte, om skriftlig redegjørelse, om felles saksfremstilling og om sluttinnlegg. Flere av disse bestemmelsene svarer for øvrig til tvistelovens regler om saksforberedelsen i sivile saker. 2.4 Rettens kontroll med bevisførselen (relevans og forholdsmessighet) Det er nødvendig for å oppnå en effektiv prosess at retten kan føre kontroll med at bevisførselen er relevant og forholdsmessig. Etter gjeldende rett er vilkårene for bevisavskjæring i straffeprosessloven så snevert formulert at retten ikke får tilstrekkelig kompetanse til å gripe inn mot uforholdsmessig omfattende bevisførsel. Vi er derfor enige i forslaget i 7-3 annet ledd om at retten skal nekte at det føres bevis når bidraget til sakens opplysning ikke står i rimelig forhold blant annet til hensynet til effektiv saksavvikling. Det grunnleggende prinsippet om rettens plikt til av eget tiltak å våke over sakens opplysning i straffeprosessloven 294, har utvalget ment å videreføre i 7-1 første ledd og 7-4, men prinsippet kommer etter vår oppfatning ikke like klart frem når det blir delt mellom to paragrafer på denne måten. Vi antar at delingen skyldes at 7-1 første ledd lovfester en generell plikt for alle som treffer avgjørelser etter loven, ikke bare retten. Vi har motforestillinger mot å lovfeste i 7-4 annet punktum at retten "i alminnelighet" ikke uten hensyn til partenes standpunkt kan beslutte bevisføring for å opplyse saken til mistenktes ugunst. Det blir i tilfelle et unntak fra hovedregelen i 7-1 første ledd om plikten til å påse at avgjørelsen bygger på bevis som gir et korrekt og tilstrekkelig avgjørelsesgrunnlag. Det er i rettspraksis lagt til grunn at rettens plikt til å sørge for sakens opplysning går lenger til gunst enn til ugunst for siktede, se særlig Rt side 905. Formålet med bestemmelsen er først og fremst å være en rettssikkerhetsgaranti i favør av siktede. Utvalget uttaler likevel i utredningen side 261 at det er behov for en "justering" av hensyn til anklageprinsippet. Det er imidlertid mer enn en justering å begrense rettens adgang i betydning kompetanse til å beslutte bevisførsel til ugunst for mistenkte. Da kan det vel i prinsippet bli ansett som en saksbehandlingsfeil at retten har overskredet sin kompetanse. Men det er uklart hvilken betydning det kan ha at saken i så fall er blitt bedre opplyst enn den skulle ha blitt. Som bemerket av utvalget, kan det for øvrig være vanskelig å avgjøre om et ukjent bevis vil være til

4 4 mistenktes gunst eller ugunst. Utvalget uttaler at bestemmelsen bygger på et rent subjektivt kriterium ved at aktiviteten ikke skal ta sikte på opplysning til mistenktes ugunst, se nærmere utredningen side 262 og side 572. Dette er etter vår oppfatning lite velegnet som kompetansebegrensning. Vi kan støtte et forslag om å begrense rettens plikt til å beslutte bevisførsel til mistenktes ugunst, slik at det som en klar hovedregel ikke kan bli ansett som en saksbehandlingsfeil at retten har avstått fra dette. 2.5 Rettens forhold til partenes krav og påstander Rettens forhold til partenes krav og påstander og forholdet mellom tiltale og dom er foreslått regulert i Vi er enige i at retten bare skal kunne avgjøre krav som er reist i saken, jf første ledd første punktum. Det innebærer blant annet at retten ikke lenger vil kunne idømme inndragning uten at det er nedlagt påstand om det, og ikke i større utstrekning enn påstått. Dette er en naturlig følge rollefordelingen mellom påtalemyndigheten og retten. Etter vår oppfatning er 32-3 ikke helt vellykket formulert. I henhold til første ledd annet punktum må avgjørelsen ligge innenfor partenes påstander. Den klare hovedregelen er imidlertid den motsatte. Straffesaker er indispositive. I henhold til første ledd fjerde punktum er retten ved fastsettelse av straff og andre strafferettslige reaksjoner enn inndragning, nettopp ikke bundet av påstandene. Det beste ville trolig være å sløyfe 32-3 første ledd annet punktum. Rettens frihet i forhold til tiltalen er foreslått regulert i 32-3 første ledd tredje punktum og 32-3 annet ledd, som etter vår oppfatning bør ses i sammenheng. Det følger av anklageprinsippet at tiltalen vil trekke opp en ramme for hva saken gjelder som retten vil måtte holde seg innenfor. Etter gjeldende rett følger det av straffeprosessloven 38 første ledd at retten ikke kan gå utenfor det forhold tiltalen gjelder, men er ubundet av den nærmere beskrivelse med hensyn til tid, sted og andre omstendigheter. Vi oppfatter det slik at regelen er videreført i utkastet 32-3 annet ledd. At retten i henhold til 32-3 annet ledd første punktum til skade for mistenkte bare skal kunne bygge på et faktisk grunnlag som er "påberopt", er en moderat justering som neppe vil ha nevneverdig betydning i praksis, og som vi finner tilstrekkelig begrunnet som utslag av anklageprinsippet. Innenfor rammen av det straffbare forhold saken gjelder, følger det av straffeprosessloven 38 annet ledd at retten ikke er bundet av tiltalebeslutningens angivelse av det straffebud som skal anvendes på forholdet. Utvalgets flertall har i samsvar med påtalemyndighetens kritikk av straffeprosesslovens regel, foreslått den begrensning i 32-3 første ledd tredje punktum at retten bare skal kunne dømme for overtredelse av et annet straffebud enn i tiltalen når påtalemyndigheten ikke motsetter seg det. Vi er enige med utvalgets mindretall i at det ikke bør foretas noen slik endring. Vi understreker at det dreier seg om subsumsjonsendringer innenfor rammen av det straffbare forhold tiltalen gjelder etter 32-3 annet ledd. Flertallets forslag innebærer at anklageprinsippet etter vår

5 5 oppfatning strekkes for langt på bekostning av rettens selvstendige ansvar for rettsanvendelsen i henhold til Man kan gjerne videreføre dagens regel i straffeprosessloven 38 første ledd annet punktum om at retten bare når den finner særlig grunn til det, prøver om det foreligger omstendigheter som ville bringe forholdet inn under en strengere straffebestemmelse enn etter tiltalen. Men retten må ha adgang til å nedsubsumere forholdet til et mildere straffebud. Påtalemyndigheten bør ikke kunne tvinge retten til enten å domfelle etter tiltalen eller å frifinne tiltalte. Det vil kunne virke støtende overfor fornærmede og den alminnelige rettsfølelse dersom tiltalte blir frifunnet til tross for at det er grunnlag for domfellelse etter en mildere straffebestemmelse. Flertallets forslag stemmer dessuten ikke med det samlede utvalgets oppfatning om at det bør være kongruens mellom reglene om rettens forhold til tiltalen og dommens rettskraft. Identitetsspørsmålet, hva som er "samme straffbare forhold" bør avgrenses på samme måte i 32-3 annet ledd og i annet ledd om rettskraft, se utredningen side Muntlighet, bevisumiddelbarhet og kontradiksjon Vi er enige i at prinsippet om muntlig og direkte bevisføring videreføres i 10-9 første ledd, hvor også prinsippet om mistenktes rett til kontradiksjon er lovfestet i generell form. Det er nær sammenheng mellom prinsippet om direkte bevisføring (bevisumiddelbarhet) og retten til kontradiksjon. Hvis mistenktes rett til å imøtegå forklaringer og stille spørsmål til vitner under hoved- og ankeforhandling skal være reell og effektiv, forutsetter det som regel det at de forklaringer retten kan bygge avgjørelsen på, er avgitt direkte for den dømmende rett. Det er behov for å videreføre adgangen til å føre tidligere forklaringer som bevis på nærmere vilkår innenfor rammen av siktedes rett til rettferdig rettergang i Grunnloven 95 og EMK artikkel 6 nr. 3 d). Vi er enige i at denne adgangen videreføres i 10-9 tredje og fjerde ledd. Uten at det fremgår av lovteksten, har utvalget i utredningen på side 288 foreslått at vilkårene for opplesning av en tidligere forklaring bør innskrenkes noe i forhold til det som i rettspraksis har utkrystallisert seg som kriterium etter Høyesteretts avgjørelse i Rt side 1789 og nyere avgjørelser av EMD. Utvalget foreslår at man skal gå tilbake til kriteriet som gjaldt tidligere med henvisning til avgjørelsen i Rt side 29. Vurderingstemaet var om det er en reell mulighet for at gjengivelsen av forklaringen vil ha en utslagsgivende betydning i den samlede bevisbedømmelse, og at den således fremstilte seg som et viktig og kanskje nødvendig bevis. Selv om det sjelden kan antas at de to alternativene vil lede til forskjellige resultater i praksis, mener vi at det ikke er grunn til å følge en annen norm enn den som nå anvendes av Høyesterett i samsvar med Menneskerettsdomstolens praksis. 2.7 Oppnevnelse av sakkyndig Utvalget har i 11-4 foreslått å begrense rettens selvstendige kompetanse til å oppnevne nye sakkyndige etter straffeprosessloven 139 annet ledd, slik bestemmelsen ble forstått i Rt Forslaget er i utredningen side begrunnet med henvisning til en konsekvent gjennomføring av anklageprinsippet.

6 6 Vi er ikke enige i utvalgets forslag til lovendring. Anklageprinsippet krysses av prinsippet om rettens plikt til å våke over sakens opplysning, som er videreført i 7-4. Det vil sikkert fortsatt forekomme sjelden at retten vil finne det påkrevd å oppnevne nye sakkyndige, men nettopp Høyesteretts avgjørelse i Rt i Behring Breivik-saken illustrerer betydningen av at retten har en slik kompetanse. Vi kan for øvrig ikke se at begrensningen fremgår av lovteksten. Vi har også andre innvendinger mot forslaget. Domstolene skal oppnevne sakkyndige dersom påtalemyndighetene begjærer det under etterforskningen (utkastet side 588). Adgangen til å avslå begjæringen er svært begrenset (forholdet er ikke straffbart eller straffansvar har falt bort). Noen hensiktsmessighetsvurdering kan retten ikke foreta. Selv om forslaget viderefører gjeldende rett etter straffeprosessloven 237 første ledd, finner vi det prinsipielt uheldig at påtalemyndigheten har myndighet til å bestemme innholdet i rettslige avgjørelser. Det er best stemmende med prinsippet om rettens kontroll med bevisføringen i 7-3 at retten kan overprøve behovet for å oppnevne sakkyndig. Vi finner under enhver omstendighet uheldig at rettens kompetanse til å avslå mistenktes begjæring om sakkyndigoppnevnelse etter 11-4 første ledd bokstav b er begrenset til tilfeller hvor dette ikke har betydning. Retten bør også kunne avslå begjæringen etter en forholdsmessighetsvurdering. Rettens avslag på begjæringen hindrer ikke partene i selv å engasjere sakkyndige under etterforskningen etter ANKE 3.1 Ankeadgang og ankeerklæring (kapittel 37) Vi er overveiende positive til utvalgets forslag til regulering av det første stadium av ankebehandlingen i kapittel 37, men reiser spørsmål om ikke reglene i sterkeste laget er preget av at man har hatt anke over dommer for øye. Vi finner det hensiktsmessig at anken inngis til den domstol som avsa dommen etter 37-6 annet ledd, og at denne domstolen skal foreta en forberedende behandling av anken i henhold til 37-9 før saken sendes ankeinstansen. Vi er også enige i at det stilles skjerpede krav til ankeerklæringens innhold i 37-6 og støtter forslaget om en særskilt tilleggsfrist for støtteskriv på 1 uke i 37-4 fjerde ledd. Disse reglene passer imidlertid best for anke over dommer. Er det for eksempel tale om anke over en avgjørelse om fengsling, er en frist på 1 uker for støtteskriv for lang, og kravene til ankeerklæringens innhold for strenge. Det er en svært betydelig skjerpelse i forhold til dagens ordning, hvor det ikke stilles noe krav om begrunnelse for anke over beslutninger og kjennelser. Regelen i 37-2 første ledd om begrensninger i adgangen til å anke beslutninger om saksbehandlingen, er etter vår oppfatning ikke heldig utformet. Beslutningens "art" er ikke noe godt kriterium for å angi hvilke avgjørelser som bare skal kunne ankes på grunnlag av at avgjørelsen er uforsvarlig eller urimelig. Det er antakelig bedre å benytte kriteriet i tvisteloven

7 annet ledd: Kjennelser om saksbehandlingen som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling. 3.2 Avvisning og henvisning av anke (kapittel 38) Kriterier for ankenektelse (siling) Vi støtter også utvalgets forslag til regler om den innledende behandlingen av anken i ankeinstansen i kapittel 38. Denne fasen av saken omfatter såkalt "ankesiling." Uttrykket siling brukes imidlertid ikke i straffeprosessloven og bør heller ikke innføres i den nye loven. Det gir uriktige assosiasjoner om den den type avgjørelse som treffes. Vi foretrekker "ankeprøving" som betegnelse for de avgjørelser som treffes om hvorvidt anken skal fremmes til ordinær realitetsbehandling eller avgjøres på dette trinnet. Vi kommer tilbake til dette nedenfor i punkt Vi slutter seg til forslaget fra utvalgets flertall om at også anker over dom i seksårssakene skal prøves og viser til begrunnelsen i utredningen på side Når det foreligger lyd- og bildeopptak, vil lagmannsretten ha vesentlig bedre muligheter til allerede på dette trinn å foreta en reell prøving av anken. Skjerpede krav til ankeerklæringens innhold i 37-6 og en tilsvarsordning etter 37-9 annet ledd vil gjøre oppgaven enklere. Også en slik ankeprøving vil være ressurskrevende med tanke på bruk av lagdommernes arbeidstid, men anker som nektes fremmet, vil selvsagt ikke medføre like store utgifter som en muntlig ankebehandling. I motsetning til utvalget mener vi dessuten at lagmannsretten fortsatt skal kunne bygge på alle sakens opplysninger som grunnlag for avgjørelsen, ikke bare dommen og rettsboken med opptak, jf. utkastet 32-4 tredje ledd. Vi kommer tilbake til det nedenfor i punkt Erfaringene etter toinstansreformen i 1995 er at lagmannsrettene må fremme mange en del anker som klart ikke vil føre frem, selv om straffen er lavere enn i mange vanlige saker som prøves etter straffeprosessloven 321 annet ledd første punktum. Et eksempel er saker om grov narkotikaforbrytelse, hvor strafferammen på 10 år er videreført i straffeloven Det er dessuten ønskelig å kunne spare fornærmede for ny behandling i saker om alvorlige integritetskrenkelser som seksuallovbrudd, dersom lagmannsretten har forsvarlig grunnlag for å konstatere på dette trinnet at anken klart ikke vil føre frem. Den omstendighet at skjerpelse av strafferammene på grunn av konkurrens (flere lovbrudd) og gjentakelse etter straffeprosessloven 79 fjerde ledd ikke tillegges betydning for vilkårene for ankenektelse etter straffeprosessloven 321, medfører at strafferammen som kommer til anvendelse i den enkelte sak, ofte er mye strengere enn fengsel inntil 6 år. Det er eksempelvis nok med to grove tyverier for at strafferammen skal være fengsel inntil 12 år.

8 8 Sakens alvor og kompleksitet vil under enhver omstendighet være et moment ved vurderingen av om anken skal fremmes. Lagmannsretten har kompetanse, men ikke plikt, til å nekte anken fremmet. Alternativet til å innføre en generell adgang til ankeprøving vil etter vår oppfatning være å skjerpe vilkårene for å få krav på å få saken behandlet i lagmannsretten. Det kan være aktuelt å heve grensen på 6 år til fengsel i mer enn 10 år, gå over til å benytte idømt eller påstått straff i tingretten som kriterium, eller en kombinasjon av strafferamme og idømt straff. Slike alternativer har også vært vurdert før. I utredningen på side har utvalget redegjort for ulike forslag. Enkelte av forslagene er teknisk nokså kompliserte og medfører risiko for at anken blir prøvd etter uriktig kriterium Grunnlaget for ankeprøvingen (silingen) I 32-4 tredje ledd har utvalget foreslått at beslutninger om å nekte en anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet eller reaksjonsfastsettelsen fremmet til domfeltes ugunst, bare skal kunne bygges på underinstansens dom med rettsbok. Det følger av utkastet til ny 134 b tredje ledd i domstolloven at lyd- og bildeopptak av forhandlingene i retten inngår som en del av rettsboken. Det samme gjør forklaringer som protokolleres etter 134 c. I praksis vil grunnlaget for avgjørelsen av om anken skal fremmes, derfor være dommen, sammenholdt med opptakene. Nå er ordningen at lagmannsretten treffer avgjørelsen om henvisning på grunnlag av sakens dokumenter. Dette er et nødvendig og nyttig supplement til dommen. Selv om lagmannsretten får tilgang til opptaket av forhandlingene i tingretten, er det et praktisk behov for å kunne supplere disse med skriftlig materiale. Det kan være svært varierende hvordan dommen er utformet, og i hvilken grad bevismateriale refereres uttrykkelig eller henvises til. Det er mulig utkastet er slik å forstå at skriftlig materiale det henvises til i dommen, skal anses som en del av dommen slik at ankeinstansen selv kan studere det, men vi finner spørsmålet uklart. En del skriftlig materiale er det klart mer hensiktsmessig at ankeinstansen kan studere selv, enn å være henvist til å lese dommen, sammenholdt med opptaket. Eksempler er ulike sakkyndige vurderinger og rapporter, samt fotografier og illustrasjoner. Etter vår erfaring er det ikke særlig uklart i praksis hvilken bruk retten kan gjøre av opplysninger i saksdokumentene. Det er svært sjelden beslutninger om ankenektelse blir opphevet på grunn av en slik saksbehandlingsfeil. Avgjørelsen i Rt var et svært spesielt eksempel. Utvalget foreslår at det skal være tillatt å bygge på opplysninger i saksdokumentene når dette er til domfeltes gunst. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere på forhånd om en opplysning vil være til gunst eller ugunst, eller nøytral. Vi viser til bemerkningene ovenfor i punkt 2.4 i tilknytning til det tilsvarende spørsmålet ved vurderingen av om rettens skal ha adgang til å beslutte bevisførsel av eget tiltak etter 7-4 annet punktum. Etter vår oppfatning er det best i samsvar med prinsippet om rettens selvstendige ansvar for sakens fullstendige opplysning at retten i saker som behandles skriftlig, ikke bare skal ha tilgang til sakens opplysninger etter 34-8, men også kunne gjøre bruk av dem.

9 9 Hovedregelen i utkastet 32-4 første ledd om at rettens avgjørelser treffes på grunnlag av sakens opplysninger, bør derfor også komme til anvendelse ved ankeprøving. At retten i henhold til 32-4 fjerde ledd bare kan bygge avgjørelsen på et grunnlag som partene ha hatt rimelig anledning til å uttale seg om, er en selvfølgelig begrensning Formen for avgjørelse og krav til begrunnelse Avgjørelsen om ankenektelse skal fortsatt treffes ved begrunnet beslutning. Dette følger bare indirekte av 38-4 fjerde ledd tredje punktum, som viderefører gjeldende rett. Kravene til begrunnelse er regulert i 32-7 og er felles for dommer og beslutninger. Det fremgår av utvalgets generelle motiver i utredningen på side at kravet til begrunnelse er regulert gjennom en relativ standard som den enkelte sak eller sakstype kan vurderes etter. Som momenter ved vurderingen av hvilke krav som stilles, nevnes hvilke formål beslutningen skal tjene, sakens karakter og om beslutningen gjelder rettens standpunkt til faktiske og rettslige spørsmål. Vi antar at utvalget ikke har forutsatt at det skal stilles strengere krav til begrunnelse av ankenektelser enn hva som følger av rettspraksis nå. Det er vi i så fall enige i. Etter vår oppfatning er det uheldig at formen for avgjørelse at anken "nektes fremmet" er egnet til å gi et uriktig inntrykk av at det ikke finner sted noen realitetsbehandling. Avgjørelsen er begrunnet og treffes på grunnlag av en grundig gjennomgang av dommen og opplysningene i saken. Grunnlaget vil bli ytterligere styrket når man får tilgang til opptak av forhandlingene i tingretten. Det er ønskelig å gå over til å benytte en terminologi som bedre svarer til den realitetsbehandlingen som finner sted. Det er en forenklet skriftlig behandling. Vi foreslår at formen bør være at anken forkastes. For avgjørelser om ankesamtykke etter 38-3 første ledd annet punktum er det ikke grunn til å foreta noen endring. Vi regner med at det ikke er noen plikt til å begrunne avgjørelser om henvisning utover å referere til bestemmelsen som er gitt anvendelse ved ankeprøvingen. Vi kan ikke se at det noe unntak fra begrunnelsesplikten for henvisningsbeslutninger i Det er mulig utvalget anser de alminnelige reglene i 32-7 tilstrekkelig fleksible til å begrense begrunnelsen så sterkt. 3.3 Ankeforhandlingen Gjenbruk av forklaringer fra tingretten Utvalget foreslår i 10-9 annet ledd at lyd- og bildeopptak av en forklaring avgitt for retten eller i tilrettelagt avhør etter 10-7 som hovedregel skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for muntlig avhør. Det er likevel gjort den reservasjon at hensynet til forsvarlig saksopplysning ikke taler mot det.

