Desember årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Desember 2012 65. årgang"

Transkript

1 Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 7 Desember årgang

2 K L O K K E K L A N G DESEMBER Lederens spalte Kirkeblad for Øyer og Tretten Utgiver: Øyer og Tretten kirkelige råd Redaksjon: Ole Johs. Gillebo. Tlf Kasserer: Jørn Haug. Tlf Grafisk produksjon: Dale-Gudbrands Trykkeri AS Gaver til bladet kan gis på bankkonto Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd: Geir Korslund Telefon: Øyer kirkekontor: Adresse: Øyer kirkekontor, Kongsvegen 325, 2636 Øyer Telefon: Telefax: E-post: Kontortid: Mandag fredag kl Sogneprest Øyvind Sagedal: Kontor: Mobil: E-post: Kirkeverge Berit Sundli: Kontor: Mobil: E-post: Kantor Kari Irene Lien: Kontor: Mobil: E-post: Kirketjenere (Øyer/Tretten) Morten Brendløkken: Mobil: E-post: Erik Bratt, vikar: Mobil: Kirkene: Øyer: Ingen telefon Tretten: Ingen telefon Hjemmesider på Internett: Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert med hensyn til aktiviteter i menighetene. Neste nummer kommer ca. 1. februar Frist for innlevering av stoff er 15. januar Det er fint om stoff som sendes inn kan sendes på e-post til: Men selvsagt kan også maskin- eller håndskrevne manus leveres. I Klokkeklang for september var det med en giro for gave til Øyer og Tretten menigheter. Det er gledelig å se at vi allerede har fått mange gaver til arbeidet i menighetene. Det gjør det mulig for oss å videreføre arbeidet og utvikle nye tiltak som f.eks Tårnagenthelg. Det er medlemmer og varamedlemmer i det kirkelige råd som står for det meste av menighetsarbeidet. Men diakoniutvalget har en del faste medhjelpere som er med på å arrangere formiddagstreff for eldre på Bakketun og Tretten sjukeheim. Nesten hver måned er det også en fast gjeng frivillige som leverer Klokkeklang i alle postkasser. Og ved den årlige dugnaden på kirkegårdene er det mange som gjør en innsats for sin lokale kirke. Men det trengs hjelp også ved andre anledninger, så jeg håper at flere kan tenke seg å hjelpe til når det er behov for det. Den norske kirke skal ikke lenger skal være en statskirke, og derfor er kirkeordningen i støpeskjeen. I den forbindelse har kirkerådet bedt om synspunkter på hva som er viktig å ta hensyn til i arbeidet med ny kirkeordning. Vårt kirkelige råd har drøftet saken i to møter og sendt inn svar på spørsmål som er særlig viktig for oss her i Øyer og Tretten. Vår høringsuttalelse av er gjengitt i Klokkeklang - under Nytt fra Øyer og Tretten kirkelige råd. Våre to menigheter har i flere år hatt en prøveordning med et felles kirkelig råd. Denne har vi gode erfaringer med, så vi håper å kunne fortsette med det som fast ordning. Men da trenger vi dispensasjon fra gjeldende kirkelov, så vi må nok sende en søknad om det til kirkerådet og/eller departementet. I løpet av dette året har det endelig skjedd noe konkret med restaurering av Tretten kirke. Planer for dette er godkjent, og kommunen har bevilget penger til utbedring av kirken. Kirketårnet som har stått på bakken i mer enn 10 år, ble tatt ned og demontert i sommer. Det gir håp om at det også vil begynne å skje noe med selve kirkebygget allerede neste år. Jeg takker alle kirkens ansatte, tillitsvalgte i rådet og våre frivillige hjelpere for fin innsats og hyggelig samarbeid i året som gikk. Og så vil jeg få ønske alle innbyggere i Øyer og Tretten en riktig god jul og et godt nytt år. Forsidefoto: "Stjernen viser vei". Fra en original malt av Kris Kirk, munnmaler. Geir Korslund KIRKENS SOS: Tlf DØGNÅPENT Prestenes beredskapstelefon tlf: Hverdager fra kl til kl neste dag. Fredager fra kl til kl påfølgende mandag. 2

3 Julehilsen fra kirkekontoret! Det kirkelige råd har hatt mange oppgaver i 2012 og det har vært stor aktivitet i alle utvalg. Menighetsarbeidet er mangfoldig og jeg nevner noen av oppgavene: I samarbeid med sognepresten og kantoren har trosopplæringsutvalget dåpsopplæring i menighetene: til 4-åringer med adventsamlinger, til 6-åringer med påskesamlinger, til 3. klassinger med tårnagenthelg, til 5 klasse med utdeling av bibler. Konfirmantfestene er også store arrangement. Diakoniutvalgt har månedlige samlinger i begge sokn, et godt sosialt tilbud som mange setter pris på. Kirkeutvalget arrangerer konfirmantjubileum i begge sokn og setter opp lister over medhjelpere i kirkene. Gavene vi får fra dere gjør dette arbeidet mulig. Vi vil benytte anledningen til å takke for gaver vi har mottatt i Alle beløp som er gitt til vår gavekonto blir brukt i menighetenes arbeid. Vi vil takke alle frivillige for at de er positive og gjør en jobb for kirka vår enten det er som klokker, kirkevert, i ulike utvalg eller på annen måte. Vi takker kommunen for godt samarbeid i forbindelse med restaurering av Tretten kirke. Vi brukte gavemidler til å legge det gamle tårnet på bakken, men kommunen skal finansiere selve restaureringen. Øyer og Tretten kirkelige råd og alle ansatte ved kirkekontoret ønsker hver enkelt i menighetene en velsignet jul og et godt nytt år i 2013 Hilsen Morten Brendløkken, Erik Bratt, Kari Irene Lien, Øyvind Sagedal, Berit Sundli GLEDELIG JUL! Vi ønsker våre lesere i bygd og by, i inn- og utland, og våre bidragsytere, en velsignet og fredelig julehøytid. Vi takker våre medhjelpere og distribuører, og ikke minst våre flinke folk på Dale-Gudbrands Trykkeri. Jørn Haug/kasserer Gledelig Jul! Ole J.Gillebo/redaktør 3

4 Bak din tynne hud stråler mot oss Guds kjærlighet Mange av kirkene våre har bilde av Maria og barnet. Bilder som enkelt formidler mysteriet om at Gud ble menneske, født som et lite menneskebarn med tynn og myk hud. En av våre nye julesanger skrevet av Shirley Erena Murray, oversatt av Eyvind Skeie sier det slik: Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud stråler mot oss kjærlighet fra Gud. Hør oss, se oss. Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred. Bak din tynne hud stråler mot oss kjærlighet fra Gud. Et bilde utført av maleren Caravaggio, uttrykker dette på en betagende måte. Det henger i St. Augustin kirken i Roma. I høst har jeg vært så heldig at jeg har hatt anledning til å se dette maleriet. Det fremstiller en mann og ei kvinne som kneler foran Maria og barnet. Maria har det nakne Jesusbarnet i hendene. De to som kneler har hender og føtter som er preget av livet. Ansiktene deres er vendt mot barnet. Jesusbarnet peker med føttene på dem begge, en fot mot mannen, den andre mot kvinnen. Barnet hviler den ene handa trygt på morens barm samtidig som det med andre handa lyser velsignelsen over de to som kneler. Lyser velsignelsen over dem, deres liv og med det tilværelsens sammensatthet. Øyne møter øyne. Ansiktene er vendt mot hverandre og det er en tilstedeværelse og en hellig stillhet. Det er levd liv i møte med det nye livet, stjernebarnet, solbarnet, Jesusbarnet. I møte med dette maleriet og mange bilder av Maria og barnet, formidles juleevangeliet på en måte som gjør at vi kan sanse og fornemme dette som Murray sier i julesangen: bak din tynne hud stråler mot oss kjærlighet fra Gud Juleevangeliet formidler Guds kjærlighet til alle, og det utfordrer til nestekjærlighet, gjestfrihet og solidaritet. La hver og en av oss gå inn i advents- og julehøytiden med en utfordring til oss selv, om å se noen blant våre neste som trenger det, og bringe lys i mørke, håp i håpløsheten og kjærlighet i stedet for likegyldighet. Velsignet julehøytid! Solveig Fiske, biskop 4

5 Lys i mørke Barn og stjerner, født i mørke, uten vern mot vold og våpen. Midt i mørket skal vi vokse som en flamme, skjør men åpen. Lyset bærer, Gud er nær oss i et lite barn som ser oss. Lyset bærer, Gud er nær oss i et lite barn som ser oss. Slik heter det i en nyere julesang, skrevet av Ylva Eggehorn, i Sven Aasmundtveits oversettelse. Det er igjen dette sårbare og forsvarsløse vi minnes om. Så mange barn opplever virkeligheten slik. Og foreldre og foresatte gråter over det som skjer. Men sårbarheten finnes ikke bare i krigsherjede land. I en viss forstand er det vårt alles lodd i denne verden. For vi er alle barn. Vi bærer barnet med oss. Og kjenner egen sårbarhet. Men Gud er nær oss. Det er julens budskap. Gud kommer til oss. På en særlig måte skjer det hver julenatt. Når vi feirer at han stiger inn i vår verden. Han som er fra evighet av blir selv født som et hjelpeløst menneskebarn. Folket var den gang okkupert. Fødselen foregikk under kummerlige forhold. Frelseren selv var sårbar. Likevel bærer lyset. Gud er nær oss i et lite barn som ser oss! Men hvordan er det - høres det overbevisende ut? Spedbarns blikk. Er det ikke forunderlig hva et slikt blikk kan romme? For hva er det ikke øynene deres speiler? Det er som om det er Gud selv de har sett. Og så at Den allmektige skal kunne se oss gjennom et barns blikk! Er det ikke dette vi feirer denne julen? Er det ikke dette som hver eneste julenatt blir virkelighet? Så synger Ylva Eggehorn et vers til. Julenatt kommer barnet Jesus til hver enkelt av oss. Samtidig utfordrer hans komme oss til å være der for de andre. For dem som er enda mer sårbare enn vi selv er. Fylt av gleden over barnet deles gleden med de andre. Vi blir legedom for verden om vårt hjerte bærer barnet. Gud vil hjelpe oss å våge, i hans lys vil natten klarne. Lyset bærer, Gud er nær oss i et lite barn som ser oss. Lyset bærer, Gud er nær oss i et lite barn som ser oss. Måtte vi alle kjenne julegleden. Måtte det bli en velsignet jul som kan gi oss håp og mot for det nye året. Måtte våre hjerter bære barnet til legedom for verden. En velsignet julehelg ønskes dere alle. Og måtte det bli et fredfylt nytt år! Øyvind Sagedal 5

6 ~ a gamle dager ~ Karen Botterud var en ivrig bidragsyter til Klokkeklang på tallet. Som en takk og påskjønnelse fikk hun av sokneprset G.K. Høyem (Klokkeklangs grunnlegger) et komplett sett innbundet Klokkeklang fra 1947 til 1959 med nedenstående hilsen. Det er Håkon Tande(Karen var hans tante) som har bidratt ned dette stoffet. Red. 6

7 Håkon K. Tande 2006 Dette er en skrivelse fra ca jeg har funnet etter Karen O.Botterud, f.l900- d.l964. GAMALT FRÅ TRETTEN Vi går ikkje meir enn hundre år attende før bygdefolket laut umake seg mye meir for å koma til kjørkja enn nå. Frå vestsida gjekk vegen om Sunnhaugsunnet- eller bruene, og folk rei og gjekk vel meir enn dei kjørde, for vegane var smale. Dei var nå ikkje brukte av stort andre enn kjørkje-folk og ferdmennene heller den tida. Der det sikla ein bekk, murra og mol det også ei bekkjekvenn eller kvein ei gardssag. Kjøpmanns-varene frakta karan med seg heimatt frå byen når dei hadde vore der med smør og ost og slike ting. Spør om idyll! Men dei slapp nok ikkje utan litt påkostnad for å koma fram. Med små gotiske bokstaver, på eit gamalt gult papir, står det skrive disse linene: "Fortegnelse over hvad enhver undemevnte gaardbruger er pliktig at betale for Tømmer til Holmbroens Reparation og Istandsettelse. Og som nu skal erlegges saaledes: Johnsgaard. n. med Houjordet. Jens 16 skilling Do. s. Fredrich Jensen 13 // Glømen. Erland Iversen 1 ort 1 // Kleve. Samuel Erichen Tande med Gruvelen. Amund Østensen 16 // Hjelmstad med Stensager 19 // Stavslien. Jørgen Johnsen 13 // Wiger. Enken Marit Olesen 4 // Wiger-Ødegaard s. John Andersen 9 // Do. n. John Iversen 2 // Potterud med Skarperud. Jo Erichsen 13 // Loqvam. Christen Halvorsen 6 // Nordbjerke. Enken Maren 11 // Bjerke s. Johannes Erichsen 5 // Brobakken. Ole Erichsen 1 // Bjerkestuen. Ole Erichsen 1 // Johnsgaard d.l8/ J.Johnsgard. " l Spd. l ort. 12 skilling. Det kunne vel tenkes at dette møte var hal de som ein viktige del av den tids "menighetsaksjon", Like mye som annor samferdsel, for det skulle vera fyste åra vi hadde ordfører i Øyer, (som var prest H.C. Nissen, ) etter riksstyre-vedtaka å gå ut frå. Men tida kunne stemme med da haugianeren Jens Johnsgaard var ein aktiv kjørkjens mann og av dei er måten få skriveføre i bygda. Karen O. Botterud 7

8 Sender dette julebrevet som vi har fått av Mildrid Botterud Birtedal som julehilsen i Synes dette er verdifult innhold, har snakket med Mildrid og Gunnar Birtedal om å sende det inn til Klokkeklang, synes det passer til jul. Vennlig hilsen fra Mari og Johan Bådstø Årets julebrev 2005 Glimt fra min barndoms skole på Vik, Tretten. -Slik jeg husker det, for ca 60 år tilbake. (Muntlig skrivestil). Med mateske, melkeflaske, ABC-boka med hane på, kladdebøker for bokstaver og tall og et pennhus av tre i den gamle kalveskinnsranselen (fra fars skoledager i 1907), tok vi skolevegen fatt, på ski, eller med spark om vinteren. Komne over Botterudelva og opp på Sagbakken, kunne vi se fossen med istapper, som et isfjell, henge utover berget mellom Høgvik og Rønningan. Der hørte vi «hestebjeller». Botterudkaran, dro til Storsvea på tømmerhogging og lunning. Med «geit og bukk» og svans sleit hestene seg oppover lia i grålysninga! Oppi Gaupdalen kom Høgvikungene beinvegen nedover på gylter (små kjelker), eller ski. Gyltene ble gjemt bak en granlegg til hjemturen. Høgli vegen ble ofte byttet ut med Gaupdalsvegen når en hadde lita tid. Sørigardsungan (fra Viker, Ødegård, Høglia og Botterud) møtte ofte Nordigardsungan (fra Pålsrudgrenda, Romundgard, Moen, Lognseth og Sprekkenhus), på Sagbakken. Her på Bakken ble det tatt «nødvendige oppgjør» - som «renset lufta» - helst etter skoledagens slutt! Stort sett gikk det veldig bra! Vikensmoen om vinteren med glitrende snø, med nisser og troll, var som tatt ut fra bilder av Kittelsen i Asbjørnsens og Moe s eventyr. En velbrukt sti gikk nedenfor skigarden på Skarprud og fram til Amund og Ole Botheim som var dyktige skomakere for grenda. Her gikk også den faste skiløypa til Sprekkenhusbakken forbi Moabergan og «Fåkjølla». Denne skibakken og slalåmløypa var laget på dugnad av grendas voksne og var flittig brukt av elever og voksne, ørk som helg. Skarprudnissen oppå de gamle hustuftom på Skarprud har nok mange herlige opplevelser som Vikensungan! Her gikk «sparktoget»- satt sammen av sparker, så det gnistret i småstein under meiene. Farlig? Nei, ingen brydde seg. Det stoppet ofte med velt på idrettsplassen. Den var også laget på dugnad av de voksne. Herfra gikk beinvegen gjennom Moen til Bekkasletta. På den sletta hadde vi fester med skuespill, leikarring og dans om sommeren. De to gamle, majestetiske furuene ved inngangen til Vik, minnet oss om at nå var vi på skolen. Vik, med Storsteinen, vedskålen, stabburet, eldhuset, låven og fjøset, og så skolestua som selve «Kunnskapens vugge» - lyste mot oss med Losnavatnet i bakgrunn. Skolestua var en stor sal med høyt kateter, tavle, orgel og en stor etasjeovn som var gloheit om vinteren. Lærer Høistad (skoleleder), hadde nok vært tidlig oppe og fyra for oss. Frosne melkeflasker og våte sko ble plassert på innsida av ovnen. Pultene stod to og to sammen med hull for blekkhus og plass til bøker under pultlokket. Knagg var der også til å henge ranselen på. Bak i salen stod bokskapet med utlån av bøker hver lørdag. Det var barnebøker ofte på nynorsk av Fønhus, Aanerud, Floden, Duun, Moren, Undset, Garborg og Sivle med fler. På venstre side stod Naturfagskapet med utstoppa fugler og dyr, og med globus og kart. Plansjestativet med bilder fra bibelhistoria: Abraham, Isak og Jakob, Moses, den bortkomne sønnen, Fariseeren og tolleren, Den rike mannen og Lasarus, Påskemorgen og flere. I naturfag, historie og geografi husker jeg plansjer av flua, mauren, blomster og kraniet. Men aller spennende, særlig for guttene, var bildet av livmora med fosteret. Det var den tids seksualundervisning. Lærer Høistad startet alltid skoledagen med salmesang og Fader Vår stående! Videre var det høring av lekser fra Eivind Berggravs Bibelhistorie, eller Katekisma, og med gjennomgåing av ny lekse. På vår 2-delte skole, fikk vi god repetisjon, da og 3.klasse gikk sammen, og og 7.klasse gikk sammen annenhver dag på skolen. Et grunnleggende kjernepensum ble gjennomgått for hvert klassetrinn i alle fag. Ikke skjønner jeg hvordan han fikk det til? 8

9 Dagene gikk med lekselesing i ABC-boka. De minste elevene skrev sirlige bokstaver og tall, mest mulig lik lærer Høistads nydelige forskrift. Senere fikk vi Skjønnskriftsbøker. Her måtte vi passe godt på splitten så det ikke ble blekkflekker i bøkene. I storskolen var det Nordahl Rolfsens lesebok, mye grammatikk, gjenfortellinger og stilskriving, hjemmelekser var en selvfølge Bernhards Stokkes Historiebok, Geografi og Atlas var spennende «åpenbaringer». Her fikk tankene fly til fjerne strøk, ikke minst til Amerika, der mange av oss hadde slektninger. Lærer Høistad var glad i å synge. Både kona, Marie, og han hadde fine sangstemmer. Vi lærte sangene utenat. En skatt som har vært lett å bære gjennom alle år. Skolefester og julefester med program, ga oss masse trygghet til å tørre og «stå fram». Lek hadde vi også tid til. I friminuttene på Vikensjordet ble det om vinteren både hoppbakke og slalåmløype, med god hjelp av Høistad. Sistetimen på lørdag ble ofte utvidet til to timer. Da gikk vi på ski til Sprekkenhus-bakken, der ble det både stil, knall og fall. Når vårsola og barflekkene kom fram, kastet vi på stikka, og senere slo vi ball (slo rotte) i skolegården. Friidrettsdager og skidager med konkurranse mellom bygdas skoler, var årvise. Mange vandreskjold hang lenge over tavla på Vik. Skjold som elevene hadde vunnet til «odel og eie» for sin skole må vel si vi var ganske stolte! I ettertid har jeg tenkt på min barndoms skolegang. Høistad sammen med sin familie la grunnlaget for en stabil, harmonisk og trygg oppvekst for oss elever, der kunnskap og læring sto i høysetet. Vi lærte å arbeide! Vi måtte ta ansvar, ha respekt, og vise hensyn for hverandre. Men det var før virkemidler som TV, PC, Internett med nettressurser, SMS og begreper som reformprosess, kompetanseløft, klientifisering, med prosjekt, virksomhetsplaner, team og «stim» var oppfunnet. Vi får «Be om» at Kunnskapsdepartementet og «høye hall» og «dype dal» fortsatt er liv laga! Eller? GOD JUL! Gunnar og Mildrid Birtledal Dette bildet er fra Kona til sokneprest Basberg, Ingrid Basberg ( ) hadde stifta ei barneforening, og det var vanlig at de hadde en festdag en gang i året. Møtene og festdagen var i Prestegarden. Denne gangen som bildet viser, var det ute. Ellers var møtene inne i stuene i Prestegarden. Dette er koselig å tenke tilbake på, sier Gerd Pettersen og Synnøve Adam Andersen, som har skaffa tilveie bildet fra sine arkiver. På en slik festdag (som bildet er fra i 1945) var mange av mødrene å hjelpte til. Gerd Pettersen kjenner igjen noen, men ikke BARNEFORENING alle. Hvis noen av leserne kjenner igjen noen, så kontakt Gerd Pettersen (tlf ), så kanskje vi kan få til ei fullstendig liste. Red. 9

10 Det lakker og lir mot jul Vi er alle travelt opptatt med å få alt ferdig, både på godt og vondt vil vel mange si. Min bestefar Kristian Kvardal, var opptatt av at det gamle ikke ble glemt. Derfor fikk jeg litt lyst til å dele et innlegg som han skrev til Klokkeklang for vel 50 år siden. Det var ei anna tid som jeg synes det er godt å bli minnet om en gang i blant. Da eg er oppmoda om å sende litt tilfang til julenummeret vert det no som så ofte før å trekke fram att noe frå gamalt. Eg kjem nok aldri til å gløyme alle dei gongene eg vitja Agnethe Skard oppi den gamle føderådstugua. Det gjekk ofte på medan eg samla tilfang til Klokkeklang om Dei gamle tuftane i Nordbygda, men ellers vitja eg henne ofte. Ved kaffebordet tok ho meg med langt attende i tida, ho åtte kunsten å fortelja og dette i hop med den levande interesse for det kulturhistoriske skildra ho frå gamle dågå, fortalde om den tids mennesker i søkn og helg. Om korleis folks tenkjemåte den tida var og korleis dei livde, men alt vil ikkje ha plass i eit stutt stykke her i bladet. Eg vil trekke fram noe av førebuinga åt julehøgtida som ho fortalde om. Det var ei travel tid innunder jul i gamle dågå med store førebuingar og ståhei. Til dømes slaktetida var ei stri og kjeisam tid. Fyrst måtte alle trekopper tettes, skures og einlågås, det var baljer, butter og bøtter, alt laggakopper. Turr god ved måtte ikkje mangle, heller ikkje mjøl og gryn. Salt måtte malas, krydder støytes og pølsepinner spikkes, og som ellers ved anna storarbeid vart natta teke til hjelp. Slaktar og slaktarkjerring var på plass ved midnattsleite. Det var travelt og alle folka på garden var i arbeid. Det vart slakta både naut, svin og småkrøtter, og no var det slaktaren som hadde kommederinga, men slakterkjerringa hadde og mye å seia, ho måtte passe på så blodet ikkje fekk levra seg og vart ødelagt, og desse kjerringane var reine eksperter i å løyse sund. Når dyret var flådd eller skaulla og opna vart innvollane teke over av slakterkjerringa. Ho plukka av feittet og talga, skilde frå milte og slepakjeft, rekte utur krågån, og så bar det åt vasslækja, der vart tarmar og vomskinn skylla og gjort reine. Dette var eit kalt arbeid, for det var å plaske i kaldvatn så istapper hekk både etter trøyermer og stakkekant. Kjøtt og flesk vart salta etter som skrottane vart lemma sund. Lungene vart til hakkepølse, ofte blanda blanda med potetrasp. Saueføtter, sauekjefter, nautmuler Ved Juletid 10 og øyrer vart skolda og brukt til sylte, like vanleg som huggu og føtter av griser. Dette var ein del av arbeidet med noe av suvelmaten som vart brukt både på julebordet og ellers heile året igjennom. Ein annan ledd i førebuingane som og må nemnas her var lysstøypinga, her vart talga brukt. Dette var ei onn for seg. Å støype lys var eit nøye og vanskelegt arbeid og det var husmora sjølv, eller ei velrøynd husmannskone som stod for det. Det vart støypt fleire slags lys, høgtidslysa, og da dei som skulle brenne på julebordet var enten triarma eller store andre, og vart ofte støypt i former. Desse var laga av småkrøttertalga medan dei dårlegaste lysa var gjort av krotoa. Dei siste vart og gjeve bort åt fattigfolk som ofte var så svoltne at dei et dei opp i staden for å nytte dei til det som var meininga. Det å vakta ljoset og elden julenatta var ei heilag handling, og det ligg nok noe meir i det vi forstår i dag. Slik som det mekaniske ljoset former vår tids livsform, så forma det levande ljoset på julebordet og peisen livssynet og livsforma for den tids menneskjer. Når julekvelden kom skulle alt vera unnagjort, mat og vatn skulle vera innbori så det greidde seg over fyrste juledagen, da denne dagen var framifrå heilag. Juledagen høyrde det ikkje til god folkeskikk å gå på vitjing, men til kyrkja skulle alle fara som hadde høve til det. På gardane var det tjenarane som hadde fyrste retten til det denne dagen. Til kirken samle seg frå kvar gard og grend, dei unge, gamle av kvinner og menn. Slik var det da, og so må det vera no. Kyrkja står der like trufast, mektig og ruvande som den sentrale stad i bygda med maning om at kristendomen må leva i menneskja sitt hjarte som ei brennande tru, eit levande håp på vegen gjennom livet. Snart ringes den store julehøgtida inn, i skumringstimen julekvelden høyres dei tunge malmfulle klokkeklemt skjelvande i kveldsstilla, den signa freden, jolefreden senker seg over gard og grend. Kristian Kvardal

11 Jul Det stundar mot jul Høgtidsstemte dagar Knakkar på dør Fredfylt kjem ho Jula i heimen inn Ellen Mari Kvardal Brandbyge. Bli kjent med Øyer kirke Søndag 25. november inviterte Øyer kirkeakademi til en usedvanlig kveld. Menigheten ble rett og slett invitert til å bli bedre kjent med sin egen kirke. Til tross for en mørk senhøstes novemberkveld hadde ca. 50 personer møtt frem. Kvelden ble ledet av Johannes Nermo. Han fremholdt hvor viktig det er å bli skikkelig kjent med det som oppleves som ens eget. Det gjør jo kirken på en spesiell måte. Dette er jo også en viktig kulturformidling fremholdt Nermo, før han ga ordet til arkitekt Arne Thorsrud. Med bakgrunn i store arkitektur og stilmessige kunnskaper tok han tilhørerne med på en lang historisk reise. En fikk høre om de ulike stilarter som gjennom tidene har preget byggingen av kirker. Videre om det som hører til i et kirkehus. En fikk høre om våpenhuset hvor en i middelalderen satte fra seg sine våpen som en alltid bar med seg selv når en gikk til messe. En fikk høre om skipet som er selve hovedrommet i en kirke som er bygget etter vår tradisjon. En fikk høre om Øyer kirke som var den første kirke i Gudbrandsdalen som ble bygget etter lafteteknikken. Den var videre en av de første som ble utsmykket etter barokkstilen som gjorde seg gjeldende i 1600 årene. En fikk høre at tårnet først ble bygget 50 år etter at kirken sto ferdig. Videre om de forskjellige forandringer som fant sted i 1800 årene inntil kirken igjen fremstår slik vi kjenner den i dag. Borgny Farstad Svalastog er en av våre kjente tekstilkunstnere. Hun har også laget messeklær til Øyer kirke og fortalte på en meget interessant måte om selve bakgrunnen for messeklær og om symbolikken som ligger i de tekstilene hun viste forsamlingen. Selve bakgrunnen for kirketekstilene finner vi først og fremst i 2. Mosebok hvor Gud gir Moses påbud om hva Aron skal ha på seg når han som prest trer frem for å ofre til Gud på folkets vegne. Han skal skille seg ut når han er i denne situasjonen. På tekstilene i Øyer kirke finner vi jakobsstigen de tre englene som kom til Abraham for å fortelle han at han skulle bli far til en sønn Guds hellighet som den treenige og evige, og symbolene for tro håp og kjærlighet. Som den siste fortalte sokneprest Øyvind Sagedal om Øyer kirkes historie om innredningen og om mesteren Bjørn Bjørnson Olstad som ikke bare bygget og konstruerte selve kirkebygget, men som også skar ut den vakre prekestolen. Han var en av de første som benyttet seg av den såkalte akantusstilen som etter hvert ble svært populær og finnes i en rekke av dalens kirker. Han fortalte videre interessant om altertavlen hvor selve maleriet nattverden er malt av Eggert Munch som var prestesønn fra Vågå og i slekt med den senere så berømte Edvard Munch. Bli kjent med Øyer kirke var en usedvanlig kveld ikke desto mindre ble det en særdeles minnerik og interessant kveld som tilhørerne var svært takknemlige for. En stor takk til Øyer kirkeakademi for initiativet og arrangementet. Ved utgangen var det anledning til å gi en gave til nytt orgel. Det kom inn kr. 3450,-. Leiv Tore Briseid 11

12 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Rådet hadde møte Følgende er tilført protokollen. Geir ønsket velkommen og ledet møtet. Møtet åpnet med ei salme. Innkalling til møte godkjent. Møtebok fra møte godkjent Sak 22/2012 Framtidig kirkeordning. Drøfting av spørsmål som var utsendt til forrige møte, særlig i forhold til lokale ordninger. Våre svar som sendes kirkerådet følger som vedlegg Sak 23/2012 Orientering fra Diakoniutvalget Idedugnad omkring diakonale oppgaver Det ble orientert fra begge sokn om arbeidet med diakoni. Det ble en fin idedugnad på oppgaver som kan være aktuelle å ta fatt i. Det første vil være at diakoniutvalget står for kirkekaffe etter Allehelgensmesse i begge sokn. Sak 24/2012 Referatsak Evaluering Åpen kirke2012: Åpen 20 dager kl Besøk Øyer: 92 pers, Tretten 41 pers. Positivt tiltak. Ordningen ønskes videreført Ekstraordinært årsmøte Konfirmantleiren. Tilbakemelding til Øyer kommune vedr. Budsjett Planramme for ØTKR Info-møte 5. Sept i N.Ål kirke om ny kirkeordning Referatsaker tatt til underretning Berit Sundli, kirkeverge Red. merknad: Protokollen fra ovenstående møte kom til redaksjonen etter at redaksjonen for forrige nummer av Klokkeklang var avsluttet. Rådet hadde møte Følgende er tilført protokollen. Tilstede: Geir Korslund, Kristian Tande, Svein Ørslien, Alma Hovda Bø, Gro Helene Hjelmstad, Synnøve Bratt Ann Karin Hongshagen, Elin Paulsrud, Ivar Bryhn, Mona Janett Mosveen, Kåre Solbakken, Øyvind Sagedal, Morten Brendløkken Forfall: Borghild Nysveen, Øystein Svendsen, Bente Kråbøl, Eldar Kjørstad. Dessuten møtte Berit Sundli som førte protokollen. Geir ønsket velkommen og ledet møtet. Han åpnet møtet, og fortalte om Øyer-kofta, og de kirkelige symbolene som er strikket i mønstret på denne. Det er Hjørdis Grimsrud som komponerte Øyer-kofta for 40 år siden. Innkalling til møte godkjent. Møtebok fra møte godkjent Sak 25/2012 Økonomisk Tertialrapport Kristian Tande redegjorde for tertialrapport. Den økonomiske situasjonen er bra. Rapporten tas til underretning. Sak 26/2012 Offerformål 2013 Vedtak: Offerformål i 2013: Kirkens familievern, Kirkens SOS Hedmark /Oppland, Redd Barna, VTC Jerusalem, Yamm barnehjem Russland, Frivilligsentralen, Sjømannskirken, Frelsesarmeen, Kirkens nødhjelp, menighetene i Øyer og Tretten. Sak 27/2012 Orientering fra Trosopplæringsutvalget Sagedal redegjorde for bakgrunn for trosopplæringen. Leder i trosopplæringsutvalget Elin Paulsrud redegjorde for oppgavene. Mye arbeid er lagt på medlemmene i utvalget. Diskusjon på hva kan gjøres annerledes. Spesielt i forbindelse med konfirmasjon. Orientering tas til underretning Sak 28/2012 Referatsak Diakonikonferansen på Hamar den 20. Sept Alma og Ann Karin hadde et nyttig referat fra konferansen. Det var 7 personer fra Øyer som deltok. Geir orienterte fra møte i orgelkomiteen Kristian orienterte om behov for utstyr til Tretten kirke når den blir ferdig restauret. Referatsaker tatt til underretning. Berit Sundli, kirkeverge 12

13 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Rådet hadde møte Følgende er tilført protokollen. Tilstede: Geir Korslund, Kristian Tande, Svein Ørslien, Alma Hovda Bø, Synnøve Bratt Ann Karin Hongshagen, Elin Paulsrud, Øystein Svendsen, Bente Kråbøl, Eldar Kjørstad, Anne Aronsven, Øyvind Sagedal, Morten Brendløkken Forfall: Gro Helene Hjelmstad, Borghild Nysveen, Kåre Solbakken. Dessuten møtte Berit Sundli som førte protokollen. Geir ønsket velkommen og ledet møtet. Innkalling til møte godkjent. Møtebok fra møte godkjent. Kommentar vedr konfirmasjon: Diskusjon om fordeling av kort og gaver tas opp på senere møte. Sak 29/2012 Valg Leder og nestleder Øyer og Tretten kirkelige råd for 1 år: Geir Korslund leder, Kristian Tande nestleder Revisorer Klokkeklang 1 år : Jan Erik Nordlien, Bodil Høybakken Sak 30/2012 Justering av budsjett 2012 Nedtaking av tårnet ved Tretten kirke har medført større utgifter enn budsjettert. Det må derfor tilleggsbevilges på vedlikeholdsposten. Utgiften kan dekkes ved bruk av bundet fond Tretten kirke restaurering. Det ligger også an til at lønnsutgiftene blir høyere enn beregnet, men hvor mye dette utgjør er foreløpig noe usikkert. Forslag til vedtak lagt fram på rådsmøtet: Budsjett for 2012 endres slik: Fast lønn økes med kr til kr Konfirmantleir o.l. reduseres med kr til kr Energi reduseres med kr til kr Avgifter, gebyrer o.l. reduseres med kr til kr Verktøy, utstyr o.l. reduseres med kr til kr Graving, brøyting reduseres med kr til kr Vedlikehold økes med kr til kr Avsetning til ubundne fond økes med kr til kr Avsetning til bundne fond økes med kr til kr Tilskudd/gaver fra andre økes med kr til kr Bruk av tidl. års regsk.messig mindreforbruk kr til kr Bruk av bundne fond økes med kr til kr Vedtak: Framlagte forslag på budsjettjusteringer vedtas. Sak 31/2012 Årsbudsjett 2013 Økonomiutvalget har lagt opp til et årsbudsjett i balanse uten bruk av fondsmidler. Det er blitt mulig fordi formannskapet har gått inn for å øke rammetilskuddet til ØTKR med kr Med et kommunalt tilskudd på kr og andre forventede inntekter på omlag kr , har vi en budsjettramme på kr for neste år. Det er et stramt budsjett, som vil kreve nøkternhet av alle. Men vi kan videreføre vår virksomhet på dagens nivå, og kanskje utvikle utvalgenes arbeid ved hjelp av inntekter fra offer og gaver til menighetene. Forslag til driftsbudsjett følger på neste side. 13

14 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Forslag til vedtak: Driftsbudsjett 2013 Øyer og Tretten kirkelige råd DRIFTSINNTEKTER Budsjett 2013 Regnskap 2011 Brukerbetalinger Refusjoner/overføringer Statlige tilskudd Tilskudd fra kommunen Gaver/innsamlede midler Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Refusjoner/overføringer Tilskudd og gaver Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter Renteutgifter 0 0 Netto finansinntekter/-utgifter Avskrivninger Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond *Sum avsetninger Mer-/mindreforbruk Vedtak: Forslag til driftsbudsjett 2013 for Øyer og Tretten kirkelige råd vedtas. Sak 32/2012 Referatsak Møteplan 1. Halvår 2013: 22.01, 19.02, 23.04, Godkjent Fritak fra verv i Øyer og Tretten kirkelige råd Referatsaker tatt til underretning Øyer og Tretten kirkelige råd Berit Sundli, kirkeverge 14

15 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Gaver til menighetsarbeidet i Øyer og Tretten Hjertelig takk til alle som har gitt gaver til menighetsarbeidet i Øyer og Tretten til konto nr Det er mange og viktige oppgaver som pengene skal brukes til. Gaver fra samme giver som til sammen gjennom året utgjør 500,- blir innrapportert til skattemyndighetene, og gir skattefradrag. Harald Løvseth 200 Helge Aamot 300 Kristine Gunstad 500 Ole Knudsen 300 Geir Martin Korslund 500 Petra og Leiv Valberg 300 Egil Olav Ruud 200 Randi Margrethe Høvre Nordølum 400 Elin-Dagny B Fossheim 400 Halvard Ørjasæter 200 Reidun Brynestad 200 Rolf Arne Stenersen 200 Berit Skovdahl 300 Aud Pettersson 200 Erling Offigstad 400 Marit Kristine Melberg 300 Borghild Bø Wenger 200 Turid Karlsen 200 Astrid Bjørnstad 200 Olaug Ekreim 200 Arnhild Sagedal Wroldsen 200 A. Thoresgård 200 Anne Karin Stener 200 Eldar Kjørstad 300 Arne Svalund 250 Inger Dahl 500 Grønborg Christensen 150 Mary og Johan Bakken KLOKKEKLANGS REGNSKAP FOR 2011 Slik det er gjengitt i Klokkeklang nr. 3/2012, s, 23, er revidert med følgende påtegning: Gjennomgått og godkjent, Kirkerådet har stilt fellesrådene en del spørsmål i forbindelse med endringer i kirkeordningen. Nedenfor gjengir vi spørsmålene, og svarene fra Øyer og Tretten kirkelige råd i møte den : Kjennetegn på en god kirkeordning -5- Hvordan kan kirkeordningen støtte opp om menighetens oppgaver? Formuler kort inntil tre moment. Disse bør ikke handle om økonomiske behov. Vedta at sognet og menigheten, nær grasrota er viktigste enhet. Ved klar definering av sognet og menighetens oppgaver. -6- Hvor stor betydning mener dere at spørsmålet om organiseringen av kirken lokalt har for kirkens framtid? Svært liten betydning Liten betydning Stor betydning Svært stor betydning Vet ikke Bodil Høibakken. sign. Jan Erik Nordlien, sign. ENDRINGER I KIRKEORDNINGEN 15 Vurdering av dagens ordning -7- Hvilke sider ved dagens ordning bidrar til å fremme eller hemme menighetsrådets oppgaver? Formuler inntil tre momenter for og mot. Vi har forsøksordning med felles kirkelig råd for begge sogn i kommunen. Dette fungerer meget godt her. Bedre økonomisk styring. Mindre fokus på menighetsrådets oppgaver i rådet. Dette ivaretas av utvalgene. -8- Hvilke sider ved dagens ordning bidrar til å fremme eller hemme fellesrådets oppgaver? Formuler inntil tre momenter for og mot. Større profesjonalitet i arbeidet. Mer helhetlig tenking. -9- Hvilke sider ved dagens ordning bidrar til å fremme eller hemme bispedømmerådets oppgaver? Formuler inntil tre momenter for og mot.

16 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Lokal organisering -10- Menighetene er i dag representert av to organ, menighetsråd og fellesråd. Hvilke erfaringer har dere med dette? Angi gjerne både positive og negative erfaringer. Samme svar som 7 og Hvis det skal være to organer i framtiden, hvordan skal arbeidsdelingen mellom disse være? Ved felles kirkelig råd er både rådets faste medlemmer og varamedlemmer like viktige for at menighetsarbeidet skal kunne utføres. Dette skaper større engasjement blant flere Bør sokn slås sammen, slik at soknene kan bli mer robuste enheter? Ja Nei Vet ikke Hvis ja, hva bør i så fall være grunner til sammenslåing? (For menighetsråd): -13- Er deres eget sokn passe stort? Ja Nei Vet ikke Har dere ytterligere kommentarer til størrelsen på deres eget sokn? Har dere ytterligere kommentarer til sammenslåing av fellesråd? Menighetens forhold til kommunen og lokalsamfunnet (jf. s 15) -15- Hvor viktig er det å ha et kirkelig organ på kommunenivå, tilsvarende dagens fellesråd? Ikke viktig Litt viktig Ganske viktig Svært viktig Vet ikke -16- Hvordan bør forholdet til kommunen ivaretas? Via et fellesråd for alle sokn i kommunen Via et prostiråd som enten dekker flere kommuner eller er en del av en storkommune Direkte fra menighetsråd til kommunen Vet ikke -17- Det skal fortsatt være et nivå mellom menigheten og Kirkemøtet. Hva bør mellomnivået være? Et organ på bispedømmenivå Et organ på prostinivå Organer på fellesrådsnivå Vet ikke -14- Mener dere fellesråd bør slås sammen? Ja Nei Vet ikke Høsttakkefest i våre kirker. Bygdekvinnelaget hadde pyntet kirkene med markens grøde. Takk til Syngegjengen som sjarmerer med sin sang i Tretten kirke Takk til Normisjon som også i år kjøpte bibler til utdeling til 5 klasse på høsttakkefesten i våre kirker. I Øyer delte vi ut 16 bibler, på Tretten 8. Tore Thomassen var med på familiegudstjenesten i begge kirker, med tale og sang. Bibelen i ny drakt. Bygdekvinnelaget i begge sogn pyntet kirkene med markens grøde. Trubaduren Tore Thomassen talte og sang. 16

17 To haugianerkvinner Av Sigmund Ihle Hans Nielsen Hauge var to gongar i Øyer, i 1800 og Fyrste gongen heldt han eitt møte. Det var på Stav. Andre gongen heldt han 3 samlingar. Også denne gongen tok han inn på Stav, der han heldt fyrste møtet. Dei to andre var på Langgard og Lunke. Om møtet på Stav 1803: På Tretten vestside budde to jenter, Synnøv og Beret Romundgardsstugun. Dei hadde fått høyra om møtet. Både Synnøv og Beret gjekk med alvorstankar. Nå sette dei alt inn på å få høyra Hauge. Men det var i skurdonna, og dei måtte få skore ferdig kvar sitt åkermål. Dei skunda seg alt dei vann, fekk pynta seg, kom seg sørover til sundet ved Holmen, kom seg over Lågen og vidare nordover til Stav. Da dei gjekk over Stavsbrua, høyrde dei salmesongen ut gjennom vindauga og var redde dei kom for seint. Da dei endeleg kom fram, var huset stappfullt, men dei fekk trengt seg opp ei trapp og vart ståande på gangen i andre etasje. Hauge tala, og kvar for seg fekk Synnøv og Beret gjort opp si hjartesak med Gud. Båe stod fast i trua livet ut. Dei etterlèt gode minne i bygda. Nokre få, stutte trekk frå deira vidare livslaup: Beret var ei tid tenest-jente hos Hauge på Breitvedt. Seinare gifta ho seg og vart buande i Jutulstadhaugen i Øyer. Dei fekk ikkje born. Om Beret møtte ein ungdom etter vegen, spurde ho gjerne: «Har døkk tenkt på døkkår skaper i døkkør ungdom, da? Da dronning Louise på kroningsreisa i 1860 overnatta i Øyer prestgard hos sokneprest Nissen, var det møtt fram mykje folk for å få eit glimt av dronninga. Det var sett opp sperre, så ikkje folk skulle bli for nærgåande. Men Beret fekk trengt seg gjennom utan at vakta hindra henne. Ho fekk veksla ord med dronninga. Ingen veit kva Beret sa, men ho tala sikkert om åndelege ting. Beret levde som enkje i nokre år. Det hadde støtt vore smått for henne, men ho klaga aldri. Sist på, da ho ikkje lenger greide å koma seg til kyrkja, heldt ho samlingar heime, i sitt ringe hus. Her kom gjerne Jens Johnsgaard eller andre kjende haugianarar. Folket på Jutulstad såg ofte om Beret. Ein dag dei kom opp i Jutulstadhaugen, fann dei henne død, sitjande på ein stol framved omnen. Syster til Beret, Synnøv, vart buande i Romundgardsstugun. Også ho gifta seg, men var ikkje heldig med ekteskapet. Mannen drakk, og økonomien var skral. Ho og vart enkje. Smått var det - det kunne bli tomt både for det eine og det andre. Da hende det ho tok seg ein tur på bygda. Ikkje for «å bea seg», men ho kom for å vera til nytte. Synnøv var pen, ho hadde eit lyst sinn, det vart helg der ho kom inn. Såleis var ho alle stader velkomen. Så dyktig ho var, var det lett for henne å få eikvart å gjera, så som bøting og spinning. Ho vart verande på staden så lenge det fall seg. Da ho skulle gå, tok ho så vakker avskil. Fyrst tok ho alle i handa og takka for seg. Borte ved døra snudde ho seg og med si fine stemme song ho dette verset: «Er det ikkje Tid at vandre? Evigheden er os nær, Beder, streber med hverandre At formane hver især! Hid I Store, hid I Smaa, Tager Jesu Kors kun paa, Følger Alle, Ingen svige, Hvo, der vil til Himmerige.» (Fritt etter Bygdaboka og bok av Sigrid Svendsen) 17

18 Litt av hvert Redigert av Ole Johs Gillebo DE LÆRDE STRIDES! Bibelforskere hevder med stadig større overbevisning at «sterk drikk» er en feil oversettelse av det hebraiske ordet «sjekar». Ordet er brukt en rekke ganger i Bibelen og helst i advarsler mot alkoholmisbruk. Feil oversettelse? I siste utgave av tidsskriftet Biblical Arceology Review hevder den amerikanske bibelforskeren Michael Homan at «sjekar» bør oversettes med «øl». Den norske bibeloversetteren Anders Aschim er enig og sier problemstillingen er godt kjent for teamet som har arbeidet med den nye, norske oversettelsen av Det gamle testamentet. Frisk diskusjon. Aschim røper at det vært noen friske øldiskusjoner i oversettelsesarbeidet. Men konklusjonen er at den tradisjonelle gjengivelsen «sterk drikk» blir stående, sier Aschim, som røper at han selv har vært ølets sterkeste talsmann i diskusjonen. Ny norsk oversettelse av Det gamle testamentet skal være klar neste år (Fra Vårt land nettutg ) Nå blir det ny kirke i Våler Kommunestyret i Våler har nå vedtatt å bevilge 22 millioner kroner til ny kirke på ny tomt. Fellesrådet som søkte om støtten fikk dermed gjennomslag, og nå kan planleggingen av Våler kirke starte, skriver Glåmdalen. Omdømmesvikt. Det var i mai 2009 at Våler kirke brant ned til grunnen. Mye av inventaret ble reddet ut, blant annet altertavlen fra den gamle Mariakirken fra 1697, skapet og døpefonten fra 1200 tallet. Veien fram til ny kirke har vært lang for bygdefolket, og de har kranglet åpenlyst om bygging på gammel eller ny tomt. Så langt har det gått at Høyres representant, Arne Bekkevold, under mandagens kommunestyremøte uttalte at det er Vålers omdømmebudsjett som har fått den hardeste smellen i forbindelse med kirkekrangelen. (Fra Vårt Land nett ) HEGE FAGERMOEN nylig fratrådt som sokneprest i Skjåk, har fått tildelt Skjåkprisen, for det ho har gjort for bygda som kulturinteressert sokneprest og for varm omtale av Skjåk i inn- og utland. Utdelinga var ved ein kulturkveld 9.november. Du tok bygda inn i kyrkja og kyrkja ut til bygda, sa ordførar Rolv Kristen Øygard blant anna i begrunnelsen. Foto: Hans Erik Kjosbakken, Fjuken. JUL TANKE OG ETTERTANKE. I et lengre intervju i Kirkens Nødhjelp Magasinet oktober 2012 med finansminister Sigbjørn Johnsen blir han spurt: Hva gjør egentlig en finansminister i jula? Og han svarer: - Jeg tror jul er noe av det som er mest bestandig. For meg er det viktig å ta med noe av de tradisjonene ens barndoms jul hadde, tenke på de lange linjene. Julen er jo nettopp det, en tid for tanke og ettertanke. Og julebudskapet er med hele tiden... Dette med å skape fred står sentralt i denne sammenheng. Det er for så vidt viktig hele året, men ved juletider får man litt ekstra tid til å tenke over disse tingene. Hvis vi klarer å bygge de nye generasjonene på fred, på fredelig sameksistens, da har vi gjort et langt sprang. Norsk salmebok 2013 Den nye salmeboka blei autorisert av Kyrkemøtet i april Salmeboka blir utgitt hausten 2013 og får tittelen «Norsk salmebok 2013». Norsk salmebok 2013 inneheld 899 salmenummer med til saman 1079 tekster. I tillegg kjem det eit utval av bibelske salmar og liturgiske ledd på 900-nummera. Salmeboka har større sjangerbreidde enn tidlegare salmebøker i Den norske kyrkja og rommar den kjente og kjære salmeskatten så vel som nye salmar frå inn- og utland. Utvalet vitnar om at 18

19 kyrkja samstundes er grunnfesta i lokalmiljøet og i ein verdsvid fellesskap. 535 nummer i den nye boka er førte vidare frå Norsk Salmebok (1985), og 124 nummer kjem frå Salmer Talet på nye salmar er 240, og av desse var 174 med i høyringsframlegget Salmebok Av salmane på norsk språk er 39,0 % på nynorsk og 61,0 % på bokmål. Det er òg med 15 salmar på kvart av dei tre samiske språka, og på kvensk. (Fra kirken.no) MER Redigert av Leiv Tore Briseid Litt av hvert Blant dem som likevel velger tradisjonelle salmer er O bli hos meg og O store Gud på førsteplass. Andre salmer som også er mye brukt er Å nåde stor og Natten er omme. (Fra Vårt Land). Bibelskole nektet visum. Russiske myndigheter strammer inn visumpraksisen for religiøse og politiske grupper, skriver avisen Dagen i Bergen. I flere år har Misjonssambandets bibelskole i Tromsø arrangert studietur til Russland. Denne høsten måtte imidlertid turen avlyses. Skolen fikk nemlig ikke visum til landet. Den norske Helsingforskomite opplever likeledes at det blir stadig mer komplisert og ofte umulig å komme inn i Russland. Ifølge komiteen er det tegn som tyder på at den russisk ortodokse kirke og russiske myndigheter er skeptiske til alt som kan se ut som misjonsvirksomhet. (Fra avisen Dagen ). Misjonsforbundet satser i Romania Romania er et av Misjonsforbundets nye satsingsland for misjon. De første årene vil arbeidet bli konsentrert om byen Onesti som ligger nordøst for hovedstaden Bucuresti. Satsingen vil ha preg av dansk norsk samarbeid. Arbeidet vil i første rekke dreie seg om å bygge opp menigheter og utvikle sosiale prosjekter. Misjonsforbundet har et langtidsperspektiv på denne satsingen. Samtidig ønsker en å unngå utenlandsk tilstedeværelse og økonomisk støtte over et alt for langt tidsrom. (Fra avisen Vårt Land). Ny form for sørgesang i England. Popmusikk har mer og mer skjøvet bort tradisjonelle salmer i britiske begravelser. Frank Sinatras vise My Way topper listen over de ti mest populære sangene som brukes. Sangen fremføres i nesten hver sjette begravelse. Deretter følger Time to say godbye og Wind beneath my wings. Ølstopp etter bispeoppfordring. Fotballklubben Bodø/Glimt fulgte for ikke lenge siden oppfordringen fra biskop Tor. B.Jørgensen og droppet ølsalg i kirketiden søndag. Biskopen gikk i høst offentlig ut og ba fotballklubben sørge for at ølsalg ikke finner sted når folk samles til gudstjeneste. Klubbens ledelse innrømmet etter dette at de ikke hadde tenkt over at tidspunktet for ølsalg på stadion kolliderte med gudstjenestene. Etter samtale med biskopen ble ølsalget utsatt fra klokken til klokken (Fra Vårt Land ). Maler altertavle ved Jordan. Maleren Håkon Gullvåg er i gang med skissene til altertavle i en kirke som nå reises ved Jesu døpested ved elven Jordan. Kirkekunstnere fra hele verden er invitert til å delta. Biskop Moaib Younan i Den evangelisk lutherske kirke Jordan og Israel sier følgende om Håkon Gullvåg: Jeg vil ha en kunstner som har et stort hjerte for et slikt sted, og det har Håkon Gullvåg. Herren vil inspirere ham til å lage et flott maleri. Biskop Younan er ved siden av å være biskop også president i Det Lutherske Verdensforbund. Han deltok også på Olavsfestdagene i Trondheim sist sommer. Håkon Gullvåg sier i et intervju at det er veldig inspirerende med en slik utfordring. En har liksom følelsen av å være i en slags kjerne. Jeg merker at dette er et av de viktigste prosjekter jeg gjør, sier han. Håkon Gullvåg har tidligere laget en rekke kirkeutsmykninger i Norge, blant annet i Seegård nye kirke i Snertingdal. (Fra Vårt Land ). 19

20 Omsorgsberedskapen i Øyer har gjort opp status for 2012 og sendt sin årsmelding til bygdekvinnelagene og sanitetsforeningene i kommunen. Vi ønsker å orientere bygdefolket om hva denne gruppa er for noe, og sender derfor en revidert utgave av årsmeldinga til Klokkeklang. I årsmeldinga går det fram at Omsorgsberedskapen i Øyer er en frivillig beredskapsgruppe innenfor Øyer og Tretten Sanitetsforeninger og Øyer og Tretten Bygdekvinnelag. Gruppa har skriftlig avtale med kommunen om å bidra med tjenester hvis bygda utsettes for katastrofer eller ulykker som er større enn det den ordinære kommunale beredskapen kan klare. Avtalen følger valgperioden, og vi er nå inne i vår andre periode. Videre har vi avtale med politiet og står oppført på deres ressursliste for Øyer. Vi har spesielt sagt oss villige til å bidra med matlaging til hjelpepersonell ved f.eks. flom, brann, leiteaksjoner og redningsaksjoner. Videre kan vi være med og gi omsorg ved for eksempel evakuering på institusjon, på mottakssenter og lignende, da etter avtale og under ledelse av kommunens fagteam. Det er viktig å merke seg at vi ikke er fagfolk, og vi skal derfor ikke utføre arbeid som krever spesiell kompetanse, men vi er vanlige voksne damer med forskjellig alder og yrkesbakgrunn, som har vilje, erfaring og tid til å hjelpe til med forskjellig når behovet melder seg. En gang har vi vært ute i oppdrag og da laga vi mat til ca 50 personer ved en leiteaksjon for noen år siden. Heldigvis blei det bare ett måltid da aksjonen fikk en lykkelig slutt, men flere andre steder i landet har ei slik omsorgsberedskapsgruppe laga mat til mannskap i flere dager ved tilsvarende aksjoner. I vår var omsorgsberedskapsgruppa engasjert til å ordne lunsj på en øvelse som politiet arrangerte for alle berørte etater hvis det skulle bli ei ulykke i den nye tunnelen. Det er veldig viktig for oss å kunne være med på øvelser for å justere både innkjøpslister og tids- og personbruk. Vi er jo i den rare situasjonen at vi egentlig ikke ønsker å bli brukt, men samtidig ønsker vi å være godt forberedt når det skulle skje noe og vi blir tilkalt. Det er derfor en utfordring å holde interessen og entusiasmen i gruppa ved like, men vi prøver på ymse vis å ha kontakt med gruppemedlemmene i alle fall to ganger i året. Det gjør vi ved f.eks. å arrangerer møter der vi blir opplyst om relevante temaer, og som oftest har vi med en fra kommunen, fra politiet, presten, psykiatrisk sjukepleier eller lignende, og vi arrangerer førstehjelpskurs. Samtidig oppdaterer vi oss på hvilke avtaler vi har gjort med butikker om handling av mat, også utenom åpningstid, med kjøkken vi kan bruke, og vi prøver å tenke scenarier der vi kan bli brukt, hvilke utfordringer og problemer vi kan støte på. Alle som deltar i gruppa, har skrevet under taushetserklæring og har da det samme krav til taushet som andre helsearbeidere. Dette er de viktigste grunnene til at omsorgsberedskapen er ei egen gruppe og ikke bare alle medlemmene i foreningene. (Vi har skriftlige avtaler med KIWI- og COOPbutikkene i Øyer og Tretten, og avtaler med sjukehjemmet, Stav og samfunnshusene om bruk av kjøkken). I tillegg arrangerer Oppland N.K.S. en kursdag i året for alle disse gruppene i fylket (13 i alt), i fjor var det en psykolog som fortalte om ulike reaksjoner folk kan ha på sterke opplevelser, i år er det en politimann med beredskapsansvar som forteller om deres arbeidsoppgaver ved ulike krisesituasjoner. Omsorgsberedskapsgruppa i Øyer består av 32 damer, 24 i Øyer og 8 på Tretten. Styret består av Alma Hovda Bø, leder og Doris Hagen, nestleder. Dessuten er lederne i de fire foreningene som «eier» omsorgsberedskapen også med på styremøtene, der aktiviteten for året blir lagt opp. Disse er i år Grethe Holst, Tretten Sanitetsforening, Tone Rui, Tretten Bygdekvinnelag, Monika Brügger, Øyer Sanitetsforening og Anne Berit Riisehagen, Øyer Bygdekvinnelag. Hvis noen syns at dette arbeidet virker meningsfylt og har lyst til å være med og stille seg til disposisjon i en krisesituasjon, så ta kontakt med en av oss. 20

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58 Martin Enger Holm 3:36 Vokal: Martin og Henrik Enger Holm Trompet: Tine Thing Helseth Høyr kor englar syng frå sky Krist er fødd i Davids by kjem med frelse til oss ned gir oss med Gud Fader fred Glade

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B ORDNING FOR Vigsel Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå bryllaupsfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda, og det kan vera tillegg til handlinga

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Sola menighet

DEN NORSKE KIRKE Sola menighet DEN NORSKE KIRKE Sola menighet INNKALLING SOLA MENIGHETSRÅD TID: Torsdag 14.03.2013 kl. 19.00 22.00 STED: Menighetssenteret Til: Hovedmedlemmer: Turid Tjora Anne Abrahamsen Marianne Hovland Svein Inge

Detaljer

Et inkluderende fellesskap i tro, med håp og av kjærlighet.

Et inkluderende fellesskap i tro, med håp og av kjærlighet. DEN NORSKE KIRKE Hedalen menighetsråd Et inkluderende fellesskap i tro, med håp og av kjærlighet. Dato : 26.03.15 Arkiv : Deres ref. : Vår ref. : LISTE OVER SAKER BEHANDLET I MENIGHETSRÅDET I 2014: 16.01.2014:

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Songar til julefesten 2014

Songar til julefesten 2014 Songar til julefesten 2014 Tenn lys! Det lyser i stille grender Nå tennes tusen julelys Deilig er jorden Glade jul Et barn er født i Betlehem O Jul med din glede Jeg gikk meg over sjø og land Så går vi

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kommentarar til innhald Presentasjonen er skrive på nynorsk, men bibelsitata er

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Fastelavenssøndag kommer 10 februar i år, feitetirsdag er tirsdagen etter, 12 februar, og så starter

Detaljer

Møteprotokoll. Hinna menighetsråd. Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler 12.06.2014 14/507-15 1569/14 012.1 Katrine Pedersen, 51 90 57 72

Møteprotokoll. Hinna menighetsråd. Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler 12.06.2014 14/507-15 1569/14 012.1 Katrine Pedersen, 51 90 57 72 Den norske kirke Hinna menighet Møteprotokoll Hinna menighetsråd Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler 12.06.2014 14/507-15 1569/14 012.1 Katrine Pedersen, 51 90 57 72 Møtested: Møterom i underetasje i

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

MØTEPROTOKOLL SAKLISTE. 23/15 15/3253 Sak oversendt frå Fylkesrådet for eldre - Timebestilling for eldre hjå fastlege

MØTEPROTOKOLL SAKLISTE. 23/15 15/3253 Sak oversendt frå Fylkesrådet for eldre - Timebestilling for eldre hjå fastlege MØTEPROTOKOLL Utval Eldrerådet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 30.11.2015 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 14.25 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Johannes Lad, Kåre Høyheim,

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Årsmelding 2012. Styret:

Årsmelding 2012. Styret: Årsmelding 2012 Styret: Arne Landmark Haslum Heidi Holstad Oslo Thor Even Tomter Brøttum Olav Thorstad Rolf Messenlien Lillehammer Reidun Holten Oslo Toril Johnsen Hans Tjernæs Gaupen Bergljot Urdahl Lillehammer

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Det registreres en nedgang antall nattverdgjester selv med tilnærmet samme antall gudstjenester med nattverdgang (22 i 2014 mot 21 i 2013)

Det registreres en nedgang antall nattverdgjester selv med tilnærmet samme antall gudstjenester med nattverdgang (22 i 2014 mot 21 i 2013) Årsmelding 2014 Virksomhet Kirken Totalt var det i alt 2981 besøkende til kirken, en økning på 499 personer fra 2013. Av disse var 2.564 til stede ved ordinære gudstjenester. 417 personer var tilstede

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

NANSET MENIGHETSRÅD. Vikingveien 9, 3274 LARVIK Tlf.: 33 13 16 60 (Nanset kirke) Møtebok SAKSLISTE NR: 7-2014 SAKSNUMMER... SIDE

NANSET MENIGHETSRÅD. Vikingveien 9, 3274 LARVIK Tlf.: 33 13 16 60 (Nanset kirke) Møtebok SAKSLISTE NR: 7-2014 SAKSNUMMER... SIDE NANSET MENIGHETSRÅD Vikingveien 9, 3274 LARVIK Tlf.: 33 13 16 60 (Nanset kirke) Møtebok NANSET KIRKE Møtested: Urdaveien 1 Møtedato: 16.09.14 Tid: Kl 18.30-22 SAKSLISTE NR: 7-2014 SAKSNUMMER... SIDE SAK

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Årsmelding for Snillfjord Menighetsråd 2014

Årsmelding for Snillfjord Menighetsråd 2014 Årsmelding for Snillfjord Menighetsråd 2014 Snillfjord kirke er et vakkert samlingspunkt Oppussing av kirkens kunstmaling Lys våken deltakere lager engler Konfirmert 2014(men presentert høsten 2013) Vi

Detaljer

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kandidater til Fana sokneråd 2015 Kandidater til Fana sokneråd 2015 Fire spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor vil du bli medlem av Fana sokneråd? 2. Hva mener du er det viktigste for soknerådet i de neste fire årene? 3. Hvilke områder

Detaljer

Årsmelding 2012 Menighetens årsmøte 14.april 2013. «Tveit menighet ønsker å være en inkluderende menighet der vi tjener Herren med glede.

Årsmelding 2012 Menighetens årsmøte 14.april 2013. «Tveit menighet ønsker å være en inkluderende menighet der vi tjener Herren med glede. Årsmelding 2012 Menighetens årsmøte 14.april 2013. «Tveit menighet ønsker å være en inkluderende menighet der vi tjener Herren med glede.» Først vil vi takke alle medarbeidere, frivillige og ansatte, som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Møteinnkalling. Bekkefaret menighetsråd. Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler 08.01.2015 15/16-4 75/15 012.1 Sigurd Olav Lende, 51 90 59 62

Møteinnkalling. Bekkefaret menighetsråd. Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler 08.01.2015 15/16-4 75/15 012.1 Sigurd Olav Lende, 51 90 59 62 Den norske kirke Bekkefaret menighetsråd Møteinnkalling Bekkefaret menighetsråd 08.01.2015 15/16-4 75/15 012.1 Sigurd Olav Lende, 51 90 59 62 Møtested: Kirkestuen, Bekkefaret kirke Møtedato: 13.01.2015

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

VIGSEL. 3. Handlinga skjer i kyrkja eller ein annan gudstenestestad som etter avgjerd av biskopen kan brukast til vigsel.

VIGSEL. 3. Handlinga skjer i kyrkja eller ein annan gudstenestestad som etter avgjerd av biskopen kan brukast til vigsel. VIGSEL Allmenne føresegner 1. Ekteskap vert inngått ved at kvinne og mann offentleg, i nærvere av vitne og for godkjend (borgarleg eller kyrkjeleg) styremakt, gjev løfte til kvarandre om at dei vil leva

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no tidebøn Efrem Forlag 2009 Rune Richardsen Boka er laga i samarbeid med Svein Arne Myhren (omsetjing) etter mønster av Peter Halldorfs og Per Åkerlunds Tidegärd, Artos 2007. Med løyve. Bibeltekstane er

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Møteprotokoll. Stokka menighetsråd. Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler 27.04.2012 12/432-7 1254/12 012.1 Anne Synnøve Evja Eikill, 51 91 19 94

Møteprotokoll. Stokka menighetsråd. Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler 27.04.2012 12/432-7 1254/12 012.1 Anne Synnøve Evja Eikill, 51 91 19 94 Den norske kirke Stokka menighet Møteprotokoll Stokka menighetsråd Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler 27.04.2012 12/432-7 1254/12 012.1 Anne Synnøve Evja Eikill, 51 91 19 94 Møtested: Stokka kirke, møterom

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VANGSNES SOKNERÅD

ÅRSMELDING FOR VANGSNES SOKNERÅD ÅRSMELDING FOR VANGSNES SOKNERÅD 2014 Årsmelding for Vangsnes Sokneråd 2014. Medlemar: Oddveig Kristine Fimreite ( leiar) Gro Heimdal ( nestleiar og trusopplæring) Leif Audun Sætre ( medlem i fellesrådet)

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Stadnamn for Luster bruk av stadnamnbasen på Internett

Stadnamn for Luster bruk av stadnamnbasen på Internett Stadnamn for Luster bruk av stadnamnbasen på Internett Føredrag på stadnamnmøte i Gaupne, 11.2.2015. Av Randi Melvær, Fylkesarkivet (1) Alle dei 26 kommunane i fylket får publisert nokre av namna sine

Detaljer

Trude Teige. Lene seg mot vinden. Roman

Trude Teige. Lene seg mot vinden. Roman Trude Teige Lene seg mot vinden Roman Om forfatteren: Trude Teige (f. 1960) har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. I 2002 debuterte hun med Havet syng, oppfølgeren Lene seg

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon

DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon Medlemmer Flakstad Fellesråd: Vigdis Mørkved, leder 1.vara Aud Irene Soløy Erling Sandnes, nestleder 2.vara Renate Aasli (innkalles setter

Detaljer

Soknerådsmøte FOK 14. november 2013

Soknerådsmøte FOK 14. november 2013 Soknerådsmøte FOK 14. november 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Helen Hetland Mori Ragnhild Vaage Astrid

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Tananger kirke 04.11.2014

Tananger kirke 04.11.2014 Møtebok Blad 71 Fra kl 18.30 Til kl. 22:30 Tilstede på møtet Medlemmer ( angi ev. hvem som er fraværende) Siv Elin Mæland Nelly Margrethe Hveding Jorunn Elin Haga Sigve Martin Mæland Knut Erik Hollund

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer