TEMA. FORBRUKaRTENESTa SPORTSDYKKING

Transkript

1 TEMA 12 FORBRUKaRTENESTa SPORTSDYKKING

2 Utgjeve av: Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) 2012 ISBN: Foto: Colourbox Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien

3 FORBRUKaRTENESTa SPORTSDYKKING Fokus på tryggleik ved sportsdykking og dykkarutstyr

4 Innhald Del 1. INNLEIING OG BAKGRUNN Innleiing Bakgrunn...3 Del 2. STYRESMAKTER, REGELVERK, INFORMASJON OM BRANSJEN OG ULUKKESSTATISTIKK Styresmakter og regelverk knytt til dykking Informasjon om DSB DSB sitt fag- og tilsynsområde knytt til sportsdykking Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolllova) Forskrift om tryggleik ved sportsdykking Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personleg verneutstyr (PVU) Forskrift om systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskrifta) Det førebyggjande arbeidet DSB gjer innanfor sportsdykking Sportsdykkarbransjen i Noreg Ulukker med sportsdykking Del 3. Tilsynsaksjon Tilsyn med tilbydarar av sportsdykking i Val av tilsynsobjekt og kva DSB kontrollerte DSB sine funn under tilsyna DSB sine forventningar til sportsdykkarbransjen Tilbakemelding frå tilbydarane av sportsdykking Tilsyn med importørar av produkt til sportsdykking i Val av tilsynsobjekt og kva DSB kontrollerte DSB sine funn under tilsyna DSB sine forventningar til importørar av sportsdykkarutstyr Tilbakemelding frå importørar av sportsdykkarutstyr Er det tryggare å dykke som følgje av tilsynet til DSB? Oppsummering og tiltak Del 4. vedlegg Vedlegg A: Utvalde verksemder for tilsyn med sportsdykking som forbrukarteneste Vedlegg B: Samlerapport av avvik og merknader avdekte hjå verksemder som tilbyr sportsdykking, med kommentarar Vedlegg C: Utvalde importørar av sportsdykkarutstyr for tilsyn i Vedlegg D: Samlerapport avvik og merknader avdekte hjå importørar av sportsdykkarutstyr Vedlegg E: Kjelder Vedlegg F: Fortkortingar Vedlegg G: Aktuelle nettsider for rettleiingar, regelverk og informasjonsmateriell Vedlegg H: Liste over standardar (ikkje uttømmande)... 21

5 Del 1. INNLEIING OG BAKGRUNN 1. Innleiing Tryggleik ved sportsdykking vart vald ut som særskilt tilsynsområde for Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) i 2010 og 2011, fordi dykking er ein aktivitet som kan ha stort risikopotensial for brukarane. Fleire tusen sportsdykkarar har stor glede av dykking, men det er viktig å vite at dykking også inneber risiko og skal utøvast med respekt og varsemd. Det er den som tilbyr sportsdykking som ei forbrukarteneste og den som tilbyr sportsdykkarutstyr til forbrukarar, som har ansvaret for å vurdere tryggleiken og ha beredskap ved uynskte hendingar. DSB skal føre tilsyn med at tilbydarar tek det ansvaret dei har slik at det blir tilbydd sikker sportsdykking og at utstyret som blir brukt, er trygt og i samsvar med gjeldande regelverk. DSB utførte i 2010 og 2011 tilsyn med tilbydarar av sportsdykking og importørar av sportsdykkarutstyr. Tilsyna hadde særskilt fokus på at krava til systematisk tryggingsarbeid er gjennomførte i verksemdene (internkontroll). Denne rapporten inneheld informasjon om kva for styresmakter som har forvaltningsansvar for dykking, regelverk knytt til forbrukartenesta sportsdykking og regelverk for sportsdykkarutstyr. Rapporten inneheld vidare resultata frå DSB sitt tilsyn med sportsdykkarbransjen og oversikt over anna førebyggjande arbeid DSB utfører på området. Rapporten omhandlar også røynsler DSB har, forventningar og aktuelle tiltak DSB meiner det er behov for å setje i verk som følgje av tilsynsresultata. 2. Bakgrunn DSB valde å ha særskilt fokus på tryggleik ved sportsdykking og sportsdykkarutstyr under tilsyn i 2010 og 2011 då dette er ein aktivitet som kan ha stort risikopotensial. Det har vore fleire dødsulukker og hendingar innanfor sportsdykking dei siste åra. Tilsyn er eit viktig verkemiddel for å auke tryggleiken hjå verksemdene og dermed for brukarane av forbrukartenesta og produkta. DSB ynskte at tilsynsaksjonen skulle gje svar på korleis det blir arbeidd med tryggleik ved sportsdykking i verksemdene. Tilsynsaksjonen var også ei viktig informasjonskjelde for DSB når det gjeld arbeid med ei ny forskrift om tryggleik ved forbrukartenester. DSB har fått i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å utarbeide ei ny forskrift som vil stille generelle tryggingskrav for alle typar forbrukartenester. I samband med det vil ein gjere ei vurdering av om dagens spesifikke krav til sportsdykking skal videreførast i den nye generelle forskrifta, om krava bør reviderast eller om dei skal takast ut dersom det ikkje er behov for spesifikke krav. Resultata og røynslene frå tilsynsaksjonen vil vere eit viktig grunnlag for desse vurderingane. Rapporten vil gå inn som ein del av tiltaka når det gjeld informasjon til tilbydarar av sportsdykking og importørar/ produsentar av sportsdykkarutstyr. 3

6 Del 2. STYRESMAKTER, REGELVERK, INFORMASJON OM BRANSJEN OG ULUKKESSTATISTIKK 1. Styresmakter og regelverk knytt til dykking I Noreg er krav til tryggleik ved dykking, opplæring av dykkarar og krava til dykkarutstyr gjevne i ulike regelverk, og oppfølginga av dette er delt mellom fleire styresmakter: Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) er fag- og tilsynsorgan for sportsdykking (fritidsdykking) og personleg verneutstyr som blir brukt ved sportsdykking (privat bruk). Arbeidstilsynet (Atil) er fag- og tilsynsorgan for arbeidsdykking og personleg verneutstyr som blir brukt ved arbeidsdykking. Atil forvaltar regelverk for tryggleiken ved fylling av luft på dykkarflasker (eiga forskrift sjå Petroleumstilsynet (Ptil) er fag- og tilsynsorgan for yrkesdykking i petroleumsverksemda på norsk sokkel og på landanlegga. Denne rapporten vil omfatte sportsdykking som ei forbrukarteneste og opplæring av sportsdykkarar, og sportsdykkarutstyr relatert til dette. Tryggleiken til instruktørar i dykking vil vere omfatta av regelverket frå Arbeidstilsynet. 2. Informasjon om DSB Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarheit i samfunnet. DSB skal vere pådrivar i arbeidet med å førebyggje ulukker, kriser og andre uynskte hendingar. DSB skal syte for god beredskap og effektiv ulukkeshandtering. Samfunnstryggingsarbeidet i DSB er delt inn i fleire område, der Tryggleik i kvardagen er eit område. I dette inngår arbeid med tryggleik knytt til produkt og forbrukartenester innanfor lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrollova). Målsetnaden er å redusere risikoen for alvorlege skadar og dødsfall som følgje av bruk av produkt eller forbrukartenester. Ein av hovudstrategiane ved DSB er å prøve å oppnå at systematisk helse, miljøog tryggingsarbeid blir lagt til grunn i det førebyggjande arbeidet. I sitt førebyggjande arbeid har DSB fokus på at produsentar, importørar og forhandlarar av produkt, attåt tilbydarar av forbrukartenester varetek tryggleiken til forbrukarane på ein systematisk måte. For meir informasjon om arbeidsområda ved DSB, sjå 3. DSB sitt fag- og tilsynsområde knytt til sportsdykking DSB er fag- og tilsynsorgan etter lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrollova). DSB skal føre tilsyn med at krav i eller i medhald av produktkontrollova med tilhøyrande forskrifter blir haldne. Aktuelt regelverk for opplæring av sportsdykkarar og tilbydarar av sportsdykking som ei forbrukarteneste, i tillegg til utleige, import og omsetning av produkt: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrollova) av 11. juni 1976 nr. 79. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskrifta) av 6. desember 1996 nr Forskrift om sikkerheten ved sportsdykking (sportsdykkarforskrifta) av 10. november 1994 nr Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU-forskrifta) av 19. august 1994 nr

7 Styresmakter, regelverk, informasjon om bransjen og ulukkesstatistikk DEL Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolllova) Forbrukartenester Produktkontrollova omfattar forbrukartenester der tryggleiken ikkje er regulert i anna lovgjeving. Med forbrukartenester meiner vi ei teneste som blir tilbydd hovudsakleg til private brukarar. Med sikker forbrukarteneste meiner vi ei teneste som med utgangspunkt i normale vilkår for gjennomføring ikkje medfører uakseptabel risiko for helseskade. Forbrukartenester omfattar det utetterretta tilrettelade tilbodet, inkludert opplæring og utleige/utlån av utstyr. Det er ikkje avgjerande om den som tilbyr tenesta, det vil seie den som legg til rette for aktivitet, er ei offentleg eller privat verksemd, om det er næringsverksemd eller frivillig verksemd, eller om ein tek betaling for deltaking i tenesta. Tenester som blir ytte i dykkarklubbar og dykkarsenter er også omfatta av lova, slik som til dømes dykkaropplæring, dykkarturar med meir. Produkt Produktkontrollova omfattar produkt der tryggleiken ikkje er regulert i anna lovgjeving. Produsent, importør, forhandlar og andre tilbydarar av produkt er ansvarlege for at berre sikre produkt blir gjorde tilgjengelege for forbrukar. Dette ansvaret inneber blant anna: å ha naudsynt kunnskap om produktet og eigenskapane det har å vurdere eit produkts risiko for å kunne føre til personskade og treffe rimelege tiltak for å unngå at slik skade oppstår å informere forbrukaren om potensielt farlege eigenskapar ved produktet og oppgje tydelege avgrensingar i bruk, attåt å gje bruksrettleiingar for sikker bruk av produktet For enkelte produkt er nærare krav fastsette i forskrift. For produkt eller forhold knytte til produkt som ikkje er regulerte i forskrift, gjeld produktkontrollova direkte. Når reknar ein eit forbrukarprodukt eller ei forbrukarteneste å vere sikker? Produktkontrollova gjev ingen konkrete tryggingskrav til produkt og forbrukartenester. Slike krav blir fote spesifiserte i forskrifter. I fleire forskrifter viser ein vidare til krav gjevne i standardar. I følgje lova reknar ein forbrukarprodukt og forbrukartenester å vere sikre når dei er i samsvar med krava i harmonisert europeisk standard eller nasjonal standard på området. Ein harmonisert standard er ein teknisk spesifikasjon, som er utarbeidd av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN og som er vurdert av EU-kommisjonen å gje løysingar som er venta å tilfredsstille dei grunnleggjande tryggingskrava i direktiva. Standardane er ikkje juridisk forpliktande, men dersom andre normer blir lagde til grunn, må tilfredsstillande tryggleik kunne dokumenterast for desse. Det finst standardar for ein del sportsdykkarutstyr og opplæring av sportsdykkarar, eksempelvis: NS ein (våtdrakter) og NS ein (tørrdrakter), NS ein del 1-3 (Tenester ved fritidsdykking) med fleire (sjå vedlegg H). Dersom standardar ikkje dekkjer alle risikoaspekt ved eit produkt, må produktet risikovurderast særskilt og dette må dokumenterast. For utstyr det ikkje finst standard for, må tryggingsnivået vurderast ut frå eigne kriterium, forventa bruk, teknisk utviklingsnivå og liknande (sjå nærare i produktkontrollova 3b). Standard Norge ( no) kan kontaktast for bestilling og meir informasjon om ulike standardar. Krav til eigar eller leiar av verksemd som tilbyr sportsdykking Produktkontrollova stiller krav til at den som tilbyr forbrukartenester har ansvar for at tryggleiken er vareteken, og har naudsynt kunnskap for å vurdere risiko ved den tenesta ein tilbyr. Dette gjeld også produkt som inngår i tenesta (installasjonar, verneutstyr, m.v.). Sjølv om ein bruker ein konsulent eller får anna ekstern hjelp i vurderinga, er det framleis eigar eller leiar av verksemda som tilbyr tenesta som har hovudansvaret for at tryggleiken blir vareteken. Bruk av verneutstyr For nokre forbrukartenester er bruk av personleg verneutstyr (PVU) viktig for å kunne gjennomføre tenesta eller for å vareta tryggleiken ved tenesta. Døme på dette er dykkarmaske, dykkardrakt, pusteutstyr med meir. I tilfelle der verneutstyr er påbode eller naudsynt, har tilbydar ansvar for at forbrukar blir tilbydd sikkert verneutstyr. Forbrukar må gjevast innføring i sikker bruk av utstyret. Nærare krav til sportsdykkarutstyr er gjeve i PVUforskrifta og i sportsdykkarforskrifta. Informasjon og opplæring Deltakar i ei forbrukarteneste må få opplæring i aktiviteten som skal utførast. Det må vere kvalifisert personell til stades. Det må opplysast om moglege farlege situasjonar og korleis desse skal løysast. Nærare krav er gjevne i sportsdykkarforskrifta. 5

8 DEL 2 Styresmakter, regelverk, informasjon om bransjen og ulukkesstatistikk Meldeplikt Den som eig eller leier verksemd som tilbyr forbrukartenester og som veit eller burde vite at denne utgjer ein uakseptabel risiko for helseskade, har plikt til å melde frå til DSB om dette i følgje produktkontrollova 6b. Meldeplikta gjeld også produsent, importør og distributør som omset produkt med uakseptabel risiko for helseskade. Med uakseptabel risiko meiner vi dødsfall og alvorlege helseskadar. Dersom det er tvil om produktet eller forbrukartenesta utgjer ein uakseptabel risiko for helseskade, bør verksemdene rådføre seg med DSB. Elektroniske meldeskjema er tilgjengelege på Tiltak ved farlege forbrukartenester Produktkontrollova stiller krav til at den som eig eller leier verksemd som tilbyr forbrukartenester, eller utfører arbeid i slik verksemd, skal treffe rimelege tiltak for å førebyggje at forbrukartenesta medfører helseskade. Dersom verksemder veit eller burde vite at forbrukartenesta dei tilbyr utgjer ein uakseptabel risiko for helseskade, plikter dei å gjere ei vurdering av tryggleiken og setje i verk naudsynte tiltak, attåt å melde DSB om den uakseptable risikoen for helseskade. Naudsynte tiltak kan vere retting av forhold som er årsak til risikoen, offentleggjering av åtvaringsinformasjon til brukarar med meir. Internkontrollforskrifta stiller krav til at verksemder har rutinar for iverksetjing av tiltak ved farleg forbrukarteneste. Tiltak ved farlege produkt Produktkontrollova stiller krav til at den som produserer, importerer, omset eller på annan måte behandlar produkt (til dømes utleige, utlån) som kan medføre risiko for helseskade, skal setje i verk naudsynte tiltak for å sikre at risikoen blir redusert. Dersom verksemder blir kjende med at produkt dei omset, leiger ut etc. utgjer ein uakseptabel risiko for helseskade, pliktar dei å gjere ei vurdering av tryggleiken og setje i verk naudsynte tiltak, attåt å melde DSB. Naudsynte tiltak kan vere retting av mangel på utstyr, salsstopp, tilbaketrekking frå sal/utleige, tilbakekalling frå forbrukarar, destruksjon av utstyr og informasjon til forbrukarar. Dersom verksemd er importør eller forhandlar av utstyr, er det forventa at ein kontaktar produsent når ein oppdagar tryggingsfeil ved utstyr. Dette for å sikre at produsenten gjev andre importørar av utstyret informasjon om tryggingsmanglar slik at ein kan unngå uhell. Internkontrollforskrifta stiller krav til at verksemder har rutinar for iverksetjing av tiltak ved farleg produkt. Det er utarbeidd ein rettleiar som hjelpemiddel for bransjen ved iverksetjing av korrigerande tiltak, sjå Guidelines for Businesses to manage Product Recalls & Other Corrective Actions på Farlige produkt og RAPEX RAPEX er EU sitt informasjonssystem om farlege forbrukarprodukt, med unntak av mat, farmasøytiske produkt og medisinsk utstyr. DSB er kontaktorgan for RAPEX i Noreg. Føremålet med systemet er å utveksle informasjon om farlege produkt innanfor EU/EØSområdet, slik at tiltak kan setjast i verk av nasjonale styresmakter for å avgrense førekomsten av farlege produkt i marknaden, og dermed førebyggje helseskade. Noreg får jamleg meldingar om farlege produkt funne på marknaden i andre land i EU/EØS. Norske styresmakter pliktar å sende meldingar om farlege produkt vi finn på den norske marknaden via RAPEX. På finst det oversikt over produkt med farlege eigenskapar som er funne på den norske marknaden. Forhandlar/importør/produsent av produkta i lista har anten fått eit pålegg om tiltak frå DSB eller frivillig sett i verk naudsynte tiltak for å fjerne farlege produkt frå marknaden. Det finst også ei liste over farlege produkt på som DSB har fått melding om frå andre EU/ EØS-land. Produkta i lista kan vere i omsetning i Noreg. For produsent, importør eller forhandlar av produkt vil det vere nyttig å følgje med på desse listene for å forhindre at ein sjølv omset nokon av desse produkta. Tilsyn DSB skal sjå til at verksemder som tilbyr ei forbrukarteneste arbeider systematisk for å tilby ei sikker teneste. DSB vil ved tilsyn fokusere på den risikovurderinga eigaren av verksemda må gjennomføre før ein tilbyr ei forbrukarteneste, i tillegg til rutinar og ansvarsforhold. DSB skal også sjå til at verksemder som tilbyr produkt, arbeider systematisk med produkttryggleik slik at berre trygge produkt som oppfyller krav i regelverket, blir tilbydde til forbrukarar. DSB vil ved tilsyn spesielt fokusere på innkjøpsrutinar, risikovurderingar, rutinar for tilbakekalling av farlege produkt med meir. Etter utført tilsyn vil verksemda få ein tilsynsrapport frå DSB der eventuelle avvik (brot på regelverk) og merknader er gjevne, attåt ein frist for når avvika skal vere retta opp. Røynsla DSB har frå tidlegare importørtilsyn er at tilsyn som verkemiddel har to hovudfunksjonar. Det eine er kontroll av at regelverk blir følgde, og det andre er å gje informasjon knytt til forståing av regelverk og korleis dette blir utført i praksis. Sidan DSB opplever at informasjonsbehovet er stort, blir det sett fokus på 6

9 Styresmakter, regelverk, informasjon om bransjen og ulukkesstatistikk DEL 2 dette under tilsyna. Importørane får derfor ein del informasjonsmateriell frå DSB under tilsynet. Reaksjonsmiddel DSB kan setje i verk tiltak overfor ansvarleg verksemd dersom krava til produkttryggleik eller tryggleik ved ei forbrukarteneste ikkje er oppfylt. Tiltaka kan vere å stoppe sal av eit produkt, påleggje tilbakekalling av eit produkt frå forbrukar, stoppe tilbod om ei forbrukarteneste og/eller gje tvangsmulkt for å sikre etterleving av dei plikter som er gjevne i lover, forskrifter og vedtak. Politimelding kan vere aktuelt ved alvorlege forhold. 3.2 Forskrift om tryggleik ved sportsdykking Forskrift om tryggleik ved sportsdykking stiller krav til sportsdykkarutstyr og opplæring. Sportsdykkarutstyr skal vere konstruert og utforma slik at det ikkje fører til fare for helseskade for dei som dykkar. Dette kravet vil normalt vere oppfylt når utstyret er i samsvar med harmoniserte standardar (sjå liste i vedlegg H) eller andre internasjonale og nasjonale standardar dersom harmoniserte standardar ikkje finst. Dykkarutstyr som er personleg verneutstyr skal testast og merkjast i samsvar med PVU-forskrifta. Dersom ein tilbyr dykkarutstyr for kjøp, utleige eller utlån, er det verksemda som tilbyr dette (importør, forhandlar, dykkarsenter, dykkarklubb, etc.) som har ansvaret for å sjå til at utstyret er i samsvar med regelverket og at forbrukar får naudsynt informasjon og opplæring i bruk av utstyret. Krav til opplæring inneber blant anna krav til kunnskapsnivå, ferdigheiter og legeattest til kandidat, undervisningsstad, kvalifikasjonskrav for personell/ instruktør, kursinnhald, beredskap, med meir. 3.3 Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personleg verneutstyr (PVU) Krav til personleg verneutstyr Personleg verneutstyr (PVU) er ei kvar anordning som er bestemt til å berast eller haldast av brukaren med tanke på vern mot ein eller fleire risikoar som kan truge hans eller hennar helse og tryggleik. Dette til skilnad frå redningsutstyr og liknande, som kjem til bruk når risikoen blir utløyst og den uynskte hendinga skjer. PVU skal oppfylle krava i direktiv 89/686/EEC Personal Protective Equipment som er omsett til norsk regelverk i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personleg verneutstyr. Alt PVU som blir gjort tilgjengeleg for forbrukar skal vere CE-merkt (sjå info om CE-merking på og det skal følgje med ei bruks- og vedlikehaldsrettleiing på norsk. Produsenten eller ein representant for denne skal utferde ei samsvarserklæring der det blir stadfest at eit marknadsført PVU er i samsvar med denne forskrifta. Erklæringa skal alltid vere tilgjengeleg hjå produsenten eller ein representant for denne og skal når det blir kravd leggjast fram for styresmaktene. Enkle typar av PVU (klasse I) skal vurderast av produsenten sjølv (eigenerklæring). Alt anna PVU (klasse II og III) skal vere testa av utpeikte kontrollorgan (notified body) før produsenten eller ein representant for denne utferdar samsvarserklæring og set på CE-merket. For personleg verneutstyr er det utarbeidd ei rekkje harmoniserte standardar. Desse standardane er utarbeidde for å oppfylle minste tryggingskrav i regelverket. Opplæringa skal vere slik at deltakar blir sett i stand til å utføre sportsdykking utan fare for helseskade på seg sjølv eller meddykkar. Nærare krav om innhald og utføring av opplæring er gjevne i forskrifta. Det skal utarbeidast ein beredskapsplan slik at skadeomfanget i tilfelle ulukkessituasjonar blir redusert til eit minimum. Beredskapsplanen skal bl.a. omtale tiltak for å møte aktuelle fare- og ulukkessituasjonar, og vere kjend for opplæringspersonell som må vidareformidle naudsynt kunnskap til deltakarane. Illustrasjonsfoto 7