10 10 Forslaget er behandlet i utredningen side , med utvalget egne vurderinger på side Forslaget er utformet etter mønster av prosessordningen i Sverige. Det er noe halvhjertet ved utvalgets forslag når man går inn for at det skal være en dreining fra omprøving til overprøving i lagmannsretten. Dette er stikkord hentet fra den svenske prosessreformen (EMR). Man må imidlertid være oppmerksom på at man i Sverige har svært begrenset adgang til siling av anker i straffesaker, slik at det er nødvendighet å behandle en mengde små saker som det etter alminnelig oppfatning i Norge ville være uforholdsmessig å undergi en fullstendig ny behandling. Behovet for gjenbruk av elementene i tingrettens behandling blir derfor mye større enn i Norge. I Norge er det et svært lite antall saker som blir undergitt fullstendig ankebehandling. Om det er cirka saker som årlig avgjøres etter hovedforhandling i tingretten, er det bare cirka 750 saker som behandles i lagmannsretten. Da er potensialet for innsparing mye mindre, og man kan koste på seg å behandle de sakene som fremmes grundig. Det vil i enda større grad gjelde dersom det blir ankeprøving i alle saker. Det er heller ikke treffende at utvalget foreslår en overgang fra omprøving til overprøving. Utvalget foreslår i 39-6 første ledd å videreføre regelen i gjeldende straffeprosesslov 331 første ledd om at det skal finne sted en fullstendig ny behandling av bevisanker i lagmannsretten etter samme regler som i førsteinstans. Det betyr å beholde omprøving som prinsipp. Hvis man hadde ment alvor med å gå over fra omprøving til overprøving, ville det vært mer konsekvent å dreie lagmannsrettens funksjon i retning av kassasjonsdomstol. På grunnlag av opptak av forhandlingene i tingretten, sammenholdt med tingrettens dom, ville man på grunnlag av en primært skriftlig prosess kunne prøve om tingrettens saksbehandling eller rettsanvendelse er korrekt, og om bevisvurderingen fremstår som forsvarlig. Hvis det ikke er tilfelle, blir dommen opphevet, uten at lagmannsretten på grunnlag av en selvstendig bevisførsel treffer ny avgjørelse. Skal lagmannsretten derimot foreta en fullstendig ny prøving av bevisene, slik utvalget foreslår, bør det etter vår oppfatning som klar hovedregel baseres på muntlig og direkte bevisførsel, ikke på et bevisopptak. Det er uforenlig med utvalgets sterke vektlegging av behovet for en sterkere dommerstyring av prosessen, se blant annet 30-1, at rettens medlemmer under ankeforhandlingen vil være henvist til å sitte passivt å se opptak av forklaringer i tingretten, uten at rettens leder har mulighet for å gripe inn mot uheldig eller unødvendig eksaminasjon eller stille tilleggsspørsmål. Det vil komme til å ta lengre tid å spille av et opptak fra tingretten enn å gjennomføre et avhør en erfaren dommer kan styre. Det er også fare for at dommeren i tingretten, som i mange saker vil være en dommerfullmektig med begrenset erfaring, vil vike tilbake for å styre avhøret effektivt i frykt for å avskjære noe som kanskje kan være av interesse ved en eventuell ankebehandling. Utvalget forutsetter, slik vil oppfatter det, at vitner oftere enn i Sverige vil bli innkalt til ankeforhandlingen for sikkerhets skyld, for det tilfelle at det er behov for å stille flere spørsmål. Utvalget mener at hovedregelen da skal være at man først spiller av opptaket, før det gis adgang til å stille spørsmål. Da er man garantert en behandling som vil ta lengre tid enn et ordinært avhør, og man sparer ikke kostnadene og ulempen for vitnet ved å møte og forklare seg på ny.

11 11 En praktisk problemstilling vil være hvordan man skal forholde seg til tiltalte. Vi regner med at hovedregelen i 10-9 annet ledd også skal gjelde for ham. På den annen side tviler vi på at man vil nekte ham å gi en tilleggsforklaring, eller avskjære partene fra å stille spørsmål, dersom han er til stede, jf. også 10-9 første ledd. Da kan det oppstå behov for å stille nye spørsmål til råde grunnen alene med sin versjon, eller å utsette saken. Spørsmålet om adgangen til å bruke opptak av forklaringer i tingretten under ankebehandling ble nylig grundig utredet av Juryutvalget i NOU 2011:13. Det var en del av dette utvalgets mandat. Behandlingen av temaet er vesentlig grundigere i Juryutvalgets innstilling kapittel 11, side enn i straffeprosessutvalgets utredning, og vi kan ikke se at det er kommet frem noen nye momenter. Juryutvalget gikk etter en meget grundig vurdering enstemmig imot å basere ankeforhandlingen på opptak, men foreslo en begrenset adgang til at man for å spare for fornærmede for å gjennomgå i detalj overgrepet hun har vært utsatt for på nytt, skal kunne spille av hennes forklaring for tingretten, før det blir adgang til supplerende spørsmål. Det vises til utkastet til ny 331 femte ledd i straffeprosessloven: Utvalget foreslo følgende regel inntatt i straffeprosessloven som nytt femte ledd i 331: «Under ankeforhandling kan lyd- og bildeopptak av en forklaring som et vitne har gitt under forhandlingene i første instans, supplere eller tre istedenfor personlig avhør når ny forklaring vil innebære en uforholdsmessig tung byrde og retten finner det forsvarlig av hensyn til sakens opplysning at avspilling finner sted. Avspilling skal skje før vitnet forklarer seg.» Dette forslaget er vi enige i. For øvrig var Juryutvalgets standpunkt at ankeforhandlingen som prinsipp fortsatt burde baseres på direkte bevisførsel i en muntlig forhandling. Utvalget sluttet seg i NOU 2011:13 side 209 til Justisdepartementets konklusjon i proposisjonen til toinstans-reformen i Ot.prp.nr.78 ( ) side 43: "Det er viktig at den dømmende rett selv kan høre vitnet forklare seg, og at retten og partene også for ankedomstolen har mulighet til å stille supplerende eller utdypende spørsmål til vitnet.» Utvalget uttalte videre: "Hvis man først skal ha et system hvor det er full overprøving, må også behandlingen være fullverdig i begge instanser. Hensynene til sakens opplysning og arbeidsforholdene i domstolene tilsier at bevisførselen bør være direkte. Vitner der retten skal vurdere troverdighet og kunne stille egne kontrollspørsmål, bør utvilsomt også i fremtiden i norsk prosess møte direkte for den dømmende rett. Dette vil også gardere mot avgjørelser i strid med retten til reell ankeprøving etter SP artikkel 14 nr. 5 og kravene til en rettferdig rettergang i EMK artikkel 6 nr. 1." Dette slutter vi oss fullt ut til. Det fremgår av Juryutvalgets innstilling at utvalgets negative holdning til å basere ankeforhandlingen på gjenbruk av opptak, ble forsterket av utvalgets erfaringer etter å ha

