SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 068/12 FORMANNSKAPET Henning Andersen 064/12 KOMMUNESTYRE Henning Andersen

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 068/12 FORMANNSKAPET Henning Andersen 064/12 KOMMUNESTYRE Henning Andersen Arkivsaknr. 12/517 Arkiv: FE-000, TI-&14 Årsmelding FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: FSK-068/12 Vedtak: Austevoll kommunestyre tek rådmann si årsmelding for 2011 og dei årsmeldingane frå avdelingane som følgjer saka til orientering. Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre tek rådmann si årsmelding for 2011 og dei årsmeldingane frå avdelingane som følgjer saka til orientering. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Årsmelding Årsmelding Kolbeinsvik skule Årsmelding 2011 Trolandshamar skule Årsmelding 2011 Selbjørn skule Årsmelding Møkster Skule Årsmelding Austevoll ungdomsskule Årsmelding vaksenopplæringa Årsmelding 2011 Austevoll folkebibliotek Årsmelding 2011 Austevoll kulturskule Årsmelding Brann- og redningstenesta Årsmelding PPT

2 Årsmelding Barnehagar Årsmelding Fysioterapitenesta Årsmelding 2011 Helsesøstertenesta Årsmelding BPA Årsmelding barnevern Årsmelding Eidsbøen bufellesskap og avlastning Årsmelding legetenesta Årsmelding Helse- og omsorg psykiatrisk sjukepleieteneste årsmelding Bekkjarvik legekontor.doc Årsmelding Helse- og omsorg 2011 NAV Austevoll Vedk,årsmelding Årsmelding, Helse- og omsorg ÅRSMELDING STOREBØ SKULE Årsmelding for offentleg servicekontor 2011 Bakgrunn for saka: Etter 48 i kommunelova skal det for kvart år utarbeidast årsmelding. Rådmann har utarbeid årsmelding for 2010 Årsmeldinga følgjer som vedlegg 1. Kontrollutvalet har fått årsmelding til orientering. I tilegg til den generelle årsmeldinga får rådmann følgjer som vedlegg årsmeldingar frå avdelingar i kommunen. Vurdering: Årsmeldinga vert med dette lagt fram for førehaving.

3 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 069/12 FORMANNSKAPET Henning Andersen 065/12 KOMMUNESTYRE Henning Andersen Arkivsaknr. 12/517 Arkiv: FE-000, TI-&14 Austevoll kommune sitt rekneskap FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: FSK-069/12 Vedtak: Austevoll kommunestyre vedtek at Austevoll kommune sitt årsrekneskap for 2011 vert godkjent i samsvar med revisor si melding om godkjenning. Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre vedtek at Austevoll kommune sitt årsrekneskap for 2011 vert godkjent i samsvar med revisor si melding om godkjenning. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Rekneskap 2011.pdf Austevoll kommune_revisjonsberetning 2011_signert.pdf Austevoll kommune_revisjonsrapport nr 12 Årsrekneskapen for 2011_signert.pdf Særutskrift sak Austevoll - uttale til rekneskap 2011.pdf Uttale om årsrekneskapen 2011 Austevoll.pdf

4 Bakgrunn for saka: Etter 48 i kommunelova skal det kvart kalenderår utarbeidast rekneskap. Kommunestyre skal vedta rekneskapen etter instilling frå formannskapet. Frist for godkjenning av rekneskapen er 30. juni. Austevoll kommune sitt rekneskap for 2011 ligg no føre i revidert stand. Rekneskapen følgjer som eige vedlegg. I rekneskapen som vert lagt fram for politisk førehaving er teke med hovudoversyn, samandrag av utgifter og inntekter og notane til rekneskapen. Dei som ynskjer eit meir detaljert rekneskap kan få det ved å venda seg til økonomikontoret. Etter at det er gjennomført rekneskapsmessige avskrivingar og lovbestemte fondsavsetjingar viser rekneskapen eit mindreforbruk på kroner. Budsjett for 2011 vart gjort opp i balanse. Det vert elles vist til årsmeldinga frå rådmannen når det gjeld dei ymse kapitla og korleis mindreforbruket kjem fram. KPMG har i si revisjonsmelding gjeve sin uttale til rekneskapen. Revisjonsrapport og revisjonsmelding følgjer med som vedlegg saman med rekneskapen. Kontrollutvalet hadde årsmeldinga og rekneskapen føre i møte 24. mai i år. Kontrollutvalet sin uttal til rekneskapen følgjer som vedlegg saman med saksframlegg og vedtak i kontrollutvalssak. Vurdering: Rekneskapen vert med dette lagt fram for førehaving.

