Tema: Låsbart. Aktuell informasjon for sikkert arbeidsmiljø i Norden Nr

Transkript

1 Aktuell informasjon for sikkert arbeidsmiljø i Norden Nr Tema: Låsbart På bildet: Peter Karlsson, operatør ved SAABs girkassefabrikk i Göteborg. Night Train FMS: Raskt som toget - og like sikkert. Side 2-3. Møt Robert Broström, mannen som snakker med maskiner. Side 12. Sikkerhetsskolen nummer 21, om låsbare nøkkelbrytere. Side

2 2 Redaksjon Henrik Andersson, Helsinki Björn Aronzon, Göteborg Bjørn Berntsen, Oslo Kristin Trollesborg, København Madeleine Wetterström, Göteborg Distribusjon Schmersal Nordiske Postboks 95 Smestad 0309 Oslo Tlf: Fax: e-post: web: Innehåll Raskt som toget - og like sikkert Side. 2-3 Aktuell teknikk Side. 4-5 Skjør produksjon i sikkert grep Side. 6-7 Maskinsikkerhetsdagen 2004 Side. 8-9 Raskt som toget - og like sikkert Night Train FMS er et supereffektivt system for bearbeiding, håndtering og lagring av metallplater. Produksjonen går som på skinner og navnet fører tankene til et godstog som suser gjennom natten non-stop men dette toget mangler fører. Produktiviteten henger delvis sammen med maskinsikkerhetssystemet. Hvis en dør blir åpnet, stanser bare en liten del av produksjonen hjulene står aldri stille samtidig. Et eksempel på finsk sisu også når det gjelder stål. Sikkerhetsskolen Side Profilen: Robert Broström Side. 12 Kalender 2004 NORDISKE DANMARK FINLAND okt Tekniikka 2004 Jyväskylä SVERIGE okt Tekniska Mässan Stockholm NORGE Tynnplaten kan presses, formes, klippes, figursages, lages hull i og bøyes etter alle kunstens regler. Maskinsikkerheten er livsviktig ikke bare for kunden, men også for oss, sier Jukka Luopa, manager of electric designing departement ved Finn-Powers anlegg i Kauhava. Høy maskinsikkerhet er en klar konkurransefordel. Og jo mer komplekse produksjonssystemene blir og jo vanskeligere det blir å beregne konsekvensen av utilsiktet driftsstans desto mer intelligente og smidige sikkerhetsløsninger må vi utvikle. Store på tynnplate Tynnplater forekommer omtrent over alt, ofte på kjøleskap, frysere og komfyrer, men også i ventilasjonssystemer og skap til telekommunikasjon. Bruksområdet er grenseløst. Forutsetningen er selvfølgelig at tynnplaten kan bearbeides og produseres effektivt og på mange måter: den kan presses, formes, klippes, figursages, lages hull i og bøyes etter alle kunstens regler.

3 3 Input- og outputstasjonen mater råvare kassettene både inn og ut av material håndteringssystemet. Powerlink styrer hvilke programmer og råvarekassetter som trengs ved hver kjøring, og kan til og med endre køsystemet og gi nye lagringsadresser hvis nødvendig. Når køsystemet er fastsatt lagres det i hovedminnet, og produksjonen starter. Night Train skifter deretter ut materiale og kassetter, og starter bearbeidingsmaskinene automatisk. Systemet håndterer bl.a. stanseoperasjoner, laserskjæring, bøyeutstyr osv. Etter bearbeiding i de ulike stasjonene mates kassettene med ferdige produkter, og går tilbake til materialhåndteringssystemet. Etter et ubemannet skift, f.eks. over natten, plukkes de ferdige produktene ut via input- og outputstasjonen. Finn-Power regnes blant verdens absolutt fremste produsenter av avansert utstyr til bearbeiding av tynnplater. Night Train skreddersys som standard og kan eksempelvis også tilpasses kundens spesialmaskiner. Sikre stopp på den smarte måten Night Train er omgitt av et sikkerhetsnett med forriglede grinder til modulene, med blant annet hydrauliske maskiner og laserskjærere. Hvis man åpner en grind, brytes strømmen bare for et mindre område, og kunden får et sikkert stopp med minimal forstyrrelse av produksjonen, sier Jukka Luopa. Vi bruker kun Schmersals låsesystemer i vår produksjon. De er laget for verkstedindustriens krav og med den samme høye kvaliteten som vi selv bruker. Og designen er flott. Alt-i-ett-løsningen med håndtaket integrert i bryteren er også tiltalende. Jo mer komplekse produksjonssystemene blir desto mer intelligente og smidige sikkerhetsløsninger må utvikles. Night Train er omgitt av et sikkerhetsnett med forriglede grinder til modulene, med blant annet hydrauliske maskiner og laserskjærere.

4 4 Aktuell teknikk STS - Safety door handle system STS sikkerhetshåndtak passer alle typer svingbare vern, og åpnes som et tradisjonelt dørhåndtak. Sikkerhetshåndtaket kan nå også fås til Schmersals klassiske nøkkelbrytere, AZ 16/335 og AZM 161 (med lås). Med tanke på den tøffe behandlingen vernegrinder til gjerder må tåle, har det ofte vært nødvendig å bruke de mest robuste bryterne på slike bruksområder. Med STS sikkerhetshåndtak, som verner bryterne, kan også brytere til mer normalt miljø brukes. En styring sørger for at nøkkelen alltid kommer riktig, selv om døren har hengt seg opp litt. Håndtaket er fjærbelastet, og blir automatisk stående i sin posi- STS sikkerhetshåndtak passer alle typer svingbare vern, og åpnes som et tradisjonelt dørhåndtak sjon etter at vernegrinden er åpnet. Nøkkelen er dermed trukket inn i en vernet stilling, og kan ikke skades selv om noen slår igjen døren. På innsiden av vernegrinden kan det monteres et nødåpningshåndtak. Dette brukes der vernet er passerbart og det er mulig at noen kan bli innestengt under driften. Ved hjelp av håndtaket kan vernet raskt åpnes fra innsiden. Monteringsplatene har forbedrede lange hull slik at håndtaket kan justeres både horisontalt og vertikalt. Ingen større inngrep eller ombygginger er nødvendige, og monteringen av sikkerhetshåndtaket går derfor raskt og enkelt. Nødstopp og vernestopp i ett relé Schmersals nye sikkerhetsrelé løser problemet med separate kretser for nødstopp og vernestopp. Med SRB 202/400 kan både nødstopp og forriglende vern overvåkes individuelt. De aktuelle kretsene tilkoples med to kanaler på hver sine innganger, og overvåkes separat. Hvis nødstoppen blir aktivert, brytes samtlige utganger. Hvis vernestoppen derimot blir aktivert, brytes bare én seksjon av utgangene. Både nødstopp- og vernestoppkretsene har egne tilbakestillingsfunksjoner. Hvis en vernestopp er utløst, trenger ikke tilbakestillingen av nødstopp å bli aktivert. Sikkerhetsreleet finnes i flere versjoner, der bl.a. overvåking av sluttende/ brytende eller to brytende kontakter overvåkes. Alt får plass på en bredde av 22,5 mm.

5 5 AZM 200 Låsbart sikkerhetshåndtak med diagnosefunksjon Ergonomi og funksjon har spilt en viktig rolle ved utviklingen av Schmersals nyeste låsbare sikkerhetshåndtak. Håndtaket er et vrihåndtak akkurat som på en vanlig dør, slik at det fungerer naturlig og intuitivt. Innenfra kan låsen åpnes raskt og enkelt med et nødåpningshåndtak uten at man trenger å låse opp på noen annen måte. Håndtaket fungerer på den innlysende måten operatøren forventer seg at det skal gjøre, og han kan raskt og sikkert forlate risikoområdet. Tre lysdioder gir brukeren informasjon om låsens driftstilstand, og om den kan åpnes eller ikke. AZM 200 øker maskinens tilgjengelighet gjennom den integrerte elektronikken. Med intelligent diagnosefunk- sjon blir feilsøkingen både raskere og enklere. En feil i systemet trenger ikke føre til at maskinen stanser umiddelbart, men et forvarselsignal gir beskjed om at det foreligger en feil, og at maskinen må stanses. Maskinen kan så stanses med en styrt og kontrollert stoppkommando fra styresystemet før sikkerhetsutgangene bryter opp. Sikkerhetshåndtaket er symmetrisk og passer derfor til både høyre- og venstrehengslede vernegrinder. Låsebolten overvåkes med en ny type berøringsfri sikkerhetsføler, CSS 180, som tillater en høydetoleranse på hele +/- 5 mm med håndtaket låst. Det forenkler ikke bare monteringen, men gir også en sikrere funksjon over lengre tid, ettersom vernegrinder som begynner å henge ned ikke får samme innvirkning på driften. AZM 200 med integrert elektronikk og ny føler kan brukes alene i kategori 4 i henhold til EN og kan også seriekoples med andre AZM 200 i samme kategori. Låsen er selvovervåkende, og utgangene er kortslutningssikre mot både jord og andre spenninger. Delta og vinn en luksusmiddag! Har du lest denne avisen, kan du sikkert svare på spørsmålet som berører låsbare brytere - temaet i dette Positive Break. Kopier siden og faks inn ditt svar til oss senest den 20. november, og du er med i trekningen om en luksusmiddag for to personer. Svaret og vinneren publiseres på vår hjemmeside den 21. november SPØRSMÅL: Hvilken sikkerhetskategori oppnås ved seriekopling av flere AZM 200? (Sett ring rundt riktig svar.) 1. kategori 2 X. kategori 3 2. kategori 4 Faxes til: Navn:... Firma:... Adresse:... Gateadresse:...Sted:... Tlf:...Fax:

6 6 Skjør produksjon i sikkert grep Solcelleteknikken forbedres stadig og blir et stadig mer interessant alternativ for elproduksjon. I dag ligger solcellenes effektivitet, det vil si andel av sollys som forvandles til elektrisk energi, omkring 15 prosent. Hovedkomponenten i solcellen er en tynn silikonskive på ca. 0,2-0,3 millimeter. Jo tynnere, jo mer effektiv. En av verdens fremste produsenter av silikonskiver så vel som produsent av produksjonsutstyr for solcellepaneler finner man i vannkraftens løftesland, Norge. Produksjonen av de supertynne silikonskivene stiller ekstreme krav til presisjon. Ved Scanwafers fabrikker i Glomfjord og Porsgrunn smeltes silikon til krystalliserte blokker på 150 x 150 mm, som sages opp i skiver med en tykkelse på 0,28 0,35 millimeter. Deretter rengjøres de kraftig tilsmussede blokkene i en kombinert sorterings- og inspeksjonslinje. Fuktighetsinnholdet i prosessen er kritisk, da tørre blokker Linjen er cirka 22 meter lang og utstyrt med 13 sikkerhetsgrinder ubønnhørlig kleber seg sammen. Til slutt separeres og tørkes skivene og utvendig kvalitet og planhet kontrolleres omhyggelig ved hjelp av optiske metoder. Deretter sorterer og pakker maskinen skivene i esker på 50 stk. Linjen produserer en skive annethvert sekund. En hånd og en tommel holder Sorterings- og inspeksjonslinjen produseres av Tronrud Engineering AS som utvikler og leverer spesial- og Bjørn Olai Dalsbotn er fornøyd med betjeningsløsningene som er integrert i TG-håndtaket. Dette gjør det mulig for operatøren å åpne grinden med bare én hånd. standardmaskiner av alle mulige slag over hele verden. Fabrikken ligger i Røyse, 5 mil vest for Oslo. Hittil har man levert fem sorterings- og inspeksjonslinjer for Scanwafer. Linjen er ca. 22 meter lang og 3 meter bred, og utstyrt med 13 sikkerhetsgrinder som forhindrer nærkontakt med hurtigbevegende servoer. Alle Scanwafers sikkerhetsgrinder utstyres med TG sikkerhetshåndtak, forteller Bjørn Olai Dalsbotn, eldesigner og innkjøper av el- og sikkerhetskomponenter ved Tronrud Engineering. Takket være at bryteren er integrert i håndtaket, kan operatøren åpne grinden med et eneste håndgrep. Man trykker på den røde knappen og venter til maskinen har stoppet. En lysdiode tennes og grinden kan åpnes. Ved omstart trykker man bare på den grønne knappen.

7 7 Maskinlinjen produserer én supertynn silikonskive annethvert sekund. Sikkerhetsgrindene er utstyrt med TG sikkerhetshåndtak. Vi er nå i ferd med å konstruere neste sorterings- og inspeksjonslinje for Scanwafer og byr på ytterligere en effektivisering, fortsetter Bjørn Olai Dalsbotn. Maskinlinjen består av totalt fire celler. I disse legger vi nå overganger fra det overgripende styresystemet Profibus til lokale AS-i busskretser som forbinder håndtaket og sikkerhetskomponentene. På den måten reduserer vi hellingen på ledningen og oppnår en mer effektiv installasjon.

8 8 Maskinsikkerhetsdagen 2004 Det skjer mye på standardiseringsfronten innen maskinsikkerhet. Maskindirektivet er under omarbeidelse, en prosess som er stor og tidkrevende. Flere standarder er også gjenstand for omarbeidelse, og tilpasses ny teknikk og krav. EN 954-1, som behandler sikkerhetsrelaterte deler i et styresystem, er en av de standarder som tilpasses de nye kravene. En stadig økende bruk av programmerbare styresystemer i maskinsikkerhetssammenheng stiller andre krav til risikovurdering som ikke blir dekket av dagens standarder. Den reviderte utgaven EN ISO er sendt ut på høring, og vil dekke også dette området. Velkommen til Maskinsikkerhetsdagen 2004! Vi har funnet tiden inne til å arrangere nok et endags seminar hvor maskinsikkerhet er tema. Tirsdag den 9. november inviterer vi Hasse Sjöström, ekspert på maskinsikkerhet, til å snakke om strategiske emner innen dette temaet. Hasse Sjöström Akkurat nå pågår et stort arbeide med å samordne EN- og ISO-standarder. Når en EN-standard revideres blir den også en internasjonal ISO-standard og dermed også mer global enn hva tilfellet er i dag. Navnet endres også til EN ISO. Ved å sette EN først, vet man at standarden har sitt opphav i Europa. Et annet område hvor vi har fått mange spørsmål, gjelder kjøp og bruk av maskiner. Hvilket ansvar har man som selger, og hvilket ansvar ligger på kjøperen/brukeren? Hvilke krav stilles til CE-merking og dokumentasjon ved kjøp av hele eller deler av en ny maskin? Hvem skal CE-merke en linje bestående av flere maskiner? Hvordan skal brukte maskiner betraktes? Er en ombygd maskin en ny eller en brukt maskin? Samtlige av disse spørsmålene vil bli belyst på seminaret.

9 9 Hva har skjedd på standardiseringsområdet? Omarbeidet direktiv og standarder Maskindirektivet Samordning av EN- og ISO-standarder EN forriglingsprinsipper for bekyttelse-prinsipper for konstruksjon og utvalg EN og 2 (nytt navn EN ISO og 2) grunnleggende begreper, generelle konstruksjonsprinsipper EN (preliminært nytt navn EN ISO ) sikkerhetsrelaterte deler i styresystemet Krav til EU-direktiv og foreskrifter for nye og brukte maskiner Produktansvar, produktsikkerhet, og leveranseavtaler (innkjøp og leveranse) Kjøp og bruk av nye maskiner ansvar og krav på selger og kjøper Ombygging av nye og brukte maskiner Meld deg på ved å fakse inn kupongen lengst bak i avisen eller ring tlf.: Hasse Sjöström har siden 1973 arbeidet hos IVF som spesialist innen maskinsikkerhet og har gjennomført en lang rekke FoU-prosjekter som forsker, prosjektleder, resp. programleder. En viktig del er rådgivning til bruker og produsent av maskiner i forhold til sikkerhetsteknikk, sikkerhetsløsninger, samt sertifisering og CE-merking av maskiner. Siden 1987 har han jobbet som svensk ekspert i internasjonal standardisering om maskinsikkerhet (f.eks. for sikre styringssystemer) og i nasjonale tekniske komiteer. Han har også et stort, internasjonalt kontaktnettverk. Hasse Sjöström er forfatter av mange publikasjoner om maskinsikkerhet og brukes ofte som ansett foreleser og kursholder om forskjellige aspekter ved maskinsikkerhet, fra tolkning av forskrifter til implementering av løsninger i bedrifter. Program Registrering og kaffe : Hva har skjedd på standardiseringsområdet? : LUNSJ : Kjøp og bruk av nye maskiner ansvar og krav på selger og kjøper. Ombygging av nye og gamle maskiner. Oppsummering TID OG STED: Tirsdag den 9. november på Rica Hotel Gardemoen. PRIS: 1750,- ekskl. mva. I prisen inngår lunsj, kaffe og dokumentasjon. PÅMELDING: Siste frist for påmelding 29/10. Benytt svarkupongen lengst bak i avisen for å melde deg på. Kopier gjerne blanketten hvis dere er flere! Begrenset antall plasser.

10 10 Sikkerhetsskolen 21: Låsbare nøkkelbrytere På et forriglingsvern som kan åpnes, er det ofte behov for å hindre at et stengt vern åpnes. Noen ganger skal ikke vernet åpnes før den farlige bevegelsen har opphørt helt, eller produksjonsprosessen må ikke avbrytes før den har blitt avsluttet på riktig måte. Spesifikke sikkerhetsbestemmelser som tas opp i gjeldende harmoniserende C-standarder beskriver hvordan låsbare nøkkelbrytere skal integreres i en maskins sikkerhetssystem. Hvis maskinen oppfyller disse kravene, oppfyller den samtidig de grunnleggende kravene i maskindirektivet. Produsenten kan avvike fra C-standarden, men må i så fall kunne bevise at maskinen hans er produsert slik at den oppfyller kravene i maskindirektivet på en fullgod måte. Dersom det ikke finnes noen C-standard tilgjengelig for den spesifikke applikasjonen, kan produsenten benytte seg av B-standarder for å få informasjon om bruken av låsbare nøkkelbrytere. Avhengig av hvilken kategori som skal oppfylles i henhold til NS-EN 954-1, stilles det ulike krav til styresystemet. Når det gjelder de lavere kategoriene, stoler man på at tilstrekkelig sikkerhet oppnås gjennom velprøvde komponenter og prinsipper samt regelmessig testing av kategori 2. For kategori 3 og 4 kreves det at enkeltfeil ikke skal føre til svikt i sikkerhetsfunksjonen, og at styresystemet vanligvis ikke skal trenge å bli overvåket. Ved overvåking av en låsbar forriglingsanordning må man stille de samme kravene som til en forriglingsbryter. Dersom låsfunksjonen brukes på grunn av personsikkerheten, skal selve låsanordningen i tillegg overvåkes ved hjelp av en tvangsstyrt kontakt. Med en dublering (redundans) av sikkerhetskretsen får man det som i daglig tale kalles systemer med to kanaler. Dette betyr at feil i én av kretsene ikke medfører svikt i sikkerhetsfunksjonen. Elektrisk og fysisk dublering En fullstendig gjennomført dublering omfatter både elektrisk og fysisk dublering. Elektrisk dublering i en forriglingsbryter oppnås ved at to kontakter i bryteren tilkoples hver sin krets. Dersom én av kontaktene i stedet plasseres i den andre bryteren, får man også fysisk dublering. En tilleggssikkerhetsbryter kan forhindre at kritiske feil i den låsbare bryteren fører til svikt i sikkerhetsfunksjonen, f.eks. en skjult feil på den interne eller eksterne mekanismen. Når det gjelder applikasjoner hvor høyere sikkerhetskrav er nødvendig, bør man bruke en tilleggssikkerhetsbryter for å oppnå fullstendig redundans. Dette gjelder også for applikasjoner med usynlige farer, f.eks. radioaktivitet, elektrisk sjokk osv. I risikoanalysen skal det avgjøres hvorvidt installasjon av en tilleggssikkerhetsbryter kan utelates. Følgende aspekter bør i så fall overveies: Om man har en korrekt og ordentlig verneanordning, dvs. et stabilt vern med kraftige mekaniske stopp som er laget for å fungere korrekt i hele maskinens livssyklus. Om det skal tas hensyn til den maksimalt tillatte holdekraften og andre mekaniske

11 11 begrensninger for den låsbare nøkkelbryteren. Om nøkkelen er montert slik at den ikke kan demonteres så lett, helst i en skjult posisjon. Om nøkkelbladet er produsert i ett stykke, og ikke består av plast eller støpegods. Om den låsbare nøkkelbryteren har en feilsikker låsfunksjon. Schmersal Danmark Torben Jensen har begynt som selger hos Schmersal i Danmark, der hans hovedansvar blir distriktene Sydjylland, Fyn og Sjælland. Han kommer nettopp fra en jobb som salgsingeniør hos ABB og har også vært arbeidsleder på BSH-hvitevarer i en del år. En nyoppdaget lidenskap for golf er den store fritidssysselen akkurat nå. Ellers er det fotball som gjelder og enkle ting som å nyte en bit god mat, en god vin...selvfølgelig også min sønn som er tolv år og som jeg tilbringer så mye tid med som mulig, forteller han. Vi ønsker Torben velkommen til det nordiske teamet. Personal-nyttNy selger hos Det bør også gjøres oppmerksom på følgende punkter i forbindelse med låsbare nøkkelbrytere i applikasjoner med høyere sikkerhetskrav: For applikasjoner i kategori 4 må akkumulering av feil overveies. I enkelte applikasjoner bør verneanordninger med elektromekaniske instrumenter være utstyrt med en start-up -test. Dette vil si at når låsbare nøkkelbrytere brukes, må døren åpnes og stenges etter at maskinen er startet. Dermed blir det mulig å oppdage skjulte feil som ble oversett fordi tilførselsspenningen ble stengt av. For applikasjoner i kategori 3 kommer enkelte feil ikke alltid til å bli oppdaget dersom flere låsbare nøkkelbrytere seriekoples. En akkumulering av feil i en låsbar nøkkelbryter kan i slike tilfeller føre til svikt i sikkerhetsfunksjonen. En feil i kretsen til en låsbar nøkkelbryter som er forårsaket av kortslutning eller kabelbrudd kan f.eks. skjules ved at man aktiverer en annen låsbar bryter. Dette må tas hensyn til i risikoanalysen. Dersom man ikke kan utelukke fare for kortslutning eller kabelbrudd med en spesiell kabelføring, anbefaler vi å bruke sikkerhetsrelé med kortslutningsovervåking. Den endelige klassifiseringen av en sikkerhetsløsning i henhold til NS-EN kan bare fastsettes når alle aspekter av den spesifikke applikasjonen er vurdert. Les mer om forriglingsvern med låsfunksjon på under flikene Akademiet og Sikkerhetsskolen, kapittel 2 og 3. Hvem vant sykkelen? Aldri før har vi fått så mange svar som på bildegåten i forrige nummer! Blant den store mengden med riktige svar, har vi trukket følgende heldige vinnere, som samtlige vil få tildelt en sykkel av typen Merida Crossway Vi vant! Kari Thernström, Ronneby Kasper Hartung, Espergærde Erik Hjertaas, Røyse Erkki Paananen, Tampere Det riktige svar på gåten: SLG 415. Vi gratulerer!

12 AVSENDER: Schmersal Nordiske Postboks 95 Smestad N-0309 Oslo profilen Oppgaven hans er å lette samspillet mellom menneskene og de stadig mer teknisk avanserte maskinene. Dårlige grensesnitt merkes, de gode merker vi ikke, mener Robert Broström, ekspert på Menneske-Maskin-Interaksjon. Mannen som snakker med maskiner Robert Broström Sikkerhet som ledestjerne Noen bilprodusenter legger stor vekt på de tekniske finessene. Vi hos Volvo arbeider med å balansere antallet funksjoner i forhold til våre sikkerhetskrav. Alle grensesnitt som utvikles, må ha en sikkerhetsmessig begrunnelse. Et eksempel er Intelligent Driver Information System (IDIS) som finnes på den nye S40. Systemet hindrer den integrerte mobiltelefonen å ringe når det passer dårlig, som ved forbikjøring, kraftige nedbremsinger, svinger og liknende. Robert Broström er norrlendingen som ble gøteborger med leilighet i havneområdet og båten fortøyd utenfor kjøkkenvinduet. Ledige stunder tilbringer han helst på sjøen med kona og lille Felix. Robert er sivilingeniør og doktorand i teknisk psykologi, og arbeider på Driver Information & Interaction Design hos Volvo Personvagnar i Lindholmen Science Park ikke langt fra der han bor. Gode grensesnitt merkes ikke God teknikk er egentlig ikke verdt noe hvis man ikke forstår hvordan den skal brukes, mener Robert. Hovedoppgaven for oss som arbeider med grensesnitt, er å lette samspillet mellom menneskene og de stadig mer teknisk avanserte maskinene. Men også tilsynelatende enkle ting trenger god design. Man skal kunne se på en dør om den går utover eller innover, man skal ikke trenge å rykke og dra. Dårlige grensesnitt merkes, de gode merker vi ikke, for de virker slik vi forventer. Ren nytteverdi ikke nok Et vanlig argument i PC- og telekomkretser er brukervennlighet. Argumentet er lett å skjønne, ettersom produktene er teknisk kompliserte. Selvfølgelig er det bra med brukervennlighet, men hvis apparatet ikke har noen nytteverdi, hjelper det ikke om det er enkelt å bruke, mener Robert. Hvis nytteverdien derimot føles stor nok, kan man i noen tilfeller godta at det er litt kronglete. Se for eksempel på SMS-funksjonen på mobiltelefonen. De fleste har ikke vansker med å lese en tekstmelding, men det er ikke like raskt og lett for alle å sette sammen et svar. I en bil er det vanskelig å godta et slikt kompromiss. Sikkerheten krever at alle funksjoner som skal håndteres under kjøring, er åpenbare. Regler for design Et menneskes oppfattelsesevne er avhengig av situasjonen. Ved ekstreme hendelser får man ofte tunnelsyn, dvs. at synsfeltet begrenses. Hvis man er stresset, kan man bli rammet av kognitivt tunnelsyn som innebærer at man leser feil, eller misoppfatter informasjon. Slikt må vi ta hensyn til ved utformingen av grensesnitt. Og det finnes allmenngyldige regler for hvordan man bruker farger, former og symboler. La oss tenke oss at du vil få folk til å stoppe et bestemt sted. Det enkleste er å skrive STOPP på et skilt, men alle kommer ikke til å stoppe. Da kan du forsterke budskapet gjennom å bruke rød tekst. Hvis man så vil styrke tydeligheten ytterligere, kan man kople til et lydsignal og så videre. Å skape en overflod av informasjon for å engasjere flere sanser, kalles redundans. Så det beste er å sette opp et skikkelig trafikklys det signalet forstår alle.

13 Faxsvar til Schmersal Nordiske Schmersals Maskinsikkerhetsdag 2004 m Jeg ønsker å melde meg på Maskinsikkerhetsdagen 9. november. (OBS! Kopier gjerne kupongen dersom du vil melde på flere personer!) Ja takk, send meg kostnadsfritt informasjon om: m Sikkerhetsreléer m AZM 200 m Sikkerhetsbus AS-i m TG sikkerhetshåndtak m Låsbare brytere m EX/Atexprodukter m STS- Safety door m Nøkkelbrytere handle system m Berøringsfrie m SRB 202/400 sikkerhetsbrytere Ja takk, send meg: m ATEX-direktivet for produsenter av utstyr, 94/9/EG m ATEX-direktivet for brukere 1992/2/EG m Kortformskatalog maskinsikkerhet 2003, norsk m CD-ROM, samlingskatalog over Schmersals produkter, tysk og engelsk m Schmersals faktahefte om maskinsikkerhet, svensk Øvrige produkter: m Jeg ønsker mere informasjon om... Send også Positive Break til: Navn: Firma: Adresse: Postnr: Sted: Tlf: Fax: Nei takk! m Jeg vil ikke ha Positive Break i fremtiden. Avsender Navn: Funksjon: Firma: Adresse: Postnr: Sted: Tlf: Fax: Schmersal Nordiske. Postboks 95 Smestad, 0309 Oslo. Tlf: , Fax:

14 Faxsvar til