Styremøte Helse Nord RHF

Transkript

1 Styremøte Helse Nord RHF Innkalling med saksdokumenter Dato: 23. mai 2017 Kl.: 8.30 til ca Sted: Radisson Blu Hotel, Tromsø

2 Styrets medlemmer i Helse Nord RHF Arne Ketil Hafstad, observatør fra Regionalt Brukerutvalg Deres ref.: Vår ref.: 2017/2-38/012 Saksbehandler/dir.tlf.: Karin Paulke, Sted/Dato: Bodø, Innkalling til styremøte i Helse Nord RHF, den 23. mai 2017 Det vises til tidligere avtalt møteplan. I samråd med styreleder innkalles det herved til styremøte i Helse Nord RHF tirsdag, den 23. mai fra kl på Radisson Blu Hotel, Tromsø. Styremøtet vil ved behov bli lukket for offentligheten for behandling av styresaker og/eller orienteringer som er unntatt offentligheten. Vedlagt følger saksdokumenter til styrets møte. Eventuelle forfall bes meldt Helse Nord RHFs administrasjon, stabsdirektør Karin Paulke på tlf Vel møtt. Med vennlig hilsen elektronisk godkjent Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg Postadresse: Helse Nord RHF 8038 BODØ Besøksadresse: Sjøgata BODØ Tlf.: Faks: postmottak@helse-nord.no Org.nr.:

3 Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/2-39/012 Karin Paulke, Bodø, Styresak Godkjenning av innkalling og saksliste I samråd med styreleder inviteres styret i Helse Nord RHF til å vedta følgende saksliste for styremøte, den 23. mai 2017: Sak Godkjenning av innkalling og saksliste Side 1 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 26. april 2017 Side 3 Sak Plan , inkl. rullering av investeringsplan Side Sak Samisk Helsepark - idé- og konseptrapport med plan for Side 68 oppstart av forprosjekt, oppfølging av styresak Sak Nye Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik, vei- og Side 77 tunnelløsning Sak Prosjekt Elektronisk Kurve og Medikasjon - rapport fra Side 83 forprosjekt og plan for gevinstrealisering, oppfølging av styresak Sak Virksomhetsrapport nr Side 89 Saksdokumentene ettersendes. Sak Psykisk helsevern og rus - bygningsmasse og kompetanse, Side 90 oppfølging av styresak Sak Internasjonal helse - prosjekt Side 97 Sak Kliniske fagrevisjoner - retningslinjer i Helse Nord Side 102 Sak Forskningsaktiviteten i foretaksgruppen 2016, oppfølging Side 105 av styresak Sak Møteplan styret i Helse Nord RHF Side 115 Sak Orienteringssaker Side Informasjon fra styreleder til styret muntlig 2. Informasjon fra adm. direktør til styret muntlig 3. Oppfølging av styrets vedtak - status for Side 121 gjennomføring, jf. styresak /3 Sak Referatsaker Side Brev fra Helgelandssykehuset HF til Alstahaug Kommune av 24. april 2017 ad. svar på brev angående prosess Helgelandssykehuset 2025, jf. styresak /4 Referatsaker 2. Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 11. mai 2017 side 1

4 3. Protokoll fra drøftingsmøte 16. mai 2017 ad. Plan , inkl. rullering av investeringsplan Kopi av protokollen ettersendes/legges frem ved møtestart. 4. Brev fra Sametingspresident Vibeke Larsen av 10. mai 2017 ad. Spesialisthelsetjenester til samiske pasienter - Samisk helsepark 5. Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 9. mai 2017 ad. Godkjenning av Helse Finnmark HF Nye Kirkenes sykehus Sak Eventuelt Side 147 Bodø, den 12. mai 2017 Lars Vorland Adm. direktør side 2

5 Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/2-40/012 Karin Paulke, Bodø, Styresak Godkjenning av protokoll fra styremøte 26. april 2017 Vedlagt oversendes protokoll fra styremøte i Helse Nord RHF, den 26. april 2017 til godkjenning. Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Protokoll fra styremøtet, den 26. april 2017 godkjennes. Bodø, den 12. mai 2017 Lars Vorland Adm. direktør side 3

6 Protokoll Vår ref.: 2017/2-37/012 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, Sted/Dato: Tromsø, Møtetype: Møtedato: 26. april kl Møtested: Radisson Blu Polar Hotel, Longyearbyen Tilstede Navn: Marianne Telle Inger Lise Strøm Arnfinn Sundsfjord Fredrik Sund Kari Jørgensen Kari B. Sandnes Line Miriam Sandberg Sissel Alterskjær Svenn Are Jenssen Arne Ketil Hafstad styreleder nestleder styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem observatør fra Regionalt brukerutvalg Forfall Navn: Johnny-Leo Jernsletten styremedlem Fra administrasjonen Navn: Lars Vorland Karin Paulke Geir Tollåli Hilde Rolandsen Kristian I. Fanghol Siv Høymork Anne May Knudsen Tor Solbjørg Oddvar Larsen Tina Mari Nilsen adm. direktør stabsdirektør fagdirektør direktør for eieravdelingen direktør kvalitets- og forskningsdirektør kst. kommunikasjonsdirektør revisjonssjef leder for beredskap og sikkerhet - frem til ca. kl administrasjonskonsulent Postadresse: Helse Nord RHF 8038 BODØ Besøksadresse: Sjøgata BODØ Tlf.: Faks: postmottak@helse-nord.no Org.nr.: side 4

7 I starten av styremøtet ble det avholdt tematime om arbeidet med Helse Nords utviklingsplan til diskusjon og innspill fra styret. Styresak Godkjenning av innkalling og saksliste Sak Godkjenning av innkalling og saksliste Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 29. mars 2017 og 18. april 2017 Sak Finnmarkssykehuset Nye Hammerfest sykehus - idéfaserapporten med plan for oppstart av konseptfase Sak Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø - arealer til psykisk helse og rusbehandling, idéfaserapport Saksdokumentene var ettersendt. Sak Regional inntektsfordelingsmodell somatikk, oppdatering Sak FIKS-programmet - sluttrapport, oppfølging av styresak Saksdokumentene var ettersendt. Sak Virksomhetsrapport nr Saksdokumentene var ettersendt. Sak Orienteringssaker 1. Informasjon fra styreleder til styret muntlig 2. Informasjon fra adm. direktør til styret muntlig 3. Overenskomstforhandlingene prosess og resultat Saksdokumentene var ettersendt. Sak Referatsaker 1. Protokoll fra drøftingsmøte 24. april 2017 ad. Finnmarkssykehuset Nye Hammerfest sykehus - idéfaserapporten med plan for oppstart av konseptfase Kopi av protokollen var lagt frem ved møtestart. 2. Protokoll fra drøftingsmøte 24. april 2017 ad. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø - arealer til psykisk helse og rusbehandling, idéfaserapport Kopi av protokollen var lagt frem ved møtestart. 3. Protokoll fra drøftingsmøte 24. april 2017 ad. Regional inntektsfordelingsmodell somatikk, vedlikehold Kopi av protokollen var lagt frem ved møtestart. 4. Brev med vedlegg av 4. april 2017 fra Alstahaug kommune ad. Prosess Helgelandssykehuset Protokoll fra møte i revisjonsutvalget 20. mars Brev (med vedlegg) av 7. april 2017 fra ordfører Ivan Haugland, Leirfjord kommune ad. Særskilt begrunnelse for lokalisering av Helgelandssykehuset 2025 til Leirfjord eller Hemnes kommune Saken var etteranmeldt og kommer i tillegg til tidligere utsendt saksliste. Kopi av brevet med vedlegg var ettersendt. Sak Eventuelt side 5

