Nittedal Kommune. Nittedal sentrum. Geoteknisk vurderingsrapport

Transkript

1 Nittedal Kommune Nittedal sentrum Geoteknisk vurderingsrapport Desember 2009

2

3 rao4n Innhold 1 Innledning Felt- og Laboratoriearbeid Lokalisering, Topografi Grunnforhold Område II Område IV Område V Flomsoner Utnyttelse av områder, egnethet Sikring mot flom og erosjon Fundamentering av konstruksjoner Konklusjon... 9 Referanser Figurer Figur 1: Geografisk Plassering av området... 1 Figur 2: Oversikt over områder for vurdering... 1 Tillegg Tillegg 1: Tillegg 2: Tillegg 3: Tegnforklaring og jordartsklassifisering Jordartsklassifisering Laboratorieundersøkelser Vedlegg [1] Borplan [2] Forenklet Flomsonekart Multiconsult [3] Totalsonderinger [4] CPTU-sonderinger [5] Løsmasseprofil prøvetaking [6] Kornfordelingskurver [7] Ødometerkurver [8] Borlogg prøvetaking [9] Innmålingsdata borpunkter [10] CPTU-tolkning Grunnundersøkelser Nittedal Kommune i Oppdrag ; p:\112\ nittedal kommune. grunnundersøkelser\08 rapporter\rapporter\geoteknisk vurderingsrapport.docx

4 rao4n Innledning Nittedal Kommune utarbeider ny kommunedelplan for Nittedal Sentrum og ønsker geotekniske vurderinger av aktuelle områder for utbygging. Geografisk plassering er vist på oversiktskart figur 1. Områdene som ønskes vurdert er delt opp i område II, IV og V som vist på kart figur 2. Disse ligger i tilknytning til RV 4, avgrenset av Nitelva i øst og skogseiendommer i vest. Rotnes, Nittedal Kommune II IV V Figur 1: Geografisk Plassering av området Figur 2: Oversikt over områder for vurdering For å fremskaffe opplysninger om grunnforhold og grunnlag for vurdering har SWECO fått utført grunnundersøkelser på område IV og V. Foreliggende grunnundersøkelser er vurdert som tilstrekkelig vurderingsgrunnlag på område II. Rapporten gir en oppsummering av utførte felt- og laboratoriearbeider. I tillegg gis det en vurdering av bebyggbarhet og utnyttelse av de ulike delområdene Grunnundersøkelser Nittedal Kommune 1 Oppdrag ; p:\112\ nittedal kommune. grunnundersøkelser\08 rapporter\rapporter\geoteknisk vurderingsrapport.docx

5 rao4n Felt- og Laboratoriearbeid Feltarbeidet er utført av Mesta AS i oktober Det er foretatt 10 totalsonderinger for å kartlegge dybder til faste masser og berg. Totalsondering gir normalt sikker bergbestemmelse ved at det bores ned til berg og 1-2 m inn i berg. Videre er det utført 3 stk CPTU-sonderinger (trykksondering) for å bedømme lagdeling, jordart, lagringsfasthet og i noen grad jordartens styrke og deformasjonsegenskaper. I tillegg er det tatt opp prøveserie (Ø54 mm) til 20 meters dybde i ett punkt. Opptatte prøvesylindre er analysert i geoteknisk laboratorium. Laboratoriearbeidet utføres av Løvlien Geolab AS oktober/november Punktene er innmålt av Mesta AS oktober Lokalisering, Topografi Områdene ligger i Tilknytning til Nittedal Sentrum og RV 4 avgrenset av Nitelva i øst og skogsområder i vest. Områdene består i dag stort sett av dyrket mark med enkelte skogholt. Tomten har en utbredelse på ca 0,4 km 2. Område IV deles av en bekk med utløp i Nitelva. Terrenget er relativt flatt og ligger stort sett på kote med unntak av to punkt på kote 111 og 113. Nitelva har vannspeil målt til omtrent kote 106 i området, og store deler av områdene er dermed utsatt for flom Grunnundersøkelser Nittedal Kommune 2 Oppdrag ; p:\112\ nittedal kommune. grunnundersøkelser\08 rapporter\rapporter\geoteknisk vurderingsrapport.docx

6 rao4n Grunnforhold Med utgangspunkt i utførte sonderinger og laboratorieundersøkelser gis en generell beskrivelse av grunnforholdene. Totalsonderingene viser som ventet generelt liten motstand ned til berg, som er funnet på rundt 30 m dyp for alle boringer bortsett fra borhull 10 hvor berg ble funnet på 55 m dyp. Tidligere utførte grunnundersøkelser på område II viser bløte masser med dybder til berg på m, hvor berget faller av mot vest. 4.1 Område II Grunnundersøkelser utført av Norsk teknisk byggkontroll i 1972, Statens Vegvesen i 1993 og Statens Vegvesen 2007 legges til grunn for vurdering av grunnforhold på dette området. Prøveserie I omtrent midt på område II viser silt og sand ned til 2,5 m etterfulgt av siltig leire. Fra 5 m dyp går leiren over til å være kvikk. Dreietrykksonderinger i nærheten tyder på at kvikkleiren fortsetter ned til 20 m dybde hvor det er fastere masser, antagelig sand. Leiren har skjærfasthet kn/m 2 og vanninnhold % med høyest verdier i de øvre lagene. Leiren antas å være meget kompressibel inntil 5-6 m under terreng [1]. Prøveserie II lenger øst mot Nitelva viser vekslende lag av sand, finsand og leire til ca 6 m dybde etterfulgt av meget sensitiv, men ikke kvikk, bløt leire. Skjærfasthet kn/m 2 avtagende med dybden og vanninnhold %. Leiren her antas å være middels kompressibel. Sand er påtruffet fra ca 11 m dybde og fjell er på 14,5 m [1]. Lenger sør på området, hvor det ble besluttet å bygge renseanlegg, er grunnforholdene bedre med dybder til fjell på 4-10 m med løst lagret sand over sensitiv, men ikke kvikk, siltig leire [1]. Lengst sør på område II, ved Mokrysset er det utført undersøkelser av Statens Vegvesen i 1993 og For prøve P1-220 fra 1993 er det funnet svært bløt men lite sensitiv leire under et ca 1 m tykt lag med tørrskorpeleire. Fra ca 5 meters dybde er det partier med grusig siltig leire. Leiras udrenerte skjærstyrke, S u, varierer mellom kn/m 2 og plastisitetsindeks I p = 8-9 tilsier en lite plastisk leire. Fjelldybder er ikke registrert her, men prøvetaking er ført ned til 9 m uten at fjell er påtruffet. Lenger nord, ved avkjøringen mot idrettsplassen og renseanlegget, er det funnet fjelldybder fra 1,2-3,6 m og grusig sandig silt med trerester over ca 1 m bløt/middels fast leire [2]. Også prøveserie 1 fra 2007 viser bløt leire med noe innslag av siltige masser. Skjærfastheten er 40 kn/m 2 i topplaget og 20 kn/m 2 fra ca 3 m dybde. Leiren klassifiseres som lite til middels sensitiv. For begge prøvene er vanninnholdet er normalt til middels høyt (18-45 %) hvor de høyeste verdiene finnes fra 4-7 m dybde [6] Grunnundersøkelser Nittedal Kommune 3 Oppdrag ; p:\112\ nittedal kommune. grunnundersøkelser\08 rapporter\rapporter\geoteknisk vurderingsrapport.docx

7 rao4n Område IV For område IV er det utført 7 totalsonderinger, 1 prøveserie og 2 CPTU-sonderinger. Totalsonderingene på område IV viser fjelldybder på m med fallende tendens mot nord. Sonderingene viser generelt meget bløt, men ikke kvikk leire. CPTU-sonderingen i borpunkt 1 viser bløt leire med lag av silt og sand ved 10 m dybde. Skjærfastheten er relativt konstant med dybden og varierer mellom kn/m 2. Fra borhull 7 viser CPTU-sonderingene svært bløte grunnforhold med udrenert skjærstyrke fra 3-22 kn/m 2 hvor det ses en økende tendens ned ti 15 m dybde og deretter synkende verdier. Prøveserie er tatt opp i borhull 7. Grunnen består av jord/siltlag ned til 5 meter og deretter bløt leire ned til avsluttet prøveserie på 20 m. Foreløpige resultater fra laboratorieundersøkelser viser middels høyt vanninnhold varierende mellom % med høyest verdier i jord- /siltlaget. Plastisitetsindeks I p =18,6 tilsier middels plastisk leire. Humusinnhold ligger rundt 2 % i prøvene, og romvekt varierer mellom 16 kn/m 3 i toppen til 19 kn/m 3 i dypere leirlag. Udrenert skjærstyrke er målt i leiren og viser kn/m 2 økende med dybden. Omrørt skjærstyrke er målt fra 2-7 kn/m 2 og sensitivitet 7-8 tilsvarer et lite til middels sensitivt materiale. Ødometertestene gir informasjon om materialets stivhet, og gir modultall for prøver fra 7,5 og 17,5 m dyp. Dette indikerer middels til lite kompressibelt leirmateriale. Kornfordelingsanalyse av leirmaterialet i 7,0-7,7 og m dybde viser et finkornig middels gradert materiale hvor % av materialet < 20 μm. Leira klassifiseres som middels telefarlig, telefarlighetsgruppe T Område V For område V er det utført 3 totalsonderinger samt 1 CPTU sondering. Totalsonderingene viser fjell på 25 meters dyp i nordligste punkt synkende til 55 m i sør. Lav sonderingsmotstand indikerer bløt leire i hele dybden, samt tørrskorpelag av varierende tykkelse. CPTU-sondering i borpunkt 8 viser leire med skjærstyrker økende fra 10 kn/m 2 ved overflaten til 35 kn/m 2 på 20 m dybde Grunnundersøkelser Nittedal Kommune 4 Oppdrag ; p:\112\ nittedal kommune. grunnundersøkelser\08 rapporter\rapporter\geoteknisk vurderingsrapport.docx

8 rao4n Flomsoner NVE er i gang med flomsonekartlegging av områdene rundt Nitelva, men et endelig flomsonekart er ikke ferdig utarbeidet. Multiconsult har utarbeidet et forenklet flomsonekart for Nittedal kommune i Normalvassføring er beregnet fra målinger ved Fossen og forutsatt 63 m 3 /s ved Rotnes og kuliminert flomvassføring ved 200-årsflom beregnet til 90 m 3 /s. Beregningene viser at en antatt 200-årsflom vil føre til oversvømmelse for store deler av de vurderte områdene og vannstand 4-5 m over normalvannstand i elva. Områder ikke berørt av denne flommen er arealene nærmest vegen for område II og nordligere deler av område IV og V [5]. 6 Utnyttelse av områder, egnethet Resultater fra utførte grunnundersøkelser tyder på bløt grunn med dårlige stabilitetsegenskaper i området. Det er dypt til fjell og materialet må regnes som relativt setningsømfintlig. Videre er leire et svært finkornig materiale med lav permeabilitet og dårlige dreneringsegenskaper, noe som gjør at eventuelle setninger vil ta lang tid. Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser langs vassdrag og det beste rådet mot tap og skader er å unngå utbygging nær elvebredden. Er det likevel aktuelt å bygge ut flomutsatte områder må det utføres tilstrekkelige flomsikringstiltak. De mest nærliggende flomsikringsmetodene vil være en permanent heving av terrenget eller anlegging av flomverk langs elvebreddene. 6.1 Sikring mot flom og erosjon I NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag av 2009 er sikkerhetsnivå for flomutsatt bebyggelse innskjerpet ved at det for boligbebyggelse nå er samme sikkerhetsnivå som for offentlige bygg, industrilokaler mv. Sikkerhetsnivå tilsvarende en 200-årshendelse vil dermed gjelde det meste av ordinær bebyggelse og må legges til grunn i planleggingsfasen. Et flomverk er en fylling bygget som langsgående diker med tetting mot elva. Høyden av flomverket bestemmes etter dimensjonerende flomvannstand på stedet. På en elveslette vil et stort flomverk på flere meters høyde lett bli dominerende i terrenget og bør planlegges og utformes med tanke på å minimere negative effekter. Flomfyllingen bør trekkes vekk fra elva for å gi rom for naturlige flom og erosjonsprosesser. Et slikt forland kan videre redusere barrierevirkningen av fyllingen, åpner for ferdsel langs elva i tillegg til å ha en flomdempende effekt. Så langt det er mulig legges flomfyllingene i varierende avstand fra elva, nærmest mulig de arealene og byggverkene som skal beskyttes [4]. En flomvoll dimensjonert for 200-årsflom friskmelder ikke uten videre arealene bak for ny utbygging. Konsekvenser ved brudd og tiltakets dimensjon og tilstand må vurderes. Det må Grunnundersøkelser Nittedal Kommune 5 Oppdrag ; p:\112\ nittedal kommune. grunnundersøkelser\08 rapporter\rapporter\geoteknisk vurderingsrapport.docx

9 rao4n videre vurderes om arealene er særlig utsatt ved større flommer enn dimensjonerende flom [3]. Som et alternativ til flomvoll kan det tenkes en terrengheving hvor det aktuelle området fylles opp før utbygging. Det må tas hensyn til at både en flomvoll og fylling vil føre til økte effektivspenninger i grunnen og bæreevne og setningsproblematikk må vurderes. Ved utlegging må det altså legges til en overhøyde slik at endelig fylling har tilstrekkelig høyde med tanke på flomsikring også etter gjennomførte setninger. En flomvoll må dimensjoneres for å tåle relativt store setninger uten at tetning og stabilitet blir negativt påvirket. Eventuelt kan metoder for grunnforsterkning benyttes under fylling og flomvoll for å redusere setningsproblematikken. Fyllingen bør få tid til å gjennomgå størsteparten av setningene før man bygger noe på den. Leire har normalt dårlige dreneringsegenskaper, og det vil ta lang tid før primærsetningene er unnagjort. Et sannsynlig tidsperspektiv vil være år ved normal oppfylling. Ved å benytte vertikaldrenering vil setningsprosessene fremskyndes. Dette gjøres ved at prefabrikerte plastdren blir satt ned i bakken. Drensveien for vannet i leiren blir dermed betydelig kortere, og konsolideringen går raskere. Vertikaldrenering bør kombineres med en forbelastningsfylling, som legges ut over det aktuelle området i konsolideringsperioden. Dette kan være en sprengsteinsfylling med høyde på 2-6 m avhengig av ønsket tid for konsolidering. Over store arealer vil dette være svært kostbart. Det er vanskelig å si noe generelt om prising av tiltaket da dette varierer mye med det enkelte prosjektets omfang og kompleksitet. Som et grovt anslag kan det antydes 10 mill kr for drenering av 0,1 km 2. Tid for ferdig konsolidering med vertikaldrenering og forbelastning kan typisk være 6 til 18 måneder, men er justerbar med hensyn til drensavstand og belastningsmengde. En utbygging av de mest flomutsatte områdene vil kreve svært omfattende tiltak for flomsikring. Generelt vil store flomvern bli meget dominerende i landskapet, samt være problematisk med tanke på bæreevne og stabilitet. Grunnen på området anses ikke å ha kapasitet for fyllinger vesentlig høyere enn 2 m uten stabiliserende tiltak. Nyttekostnaden bør vurderes for utbygging der dette er nødvendig. Vi vil anbefale at det legges føringer for en sone langs elvebredden der det ikke bygges ut. En fornuftig sone kan etter vårt syn inkludere områder inntil 100 m fra elvebredden, i tillegg til områder med spesielt høy flomvannstand. I det siste menes tilfeller som bekkefaret på område IV og sørlige deler av område V. Holder man seg unna disse områdene vil andre arealer kunne frigjøres for utbygging med moderate flomsikringstiltak, og samtidig bevare potensielt viktige rekreasjons- og naturmiljøer. En slik sone kan følgelig være fleksibel med tanke på terrengvariasjoner som fører til at områder innenfor sonen ikke er flomutsatt. En slik føring vil utelukke utbygging av sørlige deler av område II, med unntak av arealer tett innpå riksvegen. Kun nordlige deler av område IV anbefales bebygd. Spesielt området øst for høyspentledning og langs bekkefaret vil kreve store tiltak og anbefales ikke planlagt for Grunnundersøkelser Nittedal Kommune 6 Oppdrag ; p:\112\ nittedal kommune. grunnundersøkelser\08 rapporter\rapporter\geoteknisk vurderingsrapport.docx

10 rao4n utbygging. Også nordlige deler av område V kan bygges ut, mens sørlige deler vil kreve større tiltak. Se skisse på kart, vedlegg 3. Det er viktig å påpeke at det er en viss usikkerhet i flomsonekartet og at dette er forenklet flomsonekart. Kartleggingsarbeidet utført av NVE vil gi sikrere informasjon om flomvannstand i det aktuelle området. 6.2 Fundamentering av konstruksjoner Med utgangspunkt i eksisterende grunnforhold dominert av bløte masser og store dyp til fjell vil bæreevne og stabilitet være hovedutfordringen ved fundamentering. Kompensert fundamentering, pelefundamentering eller en form for grunnforsterkning kan være anbefalte fundamenteringsløsninger. Prinsipp for kompensert fundamentering innebærer at det graves ut masse tilsvarende vekten av konstruksjonen som skal bygges. Dermed skal det ikke oppstå økte effektivspenninger i grunnen og setningsproblematikk minimeres. Her må en antatt høy grunnvannstanden på stedet tas hensyn til med tanke på dype utgravinger og oppdrift. Pelefundamentering til fjell vil være eneste setningsfrie fundamenteringsmetode. Imidlertid vil til dels store dyp til fjell gjøre dette kostbart og dermed lite aktuelt på små konstruksjoner som for eksempel bolighus. Det er imidlertid ikke uvanlig å pele 30 m ned til fjell, og det kan være lønnsomt for tunge bygg i flere etasjer som for eksempel større leilighetskomplekser. Eksempler på annen grunnforsterkning som kan benyttes er kalk/sementpeler, jordarmering og vertikaldrenering evt. kombinert med forbelastning. Kalk-/sementpeler er et grunnstabiliserende tiltak der en søyle av kalk og sement blandes med grunnen med visper som når m dypt. Man får da søyler med forbedret grunn i forhold til omkringliggende masse. Kalk-/sementpeler kan være aktuelle og kostnadseffektive for forbedring av byggegrunn lokalt under fyllinger, fundamenter og for stabilisering av skråninger. Dersom det velges å fylle opp områder med tanke på flomsikring kan mindre konstruksjoner og enkel infrastruktur fundamenteres direkte på fyllingen. Dette vil være avhengig av fyllingens mektighet og type masser. Liggetiden man har gitt fyllingen før bebyggelse vil påvirke grad av langtidssetninger. Dette er vanligvis små setninger over lang tid, og vil alltid forekomme ved fundamentering på løsmasser. Det vil alltid være noen setninger når det fundamenteres på løsmasser. Dette kan være uproblematisk så lenge hele konstruksjonen setter seg like mye. Det er funnet relativt jevne grunnforhold i området, noe som reduserer risikoen for skjevsetninger. Dagens hus er i større grad enn tidligere sårbare for skjevsetninger. Dette skyldes omfattende bruk av flislagte flater som er sensible for skjevheter i konstruksjonen. Benyttes løsninger med flomvoll vil man ha fundamenteringsforhold tilsvarende dagens situasjon, dominert av bløte masser og store dyp til fjell. Dårlig bæreevne begrenser Grunnundersøkelser Nittedal Kommune 7 Oppdrag ; p:\112\ nittedal kommune. grunnundersøkelser\08 rapporter\rapporter\geoteknisk vurderingsrapport.docx

11 rao4n størrelsen på en eventuell flomvoll. Denne må videre dimensjoneres for setninger eller grunnforsterkes. Området er relativt flatt, noe som reduserer problematikken knyttet til stabilitet. Det bør likevel utvises stor forsiktighet med tanke på utglidninger, spesielt i skråninger mot Nitelva. Det er ikke funnet kvikkleire i grunnundersøkelsene utført i forbindelse med dette prosjektet, men det er tidligere rapportert om kvikkleire på område 2. All utgraving og påfylling i bløte masser vil generelt kunne påvirke stabiliteten og i verste fall føre til grunnbrudd. Grunnbrudd kan gjøre seg gjeldende ved utglidning av skråninger eller ved kollaps av pålastet grunn der konstruksjonen setter seg og masser blir presset opp på sidene Grunnundersøkelser Nittedal Kommune 8 Oppdrag ; p:\112\ nittedal kommune. grunnundersøkelser\08 rapporter\rapporter\geoteknisk vurderingsrapport.docx

12 rao4n Konklusjon Nærmere utredning av flomsone bør legges til grunn for endelig planforslag for å sikre at flomfare ikke er til unødvendig hinder for utbygging og utviklingsstrategi. Generelt anbefales det at man i størst mulig grad styrer unna potensielle fareområder. Dersom utbygging likevel er aktuelt i en potensiell faresone, må det planlegges for flomsikring som ivaretar sikkerhet mot 200-årsflom. Vi anser det som urealistisk med flomsikringstiltak over 1-2 meters høyde med hensyn til grunnforhold og terreng på stedet. Med utgangspunkt i flomsonekart utarbeidet av Multiconsult anbefaler vi utbygging kun der moderate tiltak voller/oppfylling gir tilstrekkelig sikkerhet, samt at man lar en sone langs elvebredden forbli ubebygd både med hensyn til flomsikkerhet, og stabilitet. Man står da igjen med området mellom RV4 og renseanlegget på Bjertnestangen og arealer langs veien i område II, samt nordlige deler av område IV og V. Se sonekart for flomutsatte områder vedlegg 10. Stabilitetsforholdene i området er svært dårlige med bløte masser. Det er ikke funnet kvikkleire ved undersøkelsene utført i forbindelse med denne rapporten. Det er likevel mulig at kvikkleire finnes i grunnen da dette er funnet ved tidligere grunnundersøkelser i nærheten. Eventuelle funn av kvikkleire utelukker ikke automatisk utbyggingsmuligheter i området, men det bør utvises stor forsiktighet ved oppfylling og belastning av grunnen. Med dagens dreneringsforhold i området vil det ta lang til før oppfylte områder er bebyggbare mht setninger. Grunnforholdene er av en slik art at det bør foretas en nærmere geoteknisk vurdering knyttet til det enkelte utbyggingsprosjekt. Nærliggende alternativer for utbyggbare områder vil derfor være å vertikaldrenere ved begrensede oppfyllingsområder, eventuelt anlegge flomvoller som er tilpasset landskapet og grunnens bæreevne. Pelefundamentering bør vurderes for større konstruksjoner, mens kompensert fundamentering og grunnforsterkning anses tilstrekkelig for mindre konstruksjoner Grunnundersøkelser Nittedal Kommune 9 Oppdrag ; p:\112\ nittedal kommune. grunnundersøkelser\08 rapporter\rapporter\geoteknisk vurderingsrapport.docx

13 rao4n Referanser [1] Norsk Teknisk Byggkontroll AS 1972 Renseanlegg Bjertnestangen, Grunnundersøkelser, geoteknisk vurdering [2] Statens Vegvesen Akershus Laboratoriet 1993 G/S-veg Dam- Åneby, Grunn og fundamenteringsforhold [3] NVE 2009 Retningslinjer, Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag [4] NVE 1998, Tapir Forlag Vassdragshåndboka [5] Multiconsult 2006 Forenklet flomsonekart, Nittedal, Notat 2 [6] Statens Vegvesen 2007, Borprofil, Geoteknisk undersøkelse Rv4 Mokrysset Grunnundersøkelser Nittedal Kommune 10 Oppdrag ; p:\112\ nittedal kommune. grunnundersøkelser\08 rapporter\rapporter\geoteknisk vurderingsrapport.docx

14 rao4n Grunnundersøkelser Nittedal Kommune Oppdrag ; p:\112\ nittedal kommune. grunnundersøkelser\08 rapporter\rapporter\geoteknisk vurderingsrapport.docx

15

16

17

18

19

20

21

22

23 Forenklet flomsonekart, Nittedal 200-årsflom Flatef.shp BygningsEnhet ElvBekk Innsjø Veg Flatef.shp Hpoints.txt Net1.shp :00: [cm] No Data DEM No Data Meters

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42 Borlogg Sted: u-nittedal,rotnes Pro.nr Dato Boring Sondering Hull nr. Fjell Tot. Prøver Forboring Kommentar nr: Prøvetaging nr. dybde dybde Avlesning tot 2 33,5 35,5 0, tot 1 32,0 33,0 0, tot 4 28,7 30,0 0, tot 7 29,7 30,7 0, tot 3 28,0 29,8 0, tot 5 25,2 27,2 0, tot 8 33,5 35,5 0, tot 10 55,5 55,8 0, tot 6 23,1 24,1 0, tot 11 20,0 20,0 0,5 9 går ut!! cpt 8 20, cpt 1 20,0 1 Attestert: vidar olsen

43 Arbeidsordre: Nittedal kommune Punktnavn Punktkode Målt X Målt Y Målt elev , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,053

44

45 CPT-test performed according to EN ISO Predrilling depth Start depth Stop depth Ground water level 110,30 m 110,30 m 91,30 m 110,30 m Reference Level at reference Predrilled material Geometry 111,30 m Normal Fluid in filter Coordinats Equipment Cone nr 3086 Project Project nr Site Designation Date Nittedal kommune - Geotekniske vurderinger Hull Tip resistance q t (MPa) Friction f t (kpa) Porepressure u, u o, u (kpa) Friction ratio R ft (%) Porepressure parameter B q Inclination (degrees) ,0 0,5 1, U o U o Level (m) 100 U o U o U C:\Documents and Settings\a31455\Skrivebord\Nittedal CPTU\CPT2.CPW

46 Reference Level at reference Ground water level Start depth 111,30 m 110,30 m 110,30 m Predrilling depth Predrilled material Equipment Geometry 110,30 m Normal Evaluator Evaluation date ML Project Project nr Site Designation Date Nittedal kommune - Geotekniske vurderinger Hull Classification Undrained shear strength τ fu (kpa) Friction angle ( o ) Relative density I D (%) Modulus (MPa) Cl L M L NC NCSi NC NCSi NC NCSi NC NCSi x o + Swedish empiricism Lunne, over consolidated Lunne, normally consolidated Level (m) Si Sa Si Sa Cl vl L Med L Med D L vl L NC NC x x x x x x x x x x + x o x+ o x + x + C:\Documents and Settings\a31455\Skrivebord\Nittedal CPTU\CPT2.CPW o o

47 CPT-test performed according to EN ISO Predrilling depth Start depth Stop depth Ground water level 110,30 m 110,30 m 91,30 m 110,30 m Reference Level at reference Predrilled material Geometry 111,30 m Normal Fluid in filter Coordinats Equipment Cone nr 3086 Project Project nr Site Designation Date Nittedal kommune - Geotekniske vurderinger Hull Tip resistance q t (MPa) Friction f t (kpa) Porepressure u, u o, u (kpa) Friction ratio R ft (%) Porepressure parameter B q Inclination (degrees) 0,0 0,5 1,0 1, ,0 0,5 1,0 1, U o U o Level (m) 100 U o U o U C:\Documents and Settings\a31455\Skrivebord\Nittedal CPTU\CPT2.CPW

48 CPT-test performed according to EN ISO Predrilling depth Start depth Stop depth Ground water level m m m m Reference Level at reference Predrilled material Geometry m Normal Fluid in filter Coordinats Equipment Cone nr 3086 Project Project nr Site Designation Date Nittedal kommune - Geotekniske vurderinger Hull Tip resistance q t (MPa) Friction f t (kpa) Porepressure u, u o, u (kpa) Friction ratio R ft (%) Porepressure parameter B q Inclination (degrees) U o U o Level (m) U o U o 88 U C:\Documents and Settings\a31455\Skrivebord\Nittedal CPTU\CPT1bis.CPW

49 Reference Level at reference Ground water level Start depth m m m Predrilling depth Predrilled material Equipment Geometry m Normal Evaluator Evaluation date ML Project Project nr Site Designation Date Nittedal kommune - Geotekniske vurderinger Hull Classification Undrained shear strength τ fu (kpa) Friction angle ( o ) Relative density I D (%) Modulus (MPa) Level (m) Cl L vl El vl El vl El vl L vl El vl L vl L vl NC NCSi NC NCSi NC NCSi NC El NCSi not ev due to ((qt-svo)/s`vo)<0 x o + Swedish empiricism Lunne, over consolidated Lunne, normally consolidated C:\Documents and Settings\a31455\Skrivebord\Nittedal CPTU\CPT1bis.CPW

50 CPT-test performed according to EN ISO Predrilling depth Start depth Stop depth Ground water level m m m m Reference Level at reference Predrilled material Geometry m Normal Fluid in filter Coordinats Equipment Cone nr 3086 Project Project nr Site Designation Date Nittedal kommune - Geotekniske vurderinger Hull Tip resistance q t (MPa) Friction f t (kpa) Porepressure u, u o, u (kpa) Friction ratio R ft (%) Porepressure parameter B q Inclination (degrees) U o U o Level (m) U o U o 88 U C:\Documents and Settings\a31455\Skrivebord\Nittedal CPTU\CPT1bis.CPW

51 CPT-test performed according to EN ISO Predrilling depth Start depth Stop depth Ground water level m m m m Reference Level at reference Predrilled material Geometry m Normal Fluid in filter Coordinats Equipment Cone nr 3086 Project Project nr Site Designation Date Nittedal kommune - Geotekniske vurderinger Hull Tip resistance q t (MPa) Friction f t (kpa) Porepressure u, u o, u (kpa) Friction ratio R ft (%) Porepressure parameter B q Inclination (degrees) U o U o Level (m) U o U o 90 CPT

52 Reference Level at reference Ground water level Start depth m m m Predrilling depth Predrilled material Equipment Geometry m Normal Evaluator Evaluation date ML Project Project nr Site Designation Date Nittedal kommune - Geotekniske vurderinger Hull Classification Undrained shear strength τ fu (kpa) Friction angle ( o ) Relative density I D (%) Modulus (MPa) Level (m) Cl Si Cl El vl v L El vl L vl L vl L NC NCSi NC NCSi NC NCSi NC () + x o x o + Swedish empiricism Lunne, over consolidated Lunne, normally consolidated CPT

53 CPT-test performed according to EN ISO Predrilling depth Start depth Stop depth Ground water level 107,70 m 107,70 m 88,70 m 107,70 m Reference Level at reference Predrilled material Geometry 108,70 m Normal Fluid in filter Coordinats Equipment Cone nr 3086 Project Project nr Site Designation Date Nittedal kommune - Geotekniske vurderinger Hull Tip resistance q t (MPa) Friction f t (kpa) Porepressure u, u o, u (kpa) Friction ratio R ft (%) Porepressure parameter B q Inclination (degrees) 0,0 0,5 1,0 1, ,0 0,5 1,0 1, U o U o Level (m) U o U o 90 C:\Documents and Settings\a31455\Skrivebord\Nittedal CPTU\CPT1ter.CPW

54