Soningskøen skal bøtes med moduler 30 ÅR 30 ÅR. Reitans bot og bedring side 36. Fornebuporten=2,5 milliarder side 50. Områdevise nullutslipp side 18

Transkript

1 B NORGES STØRSTE UAVHENGIGE BYGGEMAGASIN NR GFAKTA YG 30 ÅR B GFAKTA YG 30 ÅR «Byggfa kta vise r vei for å løfte all e bygg i N orge.» Ida Spje lkavik, politisk rådgiver i Zero Soningskøen skal bøtes med moduler side 8 Områdevise nullutslipp side 18 Reitans bot og bedring side 36 Fornebuporten=2,5 milliarder side 50

2 Halton SAFE System KOMPLETT SYSTEM FOR STYRING AV BRANNVENTILASJON. Opp til 200 brannspjeld og 200 røykvarslere. Enkel installasjon, enkelt brukergrensesnitt samt automatisk test og rapportering. Mulighet for integrasjon med BMS, fjernstyring og fjernsupport. HSM FDT FDI HSL/ HSP ROM OG KANAL RØYKVARSLER For mer informasjon kontakt oss på tlf: eller e-post: Enabling Wellbeing halton.com

3 Sana Bygg AS - din leverandør av data- og installasjonsgulv, samt amfioppbygginger Sana Bygg AS installerer i underkant av m2 med installasjonsgulv på Oslo Lufthavn Gardermoen av typen gulv som er utviklet for vannbåren varme/kjøling. Østre Aker Vei 203, 0975 Oslo Telefon Telefax

4 Kampanjetilbud på et begrenset antall biler Nye Vito med forhjulstrekk Komplett bil med høyt utstyrsnivå til gunstig pris Nå kun ,- eks. mva. Et utvalg standardutstyr: Webasto vannvarmer med fjernkontroll Multifunksjonsratt i skinn Radio med Handsfree og streaming Tilhengerfeste Skyvedør begge sider Mørke ruter Vinterhjul Audio 10 med Bluetooth musikk streaming og handsfree mobiltelefoni Komfort førersete med dobbelt passasjersete Webasto vannvarmer med fjernkontroll Fast tilhengerfeste Les mer på kampanje.mercedes-benz.no/vito Kvalitet i arbeid Tilbudet gjelder ut juni Pris inkl. lev. Oslo. Forbruk blandet kjøring: 0,63 liter pr/mil. CO2-utslipp: 169 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS.

5 Byggfakta Docu AS Værftsgaten 7, Postboks 1024, 1510 Moss Telefon sentralbord: Ansvarlig redaktør Pål Engeseth, ple@byggfakta.no Redaktør Geir Hasle, gha@byggfakta.no Journalist Tore Kubberød, tku@byggfakta.no Teamleder Merethe Brattsti Songli, mbr@byggfakta.no Seniorkonsulent Solveig Storlien, sgs@byggfakta.no Markedskonsulent Anita Sohlman Lund, asl@byggfakta.no E-postadresse: Adminstrasjon; post@byggfaktamedia.no Annonser; annonse@byggfaktamedia.no Abonnement; abo@byggfaktamedia.no Internett-adresse: Årsabonnement: I Norge: kr. 745,-. Utenfor Norge: kr. 895,-. Løssalg eksl. porto: kr. 79,- Produksjon og layout: Svenska Media Docu AB, tlf Trykk: V-TAB Vimmerby. ISSN X (trykt utg.) ISSN (online) 30. årgang. Utgiver: Byggfakta DOCU AS. Organisasjonsnummer: NO MVA. Forsidefoto: Shutterstock Leder Juni 2015 Terrormålet kan bli tidenes fortetting Etter terroristens ugjerning har Norge fått tidenes fortettingsprosjekt i fanget. Regjeringskvartalet kommer i tillegg til å bli arena for tidenes omkamper. Vi kan forberede oss på mer hurlumhei enn vi hadde rundt Operaen, Nasjonalmuseet og Munch-museet til sammen. Noe annet vil være unorsk. Maktens høyborg skal tidligst stå ferdig i 2025, til en pris ingen ennå kan anslå. Men premissene er gitt arbeidsplasser fordelt på oppimot kvadratmeter. De sju visjonene for nytt regjeringskvartal er blitt møtt med det meste, fra undring til motstand. Jan Tore Sanner har lovet åpenhet, og invitert til bred debatt. Det har han utvilsomt fått, for et regjeringsbygg står sjelden på utbyggingslisten. Kvartalet handler om noe langt viktigere enn bare å gi ansatte fysisk tilhold. Bygningen(e) kommer til å ta bolig i nordmennenes sjel og sinn, som et visuelt uttrykk for maktens forhold til innbyggerne. Og det for lang tid framover. Arbeidet med den statlige reguleringsplanen er i gang med sikte på vedtak neste år. Kommentator Jon Rognlien i Dagbladet har skrevet at høyblokkforslagene på nåværende tomt ikke bare vil glede utførende arkitekter og bestillende politikere, men også utførende terrorist. Vi kan regne med at konkrete forslag om spredte lokaliseringer snart kommer. Byggfakta synes ikke at terroristen skal gis gleden av et omplassert regjeringskvartal. Det finnes ingen bedre måte å hedre de tapte livene på enn å plassere et nytt regjeringskvartal nettopp der hvor han plasserte bomben. Det man vil, får man til, både sikkerhetsmessig og byggteknisk. Vi noterer et pluss for Solberg-regjeringen, som peker standhaftig på samlet løsning der bomben eksploderte, og ikke ønsker å la seg jage til et annet sted av en terrorist. Ville britene ha flyttet sitt Westminster hvis det ble sprengt? Eller amerikanerne sin Capitol Hill? GEIR HASLE redaktør OPPLAGSKONTROLLERT Best i byen på LISTVERK over 300 profiler på lager Mandag - fredag 06:00-17:00. Lørdag stengt. Storo: Vitaminv. 5, 0485 Oslo. Abildsø: Enebakkv. 292, 1188 Oslo. Felles: Telefon E-post: post@thaugland.no Proffenes valg i over 100 år! 5

