FYLKESPROGRAM FOR MILJØPARTIET DE GRØNNE I HORDALAND Tenk nytt, stem grønt! Miljøpartiet De Grønne Hordaland

Transkript

1 FYLKESPROGRAM FOR MILJØPARTIET DE GRØNNE I HORDALAND Tenk nytt, stem grønt! 1

2 "Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn, i hovedsak basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet. Vi tar mål av oss til å utforme en helhetlig politikk for nåtid og framtid, basert på tre grunnleggende solidaritetsprinsipper: solidaritet med andre mennesker, solidaritet med fremtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur." - Fra prinsipprogrammet 2

3 Bli med på den grønne bølgen! I 2011 fikk Miljøpartiet De Grønne sin første representant på fylkestinget, Tom Sverre Tomren. Senere meldte også Natalia Golis overgang til MDG, og vi har derfor hatt to representanter på fylkestinget en tid. I 2013 nådde Miljøpartiet De Grønne et nytt mål, da Rasmus Hansson ble vår første stortingsrepresentant. Med representanter på både Stortinget, fylkestinget og bystyret i Bergen har MDG bidratt til å sette miljø på sakslisten Vi har allerede bidratt til å endre miljødebatten. På fylkestinget har vi blant annet fått gjennom forslaget vårt om at klimaplanen skal ligge til grunn for andre fylkeskommunale planer, at transport i fylkeskommunen skal utføres med best mulig miljøteknologi, og MDG fikk også flertall for å melde Hordaland fylkeskommune inn i anti-korrupsjonsorganisasjonen Transparency International. Samtidig har medlemstallet vårt mangedoblet seg på få år, og den grønne veksten fortsetter. Ved dette valget står nye, grønne lokalpolitikere klare til å rykke inn i kommunestyrer mange steder i fylket. Vi skal være partiet som sørger for at vår tids viktigste sak miljøsaken alltid er med på sakslisten! Miljøpartiet De Grønne ønsker også å fortsette arbeidet for et grønnere Hordaland. Fylkeskommunen har ansvar for viktige oppgaver: samferdsel, næringsutvikling, regional utvikling, videregående skole og tannhelsetjenesten. Samtidig har fylket et begrenset budsjett. Her som så ofte ellers handler politikk om å prioritere. MDG prioriterer å arbeide for en politikk som tar de store globale utfordringene vi står ovenfor, blant dem klimakrisen, på alvor. Samtidig mener vi at mange av løsningene er å finne i hvordan samfunnet legger til rette for din og min hverdag. Det er i vårt eget nærmiljø, våre egne kommuner og vårt eget fylke at vi må bygge grunnlaget for en grønn fremtid. Grønn politikk er også mer enn miljøpolitikk. Vi ønsker å ta vare på naturmangfoldet, vi setter pris på mangfoldet blant mennesker og vi ønsker også et mangfoldig næringsliv og et mangfoldig kulturliv. Vi vil samtidig ha mer fokus på de gode tingene i livet, foran fokus på kortsiktig materielt forbruk. Miljøproblemene kjenner ingen kommunegrenser, ingen fylkesgrenser og heller ingen landegrenser. Som medlem av de europeiske grønne og av det verdensomspennende nettverket Global Green er Miljøpartiet De Grønne en del av en voksende, internasjonal bevegelse som setter vår tids viktigste spørsmål i sentrum. 3

4 Et grønt Hordaland Hele vår eksistens hviler på naturen. Dette er viktig, ikke bare for naturvern og miljøpolitikk, men også for hvordan vi skal utvikle fremtidens næringsliv, hvordan vi skal bygge fremtidens infrastruktur og hvordan vi skal skape gode samfunn for morgendagen. 4

5 KLIMA OG MILJØ Miljøkrisen krever politiske tiltak, og god miljøpolitikk må gjennomsyre hele politikken. Klimaplanen må være et sentralt styringsverktøy for fylket. Klima- og miljøhensyn skal være en naturlig del av fylkeskommunale innkjøp. At fylkeskommunen skal gå foran når det gjelder energiøkonomisering og bruk av fornybar energi At miljøvennlige løsninger skal prioriteres ved oppføring av fylkeskommunale nybygg Omprioritere ressurser fra Hordaland Olje og Gass til ENØK-tiltak og tiltak for å fremme fornybar energi. Vri den fylkeskommunale næringslivssatsningen, og satse på grønt næringsliv, miljøvennlige næringsklynger, bærekraftige løsninger, og ny grønn teknologi Vektlegge klima- og miljøhensyn ved offentlige innkjøp Videreføre Miljøfyrtårn-arbeidet Legge vekt på natur, miljø og klima i det regionale planleggingsarbeidet NATURVERN Menneskelig påvirkning gjør i dag sitt til at plante- og dyrearter utryddes verden over. Her i Norge er tusenvis av arter rødlistet, og de inngrepsfrie områdene har skrumpet inn. I Miljøpartiet De Grønne ser vi at vi som mennesker er avhengige av naturen rundt oss, men vi mener også at naturen har en egenverdi utover nytteverdien for oss. Det må dessuten være et mål å bevare mest mulig uberørt natur for fremtidige generasjoner. Naturvernet er viktig for å verne ulike naturtyper, for artsmangfoldet og av klimahensyn. Slik vi ser det, bør det være et mål å redusere vårt økologiske fotavtrykk. Ha økt vern av skog, våtmark, havbunn og andre artsrike områder Verne om allemannsretten, og arbeide mot salg av offentlig eid skog og utmark Arbeide for redusert utbyggingspress på naturareal i Hordaland Gå inn for en kartlegging av naturmangfoldet i fylket Stille langt strengere krav til oppdrettsnæringen, og arbeide for en overgang til lukkede anlegg Arbeide for konkrete tiltak for å ivareta bestanden av villaks og andre sårbare arter i vassdragene våre Sikre allmennhetens tilgang til viktige friluftsområder, til kyst, fjord og naturopplevelser Ha et sterkt jordvern og mer frivillig skogvern i Hordaland Arbeide for utfasing av sitkagranfelt til fordel for naturlig vestlandsskog På nasjonalt nivå arbeide for innføring av hvite sertifikater knyttet til energiøkonomisering Støtte prosjekter for urbant landbruk, parsellhager, andelslandbruk o.l. Føre en sterkt restriktiv politikk for utbygging av ny vannkraft 5

6 REGIONAL PLANLEGGING Regional planlegging er et sentralt område for fylkeskommunen. Miljøpartiet De Grønne vil i dette arbeidet vektlegge hensynene til natur, miljø og bærekraft. Vi vil arbeide for: Å ta vare på matjord Gode regionssentra med klare sentrumsfunksjoner Miljøvennlig infrastruktur GRØNN SAMFERDSEL Transportsektoren er en av de største kildene til klimagassutslipp, forurensning, støy og naturinngrep. Den samlede trafikken utgjør også en trussel for helse og velvære, noe luftforurensningen i Bergen de siste vintrene er en dramatisk illustrasjon på. God samferdselspolitikk må også være god miljøpolitikk. Den grønne samferdselspolitikken handler om å redusere transportbehovet, om å ta i bruk ny teknologi og om å legge til rette for et godt og mangfoldig kollektivtilbud. Miljøpartiet De Grønne vil derfor prioritere de transportmåtene som gir minst miljøbelastning og mener at ulike samferdselsspørsmål må sees i sammenheng med hverandre. Alltid prioritere sykkel, buss og bane foran personbilisme og flytransport Arbeide for skinnegående transport til alle bydeler i Bergen, og for baneløsninger også ellers i bergensregionen Bygge ut gang- og sykkelveier Arbeide for lettere overgang mellom ulike kollektivtilbud og støtte en ordning med felles takstsoner for buss og tog Arbeide for universell utforming i all offentlig transport At fylkeskommunen går over til kjøretøy basert på alternative drivstoff, blant annet elektriske biler At kjøretøy som går på miljøvennlig drivstoff eller elektrisitet prioriteres ved tildeling av drosjeløyver Arbeide for flere offentlige ladepunkter for elektriske biler, og for at flere parkeringsplasser reserveres for disse Arbeide for flere og trygge sykkelparkeringsplasser Støtte elektrifisering av busser og ferger, der dette er mulig, inkludert utbygging av trolleybussnettverket Legge vekt på miljø i anbudskriteriene for både hurtigbåter og ferger Legge til rette for økt bruk av samkjøring, for eksempel gjennom registrering og merking av gode samkjøringsstopp 6

7 Tog Miljøpartiet De Grønne i Hordaland ønsker en utredning av lyntogforbindelse mellom Bergen og Oslo, og mellom Bergen og Stavanger, velkommen. Samtidig vil vi arbeide for oppgradering av bergensbanen med dobbeltspor til Voss, bygging av Ringeriksbanen og opprustning av strekningen ellers. Trygge veier og smarte veier Nye veiprosjekt må vurderes ut fra hvordan de skal fungere sammen med andre samferdselsløsninger, og slik legge til rette for bruk av kollektivtransport. Natur- og miljøhensyn må veie tungt ved trasévalg. Ved bygging av nye veier bør det også være et mål å utvide sykkelveinettet. Miljøpartiet De Grønne går imot planene om ny E39 over Bjørnefjorden i bro (midtre trase). Å velge indre trase kan både bidra til bedre infrastruktur, legge opp til en fremtidig tilknytning til lyntoglinjer og gi mindre omfattende inngrep. Et slikt trasévalg vil heller ikke på samme måte legge opp til enda mer personbilpendling inn til Bergen sentrum. Vektlegge natur og miljø ved trasévalg for nye veier Prioritere veiprosjekter som gir økt trygghet (f.eks. rassikring) eller leder trafikken utenom sentrums- og boligområder Prioritere veiløsninger som letter overgangen til kollektivtransport Arbeide for bedre løsninger for innfartsparkering 7

8 NYSKAPENDE NÆRINGSLIV Vestlandet og Hordaland trenger et kreativt og nyskapende næringsliv, og da er det viktig å slippe til gründere og småbedrifter. Et godt fylkespolitisk tiltak på området er satsning på Ungt Entreprenørskap i videregående skole. Miljøpartiet De Grønne mener fylkeskommunen må være en pådriver for å skape nye grønne arbeidsplasser og bærekraftige næringsklynger, for eksempel innenfor offshore vind, bølgekraft, geotermisk energi og annen innovativ teknologi. Støtte Greenstat og lignende initativer, og arbeide for at Hordaland skal bli en ledende region for bærekraftig omstilling av næringslivet Stimulere bærekraftige, samvirkebaserte lokale og regionale virksomheter som tar utgangspunkt i lokale og regionale ressurser Arbeide for å motvirke maktkonsentrasjon og sentralisering i næringslivet Arbeide for lokal matkultur, blant annet ved å gjøre det lettere å selge lokalprodusert mat Primærnæringene vil være viktige også i fremtidens grønne Hordaland. Miljøpartiet De Grønne vil arbeide for å ta vare på matjord og økologisk landbruk, samt sikre levende kystfiske og bærekraftig havbruk. Det bør legges til rette for mer nisjeproduksjon, og for et rikt og variert landbruk også med fokus på kultur og kulturlandskap. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Miljøpartiet De Grønne ønsker en god og mangfoldig videregående skole. Den offentlige skolen skal være bærebjelken, der private ikke-kommersiell skoler er et viktig supplement. Mange elever faller i dag ut av videregående skole. Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å styrke den praktiske, yrkesrettede utdanningen. Dessuten må lærlingeprogrammet styrkes, i samarbeid med næringslivet. Offentlige virksomheter må ta imot lærlinger, og det må stilles krav om lærlinger i anbudsprosesser. Satse på godt innemiljø og godt sosialt miljø i den videregående skolen Arbeide for mer fleksible inntaksregler til ulike studieretninger Støtte sterkere innslag av elevdemokrati i skolene Prioritere elevenes rett til å gå på en skole i nærområdet Vurdere endringer i finansieringsmodellen for videregående skoler, for å motvirke utarming av videregående skoler i distriktene Arbeide for at flere elever får muligheten til å ta deler av utdanningsløpet i et annet land Støtte en forsøksordning med karakterfritt kroppsøvingsfag Sikre god tilgang på døvetolker for å gi døve elever like stor mulighet til å velge utdanning som det hørende elever har Legge til rette for alternative veier til fagbrev Styrke satsningen på Ungt Entreprenørskap og på forskningslinjer 8

9 MANGFOLD I KULTURLIVET Å skape og oppleve kultur gjør livet rikere både for den enkelte og for samfunnet. Miljøpartiet De Grønne ser på det å kunne uttrykke og engasjere seg i kulturlivet som en menneskerett. Vi mener at fellesskapet aktivt skal støtte kultur og idrett, og ønsker samtidig et kulturliv som i seg selv er fritt og uavhengig. Den fylkeskommunale kulturpolitikken må ta utgangspunkt i et ønske om å hindre ensretting. MDG mener det offentlige må legge til rette for det mangfoldige kulturlivet gjennom gode støtteordninger. Samtidig må uavhengigheten og den frie stillingen til kulturutøvere ivaretas. Miljøpartiet Dei Grøne vil: Ha fokus på mangfold i kulturpolitikken Prioritere barne- og ungdomsidrett, og breddeidrett Prioritere støtte til frivillige organisasjoner Stimulere til ikke-organisert idrett- og kulturvirksomhet Styrke tilbudet til ungdom som ønsker å kombinere utdanning og idrett Styrke de direkte tilskuddene til profesjonelle kunst- og kulturutøvere Ivareta gode tilbud innen musikk, dans og drama i videregående skole Videreføre arbeidet med lokale kulturminneplaner i samarbeid med kommunene Styrke bibliotektilbudet og ivareta gode, distriktsvennlige tilbud, inkludert bokbåten Styrke og utvikle det internasjonale kultursamarbeidet 9

10 FOLKEHELSE Helsetjenestene er i dag i stor grad et statlig ansvar via helseforetakene. Fylkeskommunen må likevel stille klare krav til å arbeide for et godt tilbud for våre innbyggere. Et grønt og mangfoldig Hordaland vil også være et sunnere Hordaland. Vi ønsker å styrke barne- og ungdomsidretten og vil gjøre det enklere å være syklist i Hordaland. Miljøpartiet De Grønne anerkjenner naturens egenverdi, og at den er en svært viktig kilde til opplevelser og menneskelig trivsel. Friluftsliv i seg selv har en påviselig og positiv påvirkning på både fysisk og psykisk helse. MDG vil støtte tiltak for å legge til rette for og stimulere til friluftsliv, særleg tiltak rettet mot barn. Bedre kjennskap til naturen gir også bedre grunnlag for å ta vare på den. Sette fokus på forebyggende helsearbeid Arbeide for sunn mat i fylkeskommunale institusjoner og styrke tilgangen på vegetariske alternativer Arbeide for flere friluftsområder med universell utforming Tilrettelegge for mer fysisk aktivitet i videregående skole Arbeide for at mennesker med psykiske vansker skal kunne få hjelp i sitt nærmilijø, også utenfor institusjon Tannhelse er et fylkeskommunalt ansvar. Slik Miljøpartiet De Grønne ser det er tannhelse viktig for generell helse og velvære, og god tilgjengelighet til det offentlige tannhelsetilbudet er viktig. Derfor vil Miljøpartiet De Grønne gå imot en sentralisering av tjenesten. 10