MØTEINNKALLING. Medlemer som kan vere ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemer kan verte kalla inn.

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Ørsta formannskap Møtestad: Ørstafjord Dato: Tid: 11:00 Medlemer som kan vere ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemer kan verte kalla inn. Vi ber om at forfall vert meldt til Inger Johanne E. Løeng på telefon eler e-post: inger.johanne.loeng@orsta.kommune.no Varamedlemer får saksdokumenta førebels berre til orientering. Inger Johanne E. Løeng kallar inn varamedlemer. Møtet er ope for publikum, men kan verte lukka ved handsaming av saker der det kjem fram informasjon som er underlagt teieplikt, eller som vert unnateke offentleg innsyn med vising til lovheimel. Saksdokumenta er lagt ut til offentleg innsyn på Ørsta kommune si heimeside. Ørsta rådhus Stein Aam ordførar Side1

2 Sak nr Tittel Arkivsaknr PS 128/15 PS 129/15 Godkjenning av innkalling og sakliste Referat og meldingar RS 41/15 Revidert tilbod på legesenter for Ørsta kommune 2015/1552 RS 42/15 Skriv frå Ørsta kommune til Helsedirektoratet - Utfordringar i høve årlege prosjektmidlar i rusfeltet 2015/1552 RS 43/15 E-post frå Helsedirektoratet til Ørsta kommune 2015/1552 RS 44/15 Moglege lokaler til innkvartering av flyktningar - Ørsta kommune 2015/1680 RS 45/15 Volda - Samfunnsdelplan for Oversending av fastsatt planprogram 2015/908 RS 46/15 Rapport frå overvaking avfallsdeponiet - Åmbøhola /178 PS 130/15 Møteplan 1. halvår kommunestyret, formannskapet, levekårsutvalet og samfunnsutvalet 2015/1733 PS 131/15 Midlertidig løysing for meir plass til legetenesta 2015/1731 PS 132/15 Kommunereform - Oppnemning av forhandlingsnemnd 2014/402 PS 133/15 PS 134/15 Betalingssatsar for seksjonane kultur, skule, barnehage og omsorg og rehabilitering 2016 Gebyr for handsaming av private reguleringsplanar, reguleringsendringar og søknadar om dispensasjon frå reguleringsplan og kommuneplan / /1651 PS 135/15 Gebyr teknisk seksjon /1730 PS 136/15 Næringsprisen Ørsta kommune 2015/1729 PS 137/15 PS 138/15 Høyringsfråsegn om administrasjonsstad i nye politidistrikt - Møre og Romsdal Avtale om mellombelse parkeringsplassar Sparebank 1 Søre Sunnmøre 2015/ /1755 Synfaring i kommunal leilegheit i starten av møtet. Side2

3 PS128/15Godkjenningavinnkallingogsakliste Side3

4 PS129/15Referatogmeldingar Side4

5 Ivar Aasengata 10 AS Hansholen ØRSTA Ørsta den 26. l Ørsta Kommune Postmottak, att. Ordførar, Stein Aam og Rådmann, Wenche Solheim Dalevegen ØRSTA Revidert tilbod på legesenter for Ørsta kommune. Viser til tidlegare utlysing på ]eige av areal til legesenter for Ørsta kommune. I den konkurransen blei vi valgt framfor fleire andre tilbydarar av moglege lokalar for legesenter til Ørsta kommune. Vi vant fram to ganger i formannskapet for så å bli nedstemt i kommunestyret i påfølgande møte. Grunnen til dette var i all hovudsak at fleirtalet av representantane for kommunestyre il{kje ville gå for eit legesenter som låg i 2. etg. Konklusjonen blei at Ørsta Kommune skulle utrede kostnadane med å bygge eige legesenter på Bakk Ola marka, Vi har ved fleire høve i etterkant fått klare signaler på at dersom vårt tilbod til areal for legesenter hadde vore i 1. etg. så hadde resultatet blitt eit anna. Når saka var oppe til vurdering politisk sist gang, så var dette ikkje mogleg for oss å fl til. Vi har no fått til ein avtale med dagens leigetakar i 1. etg. som gjerdet mogleg for oss å kunne tilby heile 1. etg. til nytt legesenter for Ørsta kommune (med unntak av arealet som frisøren disponerer). På grunnlag av desse nye opplysningane vil vi korne med eit revidert tilbod til Ørsta kommune der vi opprettheld tidlegare leigepris på I pr.m2 i 1. etg. Vi setter ingen akseptfrist på tilbodet men forbeheld oss retten til å kunne tilby arealet også til andre leigetakarar. Vi vil igjen ta framheve følgande moment med vårt bygg og beliggenheit: Unik plassering i sentrum av Ørsta med 2 moglege tilkomstvegar for bil, taxi, ambulanse, god parkering på eigedommen samt umiddelbar nærheit til rutebilstasjon. 4 moglege tilkomster til bygget som muliggjer ein god og skjerma tilkomst for besøkande og tilsette samt eigen inngong for legesenter og legevakt. Lokala vil framstå som nye og modemisert etter dagens krav (tek-10). Det er også ledig areal for helsestasjon i bygget om det skulle være ønskeleg. Vi håper dette kan være et godt innspel for å kunne realisere flest mogleg av dei prosjekta som kommunen ynskjer å få gjennomført raskast mulig. Samtidig som dette vil gi kommunen lavare drift og vedlikehaldskostnadar. Skulle noko vere uklart eller om det er spørsmål, så er det berre å ta kontakt med unde11eikna. Side5

6 ØRSTA KOMMUNE SEKSJON HELSE OG VELFERD Dalevn. 6, 6153 Ørsta telf. : telefaks. : Dato:21. oktober 2015 HELSEDIREKTORATET Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo UTFORDRINGA I HØVE ÅRLEGE PROSJEKTMIDLAR I RUSFELTET. Vi er svæli takksame for tidelte midlar til særleg 2 prosjekt i dette viktige arbeidet over kapittel 765 post 60 og 62 i Prosjektet over post 60 var ei vidareføling av søknad og tildeling over kap 0763 post 61. i Denne tildelinga fekk vi hausten 2014 og fekk tilsett prosjektleiar med god kompetanse og med oppstart febrnar Ikkje nye midlar i 2015 då alt var overføli frå Då vi veit bene eitt år om gongen sit vi (og kanskje andre kommunar) med ein stor frnstrasjon over korleis vi skal handtere dette vidare for 2016 med ein stram kommuneøkonomi. Vi har førebels ikkje rom for å gi vedkomande fast stilling. Samtidig er vedkomande i gang med eit solid prosjekt for samhandling til brnkarane sitt beste. Ei lenging vil gi langt betre vilkår for at nye rntinar og ein god kultur for samhandling vil etablere seg for framtida. Er det mogleg å få eit signal om dette for slik at vi ikkje misser denne personen som no har permisjon frå sitt arbeid i 2. linja? Ser fram til snarleg tilbakemelding. Seksjonsleiar Helse og velferd Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/ Anne Mette Nerboberg Einingsleiar i tenesta for psykisk helse og rus; Joanne Picton Aarseth Signert brev vert scanna og sendt elektronisk som mail. Side6

7 Side7

8 Oversikt over mulige steder/lokaler for innkvartering Fylke: Møre og Romsdal Hvor ligger lokalet? Kommune og fullstendig adresse på sted/lokalet Beliggenhet? Avstand i km til sentrale funksjoner som kommunesentrum, skole, helsesenter, butikk etc Hvem er kontaktperson for lokalet? Navn og tlf.nr. på kontaktperson for lokalet Hva brukes lokalet eller hva har lokalet vært bruk til? Eks. hotell, skole, institusjon, privat lokale, forlegning Kommunale og statlige tillatelser? Hva er lokalene regulert som pr i dag og er det behov for bruksendring? Hva er kapasiteten? Antall rom og mulig antall sengeplasser Hva er på plass i lokalet av ulik Infrastruktur og støtteapparat* Hva mangler lokalet av infrastruktur og støtteapparat* Etableringstid? Hvor raskt kan stedet tas i bruk eksempelvis i antall dager eller uker fra klarsignal til stedet kan tas i bruk** På kort sikt***: Totalvurdering av lokalets standard og egnethet; enkel, middels eller god På mellomlang sikt***: Totalvurdering av lokalets standard og egnethet; enkel, middels eller god På lang sikt***: Totalvurdering av lokalets standard og egnethet; enkel, middels eller god Ørsta kommune Hagevegen Ørsta Lystad skule 4 km Roger Ove Steinnes Tlf Nedlagt skule for 3 år sidan Regulert til skule, treng avklaring av tiltak for evt bruksendring. Ca 10 rom med ulike storleik Ca 50 plassar Det meste er på plass, men annlegget må ha ein teknisk gjennomgang Mangler senger, sengetøy, vaskemaskiner, truleg også dekketøy til måltid. 1-2 veker GOD MIDDELS DÅRLEG Ørsta kommune Rjånes 6152 Ørsta Rjånes ungdomssenter NLM (Norsk Luthersk misjonssamband) 11 km Hildbjørg Vatland Tlf Kurs og leirstad Kurs og leirstad ingen behov for bruksendring 11 rom 57 senger Alt Ingenting Innen ei veke GOD GOD MIDDELS Ørsta kommune Standalseidet 6184 Store Standal Standal alpesenter 17 km Bodil Standal Utleigehytter Hytteutleige, kurs eller samlingar 4 hytter 30 senger Det meste med unntak av transport Mangler busstilbod Umiddelbart GOD MIDDELS MIDDELS *Infrastruktur og støtteapparat: Lokalene har enkel standard: Senger, madrasser og sengetøy Forpleining (mat og drikke) Sanitære forhold (toalett og dusjfasiliteter) Brannsikring (alarm, branndører, brannrislingsanlegg) Strøm (kapasitet) Administrasjonsfasiliteter (kontor og service) Lokalene har middels og god standard og egnethet: Alle fasilitetene som nevnt over pluss flere av fasilitetene under som: Tilgang til internett (wifi) Vaskemuligheter (vask av klær etc) Fellesareal, felles møtested, informasjonssted, TV/media Transportmuligheter (for eks. busstransport til/fra) Side8

9 Andre tilbud, for eks. til barn, lekeområder, uteareal etc. **Etableringstid: Vurdering om når infrastruktur og støtteapparat kan være på plass for lokalene: Ganske umiddelbart: Det trengs ingen eller minimalt med tilrettelegginger for å ta i bruk lokalene (innen en uke) I løpet av kort tid: Det trengs noen endringer og enkle tilrettelegginger for å ta i bruk lokalene (innen 2-4 uker) I løpet av lengre tid: Det trengs vesentlige endringer og tilpasninger for å få ta i bruk lokalene (4 uker eller lengre) ***Totalvurdering av bruksegenskaper. Lokalene egner seg til: Opphold på kort sikt: maksimum opphold 1-2 uker Opphold på mellomlangsikt: maksimum 2-3 måneder Opphold på lang sikt: lengre enn 3 måneder Side9

10 Side10 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/201151_fix.html Side 1 av Fra: Oddvar Marøy[oddvar.maroy'@orsta.kommune.no] Dato: :34:30 Til: 'fmmrberedskap@fylkesmannen.no' Kopi: Wenche Solheim; Agnar Jetmundsen; Roger Ove Steinnes; Bård Flekke Tittel: Moglege lokaler til innkvartering - Ørsta kommune Vedlagt er Ørsta kommune si oppsummering av moglege lokaler. Rjånes ungdomssenter og Standal alpesenter er private aktørar. Vi har hatt dialog med begge, men Rjånes ungdomssenter ynskjer ikkje binde seg grunna anna planlagd aktivitet, men vil vurdere dette dersom ein konkret førespurnad kjem. mvh Oddvar Marøy Stabsleiar Tildelingskontoret mob

11 VOLDA KOMMUNE Utvikling Nasjonale, regionale og lokale høyringsinstansar Lokale lag og organisasjonar Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2015/ / UTV/ REGAKL _ KOMMUNEPLAN FOR VOLDA - SAMFUNNSDELEN - FASTSETT PLANPROGRAM Vi viser til tidlegare varsel om offentleg ettersyn av planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel. Volda kommunestyre har i møte 27. august 2015 vedteken å fastsette planprogrammet. Det fastsette planprogrammet vert med dette sendt over til orientering. Kommuneplanen sin samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar for kommunesamfunnet som heilskap og kommunen som organisasjon. I planprogrammet er det gjort greie for siktemålet med planarbeidet, framdriftsplan og opplegg for medverknad. Planprogrammet inneheld også hovudtema for planen. Planprogrammet og anna informasjon om planarbeidet ligg på heimesida til Volda kommune: Med helsing Per Heltne Fagansvarleg - plan Volda kommune Utvikling Regine Solberg Aklestad Planleggar Volda kommune Utvikling Postadresse: postmottak@volda.kommune.no Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: Side11

12 P L AN P R O G R AM SAM FU N N SDELEN Kommuneplan for Volda kommune Dato: 7. juli 2015 Vedteken av Volda kommunestyre 27. august 2015 Side12 s. 1

13 1 INNHALD 1 INNHALD 2 BAKGRUNN 2.1 Kva er ein kommuneplan? 2.2 Ny kommuneplan for Volda kommune 2.3 Om planprogram 3 FØRINGAR OG FORVENTNINGAR 3.1 Nasjonale føringar 3.2 Regionale føringar 3.3 Lokale føringar 4 UTVIKLINGSTREKK, UTFORDRINGAR OG MOGLEGHEITER 4.1 Om Volda 4.2 Hovudtema og sentrale problemstillingar 5 MEDVERKNAD OG FRAMDRIFT 5.1 Organisering og opplegg for medverknad 5.2 Framdriftsplan 5.3 Vidare prosess 5.4 Utgreiingar 5.5 Ressursbehov 6 KJELDER s. 2 s. 3 s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 9 s. 12 s. 16 s. 16 s. 17 s. 17 s. 17 s. 17 s. 18 s. 2 Side13 Raudmalt løe i Volda sentrum.

14 2 BAKGRUNN 2.1 Kva er ein kommuneplan? hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas Om kommuneplan i plan- og bygningslova, 11-1: Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Om kommuneplanens samfunnsdel i plan- og bygningslova, 11-2 og 11-3: Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Om handlingsdelen i Miljøverndepartementets vegleiar Kommuneplanprosessen : Samfunnsdelen skal gi overordnede mål og føringer for utvikling av kommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon. Handlingsdelen angir hvordan planene skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. ( ) Handlingsdelen og dens eventuelle integrering med kommunenes økonomiske planlegging, har et 4-årsperspektiv. Mange kommuner velger å samordne handlingsdelen med økonomiplanen. Handlingsdelen har også et 1-årsperspektiv i og med at det første året i handlingsdelen (økonomiplanen) kan være identisk med handlingsprogram. Handlingsprogrammet inngår i kommunens årsbudsjett. Handlingsdelen blir dermed et av kommunens viktigste styringsog rapporteringsverktøy, både i 4-års- og i 1-års-perspektivet. Målet er at handlingsdelen og den årlige revideringen av denne skal være en integrert del av kommuneplanprosessen. 1-års hjulet og 4-års hjulet er illustrert i figur 1. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggingsog samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Om kommuneplanens arealdel i plan- og bygningsloven 11-5: Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for Handlingsprogram Årsmelding 1-års hjul Handlingsdel med handlingsprogram budsjett og økonomiplan 4-års hjul Planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel og arealdel Figur 1: Handlingsdelens rolle i kommuneplanen. Side14 Planprogram s. 3

15 2.2 Ny kommuneplan for Volda kommune Arealdelen av Volda kommune sin kommuneplan vart godkjent av kommunestyret Det er seinare godkjent fleire kommunedelplanar. Langsiktig del av kommuneplanen (samfunnsdelen) vart godkjent av kommunestyret Gjeldande arealdel, samfunnsdelen og dei fleste av kommunedelplanane er av eldre karakter, og det er behov for ein gjennomgang av kommunen sine strategiske val og prioriteringar. Mange av dei føresetnadane som gjeldande planar baserer seg på er utdatert. Med bakgrunn i plan- og bygningslova er det behov for å revidere planane slik at dei stettar gjeldande krav og standardar for kommuneplanar. I Volda kommune sin planstrategi (vedteken ) vart det vedteken at fullstendig revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel skulle ha høg prioritet i denne planperioden, og kommuneplanen sin arealdel skulle verte prioritert. Mange av dagens tema-, sektor- og kommunedelplanar bør samlast i ein kommuneplan, for å få ei meir heilskapeleg oversikt over kommunen sitt arbeid. Det er viktig at kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel heng saman. I dette planprogrammet vert det lagt opp til rullering av samfunnsdelen fyrst. Samfunnsdelen skal gje grunnlaget for vidare arbeid med arealdelen. Det er eit mål i denne planprosessen å få til ein sterkare kopling mellom kommuneplan, handlingsdel, budsjett og økonomiplan. Organisering Våren 2015 vart det sett ned ei prosjektgruppe med prosjektleiar for kommuneplanarbeidet. I samarbeid med avdelingsleiarane og andre fagpersonar i kommunen vart det laga eit Utfordringsnotat for Volda kommune Kommuneplanen, utfordringsnotatet og innhaldet i planprogrammet har vore tema på planmøte, i leiargruppemøte og i formannskapet denne våren. Hovudtema Dokumentet Utfordringsnotat for Volda kommune 2015 er brukt som grunnlag for å diskutere innhald i planprogrammet og hovudtema for vidare kommuneplanarbeid. Kommuneplanen for Volda skal innehalde åtte huvudtema: Attraktivitet Busetting Volda i regionen Volda sentrum Folkehelse Klima og miljø Tenester Samfunnstryggleik Kommuneplanen sin samfunnsdel skal gjere greie for planen sin rolle og funksjon. Planen skal gje ei kort skildring av situasjonen i Volda innanfor dei åtte hovudtema, og definere hovudmål, resultatmål og strategiar for planperioden. Samfunnsdelen skal også innehalde føringar for vidare arbeid med arealdelen. Med utgangspunkt i dei åtte hovudtema skal det utarbeidast ein eigen handlingsdel som viser korleis planen skal følgjast opp dei fire påfølgande åra. Handlingsdelen skal rullerast årleg, og utarbeidast som ein del av den årlege budsjett- og økonomiplanprosessen. Visjon En visjon kan defineres som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand. En visjon er altså en slags fremtidsdrøm. I historiebøkene kan vi lese om berømte menn og kvinner som har hatt store visjoner. ( ) Det sier seg selv at det ikke er alle drømmer som kan realiseres. Likevel er det viktig å ha en visjon. Den gir et fremtidshåp og er en drivkraft til å gjennomføre noe. 1 Framlegg til visjon for kommuneplanprosessen: Volda for alle! s. 4 Side15

16 2.3 Om planprogram For alle kommuneplanar skal det utarbeidast eit planprogram som grunnlag for planarbeidet, sjå figur 2. Om planprogram i plan- og bygningslova, 4-1: Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet si hovudoppgåve er å tydeleggjere kva som skal handsamast i kommuneplanen, avklare kva tema kommuneplanen skal konsentrere seg om og å synleggjere kva kunnskap som er naudsynt for avgjerd om plan. Det er viktig å legge til rette for ein open medverknadsprosess og sikre god politisk forankring av planen slik at den kan bli eit styrande politisk dokument. Forslag til planprogram skal sendast på høyring og leggast ut til offentleg ettersyn. Planprogrammet skal fastsettast av kommunestyret. Planstrategi Planprogram - formål planarbeid - frister, deltakarar - medverknad - alternativ - behov utgreiingar Kommuneplan Samfunnsdel Arealdel Handlingsdel Paddestatue i Austefjorden. Figur 2: Kommuneplanprosessen. Side16 s. 5

17 3 FØRINGAR OG FORVENTNINGAR I følgje plan- og bygningslova 1.1 skal planlegging bidra til å samordne statlege, regionale og kommunale oppgåver. Dette kapittelet inneheld nokre av dei viktigaste føringane for planarbeidet. 3.1 Nasjonale føringar Nasjonale forventningar til den regionale og kommunale planlegginga For å fremje ei berekraftig utvikling skal Kongen kvart fjerde år utarbeide eit dokument med nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (PBL 6-1). Dei nasjonale forventningane skal peike på oppgåver og interesser som regjeringa meiner det er viktig at fylkeskommunane og kommunane fokuserer på i planlegginga i den kommande perioden, for å bidra til gjennomføring av gjeldande nasjonal politikk. Forventningane skal leggast til grunn for utarbeiding av planar i fylka og kommunane. Dokumentet Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging vart vedteken ved kongelig resolusjon 12. juni Med utgangspunkt i at dei nasjonale forventningane skal bidra til ei planlegging som fremjar berekraftig utvikling, fokuserer dei nasjonale forventningane på følgjande tema: Gode og effekttive planprosessar Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde Andre nasjonale føringar Sentrale lover og retningslinjer som legg føringar for kommunal planlegging: - Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. Meld. St. 9 ( ). - Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). - Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). - Lov om friluftslivet (friluftsloven). - Lov om jord (jordlova). - Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). - Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. - Lov om kulturminner (kulturminneloven). - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslova). - Lov om skogbruk (skogbrukslova). - Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). - Forskrift om konsekvensutretninger for planer etter plan- og bygningsloven (FOR ). - Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (FOR nr 742). - Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Meld. St. 14 ( ). - Nasjonal jordvernstrategi (Prop. 127 S ( ). - Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. St.meld. nr. 26 ( ). - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). - Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. - Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. - Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (Kgl.res. av 25. mars 2011). - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (Kgl. res. av ). s. 6 Figur 3: Framsida til dokumentet Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Side17

18 3.2 Regionale føringar Regional planstrategi Regionalt planmynde skal i følgje plan- og bygningslova utarbeide ein regional planstrategi minst ein gong i kvar valperiode (PBL 7-1). Den regionale planstrategien skal gjere greie for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringar, vurdere langsiktige utviklingsmoglegheiter og ta stilling til kva spørsmål som skal takast opp gjennom regional planlegging. Både statlege og regionale organ og kommunane skal etter lova leggje planstrategien til grunn for vidare planlegging i regionen. Regional planstrategi for Møre og Romsdal fylke vart vedteken i april Planstrategien har søkelys på attraktivitet og framtidig bu- og blilyst. Breidde og variasjon i arbeidsmarknaden, offentlege tenester av høg kvalitet, eit mangfaldig kultur- og fritidstilbod, gode handels- og sørvistilbod og effektive kommunikasjonar er difor sentrale satsingsområde i komande planperiode (forord i planstrategien). Den regionale planstrategien har gitt omgrepet attraktivitet ein sentral plass og sett søkjelys på tre område som fylkeskommunen trur vil vere med å styrkje fylket sine føresetnader for framtidig vekst og utvikling og som dei ynskjer å prioritere i perioden. Fylkeskommunens tre nøkkelomgrep: Folk Næring Trivsel Dei seks gjennomgåande perspektiva: Barn og unge Universell utforming Folkehelse Likestilling og inkludering Internasjonalisering Miljø og klima Andre regionale føringar av relevans for Volda kommune: - Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde. Vedteken 10. april T-11/00. - Regional delplan for attraktive byar og tettstader. Vedteken 15. juni T-32/15. - Regional delplan for kulturminner av regional og nasjonal verdi. Vedteken 15. juni T-33/15. - Regional delplan for folkehelse Vedteken 10. desember T-78/13. - Regional delplan tannhelse. Vedteken 15. oktober T-59/13. - Regional plan for vassregion Møre og Romsdal. Vedteken 12. oktober T-48/09. - Regional delplan for klima og energi Vedteken 15. juni T-24/15. - Regional plan for vassforvalting for Møre- og Romsdal vassregion Ute til høyring og offentleg ettersyn. - Regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap. Planprogram ute til høyring og offentleg ettersyn. U-67/12. Fylkeskommunen rår kommunane til å lyfte fram desse satsingsområda. Vidare tilrår dei at folkehelse, universell utforming, klima og miljø, samfunnstryggleik og kultur- og naturverdiar blir sentrale gjennomgåande perspektiv i kommunal planlegging. Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplan for Møre og Romsdal vart vedteken av Fylkestinget i desember Fylkesplanen har til hensikt å gje eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag for mellom anna kommunane i fylket, i spørsmål knytt til samfunnsutvikling. Fylkesplan har fire satsingsområde og seks gjennomgåande perspektiv. Perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging og arbeid på tvers av satsingsområde og sektorar. Dei fire satsingsområda: Kultur Kompetanse Verdiskaping Samferdsel Figur 4: Framsida til Fylkesplan for Møre og Romsdal Side18 s. 7

19 3.3 Lokale føringar Kommuneplanen Eksisterande kommuneplan for Volda består av to delar: - Volda mot år 2000, Kommuneplan (arealdelen). - Kommuneplan , Langsiktig del (samfunnsdelen). Samfunnsdelen inneheld omtale av status, utviklingstrekk og utfordringar innanfor: Volda som helse- og miljøkommune Naturgrunnlaget Folketalsutvikling Busetjingsmønster/Offentleg service Sosiale og kulturelle tilhøve Næringsliv og sysselsetjing Kommunikasjonar og samferdsel Organisasjon og administrasjon Kommunal økonomi For kvart av dei ni tema er det definert hovudmål og retningsliner kommunen skal arbeide mot og etter. Kommunedelplanar Volda kommune har 16 kommunedelplanar for mindre område i kommunen. I tillegg har kommunen fleire tematiske kommunedelplanar: - Kommunal planstrategi for Volda kommune Næringsplan Regional analyse for Ørsta og Volda Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier. - ROS-analyse, Volda kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan Statusrapport: Oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorar i Volda Strategi for busetjing på bygdene (saksnr. 2012/1314). - Tettstadsanalyse Volda sentrum. - Utfordringsnotat for Volda kommune Utviklingsplan Volda sentrum. - Ørsta og Volda kommunar. Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda. - Interne sektorplanar. Kommunal planstrategi I kommunal planstrategi for Volda kommune er det lagt opp til ein forenkling av plansystemet. Det er eit mål å samle alle kommunedelplanane i ein samla arealdel. Barnehageplanen og næringsplanen skal inkluderast i samfunnsdelen. Samfunnsdelen skal utarbeidast først, og innehalde føringar for arealdelen. Handlingsprogrammet bør vere knytt direkte til økonomiplan og årsbudsjett. s. 8 - Bustadsosial handlingsplan Klimaplan for Volda kommune med handlingsdel Kommunedelplan for fysisk aktivitet og anlegg for idrett, friluftsliv og nærmiljøtiltak Kommunedelplan for trafikktrygging i Volda kommune (under arbeid). - Omsorgsplan Rehabiliteringsplan Andre fagplanar og relevante dokment: - Barnehageplan for Volda kommune Byregionen Volda-Ørsta. Utfordringar og moglegheiter for regional utvikling og attraktivitet. - Demensplan Frivillige Volda ein tilstandsrapport Grunnlagsdokumentet for Sunne kommuner WHO`s norske nettverk. - Handlingsprogram for busetjing og integrering av flyktningar Hovudplan Avfallsplan Hovudnett for sykkel i Volda og Ørsta med tiltaksplan. Figur 5: Kommuneplan for Volda kommune , Langsiktig del Side19

20 4 U TVI K LI N G S TR E K K, U TF O R D RI N G A R O G M O G L E G H EI TE R 4.1 Om Volda Fly emønster 5 Folketal 2 Folketalet i Volda passerte 9000 innbyggarar første kvartal Framskrivingstabellane frå Sta s sk sentralbyrå (SSB) tek framleis utgangspunkt i tal for I 2014 hadde Volda kommune 8909 innbyggarar. I 2000 var det 8322 innbyggarar i kommunen. I følge SSB si mellomalterna v vil folketalet i Volda fortse je å s ge jamt framover. Det er først og framst innvandring frå utlandet som sikrar ei posi v folketalsutvikling. I 2030 spår SSB at det vil vere 1589 eire innbyggarar i Volda, det vil seie i alt innbyggarar. I forhold l i 2014 vil det i 2030 vere: i barnehagealder i barneskulealder + 48 i ungdomsskulen - 65 i vidaregåande skule i alderen år i alderen år i alderen år + 0 eldre enn 90 år Innbyggarar i arbeidsfør alder 3 Innbyggarar i arbeidsfør alder (20 66 år) per innbyggarar 80 år og eldre: ,5 % av innbyggarane i Volda bur i område de nert som te bygd strøk. Det er også her folke lveksten er størst. I bygdene går folketalet jamt nedover. Frå 2004 l 2014 har folketalet: - i Volda kommune auka med 532 personar. - i te staden Volda auka med 803 personar. - i spredtbygde krinsar gå lbake med 271 personar. Innvandring 6 Det er først og framst innvandring frå utlandet som sikrar ei posi v folketalsutvikling i kommunen. Innvandrarar e er innvandringsårsak: Arbeid Familie Flukt Utdanning Andre Fylket 40 % 39 % 15 % 4 % 2 % Volda 19 % 26 % 40 % 14 % 1 % Kjønnsfordeling 7 Kvinner per 100 menn, år, : Volda (2014: 90,7) Eiksundregionen (2014: 88,9) Møre- og Romsdal (2014: 90,2) Noreg (2014: 95,0) Figuren viser ein reduksjon i forholdstallet mellom dei to aldersgruppane; frå 11,3 i 1014 l 7,3 i Det betyr at det vert færre innbyggarar i yrkesak v alder for kvar innbyggar 80 år og over. Pleie- og omsorgstenester 4 Det har dei siste åra vore ei auke av brukarar under 67 år som mo ek pleie- og omsorgstenester. Tal for Møre og Romsdal: Auke > 67 år % < 67 år % Pendling arbeidstakarar er buse i Volda 2873 arbeidstakarar arbeider og er buse i Volda 1585 arbeidstakarar pendlar ut frå Volda 1521 arbeidstakarar pendlar inn l Volda 4394 arbeidstakarar er sysselse i Volda Hovudstraumen av pendlarar går mellom Volda og Ørsta. 779 personar pendlar frå Volda l Ørsta. 953 personar pendlar frå Ørsta l Volda. Personar som pendlar inn l Volda har først og fremst arbeid i o entleg forvaltning og anna tenestey ng. Dei som pendlar ut arbeidar hovudsakeleg i indistrien. Side20 s. 9

21 Næringsstruktur, offentleg og privat sektor 9 54 % Offentleg sektor Privat sektor og offentlege føretak 46 % 70 % 30 % Volda Møre og Romsdal Noreg Næringsstruktur 10 Sysselsette med arbeidsstad i Volda 70 % 30 % Høgskulen i Volda 15 Høgskulen i Volda er den største høgskulen i fylket, og har fleire studentar og tilsette enn høgskulane i Molda og Ålesund. Høgskulen i Volda har også høgast grad av vitskapeleg produksjon i fylket. Folkehelse 16 Fråfall i vidaregåande skule er lågarere enn landsnivået. Andel med vidaregåande eller høgare utdanning er høgare enn landsnivået. Det er lågare arbeidsløyse i Volda enn snittet for fylket og landet elles. Nyetableringsgrad 11 Volda kommune har fleire nyetableringar per 1000 innbyggjarar enn snittet for Møre og Romsdal. Arbeidsplassdekning 12 Arbeidsplassdekning: 99 % (2013) Helse- og sosialtenester (31,4 %) Sørvisnæringar (27,5 %) Undervisning (16,5 %) Sekundærnæringar (14,0 %) Jordbruk, skogbruk og fiske (4,3 %) Offentleg administrasjon, forsvar, sosialforsikring (3,2 %) Personleg tenesteyting (2,9 %) Uopgitt (0,7 %) Arbeidsløyse 13 Det er lågare arbeidsløyse i Volda enn snittet for fylket og landet elles. Barnehage og skule 14 Det er 7 kommunale og 6 private barnehagar i Volda kommune, med til saman 527 barnehageborn. Volda kommune har 8 grunnskular med omlag 1100 elevar. Fire av skulane er reine barneskular, tre er kombinerte og ein er rein ungdomsskule. I tillegg er det to private barneskular. Kommunen har sju skulefritidstilbod. Det er omlag 250 born i SFO-tiltaka. Færre 7. og 10. klassingar i Volda oppgir at dei vert mobba på skulen, enn i fylket og landet % av 3. klassingane og % av 8. klassingane i Volda kommune har utvikla overvekt/ fedme. Dette er fleire enn gjennomsnittet i Noreg. Det er aukande bruk av legemiddel knytt til psykisk helse og livsstilssjukdommar. Prosentdel unge jenter som slit med psykisk helse har auka frå 25 % til 34 % på ti år. 1 % av ungdommen i Volda røyker dagleg. 4 % av elevane i 1. klasse på vidaregåande skule snusar dagleg. Unge jenter som snusar er ei aukande gruppe. Befolkningsframskivingane viser at det i framtida vil verte færre innbyggarar i yrkesaktiv alder for kvar innbyggar 80 år og eldre. Moglege konsekvensar av dette kan vere: - Ei stadig veksande gruppe med friske eldre. - Sjukdomsbiletet vert meir prega av kronisk og samansette helseproblem og demens. - Utfordringar og større press på mellom andre helse- og omsorgstenester. - Fleire eldre utan pårørande i nærmiljøet kan gi eit større press på innlegging i sjukeheim. Høgskulen i Volda er den høgskulen med fleist studentar i fylket. s. 10 Side21