6 18 14 Innhold 8 FENGSLENE BLIR IKKE SOM FØR FASTE SPALTER: TEMA ANLEGG: FORNEBUPORTEN 12 TRESKALLE MIDT I MATERIALKAMPEN 48 TALLKNUSERIET 14 LITE SEXY ENERGISPARING 58 NYTTEBILEN 18 NÅ KOMMER NULLUTSLIPPSOMRÅDENE 62 PRODUKTNYHETER 26 TYSK SUKSESS I BØK 65 PÅ LOVLIG VIS 32 MASKINREGISTERET ER ET KRAFTIG VÅPEN 66 AKTIVITETSKALENDEREN TEMA BYGG: NÆRINGSBYGG/OFFENTLIGE BYGG 100% vann- og radontett Rapidflex Enkelt og effektivt for hindring av vann- og radongjennomtrengning. Membranen blir umiddelbart berøringstørr, slik at videre arbeid med bygg/anlegg ikke blir berørt. Bruksområder konstruksjoner under bakkeplan for kjellere og underetasjer, gulv og vegger støttevegger Vannbasert og miljøvennlig uten farlige avgasser. tak i henhold til ETAG 005 balkonger og dekket tak etablering av vannmagasin og dammer e-post: post@pazkarnor.com tunneler og kanaler veier, broer og fundamenter radonsikring av bygninger og grunnflater 6

7 Vi gir deg privatpersoner i kjøpsmodus Lokal markedsføring for håndverkere og leverandører med fagkunnskap Du når de som har: - søkt om byggetillatelse - kjøpt tomt - tilbygg Flyttet til: - enebolig - tomannsbolig - rekkehus Hotte leads til nye kunder i kjøpsmodus

8 Norske fengsler blir ikke som før Vi får en raskere løsning enn ved å bygge tradisjonelt, uten at modulprinsippet blir synlig, sier Jenny Furseth, prosjektleder i Statsbygg. Et enormt vedlikeholdsetterslep gjør at modulbygg får innpass i fengselsvesenet. Denne gang blir de permanente. Tekst: Geir Hasle Statsbygg har utlyst to anbud for bygging av to modulfengsler for å bøte på et kjempemessig vedlikeholdsetterslep ved Oslo fengsel, Ullersmo fengsel og Ila fengsel. Modulfengslene vil fungere som erstatningskapasitet, og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har bestemt at de skal plasseres på området til Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling. Statsbygg er byggherre, og derfra får Byggfakta vite at ferdigstillelse er avhengig av finansiering. Modulbyggene har en tidsramme på overtakelse innen 19 måneder etter besluttet finansiering. Graverende og helsefarlig Deler av bygningsmassen i fengsels-norge er egnet til bekymring for å si det mildt. Flere har ropt varsku om forholdene. Siste ut var bydelsoverlegen i Oslo, som i desember i fjor ville stenge avdeling A, den såkalte «Botsen» i Oslo fengsel. Tilsynsrapporten avdekket Modulene i Bergen fengsel er den gamle historien om den midlertidige løsningen som ble varig. (Foto: Bergen fengsel) forfalne bygg, manglende ventilasjon og store mengder muggsopp og fukt. Tilstandene i fengselsbygget fra 1850-årene ble beskrevet som graverende og helsefarlige, og bydelsoverlegen ga streng frist for å utbedre forholdene. Ass. regiondirektør i Kriminalomsorgen, Stig Storvik, uttalte til VG at det haster med å få på plass erstatningsplasser for avdeling A, og pekte på mulighetene for modulbygg på Ullersmo og i Eidsberg som han mente ville bli midlertidige. 96 celler hver Og modulfengsler blir det, men da som permanente. Prosjektleder Jenny Furseth i Statsbygg sier at det er utlyst konkurranse på to modulbygg innenfor murene på Ullersmo og Eidsberg (med opsjon på et tredje). De blir hver på nær 6000 kvadratmeter i tre etasjer, tilnærmet like, og med 96 celler hver. At valget falt på modulbygg har selvsagt med den prekære erstatningskapasiteten å gjøre. Vi får en raskere løsning enn ved å bygge tradisjonelt, uten at modulprinsippet nødvendigvis blir synlig, sier Furseth, og legger til at det sikkerhetsmessige blir like godt ivaretatt i et modulfengsel som i et vanlig. Hvor mye dette vil koste, vil hun ikke ut med. Heller ikke kostnadsrammen. Vi har utlyst prosjektet, og så får vi tilbud. Bergen og Kongsvinger Modulfengsler er ikke noe nytt i Norge. Fengslene i Bergen og Kongsvinger fikk dem i Modulene i Bergen er den gamle leksen om midlertidig bygg, som ble permanent, omtrent som brakkeskolene. De ble satt opp i 2005, og skulle stå i tre år. Men de er der imidlertid fortsatt, og framstår som et svakere bygg. Bergensmodulene vurderes ikke som rømningssikre, det er lettvegger mellom cellene, ikke betong. Etter det Byggfakta forstår, er det i tillegg fukt- og muggproblemer, som følge av lekkasjer fra badene. Modulene ble ikke satt opp for å stå i mange år, og ingen vet hvor lenge de kan bli stående. Også i Kongsvinger fikk modulbygget fra 2005 en levetid på tre år, men ble ombygd til en permanent løsning. Fengselsleder Gaute Enger betegner det som en «oppgradert containerrigg», som tilfredsstiller kravene. Det dreier seg om et stålbygg, som er etterisolert på utsiden med påbygd saltak. Med de to nye i Eidsberg og Ullersmo er forutsetningene ganske annerledes. De to modulfengslene er planlagt som permanente i utgangspunktet. Der går hovedforskjellen, i tillegg til at de nye blir større. 8

9 Situasjonsplanen for Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling. Modulbyggene i gult. 9

10 ANNONSE Byggevarene skal fram, uansett Mellom bakkar og berg har vi nordmenn bygd i århundrer. Vi liker å bo der ingen skulle tro at noen kunne bo. Ofte betyr det lange distanser mellom hvor byggevarene kan kjøpes og byggeplassen. Gode logistikkløsninger er derfor helt avgjørende i vårt langstrakte land. Med litt hjelp blir transporten enklere. Alle jobber er forskjellige, og krever ulike transportløsninger ut ifra mengden materialer og utstyr som skal brukes. Hos Byggmakker finner du flere løsninger som passer forskjellig typer prosjekter, både lastebiler, tilhengere og til og med helikopter. Byggmakkers logistikkløsninger gir «levert på døra» en ny betydning. BYGGE PÅ VIDDA? Byggmakker Helikopterfrakt gjør det enkelt å frakte materialer til utilgjengelige byggeplasser. Helikopteret gjør jobben lekende lett. Materialene løftes fra nærmeste vei og ut til byggeplassen når det passer deg best, og frigir samtidig mye verdifull tid. Et helikopter løfter 900 kilo i slengen og kan frakte opptil 20 tonn i timen, avhengig av avstanden mellom laste- og losseplassen. Det tilsvarer et helt trailerlass med trelast. I år skal vi gjøre et prosjekt i Skjækra, som er langt inn på fjellet i Steinkjer området. Dit er det ikke lett å kjøre, så da skal vi nok få brukt helikopterservice godt. Vi gleder oss til å teste dette, sier en begeistret Stein Rudi Dahl hos totalentrepenør Fuglesang Dahl. Byggmakker Helikopterfrakt er mer kostnadseffektivt enn mange tror. Ta kontakt med din lokale Byggmakker for å vurdere om dette er løsningen for ditt neste prosjekt. Det er godt mulig det ikke er helt på vidda og benytte helikopter. DU RINGER, VI BRINGER. PÅ LASTEBIL. Store jobber krever mye materialer og utstyr. På slike prosjekter kan Byggmakker levere varene hjem til deg eller til byggeplassen ved hjelp av varebiler eller lastebiler i ulike størrelser. En av grunnene til at vi har handlet hos Byggmakker siden 1987 er utkjøringstilbudet deres. De kommer når du ringer, og de får Byggmakker Proff

11 ANNONSE alltid ut varene. Trenger du bil med lang kran så ordner de det, de finner løsninger. Det kan kanskje virke uviktig, men det løser noen ganger utfordringer for små firmaer som vårt, forteller Gisle Borgen fra Torkildsen og Borgen AS. Bilene hos Byggmakker har ulik størrelse og krankapasitet, men Byggmakker forsøker alltid å stille med den mest hensiktsmessige. Har du spesielle behov? Del de med oss, så skal vi gjøre vårt beste for å tilrettelegge. HAR DU HENGERFESTE ORDNER VI RESTEN Store ting trenger stor plass, og byggevarer er ikke bestandig like lett å pakke ned i bagasjerommet. Det løser seg for hos Byggmakker får alle selvfølgelig låne tilhenger gratis, også privatkunder. En god handleopplevelse er ikke bare på varehuset men opplevelsen hele veien til jobben er gjort. Byggmakkers transportfolk tilpasser seg det meste av behov, og det er viktig. Det er vanskelig å slå transportløsningen til Byggmakker, slår Byggmester Ole Harald Røisehagen på Skattum fast. Det er krevende å bygge i Norge, men ikke gjør det mer krevende enn nødvendig. Overlat noen av utfordringene, som logistikk av materiell, til Byggmakker. På denne måten kan du konsentrere deg om det som er viktigst: å lage et solid bygg. Å BYGGE I FJELLHEIMEN Hyttebygging kan være krevende. Det bygges gjerne på steder med utfordrende terreng og enkel veistandard, kombinert med store værvariasjoner. Med god planlegging og kommunikasjon blir hytteprosjekter mer effektivt og til glede for alle parter. Firmaet Øverbygg AS på Snåsa har levert hytter og hus helt siden 1990, og er spesialist på laftede byggverk. For oss i Byggmakker er det veldig spennende å få være leverandør til Øverbygg, sier Bjørn Åsheim i Byggmakker Gipling. Øverbygg har en sentralavtale med Byggmakker slik at de har fleksibilitet for leveranser i fjellheimen så vel som i byer. God logistikk er et kriterium for suksess. «Det er vanskelig å slå transportløsningen til Byggmakker» Byggmester Ole Harald Røisehagen Byggmakker leverer på alle punkter. Ikke bare logistikk, men tett kommunikasjon og oppdatering på nye varer og produkter, gir oss en fantastisk samarbeidspartner i Byggmakker, sier Bjørn Nyborg Byggmakker Proff

12 Treskalle midt i materialkampen Ingen kommer utenom at tre er klimanøytralt og miljømessig det beste valget. Det kan brukes til det meste, fra broer og høyhus til møbler og interiør. Framtidens byggemateriale vokser bokstavelig talt på trær! Eneboligene har det aldri vært noen egentlig kamp om. Der råder trematerialene- Tekst: Geir Hasle Slik lyder Aasmund Bunkholts kommentar til den pågående material- og miljøkampen mellom betong, tegl, stål og tre. Han er daglig leder i Trefokus, som driver med profilering og informasjon. Selskapet eies av bransjeorganisasjonene Treindustrien og Skogeierforbundet, og Bunkholt er opprinnelig tømrer og forstkandidat. Ikke til å undres over at han synes tre er flott. Enormt potensiale 85 prosent av norske eneboliger bygges i tre, og det synes Bunkholt er fint i et tretradisjonsland som Norge. Slik er imidlertid ikke situasjonen på andre markeder. Andelen offentlige bygg og næringsbygg i tre utgjør nemlig rundt regnet beskjedne fem prosent. Bunkholt ser et enormt potensiale for tre på dette området, og reiser med glede landet rundt for å fremme saken. Vi er nettverksbasert og samarbeider med landets fremste kompetansemiljøer innenfor skogbruk, trebruk og trekonstruksjoner. Vi jobber for å øke bruken av tre i Norge på områder der tremateriale er et godt og riktig alternativ. Eneboligene har det aldri vært noen egentlig kamp om. Der råder trematerialene. Andelen offentlige bygg og næringsbygg i tre utgjør beskjedne fem prosent. Bunkholt ser et enormt potensiale for tre på dette området. (Foto: Geir Hasle) Det er de store byggene det står om, slår Bunkholt fast. Moderne trebyer Norske byer er preget av høy byggeaktivitet og store utbygginger. Nå handler det om fortetting, urbanisering og om å ta attraktive arealer ved sjøkanten tilbake. Mange av de største byene i Norge, som Bergen, Stavanger og Trondheim, er i utgangspunktet trebyer. De ønsker delvis alle å presentere seg som Norges største treby. Hvorfor det, tror du? Årsaken er historisk betinget, men nå er det en ny utvikling på gang, som peker i retning av en renessanse for trebyen, den moderne trebyen. Mange av de store byene har ambisjoner om å utvikle seg til moderne trebyer med basis i egen identitet og ønske om en bærekraftig utvikling. Treets evne til å binde CO2 er et effektivt virkemiddel i «klimakampen», sier Bunkholt. Invitert til flere bord Og det er nettopp i det bærekraftige at Bunkholt og trefolkene ser kjempemuligheter. For fem, seks år siden erkjente vi at treprofileringen vår lett kunne oppfattes som sekterisk særinteresse. Vi stokket kortene, kan du si. Hva betyr det konkret? Enkelt sagt begynte vi å snakke om bærekraftig byggeri framfor navlebeskuende treprat. Det gjorde at vi ble invitert til flere bord enn tidligere. Mange flere, faktisk. Blant annet, og veldig viktig, var Trefokus blant gründerne i Norwegian Green Building Council, sammen med storaktører som Statsbygg, Skanska, NCC, og samarbeider dessuten med FutureBuilt. Bærekraftfokuset er både tidsriktig og utrolig viktig, men for oss dreier det seg ikke om trebruk for enhver pris. Kombinasjonen med andre materialer er ofte hensiktsmessig, men det er grobunn for langt mer tre, sier Bunkholt. Konkurrentene kan ikke fornyes Tidligere har trefolket slitt med mye strukturell motstand i systemet, og fortsatt kan Bunkholt oppleve det lettere å få gjennomslag ved kysten enn i innlandets skogsområder. Mye kan sikkert sies om det, men paradoksalt er det i alle fall. Min sosiokulturelle konklusjon er sterkt forenklet at kystfolk er langt mer framoverlente og villige til å handle mer offensivt enn innlandsbefolkningen, som er traustere av natur. Nå er vi på raskere fart mot målet, tror jeg, også i inn- 12

13 Nå er vi på raskere fart mot målet, tror jeg, også i innlandet faktisk. Stadig flere ser fordelene med tre, både miljømessig, byggmessig og ikke minst økonomisk landet faktisk. Stadig flere ser fordelene med tre, både miljømessig, byggmessig og ikke minst økonomisk. En høyblokk i tre er i dag «piece of cake», og det samme er et større næringsbygg. Bunkholt mener han har åpenbart gode kort på hånden. Tegl, betong og stål kan i stor grad resirkuleres, javel, men er definitivt ikke fornybare. Og med det sier du at..? I et langt perspektiv går man tom. Ingenting står til evig tid. Heller ikke tegl, som kanskje har en levetid på 200 år. Det er ikke til å komme fra at tre har lengst beviselig bestandighet i Norge. Det er kortet vi liker å dra fram, hvis noen brisker seg, ler Bunkholt. Halve skogen Bakom det meste suser landets underavvirkede skoger. Det er en kolossal ressurs, og treindustrien ønsker en større del av kaka. Så enkelt er det. Vi har ikke fått med oss veksten i markedet, men dette er i endring. Trebruk kommer inn i stadig flere byggsegmenter. Vi ser mange flere skoler i tre. Rundt regnet går halvparten av norsk skogavvirkning til byggformål. Du bor selvsagt selv i trebygg? Jada, en helt vanlig enebolig fra etterkrigstiden. «Funksjonærbolig ved NLH», står det på tegningen. Norges Landbrukshøyskole, altså. Og det er teglstein på taket. Vi reiste rundt i nabolaget, og fant tegl fra For all del, tegl er et bra materiale. Du ser antagelig også for deg Regjeringskvartalet i tre? Ja, hvorfor ikke? Det er svært, 140 til kvadrat, og må bli høyt. Vi drodler for tiden om hvordan saken kan angripes, sammen med allierte i Landbruksdepartementet, noen arkitekter og prosjekteringsfolk. Folk vil høre mer fra oss, lover Bunkholt. (Ill.: Shutterstock)

14 Nordmenn flest liker bedre at kjøkken og bad er fint, enn at det er energieffektivt. (Foto: Shutterstock) Energitiltak er ikke sexy Nordmenn elsker å lage nytt kjøkken og tapetsere, men redusert energibruk pirrer ikke oppussingskåte nordmenn. Mange er nok ikke klar over hvor mye moderne varmeløsninger og etterisolering øker bokomforten, sier Audhild Kvam. (Foto: Enova) Hvert år bruker nordmenn 60 milliarder på oppussing. En undersøkelse, gjort av TNS Gallup på vegne av Enova, bekrefter inntrykket av nordmenn som verdensmestre i oppussing. Hele 56 prosent av husholdningene har konkrete planer om å oppgradere boligen i løpet av de neste tre årene. Men bare 42 prosent av de oppussingskåte, planlegger tiltak som reduserer energibruken, heter det i pressemeldingen. Mange er nok ikke klar over hvor mye moderne varmeløsninger og etterisolering øker bo-komforten. Lav strømpris gjør nok også at mange tror det er lite å spare, men gjør du noe med varmebehovet eller varmeløsningene dine, er det mange tusenlapper å hente, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova. Rett til penger tilbake Enova anbefaler å tenke energieffektivitet både ved rehabilitering og enklere oppussing. Dersom boligeieren har muligheten til å ta store grep er for eksempel varmepumpe og vannbåren varme gode tiltak, mens tidsstyring av panelovnene gir besparelser også for de som ikke vil legge like mye i potten. Både små og store tiltak har effekt. Gjennom Enovatilskuddet har folk nå krav på å få penger tilbake for i alt 12 ulike energitiltak. Enovatilskuddet skal stimulere flere til å ta energigrep når de pusser opp, sier Kvam. Langsiktige verdier Også de som selger boliger ser verdien i energismarte løsninger. Meglerkjeden Eie opplever at spesielt de som kjøper rekkehus og enebolig er opptatt av lave strømutgifter. Det stilles høyere og høyere energi- og miljøkrav til nye boliger, og dette påvirker også resten av boligmarkedet. Om ti år kommer boligkjøpere til å legge enda mer vekt på alternative energikilder og muligheter for å spare energi. Derfor bør man absolutt gjøre noe med energibruken når det likevel skal pusses opp, mener adm. direktør Hedda Ulvness i Eie Eiendomsmegling. 14

15 DEN HELT NYE 100% ELEKTRISKE NISSAN e-nv200 DET ENESTE DU MÅ FYLLE ER KAFFE NISSAN e-nv200 FRA KR KR PER MÅNED EKS.MVA. * 4,2 m 3 varerom Lav innlastingshøyde Plass til to europaller Carwings styrt fra Smartphone app Automatgir Inntil 100 kg taklast Hurtiglading på 30 min Inntil 170 km rekkevidde Svært lave driftskostnader Elbil-fordeler: 50% firmabilbeskatning Ingen bomavgifter Gratis parkering på kommunale plasser m.m. Finn ut mer på nissan.no/e-nv200. * S t a r t l e i e k r e k s. m v a. 6 0 m n d / k m

16 Elementboliger slår plassbygde på tid Huset heises på plass og taket tettes på noen få dager. 16

17 Det er fullt mulig å oppføre fem elementhus på samme tid og med samme mannskap som for tre plassbygde hus. Elementene gir også gode muligheter for mersalg i form av tilvalg og overflatebehandling. Det sier fabrikksjef Kjetil Stensholt i Optimera Byggsystemer i Andebu, Vestfold. Han framholder at kostnadene og fortjenestemuligheten per prosjekt blir ganske like enten du bruker bygningselementer eller plassbygger. Da er det bare å ta frem kalkulatoren. Fem prosjekter er bedre enn tre. «Ser seg aldri tilbake» Direktør Stene Bergsløkken i Optimera Byggsystemer sier det slik i en pressemelding: Med bygningselementer kan byggmestere få en mer fleksibel produksjon. Særlig i sommerhalvåret opplever mange stor etterspørsel og kunne ha levert mer hadde det ikke vært for begrenset arbeidskapasitet. Med bygningselementer er det mulig å påta seg flere prosjekter. Mange byggmestere som har prøvd bygging med elementer «ser seg aldri tilbake», mens andre velger metode ut i fra situasjon og kapasitet. Bergsløkken har inntrykk av at mange byggmestere ikke ønsker å drive mersalg til byggherren. Årsaken er at både salgsarbeidet og arbeidsoppgavene som følger er tidkrevende og frister lite når tid allerede er en knapphetsfaktor. Ferdig overflatebehandlet Vi har lett for å tenke at byggherren alltid ønsker å betale minst mulig. Vår erfaring er at det ofte er feil. Nordmenn liker at boligen skinner litt ekstra i nabolaget, og er interessert i tilvalgsmuligheter. Vi kan til og med levere ferdig overflatebehandlede flater, inkludert toppstrøk, i stedet for kun grunnete overflater, sier Kjetil Stensholt. Overflatebehandling skal byggherrene uansett ha, og er glade for å slippe tenke på den jobben. Byggmesteren kan på sin side få en ekstra fortjenestemulighet uten å bli forsinket i prosjektet. Færre tyveri og bedre miljø Inne i en produksjonshall bygger vi under kontrollerte former i forhold til fuktighet, lys og temperatur. Huset heises på plass og taket tettes på noen få dager. Dermed er bygget tørt og det innvendige arbeidet kan ta til, sier fabrikksjef Stensholt. Han legger til at tyveri er et problem på mange byggeplasser, og at det dermed også er en fordel å få huset rett på plass med låsbare dører. Miljøaspektet ved elementhusene dekker også redusert kapp og svinn. Byggeplassen fremstår mer ryddig og profesjonell overfor kunden. Mindre bæring og bruk av sag er også positivt for helse, miljø og sikkerhet. Produksjonshallen gir kontrollert fuktighet, lys og temperatur. Håndverkertelt QUICK-UP t: elementfoldevegger foldevegger glassvegger panelvegger foldedører lydisolert brannklassifisert SAXI PRODUKTER AS Tel Fax post@saxi.no

18 Det endelige målet er å se hele byer samlet. (Ill.foto: Geir Hasle) NullutslippsOMRÅDER, ikke bare enkeltbygg Nå skal hele bydeler og kvartaler utvikles og bygges for å realisere nullutslipp, og ikke bare enkeltbygg. I løpet av ti år vil vi ha demonstrert at det er mulig å lage nullutslippsområder i Norge, sier Arild Gustavsen. Tekst: Geir Hasle Dette er Arild Gustavsen ikke i tvil om. Han er direktør for The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) og professor i bygningsfysikk ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi ved Norsk teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU). Målet er hele byer Så langt har vi konsentrert oss om enkeltbygg. Av ni pilotprosjekter i ZEB har åtte fokus på enkeltbyggenes ytelse. Det niende, Zero Village Bergen, er et boligområde som bygges utfra samme filosofi som før, med den forskjell at vi tenker større områdenivå, sier Gustavsen. Dette kommer vi til å se mer av, legger han til. Å realisere nullutslippsbygg er ikke udelt enkelt, i følge Gustavsen. Derfor går utviklingen skrittvis. Målet er å se en hel by samlet. Hva dette krever av samarbeid på kryss og tvers kan man bare ane. Solcelleinstallasjoner, felles varmesentraler, smart energistyring og infrastruktur er viktige områder det må samarbeides om, sier Gustavsen. Kommuner er kontaktet ZEB har startet med et boligområde i Bergen, med boliger. Dette blir landets største nullutslippsprosjekt for boliger. Men for å oppnå nullutslipp i en større sammenheng må flere aktører handle på tvers av bygningskategorier. Flere kommuner er invitert til å delta, også med eksisterende bygningsmasse, men Gustavsen understreker 18

19 Blindpassasjerer i prosjektene Så langt har vi konsentrert oss om enkeltbygg. Av ni pilotprosjekter i ZEB har åtte fokus på enkeltbyggenes ytelse. Det niende, Zero Village Bergen, er et boligområde som bygges utfra samme filosofi som før, med den forskjell at vi tenker større områdenivå. I dag seiler «blindpassasjerer» inn i prosjektene, og de har kanskje ikke kompetanse til å prosjektere innenfor det aktuelle området i TEK som de har påtatt seg ansvaret for. En tydeligere sammenheng mellom kvalifikasjon og kravene i TEK, vil kunne gi et bedre tilsyn med prosjektansvarlig. Dette vil også kunne styrke den sentrale godkjenningsordningen. Det mener Geir Egil Paulsen, Arkitektbedriftene og Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), og etterlyser en tydeligere sammenheng mellom kravene i TEK, og kvalifikasjonene som kreves i det prosjekterende leddet. Vi tror man bør se på muligheten til å stille andre krav i en tidligfase av prosjektet, enn man gjør i en senere detaljfase. Dette kan gi en mye bedre saksbehandlingsprosess. I dag må arkitektene kvittere ut at TEK er ivaretatt, både ved rammesøknad og ved arbeidstegninger. Her burde en forenkling være mulig, sier arkitekten. Arkitektbedriftene og NAL er i følge Paulsen godt fornøyd med at Direktoratet nå legger opp til å skjerpe energikravene i TEK 17. Vi støtter denne utviklingen, og er glade for at Direktoratet så sterkt understreker viktigheten av «gode bygg i et godt samfunn». Dette gjør at arkitektonisk utforming nå tydeliggjøres enda mer i ny TEK. I dag ligger dette altfor spredt, under ulike beskrivelser i TEK 10. Tekst: Bjørn Laberg Vi tror man bør se på muligheten til å stille andre krav i en tidligfase av prosjektet, enn man gjør i en senere detaljfase at arbeidet er i en tidlig fase. Det er såpass tidlig at han foreløpig ikke vil opplyse hvilke kommuner som er kontaktet og eventuelt er positive. Hva ser han om ti års tid? Da vil vi ha demonstrert at det er mulig å lage nullutslippsområder i Norge, med tilhørende teknologi. Og vi vil se det på nybygg og eksisterende miljøer. Til sammenligning: Det tok 30 år fra passivhuset ble introdusert til det blir en del av forskriftsverket. Så lenge kan vi ikke vente på nullutslippsområdene, konstaterer Aril Gustavsen. ZEB er et senter for miljøvennlig energi, og er finansiert av Norges forskningsråd og 25 partnere. Visjonen er å eliminere klimagassutslipp forårsaket av bygninger. Forskning skjer på fem hovedområder: Avanserte materialteknologier, klimatilpassede og energieffektive bygningskonstruksjoner, energiforsyningssystemer og tekniske installasjoner, energieffektiv bruk og drift, og konsepter og strategier for nullutslippsbygg. En tydeligere sammenheng mellom kvalifikasjon og kravene i TEK vil kunne gi et bedre tilsyn med prosjektansvarlig. (Foto: Shutterstock) 19

20 Det blir stadig mindre dagslys i bygg. (Foto: Shutterstock) Mørk trend bekymrer Arkitekter, lysdesignere og forskere er engstelige for at energihensyn går utover dagslyset i bygg. Det merkes negativt på helse, læring og jobbprestasjoner. Godt dagslys henger sammen med behov og bruk, og vil variere fra bygg til bygg og rom til rom. Tekst: Geir Hasle Nå for tiden tilbringer vi 90 prosent av tiden innendørs, og det er tre ganger mer enn på 1950-tallet. Samtidig blir det stadig mindre dagslys i bygg som følge av energihensyn og byggetekniske krav. Parallelt viser forskning at dette går utover helse, læring og jobbprestasjoner. Grunnlag for alt liv Trenden bekymrer flere fagmiljøer. Forskning viser at dagslys er viktig for helse, trivsel og biologisk rytme, og at det fremmer produktivitet og læring. Selv om dagslyset er grunnlaget for alt liv og et fundamentalt menneskelig behov, blir det stadig mindre dagslys i bygg. Det er en risikabel utvikling som går utover læring i skolen, inneklima, jobbtrivsel, arkitektur og i verste fall helsen, sier Katia Valerie Banoun, daglig leder i den landsdekkende bransjeforeningen Lyskultur. Dagslysdesign har på mange vis blitt en tapt kunnskap gjennom 1900-tallet. Arkitekter, designere og ingeniører ble «blendet av» hvordan kvaliteten og intensiteten i det kunstige lyset økte. Oppfatningen var at det kunstige lyset kunne oppfylle alle våre behov, og dermed ble dagslyset neglisjert. Godt dagslys henger sammen med behov og bruk, og vil variere fra bygg til bygg og rom til rom. Derfor må vi som prosjekterer og designer belysningsanlegg utnytte kunnskapen vi har, og bistå arkitektene i å ta kontroll over dagslyset, sier medlem av Lyskulturs fagkomité NLK, lysdesigner Arve Olsen. Dagslys fram i lyset Lyskultur har etablert et tverrfaglig forum for å få dagslyset fram i lyset. Lysforumet har som mål å jobbe for økt bruk av dagslys i bygg, og øke bevisstheten om dagslysets positive sider overfor forbrukere, bransjen og myndigheter. Utviklingen med stadig mindre dagslys i bygg er et stort samfunnstema som ikke har fått nok oppmerksomhet. Vi skal ha miljøvennlige bygg, men det må ikke gå på bekostning av trivsel og helse. Med dagens kompetanse og løsninger kan miljø og helse kombineres, mener Banoun. FTALATFRI FUGING, LIMING, TETTING Tenk kvalitet, økonomi, dokumentasjon og miljø. Effektiv til radontetting. NÆRINGSMIDDEL G O DKJENT R Du finner R -produktene hos byggevare-, trelast-, rør- og fargehandlere. Mer info: _x_30_TEC7_2015.indd :53: