Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 10:00 1

2 Saksliste Sak nr. PS 58/17 Tittel KOSTRA-analyser av videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten PS 59/17 Inntektsrammer og strategier for ØP PS 60/17 Rapport 1. kvartal 2017 PS 61/17 PS 62/17 PS 63/17 PS 64/17 Teach First i akershusskolen (Orienteringsnotat) Ekstra midler til styrking av fagprofil ved distriktsskolene Tilpasset opplæring for elever med høyt læringspotensial og en reelt studieforberedende opplæring for elever på studieforberedende utdanningsprogrammer Lokal forskrift - fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring PS 65/ Ås videregående skole - Byggeprogram for fase 1. PS 66/17 PS 67/17 PS 68/17 PS 69/17 Holmen grunn- og videregående skole. Mulig lokalisering til Rud videregående skole Forslag til nye vedtekter for NDLA Høring - Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Opprettelse av vikarpool med formål å redusere vikarløse timer PS 70/17 Skoleutvalgene - nyvalg 2017 PS 71/17 PS 72/17 PS 73/17 PS 74/17 PS 75/17 PS 76/17 PS 77/17 Delegering av myndighet til rollen som forvaltningsmyndighet og som sikkerhetskontrollør for fylkesvegtunneler i Akershus Billettsamarbeid med kommersielle ekspressbusser i Østfold Akershus KollektivTerminaler FKF - Endring av vedtekter Nybygg for Akershus Kunstsenter - forslag til avtale Lillestrøm bussterminal - eiendomsutvikling AFK eiendom FKF - Årsrapport 2016 og valg av styre Årsmelding styret for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat PS 78/17 Akershus interkommunale pensjonskasse - årsrapport 2016 PS 79/17 Sommerfullmakt 2017 PS 80/17 Den kulturelle skolesekken - tilpassing av virksomheten som følge av flere direktekommuner - innanket fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse PS 81/19 Oslopakke 3 - Nytt trafikantbehandlingssystem og handlingsprogram fullmakt 2

3 NOT 2/17 NOT 3/17 NOT 4/17 Int. 5/17 Int. 6/17 Int 7/17 Sp 6/17 Sp 7/17 Sp 8/17 Sp 9/17 Sp 10/17 Sp 11/17 Sp 12/17 Sp 13/17 Orienteringsnotater Regionreform - status og videre prosess Orienteringsnotat om mulighet for å etablere kunstgressbane ved nye Jessheim vgs Vurdering av Nannestadpakke for trafikkfarlige skoleveistrekninger Interpellasjoner Interpellasjon fra representanten Njål Vikdal (V) om velkomsttilbud for nye kollektivpassasjerer ved innføring av nye bomtakster Interpellasjon fra representanten Lise Hagen Rebbestad (H) om skoleutbygging og samarbeid med kommunene Interpellasjon fra representanten Tord Hustveit (V) om bekjempelse av fremmede arter Spørsmål Spørsmål fra representanten Torunn Skottevik (Ap) om Akershusfondets fremtid Spørsmål fra representanten Lars Salvesen (KrF) om parkeringssituasjonen ved videregående skoler i Akershus Spørsmål fra representanten Finn Terje Tønnessen (FrP) om Oksvallkrysset Spørsmål fra representanten Gunnar Melgaard (H) om gang- og sykkelvei langs fylkesvei 171 Monserudveien til Esso-stasjonen Spørsmål fra representanten Njål Vikdal (V) om forsert ombygging av Fekjan Spørsmål fra representanten Jens-Petter Hagen om foretakets retningslinjer for innkjøp og anbud Spørsmål fra representanten Gjermund Skaar (SV) om bruken av palmeolje Spørsmål fra representanten Kirsti Kierulf (H) om bru over Oslofjorden 3

4 FT-sak 58/17 KOSTRA-analyser av videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Innstilling fra fylkesutvalget Votering: 1. Hovedutvalgets innspill, første setning ble enstemmig vedtatt. 2. Hovedutvalgets innspill for øvrig ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap, MDG + Sp). Fylkesutvalgets innstilling: Saken tas til orientering. Fylkesrådmannen bes komme med tilbakemelding innen utgangen av år 2017 på hvilke tiltak som er iverksatt og planlagt for å få ned kostnadene på de skolene med utdanningsprogram der kostnadene er betydelig over landsgjennomsnittet. Behandling i hovedutvalg for samferdsel Saken tas til orientering. Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Representant Øivind Rideng (H) fremmet på vegne av H, FrP, Sp, V og KrF følgende tilleggsforslag: Fylkesrådmannen bes komme med tilbakemelding innen utgangen av år 2017 på hvilke tiltak som er iverksatt og planlagt for å få ned kostnadene på de skolene med utdanningsprogram der kostnadene er betydelig over landsgjennomsnittet Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Ridengs (H) tilleggsforslag ble vedtatt 8 mot 5 stemmer (Ap, MDG). Utvalgets innspill: Saken tas til orientering. Fylkesrådmannen bes komme med tilbakemelding innen utgangen av år 2017 på hvilke tiltak som er iverksatt og planlagt for å få ned kostnadene på de skolene med utdanningsprogram der kostnadene er betydelig over landsgjennomsnittet Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Saken tas til orientering. 4

5 Behandling i administrasjonsutvalget Saken tas til orientering. Behandling i yrkesopplæringsnemnda Saken tas til orientering 5

6 FT-sak 59/17 Inntektsrammer og strategier for ØP Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkeskommunens prioriteringer i økonomiplanperioden må rettes inn mot å skape rom for å kunne finansiere det store investeringsløftet som er nødvendig innen videregående skole i perioden Dette betyr at: a) Programområdenes driftsbudsjetter tilpasses for å sikre en langsiktig og bærekraftig finansiering av kommende investeringer. b) Investeringene finansieres med 25 prosent egenkapital i henhold til vedtatt norm for bærekraftig fylkeskommunal økonomi. c) Behov for økte driftsmidler til kollektivtrafikk må finansieres ved bruk av bompenger, ved effektivisering og eventuelt ved økt trafikantbetaling. d) Eventuelle regnskapsoverskudd avsettes til å finansiere framtidige investeringer. e) Gjeldende vedtatte hovedmål for Akershus fylkeskommune legges til grunn for årsbudsjett 2018 og ØP

7 Tillegg til sak - Inntektsrammer og strategier for ØP / Regjeringens forslag til Kommuneproposisjon for 2018 og Revidert nasjonalbudsjett for 2017 Regjeringen la fram Kommuneproposisjonen for 2018 og Revidert nasjonalbudsjett 2017 (RNB) den 11. mai. Dette notatet oppsummerer kort de økonomiske virkningene for Akershus fylkeskommune (AFK). Akershus fylkeskommunes frie inntekter i 2017 og : Prognosen for AFKs frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd fra staten) i 2017 basert på Revidert statsbudsjett 2017, ligger om lag 17 mill. kr lavere enn vedtatt budsjett. Nedjusteringen er først og fremst knyttet til lavere anslag i skatteinntektene som følge av nedjustert lønnsvekst i Bakgrunnen for nedjusteringen av frie inntekter i 2017 er: I RNB er forventet lønns- og prisstigning for 2017 nedjustert fra 2,5 prosent til 2,3 prosent. Dette skyldes at anslaget for lønnsvekst er nedjustert fra 2,7 prosent til 2,4 prosent. Nedjustert lønnsvekst og endrede skatteregler som innføres i RNB, medfører at skatteanslaget for fylkeskommunene i 2017 er justert ned med 142 mill. kr. Av den samlede nedjusteringen er 30 mill. kr knyttet til endrede skatteregler som foreslås i RNB, resten er knyttet til lavere lønnsvekst i Nedjusteringen av skatteinntektene som skyldes endrede skatteregler er kompensert gjennom tilsvarende økning av rammetilskuddet. Fylkesrådmannen legger til grunn at eventuelle reduserte skatteinntekter i 2017 kan motsvares av tilsvarende reduserte utgifter knyttet til årets lønnsoppgjør. Fylkesrådmannen understreker at det så tidlig i året er knyttet usikkerhet til skatteanslaget, og at det kan være regionale forskjeller i skatteinngangen. Pr. april har AFK en vekst i skatteinntektene på 8,2 prosent, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene er 5,2 prosent. 2018: Regjeringen signaliserer en samlet realvekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2018 på 300 mill. kr. Beløpsmessig er dette i samsvar med det som er lagt til grunn i vedtatt ØP. Av denne veksten skal imidlertid 100 mill. kroner gis som en særskilt fordeling til ferjefylkene, noe som gir negativt utslag for AFK. Regjeringens forslag til økonomisk opplegg for 2018 innebærer at AFKs anslåtte frie inntekter i 2018 ligger om lag 62 mill. kr lavere enn i gjeldende vedtatte økonomiplan. Dette er knyttet til virkningen av at de nedjusterte skatteinntekter i 2017 på 17 mill. kr videreføres i 2018 (dvs. lavere inngangsnivå på skatteinntektene ved starten av 2018), tap på nytt forslag til kostnadsnøkkel for båt og ferje på om lag 38 mill. kr., samt at Akershus kun får 0,9 mill. kr av 100 mill. kr i realvekst som særskilt tildeles ferjefylker. Regjeringen varsler at en ny tilskuddsordning for fagskoler vil bli lagt inn i rammetilskuddet for 2018, men at dette presenteres først i statsbudsjettet til høsten. Eventuelle økonomiske konsekvenser av dette er ikke lagt inn i fylkesrådmannens inntektsanslag. Forslag til ny kostnadsnøkkel for båtruter og ferje I Kommuneproposisjonen for 2018 legger regjeringen fram forslag til ny kostnadsnøkkel for båtruter og ferje. Forslaget til ny kostnadsnøkkel bygger på anbefalingene i rapporten Utgiftsbehov til ferjer og hurtigbåter, som er utarbeidet av Møreforskning Molde på oppdrag fra 7

8 departementet, samt Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) egne analyser og anbefalingene til Inntektssystemutvalget (NOU 2005: 18). Dagens kostnadsnøkkel for båt og ferje består av kriteriene antall ferjesamband og fylkesfaktor båter. Fylkesfaktoren for båter er basert på netto driftsutgifter til båter de siste tre årene og er i praksis en refusjonsordning, noe som bryter med prinsippet om at kriteriene skal være objektive. Ferjekriteriet skiller ikke mellom ferjesamband som er dyre og billige i drift. KMD legger Møreforsknings beregninger av normerte kostnader til grunn for et nytt ferjekriterium. Regjeringen skriver at metoden tar utgangspunkt i objektive forhold som påvirker utgiftene til ferjedrift, som trafikkmengde, strekningslengde og fartsområde. Ved å ta utgangspunkt i en felles ferjestandard for hele landet, blir alle ferjesamband vurdert ut fra samme norm. KMD foreslår videre at variasjoner i utgiftsbehovet fanges opp av kriteriene kystlinje, antall skolereiser med båt og ferje og antall båtreiser/passasjerer i alt. Tallene for antall reiser er hentet fra SSB/KOSTRA og oppdateres årlig. Omfordelingsvirkninger av ny kostnadsnøkkel Det er relativt store omfordelingsvirkninger som følge av forslag om ny båt- og ferjenøkkel. Tabellen nedenfor viser anslag på fordelingsvirkninger: Tabellen viser at Akershus fylkeskommune isolert sett taper 38,3 mill. kr i rammetilskudd fra og med 2018 som følge av nytt forslag til båt- og ferjekostnadsnøkkel, dette utgjør 63 kr pr innbygger. Regjeringen tildeler 100 mill. kr i tapskompensasjon til fylkeskommuner i forbindelse med innføringen av den nye kostnadsnøkkelen, der AFK får 0,9 mill. kr av dette. Etter dette utgjør samlet tap 37,4 mill. kr fra og med 2018 for AFK, dvs. 62 kr pr innbygger : Regjeringen gir ikke føringer for kommunesektorens inntekter ut over 2018 i kommuneproposisjonen, men regjeringen ønsker å videreføre styrkingen av ferjefylkene med 100 mill. kr også i 2019, og at den økonomiske styrkingen deretter vil bli vurdert i forbindelse 8

9 med ny gjennomgang av inntektssystemet for fylkeskommunene fra Basert på dette reduseres fylkesrådmannens anslag for frie inntekter for årene med ca 72 mill. kr sammenlignet med vedtatt budsjett for disse årene. Regionreformen: inntektssystemet fra 2020 Endringer i fylkesinndelingen og nye oppgaver til fylkeskommunene innebærer at inntektssystemet bør tilpasses den nye strukturen og de nye oppgavene. Hovedprinsippet er at de frie inntektene skal fordeles etter de faste kriteriene i inntektssystemet. Departementet vil foreta en gjennomgang av inntektssystemet for fylkeskommunene der alle elementene i systemet vil bli vurdert. Inntektssystemet vil også ses i sammenheng med målene for regionreformen. Departementet vil presentere et forslag til revidert inntektssystem i kommuneproposisjonen for Fylkeskommunene og andre berørte parter vil få mulighet til å komme med innspill i løpet av prosessen. Fylkesrådmannens vurderinger Kommuneproposisjonen gir lavere vekst i frie inntekter for fylkeskommunene enn vi har lagt til grunn i vårt budsjett (200 mill. kr mot 300 mill. kr i budsjettet). Dette gir noe lavere inntekter. Den største effekten av kommuneproposisjonen er imidlertid forslaget til omlegging av kostnadsnøkkelen for båt og ferje, som fører til omfordeling som Akershus fylkeskommune taper på. Akershus har store behov knyttet til kollektivtrafikk som følge av befolkningsvekst og klima- og miljøutfordringer. Det er derfor utfordrende at det omfordeles midler for å finansiere fergetrafikk i andre deler av landet. For å unngå at noen fylkeskommuner taper på en teknisk omlegging av inntektssystemet er det behov for en økt bevilgning på mill. kr. Forslaget i kommuneproposisjonen vil gi AFK økte utfordringer mht. salderingen av ØP

10 Innstilling fra fylkesutvalget Representanten Øyvind Solum (MDG) fremmet følgende tillegg til fylkesrådmannens innstilling punkt c:, eller omprioritering av veimidler. Representanten Tonje Brenna (Ap) fremmet følgende forslag: 1. Trygt og seriøst arbeidsliv: Akershus fylkeskommune bes styrke arbeidet for å fremme et seriøst arbeidsliv, med anstendige arbeidsforhold og rettferdig konkurranse mellom seriøse leverandører som tar samfunnsansvar på alvor. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet må bekjempes og Akershus fylkeskommune må bruke sin innkjøpsmakt til å fremme krav om lærlinger, egne ansatte, fagarbeidere, begrense antall underleverandører og sikre ryddige lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anbud. Det bes utarbeides et styrket regelverk for å fremme seriøse og anstendig arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser, hvor partene i arbeidslivet inkluderes. Arbeidet baseres på Oslos kommunes nye seriøsitetsbestemmelser for anskaffelser av varer, tjenester og bygg og anlegg. 2. Styrket kollektivtrafikk: Akershus fylkeskommune styrker arbeidet med utbygging av kollektivtrafikk for å sikre bedre fremkommelighet, reduserte klimagassutslipp og sikre rekruttering av sjåfører og mannskap. I tillegg må prisen på ungdomskortet reduseres, det må bygges flere sykkelparkeringer ved tog, båt, og bussholdeplasser og det må sikres ordnede sanitærforhold for bussjåfører. 3. Styrke fagskolene og yrkesfagene: Akershus fylkeskommune må intensivere arbeidet med å styrke fagskolene, og de yrkesfaglige utdanningene. Det må skaffes flere lærlingplasser gjennom for eksempel egne lærlingekoordinatorer på de videregående skolene, legges opp til flere kombinerte skoler og bedre samarbeidet mellom skole og næringsliv. 4. Reduksjon av klimagasser: Langsiktig målsetting for reduksjon av klimagasser vil bidra til større forutsigbarhet og vil være et viktig styringssignal til næringslivet. I bruk av fylkeskommunale virkemidler skal det prioriteres å fremme grønn omstilling i næringslivet ved å satse på teknologiutvikling, bærekraftig innkjøp og transport. 5. Utjevning av forskjeller: Akershus fylkeskommune skal vektlegge tiltak som bidrar til å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i Akershus. Votering: 1. Brennas forslag fikk 5 stemmer (Ap, MDG og SV) og falt. 2. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 3. Solums forslag fikk 1 stemme (MDG) og falt. Fylkesutvalgets innstilling: Fylkeskommunens prioriteringer i økonomiplanperioden må rettes inn mot å skape rom for å kunne finansiere det store investeringsløftet som er nødvendig innen videregående skole i perioden Dette betyr at: a) Programområdenes driftsbudsjetter tilpasses for å sikre en langsiktig og bærekraftig finansiering av kommende investeringer. 10

11 b) Investeringene finansieres med 25 prosent egenkapital i henhold til vedtatt norm for bærekraftig fylkeskommunal økonomi. c) Behov for økte driftsmidler til kollektivtrafikk må finansieres ved bruk av bompenger, ved effektivisering og eventuelt ved økt trafikantbetaling. d) Eventuelle regnskapsoverskudd avsettes til å finansiere framtidige investeringer. e) Gjeldende vedtatte hovedmål for Akershus fylkeskommune legges til grunn for årsbudsjett 2018 og ØP Behandling i administrasjonsutvalget Saken tas til orientering Behandling i eldrerådet Eldrerådet tar Inntektsrammer og strategier for ØP til orientering. Behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Et tilleggsnotat til saken ble sendt pr. epost 29. mai, og delt ut i møtet. Votering: Leder Finn Terje Tønnesen (FrP) foreslo at rådet stiller seg bak fylkesrådmannens forslag til vedtak og fikk rådets tilslutning til dette. Innspill fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Som fylkesrådmannens forslag til vedtak. 11

12 FT-sak 60/17 Rapport 1. kvartal 2017 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkestinget tar rapport pr. 1. kvartal 2017 til orientering 2. Underskudd på investeringsregnskapet hos AFK eiendom FKF i 2016 på 9,5 mill. kr foreslås inndekket ved tilsvarende økt låneopptak, slik at rammen for nytt låneopptak blir på inntil 343,6 mill. kr. 3. Fylkestinget tar oversikten for 14 avsluttede investeringsprosjekter (sluttrapporter) til orientering (jf. vedlegg 3 i saken). 12

13 4. Det foretas følgende budsjettreguleringer: Ansvar Prosjekt Beløp Tekst DRIFTSBUDSJETT AFK PO9 Frie inntekter/finans/avsetninger Justering skatt iht oppdatert prognose KS Justering rammetilskudd iht oppdatert prognose KS ,00 PO2 Utdanning og kompetanse ,00 Økte leieutgifter ,00 Økte utgifter tilskudd lærebedrifter og økt antall fagprøver ,00 Endring opplæringstilbud fra høst ,00 Mindreforbruk skoleadministrativt system avsettes disposisjonsfond ,00 Mindreforbruk skoleadministrativt system avsettes disposisjonsfond ,00 Avsetning til disposisjonsfond ,00 PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse ,00 Videreføring avtale fotograf i 50% stilling ,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 PO7 Samferdsel og transport ,00 Aksjon skoleveg - flytte midler til investering ,00 Overføring fra drift til investering (overføringskonto) ,00 Innfartsparkering - flytte midler fra investering ,00 Innfartsparkering - flytte midler fra investering ,00 Nedjustere skoleskysskort ,00 Avsetning til disposisjonsfond 0,00 INVESTERINGSBUDSJETT AFK ,00 Salg av eiendom overført fra AFK Eiendom ,00 Avsettes investeringsfond ,00 Inndekking RU investeringsregnskap AFK Eiendom ,00 Økt lån til inndekking RU investeringsregnskap EA ,00 PO7 Samferdsel (AFK midler) ,00 Omdisponering - Strekningsvise tiltak ' ,00 Omdisponering - Mindre utbedringer ,00 Omdisponering - Gang- og sykkelveier ,00 Omdisponering - Trafikksikkerhetstiltak ,00 Omdisponering - Miljø- og service ,00 Omdisponering - Kollektivtiltak ,00 Aksjon skoleveg - midler flyttet fra drift til investering ,00 Overføring fra drift til investering (overføringskonto) ,00 Kjøp av Kjul bussanlegg ,00 Finansiering av Kjul bussanlegg (belønningsmidler) ,00 Finansiering av Kjul bussanlegg (samferdselsinfrastrukturfond - vedlikehold) 0,00 PO7 Samferdsel (Oslopakke 3) ,00 Innfartsparkering Heggedal - Kollektivtrafikktiltak ,00 Innfartsparkering Rosenholm - Kollektivtrafikktiltak ,00 Innfartsparkering Heggedal - Kollektivtrafikktiltak ,00 Innfartsparkering Rosenholm - Kollektivtrafikktiltak 0,00 13

14 Innstilling fra fylkesutvalget Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Fylkestinget tar rapport pr. 1. kvartal 2017 til orientering 2. Underskudd på investeringsregnskapet hos AFK eiendom FKF i 2016 på 9,5 mill. kr foreslås inndekket ved tilsvarende økt låneopptak, slik at rammen for nytt låneopptak blir på inntil 343,6 mill. kr. 3. Fylkestinget tar oversikten for 14 avsluttede investeringsprosjekter (sluttrapporter) til orientering (jf. vedlegg 3 i saken). 4. Det foretas følgende budsjettreguleringer: 14

15 Ansvar Prosjekt Beløp Tekst DRIFTSBUDSJETT AFK PO9 Frie inntekter/finans/avsetninger Justering skatt iht oppdatert prognose KS Justering rammetilskudd iht oppdatert prognose KS ,00 PO2 Utdanning og kompetanse ,00 Økte leieutgifter ,00 Økte utgifter tilskudd lærebedrifter og økt antall fagprøver ,00 Endring opplæringstilbud fra høst ,00 Mindreforbruk skoleadministrativt system avsettes disposisjonsfond ,00 Mindreforbruk skoleadministrativt system avsettes disposisjonsfond ,00 Avsetning til disposisjonsfond ,00 PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse ,00 Videreføring avtale fotograf i 50% stilling ,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 PO7 Samferdsel og transport ,00 Aksjon skoleveg - flytte midler til investering ,00 Overføring fra drift til investering (overføringskonto) ,00 Innfartsparkering - flytte midler fra investering ,00 Innfartsparkering - flytte midler fra investering ,00 Nedjustere skoleskysskort ,00 Avsetning til disposisjonsfond 0,00 INVESTERINGSBUDSJETT AFK ,00 Salg av eiendom overført fra AFK Eiendom ,00 Avsettes investeringsfond ,00 Inndekking RU investeringsregnskap AFK Eiendom ,00 Økt lån til inndekking RU investeringsregnskap EA ,00 PO7 Samferdsel (AFK midler) ,00 Omdisponering - Strekningsvise tiltak ' ,00 Omdisponering - Mindre utbedringer ,00 Omdisponering - Gang- og sykkelveier ,00 Omdisponering - Trafikksikkerhetstiltak ,00 Omdisponering - Miljø- og service ,00 Omdisponering - Kollektivtiltak ,00 Aksjon skoleveg - midler flyttet fra drift til investering ,00 Overføring fra drift til investering (overføringskonto) ,00 Kjøp av Kjul bussanlegg ,00 Finansiering av Kjul bussanlegg (belønningsmidler) ,00 Finansiering av Kjul bussanlegg (samferdselsinfrastrukturfond - vedlikehold) 0,00 PO7 Samferdsel (Oslopakke 3) ,00 Innfartsparkering Heggedal - Kollektivtrafikktiltak ,00 Innfartsparkering Rosenholm - Kollektivtrafikktiltak ,00 Innfartsparkering Heggedal - Kollektivtrafikktiltak ,00 Innfartsparkering Rosenholm - Kollektivtrafikktiltak 0,00 15

16 FT-sak 61/17 Teach First i akershusskolen Innstilling fra fylkesutvalget Hovedutvalg for utdanning og kompetanses innspill: Saken tas til orientering. Fylkesordfører Anette Solli (H) gjorde oppmerksom på at notatet ble omgjort til sak. Votering: Hovedutvalgets innspill ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: Saken tas til orientering. Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Det ble i forkant av møtet informert om at saken opprinnelig var tenkt som et orienteringsnotat. Leder Lise Hagen Rebbestad (H) foreslo at saken likevel skulle behandles som en sak. Hovedutvalget gav sitt samtykke. Leder Lise Hagen Rebbestad (H) foreslo at saken skulle tas til orientering. Votering: Rebbestads forslag ble enstemmig vedtatt Utvalgets innspill: Saken tas til orientering. Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Det ble informert om at PS 26/17 Teach First i akershusskolen var blitt registrert som sak ved en feiltakelse og opprinnelig var et orienteringsnotat. Leder Eirik Bøe (V) foreslo at saken skulle behandles som en orienteringsnotat. Hovedutvalget gav sin tilslutning. Notatet ble tatt til orientering. Behandling i administrasjonsutvalget Fylkesordfører Anette Solli (H) gjorde oppmerksom på at saken var et notat og anmodet utvalget å gjøre om saksframlegget til et notat. Solli fikk utvalgets tilslutning til dette. Saken ble omgjort til notat 4/17. Administrasjonsutvalgets innspill: Notatet tas til orientering. 16

17 FT-sak 62/17 Ekstra midler til styrking av fagprofil ved distriktsskolene Fylkesrådmannens forslag til vedtak Ekstramidler til styrking av enkeltskoler skal i hovedsak nyttes til å opprettholde et bredt tilbud ved distriktsskolene som er attraktivt for elevene. Det kan for eksempel være en ekstra programfaglærerressurs for å kunne tilby en halv klasse innen et programfag. Midlene skal bidra til en bred fagprofil ved distriktsskolene og skal brukes til å opprettholde programområder som arbeidslivet har behov for. Innstilling fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for utdanning og kompetanses innstilling: Ekstramidler til styrking av enkeltskoler skal i hovedsak nyttes til å opprettholde et bredt tilbud ved distriktsskolene som er attraktivt for elevene. Det kan for eksempel være en ekstra programfaglærerressurs for å kunne tilby en halv klasse innen et programfag. Midlene skal bidra til en bred fagprofil ved distriktsskolene og skal brukes til å opprettholde programområder som arbeidslivet har behov for. 17

18 FT-sak 63/17 Tilpasset opplæring for elever med høyt læringspotensial og en reelt studieforberedende opplæring for elever på studieforberedende utdanningsprogrammer Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkesrådmannens redegjørelse for og vurdering av eksisterende og mulige nye tiltak for å gi elever med stort læringspotensial en skolehverdag som er tilpasset deres behov og kunnskapsnivå tas til orientering. 2. Fylkesrådmannens redegjørelse for og vurdering av eksisterende og mulige nye tiltak for å gjøre elever på studieforberedende utdanningsprogrammer mer reelt studieforberedte til videre studier gjennom mer relevant undervisning tas til orientering. Innstilling fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse Øyvind Rideng (H) fremmet på vegne av H, FrP, V, KrF og Sp følgende tilleggsforslag: Fylkesrådmannen bes komme med tilbakemelding innen utgangen av år 2018 på hvordan tiltakene listet opp i saken er oppskalert, og hvordan større deler av potensialer er tatt ut. Votering: Ridengs (H) forslag ble enstemmig vedtatt Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for utdanning og kompetanses innstilling: 1. Fylkesrådmannens redegjørelse for og vurdering av eksisterende og mulige nye tiltak for å gi elever med stort læringspotensial en skolehverdag som er tilpasset deres behov og kunnskapsnivå tas til orientering. 2. Fylkesrådmannens redegjørelse for og vurdering av eksisterende og mulige nye tiltak for å gjøre elever på studieforberedende utdanningsprogrammer mer reelt studieforberedte til videre studier gjennom mer relevant undervisning tas til orientering Fylkesrådmannen bes komme med tilbakemelding innen utgangen av år 2018 på hvordan tiltakene listet opp i saken er oppskalert, og hvordan større deler av potensialer er tatt ut. 18

19 FT-sak 64/17 Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Bleiker videregående skole 2. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Vestby videregående skole 3. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Skedsmo videregående skole 4. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Frogn videregående skole Innstilling fra hovedutvalg for utdanning Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for utdanning og kompetanses innstilling: 1. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Bleiker videregående skole 2. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Vestby videregående skole 3. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Skedsmo videregående skole 4. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Frogn videregående skole Behandling i administrasjonsutvalget Saken tas til orientering. 19

20 FT-sak 65/ Ås videregående skole Byggeprogram for fase 1. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkestinget godkjenner byggeprogram for fase 1 av prosjekt Ås videregående skole, datert , innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. i 2019 kroner. Rammen inkluderer løst utstyr og inventar. 2. Med forbehold om vedtak i årsbudsjett for 2018 og økonomiplanperioden , foreslås det at Fylkestinget godkjenner finansiering av tiltaket innenfor budsjetterte avsetninger fra Ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet. Innstilling fra fylkesutvalget Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Fylkestinget godkjenner byggeprogram for fase 1 av prosjekt Ås videregående skole, datert , innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. i 2019 kroner. Rammen inkluderer løst utstyr og inventar. 2. Med forbehold om vedtak i årsbudsjett for 2018 og økonomiplanperioden , foreslås det at Fylkestinget godkjenner finansiering av tiltaket innenfor budsjetterte avsetninger fra Ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet. Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanses: 1. Fylkestinget godkjenner byggeprogram for fase 1 av prosjekt Ås videregående skole, datert , innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. i 2019 kroner. Rammen inkluderer løst utstyr og inventar. 2. Med forbehold om vedtak i årsbudsjett for 2018 og økonomiplanperioden , foreslås det at Fylkestinget godkjenner finansiering av tiltaket innenfor budsjetterte avsetninger fra Ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet. 20

21 Behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Leder Finn Terje Tønnesen (FrP) foreslo at rådet stiller seg bak vedtaksforslaget og fikk rådets tilslutning til dette. Innspill fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes: 1. Fylkestinget godkjenner byggeprogram for fase 1 av prosjekt Ås videregående skole, datert , innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. i 2019 kroner. Rammen inkluderer løst utstyr og inventar. 2. Med forbehold om vedtak i årsbudsjett for 2018 og økonomiplanperioden , foreslås det at Fylkestinget godkjenner finansiering av tiltaket innenfor budsjetterte avsetninger fra Ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet. 21

22 FT-sak 66/17 Holmen grunn- og videregående skole. Mulig lokalisering til Rud videregående skole Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Mulig lokalisering av Holmen grunn- og videregående skole til Rud videregående skole utredes. Utredningen ses i sammenheng med programmering av utbygging av Rud videregående skole. 2. Basert på utredningen legges det fram en sak for fylkestinget i løpet av høsten 2017 Innstilling fra fylkesutvalget Representanten Lise Hagen Rebbestad (H) gjenopptok fylkesrådmannens innstilling punkt 2: Basert på utredningen legges det fram en sak for fylkestinget i løpet av høsten Votering: 1. Hovedutvalgets innspill punktene 1 og 3 ble enstemmig vedtatt. 2. Ved alternativ votering mellom fylkesrådmannens opprinnelige innstilling punkt 2 og hovedutvalgets innspill punkt 2, ble innspillet vedtatt med 8 mot 5 stemmer (H og Sp). Fylkesutvalgets innstilling: 1. Mulig lokalisering av Holmen grunn- og videregående skole til Rud videregående skole utredes. Utredningen ses i sammenheng med programmering av utbygging av Rud videregående skole. 2. Hovedutvalget for utdanning og kompetanse ber om at det utredes flere alternativer parallelt for eksempel fortsatt leie av eksisterende lokaler, kjøp av eksisterende lokale eller flytting il ny lokaler, egne eller lånte. Basert på utredningene legges det frem en ny sak for fylkestinget høsten Utredningen må belyse alle konsekvenser av en mulig flytting av Holmen til Rud. Elevenes psykososiale behov både i skoletiden og til og fra skolen må komme frem. I tillegg til representanter for de ansatte må brukerne (gjerne representert ved foreldre) være representert i utredningsarbeidet. Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Leder Lise Hagen Rebbestad (H) fremmet på vegne av alle hovedutvalgets medlemmer følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 3: Utredningen må belyse alle konsekvenser av en mulig flytting av Holmen til Rud. Elevenes psykososiale behov både i skoletiden og til og fra skolen må komme frem. I tillegg til representanter for de ansatte må brukerne (gjerne representert ved foreldre) være representert i utredningsarbeidet. Representant Tord Hustveit (V) fremmet følgende endringsforslag: Punkt 2: Hovedutvalget for utdanning og kompetanse ber om at det utredes flere alternativer parallelt for eksempel fortsatt leie av eksisterende lokaler, kjøp av eksisterende lokalt eller flytting il ny lokaler, ide eller lånte. Basert på utredningene legges det frem en ny sak for fylkestinget høsten

23 Votering: Punkt 1: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Punkt 2: Fylkesrådmannens forslag til vedtak falt til fordel for Hustveits (V) endringsforslag med 6 (H, FrP, KrF, Sp) mot 7 (Ap, MDG, V, Frp) Punkt 3: Rebbestads (H) tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Utvalgets innstilling: 1. Mulig lokalisering av Holmen grunn- og videregående skole til Rud videregående skole utredes. Utredningen ses i sammenheng med programmering av utbygging av Rud videregående skole. 2. Hovedutvalget for utdanning og kompetanse ber om at det utredes flere alternativer parallelt for eksempel fortsatt leie av eksisterende lokaler, kjøp av eksisterende lokalt eller flytting il ny lokaler, ide eller lånte. Basert på utredningene legges det frem en ny sak for fylkestinget høsten Utredningen må belyse alle konsekvenser av en mulig flytting av Holmen til Rud. Elevenes psykososiale behov både i skoletiden og til og fra skolen må komme frem. I tillegg til representanter for de ansatte må brukerne (gjerne representert ved foreldre) være representert i utredningsarbeidet. 23

24 FT-sak 67/17 Forslag til nye vedtekter for NDLA Fylkesrådmannens forslag til vedtak Nye vedtekter for NDLA vedtas av fylkestinget i samsvar med tilrådningen fra styret, der de nye vedtektene har følgende ordlyd: Vedtekter for det fylkeskommunale samarbeidet Nasjonal digital læringsarena NDLA 1 Navn Samarbeidets navn er Nasjonal digital læringsarena, NDLA. 2 Formål Formålet er: å utvikle fritt tilgjengelige digitale læringsressurser etter opplæringslovens 3-1, gratis for alle brukere. å videreutvikle innhold og teknologi gjennom aktiv samhandling og deling. 3 Rettslig status NDLA er et interkommunalt samarbeid, organisert etter kommuneloven 27. Fylkeskommuner kan delta i samarbeidet. De fylkeskommuner som til enhver tid har meldt seg inn ved å innbetale det årlige driftsbidraget, jf 6 og 7, er deltakere i samarbeidet. Samarbeidet skal ikke være et eget rettssubjekt og skal ikke registres i Foretaksregisteret. Hordaland fylkeskommune er kontorkommune for hovedkontor. Denne funksjonen kan og innehas av andre fylkeskommuner etter vedtak i representantskapet. Ulike tjenester kan legges til andre fylkeskommuner etter hvor den beste kompetanse for gjeldende tjeneste er. 4 Endring av vedtektene. Endring av vedtektene krever tilslutning fra alle deltakernes fylkesting etter forslag fra representantskapet. 5 Oppløsning, utmelding og oppsigelse. Opphør av samarbeidet kan bare skje gjennom vedtak i deltakerens fylkesting. Hver fylkeskommune som er deltaker kan med et års skriftlig melding si fra seg deltakelsen i samarbeidet og kreve seg utløst fra dette. Det skal ikke betales noen utløsningssum. 6 Økonomisk ansvar Deltakernes ansvar er delt. Ansvaret fordeles mellom deltakerne på bakgrunn av elevtallet i den enkelte fylkeskommune pr. 1. oktober året før det aktuelle ansvaret oppstår. 7 Tilskudd til driften av NDLA Deltakerne betaler årlig inn midler til drift av samarbeidet basert på en enhetspris pr elev multiplisert med elevtallet, jf 6. Tilskuddet skal årlig justeres i tråd med den budsjettramme representantskapet er enig om. 8 Representantskapet (styret etter kommunelovens 27 andre ledd) Representantskapet er det øverste organ i samarbeidet. 24

25 Representantskapet består av en representant fra hver deltakende fylkeskommune, valgt av fylkestingene. Representantskapet møtes en gang i året til ordinært møte. I det ordinære møtet behandles: 1. Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen. 2. Valg av styre. Medlemmer av styre kan velges for ett eller to år. Leder av styret velges ved særskilt valg. 3. Valg av valgkomite på tre personer. Medlemmer av valgkomiteen kan velges for ett eller to år. Styret fremmer forslag til medlemmer i valgkomiteen. 4. Fastsetting av eventuell godtgjørelse til medlemmene i styret og valgkomiteen 5. Fastleggelse av NDLAs budsjettramme i tråd med avtalene mellom deltakerne og NDLA. 6. Andre saker som er lagt frem av styret eller deltakerne. Saker som skal opp på ordinært representantskapsmøte må meldes styret innen en måned før møtet avholdes, dersom ikke representantskapsmøtet selv aksepterer å behandle saken. Ekstraordinært representantskapsmøte avholdes dersom styret beslutter det eller minst en av deltakerne krever det. Representantskapet kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. 9 Styret Styret kan ha 3-7 medlemmer. Det kan også velges varamedlemmer. Styrets leder velges ved separat valg i representantskapet. Representantskapet vedtar instruks for styret. Styret skal se til at driften av NDLA er i samsvar med formålet for samarbeidet, vedtektene, årsbudsjettet for selskapet og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet eller styret selv. Styret fastsetter budsjett for NDLA på bakgrunn av innspill fra representantskapet og deltakerne. Budsjett og regnskap skal inngå i deltakerne sitt totalbudsjett og regnskap. Styret kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. Styrets leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i styret. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet. 10 Valgkomiteen Valgkomiteen består av en leder og to medlemmer, til sammen tre personer. Komiteen konstituerer seg selv. De tre opplæringsregionene; Opplæringsregion Nord, Opplæringsregion Sør-Vest og Østlandssamarbeidet, skal alle være representert i valgkomiteen. Representantskapet kan fastsette mandat for valgkomiteens virksomhet. Valgkomiteens leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i komiteen. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet. 25

26 11 Daglig leder Samarbeidet skal ha en daglig leder som er ansatt av styret. Daglig leder har møte- og talerett i styrets møter. Daglig leder har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Styret utarbeider instruks for daglig leder. Daglig leder er ansvarlig redaktør. Innenfor rammen av formålet til NDLA skal daglig leder styre den redaksjonelle virksomheten og ta avgjørelser i redaksjonelle forhold. Deltakerne kan ikke, hver for seg eller samlet, instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapet sin virksomhet og praksis er av uvanlig art eller av stor interesse. Styret kan gi nærmere regler om hvilke saker som skal styrebehandles. Saker som skal styrebehandles kan den daglige lederen kun avgjøre når styret i hver enkelt sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når en ikke kan vente på styrets avgjørelse uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall underrettes om saken snarest mulig. 12 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentleglova Styret skal se til at samarbeidet følger rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige for å ivareta personvern for privatpersoner. Reglene i forvaltningsloven/ offentleglova skal gjelde for samarbeidet på samme måte som for andre organ opprettet etter kommuneloven. 13 Låneopptak og garantistilling Representantskapet / styret kan ikke ta opp lån eller stille garanti for forpliktelsene til samarbeidet eller andre. 14 Iverksetting Disse endrede vedtektene for NDLA trer i kraft fra etter nødvending behandling og tilslutning hos hver enkelt eier. Innstilling fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse Representant Øyvind Rideng (H) fremmet på vegne av H, FrP, KrF, Sp og V følgende endringsforslag: Endring i 2: Sørge for utvikling, distribusjon og drift av digitale læremidler til norske skoler drevet av deltakere i NDLA, sørge for at disse holdes oppdatert pedagogisk, faglig og teknisk, og legge til rette for aktiv samhandling og deling med dertil hørende virksomheter. Votering: Ridengs endringsforslag ble vedtatt med 7 mot 6 (Ap, MDG, V) stemmer. Fylkesrådmannens forslag til vedtak, med unntak av 2, ble enstemmig vedtatt Hovedutvalg for utdanning og kompetanses innstilling: Nye vedtekter for NDLA vedtas av fylkestinget i samsvar med tilrådningen fra styret, der de nye vedtektene har følgende ordlyd: Vedtekter for det fylkeskommunale samarbeidet Nasjonal digital læringsarena NDLA 1 Navn Samarbeidets navn er Nasjonal digital læringsarena, NDLA. 26

27 2 Formål Formålet er: Å sørge for utvikling, distribusjon og drift av digitale læremidler til norske skoler drevet av deltakere i NDLA, sørge for at disse holdes oppdatert pedagogisk, faglig og teknisk, og legge til rette for aktiv samhandling og deling med dertil hørende virksomheter. 3 Rettslig status NDLA er et interkommunalt samarbeid, organisert etter kommuneloven 27. Fylkeskommuner kan delta i samarbeidet. De fylkeskommuner som til enhver tid har meldt seg inn ved å innbetale det årlige driftsbidraget, jf 6 og 7, er deltakere i samarbeidet. Samarbeidet skal ikke være et eget rettssubjekt og skal ikke registres i Foretaksregisteret. Hordaland fylkeskommune er kontorkommune for hovedkontor. Denne funksjonen kan og innehas av andre fylkeskommuner etter vedtak i representantskapet. Ulike tjenester kan legges til andre fylkeskommuner etter hvor den beste kompetanse for gjeldende tjeneste er. 4 Endring av vedtektene. Endring av vedtektene krever tilslutning fra alle deltakernes fylkesting etter forslag fra representantskapet Oppløsning, utmelding og oppsigelse. Opphør av samarbeidet kan bare skje gjennom vedtak i deltakerens fylkesting. Hver fylkeskommune som er deltaker kan med et års skriftlig melding si fra seg deltakelsen i samarbeidet og kreve seg utløst fra dette. Det skal ikke betales noen utløsningssum. 6 Økonomisk ansvar Deltakernes ansvar er delt. Ansvaret fordeles mellom deltakerne på bakgrunn av elevtallet i den enkelte fylkeskommune pr. 1. oktober året før det aktuelle ansvaret oppstår. 7 Tilskudd til driften av NDLA Deltakerne betaler årlig inn midler til drift av samarbeidet basert på en enhetspris pr elev multiplisert med elevtallet, jf 6. Tilskuddet skal årlig justeres i tråd med den budsjettramme representantskapet er enig om. 8 Representantskapet (styret etter kommunelovens 27 andre ledd) Representantskapet er det øverste organ i samarbeidet. Representantskapet består av en representant fra hver deltakende fylkeskommune, valgt av fylkestingene. Representantskapet møtes en gang i året til ordinært møte. I det ordinære møtet behandles: 1. Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen. 2. Valg av styre. Medlemmer av styre kan velges for ett eller to år. Leder av styret velges ved særskilt valg. 3. Valg av valgkomite på tre personer. Medlemmer av valgkomiteen kan velges for ett eller to år. Styret fremmer forslag til medlemmer i valgkomiteen. 4. Fastsetting av eventuell godtgjørelse til medlemmene i styret og valgkomiteen 27

28 5. Fastleggelse av NDLAs budsjettramme i tråd med avtalene mellom deltakerne og NDLA. 6. Andre saker som er lagt frem av styret eller deltakerne. Saker som skal opp på ordinært representantskapsmøte må meldes styret innen en måned før møtet avholdes, dersom ikke representantskapsmøtet selv aksepterer å behandle saken. Ekstraordinært representantskapsmøte avholdes dersom styret beslutter det eller minst en av deltakerne krever det. Representantskapet kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. 9 Styret Styret kan ha 3-7 medlemmer. Det kan også velges varamedlemmer. Styrets leder velges ved separat valg i representantskapet. Representantskapet vedtar instruks for styret. Styret skal se til at driften av NDLA er i samsvar med formålet for samarbeidet, vedtektene, årsbudsjettet for selskapet og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet eller styret selv. Styret fastsetter budsjett for NDLA på bakgrunn av innspill fra representantskapet og deltakerne. Budsjett og regnskap skal inngå i deltakerne sitt totalbudsjett og regnskap. 102 Styret kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. Styrets leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i styret. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet. 10 Valgkomiteen Valgkomiteen består av en leder og to medlemmer, til sammen tre personer. Komiteen konstituerer seg selv. De tre opplæringsregionene; Opplæringsregion Nord, Opplæringsregion Sør-Vest og Østlandssamarbeidet, skal alle være representert i valgkomiteen. Representantskapet kan fastsette mandat for valgkomiteens virksomhet. Valgkomiteens leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i komiteen. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet. 11 Daglig leder Samarbeidet skal ha en daglig leder som er ansatt av styret. Daglig leder har møte- og talerett i styrets møter. Daglig leder har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Styret utarbeider instruks for daglig leder. Daglig leder er ansvarlig redaktør. Innenfor rammen av formålet til NDLA skal daglig leder styre den redaksjonelle virksomheten og ta avgjørelser i redaksjonelle forhold. Deltakerne kan ikke, hver for seg eller samlet, instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapet sin virksomhet og praksis er av uvanlig art eller av stor interesse. Styret kan gi nærmere regler om hvilke saker som skal styrebehandles. Saker som skal styrebehandles kan den daglige lederen kun avgjøre når styret i hver enkelt sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når en ikke kan vente på styrets avgjørelse uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall underrettes om saken snarest mulig. 12 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentleglova Styret skal se til at samarbeidet følger rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige for å 28

29 ivareta personvern for privatpersoner. Reglene i forvaltningsloven/ offentleglova skal gjelde for samarbeidet på samme måte som for andre organ opprettet etter kommuneloven. 13 Låneopptak og garantistilling Representantskapet / styret kan ikke ta opp lån eller stille garanti for forpliktelsene til samarbeidet eller andre. 14 Iverksetting Disse endrede vedtektene for NDLA trer i kraft fra etter nødvending behandling og tilslutning hos hver enkelt eier. 29

30 FT-sak 68/17 Høring Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Fylkesrådmannens forslag til vedtak Forslag til høringsuttalelse, som følger av vedlegg, vedtas og oversendes Kunnskapsdepartementet. Innstilling fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for utdanning og kompetanses innstilling: Forslag til høringsuttalelse, som følger av vedlegg, vedtas og oversendes Kunnskapsdepartementet. Behandling i yrkesopplæringsnemnda Votering: Representant Kari Hauge (LO) foreslo å ta saken til orientering og fikk sin tilslutning til det. Yrkesopplæringsnemndas råd: Yrkesopplæringsnemnda tar høringsuttalelse til orientering. 30

31 FT-sak 69/17 Opprettelse av vikarpool med formål å redusere vikarløse timer Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkestinget beslutter å etablere en vikarpool bestående av frivillige studenter og pensjonister med aktuell fagkompetanse, med mål om å redusere antallet vikarløse undervisningstimer i de videregående skolene. Fylkesrådmannen vil redegjøre for effekten av tiltaket med et notat til fylkestinget når modellen er utprøvd og gjennomført i en region skoleåret Innstilling fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse Representant Øyvind Rideng (H) fremmet følgende endringsforslag på vegne av H, FrP, KrF, V og Sp: Fylkestinget beslutter å etablere en vikarpool bestående av blant annet frivillige studenter og pensjonister. Representant Elin L Estrange (Ap) fremmet følgende alternative forslag: Fylkestinget ber om en sak der det skisseres ulike løsninger for å redusere antallet vikarløse timer i de videregående skolene innenfor rammen av hele, faste stillinger. Sentrale hensyn som bør vektlegges er elevens læringsutbytte og at vikarene har relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Representant Kristin Antun (MDG) fremmet følgende forslag: «Frivillige studenter og pensjonister med aktuelle fagkompetanse» erstattes av «vikarer med tilstrekkelig pedagogisk og fagkompetanse». Votering: Antuns (MDG) forslag falt med 6 (Ap, MDG, Frp) mot 7(H, Sp, KrF, V, FrP) L Estranges (Ap) forslag falt med 5 mot 8 (H, Sp, KrF, V, FrP) Fylkesrådmannens forslag til vedtak, inkludert Ridengs (H) endringsforslag, ble vedtatt 9 mot 4 (Ap) stemmer. Hovedutvalg for utdanning og kompetanses innstilling: Fylkestinget beslutter å etablere en vikarpool bestående av blant annet frivillige studenter og pensjonister, med mål om å redusere antallet vikarløse undervisningstimer i de videregående skolene. Fylkesrådmannen vil redegjøre for effekten av tiltaket med et notat til fylkestinget når modellen er utprøvd og gjennomført i en region skoleåret

32 FT-sak 70/17 Skoleutvalgene nyvalg 2017 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkestinget legger til grunn valgkomitèens innstilling med følgende nyvalg (markert med fet skrift) til skoleutvalgene i Akershus fra dags dato: Innstillingen behandles etter prinsippene om avtalevalg etter kommunelovens 38 a. Innstilling fra fylkesutvalget Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: Fylkestinget legger til grunn valgkomitèens innstilling med følgende nyvalg (markert med fet skrift) til skoleutvalgene i Akershus fra dags dato: Innstillingen behandles etter prinsippene om avtalevalg etter kommunelovens 38 a. 32

33 FT-sak 71/17 Delegering av myndighet til rollen som forvaltningsmyndighet og som sikkerhetskontrollør for fylkesvegtunneler i Akershus Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkeskommunens kompetanse som forvaltningsmyndighet for fylkesveitunneler i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften for fylkesveg m.m. (FOR ) delegeres til Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst. Forvaltningsmyndigheten for fylkesveitunneler som ikke omfattes av tunnelsikkerhetsforskriften for fylkesveg m.m. delegeres også til Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst. 2. Fylkeskommunens kompetanse til å oppnevne sikkerhetskontrollør for fylkesveitunneler delegeres til Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst, jf. tunnelsikkerhetsforskriften for fylkesveg m.m. 7. Innstilling fra hovedutvalg for samferdsel Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra hovedutvalg for samferdsel: 1. Fylkeskommunens kompetanse som forvaltningsmyndighet for fylkesveitunneler i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften for fylkesveg m.m. (FOR ) delegeres til Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst. Forvaltningsmyndigheten for fylkesveitunneler som ikke omfattes av tunnelsikkerhetsforskriften for fylkesveg m.m. delegeres også til Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst. 2. Fylkeskommunens kompetanse til å oppnevne sikkerhetskontrollør for fylkesveitunneler delegeres til Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst, jf. tunnelsikkerhetsforskriften for fylkesveg m.m

34 FT-sak 72/17 Bilettsamarbeid med kommersielle ekspressbusser i Østfold Fylkesrådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Innstilling fra fylkesutvalget Representanten Sebastian Næss Langaas (H) fremmet følgende forslag på vegne av H, FrP, V, Sp + KrF: Akershus fylkeskommune oppfordrer Ruter til å vurdere et helhetlig billettsamarbeid med de kommersielle busselskapene. Votering: Ved alternativ votering mellom fylkesrådmannens innstilling og fellesforslaget fremsatt av Langaas, ble fellesforslaget vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap, MDG + SV). Fylkesutvalgets innstilling: Akershus fylkeskommune oppfordrer Ruter til å vurdere et helhetlig billettsamarbeid med de kommersielle busselskapene. Behandling i hovedutvalg for samferdsel Spørsmål fra representanten Morten Vollset (Sp) i forbindelse med behandling av saken ble lagt fram. Svar på spørsmål følger bakerst i protokollen. Representanten Knut Tønnes Steenersen (FrP) fremmet følgende endringsforslag: Ruter inviterer alle kommersielle busselskaper som trafikkerer i Akershus til et billettsamarbeid. Hovedutvalget ønsker en informasjon om dette arbeidet. Representanten Morten Vollset fremmet følgende forslag som han ba om at følger saken. Akershus fylkeskommune oppfordrer Ruter til å vurdere en helhetlig billettsamarbeid med Nettbuss/TIME ekspressen i Akershus på vei til Oslo Leder foreslo at begge forslagene følger saken i den videre behandling, og fikk sin tilslutning til det. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt Hovedutvalg for samferdsels innspill: Saken tas til orientering Forslag som følger saken: Fra FrP: Ruter inviterer alle kommersielle busselskaper som trafikkerer i Akershus til et billettsamarbeid. Hovedutvalget ønsker en informasjon om dette arbeidet. Fra Sp: Akershus fylkeskommune oppfordrer Ruter til å vurdere en helhetlig billettsamarbeid med Nettbuss/TIME ekspressen i Akershus på vei til Oslo 34

35 FT-sak 73/17 Akershus Kollektivterminaler FKF Endring av vedtekter Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Akershus Kollektivterminaler FKFs vedtekter 2 endres til følgende ordlyd: Foretakets forretningskontorer ligger i Oslo kommune. 2. Øvrige vedtekter endres ikke på det nåværende tidspunkt. Innstilling fra fylkesutvalget Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Akershus Kollektivterminaler FKFs vedtekter 2 endres til følgende ordlyd: Foretakets forretningskontorer ligger i Oslo kommune. 2. Øvrige vedtekter endres ikke på det nåværende tidspunkt. Behandling i hovedutvalg for samferdsel Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Hovedutvalg for samferdsels innspill: 1. Akershus Kollektivterminaler FKFs vedtekter 2 endres til følgende ordlyd: Foretakets forretningskontorer ligger i Oslo kommune. 2. Øvrige vedtekter endres ikke på det nåværende tidspunkt. 35

36 FT-sak 74/17 Nybygg for Akershus Kunstsenter forslag til avtale Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Et nytt bygg for Akershus Kunstsenter realiseres med bakgrunn i vedlagte avtale mellom Akershus Kunstsenter, Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune 2. Fylkesrådmannen vil innenfor de samlede prioriteringer i forslag til ØP innarbeide de økonomiske konsekvensene for Akershus fylkeskommune sitt tilskudd til Akershus Kunstsenter. Innstilling fra fylkesutvalget Representanten Sebastian Næss Langaas (H) etterspurte sin habilitet som styremedlem i Henie Onstad kunstsenters stiftelse. Fylkesutvalget fant enstemmig Næss Langaas habil. Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Et nytt bygg for Akershus Kunstsenter realiseres med bakgrunn i vedlagte avtale mellom Akershus Kunstsenter, Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune 2. Fylkesrådmannen vil innenfor de samlede prioriteringer i forslag til ØP innarbeide de økonomiske konsekvensene for Akershus fylkeskommune sitt tilskudd til Akershus Kunstsenter. Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Representanten Sebastian Næss Langaas (H) etterspurte hovedutvalget sin og representanten Nikki Scheis habilitet som styremedlemmer i Henie Onstads stiftelse. Hovedutvalget fant ikke representantene inhabile. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelses innspill: 1. Et nytt bygg for Akershus Kunstsenter realiseres med bakgrunn i vedlagte avtale mellom Akershus Kunstsenter, Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune 2. Fylkesrådmannen vil innenfor de samlede prioriteringer i forslag til ØP innarbeide de økonomiske konsekvensene for Akershus fylkeskommune sitt tilskudd til Akershus Kunstsenter. 36

37 FT-sak 75/17 Lillestrøm bussterminal eiendomsutvikling Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Endringer i driftsopplegget for busstransport på nedre Romerike kan gi endrede behov knyttet til dagens kollektivterminal på Lillestrøm knutepunkt. Fylkesrådmannen bes om å starte et arbeid for å ivareta terminalfunksjonene på og ved Lillestrøm bussterminal med utgangspunkt i framtidige behov. 2. I tillegg til en eventuell ny terminalløsning vil det trolig være et betydelig tilleggsareal, som kan benyttes til andre formål. Akershus fylkeskommune ser positivt på en økt utnyttelse av tomten for å bygge opp under byutvikling i Lillestrøm. 3. Elevtallsveksten på nedre Romerike er sterkere enn tidligere lagt til grunn. Som del av arbeidet med framtidig skolestruktur i Akershus bør det vurderes om eiendommen kan være aktuell for en ny skole på nedre Romerike. 4. Utover bruk av eiendommen til eventuelle egne formål bør muligheter for tilleggsbruk som involverer andre aktører vurderes. Det bør avklares om tomten kan være egnet for Høgskolen i Oslo og Akershus. En mulig samlokalisering av videregående skole og høgskole vil kunne gi interessante synergier. 5. Fylkesrådmannen bes om å komme tilbake med en sak for å belyse muligheter og alternativer for utvikling av eiendommen til ytterligere formål. Innstilling fra fylkesutvalget Representanten Gunnar Melgaard (H) etterspurte fylkesutvalget sin habilitet. Fylkesutvalget vedtok enstemmig at Melgaard var habil. Representanten Vibeke Limi (FrP) gjenopptok følgende forslag til nytt punkt 6: Ved salg eller utleie av arealer skal markedspris legges til grunn. Votering: 1. Hovedutvalgets innspill ble enstemmig vedtatt. 2. Limis gjenopptatte forslag fikk 1 stemme (FrP) og falt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Endringer i driftsopplegget for busstransport på nedre Romerike kan gi endrede behov knyttet til dagens kollektivterminal på Lillestrøm knutepunkt. Fylkesrådmannen bes om å starte et arbeid for å ivareta terminalfunksjonene på og ved Lillestrøm bussterminal med utgangspunkt i framtidige behov. 2. I tillegg til en eventuell ny terminalløsning vil det trolig være et betydelig tillegsareal, som kan benyttes til andre formål. Akershus fylkeskommune ser positivt på en økt utnyttelse av tomten for å bygge opp under byutvikling i Lillestrøm. 3. Elevtallsveksten på nedre Romerike er sterkere enn tidligere lagt til grunn. Som del av arbeidet med framtidig skolestruktur i Akershus bør det vurderes om eiendommen kan være aktuell for en ny skole på nedre Romerike. 4. Utover bruk av eiendommen til eventuelle egne formål bør muligheter for tilleggsbruk som involverer andre aktører vurderes. Det bør avklares om tomten kan være egnet for Høgskolen i Oslo og Akershus. En mulig samlokalisering av videregående skole og høgskole vil kunne gi interessante synergier. 5. Fylkesrådmannen bes også belyse hvordan kollektivterminalselskap og eiendomsselskap kan bidra aktivt til knutepunktutvikling i fylket, og eksempel ved at merverdi som 37

38 realiseres ved utvikling av en eiendom/kollektivterminal kan brukes til utvikling av f.eks. andre knutepunkt og at det lages en plan for dette. Behandling i hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalgsleder Solveig Schytz (V) fremmet følgende tilleggsforslag til punkt 5: Fylkesrådmannen bes også belyse hvordan kollektivterminalselskap og eiendomsselskap kan bidra aktivt til knutepunktutvikling i fylket, og eksempel ved at merverdi som realiseres ved utvikling av en eiendom/kollektivterminal kan brukes til utvikling av f.eks. andre knutepunkt og at det lages en plan for dette. Representanten Knut Tønnes Steenersen (FrP) fremmet følgende forslag til nytt punkt 6: Ved salg eller utleie av arealer skal markedspris legges til grunn. Votering: 1. Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt 2. Tillegget fra Venstre ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap og MDG) 3. Forslag til nytt punkt fra FrP fikk 2 stemmer (FrP) og falt Hovedutvalg for samferdsels innspill: 1. Endringer i driftsopplegget for busstransport på nedre Romerike kan gi endrede behov knyttet til dagens kollektivterminal på Lillestrøm knutepunkt. Fylkesrådmannen bes om å starte et arbeid for å ivareta terminalfunksjonene på og ved Lillestrøm bussterminal med utgangspunkt i framtidige behov. 2. I tillegg til en eventuell ny terminalløsning vil det trolig være et betydelig tilleggsareal, som kan benyttes til andre formål. Akershus fylkeskommune ser positivt på en økt utnyttelse av tomten for å bygge opp under byutvikling i Lillestrøm. 3. Elevtallsveksten på nedre Romerike er sterkere enn tidligere lagt til grunn. Som del av arbeidet med framtidig skolestruktur i Akershus bør det vurderes om eiendommen kan være aktuell for en ny skole på nedre Romerike. 4. Utover bruk av eiendommen til eventuelle egne formål bør muligheter for tilleggsbruk som involverer andre aktører vurderes. Det bør avklares om tomten kan være egnet for Høgskolen i Oslo og Akershus. En mulig samlokalisering av videregående skole og høgskole vil kunne gi interessante synergier. 5. Fylkesrådmannen bes om å komme tilbake med en sak for å belyse muligheter og alternativer for utvikling av eiendommen til ytterligere formål. Fylkesrådmannen bes også belyse hvordan kollektivterminalselskap og eiendomsselskap kan bidra aktivt til knutepunktutvikling i fylket, og eksempel ved at merverdi som realiseres ved utvikling av en eiendom/kollektivterminal kan brukes til utvikling av f.eks. andre knutepunkt og at det lages en plan for dette. 38

39 Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Votering: Fylkesmannens forslag til vedtak på punkt 1, 2 og 3 ble enstemmig vedtatt Fylkesrådmannens forslag til vedtak på punk 4 ble vedtatt mot 1 (FrP) stemme Fylkesrådmannens forslag til punkt 5 ble enstemmig vedtatt Hovedutvalg for plan, næring og miljøs innspill: 1. Endringer i driftsopplegget for busstransport på nedre Romerike kan gi endrede behov knyttet til dagens kollektivterminal på Lillestrøm knutepunkt. Fylkesrådmannen bes om å starte et arbeid for å ivareta terminalfunksjonene på og ved Lillestrøm bussterminal med utgangspunkt i framtidige behov. 2. I tillegg til en eventuell ny terminalløsning vil det trolig være et betydelig tilleggsareal, som kan benyttes til andre formål. Akershus fylkeskommune ser positivt på en økt utnyttelse av tomten for å bygge opp under byutvikling i Lillestrøm. 3. Elevtallsveksten på nedre Romerike er sterkere enn tidligere lagt til grunn. Som del av arbeidet med framtidig skolestruktur i Akershus bør det vurderes om eiendommen kan være aktuell for en ny skole på nedre Romerike. 4. Utover bruk av eiendommen til eventuelle egne formål bør muligheter for tilleggsbruk som involverer andre aktører vurderes. Det bør avklares om tomten kan være egnet for Høgskolen i Oslo og Akershus. En mulig samlokalisering av videregående skole og høgskole vil kunne gi interessante synergier. 5. Fylkesrådmannen bes om å komme tilbake med en sak for å belyse muligheter og alternativer for utvikling av eiendommen til ytterligere formål. 39

40 FT-sak 76/17 AFK eiendom FKF Årsrapport 2016 og valg av styre Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkestinget tar årsrapporten for AFK eiendom FKF for 2016 til orientering. 2. Fylkestinget godkjenner det fremlagte forslaget til særregnskap for AFK eiendom FKF for Fylkestinget vedtar følgende disponering av regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på kr : kr til disposisjonsfond vedlikehold skoler kr til disposisjonsfond vedlikehold idrettshaller med ekstern utleie kr til disposisjonsfond energiutjevning 4. Fylkestinget vedtar at det udekkede beløpet i investeringsregnskapet på kr føres opp til inndekning på investeringsbudsjettet for Til styret i AFK Eiendom FKF velges for to år: Lars Hauk Ringvold Marit Ektvedt Kjær Som felles varamedlem velges for to år: Bendik Strand Skaslien 6. Som styrets leder og nestleder velges for ett år: Einar Holstad og Marit Ektvedt Kjær. 7. Godtgjøring til styrets medlemmer fastsettes til: Styreleder: kr per år Styremedlem: kr per år Varamedlem: kr per møte 40

41 Innstilling fra fylkesutvalget Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Fylkestinget tar årsrapporten for AFK eiendom FKF for 2016 til orientering. 2. Fylkestinget godkjenner det fremlagte forslaget til særregnskap for AFK eiendom FKF for Fylkestinget vedtar følgende disponering av regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på kr : kr til disposisjonsfond vedlikehold skoler kr til disposisjonsfond vedlikehold idrettshaller med ekstern utleie kr til disposisjonsfond energiutjevning 4. Fylkestinget vedtar at det udekkede beløpet i investeringsregnskapet på kr føres opp til inndekning på investeringsbudsjettet for Til styret i AFK Eiendom FKF velges for to år: Lars Hauk Ringvold Marit Ektvedt Kjær Som felles varamedlem velges for to år: Bendik Strand Skaslien 6. Som styrets leder og nestleder velges for ett år: Einar Holstad og Marit Ektvedt Kjær. 7. Godtgjøring til styrets medlemmer fastsettes til: Styreleder: kr per år Styremedlem: kr per år Varamedlem: kr per møte 41

42 FT-sak 77/17 Årsmelding 2016 styret for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat Fylkesrådmannens forslag til vedtak Årsmelding for 2016 fra styret for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat tas til orientering. Tilbakeført beløp på kr ,- avsettes til disposisjonsfond. Innstilling fra fylkesutvalget Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: Årsmelding for 2016 fra styret for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat tas til orientering. Tilbakeført beløp på kr ,- avsettes til disposisjonsfond. 42

43 FT-sak 78/17 Akershus interkommunale pensjonskasse årsrapport 2016 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Akershus interkommunale pensjonskasses årsberetning og regnskap for 2016 tas til orientering. Innstilling fra fylkesutvalget Representanten Gunnar Melgaard (H) etterspurte sin og Morten Vollsets habilitet som styremedlemmer i pensjonskassen. Fylkesutvalget fant enstemmig Melgaard og Vollset inhabile. Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: Akershus interkommunale pensjonskasses årsberetning og regnskap for 2016 tas til orientering. 43

44 FT-sak 79/17 Sommerfullmakt saksfremlegg Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 79/17 Fylkesting Fylkesutvalg Sommerfullmakt 2017 Innstilling 1. Fylkesordføreren gis fullmakt i perioden 13. juni til 21. august 2017 til å treffe vedtak, etter saksforberedelse fra fylkesrådmannen, i saker som ikke er av prinsipiell betydning, og som ikke kan vente på ordinær behandling i fylkestinget, fylkesutvalget eller hovedutvalgene. 2. Saker som er behandlet av fylkesordføreren i kraft av fullmakten, legges fram for fylkestinget til orientering i første møte etter sommerferien. Om saken Det er ikke planlagt møter i fylkestinget, fylkesutvalget eller hovedutvalgene i sommerferien Fylkeskommunen bør i dette tidsrom likevel ha en mulighet til å ta beslutning i saker som ikke kan avgjøres etter fylkesrådmannens fullmakter, og hvor behandlingen heller ikke kan vente til neste ordinære møte i det aktuelle, folkevalgte organ. Etter kommuneloven 9 nr. 5 kan fylkestinget gi fylkesordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det har vært praksis for at fylkesordføreren gis slik "sommerfullmakt". Det har imidlertid sjelden har vært behov for å benytte fullmakten. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget bør gi sommerfullmakt til fylkesordføreren også for sommeren Fullmakten bør gjelde i tiden fra fylkestingets siste møte før sommerferien til fylkesutvalgets første ordinære møte etterpå. Det forutsettes at administrasjonen har fremmet innstilling i saker som avgjøres på dette grunnlaget. Fylkestinget vil bli orientert i første møte etter sommerferien om eventuelle vedtak som er fattet i medhold av sommerfullmakten Oslo, 22. mai 2017 Saksbehandler: Renate Støa Tron Bamrud fylkesrådmann 44

45 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkesordføreren gis fullmakt i perioden 13. juni til 21. august 2017 til å treffe vedtak, etter saksforberedelse fra fylkesrådmannen, i saker som ikke er av prinsipiell betydning, og som ikke kan vente på ordinær behandling i fylkestinget, fylkesutvalget eller hovedutvalgene. 2. Saker som er behandlet av fylkesordføreren i kraft av fullmakten, legges fram for fylkestinget til orientering i første møte etter sommerferien. Innstilling fra fylkesutvalget Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: 3. Fylkesordføreren gis fullmakt i perioden 13. juni til 21. august 2017 til å treffe vedtak, etter saksforberedelse fra fylkesrådmannen, i saker som ikke er av prinsipiell betydning, og som ikke kan vente på ordinær behandling i fylkestinget, fylkesutvalget eller hovedutvalgene. 4. Saker som er behandlet av fylkesordføreren i kraft av fullmakten, legges fram for fylkestinget til orientering i første møte etter sommerferien. 45

46 FT-sak 80/17 Innanket sak fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse - Den kulturelle skolesekken - tilpassing av virksomheten som følge av flere direktekommuner - saksfremlegg Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 28/17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Den kulturelle skolesekken - tilpasning av virksomheten som følge av flere direktekommuner innanket fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens forslag til vedtak Som følge av endringer i Den kulturelle skolesekken (DKS) nasjonalt og regionalt tilpasses DKS-virksomheten i Akershus fylkeskommune etter følgende føringer: 1. Akershus fylkeskommune opprettholder praksisen med å produsere innenfor alle de seks kunst- og kulturuttrykkene som er definert i Den kulturelle skolesekken (film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst). 2. Direktekommunene tilbys fylkeskommunale produksjoner tilrettelagt for elever med spesielle behov uten kostnad. 3. Direktekommunene inviteres til nettverksmøter i regi av Den kulturelle skolesekken i Akershus der det er relevant. 4. Direktekommunene gis anledning til å søke om myldremidler fra Akershus fylkeskommune. 5. Ulike løsninger for drift av teknisk utstyrspool utredes, herunder også hvorvidt Akershus fylkeskommune vil kunne tilby utleie av utstyr til direktekommunene. Om saken Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse er tidligere orientert om situasjonen rundt direktekommuner i Den kulturelle skolesekken, sist i orienteringsnotat 12/16 ( ). Direktekommuner er en betegnelse for kommuner som har valgt å stå utenfor den fylkeskommunale abonnementsordningen for Den kulturelle skolesekken i grunnskolen, og som får hele sin andel av de statlige spillemidlene som en direkte tildeling. Til gjengjeld må de respektive kommunene på egen hånd sørge for å oppfylle de nasjonale føringene for ordningen. Per i dag har Akershus fem direktekommuner: Eidsvoll og Lørenskog kommuner, som har hatt denne statusen over mange år, og Asker, Bærum og Ås kommuner, som fikk status som direktekommuner fra skoleåret 2016/2017. Elevtallet i direktekommunene er om lag , mens elever er omfattet av den regionale abonnementsordningen. I tillegg utvikler Den kulturelle skolesekken i Akershus tilbudet til alle elever i videregående opplæring, men denne delen av ordningen berøres ikke av de nye direktekommunene. 46

47 I behandlingen av Årsbudsjett 2017 og økonomiplan (sak 116/16) vedtok fylkestinget følgende verbalforslag: DKS må tilpasse virksomheten til oppdragsmengden og det endrede inntektsgrunnlaget som en følge av flere direkte kommuner. I denne saken redegjøres det for hvordan fylkesrådmannen har fulgt opp dette i skoleåret 2016/2017, i tillegg til at det legges frem forslag til hvordan direktekommunene kan følges opp i fortsettingen. Vurderinger Ansvaret for og økonomien knyttet til Den kulturelle skolesekken er fordelt mellom de tre forvaltningsnivåene. Midlene til selve det kulturelle innholdet i skolesekken kommer fra staten, som spillemidler, og beløper seg til kr 185 per elev. Fylkeskommunene er videre gitt et særskilt ansvar for ordningen, gjennom både å utvikle en regional skolesekkordning og å skulle forvalte midler til kommunene og deres lokale skolesekker. Av de 185 statlige kronene beholder Akershus fylkeskommune kr 123 til å utvikle innholdet i den regionale ordningen, mens kr 62 fordeles videre til kommunene. For å utløse de statlige midlene må både fylkeskommunen og kommunene selv sørge for midler til administrasjon av ordningen. I 2017 er det tildelt 13,4 mill. kr i fylkeskommunale midler til Den kulturelle skolesekken. Hvor mye midler kommunene bruker varierer mye, men alle har som minimum en definert personalressurs i en viss prosent. Grunnen til at fylkeskommunene er gitt et særskilt ansvar for Den kulturelle skolesekken er først og fremst de høye kravene til kvalitet i ordningen, samt muligheten til å oppnå stordriftsfordeler. Like fullt er ordningen svært ulikt organisert i fylkeskommunene. Akershus fylkeskommune har helt fra etableringen av ordningen, for om lag 15 år siden, hatt en sterk posisjon nasjonalt, som en av få fylkeskommuner med dedikerte fagressurser (produsenter) innenfor alle de seks kunstog kulturuttrykkene i ordningen: Film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. Dette innebærer at Akershus har kunnet produsere forestillinger, konserter, vandreutstillinger og andre formidlingsopplegg av høy kunstnerisk kvalitet, som det siden har vært mulig for andre fylkeskommuner å programmere til sine regionale ordninger. Akershus har altså, på grunn av sin ressurstilgang og spisskompetanse, tatt på seg en nasjonal rolle som aktører i hele landet har kunnet nyte godt av. Samtidig har det lykkes oss å oppnå en kostnadseffektiv og lite byråkratisk drift av ordningen. Kulturtilbud som er utviklet har blitt gjenbrukt flere steder, i tillegg til at de har kunnet sirkulere sømløst mellom kommunene, at turneer i Akershus er koordinerte i forhold til hverandre og vi har kunnet gi attraktive tilbud til profesjonelle kunstnere og tilbudt dem ryddige arbeidsforhold. Mange av dem er fra vårt eget fylke, og uavhengig av geografisk tilhørighet er Akershus fylkeskommune en betydelig arbeidsgiver for freelancekunstnere. I sum er dette god utnyttelse av både de statlige og fylkeskommunale kulturkronene. Konsekvenser av nye direktekommuner Jamfør orienteringsnotat 12/16 viser beregninger at Den kulturelle skolesekken i Akershus har fått redusert sitt publikumstall med 14,77 % fra skoleåret 2016/2017, som følge av at Asker, Bærum og Ås kommuner valgte å tre ut av abonnementsordningen. Rent praktisk har dette som konsekvens at administrasjonen har planlagt, produsert og gjennomført færre og/eller kortere turneer, alt avhengig av hvilket kunst- og kulturuttrykk det er snakk om. I tillegg er det blitt engasjert færre utøvere, noe som også reduserer omfanget av kontraktsinngåelser. For deler av administrasjonen representerer dette en reduksjon i arbeidsmengde. En annen konsekvens av de nye direktekommunene er et redusert budsjett i form av statlige spillemidler. Selv om aktiviteten også er redusert, ved at tre nye kommuner ikke lenger skal ha et regionalt tilbud, er det ikke nødvendigvis korrelasjon mellom reduksjonen i aktivitet og bortfallet av statlige midler. For å imøtekomme differansen har fylkesrådmannen gjort to tilpasninger personalmessig og økonomisk for inneværende skoleår: 47

48 1. Ansatte som har sluttet eller fått innvilget permisjon, er kun delvis erstattet. 2. Utvekslingsprosjektet med Kina, som har vært gjennomført i samarbeid med Rikskonsertene (nå Kulturtanken) og Utenriksdepartementet er i ferd med å avvikles. Dette representerer en årlig innsparing på ca. 0,4 mill. kr. Nye utfordringer for Den kulturelle skolesekken i Akershus Som det er redegjort for i tidligere orienteringer er skolekonsertordningen vedtatt nedlagt, og Rikskonsertene, som en etat underlagt Kulturdepartementet, har fått et nytt mandat som den nasjonale aktøren i Den kulturelle skolesekken. Etter omstillingen er navnet Kulturtanken, og all produksjonsarbeidet i etaten er i ferd med å avvikles, i tillegg til at alle administrative oppgaver knyttet til musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken er overført til fylkeskommunene. Akershus fylkeskommune er altså tilført et større ansvar for både produksjon og administrasjon av musikk i Den kulturelle skolesekken. Tidligere bidro også Rikskonsertene med utlån av teknisk utstyr, men denne ordningen blir ikke videreført av Kulturtanken. Behovet for teknisk utstyr innen musikkfeltet er svært omfattende. Akershus fylkeskommune har per i dag en relativt solid park av lyd- og lysutstyr, og en ansatt som administrerer dette som den del av stillingen sin, men dette er likevel ikke tilstrekkelig for å møte den nye, nasjonale strukturen for musikkfeltet. Det er derfor behov for å utrede hvordan Akershus fylkeskommune kan utnytte både økonomiske og personalmessige ressurser best mulig på dette området. Skal vi eie eller leie utstyr? Fylkesrådmannen ønsker å se på dette i dialog og mulig samarbeid med nærliggende fylker. I tillegg til den økte arbeidsbelastningen knyttet til musikktilbudet, har også omstillingene i Kulturtanken og ordningen for øvrig medført en økt belastning på administrasjonen. Som tidligere nevnt har Akershus fylkeskommune en sterk posisjon i ordningen nasjonalt, og vår kompetanse er følgelig ettertraktet i arbeidet Kulturtanken nå gjør. Det er selvsagt også i vår interesse å bidra til at videreutviklingen av ordningen blir så god som mulig. Akershus har vært representert i det meste av brukerutvalg, fagråd og tematiske møter. Møtehyppigheten har vært stor hittil i 2017 og beslaglagt arbeidstid for alle ansatte enheten for Den kulturelle skolesekken. Dialogen med direktekommunene Situasjonen knyttet til ordningen med direktekommuner har vært noe uklar de siste par årene, og Kulturtanken er nå i ferd med å gjennomføre en evaluering av denne ordningen. Evalueringen vil ha fokus på kvaliteten i direktekommunenes leveranser og hvordan ordningen oppleves for elever, lærere, formidlere og kulturansatte i kommunen. Inntil resultatene foreligger innvilges ingen nye kommuner status som direktekommuner, og det er uvisst hva utfallet av evalueringen kan komme til å bli for direktekommunene i Akershus. Men direktekommuner som ikke leverer i henhold til målsettingene kan bli bedt tilbakeført til den regionale abonnementsordningen. Inntil evalueringen foreligger har fylkesrådmannen valgt å behandle direktekommunene omtrent som før: De får fremdeles nyte godt av fylkeskommunens «goder» på lik linje med kommuner i abonnementsordningen. Det gjelder gratis tilbud om produksjoner tilrettelagt for elever med spesielle behov, kompetanseutvikling, deltakelse i nettverk og adgang til å søke stimuleringsmidler (såkalte myldremidler). Det har vært avholdt møter med direktekommunene i Akershus for å vurdere om det fortsatt er grunnlag for samarbeid om skolesekken, og tilbakemeldingene er entydige: - Direktekommunene ønsker å koble seg på fylkeskommunens turneer der de finner det aktuelt, heller enn å kjøpe produksjonene på det åpne markedet. - Direktekommunene har behov for å leie teknisk utstyr tilpasset turneenes behov. 48

49 - Direktekommunene ønsker å kunne delta i prosjekter i regi av Den kulturelle skolesekken i Akershus, samt gis anledning til å søke om stimuleringsmidler. - Direktekommunene ønsker fortsatt å motta fylkeskommunale produksjoner tilrettelagt for elever med spesielle behov uten kostnad. Det er fullt mulig for Akershus fylkeskommune å imøtekomme alt dette, men det medfører selvsagt både kostnader og en økt arbeidsbelastning for administrasjonen. Hvor langt skal fylkeskommunen strekke seg for kommunene som har valgt å tre ut av fellesskapet? Det er lett å hoppe til en konklusjon om at direktekommunene burde betale for godene, men gitt hvor begrensede ressurser noen av kommunene har satt av til Den kulturelle skolesekken kan en slik holdning til syvende og sist går ut over elevene i kommunene det gjelder. Det er for eksempel ikke gitt at alle de fem direktekommunene har midler til å betale for tilrettelegging av produksjoner for elever med spesielle behov. Samtidig er fylkesrådmannen opptatt av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, og betydningen av å utøve en viss raushet overfor kommunene. Når det gjelder nettverksarbeid, kompetanseutvikling og ulike utviklingstiltak er det mulighet for gjensidig læring og nytte av å inkludere og samarbeide med også direktekommunene. Det er derfor fylkesrådmannens forslag at Akershus fylkeskommune skal fortsette å la direktekommunene ta del i godene ved den regionale ordningen. Med tanke på teknisk utstyr vil imidlertid den forestående utredningen måtte berøre i hvilken grad fylkeskommunen har kapasitet til å la kommunene leie vårt utstyr. Arbeidet med kulturplanen Fylkeskommunens kulturplan har ambisiøse målsettinger for de fire hovedsatsingsområdene. Enheten for Den kulturelle skolesekken er allerede i gang med tiltak som skal bidra til økt måloppnåelse, og fylkesrådmannen ser at ledig kapasitet som følge av nye direktekommuner med fordel kan benyttes til å intensivere dette arbeidet ytterligere. Dette gjelder særlig følgende tiltak: - Styrke samarbeidet Den kulturelle skolesekken, kulturskole og UKM med mål om å etablere en barne- og ungdomsfestival i Akershus. DKS-enheten vil koordinere og administrere dette arbeidet. - Arbeide langs to akser for å øke graden av elevmedvirkning i ordningen med DKS: o Engasjere barn og unge både i valg av tilbud og utformingen av dem, blant annet gjennom at de inviteres inn ulike råd og utvalgsarenaer, er testpublikum, bidrar til evalueringsprosesser, og fungerer som kulturkontakter og arrangører på skolene. o Aktiv deltakelse i selve formidlingssituasjonen, gjennom faktisk medskaping. - Arbeide målrettet for økt kulturelt mangfold i skolesekken, blant annet gjennom å invitere relevante aktører med innvandrerbakgrunn inn i arbeidet med å skape kunst- og kulturopplevelser for barn og unge. - Gjennomføre et samarbeidsprosjekt med Akershus teater om å få nyutdannede skuespillere engasjert i Den kulturelle skolesekken, og på denne måten bidra til talentutvikling. Oppsummering og konklusjon I denne saken er det forsøkt belyst hvordan administrasjonen på den ene siden har fått redusert arbeidsmengden som følge av nye direktekommuner, og hvordan oppfølgingen av de samme kommunene, i tillegg til oppgaveoverføring fra nasjonalt til regionalt nivå, gjør at de frigitte ressursene langt på vei er belagt igjen. Der det fortsatt måtte være ledig kapasitet sørger kulturplanen for at det står utviklingsoppgaver i kø, ved siden av en ambisjon om å skulle oppnå de fleste av målene innenfor eksisterende økonomiske rammer. Fylkesrådmannen vil også understreke betydningen av at Akershus fylkeskommune fortsetter å ta en ledende posisjon i 49

50 ordningen nasjonalt, særlig i form av å opprettholde produksjon innenfor alle kunst- og kulturuttrykkene. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Anne Cathrine Haakonsen 50

51 Tillegg til sak 80/17 X NOTAT Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Anne Cathrine Haakonsen / EMNE 453 Telefon Deres dato Deres referanse Tillegg til FT-sak 80/17 Den kulturelle skolesekken - tilpassing av virksomheten som følge av flere direktekommuner I sin behandling av HU-sak 28/2017 besluttet Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse å anke saken inn for fylkestinget og fremmet følgende vedtak: Hovedutvalget ber om tall på hva DKS produksjonene i egen regi koster AFK av egne midler. Det er viktig å se hvor mange i AFK som jobber med dette, basert på de endringene/ reduksjon av antall elever som direkte kommunene har medført. Bakgrunn Fra skoleåret 2016/2017 trådte en ny abonnementsordning i kraft i Den kulturelle skolesekken (DKS), hvor kommunene får overført 1/3 av de statlige spillemidlene til arbeidet med sine lokale skolesekker, mens fylkeskommunen beholder 2/3 for å produsere og distribuere det regionale tilbudet. Til gjengjeld er abonnementsordningen gjort gratis for de deltakende kommunene. Eidsvoll og Lørenskog har i flere år vært direktekommuner. Fra og med inneværende skoleår har også Asker, Bærum og Ås denne statusen, og mottar dermed 100 prosent av sin andel statlige midler. Status som direktekommune innebærer at kommunene selv har ansvaret for hele tilbudet innen Den kulturelle skolesekken, med unntak av musikktilbudet. Denne ordningen gjelder bare elever i grunnskolen. Elevtallet i de nye direktekommunene utgjør til sammen elever, av totalt antall grunnskoleelever tilsvarende Totalt er det nå grunnskoleelever med tilhørighet i direktekommuner, noe som utgjør en andel på 44 prosent. Med bakgrunn i at Asker, Bærum og Ås kommuner allerede før de ble direktekommuner hadde reservert seg mot enkelte deler av abonnementstilbudet er den reelle nedgangen i antall publikummere i abonnementsordningen fra skoleåret 2016/2017 på 15 prosent. Produksjon versus programmering Som det framgår av FT-sak 80/2017 har fylkesrådmannen foreslått at Den kulturelle skolesekken i Akershus opprettholder praksisen med å produsere innenfor de seks kunst- og kulturuttrykkene som er definert i ordningen (film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst). Alternativet til å produsere er å programmere er å kjøpe inn ferdige produksjoner direkte fra utøvere/kunstnere innenfor de ulike utrykkene. Dette er en modell som for eksempel Oslo kommune har valgt, mens andre fylker driver med både programmering og produksjon. 51

52 Å legge seg på en modell med hovedvekt på programmering krever en betydelig ressursinnsats, nesten på linje med produksjon. DKS Akershus har i dag en forslagsfrist for alle som ønsker å turnere med egne produksjoner, men det er sjelden det kommer forslag på produksjoner som kan brukes som de er. Det må altså settes av tid til å finne de gode produksjonene, og alle tilbud vil uansett måtte bearbeides og tilpasses forholdene i Akershusskolene for å sikre kvaliteten. DKS Akershus beregner én til fem dagers innøvingstid før en produksjon sendes på turné. I tillegg til å bearbeide det kunstneriske uttrykket legges det her vekt på å tilpasse formidlingen til den aktuelle produksjonens målgruppe, både med tanke på alder og gruppestørrelse. Det leies ikke inn eksterne fagressurser til dette, siden alle produsentene innehar tilstrekkelig kompetanse til å ivareta sine kunstuttrykk. Innøvingsperioden foregår i fylkeskommunens produksjonslokaler på Jar. Kostnadene til utøvernes deltakelse disse innøvingsdagene dekkes av fylkeskommunens andel av de statlige spillemidlene, mens produsentenes tidsbruk belastes den fylkeskommunale bevilgningen til DKS, i kraft av at deres arbeidstid. DKS Akershus har helt fra starten av har hatt produsenter innenfor alle kunst- og kulturuttrykkene. Vi har derfor ikke erfaringstall knyttet til prisen på produksjon versus programmering, i kraft av antall dagsverk som vil skille mellom innøving av en produksjon og bearbeidelse og tilpassing av en innkjøpt produksjon. Det er også ulike behov for produksjon innen de ulike kunst- og kulturuttrykkene: Musikk: Rikskonsertene har tidligere produsert en andel av skolekonsertene som har turnert i Akershus. Det skal den nåværende statlige aktøren, Kulturtanken, ikke fortsette med, og produksjonskapasiteten sentralt er forventet erstattet regionalt. DKS Akershus leverer fortsatt to skolekonserter i året til alle elever, inkludert elever i direktekommunene. Scenekunst: Akershus teater leverer i dag 50 prosent av produksjonene innenfor scenekunst. I tillegg er Scenekunstbruket en viktig aktør, som bidrar med støtteordninger til grupper som fylkeskommunen bruker som utøvere i skolesekken. Ved å ha en egen ansattressurs sikrer vi mangfoldet i utrykket og kvaliteten i helheten, men ressursbehovet her er betydelig mindre enn innenfor musikk. Film: Alle filmvisninger følges av et formidlingsopplegg som er utarbeidet i tett samarbeid mellom DKS Akershus og filmskaper. Det er ikke tilstrekkelig å kun vise en film. Formidleren skal være en profesjonell filmarbeider, som for eksempel regissør, fotograf eller manusforfatter. Kulturarv: Det er få produksjoner innenfor kulturarv tilgjengelig i markedet. DKS Akershus samarbeider tett med Museene i Akershus og Eidsvoll 1814 for å utarbeide gode formidlingsopplegg. Mange av Akershus sine produksjoner innenfor kulturarv blir kjøpt opp/gjenbrukes av andre fylkeskommuner etter oss. Visuell kunst: Akershus kunstsenter ved Pilotgalleriet leverer 50 prosent av tilbudet innen visuell kunst, hovedsakelig på samtidskunstfeltet. I tillegg programmeres det noen produksjoner fra Nasjonalmuseet, spesielt innen eldre kunst. For å dekke bredden i sjangerbehovet har DKS Akershus spesialisert seg innen fagfeltet arkitektur og design. Litteratur: Det er mye spennende som skjer innenfor litteraturfeltet, med nye, unge forfattere og aktuell tematikk. I likhet med film er det imidlertid ikke tilfredsstillende å kun lese fra en bok, så også her kreves det at produsentene jobber fram et formidlingsopplegg sammen med forfatteren. Oversikt over dagens årsverksressurser i DKS Akershus 52

53 Ansvar Antall årsverk Enhetsleder 1,0 Rådgiver 1,0 Koordineringsansvar tilrettelagt 0,4 Turneleggere 2,4 Teknisk ansvarlig 1,0 Produsenter 5,5 Totalt 11,3 Av 5,5 årsverk med produsenter arbeider 4,3 årsverk hovedsakelig med grunnskoleprogrammet: Ansvar Antall årsverk Musikk 1,1 Film 1,1 Visuell kunst 0,4 Kulturarv 0,6 Scenekunst 0,4 Litteratur 0,7 Totalt 4,3 Det er viktig å merke seg at hver av de tretten ansatte i ordningen har flere ansvarsområder. I tillegg til å produsere innenfor egen portefølje har alle produsentene i DKS Akershus ansvar for å bearbeide og videreutvikle aktuelle produksjoner for tilrettelagtprogrammet, vårt tilbud til elever med spesielle behov. Det forventes også at produsentene bidrar til tverrfaglige prosjekter, og den mer generelle oppfølgingen av barn og unge som satsingsområde i kulturplanen. Med bakgrunn i at ordningen er under omstilling både nasjonalt og regionalt er ansatte i DKS som har sluttet eller fått innvilget permisjon den siste tiden kun delvis erstattet. Vakansen i ordningen utgjør i dag 0,9 årsverk. Ressursbruk i DKS i Akershus kontra resten av landet Kulturtanken har utarbeidet nasjonal statistikk over ressursbruk og fylkeskommunenes økonomiske egeninnsats. Ut fra statistikken kan vi lese at Akershus fylkeskommunen driver en relativt effektiv skolesekkordning sammenlignet med en rekke andre fylkeskommuner. Som det framkommer av figuren som viser antall produsentstillinger per 1000 elever, så er det en håndfull fylkeskommuner som har en høyere andel produsenter og som med dette kan forventes å produsere mye til skolesekkordningen, mens andre har små stillingsressurser til produksjon og programmering. Dette underbygger fylkesrådmannens vurdering om at det er av vesentlig betydning at DKS Akershus opprettholder sin produksjon, da våre produksjoner lever videre i mange av fylkene som ikke har denne typen ressurser. Akershus ligger dessuten lavt i antall produsentstillinger per 1000 elever blant de fylkene som produserer mye. Sammenlignet med resten av landet ligger Akershus midt på treet i bruk av fylkeskommunale midler til Den kulturelle skolesekken, og antall stillinger per elev generelt er lav. 53

54 Handlingsrommet i ordningen Det er mulig å redusere antall årsverk i DKS Akershus som et resultat av de nye direktekommunene. For 2017 bruker Akershus fylkeskommune 14,3 mill. kr på ordningen, mens de statlige overføringene utgjør 18,4 mill. kr. En reduksjon i den fylkeskommunale bevilgningen tilsvarende reduksjonen i publikumstall, 15 prosent, vil utgjøre 2 mill. kr og være en betydelig reduksjon for enheten. Dette vil få konsekvenser ut over ordningen i grunnskolen, siden produsentene er knyttet opp mot andre oppgaver og tverrfaglig arbeid. Å miste verdifull 54