5 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 070/12 FORMANNSKAPET Henning Andersen 067/12 KOMMUNESTYRE Henning Andersen Arkivsaknr. 11/549 Arkiv: FE- Bruk av disposisjonsfond for dekking av akkumulert meirforbruk FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: FSK-070/12 Vedtak: Austevoll kommunestyre vedtek at: 1. Kr ,75 skal brukast av disposisjonsfondet for dekking av akkumulert meirforbruk. 2. Rådmann får fullmakt til å søke fylkesmannen om fritak for betinget godkjenning og kontroll i kommuneloven 60 nr. 1 bokstav c og d. Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre vedtek at: 1. Kr ,75 skal brukast av disposisjonsfondet for dekking av akkumulert meirforbruk. 2. Rådmann får fullmakt til å søke fylkesmannen om fritak for betinget godkjenning og kontroll i kommuneloven 60 nr. 1 bokstav c og d. Vedlagte saksdokument:

6 Bakgrunn for saka: Etter mindreforbruket i 2011 har no Austevoll kommune i overkant av 10 millionar kroner tilgjengelig på disposisjonsfondet. Etter den budsjetterte nedbetalinga av akkumulert meirforbruk for 2011, er det no igjen kr ,75. Ved inndekning av akkumulert meirforbruk frå disposisjonsfondet er det kr ,64 til andre disponeringar. Austevoll kommune er registrert i Register om betinget godkjenning og kontroll, også kalla ROBEK-lista, med hjemmel i kommuneloven 60 nr. 1 bokstav c og d. Når Austevoll kommune ikkje lenger har akkumulert meirforbruk, er det mogleg å søke om fritak frå denne. Fritak frå denne betyr at Austevoll kommune igjen har full råderett over sin økonomi. Vurdering: Disposisjonsfondet er kun eit rekeneskapsteknisk tal og genererar ikkje likvide midlar. Fondet har ingen resultateffekt, det kan kun brukast til å disponere resultatet. Fondet bør etter rekneskapsforskriftene brukast til nedbetaling av akkumulert meirforbruk. Rådmannen vurderer det dit hen at når akkumulert meirforbruk er nedbetalt er det i kommunen sitt beste å få full råderett over sin økonomi, og at man dermed søker om fritak frå registrering på ROBEK-listen.

7 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 065/12 FORMANNSKAPET Bjørn Wefring 072/12 KOMMUNESTYRE Bjørn Wefring Arkivsaknr. 12/707 Arkiv: FE-060 Regional Transportplan : Høyringsframlegg med frist FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: Fellesframlegg frå Frp, Sp, KrF, H og Ap v/helge Andre Njåstad: Austevoll kommune Uttale RTP Austevoll kommunestyre viser til omtale av aktuelle prosjekt. Der vert Ny bru over Torangsvågen (kostnadsrekna til 38 mill i 2008) omtalt som aktuell fyrst etter Austevoll kommunestyre understreker at dette tiltak har høg prioritert i kommunen og må realiserast tidlegare enn 2017 då dette er svært påkrevd pga trafikktrygleik. Austevoll kommunestyre viser til at det står slik i planutkastet vedk overordna vegnett: Når Austevoll Fiskerihamn er opna bør det vurderast om det er grunnlag for å forlenge overordna vegnett fram dit. Austevoll fiskerihamn er av Kystverket prioritert for oppstart i Anlegget vil difor vera ferdig i denne planperioden og me meiner difor at vegen til hamnen via austsida av Huftarøy får status som overordna vegnett. Strekningen Fv 546 frå rundkøyring ved Eidsbøen til Fiskarfagskulen (Bjellandsvegen) har høgaste prioritert langs denne vegstrekningen frå kommunestyret si side. Den vegstrekningen er kostnadsrekna til 122 mill. Austevoll kommunestyre viser til at det er viktig å snarleg setja i gong anbodsprosess for ny ferjeperiode. Austevoll kommune og vårt næringsliv treng 2 permanente ferjer i hovudsambandet til Bergen og betre ruteproduksjon enn i dag. Også sørover til Sandvikvåg må ruteproduksjonen spesielt på kveldstid auka. Austevoll er saman med Fedje Hordaland sine einaste kommunar utan fastlandsforbindelse og omkjøringsmoglegheit. Me vonar at når nybygg skal vurderast vert samfunn med best behov for ferje prioritert. Austevoll kommunestyre er positiv til at det vert stilt krav om miljøvenleg framdriftsteknologi i ferjedrifta. Kommunestyret viser til at vårt hovudsamband er eit av dei mest trafikkerte sambanda med over 1000pbe i dag og med stor trafikkauke. Austevoll kommunestyre viser til

