STRATEGI FOR KVALITETSUTVIKLING I NESODDSKOLEN

Transkript

1 STRATEGI FOR KVALITETSUTVIKLING I NESODDSKOLEN

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Visjon og verdier Formålet med opplæringen utdrag fra Opplæringsloven, 1 1: Grunnskolens mål og innhold Visjon og verdier, Nesodden kommune Felles visjon for skolene på Nesodden Hovedområder Kvalitetsutvikling basert på kunnskap Medvirkning og inkludering Dyktige og engasjerte medarbeidere: Avgrensning Hovedområder Elever og undervisningspersonale Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver i grunnleggende ferdigheter Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Overgangen fra barnehage til grunnskole Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn Kartlegging, resultatmålinger og undersøkelser

3 3.5 Helhetlig og tilpasset opplæring Skolen som kulturarena Kulturløftet 2 og prosjektet Opptur Estetiske læreprosesser, variasjon i undervisningen Den Kulturelle skolesekken: Mangfold og muligheter Medvirkning og inkludering System for kvalitetssikring

4 SAMMENDRAG VISJON OG VERDIER FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN UTDRAG FRA OPPLÆRINGSLOVEN, 1-1: Opplæringen skal - åpne dører mot verden og framtiden, og gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring. - bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som også kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. - Bidra til å utvide kjennskap til - og forståelse for - den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. - Gi innsikt i kulturelt mangfold. - Fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. Elevene skal - utvikle kunnskap, dugleik og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. - få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. - tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. - ha medansvar og rett til medvirkning. Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav og gi dem utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeides. 4

5 GRUNNSKOLENS MÅL OG INNHOLD Kvalitet i skolen handler om å virkeliggjøre målene for grunnopplæringen på en god måte for alle elever. Opplæringsloven har en bred forståelse av læring. Målet er at alle barn og unge får kunnskaper, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å delta i arbeidslivet og samfunnslivet ellers. Læreplanverket for Kunnskapsløftet Generell del Den generelle delen av læreplanverket gir, i tillegg til Formålsparagrafen, skolene et samfunnsmandat som er bredt og mangfoldig. Dette oppsummeres i Læringsplakaten Læringsplakaten Grunnskolene skal: a) gi alle elever like gode forutsetninger for å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre b) stimulere elevenes lærelyst, evne til utholdenhet og nysgjerrighet c) stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenking d) stimulere elevene i personlig utvikling og styrking av egen identitet ved å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse e) legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan gjøre bevisste verdivalg og valg av utdanning og framtidig arbeid f) fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter g) stimulere, bruke og videreutvikle kompetansen til den enkelte læreren h) medvirke til at lærere og instruktører framstår som tydelige ledere og forbilder for barn og unge i) sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring j) legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre at foreldre/foresatte får medansvar i skolen k) trekke inn lokalsamfunnet i opplæringen på en meningsfylt måte 5

6 Lærerplaner for fag I læreplaner for fag fremgår grunnopplæringens faglige mandat av lærerplanverket, der det angis kompetansemål for hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. Kompetansemålene omfatter i tillegg til faglig kompetanse, også de grunnleggende ferdighetene: å kunne lese, skrive, regne, muntlig fremstilling og beherske digitale verktøy. De grunnleggende ferdighetene skal integreres i alle fag og er avgjørende for å realisere skolens samfunnsmandat Opplæringen skal gjennomgående tilpasses den enkelte elev VISJON OG VERDIER, NESODDEN KOMMUNE SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET LIKEVERD Nesodden er et inkluderende, tolerant og raust samfunn med et mangfold av mennesker. Tilgjengelighet for alle, medinnflytelse, likeverd, små sosiale forskjeller og demokratiske prosesser er grunnleggende i vårt samfunn. ALLSIDIG SAMFUNN Nesodden er tett på storbyen, men grønn, vakker og landlig. Nesodden er urban og moderne, med samhold og tradisjoner. Båtreisen binder by og land sammen, men er også det viktige skillet. Nesodden kommune er et allsidig samfunn hvor det kan leves hele liv, som rommer mange måter å leve og arbeide på, mange livsperspektiver og innfallsvinkler. Det gir en bokommune med særegne kvaliteter, men også potensial for nyskaping. Nesodden har det beste fra to verdener. ØKOLOGISK BALANSE Nesodden kommune er bevisst de globale miljø- og klimautfordringene og er offensive i forhold til å redusere miljøbelastningen fra egen virksomhet og fra kommunen for øvrig. Miljøperspektivet er tydelig i kommunens holdninger og handlinger. 6

7 NÆRHET TIL NATUREN Nesodden har unike naturkvaliteter i form av skog, strand og sjø. Naturen gir grunnlag for livsutfoldelse, lek, idrett og friluftsliv. Den gir frisk luft, vakre landskap og et spennende dyre- og planteliv. Enkel tilgang til natur gir økt livskvalitet FELLES VISJON FOR SKOLENE PÅ NESODDEN Skolene på Nesodden er lærende organisasjoner. Vi utvikler felles mål og felles retningslinjer, samtidig som det er stor frihet til å utvikle den enkelte skoles egenart. Vi møter hverandre med åpenhet, tydelighet, tillit og respekt. Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjærlighet i alt! (Marcus Aurelius) Skolene på Nesodden har en kultur for raushet og mangfold, med konstruktive tilbakemeldinger og ros på tvers av enhetene. Kvaliteten sikres gjennom gode rekrutteringsprosesser og kontinuerlig kompetanseutvikling, slik at alle i skole- og oppvekstavdelingen har relevant og god kompetanse. De ansatte er motiverte, lærevillige og søker ny kunnskap. Skolene utveksler erfaringer, kunnskap og gode ideer, slik at vi sammen gjør hverandre gode. Kommunikasjon og deling av praksis skjer gjennom gode rutiner for erfaringsdeling og veiledning på alle nivåer. Vi har et godt samarbeidsklima og gode møtearenaer. Alle møter har et klart innhold og en hensiktsmessig struktur. Kommunikasjonen mellom lederne er preget av åpenhet, tillit, raushet og støtte. Skolelederne i kommunen er synlig og tydelig til stede i skolehverdagen. Elevene i skolene på Nesodden møter tydelige, konsekvente og trygge voksne som er gode rollemodeller for elevene. Faglig entusiasme, god klasseledelse og god vurderingspraksis bidrar til et høyt læringstrykk. Det er etablert en læringskultur der elevene arbeider mot tydelige mål. Elevene blir møtt med høye forventninger, konstruktiv veiledning, varierte arbeidsmåter og støtte i læringsarbeidet. De får uttrykke sine kreative sider og benytter estetiske læringsprosesser i fagene. 7

8 Den enkelte elev blir sett, opplever mestring og får utfordringer. Elevene medvirker på alle nivå, og verdsettes for selvstendighet og initiativ. Alle opplever læringsglede og bidrar aktivt i utviklingen av sin faglige, etiske, sosiale og kulturelle kompetanse. Vi gjør hverandre sterke. Vi behandler hverandre med raushet og respekt. Vi verner om den gode barndommen. HOVEDOMRÅDER Hovedområdene i denne planen tilsvarer de områdene som måles gjennom Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Den kvalitetsvurderingen som gjennomføres, gjengis i skolenes Ståstedsanalyser (Skolemelding) og skoleeiers Skoleeiermelding. Disse meldingene gjennomgås i Kommunestyret årlig. Denne planen vil således kunne være et levende dokument som tas opp til drøfting hvert år. Den kompletteres her med de områdene som ikke måles som er vesentlige for samfunnsoppdraget og elevenes helhetlige utvikling. KVALITETSUTVIKLING BASERT PÅ KUNNSKAP Den kunnskap som foreligger om hva som har dokumentert effekt på elevenes helhetlige utvikling og læringsutbytte, vil sammen med de sentrale og kommunale føringene, danne grunnlag for våre fokusområder i perioden : En synlig og aktiv skoleeier, inkludert skoleledelse Klasseledelse Vurdering for læring Helhetlig og tilpasset opplæring 8

9 MEDVIRKNING OG INKLUDERING Felles visjon for skolene på Nesodden: Elevene på Nesodden medvirker på alle nivå, og verdsettes for selvstendighet og initiativ. Alle opplever læringsglede og bidrar aktivt i utviklingen av sin faglige, etiske, sosiale og kulturelle kompetanse. Det er lagt til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan gjøre bevisste verdivalg og valg av utdanning og framtidig arbeid Det er lagt til rette for godt samarbeid med hjemmet og at foreldre/foresatte får medansvar i skolen. Foreldre og foresatte opplever at de blir inkludert og respektert i alle forhold som påvirker deres barns utvikling og læring. DYKTIGE OG ENGASJERTE MEDARBEIDERE: Kompetente og engasjerende lærere er den enkeltfaktor som betyr mest for elevenes læring og utvikling. Faglig entusiasme, god klasseledelse og god vurderingspraksis bidrar til et høyt læringstrykk. Felles visjon for skolene på Nesodden: Skoleeier og skoleledere på Nesodden ivaretar gode rekrutteringsprosesser og kontinuerlig kompetanseutvikling, gjennom å stimulere, bruke og videreutvikle kompetansen til den enkelte medarbeider. De ansatte er motiverte, lærevillige og søker ny kunnskap. AVGRENSNING SKOLEBYGG Bygningsmassen og skolenes uteområder er en viktig rammebetingelse for skolene. Opprusting og vedlikehold av skolebyggene er nedfelt i en egen tiltaksplan. GRUNNSKOLE FOR INNVANDRERE OG FLYKTNINGER I planperioden vil det bli utarbeidet en egen plan for å kvalitetssikre opplæringen for elever fra språklige minoriteter. SUPPLERENDE PLANER IKT-strategi for Nesodden kommune, inklusive tiltak i grunnskolene (revideres for perioden ) Kommunal plan for kompetanseutvikling og mobilisering: Gnist på Nesodden Mangfold og muligheter. En plan for Den Kulturelle skolesekken på Nesodden, revideres for perioden

10 Plan for samarbeidende tjenester for barn og unge på Nesodden, utvikles for virksomheten Barn, unge og familie i Virksomheten omfatter Pedagogisk psykologisk tjeneste, Psykisk helse, barn og unge, Forebyggende helse barn og unge (tidl. Helsesøsterseksjonen, skolehelsetjenesten, seksjon for fysio- og ergoterapi og SLT) og Barneverntjenesten 10

11 HOVEDOMRÅDER ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE Forholdet mellom antall elever og antall lærere er en kvalitetsindikator som har innvirkning på lærernes mulighet til å følge den enkelte elevs læring og utvikling. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Øke lærertetthet på trinn fra 14,6 elever pr. lærer til 13,0, for å sikre tidlig innsats i grunnleggende ferdigheter (pålagt i Meld.st.18) Opprettholde lærertetthet på trinn Nesodden kommune skoleeier Indikator og nøkkeltall » Årsverk for undervisningspersonale 190,8 191,7 189,6 186,8 190,7 Antall elever per årsverk til undervisning 14,2 14,1 14,1 14,1 13,4 Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 27,1 101,3 78,3 89,3 71,8 Lærertetthet trinn 14,6 14,3 14,6 14,4 13,5 Lærertetthet trinn 16,7 17,2 17,0 17,3 17,1 Lærertetthet i ordinær undervisning 18,5 18,2 18,5 18,6 17,5 11

12 LÆRINGSMILJØ Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Forskning viser at fem forhold er grunnleggende i arbeidet med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom skole og hjem God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Nesodden kommune har satt læringsmiljø og klasseledelse høyt på dagsordenen, og deltar i Utdanningsdirektoratets 5-årige utviklingsprosjekt Bedre læringsmiljø. Skoleporten viser elevenes vurdering av læringsmiljøet på Nesodden. Et godt læringsmiljø er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Alle elever skal oppleve inkludering og mestring. Følgende læringsmiljøindekser er sentrale og inngår i den årlige, obligatoriske elevundersøkelsen: trivsel med lærerne mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring TRIVSEL MED LÆRERNE Øke andel elever som trives med lærerne. Utgangspunkt 7.trinn 2011: Nesodden 4,2, Akershus: 4,1. Nasjonalt: 4,1 Utgangspunkt 10.trinn 2011: Nesodden 3,9, Akershus: 3,7. Nasjonalt: 3,8 12

13 MOBBING PÅ SKOLEN Mobbing skjer på hver eneste skole. I alle land der en har undersøkt, er det konstatert mobbing blant elevene. Ingen norske skoler, der mobbing er inngående undersøkt opp gjennom årene, har klart å eliminere mobbing. Skolene på Nesodden har utarbeidet en plan med klare prosedyrer i Kvalitetssystemet, som skal forebygge og håndtere mobbing og sikre at Opplæringslovens 9a-3 overholdes på best mulig måte. Opplæringsloven kapittel 9a gir eleven rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Kapittelet gjelder i alle tilfeller i skoletiden når eleven er på skolens område, og inneholder både krav til skolens arbeid rettet mot enkeltelever og krav til skolens systematiske arbeid. Oppførsel i både timer og friminutt omfattes av kapittel 9a. Se Rundskriv , Utdanningsdirektoratet. Arbeid med læringsmiljøet og bygging av gode skolemiljøer motvirker mobbing, og dette arbeidet foregår kontinuerlig på alle våre skoler. Skoleporten gjengir hvert år resultater av elevundersøkelsen, der det fremkommer at forekomsten av mobbing på Nesodden er noe lavere enn landsgjennomsnittet. LOKALE MÅL I PERIODEN : Redusere andel elever som opplever å bli mobbet (Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing.) Utgangspunkt 7.trinn 2011: Nesodden 1,3, Akershus: 1,4. Nasjonalt: 1,4 Utgangspunkt 10.trinn 2011: Nesodden 1,5, Akershus: 1,4. Nasjonalt: 1,4 Sikre et godt system for oppfølging av Oppl.l. 9.a FAGLIG VEILEDNING Faglig veiledning er i følge forskning (Hattie: Visible learning 2009) en av de mest kraftfulle elementene med betydning for elevenes læringsutbytte. Det er avgjørende i læringsarbeidet i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning, inkludert i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. LOKALE MÅL I PERIODEN : Øke andel prosent av elever som opplever god faglig veiledning. Utgangspunkt 7.trinn 2011: Nesodden 3,5, Akershus: 3,5. Nasjonalt: 3,4 Utgangspunkt 10.trinn 2011: Nesodden 3,4, Akershus: 3,1. Nasjonalt: 3,1 13

14 MESTRING Elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning og læringsarbeid, skårer høyest av de elemnstene som har effekt på læringsutbyttet, og har likeverdig effekt med at det stilles høye forventninger innenfor elevens utviklingspotensiale. LOKALE MÅL I PERIODEN : Øke andel elever som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå og utviklingspotensiale Utgangspunkt 7.trinn 2011: Nesodden 4,0, Akershus: 4,0. Nasjonalt: 3,9 Utgangspunkt 10.trinn 2011: Nesodden 3,9, Akershus: 3,8. Nasjonalt: 3, FAGLIG UTFORDRING Elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet er den faktoren som i tillegg til mestringsopplevelser, har størst innvirkning på læringsresultatene. LOKALE MÅL I PERIODEN : Øke andel elever som opplever at de får nok utfordringer i skolen Utgangspunkt 7.trinn 2011: Nesodden 3,5 Akershus: 3,5. Nasjonalt: 3,5 Utgangspunkt 10.trinn 2011: Nesodden 3,3, Akershus: 3,3. Nasjonalt: 3,4 RESULTATER Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Skoleeiermeldingen (Tilstandsrapporten) inneholder følgende obligatoriske resultat-indikatorer: Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning Standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng 14

15 LOKALE MÅL I PERIODEN : Resultater i Nasjonale prøver på nivå med de beste kommunene i Akershus. Resultater for grunnskolepoeng og karakter i fag (skriftlig og muntlig eksamen) på nivå med de beste resultatene i vår kommunegruppe. NASJONALE PRØVER I GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i Kunnskapsløftet De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Utvikle videre de gode resultatene i kommunen, redusere antall elever på laveste mestringsnivå og øke andel elever på høyeste mestringsnivå: Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Nesodden kommune ligger i 2011 på landsgjennomsnittet. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Øke prestasjonsnivået i regneferdigheter, til i overkant av gjennomsnittet for Akershus. Redusere antall elever på laveste mestringsnivå Øke andel elever på høyeste mestringsnivå: 15

16 NASJONALE PRØVER ENGELSK Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Utvikle videre de gode resultatene i kommunen Redusere antall elever på laveste mestringsnivå Øke andel elever på høyeste mestringsnivå: Det utvikles statlige planer i alle de grunnleggende ferdigheter i løpet av perioden. KARAKTERER - MATEMATIKK, NORSK OG ENGELSK Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Det ble i 2009 innført en ny vurderingsforskrift, der det fremheves at elevenes standpunktkarakter skal tilsvare elevens kompetanse på det tidspunktet den settes. Karakteren skal ikke være et gjennomsnitt av prestasjoner og karakterer gjennom året. Dette innebærer høy grad av samsvar mellom standpunktkarakter og eksamensresultat. Samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer GRUNNSKOLEPOENG Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Gjenopprette vårt nivå fra , slik at vi ligger over gjennomsnittet for Akershus. 16

17 Nesodden kommune skoleeier, Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole GJENNOMFØRING Alle elever som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet OVERGANGEN FRA GRUNNSKOLE TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING På Nesodden er en høy prosentandel av elevene registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. De siste tallene er fra 2010: Indikator og nøkkeltall Nesodden kommune skoleeier Akershus fylke Nasjonalt Overgang fra grunnskole til videregående opplæring (prosent) 99,3 97,5 96,6 Øke gjennomføring av videregående opplæring gjennom særlige tiltak: Ny Giv Økt satsing på rådgivertjenesten for å sikre gode, realistiske valg for videregående opplæring 17

18 OVERGANGEN FRA BARNEHAGE TIL GRUNNSKOLE Gode overganger er viktig for tryggheten i nye sosiale situasjoner, som igjen påvirker læring og utvikling hos det enkelte barn. Kvalitetssikre gode overganger fra barnehage til grunnskole gjennom en revisjon av tidligere overgangsplan (2012) OVERGANGEN FRA BARNETRINN TIL UNGDOMSTRINN Kvalitetssikre gode overganger fra grunnskolens barnetrinn til ungdomstrinnet gjennom revisjon av den kommunale overgangsplanen ( ) KARTLEGGING, RESULTATMÅLINGER OG UNDERSØKELSER Kartlegging og resultatmåling av elevenes ferdigheter og kunnskaper gjennomføres ved obligatoriske kartleggingsprøver, Nasjonale prøver og eksamener. Utdanningsdirektoratet gir også tilgang til frivillige kartleggingsprøver som skolene kan velge å benytte. Utover dette kan skolene kartlegge den enkelte elev i den grad det er nødvendig for å kunne gi tilpasset opplæring. Nesodden kommune utarbeider ikke egne, obligatoriske kartleggingsprøver. Det anbefales følgende hyppighet på de landsomfattende undersøkelsene: Elevundersøkelsen gjennomføres på 7. og 10. trinn. Andre trinn kan gjennomføre undersøkelsen hvis skolen trenger opplysningene. Foreldreundersøkelsen gjennomføres på 3. 6.og 9. trinn, for å sikre en brukbar svarprosent. 18

19 KVALITETSUTVIKLING BASERT PÅ KUNNSKAP 3.1. EN SYNLIG OG AKTIV SKOLEEIER Kommunestyret er skoleeier og har ansvar for å sikre kvaliteten i grunnskolene. FoU-prosjektet der Nesodden kommune deltok - Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte ble ferdigstilt i Den oppsummerer disse funnene: Det er behov for en synlig skoleeier Det er behov for et endret kunnskapsgrunnlag i styringen av skolene Det er behov for politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt Det er behov for administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å transformere Det er behov for profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere Det er gjennom et tilstedeværende politisk og administrativt nivå at betingelsene for skoleledernes og lærernes profesjonsutvikling best kan sikres. Dette betyr ikke at politikere skal gripe inn i skoleledernes og lærernes profesjonelle handlingsrom, men være medspillere som stiller krav og tilrettelegger for gode arbeidsbetingelser Til daglig er ansvaret som skoleeier forvaltet av rådmannen og rådmannsgruppa i samarbeid med de lokale skoleledere. Elevene på Nesodden får utnyttet alle sine evner og muligheter for allsidig utvikling Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter og få faglig kunnskap som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever skal være inkludert i gode læringsmiljøer som gir sosial tilhørighet og mulighet for mestring og medvirkning 19

20 3.2. SKOLELEDELSE Grunnleggende for all ledelse i skolen er kunnskap om skolen som organisasjon, samfunnsmandatet, elevenes rettigheter og betingelser for læring og utvikling. En bredt anlagt studie om sammenhengen mellom ledelse og elevens læringsresultater viser at jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring om skolens kjernevirksomhet, desto større er deres innflytelse på elevens læringsresultater. ( Robinson m.fl. 2008, St.meld.19 Tid til læring ). Pedagogisk ledelse handler om denne type ledelse som er knyttet til det som er kjernevirksomheten i organisasjonen. I skolen er det elevenes læring. Pedagogisk ledelse i skolen omfatter da de aktivitetene som både ledere, lærere, elever og andre tar initiativ til, for å påvirke hverandres motivasjon, kunnskap, læring, følelser og praksis (Møller m.fl. 2009). Alle skoleledere i Nesodden kommune har minimum 30 studiepoeng i skoleledelse Styrke vilkårene for god skoleledelse, med årlig drøfting i Skole- og oppvekstutvalget Utvikle gode modeller for lederstrukturer på skolene i tråd med omorganiseringsprosjektet Nye Takter Opprettholde en stillingsressurs til ledelse på minimum 100% på alle skoler 3.4. KLASSELEDELSE Klasseledelse, eller ledelse av elevenes læring og utvikling, er identifisert som en av de mest betydningsfulle faktorene for å oppnå et godt læringsmiljø. En god klasseleder sørger for at elevene opplever trygghet og arbeider særskilt med at alle skal føle seg inkludert. En viktig oppgave er da å utvikle vennskapet mellom elevene. Fra internasjonal forskning vet vi at det er viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål og forventninger til alle elevene tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Det er også viktig at elevene får konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling, og er aktive i eget læringsarbeid. Elevene på Nesodden opplever en tydelig struktur i undervisningsforløpet. Elevene på Nesodden har tydelige mål for sin læring Elevene på Nesodden opplever høye forventninger, tilpasset deres forutsetninger. Elevene på Nesodden opplever et inkluderende miljø. Elevene på Nesodden er bevisst sitt medansvar i eget læringsarbeid. Elevene på Nesodden opplever involvering og medvirkning 20

21 3.4. VURDERING FOR LÆRING Vurdering er et virkemiddel for å nå kompetansemålene i læreplanen. De forskjellige delene av prøve- og vurderingssystemet har som formål å dekke ulike behov. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elever, lærlinger og lærekandidater ved avslutningen av opplæringen i faget. Rektorene på Nesodden har våren 2011 arbeidet med en sammenfatning av ønsket vurderings-praksis på Nesodden, for å beskrive den praksisen som ivaretar det gode arbeidet som gjøres i skolene - og samtidig inkluderer lov og forskrift: Vurderingspraksis, Nesoddskolen. Det er ikke valgt bruk av felles skjemaer. For å sikre en kontinuerlig vurderingspraksis, må det først og fremst sikres tid til DIALOG MED ELEVENE. Elevene på Nesodden får tydelige og konstruktive tilbakemeldinger, både faglig og sosialt. 21

22 3.5 HELHETLIG OG TILPASSET OPPLÆRING SPESIALUNDERVISNING. Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1. Alle ansatte I Nesodden kommune med medansvar for barn og unges særlige behov, samarbeider på tvers av profesjoner for å utnytte de faglige ressurser best mulig for den enkelte elev. Alle barn og unge med behov for spesiell oppfølging, får riktig hjelp til riktig tid. Både barn og foresatte føler trygghet for at deres utfordringer blir ivaretatt profesjonelt. Utredning av eleven etter henvisning skal skje innenfor gjeldende frister. ALTERNATIVE OPPLÆRINGSARENAER LILLEBJØRN: Lillebjørn er en avdeling for funksjonshemmete barn i grunnskolealder. Elevene kommer fra hele Nesodden. Målet er å "skreddersy" individuelle opplæringstilbud. Musikk, bevegelse og alternativ kommunikasjon er viktige elementer i denne delen av skolen. UTESKOLEN TO GÅRD OG STEILENE Uteskolen på Nesodden, med baser på To gård og Steilene, er administrert fra Fjellstrand skole. Gjennom egen bemanning og daglig ledelse, organiserer Uteskolen tilbud til hele grunnskolen på Nesodden. Virksomheten omfatter årlige ekskursjonstilbud til skoleklasser, og smågruppebasert undervisning for elever med behov for alternativ tilnærming til læring (1-2 dager pr. uke). Mestring og opplevelse er sentrale stikkord. Finne det gode balansepunkt mellom læreplanenes krav, elevens IOP, og Uteskolens mulighet til å imøtekomme elevens spesifikke behov. Utvikle et samarbeid med hjemmeskolen som i sterkere grad bidrar til å finne realistiske, læringsfremmende og mer målbare tiltak for den enkelte elev, hvor mestring fremdeles står i sentrum. 22

23 MOTTAKSKLASSE Mottaksklassen er lokalisert på Nesoddtangen skole fra skoleåret 2009/ Elevene som går i klassen er nye i Norge. De kommer fra hele Nesodden og tilhører forskjellige skoler. Elevene får en intensiv innføring i norsk språk og kultur i løpet av de 10 månedene de går i mottaksklassen. Etter dette skal de inn i en vanlig klasse på sitt eget alderstrinn. Mottakselevenes alder er fra 7-12 år. Ungdomsskoleelever har også mulighet til å få plass i klassen SKOLEN SOM KULTURARENA LOKALE MÅL I PERIODEN : Alle elever på Nesodden har høyt kvalifiserte lærere i alle praktisk-estetiske fag. Alle elever på Nesodden får benytte estetiske lærerprosesser i alle fag Alle elever på Nesodden har tilbud om fritidsaktiviteter i estetiske fag gjennom Kulturskolen KULTURLØFTET 2 OG PROSJEKTET OPPTUR Regjeringen har gjennom Kulturløftet 2 pålagt Kulturskolen å virke innenfor ordinær skole, og den vil få et spesielt ansvar for å utvikle tilbud på SFO. Tankene bak Kulturløftet 2, er å innlemme alle barn i Kulturløftet, ikke bare de som er innmeldt i Kulturskolene. Elevene i Kulturskolene er statistisk sett rekruttert fra miljøer med en begrenset sosial profil. Dette faller godt sammen med Nesoddens satsing fra 2006: Opptur, der vi gjennom opprettelse av Kulturforum på den enkelte skole får tilgang til Frifondsmidler (tippemidler), som styrker tilbudene i SFO med musikk-aktiviteter. Nesodden kommune satser gjennom dette å få inn bredere kompetanse i SFO. En del av stillingsrammene kan forbeholdes lærere fra Kulturskolen, som i SFO vil møte alle barn, kunne gi tilbud til alle barn, og eventuelt fange opp talenter. Skolene kan i undervisnings-delen ha ulike behov innen den eksisterende rammen for lærerkrefter fra Kulturskolen, for å kunne dekke kompetansemålene innen de praktisk-estetiske fagene. Ikke alle har en musikklærer, en dramalærer, en danselærer eller en kunst&håndverkslærer som kan dekke alle kompetansemålene. Dette gir muligheter til å samordne skolenes behov samtidig som ansatte i Kulturskolen får økte stillinger på dagtid ESTETISKE LÆREPROSESSER, VARIASJON I UNDERVISNINGEN Forskningsrapporten fra UNESCO, Wow-factor (2006), viser til et verdens-omspennende arbeid ledet av den australske professoren Anne Bamford, og viser hvor viktig estetiske læreprosesser, kreativitet og fantasi er for læringsutbyttet på alagområder. God opplæring i kunstfag og kunstfaglige aktiviteter i fagene har god innflytelse på barnet, på undervisnings- og læringsmiljøet. Gjennom kunstfaglige prosesser fremmes de samlede akademiske prestasjonene og den kognitive overføringen av kunnskapene. De landene som hadde høy skår på PISA-undersøkelsen, er også de landene som satser bevisst og tungt på kulturfag og estetiske metoder. 23

24 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN: MANGFOLD OG MULIGHETER Den kulturelle skolesekken tilbyr elevene på Nesodden en rekke kulturopplevelser innen sjangrene scenekunst, visuell kunst, musikk, litteratur, film og kulturarv. Oversikt over alle kulturtilbudene til våre elever er tilgjengelige på Skoleportalen, Nesodden og på nettsidene til Kultur-Akershus. For perioden er det på fylkesplan (Kultur.akershus) lagt en forpliktende plan for alle kommuner i Akershus. De statlige midlene dekker kostnadene i planen. Kommunen forpliktes til å yte tilsvarende for å komplettere tilbudene og sørge for en stillingsressurs til den kommunale DKSkoordinatoren. Alle elever på Nesodden får et variert, kvalitetssikret kulturtilbud gjennom Den kulturelle skolesekken innen områdene visuell kunst, scenekunst, litteratur, musikk og kulturarv. Revisjon av planen Mangfold og muligheter i tråd med føringene fra Kultur.Akershus (2012) Økologisk balanse og nærhet til naturen Opplæringsloven 1: Elevene skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst Nesodden kommune har i forrige planperiode ønsket å fokusere på klimaplanen KLEM, der alle avdelinger setter opp mål for å oppfylle sin del av planen. Der ble følgende mål: A1.5.1 I løpet av 2009 skal alle skoler i Nesodden kommune bli regnmakerskoler omarbeidet til at alle skoler skal synliggjøre sine planer og tiltak i forhold til miljøabeid, i sine virksomhetsplaner og årsmeldinger 24

25 4. MEDVIRKNING OG INKLUDERING 4.1. SAMARBEID SKOLE HJEM Elevene møter skolen med ulike forutsetninger og interesser. Foreldrenes oppfølging betyr mye for elevenes utvikling og læringsutbytte. Samarbeidet mellom skolen og det enkelte hjem skjer via gjensidig informasjon, dialog og drøftinger. Det er mest avgjørende at foreldre har tydelige forventninger til barna og følger opp samarbeidet med skolen. Foreldreundersøkelsen gjennomføres årlig på 3., 6., 9. trinn, med høy svarprosent (minst 75%) Foreldre og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven, tilpasset elevens forutsetninger. Hjem og skole snakker samme språk. Foreldre får en innføring i skolens språk, slik at eleven ikke må leve i to forskjellige verdener. Lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Foreldrene har reell medvirkning ELEVMEDVIRKNING Forskning viser en klar sammenheng mellom elevmedvirkning og elevenes motivasjon for å lære. Elevmedvirkning skal bidra til å gjøre elever mer aktive i sin egen læringsprosess. Elevene medvirker på alle nivå, og verdsettes for selvstendighet og initiativ. Alle opplever læringsglede og bidrar aktivt i utviklingen av sin faglige, etiske, sosiale og kulturelle kompetanse. Elevene får opplæring i og anledning til å sette mål for sitt arbeid, planlegge arbeidet i samarbeid med lærer og vurderer egen innsats og egne prestasjoner. 25

26 5. SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING Opplæringsloven pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for å kvalitetssikre opplæringen. Skoleeier står fritt til å utvikle sitt kvalitetssikringssystem forutsatt at det fyller kravet til forsvarlighet. Et forsvarlig system skal være egnet til å avdekke mangler i forhold til regelverket og sikre adekvate oppfølgingstiltak. Det skal etableres i det omfang som er nødvndig ut fra lokale forhold og organisering, og det skal kunne dokumenteres skriftlig. System for kvalitetssikring er kontinuerlig under utvikling. Nesodden kommune har et skriftliggjort som omhandler bl.a Styringsdokumenter (plandokumenter, handlingsprogram, virksomhetsplaner) 5.2. Kompetanseutvikling : GNIST på Nesodden 5.3. Årshjul for skoleledelse Dialogarenaer (samarbeidsarenaer SU, SMU, elevråd, ledernettverk, rektornettverk, inspektørnettverk, fagnettverk, ledersamlinger, S&O) 5.6. Skolevandring - en metodikk for oppfølging av den enkelte lærer 5.7. Ordensreglement for Nesodden 5.8. Ansvarslinjer mellom nivåene (delegasjonsreglement, lederavtaler, stillingsbeskrivelser) 5.9. Modell for ressursfordeling Kvalitetsslosen med sikring av rutiner og avviksrapportering Rapporteringssystemer (tertialrapporter, GSI, årsmeldinger, Kostra m.m) I tillegg kommer et omfattende Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem I tillegg til lover og forskrifter er en rekke dokumenter og føringer relevante for planarbeidet, bl.a.: Sentrale stortingsmeldinger: St.meld. nr 31 ( ) Kvalitet i skolen St.meld. nr 16 ( ) og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring Meld. st. 18 (2011) Rett til læring Meld. St. 19 (2010) Tid til læring Meld. st. 22 (2011) Mangfold, mestring og muligheter 26