12 12 overhørt to fullstendige ankesaker i Sverige. Jeg deltok selv i dette besøket. Det var enkle saker som i Norge trolig ville blitt nektet fremmet etter strpl 321 annet ledd første punktum. Juryutvalgets inntrykk var at en ordning hvor hovedtyngden av bevisførselen går ut på at dommerne sitter og ser på video, svekker det høytidelige preg en ankeforhandling skal ha. Men på det området er det forskjeller mellom norsk og svensk tradisjon. I Norge er vi mer opptatt av formene, som blant annet understrekes ved bruken av kapper. Bruken av opptak som alternativ til direkte forklaringer vil være et større fremmedelement hos oss enn i Sverige. Vi frykter at en ankeforhandling hvor bevisførselen i hovedsakelig består av opptak, vil lede til en utvikling i retning mot en skriftlig prosess. For de øvrige profesjonelle aktørene vil det virke nokså meningsløst å sitte passive og se på at dommerne ser på opptak av forklaringer de har sett før. Etter hva vi har hørt, kan det i Sverige forekomme at aktørene i stedet holder på med andre gjøremål, leser avisen eller rusler omkring. Ikke overraskende er det reist spørsmål om det i det hele er nødvendig at aktor og forsvarer er til stede i retten, eller om de for eksempel kan følge med fra sine kontorer. Det har også vært reist spørsmål om ikke dommerne like godt kan se på opptakene på forhånd på sine kontorer, så kan man møtes i retten for eventuell supplerende bevisførsel og prosedyrer. Det er tatt til orde for å avvikle ordningen med lekdommere (nämdemenn) i hovrätten. Vi erfarer nær sagt i enhver straffesak at det er nødvendig å styre avhør for å holde saken på sporet og unngå unødvendige spørsmål. Det er helt uforenlig med idéen om økt dommerstyring at retten skal være henvist til å sitte passivt å se på det som foregikk i tingretten At man bør ha adgang til å benytte opptaket til konfrontasjon, når vitnet uteblir, eller eventuelt i andre tilfeller hvor det er klart at nytt avhør er unødvendig, er en annen sak Innledende saksfremstilling I utkastet til 39-6 legges det opp til at ankende part som regel skal ha ordet først. I begrensede anker er dette hensiktsmessig og i samsvar med straffeprosessloven 339 første ledd. I fullstendige ankesaker er regelen i dag at påtalemyndigheten har ordet til innledning. Etter vår oppfatning er dette en naturlig følge av at det skal finne sted en ny behandling av skyldspørsmålet for de forhold som er gjenstand for bevisanken etter reglene for hovedforhandlingen i første instans. Dette prinsippet er videreført i 39-6 første ledd første punktum. Forhandlingene vil derfor fortsatt starte med opplesningen av tiltalen i henhold til 35-3 første ledd. Det er viktig at den innledende redegjørelsen for saken som deretter følger, er strengt objektivt. Det taler for at aktor fortsatt bør holde dette innlegget, mens forsvareren får ordet til bemerkninger, slik som i tingretten etter 35-3 tredje ledd.

13 Rettens sammensetning ved anker over straffutmålingen Utvalget foreslår i 5-6 annet ledd at lagmannsretten skal settes med tre fagdommere og fire meddommere i alle ankesaker saker som gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet eller reaksjonsfastsettelsen. I fullstendige ankesaker mener et stort flertall av dommerne i Agder at en meddomsrett med tre fagdommere og fire meddommere er den beste løsning. Undertegnede gikk derimot som medlem av Juryutvalget inn for meddomsrett med en sammensetning med to fagdommere og fem meddommere i fullstendige ankesaker. Det er nå fremmet forslag om en slik sammensetning i Prop. 70L ( ). Vi antar at forslaget vil bli vedtatt i denne stortingsperioden og videreført i ny straffeprosesslov og tar ikke dette spørsmålet opp til nærmere drøftelse nå. Med en sammensetning av to fagdommere og fem meddommere i fullstendige ankesaker, er det uaktuelt å operere med tre fagdommere og fire meddommere i straffutmålingsanker, slik man nå har i anker som gjelder straffespørsmålet i saker om lovbrudd med strafferamme fengsel i mer enn 6 år. Om retten skal ha syv medlemmer, bør det være samme sammensetning som i fullstendige ankesaker. I Prop. 70L er det foreslått at lagmannsretten skal settes med to fagdommere og fem meddommere i de straffutmålingsanker som nå behandles med meddomsrett, mens retten i de øvrige sakene skal settes med tre fagdommere, uten deltakelse av meddommere. Dommerne i Agder lagmannsrett har ulike oppfatninger om hvilken sammensetning av retten som bør foretrekkes ved behandlingen av anker over reaksjonsspørsmålet. De fleste dommerne her mener at alle straffutmålingsanker bør behandles av tre fagdommere, uten deltakelse av meddommere. Mitt forslag som medlem av Juryutvalget var at alle straffutmålingsanker bør behandles med en meddomsrett bestående av to fagdommere og tre meddommere. Det er fortsatt min oppfatning. Vi er enige om at det er uforholdsmessig å ha fem meddommere i rene straffutmålingsanker og tilføyer at grensen på seks års strafferamme som gjelder i dag, er enda mindre relevant dersom det innføres ankeprøving (siling) av alle ankesaker uansett strafferamme. 3.5 Skriftlig behandling Vi er enige i utvalgets forslag om å utvide adgangen til skriftlig behandling av ankesaker i 39-2 tredje ledd.

14 14 4. ANDRE SPØRSMÅL 4.1 Varetekt Vi støtter utvalgets forslag om adgang til bruk av elektronisk kontroll i 15-1 første ledd annet punktum. Bruk av elektronisk kontroll for å sikre et pålegg om opphold på et bestemt sted etter 15-1 første ledd bokstav c, vil særlig kunne redusere behovet for fengsling på grunn av gjentakelsesfare, og det vil også kunne være et egnet virkemiddel overfor unge lovbrytere. Fengsling er et alvorlig inngrep som bør reserveres for tilfeller hvor det er nødvendig for å verne samfunnet eller sikre gjennomføringen av en straffesak. Likevel vil fengsling fortsatt være et middel man i mange saker realistisk sett ikke kan greie seg uten. Enkelte av utvalgets forslag begrenser likevel vilkårene for fengsling for sterkt. Det synes betenkelig å begrense adgangen til fengsling på grunn av unndragelsesfare og bevisforspillelsesfare til mistanke om overtredelse av straffebud med en strafferamme på fengsel i 2 år eller mer. Vi har ikke full oversikt over hva som blir de praktiske konsekvensene av forslaget, men bemerker at brudd på oppholds- og kontaktforbud ( 168 første ledd), alvorlige trusler ( 263), kroppskrenkelse ( 271) og flere seksuallovbrudd som seksuell handling uten samtykke ( 297), seksuelt krenkende adferd mv. overfor barn under 16 år ( 305) og avtale om møte for å begå seksuelt overgrep ( 306) er lovbrudd som kan medføre fengsel inntil 1 år. At fengsling på grunn av bevisforspillelsesfare i henhold til utkastet 15-2 tredje ledd ikke kan overstige 3 måneder, er en for sterk begrensning. Utvalgets henvisning til vilkårene for å fengsle noen for å gjennomtvinge vitneplikt mv. etter 15-8 i utredningen side 601, er ikke overbevisende. Tiltaket benyttes svært sjelden og retter seg mot personer som ikke mistenkes for noe lovbrudd. Da blir forholdsmessighetsvurderingen en vesentlig annen. Etter utkastet 15-5 annet ledd skal fengsling på grunn av gjentakelsesfare bare kunne besluttes for å hindre at mistenkte på ny begår lovbrudd som utsetter noens liv, helse eller frihet for fare, eller ved "gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art". Vi mener at dette er en for sterk begrensning av vilkårene for fengsling på grunn av gjentakelsesfare. Utvalget forutsetter at kriteriet "samfunnsskadelig eller særlig plagsom art", skal forstås på samme måte som det likelydende kriteriet i straffeloven 62 første ledd som vilkår for å idømme utilregnelige lovbrytere til overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. utredningen side 602. Terskelen for å idømme denne særreaksjonen er høy, se Prop. 122 L ( ) side og side 51. Etter vår oppfatning er det noe helt annet å varetektsfengsle tilregnelige lovbrytere på grunn av gjentakelsesfare i påvente av en straffesak, enn å dømme utilregnelige lovbrytere til tvunget psykisk helsevern. Vi minner om at adgangen til å dømme utilregnelige lovbrytere til tvunget psykisk helsevern for lovbrudd som ikke er alvorlige personlige integritetskrenkelser, er kontroversiell og først ble innført i straffeloven i Kriteriene er heller ikke klare. Saker om varetektsfengsling må behandles raskt. Da er det uheldig at vilkårene er så vidt upresise og kan by på tvil.