8 at skal det vera mogleg å få til nybygg i ferjesambanda må anboda lysast ut i god tid. Difor vonar kommunestyret at fylkeskommunen alt no førebur neste anbodsprosess for ferjedrift. Austevoll kommunestyre er nøgd med positiv uttale om fiskerihamnar og særleg planen sin støtte til Austevoll fiskerihamn. Framlegget vart samrøystes vedteke. FSK-065/12 Vedtak: Austevoll kommune Uttale RTP Austevoll kommunestyre viser til omtale av aktuelle prosjekt. Der vert Ny bru over Torangsvågen (kostnadsrekna til 38 mill i 2008) omtalt som aktuell fyrst etter Austevoll kommunestyre understreker at dette tiltak har høg prioritert i kommunen og må realiserast tidlegare enn 2017 då dette er svært påkrevd pga trafikktrygleik. Austevoll kommunestyre viser til at det står slik i planutkastet vedk overordna vegnett: Når Austevoll Fiskerihamn er opna bør det vurderast om det er grunnlag for å forlenge overordna vegnett fram dit. Austevoll fiskerihamn er av Kystverket prioritert for oppstart i Anlegget vil difor vera ferdig i denne planperioden og me meiner difor at vegen til hamnen via austsida av Huftarøy får status som overordna vegnett. Strekningen Fv 546 frå rundkøyring ved Eidsbøen til Fiskarfagskulen (Bjellandsvegen) har høgaste prioritert langs denne vegstrekningen frå kommunestyret si side. Den vegstrekningen er kostnadsrekna til 122 mill. Austevoll kommunestyre viser til at det er viktig å snarleg setja i gong anbodsprosess for ny ferjeperiode. Austevoll kommune og vårt næringsliv treng 2 permanente ferjer i hovudsambandet til Bergen og betre ruteproduksjon enn i dag. Også sørover til Sandvikvåg må ruteproduksjonen spesielt på kveldstid auka. Austevoll er saman med Fedje Hordaland sine einaste kommunar utan fastlandsforbindelse og omkjøringsmoglegheit. Me vonar at når nybygg skal vurderast vert samfunn med best behov for ferje prioritert. Austevoll kommunestyre er positiv til at det vert stilt krav om miljøvenleg framdriftsteknologi i ferjedrifta. Kommunestyret viser til at vårt hovudsamband er eit av dei mest trafikkerte sambanda med over 1000pbe i dag og med stor trafikkauke. Austevoll kommunestyre viser til at skal det vera mogleg å få til nybygg i ferjesambanda må anboda lysast ut i god tid. Difor vonar kommunestyret at fylkeskommunen alt no førebur neste anbodsprosess for ferjedrift. Austevoll kommunestyre er nøgd med positiv uttale om fiskerihamnar og særleg planen sin støtte til Austevoll fiskerihamn. Tilråding frå rådmannen: Leggjast fram utan tilråding. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Regional Transportplan Hordaland høyring av planframlegg 13:52:48 med handlingsprogram

9 Bakgrunn for saka: Regional Transportplan har skildra dagens situasjon og kva for transportmessige utfordringar Hordaland står overfor i løpet av planperioden Planen gjer vidare greie for kva mål og strategiar ein legg til grunn for dei ulike plantema og kva tiltak som bør setjast i verk for å utvikla eit transporttilbod som mellom anna bidreg til verdiskaping, sikrar robuste bustad- og arbeidsmarknadsregioner og som gjev god tilgjenge til viktige reisemål. Planen skal leggje grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjett vedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Vurdering: Fylkeskommunen har sendt på høyring Regional Transportplan Hordaland Framlegget er frå april 2012 med frist for uttale 30.juni Austevoll kommune har meldt inn fleire prosjekt som står omtala i vedlegg til transportplanen. Der vert følgjande prosjekt lista opp:! Fv 153 Ny bru over Torangsvåg med tilstøytande vegar på begge sider. Denne er høgt prioritert i kommunen. Den nye brua er vist 95 m lang med gang- og sykkelveg eller fortau på heile parsellen. Samla kostnad var i 2008 rekna til 38 mill. kroner.! Fv 546 frå rundkøyring ved Eidsbøen til Fiskarfagskulen (Bjellandsvegen). Ein strekning på 3,7 km med særs låg standard. Eit alternativ har tunnelløysing. Kostnadsoverslag på 122 mill. kroner i Fv 153 bør vurderast som eit prosjekt innafor standardhevingstiltak, jfr. Pkt i vedlegg til transportplanen, Handlingsprogram ettersom brua er av særs dårleg standard og med stor trafikk også med mange mjuke trafikantar og skulebarn, så er dette eit prosjekt som bør ha prioritet innafor neste periode. Det er eit mål for fylkeskommunen og for kommunen å stogge forfallet av denne strekninga og særleg brua. Difor bør den løftast fram mellom dei prioriterte tiltaka. Rådmannen meiner at Austevoll kommune bør leggje til følgjande prosjekt: 1. Veg frå Bekkjarvik fram til Austevoll Fiskerihamn på Salthella-Rabben. 2. Fergesambandet Hufthammer Krokeide 3. Fastvegsamband over Tysnes og vidare til Bergen

10 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 067/12 FORMANNSKAPET Arve E. Sunde 013/12 RÅD FOR MENNESKE Arve E. Sunde MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE 073/12 KOMMUNESTYRE Arve E. Sunde Arkivsaknr. 12/896 Arkiv: FE- Høyring - NOU 2012 : 6 Arbeidsrettede tiltak FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: Framlegg frå Frp v/renate Møgster Klepsvik: Høringsuttalelse NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak Innledning Arbeidsdepartementet har oversendt «NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak» på høring. Austevoll kommune er glad for at Brofoss utvalget ønsker å styrke arbeidsmulighetene for personer med redusert arbeidsevne. Vi er også tilfredse med at utvalget understreker behovet for å øke innsatsen overfor disse målgruppene. Dette er etter vår oppfatning helt nødvendig, dersom en skal lykkes med å få flere ut i arbeidslivet. Vi registrerer samtidig at utvalget er delt i sin anbefaling av fremtidig innretting av arbeidsrettede tiltak, og har fremsatt forslag til tre ulike modeller. På bakgrunn av dette bør det etter vår oppfatning utarbeides en stortingsmelding, der Regjeringen klargjør sine preferanser. Slik vil man få det nødvendige grunnlaget for å treffe riktig beslutning. Austevoll kommune støtter imidlertid modellen som har størst tilslutning i utvalget, heretter kalt modell 1. Høringsuttalelse Som eier av vekstbedriften Austevoll ASV A/S har Austevoll kommune i løpet av 20 år bygget opp et godt virkemiddelapparat for NOUens målgrupper.

11 Det kommunale eierskapet er etter vår mening en styrke for attføringsarbeidet, og sikrer langsiktighet, stabilitet og ansvarlighet overfor bedriften(e). Våre eierrepresentanter i bedriftens styre bidrar med viktig lokalkunnskap, helsefaglig kompetanse og tverrfaglig tenkning, som er avgjørende for å skape gode løsninger for våre innbyggere med redusert arbeidsevne. Denne kunnskapen ivaretas best i modell 1, gjennom en videreutvikling av dagens system, basert på et tett samarbeid mellom kommunene, NAV som bestiller og tiltaksbedriften som leverandør. Samtidig ser vi klart at dette systemet har forbedringspotensial. Blant annet er det behov for mer helhetlige attføringsløp, uten uhensiktsmessige tidsavbrudd. I dag er ventetiden for å komme inn i et tiltak for yrkesrettet attføring generelt for lang. Dette er uheldig da det medfører tap av motivasjon for den enkelte, og i mange tilfeller faller brukere ut fra en positiv utvikling. I så måte er modell 1s dreining fra aktivitetsrettede til individrettede tiltak et viktig steg i riktig retning, da dette vil gi mer fleksible løsninger tilpasset den enkelte. Vi støtter også kravene i modell 1 om bl.a. oppdatert metodikk og kompetanse hos tiltaksbedriftene og krav til endringsprosesser hos bruker. I tillegg tas det til orde for å stille krav til ordinært arbeidsliv om å styrke sin inkluderingskompetanse. Vi mener dette til sammen vil styrke tilbudet til målgruppene. Austevoll kommune støtter et samlet utvalg i at mer av attføringen skal foregå i ordinært arbeidsliv. Vi vil imidlertid påpeke at attføringsarbeidet fremdeles må utføres av personer med nødvendig attførings- og inkluderingskompetanse. Vi er svært usikre på om næringslivet er klar til å overta det arbeidet som er foreslått i modell 2, den såkalte arbeidsinkluderingsmodellen. Etter vårt syn vil modell 2 kunne medføre at dagens vekst- og attføringsbedrifter blir borte. Sammen med bedriftene vil også deres ekspertise i tilrettelagt arbeid og attføring forsvinne. Dette er ekspertise som det vil være svært vanskelig samle igjen når det viser seg teoriene bak modell 2 viser seg å ikke stemme med virkeligheten. Vi stiller oss også sterkt kritiske til at det er riktig og hensiktsmessig at NAV gis en utvidet rolle i attføringsarbeidet, som arrangør av attføringstjenester slik modell 2 forutsetter. Etter vår mening bør NAV fortsatt ha rollen som avklarende, kontrollerende og oppfølgende instans. Når det gjelder arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) for personer med uførepensjon, er vi glade for at flertallet av utvalgets medlemmer går inn for å videreutvikle denne ordningen. For denne målgruppen opplever vi at det er et tydelig udekket behov, som må møtes med flere tiltaksplasser. Konkurranseutsetting Dagens eierskapsmodell forutsetter at et eventuelt overskudd skal komme tiltaksdeltakerne og bedriftene til gode. Dette prinsippet bør videreføres. Attføringsarbeidet er etter vårt syn lite egnet for anbudsutsetting. Vi frykter at kvaliteten i arbeidet blir vesentlig redusert dersom dette arbeidet overtas av bedrifter som har bedriftsøkonomisk overskudd som fremste formål. Vi frykter at et anbudssystem vil redusere tilbudet til brukerne og da særlig for de brukerne som har størst bistands- og/eller tilretteleggingsbehov. Med kommunal eierstruktur sikrer man videre et geografisk likeverdig tilbud til brukerne i distriktene. Framlegget vart samrøystes vedteke. FSK-067/12 Vedtak: Høringsuttalelse NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak

12 Innledning Arbeidsdepartementet har oversendt «NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak» på høring. Austevoll kommune er glad for at Brofoss utvalget ønsker å styrke arbeidsmulighetene for personer med redusert arbeidsevne. Vi er også tilfredse med at utvalget understreker behovet for å øke innsatsen overfor disse målgruppene. Dette er etter vår oppfatning helt nødvendig, dersom en skal lykkes med å få flere ut i arbeidslivet. Vi registrerer samtidig at utvalget er delt i sin anbefaling av fremtidig innretting av arbeidsrettede tiltak, og har fremsatt forslag til tre ulike modeller. På bakgrunn av dette bør det etter vår oppfatning utarbeides en stortingsmelding, der Regjeringen klargjør sine preferanser. Slik vil man få det nødvendige grunnlaget for å treffe riktig beslutning. Austevoll kommune støtter imidlertid modellen som har størst tilslutning i utvalget, heretter kalt modell 1. Høringsuttalelse Som eier av vekstbedriften Austevoll ASV A/S har Austevoll kommune i løpet av 20 år bygget opp et godt virkemiddelapparat for NOUens målgrupper. Det kommunale eierskapet er etter vår mening en styrke for attføringsarbeidet, og sikrer langsiktighet, stabilitet og ansvarlighet overfor bedriften(e). Våre eierrepresentanter i bedriftens styre bidrar med viktig lokalkunnskap, helsefaglig kompetanse og tverrfaglig tenkning, som er avgjørende for å skape gode løsninger for våre innbyggere med redusert arbeidsevne. Denne kunnskapen ivaretas best i modell 1, gjennom en videreutvikling av dagens system, basert på et tett samarbeid mellom kommunene, NAV som bestiller og tiltaksbedriften som leverandør. Samtidig ser vi klart at dette systemet har forbedringspotensial. Blant annet er det behov for mer helhetlige attføringsløp, uten uhensiktsmessige tidsavbrudd. I dag er ventetiden for å komme inn i et tiltak for yrkesrettet attføring generelt for lang. Dette er uheldig da det medfører tap av motivasjon for den enkelte, og i mange tilfeller faller brukere ut fra en positiv utvikling. I så måte er modell 1s dreining fra aktivitetsrettede til individrettede tiltak et viktig steg i riktig retning, da dette vil gi mer fleksible løsninger tilpasset den enkelte. Vi støtter også kravene i modell 1 om bl.a. oppdatert metodikk og kompetanse hos tiltaksbedriftene og krav til endringsprosesser hos bruker. I tillegg tas det til orde for å stille krav til ordinært arbeidsliv om å styrke sin inkluderingskompetanse. Vi mener dette til sammen vil styrke tilbudet til målgruppene. Austevoll kommune støtter et samlet utvalg i at mer av attføringen skal foregå i ordinært arbeidsliv. Vi vil imidlertid påpeke at attføringsarbeidet fremdeles må utføres av personer med nødvendig attførings- og inkluderingskompetanse. Vi er svært usikre på om næringslivet er klar til å overta det arbeidet som er foreslått i modell 2, den såkalte arbeidsinkluderingsmodellen. Etter vårt syn vil modell 2 kunne medføre at dagens vekst- og attføringsbedrifter blir borte. Sammen med bedriftene vil også deres ekspertise i tilrettelagt arbeid og attføring forsvinne. Dette er ekspertise som det vil være svært vanskelig samle igjen når det viser seg teoriene bak modell 2 viser seg å ikke stemme med virkeligheten. Vi stiller oss også sterkt kritiske til at det er riktig og hensiktsmessig at NAV gis en utvidet rolle i attføringsarbeidet, som arrangør av attføringstjenester slik modell 2 forutsetter. Etter

13 vår mening bør NAV fortsatt ha rollen som avklarende, kontrollerende og oppfølgende instans. Når det gjelder arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) for personer med uførepensjon, er vi glade for at flertallet av utvalgets medlemmer går inn for å videreutvikle denne ordningen. For denne målgruppen opplever vi at det er et tydelig udekket behov, som må møtes med flere tiltaksplasser. Konkurranseutsetting Dagens eierskapsmodell forutsetter at et eventuelt overskudd skal komme tiltaksdeltakerne og bedriftene til gode. Dette prinsippet bør videreføres. Attføringsarbeidet er etter vårt syn lite egnet for anbudsutsetting. Vi frykter at kvaliteten i arbeidet blir vesentlig redusert dersom dette arbeidet overtas av bedrifter som har bedriftsøkonomisk overskudd som fremste formål. Vi frykter at et anbudssystem vil redusere tilbudet til brukerne og da særlig for de brukerne som har størst bistands- og/eller tilretteleggingsbehov. Med kommunal eierstruktur sikrer man videre et geografisk likeverdig tilbud til brukerne i distriktene. Tilråding frå rådmannen: Saka vert lagt fram utan tilråding. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel SammendragBrofossmedkommentaroppdatert.pdf Bakgrunn for saka: Arbeidsdepartementet har sendt NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak ut på høyring med uttalefrist 13. juli 2012, jfr høyringsbrevet og NOUen på denne lenkja Høyringsbrev Ordføraren har bede om at administrasjonen legg fram sak i samband med denne høyringa. Austevoll kommune har motteke frå Austevoll ASV AS eit samandrag og innspel frå ASVL Arbeidsgiverforeningen for Vekstbedriftene, sjå vedlegg. Vurdering: Rådmannen har ikkje hatt høve til å prioritera denne saka i den grad at det kan gjevast ei sjølvstendig utgreiing og vurdering. Ein tillet seg derfor å visa til ein artikkel på KS Bedrift sin heimeside som lyder slik: Kjell-Olav Gammelsæter Utvalget som har vurdert de skjermede virksomheters plass i arbeidsmarkedspolitikken la frem sin rapport denne uken (NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak). Utvalgets oppgave har vært å analysere tiltakene og rollen til de rundt 400 arbeidssamvirkebedrifter og arbeidsmarkedsbedrifter som har attføring og tilrettelagt arbeid som hovedoppgave. Disse virksomhetene har en sentral rolle i det samlede tilbudet til personer med nedsatt arbeidsevne.

14 Utvalget har lansert tre ulike modeller: 1. Modell 1 bygger videre på den kompetansen og organiseringen dagens attføringsbedrifter representerer. Men en vektlegger større bruk av ordinært arbeidsliv. 2. Modell 2 er den mest radikale ved at den er basert på kjøp hos private aktører etter lov om offentlige anskaffelser (konkurranse). Her kan det også tas utbytte hos aktørene. 3. Model 3 som ligger mellom modell 1 og 2. Utvalget legger også stor vekt på at NAV bl.a. har forbedringspotensiale i forhold til å være en god bestiller og når det gjelder arbeidsevneavklaringer. Utvalget har ikke levert en enstemmig utredning. Det er stor enighet om mer bruk av ordinært arbeidsliv, men selve modellen er det ikke enighet om. Det var 6 som gikk for modell 1, 5 for modell 2 og 3 for modell 3. KS' representant, Astrid Paulsen, gikk for modell 1. Du finner omtale av og selve NOU'en her.

15 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 063/12 FORMANNSKAPET John Levi Weløy 074/12 KOMMUNESTYRE John Levi Weløy Arkivsaknr. 10/93 Arkiv: FA-X20 Oppdatering av akseptkriteria til bruk i arealplansamanheng FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: FSK-063/12 Vedtak: Austevoll kommunestyre har handsama sak om revisjon av akseptkriterier (risikomatrise) til bruk i arealplan samanheng. 1. Austevoll kommunestyre vedtek vedlagd ROS-matrise i arealplan samanheng slik den ligg føre 2. Austevoll kommunestyre vedtek vedlagd skjema for presentasjon av kartlagd risiko samband med ROS-analyser i arealplansaker Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre har handsama sak om revisjon av akseptkriterier (risikomatrise) til bruk i arealplan samanheng. 1. Austevoll kommunestyre vedtek vedlagd ROS-matrise i arealplan samanheng slik den ligg føre 2. Austevoll kommunestyre vedtek vedlagd skjema for presentasjon av kartlagd risiko samband med ROS-analyser i arealplansaker Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel ROS matrise.docx PRESENTASJON AV KARTLAGD RISIKO.xlsx

16 Bakgrunn for saka: Sak om Akseptkriteria til bruk i ros-analysearbeidet i arealplanleggginga, og eventuelt anna planarbeid vart handsama i kommunestyret jf. KST-156/10. Vedtaket var som følgjande: Austevoll kommunestyre har handsama sak om akseptkriteria til bruk i ROS-analysearbeidet og anna planarbeid i kommunen og risikomatrise til bruk ved arealplanlegging. 1. Austevoll kommunestyre vedtek vedlagd akseptkriteria til bruk i ROS-analysearbeidet slik den ligg føre. 2. Austevoll kommunestyre vedtek vedlagd mal risikomatrise til bruk ved reguleringsplan slik den ligg føre. 3. Austevoll kommunestyre vedtek vedlagd mal risikomatrise til bruk i kommuneplan slik den ligg føre. I samband med fylkesmannens, (FM), tilsyn med samfunnstrygleiks- og beredskapsarbeid i kommunen 25. april i år vart det påpeikt manglar ved den vedtekne akseptkriteria til bruk i ROS-analysearbeidet og risikomatrise til bruk ved arealplanlegging. Vedtaket i kommunestyret den sak KST 156/10 er framleis relevant som akseptkriteria til bruk i ROS-analysearbeidet for kartlegging av uønska hendingar i kommunen, men definisjonar av sannsynlighet samsvarer ikkje nasjonale krav når det gjeld til dømes bustadbygging i område utsett for flaum og ras. Her er det krav om at bustadhus ikkje skal byggjast i område med større sannsynlighet for skred enn kvart 1000 år. Tilsvarande for flaum er det 200-årsflaumen som er dimmensjonerande for om ein kan byggje eller ikkje. Dette kjem fram i utgreiing til saka, men er ikkje synleg i vedtatt akseptkriteria og risikomatrise til bruk ved arealplanlegging. I eit arbeidsmøte med fylkesberedskapssjef Arve Meidell den 4.mai i år der sakshandsamar og plankonsulent Marte Kalve Klepsvik var til stades, vart det gjeve råd og veiledning i korleis ein bør utforme akseptkriteria til bruk i ROS-analysearbeidet og risikomatrise til bruk ved arealplanlegging, (sjå framlegg til ROS-matrise i arealplan samanheng). Til orientering kan det forøvrig opplysast at framlegg til skjema for presentasjon av kartlagd risiko samband med ROS-analyser i arealplansaker er i stor grad lik den som vart vedteke i kst , men det er gjort nokre mindre endringar i samråd med fylkesberedskapssjefen. Eit døme er at kvart område som vert analysert er delt inn i tre kategorier, (Liv og helse, Miljø og Materiell verdiar). Det er også tilført to nye analyse områder som femnar sammensatte hendingar og samlokalisering). Vurdering: ROS-matrise i arealplan samanheng og skjema for presentasjon av kartlagd risiko er utforma etter råd og veiledning frå fylkesberedskapssjef i Hordaland. Framlegg til revisjon av akseptkriteria til bruk i arealplan samanheng vil stette dei nasjonale krav til bustadbygging i risiko utsette områder. Saka vert på ny lagd fram for kommunestyre med framlegg om godkjenning av revidert akseptkriteria, (risiko matrise), til bruk i ROS-analysearbeidet og godkjenning av skjema for presentasjon av kartlagd risiko samband med ROS-analyser i arealplansaker.

17 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 064/12 FORMANNSKAPET John Levi Weløy 075/12 KOMMUNESTYRE John Levi Weløy Arkivsaknr. 11/2088 Arkiv: FA-X20 Tilsyn med samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeidet i kommunen FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: FSK-064/12 Vedtak: Austevoll kommunestyre har handsama sak om samfunnstryggleik og beredskap, jf. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). 1. Austevoll kommunestyre vedtek oppstart av arbeid med kartleggjing av uønska hendingar i kommunen, vurdere sannsynlighet av hendingane og korleis dette påverkar kommunen. 2. Resultat frå dette arbeidet skal vurderast og samanstillast i ein heilhetlig ROS-analyse. 3. ROS-analysen vert lagd til grunn for kommunens arbeid med samfunnstryggleik og beredskap, samt utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven og utarbeiding av kommunens overordna beredskapsplan. 4. Rådmann er ansvarleg for organisering av arbeidet, sikre framdrift og politisk forankring samt godkjenning av arbeidsmål, prosjekt planer og rapporter 5. Overordna beredskapsplan skal leggjast fram for endeleg godkjenning innan utgangen 2013 Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyret har handsama sak om samfunnstryggleik og beredskap, jf. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). 1. Austevoll kommunestyre vedtek oppstart av arbeid med kartleggjing av uønska hendingar i kommunen, vurdere sannsynlighet av hendingane og korleis dette påverkar kommunen. 2. Resultat frå dette arbeidet skal vurderast og samanstillast i ein heilhetlig ROS-analyse. 3. ROS-analysen vert lagd til grunn for kommunens arbeid med samfunnstryggleik og beredskap, samt utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven og utarbeiding av kommunens overordna beredskapsplan.

18 4. Rådmann er ansvarleg for organisering av arbeidet, sikre framdrift og politisk forankring samt godkjenning av arbeidsmål, prosjekt planer og rapporter 5. Overordna beredskapsplan skal leggjast fram for endeleg godkjenning innan utgangen 2013 Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Tilsyn med samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeidet i kommunane i perioden pdf Prosjektomtale og framdriftsplan.docx Bakgrunn for saka: Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte tilsyn med kommunens arbeid med samfunnstryggleik og beredskap i tida 25. og 26. april Tilsynet vart gjennomført i medhald av Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Kommunen vart varsla om tilsynet i brev dat der det vert vist til heimel for tilsynet og prosess for gjennomføring av tilsynet, (sjå saksdokument). Tema for tilsynet var kommunens oppfølging av 14 og 15 i Sivilbeskyttelseslova. Første dag av tilsynet vart gjennomført slik det er gjort tidligare med innleiande opningsmøte og påfølgjande individuelle samtaler med utvalde personar. Tilstades på opningsmøte: Frå fylkesmannen i Hordaland:! Arve Meidell, fylkesberedskapssjef! Vidar Simmenes, senior konsulent Frå Austevoll kommune:! Helge Andre Njåstad, ordførar! Rolf Nøstdal, rådmann! John Levi Weløy, brannsjef Ved opningsmøtet vart det gjeve orientering om:! Bakgrunn og heimel for fylkesmannens, (FM) tilsyn! Plan for gjennomføring av tilsynet og FM s oppfølging av kommunane! Status etter førre tilsyn! Eventuelle spørsmål før individuelle samtaler Følgjande personar tok del i individuelle samtalar :! Ordførar! Rådmann! Kommunelege 2! Leiar servicekontor! Kommunalsjef helse- og omsorg! Brannsjef/beredskapskontakt

19 Fylkesmannen v/fylkesberedskapssjef ønskjer ei tettare og betre dialog med kommunen og i tråd med ønskje vart det den andre tilsynsdagen gjennomført ei synfaring på utvalde risikoobjekt i kommunen. Hensikt med synfaringa var å sjå på risikotilhøve, sårbare objekt, naturgjeve risiko med meir. Følgjande objekt vart informert om eller vitja:! Austevoll Laksepakkeri as (møte med rådmannens stab og gjennomgang av ammoniakk utslepp v/ brannsjefen)! Austevoll Pleie- og omsorgssenter, (avd. leiar orienterte om verksemnda og sårbarheit)! Austevoll kraftlag og transformator stasjon i Otterå, (tilsette ved kraftlaget orienterte om straumforsyning og internett)! Austevoll ambulansestasjon, (kommunelege 2, tilsette ved stasjonen og brannsjefen orienterte om verksemnda og ambulanse- og beredskapsbåten Rygervakt). Etter vitjing på Austevoll kraftlag vart det tid til ein kort samtale med rådmann og brannsjef/beredskapskontakt der fylkesberedskapssjefen orienterte om sine funn ved tilsynet. Det vart vist til tidligare orientering om FM s krav og forventningar til beredskapsmessige omsyn i planlegginga og det ansvar som kviler på den politiske og administrative leiinga. Dersom kommunen følgjer opp tidligare merknader med ein forpliktande framdriftsplan, og utarbeide ein overordna beredskapsplan basert på ein heilhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, (ROS-analyse) innan utgangen av 2013 vil FM halde tilbake si rapport om avvik som vart funne ved dette tilsynet. ROS-analyse må være forankret i kommunestyret, jf. Forskrift om beredskapsplikt. Fylkesmannen har tidligare gjeve følgjande merknader ved førre tilsyn jf. brev dat Arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap manglar forankring 2. Arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap er berre delvis dokumentert skriftleg 3. Kommunen nyttar ikkje det kommunale beredskapsrådet til å diskutere spørsmål knytt til samfunnstryggleik og beredskap I følgje 14 i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven), pliktar kommunen å kartleggje kva uønska hendingar som kan inntreffe i kommunen, og skal vurdere sannsynlighet for at desse hendingane inntreffer og korleis dei påverkar kommunen. Resultat frå dette arbeidet skal vurderast og samanstillast i ein heilhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, (ROS-analyse). ROS-analysen skal leggjast til grunn for kommunens arbeid med samfunnstryggleik og beredskap, samt utarbeiding av planer etter LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). I følgje 15 i Sivilbeskyttelseslova skal kommunen utarbeide ein beredskapsplan. Planen skal innehalde ei oversikt over kva tiltak kommunen har førebudd for å handtere uønska hendingar og som eit minimum må planen innehelde plan for kommunens kriseleiing, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til innbyggjarane og media. Vurdering: Rådmannen gjer framlegg om at kommunestyret vedtek å gjennomføre ei kartleggjing av moglege uønska hendingar i kommunen, vurdere sannsynlighet og korleis dette påverkar kommunen. Resultatet frå dette arbeidet skal vurderast og samanstillast i ein heilhetlig ROSanalyse. ROS-analysen vert lagd til grunn for kommunens arbeid med samfunnstryggleik og beredskap, samt utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven og utarbeiding av kommunens overordna beredskapsplan.