22 Kommunikasjon og samferdsel km kommunale vegar Ca. 100 km vegar med fast dekke Ca. 45 km grusvegar 4 km gang- og sykkelvegar 58 km kommunal veg med veglys, ca lyspunkt Ca. 30 bruer 102,5 km vassrøyr 10 vassverk 128 km avløypsrøyr 8 kloakkbehandlingsanlegg 2014: åtte trafikkulukker med null døde, fire hardt skadde og sju lettare skadde. Areal km 2 Høgaste fjell: Eidskyrkja, 1482,5 m.o.h. Bustadar 19 (2013) 3005 einebustadar 305 tomannsbustadar 524 rekkehus, kjedehus og andre småhus 163 bustadblokkar 555 bygningar for bufellesskap 104 andre bygningstypar 4656 totalt Kulturminne og kulturmiljø av nasjonal verdi 20 Austefjord kyrkje; kulturminne, kyrkjestad. Berkneset; kulturmiljø, krigsminnelokalitet. Botnen; fornminne, kulturmiljø, rituell-kultisk lokalitet. Dravlaus; gravrøyser, kulturmiljø, gravminne. Ekset; kulturmiljø, gårdstun. Halkjelsvik kyrkjestad; kulturmiljø. Hunnes; sengjabud, kulturminne, gardstun. Nedre Rotset; kulturmiljø, gardstun. Olavskjelde Kile; kulturminne, brønn/kjelde/vannpost. Oppgangssag, Bjørkedalen; kulturminne, sagbruk. Rotevatn, gravrøys; kulturminne. Skinnvika, gravrøyser; kulturmiljø. Skrivargarden, Skjerva; kulturminne, gardstun. Stabbur Eikrem; kulturminne, gardstun. Velsvik røykomnstove; kulturminne, gardstun. Volda kyrkje; kulturminne, kyrkjestad. Volda prestegard; kulturmiljø. Side22 Bilete frå Berkneset, krigsminnelokalitet. s. 11

23 4.2 Hovudtema og aktuelle problemstillingar Attraktivitet Folk næring trivsel Volda kommune har befolkningsvekst, og det er forventa at folkeveksten skal fortsette. Det er først og framst innvandring som sikrer positiv folketalsutvikling. Befolkningsframskrivingane viser at gruppa eldre (70 år eller eldre) vil auke kraftig dei neste åra. Volda kommune har, lik resten av fylket, eit større overskot av menn enn landsgjennomsnittet. Volda kommune har mange offentlege arbeidsplassar og mange miljø med mykje kompetanse (sjukehus, offentleg tenesteyting, høgskule, Møreforsking, vidaregåande skule med fleir). Volda er eit godt supplement til nabokommunane som har fleire arbeidsplassar knytt til industri og maritim verksemd. Landbruket er også ei viktig næring, og det er høg nyetableringsgrad i kommunen. Sunnmøre kulturnæringshage og Volda Næringsforum er ressursar for nyetableringar. Godt utvikla kommunikasjonsliner både innad i kommunen og ut i regionen er eit viktig tema både for framtidig befolknings- og næringsutvikling. For å fremje utvikling og Volda som ein attraktiv bu-, arbeids- og studentbygd bør kommunen kunne tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. Høgskulen i Volda har ein viktig rolle i kommunen, og er ein del av Voldas særpreg og identitet. StudiebygdA er eit partnarskap mellom offentleg, privat og frivillig sektor, med hovudformål å styrke studiestaden Volda. Ved å synleggjere Volda og regionen sine gode kvalitetar arbeidar StudiebygdA med å auke bulyst og attraktiviteten både for Volda, men også heile regionen. Naturen i Volda innbyr til fysisk aktivitet og naturopplevingar. Volda har også eit høgt aktivitetsnivå i idretts- og kulturlivet. Ein stor del av dette arbeidet vert drive av frivillige lag og organisasjonar. Høgskulen og studentmiljøet bidreg i mykje av kulturlivet, mellom anna ved å arrangere fleire store festivalar. Biblioteket er ein viktig del av integreringsarbeidet i kommunen. Aktuelle problemstillingar: Korleis utnytte innvandrarar som ressursar i lokalmiljøet og sikre god integrering? Korleis sikre gode oppvekstvilkår? Korleis nytte dei eldre som ressursar i samfunnet? Kva mål og visjonar har kommunen for næringsutvikling og verdiskaping? Kva næringar ynskjer kommunen å legge til rette for og satse på? Korleis legge til rette for verdiskaping og arbeidsplassvekst? Korleis ta vare på og styrke landbruksnæringa? Korleis utvikle transportsystemet? Korleis kople ulike kompetansemiljø? Korleis nytte naturen som ein ressurs? Korleis ta vare på og utvikle gode idretts-, kultur- og fritidstilbod? Busetting Omtrent 70 % av innbyggarane i Volda kommune bur i tettstaden Volda, og det er her arealpresset er størst. I bygdene går folketalet jamt nedover. Det er ei utfordring både i fylket og kommunen å få unge som flyttar ut til å kome tilbake etter endt utdanning. Attraktive bumiljø og varierte bustadtypar er viktig for å kunne trekkje til seg tilflyttarar. Studentane i kommunen bidreg til at konkurransen på leigemarknaden er stor. Høgskulen i Volda, Kaarstadbygget. Aktuelle problemstillingar: Kva slags strategi skal kommunen ha for busetting? Kva type bustadar er det behov for, og kvar? Korleis sikre god og variert tilgang på bustadar og tomter? Korleis legge til rette for gode bumiljø? Korleis få unge som flyttar ut til å kome tilbake? Korleis få studentar i Volda til å bli verande i regionen? Korleis sikre eit godt leigemarknad? s. 12 Side23

24 Volda i regionen Volda samarbeider med Ørsta på mange område, og mange regionale funksjonar er lokalisert her (til dømes flyplass, høgskule, sjukehus og tingretten). Volda og Ørsta har også ein felles arbeidsmarknad. Vidareutvikling av dette samarbeidet vil kunne styrke Volda og Ørsta som eit regionalt knutepunkt. Ørsta-Volda lufthamn er den fjerde største lokale flyplassen i Noreg og området i Furene Hovdebygda er eit viktig regionalt trafikknutepunkt. Saman med Timeekspressen bidreg flyplassen til at Volda har relativt gode kollektivkommunikasjonar. I samband med kommunereforma er Volda kommune i gang med utgreiingar og samtalar med grannekommunar om samanslåing. Dersom Volda kommune skal inngå i ein ny og større kommune, vil dette medføre ein stor gjennomføringsprosess. Volda kommune har fleire kulturminne og kulturmiljø av nasjonal og regional verdi. Fleire av festivalane i Volda leverer gode kulturopplevingar til eit regionalt publikum. Aktuelle problemstillingar: Korleis styrke Volda og Ørsta som eit regionalt funksjonsknutepunkt? Korleis trekkje ut synergiar gjennom aktivt interkommunalt og regionalt samarbeid? Korleis trekkje ut synergiar frå kommunereformprosessen? Korleis styrke og ta vare på kompetansen i Volda? Korleis rekruttere arbeidskraft? Korleis ta vare på, utvikle og utnytte sjukehuset, høgskulen, kommunen og andre institusjonar som ressursar? Korleis styrke samarbeidet mellom kompetansearbeidsplassane? Korleis styrke og bevare kultur- og naturverdiar? Korleis arbeide for eit godt omdøme? Biblioteket i Volda i nye lokale. Volda sentrum I Volda sentrum er det utfordringar knytt til mellom anna næringsutvikling, handel, bustadutvikling, grønstruktur og gode trafikale løysingar. Mellom bygningane i Volda er eit samarbeidsprosjekt mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Volda næringsforum og Volda kommune. Sentrumsprosjektet arbeidar for å styrke Volda sentrum, og å gjere sentrum til ein attraktivt stad. Utviklingsplanen for Volda sentrum vart utarbeida våren 2015, og det vart arrangert fleire Side24 s. 13

25 medverknadsprosesser i samband med utarbeidinga. Den ferdige planen inneheld visjonar og prinsipp for framtidig utvikling. Det vil i tida framover vere viktig å arbeide for å gjennomføre ulike prosjekt i planen. Aktuelle problemstillingar: Kva mål og visjonar har vi for Volda sentrum? Kva element er viktige for Voldas særpreg og identitet? Korleis gjere Volda sentrum attraktivt? Kva prosjekt i utviklingsplanen skal prioriterast? Korleis få til gode samarbeidsavtalar mellom fylkeskommune, kommune, næringsliv og frivillige? Korleis involvere studentar i vidare arbeid? Korleis utvikle sentrumsområde med forankring i lokal identitet og tilhøyrsle? Folkehelse Helse er å meistre kvardagens krav. Kommunen skal såleis bidra til å førebygge sjukdom og jamne ut sosiale ulikskapar. Kommunen må fremje folkehelse innafor dei ulike tenestene, og med dei virkemidlar kommunen rår over, mellom anna gjennom gode buog oppvekstmiljø, gode barnehagar og skular, trygge arbeidsplassar, varierte tilbod om fritidsaktivitetar og nærleik til natur og friluftslivsområde. Volda var tidleg ute med å ha helse som tema i kommuneplanen og er nytta som døme av andre kommunar seinare. At Volda blir sett på som ein aktiv kommune i folkehelsearbeid er god omdømmebygging for kommunen. Målretta folkehelsearbeid gjennom mange år kan også ha samanheng med at Volda nå gjer det godt på fleire folkehelsebarometer. Dette viser at folkehelsearbeid nytter, og det er viktig å halde fram med dette arbeidet. Sjølv om nokre statistikkar viser gode tal for Volda, har kommunen samstundes fleire folkehelseutfordringar, mellom anna knytt til barn og unges psykiske helse. Statusrapporten over helsetilstanden i Volda inneheld ei god oversikt over dei største utfordringane i kommunen. Aktuelle problemstillingar: Korleis førebygge psykisk uhelse, spesielt blant unge jenter? Korleis førebygge overvekt, spesielt hos barn og unge? Korleis legge til rette for gode oppvekst- og levekår? Korleis førebygge mobbing, einsemd, angst, rus og livsstilssjukdomar? Korleis legge til rette for fysisk aktivitet i kvardagen? Korleis styrke innbyggjarane sin livskvalitet? Klima og miljø Noreg har som mål å redusere utslepp av klimagassar. Sidan 1990 har klimagassutslepp frå transportsektoren auka med 27 %. Ladepunkt for elbilar er med på å stimulere bruken av elbilar. Målretta arbeid for å auke sykkel-, gang- og kollektivtrafikken er viktige middel for å redusere utsleppa. Data frå Meteorologisk institutt viser at temperaturen og nedbørsmengda på Vestlandet er blitt vesentleg høgare dei siste 100 åra. Dette kan medføre auka risiko for flom og skred. Det kan også få konsekvensar for matproduksjon og landbruksnæringa. Aktuelle problemstillingar: Korleis gjennomføre tiltak for å betre miljøet og redusere klimagassutslipp? Kva strategi har vi for ein berekraftig arealbruk? Korleis legge til rette for miljøvenleg transport? Korleis ta vare på naturen som ein ressurs? Korleis ta vare på det biologiske mangfaldet? Detalj på sykkelstativet, biblioteket i Volda. s. 14 Side25

26 Tenester Volda kommune har ei viktig oppgåve som samfunnsutviklar og arbeider for å tilby innbyggarane gode tenestetilbod. Volda kommune sin økonomi er risikoutsett med pressa drift og store investeringar. Med befolkningsvekst, fleire eldre, auka krav og forventningar frå innbyggarane vil truleg behovet for tenester auke. I tillegg har regjeringa foreslått å overføre ei rekke oppgåver til kommunane i samband med kommunereforma; mellom anna barnevern, familievern, rehabilitering, bustadtilskot, og tannhelse. I denne kommunereformprosessen vil det verte viktig å avklare behov, moglegheiter og utfordringar for Volda som samfunn. Aktuelle problemstillingar: Korleis sikre tilfredsstillande dekningsgrad og standard på kommunale velferdstenester innanfor økonomisk handlingsrom? Korleis få til ein sterkare kopling mellom kommuneplan, budsjett og økonomiplan og arbeidsoppgåver? Korleis sikre kompetanseutvikling og rekruttering, behalde arbeidskraft og redusere sjukefråvær? Korleis skape kultur for innovasjon? Korleis møte framtidige krav til omstilling og effektivisering? Korleis møte forventa auka press på kommunale tenester? Korleis utvikle gode kommunikasjonsliner ut, inn og internt i kommunen? Korleis møte kommunereforma? Korleis forvalte og utvikle bygningsmassen? Samfunnstryggleik Volda kommune har eit generelt og grunnleggjande ansvar for ivaretaking av innbyggarane sin tryggleik innanfor sine geografiske område. Kommunen utgjer det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. Under kriser og katastrofar må kommunen kunne iverksette tiltak for å verne innbyggjarane og oppretthalde viktige samfunnsfunksjonar. I Volda kommunes risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) er ras, flaum, stormflod, forureining og trafikkulykker klassifisert som tema med høg risiko. Klimaendringar er ein sentral del av risikobiletet i kommunen, og ein kan i framtida vente auka nedbør, meir ekstremver, havnivåstigning og andre gradvise endringar som vil få store konsekvensar for helseforhold, jordbruk, fiskeri, samferdsel, bygg, anlegg og naturmangfald. Aktuelle problemstillingar: Kva mål og strategiar skal kommunen ha for arbeidet med samfunnstryggleik? Korleis skal kommunen leggje til rette for tryggleik for innbyggjarane? Kva skal kommunen prioritere å arbeide med? Korleis skal kommunens beredskapsorganisasjon drivast og vedlikehaldast? Korleis skal kommunen arbeide for å møte framtidige utfordringar? Kva kan kommunen gjere for å begrense framtidige utfordringar? På veg til Eidskyrkja. Side26 s. 15

27 5 MEDVERKNAD OG FRAMDRIFT 5.1 Organisering og opplegg for medverknad Volda kommunestyre Formannskapet Rådmannen (prosjektansvarleg) Prosjektleiar Medverknad. Prosjektgruppe Administrativ arbeidsgruppe Politisk rådslagingsgruppe Tenkjetank Temamøte Figur 6: Organisering av kommuneplanarbeidet. s. 16 Figur 6 viser organiseringa av planarbeidet. Kommunestyret skal, i følgje PBL, gjere politiske vedtak vedrørande planarbeidet. Rådmannen er prosjektansvarleg. Prosjektgruppa og prosjektleiar består av seks personar frå administrasjonen, og skal arbeide med den praktiske gjennomføringa av arbeidet. Kommuneplanen vil vere tema i leiargruppemøte og i plangruppemøte. Desse to gruppene vil fungere som ei administrativ arbeidsgruppe, og består av representantar frå dei ulike sektorane i kommunen (Opplæring og oppvekst, Helse og omsorg, Teknisk, Utvikling, Service og kultur og Ressursstaben), samt landbrukskontoret, folkehelsekoordinator og kommunen sin barne- og ungerepresentant. Den administrative arbeidsgruppa har som oppgåve å kartlegge og drøfte tema innanfor kommunal sektor. Den politiske rådslagingsgruppa består av Volda formannskap, og skal sikre politisk medverknad i prosessen. Parallelt med revidering av kommuneplanen vert det arbeida med kommunereforma. Kommunereformprosessen og kommuneplanarbeidet har mange fellestrekk, og der det er teneleg vil ein koordinere og samkjøre dei to prosessane. Tenkjetanken som er etablert i samband med kommunereformprosessen vil også verte nytta i kommuneplanarbeidet. Tenkjetanken består av representantar frå ungdomsrådet, eldrerådet, kommunalt råd for funksjonshemma, grendelaga, Volda Næringsforum, frivillig sektor, Høgskulen i Volda og Volda sjukehus. Ungdomsrådet i Volda ynskjer å medverke i planarbeidet, og kommuneplanen skal verte tema på alle møta i ungdomsrådet til hausten. Ungdomsrådet skal utarbeide eit eige hefte med innspel frå barn og unge til kommuneplanen. I tillegg vil vi sikre medverknad ved å invitere utvalde personar, grupper eller samfunnsaktørar til eige temamøte, til dømes med næringslivet, studentorganisasjonar, Volda læringssenter, Volda statlege mottak og NAV. Barn og unge vil inviterast spesielt til å vere med i arbeidet med å kartlegge og utvikle leikeplassar i Volda kommune. Vi vil leggje til rette for at den enkelte kan engasjere seg i planarbeidet gjennom elektroniske media. Informasjon om arbeidet vil bli publisert på nettstaden til Volda kommune (volda.kommune. no), på Volda kommunes facebookside og gjennom annonser i lokalavisene Møre og Møre Nytt. Side27

28 5.2 Framdriftsplan Samfunnsdelen 2015 Januar april: April: mai juni: Juni juli: August: Utforming av planprogram for samfunnsdelen. Varsel om oppstart av planarbeid og vedtak om offentleg ettersyn av planprogram (kommunestyret). Høyring av planprogram (min. seks veker). Merknadshandsaming. Vedtak planprogram (kommunestyret). August februar:utforming av planforslag for samfunnsdelen (med medverknad) Februar: Vedtak om offentleg høyring av samfunnsdel (kommunestyret). Februar mars: Høyring av samfunnsdelen (min. seks April: Mai: veker). Merknadshandsaming. Vedtak samfunnsdelen (kommunestyret). 5.3 Vidare prosess Dette planprogrammet gjeld kun for samfunnsdelen. Det er likevel viktig å understreke at samfunnsdelen og arealdelen skal henge saman, og samfunnsdelen skal mellom anna innehalde føringar for arealdelen. Det vert lagt opp til ein overlappande prosess. Ein førebels framdriftsplan for arealdelen er skissert slik: 5.4 Utgreiingar Parallelt med kommuneplanarbeidet er det sett i gang anna arbeid som vil kome til nytte i kommuneplanarbeidet: - Hovudplan for avløp - Hovudplan for vassforsyning - Viltkartlegging - Oversikt leike- og aktivitetsområde i Volda kommune Planar, rapportar og utredningar som skal utarbeidast: - Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområde - Utarbeiding av fagrapport om kjerneområde landbruk - Greie ut behov for gravplassar Andre planar, rapportar og utredningar som kan verte aktuelle å lage: - Hovudplan for veg og trafikktrygging, med barnetrakk/sykkel- og gangvegregistrering - Kulturminneplan - Oppvekstplan 5.5 Ressursbehov Per i dag er det ikkje identifisert økonomiske behov utover budsjettrammene. Andre planar, rapportar og utredningar som kan verte aktuelle å lage, nemnd i kapittel 5.4, vil krevje midlar til gjennomføring. Arealdelen 2016 Februar: Februar: Mars april: April mai: Juni: Utforming av planprogram for arealdelen. Vedtak om offentleg ettersyn av planprogram (kommunestyret). Høyring av planprogram (min. seks veker). Merknadshandsaming. Vedtak planprogram (kommunestyret). Juni desember: Utforming av planforslag for arealdelen (med medverknad) Januar: Vedtak om offentleg høyring av arealdelen (kommunestyret). Januar februar: Høyring av arealdelen (min. seks veker). Mars: Merknadshandsaming. Mai: Vedtak arealdelen (kommunestyret). Side28 s. 17

29 6 KJELDER merkur3.cappelendamm.no SSB tabell 05810: Folkemengde etter kjønn og alder SSB tabell 10213: Framskrevet folkemengde nykommune.no SSB tabell 06969: Brukarar av pleie- og omsorgstenester SSB tabell 04317: Folkemengde etter grunnkrins SSB Innvandrere etter innvandringsgrunn, 2012 (tabell 8) Kommunestatistikk 2014 nykommune.no SSB tabell 03333: Sysselsatte nykommune.no Kommunestatistikk 2014 Fylkesstatistikk 2014 Møre og Romsdal fylkeskommune: Arbeidsmarknad Møre og Romsdal fylkeskommune: Arbeidsmarknad SSB tabell 09169: Barn i barnehager SSB tabell 09220: Barnehager volda.kommune.no: Grunnskuleopplæring Fylkesstatistikk 2014 Folkehelseprofil 2015 Volda Statusrapport: Oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorar i Volda 2014 SSB tabell 10209: Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker Wikipedia: Volda SSB tabell 06265: Boliger etter bygningstype Regional delplan for kulturminne Kommunedelplan for Volda sentrum Vegleiar Kommuneplanprosessen (MDP) mrfylke.no nykommune.no Plan- og bygningslova (PBL) regjeringen.no volda.kommune.no Volda kommune Stormyra Volda postmottak@volda.kommune.no Telefon: Faks: Åpningstider: Side29

30 INNSPEL TIL PLANPROGRAM Samfunnsdelen Kommuneplan for Volda kommune Høyringsperiode 30. april 19. juni 2015 Volda kommune takkar for innkomne innspel. Innspela har vore diskutert i prosjektgruppa for kommuneplanarbeidet. Nokre innspel er tatt med i planprogrammet, andre vil bli tatt med i vidare arbeid med samfunnsdelen. Dette dokumentet inneheld ei oversikt over innkomne innspel, utdrag frå innspela og kommentarar/tilråding frå kommunen. Alle innspela ligg ved som vedlegg. Oversikt over innkomne innspel: Avinor Fiskeridirektoratet Fylkesmannen i Møre og Romsdal Landbrukskontoret Ørsta Volda Miljøpartiet dei grøne Møre og Romsdal fylkeskommune Noregs vassdrags og energidirektorat Opplysningsvesenets fond Statens vegvesen Volda næringsforum Innhald i innspel med kommentar frå kommunen: Avinor Innhald i innspel (utdrag): "Avinor ser positivt på at Ørsta Volda lufthamn trekkes fram i utfordringsnotatet for kommunen (...)." "Kommunen bør i planprogrammet presisere sterkere at Ørsta Volda lufthamn er en viktig del av det regionale trafikknutepunktet Furene/Hovdebygda, der også E39 og FV653 (Eiksundsambandet) møtes. For Avinor er det viktig med et godt kollektivtilbud inn til lufthavnen fra de omkringliggende områdene, særlig fra tettstedene Volda og Ørsta. Dette må senere følges opp i arealdelen med tilrettelegging for kollektivtilbud (buss) til lufthavnen." Kommentar: Under overskrifta "Volda i regionen" (kap. 4.2) er det presisert at Ørsta Volda lufthamn bidreg til at området Furene Hovdebygda er eit viktig regionalt trafikknutepunkt. Justeringar i samsvar med dette er teke inn i justert planprogram. Andre innspel vil takast med i den vidare prosessen. Side30

31 Fiskeridirektoratet Innhald i innspel (utdrag): "Etter vårt syn bør samfunnsdelen være så konkret som mulig når det gjelder de næringene kommunen ønsker å satse på og tilrettelegge for." "Det er også viktig at kommunene sikrer god medvirkning i planarbeidet fra lokalt næringsliv, ved at man blant annet aktivt tar kontakt med representanter fra for eksempel fiskeri og havbruksnæringen, ulike produksjonsbedrifter og utstyrsleverandører." "Når det gjelder kommunens mål og strategier anbefaler vi derfor som et minimum at eventuelle målsettinger knyttet til bevaring og videreutvikling av havbruksnæringen, samt strategier og tiltak rettet mot næringen også nedfelles i samfunnsdelen i kommuneplanen." "Sikring og tilrettelegging er vesentlig for at natur og friluftsområdene ikke skal komme under press til utbyggingsformål. Vi mener samfunnsdelen også her bør være så konkret som mulig når det gjelder hvordan og hvilke kulturmiljø, landskap, kulturminner, naturområder og naturmangfold kommunen ønsker å ivareta spesielt. Det bør også for dette sies noe om hvilke mål eller visjoner man ønsker å sette, eller hvilke strategier kommunen vil følge for å ha et grunnlag til konkrete tiltak som kan føre til en reell ivaretakelse av kulturmiljø, naturmangfold og naturområder. I planprogrammet bør dette tas inn med mål om at de marine arealene skal ivaretas på samme måte som landarealene når det gjelder naturmangfold." Kommentar: I "aktuelle problemstillingar" til overskrifta "Attraktivitet" (kap. 4.2) er det lagt til to problemstillingar: Kva mål og visjonar har kommunen for næringsutvikling og verdiskaping? Kva næringar ynskjer kommunen å legge til rette for og satse på? Lokalt næringsliv vil verte invitert til medverknad. Konkrete mål og strategiar knytt til næring vil verte tema i vidare arbeid. Det same gjeld konkrete mål og strategiar knytt til natur og friluftsområde. Justeringar i samsvar med dette er teke inn i justert planprogram. Andre innspel vil takast med i den vidare prosessen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Innhald i innspel (utdrag): "Vi viser elles til at Kommunal og moderniseringsdepartementet nyleg har lagt fram viktige nasjonale rammer og føringar for det kommunale planarbeidet gjennom Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging." "Volda kommune har utarbeidd eit oversiktleg og godt strukturert planprogram som grunnlag for den vidare planprosessen. Som eit eige vedlegg til planprogrammet er det utarbeidd eit eige utfordringsdokument som inneheld ein gjennomgang av status, utviklingtrekk og utfordringar for Side31

32 kommunen som organisasjon og samfunn. Dette utgjer eit viktig og nyttig kunnskapsgrunnlag for det vidare planarbeidet. (...) Fylkesmannen understrekar her behovet og verdien av tilrettelegging av gode og lokalt forankra planprosessar som sikrar aktiv deltaking og medverknad frå ulike brukar og interessegrupper. Vi minner særskilt om at barn og unge sine interesser blir ivaretatt." "Etter det som går fram av utfordringsnotatet, er kommunen merksam på at det bør vere fokus på å sikre grøne lunger og grøne ferdselsårer ut i friluftsområda. (...) Det er likevel peika på mange «missing link» som ved sikring og tilrettelegging vil kunne gjere tilbodet betre. Vi rår til at kommunen vurderer å utarbeide ein overordna strategi for grønstruktur for å få ei satsing på temaet. Det er nasjonalt fokus på fortetting som strategi for ein miljøvenleg by og tettstadsutvikling, og det understrekar behovet for å ha ein plan for grønstrukturen." "Landbruk. I tillegg til dei andre nasjonale føringane som er lista opp i punkt 3.1, må det peikast på at Meld. St. 9 ( ) gir viktige nasjonale føringar for forvaltning av jordressursane i Noreg. Det same gjeld Temaveileder: Landbruk og planlegging etter plan og bygningsloven frå Statens landbruksforvaltning (no Landbruksdirektoratet). Det er under punkt 3.2. gjort ei opplisting av regionale føringar som er relevante for Volda kommune. Vi vil minne om at det på regionalt nivå ligg føre ein jordvernstrategi for Møre og Romsdal. Denne var oppdatert i 2012, og vil nok også vere eit relevant dokument i planarbeidet." "Under kapittel 4.2, er ei av dei opplista aktuelle problemstillingane «Korleis ta vare på og styrke landbruksnæringa?». Sidan samfunnsdelen legg politiske premiss for kommuneplanens arealdel, rår vi til at landbruket blir såpass konkret behandla i samfunnsdelen at planprogrammet seier noko om behovet for utgreiingar. Nødvendige utgreiingar vil gi eit betre vedtaksgrunnlag i planprosessen. Dette omfattar eventuelle jordvernutfordringar, landbruket sine langsiktige behov for produksjonsareal, om det ligg spesielt til rette for utvikling av nye næringar innanfor landbruket, miljøutfordringar, om det er spesielle satsingsområde osb. Behovet for omsynssoner kan også vurderast i samband med samfunnsdelen." "Samfunnstryggleik Kommunen skriv i utfordringsnotat knytt til kommuneplanen at: «Kommunane har eit generelt og grunnleggjande ansvar for ivaretaking av innbyggjarane sin tryggleik innanfor sine geografiske område.» Vi kan ikkje sjå at det er teke vesentleg omsyn til denne føresetnaden, og vi saknar samfunnstryggleik som eit meir tydeleg tema i planprogrammet. " "Sivilbeskyttelseslova gir kommunen ei generell beredskapsplikt. Forskrift om kommunal beredskapsplikt er heimla i denne lova, og 3 seier at på bakgrunn av heilskapleg ROS analyse skal kommunen: «utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets og beredskapsarbeidet.» Dette er nasjonale føringar som burde vore nemnde i kapittel 3.1." "Volda kommune har utarbeidd eit ryddig, systematisk og oversiktleg planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Saman med det vedlagde utfordringsnotatet utgjer dette eit godt grunnlag den vidare planprosessen med vekt på utvikling av kommuneplanen som eit strategisk planleggingsverktøy. Fylkesmannen viser elles til merknadene ovanfor, og ber om at dei blir tatt omsyn til i det vidare planarbeidet." Side32

33 Kommentar: Dei nasjonale forventningane er nå oppdatert. Volda kommune meinar det er viktig å samle innspel frå barn og unge i kommunen, og det håper vi at vi skal få til i kommuneplanarbeidet. Barn og unge vil verte invitert i arbeidet med å kartlegge leikeplassar i Volda. Ungdomsrådet i Volda skal delta aktivt i kommuneplanarbeidet. Opplegg for medverknad med ungdomsrådet i Volda er nå presisert nærare i planprogrammet, i kapittel 5.1 "Organisering og opplegg for medverknad". Kommunen sin barne og ungerepresentant er med i prosjektgruppa for kommuneplanarbeidet, og vil delta i den administrative arbeidsgruppa. Sjå også kommentar til innspel frå Møre og Romsdal fylkeskommune ang. same tema. Det skal parallelt med kommuneplanarbeidet arbeidast med "kartlegging og verdisetting av friluftsområde i kommunen. Denne kartlegginga inkluderar også grønstrukturen i tettstaden Volda. Det er ikkje per dags dato lagt opp til å lage ei eiga overordna strategi for grønstrukturen, men innspelet vert tatt med i vidare arbeid. Landbruk: Meld. St. 9 ( ) er teken med i kapittel 3.1. Det er ikkje prioritert å ta med temarettleiaren om landbruk og planlegging etter PBL, da det ikkje er teken med andre vegleiarar for andre tema heller. Kapittel 3.1, 3.2 og 3.3 inneheld viktige føringar for planarbeidet, men listene er ikkje uttømande. I kapittel 3.2 Regionale føringar har vi valt å nemne berre overordna fylkesplanar og regionale planar Det utelukkar ikkje at andre regionale dokument, strategiar og handlingsprogram er relevante for kommuneplanarbeidet. Det skal parallelt med kommuneplanarbeidet utarbeidast ein fagrapport om kjerneområde landbruk. Det er per dags dato ikkje konkretisert andre utgreiingar i samband med kommuneplanarbeidet, men innspelet vert tatt med i vidare arbeid. Samfunnstryggleik: Det vart ikkje tatt vesentleg omsyn til temaet samfunnstryggleik i planprogrammet som vart lagt ut til høyring. Vi har kome fram til at vi ynskjer at "samfunnstryggleik" skal løftast fram som eit eiga hovudtema i planen. Det er laga ei eiga boks med "aktuelle problemstillingar" på same måte som for dei andre sju hovudtema. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) er lagt til i kapittel 3.1. Justeringar i samsvar med dette er teke inn i justert planprogram. Andre råd og innspel nemnd i dokumentet vil takast med i vidare arbeid med samfunnsdelen. Side33

34 Landbrukskontoret Ørsta Volda Innhald i innspel (utdrag): "Pkt. 3.1 Nasjonale føringar Andre nasjonale føringar. Her er det lista opp ei rekkje lover og retningsliner som legg føringar for kommunal planlegging. Her ønskjer vi at ein tek med: Lov om jord (jordlova) Lov om skogbruk (skoglova) Lov om konsesjon ved erverv av fast eigedom (konsesjonslova) Nasjonal jordvernstrategi (Prop. 127 S) Pkt. 3.2 Regionale føringar Andre regionale føringar av relevans for Volda kommune. Her ønskjer vi å få med Regionalt næringsprogram strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i Møre og Romsdal." Kommentar: Jordlova, skoglova, konsesjonslova og nasjonal jordvernstrategi er lagt til i kapittel 3.1 Nasjonale føringar. Kapittel 3.1, 3.2 og 3.3 inneheld viktige føringar for planarbeidet, men listene er ikkje uttømande. I kapittel 3.2 Regionale føringar har vi valt å nemne berre overordna fylkesplanar og regionale planar Det utelukkar ikkje at andre regionale dokument, strategiar og handlingsprogram er relevante for kommuneplanarbeidet. Justeringar i samsvar med dette er teke inn i justert planprogram. Miljøpartiet dei grøne Innhald i innspel: Miljøpartiet dei grøne har tatt utgangspunkt i alle "aktuelle problemstillingar" nemnt i planprogrammet, og svart på dei. Kommentar: Innspela gir ikkje grunn til endringar i sjølve planprogrammet, men vil bli tatt med i vidare arbeid. Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald i innspel (utdrag) med fortløpande kommentarar frå kommunen i kursiv: "Planprogrammet er logisk og systematisk bygd opp, og lett å orientere seg i. Etter vår vurdering er det alt hovudsakleg eit godt framlegg til planprogram. (...) Kapittel 4.2 er heilt sentralt når det gjeld kva tema samfunnsdelen av kommuneplanen skal drøfte. Vi har ingen merknader til val av tema, men kanskje fortener delkapitlet å løftast opp til eit eige hovudkapittel; "Sentrale spørsmål i planlegginga". Side34

35 "Val av tema er godt underbygd i kapitla 2.2 og 4.1, men kanskje først og fremst gjennom utfordringsnotatet, som ein kanskje endå tydelegare bør referere til. Utfordringsnotat er elles gjennomdrøfta internt i kommunen og vi synst dette er ei svært konstruktiv tilnærming til planarbeidet." "Ein kan også med fordel vere tydelegare på kva tema som naturleg gir utfordringar som må førast vidare frå samfunnsdel til arealdel, og korleis dette er tenkt gjort. Her vil vårt råd vere at ein i samfunnsdelen har eit eige kapittel om "føringar for arealdelen". Dette kan godt også synleggjerast i planprogrammet, jamfør også kapittel 5.3 som kan omarbeidast til dette føremålet." "I kapittel 2.1 saknar vi nokre ord om korleis plansystemet fungerer i Volda. Er det til dømes slik at planarbeid og økonomiarbeid er integrert, eller har ein mål om at det skal vere slik i framtida?" "På same måte kan kapittel 3.3 med fordel vere meir konkret på kva som er gamalt og utdatert og kva mål ein tenkjer seg vidareført, eventuelt vise til evalueringar som vart gjort i gjeldande planstrategi. Avsnittet til sist i kapitlet kan med andre ord flyttast først og supplerast noko." "Vi vil rå til at ein er tydelegare på kven ein kjem til å invitere til temamøte. Dei aktørane som er nemnde i kapittel 5.1 vil openbart ha konkrete forventningar, men kven andre kan vente seg noko? Barn og unge er nemnt i samband med kartlegging av leikeplassar, men er det ikkje også andre tema som barn og unge bør medverke i?" "Det som er nemnt om kommunereforma i kapittel 5.1 er bra, og det er bra at ein ser samanheng mellom reform og kommuneplanlegging. Kanskje fortener kommunereforma også å bli gjort synleg som statleg og kommunal føring i kapitla 3.1 og 3.3." "Kapittel 5.4 om andre utgreiingar (andre enn kva?) fortener ekstra merksemd av to årsaker. Den eine årsaka er av formal karakter og har med intensjonen i pbl 4 1 å gjere. Ein må vere presis i kva kunnskap som er nødvendig å ha for å ta avgjerd om plan. Sidan dette her gjeld samfunnsdel av planen, kjem arbeidet ikkje inn under kravet om konsekvensutgreiingar slik det er formulert i forskrift om KU, men for arealdelen vil spesifikk tinging av utgreiingar vere nødvendig for å kunne evaluere KU i etterkant. Den andre årsaka er av reint praktisk karakter; det er tenleg både for kommunen sjølv og for omgivnadene at ein også i samfunnsdelen av planen er tydeleg på kva ny kunnskap som er nødvendig å innhente. Det er til dømes i 5.1 sagt at barn skal vere med å kartlegge leikeplassar, mens i 5.4 står det kan verte aktuelt å kartlegge. Fleire andre punkt i 5.4 er såpass viktige at ein bør vurdere å vere meir konkret i tinginga." "Kulturminne og kulturvern (...) Kulturminneplan er av dei elementa kommunen finn å kunne vere aktuelt (5.4). Vi tilrår dette. Volda har ein del kulturminne som er viktige å ivareta og formidle også regionalt, knytt mellom anna til Volda som lærestad. Her er både hus, tun, landskap, fornminne og vegar som gir oppleving, trivsel og identitet. Vi tilrår at ein i kulturminneplan også drøftar fornminne som ein ønskjer å løfte fram og gjere gjengeleg for ålmenta. Dette gir opplevingar langs vegane, jamfør gravrøyser i Skinnvika, Kråkeneset/Lid og Dravlaus. Utfordringsdokumentet som planprogrammet byggjer på, påpeiker truga Side35

36 arealressursar mellom anna knytt til kulturminne. Vi ser gjerne at denne utfordringa vert ivareteke gjennom planlegginga og at planprogrammet er konkret på dette er det siste året ein kan søke tilskot frå Riksantikvaren til utarbeiding av kommunal kulturminneplan. Det er derfor særs viktig at Volda kommune nyttar dette høvet. Riksantikvaren gir tilskot på ,. (...)" "Folkehelse. (...) I omtalen av folkehelseutfordringane i kapittel 4.1 saknar vi at Volda kommune er meir tydeleg på dei viktigaste folkehelseutfordringane knytt til vaksne og eldre." "Næringsutvikling Det kjem ikkje tydeleg fram om Volda kommune har/ønskjer klare strategiar for å sikre og utvikle miljøa kring høgskulen og sjukehuset. Mange offentlege arbeidsplassar er bra for kommunen og regionen, og kompetansemiljøet i kommunen er unikt. Men Volda treng også å utvikle fleire bedrifter. Kan det leggast til rette for at bedrifter kan springe ut frå desse miljøa (utdanning og helsesektor)? Korleis vil kommunen jobbe for å utvikle samarbeidet med høgskulen, styrke koplinga mellom høgskule, lokalsamfunn, næringsliv osv? Volda er kjend som ei studiebygd, og bør styrke og reindyrke den posisjonen. Dette kan etter vurdering vere tenleg å synleggjere som ei utfordring for planarbeidet. "Tettstadutvikling Volda som studiestad bør prege sentrumsutviklinga i Volda, og studentane må sjåast som ein ressurs i høve til å skape aktivitet i sentrum. Sentrum skal spegle dei unike kvalitetane i kommunen; vi ser ikkje at dette er veldig tydeleg uttalt i planprogrammet." "Barn og unge (...) Vi vil rå til at barn og unge vert involvert i kommuneplanlegginga utover berre det å kartlegge leikeplassar". Kommentar: Hovudtema og sentrale problemstillingar henger saman med utviklingstrekk og nøkkeltal om Volda. Difor ynskjer vi å samle dette i eit kapittel. Utfordringsnotatet er eit viktig grunnlagsdokument. Utfordringsnotatet er omtala i kapittel 2.2. Under overskrifta "Hovudtema" er det lagt til/presisert korleis utfordringsnotatet har vore nytta. Det er i kap. 2.2 under overskrifta "Hovudtema" lagt til ein presisering om at samfunnsdelen skal innehalde føringar for vidare arbeid med arealdelen. Det same er lagt til i kapittel 5.3. Kva tema som må førast vidare vil verte tydelegare i arbeidet med samfunnsdelen. Det er lagt inn eit mål om dette i kapittel 2.2: "Det er eit mål i denne planprosessen å få til ein sterkare kopling mellom kommuneplan, handlingsdel, budsjett og økonomiplan." Side36

37 I kapittel 3.3 er det lagt til ein eiga underoverskrift "kommunal planstrategi", med nokre utfyllande ord. Ungdomsrådet i Volda har sagt at dei ynskjer å medverke i planarbeidet, og dei har bestemt at kommuneplanen skal verte tema på alle møta i ungdomsrådet til hausten. Det er laga eit oppgåvehefte til ungdomsrådet, som skal nyttast i dette arbeidet. Oppgåveheftet kan også nyttast av ungdomsskulane i kommunen. Dette arbeidet skal etter planen resultere i eit eiga hefte med innspel frå barn og unge til kommuneplanen. Volda kommune synes det er viktig å samle innspel frå barn og unge i kommunen, og det håper vi at vi skal få til med dette arbeidet. Temamøta med ungdomsrådet er nå presisert litt nærare i planprogrammet. Kommunereforma nye oppgåver til større kommunar. Meld. St. 14 ( ) er allereie nemnd som ein statleg føring. Overskrifta "andre utgreiingar" er forandra til "utgreiingar". Det er skilt mellom planar, rapportar og utredningar som er sett i gang, skal og kan utarbeidast. Nokre av planane som er lista opp vil ha større innverknad på arealdelen enn samfunnsdelen. Dei er likevel lista opp her fordi dei til ein viss grad kan gje innspel til samfunnsdelen, og det er viktig at arbeidet med desse kjem i gang. Dette planprogrammet gjeld berre for samfunnsdelen. Planprogrammet for arealdelen må innehalde ei eiga liste med behov for utgreiingar. Kulturminne og kulturvern: Det er førebels ikkje sett av ressursar eller midlar til å utarbeide ein kulturminneplan. Det er ynskjeleg (og behov for) ein kulturminneplan, men på grunn av mangel på ressursar er det per dags dato ikkje grunnlag for å sette denne planen på lista over planar som skal gjennomførast. I kapittel 4.1 "Om Volda" er det lagt til ei oversikt over kulturminne og kulturmiljø av nasjonal verdi. Folkehelse: Det er lagt til informasjon knytt til folkehelseutfordringane knytt til vaksne og eldre i kapittel 4.1. Det er lagt til noko tekst om kva vi legg i ordet folkehelse i kapittel 4.2 under overskrifta "Folkehelse". Næringsutvikling: Vi meiner temaet "næringsutvikling" er ivareteke i kapittel 4.2 under overskrifta Attraktivitet folk næring trivsel. Konkrete mål og strategiar vil verte diskutert i den vidare prosessen. Tettstadutvikling: Det er nyleg laga ein utviklingsplan for Volda sentrum, der studentar har vore med både i prosjektleiinga, i PR gruppa til sentrumsprosjektet, og i ulike medverknadssamanhengar. Meir utdjuping om studentanes rolle i sentrum kan også lesast i den ferdige planen. Studentane har heilt klart ein viktig rolle i Volda sentrum. Spørsmålet "Korleis involvere studentar i vidare arbeid" er lagt til som ein aktuell problemstilling i kapittel 4.2 under overskrifta "Volda sentrum". Barn og unge: Barn og unge vil verte invitert i arbeidet med å kartlegge leikeplassar i Volda. Ungdomsrådet i Volda skal delta aktivt i kommuneplanarbeidet, sjå tidlegare kommentar. Kommunen sin barne og ungerepresentant er med i prosjektgruppa for kommuneplanarbeidet, og vil delta i den administrative arbeidsgruppa. Side37

38 Justeringar i samsvar med våre kommentarar er teke inn i justert planprogram. Andre råd og innspel nemnd i dokumentet vil takast med i vidare arbeid. Noregs vassdrags og energidirektorat Innhald i innspel (utdrag): "NVE har ingen innspel til samfunnsdelen." Kommentar: Innspelet vil ikkje føre til nokre forandringar i sjølve planprogrammet. Opplysningsvesenets fond Innhald i innspel (utdrag): "Opplysningsvesenets fond er hjemmelshaver til flere eiendommer sentralt i Volda. Vi ber om å bli involvert tidlig i arbeidet med kommuneplanens arealdel når dette er i gang." Kommentar: Innspelet vil ikkje føre til nokre forandringar i sjølve planprogrammet. Opplysningsvesenets fond vil få melding om oppstart av arealdelen når det vert aktuelt. Statens vegvesen Innhald i innspel (utdrag): "Statens vegvesen har utifrå sitt sektoransvar ingen merknad til melding om oppstart og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel." Kommentar: Innspelet vil ikkje føre til nokre forandringar i sjølve planprogrammet. Volda næringsforum Innhald i innspel: Volda Næringsforum har tatt tak i nokre av dei aktuelle problemstillingane i planprogrammet og kommenterar desse. Volda Næringsforum skriver også at dei ynskjer og ser fram til å vere ein aktiv og involvert part i det vidare arbeidet med kommuneplan. Kommentar: Volda Næringsforum vil verte invitert til møter i "Tenkjetanken" og andre temamøte til hausten. Innspela vil ikkje føre til nokre forandringar i sjølve planprogrammet, men vil bli tatt med i vidare arbeid. Side38

39 Vedlegg Vedlegg 1: Avinor Vedlegg 2: Fiskeridirektoratet Vedlegg 3: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vedlegg 4: Landbrukskontoret Ørsta Volda Vedlegg 5: Miljøpartiet dei grøne Vedlegg 6: Møre og Romsdal fylkeskommune Vedlegg 7: Noregs vassdrags og energidirektorat Vedlegg 8: Opplysningsvesenets fond Vedlegg 9: Statens vegvesen Vedlegg 10: Volda næringsforum Side39

40 Volda kommune Stormyra VOLDA Vår ref. Vår dato: 12/ Deres ref. Arkivsak nr 2015/927 Deres dato: Vår saksbehandler: Einar K Merli Volda kommune Melding om oppstart av arbeid med kommuneplanens samfunnsdel og høring av forslag til planprogram Uttalelse fra Avinor Vi viser til Deres brev av , mottatt på e-post , vedrørende melding om oppstart av arbeid med kommuneplanens samfunnsdel og høring av forslag til planprogram. Avinor ser positivt på at Ørsta-Volda lufthamn trekkes fram i utfordringsnotatet for kommunen for 2015 i flere sammenhenger: Ørsta-Volda Lufthamn er viktig i reiselivssamanheng. Eiksundsambandet og Kvivsvegen har medført auka pendling og nærheit mellom kommunane på Søre Sunnmøre. Etter opning av Eiksundsambandet og Kvivsvegen har også flypassasjertrafikken auka. Hovden flyplassen er dermed den fjerde største regionale flyplassen i Noreg. Volda og Ørsta kommune har eit etter måten godt kollektivtilbod gjennom den etablerte Ringruta. For regionen er også Timeekspressen eit godt etablert tilbod til byane i fylket, til Bergen, og Trondheim. I tillegg har ein eit godt ekspressbuss/nattbusstilbod til Oslo og Bergen. Gjennom dette, i tillegg til flyplassen med direkte ruter til Oslo og Bergen, må ein seie at kommunen har relativ gode kollektivkommunikasjonar. Tiltak som tilrettelegging for utvida ringbussrute i Volda over Håmyra/Engeset, i Hovdebygda gjennom Rystefeltet, og til/frå flyplassen gjennom Torvmyrvegen vil vere viktige element som kan bidra til auka passasjergrunnlag og betra tilbodet. Volda kommune har store objekt som sjukehus og flyplass som kan utgjere ei risiko. Sannsynet for dette er liten og fleire sektorar og miljø i Volda har i dag rutinar og jamlege øvingar for å handtere eventuelle krisesituasjonar som til dømes ulykke på flyplassen, straumbrot på sjukehuset, større trafikkuhell eller liknande. E39, Eiksundsambandet, Kvivsvegen, timeekspressen og flyplassen er viktige kommunikasjonsliner, og bidreg til at Volda har god kontakt med regionen og resten av landet. Kvaliteter: Gode kommunikasjonslinjer. Trafikalt knutepunkt. Flyplass. Mange regionale funksjonar er lokalisert i Volda og Ørsta; til dømes sjukehus, høgskule, flyplass og Søre Sunnmøre tingrett. Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tlf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA Side40

41 Kommunen bør i planprogrammet presisere sterkere at Ørsta-Volda lufthamn er en viktig del av det regionale trafikknutepunktet Furene/Hovdebygda, der også E39 og FV653 (Eiksundsambandet) møtes. For Avinor er det viktig med et godt kollektivtilbud inn til lufthavnen fra de omkringliggende områdene, særlig fra tettstedene Volda og Ørsta. Dette må senere følges opp i arealdelen med tilrettelegging for kollektivtilbud (buss) til lufthavnen. Med vennlig hilsen Avinor AS Jon Granheim Fungerende lufthavnsjef Ørsta-Volda lufthamn Dokumentet er godkjent elektronisk. Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tlf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA Side41

42 Volda kommune Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Stormyra 2 Telefon: Seksjon: Region Møre og Romsdal forvaltningsseksjon 6100 VOLDA Vår referanse: 15/6395 Att: Regine Solberg Aklestad Deres referanse: 2015/927 Vår dato: Deres dato: VOLDA KOMMUNE - UTTALELSE TIL HØRING AV FREMLEGG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal viser til e-post datert og oversendelsesbrev med varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel for Volda kommune. Statlig sektormyndighet Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal er statlig sektormyndighet for forvaltningen av akvakultur i medhold av lov av 17. juni 2005 nr. 79: Lov om akvakultur, og den marine ressursforvaltningen hjemlet i lov av 6. juni 2008 nr. 37: Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). Fiskeridirektoratet skal ivareta nasjonale interesser og føringer med bakgrunn i bl.a.: - St. meld. Nr. 48 ( ), Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring - St. meld. Nr. 43 ( ), Vern og bruk av kystsona - St. meld. Nr. 12 ( ), Rent og rikt hav - St. meld. Nr. 42 ( ), Biologisk mangfold, Sektoransvar og samordning - St. meld. Nr. 19 ( ), Marin næringsutvikling, Den blå åker - St. meld. Nr. 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand - Meld. St. 22 ( ), Verdens fremste sjømatnasjon (Sjømatmeldingen) - Meld. St. 16 ( ), Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett I tillegg kommer føringer gitt hvert år i statsbudsjettet og i tildelingsbrevet til Fiskeridirektoratet. I Prop. 1 S ( ) for Nærings- og Fiskeridepartementet er følgende delmål for Fiskeridirektoratet innenfor marin arealforvaltning nevnt: Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Parkgata 3 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett: Side42

43 En balansert og bærekraftig utnyttelse av kystsonen, med utviklingsmuligheter for marine næringer. Videre heter det blant annet at: I kystsonen er arealplanlegging etter plan- og bygningsloven det viktigste verktøyet for å sikre sameksistens. Dette legger rettslig bindende rammer for aktivitet og er derfor viktig for tilgang på areal til sjømatproduksjon. Det er derfor en viktig oppgave for Fiskeridirektoratet å delta i prosesser som gir føringer for tilgangen på areal etter plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Det blir også sagt at: "En viktig faktor for langsiktig utvikling i havbruksnæringen er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon,. ". Regjeringens målsetting er en betydelig vekst og videreutvikling av fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeridirektoratet er derfor opptatt av å opprettholde og legge til rette for en god utnyttelse av de marine ressursene langs kysten innenfor bærekraftige rammer. Sjømatnæringen med den tradisjonelle fiskerinæringen og havbruksnæringen er svært viktig for Møre og Romsdal fylke, både lokalt og regionalt. Generelt om planprogrammet De overordnede rammene, tema, sentrale problemstillinger og medvirkning er godt og oversiktlig beskrevet. Det er planlagt et godt opplegg for medvirkning i planarbeidet. Det er svært positivt at kommunen fastslår at det er behov for en gjennomgang av sine strategiske valg og prioriteringer, og at mange av de forutsetningene som gjeldende planer baserer seg på er utdaterte. Utfordringsnotatet Volda kommune 2015 er etter vår vurdering grundig, oversiktlig og gjennomarbeidet. Vi stiller oss helt klart bak kommunens vurdering om at gjeldende kystsoneplan er utdatert og har et betydelig behov for revidering. Vi ser også positivt på at det blant annet er fokus på næring, miljø og natur. Dersom man man ønsker å sikre viktig naturmangfold og naturområder, kan dette med fordel konkretiseres i større grad. I så fall håper vi det også blir vurdert og tatt med videre i arbeidet med rullering av arealplanen, og spesielt for sjøområdene. Side43 2

44 Innspill til det planlagte arbeidet med samfunnsdelen til kommuneplanen: Slik det fremgår av innledningen og formålet med kommuneplanens samfunnsdel så skal planen fungere som styringsverktøy for kommunens helhetlige planlegging, og vil være grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. I kommunens planstrategi er det planlgt oppstart av revisjon av både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i Arbeidet med samfunnsdelen er nå godt i gang, og arealdelen planlegges oppstartet i Samfunnsdelen av kommuneplanen skal legge grunnlag for videre arealplanlegging og vise bruk og vern av arealene i kommunen. Volda kommune har et sjøareal med kyst- og strandlinje som er viktige områder for det marine livet, og grunnlag for både yrkesaktivitet som dyrking og høsting av marine ressurser og som grunnlag for fritidsaktiviteter som utfartsområde, fritids- og sportsfiske. Etter vårt syn bør samfunnsdelen være så konkret som mulig når det gjelder de næringene kommunen ønsker å satse på og tilrettelegge for. Det bør sies noe om hvilke mål eller visjoner man ønsker å sette for næringsutviklingen og verdiskapingen, eller hvilke strategier kommunen vil følge for å ha et grunnlag til konkrete tiltak som kan føre til en reell økning i aktiviteten innenfor de ulike næringene. I kapittel 4.2 Hovedtema og sentrale problemstillingar sies det at en aktuell problemstilling er hvordan man skal legge til rette for verdiskaping og arbeidsplassvekst. Etter vårt syn bør samfunnsdelen derfor være så konkret som mulig når det gjelder de næringene kommunen ønsker å tilrettelegge for og satse på. Det bør sies noe om hvilke mål eller visjoner man ønsker å sette for næringsutviklingen og verdiskapingen, eller hvilke strategier kommunen vil følge for å ha et grunnlag til konkrete tiltak som kan føre til en reell økning i aktiviteten innenfor de ulike næringene. Generelt ønsker vi at fiskeri- og havbruksnæringen får egen omtale i samfunnsdelen i kommuneplanen til kommuner som allerede har aktivitet innenfor området, eller som ønsker å opprettholde, videreutvikle, satse på og tilrettelegge for fiskeri- og havbruksnæringen. Ut fra vårt synspunkt bør fiskeri- og havbruksnæringen i slike kommuner derfor ikke bare omtales generelt. Strategier/planer, mål, muligheter, konkrete tiltak og/eller utfordringer for næringene bør også beskrives. Det er også viktig at kommunene sikrer god medvirkning i planarbeidet fra lokalt næringsliv, ved at man blant annet aktivt tar kontakt med representanter fra for eksempel fiskeriog havbruksnæringen, ulike produksjonsbedrifter og utstyrsleverandører. Møre og Romsdal fylke har uttalt at man skal satse innen fiskeri og havbruk, og at fylket anser det som en viktig oppgave å medvirke til vekst og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen. I Fylkesplan for Møre og Romsdal fylke uttales det Side44 3

45 blant annet at Havbruk, kraftbasert prosessindustri og landbruk er næringar som treng langsiktig tilgang på naturressursar. Det er viktig å sikre krafttilgang og areal som kan gje grunnlag for berekraftig vekst. Etter vår oppfatning gir dette klare signal til kommunene om hva regionalt nivå vektlegger. Havbruksnæringen er spesielt avhengig av at egnede arealer er tilrettelagt i plansammenheng for akvakulturvirksomhet, og at kommunene har klare og forutsigbare strategier og mål for næringen. Når det gjelder kommunens mål og strategier anbefaler vi derfor som et minimum at eventuelle målsettinger knyttet til bevaring og videreutvikling av havbruksnæringen, samt strategier og tiltak rettet mot næringen også nedfelles i samfunnsdelen i kommuneplanen. Vi er opptatt av at kommunene ser sammenhengen mellom bruk av land og sjø i alt kommuneplanarbeid. Dette mener vi vil bidra til å redusere konflikter i sjø og sjønære områder, og gi en mer forutsigbar utvikling. Ofte vil planlegging av bo- og hytteområder nær sjøen generer behov for å benytte sjøareal til blant annet avløp, vannforsyning, småbåthavn og marinaanlegg. Der slike tiltak kommer i eller i nærheten av viktige områder for fiskeri, havbruk eller marint biologisk mangfold, kan dette medføre økt konfliktpotensial. Ved planlegging av areal til utbygging i strandsonen, og/eller tiltak med utslipp til sjø, er det derfor viktig å ta høyde for at disse områdene ikke kommer i konflikt med viktige fiskeri- og havbruksinteresser eller marint biologisk mangfold. Viktige naturtyper bør beskyttes mot inngrep. For eksempel bør lokalisering og utvikling av offentlig infrastruktur (vann og avløp), industri, næring og småbåthavner være en sentral del av en strategi for beskyttelse og bruk av strandsonen og sjøområdene. I kapittel 4.2 er næring og natur spesielt nevnt. Sikring og tilrettelegging er vesentlig for at natur- og friluftsområdene ikke skal komme under press til utbyggingsformål. Vi mener samfunnsdelen også her bør være så konkret som mulig når det gjelder hvordan og hvilke kulturmiljø, landskap, kulturminner, naturområder og naturmangfold kommunen ønsker å ivareta spesielt. Det bør også for dette sies noe om hvilke mål eller visjoner man ønsker å sette, eller hvilke strategier kommunen vil følge for å ha et grunnlag til konkrete tiltak som kan føre til en reell ivaretakelse av kulturmiljø, naturmangfold og naturområder. I planprogrammet bør dette tas inn med mål om at de marine arealene skal ivaretas på samme måte som landarealene når det gjelder naturmangfold. Etter vår vurdering vil det være positivt om det sies klart i samfunnsdelen at det kan være aktuelt å sikre naturmangfoldet gjennom arealdelen med for eksempel hensynssoner med egne bestemmelser og retningslinjer. Det er viktig å vise at Volda kommune både har land- og sjøarealer, og at kommunen er forpliktet til å ivareta naturmangfoldet i hele kommunens areal. Side45 4

46 Volda kommune som en del av kystkulturen i regionen tilsier at det bør være en strategi for bruk av både strandsonen og sjøområdene. Ivaretakelse av det marine miljøet og spesielt viktige naturtyper i sjø hører med. Med en bevist holdning til arealbruken i sjø, og ulike tiltaks konsekvenser for det marine miljøet, legges det til rette for at også fremtidige generasjoner kan glede seg over et rikt og mangfoldig marint liv. Oppsummering Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal har under vår behandling og angitte innspill lagt vekt på å se helheten i både fiskeri- og havbruksnæringens interesser, samt tatt hensyn til andre interesser og næringer. Samfunnsdelen er det overordna plandokumentet som skal ligge til grunn for arealdelen, og skal være førende for arbeidet med denne. Arealdelen omfatter både land- og sjøarealene, og vi ser positivt på at arbeidet ned denne planlegges oppstartet neste år. Vi har ingen ytterligere merknader til forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Med hilsen Kristin Skarbøvik konstituert regiondirektør Ole Einar Jakobsen konstituert seksjonssjef Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift Side46 5

47 Mottakerliste: Volda kommune Stormyra VOLDA Kopi til: Kystverket Midt-Norge Postboks ÅLESUND Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga 6404 MOLDE Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga 6404 MOLDE Side47 6

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Volda - Samfunnsdelplan for Melding om oppstart / høyring av planprogram Side53 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/153397_fix.html Side 1 av Det vert vist til melding om oppstart av arbeid med kommuneplanen sin samfunnsdel og høyring av framlegg til planprogram. Landbrukskontoret Ørsta/Volda har lese igjennom planprogram for samfunndelen og utfordringsnotatet og vil kome med desse merknadane/innspela. Planprogrammet: Pkt. 3.1 Nasjonale føringar Andre nasjonale føringar. Her er det lista opp ei rekkje lover og retningsliner som legg føringar for kommunal planlegging. Her ønskjer vi at ein tek med: - Lov om jord (jordlova) - Lov om skogbruk (skoglova) - Lov om konsesjon ved erverv av fast eigedom (konsesjonslova) - Nasjonal jordvernstrategi (Prop. 127 S) Pkt. 3.2 Regionale føringar Andre regionale føringar av relevans for Volda kommune: Her ønskjer vi å få med: - Regionalt næringsprogram strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i Møre og Romsdal Utfordringsnotatet: 3.1 Nasjonale og regionale føringar Andre nasjonale føringar Her ønskjer vi å få med det som er nemnt ovanfor under nasjonale føringar i planprogrammet: - Lov om jord (jordlova) - Lov om skogbruk (skoglova) - Lov om konsesjon ved erverv av fast eigedom (konsesjonslova) - Nasjonal jordvernstrategi (Prop. 127 S) Ut over dette har vi ikkje merknader til det utsende planprogrammet og utfordringsnotatet. mvh Børild Skåra rådgjevar jordbruk Landbrukskontoret Ørsta/Volda tlf

54 Side54

55 Landbruksavdelinga må i langt større grad arbeide for lutbruk (andelslandbruk) og parsellhagar i samarbeid med grunneigarar, særleg i sentrum. Sørge for framtidig pollinering ved å ha biologisk mangfald og spesielt blomsterenger for humler og andre insekt. Utarbeide plan for å fjerne svartlista artar, og styrke arbeidet med å ta vare på raudlista artar. Det må satsast på «plukkhogst» heller enn flatehogst, og bruke lettare maskiner og tømmerbilar i skogbruket. Støtte Bondens Marknad og tilby lokale matvarer i eigna lokale eller i samarbeid med daglegvarebutikkar. Økologisk berekraft og betre sjølvforsyning må vere målet. Korleis kople ulike kompetansemiljø? Gjennom aktivt utadretta arbeid av rådgjevar innan Næring i kommunen. Oppsøke bedrifter, skular og avdelingar på Høgskulen. Korleis nytte naturen som ein ressurs? Kommunen må opprette eiga stilling for Miljøvernkonsulent. Vi må ha ei streng forvaltning av retningsliner frå Miljødirektoratet. Oppdrett må inn i lukka anlegg slik at vi sikrar villaksstammene og hindrar spreiing av spillfor, lusemiddel og medisin gjennom fjordstraumane. Fjordfiske må gi høve til sal av reker og fisk på kaia. Vi må ha eige blåskjelvarsel slik at vi alle kan sanke blåskjel og ete dei trygt. Etablere eit hummarreservat i ein av fjordane. Halde fram med god forvaltning av hjortestammen. I større grad nytte erfaringar frå tidlegare landbruk i Volda, der kvart bruk har sitt økologiske berekraftnivå. Korleis ta vare på og utvikle gode idretts-, kultur- og fritidstilbod? Her ar mangfaldet viktigare enn dei store enkelthendingane. Breiddeidretten skal ha fokus, det gir god folkehelse. Vi må ta vare på idrettsanlegga og kulturhusa og snakke fram Volda samfunnshus og Gamlegymnaset som flotte historiske bygg med mange kvalitetar. Dei vil vere verdifulle for generasjonar framover. Det rike organisasjonslivet i Volda er hjørnesteinen i det mangfaldige kulturlivet vårt. Busetting Kva slags strategi skal kommunen ha for busetting? Det må leggast til rette for busetting både i sentrum og i grendene. Vi må utvikle «10-minuttsbygda», der bustad, arbeid, skule, viktige butikkar og kulturaktivitetar er muleg å nå til fots innan minutt. Kva type bustadar er det behov for, og kvar? Utleigebustader, særleg i sentrum. Unngå blokker og blokkliknande bustader i dei etablerte bustadfelta, og få meir mangfald ved nye utbyggingar av byggfirma. Der det allereie er blokker, kan vi få fleire, til dømes mellom rådhuset og Legeloftet. Dersom dei vert vesentleg billegare, bør ein gå bort frå livsløpsstandard/universell utforming for ein viss del av bustadane. Alle bustadbygg må i større grad ha krav til eigen energiproduksjon. Nye bustader må ikkje byggast på matjord. Korleis sikre god og variert tilgang på bustadar og tomter? Side55

56 Vi har nok tilgang på dyre einebustader, etter kvart er mange einebustader omgjort til studentkollektiv. Det som manglar er kommunale utleigebustader for flyktningar og andre hjelpetrengande. Dette kan sikrast gjennom krav til nye byggefelt om at ein viss del skal settast av til slike bustader. Korleis legge til rette for gode bumiljø? Trygge skulevegar med høge gangfelt, 30- og 40-soner innanfor dagens 50-sone. Betre sykkelvegar. Få gjennomgangstrafikk ut av sentrum. Ryddedugnader i kvar gate kvar april. Parsellhagar i rimeleg avstand. Korleis få unge som flytter ut til å kome tilbake? Vi må ha trivsel og livskvalitet som fokus, ikkje forbruksvekst. Korleis få studentar i Volda til å bli verande i regionen? Ved å vise gode døme på at det har lukkast å etablere seg her. Korleis sikre eit godt leigemarknad? Utleigemarknaden må vere tilfredsstillande både for utleigar og leigetakarar. Unngå spekulasjon og unødvendig høge prisar ved at også rimelege kommunale utleigebustader er tilgjengelige. Volda i regionen Korleis styrke Volda og Ørsta som eit regionalt funksjonsknutepunkt? Flyplassen, Sjukehuset og Høgskulen gjer Volda og Ørsta til eit regionalt funksjonsknutepunkt. Vi må ta vare på desse. Med Stad skipstunnel i sikte bør vi også få hurtigbåten mellom Ålesund og Bergen til å kome innom Volda. Korleis trekkje ut synergiar gjennom aktivt interkommunalt og regionalt samarbeid? Reinhaldsverk og barnevern er dei viktigaste interkommunale satsingane. Desse er allereie godt utbygde. Regionrådet for dei 7 kommunane på Søre Sunnmøre må halde fram som arena for samarbeid i regionen. På fritt grunnlag må Volda også samarbeide med Hornindal, Stryn og Eid når aktuelle saker krev dette. Korleis trekkje ut synergiar frå kommunereformprosessen? Regionen består av mange lokalsamfunn. Regionen sin styrke er summen av livskraftige lokalsamfunn. Kommunane skal ikkje konkurrere om å bli størst, dei må hente idear frå kvarandre for å skape økologisk berekraftige lokalsamfunn med god trivsel. Korleis styrke og ta vare på kompetansen i Volda? Korleis rekruttere arbeidskraft? Dette er også svart på i kap om Attraktivitet. Kompetanse kan målast på ulikt vis. Dei eldre sin kunnskap om handverkstradisjonar, landbruk og fiske må takast vare på. Sogelaget og musea våre er viktige institusjonar, båtbyggartradisjonen i Bjørkedalen har eige kystlag som vi må verdsette. Vi må ta på alvor forskingsresultat frå Møreforsking i det politiske arbeidet. Side56

57 Arbeidskraft er mellom anna NAV si oppgåve. NAV har flykta til Internett, vi må ha arbeide for å få tilbake eige NAV-kontor i Volda sentrum, som kan vere ein aktiv pådrivar for å formidle arbeid lokalt. Vi vil også peike på at frivillige organisasjonar som t.d. Røde Kors også i framtida kan rekruttere mange kompetente arbeidarar til ambulanseteneste, sjukehus og omsorg. Korleis ta vare på, utvikle og utnytte sjukehuset, høgskulen, kommunen og andre institusjonar som ressursar? Vi må la desse institusjonane få arbeidsro og tryggleik ved å få fylkespolitikarar og Helseforetak til å slutte å stadig snakke om samanslåing og sentralisering. Korleis styrke samarbeidet mellom kompetansearbeidsplassane? Alle arbeidsplassar er kompetansearbeidsplassar. Fagforeiningar kan i større grad samarbeide om kurs og kompetanseutvikling. Korleis styrke og bevare kultur- og naturverdiar? Dette er omtalt i kommentar til «Korleis nytte naturen som ein ressurs?» Det rike organisasjonslivet i Volda er hjørnesteinen i det mangfaldige kulturlivet vårt. Vi må gi frivillig arbeid gode vilkår gjennom tilskot til drift og samordning gjennom Frivilligsentralen. Korleis arbeide for eit godt omdøme? Smile. Volda sentrum Kva mål og visjonar har vi for Volda sentrum? Trivsel og livskvalitet, gangavstand til sentrale funksjonar. Mindre trafikk og trafikkstøy. Eit mangfaldig og roleg sentrum også for born, eldre, funksjonshemma og innvandrarar, der vi tek vare på trehusa og skaper møteplassar for lokal handel og kulturarrangement. Bondens Marknad og fiskog rekesal frå kaia skal ha gode vilkår. Korleis gjere Volda sentrum attraktivt? Gjennomføre sentrumsplanen med prosjektet «Mellom bygningane». Bygge ein klatrepark for born i sentrumskjernen, liknande den dei har bygd på Eid, eller plassere ulike leikeapparat som balanseapparat, hinderløype, disser, vipper, karusell, sklier, slengtau og lignande mellom bygningane. Lage gangsti frå ferjekaia til Munken badeplass. Senke farta på trafikken og heve gangfelta. Korleis få til gode samarbeidsavtalar mellom fylkeskommune, kommune, næringsliv og frivillige? Eit omfattande spøsmål. Vi må vere ryddige og følgje opp tidlegare avtalar, og informere alle partar godt. Korleis utvikle sentrumsområde med forankring i lokal identitet og tilhøyrsle? Historiene bak fyrbygging, båtbyggartradisjonen, nynorsken, avishistoria, skulehistoria og det opplyste bondesamfunnet må vise igjen i sentrumsbiletet. Her kan lokale kunstnarar yte gode bidrag. Side57

58 Vi må ikkje gjere utbyggingsvedtak utan grundig handsaming. Bruke frivillige organisasjonar som høyringsinstansar. Folkehelse Korleis førebygge psykisk uhelse, spesielt blant unge jenter? Trygge relasjonar mellom barn og vaksne og mellom barn og barn er den beste medisin for god psykisk helse. Barnehagar, skular og helseteneste må ha nok ressursar til at trygge relasjonar mellom elevar og lærarar kan byggast opp. Vi må unngå stadig forventnings- og prestasjonspress i fritidsaktivitetar, slik at borna blir overorganiserte og kronisk stressa. Korleis førebygge overvekt, spesielt hos barn og unge? Eit stort mangfald i aktivitetstilbod på fritida, nærheit til attraktive uteområde, og uteaktivitet i skuletida med praktiske oppgåver. Også digitale verktøy til dømes gjennom geocaching kan nyttast for å få folk ut å gå. Ha tilbod om økologisk sunn mat på skular og helseinstitusjonar. Etablere skulehagar. Korleis legge til rette for gode oppvekst- og levekår? Eit omfattande spørsmål. Stikkord: Trygge relasjonar, trafikktrygge bumiljø, gode nærskular, oversiktlege samfunnsstrukturar, godt kvalifisert personale barnehagar, skule, helsestasjon. Korleis førebygge mobbing, einsemd, angst, rus og livsstilssjukdomar? Sjå punkta over. Korleis legge til rette for fysisk aktivitet i kvardagen? Bruke sykkel, rullebrett og beina når ein skal til og frå skule, arbeid, innkjøp og andre aktivitetar. Korleis styrke innbyggjarane sin livskvalitet? Dei grunnleggande 5 sakene som må vere på plass er: Ein grei stad å bu, tilgang på sunn mat, tilgang på frisk luft, muligheit for hygiene og eit minimum av intellektuell eller kulturell stimuli. Ut over dette må kjønna vere likestilte, folk må ha trygge og meiningsfulle arbeidsplassar eller tilstrekkeleg trygd, møteplassar for sosiale og fysiske aktivitetar og høve til å dyrke individuelle interesser. Av dette får vi trygg lokal identitet og kjensle av å høyre til og bli verdsatt. Klima og miljø Korleis gjennomføre tiltak for å betre miljøet og redusere klimagassutslepp? Informere og motivere innbyggarane til å legge om livsstilen med mindre forbruk og redusere utslepp gjennom transport. Kommunen skal så langt som råd nytte utsleppsfrie køyrety. Vi må jobbe for at ferjekonsesjonane for Voldsfjorden skal ha krav om nullutslepp. Større aksjonar for opprydding av søppel må organiserast av VØR og Frivilligsentralen, som kan utfordre skular og organisasjonar til å rydde visse områder. Gjennomføre tiltak for å reinse elvar og ta vare på gyteplassar for fisk. Følgje Side58

59 tiltak som er skissert i Vannportalen.no. Søke midlar for å fjerne svartlista artar. Ha tiltak for humler og andre insekt som kan styrke pollinering. Kva strategi har vi for ein berekraftig arealbruk? Unngå utbygging på matjord, bevare viktige biotopar og blomsterenger. Støtte økologisk landbruk. Korleis legge til rette for miljøvennleg transport? Kommunen skal så langt som råd nytte utsleppsfrie køyrety. Vi må jobbe for at ferjekonsesjonane for Voldsfjorden skal ha krav om nullutslepp. Satse på sykkelvegar og kollektivtransport. Korleis ta vare på naturen som ein ressurs? Dette er også tatt med i kapittel «Attraktivitet» Støtte økologisk landbruk. Korleis ta vare på det biologiske mangfaldet? Større aksjonar for opprydding av søppel må organiserast av VØR og Frivilligsentralen, som kan utfordre skular og organisasjonar til å rydde visse områder. Gjennomføre tiltak for å reinse elvar og ta vare på gyteplassar for fisk. Følgje tiltak som er skissert i Vannportalen.no. Søke midlar for å fjerne svartlista artar. Ha tiltak for humler og andre insekt som kan styrke pollinering. Tenester Korleis sikre tilfredsstillande dekningsgrad og standard på kommunale velferdstenester innanfor økonomisk handlingsrom? Følgje nøye med på standarden i velferdstenestene, og ta på alvor meldingar om underbemanning. Samarbeide med pårørande, interesseorganisasjonar og fagforeiningar. Ha ein svært forsiktig investeringspolitikk. Utnytte ordningar gjennom Husbanken for bustader til hjelpetrengande. Korleis få til ein sterkare kopling mellom kommuneplan, budsjett og økonomiplan og arbeidsoppgåver? Ha ein svært forsiktig investeringspolitikk. Korleis sikre kompetanseutvikling og rekruttering, behalde arbeidskraft og redusere sjukefråvær? Dempe iveren etter samanslåing av kommuner, sjukehus, vidaregåande skular, høgskule mm. Stabilitet gir tryggheit, det sikrar rekruttering og kompetanse. Korleis skape kultur for innovasjon? Sleppe Høgskulen til i kommunal planlegging og samarbeidsorgan for næringslivet. Skape møteplassar mellom næringsliv og studentar. Korleis møte framtidige krav til omstilling og effektivisering? Ikkje gjere overilte vedtak. Ta vare på det gamle som fungerer godt. Korleis møte forventa auka press på kommunale tenester? Side59

60 Synleggjere trongen for statlege overføringar. Gi gode vilkår for frivillige organisasjonar innan helseog sosialområdet. Redusere arbeidstid slik at folk kan ta seg av familiemedlemar med hjelpebehov. Korleis utvikle gode kommunikasjonsliner ut, inn og internt i kommunen? Vi får gode kommunikasjonsliner for bil med tunnel til Furene. Jobbe for el hurtigbåt mellom Ålesund Volda Selje Bergen når Stad Skipstunnel er klar. Korleis møte kommunereforma? Neglisjere reforma, heller jobbe for livskraftige lokalsamfunn og reelt lokaldemokrati. Korleis forvalte og utvikle bygningsmassen? Ha nok ressursar til vaktmeistertenester. Volda 17. juni 2015 For styret i Miljøpartiet Dei Grøne Volda Helge Standal Side60

61 Volda kommune Stormyra Volda Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 2015/ /2015/KOMMUNEPLAN/1519 Johnny Loen, Volda kommune - kommuneplan - samfunnsdel - fråsegn til planprogram og varsel om oppstart Møre og Romsdal fylkeskommune har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: MERKNADER TIL PLANPROGRAMMET Disposisjon / planfaglege innspel Planprogrammet er logisk og systematisk bygd opp, og lett å orientere seg i. Etter vår vurdering er det alt hovudsakleg eit godt framlegg til planprogram. Vi tillet oss likevel å gi nokre planfaglege tilrådingar i tillegg til dei meir fagspesifikke innspela: - Kapittel 4.2 er heilt sentralt når det gjeld kva tema samfunnsdelen av kommuneplanen skal drøfte. Vi har ingen merknader til val av tema, men kanskje fortener delkapitlet å løftast opp til eit eige hovudkapittel; "Sentrale spørsmål i planlegginga". Val av tema er godt underbygd i kapitla 2.2 og 4.1, men kanskje først og fremst gjennom utfordringsnotatet, som ein kanskje endå tydelegare bør referere til. Utfordringsnotat er elles gjennomdrøfta internt i kommunen og vi synst dette er ei svært konstruktiv tilnærming til planarbeidet. - Ein kan også med fordel vere tydelegare på kva tema som naturleg gir utfordringar som må førast vidare frå samfunnsdel til arealdel, og korleis dette er tenkt gjort. Her vil vårt råd vere at ein i samfunnsdelen har eit eige kapittel om "føringar for arealdelen". Dette kan godt også synleggjerast i planprogrammet, jamfør også kapittel 5.3 som kan omarbeidast til dette føremålet. - I kapittel 2.1 saknar vi nokre ord om korleis plansystemet fungerer i Volda. Er det til dømes slik at planarbeid og økonomiarbeid er integrert, eller har ein mål om at det skal vere slik i framtida? - På same måte kan kapittel 3.3 med fordel vere meir konkret på kva som er gamalt og utdatert og kva mål ein tenkjer seg vidareført, eventuelt vise til evalueringar som vart gjort i gjeldande planstrategi. Avsnittet til sist i kapitlet kan med andre ord flyttast først og supplerast noko. - Vi vil rå til at ein er tydelegare på kven ein kjem til å invitere til temamøte. Dei aktørane som er nemnde i kapittel 5.1 vil openbart ha konkrete forventningar, men kven andre kan vente seg noko? Barn og unge er nemnt i samband med kartlegging av leikeplassar, men er det ikkje også andre tema som barn og unge bør medverke i? Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no Side61

62 Side 2 - Det som er nemnt om kommunereforma i kapittel 5.1 er bra, og det er bra at ein ser samanheng mellom reform og kommuneplanlegging. Kanskje fortener kommunereforma også å bli gjort synleg som statleg og kommunal føring i kapitla 3.1 og Kapittel 5.4 om andre utgreiingar (andre enn kva?) fortener ekstra merksemd av to årsaker. Den eine årsaken er av formal karakter og har med intensjonen i pbl 4-1 å gjere. Ein må vere presis i kva kunnskap som er nødvendig å ha for å ta avgjerd om plan. Sidan dette her gjeld samfunnsdel av planen, kjem arbeidet ikkje inn under kravet om konsekvensutgreiingar slik det er formulert i forskrift om KU, men for arealdelen vil spesifikk tinging av utgreiingar vere nødvendig for å kunne evaluere KU i etterkant. Den andre årsaken er av reint praktisk karakter; det er tenleg både for kommunen sjølv og for omgivnadene at ein også i samfunnsdelen av planen er tydeleg på kva ny kunnskap som er nødvendig å innhente. Det er til dømes i 5.1 sagt at barn skal vere med å kartlegge leikeplassar, mens i 5.4 står det kan verte aktuelt å kartlegge. Fleire andre punkt i 5.4 er såpass viktige at ein bør vurdere å vere meir konkret i tinginga. Kulturminne og kulturvern Planprogrammet synleggjer ei rekke utfordringar. Det heiter mellom anna: "Korleis styrke og bevare kultur- og naturverdiar?". Kulturminneplan er av dei elementa kommunen finn å kunne vere aktuelt (5.4). Vi tilrår dette. Volda har ein del kulturminne som er viktige å ivareta og formidle også regionalt, knytt mellom anna til Volda som lærestad. Her er både hus, tun, landskap, fornminne og vegar som gir oppleving, trivsel og identitet. Vi tilrår at ein i kulturminneplan også drøftar fornminne som ein ønskjer å løfte fram og gjere gjengeleg for ålmenta. Dette gir opplevingar langs vegane, jamfør gravrøyser i Skinnvika, Kråkeneset/Lid og Dravlaus. Utfordringsdokumentet som planprogrammet byggjer på, påpeiker truga arealressursar mellom anna knytt til kulturminne. Vi ser gjerne at denne utfordringa vert ivareteke gjennom planlegginga og at planprogrammet er konkret på dette er det siste året ein kan søke tilskot frå Riksantikvaren til utarbeiding av kommunal kulturminneplan. Det er derfor særs viktig at Volda kommune nyttar dette høvet. Riksantikvaren gir tilskot på ,-. Kulturavdelinga i fylkeskommunens vil kunne medverke med faglege innspel. Kulturminneplanen skal munne ut i eit oversyn over prioriterte kulturminne og kulturminnemiljø. Planen vil derfor vere eit grunnlag for konkrete tiltak innan kulturminnevernet i Volda kommune. Han vil også kunne gi viktige innspel til kulturminnebasert næringsutvikling, til dømes i samanheng med reiselivet. Det ligg i så måte eit stort potensial i kulturminnemiljøa og kulturlandskapa i Austefjord og Dalsfjord. Vi ser det elles som viktig at kommunen aktivt tek stilling til korleis ein kan nytte kulturminna som ein del av vår kulturarv og identitet, og at kommunen er medviten desse ressursane i miljø- og arealbrukspolitikken. Kulturminne og kulturmiljø er ein ikkje fornybar ressurs som det må takast omsyn til ved arealplanlegging. Det er derfor naturleg å tenkje seg konkrete føringar inn mot komande arealplan, og at planprogrammet synleggjer at dette vert gjort. Folkehelse Volda kommune har laga «Oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorar i Volda 2014», og fleire folkehelsetema er omtalt i «Utfordringsnotat Volda kommune 2015». Samla har kommunen eit solid kunnskapsgrunnlag for å vareta folkehelse på ein god måte og som eit av sju hovudtema i planprogrammet. I omtalen av folkehelseutfordringane i kapittel 4.1 saknar vi at Volda kommune er meir tydeleg på dei viktigaste folkehelseutfordringane knytt til vaksne og eldre. Side62

63 Side 3 Samferdsel I kapittel 4.1, avsnitt om kommunikasjon og samferdsel, kan det nemnast at statlege vegar og fylkeskommunale vegar må fungere saman med det kommunale vegnettet og infrastrukturen for dette. Her har kommunen ei viktig oppgåve i å påpeike feil og manglar og å påverke eigarane av denne infrastrukturen. Det er viktig at ein gjennom samfunnsdelen identifiserer samferdselsutfordringar som må førast inn i arealplanarbeidet. Næringsutvikling Det kjem ikkje tydeleg fram om Volda kommune har/ønskjer klare strategiar for å sikre og utvikle miljøa kring høgskulen og sjukehuset. Mange offentlege arbeidsplassar er bra for kommunen og regionen, og kompetansemiljøet i kommunen er unikt. Men Volda treng også å utvikle fleire bedrifter. Kan det leggast til rette for at bedrifter kan springe ut frå desse miljøa (utdanning og helsesektor)? Korleis vil kommunen jobbe for å utvikle samarbeidet med høgskulen, styrke koplinga mellom høgskule, lokalsamfunn, næringsliv osv? Volda er kjend som ei studiebygd, og bør styrke og reindyrke den posisjonen. Dette kan etter vurdering vere tenleg å synleggjere som ei utfordring for planarbeidet. Tettstadutvikling Volda som studiestad bør prege sentrumsutviklinga i Volda, og studentane må sjåast som ein ressurs i høve til å skape aktivitet i sentrum. Sentrum skal spegle dei unike kvalitetane i kommunen; vi ser ikkje at dette er veldig tydeleg uttalt i planprogrammet. INNSPEL TIL PLANARBEIDET Planfaglige råd Vi har her berre generelle merknader. Planframlegget bør organiserast redaksjonelt slik at ein kjenner igjen utfordringar og tingingar frå planprogrammet og kan kvittere ut eventuelle utgreiingskrav som er stilte. Vi rår også til at ein er tydeleg på kva som er den politiske delen av plandokumentet (mål, retningsliner, handlingsprogram) og kva som er å sjå som kunnskapsgrunnlag og bakgrunnsstoff. Sistnemnde kan med fordel ligge føre som vedlegg slik at sjølve plandokumentet ikkje blir for stort. Kulturminne og kulturvern Med utgangspunkt i regionale delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi (og eventuelt ein ny kommunal kulturminneplan) bør det utarbeidast temakart over utvalde kulturminne/kulturmiljø frå nyare tid og alle automatisk freda kulturminne og kulturmiljø. Slike kartoversikter kan gjere framtidig arealbruk meir føreseieleg og virke konfliktdempande. Vi vil kome attende til dette under arbeidet med arealdelen av planen. Under kapittel 4.2 vert det spesielt nemnt utvikling av Volda sentrum. Ei av problemstillingane som vert reist, er korleis ein skal utvikle sentrumsområdet med forankring i lokal identitet og tilhøyrsle. Vi vil i så måte peike på at Volda sentrum ved sidan av Ørsta, er kultur- og arkitekturhistorisk interessante som dei største, eldre trehusmiljø i Møre og Romsdal. Dette er viktig for stadkarakteren og den kulturhistoriske identiteten. Det er viktig at dette vert teke omsyn til når ein drøftar vidare utvikling av sentrumsmiljøet i Volda. Desse kvalitetane kan lett gå tapt ved "feil" fortettingsstrategi. Eit av dei særleg sårbare miljøa i sentrum er området kring Volda kyrkje. Samferdsel I grunnlagsnotatet står det omtalt godt og innsiktsfullt at kollektivtilbodet lokalt til bygdene i kommunen er ei utfordring ettersom passasjergrunnlaget her vert stadig lågare og er vanskeleg å forsvare ut i frå økonomiske kriterium. Med bakgrunn i det, kan det Side63

64 Side 4 kanskje peikast på det som kan vere ein del av løysinga, nemleg ulike former for bestillingstransport som til dømes fylkeskommunen si utprøving av dette som er kalla FRAMflexx. Tettstadutvikling Vi er positivt det breie samarbeidet i prosjektet «Mellom bygningane i Volda» og forventar at arbeidet gir konkrete føringar for den vidare utviklinga av Volda sentrum, både strategisk og arealmessig. Barn og unge Rikspolitiske retningsliner om barn og unge i planlegginga fordrar at ein gjer synleg korleis barn og unge har medverka særskilt i planprosessen. Vi vil rå til at barn og unge vert involvert i kommuneplanlegginga utover berre det å kartlegge leikeplassar. Vi peikar elles til Fylkesmannen når det gjeld vekt på ung deltaking i kommunereformprosessen. Med den koplinga Volda ser for seg mellom plan- og reformprosessane, er det lett å tenke seg at unge kan ha gode innspel av stategisk karakter, som kan nyttast direkte som mål i samfunnsplanen. Konklusjon Alt i alt er framlegget til plaprogram godt. Vi har nokre råd både av planfagleg og tematisk karakter som vi vonar vil bli drøfta før endeleg vedtak. Vi viser også til innspel til sjølve planen. Dette brevet er elektronisk godkjent og vil ikkje bli utsendt i papir. Med helsing Ingunn Bekken Sjåholm Ass. fylkesplansjef Johnny Loen Plansamordnar Fagsaksbehandlar Automatisk freda kulturminne: Øyunn Kleiva tlf Kulturminne frå nyare tid: Christ Allan Sylthe tlf Folkehelse: Sigri J. Spjelkavik, tlf Samferdsel: Seksjonsleiar Per Ove Nydal, tlf Næringsutvikling: Gruppeleiar/Rådgivar Øyvind Tveten, tlf Tettstadutvikling: Arkitekt Ingvild Gjerdset, tlf Kopi: Statens vegvesen, Region midt Fylkesmannen i Møre og Romsdal, her Side64

65 Volda kommune Stormyra VOLDA Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Dykkar dato: Dykkar ref.: 2015/927 - regine.solberg.aklestad Sakshandsamar: Terje Systad 1 Innspel til oppstart og høyring av planprogram - Kommuneplanens samfunnsdel - Volda kommune Vi syner til Dykkar brev dagsett Saka gjeld oppstart og høyring av planprogram for kommuneplanen samfunnsdel i Volda kommune. Føremålet med samfunnsdelen er å ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar for kommunesamfunnet som heilskap, og kommunen som organisasjon. NVE har ingen innspel til samfunnsdelen. Med helsing Brigt Samdal Regionsjef Terje Systad overingeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side65

66 Side66

67 Side67

68 Side68

69 Side69

70 Side70

71 Side71

72 Volda - Samfunnsdelplan for Oversending av fastsatt planprogram Side72 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/197595_fix.html Side 1 av Fra: regine.solberg.aklestad@volda.kommune.no[regine.solberg.aklestad@volda.kommune.no] Dato: :41:02 Til: Anders.roynstrand@mrfylke.no; regine.solberg.aklestad@volda.kommune.no; post@mrfylke.no; postmottak@fmmr.no; firmapost-midt@vegvesen.no; post@kystverket.no; postmottak@fiskeridir.no; postmottak@mattilsynet.no; rv@nve.no; post@avinor.no; moere.bdr@kirken.no; postmottak.em@statsbygg.no; mail@dirmin.no; post@statskog.no; Postmottak Hareid; postmottak; Sande Kommune; Ulstein Postmottak; Resepsjon; postmottak@volda.kommune.no; rsta postmottak; post@eid.kommune.no; post@hornindal.kommune.no; post.sunnmore@politiet.no; postmottak@helsemr.no; nav.kontaktsenter@nav.no; post@sunnekommuner.no; ovf@ovf.no; stefan@voldaforum.no; volda@mdg.no Tittel: Volda - Samfunnsdelplan for Oversending av fastsatt planprogram Denne e-posten inneheld plandokument sendt gjennom skjemal ysninga for oversending av plansaker p nettsida til M re og Romsdal fylkeskommune. Vi ber om at mottakar journalf rer oversendinga og eventuelle vedlegg for vidare saksbehandling/dokumentasjon. For meir informasjon om skjema for oversending av plansaker, sj M re og Romsdal fylkeskommunes nettside. Volda - Samfunnsdelplan for Oversending av fastsatt planprogram Dato 01/ Mottakarar post@mrfylke.no postmottak@fmmr.no firmapost-midt@vegvesen.no post@kystverket.no postmottak@fiskeridir.no postmottak@mattilsynet.no rv@nve.no post@avinor.no moere.bdr@kirken.no postmottak.em@statsbygg.no mail@dirmin.no post@statskog.no postmottak@hareid.kommune.no postmottak@heroy.kommune.no sande.kommune@sande-mr.kommune.no postmottak@ulstein.kommune.no postmottak@vanylven.kommune.no postmottak@volda.kommune.no postmottak@orsta.kommune.no post@eid.kommune.no post@hornindal.kommune.no post.sunnmore@politiet.no postmottak@helse-mr.no nav.kontaktsenter@nav.no post@sunnekommuner.no ovf@ovf.no stefan@voldaforum.no volda@mdg.no 1.1 Kommune Volda 1.2 Avsenders referanse sak / arkiv nr. 2015/ Plantype / plannamn

73 Volda - Samfunnsdelplan for Oversending av fastsatt planprogram Side73 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/197595_fix.html Side 2 av Plantype Samfunnsdelplan 2.2 Plannamn Kommuneplan for Volda. Samfunnsdelen. 3. Prosess / frist 3.1 Prosessniv Oversending av fastsatt planprogram 4. Vedlegg 4.1 Oversendingsbrev Til hoeyringsinstansar.pdf 4.8 Planprogram Planprogram Volda samfunnsdelen_vedteken.pdf 4.11 Andre vedlegg Innspel til planprogram Samfunnsdelen.pdf

74 ØRSTA KOMMUNE Plan- og miljøavdelinga Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Saksnr Løpenr. Saksansvarleg Arkiv Dato 2014/ /2015 SELBERVIK M RAPPORT FRÅ OVERVAKING AVFALLSDEPONIET - ÅMBØHOLA 2015 Vedlagt følgjer kopi av analyseresultat frå årets prøver av sigevatnet frå det nedlagte avfallsdeponiet Åmbøhola. Prøvene vart i år tekne den 2. juni 2015 for å få variasjon i høve tidspunkt på året. Prøvene er tekne inne i enden av utløpsrøyret slik som i 2012 og Det vart også teke prøver av utfellingsklumpar i utløpsrøyret som Fylkesmannen i sitt tilsyn den ba kommunen etablere ei rutine for fjerning av. Utfellingsklumpane syner låge verdiar av tungmetall tilsvarande tilstandsklasse I i helsebaserte tilstandsklasser for forureina grunn (TA 2553/2009), forutan sink der konsentrasjonen tilsvarar tilstandsklasse II. Klumpane er såleis ikkje farleg avfall og kan etter vår vurdering blandast inn og nyttast saman med anna ordinær fyllmasse til overdekking og tilstelling av avfallsdeponiet. Konsentrasjonen av jern i sigevatnet var svært høg i årets prøve. Dette skyldast truleg oppvirvling av jernpartiklar frå utfellingsklumpane ved prøvetaking. Også konsentrasjonen av kjemisk nedbrytbart organisk materiale var høgt og bidreg saman med næringssalt (nitrogen og fosfor) til eutrofiering og oksygenmangel med noko missfarga vatn og lukt. Konsentrasjonen av kvikksølv i sigevatnet har vore stabilt under 0,02 ug/l (tilstandsklasse V eller lågare) i alle prøvene etter Det vart bestilt analyse med lågare deteksjonsgrense for parameterane bly, kadmium, kobber og kvikksølv, men ved ei missforståing utført for berre dei to første. Verdiane for både Kabmium, bly tilsvarar tilstandsgrense III markert forureina. Verdiane for sink og nikkel ligg begge over grensa for tilstandsklasse V meget sterkt forureina, men innanfor dei verdiane som er målt tidlegare år. Elles kjem kommunen i løpet av hausten med ein oppdatert avslutningsplan for tilstellinga av Åmbøhola slik det vart etterlyst på tilsynet. Vi syner her til at behovet for å bygg opp ein del av deponiet som tidlegare var lagt att for å unngå oppsamling og infiltrasjon av nedbørsvatn har ført til at ferdigstilling har drege noko ut i tid. Postadresse: Dalevegen 6 postmottak@orsta.kommune.no ØRSTA MVA Side74

75 Med helsing Gunnar Wangen avdelingsleiar plan og miljø Magnar Selbervik miljøvernrådgjevar Vedlegg 1 Prøvingsrapport fra Kystlab-PreBIO AS Kopi til: Olav E Hovdenakk Myra ØRSTA Side75

76 Avdeling Sunnmøre Ørsta kommune Att: Magnar Selbervik Dalevegen ØRSTA TEST070 Dato: Prøve ID: ver 1 ANALYSERESULTATER Prøvemottak: kl. 13:00 Analyseperiode: Tatt ut: kl. 10:45 Merket: Åmbøhola Parameter Metode Resultat Enhet ph, surhetsgrad NS-EN ISO ,5 * Temperatur ved ph måling 19,2 C Konduktivitet NS- ISO ms/m Total nitrogen ISO ,9 mg/l Ammonium NS-EN ISO ,9 mg/l Kvikksølv (Hg) al) ISO <0,02 µg/l Bly (Pb) al) EPA 200.7/200.8 ICP 1,65 µg/l Kadmium (Cd) al) EPA 200.7/200.8 ICP 0,1050 µg/l Klorid NS mg/l Bor al) EPA 200.7/ ,7 µg/l Biokjemisk oksygenforbruk, BOF-5 NS mg/l * Total hardhet Intern 10 dh Total fosfor Intern 48 µg/l Kalium (K) al) EPA 200.7/200.8 ICP 5 mg/l Sulfat (SO4) al) ISO mg/l Krom (Cr) al) EPA 200.7/200.8 ICP 2,88 µg/l Sink (Zn) al) EPA 200.7/200.8 ICP 245 µg/l Kobber al) EPA 200.7/200.8 ICP <1,00 µg/l Nikkel (Ni) al) EPA 200.7/200.8 ICP 12,6 µg/l Jern (Fe) al) EPA 200.7/200.8 ICP 85,9 mg/l Aluminium (Al) al) EPA 200.7/200.8 ICP 76,90 µg/l Kjemisk oksygenforbruk pb) CSN-ISO mg/l Natrium pb) NS ,40 mg/l Tatt ut: kl. 10:45 Merket: Åmbøhola Parameter Metode Resultat Enhet Arsen al) EPA 200.7, ISO ,00 Kadmium al) EPA 200.7, ISO <0,05 Krom al) EPA 200.7, ISO ,80 Kobber al) EPA 200.7, ISO ,70 Kvikksølv al) EPA 200.7, ISO <0,01 Nikkel al) EPA 200.7, ISO Bly al) EPA 200.7, ISO ,0 Sink al) EPA 200.7, ISO Tørrstoff 39,8 al) % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS 1000 µg/l = 1 mg/l Laboratoriet er ikke akkreditert for prøvetaking eller vurdering og fortolking av prøveresultater. Side 1 av 2 Måleusikkerhet fåes ved henvendelse laboratoriet. Resultatet gjelder kun mottatt prøve. Rapporten skal ikke gjengis i utdrag uten vår skriftlige godkjenning. Postadresse Industrivegen 19 NO-6080 Gurskøy kystlab.sunnmore@kystlab.no Side76 Tlf Org.nr. NO MVA

77 *) Analysen er ikke akkreditert < betyr: Mindre enn al) pb) Med hilsen Kystlab-PreBIO AS Siv Karin Ulstein Kvalsund Analytiker Ann Kristin Høstmark Gule Laboratorieleder Kopi til Magnar Selbervik ( ) Laboratoriet er ikke akkreditert for prøvetaking eller vurdering og fortolking av prøveresultater. Side 2 av 2 Måleusikkerhet fåes ved henvendelse laboratoriet. Resultatet gjelder kun mottatt prøve. Rapporten skal ikke gjengis i utdrag uten vår skriftlige godkjenning. Postadresse Industrivegen 19 NO-6080 Gurskøy kystlab.sunnmore@kystlab.no Side77 Tlf Org.nr. NO MVA

78 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Johanne E. Løeng Arkivsak: 2015/1733 Løpenr.: 13605/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 130/15 Ørsta formannskap Saka gjeld: MØTEPLAN 1. HALVÅR KOMMUNESTYRET, FORMANNSKAPET, LEVEKÅRSUTVALET OG SAMFUNNSUTVALET TILRÅDING TIL VEDTAK: Formannskapet vedtek vedlagt møteplan 1. halvår 2016 for kommunestyret, formannskapet, levekårsutvalet og samfunnsutvalet Side78

79 Saksvedlegg: Forslag til møteplan 1. halvår 2016 for kommunestyret, formannskapet, levekårsutvalet og samfunnsutvalet Uprenta vedlegg: Møteplan Politikk Møre og Romsdal fylkeskommune Saksopplysningar: Viser til vedlagt forslag til møteplan for 1. halvår 2016 for kommunestyret, formannskapet, levekårsutvalet og samfunnsutvalet. I arbeidet med å forme vedlagde møteplan er det m.a. teke omsyn til møter og konferansar, i andre fora(som vi veit om), t.d møte i fylkestinget 1. halvår Eit medlem i formannskapet og kommunestyret er også medlem i Fylkestinget. Tilrår ingen møter i vinterferien og rett etter påske. Ørsta, Inger Johanne Løeng politisk sekretær Side79

80 . I -.;.,, Ørsta kommune 2016 K - KOMMUNESTYRE F-FORMANNSSKAP kon - Kontrollutval LKU - Levekårsutvalet SFU - Samfunnsutvalet RFF- Råd for likest. av funsjonshemma ELD- Eldrerådet LAN - Landbruksnemnda VIN - Vilt- og innlandsfiskenemnd I Januar J Februar I Mars - ~ 1 f 1 m 1 ti F 2 1 s3 2 ti F s to 4 m 4 to 5 4 f 5 ti 5 f s 7 to 1 7 s 7 m 8 f 8 m 8 ti 9 l,' ' 9 ti 9 o SFU 10 s tclku 11 m 11 to K 6 11 f 12 t 12 f s 14 to 2 14 s 14 m 15 f 15 m 15 ti ti s tck 18 m 18 to 7 18 f 19 tf 19 f s 21 to 3 21 s 21 m 22 f 22 m 22 ti ti s to 25 m 25 to Vinterferie veke 8 s 25 f 26 tsfu 26 f olku s 28 to 4 28 s 28 m 29 f 29 m 29 ti s 31 to April I _J Mai J 1 f 13 1 s 1 0 Juni m 2 to 9 3 s 3 ti F 3 f 4 m ti SFU 5 to 18 5 s 6 o LKU 6 f 6 m 7 to ti 8 f 8 s m 9 to K ~ 10 ti SFU 10 f 11 m 11 o LKU ti F 12 to s f 13m 14 to ti 15 f 15 s m 16 to li 17 ~ 17 ti 17 f 18 m ti 19 to K s f 20 m 21 to ti 22 f K 22 s m 23 to s 24 ti 24 f 25 m ti 26 to s f 27 m 28 to ti 29 f 29 s m to ti F Side I

81 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Knut Åmås Arkivsak: 2015/1731 Løpenr.: 13596/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 131/15 Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: MIDLERTIDIG LØYSING FOR MEIR PLASS TIL LEGETENESTA TILRÅDING TIL VEDTAK: 1. Ørsta kommune vil legge til rette for at legetesta får nytte underetasjen ved Helsesenteret til øyeblikkeleg hjelp og legevakt som midlertidig ordninga fram til nye lokale kan nyttast. Dette føreset finasiering av utbetring av lokala og av nye leigekostnader for fysioterapien 2. Rådmann får mynde til å lyse ut etter midlertidig leige av lokale for fysioterapeutane. 3. Finansiering: Budsjetterte investeringsmidlar i 2015 til etablering av det nye naudnettet på ansvar 4220 Legetenesta, vert omdisponert til utbetringar av underetasjen. Ny kostnad til leige av lokale for fysioterapien vert delvis finansiert av auka leigeinntekter frå Legesenteret AS. Resterande kostnad må dekkast av ordinært drift og innarbeidast i budsjettet for Side81

82 Saksvedlegg: Tilbod om montering 3 stk servantar. Saksopplysningar: I saka om nytt legesenter har det i fleire år vore peika på manglane ved dagens lokale. Det gjeld særleg behovet for fleire legekontor og mangelfull løysing for skiftestove. Med fleire pasientar på skiftestova samtidig er det uråd å halde lovpålagd teieplikt. Leiar ved Helsesenteret tok opp dette med seksjonsleiar før sommaren 2015 der ho meiner det må arbeidast med ei midlertidig løysing inntil nytt legesenter står ferdig. Det er rekna med at nytt senter kan stå ferdig i løpet hausten Tillitsvalt for legane har seinare kome med eige skriv datert Sentralt utdrag: Per i dag er det ikkje fleksibilitet på dagtid ved helsesenteret i Ørsta då lokala er maksimalt utnytta. Pasientane opplever derfor redusert kvalitet på tenestene som kan tilbydast (eks. brudd på taushetsplikt då fleire pas. må vere på skiftestova samtidig, oftere unødvendig henvisning vidare til andrelinjetenesta, lenger ventetid før ledig time) og det vert stor slitasje på alt helsepersonellet som arbeider her. Med bakgrunn i dette vil eg konkludere med at befolkninga i Ørsta har behov for bedre helsetenester enn vi klarer tilby i dag. Det er behov for god rekruttering i dei komande åra. Legeslitasjen på alle legane og slitasjen på personell knytt til legesenteret i sentrum er uhaldbart stor per i dag. Det er behov for øyeblikkelige utbedringar før nytt helsehus er bygd. Eg foreslår konkret å opprette lokale t.d i underetasjen av helsesenteret som kan brukast til legevakt på dagtid og dermed frigjere plass i hovudetasjen for bedre fasilitetar for pasientane og meir fleksibilitet for dei ansatte. Det vil frigi kontorplass i dagens legesenter og moglegheiter for fleksible, meir effektive arbeidsdagar som kjem pasientane klart til gode. Seksjonsleiar Hesle og velferd vil særleg peike på at dette ikkje berre gjeld fleire legekontor, men at den viktige øyeblikkeleg hjelp-funksjonen med berre ei skiftestove ikkje er haldbar for så stor brukargruppe. Det er eit klart behov for eiga skadestove/ skiftestove knytt til øyeblikkeleg hjelp og legevakt. Det er difor starta eit arbeid med å sjå på om det let seg gjere å nytte underetasjen ved at Fysioterapien der finn andre eigna lokale. Vi har sett på 2. etasje på Kaihuset som blir ledig, men finn det ikkje godt nok i høve tilkomst med rullestolar og for lite rom til gymsal. Vi har ikkje funne andre eigna lokale til dette føremålet som kommunen disponerer. Vi må difor sjå etter lokale som kan leigast for til dømes 3 år. Arealbehovet er på m2 og vi må rekne med årleg leigekostnad på minimum ,-. Tilrettelegging av underetasjen på Helsenteret for legetenester har størst kostnad knytt til etablering av fleire vaskar. Vi har sett på ei minimumsløysing og fått kostnadsoverslag på innsett av 3 nye vaskar med Jets vakumsystem for å sleppe å ta opp golv m m. Ca 115` eks mva. Sjå vedlegg. I tillegg kjem ca for anna tilrettelegging. Legesenteret AS er innstilt på å betale meir i leige når dei kan disponere meir areal til det ordinære fastlegearbeidet. Dette vil utgjere årleg meirinntekt på ,- Ser vi leigekostnader isolert, dekker dette opp mot halvparten av ny kostnad for leiga av alternative lokale til fysioterapien. For ny kostnad- leige og straum, må vi rekne med ein netto på ,- Finansiering oppgradering av underetasjen: Side82

83 Investeringsbudsjettet for 2015 har ein post for legetenesta med , i høve etablering av nytt nødnett. Desse kostnadane vart mindre enn føresett og er no finansiert gjennom driftsbudsjettet. Denne posten kan difor omdisponerast til dette føremålet. Ørsta, Wenche Solheim rådmann Knut Åmås seksjonsleiar Side83

84 VINJEVOLL-RØR AS Industriveien ØRSTA ØRSTA KOMMUNE LEGESENTER ØRSTA, Vår ref.: Kjell Roger Næsje Lereng Deres ref.: Jan Roger Bjørkedal TILBUD PÅ ETABLERING/MONTERING AV 3 STK SERVANTER I KJELLER MED JETS VAKUMSYSTEM Vi takker for forespørselen og har herved fornøyelsen av å kunne tilby utført ovennevnte anlegg til en samlet pris av Kr , % MVA Kr ,00 SUM Kr ,00 Det leveres og monteres: 1 STK Jets Vakumator inkl. Oppsamlingstanker ( 2 Stk ) for 3 stk servanter 3 STK Foss Badinett 60 cm servant innredning med hvit skrog og dører 3 STK Oras Safira servanbatteri med kjedefeste 3 STK Kombivannlås hvit Varmt- og kaldtvannsledningene legges av Rør i rør og en del fkr. Kobberrør synlig på kontorer. Prisen er basert på de senest noterte priser for materiell og arbeidslønn, og gis med forbehold om eventuelle senere prisstigninger - som blir beregnet ifølge statistisk sentralbyrå. Arbeider utenom den opprinnelige avtale som foran beskrevet blir å betrakte som ekstraoppdrag. Unntatt i prisen er eventuell graving, bygningsmessige arbeider, elektriske montasjer, peiling av kabler og annen teknisk installasjon som ligger i anleggsområdet. Vi garanterer et solid og håndverksmessig utført arbeid og håper å motta Deres ordre. Med hilsen VINJEVOLL-RØR AS Kjell Roger Næsje Lereng Side84

85 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gro Anita Bårdseth Arkivsak: 2014/402 Løpenr.: 13324/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 132/15 Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: KOMMUNEREFORM - OPPNEMNING AV FORHANDLINGSNEMND TILRÅDING TIL VEDTAK: Administrasjonen si tilråding: 1. Kommunestyret viser til sitt vedtak i sak 61/15, møte , og har som intensjon å følgje opp dei oppgåver og framdriftsplan som der er skissert. 2. Kommunestyret vel følgjande forhandlingsnemd på 4 medlemmer: Ordførar, varaordførar, og rådmann. 3. Kommunestyret føreset at rådgjevande folkerøysting om kommunesamanslåing vert halde same dag i Volda og Ørsta. Side85

86 Saksvedlegg: 1. K-sak 61/15, møte : Kommunereformen Status og vidare prosess 2. Innbyggarundersøking Volda/Ørsta, dat Referat fellesmøte arbeidsgruppene Referat lokal arbeidsgruppe Referat fellesmøte arbeidsgruppene Uprenta saksvedlegg: Byregionen Volda-Ørsta: Samandrag av saka: Kommunestyret vert bede om å oppnemne eit forhandlingsnemnd, som får til mandat å tinge vidare med Volda kommune om samanslåing av kommunane. Saksopplysningar: I kommunetyret , sak 61/15, gjorde kommunestyret slikt samrøystes vedtak, jfr. vedlegg 1: 1: Kommunestyre tek til vitande orientering i saksutgreiinga om status i prosessen. 2: Kommunestyret tek ikkje i denne saka stilling til om Ørsta kommune skal halde fram som eiga kommune eller slå seg saman i ny og større kommune. Dette skal kommunestyret ta stilling til i juni Kommunestyret ser det som nødvendig å gjere førebuingar for å gjennomføre ei rådgjevande folkerøysting våren 2016, der ein felles intensjonsplan er eit vesentleg grunnlag for å gjere reelt val av spørsmålet om samanslåing. Med atterhald om dette vil Ørsta kommunestyre invitere til eit samarbeid med Volda kommune for å utarbeide intensjonsplan for samanslåing. Det kan i drøftingane med Volda kommune om felles intensjonsplan, verte aktuelt at også andre kommunar tek del i desse samtalene. 4. Kommunestyret vedtek at det snarast råd skal gjennomførast ei lokal innbyggjarundersøking for Ørsta der også Volda er invitert til å delta. Dette for å kartlegge innbyggjarane sitt noverande syn på kva alternativ kommunen skal arbeide med fram mot folkerøystinga. Finansiering av undersøkinga er tildelte midlar frå Fylkesmannen tiltenkt arbeidet med kommunereforma. Volda kommunestyre gjorde i møte tilsvarande vedtak. I samsvar med punkt 4 i vedtaka vart i månadsskiftet juni/juli gjennomført innbyggjarundersøking om kva alternativ kommunen bør arbeide vidare med fram mot folkeavrøystinga. 600 personar i Volda kommune, og tilsvarande tal i Ørsta kommune, deltok i undersøkinga, som vart utført av Sentio Research. For Volda viser undersøkinga at 11 prosent meinar kommunereform er svært viktig, 15 prosent meinar det ikkje er viktig. Fleirtalet er midt på skalaen. Undersøkinga viser vidare at 56 prosent av dei spurte meiner at kommunen bør slå seg saman med ein eller fleire nabokommunar. Dette er ein indikasjon på eit relativt sikkert fleirtal for kommunesamanslåing, meinar forskarane. 34 prosent ønskjer kommunestruktur som i dag. Motstanden Side86

87 mot endra kommunestruktur er størst blant dei under 30 år. Om det vert bestemt at kommunesamanslåing skal gjennomførast, er Ørsta klart førsteval for Voldingane. 88 prosent av dei spurte peikar på dette som alternativ. I Ørsta meinar 15 prosent at spørsmål om kommunesamanslåing er svært viktig, og like mange meinar det ikkje er viktig. Haldninga til fleirtalet av dei spurte ligg midt i mellom. Nær halvparten av dei spurte i Ørsta (48 prosent) meinar Ørsta bør slå seg saman med ein eller fleire nabokommunar, medan fire av ti meinar kommunestrukturen bør vere som i dag. Forskarane i Sentio held fram at tendensen i svara er eintydige nok til å konkludere med eit sikkert fleirtal for samanslåing. Om det vert bestemt at kommunesamanslåing skal gjennomførast, er Volda soleklart alternativ for Ørsta. Heile 87 prosent av dei spurte peikar på dette. Det vert elles vist til vedlegg 2 for nærare detaljar om denne undersøkinga. Det må her nemnast at Sunnmøre Regionråd alt hausten 2014 gjennomførte ei innbyggjarundersøking for heile Sunnmøre, som for Volda viste om lag same resultat som ovannemnde undersøking. Også for Ørsta sin del er det stor grad av samanfall mellom desse to undersøkingane. I 2014-undersøkinga er det prosentvis fleire som er positive til samanslåing enn i 2015, og i 2015 er det prosentvis fleire som ikkje har noka meining om kommunesamanslåing i høve 2014-undersøkinga. Regionrådet vil no i løpet av oktober gjennomføre ei ny tilsvarande undersøking, der resultatet vil verte presentert på Agenda Sunnmøre den I oppfølginga av kommunestyrevedtaka frå juni har dei lokale arbeidsgruppene for kommunereforma (som er slik samansett: ordførar, varaordførar, rådmann, 2 tilsetterepr. og lokal kontaktperson) til hatt eigne møte og fellesmøte, jfr. vedlegga 3-5. I fellesmøte vart m.a, drøfta om det er mogleg å innhente ressursar frå Sunnmøre Regionråd (SR) til vidare prosess. Vidare vart drøfta at folkeavrøysting våren 2016 i Ørsta og Volda må haldast på same dato. Det er i denne samanheng viktig med rask avklaring på kva det skal røystast over, t.d. ja/nei til intensjonsavtale Ørsta og Volda, eller om andre spørsmål kan vera aktuelle for avrøysting. Vidare prosess må innrettast etter dette. To framgangsmåtar i arbeid med intensjonsplan vart drøfta; utarbeide samla plan og legge fram for politisk drøfting, eller etappevis forhandling og politisk drøfting undervegs. Modell med etappevis forhandling/drøfting stod på det tidspunkt fram som best. Aktuelle målesettingar med ein intensjonsplan kan vere (ikkje uttømande opplisting): a) Alle innbyggjarane er likeverdige, intensjonskommunane går inn i ny kommune med sine plikter og verdiar som vert forvalta og vidareutvikla av eit nytt felles kommunestyret. b) Den nye kommunen skal arbeide aktivt for å halde på og vere med på å utvikle eksisterande fylkeskommunale og statlege institusjonar der desse i dag er etablerte. c) Det er føresett at tenestene i den nye kommunen blir minst like gode som i dei gamle. Heile kommunereformen byggjer på føresetnaden om å levere betre tenester til innbyggarane og samtidig ha betre kompetanse i det spesialiserte samfunnet. d) Å utvikle gode nærdemokratiske system og ordningar som sikrar at alle i ei større kommune får god nok demokratisk innflytelse. Ordninga med kommunalt oppnemnde grendeutval bør vidareførast. e) Kunne realisere større tiltak for utvikling av lokalsamfunnet som den enkelte kommune i dag ikkje greier kvar for seg. f) Utvikle breiare og mindre sårbare fagmiljø Side87

88 I utkast til vidare prosess kan tema vere: Utfordringsbiletet Felles framtidsvisjon ( kva vil vi oppnå som ein kommune?) Verdiar og grunnleggjande prinsipp i prosessen som ein kommune Felles interesser (t.d tenesteperspektivet, servicefunksjonar i den enkelte kommune, bygdene, demokratiske omsyn, felles satsingsområde/investeringsprosjekt dei første 4 åra etter samanslåing mv) Særinteresser (og korleis løyse desse ut frå overordna prinsipp) I fellesmøtet vart det klart at Sunnmøre Regionråd kan stille som prosessrettleiar for den vidare prosess, og dei har avklara dette med Fylkesmannen, som vil stille støttande opp. Fylkesmannen har i e-post av orientert om at Ørsta kommune er innvilga kr i skjønsmidlar til arbeid med kommunereforma, tilsvarande beløp er innvilga for Volda. Brev som stadfestar innvilginga og forventingar til beløpet er undervegs. Det var vidare i møtet semje om at det i den vidare prosess bør veljast ei forhandlingsnemnd i kvar kommune. Denne nemnda bør bestå av politikarar (både posisjon og opposisjon) og rådmann. Erfaringar frå kommunesamanslåingsprosessar tilseier at det er tenleg at nemnda har 4 medlemmer frå kvar kommune for ikkje å verte for stor. Noverande arbeidsgrupper for kommunereforma vert då referansegruppe for forhandlingsnemndene. Desse referansegruppene må haldast fortløpande orientert, sameleis formannskapa. I kommunestyra sine vedtak frå juni er det skissert ein framdriftsplan. Der det er føresett at etter at kommunestyrevalet er gjennomført, skal det nye kommunestyret gi nærare mandat for den vidare prosess, herunder oppnemne slik forhandlingsnemnd som nemnt ovanfor, og at det i perioden desember april 2016 skal utarbeidast intensjonsplan. Vurdering og konklusjon: Etter at kommunestyrevalet no er gjennomført, og det i begge kommunane ser ut til at det blir skifte i den politiske leiinga, har arbeidsgruppene for kommunereforma i fellesmøtet rådd til at arbeidsgruppene med ny politisk deltaking held møte Det vert vidare lagt opp til at kommunestyra pr oppnemner kvar si forhandlingsnemnd, og gjer vedtak om nærare mandat for den vidare prosess. Det er i kommunestyresaka skissert kva ein intensjonsplan kan innehalde, t.d. - Kva ein vil oppnå med kommunesamanslåinga (hovudmål og delmål) - Om det t.d. er konkrete prosjekt ein vil bruke reforma til å lyfte i lag - Kvar kommunesenteret skal vere og fordeling av lokalisering av ulike kommunale funksjonar - Korleis lokalsamfunnet kan styrkast - Korleis kommunale tenestefunksjonar kan styrkast - Korleis tilsette skal informerast og involverast i prosessen - Korleis innbyggjarane skal informerast og involverast - Ev. avklaring av kommunenamn og kommunevåpen - Framdriftsplan for gjennomføring av samanslåing - m.m. Side88

89 Det er greitt å kunne ha dette som utgangspunkt i den vidare prosess, der det no ser ut til at kommunane får hjelp frå Sunnmøre Regionråd, som kan stille med prosessleiing. Det er såleis viktig at kommunestyra no oppnemner forhandlingsnemnder, der mandatet blir å følgje opp intensjonane og framdriftsplanen i kommunestyra sine vedtak frå 11.6/ Forhandslingsnemndene si oppgåve vil då m.a. vere å gå inn i dei vanskelege sakene og ikkje minst få løfta fram potensialet for kva ein kan få til i ei ny kommune. Det vert i denne samanheng vist til Møreforsking sin rapport om Byregionen Volda-Ørsta, der det i konklusjonen m.a. går fram at Vi trur at det løner seg å tenke stort; Volda-Ørsta bør sjå si rolle i ein større regional samanheng, og ikkje la føringane i byregionprogrammet avgrense perspektivet på kva strategiar ein legg for framtida. Likestillingsmessige sider ved saka: Omtala i tidlegare saker. Konsekvensar for folkehelsa: Nei. Miljøkonsekvensar: Nei. Økonomiske konsekvensar: Omtala i tidlegare saker. Beredskapsmessige konsekvensar: Omtala i tidlegare saker. Konsekvensar for barn og unge: Nei. Ørsta, Wenche Solheim Rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Dei valde i forhandlingsnemnda Volda kommune Referansegruppa Arbeidstakarorganisasjonane Sunnmøre Regionråd Fylkesmannen i Møre og Romsdal Side89

90 Saksprotokoll i Ørsta kommunestyre VEDTAK: 1: Kommunestyre tek til vitande orientering i saksutgreiinga om status i prosessen. 2: Kommunestyret tek ikkje i denne saka stilling til om Ørsta kommune skal halde fram som eiga kommune eller slå seg saman i ny og større kommune. Dette skal kommunestyret ta stilling til i juni Kommunestyret ser det som nødvendig å gjere førebuingar for å gjennomføre ei rådgjevande folkerøysting våren 2016, der ein felles intensjonsplan er eit vesentleg grunnlag for å gjere reelt val av spørsmålet om samanslåing. Med atterhald om dette vil Ørsta kommunestyre invitere til eit samarbeid med Volda kommune for å utarbeide intensjonsplan for samanslåing. Det kan i drøftingane med Volda kommune om felles intensjonsplan, verte aktuelt at også andre kommunar tek del i desse samtalene. 4. Kommunestyret vedtek at det snarast råd skal gjennomførast ei lokal innbyggjarundersøking for Ørsta der også Volda er invitert til å delta. Dette for å kartlegge innbyggjarane sitt noverande syn på kva alternativ kommunen skal arbeide med fram mot folkerøystinga. Finansiering av undersøkinga er tildelte midlar frå Fylkesmannen tiltenkt arbeidet med kommunereforma. Handsaminga(32 r.f) Lagt fram i møtet: Saksprotokoll. Sak PS 97/15 i Volda formannskap møte den 9. juni 2015 Kommunereform Status pr. 1. halvår Ordføraren sitt framlegg: Endra pkt. 3: Kommunestyret ser det som nødvendig å gjere førebuingar for å gjennomføre ei rådgjevande folkerøysting våren 2016, der ein felles intensjonsplan er eit vesentleg grunnlag for å gjere reelt val av spørsmålet om samanslåing. Med atterhald om dette vil Ørsta kommunestyre invitere til eit samarbeid med Volda kommune for å utarbeide intensjonsplan for samanslåing. Det kan i drøftingane med Volda kommune om felles intensjonsplan, verte aktuelt at også andre kommunar tek del i desse samtalene. Nytt pkt. 4: Kommunestyret vedtek at det snarast råd skal gjennomførast ei lokal innbyggjarundersøking for Ørsta der også Volda er invitert til å delta. Dette for å kartlegge innbyggjarane sitt noverande syn på kva alternativ kommunen skal arbeide med fram mot folkerøystinga. Finansiering av undersøkinga er tildelte midlar frå Fylkesmannen tiltenkt arbeidet med kommunereforma. Karen Høydal(AP) fremja å halde gruppemøte, og det vart halde. Etter gruppemøtet: Ordføraren sitt framlegg vart gjort om til fellesframlegg. Ved alternativ røysting. Fellesframlegg fekk 32 røyster og vedteke Side90

91 Formannskapet si tilråding fekk 0 røyster og fall TILRÅDING TIL KOMMUNESTYRET: 1: Kommunestyre tek til vitande orientering i saksutgreiinga om status i prosessen. 2: Kommunestyret tek ikkje i denne saka stilling til om Ørsta kommune skal halde fram som eiga kommune eller slå seg saman i ny og større kommune. Dette skal kommunestyret ta stilling til i juni Kommunestyret ser at det må gjerast førebuingar for å gjennomføre ei rådgjevande folkerøysting. 4. Kommunestyret har som intensjon å følgje framdriftsplanen som er skissert i saksutgreiinga. Side91

92 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gro Anita Bårdseth Arkivsak: 2014/402 Løpenr.: 7279/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: KOMMUNEREFORM - STATUS OG VIDARE PROSESS ADMINISTRASJONEN SI TILRÅDING: 1: Kommunestyre tek til vitande orientering i saksutgreiinga om status i prosessen. 2: Kommunestyret tek ikkje i denne saka stilling til om Ørsta kommune skal halde fram som eiga kommune eller slå seg saman i ny og større kommune. Dette skal kommunestyret ta stilling til i juni Kommunestyret ser det som nødvendig å gjere førebuingar for å gjennomføre ei rådgjevande folkerøysting, der ein felles intensjonsplan er eit vesentleg grunnlag for å gjere reelt val av spørsmålet om samanslåing. Med atterhald om dette vil Ørsta kommunestyre invitere til eit samarbeid med Volda kommune for å utarbeide intensjonsplan for samanslåing. 4. Kommunestyret har som intensjon å følgje framdriftsplanen som er skissert i saksutgreiinga. Side92

93 Saksvedlegg: 1. SWOT-analyse av reformalternativ. Innspel til vidare prosess. Dokument utarbeida av Ørsta kommune mai 2015, som presenterer resultat av analysen og drøftingar 2. Intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid mellom kommunane Volda og Ørsta 3. Vedtak i Ørsta kommunestyre k-sak 33/13 - godkjenning av intensjonsavtale mellom kommunane Volda og Ørsta 4. Vedtak i Volda kommunestyre k-sak 62/13 - godkjenning av intensjonsavtale mellom kommunane Volda og Ørsta Uprenta saksvedlegg: - Fylkesmannen sitt forventningsbrev, dagsett Fylkesmannen si tilbakemelding om prosess, brev dagsett Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre. Rapport ved Sentio Research Norge, september 2014: B8re_IKS_2014.pdf - Utfordringsnotat i forbindelse med gjennomføring av kommunereformen. Rapport ved BDO, februar 2015: dringsnotat_sunnm%c3%b8re_regionr%c3%a5d_-_endelig.pdf - Byregionen Volda-Ørsta, utfordringar og moglegheiter for regional utvikling og attraktivitet. Rapport ved Møreforsking 2015: - Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. St.melding 14 ( ): dfs/stm dddpdfs.pdf - Ekspertutvalet: - Veien mot en ny kommune. Rettleiar. Samandrag av saka: Denne saka gjer greie for 1) Status i arbeidet med kommunereforma i Ørsta kommune så langt, inklusive SWOT-analyse av reformalternativ, og 2) Framdriftsplan fram mot våren Orientering om status inngår i kommunen si rapportering til Fylkesmannen i Møre og Romsdal som har fått i oppdrag å samordne dei lokale prosessane. Fylkesmannen har bede om at kommunen lagar framdriftsplan for aktivitetar fram mot våren 2016, der kommunestyret har gjort vedtak om kva løysing ein vil velje, jf. Fylkesmannen sitt forventningsbrev dagsett Saksopplysningar: Arbeidet med kommunereform er inndelt i tre fasar som Fylkesmannen har illustrert slik: Side93

94 LOKAL PROSESS - STATUS Ørsta kommunestyre har hatt til handsaming fire saker om kommunereform så langt, jf. liste, og fatta naudsynte vedtak om prosess og gjennomføring. Sakene er m.a. tilgjengelege på kommunen si heimeside om kommunereform. - K-sak 65/14. Om regjeringa sitt grunnlag og målsettingar for reforma, nasjonale og regionale framdriftsplanar og tankar om lokal prosess. Handsama i kommunestyret K-sak 85/14. Ei førstemelding til kommunestyret om gjennomføring av prosess. Handsama K-sak 7/15. Konkretisering av lokal framdriftsplan. Tidfestar folkeavrøysting og innbyggjarundersøking, aktivitetar og milepålar våren Handsama i kommunestyret K-sak 8/15. Aktuelle alternativ. Handsama i kommunestyret Fylkesmannen har vurdert vedtaka og meldt at planen til Ørsta kommune inneheld alle dei store områda kommunen må arbeide med i kommunereforma, men held samstundes fram: Vi vil løfte fram gjennomføringsplanen for hausten 2015 og fram til våren 2016 som eit arbeid kommunen kan jobbe meir med. Det kan vere ei god øving for å sjå kva for aktivitetar, prosessar og avgjersler som må vere ferdig til dei ulike milepælane og tidsfristane jf. brev dagsett Aktivitetar Planlagde aktivitetar for våren 2015 kjem fram av k-sak 85/14 og 7/15 og er gitt att i tabellen under. Av tabellen kjem det også fram når dei ulike aktivitetane er utførte. Planlagt aktivitet Tenketank, møteserie februar-april Folkemøte mars/april Orientering om reforma ved ordførar i råd og utval Orientering om reforma ved rådmann i leiarforum, dialogmøte med hovudtillitsvalde Utført aktivitet 12. mars, 21. april, 11. mai 12. mars Ungdomsrådet i mars, formannskapet 21. april Trepartssamarbeidet Kveik, Temadag for leiarar 22. januar, Personalseminar 7. mai Side94

95 og andre aktuelle forum for tilsette Utgreiing av aktuelle samanslåingsalternativ Sak i kommunestyret mai/juni om faktagrunnlag og samanslåingsalternativ Informasjonsopplegg om kommunereforma SWOT-analyse Denne saka Heimeside, nettbrett til politikarane Informasjon På kommunen si heimeside er det oppretta eiga side om kommunereforma. Sida inneheld generell informasjon om reforma og med aktuelle lenker. Her ligg også dei politiske sakene, referat frå lokale prosessar og møtereferat frå prosjektgruppa, samt rapportar og undersøkingar. Folkemøtet 12. mars og personalseminar 7. mai var viktige arenaer for informasjon om kommunereforma og møtestadar der ein nådde mange. På nettbretta til politikarane er det opprette eiga mappe med informasjon om kommunereform, med mykje av den same informasjonen som på heimesida. Naboprat I regi av Sunnmøre Regionråd og Fylkesmannen i Møre og Romsdal er det gjennom ulike arrangement lagt til rette for informasjonsutveksling og naboprat. Ørsta formannskap har m.a. delteke på Arena Sunnmøre, Ålesund, den Kontaktperson og har delteke på Fylkesmannen si kontaktpersonsamling den , og kontaktperson og hovudtillitsvald deltok på tilsvarande samling I regi av rådmannsnettverket på Søre Sunnmøre er det gjennomført fleire møte i løpet av våren, der ordførarar og kontaktpersonar og tillitsvalde har vore invitert med for å drøfte kommunereform. Møta har vore nyttige mtp erfaringsutveksling og dialog, men ber preg av at deltakarane har ulik ståstad, forventingar og kulturar. Så langt har ikkje møta ført til konkrete planar for samarbeid. Lokal prosjektgruppe Lokal prosjektgruppe har faste møte kvar fjortande dag. Føremål er informasjonsutveksling, samordning og planlegging av lokale aktivitetar. Hovudtillitsvalde er representert i gruppa og er ein viktig kanal for informasjonsutveksling mellom tilsette og reformarbeidet. SWOT-ANALYSE AV REFORMALTERNATIV. INNSPEL TIL VIDARE PROSESS Som ein del av arbeidet med kommunereforma i Ørsta kommune er det våren 2015 gjennomført SWOT-analyse. Sjølve analysen er utført i to omgongar; Første gong i møte med tenketanken for kommunereforma 21. april og andre gong i utvida kommunestyremøte 30. april. I tillegg er ei førebels samanstiling av resultata drøfta i tenketanken i møte 11. mai. SWOT-analyse inneber ei kartlegging av styrker, svakheiter, moglegheiter og trugslar. Rettleiaren Veien mot en ny kommune legg føringar for å nytte SWOT-analyse opp mot dei fire hovudmåla i reformarbeidet: Samfunnsutvikling og samfunnsposisjon Tenesteprodusent og utøving av mynde Demokrati og styringsform Økonomi i den nye kommunen Side95

96 Kvart hovudmål er vurdert i høve dei fem reformalternativa kommunestyret har peika på som aktuelle; Ørsta som eiga kommune Ørsta og Volda kommunar Søre Sunnmøre (Ørsta Volda, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein og Hareid kommunar) Ørsta, Volda, Hornindal, Stryn og Stranda kommunar Søre Sunnmøre og Hornindal, Stryn, Stranda, Eid, Selje og Vågsøy kommunar Tabellen under oppsummerar dominerande tendensar i tilbakemeldingane frå SWOT-analysen og drøftingane. Vidare er identifiserte utfordringar og råd for framtida gitt att her. Analysen i sin heilskap ligg som vedlegg til denne saka. Hovudmåla for reformarbeidet Reformalternativ Samfunnsutvikling/ Samfunnsposisjon Tenesteprodusent og utøving av mynde Ørsta kommune i dag STOR NÆRLEIK TIL TENESTER Styrker LOKALKUNNSKAP OG STOR GRAD AV OG STERK POLITISK IDENTITET MYNDIGHEITSUTØVING Svakheiter Ørsta kommune åleine LITE UTVIKLINGSKRAFT SÅRBARE FAGMILJØ OG VANSKAR MED REKRUTTERING Moglegheiter Ørsta-Volda Trugslar Moglegheiter Trugslar Søre Sunnmøre Moglegheiter Trugslar REALISERE SAMDRIFTSFORDEL AR TYNGDE I REGIONEN LOKALISERING AV KOMMUNESENTER? HEILSKAPLEG REGIONUTVIKLING STORE AVSTANDAR Ørsta-Volda-Hornindal-Stryn-Stranda Moglegheiter - Trugslar - MEIR KOMPETANSE OG VARIASJON I TENESTEYTINGA USEMJE OM VERDIFORDELING BETRE TENESTER REGIONALE KULTURFORSKJELLAR MEIR KOMPETANSE OG MEIR RESSURSAR ØKONOMISKE FORSKJELLAR OG MYKJE UTKANTAR Søre Sunnmøre, Hornindal, Stryn, Stranda, Eid, Selje, Vågsøy Moglegheiter STOR VARIASJON GIR MOGLEGHEITER - Demokrati og styringsform STERKT LOKAL- DEMOKRATI HABILITETSPRO BLEM OG FOKUS PÅ SMÅSAKER MEIR OVERORDNA STRATEGISK POLITIKK FOGDERIKAMP OG NOMINASJONS- UTFORDRINGAR STYRINGSKOMP ETANSE OG STØRRE POLITISK TYNGDE TAUTREKKING MELLOM GAMLE KOMMUNAR SPENNENDE GEOGRAFI SVEKKA LOKALDEMOKR ATI OG FOGDERIKAMP STORKOMMUNE MED REGIONALE OPPGÅVER Trugslar FOR STOR - LAVT POLITISK - Økonomi i den nye kommunen ØKONOMISK OVERSIKT OG STORE VERDIAR ØKONOMISK SÅRBARE OG LITE KRAFT TILSATSING BYGGE VIDARE PÅ DAGENS SYSTEM FOR SMÅ OG AVHENGIG AV ANDRE INNSPARING OG FELLES LØFT FRYKT FOR Å DELE FELLES GODER KRAFT TIL SATSING USIKKER ØKONOMI ROBUST ØKONOMI USIKKER ØKONOMI - Side96

97 VARIASJON ER EIN TRUGSEL ENGASJEMENT Identifiserte utfordringar og råd for vidare prosess Gjennom arbeidet med SWOT-analysen har ein identifisert nokre tydelege utfordringar som må/bør avklarast i den vidare prosessen. Verdiar og verdifordeling. Særleg er Ørsta kommune sin eigarpost i Tussa trekt fram. Før forhandlingar bør Ørsta kommune avklare på kva måte verdiar skal handterast/fordelast. Følelsar og identitet. Sterk tilhøyre til Ørsta som kommune fortrenger fakta og rasjonell tankegang. Vil kommunestyret ta omsyn til dette i forhandlingar, eller skal forhandlingar vere faktabaserte? Fogderikamp og nominasjonsutfording. Avstand mellom dei som styrer og innbyggjarar og næringsliv vert større ved kommunesamanslåing, samt at det kan vere kulturforskjellar. På kva måte kan ein demme opp for dette for å unngå uheldig prosess som ved førre kommunesamanslåing? Kommunestyret bør ha ei medviten haldning til dette både før og under forhandlingane. Distanse til tenester. Ein geografisk større kommune innebere for nokre større avstandar og lengre reisetid til kommunesenter og kommunale tenester. På kva måte sikre gode tenester til alle i den nye kommunen? Denne utfordringa må drøftast gjennom forhandlingar. Lokalisering av stab/støttefunksjonar. Kvar skal stab/støttefunksjonar lokaliserast? Denne utfordringa må drøftast gjennom forhandlingar. Kommunesenter. Kvar skal kommunesenteret vere og kva skal den nye kommunen heite? Denne utfordringa må drøftast gjennom forhandlingar. NASJONALE OG REGIONALE UTGREIINGAR Nasjonale prosessar og utgreiingar ein må ta omsyn til er m.a. Ekspertutvalet sine to rapportar om Kriterier for god kommunestruktur og Stortingsmeldinga Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Ein hovudbodskap frå Ekspertutvalet er at kommunane bør ha minst innbyggjarar for å sikre god oppgåveløysing i hht dagens oppgåver. Stortingsmeldinga om oppgåvefordeling viser at det ikkje vert overført monalege nye eller store oppgåver til kommunane. Oppgåvene dreier seg i hovudsak om forvaltings- og produksjons-/driftsoppgåver. Dette er oppgåver som er regulert gjennom lover og forskrifter, og som i hovudsak vert handtert av fagadministrasjonen gjennom delegeringsvedtak. Utviklingsoppgåvene er svært avgrensa. Hausten 2014 vart det i regi av Sunnmøre Regionråd gjennomført innbyggjarundersøking om kommunereforma. Denne viser at det både i Ørsta og Volda er der stor del av innbyggjarane som ønskjer kommunesamanslåing generelt. Ved spørsmål om kven dei kan tenkje seg å slå seg saman med svarar heile 94 % av dei spurte frå Ørsta at dei føretrekk Volda kommune. Neste prioriterte kommune er Ulstein med 19 %. Tilsvarande har 86 % av dei spurte i Volda prioritert Ørsta som den kommunen dei helst vil slå seg saman med. I kommunane Ørsta og Volda er det elles låge andelar som ynskjer samanslåing med andre kommunar i regionen. Side97

98 ØRSTA VIL HA VIL DEI HA ØRSTA? Volda (94 %) Volda (86 %) Vanylven (9 %) Vanylven (24 %) Hareid (17 %) Hareid (11 %) Ulstein (19 %) Ulstein (14 %) Herøy (10 %) Herøy 10 %) Sande (9 %) Sande (13 %) Stranda (3 %) Stranda (12 %) BDO har utarbeidd ein rapport, Utfordringsnotat i forbindelse med gjennomføring av kommunereformen, også dette i regi av Sunnmøre regionråd. Rapporten skildrar dagens kommunestruktur og gir råd for lokal prosess i reformarbeidet. Møreforsking i samarbeid med Telemarksforsking har i samband med sak om Byregionprogram utarbeidd rapporten Byregionen Volda-Ørsta. Utfordringar og moglegheiter for regional utvikling og attraktivitet. Sjølv om rapporten er utarbeidd med føremål som underlag for byregionprogrammet (som ein forøvrig ikkje gjekk vidare med då rapporten viste at dei formelle føresetnadane ikkje var tilstades), har rapporten stor relevans i arbeidet med kommunereforma. Den drøftar vesentlege sider ved dei to kommunane, med særleg vekt på samfunnsutvikling. I saka om Byregionen Volda/Ørsta som kommunestyret handsama i møte går det m.a. fram fylgjane: Rapporten vert eit viktig grunnlagsmateriale i kommunereformprosessen. Rapporten viser på fleire område at Volda og Ørsta utfyller kvarandre på ein slik måte at det gir gevinst samla sett. Dette gjeld td. besøksoverskot i dei såkalla besøksnæringane, dekningsgrad på over 100 % for alle varegrupper med unntak av byggvarer/hagesenter, arbeidsplassvekst i den eine kommunen gir naturlege synergiar i den andre kommunen og stor grad av pendling mellom kommunane. Dette viser at Volda har flest felles interesser eller fellesskap med Ørsta kommune. Det same gjeld Ørsta i høve til Volda. Dersom kommunestyra i desse kommunane går for kommunesamanslåing, så er det mykje som talar for at Volda og Ørsta vil verte samanslått innanfor ein felles konstellasjon. Slik rådmannen vurderer det ville det vere fornuftig at Volda og Ørsta har ein samordna strategi i høve til ei eventuell kommunesamanslåing, og kommunestyra bør vurdere om dei med alle moglege atterhald skal gjere eit intensjonsvedtak om at ein ynskjer å inngå i ein konstellasjon der Volda og Ørsta er i lag dersom det skulle verte ei kommunesamanslåing. Rådmannen vil fylgje opp dette i det vidare arbeidet med kommunereforma. SAMARBEID MED VOLDA KOMMUNE Kommunestyra i kommunane Volda og Ørsta har vedteke intensjonsavtale for samarbeid, K- sak Volda 62/13 og K-sak Ørsta 33/13, der det m.a følgjande er avtalt, jf. vedlegg: 1. Samarbeidstiltak som vert oppstarta etter at denne intensjonsavtalen har vorte gjeldande, skal vurderast med utgangspunkt i korleis tenesta mest tenleg kunne vere organisert dersom Volda og Ørsta var ein kommune. Side98

99 2. Kommunane har gjensidige forventingar til at interkommunalt samarbeid samla sett skal gi meir effektiv ressursbruk meir robuste tenester auka kvalitet sterkare faglege miljø redusert sårbarheit sterkare forhandlingsposisjon for å ivareta Volda og Ørsta sine interesser i høve staten og regionale aktørar 3. Kommunane er likeverdige partar, og fordeler og ulemper skal også vere likeverdig fordelt. Dette inneber at begge partar har ansvar for å sikre at Volda og Ørsta kjem nokolunde likt ut i høve økonomi, tenestekvalitet og samfunnsutvikling gjennom eit slikt interkommunalt samarbeid. I denne intensjonsavtalen har kommunane lagt eit godt grunnlag for å førebu samanslåing som eit mogleg alternativ for folkerøysting og avgjerdsgrunnlag for endeleg handsaming i kommunestyra. FORSLAG TIL FRAMDRIFTSPLAN FRAM MOT VÅREN 2016 Erfaringar frå tidlegare kommunesamanslåingar rår til at det vert utarbeidd intensjonsplan mellom kommunar som planlegg å slå seg saman. Det vert rådd til at ei slik plan vert brukt som grunnlag for ev folkerøysting. Intensjonsplan kan innehalde m.a.: - Kva ein vil oppnå med kommunesamanslåinga (hovudmål og delmål) - Om det t.d. er konkrete prosjekt ein vil bruke reforma til å lyfte i lag - Kvar kommunesenteret skal vere og fordeling av lokalisering av ulike kommunale funksjonar - Korleis lokalsamfunnet kan styrkast - Korleis kommunale tenestefunksjonar kan styrkast - Korleis tilsette skal informerast og involverast i prosessen - Korleis innbyggjarane skal informerast og involerast - Ev. avklaring av kommunenamn og kommunevåpen - Framdriftsplan for gjennomføring av samanslåing Intensjonsplan er viktig for å tydeleggjere frå politisk hald kvifor ein ynskjer samanslåing, og kva ein vil oppnå med dette. Rådmannen rår til at ein i samband med utarbeiding av intensjonsplan og målsetting vurderer konkrete prosjekt som ein kan løyse i ein ny større kommune, og som ein ikkje greier å realisere kvar for seg. Dette kan til dømes vere knytt til Campusutvikling/kulturanlegg i Volda og idrettshall i Ørsta. Kva som ev kan vere aktuelt må kommunane ev sjølve finne fram til i lag. Målsetting med framdriftsplanen er å få fram eit konkret alternativ for folkeavrøysting. Aktivitet Tidspunkt Kommentarar I regi av Sunnmøre Side99

100 Innbyggjarundersøking Oktober-november Regionråd Politikaropplæring Oktober - desember Opplæring i Kommunestyret gir nærare mandat for vidare prosess og oppnemner representantar til å representere kommunen i prosessen. November kommunereforma Viktig at dette vert gjort av det nye kommunestyret. Resultatet av innbyggjarundersøkinga ligg då også føre, samt vedtak i Volda kommune om retningsval og korleis dei ser vidare prosess saman med Ørsta kommune. Utarbeiding av intensjonsplan Desember - april Føreset at Volda kommune sluttar seg til å samarbeide om utarbeiding av plan Kommunestyret handsamar intensjonsplanen April Prosessen vil vere viktig for å forankre likelydande vedtak om grunnleggjande prinsipp og føresetnader i begge kommunestyra Folkerøysting Mai Folkerøysinga vil vere rådgjevande og basert på at Volda og Ørsta gjennomfører same opplegg Kommunestyret handsamar endeleg sak om kommunereforma Dersom positive vedtak om kommunesamanslåing handsamar kommunestyret framdriftsplan og prosess for planlegging av samanslåing Juni August I denne saka tek kommunestyret stilling til om Ørsta skal halde fram som eiga kommune eller slå seg saman med Volda kommune. Føreset likelydande vedtak i kommunestyra for kommunane Volda og Ørsta Mellom milepålane vil det verte prosessar med informasjon til innbyggjarane, møte med interessegrupper/råd mv., og informasjon og involvering av dei tilsette. Det vil også vere nødvendig med felles formannskaps-/kommunestyremøte undervegs for felles informasjon, forankring av felles grunnlag for innbyggjarundersøking og endeleg handsaming i kommunestyra. Det bør også vurderast om ungdomsråda, dei politiske partia i Volda og Ørsta og ev andre skal ha felles møte i perioden det vert arbeidd med intensjonsplan. Kva vedtak kommunestyra i Volda og Ørsta vil ende opp med i juni 2016 vil avhenge av om det ligg føre ein stor nok vilje til å byggje ny felles kommune, ev. ein kombinasjon av vilje og realitetsorientering om mogleg opplevd trussel ved å halde fram som sjølvstendig kommune. Vurdering og konklusjon: Side100

101 Ørsta kommunestyre har fatta vedtak om at det skal gjennomførast folkeavrøysting, jf. k-sak 56/14. I sak om lokal framdriftsplan er avrøystinga tidfest til våren 2016, og der er presisert at denne vert over framforhandla alternativ, jf. k-sak 7/15. No handlar det om å utgreie alternativ som folkeavrøystinga kan ta stilling til. På bakgrunn av prosessen så langt, signal som har kome fram gjennom SWOT-analysen, drøftingar og innbyggjarundersøkinga, peikar Volda kommune seg ut som realistisk alternativ. Tilsvarande er det mange alternativ som står fram som mindre aktuelle, mellom desse er geografisk store alternativ med Søre Sunnmøre, og Søre Sunnøre i kombinasjon med kommunar på Indre Sunnmøre og Nordfjord. Mot denne bakgrunnen fremjar rådmannen framlegg om å starte førebuingar for å gjennomføre folkeavrøysting, der ein felles intensjonsplan med Volda kommune er eit vesentleg grunnlag for å gjere reelt val av spørsmål om samanslåing. Ørsta og Volda har i dag eit godt utvikla samarbeid på fleire tenesteområde. Utgreiingar som ligg føre, m.a. Byregionrapporten, er tydelege på at Ørsta og Volda har svært gode føresetnader for vidare samarbeid og dermed felles utvikling mot den fjerde byen i fylket. Å starte førebuingar mot felles intensjonsplan med Volda vil vere i samsvar med råd som er gitt frå Ekspertutvalet, oppgåvefordelinga og innbyggjarundersøkinga. Identifiserte utfordringar slik det kjem fram av dokument om SWOT-analysen, må avklarast som del av arbeid med intensjonsplan. Som del av arbeid med felles intensjonsplan bør ein også identifisere felles utviklingsprosjekt. Rådmannen understrekar at ein ikkje i denne saka skal ta stilling til om Ørsta skal slå seg saman med Volda kommune eller velje å halde fram som eiga kommune. I denne er intensjonen å leggje til rette for ei retning og framdrift for å kunne ta stilling til dette innan utgangen av juni Ørsta, Wenche Solheim rådmann Kopi til: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Volda kommune Vanylven kommune Sande kommune Herøy kommune Ulstein kommune Hareid kommune Hornindal kommune Stryn kommune Stranda kommune Eid kommune Selje kommune Vågsøy kommune Sunnmøre Regionråd Side101

102 Oppsummering I Ørsta mener 15 prosent at spørsmålet om kommunesammenslåing er svært viktig, og like mange mener det ikke er viktig. Hovedvekten ligger på midten av skalaen. Videre mener nær halvparten av de spurte at Ørsta i fremtiden bør slås sammen med en eller flere kommuner, mens fire av ti mener kommunestrukturen bør være som i dag. Tendensen er likevel ikke entydig nok til å konkludere med et sikkert flertall for kommunesammenslåing. Dersom det blir bestemt at kommunesammenslåing skal gjennomføres, skiller Volda seg soleklart ut som det foretrukne alternativet, nevnt av 87 prosent av de spurte. I Volda mener 11 prosent at spørsmålet om kommunesammenslåing er svært viktig, og 15 prosent mener det ikke er viktig. Hovedvekten ligger også her på midten av skalaen. 56 prosent av de spurte mener Volda bør slå seg sammen med en eller flere av nabokommunene, og gir indikasjon på et relativt sikkert flertall. 34 prosent ønsker kommunestruktur som i dag. Motstanden mot kommunesammenslåing er betydelig større blant de under 30 enn blant de eldre. Dersom det blir bestemt at kommunesammenslåing skal gjennomføres nevnes Ørsta av 88 prosent av de spurte, og er dermed kommunen som er klart oftest nevnt som kandidat for sammenslåing. Side102

103 Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA R A P P O R T Mottaker Dato: Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er gjennomført på telefon, og består av et representativt utvalg på 600 personer over 15 år fra Ørsta. Fasttelefonutvalget trekkes fra DM-husets abonnementsdatabase, mobilnumre trekkes tilfeldig fra nummerseriene til Post- og Teletilsynet. INTERVJUING Intervjuene ble gjennomført i juni FEILMARGINER VED FORDELINGER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering). Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgtes størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. I denne undersøkelsen med et utvalg på 600, vil feilmarginene variere fra 2,4 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 4,0 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling. Figuren under viser hvordan feilmarginene utvikler seg ved ulike utvalgsstørrelser og fordelinger. SIGNIFIKANSTESTING Det er signifikanstestet om resultatene for hver undergruppe er signifikant forskjellig fra motsatsen, for eksempel om menn svarer annerledes enn kvinner, eller om de som er under 30 år svarer annerledes enn de som er eldre. Signifikante forskjeller markeres med pil og fargekode. Dersom en forskjell er signifikant kan vi med 95% sikkerhet hevde at den er reell i populasjonen og ikke skyldes tilfeldigheter i utvalget. Trondheim Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard Side103

104 1 ikke viktig svært viktig IKKE LES vet ikke Valid N #N/A Spørsmål 1: Et flertall på stortinget har tatt til orde for en storstilt kommunereform som har som mål å redusere antall kommuner i landet. Hvor viktig er spørsmålet om kommunesammenslåing for deg? 0% 10% 20% 30% 40% Frekvens Prosent 1 ikke viktig % 15 % % 19 % % 29 % % 19 % 5 svært viktig % 15 % IKKE LES vet ikke 20 3 % 3 % Total % #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A Spørsmål 1: Et flertall på stortinget har tatt til orde for en storstilt kommunereform som har som mål å redusere antall kommuner i landet. Hvor viktig er spørsmålet om kommunesammenslåing for deg? Brutt ned på bakgrunnsvariabler Kjønn Mann 19% 18% 31% 18% 13% 2% (n=305) #N/A Kvinne 11% 20% 27% 21% 16% 5% (n=295) #N/A Alder Under 30 år 9% 20% 28% 21% 10% 12% (n=139) #N/A år 15% 22% 45% 6% 12% 0% (n=67) #N/A år 13% 20% 28% 23% 16% 0% (n=116) #N/A år 9% 13% 38% 20% 21% 0% (n=82) #N/A 60 år eller eldre 23% 18% 22% 19% 15% 2% (n=195) #N/A Total 15% 19% 29% 19% 15% 3% (n=600) #N/A Signifikant høyere Signifikant lavere Spørsmål 1: Et flertall på stortinget har tatt til orde for en storstilt kommunereform som har som mål å redusere antall kommuner i landet. Hvor viktig er spørsmålet om kommunesammenslåing for deg? Standardiserte gjennomsnitt Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell Antall Snitt SignifikanSignifikanIngen signifikant forskjell Kjønn Mann (n=300) 47 46,75 Kvinne (n=280) 53 52,99 Alder Under 30 år (n=123) 50 50, år (n=67) 44 43, år (n=116) 52 52, år (n=82) 58 57,66 60 år eller eldre (n=191) 46 46,4 Total (n=580) 50 49, Side104

105 Sammenslåing med en eller flere av nabokommunene Være egen kommune som i dag Vet ikke/ingen mening Valid N #N/A #N/A #N/A #N/A Spørsmål 2: Hvordan mener du den fremtidige kommunestrukturen for din kommune bør være? Bør kommunen slås sammen med en eller flere av nabokommunene, eller bør din kommune være en egen kommune som i dag? 0% 20% 40% 60% Frekvens Prosent Sammenslåing med en eller flere av nabokommunene % 48 % Være egen kommune som i dag % 41 % Vet ikke/ingen mening % 11 % Total % #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A Spørsmål 2: Hvordan mener du den fremtidige kommunestrukturen for din kommune bør være? Bør kommunen slås sammen med en eller flere av nabokommunene, eller bør din kommune være en egen kommune som i dag? Brutt ned på bakgrunnsvariabler Kjønn Mann 53% 38% 9% (n=305) #N/A #N/A #N/A #N/A Kvinne 43% 43% 13% (n=295) #N/A #N/A #N/A #N/A Alder Under 30 år 37% 44% 19% (n=139) #N/A #N/A #N/A #N/A år 53% 35% 12% (n=68) #N/A #N/A #N/A #N/A år 61% 34% 5% (n=116) #N/A #N/A #N/A #N/A år 52% 39% 9% (n=82) #N/A #N/A #N/A #N/A 60 år eller eldre 45% 45% 10% (n=196) #N/A #N/A #N/A #N/A Total 48% 41% 11% (n=599) #N/A #N/A #N/A #N/A Signifikant høyere Signifikant lavere Side105

106 Sykkylven Stranda Hornindal Volda Ulstein Hareid Stryn Sande Vanylven Eid Hele Søre Sunnmøre Andre noter Vet ikke Valid N Spørsmål 3: Hvilken eller hvilke av nabokommunene burde kommunen din slå seg sammen med? Flere svar mulig. 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Frekvens Prosent Sykkylven 2 0 % 0 % 0 % Stranda 4 1 % 1 % 1 % Hornindal 25 4 % 4 % 4 % Volda % 87 % 87 % Ulstein 23 4 % 4 % 4 % Hareid 12 2 % 2 % 2 % Stryn 9 2 % 2 % 2 % Sande 2 0 % 0 % 0 % Vanylven 6 1 % 1 % 1 % Eid 1 0 % 0 % 0 % Hele Søre Sunnmøre 10 2 % 2 % 2 % Andre noter 6 1 % 1 % 1 % Vet ikke % 10 % 10 % Total % #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A Spørsmål 3: Hvilken eller hvilke av nabokommunene burde kommunen din slå seg sammen med? Flere svar mulig. Brutt ned på bakgrunnsvariabler Kjønn Mann 0% 1% 6% 88% 5% 3% 3% 0% 1% 0% 2% 1% 7% (n=305) Kvinne 0% 0% 3% 85% 3% 1% 0% 1% 1% 0% 1% 1% 13% (n=294) Alder Under 30 år 0% 0% 2% 80% 2% 1% 2% 0% 1% 0% 1% 0% 18% (n=138) år 0% 0% 1% 85% 6% 1% 0% 0% 0% 0% 0% 1% 12% (n=67) år 0% 0% 4% 91% 7% 4% 1% 2% 0% 0% 3% 0% 5% (n=116) år 1% 4% 11% 88% 6% 1% 4% 0% 0% 0% 1% 1% 10% (n=82) 60 år eller eldre 1% 1% 4% 91% 2% 2% 1% 1% 3% 1% 3% 2% 6% (n=194) Total 0% 1% 4% 87% 4% 2% 2% 0% 1% 0% 2% 1% 10% (n=599) Signifikant høyere Signifikant lavere Side106

107 Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA R A P P O R T Mottaker Dato: Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er gjennomført på telefon, og består av et representativt utvalg på 600 personer over 15 år fra Volda. Fasttelefonutvalget trekkes fra DM-husets abonnementsdatabase, mobilnumre trekkes tilfeldig fra nummerseriene til Post- og Teletilsynet. INTERVJUING Intervjuene ble gjennomført i juni FEILMARGINER VED FORDELINGER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering). Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgtes størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. I denne undersøkelsen med et utvalg på 600, vil feilmarginene variere fra 2,4 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 4,0 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling. Figuren under viser hvordan feilmarginene utvikler seg ved ulike utvalgsstørrelser og fordelinger. SIGNIFIKANSTESTING Det er signifikanstestet om resultatene for hver undergruppe er signifikant forskjellig fra motsatsen, for eksempel om menn svarer annerledes enn kvinner, eller om de som er under 30 år svarer annerledes enn de som er eldre. Signifikante forskjeller markeres med pil og fargekode. Dersom en forskjell er signifikant kan vi med 95% sikkerhet hevde at den er reell i populasjonen og ikke skyldes tilfeldigheter i utvalget. Trondheim Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard Side107

108 1 ikke viktig svært viktig IKKE LES vet ikke Valid N #N/A Spørsmål 1: Et flertall på stortinget har tatt til orde for en storstilt kommunereform som har som mål å redusere antall kommuner i landet. Hvor viktig er spørsmålet om kommunesammenslåing for deg? 0% 10% 20% 30% 40% Frekvens Prosent 1 ikke viktig % 15 % % 15 % % 30 % % 27 % 5 svært viktig % 11 % IKKE LES vet ikke 10 2 % 2 % Total % #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A Spørsmål 1: Et flertall på stortinget har tatt til orde for en storstilt kommunereform som har som mål å redusere antall kommuner i landet. Hvor viktig er spørsmålet om kommunesammenslåing for deg? Brutt ned på bakgrunnsvariabler Kjønn Mann 18% 16% 26% 27% 12% 1% (n=303) #N/A Kvinne 13% 15% 34% 26% 10% 2% (n=296) #N/A Alder Under 30 år 20% 16% 33% 22% 4% 4% (n=163) #N/A år 14% 15% 28% 31% 10% 1% (n=71) #N/A år 8% 13% 33% 31% 15% 0% (n=104) #N/A år 9% 18% 28% 31% 13% 1% (n=85) #N/A 60 år eller eldre 19% 15% 27% 25% 14% 1% (n=179) #N/A Total 15% 15% 30% 27% 11% 2% (n=600) #N/A Signifikant høyere Signifikant lavere Spørsmål 1: Et flertall på stortinget har tatt til orde for en storstilt kommunereform som har som mål å redusere antall kommuner i landet. Hvor viktig er spørsmålet om kommunesammenslåing for deg? Standardiserte gjennomsnitt Ingen signifikant forskjell Antall Snitt SignifikanSignifikanIngen signifikant forskjell Kjønn Mann (n=299) 50 49,88 Kvinne (n=291) 51 51,36 Alder Under 30 år (n=155) 43 43, år (n=70) 51 51, år (n=103) 58 58,22 Signifikant høyere Signifikant lavere år (n=85) 55 55,21 60 år eller eldre (n=177) 50 50,24 Total (n=590) 51 50, Side108

109 Sammenslåing med en eller flere av nabokommunene Være egen kommune som i dag Vet ikke/ingen mening Valid N #N/A #N/A #N/A #N/A Spørsmål 2: Hvordan mener du den fremtidige kommunestrukturen for din kommune bør være? Bør kommunen slås sammen med en eller flere av nabokommunene, eller bør din kommune være en egen kommune som i dag? 0% 20% 40% 60% Frekvens Prosent Sammenslåing med en eller flere av nabokommunene % 56 % Være egen kommune som i dag % 34 % Vet ikke/ingen mening 57 9 % 9 % Total % #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A Spørsmål 2: Hvordan mener du den fremtidige kommunestrukturen for din kommune bør være? Bør kommunen slås sammen med en eller flere av nabokommunene, eller bør din kommune være en egen kommune som i dag? Brutt ned på bakgrunnsvariabler Kjønn Mann 58% 32% 10% (n=303) #N/A #N/A #N/A #N/A Kvinne 55% 36% 9% (n=297) #N/A #N/A #N/A #N/A Alder Under 30 år 36% 50% 14% (n=161) #N/A #N/A #N/A #N/A år 69% 22% 8% (n=72) #N/A #N/A #N/A #N/A år 65% 27% 8% (n=103) #N/A #N/A #N/A #N/A år 69% 22% 8% (n=85) #N/A #N/A #N/A #N/A 60 år eller eldre 59% 34% 7% (n=178) #N/A #N/A #N/A #N/A Total 56% 34% 9% (n=601) #N/A #N/A #N/A #N/A Signifikant høyere Signifikant lavere Side109

110 Sykkylven Stranda Hornindal Ulstein Hareid Stryn Sande Vanylven Eid Hele Søre Sunnmøre Ørsta Andre noter Vet ikke Valid N Spørsmål 3: Hvilken eller hvilke av nabokommunene burde kommunen din slå seg sammen med? Flere svar mulig. 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Frekvens Prosent Sykkylven 2 0 % 0 % 0 % Stranda 4 1 % 1 % 1 % Hornindal 40 7 % 7 % 7 % Ulstein 26 4 % 4 % 4 % Hareid 20 3 % 3 % 3 % Stryn 13 2 % 2 % 2 % Sande 11 2 % 2 % 2 % Vanylven 26 4 % 4 % 4 % Eid 14 2 % 2 % 2 % Hele Søre Sunnmøre 16 3 % 3 % 3 % Ørsta % 88 % 88 % Andre noter 18 3 % 3 % 3 % Vet ikke 43 7 % 7 % 7 % Total % #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A #N/A Spørsmål 3: Hvilken eller hvilke av nabokommunene burde kommunen din slå seg sammen med? Flere svar mulig. Brutt ned på bakgrunnsvariabler Kjønn Mann 0% 1% 7% 5% 4% 3% 2% 4% 3% 3% 85% 3% 7% (n=301) Kvinne 0% 1% 6% 3% 2% 1% 1% 5% 1% 2% 90% 3% 7% (n=297) Alder Under 30 år 0% 0% 1% 2% 1% 0% 0% 3% 2% 1% 81% 6% 14% (n=160) år 0% 1% 6% 7% 1% 0% 3% 0% 1% 3% 89% 0% 4% (n=71) år 0% 0% 10% 7% 6% 3% 2% 6% 0% 3% 93% 1% 5% (n=103) år 0% 0% 6% 7% 7% 0% 2% 6% 2% 7% 88% 2% 2% (n=85) 60 år eller eldre 1% 2% 11% 3% 3% 6% 2% 6% 4% 1% 89% 3% 6% (n=179) Total 0% 1% 7% 4% 3% 2% 2% 4% 2% 3% 88% 3% 7% (n=599) Signifikant høyere Signifikant lavere Side110

111 Referat Fellesmøte for prosjektgruppene i Ørsta og Volda om kommunereform, 20. august 2015 Torsdag 20. august, kl , Volda rådhus Til stades: Rune Hovde, Paul Kristian Hovden, Wenche Solheim, Orlaug Bjørdal Kårstad og Gro Anita Bårdseth frå Ørsta kommune. Arild Iversen, Dan Bjørneset, Oddbjørg Yksnøy Rangsæter, Sirikit Vågen og Per Ernst Lundberg frå Volda kommune Fråfall: Hild Våge, Ørsta kommune. Rune Sjurgard, Volda kommune Dette var første fellesmøte for prosjektgruppene i Ørsta og Volda om kommunereform. Tema for møtet var gjennomgong av vedtak i båe kommunestyra i juni i år, og førebuing av framdrifts- og milepåleplan for vidare arbeid. Kommunestyrevedtak Gjennomgong av kommunestyrevedtak viser at pkt. 1-4 er like. Volda har eit pkt. 5 som ikkje Ørsta har (om framdrift), men momenta her ligg i saka og er også slått fast gjennom tidlegare vedtak. I praksis er kommunestyrevedtaka frå juni like. Vidare framdrift I drøftingar om vidare framdrift var det m.a. trekt fram slike synspunkt: Avklare om det er mogleg å innhente ressursar frå Sunnmøre Regionråd til vidare prosess. Ordførarane kontaktar SRR om dette. Folkeavrøysting våren 2016 i Ørsta og Volda må vere på same dato. Viktig med rask avklaring på kva det skal røystast over, t.d. ja/nei til intensjonsavtale Ørsta og Volda, eller om andre spørsmål kan vera aktuelle for avrøysting. Vidare prosess må innrettast etter dette. Dette vert tema på neste fellesmøte. To framgangsmåtar i arbeid med intensjonsplan; utarbeide samla plan og legge fram for politisk drøfting, eller etappevis forhandling og politisk drøfting undervegs. Modell med etappevis forhandling/drøfting står fram som best. Tema på neste fellesmøte. Innbyggjarundersøking haust 2015, i regi av SRR. Det kan t.d. vere eit poeng å spørje innbyggjarane om lokale tilhøve som ikkje vart dekka i undersøkinga i juli. Tema på neste fellesmøte. Neste fellesmøte vert måndag 28. september kl , Ørsta rådhus (ta med matpakke ) Til dette møtet utarbeidar kontaktpersonar framlegg til arbeidsplan med milepålar for fellesmøta og lokale møte. Med helsing Gro Anita Bårdseth Side111

112 Referat arbeidsgruppe kommunereform 31.aug Til stades: Rune, Paul Kristian, Hild, Orlaug, Wenche Møterom Hjørundfjord, Oppsummering frå fellesmøtet med Volda Samde om at det er ein positiv dialog mellom kommunane. Framover må det snakkast om dei vanskelege sakene, men det er vanskeleg å vere meir konkret no før valet. Vi skal ha eit nytt møte i arbeidsgruppa i veke 39 og førebu møtet med Voldingane 28. september (v.40) - Kva er dei viktige tinga vi må ha med frå Ørsta si side? - Kor mykje brukar vi på dei ulike tenestene? (samanlikning av KOSTRA tal) Rune følger opp førespurnad om ressurs til prosjektarbeidet frå sunnmøre regionråd. 2. Wenche orienterte om rådmannssamlinga i Molde fredag 28.aug. Presentasjonar under rådmannssamlinga samt lenker til ulike rapportar er lagt ut her: Særleg interessant i denne fasen var: Erfaringer fra Stokke, Andebu og Sandefjord v/lars Joakim Tveit, rådmann Stokke kommune og prosjektleder for sammenslåingen Tveit understreka at dette er ein politisk prosess. 3. Arbeidsgruppa vert viktig framover. Deltakarane er likeverdige partar og medlemmar av gruppa. Vi har eit felles ansvar for å drive prosessen framover. Vidare prosess vil vere delt i to: Politisk prosess: Dei store politiske sakene. Det nye kommunestyret må få overført kunnskap og vere på bana. viktig med openheit i prosessen. Administrativ prosess: førebu organisasjonen som om det er fatta vedtak om samanslåing. Vere tidleg klare med stillingsplan. Unngå detaljar i ein tidleg fase. Wenche kallar inn til møte i veke 39 Side112

113 Referat Fellesmøte for prosjektgruppene i Ørsta og Volda om kommunereform Måndag 28. september frå kl i Ørsta rådhus Til stades: Rune Hovde, Wenche Solheim, Orlaug Bjørdal Kårstad og Hild Vaage frå Ørsta kommune. Dan Bjørneset, Rune Sjurgard, Oddbjørg Yksnøy Rangsæter, Sirikit Vågen og Per Ernst Lundberg frå Volda kommune Fråfall: Per Kristian Hovden og Gro Bårdseth, Ørsta kommune og Arild Iversen, Volda kommune I tillegg møtte dagleg leiar i Sunnmøre Regionråd Jan Kåre Aurdal og rådgjevar Anne Mette Liavaag. Dette var andre fellesmøte for prosjektgruppene i Ørsta og Volda om kommunereform. Tema for møtet status for prosjektet etter kommunestyrevalet og drøfting av framdrifts- og milepåleplan for det vidare arbeid. Møtet konstaterte at kommunestyrevedtaka frå i sommar står ved lag, men kommunane må handtere dei endringar som har skjedd som resultat av valet. Volda hadde laga ei skisse på framdrift, der regionrådet (SR) vert bede om ta ei rolle som prosessrettleiar i den vidare prosess. Representantane frå SR sa frå om at dei er klare til å ta denne rolla. Dei ser positivt på oppdraget, og har avklara med Fylkesmannen, som vil stille støttande opp. Det var semje om at det i den vidare prosess bør veljast ei forhandlingsnemnd i kvar kommune. Denne nemnda bør bestå av politikarar (både posisjon og opposisjon) og rådmann. Noverande arbeidsgrupper for kommunereforma vert referansegruppe for forhandlingsnemndene. Desse referansegruppene må haldast fortløpande orientert. Det vert elles vist til KS sin vegleiar om medverknad frå dei tilsette. Det var semje om at det må fremjast ei sak til kommunestyra om val av slik forhandlingsnemnd, med skisse om struktur for det vidare arbeidet/organisering. I førebuing til denne er det ønskeleg med innspel frå SR. Det var semje om å kalla saman til nytt fellesmøte for arbeidsgruppene etter at kommunestyra har konstituert seg, då med ny samansetjing frå politisk nivå. Møtet vart fastsett til TORSDAG DEN 5. NOVEMBER KL I ØRSTA. Til slutt takka rådmann Rune avtroppande politisk leiing i kommunane for konstruktiv handsaming av kommunereforma. Pel ref. Side113

114 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2015/1152 Løpenr.: 13244/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 133/15 Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: BETALINGSSATSAR FOR SEKSJONANE KULTUR, SKULE, BARNEHAGE OG OMSORG OG REHABILITERING 2016 TILRÅDING TIL VEDTAK: Formannskapet rår kommunestyret til å godkjenne slike betalingssatsar for tenester i Ørsta kommune i 2016: Satsar i seksjon kultur Kulturskulen: Kontingenten har vore kr pr. år i 2014 og våren Det vert foreslått å gjere ei endring, slik at kontingenten fylgjer skuleåret i staden for kalenderåret framover. Kontingenten vert foreslått auka slik: Kulturskuleår Pris pr år Skuleår 2015/ Skuleår 2016/ Familiemoderasjon som tidlegare: 3 elevar eller fleire gir 25% rabatt. Husleigesatsar på kulturhuset: Festsal Satsar 2016 Leige fredag,laurdag, søndag og heilagdag Leige måndag, tysdag, onsdag og torsdag Tillegg for førebuingar og hjelp etter avtale 500 (rigging av bord/stolar i festsal) Bruk av personlege ressursar Satsar 2016 Utanom arbeidstid, kvardag pr. time 400 Utanom arbeidstid, laurdag, søndag, heilagdag 500 pr.time Side114

115 Satsar i seksjon skule Satsar SFO Vår-2016 Haust-2016 Ordinær Matpengar Ordinær Matpengar Fullt tilbod (meir enn 19 t/v) Redusert tilbod (10-18 t/v) Korttidstilbod (inntil 9 t/v) Enkelttimar Satsar i seksjon barnehage Foreldrebetaling pr Størrelse plass Pris pr. mnd. i % % % % % Satsen for matpengar er uendra og difor framleis kr 350,- for 100% plass. Betaling for mat kjem i tillegg til prisen for barnehageplass. Satsar for heimehjelp og andre tenester i seksjon omsorg og rehabilitering 1. Praktisk bistand i heimen Inntektsgrunnlag Pris pr. mnd G Inntil kr * 2G-3G kr til kr G-4G kr til kr G-5G kr til kr Over 5G Kr og over Timesats enkelttimar 300 *Fastsett i sentral forskrift og kan bli endra. 1G=kr ,- frå Sal av mat Vare Pris 2016 Middag til heimebuande 85 Middag på institusjon/dagsenter 65 Halvporsjon middag på 55 institusjon/dagsenter Frukost/kvelds 45 Full pensjon i bufellesskap pr. døgn 140 Side115

116 3. Tryggleiksalarmar Tryggleiksalarmar Satsar 2016 Alarm knytt til 110- sentralen 370 Alarm knytt til sentralen på BakkOlaMarka Maksimalsats for opphald i institusjon For 2016 vert øvre grense for eigenbetaling for opphald i sjukeheimsavdelinga i kommunen Kr ,-pr. mnd. (Dette vert kalla kurdøgnpris. Dette betyr at dersom ein bebuar har høgare inntekter som i følgje utrekningsreglane vil føre til at eigenbetalinga vert høgare enn kurdøgnprisen, så er kurdøgnprisen maksimum av kva bebuaren skal betale.) Det er ikkje lov å ta høgare pris enn kva det kostar kommunen å halde open ein institusjonsplass. Side116

117 Saksvedlegg: Ingen Saksopplysningar: Satsane for 2016 blir tilrådd auka med 3% og avrunda til næraste heile femkrone. Satsar i seksjon kultur Kulturskulen: Kontingenten har vore kr pr. år i 2014 og våren Det vert foreslått å gjere ei endring, slik at kontingenten fylgjer skuleåret i staden for kalenderåret framover. Kontingenten vert foreslått auka slik: Kulturskuleår Pris pr år Skuleår 2015/ Skuleår 2016/ Familiemoderasjon som tidlegare: 3 elevar eller fleire gir 25% rabatt. Husleigesatsar på kulturhuset: Det vert foreslått å auke nokre postar for Festsal - Leige fredag, laurdag, søndag og heilagdag, kr (auke frå 2 300) - Leige måndag, tysdag, onsdag og torsdag, kr (auke frå 1 700) Tillegg for førebuingar og hjelp etter avtale (rigging av bord/stolar i festsal), kr 500 (ny post) Bruk av personlege ressursar - Utanom arbeidstida, kvardag pr. time kr 400 (auke frå 300) - Utanom arbeidstida, laurdag, søndag, heilagdag, pr. time kr500 (auke frå 400) Resten av husleigesatsane vert uendra. Satsar i seksjon skule Satsane for SFO vert frå og med 2016 endra ved starten av nytt skuleår, dette for å gjere det meir føreseieleg for foreldra å søkje og ta i mot SFO-plass. Betalingssatsane for plass i kommunalt SFO-tilbod frå , dvs for skuleåret , vert auka med 3 % og avrunda til næraste heile 5 kr. Satsane vert då slik: Vår-2016 Haust-2016 Ordinær Matpengar Ordinær Matpengar Fullt tilbod (meir enn 19 t/v) Redusert tilbod (10-18 t/v) Korttidstilbod (inntil 9 t/v) Enkelttimar Side117

118 Satsar i seksjon barnehage Satsar for foreldrebetaling i barnehage er til ei kvar tid avhengig av statsbudsjettet, og dei endringar som vert gjort der. I 2015 vart det i tillegg til endra makspris innført ei ny moderasjonsordning for foreldrebetaling, der familiar med låg samla inntekt skal få reduksjon i prisen, og barn i alder 4 og 5 år i låginntektsfamiliar skal få tilbod om 20 timar gratis opphald per veke. Dette gir endringar i barnehagane sine inntekter, og må såleis bli tatt høgde for i budsjettet. I 2015 la vi inn ein auke på dei prosentvise plassane, då slike plassar er dyrare enn det dei prosentvis vil koste. Desse blir foreslått vidareført på same nivå i Justert pris for 100 % plass vart endra to gangar i 2015, først frå 1/1-15 og så frå 1/5-15. For 2016 er det i det førebels ikkje varsla endring av makspris. Satsar for foreldrebetaling for 1/ vert difor foreslått slik: Størrelse plass Pris pr. mnd. i % % % % % Satsen for matpengar er uendra og difor framleis kr 350,- for 100% plass. Betaling for mat kjem i tillegg til prisen for barnehageplass. Satsar i seksjon omsorg og rehabilitering Praktisk bistand Eigenbetaling for praktisk hjelp er regulert med skjermingsreglar for husstandar med inntekt mindre enn 2 gongar grunnbeløpet i folketrygda. Talet på pensjonistar med tilleggspensjonar som gir inntekt over dette aukar frå år til år. Satsane for 2016 blir foreslått auka med 3% og avrunda til næraste heile 5kr. Satsane gjeld abonnementsordning og er å forstå som skjermingsregel for utgiftstak for den enkelte brukar av praktisk bistand. Inntil pristaket for den enkelte inntektsgruppa blir nådd, betalar brukarane for enkelttimar. Prisane nedanfor gjeld for Nedre grense for tildeling av praktisk bistand er 1 time pr. månad Nedre grense for betaling per månad er 190 kroner Enkelttimar kostar 300 kroner (Med unntak av brukarar med lågare inntekt enn 2G) men brukarar skal i utgangspunktet abonnere på tenesta, sjå tabell nedanfor. Brukarar vil verte fakturerte i forhold til timepris og abonnementspris på den måten som gjev brukar lågast utgift. Pr tilsvarar 1G (grunnbeløpet i folketrygda) kroner. Side118

119 Satsane for praktisk bistand i heimen vert då slik: Inntektsgrunnlag Pris pr. mnd G Inntil kr * 2G-3G kr til kr G-4G kr til kr G-5G kr til kr Over 5G Kr og over Timesats enkelttimar 300 *Fastsett i sentral forskrift og kan bli endra. 1G=kr ,- frå Bruk av heimehjelp / praktisk bistand saman med heimesjukepleie, er avgjerande for når brukarane vil søkje teneste på eit høgare nivå, t.d. sjukeheim. Prisnivået må ta omsyn til målsettinga om å leggje til rette for at flest mogleg skal kunne bu heime så lenge som råd. Eigenbetaling for sal av mat Vare Pris 2016 Middag til heimebuande 85 Middag på institusjon/dagsenter 65 Halvporsjon middag på 55 institusjon/dagsenter Frukost/kvelds 45 Full pensjon i bufellesskap pr. døgn 140 (Prisar for anna sal av mat ved institusjonar/aktivitetssenter og liknande vert sett på den enkelte stad.) Betalingssatsar for tryggleiksalarmar Helse- og omsorgsdepartementet har tidlegare skjerpa reglane for kommunane vedkomande eigenbetaling for ulike tenester. Det er difor avgjerande for betalinga kva grunnlag og vedtak som ligg til grunn for tildelinga. Av denne grunn vil enkelte som får tildelt tryggleiksalarm der dette klart erstattar andre tenester, ha slik installasjon som del av den praktiske bistanden, og skal samla ikkje betale meir enn det som går fram av oversikta tidlegare. For 2016 vert betalingssatsen for tryggleiksalarmar som følgjer: Tryggleiksalarmar Satsar 2016 Alarm knytt til 110- sentralen 370 Alarm knytt til sentralen på BakkOlaMarka 155 Tryggleiksalarmane på BakkOlaMarka har ei særordning då desse går inn som ein del av konseptet ved tildeling av bustad og tenester i eit integrert senter med tilpassa tenester der tilkalling kan vere del av dette. BakkOlaMarka har derfor eigne satsar. Side119

120 Husleigesatsar for husvære nytta av helse og sosialtenesta. Eigedomsavdelinga gjer ei vurdering av husleiga for bustader til helse- og sosiale formål saman med husleigesatsane for andre utleigehusvære. (dette gjeld mellom anna dei som bur i bukollektiv.) Maksimale betalingssatsar for opphald i institusjon. Etter statleg forskrift skal kommunen også fastsette kva maksimal betalingssats skal vere for opphald i kommunale institusjonar; dvs. bruk av sjukeheimsplass. I praksis vil denne summen til vanleg ikkje bety noko fordi få eller ingen bebuarar i institusjon har inntekter som tilseier så stor betaling for opphald. Men ved kjøp av plass eller ved ordning som gjeld refusjonar mellom kommunar, vil slik betalingssats kunne nyttast. Maksimale betalingssatsar skal ta utgangspunkt i budsjetterte brutto driftsutgifter utanom kapitalkostnader og brukarbetalingar. Tala i framlegget har dette som utgangspunkt. Vurdering og konklusjon: Rådmannen si vurdering er at betalingssatsar for tenester i seksjonane; kultur, skule, barnehage, omsorg og rehabilitering vert auka med ca. 3% i Ørsta, Wenche Solheim Rådmann Cecilie Urke Larsen Økonomikonsulent Side120

121 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2015/1651 Løpenr.: 12859/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet 134/15 Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: GEBYR FOR HANDSAMING AV PRIVATE REGULERINGSPLANAR, REGULERINGSENDRINGAR OG SØKNADAR OM DISPENSASJON FRÅ REGULERINGSPLAN OG KOMMUNEPLAN TILRÅDING TIL VEDTAK: Med heimel i plan- og bygningslova 33-1 vedtek Ørsta kommunestyre forskrift om gebyr for handsaming av private reguleringsplanar, reguleringsendringar og søknadar om dispensasjon frå reguleringsplan og kommuneplan for 2016, slik den ligg føre revidert Nytt regulativ vert gjort gjeldande frå Utskrift til: Kunngjering i aviser og på heimeside Side121

122 Saksvedlegg: Framlegg til gebyr for handsaming av private reguleringsplanar, reguleringsendringar og søknadar om dispensasjon frå kommuneplan og reguleringsplan 2016, revidert Saksopplysningar: Ørsta kommunestyre innførte betalingsregulativet for handsaming av reguleringsplanar, reguleringsendringar og dispensasjonar i møte , sak 40/97. Gebyrreglane vart sist revidert den i kommunestyresak 78/14. Det framgår av regulativet at satsane skal justerast årleg. Det har også vore praksis at endringane har vore gjort i samband med den årlege budsjetthandsaminga. Vurdering og konklusjon: I samsvar med generell føring for utvikling i satsane for kommunale gebyr, er regulativet justert med omlag 3 % auke. Unnatak er satsen for små reguleringsendringar. Denne satsen er auka monaleg meir, frå kr 2.600,- til kr 4.000,-. Dette er gjort for i større grad å innrette gebyra i samsvar med prinsippa for sjølvkost, dette er i samsvar med politiske signal. I tillegg er det teke omsyn til ei større harmonisering med samanliknbare gebyr i eining for byggesak, men likevel så lågt at det skal stimulere til å gjennomføre små endringar i staden for å søkje om dispensasjonar. Dette har klare fordelar både for søkjar på lenger sikt, og for kommunen i høve å ha eit oppdatert planverk. Rådmannen har ikkje funne behov for å gjere andre vesentlege endringar i regulativet. Rådmannen rår til at framlegget til gebyrregulativ for 2016 vert vedteke slik det ligg føre sist revidert Ørsta, Wenche Solheim rådmann Arnstein Nupen konst. leiar plan og utviklingsstaben Side122

123 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arnstein Nupen Arkivsak: 2015/1730 Løpenr.: 13581/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 135/15 Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: GEBYR TEKNISK SEKSJON 2016 TILRÅDING TIL VEDTAK: 1. ÅRSGEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2016 Med heimel i brann- og eksplosjonsvernloven ledd vert det kravd gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn i Ørsta kommune. Grunngebyret blir auka med 2,9 % frå kr. 468,- til kr. 481,- i 2016 Kommunestyret vedtek fylgjande forskrift for 2016: BETALINGSREGULATIV FOR FEIING OG TILSYN FRÅ (Alle prisar er inkl.mva) 1. Vanleg bustadhus, skule, forsamlingshus o.l. kr. 481,- For pipeløp utover 1, betalast halv avgift i tillegg pr. stk. Gebyret er pr. bueining i fleirmannsbustadbygg (seksjonert bueining/bueining i burettslag/bueining i fleirbustad med eige gnr/bnr.) 2. Fabrikkpipe kr. 715,- 3. Timesats kr. 615,- pr. person. Timesats blir nytta ved arbeid utanom pålagt feiing og tilsyn. Til dømes for kontroll av røykkanal etter pipebrann, reingjering av oljefyringsanlegg m.m. Side123

124 2. GEBYR FOR UTRYKKING TIL IKKJE NAUDSYNTE BRANNALARMAR Gebyr for ikkje naudsynte alarmar vert auka med 6 % til kr pr. utrykking. Med ikkje naudsynt alarm vert meint: Alarm som gjer at det vert utrykking pga. teknisk feil på anlegget. Alarm som gjer at det vert utrykking pga. arbeid på alarmanlegget der 110- sentralen ikkje er varsla. Alarm som gjer at det vert utrykking pga. arbeid med bygningar og vedlikehald, der 110-sentralen ikkje er varsla på førehand. Alarm som gjer at det vert utrykking grunna spesiell aktivitet som til dømes bruk av scenerøyk, vassdamp, etc. der 110-sentralen ikkje er varsla på førehand. Talet på ikkje naudsynte alarmar: Eigar/verksemd/kunde som har avtale knytt til 110-sentralen kan ha 2 utrykkingar som ikkje er naudsynte pr. år utan at det fører til gebyr. Frå og med ikkje naudsynt alarm nr. 3 pr. år vert kunde fakturert etter gjeldande betalingsreglement i kommunen for kvar ikkje naudsynt alarm der brannvernet utfører tenester. 3. ÅRS- OG TILKNYTINGSGEBYR FOR VATN OG AVLØP 2016 I medhald av lov 16 mars 2012 om kommunale vass- og avløpsanlegg 3, 4 og 5 vert det fastsett følgjande endring i gebyr for 2014 til 2015: Årlege gebyr for vatn aukast med 7 % Årlege gebyr for avløp aukast med 0 % Tilknytingsgebyr og målarleige aukast med pris- og lønsvekst 3 % 4. Gebyr byggesak 2016 FORSKRIFT OM GEBYRREGULATIV FOR FORVALTNINGSTENESTER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA Regulativet er heimla i plan- og bygningslova 33-1 Dette gebyregulativet er revidert den , og erstattar gebyrregulativ som vart vedteke sak 75/14. Gebyret vert gjort gjeldande frå A Generelle reglar A.1 Betalingsplikt Den som får utført tenester etter dette regulativet, skal betale gebyr i samsvar med satsane og retningslinene i regulativet. Gebyrkravet skal rettast mot tiltakshavar, rekvirent eller den som har bede om å få utført aktuelt arbeid. Det skal betalast fullt saksgebyr sjølv om søknaden vert avslegen. Det skal ikkje betalast Side124

125 gebyr av delar av søknad som ikkje er realitetshandama. A.2 Gjeldande regulativ Gebyra skal reknast ut etter det regulativet som gjeld den datoen kommunen mottok ei tilfredsstillande søknad, eller rekvisisjon. Det vil seie at dokumenta stettar dei minimumskrava som er kravd i forskrift. Opprekninga av tiltak under B.3.1 og B.3.2 er ikkje uttømmande. Kommunen fastset i alle søknadssaker kva punkt i regulativet gebyret skal reknast ut etter. A.3 Betalingstidspunkt Alle som får utført tenester etter dette regulativet skal betale gebyr. Gebyret skal utsendast snarast etter at vedtak eller oppgåve er gjort. Kommunen kan krevje at gebyret er betalt før kommunen si sakshandsaming tek til. For arbeid som skal betalast etter brukte timeverk, skal kommunen ved krav om førehandsbetaling stipulere gebyret. Når kommunen sine arbeid er fullført, skal kommunen rekna ut det endelege gebyret og skriva ut tilleggsrekning eller betala attende for mykje betalt gebyr. A.4 Urimelege gebyr Dersom gebyret er klart urimeleg i forhold til dei prinsipp som er lagt til grunn, og det arbeidet og dei kostnadar kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/ho har gjeve fullmakt, av eige tiltak fastsetje eit høveleg gebyr. Fullmaktshavar kan under same føresetnad og med bakgrunn i grunngjeven søknad frå den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsetje eit redusert gebyr. Avgjerd etter søknad om reduksjon av gebyr kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. A.5 Fritak for gebyr Når særlege grunnar tilseier det, kan kommunen heilt eller delvis gje fritak for byggesaksgebyr i ei konkret sak. A.6 Klage Fastsetjing av gebyr i ei einskild sak etter regulativet, kan ikkje påklagast, jf. 40 i forvaltningslova. Kommunen si avgjerd etter søknad om reduksjon av gebyr kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Enkeltvedtak etter dette regulativet kan påklagast. Fylkesmannen er klageinstans. Klage på gebyrfastsetjing gir ikkje utsetjing av betalingsfristen. Klagefrist er 3 veker. B. Tiltakssaker (Bygge og anleggssaker) B.1.1 Mindre tiltak på bebygd eigedom som krev søknad og løyve etter PBL 20-2 B.1.1 Mindre tiltak på bebygd eigedom (jf PBL 20-4 og Byggesaksforskrifta 3-1) a. Tilbygg kr 4 800,- b. Oppføring, endring, m.v. av mindre frittliggande bygning kr 4 800,- Side125

126 c. Riving av mindre frittliggande bygning kr 2 800,- d. Terasse (inkl. utviding/endring) som ikkje er unnateke søknadsplikt kr 2 800,- e. Støttemur kr 4 800,- f. Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innanfor ein bueining kr 4 800,- g. Skilt- og reklameinnretning kr 2 800,- h. Antennesystem kr 2 800,- B.1.2 Alminnelege driftsbygningar i landbruket (jf. PBL 20-4b og Byggesaksforskrifta 3-2) a. Oppføring, endring, riving m.v- bruksareal inntil 1000 m2 BRA kr 4 800,- b. Tilbygg - bygningens totale bruksareal inkl. tilbygg < 1000 m2 BRA. kr 4 800,- B.1.3 Mellombelse bygningar, konstruksjonar eller anlegg (jf PBL 20-4c) a. Oppføring av mellombels bygningar, konstruksjonar eller anlegg som ikkje skal plasserast for eit lengre tidsrom enn 2 år kr 4800,- B.1.4 Andre mindre tiltak (PBL 20-2 d) kr 4800,- B.2 Tiltak som krev søknad og løyve etter PBL 20-1 og 20-3 Saksgebyr for konstruksjon, anlegg og vesentlege terrengendringar, som er ein integrert del av ein byggesøknad, er medrekna i saksgebyret. B.2.1 Oppføring av bygning (PBL 20-1 a) a. Bustad og fritidsbygning (også rorbu) (Bygningstypekode og ) kr ,- b. Bueining m. 2 til og med nr 5 i same bygning pr. bueining: kr 2 500,- c. Frå og med bueining m. 6 i same bygning pr. bueining: kr 1 500,- d. Garasje, uthus, naust (Bygningstypekode ) inntil 100 m2 kr 4800,- e. Garasje, uthus, naust (Bygningstypekode ) > 100 m2 kr 7 000,- f. Lagerbygning som ikkje inneheld andre funksjonar kr 9 500,- g. Kontor, forretning, industri, forsamling og offentlege bygg 1000 m2 BRA eller mindre kr ,- h. Kontor, forretning, industri, forsamling og offentlege bygg over 1000 m2 BRA kr ,- i. Andre bygningar 1000 m2 BRA eller mindre kr ,- j. Andre bygningar over 1000 m2 BRA kr ,- B.2.2 Tilbygg, påbygg, underbygg og plassering (PBL 20-1 a og d) For tilbygging av ny(e) bueining(ar) eller tilbygg, påbygg eller underbygg som vesentleg endrar eksisterande bygning, konstruksjon eller anlegg, skal det betalast gebyr som for nybygg. a. Bruksendring, tilbygg, påbygg eller underbygg. Bruksareal < 100m2 kr 8 300,- b. Bruksendring, tilbygg, påbygg eller underbygg, Bruksareal m2 kr ,- c. Bruksendring, tilbygg, påbygg eller underbygg, Bruksareal> 200 m2 kr ,- d. Tilbygg, påbygg eller underbygg til rein lagerbygning kr 8 300,- B.2.3 Fasadeendring (PBL 20-1 c) For søknad som samstundes føreset endringar av eksisterande bygning, konstruksjon eller anlegg, skal det i tillegg betalast aktuelt gebyr for endringane. Side126

127 a. Fasadeendring kr 4 800,- B.2.4 Riving av bygning, konstruksjon eller anlegg (PBL 20-1 e) a. Riving av bygning< 100 m2 kr 4 800,- b. Riving av bygning > 100 m2 kr 5 400,- B.2.5 Arealuavhengige tiltak (PBL 20-1 b,f, h-i og k-1) a. Bygningsteknisk innstallasjonar, installasjon eller rehabilitering/endring kr 4 800,- b. Skorstein, nyoppføring eller rehabilitering, inkl. eldstad kr 2 800,- c. Gjerde og innhegning kr 2 800,- d. Skilt eller reklameinnretning som ikkje tiltakshaver kan stå for sjølv. kr 4 800,- e. Mindre terrenginngrep, konstruksjonar og anlegg, veganlegg, parkering, damanlegg, flytebrygger, basseng, brønn, røranlegg o.l kr 4 800,- f. Vesentlege terrenginngrep, konstruksjonar og anlegg, veganlegg, parkering, damanlegg, flytebrygge, basseng, brønn, røranlegg o.l kr ,- B.3 Godkjenning av foretak m.v. for ansvarsrett (PBL kapittel 22, 23 og 24) a. Handsaming av søknad om ansvarsrett som sjølvbyggar kr 1000,- b. Handsaming av søknad om lokal godkjenning pr. føretak kr 450,- B.4 Dispensasjon (PBL kapittel 19) a. Dispensasjon handsama administrativt kr 6 900,- b. Dispensasjon handsama politisk kr ,- c. Dispensasjon som gjeld utnytting i eldre reguleringsplanar der tiltaket er i samsvar med etablert praksis eller dispensasjon i LNF-område som gjeld mindre endringar på tiltak som allereie er etablert etter løyve frå kommunen, og der det ikkje er naudsynt å sende søknaden på høyring kr. 4000,- B.5 Deling og grensejustering av grunneigedom eller festetomt/festepunkt (PBL 20-1 m) a. Frådeling og grensejustering pr. ny eigedom kr 2 500,- B.6 Endringar i høve gitt løyye a. Mindre endringar i saker etter pbl 20-4 kr 2 200,- b. Mindre endringar i saker etter pbl 20-1 kr 3 200,- c. Større endringar utløyser ny handsaming B.7 Mangelfull søknad eller melding a. Etterlysing av manglande dokumentasjon i søknad utan ansvarlege føretak kr 2 500,- b. Gjennomgang og etterlysing av dokumentasjon i søknad som ikkje er korrekt eller inneheld den minimumsdokumentasjon som er kravd i forskrift kr 2 500,- B.8 Igangsettingsløyye Igangsettingsløyve, eit gebyr per løyve kr 3 500,- Side127

128 B.9 Ulovlege byggearbeid Ulovlege byggearbeid vert handsama i samsvar med plan- og bygningslova kapittel GEBYR FOR FORVALTNINGSOPPGÅVER - OPPMÅLING 2016 I medhald av matrikkelova 32 vedtek Ørsta kommunestyre forskrift om gebyrregulativ for forvaltningsoppgåver, oppmålingsgebyr 2016, gjeldande frå Oppretting av grunneigedom og festegrunn. Areal frå m2 kr Areal frå m2 auke pr. påbegynt da. kr Areal over m2 etter medgått tid. Kr pr. time. Minstegebyr kr Alle dei andre gebyrsatsane vert auka med 3 %. Side128

129 Saksvedlegg: Ingen Saksopplysningar: 1. ÅRSGEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2016 Årsgebyr skal dekke kostnader med lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg i bustadeigedomar og næringseigedomar. Feiing blir som hovudregel utført kvart 2. år. Vi har delvis innført behovsprøvd feiing slik at frekvensen kan variere med 1-4 år. Tilsyn vert utført kvart 4. År. Ved tilsyn blir det i tillegg til kontroll av fyringsanlegg, kontrollert røykvarslarar, sløkkeutstyr og rømningsvegar. I 2014 var avgifta for feiing og tilsyn av hus med ei pipe ut frå innrapporterte tal til Statistisk Sentralbyrå desse i ein del kommunar i nærområdet (kostratal er utan mva.): Ørsta Volda Ulstein Herøy Hareid Sande Vanylven Ålesund M & R Snitt gruppe Kostratal viser at Ørsta sine gebyr er 7,6 % under snittet i kostragruppe 10. Utarbeidd prognose for gebyrinntekter tilseier at vi treng auke gebyra med 2,9 % til Det aller meste av utgiftene til feiing og tilsyn er lønskostnader. Oppstillinga under viser inntekter og utgifter samt prognose for gebyrendring i perioden Side129

130 Alle tal er inkludert mva. Sjøvkostfondet for feiing og tilsyn hadde pr : kr ,- Inkludert i kostnadane er blant anna 33 % administrasjon og i tillegg interne kostnadar. Frå 2016 er det teke med kapitalutgifter og avskrivningskostnader på investeringar i nye kontor og garderober. Dette er ein konsekvens av planlagt ombygging av brannstasjonen. Dei to tilsett vil kunne nytte rein/urein sone og garderober i den nye brannstasjonen og får nye kontor i den gamle delen av rådhuset. Betalingsregulativet er ikkje endra utanom prisjustering. Fritak for avgift blir gitt til dei som ikkje har installert omn eller fysisk koblar omnane frå røykløpa. Fritak vert gitt for eit år om gongen. Vurdering og konklusjon: Grunngebyret for sjølvkostområde feiing og tilsyn blir auka med 2,9 % frå kr. 468,- til kr. 481,- i GEBYR FOR UTRYKKING TIL IKKJE NAUDSYNTE BRANNALARMAR Verksemde som inngår avtale med 110-sentralen om automatisk alarmoverføring forpliktar seg til å halde anlegget i forsvarleg teknisk stand. Ved unødig alarm på grunn av uforsiktighet eller lignende kan det lokale brannvesen kreve at utgiftene i samband med utrykningen blir refundert. Med ikkje naudsynt alarm vert meint: Alarm som gjer at det vert utrykking pga. teknisk feil på anlegget. Alarm som gjer at det vert utrykking pga. arbeid på alarmanlegget der 110- sentralen ikkje er varsla. Alarm som gjer at det vert utrykking pga. arbeid med bygningar og vedlikehald, der 110-sentralen ikkje er varsla på førehand. Alarm som gjer at det vert utrykking grunna spesiell aktivitet som til dømes bruk av scenerøyk, vassdamp, etc. der 110-sentralen ikkje er varsla på førehand. Talet på ikkje naudsynte alarmar: Eigar/verksemd/kunde som har avtale knytt til 110-sentralen kan ha 2 utrykkingar som ikkje er naudsynte pr. år utan at det fører til gebyr. Frå og med ikkje naudsynt alarm nr. 3 pr. år vert kunde fakturert etter gjeldande betalingsreglement i kommunen for kvar ikkje naudsynt alarm der brannvernet utfører tenester. Side130

131 Gebyr for unødige alarmar vart innført i Ørsta frå Gebyret er sett utifrå kva kostnadar vi faktisk har i gjennomsnitt for kvar utrykking, samt samanlikna opplysningar som er henta inn frå andre kommunar. Dette gebyret skal gjeld uansett kva tid på døgnet det er utrykking. Gebyret vart ikkje prisjustert i Det vert føreslege å auke gebyret med 6 % (kr. 300,-) som er om lag i samsvar med pris og lønnsauke på to år. Siste åra har det i snitt vore i overkant av 20 slike utrykkingar kvart år. Sjølv om fleire bygg er blitt kobla til alarmsentralen, så har antall unødige alarmar ikkje auka.ein av grunnane til det er at gebyr er innført. Høgaste registrerte antall unødige alarmar på eit år er 40 stk. Ofte er det manglande rutinar i samband med arbeid i bygga som utløyser alarmen. Gebyret medverkar til at objekteigarane er bevist på at alarmanlegget må haldast i god teknisk stand og og ha prosedyre for drift. Alarm til brannvernet medfører varsling av 2 (av 4) vaktlag + 1 befal (Totalt 9 mannskap). Vurdering og konklusjon: Antall alarmar pr. år utan gebyr er i samsvar med standardavtale som blir inngått mellom verksemdene og 110-sentralen. Gebyrstørrelsen ligg om lag på same nivå som det mange andre kommunar har. Målsetjinga med gebyret er å få redusert talet på ikkje naudsynte utrykkingar, slik at ein kan spare kostnadar. 3. ÅRS- OG TILKNYTINGSGEBYR FOR VATN OG AVLØP 2016 Uprenta saksvedlegg: Sjølvkostnotat - kommunale gebyr 2016 Samandrag av saka: Årleg justering av gebyr for vatn og avløp i samband med prinsipp om 100% sjølvkost. Saksopplysningar: Nye retningslinjer for berekning av sjølvkost for kommunale betalingstenester vart utarbeida våren 2014 og er innarbeida i sjølvkostrekneskapet til Ørsta kommune. Retningslinjene er vurdert som beste praksis. Gebyra bereknast utifrå sjølvkostprinsippet der investering og drift skal vere sjølvfinansierande, og utgifter og inntekter skal salderast ved bruk av og/eller avsetting til bunde driftsfond. Fondsmidlane skal ha ein kontantstraum på 5 år for å sikre tidsriktig bruk av gebyra. Det bør vere eit overordna mål om ei utskiftingstakt på minimum 2 % kvart år og forslag til budsjett er tilpassa dette målet. Aktiviteten er eit minimum for å hindre forfall som ikkje er i samsvar med prinsipp om tidsriktige gebyr. Abonnenten skal som kjent ikkje betale for ei teneste som ikkje er mottatt. Då vil det heller ikkje vere riktig å føre kostnader på neste generasjon. Ørsta kommune har om lag 350 km. vass- og avlaupsleidningar. Føljande installasjonar inngår pr dags dato; 4 vassverk, 12 høgdebasseng, 9 pumpestasjonar vatn, 3 hus for trykkreduksjon vatn, 4 reinseanlegg for kloakk og 19 pumpestasjonar Side131

132 for kloakk. Alt dette er knytt saman med alarmvarsling til kommunens driftskontrollanlegg. Til orientering er tilknytingsgebyr betaling for verdien av eksisterande anlegg. Vassforsyninga for Vikegeila (Ørsta) har i snitt ca. 65% lekkasjevatn. Dei andre vassverka har mykje mindre lekkasjevatn. Dette er gjer Ørsta sårbare for leveringstryggleik og for levering av naudsynt brannvatn. Kloakkleidningane har eit problem med uønska overvatn og lekkasjevatn som tek kapasitet i leidning og gir auke i driftskostnadar på reinseanlegg og pumpestasjonar. For vatn ligger det inne 7,37 årsverk som inkluderer planlegging, driftsoperatørar, anleggsarbeid, fakturering, innmåling og oppdatering av digitalt kartverk, reinhald og del lønn for seksjonsleiar teknisk. For avløp utgjer det 6,54 årsverk. Tidligare har tenesteområdet veg vert belasta med for mykje av dei totalte ressursane på avdelinga. I tillegg er det gjort eit arbeid med å synliggjere alle dei indirekte kostnadane kommunen har for tenesteområdet vatn og avløp. Til dømes IKT, servicekontor, lønn og personell, regnskap med meir. I tråd med råd frå revisor er potensiale frå gebyrområdet no utnytta fullt ut slik at ikkje kommunen subsidierer tenesta. Dette er i samsvar med mål 100% sjølvkost. I modellen er kalkylerenta for 2016 anslege å vere 2,00 %. Lønnsvekst frå 2015 til 2016 er sett til 4,00 %, medan generell prisvekst er sett til 2,50 %. Næringsabonnentar har målarplikt, medan det ikkje er slik plikt for privatabonnentar. Vurdering: Hovudutfordringane for område vatn er lekkasje og tap, for avløp er det transport av anna vatn enn kloakk. Begge tenestene er til dels sårbare for svikt som gir uønska kostnadar og til dels svekka beredskap for kommunen. Det er ein klar anbefaling om ein auke i driftsaktivitet og investering på området vatn og avløp for åra som kommer. For vatn har det vore stor aktivitet og eit negativt fond som må dekkast inn. Auke er då foreslått til 7% for neste år. Nye vikeøyra reinseanlegg er ei stor investering og vil utgjere ein auke i kapitalkostnadene på avløp. Grunna stort fond vil kapitalkostnadene frå vil dekkast inn frå eksisterande fondsmidlar for å tilfredstille krav om tidsriktig gebyr. Derfor foreslår administrasjonen at kommunen ikkje aukar gebyr for neste år. Tilknytingsgebyr følgjer vanleg pris- og lønsvekst 3%. Konklusjon: Forslag om auke i gebyr vert som følgje av tabell for snittforbruk 165 m³. Alle tal inkludert mva. Vatn Endring Sum driftsinntekt , , ,- Sum driftsutgift , , ,- Normalgebyr (årsgebyr) 4.051, ,- 283,- Abonnementsgebyr (fastledd) 1.575, ,- 110,- Side132

133 Forbrukesgebyr (kr/m³) 14,87 15,91 1,04 Prosentvis auke frå forrige år 14 7 Tilknytingsgebyr privat og andre , ,- 612,- Tilknytingsgebyr næringseigedom , ,- 1020,- Avløp Endring Sum driftsinntekt , , ,- Sum driftsutgift , , ,- Normalgebyr (årsgebyr) inkl. mva , ,- 0,- Abonnementsgebyr (fastledd) inkl , ,- 0,- mva. Forbrukesgebyr (kr/m³) inkl. mva. 17,91 17, Prosentvis auke frå forrige år 6 0 Tilknytingsgebyr privat og andre , ,- 816,- Tilknytingsgebyr næringseigedom , ,- 1632,- Prinsipp for sjølvkost vatn og avløp i Ørsta kommune skal vere: 100% sjølvkost - ingen subsidiering av teneste - kommunens meirkostnad ved å produsere disse tenestene skal dekkast fullt ut av gebyr Auke i aktivitet på tenesteområdet - tidsriktig gebyr - betre teneste for den einskilde Ørsta kommune skal vere konkurransedyktig på kommunale gebyr - effektiv teneste Med dette innstiller administrasjon til kommunestyret å fatte vedtak om auke i gebyr i samsvar med denne sak. 4. Gebyr byggesak 2016 Saksopplysningar: Etter plan- og bygningslova 33-1 kan kommunestyret fastsette gebyr for handsaming av søknader, utarbeiding av kart og attestar og for andre arbeid som kommunen er pålagt å utføre etter lov eller forskrift. Gebyret skal ikkje overstige kommunen sine naudsynte kostnader på området. I prinsippet er det meininga at gebyret i størst mogleg grad skal gjenspegle dei faktiske kostnadane som kommunen har i den einskilde sak, sjølv om det ikkje er praktisk mogleg å få eit gebyrregulativ som fullt og heilt er rettvist i alle saker. Det er dei meirkostnader kommunen har for å levere tjenesten, som skal leggast til grunn. Rådmannen har oppfatta det slik at det er eit politisk ynskje å gjere seg nytte av sjølvkostprinsippet i større grad, slik at arbeidsområde som kommunen har høve til å ta seg betalt for i mindre grad skal belaste kommunen sitt ordinære driftsbudsjett. I tillegg er seksjonane pålagt å redusere sine driftskostnader eller auke sine inntekter for komande år. Side133

134 Rådmannen legg til grunn eit politisk ynskje om at den som har behovet for tjenesten også skal betale for denne. Dette betyr at gebyret må vere utforma og prisa slik at ulike sakstyper får rett pris, basert på kostnader som er direkte knytt til sakshandsaminga. Rådmannen sitt framlegg for 2016 inneheld ikkje endringar i struktur. Det vert lagt opp til ein betydeleg auke i gebyrkostnadane som eit resultat av endring i plan- og bygningslova. Gebyr for politisk handsaming av dispensasjon vert auka frå ,- til kr Dette har si årsak i at politiske saker har vorte særs arbeidskrevjande. Gebyr for mangelfull søknad vart auka frå 1000,- kr til 2500,- kr. Dette har si årsak i at kommunen si sakshandsaming stoppar opp og at kommunen må bruke ressursar på å rettleie søkjar. Det er berre gjort justering for alminneleg løns- og prisstigning i høve kontor, forretning, industri, forsamling og offentlege bygg. Dette er normalt tiltak der søkjar er godt kvalifisert, og som sett i høve til tiltaket sin størrelse og kompleksitet er mindre arbeidskrevjande for kommunen. Vi har ikkje opplysningar frå andre kommunar for å høyre kva tankar dei har om gebyr for Ørsta kommune sitt gebyrregulativ vert i år lagt fram så tidleg at vi ikkje har tal frå andre kommunar i høve gebyr for Vi har gjort fylgjende samanlikning basert på dagens gebyrsatsar: Eit bustadhus på 200 m2 BRA har fylgjande gebyr: Hareid: gebyr 2015 kr ,- Volda: gebyr 2015 kr ,- Ulstein: gebyr 2015 kr ,- Ørsta: gebyr 2015 kr ,-. Gebyr 2016 kr ,- Eit tilbygg under 50 m2 BRA som ikkje er unnateke søknadsplikt har fylgjande gebyr: Hareid: gebyr 2015 kr. 6700,- Volda: gebyr 2015 kr. 4000,- Ulstein: gebyr 2015 kr. 5167,5,- Ørsta: gebyr 2015 kr. 4100,-. Gebyr 2016 kr. 4800,- Kostnader som kommunen har høve til ta med som sjølvkost er løn med sosiale utgifter, kontor og utstyr, kostnader knytt til andre einingar sitt arbeid som er naudsynt for å levere tjenesten (støttefunksjon) m.m. Lista er ikkje uttømade. Kostnader som ikkje kan takast med er klagehandsaming, arbeid som er ein konsekvens av ugyldige vedtak eller omgjering av vedtak, og anna arbeid som ikkje kan knytast til det å produsere tenesten. Eininga har og ansvar for handsaming av søknad om utslepp, og ein del tilsynssaker, ulovlegheitsoppfylgjing knytt til forureiningslova og vedtak etter veglova. Det bør kome eit gebyr for handsaming av søknad om utsleppsløyve, og det bør kome eit gebyr som skal dekkje lovpålagt tilsyn med mindre private avløpsanlegg. Vi finn det likevel ikkje rett å ta opp dette spørsmålet no, då det er under arbeid utgreiing om ei felles ordning for forvaltning av mindre avløpsanlegg for fleire kommunar. 5. GEBYR FOR FORVALTNINGSOPPGÅVER - OPPMÅLING 2016 Ørsta kommune sitt kontor for oppmåling har i dag utfordringar i høve til arbeidsmengda. Til no har ein nesten greidd å halde fristen på 16 veker i alle oppmålingssaker. Dei fleste sakene går raskare, men nokre saker er svært arbeidskrevjande og ein treng min. 16 veker for å få dei gjennomført. Årsaka til at arbeidsmengda har vakse, er at arbeid etter Matrikkellova er meir tidkrevjande enn slik det var før 2010 etter Delingslova. Nytt oppmålingsutstyr og dataprogramvare har vore til god hjelp, men tidsforbruk pr. sak har vakse siste åra. Gebyr for utføring av forvaltningsoppgåva, oppmålingsforretning, skal om mogeleg dekke sjølvkost. For oppmålingsforretning over ei vanleg tomt for fritidsbustad eller bustad ser vi at Side134

135 Ørsta kommune ligg under alle nabokommunane i gebyr, unnateke Hareid som ligg under Ørsta. Dette kan tyde på at Ørsta kommune har rekna for låg sjølvkost på arbeidet. Samanlikna med nabokommunane var gebyr for oppmålingsforretning for ei ny tomt til fritidsbustad eller bustad på inntil 2000m2 (for Ørsta inntil 1500m2) for 2015: Hareid Ørsta Herøy Volda Ulstein Ålesund Tala er henta frå heimesidene til dei ymse kommunane. For store areal har Ørsta, til no, rekna høgare kostnad enn nabokommunane for areal mellom 2000 m2 og m2. For 2016 vil ein føreslå å justere gebyra slik at det vert meir likt gebyra for dei næraste kommunane Volda og Ulstein. Dette er kommunar med stor aktivitet og som kan samanliknast med Ørsta på mange måtar. Det vil seie at det vert gjort framlegg om å endre: Oppretting av grunneigedom og festegrunn. Areal frå m2 kr Areal frå m2 auke pr. påbegynt da. kr Areal over m2 etter medgått tid. Kr pr. time. Minstegebyr kr Alle dei andre gebyrsatsane vert auka med 3 %, Basert på ovannemde legg rådmannen fram vedlagde forslag til gebyrregulativ. Ørsta, Wenche Solheim rådmann Rolf-Magnus Sundgot Seksjonsleiar tekniske tenester Side135

136 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Johanne E. Løeng Arkivsak: 2015/1729 Løpenr.: 13579/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 136/15 Ørsta formannskap Saka gjeld: NÆRINGSPRISEN 2015 TILRÅDING TIL VEDTAK: Næringsprisen i Ørsta kommune for 2015 vert gjeven til. Side136

137 Saksvedlegg: Statuttar for næringsprisen i Ørsta, sist endra Uprenta saksvedlegg: 1. Statuttar for næringsprisen i Ørsta vedtekne i formannskapet Vedtak i formannskapet Statuttar for næringsprisen i Ørsta Saksopplysningar: Næringsprisen for Ørsta kommune vart annonsert i Møre-Nytt 3. oktober Fristen for å kome med forslag til kandidatar var sett til laurdag Desse har fått næringsprisen tidlegare: 1993 Vartdal Fryseri AS 1994 Sandvik A/S 1995 Riss Modell 1996 Scan Aprima 1997 Westre Bakeri AS 1998 Grøvik Verk AS 1999 Ørsta Stål AS 2000 Profunda AS 2001 Helkama Grepa AS 2002 Vartdal Plastindustri AS 2003 Rust Club Scene AS 2004 Natural ASA 2005 Tine Meieri Vest avd. Ørsta 2006 K.A. Aurstad AS 2007 MC-deler AS, Vartdal 2008 Saferoad AS 2009 Rufo AS 2010 Rekkedal Gjestehus AS 2011 Tussa Kraft 2012 Petter Myklebust 2013 Ottar Vartdal 2014 Bygg 1 Produkter AS I møte vedtok formannskapet endring i statuttane for næringsprisen i Ørsta, punkt 5. andre setning slik: Formannskapet avgjer på fritt grunnlag korleis/når prisutdelinga skal kunngjerast/haldast. Møtet vert lukka under handsaming av saka, offl 26, andre avsnitt. Ørsta, Wenche Solheim Rådmann Side137

138 STATUTTER FOR NÆRINGSPRISEN I ØRSTA Vedtekne i Ørsta formannskap Punkt. 5 endra i Ørsta formannskap Næringsprisen i Ørsta er oppretta av Ørsta Tiltaksråd, og skal normalt utdelast kvart år. 2. Føremålet med prisen er å gi honnør til ein einskildperson, verksemd eller organisasjon som siste året har gjort ein ekstra innsats for å fremje næringslivet i Ørsta, m.a. ved etablering av nye arbeidsplassar eller sikring av eksisterande verksemd, og som kan tene som førebilete for næringslivet. 3. Storleiken på prisen er kr ,- Ørsta formannskap står for tildeling av prisen. 4. Dersom formannskapet ikkje finn eigna kandidatar til prisen, kan det gjerast vedtak om at det ikkje skal utdelast nokon pris. 5. Det skal ikkje offentleggjerast kven som har vore kandidatar til prisen. Ørsta formannskap avgjer på fritt grunnlag korleis/når pristildelinga skal kunngjerast/haldast. 6. Ørsta formannskap syter for å gjere prisen kjend og set frist for innsending av framlegg til kandidatar. Framlegg til kandidatar kan kome som einskildpersonar, verksemd eller organisasjonar. Framlegg skal vere skrifteleg og helst med grunngjeving. Ørsta formannskap står fritt til å vurdere andre kandidatar enn dei som er føreslegne. Følgjande kriteria kan takst med i vurderinga: - Prisvinnaren har etablert ei ny verksemd med interessante perspektiv og som kan vere rein stimulans for andre. - Prisvinnaren har utvikla eit nytt produkt som har vekt interesse. - Prisvinnaren har medverka til god marknads og kunde-informasjon, også gjennom media og som kan tene som førebilete for næringslivet. - Prisvinnaren har gjort eit fortenestefullt arbeid med å legge tilhøva til rette for vekst i det lokal næringslivet. - Prisvinnaren har synt særleg initiativ til å fremje næringslivet sine interesser. - Prisvinnaren har gjennom nytenking gjort tilhøva betre for dei næringsdrivande i Ørsta. Side138

139 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arnstein Nupen Arkivsak: 2015/1754 Løpenr.: 13740/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 137/15 Ørsta formannskap Saka gjeld: HØYRINGSFRÅSEGN OM ADMINISTRASJONSSTAD I NYE POLITIDISTRIKT - MØRE OG ROMSDAL TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta formannskap syner til høyringsfråsegn frå Sunnmøre Regionråd av og vil slutte seg til denne. Ørsta formannskap meiner at administrasjonsstad for det nye politidistriktet må verte Ålesund. Side139

140 Saksvedlegg: Høyringsfråsegn frå Sunnmøre Regionråd av Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Saksopplysningar: Det skal skje ei omorganisering av politidistrikta i Noreg. Ei av endringane er at det vert eit politidistrikt i Møre og Romsdal. Det er ute på høyring kvar administrasjonsstad for politidistriktet skal vere. Sunnmøre Regionråd har utarbeidd ei høyringsfråsegn som går nøye gjennom ulike kriteria for val av administrasjonsstad. Når det gjeld vurderingane som ligg til grunn for uttalen, vert det synt til vedlagde høyringsuttale. Vurdering og konklusjon: Konklusjonen på utgreiinga er at det er Ålesund som er byen som bør verte politiet sin administrasjonsstad. Det vert gjort framlegg om at Ørsta formannskap sluttar seg til denne høyringsfråsegna. Ørsta, Wenche Solheim rådmann Arnstein Nupen Konst. leiar plan- og utviklingsstab Side140

141 Side141

142 Side142

143 Side143

144 Side144

145 Side145

146 Side146

147 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arnstein Nupen Arkivsak: 2015/1755 Løpenr.: 13752/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 138/15 Ørsta formannskap Saka gjeld: AVTALE OM MELLOMBELSE PARKERINGSPLASSAR - SPAREBANK1 SØRE SUNNMØRE TILRÅDING TIL VEDTAK: Avtale mellom Sparebank 1 Søre Sunnmøre og Ørsta kommune om mellombelse parkeringsplassar dagsett vert godkjent som den ligg føre. Side147

148 Saksvedlegg: Avtale om mellombelse parkeringsplassar av Skisse over parkeringsplass Reguleringsplankart Grunnkart Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Saksopplysningar: Det har i lengre tid vore arbeidd med ei avtale om mellombelse parkeringsplassar i området mellom Webjørn Svendsengata og vegen nord for AMFI. Dette gjeld område som er regulert som F/K (forretning/kontor) 5 i gjeldande reguleringsplan. Det er vedteken ny kommunedelplan for Ørsta og Hovdebygda av Ørsta kommunestyre i juni Der er der føresett at det vert starta opp arbeid med ny reguleringsplan for Ørsta sentrum. Slik plan er det meininga å starte opp i Kva som vert resultatet av ein slik plan for dette området er det ikkje mogeleg å seie noko om på førehand. I dag står det eit eldre forretningsbygg på delar av området, eigd av Ørsta kommune. Bygget er i svært dårleg stand. Det har i lengre tid vore planar om å få rive bygget, men det har ikkje vore pengar til det. Resten av arealet er grasmark og til dels småskog. Avtalen som er forhandla fram med atterhald om godkjenning av politisk organ gjev Sparebank1 Søre Sunnmøre ein eksklusiv bruksrett på parkeringsplassen fram til Det er vidare høve til opsjon på arealet fram til Det er her eit atterhald om at dersom Ørsta kommune skulle ha behov for arealet etter og før fell bruksretten vekk etter tre månaders varsel. Skulle det syne seg at arealet vert varig lagt ut til parkeringsplassar i reguleringsplanen som skal utarbeidast skal banken kontaktast med tanke på forlenging av avtalen eller utkjøp. Banken får som nemnt over rett til å nytte arealet eksklusivt i tida mellom kl måndag til kl på fredag. Utenom desse tidene står det fritt for andre å parkere på området. Bakgrunnen for den eksklusive bruksretten er at banken har leigetakarar i bygget banken eig (Ørsta Torg). Vidare er det behov for parkeringplassar for banken sine eigne tilsette og kundar. Det er meininga å nytte eksisterande innkøysel til parkeringsområda vest for dette området som tilkomst til dette arealet. Det er avtalt at banken ikkje betaler leige for arealet i perioden arealet vert disponert. Det banken bidreg med er å ta alle kostnader med riving av bygg på Webjørn Svendsen gate 3, prosjektering, opparbeiding og drift av parkeringsplassen i avtaleperioden. Kartutsnittet som ligg ved avtalen presiserer elles at eit større tre på nordvestre del av området skal stå. Dette kart utsnittet er ei skisse, og det kan bli litt tilpassingar i samband med bygginga. Side148

149 Vurdering og konklusjon: Vurderinga er at dette er ei god avtale for kommunen. Ein får sanert eit bygg som er i dårleg stand og ein får stelt til ein del av sentrumsarealet som er dårleg stelt. Dette vil betre tilgongen på parkeringsplassar i sentrum med ca. 30 plassar. Alternativet om ein ikkje opparbeider dette, er at dei som vil nytte desse plassane parkerer i andre delar av sentrum. Dette vil truleg føre til auka press på eksisterande parkeringsplassar. Dei eksisterande plassane er tilgjengelege som før, t.d. for kundar til dei næringsdrivande i sentrum. I og med at det vert allment tilgjenge på laurdagar, er dette positivt med tanke på det presset som er på plassar denne dagen. Ørsta, Wenche Solheim rådmann Arnstein Nupen konst. leiar plan- og utviklingsstab Side149

150 Side150

151 Side151

152 Side152

153 Side153

154 Side154