Saker til ymse skal vera administrasjonen i hende innan måndag kl

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Møterom 3. etasje, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 OBS!!!! Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Saker til ymse skal vera administrasjonen i hende innan måndag kl Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Leiar SP Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP Terje Træet Medlem H Ole Bergesen Medlem H Harald Rydland Medlem KRF Varamedlemar Funksjon Representerer Lisa Instefjord Gilje Varamedlem SP Sverre Sæterbø Varamedlem SP Karl Magne Engesund Varamedlem AP Simen Løland Aarskog Varamedlem H Hilde Karin Vedøy Eiken Varamedlem KRF Solveig Lambach Fitjar Varamedlem KRF Grete Marit Veka Maraas Leiar Bente Fitjar møtesekretær 1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 11/17 PS 12/17 PS 13/17 PS 14/17 PS 15/17 Godkjenning av protokoll Saker handsama etter delegering Forslag til lokal forskrift for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad i Fitjar kommune. Årsmeldingar 2016 for helse- sosial og omsorgssektoren. Årsmelding skule og barnehage PS 16/17 IKT - handlingsplan for grunnskulane i Fitjar PS 17/17 Plan for kompetanseutvikling i grunnskulen 2017 PS 18/17 PS 19/17 PS 20/17 Auka bemanning ved vaksenopplæringa Meldingar Ymse 2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2017/34 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 11/17 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Protokoll frå møte Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner protokollen frå sist møte. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 3

4 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Vigdis Røen Leirvik Leiar Nestleiar SP AP Harald Rydland Terje Træet Ole Bergesen Medlem Medlem Medlem KrF H H Forfall: Namn Funksjon Representerer Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Frå administrasjonen møtte: Namn Stilling Atle Tornes Rådmann Anne Berit Hovstad Johansen Helse- og sosialsjef John Karsten Raunholm Skulesjef Grete Marit Veka Maraas leiar Marianne Ytrearne møtesekretær 4 1

5 Saksnr Innhald Lukket PS 1/17 PS 2/17 PS 3/17 PS 4/17 Godkjenning av protokoll Saker handsama etter delegering Søknad om skjenkeløyve - PS Bryggekafe AS BTI - betre tverrfagleg innsats PS 5/17 Bustadsosial plan for perioden PS 6/17 Kommunale forskrifter om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad med heildøgns omsorgstenester PS 7/17 Trong for auka ressursar til pleie i demensomsorga 2017 X PS 8/17 Klage på bustadtilhøve. X PS 9/17 PS 10/17 Meldingar Ymse Sak PS 4/17 vart handsama etter PS 1/17 Innkalling og sakliste godkjent utan merknader. PS 1/17 Godkjenning av protokoll Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner protokoll frå sist møte. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Vedtak/tilråding: Som framlegg. PS 2/17 Saker handsama etter delegering Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek delegeringssakene til vitande. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Utvalet ynskte at skuleruta vart lagt som vedlegg under meldingar til neste møte. I tillegg ynskte dei skuleruta inn på heimesida til Fitjar kommune. Vedtak/tilråding:(Samrøystes) Som framlegg. 5 2

6 PS 3/17 Søknad om skjenkeløyve - PS Bryggekafe AS Framlegg til vedtak/tilråding: 1. PS Bryggekafe AS (org.nr ) får skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og Ingeborg Habbestad Sandvik (f ) vert godkjent som styrar. Erlend Blåka Sandvik (f ) vert godkjent som stadfortredar/nestleiar. 3. Skjenkearealet for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2 innandørs er kafé som skildra i teikning vedlagt søknad. Skjenkearealet for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2 utandørs gjeld område som skildra i teikning vedlagt søknad. Det skal vera gjerde mot kai/sjøfront frå utandørs skjenkeareal. 4. Skjenketidene innandørs skal vera kl Natt til laurdag og søndag fram til kl Skjenketidene utandørs skal vera kl Skjenketider på særskilte dagar går fram av vedtekter for alkoholomsetnad. 5. Skjenkeløyvet gjeld til I tillegg til det som er spesifisert i punkta ovanfor, utgjer alkohollova med tilhøyrande forskrifter samt «Vedtekter for alkoholomsetnad» dei vilkår som elles gjeld for dette løyvet. 7. Vedtaket er gjort med heimel i alkohollova 1-7, jf. kapittel Rådmannen får fullmakt til å setje i verk vedtaket når styrar og stadfortredar har bestått kunnskapsprøva om alkohollova. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Forslag frå representanten Grete Marit Veka Maraas (SP): Punkt 8 skal lyde slik: Rådmannen får fullmakt til å setje i verk vedtaket når styrar og stadfortredar har bestått kunnskapsprøva om alkohollova, og rådmannen har mottatt dokumentasjon på dette. Vedtak/tilråding: (Samrøystes) 1. PS Bryggekafe AS (org.nr ) får skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og Ingeborg Habbestad Sandvik (f ) vert godkjent som styrar. Erlend Blåka Sandvik (f ) vert godkjent som stadfortredar/nestleiar. 3. Skjenkearealet for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2 innandørs er kafé som skildra i teikning vedlagt søknad. Skjenkearealet for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2 utandørs gjeld område som skildra i teikning vedlagt søknad. Det skal vera gjerde mot kai/sjøfront frå utandørs skjenkeareal. 4. Skjenketidene innandørs skal vera kl Natt til laurdag og søndag fram til kl Skjenketidene utandørs skal vera kl Skjenketider på særskilte dagar går fram av vedtekter for alkoholomsetnad. 5. Skjenkeløyvet gjeld til I tillegg til det som er spesifisert i punkta ovanfor, utgjer alkohollova med tilhøyrande forskrifter samt «Vedtekter for alkoholomsetnad» dei vilkår som elles gjeld for dette løyvet. 7. Vedtaket er gjort med heimel i alkohollova 1-7, jf. kapittel Rådmannen får fullmakt til å setje i verk vedtaket når styrar og stadfortredar har bestått kunnskapsprøva om alkohollova, og rådmannen har mottatt dokumentasjon på dette. PS 4/17 BTI - betre tverrfagleg innsats Framlegg til vedtak/tilråding: 1. BTI modellen vert vidareutvikla og tilpassa einingsstrukturen i Fitjar kommune. 6 3

7 2. Administrasjonen får fullmakt til å inngå vedlagte avtale med KoRus Bergen og Stavanger. 3. Kostnadar utover det ein kan søkja om gjennom tilskotsmidlar vert lagt inn i framtidige budsjett. 4. Utvalet ynskjer å bli informert om det vidare arbeidet med modellen. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Skulesjef John Karsten Raunholm gjennomgjekk saksframlegg og orienterte om BTImodellen. Det blei informert om gjennomgjekk prosjektgruppe og ei arbeidsgruppe. Katrin Ankervold frå Utdanningsforbundet informerte om bekymring om meir arbeidsmengde for medlemsmassen. Skulane er med på mange utviklingsprosjekt og det er viktig at ein ikkje legg på lærarane fleire arbeidsoppgåver. Då må ein sjå på heilskapen og ta bort noko av arbeidsbelastninga på andre områder. Vedtak/tilråding: (Samrøystes) Som framlegg. PS 5/17 Bustadsosial plan for perioden Framlegg til vedtak/tilråding: Utvalet for oppvekst om omsorg rår Kommunestyret til å vedta Bustadsosial handlingsplan for Fitjar kommune i perioden , slik den ligg føre. Det må setjast av midlar i revidert budsjett 2017 til å investera i kjøp av eigna tomt. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Harald Rydland foreslo at fyrste setning skulle lyda slik: Kommunestyret vedtek bustadsosial handingsplan for Fitjar i perioden slik den ligg føre. Terje Træet foreslo å ta vekk følgjande setning: «Det må setjast av midlar i revidert budsjett 2017 til å investera i kjøp av eigna tomt». Det var deretter røysta punktvis over forslaga. Fyrst over punkt 1 som vart vedteke samrøystes. Deretter over punkt 2 som vart stroke, samrøystes. Det ligg etter dette føre følgjande; Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret vedtek bustadsosial handingsplan for Fitjar i perioden slik den ligg føre. 7 4

8 PS 6/17 Kommunale forskrifter om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad med heildøgns omsorgstenester Framlegg til vedtak/tilråding: Utvalet for oppvekst og omsorg oppnevner følgjande arbeidsgruppe til å arbeida ut; Lokal forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns tenester, kriterier og observasjonslister. Representant frå Utval for oppvekst og omsorg Representant for brukarar; Eldrerådet Sakshandsamar omsorgstenesta Einingsleiar heimetenestene Einingsleiar sjukeheim Helse- og sosialsjef Utvalet vel representanten: Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Helse- og sosialsjefen orienterte om saka. Det må setjast ned ei arbeidsgruppe som må utarbeida eit framlegg, som er klart til neste møte i utvalet, slik at det då kan leggjast ut på høyring. Representanten Ole Bergesen (H) sette fram følgjande framlegg: Utval for oppvekst og omsorg vel Grete Marit Veka Maraas som representant til arbeidsgruppa. Det var og teke opp at Eldrerådet må kontaktast v/leiar, for å få melding om å peike ut ein representant til arbeidsgruppa snarast. Leiar må då vurdera om det må haldast møte, eller ein kan ta dette på epost. Vedtak/tilråding:(Samrøystes) Utvalet for oppvekst og omsorg oppnevner følgjande arbeidsgruppe til å arbeida ut; Lokal forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns tenester, kriterier og observasjonslister. Representant frå Utval for oppvekst og omsorg Representant for brukarar; Eldrerådet Sakshandsamar omsorgstenesta Einingsleiar heimetenestene Einingsleiar sjukeheim Helse- og sosialsjef Utval for oppvekst og omsorg vel Grete Marit Veka Maraas som representant til arbeidsgruppa. 8 5

9 PS 7/17 Trong for auka ressursar til pleie i demensomsorga 2017 PS 8/17 Klage på bustadtilhøve. PS 9/17 Meldingar Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek meldingane til vitande. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Forprosjektplan, dagaktivitetstilbod/vta i Fitjar kommune: Rådmann Atle Tornes opplyste at Råd for funksjonshemma har gjeve tilbakemelding om at dei vil ta på seg rolla som er tiltenkt rådmannen sin stab. Prosjektet vert dermed vidareført i regi av Råd for funksjonshemma, med observatør frå administrasjonen. Vedtak/tilråding: (Samrøystes) Som framlegg. PS 10/17 Ymse Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Representanten Terje Træet (H) tok opp fylgjande: Campingvogna som står på Årskog bør fjernast før det skjer noko. 9 6

10 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2017/34 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Saker handsama etter delegering Utval sak Utval Møtedato 12/17 Utval for Oppvekst og omsorg Følgjande saker er handsama etter delegering: DS 12/17 Enkeltvedtak om rett til spesialundervisning. Gjeld ***** for vårhalvåret 2017 DS 13/17 Enkeltvedtak om rett til teiknspråkopplæring og spesialundervisning. Gjeld ***** for perioden (omgjering av vedtak datert ) DS 14/17 Enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp. Gjeld for ***** DS 15/17 Vedtak om vederlag for kommunale helse- og omsorgstenester. DS 16/17 Vedtak om vederlag for helse- og omsorgstenester DS 17/17 ELØ - Løyve til flytting av salgssted DS 18/17 Vedtak om vederlag for kommunale- helse og omsorgstenester DS 19/17 Enkeltvedtak om rett til spesialundervisning. Gjeld ***** for perioden og for skuleåret DS 20/17 Vedtak og svar på søknad om logopedisk vurdering. DS 21/17 Vedtak om vederlag for kommunale helse- og omsorgstenester DS 22/17 Årskog barnehage - kommunalt tilskot til drift 2017 DS 23/17 Fjellheim FUS friliuftsbarnehage AS - kommunalt tilskot drift 2017 DS 24/17 Dåfjorden barnehage - kommunalt tilskot til drift 2017 DS 25/17 Fitjar soknerådsbarnehage - kommunalt tilskot til drift 2017 Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek delegeringssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 10

11 Fitjar kommune Arkivkode: H10 Saksmappe: 2016/232 Sakshandsamar: Anne Berit Hovstad Johansen Dato: SAKSFRAMLEGG Forslag til lokal forskrift for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad i Fitjar kommune. Utval sak Utval Møtedato 13/17 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Brev frå Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsdokument; Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad i Fitjar kommune. Bakgrunn: Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringar i pasient- og brukarrettslova og helseog omsorgstenestelova om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester kriterier og ventelister. Lovendringane skal sikre rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnsomsorgstenester, viss dette ut frå ei helsefagelg vurdering er det einaste tilbodet som sikrar pasient eller brukar nødvendige og forsvarlige helsetenester. Derfor er dette heimla i pasient og brukarrettslova. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstenesteloven inneber ei plikt for den einskilde kommune til å utarbeide ei lokal kommunal forskrift, med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad tilrettelagt for heildøgns tenester. Når ein ikkje får retten til plass i sjukeheim oppfylt med ein gong, skal ein ha rett til å stå på ei vente-/observasjonsliste. Den lokale forskrifta skal tre i kraft 1. juli I møte i Utval for oppvekst og omsorg den vart det oppnemnt ei hurtigarbeidande arbeidsgruppe. Leiar for utvalet for oppvekst og omsorg har vore med, i tillegg til leiar for eldrerådet, leiar heimebaserte tenester, leiar ved sjukeheimen, saksbehandlar v/pleie- og omsorg og helse- og sosialsjef. Vurdering: Arbeidsgruppa har hatt eit møte, og administrasjonen har førebudd eit utkast til lokal forskrift ut frå ein mal som er utgitt i saka. Ein har og sett litt til kva andre kommunar har gjort. Arbeidsgruppa har gått igjennom saka og dokumentet, og kome med innspel. Utkastet er så retta og justert slik at gruppa står bak om forslaget. Saka vert no fremja for Utvalet for oppvekst og omsorg, og føreslått lagt ut på høyring. Etter høyringsrunden vil saka koma opp igjen i utvalet før den går til endeleg avgjerd i kommunestyret. 11

12 Framlegg til vedtak/tilråding: Utvalet for oppvekst og omsorg legg ut dokumentet; Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad i Fitjar kommune, på høyring. Frist for innspel vert Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 12

13 Landets kommuner Deres ref Vår ref Dato 16/ Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helseog omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Lovendringene For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Hanne Ramstad Jensen 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

14 som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a tredje ledd. Ikraftsetting Lovvedtaket innebærer at Kongen kan sette i verk de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i ny 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett. Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny 3-2 a første ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene settes i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Når det gjelder lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister må kommunene gis tid til å utarbeide, gjennomføre høring og vedta kommunale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene før pasientenes og brukernes rettigheter ikraftsettes. Kommunens plikt og hjemmel til å gi forskrifter etter ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven settes derfor i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli Forskriftshjemmelen og forskrift med nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester vil først iverksettes på et senere tidspunkt. Med vennlig hilsen Elisabeth Salvesen (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Ramstad Jensen seniorrådgiver Side 2 14

15 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Landets fylkesmenn Statens helsetilsyn Helsedirektoratet KS Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 3 15

16 Høyringsdokument Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune. Heimel: Vedteken i Fitjar kommune ved kommunestyret [dato, månad, år] med heimel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. 3-2 a andre ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a andre ledd og 2-1 e første ledd. Forskrift Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjonar, virkeområde og organisering 1 Formål Formålet med forskrifta er å betra rettsstillinga for pasientar og brukarar med omfattande tenestebehov når det gjeld retten til helse- og omsorgstenester frå kommunen. Forskrifta skal tydeleggjera kva kriterier Fitjar kommune legg til grunn for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns tenester. Forskrifta skal vidare tydeleggjera korleis Fitjar kommune skal følgje opp personar som står på venteliste/observasjonsliste for langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns tenester. Langtidsopphald vert gitt ved kommunen sin sjukeheim, Fitjar bu- og behandlingssenter, eller butilbud med tilsvarande tenester. 2 Lovgrunnlag for tildeling av bu- og tenestetilbod Heimel for tildeling av langtidsopphald og helse- og omsorgstenester i sjukeheim er lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a andre ledd og 2-1 e første ledd, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og 3-2 a første ledd. Heimel for tildeling av disposisjonsrett til tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns tenester er lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 e første ledd, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd og 3-2 a første ledd. Heimel for tildeling av helse- og omsorgstjenester i bustad som nemnt i første setning er lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a andre ledd, evt. også 2-1 d, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, jf. 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b, og/eller 3-2 første ledd nr. 5, evt. og Definisjonar Med sjukeheim meinast helseinstitusjon som fell inn under forskrift nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav d og e og 2. Omgrepet omfattar og buform for heildøgns omsorg og pleie som er likestilt med sjukeheim i samsvar med forskrift nr. 932 for sjukeheim og buform for heildøgns omsorg og pleie. Følgjande omfattast ikkje: Andre 16

17 Høyringsdokument institusjonar med langtidsopphald for personar som har omfattande behov for helse- og omsorgstenester (aldersheim, bustader med heildøgns omsorgstenester, institusjonar for rusmiddelavhengige og barnebustader). Med langtidsopphald meinast opphald i sjukeheim på ubestemt tid. Med tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns tenester meinast bustader der; bebuaren sine tenestebehov vanlegvis er så store at ein kan samanlikna det med tenestebehova som bebuar i sjukeheim har. det er mogeleg å gje forsvarlege døgnkontinuerlege tenester, vurdert ut frå pasienten sine behov og til ei kvar tid tilgjengeleg kompetanse. kommunen har tildelingsrett Pasienten og brukarens skal medvirke ved utformingen av tjenestetilbud, jf. pasient- og brukerrettighetsloven Virkeområde Forskrifta gjeld for pasientar og brukarar som bur og oppheld seg i Fitjar kommune, jf. helseog omsorgstenestelova 3-1 første ledd, og som har eit varig behov for omfattande døgnkontinuerlige pleie- og omsorgstenester, som ikkje kan kan oppfyllast i tilstrekkelig grad i eigen heim eller tilpassa bustad. Forskrifta gjeld i tillegg for pasientar og brukarar som har konkrete planar om å flytta til kommunen og eit så omfattande tenestebehov at det er nødvendig at bu- og tenestetilbodet er avklart i forkant for at dei skal kunne flytta. Fitjar kommune disponerer til ei kvar tid eit fast tal plassar som er rekna for langtidsopphald i sjukeheim, og bustader der det til vanleg vert gitt eit tenestetilbod som er likt det som vert gitt i sjukeheim, jf. definisjonane i denne forskrifta 3. Denne forskrifta gjeld for tildeling av desse plassane og bustadene. Kor mange langtidsplasser i sjukeheim og tilsvarande bustader kommunen disponerer til ei kvar tid vil bli publisert på kommunen sine nettsider. 5 Ansvar og mynde Enkeltvedtak om tildeling av langtids- eller korttidsopphald i institusjon vert fatta av Fitjar kommune etter ei tverrfagleg vurdering jf. forskrift nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav a til d, helse- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon i medhald av lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a andre ledd, 2-1 e første ledd og 2-1 d, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6, evt. også 3-2 første ledd nr. 5, 3-2 a første ledd, 3-6 og 3-8. Einingsleiar heimebaserte tenester har mynde til å fatte vedtak, jf. gjeldande delegasjonsreglement. Enkeltvedtak om tildeling av disposisjonsrett til bustad som nemnt i denne forskrifta 3 tredje ledd, vert fatta av Fitjar kommune etter ei tverrfagelg vurdering. Einingsleiar heimebaserte tenester har mynde til å fatte vedtak, jf. gjeldande delegasjonsreglement. 17

18 Høyringsdokument Kapittel 2. Kriterier 6. Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim, og tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgn tenester og for å få stå på venteliste til slikt bu-og tenestetilbod. Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sjukeheim skal tildelast til personar med behov for døgnkontinuerleg oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn, for å sikra at pasienten eller brukaren får forsvarlege helse- og omsorgstenester, som ikkje krev sjukehusinnlegging, men kor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikkje kan tidfestast. Rett til plass i sjukeheim eller rett til plass på venteliste/observasjonsliste byggjer på ei heilskapleg omsorgsfagleg vurdering, der andre kriterier som skal vektleggjast ved vurdering for tildeling er: Personer som har behov for langvarige helse- og omsorgstenester gjennom heile døgnet, der andre aktuelle tenester har vært forsøkt utan å dekka naudsynt og forsvarlige behov for helse- og omsorgstenester. Langtidsplass skal i hovudsak nyttast for personer over 67 år, og til personer med hjelpebehov der det er naudsynt med kompetanse og utstyr for å sikra helseoppfølging og behandling som berre kan sikrast i sjukeheim. Personer som er i livets sluttfase med behov for tilsyn og omsorg gjennom hele døgnet. Personer med sterkt utvikla demenssjukdom, som har behov for kontinuerleg oppfølging, skjerming og omsorg gjennom heile døgeret. Personar som bur heime med behov for mer enn 25 timebaserte tenester i heimen pr. veke, der behovet for tenester kan tidfestast, kan vurderast for langtidsplass. Organisering av tenesta/geografiske omsyn må vurderast Tenester i heimen skal i hovudregel vera prøvd ut før langtidsopphald kan innvilgast. Tilpassing av bustad skal og vera vurdert, alternativt bytte av bustad. 6. Søknad og vedtak Tildeling av langtidsopphald skjer på bakgrunn av helseopplysningar, søknad og vurdering av individuelle behov. På bakgrunn av dette vert det fatta eit enkeltvedtak. Søknadsskjema finst elektronisk på kommunen si eiga heimeside, i Kundetorget eller Heimetenesteeininga, kontor Havnahuset. Søknad sendes til Heimetenestene i Havnahuset ved sakshandsamar. Avdelinga behandlar, førebur samt vurderer søknaden og søkjaren sine behov for tenester. Inntaksnemnda har møter kvar veke der ein oppdaterer og vurderer situasjonen og fordeler plassar. 7 Brukarmedverknad For at saka skal vera tilstrekkeleg utgreia, må det vera gjennomført eit møte e.l. med pasienten eller brukaren og/eller partsrepresentanten. Det er vesentleg at brukar vert høyrt og at møtet om mulig vert gjennomført i brukar sin heim. Møtet skal ha følgjande formål: a) å kartleggja pasienten eller brukaren sine behov for helse- og omsorgstenester, b) å få samtykke frå pasienten eller brukaren til å innhenta ytterlegare opplysningar som er nødvendige for saksutgreiinga, 18