15 15 Vi foreslår at utkastet 15-5 annet ledd sløyfes, men antar at det i så fall bør tilføyes et vilkår om minste strafferamme i nåværende første ledd. Etter straffeprosessloven 171 nr. 3 må gjentakelsesfaren gjelde et lovbrudd som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Vi ser ikke bort fra at grensen bør heves. Det er verd å overveie en nedre grense på fengsel i 1 år eller mer som felles vilkår for fengsling på grunn av fare for unndragelse, bevisforspillelse og gjentakelse. 4.2 Gjenåpning Vi kommenterer bare spørsmålet om domstolsprøving av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelser, som er foreslått regulert i Utvalget foreslår å utvide domstolenes kompetanse i søksmål til overprøving av kommisjonens vedtak. I henhold til første ledd skal domstolene bare i "særlige tilfeller" kunne prøve kommisjonens bevisbedømmelse, men for øvrig skal domstolene fullt ut kunne prøve gyldigheten av kommisjonens vedtak etter reglene om domstolskontroll med forvaltningen. Ettersom som det dreier seg om lovbundne vedtak som ikke er undergitt noe fritt forvaltningsskjønn, kan dette etter omstendighetene innebære en forholdsvis intensiv prøving. Etter gjeldende rett på grunnlag av prinsippavgjørelsen i Rt side 519 (storkammer), er omfanget av domstolsprøvingen mer begrenset. Domstolene kan fullt ut prøve kommisjonens generelle tolkning av vilkårene for gjenåpning, men ikke bevisvurderingen eller den konkrete rettsanvendelsen. Dommen er omtalt i utredningen side 471. Vi mener at de beste grunner taler for å videreføre den rettsoppfatningen som er lagt til grunn i avgjørelsen fra Poenget er ikke at ikke domstolene er godt egnet til å foreta den type vurderinger kommisjonen foretar når den avgjør begjæringer om gjenåpning. Tvert om er domstolene svært godt egnet til dette og behandlet saker om gjenåpning inntil kommisjonen ble opprettet i Hovedbegrunnelsen for å opprette kommisjonen var en annen. Man ønsket å legge avgjørelsesmyndigheten til et organ utenfor domstolsystemet ut fra den antakelse at det ville styrke tilliten til avgjørelser om gjenåpning at avgjørelsene treffes av et uavhengig organ uten at det kan reises spørsmål om hvorvidt kollegiale hensyn bevisst eller ubevisst har spilt inn. I Agder lagmannsrett var vi kritiske til denne begrunnelsen for å ta behandlingen av begjæringer om gjenåpning ut av domstolene, men når kommisjonen først er opprettet, følger det av formålet med ordningen at adgangen til å bringe kommisjonens vedtak inn for domstolene bør være meget snever. En sikkerhetsventil er det likevel behov for, og Høyesterett fant etter vår oppfatning frem til en balansert løsning i avgjørelsen fra Det er viktig å utforme reglene om gjenåpning slik at dommens rettskraft ikke blir undergravet ved at det i for stor grad åpnes for omkamp. Utvalgets forslag om utvidet adgang til domstolsprøving av kommisjonens vedtak rammes etter vår oppfatning av denne innvendingen. 4.3 Privat straffesak Vi er enige i utvalgets forslag om at adgangen til å reise privat straffesak ikke videreføres i ny straffeprosesslov. Det vises til utvalgets begrunnelse i utredningen punkt 24.5 på side 488, som vi tiltrer. Etter at mortifikasjonsinstituttet ble avviklet og ærekrenkelser avkriminalisert, ser vi

16 16 iallfall ikke noe behov for ordningen. Private straffesaker er en anakronisme som i praksis bare fungerer som en lekegrind for kverulanter. 4.4 Beviskravet for tilregnelighet I utkastet 7-5 har utvalget foreslått å lovfeste en alminnelig regel om bevisvurdering og beviskrav i straffesaker. I utredningen på side 264 uttaler utvalget at det ikke er grunn til å videreføre en slik nyansering av beviskravet for subjektive forhold som er uttrykt i rettspraksis, med henvisning til Rt side Utvalget mener at kravet om at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, også skal gjelde faktum med hensyn til spørsmålet om gjerningspersonen er tilregnelig. Utvalgets forslag er i samsvar med Tilregnelighetsutvalget anbefaling i NOU 2014:10 kapittel 10, som det også er henvist til i note 22 på side 264. Spørsmålet om beviskravet for tilregnelighet er ett av flere spørsmål vedrørende tilregnelighet som for tiden er til behandling i Justisdepartementet på grunnlag av Tilregnelighetsutvalgets utredning. Hvilket beviskrav som bør oppstilles, var det under høringen svært ulike oppfatninger om. Agder lagmannsrett var ikke enig i utvalgets forslag. Spørsmålet bør etter vår oppfatning vurderes i sammenheng med utformingen av de materielle vilkårene for tilregnelighet, og ikke behandles isolert som straffeprosessuell problemstilling. 4.5 Pådømmelse av sivile rettskrav i straffesaken Utvalget foreslår en viktig realitetsendring i tredje ledd: Retten skal som klar hovedregel ikke kunne pådømme sivile krav som er fremmet i straffesaken, dersom tiltalte frifinnes for straffekravet. Dersom kravet er "klart uberettiget", kan imidlertid retten frifinne tiltalte også for det sivile kravet. Den foreslåtte ordningen kalles ensrettingsprinsippet. Ensrettingsprinsippet er i følge utvalget absolutt i den forstand at retten aldri kan dømme tiltalte til et sivilt rettskrav dersom han frifinnes for straff. Ensrettingsprinsippet gjelder imidlertid bare til gunst, ikke til skade, for tiltalte. Det skal fortsett ikke være noe i veien for å frifinne tiltalte for et sivilt krav selv om han dømmes til straff for samme handling. Forslaget er nærmere begrunnet i utredningen punkt 25.2 på side Utvalget viser særlig til vanskelighetene med å begrunne avgjørelsen av det sivile kravet uten å krenke uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2 og Grunnloven 96 annet ledd ved at begrunnelsen er egnet til å så tvil om riktigheten av frifinnelsen. Utvalget viser også til faren for at retten tar utenforliggende hensyn ved avgjørelsen av det sivile kravet. Utvalgets forslag har praktisk betydning særlig for fornærmedes krav på erstatning for økonomisk tap eller oppreisning for ikke-økonomisk skade for personlige integritetskrenkelser som vold, trusler og seksuallovbrudd. Vi er enige i at det kan være utfordrende pedagogisk oppgave å utforme begrunnelsen for at tiltalte, dersom han frifinnes for straff, likevel har plikt til å betale fornærmede oppreisning for samme handling. Vår erfaring er likevel at oppgaven lar seg løse uten å krenke uskyldspresumsjonen.

17 17 I straffesaker i lagmannsretten kommer spørsmålet etter vår erfaring særlig på spissen i lagrettesaker når rettens tre fagdommere skal avgjøre fornærmedes krav på erstatning/oppreisning etter at lagretten har besvart skyldspørsmålet med nei. Retten er her i «ubalanse». Fagdommerne har ikke uttalt noe standpunkt til skyldspørsmålet, mens lekdommerne ikke har deltatt i avgjørelsen av det sivile kravet. Lekdommernes frifinnelse for straff er ikke begrunnet, mens fagdommernes dom til erstatning er det. Begrunnelsen for erstatningskravet vil kunne svekke effekten av juryens frifinnelse og kunne ha en uheldig virkning på forholdet mellom lekdommere og fagdommere. Også uavhengig av folkerettslige forpliktelser kan det være vanskelig å forstå for sakens parter og for allmennenheten at det samme saksforhold som resulterte i frifinnelse, kan resultere i erstatningsansvar. Det er fare for at utfallet fortoner seg selvmotsigende. Lagretteordningen er imidlertid foreslått opphevet i Prop. 70 L ( ). I skrivende stund er forslaget til behandling i Stortinget etter at justiskomitéens flertall 23. mai 2017 i Innst. 310 L ( ) støttet departementets forslag om å erstatte lagrettordningen med en ordning med meddomsrett med to fagdommere og fem lekdommere. Vi legger til grunn at forslaget kommer til å bli vedtatt og satt i kraft i god tid før en ny straffeprosesslov. Etter vår oppfatning er problemstillingen enklere å håndtere i en meddomsrett enn i lagrettesaker. I meddomsrettssaker avgjøres både straffekravet og det sivile kravet samtidig av alle syv medlemmer av retten. Da fremgår det hvilket begrunnet standpunkt hvert medlem av retten har inntatt til kravene og blir forklart hvorfor kravene i tilfelle får forskjellig utfall. Avgjørelsen kan begrunnes slik at den blir forståelig og etterprøvbar for partene og allmennheten. Vi viser til Juryutvalgets drøftelse av dette spørsmålet i NOU 2011:13 side Det behøver ikke være noen motstrid mellom avgjørelsene av straffekravet og det sivile kravet. Forklaringen på ulikt utfall kan være så enkel som at i meddomsrettssaker i lagmannsretten kreves kvalifisert flertall på fem av syv dommere for å kjenne tiltalte skyldig, mens simpelt flertall er nok for sivile krav. Dersom bare fire av rettens medlemmer finner tiltalte skyldig til straff og forpliktet til å betale erstatning til fornærmede, vil avstemningsreglene alene lede til at tiltalte frifinnes for straff, men dømmes til å betale erstatning. Andre mulige forklaringer er ulike subjektive vilkår for straff og erstatning eller frifinnelse på grunn av utilregnelighet, se nærmere utredningen side 492. Vi anser det som en selvfølge at det fortsatt må være adgang til å behandle fornærmedes sivile krav i straffesaken. Når kravet har vært gjenstand for en fullstendig realitetsbehandling i retten, krever det en sterk begrunnelse at kravet ikke skal kunne avgjøres. Vi finner ikke utvalgets begrunnelse for ensrettingsprinsippet tilstrekkelig overbevisende. Utvalgets forslag om at behandlingen av det sivile kravet om tiltalte frifinnes for straff må innstilles for i stedet å bli fremmet etter ordningen med statlige voldsoffererstatning, er etter vår oppfatning kreativt, men nokså eiendommelig. Saken har en dimensjon utover det rent økonomiske. Både for partene og allmenheten kan det ha betydelig interesse å få fastslått om vilkårene for det sivile kravet er oppfylt. Spesielt for fornærmede vil det i et tilfelle hvor tiltalte frifinnes for straff for en alvorlig integritetskrenkelse som for eksempel voldtekt, ha en betydelig egenverdi utover det økonomiske å få fastslått at retten har funnet kvalifisert

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00974-A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

EID SIVATING LAGMANNSRB TT

EID SIVATING LAGMANNSRB TT _å* W EID SIVATING LAGMANNSRB TT Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OsI,o Deres ref: 16/7600 ES AIIISRY HøRINGSUTTALELSE - STRAFFEPROSESSUTVALGETS UTREDNING NOU 2016: 24, NY STRAFFEPROSESSLOV

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i NORGES HØYESTERETT Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i HR-2017-1015-U, (sak nr. 2017/479), straffesak, anke over dom: A (advokat Cecilie

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i, straffesak, anke over dom: A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten truffet slik B E S L U T N

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd)

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) Den 28. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matningsdal, Noer og Østensen Berglund i, sivil sak, anke over dom: A B C D E (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i HR-2013-01108-U, (sak nr. 2013/516), straffesak, anke over beslutning: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. mai 2011 avsa Høyesterett beslutning i HR-2011-00898-A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bull og Falch i HR-2018-1948-U, (sak nr. 18-131695STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1562), straffesak, anke over dom, (advokat Knut Rognlien) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1562), straffesak, anke over dom, (advokat Knut Rognlien) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00050-A, (sak nr. 2010/1562), straffesak, anke over dom, A (advokat Knut Rognlien) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Clement Endresen dommer Hilde Indreberg dommer Wilhelm Matheson dommer Henrik Bull dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over Eidsivating lagmannsretts

Detaljer

Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse til å treffe realitetsavgjørelse under ankeprøvingen

Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse til å treffe realitetsavgjørelse under ankeprøvingen JUSTITIARIUS I HØYESTERETT Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 23. juni 2010 Jnr. 8903/2010 Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse til å treffe realitetsavgjørelse under ankeprøvingen Høyesterett

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i HR-2015-01753-U, (sak nr. 2015/1526), straffesak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. februar 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00488-A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01006-A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2014

STRAFFEPROSESS - Vår 2014 STRAFFEPROSESS - Vår 2014 Jo Stigen, UiO INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang (fair hearing) - Offentlig forfølgning - Upartiskhet - Humanitet -

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i HR-2018-1422-U, (sak nr. 18-091685STR-HRET), straffesak, anke over dom I. A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1973), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1973), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01055-A, (sak nr. 2012/1973), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00684-A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) Lervik)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) Lervik) NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-01461-A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. desember 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-02176-S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, A (advokat Steinar Thomassen til prøve) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01691-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

HØRING NOU 2016: 24 NY STRAFFEPROSESSLOV

HØRING NOU 2016: 24 NY STRAFFEPROSESSLOV Justis- og beredskapsdepartementet Oslo, 6.juni 2017 HØRING NOU 2016: 24 NY STRAFFEPROSESSLOV 1 INNLEDNING Den norske Dommerforening viser til brev 5. desember 2016 fra Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med justitiarius Toril Marie Øie dommer Clement Endresen dommer Ragnhild Noer dommer Cecilie Østensen Berglund dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 15. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1167-U, (sak nr. 18-073282STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: (advokat Vidar Lind Iversen) K J E N N E L S E :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: (advokat Vidar Lind Iversen) K J E N N E L S E : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Normann og Bergsjø i HR-2018-1992-U, (sak nr. 18-147625STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i HR-2017-1846-U, (sak nr. 2017/485), straffesak, anke over dom: Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. september 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Indreberg og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. september 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Indreberg og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 10. september 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Indreberg og Ringnes i HR-2018-1708-U, (sak nr. 18-124757STR-HRET), straffesak, anke over

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2017

STRAFFEPROSESS - Vår 2017 STRAFFEPROSESS - Vår 2017 En tentativ oversikt over progresjonen (Jo Stigen, UiO) DAG 1: (Andenæs, kap. 1-5) INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Normann og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Normann og Bergh i NORGES HØYESTERETT Den 14. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Normann og Bergh i HR-2016-2533-U, (sak nr. 2016/2195), straffesak, anke over dom: A (advokat Brynjar

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/250), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Frode Sulland) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/250), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Frode Sulland) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 14. april 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00612-A, (sak nr. 2010/250), straffesak, anke over kjennelse, A B C D E F (advokat Frode Sulland) (advokat John Christian Elden)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. august 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01431-A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00197-A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i NORGES HØYESTERETT Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i HR-2011-01540-U, (sak nr. 2011/1243), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/909), sivil sak, anke over dom, (advokat Anne Kristine Bohinen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/909), sivil sak, anke over dom, (advokat Anne Kristine Bohinen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02179-A, (sak nr. 2009/909), sivil sak, anke over dom, A (advokat Anne Kristine Bohinen til prøve) mot B (advokat Jonny Sveen til

Detaljer

AGDER STATSADVOKATEMBETER

AGDER STATSADVOKATEMBETER AGDER STATSADVOKATEMBETER Justisdepartementet Pbks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: (bes oppgitt v/svar) Dato: 15.09.2008 200705683 124/08 Høring -Nou 2007:7 - Fritz Moen og norsk strafferettspleie.

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 19.08.2011 Saksnr.: Dommere: 11-130732SAK-BORG/04 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Hans-Petter Jahre Cecilie Østensen Ankende part Erik

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1106), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1106), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. oktober 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01835-A, (sak nr. 2010/1106), straffesak, anke over dom, A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-568-A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Oddmund Enoksen) (advokat Pål Sverre Hernæs)

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Oddmund Enoksen) (advokat Pål Sverre Hernæs) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Bergsjø i HR-2019-449-U, (sak nr. 19-009758STR-HRET), straffesak, anke over dom: A B C (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i HR-2018-1987-A, (sak nr. 18-130989STR-HRET), straffesak, anke over dom:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. desember 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-02532-A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1758), straffesak, anke over beslutning og

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1758), straffesak, anke over beslutning og NORGES HØYESTERETT Den 5. mai 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00917-A, (sak nr. 2010/1758), straffesak, anke over beslutning og HR-2011-00917-A, (sak nr. 2010/2102), straffesak, anke over dom, A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i HR-2012-02033-U, (sak nr. 2012/1743), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00191-A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 10.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-180900SAK-BORG/04 Lagdommer Lagmann Lagmann Kristel Heyerdahl Espen Bergh Erik Melander Siktet Anders Behring Breivik

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gulating lagmannsrett til ny straffeprosesslov NOU 2016:24

Høringsuttalelse fra Gulating lagmannsrett til ny straffeprosesslov NOU 2016:24 Høringsuttalelse fra Gulating lagmannsrett til ny straffeprosesslov NOU 2016:24 Gulating lagmannsrett viser til høringsbrev og avgir med dette sin høringsuttalelse til NOU 2016: 24. Høringsuttalelsen er

Detaljer

NOU 2016:24 Ny straffeprosesslov

NOU 2016:24 Ny straffeprosesslov Justisdepartementet NOU 2016:24 Ny straffeprosesslov Stine Sofies Stiftelse arbeider for en barndom uten vold gjennom å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn, samt ivareta barnets pårørende

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1781-A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i HR-2013-01859-U, (sak nr. 2013/1369), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i HR-2013-00158-U, (sak nr. 2012/1072), sivil sak, anke over dom: Stangeskovene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Webster og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Webster og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 30. oktober 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Webster og Bergsjø i HR-2017-2063-U, (sak nr. 2017/1437), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01138-A, (sak nr. 2010/534), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01138-A, (sak nr. 2010/534), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01138-A, (sak nr. 2010/534), straffesak, anke over dom, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Bårdsen, Webster og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Bårdsen, Webster og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 23. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Bårdsen, Webster og Ringnes i HR-2016-02000-U, (sak nr. 2016/1326), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/982), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/982), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 9. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02033-A, (sak nr. 2015/982), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 2. april 2009 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 2. april 2009 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 2. april 2009 truffet vedtak i Sak nr: 8/09 (arkivnr: 200900219-17) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på lagdommer B, lagdommer

Detaljer

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER noz d3s o L RI KSADVOK ATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Sendes også per e-post tillovavdelingen@jd.no D E RE S REF, : 14/3692 ES IHO/bj VÅR REF: 2014/01115-003 ABG/ggr

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 7. mars 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Bull og Bergsjø og kst. dommer Sæbø i HR-2019-469-U, (sak nr. 19-015059STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/467), straffesak, anke over beslutning, (advokat Brynjulf Risnes til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/467), straffesak, anke over beslutning, (advokat Brynjulf Risnes til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 24. juni 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01095-A, (sak nr. 2010/467), straffesak, anke over beslutning, A (advokat Brynjulf Risnes til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: I. (advokat Frode Sulland) (advokat Nora Hallén til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: I. (advokat Frode Sulland) (advokat Nora Hallén til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2019 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bergh, kst. dommer Sæbø og kst. dommer Lindsetmo dom i HR-2019-741-A, (sak nr. 18-177107SIV-HRET), sivil

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00301-A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-568-A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat Halvard

Detaljer

Høyesterett - Kjennelse.

Høyesterett - Kjennelse. Side 1 av 6 Se kilde: http://www.itslearning.no//file/fs_folderfile.aspx?folderfileid=1985 Høyesterett - Kjennelse. -------------------------------------------------------------------------------- INSTANS:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat John Christian Elden) D O M :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat John Christian Elden) D O M : NORGES HØYESTERETT Den 29. mars 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Møse og Normann i HR-2019-632-U, (sak nr. 19-025224STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

GULATING LAGMANrIåRETT

GULATING LAGMANrIåRETT GULATING LAGMANrIåRETT Rune Leander Hansen Vikeveien 1808 5568 Vikebygd Dok6 Deres referanse Vår referanse 15-090064AST-GULA/AVD2 11.06.2015 Underretning om at anke nektes fremmet Rogaland statsadvokatembeter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

Sundvollen-seminaret. Advokat Arild Dyngeland

Sundvollen-seminaret. Advokat Arild Dyngeland Sundvollen-seminaret Advokat Arild Dyngeland 20.10.18 Straffeprosessloven 264, første ledd, siste punktum Er det sterke hensyn som taler mot å oversende saksdokumenter, kan de gjøres tilgjengelig for forsvareren

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse: (advokat Håkon Sætre Rasmussen) K J E N N E L S E :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse: (advokat Håkon Sætre Rasmussen) K J E N N E L S E : NORGES HØYESTERETT Den 10. august 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Noer, Falch og Berglund i HR-2018-1514-U, (sak nr. 18-116636STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse: A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i HR-2014-02513-U, (sak nr. 2014/2015), straffesak, anke over kjennelse: Byggmester

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1482), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1482), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02468-A, (sak nr. 2015/1482), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat

Detaljer

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( )

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( ) Lovvedtak 105 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L (2012 2013), jf. Prop. 147 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer