Informasjon om bispekandidater. Dagfinn Thomassen

Transkript

1 Informasjon om bispekandidater Dagfinn Thomassen

2 BISPENOMINASJON I NIDAROS CURRICULUM VITAE NAVN: DAGFINN THOMASSEN PERSONLIGE OPPLYSNINGER Fullt navn: Dagfinn Thomassen Fødselsdato: Nåværende stilling: Prost Ordinasjonsdato: Ordinasjonssted: Kristiansand Domkirke UTDANNING Årstall Studium Studiested Cand. theol. Menighetsfakultetet Praktisk-teologisk seminar Menighetsfakultetet Organisasjon og ledelse Diakonhjemmets høyskolesenter Kirkelig tjeneste ved kriser og katastrofer Menighetsfakultetet Ledelse i kirke og samfunn Diakonhjemmets høyskolesenter ANDRE KURS OG ANNEN FAGKOMPETANSE MED RELEVANS FOR BISPETJENESTEN Spesialkompetanse i praktisk prestetjeneste ARBEIDSERFARING Årstall Stillingsbetegnelse Arbeidsgiver Sykehusprestassistent Vest-Agder fylkeskommune Sokneprest, Flatanger Nidaros biskop Sokneprest, Kolvereid og Foldereid Nidaros biskop Kirkeverge Nærøy kirkelige fellesråd Sokneprest, Kolvereid og Foldereid Nidaros biskop Sokneprest, Byneset og Leinstrand Nidaros biskop Prost, Namdal prosti Nidaros biskop Prost, Orkdal prosti Nidaros biskop RELEVANTE VERV Årstall Verv/rolle Kommentar Prestenes representant til bispedømmemøtet i Nidaros Formann, Namdal prostiråd Formann, områdestyret i NMS Leder, Namdalseid kirkelige fellesråd

3 Kretsstyremedlem, NMS Kretsstyremedlem, Sjømannsmisjonen Lokallagsleder, Presteforeningen i Nærøy Medlem, Nærøy kirkelige fellsråd Leder, administrasjonsutvalget, Nærøy kirkelige fellesråd Leder, Foldereid menighetsfond Vararepresentant, Nidaros bispedømmeråd Styremedlem, Trondheim kristne råd Regionalt hovedverneombud i Nidaros Leder, arbeidsmiljøutvalget i Nidaros bispedømme Stiftsstyreleder, Presteforeningen i Nidaros Medlem, representantskapet i Presteforeningen Leder, trosopplæringsutvalget i Heimdal prosti SPRÅK Norsk-engelsk-tysk

4 BISPENOMINASJON I NIDAROS SVAR PÅ SPØRSMÅL NAVN: DAGFINN THOMASSEN 1. HVORFOR HAR DU LYST TIL Å BLI BISKOP I NIDAROS BISPEDØMME? Når bispedømmerådet har vist meg denne tilliten, synes jeg det er riktig å kvittere tilbake med å takke ja. Jeg kjenner Nidaros bispedømme svært godt etter nesten 30 års prestetjeneste her; både i Nord- og Sør-Trøndelag i utkantmenigheter og i mer bynære områder. Gjennom disse årene er jeg blitt glad i Nidaros, i kristen tro og tradisjon her, med raushet og mangfold som gode kjennetegn. Nidaros er et godt bispedømme å arbeide i, og Trøndelag er en flott landsdel å bo i. Jeg liker de uttrykk den kristne tro har i denne landsdelen. 2. HVA ER ETTER DIN OPPFATNING BISKOPENS VIKTIGSTE OPPGAVER? Biskopens viktigste oppgave er å se, slik at ansatte og frivillige medarbeidere opplever å bli ivaretatt og anerkjent. Biskopen er øverste leder av prestetjenesten i bispedømmet. En viktig oppgave er derfor å være leder for prestene både strategisk og åndelig. Biskopen må ha evne og vilje både til å gå foran, ved siden av og bak dem han/hun er leder for. Han/hun skal vise vei, oppmuntre underveis og få med seg medarbeidere som sliter og strever i tjenesten. 3. HVA ER DIN FORSTÅELSE AV BISKOPENS ROLLE I KIRKEN? Biskopen skal forsøke å ivareta enheten i kirken. Det betyr at han/hun skal samle, forene, lete etter gode og samlende løsninger for kirken og bispedømmet. Biskopen kan gjerne være et «fyrtårn» for evangeliet; alle de gode meldingene i Bibelen som setter mennesker fri og som skaper fred og forsoning mennesker imellom. Biskopen har også både arbeidsgiveransvar og tilsynsansvar. 4. HVA MENER DU EN BISKOP I NIDAROS BISPEDØMME BØR PRIORITERE? Biskopen bør prioritere medarbeiderne i bispedømmet. Han/hun bør være tett på prostene og presteskapet, slik at biskopen er orientert om hva som rører seg «der ute.» Dernest bør biskopen være synlig i det offentlige rom, delta i samfunnsdebatten og være en premissleverandør i etiske spørsmål. Dette blir enda viktigere når kirkens bånd til staten er løsrevet. 5. HVA ER KIRKENS HOVEDUTFORDRINGER I DAG, OG I TIDEN FRAMOVER, SLIK DU SER DET? Kirken er inn i en tid med mye omstilling og omorganisering. Dette er krevende både for ledere og medarbeidere. Det er viktig å gi trygghet under omstilling, samtidig som kirken må tilpasse seg nye rammer og forutsetninger. Dette gjelder spesielt økonomi. Mye tyder på at finanseringen ikke blir bedre med årene. Derfor

5 må vi ha oppmerksomhet på hvordan vi forvalter midlene og tenke hvordan vi kan få mer kirke for hver krone. Vi må våge de vanskelige og smertefulle spørsmålene omkring struktur: Har vi tjenlige enheter (både sokn og prosti), kan vi tenke en organisering av virksomheten som er mer tilpasset sekulære strukturer og grenser? Dette gjelder ikke minst i kommuner med mange små sokn. En annen utfordring er å være relevant. Det gjelder i hva kirken sier og forkynner og hvordan den fremstår. Det gjelder også de tilbud og aktiviteter kirken byr fram; de må ha relevans for de liv folk faktisk lever. Kirken må våge å svare på de spørsmål mennesker stiller. Om ikke, blir den fort irrelevant. En tredje utfordring er resultatet av den risikovurdering og risikoanalyse Kirkerådet har gjort av virksomheten vår. Den bør få oss til å stille noen spørsmål: Gjør vi de riktige tingene? Gjør vi tingene riktig? 6. HVA VIL DU LEGGE MEST VEKT PÅ FOR Å IVARETA BISKOPENS ROLLE SOM KIRKELIG LEDER MED TILSYNSANSVAR I BISPEDØMMET? Som tilsynsmann skal biskopen forholde seg til hele kirken og all kirkelig virksomhet i bispedømmet. Å føre tilsyn er å se til. Det gjelder kirkelige medarbeidere så vel som bygg og anlegg. Også i kirken er det slik at medarbeidere er den viktigste ressursen og kapitalen vi har. Derfor må biskopen se medarbeidere, slik at de får en opplevelse av å være anerkjent og ivaretatt. Dette gjelder så vel ansatte som frivillige medarbeidere. Kirken kan være en arena der alle mennesker, med den sårbarheten vi bærer på, blir satt inn i viktige og samfunnsnyttige oppgaver. Kirken og menigheten kan være stedet der mennesker får bruke sine talent, evner og anlegg og får en genuin opplevelse av at det er bruk for meg. Jeg har selv sett og opplevd hvilket vekstpotensiale kirken har når frivillige blir opplært, ledet og veiledet i et frivillighetsarbeid. Det offentlige har uttalt at vi er helt avhengig av tredje sektor (frivilligheten) for å beholde og utvikle velferdsstaten. Her kan kirken, med sin store medlemsmasse, ha en nøkkelrolle. I dag utgjør frivilligheten 4% av BNP. I Stortingets frivillighetsmelding er målsettingen at tredje sektor skal utgjøre betydelig mer. I dette kan kirken være en sentral bidragsyter. 7. HVA VIL DU LEGGE MEST VEKT PÅ FOR Å IVARETA BISKOPENS ROLLE SOM INSPIRATOR OG VEILEDER OVERFOR PRESTENE, MEDARBEIDERE, MEDLEMMER AV VALGTE RÅD, SAMT OVERFOR MENIGHETENE OG KIRKENS MEDLEMMER? Biskopen må ut i lokalmenighetene og ta pulsen på menighetslivet. Visitasinstituttet er ett godt og tjenlig arbeidsredskap. Her gis det anledning til inspirasjon, oppmuntring og veiledning. Her får biskopen anledning til å lytte og leve seg inn i de utfordringer og gleder medarbeidere og menigheter lever i og med. Biskopen kan også gjerne invitere seg ut i alle de hverdager menigheter og medarbeidere har for å gå sammen med; gi støtte og oppmuntring. Biskopen har mange muligheter til å være med å peke på veien videre/veien ut. Tilgjengelighet blir et viktig ord her; biskopen må være tilgjengelig for dem han/hun skal inspirere og veilede. Om vi skal forsøke å sette dette på en formel, kan den se ut slik: B robygger I nspirator S tøtte K atalysator O ppmuntrer P ådriver 8. HVA ER KJERNEN I DIN FORKYNNELSE?

6 Forkynnelsen skal bidra til at mennesker kan se sitt liv i relasjon til Gud og hverandre, jfr. det dobbelte kjærlighetsbud. Dernest er Jesu møte med mennesker spennende å preke om. Jesus arbeidet og virket dialogisk, og det forkynner jeg mye om. Jesus levde og lyttet seg inn i menneskers liv og spurte hva de ville han skulle gjøre for dem. Dette liker jeg å fortelle om og anvende slik: «Hva vil du kirken skal gjøre for deg?» 9. HVORDAN VIL DU BESKRIVE DEG SELV SOM FORKYNNER OG HVA LEGGER DU VEKT PÅ Å FORMIDLE? Jeg er engasjert, konsis, poengtert og begeistret som forkynner. Forkynnelsen skal gi mennesker livshjelp, håp og tro! Vi lever i en «generasjon prestasjon». Til denne generasjonen kan kirken formidle at du er god nok som du er; skapt i Guds bilde, elsket av Gud med en evig kjærlighet! Forkynnelsen kan gi et sunt korrektiv til det olympiske motto hvor en stadig skal være raskere, høyere, sterkere, bedre. I stedet kan kirken si: «Dette er godt nok. Du er god nok. Nok er nok, og nok er best!» 10. HVILKE VISJONER HAR DU FOR NIDAROS BISPEDØMME OG DEN NORSKE KIRKE FRAMOVER? «Mer himmel på jorda» er visjonen for Den norske Kirke. I det ligger det et oppdrag i å spenne en himmel over menneskers liv; å gi mennesker en opplevelse av at de lever under en åpen og en åpnet himmel. Guds himmel er ikke taus. Derfra kommer det stadig gode meldinger til oss mennesker: Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg Jeg har kalt deg ved navn, du er min Med evig kjærlighet har jeg elsket deg o.s.v. Dernest ønsker jeg at kirken skal fremstå som en relevant aktør i lokalsamfunnene i bispedømmet, slik at den blir lagt merke til og lyttet til. Jeg ønsker meg en kirke i Midt-Norge som i sin forkynnelse gir mennesker noe de kan leve på og i sin tid dø på. Endelig har jeg en visjon, en drøm, om at vi klarer å ivareta mangfold og uenighet i kirken. 11. HVA VIL VÆRE DITT SÆRLIGE BIDRAG INN I BISPETJENESTEN I NIDAROS BISPEDØMME? Håndtering av medarbeidere. Jeg tror jeg er god på å få mennesker til å trives og arbeide sammen. Jeg ønsker å være raus og har erfart at det er ved å gi at du får. Jeg er langt mer relasjonsstyrt enn regelstyrt som leder. Jeg kjenner meg igjen i tilretteleggeren og ivaretakeren. Kirkekontorene rundt i bispedømmet må være arbeidsplasser hvor medarbeidere blir friske av å arbeide. 12. HVORDAN VIL DU SOM BISKOP I NIDAROS BISPEDØMME IVARETA DET TEOLOGISKE MANGFOLDET I BISPEDØMMET? Med gjensidig respekt. Respekt betyr jo å se engang til, se om igjen. Det ønsker jeg å gjøre med dem som tenker annerledes enn jeg. Jeg vil se dem minst to ganger og ikke «skue hunden på hårene.» 13. HVORDAN VIL DU BIDRA TIL Å REALISERE FOLKEKIRKEN I NIDAROS BISPEDØMME? Her tror jeg verktøyverdiene som bispedømmet har i sin nye strategiplan kan være nyttig å reflektere over. Kirken (og biskopen) i Nidaros skal være * Viktig * Vennlig * Modig * Dyktig Om kirken og biskopen evner å fremstå slik, vil folkekirken være sikret i lang tid fremover.

7 14. HVILKEN KJENNSKAP HAR DU TIL LANDSDELEN, HERUNDER TIL BISPEDØMMET OG DE KRISTNE OG KULTURELLE TRADISJONENE HER, INKLUDERT SØR-SAMISK KIRKE- OG KULTURLIV? Jeg har god kjennskap til Trøndelag og Nidaros etter 30 års prestetjeneste her. Tunge tillitsverv i mange år betyr at jeg også har god kjennskap til presteskapet og vet litt om hva som rører seg. Prosteerfaring fra to prostier, i begge fylkene, gir også gode erfaringer å ta med. Jeg er blitt kjent med, og setter pris på, de «lommene» lekmannsorganisasjonene har hatt og har her, samtidig som jeg har tjenestegjort i typiske folkekirkemenigheter i mange år. Jeg kjenner litt til sør-samisk kirkeliv fra min tid som prost i Namdal prosti. 15. HVA KAN DU MED DIN KOMPETANSE TILFØRE BISPEKOLLEGIET OG BISPEMØTET? Jeg har spesialkompetanse i praktisk prestetjeneste, og denne vil jeg stille til disposisjon for kollegene. Videre er min erfaring fra tillitsverv, både som hovedverneombud og hovedtillitsvalgt, noe jeg vil la tilflyte kollegiet. Jeg kjenner rimelig godt regler og rutiner for medbestemmelse, lov- og avtaleverk. Jeg er også god på prosesser og legger vekt på at beslutninger er fundamentert og forankret bredt. 16. BESKRIV KORT DIN TEOLOGISKE PROFIL OG DITT STÅSTED I DEN NORSKE KIRKE? Jeg er godt plassert midt i kirken. Jeg er glad i Den norske Kirke og ser med glede på alle de mulighetene kirken har. Om den nå skiller lag med staten, skiller den likevel ikke lag med folket. Jeg vil vie likekjønnede par. Det er på høy tid at homofile får denne muligheten i ALLE landets kirker og kirkebygg. De har ventet altfor lenge! 17. HVORDAN VIL DU FORHOLDE DEG TIL AT DET I DEN NORSKE KIRKE ER TO SYN PÅ KIRKELIG VIGSEL AV LIKEKJØNNEDE, OG HVORDAN VIL DU SOM BISKOP FORHOLDE DEG TIL DE SOM IKKE HAR SAMME SYN SOM DEG? Igjen: Med gjensidig respekt. Her er det viktig at begge syn blir ivaretatt og at vi finner gode løsninger på dette. Det har jeg allerede gode erfaringer med fra de prostiene jeg har vært og er leder for. 18. HVORDAN VIL DU KARAKTERISERE DEG SELV SOM PERSON? Jeg er utadvendt, har lett for å få kontakt med mennesker, har stor arbeidskapasitet og er sårbar. Andre omtaler meg som en relasjonsbygger som er uredd, utålmodig, målbevisst og handlekraftig.