19 Høyringsdokument c) å gi pasienten eller brukaren den informasjonen og vegleiinga som trengs for at vedkomande skal kunne ivareta interessene sine i saka, mellom anna informasjon om betaling, jf. denne forskrifta 11 tredje ledd, og d) å få klårhet i kva ønskjer pasienten eller brukaren har etter at tilstrekkeleg informasjon er gitt,- dette inkluderer om det er pasienten eller brukaren sjølv eller partsrepresentanten som har gitt uttrykk for desse ønska. Pasienten eller brukaren har rett til å velje å la vera å ta imot tilbod om langtidsplass i sjukeheim, med mindre vilkåra i lov om pasient og brukarrettar kapittel 4A er oppfylt (manglande samtykkekompetanse i høve naudsynt helsehjelp). Pasienten eller brukaren mister ikkje retten til å stå på observasjonsliste ved å takka nei til eit tilbod som blir gitt av kommunen. 8 Kriterier knytt til saksutgreiinga For at ei sak skal reknast som tilstrekkeleg opplyst, må det være føreteke ei grundig saksutgreiing, der følgjande inngår i den grad dei er relevante i saka: opplysningar om forhold som er nemnd i denne forskrifta 6, opplysningar frå møte med pasienten eller brukaren og/eller vedkomande sin partsrepresentant, jf. denne forskrifta 7, resultat frå eit eventuelt vurderingsopphald i sjukeheim, opplysningar frå anna helsepersonell og/eller helseinstitusjonar/sjukehus, mellom anna resultat frå medisinsk, ernæringsmessig, eller anna utgreiing og behandling, opplysningar frå andre delar av den offentlege forvaltninga, funn frå IPLOS-kartlegging og andre opplysningar. Kapittel 3 Rett til enkeltvedtak og oppfølging av pasientar eller brukarar 9 Rett til enkeltvedtak om helse- og omsorgstenester i sjukeheim Pasient eller brukar som i enkeltvedtak får tildelt opphald i sjukeheim, har rett til dei helse- og omsorgstenestene som er nemnt i denne forskrifta 2 andre ledd. 10 Oppfølging av pasientar eller brukarar på observasjonsliste Enkeltvedtak om plass på observasjonsliste, jfr. 6, skal omfatta kva helse- og omsorgstenester som vert gjevne i ventetida. Tenesta skal til ei kvar tid vera forsvarlege og behovsdekkande. Heimetenestene skal til ei kvar tid følgje med på behovsutviklinga hos dei pasientane og brukarane som står på observasjonslista og melde frå til sakshandsamar om endringar som har verknader for vedtaket. Dette skal sikre at første ledige plass vert prioritert til den som treng det mest. Pasientar på venteliste skal drøftast kvart møte i inntaksnemnda. Pasient eller brukar som har fått enkeltvedtak om å få stå på observasjonsliste, må pårekna at pasientar eller brukarar med meir presserande eller større behov vert prioriterte før dei, og det gjeld ingen tidsfrist for når eit bu- og tenestetilbod som nemnt ovanfor seinast skal bli tilbydd. 19

20 Høyringsdokument Pasientar eller brukarar som står på observasjonsliste har rett til informasjon om kor lang tid dei må rekna med å venta, ved å venda seg til saksbeh. eller einingsleiar v/heimetenestene. Kapittel 4. Betaling, klage og iverksetjing 11 Betaling for bu- og tenestetilbod Eigenbetalinga for helse- og omsorgstenester i sjukeheim følgjer av reglane i forskrift 16. desember 2011 nr om eigenandel for kommunale helse- og omsorgstenester i institusjon. Betaling for tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns tenester går fram av kontrakten som blir inngått om det aktuelle butilbodet. Eigenbetalinga for helse- og omsorgstenester i slikt butilbod følgjer reglane i forskrift nr om eigenandel for kommunale helse- og omsorgstenester utanfor institusjon. Den enkelte pasienten eller brukaren har som eit ledd i den informasjonen som skal gjevast etter denne forskrifta 7 første ledd bokstav c, rett til å få eit grovt overslag over kva det vil kosta å motta helse- og omsorgstenester i heimen, bu- og tenestetilbod i sjukeheim og bu- og tenestetilbod i tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns tenester. 12 Klage Vedtak med avslag om langtidsopphald i sjukeheim/-plass på vente-/observasjonsliste, kan påklagast til Fylkesmannen etter lov om pasient og brukarrettar kapittel 7. Klagen skal vera skriftleg og setjast fram til kommunen, som skal vurdera saka ein gong til. Dersom kommunen opprettheld vedtaket sitt, går saka til Fylkesmannen for endeleg vurdering og avgjerd. Ved klage på enkeltvedtak om tildeling av disposisjonsrett til tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns tenester gjeld og reglane i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 28. Klagefrist er 4 veker, og kommunen skal hjelpe til om det er behov for hjelp til å setja fram klage. 13 Iverksetjing og revidering av forskrifta Denne forskrifta trer i kraft 1. juli Forskrifta skal bli gått gjennom og ved behov reviderast når nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim og disposisjonsrett til tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns omsorg er vedtatt. Ved motstrid vil den nasjonale forskrifta gå føre denne forskrifta. 20

21 Fitjar kommune Arkivkode: Saksmappe: 2017/224 Sakshandsamar: Anne Berit Hovstad Johansen Dato: SAKSFRAMLEGG Årsmeldingar 2016 for helse- sosial og omsorgssektoren. Utval sak Utval Møtedato 14/17 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Helse- og sosialsjefen si årsmelding for 2016 Årsmelding 2016, Fitjar helsestasjon. Årsmelding 2016, NAV Fitjar Årsmelding 2016, Fitjar bu- og behandlingssenter Årsmelding 2016, Heimebaserte tenester. Saksopplysningar: Vedlagt fylgjer helse- og sosialsjefen si årsmelding for 2016 med årsmeldingane frå dei ulike avdelingane. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for oppvekst og omsorg tar årsmeldingane for 2016 frå helse, sosial og omsorgssektoren til vitande Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 21

22 ÅRSMELDING 2016-FITJAR BU- OG BEHANDLINGSSENTER 1. Mål og måloppnåing for Året som gjekk (utvikling og særskilte satsingar) 3. Personale (generelt om sjukefråvær, bemanningssituasjon, kurs, kompetanseutvikling osb.) 4. Nye målsettingar for MÅL OG MÅLOPPNÅING FOR 2016 Målet for FBB som institusjon er å løyse dei oppgåvene vi vert pålagt på ein fagleg forsvarleg måte og i tråd med lover og retningslinjer fastsett av styresmaktene. Dette vert innfridd så langt det er mogeleg med dei ressursane og den bygningsmassen vi har. På demensavdelinga er det bebuarar som hadde hatt bruk for eit anna tilbod med 1/1 bemanning. Hadde ynskje om at vaktmeistertenestene skulle fungere betre. Det tek alt for lang tid å få utført oppgåver og det er ikkje noko system for innmelding av behov for tenester(supportordning). Dette er ikkje innfridd. Det er og eit problem og ein kostnad for FBB at det ikkje er tannlege på Fitjar. Eit personal må følgje pasienten til Stord. Det er dyrt med drosje tur/retur(som FBB må betale). Ikkje noko betre ordning i høve dette, tannlegen har gjerne ikkje tid å komme til institusjonen. Sjølv om det er enkle ting som kunne vært ordna lokalt. Det var og eit stort ynskje om trådlaust nett på FBB. Det er etterspurnad hos bebuarar om å kunne nytte trådlaust nett. Frå leiargruppa er det eit stort ynskje om digital vaktbok. Då må vi ha ein ipad på kvar avdeling og trådlaust nett. På demensavdelinga der ein må være tett på brukarane, kunne mykje arbeid vært utført ute i avdelinga når ein sit på stova. I dag kan ikkje noko dokumentasjonsarbeid eller planleggingsarbeid utføras utan at ein er på vaktrommet. Det fungerer dårleg i høve brukarane og er ikkje god utnytting av personalressursane. 2 ÅRET SOM GJEKK(Utvikling og særskilte satsingar) 22

23 Tal brukarar(pr ) Langtidsplassar avdeling for demente 12(derav 4 leigepasientar frå Stord) Korttidsplass for demente 1(Unntak med korttidsplass på demensavdeling, det er ikkje hensiktsmessig på ein demensavdeling) Langtidsplassar somatisk avdeling 10(derav 1 leigepasient frå Stord) Omsorgsbustad(i som.avd.) 1 Korttidsplassar somatisk avdeling 2 Avlastningsplass somatisk avdeling 1 Dagtilbod 2,5 Til saman 29,5(derav 27 døgnplassar) STATISTIKK KORTTIDS- OG LANGTIDSOPPHALD I 2016 hadde vi 39 utskrivningar frå korttidsopphald på FBB. 19 utskrivningar til heimen 6 til langtidsopphald på FBB 3 til omsorgsbustad 5 til sjukehus 6 dødsfall Det var 20 dødsfall på FBB i 2016, 14 frå langtidsopphald og 4 frå korttidsopphald. I tillegg til korttidsopphald har vi faste avlastningsopphald. AVDELINGANE Vi legg stor vekt på at den lindrande eininga(ei leilighet) skal være eit godt tilbod til pasient og pårørande i sluttfasen av livet. På FBB er det kreftsjukepleiar. Ho er med i eit fagleg nettverk og held seg oppdatert på området. Det er og to andre sjukepleiarar som har fordjupning i palliativ omsorg. I tider der vi har terminalpleie, må vi av og til leige inn ekstravakter utanom bemanningsplan. Det skal være ei hand å halde i når livet går mot slutten. Ikkje alltid er det pårørande som kan være til stades. På demensavdelinga har det vært store utfordringar, særleg på slutten av året. Noko avviksmeldingane syner. Bemanninga på ettermiddager og helger er slik at det er vanskeleg å få god nok skjerming av pasientar som treng det. Når dette ikkje vert gjennomført, har det ført til verbale og fysiske åttak på personal og bebuarar. Dette går ut over miljøet på avdelinga. Personalet kjenner seg utrygge for eigen og pasientane sin del. Det er nok demente som burde hatt eit anna 23

24 omsorgsnivå. Innlegging i alderspsykiatrisk eining har vist seg vanskeleg å få til når ein har bruk for det. Dagavdelinga fungerer fint og er eit godt tilbod til demente som bur heime. Det er aktivitetar inne og ute, turar og tilstelningar. Reinhaldsavdelinga har slitt med underbemanning. Ca.80% reinhaldsstilling står vakant fordi vi ikkje får tilsett nye. Vi fekk lyse ut etter ringevikarar.men den eine har vært i permisjon og den andre fekk jobb i skulen. Kjøkkenet leverer mat til FBB, Havnahuset og heimebuande. NYE MÅLTIDSRUTINAR I året som gjekk har leiarar og tilitsvalde hatt møter om nye rutinar for måltider. Frukost Middag Kaffi Kvelds I samband med dette, er gamle turnusar sagt opp og nye laga. Dette vert sett i verk tidleg på nyåret Ein måtte forskyve vaktene ½ time fram for dag/ettermiddag/natt og kjøkken. Det er og planlagt å endre tidspunkt for middag(tidspunkt som kaffemåltidet i dag). Dette er og planlagt innført i Men det krev større turnusendringar for kjøkkenpersonalet. E-LINK Den direkte meldingsutvekslinga(e-link)mellom legekontor og FBB og mellom sjukehus og FBB går greitt. Men det er framleis eit problem at sjukehuset melder ein pasient utskrivningsklar så snart han er lagt inn. Denne datoen er usikker. Dermed veit vi ikkje når vi skal ta imot pasienten. Må halde ein plass ledig mange dagar; kanskje veker. Det har og blitt sendt avviksmeldingar til sjukehuset, mellom anna for manglande/ufullstendige epikriser. INNKJØP Vi har fått ein del nytt på hovudkjøkken og avdelingar(nye kjøledører på kjøkken, pussemaskin og oppskuringsmaskin til reinhald, spisebord på somatisk avdeling og spisestovestolar på demensavdeling, To nye PC skjermar somatisk avdeling. Elles gjenstår prosjektor og lerret som vi skulle hatt på investeringsbudsjettet i Merkar at IKT i kommunen har det travelt, «ting tek tid». INNSPARING AV INSTITUSJONSPLASSAR OG SAL AV PLASSAR TIL STORD 5.januar vart det halde eit møte på kommunehuset om pleie- og omsorgstenestene i kommunen. Det vart nedsett 2 arbeidsgrupper på tvers av 24

25 einingane. Som skulle sjå på innsparingstiltak/få ned talet på heildøgnsplassar i kommunen hadde vi møte for begge arbeidsgruppene med ein konsulent. Eit konstruktivt møte med analyse av behov, tenester og ressursbruk. Det vart mellom anna poengtert at bygningar og logistikk på FBB gjer det vanskeleg å effektivisere personalressursane godt nok. Etter fleire møter om pleie- og omsorgstenestene i kommunen, vart det våren 2016 vedteke administrativt at ein skal selje to sjukeheimsplassar til Stord. På den måten fikk ein ei utsetjing m.o.t dei naudsynte nedskjeringane i drifta og kunne unngå oppseiingar. Den første pasienten kom Og den andre plassen vart disponert av Stord frå Det var ein plass på demensavdeling og ein plass på somatisk avdeling. Hausten 2016 var det i samband med budsjettet vedteke at FBB skulle spare 2 mill. Dei tilitsvalde og leiararane deltok i planlegging. Det vart bestemt at ein skulle ta ned drifta(alle demenspasientane på ei gruppe) og at ein skulle søkje om midlar til ombygging av demensavdelinga. Denne avdelinga er ikkje funksjonell, mellom anna med små rom og doble bad på eine gruppa. I etterkant av denne avgjerda, kom det førespurnad frå Stord kommune om leige av fleire plassar. Etter møte med representantar frå Stord(Gram og Dalsgård), vart det vedteke å leige ut 3 plassar til Stord. Til ombygging kunne starte på demensavdelinga. Dermed kunne drifta gå som før. Dei tre plassane vart teken i bruk frå 1.des. NY TILSYNSLEGE FBB OG LEGESENTER Sommaren 2016 slutta kommunelege Eikeland og Gabor vart tilsett etter han. Det har vært ei travel tid for ny lege og legesækretær. Noko som og har merkas med omsyn til deltaking på FBB, mellom anna på inntaksmøtene. Den gamle tannlegefløyen i same bygget som FBB held til i, vart vedteke ombygd til legesenter. Ombygging starta på slutten av året. To fotpleierom og datarommet skulle og inn i det nye legesenteret. Det vart lyst ut etter ein 3.lege. Som m.a skal ha tilsynsansvaret på FBB. KOMMUNESAMANSLÅING Dette var eit viktig tema i kommunen og på institusjonen i I planen som vart underskriven mellom ordførarane i Stord og Fitjar, vart det lova at ingen skulle bli oppsagt, kjøkkenet på FBB skulle bestå. No vart ikkje dette aktuelt i denne omgangen, det var stort fleirtal mot samanslåing i den rådgjevande folkerøystinga. 25

26 3. Personale (generelt om sjukefråvær, bemanningssituasjon, kurs, kompetanseutvikling osb.) Det kan være vanskeleg å synliggjere bruk av personalressursar på FBB. Det er til dømes 3 nattevakter. Den eine på 2541(heimebuande med 1/1 bemanning), den andre på 2540( nattpatruljen). Og den tredje på 2530, FBB. Det er då pr. definisjon berre ei nattevakt på 27 pasientar; 2 demensgrupper og ein somatisk avdeling med 3 korridorar. Dette kan ikkje være over gjennomsnittet! På dagtid vert det og det same i høve teneste 2541, kan ta bort eit personale dag og kveld. Det er då ikkje fleire enn det må være på ein somatisk avdeling som både har rehabilitering, palliativ eining og pasientar med mange hjelpebehov. BRUK AV PERSONALRESSURSAR PÅ FBB TIL FELLES OMSORGSTENESTER/HEIMETENESTER. I eit år med svært mykje fokus på innsparingar på FBB spesielt, er det viktig å ta med dei oppgåvene institusjonen har for den samla pleie- og omsorgstenesta i kommunen: Vaskar personaltøy til heimetenestene Nattpatruljen har ansvar for heimebuande om natta. Sjukepleiarar på FBB har bakvakt i heimetenestene dersom det manglar sjukepleiar der. Ved utrykning til heimetenestene, vert lønskostnadene belasta FBB. Kjøkkenet leverer mat til heimebuande og Havnahuset Sårsjukepleiar tar oppdrag i heimane Kreftsjukepleiar på FBB tek tilsyn/kreftomsorg i heimesjukepleien om dette skulle være naudsynt(t.d ved sjukefråvær/permisjonar). Fotterapeut som brukar FBB sine lokale/utstyr, gir og fotterapi til brukarar i heimetenestene Når det i tillegg er vanskeleg å få utført oppgåver grunna mangel på ressursar utanfrå(vaktmestertenester, IKT, merkantil), vert drifta dyr. Vi må utføre oppgåver åleine som i større kommunar vert utført av ei gruppe personar frå fleire fagfelt(for eksempel smittevernlege/kommunelege når det gjeld infeksjonskontrollprogram. Vedlikehald av internkontrollsystemet på alle felt(smittevern, medikamenthandtering, journalføring, HMT osb) krev mykje ressursar. Det same gjeld opplæring av tilsette og vikarar. Vi har ikkje fagutviklingssjukepleiar som kan ta ein del av dette. Ein sjukeheim er i dag ein institusjon med svært sjuke og ressurskrevjande pasientar og mange myndigheitskrav som skal følgjas. Det er eit høgt fagleg nivå på FBB. Sjukepleiarane har videreutdanning i kreftsjukepleie, palliativ omsorg, demensomsorg, rehabilitering og sårsjukepleie. Helsefagarbeidarar har teke fagskule og både sjukepleiarar og helsefagarbeidarar har fullført kvalifiseringsprogrammet ABC (demensomsorg, eldreomsorg) og eit kursprogram om musikkterapi. Alt dette gjer at nivået på pleie, omsorg og haldningar held ein god standard til beste for brukarane. 26

27 Ulike kurs personale har delteke i dette året: Fagsamling PPS, IKT-Mat Hygienekurs, Inspirasjonsdag om organisasjonshelse, fagdag om tvang, sårkurs, åndeleg og eksistensiell omsorg, Helse og Omsorgskonferanse, kurs om ressursstyring(turnus),nocluskurs(laboratoriearbeid), leiarkonferanse, smittevern og demensutgreiing, I tillegg er det teke mange E-læringskurs. I samband med tilsynet i 16, vart alle i pleie pålagt å ta kurset helsehjelp og bruk av tvang. Reinhald og vedlikehald av golv, nedvask bygg. På FBB vert alt reinhald belasta budsjettet for FBB. Det gjeld og nedvask av rom og vedlikehald av golvbelegg. Dette krev mykje arbeid og er tungt. Golv må skuras opp og poleras. Ein skal ha rutinar for nedvask. I 2016 har ein hatt underbemanning på reinhald, då ein ikkje fekk tilsetje i vakante stillingar. BYGG OG HMT Det har blitt eit problem med helseplager/hudplager hos personalet utan at ein pr. dags dato veit grunnen. Det må bli gjort vurdering/måling av luftkvalitet, sjekk av ventilasjonsanlegg og anna vurdering av kva som kan være årsak til plagene. På slutten av året starta ombygging av den gamle tannlegefløyen, noko som og mest sannsynleg har ført til meir forureinsning i lokala til FBB. Det har blitt skifta filter i ventilasjonsanlegget, og brann- og driftssjef har vore i kontakt med bedriftshelsetenesta. DATASYSTEMET PÅ FBB OG I KOMMUNEN Det har i starten av året vært problem med datasystemet. Det går med unødig tid til enkle dokumentasjonar i Gerica, til registering av vakter i Ressursstyring web, bestilling av varer i Agresso osb, osb. For pleiepersonalet som må gå frå avdelinga for å utføre dokumentasjon m.m, får det følgjer for kontinuitet og samvær med brukarane når dei lovpålagte oppgåvene tek for lang tid grunna dataproblem utover det normale. For leiarar som skal halde orden på turnusar og vakter, er det ineffektivt når programma stopper opp og det vert vanskeleg å gå frå det eine tenesteområdet til det andre(5 på FBB). Den eine avdelingssjukepleiaren har og hatt store problem med at ho «vert kasta ut av turnusprogrammet», utan at IKT har funne ut årsaken. Det er vanskeleg å få ein effektiv og god arbeidsdag med desse utfordringane. Tilsyn ved FBB 5-6 oktober var det tilsyn frå fylkesmannen. Tilsynet gjaldt: «Tvungen helsehjelp etter lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A til pasientar i sjukeheim» Tilsynet hadde særleg fokus på: Identifisering av motstand og vurdering av samtykkekompetanse 27

28 Bruk av tilitsskapande tiltak Helsefaglege vurderingar av om helsehjelp kan gjennomføras med tvang Det vart gjennomført fleire intervju av avdelingsleiar, sjukepleiarar og helsefagarbeidarar på demensavdelinga. Helse- og Sosialsjef, einingsleiar og tilsynslegen vart og intervjua. Det vart gjeve to avvik som vi måtte lukke. Frist til begynnelsen av febr.17. FRIVILLIGE FBB Vi har og dette året hatt frivillige som går turar med brukarane, ha aktivitetar i stova m.m. Til jul fekk dei helsing og takk for innsatsen! Tilbakemelding frå aktivitøren som står for ein del opplegg er at folk er positive til å delta med song/musikk eller ymse underhaldning i høve samlingar for bebuarane. SPRÅKPRAKSIS/ARBEIDSPRAKSIS Vi har hatt to syriske kvinner i språkpraksis(kjøkkenet og dagavdelinga). Så har vi hatt to andre i kombinert språk/arbeidspraksis. Den eine på reinhald og på demensavdelinga. Den andre på somatisk avdeling. Vi hadde og i vår/sommar ein i arbeidspraksis på somatisk avdeling. Vi tek imot sjukepleiarstudentar frå høgskulen Stord/Haugesund og elevar frå Fitjar vidaregåande skule gjennom heile året. Dette krev ein god del ressursar. Vi har og lærlingar, både på kjøkken og avdeling. Vi legg og til rette for og lagar oppgåve til fagprøve for helsefagarbeidarar. 4. Nye målsettingar for 2016 Manglande innfridde målsetjingar(vaktmestertenester, tannlege og trådlaust nett) som nemnt innleiingsvis, står framleis høgt på lista over mål for Eit anna mål er betre luftkvalitet på FBB. Målingar som kan sei noko om skadelege stoffer, ventilasjonssystemet og tiltak for å betre inneklimaet. Målet for FBB som institusjon er å løyse dei oppgåvene vi vert pålagt på ein fagleg forsvarleg måte og i tråd med lover og retningslinjer fastsett av styresmaktene. Vi legg vekt på at innbyggarane i Fitjar skal oppleve at det er ein god stad å være - om dei treng eit rehabiliteringsopphald før dei kan komme heim etter sjukehusopphald - om det er eit avlastningsopphald til beste for pasient og pårørande 28