10 DEL 2 Styresmakter, regelverk, informasjon om bransjen og ulukkesstatistikk EU har laga ein guide for personleg verneutstyr som gjev rettleiing i korleis PVU skal kategoriserast. EU har også laga ei liste over utpeikte kontrollorgan (notified bodies) i Europa. Sjå lenkjer på Importørar av personleg verneutstyr til Noreg må vere merksame på at dei etter produktkontrollova har ansvar for og skal ha kunnskap om produkta dei importerer er sikre. Dette vil seie at importørane må kunne dokumentere at produktet er i samsvar med regelverket, at produktet er testa av eit utpeikt kontrollorgan i EU/EØS, at produktet er CE-merkt og at det ligg føre samsvarserklæringar og aktuell testdokumentasjon. Importørane pliktar å sjå til at det ligg føre bruks- og vedlikehaldsrettleiing på norsk for importerte produkt. DSB kan forlange dokumentasjon nemnt ovanfor innan rimeleg tid. Dersom det personlege verneutstyret må tilpassast personleg, eller forbrukar må gjerast spesielt merksam på vedlikehald, må dette gjerast kjent for forbrukar ved innkjøp eller utleige/utlån. Det same gjeld dersom tryggleiken ved eit PVU kan svekkjast dersom det blir utsett for ei ulukke og i så fall ikkje kan brukast meir. 3.4 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskrifta) Plikt til internkontroll Internkontroll er meint som eit verktøy for verksemdene for å sikre at relevante krav i regelverket er oppfylte og at det blir arbeidd systematisk med tryggleik. Den som tilbyr ei forbrukarteneste har ei plikt til systematisk internkontroll, og skal kartleggje moglege farar og gjere ei skriftleg risikovurdering av tenesta før ho blir tilbydd. Tilbydar av ei forbrukarteneste skal vere kjend med faktorar som påverkar risikoen forbunde med tilbodet sitt. Dette kan omfatte vurdering av kompetanse/ føresetnader hjå deltakarane, tryggleiken ved produkt som inngår i tenesta og andre forhold som må vurderast jamleg. Det skal utarbeidast ein plan for beredskap i tilfelle uynskte hendingar skjer (gjevne att også i 12 i sportsdykkarforskrifta). Dette kan vere personskadar, vêrforhold, eller andre årsaksforhold som kan påverke tryggleiken. Dersom verksemda tilbyr dykkarutstyr for sal, utleige og/eller utlån må det også arbeidast systematisk for at slikt utstyr er sikkert. Dette inneber blant anna gjennomføring av risikovurdering av produkt før dei blir gjorde tilgjengelege for forbrukar, å innarbeide tryggingskrav i innkjøpsrutinar, jamleg oppfølging etter hendingar med meir. Verksemder må etablere rutinar for handtering av klagar og avvik knytte til tryggleik ved produkt og tilbakekall av farlege produkt. Ynskjer du meir informasjon, sjå Veileder i internkontroll for importører og produsenter av forbrukerprodukter, som er tilgjengeleg på Systemet for internkontroll må innehalde klåre oppgåver og ansvarsforhold knytte til tryggleik ved produkt og forbrukartenester, og skal kunne dokumenterast skriftleg og vere tilgjengeleg ved etterspørsel frå styresmaktene. Nærare om krav til innhald i internkontroll er gjeve i internkontrollforskrifta. DSB har utarbeidd Temaveiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester som ei hjelp for verksemder i arbeidet med å vareta ansvaret for sikring av sine forbrukartenester og førebyggje mot helseskade overfor forbrukarar. Rettleiaren er tilgjengeleg på Det førebyggjande arbeidet DSB gjer innanfor sportsdykking DSB arbeider med tryggleik knytt til produkt og forbrukartenester innanfor lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrollova). Målsetnaden er å redusere risikoen for alvorlege skadar og dødsfall som følgje av bruk av produkt eller forbrukartenester. DSB skal sjå til at dei som omset produkt og tilbyr forbrukartenester tek det ansvaret dei har for å vareta tryggleiken til for brukar. Når det gjeld sportsdykking har DSB lagt ut aktuell informasjon om regelverk, rettleiarar, retningslinjer og liknande på vår heimeside DSB har i sam arbeid med Norges dykkeforbund (NDF) tidlegare utarbeidd brosjyren Dykk sikkert Informasjon til deg som tar dykkerutdanning i syden, som er tilgjengeleg på Dykking i sørlegare strok er ikkje det same som å dykke i norske farvatn. DSB rår dei som tek dykkarsertifikat i utlandet til å kontakte norske klubbar eller dykkarsenter før ein dykkar i Noreg. Som regel dykkar ein med tynne våtdrakter i sørlegare strøk, og dykking med tjukke våtdrakter eller tørrdrakt stiller nye krav til deg som dykkar ettersom ein opplever oppdriftskontroll, blymengd og rørsleevne som annleis (PADI 2012). Norges dykkeforbund har utarbeidd ei rekkje HMSdokument som kan vere nyttige i samband med helse-, miljø- og tryggingsarbeidet i klubben. Kontakt NDF for meir info eller sjå nettsida deira: 8

11 Styresmakter, regelverk, informasjon om bransjen og ulukkesstatistikk DEL 2 DSB har kontakt med dykkarbransjen for informasjonsutveksling om endringar i regelverk med meir. DSB følgjer opp alvorlege ulukker knytte til sportsdykking og hjelper politiet i etterforskinga deira av slike ulukker dersom dette blir etterspurt. I det førebyggjande arbeidet DSB gjer innanfor dykking er også kontakt med styresmaktene sentralt. DSB har kontakt med Arbeidstilsynet og deltok aktivt under revisjonen av krav til dykking i yrkessamanheng. Arbeidstilsynet vart informert om DSBs tilsynsaksjon med sportsdykkarbransjen. Tilbydarar av produkt og/eller forbrukartenester som utgjer ein uakseptabel risiko for helseskade har ei plikt til å melde frå til styresmaktene om dette. Det finst meldeskjema på Det er også elektroniske meldeskjema for forbrukarar som ynskjer å melde frå til DSB om ei farleg/potensielt farleg forbrukarteneste eller produkt. Oppfølging av slike meldeplikt- og bekymringsmeldingar er ein viktig del av DSBs førebyggjande arbeid. DSB vurderer alle innkomne meldingar og set i verk tiltak dersom dette blir vurdert som naudsynt. Meldingar om slike uynskte hendingar og uhell vil inngå som grunnlag for det førebyggjande arbeidet DSB gjer, slik som val av tilsynsområde og objekt, informasjonstiltak og regelverksutvikling. DSB deltek aktivt i nordisk og anna europeisk samarbeid når det gjeld sportsdykking. DSB deltek saman med Arbeidstilsynet i ulike arbeidsgrupper nedsette av EUkommisjonen for oppfølging og utvikling av direktivet for personleg verneutstyr. Det er viktig med slik deltaking med omsyn til utviklinga og praktiseringa av regelverket i Noreg. 4. Sportsdykkarbransjen i Noreg Det finst fleire tilbydarar av opplæring av sportsdykkarar som utferdar sertifikat i ulike kategoriar. I Noreg er det i all hovudsak slik sertifisering/utdanning som blir tilbydd: CMAS Confédération Mondiale des Activités Subaquatiques. PADI Professional Association of Diving Instructors. Norges Dykkeforbund (NDF) tilbyr CMAS utdanningssystem/sertifisering i Noreg, og sportsdykkarar kan ta utdanninga/sertifikata sine i verksemder som er tilknytte NDF. PADI utdanning/sertifisering system blir tilbydd i verksemder tilknytte PADI-organisasjonen. I tillegg til desse finst også ei rekkje andre sertifiseringar, blant anna National Association of Underwater Instructors (NAUI) og International Association of Nitrox and Technical Divers (IANTD) med fleire. Dei fleste internasjonale utdanningsorganisasjonar som tilbyr kurs, følgjer dei same minimumsstandardane for opplæringa. Det same gjeld mange nasjonale organisasjonar. Det finst ISO-standardar for mange ulike sertifiseringsnivå, og mange utdanningsorganisasjonar er sertifiserte etter desse standardane. Meir informasjon finst på denne nettsida: (PADI 2012). Illustrasjonsfoto 9

12 DEL 2 Styresmakter, regelverk, informasjon om bransjen og ulukkesstatistikk Tabell 1 viser talet på personar som har teke PADI grunnkurs i Noreg frå 2005 til 2011, og talet på personar som tok PADI grunnkurs utanfor Norden. Det går fram av tabellen at det er ein nedgang i talet som tek grunnkurs i Noreg i perioden 2005 til 2011, medan det er ein auke i talet som tek dykkarkurs utanfor Norden i same periode. Dette er også ein trend i dei andre nordiske landa, og i Danmark og Sverige er prosentdelen som tek grunnkurs i utlandet endå større. Det kan vere fleire grunnar til auken i talet som tek PADI grunnkurs i utlandet, slik som pris, vasstemperatur og klart vatn. Utdanninga i andre land er den same som i Noreg med unntak av miljøforhold og kva utstyr ein bruker. ISOstandardane understrekar at dersom ein skal dykke under forhold som er vesentleg annleis enn der ein tok kurs, skal ein få ei innføring i dei nye dykkeomgjevnadene (PADI 2012). År: Teke kurs utanfor Norden Teke kurs i Noreg Totalt nye dykkarar per år Tabell 1: Talet på nye norske sportsdykkarar som har teke grunnkurs via DADI i perioden Kjelde: PADI Tabell 2 viser talet på personar som har teke grunnkurs CMAS* i Noreg i perioden Det går fram av tabellen at det er ein nedgang i talet som tek CMAS* grunnkurs i Noreg i den gjevne perioden. NDF opplyser om at dette også er ein trend som går att i dei andre nordiske landa. Det er fleire som tek grunnkurs CMAS* i utlandet og det kan vere fleire grunnar til dette, til dømes: pris, dykking med våtdrakt (enklare) kontra tørrdrakt, varmare vatn og klart vatn. NDF har likevel ikkje tal over kor mange norske statsborgarar som tek CMAS* utanfor Noreg. År: Totalt nye dykkarar per år Foto: Øyvind Hagerup Reinshol Tabell 2: Talet på nye norske apparatsertifiseringar CMAS* utdanna via NDF/CMAS i perioden Kjelde: NDF

13 Styresmakter, regelverk, informasjon om bransjen og ulukkesstatistikk DEL 2 5. Ulukker med sportsdykking Fleire tusen sportsdykkarar har stor glede av dykkinga, men det er viktig å vite at dykking også kan innebere risiko og skal utøvast med respekt og varsemd. Figur 1 viser talet på dødsulukker per år innanfor sportsdykking i perioden Det går fram av figuren at 4 5 personar døyr per år som følgje av sportsdykking. Dei fleste dødsulukkene skjer under private turar og ikkje under organiserte turar eller sportsdykkaropplæring (forbrukartenester). Utanlandske statsborgarar som døyr under sportsdykking i Noreg utgjer rundt 34 prosent av dødsulukkene i perioden I 2004 registrerte NDF ingen ulukker knytte til sportsdykking. Det skjer flest dødsulukker i mai månad (NDF 2012). DSB vil ved ulukker innanfor sportsdykking vurdere iverksetjing av tiltak ut frå kor alvorleg hendinga er, risiko med meir. DSB kan også utføre tilsyn i samband med slike ulukker. Ved alvorlege ulukker innanfor sportsdykking vil det alltid vere politiet som etterforskar sakene. Dersom politiet ynskjer det, kan DSB hjelpe i etterforskinga ut frå regelverket vi forvaltar. DSB synest å sjå ein tendens dei siste åra til at fleire av dei alvorlegaste ulukkene innanfor sportsdykking skjer utanfor organisert aktivitet, det vil seie utanfor ei forbrukarteneste slik det er definert i lovverket. Det er viktig at privatpersonar tek det ansvaret dei har for å opptre aktsamt, det vil seie vurderer eigne ferdigheiter i sportsdykking, søkjer informasjon om nye farvatn dei skal utføre dykk i, har kunnskap om riktig bruk av dykkarutstyr med meir. Dette gjeld også turistar som kjem til Noreg for å dykke på eiga hand. Utanlandske verksemder som kjem til Noreg for å tilby organisert sportsdykking, det vil seie ei forbrukarteneste, har dei same plikter etter produktkontrollova med tilhøyrande forskrifter som ei norsk verksemd. Figur 1. Talet på dødsulukker i sportsdykking i perioden Kjelde: NDF 2012 Figur 2 viser dødsulukker i perioden fordelt på kvinner og menn. Heile 83 prosent av dei omkomne er menn. Kvinner Menn Figur 2. Dødsulukker i perioden fordelt på kjønn. Kjelde: NDF

14 Del 3. Tilsynsaksjon Tilsyn med tilbydarar av sportsdykking i Val av tilsynsobjekt og kva DSB kontrollerte DSB varsla 200 verksemder om mogleg tilsyn knytt til forbrukartenesta sportsdykking i DSB gjennomførte tilsyn hjå 18 verksemder som alle vart varsla skriftleg i framkant med informasjon om lovgrunnlag og tema for tilsynet. I tillegg til dette vart det lagt ut ein nyhendemelding om dei varsla tilsyna på Sentrale faktorar for utveljing av verksemder: risikobasert ut frå tidlegare førespurnader til DSB, skadetal/dødsfall, politisaker etc store og små dykkarklubbar og verksemder geografisk spreiing Utvalde verksemder, sjå vedlegg A. DSB skal gjennom tilsyn som verkemiddel sjå til at aktuelt regelverk blir halde slik at berre sikre forbrukartenester blir tilbydd forbrukarar. Tilsyna fokuserte spesielt på at krava til systematisk tryggingsarbeid (internkontroll) blir gjennomførte i verksemdene, og korleis dette blir gjennomført i praksis for å vareta tryggleiken til sportsdykkarane. I den samanhengen vart temaa under vurderte som viktige å kontrollere under tilsyna. Tema for tilsyna: risikovurderingar av forbrukartenesta som blir tilbydd tiltaksplanar og avtalar tilknytte forbrukartenesta avvikshandtering (rutinar og praksis for å avdekkje, rette opp og førebyggje manglar ved utstyret og forbrukartenesta) opplæring/kunnskap hjå ansvarlege når det gjeld innkjøp, kontroll og vedlikehald av utstyret ansvars- og oppgåvefordeling kartlegging av farar og problem dokumentasjon på eventuelle lovkrav om til dømes instruksar, sertifikat eller andre kompetansebevis Tilsyna vart utført som eindags tilsyn, der det vart gjennomført intervju med dei ansvarlege i verksemda attåt ein dokumentgjennomgang. 1.2 DSB sine funn under tilsyna Det vart avdekt til saman 52 avvik og 6 merknader hjå dei 18 tilbydarane av sportsdykking. Dei fleste avvika vart knytte til at verksemdene ikkje hadde skriftlege rutinar og annan dokumentasjon for sentrale punkt i sitt systematiske tryggingsarbeid (internkontroll) knytt til sportsdykking: 13 av 18 verksemder hadde ikkje skriftleg dokumentasjon som skildrar kven som har ansvaret for dei enkelte arbeidsoppgåvene knytte til tryggingsarbeidet og når dei skal utførast. 13 av 18 verksemder hadde manglande dokumentasjon for oppfølging av uhell og nesten-uhell. Sju verksemder hadde ikkje skriftlege rutinar for innkjøp av sportsdykkarutstyr, det vil seie at tryggleiken til utstyret dei kjøper inn, ikkje er dokumentert og risikovurdert av verksemdene før det blir gjort tilgjengeleg for forbrukar. Nær halvparten av verksemdene hadde ikkje kjennskap til, og dermed ikkje skriftlege rutinar for, at farlege produkt og alvorlege hendingar knytte til forbrukartenester skal meldast DSB. Fem verksemder kunne ikkje dokumentere at undervisningsstad var eigna til føremålet slik det blir stilt krav om i forskrift om tryggleiken ved sportsdykking. Ei verksemd kjende ikkje til kva krav som er relevante for å vareta tryggleiken ved sportsdykking. Avvika er nærare skildra i vedlegg B. 12

15 Tilsynsaksjon DEL 3 Definisjonar Avvik: Manglande etterleving av krav fastsette i eller i medhald av lov. Merknad: Eit forhold som tilsynsetatane meiner det er naudsynt å påpeike, men som ikkje er omfatta av definisjonen for avvik. Manglande etterleving av eigne reglar i verksemda som er strengare enn lovkrava, vil frå tilsynsetatane si side ikkje reknast som eit avvik, men kan omtalast som ein merknad. DSB har gjennom tilsyna avdekt til dels alvorlege manglar internkontrollsystemet i den enkelte verksemda. Dette systemet skal vere med på å vareta og betre tryggleiken til sportsdykkarane, og dermed førebyggje at alvorlege skadar og uhell skjer. Det vart også avdekt brot på krav i produktkontrollova og forskrift om tryggleik ved sportsdykking. Tilsyna avdekte at fleire av verksemdene ikkje hadde klare skriftlege rutinar som skildrar ansvars- og oppgåvefordeling. Dette er vesentlege element i eit internkontrollsystem, og for oppfølging av tryggleiken til forbrukartenesta sportsdykking. Ei klar ansvars- og oppgåvefordeling i kritiske situasjonar er avgjerande for at skadeomfanget blir redusert. Fleire av verksemdene kunne ikkje dokumentere korleis dei utfører avvikshandtering, slik som oppfølging av uhell og nesten-uhell. Dette er viktig for å kunne forhindre at gjentekne farlege situasjonar oppstår på grunn av same årsak. Etter tilsyna mottok dei kontrollerte verksemdene ein rapport med avvik og merknader. Avvik har dei ei plikt til å rette opp, medan merknader er frivillige å rette opp. DSB førehandsvarsla tvangsmulkt dersom avvika ikkje vart retta opp innan ein viss frist. Dei fleste verksemdene retta opp avvika innan fristen. Det var berre éi verksemd som ikkje følgde DSB sine pålegg, og denne valde å avvikle tilbodet sitt om sportsdykking som forbrukarteneste. DSB følgde opp verksemdene til alle avvika vart lukka. Under tilsyna vart verksemdene spurde om kva typar forbrukartenester dei tilbyr og om dei omset produkt (tabell 4). Nesten alle dei kontrollerte verksemdene tilbyr sportsdykkarturer og opplæring av nye sportsdykkarar, medan halvparten også sel sportsdykkarutstyr. Type forbrukarteneste dei 18 tilsynsobjekta tilbyr og om dei omset Tal verksemder produkt Opplæring av nye sportsdykkarar 13 Arrangerer dykkarturar 14 Anna opplæring av dykkarar: blandingsgass, instruktørkurs etc. 7 Sel produkt til sportsdykking 9 Importerer produkt til sportsdykking 3 Tabell 4. Type forbrukarteneste dei 18 tilsynsobjekta tilbyr og om dei omset produkt. 1.3 DSB sine forventningar til sportsdykkarbransjen DSB ynskte at tilsynsaksjonen skulle gje svar på korleis det blir arbeidd med tryggleik ved sportsdykking i verksemdene, og om det blir tilbydd ei sikker teneste. DSB har gjennom tilsyna erfart at tryggleiken i varierande grad er vareteken ved forbrukartenestene som blir tilbydde. Tilsyna avdekte fleire manglar i forhold til krava i regelverket til skriftleggjering av tryggingsarbeid i verksemdene og kunnskap om meldeplikt ved alvorlege hendingar og dødsfall. Dette var uventa for DSB, ettersom regelverket har vore gjeldande i lang tid og aktuell informasjon er gjort lett tilgjengeleg på våre nettsider Mangelfulle skriftlege rutinar og dokumentasjon kan utgjere eit problem når uynskte situasjonar skjer, som ulukker, at farlege produkt blir oppdaga, uføresett fråver av medarbeidarar med meir. I slike situasjonar er det viktig at det ligg føre klare skriftlege rutinar for kva som skal gjerast og av kven, og at rutinane er lett tilgjengelege for alle medarbeidarar. Alle i verksemda må vere kjende med korleis det blir arbeidd med å sikre tilbod om trygge forbrukartenester og produkt som oppfyller tryggingskrav, for å førebyggje risiko for helseskadar. Gjennom skriftleggjering av arbeidet sitt vil alle medarbeidarar vere kjende med og førebudde på kva som skal gjerast av kven ved uynskte hendingar, også dersom det er fråver av enkelte medarbeidarar. Verksemdene skal kartleggje farar og problem og på denne bakgrunnen vurdere risiko, og i tillegg utarbeide tiltak for å redusere risikoforholda. Det er viktig at verksemda før aktivitetane blir sette i gang, går gjennom kva som kan oppstå av farlege situasjonar og korleis desse skal løysast. Tiltak kan setjast i verk på førehand, men nokre risikofaktorar kan det vere vanskeleg å eliminere heilt og ein må derfor ha ein plan for å løyse desse dersom dei skjer, til dømes kva om: 13

16 DEL 3 Tilsynsaksjon Fleire dykkarar får problem under oppstigning? Ei uynskt hending oppstår med instruktør under dykking? Dykkar får problem med utstyret under dykking? Nokon blir skadd under dykking, dykkar kjem ikkje til overflata innan avtalt tid? Dykkarar kjem bort frå dykkarbåten? DSB forventar at verksemder som tilbyr ulike forbrukartenester gjer seg godt kjende med kva reglar som gjeld for verksemda og då spesielt det som gjeld varetakinga av tryggleiken ved forbrukartenesta, inkludert krav til utstyr som blir brukt. Det blir også forventa at dokumentasjonskrav som er gjevne i internkontrollforskrifta blir følgde. DSB forventar å få melding om alvorlege ulukker knytte til tenesta og kva vurderingar verksemda gjer for å unngå at det skjer igjen. Det same gjeld dei verksemdene som omset produkt. Dersom dei blir kjende med at desse utgjer ein uakseptabel risiko for helseskade, skal DSB ha melding om dette og om kva tiltak verksemda set i verk. Dette for å førebyggje at ulukker/nesten-ulukker skjer igjen med same type produkt, også utanfor Noreg. Det er den enkelte verksemda som sjølv må syte for at det til kvar tid ligg føre eit system som varetek tryggleiken ved sportsdykking. Kompetansen og kunnskapen den enkelte medarbeidaren har om internkontrollsystemet i verksemda er ein føresetnad for å vurdere om gjevne rutinar fungerer som føresett, og om det eventuelt er naudsynt med endringar. 1.4 Tilbakemelding frå tilbydarane av sportsdykking Under tilsyna var DSB også interessert i tilbakemelding frå tilbydarane om utfordringar knytte til tenesta, dagens regelverk, er det dekkjande, behov for forenkling med meir Tilbydarane hadde ikkje noka klar formeining om gjeldande regelverk som stiller krav til dei som tilbydar er godt nok, eller om det kunne bli betre/enklare. Dette fordi dei ikkje hadde god nok kjennskap til regelverket eller fordi dei meinte at regelverket var godt nok som det er. Nokre av tilbakemeldingane frå tilbydarane: Dei som kjende noko av gjeldande regelverk meinte at regelverket for sportsdykking er bra nok. Somme meinte at det er lite behov for regelverk sidan ein brukte/levde etter bransjekrav som var svært detaljerte. Fleire av verksemdene ynskte tilsyn av DSB oftare. Ynske om meir informasjon og rettleiing om regelverk for sportsdykking. Positivt med tilsyn frå DSB fordi dei då fekk mykje gratis informasjon og rettleiing. Fleire hadde registrert eit aukande tal utanlandske sportsdykkarar/aktørar som kjem til Noreg for å tilby sine tenester/dykke. 2. Tilsyn med importørar av produkt til sportsdykking i Val av tilsynsobjekt og kva DSB kontrollerte Under DSB sitt tilsyn med tilbydarar av sportsdykking som forbrukarteneste i 2010 avdekte DSB at fleire av produkta som vart selde eller tilbydde i forbrukartenesta ikkje tilfredsstilte tryggingskrava i regelverket. DSB såg det derfor som naudsynt å varsle dei største importørane av dykkarutstyr om tilsyn i DSB gjennomførte tilsyn hjå tre verksemder/store importørar som alle vart varsla skriftleg i framkant med informasjon om lovgrunnlag og tema. Importørane vart valde ut basert på kunnskap frå tilsyn med tilbydarar av sportsdykking, og frå tidlegare førespurnader til DSB om produkt som ikkje oppfyller krava i regelverket. Det vart lagt ut ei nyhendemelding om dei varsla tilsyna på Utvalde verksemder, sjå vedlegg C. Tema for tilsyna: risikovurderingar av dykkarutstyr. avvikshandtering (rutinar og praksis for å avdekkje, rette opp og førebyggje manglar ved utstyret). opplæring/kunnskap hjå ansvarlege når det gjeld innkjøp ansvars- og oppgåvefordeling. Tilsyna vart utførte som eindags tilsyn, der det vart gjennomført intervju med dei ansvarlege i verksemda, utført ein dokumentgjennomgang og produktkontroll. 2.2 DSB sine funn under tilsyna Det vart avdekt 37 avvik under tilsyna med importørar av sportsdykkarutstyr. Avvika galdt i stor grad manglande bruks- og vedlikehaldsinformasjon på norsk og manglar knytte til sporing på produkta. Over ein tredjedel av produkta som vart kontrollerte, mangla CE-merke og/eller merket til teknisk kontrollorgan. To av tre importørar hadde ikkje skriftleg system for avviksbehandling i tillegg til at dei ikkje kjende til meldeplikta for farlege produkt. Ein importør hadde ikkje skriftleg system for korleis dei arbeider med 14

17 Tilsynsaksjon DEL 3 produkttryggleik. Avvika er nærare skildra i vedlegg D. Tilsyna resulterte i 11 mellombelse omsetningsforbod av sportsdykkarutstyr fordi tryggleiken ikkje kunne dokumenterast. Forbodet galdt inntil DSB mottok dokumentasjon for produkta som viste oppfylling av tryggingskrav. DSB følgde opp importørane inntil alle avvik var retta opp. Tryggingskrav til sportsdykkarutstyr blir stilte i produktkontrollova, sportsdykkarforskrifta og PVUforskrifta. DSB sitt inntrykk etter tilsyna er at det er manglar i kunnskapen om regelverket hjå mange av verksemdene, spesielt om kor vidt eit sportsdykkarprodukt er definert som eit personleg verneutstyr og kva krav som er stilt til slikt utstyr. DSB avdekte personleg verneutstyr utan CE-merke, som dermed ikkje oppfyller regelverket og kan vere utrygt å bruke. Ved å ha gode innkjøpsrutinar som inkluderer tryggingskrav til produkt, tilgang på dokumentasjon og krav til bruks- og vedlikehaldsrettleiing på norsk, sikrar ein i større grad at berre trygge produkt blir tilbydde forbrukarar. Generelt utførte verksemdene mykje praktisk produkttryggingsarbeid, men lite var dokumentert skriftleg. Det kan vere eit problem når uynskte situasjonar skjer, som ulukker, at farlege produkt blir oppdaga, uføresett fråver av medarbeidarar med meir. Verksemda må gå gjennom ulike scenario av uynskte hendingar og på den bakgrunnen lage rutinar for iverksetjing av tiltak. Døme på dette er: Kva om det blir oppdaga at verksemda omset eit farleg produkt? Kven skal varslast dersom det blir oppdaga at verksemda omset eit farleg produkt (produsent, styresmakter)? Korleis skaffe fram tryggingsdokumentasjon for eit produkt? Korleis utføre tilbakekalling frå marknaden og forbrukar? Korleis kan verksemda skaffe seg informasjon om farlege produkt som er omsette på marknaden? 2.3 DSB sine forventningar til importørar av sportsdykkarutstyr DSB ynskte at tilsynsaksjonen skulle gje svar på korleis det blir arbeidd med tryggleik ved sportsdykkarutstyr hjå importørane, og om det blir tilbydd sikre produkt. Under tilsyna erfarte DSB at fleire av produkta som vart tilbydde forbrukarar, ikkje var merkte i samsvar med regelverket. dei mangla blant anna CE-merke, som er eit merke som seier at minstekrava til tryggleik er oppfylte. Manglande merking skaper uvisse rundt kor trygge produkta er. Dette resulterte i at DSB vedtok 11 mellombelse omsetningsforbod. I ettertid har DSB fått dokumentasjon for produkta og oppheva forboda. DSB avdekte også brot på krav om norsk tekst i bruks- og vedlikehaldsinformasjon som skal følgje produkta. Bruksog vedlikehaldsinformasjon gjev brukar viktig informasjon om produktet. Det var også manglar i importørane si skriftleggjering av tryggingsarbeid, medrekna system for produkttryggings- og avvikshandtering. Kunnskap om meldeplikt ved alvorlege hendingar og dødsfall var lite kjent. Dette var uventa for DSB, ettersom regelverket har vore gjeldande i lang tid og aktuell informasjon i lengre tid har vore tilgjengeleg på DSB sine nettsider. DSB forventar at verksemdene som tilbyr ulike typar sportsdykkarutstyr gjer seg godt kjende med kva reglar som gjeld for verksemda. DSB forventar at verksemder som produserer, importerer, omset og leiger ut personleg verneutstyr har gjort ei vurdering av tryggleiken til utstyret før det blir tilbydd forbrukarar, og at utstyret oppfyller gjeldande krav i regelverket. Dersom verksemder som omset produkt blir kjende med at det kan utgjere ein uakseptabel risiko for helseskade, forventar DSB at verksemda gjer ei vurdering av tryggleiken og set i verk naudsynte tiltak, og i tillegg melder DSB om saka. Dette for å førebyggje at ulukker/nestenulukker skjer igjen med same type produkt, også utanfor Noreg. 2.4 Tilbakemelding frå importørar av sportsdykkarutstyr Under tilsyna var DSB også interessert i tilbakemelding frå importørane om utfordringar og gjeldande regelverk. Importørane meinte sjølv at dei hadde god kjennskap til gjeldande regelverk og dei krav som gjeld dei som importørar. Tilbakemeldingane frå importørane: Regelverket for sportsdykkarutstyr er klart. Noko uklart kva sportsdykkarutstyr som er personleg verneutstyr og kva som ikkje er det. Positivt med tilsyn frå DSB fordi dei då fekk mykje gratis informasjon og rettleiing. 15

18 DEL 3 Tilsynsaksjon Er det tryggare å dykke som følgje av tilsynet til DSB? Er sportsdykking tryggare som følgje av tilsyn? Ja, DSB har ei klar oppfatning av at tilsyn medverkar til at dei blir tryggare. DSB gjev under tilsyna mykje informasjon om gjeldande regelverk og våre forventningar til dei ulike aktørane. Informasjon gjev den enkelte verksemda eit godt grunnlag for å opparbeide kunnskap om eiga verksemd og dei tiltaka som er naudsynte for å kunne vareta tryggleiken. Røynsla DSB har tilseier at tilsyn med importørar og tilbydarar av forbrukartenester aukar medvitet i verksemdene knytt til arbeidet med produkttryggleik og tryggleiken til tenesta dei tilbyr. Dette medfører større fokus på innkjøpsrutinar, behov for innkjøpsavtalar som synleggjer kva tryggingskrav som skal vere oppfylte for eit produkt, t.d. CE-merking og risikovurderingar av produkt og forbrukartenesta før dei blir tilbydde forbrukarar, og dermed vil det vere tryggare produkt og forbrukartenester på marknaden. 4. Oppsummering og tiltak DSB sine forventningar var i liten grad i samsvar med funna og røynslene etter tilsyna, blant anna viser resultata at fleire av verksemdene har: Mangelfull kjennskap til regelverket, spesielt plikt til internkontroll. Lite kjennskap til kravet om skriftleg dokumentasjon av tryggingsarbeid knytt til produkt og forbrukartenester. DSB ser derfor at tilsyn og informasjon vil vere naudsynte tiltak overfor aktørar i bransjen også i åra framover. Samstundes er det viktig å oppretthalde den alt eksisterande kontakten DSB har med ulike aktørar, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er viktige arenaer i det førebyggjande arbeidet med produkttryggleik og tryggleik til forbrukartenester. DSB ser også behov for å vidareutvikle samarbeidet med bransje og politi, særleg når det gjeld oppfølging av alvorlege dykkarulukker og dødsfall. Dette for i endå større grad å få klarlagt årsaka til ulukker slik at den kunnskapen kan takast inn i det førebyggjande arbeidet til DSB, til dømes i informasjons- og regelverksarbeid. Funn og røynsler frå tilsynsaksjonen med tilbydarar og importørar vil vere eit sentralt grunnlag i DSB sine vurderingar i samband med utarbeiding av ny forskrift om tryggleik ved forbrukartenester. DSB ser eit behov for å sjå nærare på korleis dykkarulukker utanfor organiserte aktivitetar og sportsdykkaropplæring kan førebyggjast, sidan dei fleste dødsulukkene skjer under private turar. Oppsummert føreslår DSB desse tiltaka: Meir informasjon til tilbydarar og importørar om regelverk for dykkarutstyr og dykking som forbrukarteneste, spesielt plikt til internkontroll og skriftleggjering av tryggingsarbeid. Oppretthalde og vidareutvikle styresmakt- og bransjekontakt, til dømes faste kontaktmøte. Tettare kontakt med politi i oppfølging av ulukker for i endå større grad å få kunnskap om årsaka til alvorlege dykkarulukker og dødsfall. Sjå nærare på korleis ulukker utanfor organisert sportsdykking og sportsdykkaropplæring kan førebyggjast. 16

19 Del 4. vedlegg Vedlegg A: Utvalde verksemder for tilsyn med sportsdykking som forbrukarteneste Aqua Lofoten Coast Adventure AS Bodø sportsdykkerklubb Divestore AS Drammen Dykkersenter Færder Dykkeklubb Grenland Dykkeklubb Jæren Dykkersenter Kragerø Dykkeklubb Larvik Dykkeklubb Lofoten Undervannsklubb Nemo Classic Diving Polardykk AS Prodykk Oslo AS Saltstraumen dykkesenter Sotra Sportsdykkerklubb Stavanger dykkerklubb Stavern Dykkersenter Tjøme og Nøtterøy Dykkeklubb 17

20 DEL 4 Vedlegg Vedlegg B: Samlerapport av avvik og merknader avdekte hjå verksemder som tilbyr sportsdykking, med kommentarar Internkontrollforskrifta 5 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskrifta) 5 andre ledd nr. 1 Sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som g jelder for virksomheten er tilg jengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskrifta) 5 andre ledd nr. 2 og 3 Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer og sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaringer utnyttes Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskrifta) 5 andre ledd nr. 4 Fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskrifta) 5 andre ledd nr. 6 og 7 Iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskrifta) 5 andre ledd nr. 8 Foreta systematisk overvåkning og g jennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrollova) Produktkontrollova 4 og 8 siste ledd Produktkontrollova 6a og internkontrollforskrifta 5 andre ledd nr. 7 Produktkontrollova 6b (meldeplikt) Forskrift om tryggleiken ved sportsdykking Sportsdykking 6 Sportsdykking 7 Sportsdykking 8 Avvik Tilsyna viste at ei verksemd hadde avvik når det galdt det å vere kjent med kva krav som er relevante for å vareta tryggleiken ved sportsdykking. Tilsyna viste at fem av verksemdene hadde avvik når det galdt opplæring av eigne tilsette og ikkje la til rette for medverknad og utnytting av den kompetansen som finst i verksemda for å utvikle eit heilskapleg internkontrollsystem. Tilsyna viste at to av verksemdene hadde avvik når det galdt mål for helse, miljø og tryggleik. Det er eit krav at verksemda har mål for helse, miljø og tryggleik for sportsdykking. Målene er en viktig forutsetning for planer og bør settes så konkret som mulig slik at virksomheten kan prioritere deretter. Tilsyna viste at 13 av verksemdene ikkje hadde skriftlege rutinar som skildrar kven som har ansvaret for dei enkelte arbeidsoppgåvene og når dei skal g jerast. Oppfølging av uhell og nesten-uhell var ikkje dokumentert. Tilsyna viste at seks av verksemdene ikkje hadde ein g jennomgang av eige internkontrollsystem. Ein g jennomgang av systemet vil synlegg jere om det er naudsynt å g jere endringar for å vareta tryggleiken ved sportsdykking. Avvik Tilsyna viste at sju av verksemdene ikkje hadde skriftlege rutinar for innkjøp av sportsdykkarutstyr. Tilsyna viste at to av verksemdene ikkje hadde rutinar for tilbakemelding til produsent/importør om farlege produkt/ tenester. Tilsyna viste at åtte av verksemdene ikkje hadde rutinar eller kjennskap til at regelverket krev at styresmaktene skal informerast ved farlege produkt og/eller forbrukartenester. Avvik Tilsyna viste at fem av verksemdene ikkje kunne dokumentere at undervisningsstad var eigna til føremålet. Tilsyna viste at to av verksemdene ikkje kunne dokumentere at personell brukt i opplæringa hadde naudsynte kvalifikasjonar. Tilsyna viste at ei av verksemdene ikkje kunne dokumentere at kandidaten hadde naudsynte kvalifikasjonar. Merknader Hjå enkelte av verksemdene var det ikkje rutinar for å oppbevare dokumentasjonen for logg av dykk (felleslogg) og andre sjekklister. 18

21 Vedlegg DEL 4 Vedlegg C: Utvalde importørar av sportsdykkarutstyr for tilsyn i 2011 Dykkersport AS Fische Marine AS Nemo Classic Diving Vedlegg D: Samlerapport avvik og merknader avdekte hjå importørar av sportsdykkarutstyr CE merking (PVU): Er produktet CE-merkt (min 5 mm) og er det merkt med teknisk kontrollorgan (4 siffer) 19 Brukarinformasjon frå produsent (PVU): Følg jer det brukarinformasjon med utstyret? Er namn og adresse til produsent og/eller importøren på produktet? Er det g jeve informasjon om oppbevaring, bruk, reing jering, vedlikehald og ettersyn? Er det brukt korrekt språk i brukarinformasjonen (norsk språk)? Etablering av system for produkttryggleik (Internkontrollforskrifta 5) Risikokartlegging (Internkontrollforskrifta 5 andre ledd pkt 6 og produktkontrollova 3) Er det etablert rutinar for risikovurdering av dykkarutstyr (testrapport/eigenvurdering, leverandøravtalar)? Finst eigne rutinar for risikovurdering av nytt utstyr som blir teke inn? Blir det g jennomført stikkprøver/testing? Avviksbehandlingssystem (Internkontrollforskrifta 5 andre ledd pkt 7, produktkontrollova 3 og 6a) Er det etablert rutinar for iverksetjing av tiltak når farleg utstyr er identifisert? Er det utarbeidd rutinar som viser korleis tilbaketrekking/tilbakekall av utstyr i marknaden skal g jennomførast (tiltak overfor forbrukar, detaljistar, produsent, styresmakter)? Korleis og av kven blir vurderinga som g jeld omfanget av tilbakekallinga g jort (kva tiltak som blir sette i verk)? Lov om kontroll med produkt og forbrukartenester (produktkontrollova) Produktkontrollova 6b stiller krav om at styresmaktene skal informerast om farlege eller ulovlege produkt og forbrukartenester. Ligg det føre rutinar for å sikre at meldeplikta blir halden? Mellombels forbod, jf. lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrollova) av 30 produkt som vart kontrollerte hadde manglande CE-merking og/eller var ikkje merkte med teknisk kontrollorgan. Heile 24 av 30 produkt hadde manglar når det galdt høve til sporing, brukarinformasjon og norsk språk i rettleiing. Ei av tre verksemder hadde ikkje skriftleg system for produkttryggleik. To av tre verksemder hadde ikkje skriftleg system for avviksbehandling To av tre verksemder kjende ikkje til meldeplikta Det vart lagt ned mellombels forbod mot omsetning på totalt 11 av dei 30 kontrollerte produkt på grunn av manglande høve til sporing og merking/testing etter regelverket. Oppfølging DSB har følgt opp verksemdene med tiltak og alle avvik er retta opp og mellombelse forbod er oppheva. 19

22 DEL 4 Vedlegg Vedlegg E: Kjelder PADI 2012: PADI Nordic v/ Trond Skaare, E-post av , og NDF 2012: Norsk Dykkeforbund (NDF), ved Torkel Rønningen, e-post av og Vedlegg F: Fortkortingar DSB Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap Atil Arbeidstilsynet Ptil Petroliumstilsynet CMAS Confédération Mondiale des Activités Subaquatiques PADI Professional Association of Diving Instructors NDF Norges Dykkeforbund PVU Personlig verneutstyr RAPEX Rapid alert system for non-food products ISO International Organization for Standardization Vedlegg G: Aktuelle nettsider for rettleiingar, regelverk og informasjonsmateriell Rettleiar i internkontroll for importørar og produsentar av forbrukartenester Temarettleiing i risikoanalyse Dykk sikkert

23 Vedlegg DEL 4 Vedlegg H: Liste over standardar (ikkje uttømmande) Standardane kan kjøpast hjå Standard Norge, sjå for meir info. NS-EN :2005 Dykkerdrakter - Del 1: Våtdrakter - Krav og prøvingsmetoder NS-EN :2005 Dykkerdrakter - Del 2: Tørrdrakter - Krav og prøvingsmetoder NS-EN :2005 Dykkerdrakter - Del 4: Dykkerdrakter for 1 atmosfæres trykk - Krav og prøvingsmetoder NS-EN 14143:2003 Pusteutstyr - Selvforsynt gjenvinningsapparat for dykking NS-EN 250:2000 Åndedrettsvern - Selvforsynt kretsløpsapparat, åpen krets, med komprimert luft for dykking - Krav, prøving, merking NS-EN 250:2000/A1:2006 Endringsblad A1 - Åndedrettsvern - Selvforsynt kretsløpsapparat, åpen krets, med komprimert luft for dykking - Krav, prøving, merking NS-EN 140:1998 Åndedrettsvern - Halvmasker og kvartmasker - Krav, prøving, merking (innbefattet rettelsesblad AC:1999) NS-EN :2003 Tjenester ved fritidsdykking - Minimum sikkerhetskrav for opplæring av fritidsdykkere - Del 2: Nivå 2 - Selvstendige dykkere NS-EN :2003 Tjenester ved fritidsdykking - Minimum sikkerhetskrav for opplæring av fritidsdykkere - Del 3: Nivå 3 Dykkerleder NS-EN 14467:2004 Tjenester ved fritidsdykking - Krav til tilbydere av tjenester innen fritidsdykking NS-EN :2004 Tjenester ved fritidsdykking - Minimum sikkerhetskrav for opplæring av dykkeinstruktører - Del 1: Nivå 1 NS-EN :2004 Tjenester ved fritidsdykking - Minimum sikkerhetskrav for opplæring av dykkeinstruktører - Del 2: Nivå 2 NS-EN 1972:1997 Dykkerutstyr - Snorkler - Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder NS-EN 1809:1997 Dykkerutstyr - Oppdriftskompensatorer - Funksjons- og sikkerhetskrav, prøvingsmetoder NS-EN 13319:2000 Dykkerutstyr - Dybdemålere og kombinerte dybde- og tidsmåleranordninger - Funksjons- og sikkerhetskrav, prøvingsmetoder NS-EN 12628:1999 Dykkerutstyr - Kombinerte oppdrifts- og redningsanordninger - Krav til funksjon og sikkerhet, prøvingsmetoder NS-EN :2003 Tjenester ved fritidsdykking - Minimum sikkerhetskrav for opplæring av fritidsdykkere - Del 1: Nivå 1 - Dykkere som ledes 21

24 Rambergveien Tønsberg Tlf.: Faks: postmottak@dsb.no HR 2247 ISBN Mai 2012