29 - i ein avslutningsfase av livet. Vi veit at det å komme til FBB har blitt opplevd som det beste tilbodet for pasient og pårørande i denne sårbare livssituasjonen. Forut har dei kan hende mange sjukehusopphald. Høg kompetanse, gode lokalitetar(leilighet for lindrande behandling og pårøranderom), eit personale som gjer sitt aller beste for å bevare pasienten sin verdighet, lindre plagsomme symptom/smerter, er medhjelparar i tunge dagar. - om det er demensomsorg. At dagane skal være meiningsfulle, møte angst og uro med gode tiltak(musikk, aktivitetar tilpassa den enkelte, nærleik og støtte) - om det er langtidspleie. Det er ikkje lett å bli avhengig av andre til å få utført det ein tidlegare har klart sjølv. Nøkkelord er kompetanse, respekt, verdighet. FBB er den institusjonen kommunen har og vi vil at den skal være slik vi ynskjer sjølve å bli hjelpt når vi treng det. 29

30 Årsmelding 2016 Avdeling: Heimebaserte tenester Brukarane: Heimetenesten har mange ulike brukar grupper. Både eldre og unge. Dei ulike gruppene utløyser ulike mål. Det som er felles med tanke på mål er at brukaren får eit best mogleg tilbod utifrå sin situasjon. At bistand/ hjelp er av ein slik kvalitet at brukarane føler seg ivaretatt på en god måte. At dei får den hjelpen dei treng, og til dei tidene dei treng hjelpen. Det overordna målet for tenesta er at alle som ynskjer det, skal få bu heime så lenge det er faglig forsvarlig. Pårørande: Vi skal være ein støtte og gje eit tilbod, slik at dei også føler seg ivaretatt. Vi skal «spille på lag» med dei, samtidig som vi utfører fagleg forsvarleg sjukepleie til deira pårørande. Personale: Målet for drifta er at det skal være ein god arbeidsplass. Vi skal ha eit miljø med openheit, rom for diskusjon og fagleg utvikling. Personale skal føle seg ivaretatt, bli sett og lytta til. Arbeidsoppgåvene skal være slik at ein føler ein meistrer dei, samtidig som det bør være utfordringar slik at ein utviklar seg. Hovudmålet vårt er at arbeidsplassen er fagleg sterk, dynamisk og ein plass folk ønskjer å jobbe. Vi har eit stabilt personale. Dei fleste gir uttrykk for at dei trivest. I året som gikk har 3 stk. gått av med pensjon. Vi har et generasjonsskifte nå. 19 ansatte er over 60 år pr Lærlingane våre gir uttrykk for at de trivest. Dei ønskjer å jobbe hos oss etter at dei er ferdig utdanna. Slik har vi klart å rekruttere fagpersoner i de ledige stillingane. 2. Utvikling/Særskilte satsingar Største utfordringa i heimesjukepleia er at brukarar med behov for hjelp varierer. Det varierer over tid, kor mykje og til ulik tid dei treng hjelp. Totalt pr har vi ca. 100 brukarar i heimebasert, Heimehjelp/Praktisk bistand: 70 brukarar, mat kjøpt frå kjøkkenet V/FBB 38 brukarar og trygghetsalarm 67 brukarar. En auke på 10 brukara som får praktisk bistand /heimehjelp frå i fjor. De andre tala er om lag de sama. 1 30

31 En stor utfordring i 2016 har vært alvorlig sjuke brukarar, med alvorlege diagnosar, som har ynskt å bu heime. Å skaffe nok kvalifisert personale har vore utfordrande. Spesielt i sommar halv året under ferie avviklinga. På Havnahuset har bebuarane blitt eldre og hjelpebehovet er aukande. Pr. i dag er den største gruppa eldre vi har over 90 år. De fleste ønskjer å bli buande her resten av livet. Det kan være utfordrande i forhold til faglig forsvarleg heit. Vi har greidd det i året som gikk og opplever at pårørande setter stor pris på at de ikkje blir flyttet på den siste tida. I 2016 har vi hatt fleire dødsfall på Havnahuset. Søknaden til Havnahuset er stor til dei små leilegheitene utan eiget soverom. Der er det pr venteliste. De «store» Leilegheitene er har det vært vanskelig å leie ut. I året som har gått har vi følgt opp en del kreftpasientar. Kreftsjukepleiaren vår kombinerer stillinga som gruppeleiar og kreftsjukepleiar. Tidsbruket varierer alt etter kor i for løpet den enkelte pasient er. Kreftsjukepleier er med i nettverk for kreft sjukepleiarar i lag med de andre kommunane i Helse Fonna. Kvardags rehabiliterings prosjektet vårt blei avslutta som prosjekt I 2014 hadde vi en 50% stilling knytt til prosjektet. Rehabiliteringa er nå integrert i den vanlige drifta. Vi har nå 2 sjukepleiarar som er ressurs sjukepleiarar. Deira oppgåve er å våre pådrivarar i rehabiliterings arbeidet. Målet er at brukarane skal bu heime så sant det er mogleg. Talet på yngre psykiatriske pasientar er fortsatt aukande, fleire treng tett oppfølging. Utfordringa er å få til en meiningsfull kvardag for denne gruppa. De får sysselsetting med hjelp frå NAV, men lykkes de ikkje etter å ha fått et par moglegheiter, blir dette en ren kommunal oppgåve. Her er vi avhengig av næringslivet i Fitjar, slik at de har et arbeid å gå til. Talet på demente som bor heime er aukande. Det er utfordrande for heimesjukepleia, da med tanke på forsvarleg heit i forhold til at de går ut, brannfare ol. Dag avdelinga er et godt tilbod for en del av de demente, men en del takker nei pga. at det blir for slitsamt for dei å nytte seg av tilbodet. Vi har eige hukommelses- team som arbeider med utredning av hukommelses svikt. Teamet er i nettverk med andre kommunar som sokner til Helse Fonna og arbeider tett saman med fastlegane. Vi har ansvar for utdeling og tillaging av medisin til ein stor del av dei som er under LAR behandling. Vi brukar mye tid og ressursar på dette. 2 31

32 PU avdelinga vår har fortsatt store utfordringar i forhold til sin bruker gruppe. Det kravst tett oppfølging av brukarane som utløyser store personell ressursar. Pr. i dag har ein brukarar med 2:1 bemanning, og 1:1 bemanning Medlever/ Nordsjø turnus fungerer nå bra. Vi har nå eit stabilt personale. Vi har hatt ein gjennomgang med personale som har gått i denne turnusen sidan start august Dei likar denne måten å jobba på og kan ikkje tenke seg å gå vanleg turnus. Habiliteringstenesta er en viktigsamarbeidspartner, som gir råd og oppfølging av brukarane våre i PU. Arbeidssamvirke for psykisk utviklingshemma: Vi har egne lokaliteter, som ligger fint til i Bakken med flott turterreng rundt. I 2016 nytta 6 brukarar seg av tilbodet som er ope 4 dagar i veka. Det gir dei ein meiningsfull kvardag og er en fin avveksling i kvardagen. Det er ei samansett gruppe vi server, så det krev mykje av betjeninga for at dette skal fungere. En del brukara fungerer ikkje i lag, slik at en må veksle mellom å aktivisere de ute eller inne. Aktivitetane her er: vedhogst for sal, matlaging, ulike hobbyaktiviteter, trim ol. Lokalet i Bakken blir og brukt som avlastningsbustad anna kvar helg, frå fredag ettermiddag til måndag morgon. I feriane har den blitt brukt til avlasting. Utfordringer/Litt om drifta Vi har fortsatt en stor utfordring i og dyktig gjøre personale i bruken av data. Det stilles stadig større krav til god journal føring. Bruker gruppa endras og både de og pårørande er meir bevist på rettighetene sine i forhold til teneste. Fleire eldre fører til auka behov for tenester. Sjukdomsbiletet til brukarane er og blitt meir komplisert. Dei eldre har fleire diagnosar vi må forhale oss til, noe som gjør oppfølginga meir krevjande. Vi har 67 brukarar som har alarm, som igjen gjer at vi må være bemanna for å betene alarmane. I helgene er det redusert bemanning i forhold til de andre dagane. På bakgrunn av at det stadig blir fleire brukarar, og sjukehuset sender brukarane tidlegare heim, bør vi auke bemanninga i helgene. Spesielt treng vi fleire sjukepleiare. Dette må ein og sjå i samanheng med auka trong for ressursar på rusbehandling i helgene. 3. Personale Totalt antall årsverk:

33 Årsverk administrative og fagansvarlige leiaroppgåver: Einingsleder: 100% stilling, saksbehandlar/konsulent 80 % st. og IT 20 %. Gruppeleiare: 1 100% stilling, 1har 60% stilling og 1 har 90 % stilling. Høgskuleutdanna personale, årsverk. (Av totalt årsverk) 17.4 Årsverk fagutdanna (Av totalt årsverk): 23.3 Assistentar, årsverk.(av totalt årsverk):19.05 Reinhold. (Av totalt antall årsverk): 0,5 årsverk, 1 person lønna av NAV Vurdering av den totale ressurs- og personalsituasjonen i avdelingen. Totalt sjukefråveret i heimebasert teneste har vært på 7,3 % i 2016.I ute og innesona har sjuke fråvær i inneverande år vært på 7.9 %. PU avdelinga har gått litt opp frå i fjor og har et fråvær på 6.7 %. Særlig siste halvdel av året har det vært utfordrande å dekke fråværet. Store deler av utgiftene til overtid er en følgje av at folk jobbar søndag etter søndag. Dette pga. faglig forsvarlig drift i helgene. Helgebemanninga har vært den største utfordringa i året som gikk. Å ha en faglig forsvarlig bemanning har vært en stor utfordring. Å skaffe vikarar til helgejobbing har vært et problem. Dei fleste som jobbar har nå en stillings prosent de er fornøgde med. Dei ynskjer ikkje å jobbe meir. Spesielt ikkje i helgane. Vi er i sterk konkurranse med nabo kommunen vår om arbeidskraft. Å tilby fagfolk å jobbe bare helg er ikkje lenger mulig. Skule/barnehage i egen kommune er og en konkurrent om arbeidskrafta. Dei kan tilby berre dagarbeidstid, som fleire tykkjer er betre. Vi har for lite ressursar til reinhald. Vi har ei 50 % stilling dekka av NAV, som gjør en god jobb. Når det gjelder ned vask av tak og vegger er det ikkje rom for dette med de stillingane vi har i dag. Dette har vi måtte ta av ekstra vakt budsjettet. Der har vi nytta vikarane vi har inne om sommaren. Ressursar til ned vask av avlastningsbustaden har vi per i dag ikkje. Gjennomført kompetanse utvikling i 2016 Vi har tatt inn 2 lærlingar. Til saman har vi hatt 5 lærlingar i systemet.. 1 av lærlingane tok fagbrev i bestod ikkje fagrøven. 1 fagutdanna personer starta hausten 2014 på vidareutdanning i rehabilitering på Fitjar vidaregåande skule. Det er en utdanning som går over 2 år. Hun ble ferdig våren

34 1 sjukepleier har starta vidare utdanning i sår. Utgjør 30 studiepoeng og ferdig våren Vi har et godt samarbeid med Fitjar vidaregåande skule. Vi har hatt elever i praksis gjennom hele året. Dette er et gode for oss. Fleire av de søker sommar jobb og tar ekstravakter. Kvaliteter som kjenneteiknar avdelinga Fleksibilitet, en tar vare på kvarandre, positive og løysningsorienterte. Tilsette som tar initiativ. Dette gjer heimesjukepleia både ute og inne til en kjekk og god plass å jobbe. Ute arealet ved Havnahuset blir stadig fornya som følgje av engasjerte tilsette. Pengar som de tilsette får inn ved å arrangere basarar og støtte frå næringslivet i Fitjar gjør dette mulig. Total vurdering av det faglige arbeidet i avdelinga Vi har eit godt faglig miljø med mange kompetente tilsette. Sjukepleiarar med vidareutdanning i kreft, psykiatri og ledelse. Vernepleiarar, pedagogar fagarbeidare. Men det er områder vi trenger meir kunnskap i som demensomsorg, diabetes, brukarar som utagerer og oppfølging av ruspasientar. HMS arbeid Verneombodet følgjer opp i forhold til HMS. Vi har kursa tre av de tilsette til å være ryggombod. De skal lære de andre tilsette korleis de skal løfte rett og bruke de hjelpemidlane vi har til rådighet. Fokuset vårt er at vi skal førebygge belastningsskader yrket kan medføre. Alt for mange tar «lettvinte løysningar», da dette ofte går fortare enn å bruke hjelpemidla vi har i forhold til tunge løft og forflytning av brukarane. På heimebesøk hos nye brukara har vi arbeidsmiljøet i fokus, slik at vi kan kartlegge med tanke på belastningsskader. I noen høve er det en utfordring å få brukarane med på forandringane de må gjøre i heimen. Som ny reguler bar seng frå hjelpemiddelsentralen, til rette legging på badet ol. Vi har fokus på førebygging av tvang og vald. Dette gjelder spesielt i PU avdelinga vår. Her har vi personale frå spesialist helsetenesta til å rettleie oss. Positive ting i året som gikk Havnahuset er blitt vaska og malt utvendig. 5 34

35 Vi har opp gradert inne på den eldste delen på Havnahuset. Nytt fint kvit kjøkken, en del av de eldste leilegheitene er pusset opp. Nye golv i gangane i 1.etasje. Vaktmesterne i kommunen har gjort en kjempejobb med å male, montere kjøkken og elles alt som følgjer med når det gjelder opp pussinga. Vi har fortsatt behov for opp gradering, men vi er underveis. Fitjar kommune Iren Hamborg Einingsleiar heimebaserte tenester 6 35

36 ÅRSMELDING 2016 HELSESTASJONS- OG SKULEHELSETENESTA I FITJAR KOMMUNE MÅL OG MÅLOPPNÅING FOR 2016 Mål om å auke kompetansen i høve tidleg intervensjon knytt til psykisk helse, rus og vald i nære relasjonar. Me har gjennomført «Tidlig Inn kursopplæringsprogram», og tileigna oss oppdatert og fagleg kunnskap. Mål om å utarbeide fagleg oppdaterte prosedyrar og rutinar i høve Tidlig Innopplæringa. Dette for å sikre at det blir brukt i det daglege arbeidet, og at ein fangar opp familiar som treng ekstra oppfølging. Dette har me ikkje oppnådd enno. Dette skuldast fleire faktorar, både lokalt og i høve samarbeidet med Stord Kommune. Arbeidsgruppa som hadde ansvar for dette har ikkje fungert optimalt, og det har vore vanskar med å finne gode eksisterande verktøy som inspirasjon. Erfaringa så langt tilseier behov for klargjering av prosedyrar og rutinar, vidare rettleiing frå Bup og meir øving på desse vanskelege samtalene mellom kollegaer. Ein kjenner seg imidlertid ganske trygg på eit av verktøya i programmet, «EPDS-kartlegging», då dei fleste av oss har praktisert dette lenge no. Mål om å utarbeide fagleg oppdaterte prosedyrar kring arbeid med flyktningar/familiegjenforening/arbeidsinnvandring. Det blei vidareført at ein helsesøster (20 %) hadde det overordna ansvaret for desse gruppene. Hennar ansvarsoppgåver var då å utarbeide prosedyrar, følgje opp gjeldande barn og familiar i høve helse og vaksinasjon, samt tuberkuloseundersøkingar. Erfaringa me gjorde oss var at det likevel ikkje var ein fordel at ein person sat med desse arbeidsoppgåve åleine. Grunngjeving: - Det var pr 2016 ingen konkrete nasjonale retningslinjer for dette arbeidet, unnateke tuberkuloseundersøking. Lokale prosedyrane tok difor lengre tid å utarbeide, og er pr no ikkje klare. - Helseundersøkingar og vaksinasjonskontroll i høve desse gruppene er i seg sjølv tidkrevjande å utføre. Ein bruker telefontolk i samtalar, og ein skal ta seg tid til dialog og rettleiing. - Det vart utskifting av ansvarleg helsesøster sommaren 2016, og det var mykje nytt å setje seg inn i for ny helsesøster. - Det må og nemnast at me har opplevd/opplev uklårhet kring roller og ansvar i høve dei ulike instansane rundt desse gruppene (Nav, Flyktningkonsulent, fastlege, helsestasjon). Mål om å utføre førstegangs heimebesøk innan 2 veker etter heimkomst, fortrinnsvis av jordmor. Dette blei gjennomført fram til , då KLP endra regler for sjukepleiarar. Jordmorstillinga blei då redusert frå 34 %, til 19.9 %, og det var ikkje kapasitet til at jordmor tok første heimebesøk etter heimkomst. Dette vart varsla som avvik, jf retningslinjer for Barselomsorga. Helsesøstrer tok difor alle heimebesøk i perioden april august. 36

37 Det blei naudsynt med helsesøster i 20 % vikariat for å gjennomføre dette. I august fekk me inn meir jordmorressursar igjen, gjennom avtale om jordmortenester. Jordmor utførte førstegangsheimebesøka igjen, medan helsesøstrer tok andregangs-heimebesøka slik det har vore praksis for i lengre tid hjå oss. Mål om å utarbeide fagleg oppdaterte prosedyrar ved Helsestasjon for ungdom, og nå ut til elevar i ungdomsskulen med tilbodet vårt. Det blei søkt om midlar, men dette blei avvist grunna det skal inngå i ordinær drift. I haust omrokkerte me litt i høve andre tildelte midlar. Fagansvarleg helsesøster for HFU fekk då 10 % av tilskotsmidlar for å oppgradere tenesta, og er godt i gang med dette. Det har førebels ikkje vore kapasitet til å nå ut til ungdomsskulen. Mål om å styrkje samarbeidet med fastlegane. Det blei endringar i fastlegestaben i sommar, og difor blei det ikkje avholdt samarbeidsmøte før til hausten. Møtet i haust blei noko punktert, grunna fråvær av ein fastlege, og delvis fråvær frå den andre. Samarbeidsavtalen blei likevel revidert. Begge fastlegar har fått utdelt skriftlege dokument på «siste nytt» kring helsestasjonsog skulehelsetenesta, m.a. prosedyrar i høve Barn som pårørande, nye retningslinjer i Barselomsorga og Tidlig-Inn satsinga. ÅRET SOM GJEKK 2016 ( Utvikling og særskilte satsingar ) Helsestasjonen Den største satsinga dette året har vore Tidlig Inn, som allereie er nemnt i høve kompetanseheving og utarbeiding av prosedyrar. I praksis medfører dette auka arbeidsoppgåver, særleg for jordmor. Det kjem av at jordmor skal tilby tidlegare svangerskapssamtale (mellom veke 5 8), 1-3 fleire konsultasjonar og lengre konsultasjonar pga fleire samtaletema og kartleggingar. For jordmor blei det også innført nye retningslinjer i haust, kring Rhesusimmunisering, som medfører ekstra blodprøveundersøkingar. I 2017 blir det dessutan innført enda fleire oppgåver hjå jordmor; farskapsavklaring og diabetes kartlegging. I år, som i fjor ser me også ei auke i kvinner som strevar med amming. Dette har fleire årsakar, men det er ein klar samanheng med tidleg heimreis frå fødeavdelinga. Det er difor svært viktig med tidleg heimebesøk frå helsestasjonen, samt vidare oppfølging, som for nokre vil sei fleire heimebesøk. Det har vore busett fleire flyktningar, asylsøkjarar og arbeidsinnvandrarar dette året. Me på helsestasjonen, inklusiv jordmor, opplev at det er tidkrevjande og utfordrande å møte desse gruppene. Det handlar sjølvsagt om kommunikasjonsvanskar, men og at det krev meir førebuing- og etterarbeid av konsultasjonar. Samtalane tek og lengre tid enn ved andre konsultasjonar. Mykje skal formidlast frå oss, samt det skal vera rom for dei å kome med spørsmål og dialog. Det er registrert 33 bestilte tolkesamtalar i Ei anna satsing er Betre Tverrfagleg Innsats (BTI), som gjeld heile kommunen, vedteke frå Rådmannen. Me på helsestasjonen er svært positive til målsetjinga for denne modellen, då me dagleg samarbeidar med ulike tverrfaglege 37

38 instansar. Me ser tydeleg behov for meir struktur, rolle- og ansvarsavklaring kring oppfølging av barn og unge. For vår del gjeld dette særleg samarbeid med barnehagar, BUP, PPT, Barnevern. Leiande helsesøster er deltakar i både prosjektgruppe og arbeidsgruppe, og informerer dei andre tilsette fortløpande om prosessen. Reisevaksinering var det ikkje kapasitet til å gjennomføre i første halvår grunna bemanning, men det blei innført igjen i haust. Det er jamt over brukarar av denne tenesta. Influensavaksinering blei gjennomført i haust, med ei lita auke frå i fjor (rett under 200 stk i år). Det var fleire helsepersonell også som vaksinerte seg i år. Folkehelseinstituttet har innført gratis vaksinasjonstilbod av HPV-vaksine til jenter fødd i I vår kommune gjeld det ca 100 jenter, men svært få nytta seg av dette i Tilbodet gjeld ut 2018, så me må prøve å «hanke» inn flest mogleg vidare. Helsestasjonen har framleis hovudansvar for tuberkulosearbeidet i kommunen. Me såg at det kom mange arbeidsinnvandrarar frå land med høg førekomst av tuberkulose dette året. Me opplev framleis noko utfordringar i høve å få melding om at desse er kome til kommunen. Slik me ser det handlar det om å fange opp dei som flyttar her tidleg nok. Det krev at instansar som Politi, skular, legar, barnehagar, Nav og andre (?) har kunnskap om nasjonale rutinar, og eigne rutinar for å informere oss på helsestasjonen. Det gjeld også personar som har vore i tuberkulose utsette områder i meir enn 3 månader, og som skal jobbe i helsevesenet eller i skule/barnehage. Når det gjeld tilsyn med skule og barnehagar, har det vore praksis i kommunen at helsesøster deltek i dette. Den enkelte barnehage har då teke kontakt med helsestasjonen i forkant av kontroll, og ein føl gjeldande forskrift om miljøretta helsevern. I 2016 blei dette utført ved 1 barnehage. KOSTRA-statistikk viser følgjande for 2016: - Tal gravide til svangerskapskontroll:27 - Tal fødslar: 33 - Tal førstegangsheimebesøk til nyfødd: 30 - Tal 6.vekers kontroll: 31 - Tal 2 års kontroll: 38 - Tal 4 års kontroll: 29 - Tal 5 års/førskulekontroll: 42 Det må understrekast at desse tala ikkje viser heile biletet. Av dei gravide er det nokre som vil følgjast opp vidare i 2017 grunna termindato. Barn som er fødd seint på året får sin 6 vekers kontroll i åringane blir innkalt ved 2 år og 4 månaders alder, difor kjem nokre i Helsestasjon for ungdom HFU har vore nemnt før under mål og måloppnåing. Frå hausten av endra me tidspunkt for HFU, til onsdagar, då det stort sett alltid er 3 helsesøstrer tilstade. Det gjer det enklare for oss å rullere på ansvaret, samt me fekk innført at helsestasjonslege er tilgjengeleg også for ungdomane, jf andre HFU i landet. 38

39 Legen er og tilgjengeleg for oss tilsette ved behov for rettleiing. Når det gjeld pågang har den vore litt mindre enn året før. Det har truleg noko samanheng med at helsesøster ved vidaregåande skule skriv ut ein del prevensjon der. Det er som oftast elevar (flest jenter) ved den skulen som oppsøkjer HFU. Kontaktårsak er ofte test av klamydia, graviditet og/eller prevensjon. Me ser at det gjerne berre er «inngangsbilletten», til å snakke om andre utfordringar. Skulehelsetenesta Det har ikkje vore særskilte satsingar i barne- og ungdomsskulehelsetenesta i år. Småskulane har hatt god helsesøsterdekning i høve elevtal (og normtal), medan det på Rimbareid skule har vore noko lav dekning. Det må likevel takast med at psykisk helsearbeidar har teke noko av undersøkingane, samtalar og ansvarsgruppemøter. I ung-data undersøking kjem det fram at ein del av ungdomane slit med psykisk helse. Det er og våre erfaringar, og det er tidkrevjande å følgje opp. Det er og mange barn og unge med spesielle behov som krev ekstra oppfølging. Nokre av dei er flyktningar, eller andre utanlandske. Når det gjeld vidaregåande skule blei det vidareført midlar frå 2015, meint for å hindre fråfall. I praksis vil det sei at det var høgare helsesøsterdekning første halvår enn siste halvår. I siste halvår blei det gjort endring i bemanninga, og leiande helsesøster overtok ansvaret for tenesta ved skulen. Skulen var nær å bli lagt ned, men blei til slutt redda politisk. Det er mange ungdomar med utfordringar kring psykisk helse ved denne skulen. Difor er det positivt at Utdanningsdirektoratet står bak prosjektmidlar med satsing på å forhindre fråfall i skulen. Det kjem i form av psykolog ved skulen, som skal vera tilgjengeleg på systemnivå, og delvis på elevnivå (samtale, kartlegging). Oppstart var haust Leiinga av tenesta Leiande helsesøster var i svangerskapspermisjon fram til august 2016 (med unnateke nokre veker i mai og juni). Det var eit mål i 2016 å auke tid til administrasjon og leiing, men det har ikkje vore mogleg før i haust. Då gjorde me endringar i høve ansvarsområder. Leiande helsesøster blei sett 50 % ved vidaregåande skule, og resterande 50 % i utgangspunktet sett til administrasjon og leiing. Det er meir enn det har vore tidlegare, men det har no vore litt ekstra oppgåver for leiar. M.a. ansvar for nokre barn og unge ved helsestasjonen med spesielle behov, «vikar» for tilsett som er under utdanning, arbeidsmiljøkartlegging, HPV-vaksinering, kurs/reising, og utviklingsarbeid (BTI, Tidlig Inn). Det er difor utfordrande i periodar å få til «reine» kontordagar der leiande helsesøster kan fokusere på økonomi, personalansvar (møter m.m), planarbeid, prosedyrar og rutinar. Det er særleg utviklingsarbeidet som har vore nedprioritert dette året. PERSONALET ( Generelt om sjukefråvær, bemanning, kurs, kompetanse) Me har svært lite sjukefråvær hjå oss. Det er stort sett fråvær grunna sjukt barn som er årsak til kortvarige fråvær. Det har vore periodar i 2016 der bemanninga har vore noko sårbar, grunna KLPregelendring, svangerskapspermisjon hjå leiar og planlagt fråvær hjå vikar for leiar. Dette gjeld særleg april august. Redninga var vikar i 20 % stilling i den perioden. 39

40 I 2016 var det noko utskifting av personale, og omrokkering av ansvarsområder. I haust byrja dessutan jordmor i helsesøsterstilling på vidareutdanning, og har difor redusert stilling i den perioden. Det er difor kun leiar som har full stilling. Alle har eit bredt spekter av arbeidsoppgåver, fordelt hovudsakleg mellom helsestasjon og skulehelsetenesta. Unntaket er ein helsesøster som i 2016 har hatt hovudansvar for flyktningar, arbeidsinnvandrarar og andre utanlandske. Oversikt over bemanning pr kjem under. Dei som er skuggelagd er ikkje innunder helsestasjonen sine årsverk, men viktige å nemne. Stillingsprosent 100 % Leiande helsesøster Stillingstype Ansvar Fast stilling 50 % Leiing og administrasjon + HFU + nokre barn/unge med spes behov 50 % Fitjar vgs 60 % Jordmor i helsesøsterstilling Redusert fast stilling pga utdanning 34 % Helsesøster KLP + pensjonistløn 19,9 % + timebasert Jordmor KLP + pensjonistløn Barn 0 5 år HFU fagansvarleg Barselgrupper Barn 0 5 år Reisevaksiner og influensavaksiner Barselgrupper Svangerskapskontrollar 1.heimebesøk etter fødsel 60 % Helsesøster Vikariat Flyktningar og andre utanlandske barn/unge (inkl. 0 5 år) Småskular 60 % Helsesøster Fast Barn- og ungdomsskule 40 % Psykisk helsearbeidar 20 % Helsestasjonslege Timebasert kommunal Fysioterapeut Fast Fast Fast Barn og unge i kommunen Barn og unge HFU Barn og unge Det har vore utfordringar kring kontorlokale dei siste åra, og fleire deler kontor på helsestasjonen, fordelt på ulike dagar. Me ser fram til meir lokale når me skal ta over legekontoret sine. Når det gjeld tilgjenge, lavterskeltilbodet og «ope dør» opplev me noko forbetring her, sjølv om det har vore vanskar i høve telefon også i år. Me har i år hatt fokus på kompetanseheving i høve tidleg innsats, som tidlegare nemnt. Endringsfokusert rettleiing er sentralt i dette arbeidet, noko me kan dra nytte av i andre møter med barn, unge og familiar. T.d. i høve overvekt, undervekt og psykisk helse. Nokre av oss har vore med i arbeidsgruppe kring Barn som pårørande, der ein har utarbeida prosedyrar i høve ivaretaking av barn når føresette mottek helsehjelp. Dette har vore formidla til fastlegane i 40

41 kommunen. Det gjenstår noko arbeid i høve «markedsføring» generelt, samt avklaring av roller og ansvar i høve barn som har behov for oppfølging. Enten det gjeld t.d informasjon til klasse, samtale, informasjon om støttegrupper m.m. Dette er naturleg å ta vidare i BTI-arbeidet i kommunen. Når det gjeld BTIarbeidet, er det som nemnt leiande helsesøster som har ei viktig rolle her. Me er elles i gang med å utarbeide visjon, og konkrete mål for det daglege arbeidet i tenesta, for å sikre kvalitet og vidareutvikling. NYE MÅLSETNINGAR FOR 2017 Tidlig Inn: Ferdigstille prosedyrar og rutinar, samt setje av tid til å øve på desse samtalene som omhandlar rus, psykisk helse og vold. Vidare rettleiing hjå Bup. Flyktningar, familiegjenforente og arbeidsinnvandrarar: Føre barn og unge inn i ordinært helsestasjons- og skulehelsetenesteprogram. Utarbeide prosedyrar og rutinar ut i frå dei nye retningslinjene som kom i Avklare roller og ansvar i ulike instansar, t.d. smittevernslege sine oppgåver i høve Tuberkulosearbeid, fastlege sine oppgåver i høve dei vaksne, Nav og andre. Tidleg heimebesøk etter heimkomst: utføre tidlig heimebesøk av jordmor og helsesøster i høve retningslinjer i Barselomsorga. Jordmortenesta: samsvar mellom ressursar og fleire pålagte oppgåver. Helsestasjon for ungdom: utarbeide prosedyrar i høve tenestetilbod. Nå ut til elevar i ungdomsskulen. Kompetanseheving i høve «LARC»-metodar (langtidsverkande prevensjon). Vidareføre tilbod om tilgjengeleg helsestasjonslege. Samarbeid fastlegar/smittevernslege/helsestasjonslege: avklare roller og ansvar i samband med auka legeressursar. Tilbakeføre tilsyn med barnehagar til smittevernslege. Auke fagleg samarbeid, t.d. gjennom felles faglege treffpunkt. Auka felles forståing i høve Tidlig Inn og Barselomsorga. Leiing og administrasjon: Utarbeide prosedyrar og rutinar i høve internkontroll («Rydde i eige hus»). Vidareutvikle visjon og mål for tenesta. Forbetring i høve statistikk. Kvalitetssikre tenesta i høve nye nasjonalfaglege retningslinjer når dei er klare. Skulehelsetenesta: Auka helsesøsterressurs ved Rimbareid skule. Auke tilgjenge/ope dør. Tilbod om grupper for «Barn som bur i 2 heimar». 41

42 Årsmelding for 2016 NAV Fitjar Hovudpunkt/generelt Oversikt over arbeidsledige i 2016: Langtidsarbeidslause Fitjar 2016 tal jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 Fitjar TO Sunnhordland Langtidsarbeidslause Fitjar 2016 i % jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 Fitjar TO Sunnhordland Heilt arbeidslause i Fitjar 2016 tal Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fitjar Sunnhordland Heilt arbeidslause i Fitjar 2016 i % jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Fitjar 2,3 2,4 2,2 2,1 2,6 2,4 2,7 3,3 2,8 2,6 2,9 2,8 Sunnhordland 4,4 4,5 4,5 4,1 3,9 4,1 4,4 4,2 4,2 3,7 3,6 3,8 Heilt arbeidslause ungdomar under 20 år i Sunnhordland 2016 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fitjar Sunnhordland Heilt arbeidslaus ungdom år fordelt på kommuner 2016 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fitjar Sunnhordland Heilt arbeidslaus ungdom år fordelt på kommuner

43 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fitjar Sunnhordland Heilt arbeidslaus ungdom 2016 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des under 20 år år år Heilt arbeidslause fordelt på kvinner og menn i Fitjar 2016 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Kvinner Menn Kvinner Menn Delvis sysselsette i Fitjar i 2016 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Delvis sysselsette Delvis sysselsette Antall mottakarar av arbeidsavklaringspengar pr : Totalt 78 personar er under arbeidsavklaring, av desse mottar 70 personar arbeidsavklaringspengar. Dette er ein nedgang på 5 personar frå førre år av brukarar som mottar arbeidsavklaringspengar. Av desse er 21 personar mellom 18 og 30 år (Jobbstrategien) Dette er ein auke på 1 person frå Personar under 30 år som mottar arbeidsavklaringspengar er i målgruppa for jobbstrategien. Dvs at desse skal ha prioritert fokus iht aktivitet/kartlegging og arbeid. Når det gjeld antall personar på arbeidsavklaringspengar er den totale nedgongen frå Kontoret har i løpet av året hatt auka fokus på sjukefråværsoppfølging. Erfaring viser at tett og tidlig oppfølging i sjukefråværsfasen gir positivt resultat for brukar og då færre antall personar som mottek arbeidsavklaringspengar NAV Fitjar har pr registrert 126 arbeidsledige heilt og delvis ledige. Av desse mottar 57 dagpengar. I denne gruppa er det registert 22 ungdommar og av desse mottar 10 dagpengar. (100 personar i innsatsgruppa standar innsats og 26 personar i innsatsgruppa situasjonsbestemt innsats) 43

44 Økonomisk Sosialhjelp Kontoret gjorde i vedtak iht økonomisk sosialhjelp. Dette er ein nedgang frå 689 i Vi har no registrert 89 brukarar i vårt sosialhjelps system (Sosio). Me har pr dd 160% stilling som jobbar med økonomisk sosialhjelp. Kontoret har fått lett auke i ressursar her iht til flyktningar. Då arbeidsmengda her er svært høg, ser me at me framleis er lavt bemanna på dette området samanlikna med andre kontor målt opp mot saksmengd og størrelse. Gjennomsnittleg stønadslengd mottakarar år: Me lagar berre vedtaka for 1 månad om gongen, i sjeldne tilfelle for 2 månader. Sosialhjelpsmottkere med stønad i 6 månader eller meir: Samanhengande vedtak: 0. Vedtak månad for månad: 2. Aktivitetsplikt og økonomisk sosialhjelp Frå er det lovfesta krav om aktivitet for ungdom som mottek sosialhjelp. Vi har pr kandidatar her. Ønsket og målet er å kalle desse inn gruppevis saman med ungdom i jobbstrategien og unge flyktningar. Egna lokal er enno ikkje avklart. Inntil vidare vert desse kalla inn 2 gonger pr veke på nav kontoret. Kommunen har sett av 0,15 % stilling til dette arbeidet. Pr er det ingen i denne gruppa som ikkje er i tiltak eller er i påvente av tiltak. Oppfølging av ungdom og rusavhengige Ruskonsulent og miljøterapeut følgjer opp personar som har rusavhengigheit og/ eller ein psykiatrisk diagnose, eller som står i faresonen for å utvikla eit rusproblem. LAR senteret i Fitjar er no ferdig og i 2 av 3 bustader er det flytta inn personar som er i målgruppa for desse bu einingane. Bustadane på Årskog er i bruk. NAV Fitjar har to personar i til saman 1,4 stilling som arbeidar inn mot ungdommar og rusavhengige. Desse er utanom kjernebemanninga i NAV. Det er tilsett ein i 40 % stilling som ruskonsulent og ein i stilling som miljøterapeut der fokusområde også er ungdom som treng ekstra bistand. Målet her er at desse ressursane skal vere med å bidra til at den enkelte vert sett i stand til å hjelpa seg sjølv og klare å halde orden i eigen livssituasjon. Kontoret har hatt ein 60% prosentstilling som heimekonsulent. Heimekonsulent har følgt tett opp unge foreldre og sikra at ein har vore i arbeidsretta aktivitet eller utdanning. På den måten hindrar me barnefattigdom. Heimekonsulent har i snitt hatt mellom 10 og 15 brukarar. Ho har hatt tett samarbeid med barnevernstenesten. Dette har ført til at 6 har gått over i arbeidsretta aktivitet eller utdanning. 44

45 Kontoret har også ein prosjektstilling retta mot ordinære arbeidsledige. Dette då arbeidsledigheten no har auka, og for å hindre at mange vert langtidsledige. Tett oppfølging og fokus på tiltak og aktivitet mot denne gruppa vil vidare forhindre at fleire søkjer sosialhjelp. Av antall ledige har vi iht til våre tildelingar høgt forbruk av arbeidsmarknadstiltak. Målet er at fleire då vil kunne komme tilbake i jobb. Det viktegaste me har oppnådd i 2016 er at me har fått fleire bort frå økonomisk sosialhjelp som livsoppholdytelse. Me karar å følgje betre og tidlegare opp dei sjukemelde, noko som gjer seg utslag i færre søknader om arbeidsavklaringspengar og færre på trygd. Me samarbeider godt med andre einingar i kommunen rundt ungdom og andre brukarar som treng tverrfaglig oppfølging. Me opplever at me har eit felles mål om å få desse snarast råd i arbeid og aktivitet. 45

46 Fitjar kommune Arkivkode: 004 Saksmappe: 2017/30 Sakshandsamar: John Karsten Raunholm Dato: SAKSFRAMLEGG Årsmelding skule og barnehage Utval sak Utval Møtedato 15/17 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Årsmelding 2016 frå skule- og oppvekstsjefen Årsmelding 2016 Rimbareid barne- og ungdomsskule Årsmelding 2016 Øvrebygda skule Årsmelding 2016 Selevik skule Årsmelding 2016 Fitjar kulturskule Årsmelding 2016 Fitjarstølane barnehage Saksopplysningar: Årsmeldingane for 2016 for skule og barnehage er dei årsmeldingane som er utarbeidde på den einskilde skule og i den kommunale barnehagen. Årsmeldingane gir informasjon om verksemda i kvar eining. Skulesjefen har ut frå desse årsmeldingane laga ei samla årsmelding for skule og barnehage. For at utvalet skal ha tilgang til informasjon om kvar eining, er årsmeldingane viktig grunnlagsinformasjon om drifta. Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek årsmeldingane frå skule- og oppvekstsjef, skular og barnehage 2016 til vitande. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 70

71 71

72 72

73 Fitjar kommune Arkivkode: A20 Saksmappe: 2017/208 Sakshandsamar: John Karsten Raunholm Dato: SAKSFRAMLEGG IKT-handlingsplan for grunnskulen i Fitjar Utval sak Utval Møtedato 16/17 Utval for Oppvekst og omsorg Kommunestyret Vedlegg: - Framlegg til IKT-handlingsplan for grunnskulen i Fitjar Samandrag: Situasjonen ute på skulane har blitt betre når det gjeld tilgang på bærbare datamaskinar, men ein del av maskinane er for gamle og må skiftast ut. I tillegg er det eit behov for å auka maskintettleiken. Alle skulane har no fått på plass elektroniske tavler i mest alle læringsarenaene. Elevane har gjennom sist planperiode fått auka kompetansen sin i bruk av IKT. Den handlingsplanen er stort sett følgt opp både på skulane, administrativt i kommunen og gjennom politiske saker og vedtak. Ein oppdatert handlingsplan er eit viktig verktøy for å vidareføra målretta arbeid med bruk av IKT i opplæringa. I læreplanen er bruk av IKT ein føresetnad for både elevar og lærarar. Dette gjeld i alle fag og på ulike måtar, det gjeld både i høve til utstyr og kompetanse. I læreplanen vert bruk av IKT rekna som ein av fem grunnleggjande dugleikar for elevane, på lik linje med lesing, skriving og rekning. Dette er basiskunnskap og reiskap som alle elevar skal kunne meistra i læringsarbeidet sitt og i det vidare yrkes- og samfunnslivet. Saksopplysningar: Framlegg til ny handlingsplan for IKT i grunnskulen er ei vidareføringa av planen for Føringar i dei sentrale dokumenta for grunnskulen er også lagt til grunn t.d. læreplan for grunnskulen, lov og forskrifter for grunnskulen o.a. Frå sentralt hald har det no kome tydelegare føringar i høve til digital dugleik. Det har også kome ei oversikt over kva me kan forventa (minimumsgrense) av ein elev på 4. trinn. IKT planen for elevane er likelydande med ein del andre kommunar sin plan, og er å finna på Her vil ein sjå kva program ein konkret kan nytta. Der vil også dei ulike kompetansemåla etter 2., 4., 7. og 10. trinn på 3 meistringsnivå vera med. I ungdomsskulen har ein no ein maskin pr. elev og målsetjinga for 1:2 for barnetrinnet er ikkje langt unna. For å unngå lisenskostnadar ved å nytta Microsoft Office pakken ynskjer me no å gå over til Office 365 som er ein del av pakken frå Microsoft. Office 365 er gratis. I dag nyttar skulane læringsplattforma It`s learning. Her vurderer me å gå over til Skooler ei plattform med full integrasjon til Office 365. Denne overgangen vil truleg auka læringsutbyte og vera billegare. Dei komande åra vil det vera eit stort behov for investeringar. Gamle elev og lærarmaskinar må bytast ut. Elektroniske tavler treng fornyast. Nye elektroniske læremiddel er på markedet i høve til fag (kamera, videokamera, digitalt måleutstyr, webbaserte undervisningsopplegg m.m.) Ipad brukt til språkopplæring og spesialundervisning er også høgaktuelt i høve til auka læringsutbyte. Arbeidet med den nye handlingsplanen har gått føre seg gjennom fleire møtepunkt. Planen har vore drøfta med skuleleiarane og med lærarar frå skulane, og dei har kome med innspel undervegs. IKT-rettleiar for skule har teke seg av sjølve utforminga og detaljinnhaldet i plandokumentet. Det er gjort eit godt og grundig arbeid med dette. Vurdering: 73

74 Forrige planperiode viste at det er nyttig og nødvendig å ha ein handlingsplan for IKT i grunnskulen. Det gjeld både i høve til økonomiske og personalmessige ressursar, men like viktig er det at arbeidet må vera målretta og kontinuerleg. Utviklinga på IKT området går svært fort. Tidlegare var arbeidet retta inn mot digitale ferdigheiter, no er fokus retta inn mot digital kompetanse. Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner IKT-handlingsplan for grunnskulen i Fitjar slik planen ligg føre. 2. Økonomisk oppfølging av planen vert å vurdera i samband med den årlege budsjetthandsaminga i kommunen. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 74

75 IKT-PLAN FOR SKULANE I FITJAR D E S S E H A R V O R E M E D Å L A G A P L A N E N : J O H N K A R S T E N R A U N H O L M O L A S Ö N N E R L I D E L I S A B E T H K J Æ R L A N D S I G B J Ø R N A A R L A N D A I N A K R I S T I N V E S T B Ø S T A D L I S B E T H M E R E T E J O H A N N E S E N L E N A K J Æ R - J O H A N S E N R E B E C C A C M Y H R E E I K E L A N D 1 M A G N A R K L O S T E R 75

76 Innhaldsliste BAKGRUNN... 4 MANDAT OG MÅLSETJING... 5 MÅLSETJINGAR FOR FITJAR KOMMUNE... 5 Utstyr... 5 Opplæring... 6 KVA ER DIGITAL DUGLEIK?... 7 KVA SOM SKAL LÆRAST RAMMEVERK... 7 OMRÅDE INNAN DIGITAL DUGLEIK... 7 TRYGG OG FORNUFTIG BRUK AV INTERNETT... 8 IKT-tryggleik... 8 Kjeldekritikk... 9 KOMPETANSEMÅLA I KUNNSKAPSLØFTET... 9 IKT I FAG DIGITAL DUGLEIK SOM GRUNNLEGGJANDE DUGLEIK I DEI YMSE FAGA IKT I TILPASSA OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING KOMPETANSEHEVING HOS LÆRARANE GENERELT HALDNINGAR TIL BRUK AV IKT I SKOLEN GENERELL KOMPETANSE KURS/KOMPETANSEHEVING STATUS SITUASJONEN I DAG UTSTYR Nettverk PCar og nettbrett Programvare Interaktive tavler Skrivarar Anna utstyr LÆRINGSPLATTFORM SERVERTILGANG FEIDE SKULEBIBLIOTEK

77 VURDERING AV SITUASJONEN SKULANE SINE NETTSIDER GENERELT OPPDATERING AV SIDENE FRAMLEGG TIL INVESTERINGSPLAN MASKINVARE SKRIVARAR ANNA UTSTYR PROGRAMVARE/LISENSAR LADESKAP OG EL-TILGANG SAMLA INVESTERING PRØVAR/TESTAR PRØVAR/TESTAR SOM ER TILGJENGELEGE PÅ UDIR.NO : Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn Digitale ferdigheter 8. trinn - Digital dømmekraft Digitale ferdigheter 8. trinn - Tolking og bruk av diagrammer VEDLEGG RAMMEVERK FOR GRUNNLEGGJANDE DUGLEIKAR... 1 VEDLEGG AKTIVITETAR... 1 VEDLEGG KOMPETANSEMÅL MINIMUMSGRENSE 4.TRINN... 1 AKTIVITETAR 4.TRINN... 1 VEDLEGG IKT-TRAPP 1.-7.TRINN... 1 VEDLEGG IKT-TRAPP TRINN

78 Bakgrunn IKT-satsinga i kommunen byggjer vidare på «IKT handlingsplan for grunnskulen i Fitjar ». Både den siste og tidlegare planar har vore ei rettesnor for innkjøp og vore til hjelp til bruk av digitalt utstyr. Lite er nytt sidan den førre planen vart laga. Samfunnet og teknologien er i stadig endring, og det er viktig at elevar og lærarar har utstyr som både er relevant og som fungerer. Gammalt utstyr og utstyr som ikkje fungerer skaper unødige frustrasjonar. Skulane våre er jamt over godt utstyrte, men utstyrstettleiken er framleis noko låg, og utstyret eldest fort. I tillegg kjem det stadig aktuelle nyvinningar både innan utstyr og programvare, og me må heile tida gjera val som skal vera til det beste for elevane. Ved læreplanrevisjonen i 2013 vart dei fem dugleikane (lesing, skriving, rekning, munnlege og digitale dugleikar) løfta fram som ein gjennomgåande og viktig del av grunnskuleopplæringa. Desse dugleikane er ein del av allmenndanninga og fungerer som ei verktykasse som elevane har med seg i alle fag i opplæringa. Det er nasjonale krav om utstyr til bruk ved avvikling av: Avgangsprøvane. Ifølgje «Forskrift til opplæringslova 3 17» er det kommunen som skuleeigar som har ansvaret for den praktiske gjennomføringa av eksamen. Dette tyder at kommunen er forplikta til å syta for at dei aktuelle skulane har nok kapasitet, utstyr og kompetanse til å kunna arrangera avgangsprøvane etter fastsett tidsplan. Skuleeigar har også ansvaret for teknisk rettleiing og støtte til skulane slik at gjennomføringa av prøvane kan skje på ein forsvarleg måte. Nasjonale prøvar. Dei nasjonale prøvane skal kartleggja elevene sine grunnleggjande dugleikar med utgangspunkt i kompetansemåla i læreplanane. Alle prøvane (i lesing, engelsk og rekning) føregår elektronisk, dvs. at den einskilde eleven må ha tilgang til PC og Internett under prøven. Elevundersøkinga. Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking kor elevane kan seia si meining om tilhøve som er viktige for å læra og å trivast på skulen. Skuleeigar/skulane er pålagde å gjennomføra elevundersøkinga på 7. og 10. trinn i vårsemesteret. Det er frivillig for elevane å svara på elevundersøkinga. Læreplanen (K06) og lover og forskrifter krev også meir dokumentasjon, samarbeid og planarbeid av lærarane. Krav om individuelt tilpassa opplæring og bruk av kompensatoriske hjelpemiddel gjer at tilgang til IKT-utstyr må verta betre og utstyret meir fleksibelt. Digitale læremiddel skal vera eit tilbod for skuleeigar og for brukarar. Dei skal både komplettera tradisjonelle læremiddel, som læreboka, og dei skal vera eit reelt alternativ. Digitale læremiddel skal gje både skuleeigar og brukarar rimelegare og meir fleksible læremiddel som legg betre til rette for den einskilde sine behov, og fører til betre læring. I den nye pedagogikken er det ein føresetnad at IKT er tilgjengeleg i klasserom, i grupperom, i arbeidsrom og heime. Læringsplattform I Fitjarskulen nyttar me e-læringsplattform, for tida It s learning. Her kan elevane levera/presentera arbeida sine t.d. multimediale-presentasjonar (lyd, bilete, video, tekst etc.). Læraren (og andre elevar) kan gje attendemelding, og dei ulike planane (årsplanar, arbeidsplanar ) er alltid tilgjengelege. I «det digitale klasserommet» kan læraren kommunisera med den einskilde, og lærestoffet ligg tilgjengeleg med lenkjer til aktuelle nettstader. Det digitale klasserommet stiller krav om at alle som skal inn der må ha eige brukarnamn og passord. Læraren har høve til å sjekka alle arbeid. Den einskilde eleven har tilgang til sine eigne arbeid og det som læraren elles gjev han løyve til. Også vekeinfoar til elevar/foreldre går gjennom denne kanalen. Kommunikasjonen i det «digitale klasserommet» er ikkje i staden for, men eit tillegg til den menneskelege kontakten med elevane og foreldra. 4 78

79 IKT-kompetansen i skulen, som elles i samfunnet, må hevast - dette gjeld både lærarar og elevar. Opplæring i og bruk av skulane sitt utstyr og programvare er naudsynt. Det same gjeld opplæring og erfaring i fleksibel bruk av utstyret. Eitt av dei viktigaste områda er at IKT skal integrerast i alle fag som ein grunnleggjande dugleik. Fokuset har flytta seg frå det å handtera verktyet teknisk til å kunna bruka det som ein reiskap i faglege samanhengar og som kompensatoriske hjelpemiddel. Mandat og målsetjing Denne handlingsplanen er forankra i lovverket og skal vera ein reiskap for å realisera lokale og nasjonale mål, mellom anna: Opplæringslova Statleg IKT-plan Kunnskapsløftet 2006 Nasjonale prøvar og eksamen i grunnskulen Informasjonstryggleik i høve lovverk Vidareføring av IKT- Handlingsplan for Fitjarskulen Målsetjingar for Fitjar kommune Utstyr Fitjarskulen skal til ei kvar tid vera oppdatert med nyare utstyr og programvare som kan vera nyttig til administrasjon og i pedagogiske samanhengar i planperioden. Utstyret må fungera og vera tilgjengeleg dvs. nok utstyr og på lett tilgjengeleg plass for alle brukarane. Standarden for Fitjarskulen skal vera: Utstyrsmål Skulane sin IKT-infrastruktur fungerer stabilt og vert styrt sentralt. Skulane skal ha nok og velfungerande digitalt utstyr. SmartBoard-tavler med PC eller dockingstasjon til rask tilkopling med eigen PC må vera funksjonelle. Det må vera digitale kamera (foto/videokamera) med redigeringsutstyr og programvare ved kvar av skulane. Alle elevar og lærarar må ha nærleik til utskrift. I barneskulane skal det vera 1: 2 (PC:elev)-dekning og på ungdomstrinnet 1:1. Elevar på 8.trinn får ny PC. I løpet av planperioden må det kjøpast inn nettbrett/ipad til utprøving i tilpassa opplæring (1. 4.trinn), spesialundervisning og til framandspråklege. 5 79

80 Opplæring Opplæringsmål lærarar Dei tilsette skal ha tilgang til digitale verkty og ha nødvendig digital kompetanse. Dette for å kunna hjelpa elevane og fremja utvikling av skulen. Tiltak Det vert gjennomført kurs for å betra lærarane sin IKT-kompetanse. Skulane legg vekt på kompetansedeling (undervisningsopplegg) Lærarar og elevar skal nytta digitale lærings- og kommunikasjons-plattformer. Ansvar Skuleleiinga legg til rette for heving av lærarane sin IKT-kompetanse. Lærarane tar også sjølv ansvar for eiga digital utvikling. Opplæringsmål elevar Elevane i fitjarskulen skal gjennom det tiårige skuleløpet og gjennom arbeid i alle fag utvikla grunnleggjande dugleik i digital kompetanse, slik at dei vert i stand til å utnytta digitale verkty i læringsarbeidet. Tiltak Alle lærarane i Fitjar gir elevane gode høve til å tileigna seg den digitale kompetansen som er ein føresetnad for livslang læring. Elevane får opplæring etter kompetanseplanen i IKT for elevar. Skulen gjennomgår systematisk personvern, nettvett og etikk med tilsette, elevar og foreldre. 6 80

81 Arbeidet med utvikling av elevane sin digitale kompetanse er bygd inn i og er ein del av skulane sine lokale fagplanar. Skulane i Fitjar utviklar ein kultur kor elevane brukar IKT fortruleg og innovativt i læringsarbeidet og med dette får auka læringsutbytte. Alle skulane brukar læringsplattforma aktivt. Skulane brukar elevane sin digitale kompetanse aktivt. Ansvar Administrasjonen ved skulen og alle vaksne Kva er digital dugleik? Kva som skal lærast rammeverk Digital dugleik handlar om å kunna bruka digitale verkty, medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løysa praktiske oppgåver, innhenta og handsama informasjon, skapa digitale produkt og kommunisera. Digital dugleik inneber også å utvikla digital dømmekraft gjennom å tileigna seg kunnskap og gode strategiar for nettbruk. Digital dugleik er ein viktig føresetnad for vidare læring og for aktiv deltaking i eit arbeidsliv og eit samfunn i stadig endring. Den digitale utviklinga har endra mange av premissane for lesing, skriving, rekning og munnlege uttrykksformer. Derfor er digital dugleik naturleg del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglege emne. Dette opnar opp for nye læringsstrategiar, men stiller også auka krav til dømmekraft. Område innan digital dugleik Tileigne og behandle inneber å kunne bruke ulike digitale verkty, medium og ressursar til å søkja etter, navigera i, sortera, kategorisera og tolka digital informasjon føremålstenleg og kritisk. Produsere og bearbeide inneber å kunna bruka digitale verkty, medium og ressursar til å setja saman, gjenbruka, omforma og vidareutvikla ulike digitale element til produkt, til dømes samansette tekstar. Kommunisere inneber å kunna bruka digitale verkty, ressursar og medium til å samarbeida i læringsprosessar, og til å presentera eigen kunnskap og kompetanse til ulike mottakarar. Digital dømmekraft inneber å kunna bruka digitale verkty, medium og ressursar på ein forsvarleg måte, og å ha eit medvite forhold til personvern og etisk bruk av Internett. 7 81

82 Utvikling av digital dugleik Utvikling av digital dugleik inneber å læra seg å bruka digitale verkty, medium og ressursar. Vidare inneber det å nytta digitale verkty, medium og ressursar til å tileigna seg fagleg kunnskap og til å uttrykkja eigen kompetanse. I dette ligg det også ei aukande grad av sjølvstende og dømmekraft i val og bruk av digitale verkty, medium og ressursar ut frå bruksområdet. På vil det også gå fram kva program som konkret kan nyttast til å utvikla kompetansen. Der er dei ulike kompetansemåla etter 2., 4., 7. og 10.trinn tekne med samt konkrete framlegg til arbeidsmåtar og før- og etter-testar. Sjå vedlegg bak i planen. Vedlegga handlar om: Vedlegg 1: Rammeverk for grunnleggjande dugleikar. Vedlegg 2: Aktivitetar for å auka den digitale dugleiken. Vedlegg 3: Kompetansemål og aktivitetar for 4.klasse. Vedlegg 4: IKT-trapp 1.-7.trinn. Vedlegg 5: IKT-trapp trinn Trygg og fornuftig bruk av Internett Ikkje alle delar av den digitale kvardagen er like positive. Til dømes finst det internettsider med uynskt, krenkjande og ulovleg innhald, personopplysningar kjem på avvegar og vert spreidde lynraskt til millionar av andre, og mange opplever å få PC-en sin skada av virus. Desse negative utslaga må me ta på alvor, og temaet er sett på dagsorden i skulen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet seier at elevane i alle fag skal utvikla evna til å utøva kjeldekritikk og nettvett og læra om personvern og reglar for opphavsrett. Tre stader med nyttig bakgrunnsstoff og materiale om temaet til bruk i skulen: BarneVakten er ein organisasjon som gir råd om barn og medium. På finst ulike ressursar om temaet. Datatilsynet, Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet lanserte i 2007 undervisningsopplegget «Det er DU som bestemmer... Tanker og fakta om personvern». På nettstaden er det utfyllande informasjon, lenkjer og nedlastbart materiale. Trygg bruk er eit prosjekt under Medietilsynet. Føremålet er å auka kunnskapen om trygg bruk av digitale medium for barn og unge. Her finst informasjons- og undervisningsressursar for alle. Nettadressa er: Fleire nettstader: IKT-tryggleik Det finst reglar og retningsliner for å ivareta IKT-tryggleik i skulen. Det vert hevda at denne tryggleiken er 20 % teknologi og 80 % haldningar. Den einskilde som arbeider i skulen må ta ansvar for eigne handlingar og haldningar. I grunnskulen i Fitjar skal dei tilsette sitt ansvar for bruk av digitalt utstyr der sensitiv informasjon kan lagrast, regulerast av ein skriftleg avtale. 8 82

83 Kjeldekritikk Internett er den største og mest brukte kjelda for informasjon me treng. Desto viktigare er det å kunna stola på den informasjonen me finn. Elevane skal ha opplæring i kjeldekritikk. Dei skal trenast i gode rutinar for kjeldesøk, læra seg å finna informasjon med god kvalitet og øvast i å vurdera informasjonen. Desse dugleikane er lagde inn i planen for elevene si kompetanseutvikling på dei ulike trinna. Kompetansemåla i Kunnskapsløftet IKT er ikkje eit eige fag, men eit verkty som skal integrerast i alle fag som ein grunnleggjande kompetanse. Målsetjingane for IKT-kompetansen - og dei andre grunnleggjande kompetansane vil derfor finnast i kvar einskild fagplan. Likevel kan det vera nyttig for både lærarar og elevar å ha kjennskap til kva program som vert nytta og kva som konkret vert forventa at ein skal kunna i dei einskilde programma for å ha nådd kompetansen. For å kunna integrera IKT i fag må elevane sjølvsagt få ei grunnopplæring i bruk av program, PC og anna utstyr. IKT-planen er å finna på Her er måla: Mål etter 2.trinn Elevane skal kunne bruke ein nettlesar og kjenne att søkjefelt Elevane skal kunne produsere ein enkel samansett tekst Elevane skal kunne sende digitale meldingar Elevane skal vite kva eit brukarnamn og passord er Mål etter 4.trinn Elevane skal kunne søkje og finne relevant informasjon Elevane skal kunne produsere ulike samansette tekstar Elevane skal kunne sende e-post Elevane skal kunne nytte rekneark for å organisere informasjon i form av tekst og tal Elevane skal vite om kjenneteikn på digital mobbing Mål etter 7.trinn Elevane skal kunne gjere målretta søk i ulike søkjemotorar og digitale medium Elevane skal kunne produsere og redigere samansette tekstar med lenkja innhald Elevane skal presentere tekst og tal i form av ulike typar diagram Elevane skal kunne nytte samarbeidsverkty og presentere arbeid i digitale medium Elevane skal vurdere truverd på nettsider med rammeverket TONE (T = Truverdig O = Objektiv N = Nøyaktig E = Eigna) Mål etter 10.trinn Elevane skal kunne bruke søkjestrategiar og vise til kjelder i eige arbeid 9 83

84 Elevane skal kunne produsere og redigere samansette tekstar med mottakarmedvit Elevane skal kunne lage rekneark for å organisere og systematisere talldata Elevane skal kunne kommunisere og samhandle i digitale medium IKT i fag Det er skuleeigar sitt ansvar å sikra skulane kompetanse og utstyr slik at elevane er sikra tilgang til IKT i opplæringa. I læreplanen (K06) er digital dugleik ein grunnleggjande dugleik på lik linje med rekning, lesing, skriving og munnleg dugleik. At IKT er ein grunnleggjande dugleik vil bl.a. seia at IKT skal integrerast i alle fag. Dei kognitive dimensjonane som haldningar, forståing og kommunikasjon er sterkt vektlagde. Digitale kommunikasjonsverkty og annan teknologi vil inngå i svært mange situasjonar, og elevane har trong for å utvikla digital kompetanse som ein del av den faglege kompetansen. Samfunnet og teknologien er i stadig endring. Derfor vil innhaldet i den digitale kompetansen også endra seg kontinuerleg. Digital dugleik som grunnleggjande dugleik i dei ymse faga. Arbeid med fag føregår på faget sine premissar. Digitale verkty skal nyttast til å nå kompetansemåla i faget. I tillegg til faget må pedagogikken vera styrande for i kva samanhengar digitale verkty skal nyttast. Norsk Digital dugleik i norsk er å bruka digitale verkty, medium og ressursar for å innhenta og handsama informasjon, skapa og redigera ulike typar tekstar og kommunisera med andre. I denne samanhengen er det viktig å kunna vurdera og bruka kjelder på ein medviten måte. Utviklinga av digital dugleik er ein del av lese- og skriveopplæringa i norskfaget, og inneber å finna, bruka og etter kvart vurdera og referera til digitale kjelder i skriftlege og munnlege tekstar, og sjølv produsera stadig meir komplekse tekstar. Vidare inneber det å utvikla kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha ei kritisk og sjølvstendig haldning til ulike typar digitale kjelder. Matematikk Digital dugleik i matematikk inneber å bruka digitale verkty til læring gjennom spel, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handlar òg om å kjenna til, bruka og vurdera digitale verkty til berekningar, problemløysing, simulering og modellering. Vidare vil det seia å finna informasjon, analysera, handsama og presentera data med føremålstenlege verkty, og vera kritisk til kjelder, analysar og resultat. Utvikling i digital dugleik inneber å arbeida med samansette digitale tekstar med aukande grad av kompleksitet. Vidare inneber det å bli stadig meir merksam på den nytten digitale verkty har for læring i matematikkfaget

85 Kristendom, religion, livssyn og etikk Å kunna bruka digitale verkty i KRLE er ei hjelp til å utforska religionar og livssyn for å finna ulike presentasjonar og perspektiv. Ein viktig dugleik er å kunna nytta digitalt tilgjengeleg materiale, som bilete, tekstar, musikk og film på måtar som sameinar kreativitet med kjeldekritisk medvit. Digitale medium gjer det mogeleg for kommunikasjon og dialog om religionar og livssyn. Desse media opnar også opp for brei tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillingar. Naturfag Digital dugleik i naturfag er å bruka digitale verkty til å utforska, registrera, gjera berekningar, visualisera, dokumentera og publisera data frå eigne og andre sine studium, forsøk og feltarbeid. Det inneber også å bruka søkeverkty, vera trygg på søkestrategiar og kritisk vurdera kjelder og velja ut relevant informasjon om naturfaglege tema. Utviklinga av digital dugleik i naturfag går frå å kunna bruka digitale verkty til i aukande grad å utvisa sjølvstende og dømmekraft i val og bruk av digitale kjelder, verkty, medium og informasjon. Engelsk Digital dugleik i engelsk er å kunna bruka eit variert utval digitale verkty, medium og ressursar for å styrkja språklæringa, kommunisera på engelsk og tileigna seg relevant kunnskap i engelskfaget. Bruk av digitale ressursar gir høve til å oppleva engelskspråklege tekstar i autentiske situasjonar, det vil seia naturlege, ikkje-tilpassa situasjonar. Utvikling av digital dugleik inneber å innhenta og handsama informasjon for å skapa ulike typar tekstar. Digitale formkrav i tekstar vil seia at effektar, bilete, tabellar, overskrifter og punkt er sett saman for å understreka og formidla ein bodskap. Det inneber vidare å bruka digitale kjelder i skriftlege og munnlege tekstar, og å ha ei kritisk og sjølvstendig haldning til kjeldebruk. Digital dugleik inneber å utvikla kunnskap om opphavsrett og personvern gjennom kjeldetilvisingar som kan etterprøvast. Samfunnsfag Digital dugleik i samfunnsfag inneber å kunna bruka digitale ressursar til å utforske nettstader, søkja etter informasjon, utøva kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon om samfunnsfaglege tema. Dugleiken omfattar òg å bruka digitale presentasjons- og samarbeidsverkty til å utarbeida, presentera og publisera multimediale produkt. Digital dugleik vil vidare seia å kunna kommunisera og samarbeida digitalt om samfunnsfaglege tema, og å følgja reglar og normer for nettbasert kommunikasjon, medrekna personvern og opphavsrett. Utvikling av digital dugleik i samfunnsfag inneber å læra seg å bruka digitale verkty og medium for å tileigna seg fagleg kunnskap, uttrykkja eigen kompetanse og forsterka faglege bodskapar. Digital dugleik i samfunnsfag blir oppøvd i ein prosess som byrjar med å bruka digitale verkty til å finna og gje att samfunnsfagleg innhald. Vidare blir evna til å bruka varierte søkjestrategiar utvikla, til å gjera kritiske val og til å uttrykkja fagleg refleksjon

86 Framandspråk Å kunna bruka digitale verkty i framandspråk bidrar til å utvida læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjonar når det vert opna opp for møte med autentisk språk og bruk av språket i autentiske kommunikasjonssituasjonar. Kjeldekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale område i digitale samanhengar som også inngår i framandspråk. Kunst og handverk Å kunna bruka digitale verkty i kunst og handverk er viktig for å søkja informasjon og for sjølv å produsera informasjon i tekst og bilete. Produksjon av digitale bilete står sentralt i elevane sine arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne samanhengen inngår haldningar til kjeldekritikk, personvern og kjennskap til reglar om opphavsrett. Multimedia inngår i presentasjon av eigne og andre sine arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale verkemiddel er avgjerande for medviten kommunikasjon. Musikk Å kunna bruka digitale verkty i musikk dreiar seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knytt både til lytting, musisering og komposisjon. I musikkfaget inngår blant anna bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å setja saman og manipulera lyd til eigne komposisjonar. I denne samanhengen inngår også kjennskap til kjeldekritikk og kunnskap om opphavsrett knytt til slik bruk av musikk. Mat og helse Å kunna bruka digitale verkty i mat og helse gjer det mogeleg å søkja etter informasjon, samanlikna og vurdera næringsinnhald og presentera fagleg innhald. Kroppsøving Digital dugleik i kroppsøving inneber å kunna bruka digitale verkty, ulike medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løysa praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhenta og handsama informasjon, planleggja og gjennomføra aktivitet og trening, og kommunisera og dokumentera dette. Fordjuping i norsk Å kunna bruka digitale verkty i norsk fordjuping er nødvendig for å meistra samansette tekstformer og uttrykk. Dette opnar for nye læringsarenaer og opnar nye vegar i lese og skriveopplæringa, i produksjon og komposisjon og i redigering av tekstar. I den samanhengen er det viktig å utvikla evne til kritisk vurdering og medviten bruk av kjelder. Bruk av digitale verkty kan støtta og utvikla eleven sin dugleik til å kommunisera og presentera

87 Fordjuping i engelsk Å kunna bruka digitale verkty i engelsk fordjuping gir moglegheit for autentisk bruk av språket og opnar for fleire læringsarenaer for faget. Språkkompetanse er i mange høve ein føresetnad for å kunna ta i bruk digitale verkty. Samtidig kan bruk av digitale verkty bidra til utvikling av språkkompetanse. Kjeldekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale område i digitale samanhengar som også inngår i engelskfaget. Fordjuping i matematikk Digital dugleik i fordjuping i matematikk inneber å bruka digitale verkty til læring gjennom spel, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handlar om å kjenna til, bruka og vurdera digitale verkty til berekningar, utforsking, problemløysing og modellering. Utdanningsval Digital dugleik i utdanningsval er å kunna søkja, vurdera, velja ut, bruka og ta vare på informasjon. Vidare inneber det å bruka digitale verkty og medium til å dokumentera eige læringsarbeid og erfaringar. Utviklinga av digital dugleik i utdanningsval handlar om å utøva kjeldekritikk og setja saman ulik digital informasjon. IKT i tilpassa opplæring og spesialundervisning Utdanningsdirektoratet si tolkingsuttale til opplæringslova 3-1 og 9-3 om PC i skulen, læremiddel eller hjelpemiddel seier følgjande: «PC er ikke et læremiddel, men et verktøy. Elevene har ikke en individuell rett til PC. Fylkeskommunen plikter å sørge for at det finnes PC-er tilgjengelig for elevene på skolen, slik at elevene kan å oppnå kompetansemålene i læreplanen knyttet til digitale ferdigheter. ( )Det er imidlertid viktig å understreke at en elev kan ha rett til PC/særskilt tilpasset datautstyr etter opplæringsloven 9a-2 tredje ledd selv om eleven ikke har vedtak om spesialundervisning. Det avgjørende her er også om eleven trenger datautstyr, ordinære eller særskilt tilpasset, for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.» Dette vil til dømes gjelda elevar med generelle og spesifikke lese- og skrivevanskar. Opplæring i og bruk av IKT er ein viktig grunn til at dei fleste elevane med spesifikke lese-og skriveanskar (dysleksi) ikkje treng spesialundervisning Vidare står det at: «Elever med vedtak om spesialundervisning kan ha rett til PC. Det avgjørende er om PC er nødvendig for å gjennomføre spesialundervisningen og for at eleven skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.» «Utdanningsdirektoratet gjør oppmerksom på at de samme vurderingene gjelder grunnskolen og for kommunens ansvar som skoleeier.»

88 Kompetanseheving hos lærarane Generelt Lærarane sin kompetanse er avgjerande for kor mykje digitale verkty vert nytta. Som eit utgangspunkt må lærarane kunna handtera det same som K06 går ut frå at elevane skal kunna av utstyr og programvare. I tillegg må også lærarane kunna integrera IKT pedagogisk i skulekvardagen. Arbeid på e-læringsplattform, bruk av standard programvare og aktuelle pedagogiske program (webbaserte eller nedlasta) står sentralt. IKT-kompetansen blant lærarane har heva seg gradvis gjennom det daglege arbeidet, samarbeid og eigne erfaringar Den organiserte kompetansehevinga har derimot stått stille eller gått sakte framover dei siste åra. No når nettverka og utstyret fungerer, må lærarane få tid og høve til kompetansehevinga. Digital dugleik er ein av dei grunnleggjande dugleikane i Kunnskapsløftet. Det same gjeld rekning, lesing, skriving og munnleg dugleik. Desse kompetansane skal visa att i alle fag. I praksis vil det seia at alle lærarane skal vera kyndige både når det gjeld bruk av digitalt utstyr og programvare i faget. Dei må kunna arbeida med IKT som med andre hjelpemiddel for å oppnå måla i læreplanen. Haldningar til bruk av IKT i skolen Det er eit leiaransvar å leggja til rette for framleis kompetanseheving og å motivera lærarane til å bruka den digitale teknologien ut frå dei føringane som både nasjonale og lokale styringsdokument legg opp til. Det er eit ansvar for dei tilsette aktivt å tileigna seg denne digitale kompetansen og ta han i bruk i læringsarbeidet med elevane. Det er viktig å ha forståing for den digitale kompetansen elevane allereie har. Skulen bør nytta kompetansen aktivt i undervisninga og la elevane bidra med det dei kan. Til dømes kan bruk av mobiltelefon vera ein arbeidsreiskap i skulearbeidet i ungdomsskulen (foto av forsøk og dokumentasjon, lydopptak ) For lærarane vil det vera mykje å henta ved at ein i langt større grad enn i dag deler kompetansen sin med andre. Bruk av læringsplattform eller felles mapper vil kunna vera eit hjelpemiddel her. Generell kompetanse. Alle lærarane må i løpet av planperioden: Kunna bruka digitalt utstyr ved skulen (Projektor, Interaktiv tavle, kamera, skrivarar ). Aktivt bruka elevane sin IKT-plan ( ) Bruka den kommunale e-posten. Kunna strategiar for søk etter data, lasta ned og handsama data i eigna program. Kunna bruka teksthandsaming, rekneark og presentasjonsprogram både til administrasjon og i undervisninga. Kunna bruka pedagogisk programvare som er aktuell i fag ein underviser i. Kunna nytta internett (nettstader) i undervisninga. Ha kjennskap til ulike bruksområde og kunna kombinera tekst, bilete, lyd og video i same dokument/presentasjon (multimedialt). Det er viktig at lærarane har nok kompetanse i dei programma som elevane etter planen skal kunna nytta for å oppnå dei grunnleggjande digitale dugleikane

89 Kurs/kompetanseheving Lærarane må ha kunnskap om elevane sin IKT-plan (sjå For å kunna oppfylla planen må lærarane vera fortrulege med det som elevane skal kunna. Det gjeld t.d. bruk av standard programvare (Word, Excel og PowerPoint) og utstyr t.d. bruk av PC (filhandsaming, nedlastingar, lagring ), spesialprogram for t.d. bilete, musikk og video. Vidare kan nemnast GeoGebra (dynamisk geometriprogram og grafteiknar), Kikora (øvingsprogram i matematikk), Textpilot (leseog skrivestøtteprogram), Notebook (Smartboardprogram) og andre program som skulane har kjøpt lisensar til, eller etter læreplanen har vedteke å bruka. I tillegg til programma må også den pedagogiske bruken av IKT understrekast. Bruk av IKT som læremiddel må vera målretta. Å halda seg oppdatert på bruk av læremiddel til ei kvar tid digitale eller andre kan vera vanskeleg og tidkrevjande. Når nye læremiddel vert tekne i bruk, må lærarane og assistentane få opplæring i det grunnleggjande slik at dei kan rettleia elevane. Ein gong i blant kan det vera trong for meir kurs når t.d. læremiddelet/programvara er endra, eller for å gje alle eit felles løft. Generelt vil ansvaret for at denne kompetansen vert vedlikehalden og utvikla, vera ein del av leseplikta til den einskilde. Krava i læreplanen vil vera styrande for kor mykje kompetanseheving som må til. Alle treng ikkje kursast like mykje på alle område, men det er viktig at det vert breidde i den einskilde skulen sin samla kompetanse. Når kompetansen først er på arbeidsplassen, må han kunna delast gjennom fellestid og lokale workshops og vidare gjennom eiga erfaring. Det bør vera rom for erfaringsutveksling og opplæringa må tilpassast trongen og nivået hos den einskilde. Lærarane nyttar IKT-verktyet både til administrasjon og i undervisnings-samanheng. Kompetansehevinga gjeld begge områda. Det er viktig at kompetansehevinga utvidar breiddekunnskapen hos den einskilde slik at læraren har den naudsynlege kompetansen når han skal samarbeida med andre og rettleia elevane. Kompetansehevinga må sjølvsagt grunnleggjande vera retta mot program som elevane etter planen skal kunna nytta for å kunna oppnå dei grunnleggjande digitale dugleikane. Kurs medfører ofte auka kostnader som må takast med i prioriteringa. Status situasjonen i dag Utstyr Nettverk Alle skulane har maskinar kopla til det kommunale nettverket trådlaust. Nettverket er to-delt eitt administrasjonsnettverk (FitjarAdm) som lærarane nyttar og eitt elevnettverk (WLanElev). Trådlause adapterar er plasserte rundt i bygningsmassen slik at nettverket er tilgjengeleg der det er trong for det. PCar og nettbrett Alle lærarane på skulane har eigne PCar med tilkopling til det kommunale nettverket trådlaust (FitjarAdm). Assistentar har nokre få PCar på deling, minst ein på kvar skule. Elevane på ungdomstrinnet: 133 PCar : 133 elevar - full dekning Barnetrinnet Rimbareid: 100 PCar : 219 elevar - manglar 10 PC etter plan Selevik: 13 PCar : 29 elevar - manglar 2 PC etter plan Øvrebygda: 24 PCar : 60 elevar - manglar 6 PC etter plan 15 89

90 PCane er lagra i låsbare ladeskap (ikkje Øvrebygda) når dei ikkje er i bruk på ungdomstrinnet er skapa i klasserommet. PCar som har vore nytta tre år av ungdomsskuleelevar, vert reinska og oppdaterte og nytta resten av levetida på barnetrinnet på dei tre skulane. Talet på elevar og PCar er status pr. september Talet på PCar gjeld PCar som fungerer dette talet er i stadig endring. Me er no inne i ei tid kor eldre PCar må skiftast ut normal levetid er 3-5 år, og me har mange PCar frå perioden som framleis er i bruk. I tida framover må me ha fokus på vedlikehald og oppdatering av utstyret. For å kunna oppnå ein føreseieleg bruk, set me PCen si levetid til 5 år. PCar som er eldre vert fasa ut. Nettbrett. Skulane har totalt 15 nettbrett. Desse nettbretta skal prøvast ut til hjelpeundervisning, til småskuleelevar og til framandspråklege og er fordelte på skulane. Programvare IKT sentralt set opp PCane med program. IKT lastar opp program som kan vera aktuelle for brukarane på Programvaresenteret. Derifrå kan brukaren lasta programma ned på PCen. Oppdateringar skal skje automatisk. På alle PCane skal det vera Microsoft Office (ver. 2007/2010/2013) med Excel, Word og Powerpoint. Vidare skal Internet Explorer (ver. 11) vera installert på alle PCane. Kommunen har lisensar på læringsplattforma It s learning, hjelpeprogrammet Textpilot og matematikkprogrammet Kikora. Den einskilde skulen kan ha lisensar på andre program. Interaktive tavler Den interaktive tavla er eigentleg ein stor, klikk/touch-sensitiv dataskjerm som kan nyttast som lerret til videoframsyning og som tavle til skriving med «digitalt blekk». Alt som kan gjerast på dataskjermen kan også gjerast på tavla. Fingrane kan nyttast som musepeikarar. Med alle innebygde funksjonane, medverkar tavla til kunnskapsproduksjon på nye, spennande måtar. Dei interaktive tavlene må koplast saman med fastmonterte videokanoner, høgtalarar og PC for å unngå unødig slitasje på utstyret og bruk av tid til kabling m.m. Skulane har no i alt 30 tavler av merket Smartboard med projektor. Til dei fleste tavlene er det kopla ein stasjonær PC og høgtalarar. Mange av desse PCane er 5 år eller eldre og skulle vore skifta ut. Skrivarar På Rimbareid har lærarane tilgang til 3 skrivarar. Elevane på ungdomstrinnet har 6 skrivarar (1 pr. klasse), og elevane på barnetrinnet 3 skrivarar. Selevik har 2 skrivarar, og Øvrebygda har 2 skrivarar. På ungdomstrinnet er skrivarane plasserte i klasserommet eller tilstøytande grupperom. På barnetrinnet er skrivarane plasserte i rom som alle har tilgang til med meir eller mindre høveleg plassering. Anna utstyr Alle skulane har digitale kamera. Dei fleste har vore velfungerande i fleire år, men funksjonaliteten er ikkje lenger å lita på. Det same gjeld videokamera. Fagspesifikt utstyr. Skulane er dårleg utstyrte med t.d. dataloggingsutstyr for naturfag. Kunst & handverk treng kamera og eigen skrivar for å oppfylla måla i læreplanen

91 Læringsplattform Skulane i Fitjar nyttar læringsplattforma It s learning (frå ). Arbeidet med læringsplattforma må vidareførast og utviklast. Plattforma skal vera både til læring, informasjon og til kommunikasjon/samarbeid. Arbeidet med vurdering høyrer også heime her. Kommunikasjon/samarbeid Innleveringar og prøvar kor læraren kommenterer arbeida, samskriving, diskusjonsforum etc. Vurdering Etter kvart som elevane leverer meir av arbeida sine digitalt, bør porteføljeverktyet på plattforma takast meir i bruk. Dette verktyet er eit viktig element i samband både med den formative (undervegs-) og den summative (slutt-) vurderinga. Informasjon Planar, nyhende, bilete og meldingar etc. på oppslagstavla. Kan også nå einskildbrukarar gjennom personlege meldingar. I planperioden høyrer det også med at plattforma vert nytta til føring av fråvere og føring av karakterar primært for ungdomsskulen. Kompetanseutviklinga innan læringsplattforma må vera tufta på at bruken av plattforma skal fremja læring. Den teknologiske utviklinga går raskt. Me ser at It s learning er noko på etterskot. På grunn av dette og på grunn av høge kostnader og lite nyttig bruk utanom ungdomsskulen, vurderer me overgang til eit programkonsept som har full integrasjon med Office365. Me nyttar Microsoft Office no, og Office365 vil ikkje kosta oss noko. I starten av planperioden vil me gjerne testa ut Office365. Der kan me bl.a. gjera erfaringar med lagring i sky, og samarbeida i dokument (planskriving etc.). Me vil halda fram abonnementet på It s learning og gjera vurderingar undervegs. Lærarane må sjølvsagt delta i prosessen, og viss me ser at elevane våre vil profittera på å nytta Office365, må me vurdera overgang. Me må ta eitt år om gangen. Servertilgang Lærarane har tilgang til den kommunale serveren heimanfrå gjennom heimekontorløysing (VPNklient). Denne løysinga gjer at brukaren har tilgang til dei same mappene heime som på skulen. Dette fungerer stort sett tilfredstillande. FEIDE Skulane nyttar FEIDE-pålogging. Det har gjort det digitale livet enklare. Brukarane har no ei pålogging (brukarnamn/passord) til alle tenestene dei loggar seg på. Denne pålogginga er både enkel og trygg. Skulebibliotek Skulebiblioteka i kommunen brukar Bibliofil, og har lagt inn bøkene i Bibliofil-basen. Kvar av skulane har ein stasjonær maskin med strekkodelesar til skulebiblioteket. Registrering av nye bøker og utlån føregår på ein enkel måte på denne maskinen. Vurdering av situasjonen Det er generelt to kritiske suksessfaktorar når det gjeld å lukkast med IKT i skulen: Skuleleiarane og lærarane sin kompetanse og vilje til å bruka digitale hjelpemiddel der det gir meirverdi for elevane si læring

92 Me er på god veg. Me har skuleleiarar og lærarar med medvite ansvar som dei tek alvorleg. Samtidig er dette ein kontinuerleg prosess kor ein stadig må oppdaterast for å vera ajour. Skulane sitt digitale utstyr og teknologiske infrastruktur. Også personalressursar til rådvelde for å drifta utstyret og vera pådrivar i den pedagogiske bruken av det spelar inn. Me ynskjer at bruk av IKT i det daglege arbeidet skal vera mest mogeleg saumlaust, fleksibelt, sikkert og lett tilgjengeleg. Det finst inga nasjonal norm for maskintettleik, og me vil gjerne vidareføra den førre planen med 1:2 (PC:elev) på barnetrinnet og 1:1 på ungdomstrinnet noko som har vore svært vellukka. Ein digital skulekvardag inneber at skulane er tilfredsstillande utstyrte med meir enn berre PCar. Det trengst også anna utstyr som t.d. nettbrett/ipad, skrivarar, digitale kamera, digitale videokamera, elektroniske tavler m/tilbehør, digitale målereiskapar etc. Dette inneber til framleis investeringar og opprusting på utstyrssida. I tillegg må me også gjennomføra ein systematisk utskiftingstakt på det digitale utstyret. Det vil seia at dei årlege kostnadene må reknast som ein del av kommunen sine normale driftskostnader. Innkjøp og klargjering av utstyret, inkl. installasjon av programvare skal skje sentralt i samarbeid med skulane. IKT-ansvarleg ved skulane bør kunna utføra elementær førstehjelp på utstyret gjennom samarbeid med IKT sentralt. Skulane sine nettsider Generelt Det føregår mykje interessant rundt om på skulane som kan vera greitt for den einskilde skulen å informera om i det offentlege rommet. Det kan t.d. vera store og små hendingar i skulekvardagen, ymse prosjekt, tiltak og kampanjar og planar på ymse nivå og område (IKT-plan, mobbeplan, plan for lesestimulering, skulebruksplan, den kulturelle skulesekken, skulerute etc.).skulane sine kanalar ut i det offentlege rommet er både gjennom Fitjar kommune si heimeside og skulane sine eigne heimesider med lenkje frå den kommunale sida. Kvar av skulane har også ein virtuell skule i It s learning. Denne er verna med passord. Alle lærarane, elevane og foreldra har tilgang til det som føregår der på same måten som i den verkelege skulen. Her vert det gjeve informasjon og gitt høve til kommunikasjon med andre. Oppdatering av sidene Skulane har nettsidene sine knytt til Fitjar kommune si heimeside eller dei har eigne web-sider med lenkjer frå den kommunale sida. På den kommunale sida har kvar skule si side med opplysningar om kvalitetssikring, råd og utval, SFO, klassar og kontaktlærarar og tilsette. Desse opplysningane er stort sett statiske og vert lagde inn for eitt år om gongen. I tillegg kan det også frå skulen leggjast inn nyhende på førstesida både til skulen og kommunen. Skal skulesidene fungera, må dei oppdaterast. Rektorane ved dei respektive skulane er redaktørar og har ansvaret for at sidene vert oppdaterte. IKT-ansvarleg ved skulane kan hjelpa til med det tekniske. Også andre kan hjelpa til med å leggja stoff til på sidene. I dagens samfunn er det viktig at desse informasjonskanalane fungerer bra. FAU har eigen info på skulane sine heimesider. It s learning-sidene vert kontinuerleg oppdaterte på ein naturleg måte av dei ansvarlege i sine respektive rom/fag. Sidene må oppdaterast med aktuelle saker/nyhende t.d. ein gong i veka

93 Framlegg til investeringsplan Maskinvare Alle lærarane har berbare maskinar. Dette er viktig for å kunna integrera IKT som eit verkty i skulekvardagen slik dei statlege pålegga krev og som eit administrativt verkty. Datamaskinar eldest fort, og er utrangerte etter 5 år. For å oppretthalda talet på maskinar, krev det ei årleg fornying på inntil 20% av alle datamaskinar. Eit reknestykke: Elevane har totalt 281 PCar 20% tilsvarar ei fornying på ca.56 PCar årleg. Til lærarane trengst det årleg ei fornying på PCar, og til Smartboardtavlene 5-6 PCar årleg. Me kan også nytta dockingstasjonar i tillegg. Då kan lærarane nytta eigne PCar (som alltid er oppdaterte) i dockingstasjonen. Det medfører mindre oppdaterings-vedlikehald. Til elevane har me tre år på rad kjøpt inn PCar til alle 8.-klassingane. Det er ei god ordning til å oppretthalda målsetjinga på 1:1. I dei næraste åra får me så mange elevar på 8.trinn (med atterhald): elevar elevar elevar Når elevane går ut av 10.trinn, går PCane deira til barneskule-elevane. Målsetjinga på 1:2 for barneskulane er ikkje langt unna. Nettbrett. Til hjelpeundervisning, på småskuletrinnet og til framandspråklege elevar har skulane trong for nettbrett. Nettbretta har i desse kategoriane viktige pedagogiske føremoner framfor PCar - spesielt påloggingstid og intuitivitet. 30 nettbrett til fordeling på skulane er aktuelt. I samband med vedlikehald av maskinparken er det viktig at IT-avdelinga yter god support, både dagleg og over tid. Skrivarar. Etter kvart har me fått eins standard på skrivarutstyret med laserskrivar i gråtonar. Fargelaser kan også vera aktuelt. Skrivarane er kopla til nettverket. På grunn av utskriftsproblem og på grunn av kostnader, bør me vurdera å satsa på ein stor sentral elevskrivar på ungdomstrinnet. På barnetrinnet må me satsa på få og nødvendige skrivarar. Anna utstyr Skulane har ein del digitalt utstyr (kamera, videokamera ), men det trengst framleis høgare dekning og fornyingar. Det er utvikla mykje nytt utstyr dei siste åra, og meir og billegare utstyr vil komma t.d. digitalt måleutstyr til å kobla mot PC (dataloggingsutstyr i naturfag) m.m. Programvare/lisensar Kommunen og skulane nyttar Microsoft Office. Me ynskjer å nytta oss av Office365 som er ein del av pakken frå Microsoft. Office365 er gratis i pakken. No nyttar skulane læringsplattforma It s learning. Me vurderer overgang til Skooler ei plattform med full integrasjon til Office365. Den overgangen vil truleg auka læringsutbytte og vera billegare. Skulane har tilgang til ein del ulike pedagogiske program. Det vert stadig utvikla nye og betre program på mange område, og i samband med Kunnskapsløftet vil mange læremiddel vera digitale. Læreverka har sine eigne digitale portalar som høyrer med til undervisningsopplegget. Stadig fleire av desse programma vil vera webbaserte

94 Me ynskjer at programvareutvalet må standardiserast, og installering og lisensar skal administrerast sentralt. Lisenskostnadene for dei programma som er felles for alle skulene i Fitjar vert belasta kommunen sentralt. Program som einskildskular ynskjer å kjøpa, står for den einskilde skulen si rekning. Ladeskap og el-tilgang Utstyret kan normalt brukast ca. 3-5 timar på batteridrift deretter må batteriet ladast. Maskinane står innelåst til lading når dei ikkje er i bruk. Ved kjøp av fleire berbare maskinar (gjeld Øvrebygda og Selevik), trengst det meir skapplass. Generelt trengst det fleire el-kontaktar i klasseromma 3-4 doble stikkontaktar i eit klasserom er for lite. Samla investering Investeringa framover er sett til kr pr. år. For 2017 må me halda oss til kr som er vedteke, men i 2018 må investeringa aukast til kr for å komma ajour i høve til opparbeidd etterslep PCar og nettbrett lærarar, elevar, Smartboard Anna utstyr Programvare Samla investering Ein viktig faktor i innkjøp av utstyret er at me tenkjer standard. Det må satsast på utstyr (maskinar, skrivarar, nettverkskomponentar, programvare etc.) som fungerer saman. Vedlikehald av utstyret er naudsynt og krev sitt. Serverar og andre nettverkskomponentar vert utslitne og treng utskifting og fornying. Summane er sette etter fagleg vurdering og skjøn me veit at prisane varierer når det gjeld merke og kvalitet både no og over tid men det fortel likevel at det må investerast i åra frametter. Innsatsen på IKT-området må ikkje avsluttast som med anna arbeid i skulen er me alltid undervegs og ting må vurderast etterkvart. Like viktig som investeringar i utstyr er at Fitjar kommune sikrar dei menneskelege ressursane som skal til for oppfylging både teknisk og pedagogisk. Dette betyr at ITavdelinga i kommunen saman med pedagogisk IT-personale på skulane må ha nok kapasitet til å fylgja opp. Prøvar/testar Prøvar/testar som er tilgjengelege på udir.no : Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn Digitale ferdigheter 8. trinn - Digital dømmekraft Digitale ferdigheter 8. trinn - Tolking og bruk av diagrammer 20 94

95 Vedlegg 1 Rammeverk for grunnleggjande dugleikar I «Rammeverk for grunnleggjande dugleikar» er digital dugleik delt inn i 4 dugleiksområde slik: Digital dugleik som grunnleggjande dugleik Dugleiksområde Tileigne og handsame Produsere og bearbeide Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Les hypertekst og enkel interaktiv informasjon og bruker bilet- og ikonbasert navigasjon. Skriv enkle tekstar på tastatur og lagar enkle digitale samansette tekstar. Kjenner til enkel digital kjeldebruk og opphavsrett. Gjer enkle digitale søk, og les og tolkar informasjon frå digitale kjelder. Nyttar enkle digitale ressursar og verkty for informasjonshandsaming og læring. Lagar digitale samansette tekstar med ulike element og enkle digitale formkrav. Nyttar enkel digital kjeldebruk og opphavsrett, også ved gjenbruk og vidareutvikling. Vel og vurderer informasjon og søkestrategiar frå digitale kjelder. Nyttar ulike digitale verkty og ressursar for informasjonshandsaming og læring. Lagar digitale samansette tekster med lenkja innhald. Forstår og nyttar digitale formkrav i eigne tekstar. Refererer til digitale kjelder og nyttar reglar for opphavsrett. Filtrerer, omformar og samanstiller informasjon frå digitale kjelder. Nyttar relevante søkjeverkty og beherskar søkjestrategiar i arbeid med fag. Produserer og redigerer digitale samansette tekstar. Refererer til og vurderer digitale kjelder i aktuelle faglege situasjonar. Hentar inn og organiserer oppdatert digital informasjon etter kvart.. Nyttar avanserte søkestrategiar og kjelder i arbeid med fag. Vel og nyttar digitale verkty ut frå behov, digitale formkrav, arbeidsform og mottakarar. Forvaltar opphavsrett på eigne digitale produkt. Beherskar digital kjeldetilvising. Kommunisere Digital dømmekraft Nyttar enkle digitale verkty og medium i presentasjon og kommunikasjon. Følgjer enkle reglar for digital samhandling. Kjenner til enkle reglar for personvern på Internett. Nyttar eit utval digitale verkty og medium i presentasjon og kommunikasjon. Nyttar grunnleggjande nettvett og har kunnskap om reglar for personvern på Internett. Nyttar ulike digitale verkty og medium for å formidle ein bodskap både i ein-til-ein og i gruppekommunikasjon. Nyttar nettvett og følgjer reglar for personvern på Internett og i sosiale medium. Nyttar digitale medium og verkty for å formidle ein bodskap presist for kommunikasjon og dokumentasjon. Nyttar Internett og sosiale medium forsvarleg. Vel, vurderer og nyttar digitale kommunikasjonsverkty og medium ut frå ulike faglege behov. Har evne til etisk refleksjon og vurdering av Internett og sosiale medium som kommunikasjons- og informasjonskanal 1 95

96 Vedlegg 2 Aktivitetar Her er framlegg til aktivitetar for å auka den digitale dugleiken. Område Generelt Aktivitetar Tileigne seg og handsame Det er viktig at elevane vert godt kjende med dei ulike delane av datamaskinen (tastatur, mus, skjerm, CD/DVD-spelar, skrivar, korleis dei skal kople til eksterne einingar mm.), korleis dei skal finne fram, og korleis dei skal bruke dei ulike delane av datamaskinen. skjermtrening (oppstartsskjerm, pålogging med brukarnamn og passord, skjermikon) tastaturtrening (skrive inn teikn, stor førebokstav, slette teikn, forflytte seg i teksten, bruke tabulatortasten, linjeskift, få fram alle teikn på tastaturet, bruke taltastaturet) musetrening (halde musa rett, kjenne til bruken av venstre og høgre musetast, bruke rulletast, "dra og slepp") finne fram på datamaskinen (finne og starte dataprogram, finne fram til eigne filer, biletekatalogar, enkel filhandsaming) arbeide med vindauga (minimere/maksimere, lukke, endre storleik eller flytte vindauga) finne informasjon på Internett (søkje opp informasjon i dei vanlegaste søkjemotorane, kjenne til enkle søkjekriterium og bruke fleire kriterium for å få best mogeleg resultat) Produsere og bearbeide Kommunisere Digital dømmekraft Det er viktig å kjenne til og kunne bruke dei viktigaste digitale produksjonsverktya på datamaskinen. Kommunikasjon vil i hovudsak vere bruk av e-post, og i nokre høve kanskje eit enkelt chatteprogram saman med lærar. Digital dømmekraft kan i denne samanhengen vere høve knytt til personvern, opphavsrett, kjeldekritikk og sosial åtferd på nett. Det er viktig at det vert nytta tid med elevane slik at dei etter kvart forstår korleis dei skal opptre når dei nyttar datamaskinen for å hente informasjon, laste ned bilete eller anna digitalt innhald, sende og motta e-post, dele informasjon med andre eller publisere på nettet. teksthandsamar (skrive, redigere og formatere tekst, kopiere og lime inn, setje inn bilete, tekstflyt rundt bilete i samansette tekstar, lagre i eiga mappe og skrive ut) enkelt teikneprogram (teikne, bruke teikneverktya, lagre og skrive ut) digitalt kamera (fotografere, hente inn bilete til datamaskinen, enkel biletredigering) videokamera (filme, overføre filmen til datamaskinen, enkel redigering, leggje til tittel og enkel teksting. Lagre ferdig film og publisere viss ynskjeleg) e-post (opne og lukke e-postkonto, sende og motta meldingar med og utan vedlegg, opne vedlegg) enkelt chatteprogram Viktige moment i denne samanhengen vil vere: personvern (forstå kva som kan leggjast ut på nettet både om seg sjøl og om andre, og kva dei skal gjere når nokon ber om informasjon frå dei, t.d. bilete). opphavsrett (vere klar over at nokon eig det som er på nettet, vite kva som kan lastast ned, kva det kan brukast til, og eventuelt kva som kan delast med andre). kjeldekritikk (kunne vurdere om opplysningar som vert henta frå nettet, er truverdige ut frå kor dei kjem frå, lære seg å bruke sikre kjelder som t.d. digitale leksika, offentlege nettstader, nasjonale og lokale medium og/eller hente informasjon frå fleire kjelder for å kunne samanlikne opplysningar). sosial åtferd (lære seg god språkbruk, «nettikette» i e-post og SMS, forstå kva som ligg i omgrepet digital mobbing og i kva for samanhengar dette gjerne opptrer, og kva for konsekvensar som kan følgje av digital mobbing både for den som mobbar, og for den eller dei som blir mobba). 1 96

97 Vedlegg 3 Kompetansemål minimumsgrense 4.trinn Her er ein enkel oversikt over kva me kan forventa (minimumsgrense) av ein elev på 4.trinn innafor dei 4 dugleiksområda. Sjå elles Digital informasjon (tileigne seg og handsame) å følgje lenkjer og trekkje ut informasjon å kvalitetssikre kjelder å analysere eit resultat frå informasjonssøk oppbygging av internettadresser (URL) søkemotorar (Google, Kvasir, Bing osv.) Digital produksjon (produsere og bearbeide) grunnleggjande kompetanse om presentasjonsprogram (PowerPoint, Impress osv.) kunnskap om ein del grunnleggjande symbol/ikon kunnskap om tekstformatering (skrifttypar, overskrifter, utheving osv.) kunnskap om ein del grunnleggjande digitale omgrep (vindauga, mappe, høgreklikke osv.) full oversikt over tastaturet (t.d. ny linje, og andre teikn) Kommunikasjon (kommunisere) e-postgrensesnittet (mottakar, kopi, emne, vedlegg, formatering osv.) praktisk bruk (skrive formelt/uformelt, finne att mottatt og sendt e-post osv.) Digital dømmekraft personvern, bl.a. om mogelege følgjer av at personlege opplysingar (adresse, telefonnummer, bilete, filmar) vert lagde opne ut på nettstader og sosiale medium korleis dei skal forhalde seg når personar, både kjende og ukjende, ber om å få kjennskap til personlege opplysingar eller få tilsendt bilete å gjere heilt enkle vurderingar av informasjon frå nettet grunnleggjande reglar for opphavsrett Aktivitetar 4.trinn For å nå dette minimumsnivået, kan ein t.d. arbeida med: la elevane bruke datamaskin når det er naturleg, slik at dei blir godt kjent med datamaskin, tastatur og mus la elevane bruke datamaskinen til å løyse ulike typer oppgåver la elevane bli kjent med bruken av andre digitale plattformer som til dømes nettbrett og annan handhalden teknologi læra elevane korleis dei får fram dei ulike teikna på tastaturet, lagar mellomrom og linjeskift læra elevane korleis dei skal halde musa, bevege musepeikaren, bruke rulletast og venstre og høgre musetast la elevane arbeide med digitale skjema (bruk av rullegardinmeny, tekstboksar, avkryssingsboksar og dra og slepp) la elevane bli kjende med vanlege symbol og ikon på maskin og i program lære eleven å setje inn figurar og bilete i tekstar lære eleven å forflytte seg i tekst, både ved bruk av mus og ved bruk av piltastar lære eleven å navigere blant filer og program 1 97

98 Dette er også viktig: at arbeidet med datamaskinen er lystbetont å arbeide med positiv forsterking å finne ut kva eleven likar å arbeide med og om eleven har spesielle interessefelt som kan knytast til arbeid med digital dugleik i faga at eleven blir godt kjent med datamaskinen å jobbe med å redusere frykt for å gjere feil, til dømes ved å lære gjennom prøving og feiling å ha kunnskap om eleven si oppfatning om bruk av digitale medium, slik at ein også kan jobbe med motivasjon og haldninger 2 98

99 Vedlegg 4 IKT-trapp 1.-7.trinn 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Datakunnskap: Slå på/av PC Kunna logga seg på og av PC og It s learning Øva på bruk av mus og tastatur Tastaturtrening: Opna Word Leikeskriving Finna bokstavane på tastaturet Store bokstavar Skriva namn og ord Slettetast (backspace) Tast for mellomrom Bruka aktuell pedagogisk programvare Datakunnskap: Kunna eige passord og brukarnamn Orientera seg på It s learning Opna enkle program og bruka dei Bruka teikneprogram til å øva museteknikk Kunna skru på og av lyden Gjennomføra enkle testar på It s learning Teksthandsaming Skriva enkel tekst Store og små bokstavar Linjeskift, mellomrom og slettetast. Bruka aktuell pedagogisk programvare/ Nett-sider Datakunnskap: Kunna sjekka batterikapasitet Kunna zooma inn/ut word-vindauga Kunna fn-knapp for lyd og lys Læringsplattform Kunne senda meldingar, finna fram, følgja instruksjonar og gjera oppgåver på It s learning Svara på ei enkel undersøking Teksthandsaming Finna fanane «fil» og «heim» Kjenna til «lagre», «lagre som» og «åpne» Øva på å finna mappe på eige område og lagra Endra tekstutsjånad skrifttype, skriftstorleik og skriftfarge. Mengdetrening på tastatur med begge hender VIKTIG: Set deg inn i planen frå småskulen og sørg for at alt sit som det skal. Følg opp der det skrantar! Datakunnskap: Finna og bruka kalkulator Bli kjend med å bruka startknappen Få hjelp til å skriva ut rett Kunna «skift»-tastar (!,?,»», %, / osb.) Læringsplattform Gå inn på fag, lesa notat og oppslag, arbeidsplanar o.l. Bli kjend med «sideverktøy» funksjonen. Svara på prøvar Filhandsaming: Kjenna til sidebaren for å orientera seg og finna eigen harddisk Oppretta mappe Datakunnskap: Kunna hurtigtastane: ctrl + C, ctrl + V, ctrl + A, ctrl + Z. Kunna finna rett skrivar og skriva ut Vita kor ein kan lagra (minnepenn, ekstern harddisk, mail osb.) Læringsplattform - Gå inn på fag, lese notater og oppslag, arbeidsplaner o.l. Bruka «sideverktøy» og andre elevtilpassa verkty funksjonar Levera arbeid Svara på prøvar Lesa og svara på meldingar Filhandsaming: Arbeida med fleire vindauga/ faner Kopiera/flytta filer Mappestruktur og ulike harddiskar Teksthandsaming: Datakunnskap: Kunna hurtigtastane: ctrl + S, ctrl + P, ctrl + x, ctlr+klikk Kunna bruka USBporten Kunna lagra og bruka minnepenn Læringsplattform Kjenna til eportfolioen sin Sjekka eigen status på fravere, meldingar, oppgåveinnlevering osb. Senda melding til faglæarar Filhandsaming: - Bruka søkefunksjon under «start» Teksthandsaming: Kjenna til fana «visning» Stavekontroll/ autokorrektur Bruka tabellar Kjenna til bruken av «stiler» VIKTIG: Ta ein sjekk på måla frå tidlegare år. Følg opp der det skrantar Læringsplattform Laga enkle testar Svara på tester med opne spørsmål Ha en diskusjon med lærar og andre elevar Laga ein mappestruktur i «mine filer» Lasta inn filer i «mine filer» Leggja inn personleg informasjon Teksthandsaming: Stilar og formatering Tekstboksar Hyperkopling Ulike filformat Presentasjonsverkty: Kunna bruka presentasjonsverktøy til framføring Jobba med kvalitet Rekneark: 1 99

100 Finna bilete og lima inn i word-dokument ved høgreklikk Internett: Opna Explorer Bruka søkemotor Finna/følgja lenkjer Nettvett Bruka pedagogisk programvare/ nett-sider Lagra i ulike mapper Finna dokument i ulike mapper Teksthandsaming: Set inn bilete/utklypp Laga enkel tabell Kunna fanene «fil» og «hjem» Kjenna til «lagre», «lagre som» og «åpne» Kunna finna mappe på eige område og lagra Endra tekstutsjånad: skrifttype, skriftstorleik og skriftfarge Mengdetrening på tastatur med begge hender Presentasjonverkty: Bli presentert for ulike presentasjonsverkty og få øva sjølv Internett: Enkle informasjonssøk, søkeord Enkle nettvettreglar Personvern, passord, digital mobbing Redigering: klyppa/lima/kopiera Kjenna til fana «sett inn» Bruka piltastane for å orientera seg i tekst Kunna endra linjeavstand Vera kjend med «avsnitt»-baren Presentasjonsverkty: Opna/ lagra PowerPoint Laga lysbilete Visa presentasjonar Rekneark: Opna Excel Skriva inn tekst/tal Enkel formatering av celler Lagra, gi namn og opna fil Summer- funksjonen Enkel formatering av celler Leggja inn enkle Formlar Internett: Søk i ulike medium Kopiera/lima inn bilete og tekst frå Internett Kjenna til kjeldekritikk Nettvettreglar Topp /botntekst/ setja inn sidetal Presentasjonsverkty: Formatering av tekst Setja inn bilete, figur, lyd og video Animasjonar og biletovergangar Øva på innhald og framføring Rekneark: Registrering og sortering av data Endring av tal på desimalar Gjennomsnitt, maksimum og minimum. Bilethandsaming og lyd: Bruk av digitalt kamera Spela inn lyd Bruka lyd i ulike program Internett: Kjeldevurdering Fokus på nettmobbing, ta inn lovverk og konsekvenstenking. Diagram Formlar med dei fire rekneartane Bilethandsaming: Bruk av digitalt kamera Overføring til PC Endre storleik, filformat, kontrast, lys og fargar Enkel video/biletredigering Internett: Fokus på kjeldekritikk og vurdering Plagiering Vurdera truverd for nettsider med rammeverket «TONE» Internettkriminalitet 2 100

101 Vedlegg 5 IKT-trapp trinn 8.trinn 9.trinn 10.trinn VIKTIG: Set deg godt inn i planen frå mellomtrinnet og sørg for at alt sit som det skal. Følg opp der det skrantar. Datakunnskap: Kunna enkle løysingar på påloggingsproblem (kjenna att feilmeldingar som går igjen og løysingar på desse). Opprett god mappestruktur med ein gong Læringsplattform Vera aktiv brukar Alltid ha tom meldingsboks sjekka ofte Laga testar Svara på testar med alle typar spørsmål Delta i diskusjonar med lærar og andre elevar Oppretthalda ein god mappestruktur i «mine filer» Rydda i «mine filer» - kasta gamle ting Kunna bruka lydinnspelings-funksjonen Teksthandsaming: Vidareføra og sikra opplæring frå mellomtrinnet Redigering: klyppa, lima, kopiera Kjenna til fana «sett inn» Bruka piltastane til å orientera seg i tekst Kunna endra linjeavstand Vera kjend med «avsnitt»-baren Kjenna til baren «visning» Stavekontroll/autokorrektur Bruka tabellar Kjenna til bruken av «stiler» Topptekst/Botntekst/Setja inn sidetal Læringsplattform Følgja opp og sikra dei gode rutinane frå 8.trinn Laga samansette testar Oppretthalda ein god mappestruktur i «mine filer» Rydda i «mine filer» - kasta gamle ting (obs! bilete som vert kasta frå «mine filer» blir borte også der dei er brukte) Teksthandsaming: Vidareføra og sikra opplæring frå 8.trinn Presentasjonsverkty: Bli kjend med Prezi Kunna bruka presentasjonsverktyet aktivt i framføringar (ikkje berre som bakgrunn/manus) Rekneark: Funksjonar Fleire ark Topptekst/Botntekst Summering Bilethandsaming: Vidareføra og sikra opplæring frå 8.trinn Internett: Læringsplattform Følgja opp og sikra dei gode rutinane frå 9.trinn Oppretthalda ein god mappestruktur i «mine filer» Rydda i «mine filer» - kasta gamle ting Rydda skikkeleg ved skuleslutt Teksthandsaming: Vidareføra og sikra opplæring frå 8.trinn Presentasjonsverkty: Kunna bruka Prezi Kunna bruka presentasjonsverktyet aktivt i framføringar (ikkje berre som bakgrunn/manus) Rekneark: Diagram Formlar med fire rekneartar Bilethandsaming: Vidareføra og sikra opplæring frå 9.trinn Internett: Vidareføra og sikra opplæring frå 9.trinn Jobba med nettvett Fokus på kjeldekritikk og vurdering Kunna reglar og omgrep rundt 3 101

102 Stilar og formatering Tekstboksar Hyperkopling Ulike filformat Kunna bruka spaltar Kunna laga og sletta merknader Presentasjonsverkty: Kunna bruka presentasjonsverkty til framføring Jobba med kvalitet (fargar, stilar, innhald) Rekneark: Diagram Ulike typar Redigera Cellereferansar Autofyll Formelutskrift Bilethandsaming: Bruk av digitalt kamera Overføring til PC Endra storleik, filformat, kontrast, lys og fargar Enkel video/biletredigering Internett: Vidareføra og sikra opplæring frå mellomtrinnet Jobba med nettvett Fokus på kjeldekritikk og vurdering Kunna lista kjelder korrekt Kunna reglar rundt plagiering Vurder truverd for nettsider med rammeverket TONE Skjøna alvoret rundt internettkriminalitet Vidareføra og sikra opplæring frå 8.trinn Jobba med nettvett Fokus på kjeldekritikk og vurdering Kunna regler og omgrep rundt opphavsrett (Åndsverklova) Fildeling Kunna lista kjelder korrekt opphavsrett (Åndsverklova) Fildeling Kunna lista kjelder korrekt 4 102

103 103 5

104 Fitjar kommune Arkivkode: A29 Saksmappe: 2017/213 Sakshandsamar: John Karsten Raunholm Dato: SAKSFRAMLEGG Plan for kompetanseutvikling i grunnskulen 2017 Utval sak Utval Møtedato 17/17 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Plan for kompetanseutvikling i skulen e-for-kvalitet_web.pdf Bakgrunn: Fitjar kommune sin kompetanseutviklingsplan er ei vidareføring av forrige plan, men med ein del nye tiltak. Planen byggjer på strategien «Kompetanse for kvalitet » og må forankrast politisk for å få ut dei statlege midlane. Vurdering: "Kompetanse for kvalitet - strategi for vidare og etterutdanning " er Kunnskapsdepartementet si vidareføring av Kompetanse for kvalitet. Denne strategien har dei seinare år vorte grunnlaget for eit varig system med vidareutdanning av pedagogisk personale i grunnskulen. Den statlege satsinga har som overordna mål å styrka elevens læring og motivasjon i grunnopplæringa ved å auke lærar og skuleleiars kompetanse. Kompetanseutvikling er i tillegg et lokalt ansvar som skal vera forankra i lokale behov i den einskilde kommune og på den einskilde skule. Kvalifisering av lærarar og assistentar må vera kontinuerleg prosess då krav til fagleg og metodisk undervisningskompetanse stadig aukar. I opplæringslova står det: 10-8.Kompetanseutvikling «Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.» Tidlegare fekk kommunane tildelt kompetansemidlar gjennom tilskot frå Fylkesmannen. Desse midlane er no trekt inn og samla inn under t.d. ungdomsskulesatsinga UIU. Her arbeider Rimbareid skule framleis med implementering av gode rutinar og arbeidsmåtar. Gjennom den nasjonale satsinga kompetanse for kvalitet får kommunane tilskot til vidareutdanning for lærarane. I dei fleste tilfella får lærarane løn i 37,5 % av stillinga si for å gå på vidareutdanninga. I faga naturfag og matematikk er tilskotet kr ,-. For resten av fagfelta er tilskotet kr ,-. Om dette dekker heile løna for vikaren kjem an på lønsnivået til den som vert tilsett som vikar. Den enkelte kommunen må i alle alternativa dekka kostnadar til reise, opphald, faglitteratur m.m. (Om lag kr ,- pr. lærar) Fitjar kommune gjev dette året 4 tilsette tilbod om vidareutdanning på statleg/kommunal avtale våren For hausten 2017 har kommunen innstilt 8 lærarar til slik vidareutdanning. Udir avgjer i slutten av april om dei får plass eller ikkje. Skulebasert kompetanseutvikling var svært vellukka gjennom prosjektet vurdering for læring. Denne måten å arbeida på involverer heile personalet ved den enkelte skulen og vil bli modell for for dei vidare utviklingsarbeida m.a. for ungdomsskulesatsinga UIU. 104

105 Forum for oppvekst i Sunnhordland (FOS) legg også opp til eit samarbeid om vidareføring av vurdering for læring-satsinga. FOS har ved fleire høve greidd å få hand om midlar til nettverksarbeid og desse vil bli nytta i det arbeidet. Den auka statlege satsinga på vidareutdanning for lærarar er positiv for kommunen. Dette gjev kommunen høve til å vidareutvikla skulen og stimulera tilsette til å søkja vidareutdanning og til å læra i fellesskap. Gjennom FOS har Fitjar kommune saman med kommunane i regionen fått til eit godt samarbeid kring nettverk og kurs. Planen er utarbeidd med grunnlag i faglege vurderingar og i samarbeid med skulane. Den vil bli iverksatt innanfor dei økonomiske rammer som ligg i budsjettet for 2017, supplert med fond og statlege midlar. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner «Plan for kompetanseutvikling i skulen 2017» Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 105

106 Plan kompetanseutvikling i skulen 2017 Fitjar kommune FITJAR KOMMUNE Mars

107 Innhald Innleiing og bakgrunn... 1 Mål:... 1 Kompetanseutviklingstiltak i Strategiar... 2 Tiltaksplan for kompetanseutvikling Vidareutdanning... 3 Etterutdanning... 4 Samarbeidspartnarar... 5 Økonomi... 5 Innleiing og bakgrunn Kompetanse for kvalitet er Kunnskapsdepartementet si vidareføring av «Kompetanse for kvalitet ». Denne strategien har dei seinare år vorte grunnlaget for eit varig system med vidareutdanning av pedagogisk personale i grunnskulen. Kompetanseutvikling er i tillegg et lokalt ansvar som skal vera forankra i lokale behov i den einskilde kommune og på den einskilde skule. Kvalifisering av lærarar og assistentar må vera kontinuerleg prosess då krav til fagleg og metodisk undervisningskompetanse stadig aukar. Mål: Formålet med kompetanse for kvalitet er å auka læringsutbytte for eleven. Styrka elevens læring og motivasjon i grunnopplæringa ved å auke lærarar og skuleleiars kompetanse. Lærarars faglege, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse skal vidareutviklast gjennom å gje målretta og landsdekkande tilbod om vidareutdanning. Den nasjonale rektorutdanninga vidareførast som ein del av strategien. Det skal samtidig gjevast tilbod om etterutdanning innan statleg prioriterte fag og kompetanseområde. Strategien skal bidra til å auka lærarar og skuleleiarars status og styrke tilliten til skulens kvalitet. Delmål for perioden «Bidra til økt faglig og didaktisk kompetanse for lærere og til styrket lederfaglig kompetanse for skoleledere» «Være et tilbud særlig tilrettelagt for at skoleeiereskal kunne oppfylle kompetansekravene for undervisning i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk i løpet av ti år, og bidra til at skoleeiere skal kunne oppfylle kravene til relevant kompetanse i alle skolens fag» «Bidra til kollektiv læring, og utvikling av profesjonsfellesskap på den enkelte skole og skoleeier» Kompetanseutviklingsplan for tilsette i skulen 2017 Side 1 107

108 Som føregåande år er det også i sett av midlar til vidareutdanning i grunnopplæringa. Denne potten er auka og kommunane har fått reduserte utgifter til vikar. Det er også ute eit tilbod om ei stipendordning for tilsette som ikkje ynskjer frikjøp. Som eit ledd i å få skulane til å bli lærande organisasjonar har styresmaktene sett i verk fleire typar kompetanseheving enn etter- og vidareutdanningar i fag. Denne forma vert kalla Skulebasert kompetanseheving og er omtala i Stortingsmelding 22( ) Motivasjon mestring muligheter: «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid» Forsking syner at dei skulane som greier å gjera god praksis til felles praksis i skulen og som aukar kompetansen sin internt ved kollegarefleksjon, utprøving og deling greier betre å løfta elevresultata enn om ein baserer Kompetansehevingsstrategien kun på einskilde kurs, eller at nokre lærarar tek vidareutdanning. Kompetanseutviklingstiltak i 2017 Fitjar kommune har over tid, hatt nokså høg deltaking på vidareutdanningar i statleg regi. Ein har gjennom fleire år hatt lærarar med på vidareutdanning, samt at ein i kursregionen (FOS forum for oppvekst i Sunnhordland) har gjeve tilbod om kurs og nettverk innafor ei rekkje område. Lista under gjev eit oversyn over hovudtiltaka: 4 lærarar har i perioden delteke på vidareutdanning under felles statleg/kommunal strategi. 8 lærarar har frå kommunen fått tilbod om vidareutdanning under felles statleg/kommunal strategi. Ventar svar frå Udir om dei får plass ultimo april. Gjennom FOS har mange lærarar delteke på diverse dagskurs og nettverks samlingar. Strategiar Fitjar kommune byggjer på desse strategiane i sitt arbeid med kompetanseutvikling: Fitjar kommune vil arbeida for og støtta opp om at det vert teke initiativ til og gjennomført ulike kompetanseutviklingstiltak for skuleleiarar, lærarar o.a. i regi av Forum for oppvekst. I ein liten kommune som Fitjar er det viktig å søkja samarbeid i regionen for å få til eit godt tilbod. Fitjar kommune gjennomfører kontinuerleg kartlegging av behov for kompetanseutvikling i grunnopplæringa. Strategiar og tiltak for kompetanseutvikling og skuleutvikling vert sett på dagsorden i felles kommunale møter for skuleleiarane Fitjar kommune vil halda god kontakt med utdanningsavdelinga hjå Fylkesmannen Både kommune- og skulenivå vil delta på ulike nasjonale og regionale kurs og konferansar om skuleutvikling og skulevurdering Kompetanseutviklingsplan for tilsette i skulen 2017 Side 2 108

109 Vidareutdanning kombinert med arbeid i nettverksgrupper gir god læringseffekt for deltakarane og gjer at skular har gjensidig nytte av den kompetanse og dei røynsler som er på andre skular. Studiereiser og personalsamlinga og deltaking i større prosjekt er gode læringsarenaer for å utvikla skulen som lærande organisasjon. Fitjar kommune vil arbeida for i aukande grad å realisera kompetanseutvikling gjennom vidareutdanning og utviklingsarbeid over tid. Dette gjev betre effekt enn tradisjonelle kortkurs. Kompetanseutviklingstiltaka må gå i djupna, vera forskingsbaserte og vera knytt til praksis. For Fitjar kommune er kompetanseutvikling også viktig i høve til rekruttering av personale til skulen Alle skulane har eige kursbudsjett til rådvelde. Gjennom desse strategiane vil Fitjar kommune leggja grunnlag for vidareutvikling av ein god skule. Skuleverket i Fitjar har mange dyktige og kompetente skuleleiararar og lærarar. Gjennom kompetanseutvikling, utviklingsarbeid på den einskilde skule og regionalt samarbeid vil me sjå at skuleleiararar, lærarar og assistentar får fagleg påfyll, høve til etter- og vidareutdanning og innsikt i utviklingsarbeid. Kommunen sine hovudstrategiar må realiserast gjennom skulane sine utviklingsplaner, god tilrettelegging og oppfylging frå skulekontoret og interkommunalt samarbeid. Tiltaksplan for kompetanseutvikling 2017 I høve til kompetanseutvikling skil ein mellom tre hovudtypar: 1. Vidareutdanning vert avslutta med eksamen og gjev formell kompetanse (studiepoeng) 2. Etterutdanning kurs, konferansar. Dette fører ikkje til formell kompetanse, men er eit verkemiddel i høve til oppdatering og fagleg påfyll. 3. Skulebasert kompetanseheving - Skulebasert kompetanseutvikling inneber at: skulen, med leiing og alle tilsette deltek i ein utviklingsprosess på eigen arbeidsplass over tid. Føremålet er å utvikla skulens samla kunnskap, haldningar og ferdigheitar når det gjeld læring, undervisning og samarbeid. Vidareutdanning (Utdanning som gir formell kompetanse og studiepoeng) Kompetanseutviklingsområde Matematikk Målgruppe Type tiltak organisering Lærar barnetrinn Høgskulen på Vestlandet Spesialpedagogikk Lærar barnetrinn Høgskulen på Vestlandet Merknad utfyllande opplysningar 1 lærar fullfører våren lærar fullfører våren 2017 (NB! Stipend) Stipulerte kostnadar Kr ,- (Statleg støtte kr ,-) Kr (Statleg støtte kr ,-) Kompetanseutviklingsplan for tilsette i skulen 2017 Side 3 109

110 Matematikk Matematikk Lærar ungdomstrinn Lærar barnetrinn Høgskulen i Bergen Høgskulen i Bergen Spesialpedagogikk Lærar barnetrinn Høgskulen på Vestlandet Kunst og handverk Lærar ungdomstrinn Nord universitet (nettbasert) Engelsk 1-7 Lærar barnetrinn Høgskolen sørøst norge (nettbasert) Matematikk 1-7 Lærar barnetrinn Høgskulen på Vestlandet Engelsk Tysk Rekning som grunnleggjande ferdigheit Lærar ungdomstrinn Lærar ungdomstrinn Lærar barnetrinn Høgskulen på Vestlandet Univeristetet i Tromsø (nettbasert) Høgskulen på Vestlandet Norsk Lærar barnetrinn Høgskulen på Vestlandet Sum vidareutdanning 1 lærar fullfører våren lærar fullfører våren lærar byrjar hausten lærar byrjar hausten lærar byrjar Hausten lærar byrjar Hausten lærar byrjar Hausten lærar byrjar Hausten lærar byrjar Hausten lærar byrjar Hausten 2017 Kr ,- (Statleg støtte kr ,-) Kr ,- (Statleg støtte kr ,-) Kr ,- (statleg støtte kr ,- Kr ,- (statleg støtte kr ,- Kr ,- (statleg støtte kr ) Kr ,- (Statleg støtte kr ,- Kr ,- (statleg støtte kr ) Kr ,- (statleg støtte kr ) Kr ,- (statleg støtte kr ) Kr ,- (statleg støtte kr ) Kr ,- (Statleg støtte kr ,-) Grøn farge: Lærarar under utdanning. Gul farge: Har fått godkjenning frå kommunen. Ventar på svar frå Udir. Truleg vil 4 6 av desse få studieplass. Etterutdanning (kurs, konferansar, nettverksgrupper, utviklingsarbeid, prosjekt etc) Kompetanseutviklings område fagområde Two teachers Felles planleggingsdag i august Målgruppe Ein 1. klasse ved Rimbareid skule Alle tilsette i grunnskulen Type tiltakorganisering Kurs nettverk Kurs Merknad utfyllande opplysningar Vidareføring i Skulekontoret organiserer dagen Stipulerte kostnadar Kr ,- (Statleg støtte kr ,-) Kr 8.000,- Kompetanseutviklingsplan for tilsette i skulen 2017 Side 4 110

111 Skuleleiarkonferanse i Haugesund Alle skuleleiarane Kurs nettverk Samarbeid i FOS på tvers av kommunar Ulike emner og fag Gjennom Fylkesmannen, VOX og andre tilbydarar Kr ,- Diverse kurs/nettverk gjennom FOS Assistentar og lærarar Etterutdanning Kr ,- Andre kurs og IKT diverse Kurs fagdagar Kr ,- konferansar møtepunkt, two etc. teachers etc. + VO Sum etterutdanning Kr ,- (statleg støtte kr ,-) Samarbeidspartnarar I arbeidet med kompetanseutvikling er det viktig at Fitjar kommune opprettar og går inn i samarbeid med andre kommunar og ulike utdanningsinstitusjonar. I denne planen legg ein til grunn at dei eksterne hovudsamarbeidspartnarane skal vera: Forum for oppvekst i Sunnhordland (FOS) Utdanningsavdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland Høgskulen på Vestlandet samt andre høgskular og kompetansesentra som kan tilby relevant etter og vidareutdanning Andre tilbydarar av kompetanseutvikling Økonomi Fitjar kommune får, etter søknad tilført statlege midlar til kompetanseutvikling. Staten tek no større del av kostnadane til vidareutdanning av lærarar, men noko fell likevel på kommunen sjølv. Det er ein føresetnad at kommunen går inn med eiga finansiering og at denne vert synleggjort i søknader, planer og rapporter. Dette året vart budsjettet styrka med kr ,- for å leggja forholda til rette for at fleire lærarar skulle få vidareutdanning. Det er også ein føresetnad at kommunen utarbeider og vedtek plan for kompetanseutvikling. Fitjar kommune har søkt om kr ,- i midlar til vidareutdanning I 2017 med atterhald om at alle dei innstilte deltakarane får plass. Våren 2017 deltek 4 på vidareutdanning. (3 på frikjøpsordninga kompetanse for kvalitet og 1 på stipendordning) Frå hausten har 11 lærarar søkt på vidareutdanning. (kompetanse for kvalitet) Fitjar kommune har innstilt 8 lærarar til slik utdanning (frikjøp og stipend). Udir avgjer om dei får plass eller ikkje ultimo april. Det er ein føresetnad at kommunen overfører ubrukte statlege midlar frå eit budsjettår til neste. Bruken av både statlege og kommunale midlar skal dokumenterast. Dei økonomiske rammene vil og i noko grad kunne supplerast av ubrukte øyremerka staglege midlar frå tidlegare år. Gjeld m.a. for UIU ved Rimbareid skule. Kompetanseutviklingsplan for tilsette i skulen 2017 Side 5 111

112 Fitjar kommune Arkivkode: 233 Saksmappe: 2017/211 Sakshandsamar: John Karsten Raunholm Dato: SAKSFRAMLEGG Auka bemanning ved vaksenopplæringa Utval sak Utval Møtedato 18/17 Utval for Oppvekst og omsorg Bakgrunn: Fitjar vaksenopplæring vart oppretta hausten 2015 i samband med mottak av flyktningar. Introduksjonslova gir deltakarane rett og plikt til 600 t med norsk og samfunnsfag. Den same retten har også personar som har fått opphald grunna familiegjenforening. Hausten 2015 var det få deltakarar og ein lærar i 100 % stilling tok seg av undervisninga. Frå januar 2016 vart det tilsett ein lærar til i 50 % stilling sidan det har kome fleire som treng opplæring. Gjennom kalendaråret 2016 har det kome heile 13 nye flyktningar. Til hausten vil det vera om lag 25 deltakarar på denne opplæringa. Behovet for differensiering er stort. Det er behov for undervisning på fleire ulike nivå, nybegynnarar, middels nivå og høgare nivå. Vidare skal kandidatane meldast opp til ulike prøvar i samfunnsfag, norsk A1-A2, A2-B1 og B1-B2. Prøvane skal organiserast og gjennomførast. Dette fører til auka behov for bemanning. Skuleog oppvekstsjefen har ved fleire høve signalisert at dette kan bli aktuelt og at målsetjinga er å finansiera dette gjennom auka per capita tilskot. Vurdering: Behovet for auka ressursar til vaksenopplæringa er stor. Etter kvart som kandidatane lærer seg norsk vert behovet for nivådifferensiering auka. Tilsette signaliserer at det er vanskeleg å gje eit fullgodt tilbod med den bemanninga ein har i dag. Ved å auka bemanninga vil elevane få eit meir tilpassa undervisningstilbod som vil vera med på å auka læringsutbyte. Den viktigaste investeringa kommunen kan gjera for deltakarane er eit godt norsktilbod. Å læra seg det norske språket er viktigaste inngangsbilletten til arbeidslivet. Per capita tilskotet for 2017 vil bli om lag kr ,- høgare enn budsjettert. Av den grunn er det rom for å auka bemanninga med ei 50 % lærarstilling frå Kostnadane ved ein slik auke vil hausten 2017 vera om lag kr ,-. Framlegg til vedtak/tilråding: 1. Utval for oppvekst og omsorg gir midlertidig løyve til å auka bemanninga ved vaksenopplæringa med ein 50 % stilling frå og førebels fram til Dei auka kostnadane vert finansiert gjennom større per capita tilskot enn det som var budsjettert for Atle Tornes Rådmann 112

113 Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 113

114 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2017/34 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 19/17 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Høyring av Helse2035 strategi for Helse Vest RHF, og kommentar frå rådmannen Referat frå møte i samarbeidsutvalet Øvrebygda skule Skulerute 2017/2018 Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek meldingane til vitande. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 114

115 Til Høyringsinstans Høyring av Helse2035 strategi for Helse Vest RHF Styret i Helse Vest RHF vedtok 2. februar 2017 å sende utkastet til ny strategi, Helse2035, ut på høyring. Vi inviterer med dette til å komme med innspel til det vedlagde høyringsnotatet. Helse2020 blei etablert som ein overordna verksemdstrategi i 2007, og blei revidert i Helse2035 byggjer på Helse2020, men er ei ny og omfattande revidering som rettar seg etter føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ). Strategien er temabasert, der strategiske område som er i stor endring den kommande planperioden er løfta fram. Tema som er grunnleggjande for verksemda er i mindre grad omtalte direkte, men er ein naturleg og gjennomgåande del i dei utvalde strategiske områda. Sjølv om temaa er komplekse og omfattande, er det lagt til grunn at strategien skal vere kort og overordna. Fokuset er retta mot dei største moglegheitene og dei største utfordringane, og det å finne tilhøyrande satsingar som gir størst mogleg gevinst for pasientane i forhold til innsatsen. Strategien beskriv den overordna retninga for spesialisthelsetenesta på Vestlandet fram mot Han dannar grunnlaget for dei regionale fag- og funksjonsplanar som går djupare inn på det enkelte fagområdet. I tillegg skal kvart enkelt føretak i Helse Vest utarbeide eigne strategiar og planar som er lokalt tilpassa. Konkretisering og operasjonalisering av strategien og tiltak innanfor kvart tema og tiltaksområde vil derfor skje som ei oppfølging av dokumentet som no er på høyring. Helse Vest har lagt mykje arbeid i å involvere interne og eksterne aktørar og ressursar i strategiprosessen. Det har mellom anna blitt gjennomført styresamling, fagsamlingar, ei lang rekkje interne og eksterne intervju og storsamlingar der kommunar, private aktørar og andre har vore inviterte. Vi oppmodar likevel alle høyringsinstansar til å svare på høyringa og komme med innspel til strategidokumentet som ligg føre. Høyringssvara kan med fordel vere korte og presise i forma, og spissa inn mot dei viktigaste temaa for avsendaren. Vi ber høyringsinstansane særleg om innspel knytte til samhandling på tvers av faglege, organisatoriske og geografiske grenser, og korleis vi saman kan skape pasienten si helseteneste og løyse utfordringane knytte til aukande behov for helsetenester blant innbyggjarane i regionen. Høyringssvar kan sendast til helse@helse-vest.no med «Høyringssvar Helse2035» og namn i emnefeltet. Avleverte høyringssvar er som hovudregel offentlege og kan bli publiserte på Helse Vest sine nettsider. Høyringsfristen er sett til 10. april Det er lagt opp til å handsame strategien i føretaksstyret 11. mai

116 Vi nyttar høve til å takke for innspela som de vil gi, og vi ser fram til å høyre frå dykk i denne høyringsrunden. Med vennleg helsing Herlof Nilssen Administrerande direktør Ivar Eriksen Eigardirektør 116

117 117

118 118

119 119

120 120

121 121