8 Styrets vedtak: Innkallingen og sakslisten godkjennes med den endringen som kom frem under behandling av saken. Styresak Godkjenning av protokoll fra styremøte 29. mars 2017 og 18. april 2017 Styrets vedtak: Protokoll fra styremøtet, den 29. mars 2017 og 18. april 2017 godkjennes. Styresak Finnmarkssykehuset Nye Hammerfest sykehus - idéfaserapporten med plan for oppstart av konseptfase Adm. direktør legger frem følgende endrede forslag til styrets vedtak (endringer i uthevet kursiv): 1. Styret i Helse Nord HF godkjenner idéfaserapporten for Finnmarkssykehuset Nye Hammerfest sykehus. 2. Styret godkjenner styringsdokument for konseptfasen for Nye Hammerfest Sykehus, og ber adm. direktør legge frem rapport fra konseptfase del 1 og forslag til endelig konsept- og tomtevalg, når rapport foreligger, tentativt oktober Beslutningsdokument skal legges frem med investeringsbeløp P Kostnadsrammen for realiseringen av Nye Hammerfest sykehus i konseptfasen inkludert prisstigning og byggelånsrenter settes inntil mill. kroner inklusive avsetting for 15 % usikkerhet (P ). 4. Bærekraftanalysen til Finnmarkssykehuset HF utarbeides inklusive prisstigning frem til 2022 og med tillegg for ekstra reserver (P ). 5. Styret vedtar at kapitalkompensasjonen økes fra 25 mill. kroner til 40 mill. kroner pr. år fra og med årstall for ferdigstillelse. 6. Styret vedtar inntil 80 % lånefinansiering med nedbetalingstid inntil 25 år som forutsetning for Finnmarkssykehuset HF. side 6

9 7. Styret ber adm. direktør om å sørge for at følgende alternativer inkluderes i program- og konseptfasen i tillegg til 0-alternativet: alternativ 1B: Nytt sykehus med gradvis nybygging på eksisterende tomt alternativ 3: Nytt sykehus på ny tomt på Rossmolla Det videre arbeidet tilpasses revidert veileder for tidligfaseutvikling, når den er besluttet. 8. Styret ber adm. direktør videre om at pågående tiltak for arealeffektivisering, organisasjonsutvikling, samspill med eksterne aktører og oppdatert likviditets- og bærekraftanalyser med tiltak fremgår av beslutningsunderlaget for endelig tomtevalg. Styret ber også adm. direktør om å sørge for at Finnmarkssykehuset HF utarbeider en risiko- og sårbarhetsanalyse for alternativ 3 (ny tomt på Rossmolla) med hensyn til nærheten til anlegg for mottak og prosessering av naturgass på Melkøya. 9. Styret forutsetter at medbestemmelse og brukermedvirkning ivaretas i det videre arbeidet med Nye Hammerfest sykehus. Enstemmig vedtatt. Styrets vedtak: 1. Styret i Helse Nord HF godkjenner idéfaserapporten for Finnmarkssykehuset Nye Hammerfest sykehus. 2. Styret godkjenner styringsdokument for konseptfasen for Nye Hammerfest Sykehus, og ber adm. direktør legge frem rapport fra konseptfase del 1 og forslag til endelig konsept- og tomtevalg, når rapport foreligger, tentativt oktober Beslutningsdokument skal legges frem med investeringsbeløp P Kostnadsrammen for realiseringen av Nye Hammerfest sykehus i konseptfasen inkludert prisstigning og byggelånsrenter settes inntil mill. kroner inklusive avsetting for 15 % usikkerhet (P ). 4. Bærekraftanalysen til Finnmarkssykehuset HF utarbeides inklusive prisstigning frem til 2022 og med tillegg for ekstra reserver (P ). 5. Styret vedtar at kapitalkompensasjonen økes fra 25 mill. kroner til 40 mill. kroner pr. år fra og med årstall for ferdigstillelse. 6. Styret vedtar inntil 80 % lånefinansiering med nedbetalingstid inntil 25 år som forutsetning for Finnmarkssykehuset HF. side 7

10 7. Styret ber adm. direktør om å sørge for at følgende alternativer inkluderes i program- og konseptfasen i tillegg til 0-alternativet: alternativ 1B: Nytt sykehus med gradvis nybygging på eksisterende tomt alternativ 3: Nytt sykehus på ny tomt på Rossmolla Det videre arbeidet tilpasses revidert veileder for tidligfaseutvikling, når den er besluttet. 8. Styret ber adm. direktør videre om at pågående tiltak for arealeffektivisering, organisasjonsutvikling, samspill med eksterne aktører og oppdatert likviditets- og bærekraftanalyser med tiltak fremgår av beslutningsunderlaget for endelig tomtevalg. Styret ber også adm. direktør om å sørge for at Finnmarkssykehuset HF utarbeider en risiko- og sårbarhetsanalyse for alternativ 3 (ny tomt på Rossmolla) med hensyn til nærheten til anlegg for mottak og prosessering av naturgass på Melkøya. 9. Styret forutsetter at medbestemmelse og brukermedvirkning ivaretas i det videre Styresak Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø - arealer til psykisk helse og rusbehandling, idéfaserapport Saksdokumentene var ettersendt. Adm. direktør la frem følgende endrede forslag til styrets vedtak (endringer i uthevet kursiv): 1. Styret i Helse Nord RHF godkjenner Idéfaserapport - arealer til psykiske helse- og rusbehandling, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Tromsø. 2. Styret vedtar at følgende alternativer tas inn i konseptfase: 0-alternativet, dvs. vedlikehold eksisterende bygg Alternativ 2a: Bygge nytt på eksisterende tomt Åsgård-vest (Å2), m 2 Alternativ 3a: Bygge nytt i Breivika i Gimleveien 12, øvre og nedre del (B2 a og b) 3. Styret ber adm. direktør om å komme tilbake til styret med en kostnadsramme for realiseringen av Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø - arealer til psykisk helse og rusbehandling i konseptfasen inkludert prisstigning og byggelånsrenter. 4. Styret ber adm. direktør legge frem forslag til valg av tomt så snart del 1 av program- og konseptfasen er ferdig, og før arbeidet med skisseprosjekt starter. Universitetssykehuset Nord-Norge HF kan starte arbeidet med konseptfasen. Tidspunkt for byggestart vil bli klarlagt ved behandling av investeringsplanen i styremøte i mai Enstemmig vedtatt. side 8

11 Styrets vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF godkjenner Idéfaserapport - arealer til psykiske helse- og rusbehandling, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Tromsø. 2. Styret vedtar at følgende alternativer tas inn i konseptfase: 0-alternativet, dvs. vedlikehold eksisterende bygg Alternativ 2a: Bygge nytt på eksisterende tomt Åsgård-vest (Å2), m 2 Alternativ 3a: Bygge nytt i Breivika i Gimleveien 12, øvre og nedre del (B2 a og b) 3. Styret ber adm. direktør om å komme tilbake til styret med en kostnadsramme for realiseringen av Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø - arealer til psykisk helse og rusbehandling i konseptfasen inkludert prisstigning og byggelånsrenter. 4. Styret ber adm. direktør legge frem forslag til valg av tomt så snart del 1 av program- og konseptfasen er ferdig, og før arbeidet med skisseprosjekt starter. Universitetssykehuset Nord-Norge HF kan starte arbeidet med konseptfasen. Tidspunkt for byggestart vil bli klarlagt ved behandling av investeringsplanen i styremøte i mai Styresak Regional inntektsfordelingsmodell somatikk, oppdatering Adm. direktør la frem følgende endrede forslag til styrets vedtak (endringer i kursiv): 1. Styret i Helse Nord RHF tar informasjonen om kvalitetssikring av den regionale inntektsfordelingsmodell for somatikk til orientering. 2. Styret ber adm. direktør om å sørge for at undermodell for utdanning oppdateres i tråd med saksfremlegget og fases gradvis inn ved at 8 mill. kroner omfordeles fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF til de øvrige helseforetakene fra og med budsjett Styret ber adm. direktør videre om å justere kapitalelementet i den regionale inntektsfordelingsmodellen slik at Finnmarkssykehuset HF og Helgelandssykehuset HF får økt sitt tilskudd med 10 mill. kroner fra og med budsjett Styret godkjenner at arbeidet med å utvikle regional inntektsfordelingsmodell for prehospitale tjenester utsettes, og at det startes opp et arbeid med å utvikle ny regional inntektsfordelingsmodell for somatisk virksomhet. Styret ber adm. direktør om å sørge for at kvalitetsaspektet i utdanningen vektes som i universitets- og høgskolesektoren og at vektingen tas hensyn til i arbeidet med ny regional inntektsfordelingsmodell for somatisk virksomhet. Enstemmig vedtatt. side 9

12 Styrets vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF tar informasjonen om kvalitetssikring av den regionale inntektsfordelingsmodell for somatikk til orientering. 2. Styret ber adm. direktør om å sørge for at undermodell for utdanning oppdateres i tråd med saksfremlegget og fases gradvis inn ved at 8 mill. kroner omfordeles fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF til de øvrige helseforetakene fra og med budsjett Styret ber adm. direktør videre om å justere kapitalelementet i den regionale inntektsfordelingsmodellen slik at Finnmarkssykehuset HF og Helgelandssykehuset HF får økt sitt tilskudd med 10 mill. kroner fra og med budsjett Styret godkjenner at arbeidet med å utvikle regional inntektsfordelingsmodell for prehospitale tjenester utsettes, og at det startes opp et arbeid med å utvikle ny regional inntektsfordelingsmodell for somatisk virksomhet. Styret ber adm. direktør om å sørge for at kvalitetsaspektet i utdanningen vektes som i universitets- og høgskolesektoren og at vektingen tas hensyn til i arbeidet med ny regional inntektsfordelingsmodell for somatisk virksomhet. Styresak FIKS-programmet - sluttrapport, oppfølging av styresak Saksdokumentene var ettersendt. Adm. direktør la frem følgende endrede forslag til styrets vedtak (endringer i uthevet kursiv): 1. Styret i Helse Nord RHF tar Sluttrapport FIKS-programmet til orientering. 2. Styret ber adm. direktør om å forvalte sørge for at overskuddet fra FIKSprogrammet på ca. 75 mill. kroner disponeres i rullering av langsiktig plan som behandles av styret i mai 2017 i tråd med saksfremlegget. 3. Styret ber adm. direktør om en nærmere orientering om det videre arbeidet i kommende tertialrapporter. Enstemmig vedtatt. Styrets vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF tar Sluttrapport FIKS-programmet til orientering. 2. Styret ber adm. direktør om å sørge for at overskuddet fra FIKS-programmet på ca. 75 mill. kroner disponeres i rullering av langsiktig plan som behandles av styret i mai side 10

13 3. Styret ber adm. direktør om en nærmere orientering om det videre arbeidet i kommende tertialrapporter. Styresak Virksomhetsrapport nr Saksdokumentene var ettersendt. Adm. direktør la frem følgende forslag til styrets vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF tar virksomhetsrapport nr til orientering. 2. Styret er fornøyd med den økonomiske utviklingen hittil i år. Styret ber adm. direktør sørge for nødvendige tiltak slik at den gylne regel oppfylles i Enstemmig vedtatt. Styrets vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF tar virksomhetsrapport nr til orientering. 2. Styret er fornøyd med den økonomiske utviklingen hittil i år. Styret ber adm. direktør sørge for nødvendige tiltak slik at den gylne regel oppfylles i Styresak Orienteringssaker Det ble gitt orientering om følgende saker: 1. Informasjon fra styreleder til styret muntlig - Møte med Sametinget 18. april 2017 i Tromsø - informasjon: o Innhold i Samisk Helsepark og samhandling med Finnmarkssykehuset HF. o Tettere og mer mulighetsorientert dialog med Sametinget i fremtiden. o Grensesnittet mellom strategisk ansvar på RHF-nivå og det operative ansvaret på HF-nivå. - Styreledermøte 20. april informasjon - Nasjonal helse- og sykehusplan - oppfølging etter styremøte 18. april 2017, informasjon - Møte med styreleder og adm. direktør i Helgelandssykehuset HF 19. mai informasjon om planlagt møte 2. Informasjon fra adm. direktør til styret muntlig a) Dagens Medisin - arenamøte om kreft 20. april 2017 i Oslo: Informasjon om arrangementet og adm. direktørs bidrag. b) Høynivåmøte mot vold mot barn 24. april 2017 i Oslo: Informasjon om arrangementet og Grefsenerklæringen mot vold mot barn c) Robotteknologi i sykehus - informasjon om samarbeid mellom DnB, Telenor, Avinor og Helse Nord RHF/Nordlandssykehuset HF for et prøveprosjekt side 11

14 d) Flyberedskap på Svalbard - informasjon om status i arbeidet rundt muligheter for et fly i beredskap på vinteren e) Alvorlige hendelser: o Sak nr. 1: Pasient under behandling i spesialisthelsetjenesten - alvorlig hendelse: o Tilbakemelding fra Statens Helsetilsyn av 4. april 2017: Statens Helsetilsyn ser alvorlig på den mottatte informasjonen. Den gir grunnlag for videre oppfølging av fylkesmannen. Saken overføres til fylkesmannen som står for den videre tilsynsmessige oppfølgingen. o Sak nr. 2: Det ble vist til styresak /2 Orienteringssaker, ADs muntlige orienteringer, punkt e), sak nr. 4 ad. pasient under behandling på kirurgisk avdeling - alvorlig hendelse: o Tilbakemelding fra Statens Helsetilsyn av 5. april 2017: Statens Helsetilsyn ser alvorlig på den mottatte informasjonen. Saken følges opp tilsynsmessig. Statens Helsetilsyn ber i første omgang om en redegjørelse for hendelsen med HF-ets egen vurdering, oppfølging og ev. tiltak etter hendelsen. o Sak nr. 3: Det ble vist til styresak /2 Orienteringssaker, ADs muntlige orienteringer, punkt e), sak nr. 6 ad. pasient under behandling på nevrokirurgisk avdeling - alvorlig hendelse: o Tilbakemelding fra Statens Helsetilsyn av 6. april 2017: Statens Helsetilsyn ser alvorlig på den mottatte informasjonen. Saken følges opp tilsynsmessig. Statens Helsetilsyn ber om en redegjørelse fra HF-ets ledelse. Det vil i eget brev fremgå hva denne redegjørelsen skal inneholde og hvilke o o o o problemstillinger som spesielt bør inngå i denne aktuelle saken. Sak nr. 4: Pasient under behandling ved fødeinstitusjon: o Tilbakemelding fra Statens Helsetilsyn foreligger ikke pr. dags dato. Sak nr. 5: Pasient under behandling av prehospitale tjenester/ambulanse: o Tilbakemelding fra Statens Helsetilsyn av 18. april 2017: Statens Helsetilsyn ser alvorlig på den mottatte informasjonen. Den gir grunnlag for videre oppfølging av fylkesmannen. Saken overføres til fylkesmannen som står for den videre tilsynsmessige oppfølgingen. Sak nr. 6: Pasient under behandling i spesialisthelsetjenesten - dødsfall: o Tilbakemelding fra Statens Helsetilsyn av 26. april 2017: Statens helsetilsyn vurderer i samråd med Fylkesmannen i Nordland at det på bakgrunn av de opplysningene vi har mottatt i saken, ikke er nødvendig med videre tilsynsmessig oppfølging av hendelsen. Sak nr. 7: Mediaoppslag ad. mottak av en alvorlig skadd pasient ved Universitetssykehuset Nord Norge HF i 2013: o Informasjon om saken og oppfølging av ulike sider ved hendelsen i Informasjonen ble gitt unntatt offentlighet, jf. Offl. 13 jf Fvl. 13, 1 ledd nr Overenskomstforhandlingene prosess og resultat Saksdokumentene var ettersendt. side 12

15 Styrets vedtak: Framlagte saker tas til orientering. Styresak Referatsaker Det ble referert fra følgende saker: 1. Protokoll fra drøftingsmøte 24. april 2017 ad. Finnmarkssykehuset Nye Hammerfest sykehus - idéfaserapporten med plan for oppstart av konseptfase Kopi av protokollen var lagt frem ved møtestart. 2. Protokoll fra drøftingsmøte 24. april 2017 ad. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø - arealer til psykisk helse og rusbehandling, idéfaserapport Kopi av protokollen var lagt frem ved møtestart. 3. Protokoll fra drøftingsmøte 24. april 2017 ad. Regional inntektsfordelingsmodell somatikk, vedlikehold Kopi av protokollen var lagt frem ved møtestart. 4. Brev med vedlegg av 4. april 2017 fra Alstahaug kommune ad. Prosess Helgelandssykehuset Protokoll fra møte i revisjonsutvalget 20. mars Brev (med vedlegg) av 7. april 2017 fra ordfører Ivan Haugland, Leirfjord kommune ad. Særskilt begrunnelse for lokalisering av Helgelandssykehuset 2025 til Leirfjord eller Hemnes kommune Saken var etteranmeldt og kommer i tillegg til tidligere utsendt saksliste. Kopi av brevet med vedlegg var ettersendt. Styrets vedtak: Framlagte saker tas til orientering. Styresak Eventuelt Ingen saker ble fremmet. side 13

16 Tromsø, den 23. mai 2017 Marianne Telle Inger-Lise Strøm Arnfinn Sundsfjord Fredrik Sund sett: Johnny-Leo Jernsletten Kari Jørgensen Kari B. Sandnes Line Miriam Sandberg Sissel Alterskjær Svenn Are Jenssen side 14

17 Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, Bodø, Styresak Plan inkl. rullering av investeringsplanen Formål I denne styresaken skal styret i Helse Nord RHF behandle premisser for langtidsplanlegging i helseforetakene. Dette skal bidra til at tjenesteinnhold og utøvelse bygger på Helse Nords grunnverdier: Kvalitet i prosess og resultat, trygghet i tilgjengelighet og omsorg, og respekt i møtet med pasienten. Styresaken fremstilles med hovedvekt på økonomidelen av plandokumentet. Helse Nord skal redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og bedre kvaliteten og pasientsikkerhet. For å nå disse målene kreves systematisk forbedringsarbeid som baseres på regelmessig evaluering av klinisk praksis og økonomisk styring som gir rom for å prioritere både drifts- og investeringstiltak. Gjennomføring av forslag til investeringsplan forutsetter at foretaksgruppen gjennomfører tiltak for å frigjøre likviditet til investeringer ut over det som følger av plan Mål for planperioden Adm. direktør vurderer Helse Nords viktigste mål for planperioden å være: 1. Oppfylle nasjonale og regionale krav til kvalitet- og sikkerhet i pasientbehandlingen. 2. Sikre god pasient- og brukermedvirkning. 3. Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell. 4. Innfri de økonomiske mål i perioden. Plan for Helse Nord , med rullering av investeringsplan redegjør for Helse Nords strategi og tiltak for å nå målene. Økonomisk handlingsrom og prioritering Helse Nord skal videreutvikle og forbedre helsetilbudet. Samtidig skal foretaksgruppen ha økonomisk overskudd for å sikre fortsatt økonomisk bæreevne og likviditet til å gjennomføre investeringene. For at Helse Nord skal kunne investere som planlagt og følge opp prioriteringene i fagplanene, må vi realisere foretaksgruppens økonomiske resultatkrav. Driftsrammer Oppdatering av planpremisser tilsier et økonomisk handlingsrom i størrelsesorden 158 mill. kroner i 2018 stigende til 543 mill. kroner i Det er lagt til grunn 1,2 % årlig realvekst i sektoren. Det tas hensyn til forventet omfordeling mellom regionene som følge av ulik befolkningsvekst. side 15

18 En del av handlingsrommet skapes gjennom å disponere gevinster av konkrete forbedringstiltak i helseforetakene, tilsvarende 10 mill. kroner i 2018 stigende til 40 mill. kroner i Resterende handlingsrom skapes av avsluttede prosjekter og engangstiltak, styrets reserve og renteinntekter av planlagte sentrale overskudd i planperioden. Handlingsrommet for 2018 foreslås disponert til å finansiere: Oppfølging av vedtatt plan : o generell styrking av helseforetakene (35 mill. kroner) o styrking og utvikling av psykiatritilbudet o økt PET-tilbud ved Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø o medisinerutdanning ved Finnmarkssykehuset HF o økt finansiering av felleseide helseforetak o styrking av klinisk farmasi o bidrag til styrking av helsetilbudet i Alta fremskyndes for å rekruttere helsepersonell. Nye forslag i plan : o ytterligere finansiering av felleseide selskap og tiltak i regi av disse o helårsdrift regional LiS 1 -utdanning o finansieringsbidrag til Tromsøundersøkelsen o reserve til utvikling av Helse Nord (risikobuffer) For de felleseide helseforetakene er det i hovedsak Luftambulansetjenesten HF som har sterk kostnadsvekst knyttet til nye helikoptre (2017) og nye fly (2019). I plan foreslås det en realvekst til psykisk helse og rus fra 25 mill. kroner i 2018 til 55 mill. kroner i Det legges til grunn at denne realveksten benyttes til å utvikle tilbudet innenfor psykisk helse og TSB, samt at midlene som helseforetakene har budsjettert til formålet i 2016 videreføres. Risikobuffere i opplegget består av planlagt sentralt overskudd (186 mill. kroner), reserve til utvikling av Helse Nord (20 mill. kroner i 2018, stigende til 30 mill. kroner fra 2020), samt udisponert rest på 2,7 mill. kroner. Investeringer Rullering av investeringsplanen legger opp til styrking av IKT-investeringer og ytterligere investeringer i bygg og utstyr. Økt likviditetsbidrag fra driften i 2016 som følge av bedre resultat enn budsjettert gir muligheter for å øke investeringsrammene og å fremskynde investeringsprosjekter. Både økonomisk bæreevne i helseforetakene og likviditet er imidlertid begrensninger, og det må utarbeides ytterligere tiltak for at investeringsplanen skal kunne realiseres med foreslått framdriftsplan. 1 LiS: Leger i spesialisering side 16

19 Investeringsrammer til IKT foreslås økt med 629 mill. kroner i planperioden. Økte rammer til IKT bygger på en grovbudsjettering av mulige investeringer i blant annet helhetlig pasientsikkerhet, migreringspakke, Arena/kurve, nødvendige reinvesteringer, digitale innbyggertjenester m. m. Det frigjøres 62,7 mill. kroner fra FIKS-prosjektet som er gjennomført til en lavere kostnad enn budsjettert (ubrukte rammer fra tidligere år reduseres). Investeringsramme tilsvarende 74 mill. kroner flyttes fra Helse Nord IKT HF (ubrukte rammer fra tidligere år) til Universitetssykehuset Nord-Norge HF (2017) i forbindelse med etablering av datarom i underetasjen på pasienthotellet og avklaring av eierforhold mellom helseforetakene. I tillegg foreslås det at p85-reserven på 6 mill. kroner utløses og legges til Universitetssykehuset Nord-Norge HFs ramme. Det foreslås å øke rammene til helseforetakene til flere utstyrsinvesteringer og bygningsmessig oppgraderinger. Universitetssykehuset Nord-Norge HF hadde et overskudd på 135 mill. kroner i 201, og styret i helseforetaket har bedt om at investeringsrammer til utstyr økes tilsvarende. Dette foreslås innvilget (rammene for 2017 justeres). I tillegg foreslås investeringsrammer til bygningsmessige tiltak økt med 35 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner i 2017 og 20 mill. kroner i Styret i Nordlandssykehuset HF har bedt om økte investeringsrammer til kritiske investeringer. Investeringsrammen til HF-styrets disposisjon foreslås økt med 20 mill. kroner i Styret i Helgelandssykehuset HF har bedt om økte investeringsrammer til utstyr (30 mill. kroner), og dette foreslås innvilget i tråd med realisert resultatkrav for mill. kroner legges til investeringsrammen for 2018 og 10 mill. kroner for I tråd med styrets vedtak i styresak Finnmarkssykehuset Nye Hammerfest sykehus - idéfaserapporten med plan for oppstart av konseptfase (styremøte 26. april 2017), tas det høyde for økt investeringsramme til helseforetaket (1,950 mrd. kroner p50) og sentral reserve til usikkerhet. Helseforetaket har bedt om økte rammer for investering/utbedring av ambulansestasjon i Alta, og dette etterkommes. Helseforetaket hadde overskudd i tråd med budsjett i Det tas høyde for investeringsutbetalinger på inntil 1,2 mrd. kroner til psykisk helse og rusbehandling i Tromsø fra 2023, jf. styresak Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø - arealer til psykisk helse og rusbehandling, idéfaserapport (styremøte 26. april 2017). Tiltaket er faset inn i investeringsplanen med prioritet etter Hammerfest og Narvik. I styresak Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik nybygg konseptfaserapport (styremøte 23. mars 2011) ble det fastsatt en investeringsramme på 1,690 mrd. kroner, og investeringsplanen oppdateres i tråd med dette. side 17

20 I sum foreslås det å øke investeringsbudsjettet med 4,2 mrd. kroner i forhold til gjeldende plan. Dersom planen skal gjennomføres med framdrift som skissert, må det utarbeides en strategi for å løse likviditetsutfordringen, og helseforetakene må planlegge og gjennomføre nødvendig omstilling slik at resultatkravene realiseres. Beregnet likviditetsreserve i 2019 er marginal, og foretaksgruppen mangler likviditet fra 2020 for å gjennomføre foreslått plan. Adm. Direktør vil i arbeidet med rullering av plan utarbeide tiltak for å løse denne utfordringen. Det gjøres tekniske endringer i investeringsrammer for 2017 til Nordlandssykehuset HF som motsvares av reduksjon i ubrukte rammer fra tidligere år (17 mill. kroner legges til HF-styrets disposisjon). Omstilling Helseforetakenes omstillingsutfordringer de nærmeste årene er lavere enn tidligere. Det er likevel et betydelig omstillingsbehov fremover som følge av økte kostnader med bakgrunn i større strategiske prosjekter og behov for omprioriteringer i helseforetakene innenfor dagens driftsrammer. Det er helt nødvendig at styrene og ledelse på alle nivå følger opp omstilling og kontinuerlig forbedringsarbeid. Investeringsbeslutninger skal følge vedtatte konsernbestemmelser. Dette innebærer at helseforetakene skal ha en realistisk plan for å håndtere totaløkonomien i helseforetaket og tilstrekkelig likviditet til å innfri løpende forpliktelser, før beslutninger fattes. Dette er en forutsetning for å kunne gjennomføre investeringsplanen. Risiko Som følge av strammere rammebetingelser og høye ambisjoner i Helse Nord er risikomarginene i planen svært lave. Likviditetsreservene i 2019 er helt marginale, og fra 2020 viser framskrivningene at likviditetssituasjonen vil bremse foreslått plan. For å realisere forslag til investeringsplan og opparbeide en buffer i tilfelle det oppstår avvik fram mot 2019, må vi: forsere og øke likvidering (salg) av eiendom. utsette oppstart av nye store prosjekt. redusere investeringsrammer til HF-styrenes disposisjon (utstyr og mindre bygningsmessige tiltak) som ikke avhenger av resultatoppnåelse i helseforetaket. vurdere økt sentralt overskudd. Det er betydelig usikkerhet i de økonomiske rammebetingelsene og fremtidige forpliktelser i forbindelse med blant annet finansieringsansvar for nye medikamenter, avbyråkratiseringsreform, finansiering av nasjonale helseforetak/nasjonale prosjekter og forutsetninger knyttet til låneopptak til store prosjekter. Det er små sentrale reserver i opplegget, og eventuelle overraskelser i statsbudsjettet må videreføres til helseforetakene. side 18

21 Det er behov for å bygge ytterligere økonomisk handlingsrom for å gjennomføre foreslått investeringsplan. Dersom statsbudsjettet gir Helse Nord bedre rammer enn forventet, bør det sentrale overskuddet økes. Medbestemmelse Konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Nord RHF ble orientert om arbeidet med Plan , inkludert rullering av investeringsplan i samarbeidsmøte, den 14. mars 2017 jf. sak , og det ble gjennomført et dialogmøte 7. april Plan , inkl. rullering av investeringsplan vil bli drøftet med de konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Nord RHF, den 16. mai Protokoll fra drøftingsmøtet ettersendes/legges frem ved møtestart. Brukermedvirkning Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF ble i møte, den 16. mars 2017 orientert om arbeidet med Plan , inkl. rullering av investeringsplan , jf. RBU-sak Det ble avholdt dialogmøte mellom RHF-ledelsen og RBU, den 5. april 2017 for informasjon om status i arbeidet med Plan , inkludert rullering av investeringsplan , og det ble gjennomført et dialogmøte 7. april 2017 hvor RBU ble gitt anledning til å komme med innspill til årets rullering av plan. Plan inkl. planpremisser, rullering av investeringsplanen og midlertidig oppdragsdokument 2018 ble behandlet i det Regionale brukerutvalget i Helse Nord RHF, den 9. mai 2017, jf. RBU-sak Følgende vedtak ble fattet: 1. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF tar informasjonen om status i arbeidet med Plan inkl. planpremisser, rullering av investeringsplanen og midlertidig oppdragsdokument 2018 til orientering. 2. RBU slutter seg til adm. direktørs vurderinger om Helse Nords viktigste mål i planperioden samt strategi og tiltak for å realisere disse. Grunnleggende verdier Helse Nords kjerneverdier er kvalitet, trygghet og respekt. Prosessen og involveringen rundt arbeidet med årlig gjennomgang av langsiktig plan bidrar til forutsigbare rammebetingelser for helseforetakene. Det er en krevende oppgave, der det ikke er mulig å tilfredsstille alle ønsker og forventninger. Bred involvering og respekt for at det må foretas prioriteringer, styrker kvaliteten i langsiktig planlegging. Konklusjon Plan for Helse Nord , med rullering av investeringsplan redegjør for Helse Nords viktigste mål i planperioden og adm. direktørs strategi og tiltak for å realisere disse. side 19

22 Det tas høyde for ytterligere økte investeringer i planperioden samtidig som det disponeres inntekter til å styrke driften i helseforetakene og konkrete tiltak. Dersom planen skal gjennomføres med framdrift som skissert, må det utarbeides en strategi for å løse likviditetsutfordringen i årene fremover og helseforetakene må planlegge og gjennomføre nødvendig omstilling slik at resultatkravene realiseres. Adm. direktør vil i arbeidet med rullering av plan utarbeide tiltak for å løse denne utfordringen. Omstillingsutfordringer ved alle investeringsprosjekter må tydeliggjøres i henhold til konsernbestemmelsene for investeringer ved behandling i helseforetaksstyrene, slik at alle er kjent med innhold og omfang av omstillingsbehov og konsekvenser for driften. Plan- og budsjettpremisser for er i hovedsak lagt inn i saken, men vil finjusteres etter fremlegging av forslag til Statsbudsjett Samlet skal disse planforutsetningene legges til grunn for virksomheten og gi grunnlag for et langsiktig planarbeid i helseforetakene. Den omfattende satsingen på utvikling av helsetjenestene og investeringsnivået er basert på fortsatt økonomisk kontroll. Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF vedtar Plan for Helse Nord , med rullering av investeringsplan Planforutsetningene i saken skal legges til grunn for virksomheten og gi grunnlag for et langsiktig planarbeid i helseforetakene. De viktigste målene for planperioden er å: a) Oppfylle nasjonale og regionale krav til kvalitet- og sikkerhet i pasientbehandlingen. b) Sikre god pasient- og brukermedvirkning. c) Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell. d) Innfri de økonomiske mål i perioden. 3. I tråd med den gylne regel skal psykisk helse og rus prioriteres i planperioden. 4. Resultatkrav for fastsettes slik: Resultatkrav i planperioden (i 1000 kr) Helse Nord RHF Finnmarkssykehuset UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sykehusapotek Nord Sum side 20

23 5. Inntektsrammer for 2018 justeres for forholdene nevnt i styresaken og fastsettes slik (1000 kr): Inntektsrammer 2018 (tall i 1000 kr) Basisramme 2018 RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Vedtatt basisramme Nasjonal inntektsmodell Forventet realvekst Avslutning prosjekter RHF Smittevern overlege Finnm/unn Smittevern overlege Finnm/unn Forvaltning IKT EPJ KORSN kompetanse KORSN kompetanse Idefase samisk Helsepark Kostnad per pasient (KPP) Oppdatering inntektsmodell somatikk Innfasing modell utdanning inntektsmodell somatikk Oppdatering inntektsmodell psykisk helse/innfasing Oppdatering/retting feil inntektsmodell rus Forskning Prosjekt inkontinensomsorg UNN Reversering overgangsordning reduserte pensjonskostnader Reversering overgangsordning MVA-kompensasjonsordning Felleseide selskaper Styrking helseforetak PET-senter oppstartstøtte Utvikling psykiatri/tsb - Regional enhet psykisk lidelse hos pasienter med psykisk utviklingshemming Utvikling psykiatri/tsb - styrking poliklinisk aktivitet Utvikling psykiatri/tsb SIFER NORD Utvikling psykiatri/tsb - Spesialistutdanningsprogram/pakkeforløp/fagplaner m KORSN antibiotikaresistens Tromsøundersøkelsen Helårsdrift regional enhet LiS utdanning Felleseide selskaper utover plan Utvikling Helse Nord Alta fremskynding Styrking kreftbehandling/medikamenter Gevinstuttak klinisk farmasi Klinisk farmasi Gevinstuttak pasientreiser Kapitalkompensasjon NLSH Bodø/UNN PET/FINN Kirkenes Styrking/utjevning kapital Geriatrisk tilbud Vedtatt basisramme 2018 (per mai 2017) Øvrig ramme 2018 RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Omlegging arbeidsgiveravgift Sykestuer Finnmark Kvalitetsregistre Nasjonalt senter for e-helseforskning Transporttilbud psykisk syke Partikkelterapi Tilskudd til turnustjeneste estimat, fordeles oppdragsdokument SUM øvrig ramme per mai Kvalitetsbasert finansiering RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Vedtatt ramme Oppdatering modell SUM kvalitetsbasert finansiering per mai Øremerket tilskudd Nasjonale tjenester (konto 3340) RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Nasjonal kompetansetjeneste, antibiotikaresistens Nasjonal kompetansetjeneste, antibiotikaresistens styrking Nasjonal komp.tjeneste for barn og unge med funksjonsneds Nasjonal komp.tjeneste for inkontinens og bekkenbunnsyk Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykiskhelsevern og rus Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Ufordelt Nasjonale tjenester Døvblindesentre SUM Nasjonale tjenester per mai Øremerket tilskudd Forskning (konto 3320) RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Forskning resultatbasert SUM øremerket forskning per mai TOTAL SUM tilskudd fra RHF side 21

24 6. Helseforetakene må oppdatere og styrebehandle sine bærekraftsanalyser med de endringer i rammebetingelsene som følger av denne saken. 7. Styret godkjenner at p85-reserven til datarom Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø på 6 mill. kroner utløses. 8. Styret ber adm. direktør om å om utarbeide konkrete tiltak for å styrke likviditeten som grunnlag for å realisere investeringsplanen. 9. Omstillingsutfordringer ved alle store investeringsprosjekter i regionen må tydeliggjøres i drøfting med tillitsvalgte/vernetjenesten og ved behandling i helseforetaksstyrene, slik at alle er kjent med innhold og omfang av omstillingsbehovene og konsekvenser for driften av sykehusene i regionen. 10. Investeringsplanen vedtas slik: Investeringsplan - Totale rammer inkl prisstigning til ferdigstillelse og byggelånsrenter 2016 Sum tidligere år rest SUM Finnmarkssykehuset Rusinstitusjon Spesialistpoliklinikk Karasjok/Samisk helsepark Alta nærsykehus Tiltak Hammerfest Kirkenes inntil nybygg er på plass Kirkenes nybygg p Hammerfest nybygg ENØK Økt MTU MTU, ambulanser, rehab med mer Sum Finnmarkssykehuset UNN Utvikling rusbehandling Utvikling psykiatri/åsgård Rehabilitering Narvik Nytt sykehus Narvik/ Økt ramme jfr sak 35/ A-fløy Tromsø Tromsøundersøkelsen Regionalt PET-senter p Kontoretasjer PET-senter Datarom UNN Tromsø p Økt ramme til HF styrets disp (MTU, ambulanseområdet, regionale oppgaver) Økt ramme MTU med mer (resultatoppnåelse 2015/2016) MTU, ambulanser, rehab med mer Sum UNN Nordlandssykehuset Modernisering NLSH, Bodø fase Prisjustering Bodø Endret konsept Bodø Varmesentral og medisinrobot Bodø Modernisering NLSH, G-fløy p NLSH Lofoten 0 0 Heliport/akuttheis NLSH Bodø ENØK MTU Forskningslaboratorium Helikopterlandingsplass Vesterålen MTU, ambulanser, rehab med mer SUM NLSH Helgelandssykehuset Utvikling av Helgelandssykehuset Økt MTU/rehabilitering Økt MTU/rehabilitering knyttet til resultatoppnåelse t MTU, ambulanser, rehab med mer SUM Helgelandssykehuset Helse Nord IKT Programvare og IKT-utstyr Økning migreringsprosjektet HN IKT datarom UNN Tromsø Testfase 2 FIKS Datarom SUM Helse Nord IKT Sykehusapotek Nord: utstyr og nye lokaler FIKS/ARENA KURVE FIKS-prosjektet FIKS-testregime Medikasjon og kurve SUM FIKS Helse Nord RHF Felles regionale IKT-prosjekt Pasientens elektroniske innsyn i egen journal Medikasjon og kurve Utlån til felleseide selskap Nasjonale prosjekt/utlån felleseide selskap Finnmarkssykehuset Alta nærsykehus p Datarom UNN Tromsø P Åsgaard Finnmarkssykehuset Hammerfest P Utvikling av Helgelandssykehuset A-fløy UNN Tromsø p Reserve (rest FIKS-prosjektet P 85) Sum Helse Nord RHF Sum investeringsplan side 22

25 11. Styret understreker at det er helt nødvendig at helseforetakene og Helse Nord RHF realiserer planlagte resultatkrav. Dersom ikke resultatkravene realiseres som forutsatt, må gjennomføringen av investeringsplanen justeres. Bodø, den 12. mai 2017 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Utrykte vedlegg: Plan for Helse Nord , utkast Utviklingsplan Økonomisk langtidsplan Investeringsplan Finnmarkssykehuset HF - styresak xx/2017 Universitetssykehuset Nord-Norge HF - styresak xx/2017 Sykehusapotek Nord HF - styresak xx/2017 Nordlandssykehuset HF - styresak xx/2017 Helgelandssykehuset HF - styresak xx/2017 Utrykte vedlegg oversendes på forespørsel. side 23

26 Plan for Helse Nord Utviklingsplan Økonomisk langtidsplan Investeringsplan Planen rulleres årlig. Vedtatt i styret i Helse Nord RHF xx side 24

27 Innledning Innhold Vi planlegger langsiktig... 4 Om plandokumentet Helse Nords mål Befolkning, helse og sykdom Styrke pasienten Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Prioritere tilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Bygg og utstyr Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Økonomien de neste åtte årene Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Prioritering av økonomisk handlingsrom i perioden Avveining av drift og investering Oppfølging av vedtatt plan side 25

28 Innledning 9.3 Oppfølging av vedtatt budsjett Eksterne forhold og risiko Nye forslag i plan Endringer i investeringsplanen Investeringslån Oppfølging av innspill til planen Andre endringer i helseforetakenes inntektsrammer Planramme 2017 for Helse Nord Risikostyring og internkontroll Forkortelser DPS FIKS FIN HF HOD HSYK MTU NLSH RHF SANO SKDE TSB UNN PREM PROM PET p50 og p85 distriktspsykiatrisk senter felles innføring av kliniske systemer Finnmarkssykehuset helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet Helgelandssykehuset medisinsk teknisk utstyr Nordlandssykehuset regionalt helseforetak Sykehusapotek Nord Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Universitetssykehuset Nord-Norge Patient Reported Experience Measurement Patient Reported Outcome Measurement Positrons Emisjons Tomografi (avansert diagnostikk) Dette er begreper som Helse Nord benytter i planleggingen av byggeprosjekter. Beregning av byggekostnader, gjøres ofte med stor usikkerhet. p50 betyr at det er 50 prosent sannsynlig at kostnaden vil bli lavere enn rammen og 50 prosent sannsynlighet for at den blir høyere. p85 betyr at det er 85 prosent sannsynlig at kostnaden vil bli lavere enn rammen og 15 prosent sannsynlighet for at den blir høyere. 3 side 26

29 Innledning Vi planlegger langsiktig Plan for Helse Nord , med rullering av investeringsplan for perioden , er et verktøy som hjelper oss å prioritere ressurser som skal bidra til å nå foretaksgruppens langsiktige mål. Planen er utgangspunkt for neste års budsjettarbeid. Befolkningens helse og særskilte utfordringer er sentral for prioritering og utvikling tjenesten. Befolkningen skal i all hovedsak kunne få sine helsetjenester i nord. Tjenesten skal være nært der folk bor, kombinert med å samle oppgaver som krever høyspesialisert kompetanse. Utvikling og forbedring av helsetjenesten skal skje i et samarbeid mellom brukerne, sykehusene, kommunene og andre som yter helsetjenester. Helsetjenesten skal baseres på nasjonale og regionale prioriteringer. Helseforetakene skal drive etter gjeldende lovbestemmelser og myndighetskrav og bidra til at Helse Nord når sine mål. Vi skal arbeide systematisk slik at aktiviteten planlegges, organiseres og utføres i samsvar med lovgivningen. Prosess og forankring Arbeidet med Plan for Helse Nord starter tidlig. Helseforetakene styrebehandler innspill til drifts- og investeringsplan, vurderer økonomisk bærekraft og omstillingsbehov. Etter møter med helseforetakenes direktører, Regionalt brukerutvalg, konserntillitsvalgte og konsernverneombud, mener vi årets plan er et godt grunnlag for å videreutvikle spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge. Budsjettet for er gjort med forutsetning om 1,2 % realvekst til sektoren, på linje med tidligere år. Kommer det endringer som følge av andre rammebetingelser fra Helse- og omsorgsdepartementet vil vi måtte justere planen. Felles mål for alle sykehusforetakene I dialog med foretaksdirektørene er det etablert åtte konkrete mål for 2017: 1. Sykehuspåførte infeksjoner: <4,5 % (prevalensdata). 2. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått behandling: <60 dager. 3. Ingen fristbrudd. 4. Alle pakkeforløp for kreftbehandling skal gjennomføres innen normert tid. 5. Høyere aktivitetsvekst innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk. 6. Andel pasienter som har får gjennomført legemiddelsamstemming: 100 % fra og med andre halvår Bredspektret antibiotikabruk skal reduseres med 10 % sammenliknet med Vi skal innfri de økonomiske mål. Arbeidet frem til felles konkrete mål for 2017 har vært verdifullt og legger føringer for prioritering av ressurser. 4 side 27

30 Innledning Prioriteringer - pasientbehandling Oppfølging av tidligere styrevedtak er innarbeidet i planen med en styrking av tilbudet fra 111 millioner per år i 2018 til 330 millioner per år i Av dette utgjør «frie midler» 35 millioner i 2018 voksende til 150 millioner i Det er særlig Luftambulansetjenesten som legger beslag på økte ressurser fremover. Dette skyldes både styrking av tjenesten og en generell økning i kostnadene. Av andre tiltak nevnes: generell styrking av helseforetakene økt finansiering av felleseide helseforetak styrke tilbudet innenfor psykisk helsevern etablere medisinerutdanningen i Finnmark driftskostnader knyttet til spesialisthelsetilbudet i Alta driftskostnader knyttet til PET-senteret i Tromsø styrking av klinisk farmasi Andre viktige tiltak er styrking av farmasikompetansen som et ledd i arbeidet med å redusere andelen legemiddelrelaterte uønskede hendelser og styrking av ressurser til smittevern og forebygging av infeksjoner. Prioriteringer - investeringer Arbeidet med felles innføring av kliniske system ferdigstilles våren Prosjektet avløses av et nytt program for innføring av nye løsninger (DIPS Arena) og elektronisk medikasjon og kurve. På lang sikt er målsettingen at medikamentrelaterte avvik skal reduseres med 50 %. Det prioriteres investeringsmidler til å etablere moderne driftsmiljø i de nye datasentralene, til å styrke informasjonssikkerheten og til videre utvikling av digitale innbyggertjenester. Det er lagt inn rammer til bygging av nye sykehus i Hammerfest, Narvik og på Helgeland. Nye lokaler til psykisk helsevern og rus i Tromsø er lagt inn i planen med mulig start i Vi takker våre kolleger for godt samarbeid, og legger fram Plan for Helse Nord Geir Tollåli Siv Cathrine Høymork Hilde Rolandsen fagdirektør kvalitets- og forskn.dir. eierdirektør 5 side 28

31 Innledning Om plandokumentet Plan for Helse Nord beskriver helseforetaksgruppens hovedmål og hvordan vi skal nå målene. Planen rulleres årlig og vedtas av styret i Helse Nord RHF. Dokumentet gir rammer og prioriteringer som helseforetakene skal bruke i sitt langsiktige planarbeid. Her rulleres også investeringsplanen, som har et åtteårsperspektiv. Helse Nord RHF starter arbeidet med regional utviklingsplan i 2017 som skal være ferdig innen utgangen av Utviklingsplanen vil rulleres hvert fjerde år sammen med rullering av Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse Nords langsiktige plan vil integreres i utviklingsplan i løpet av de neste to år. Henge sammen Helse Nord tilstreber å være tydelige og se sammenheng mellom våre viktigste plandokumenter og våre formål: pasientbehandling, utdanning, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Figur 1 illustrerer sammenhengen. 6 side 29

32 Innledning Figur 1 Plandokumentenes sammenheng i Helse Nord 7 side 30

33 Innledning Hva omtales i planen? Plan for Helse Nord gir retning for utviklingen av tjenestetilbudet vi gir våre pasienter, forskning, brukermedvirkning, investeringer og økonomi. Dette er store områder hvor alt ikke kan samles i dette dokumentet. For mer detaljerte beskrivelser av tjenestetilbudet innen de ulike fagområdene viser vi til den enkelte fagplan. Rulleringen av investeringsplanen er i sin helhet innarbeidet i dette plandokumentet. Når begrepet «Helse Nord» brukes menes Helse Nord RHF og de seks helseforetakene (foretaksgruppen). Røde tall i tabeller indikerer endring i fra forrige rullering av plan. 8 side 31

34 Del 1 Utviklingsplan 1 Helse Nords mål Fokusområder fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Helse Nord RHF har ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester fastsatt i lover og forskrifter. HOD ber Helse Nord RHF om å innrette sin virksomhet i tråd med følgende overordnede styringsmål i 2017: 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 2. Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet HOD viderefører visjonen om pasientens helsetjeneste. Det betyr at pasientene i Helse Nord skal oppleve kvalitet, trygghet og respekt i møtet med helsetjenesten og få delta i beslutninger som omhandler egen behandling. Tjenestene skal være helhetlige og sammenhengende - også mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Nedenfor presenteres de viktigste føringene innenfor styringsmålene for Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen Unødvendig variasjon skal reduseres, og pasientforløpene skal være gode og effektive. Oppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene, men bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og private skal sørge for bedre utnyttelse av ledig kapasitet, økt valgfrihet og reduserte ventetider. Kunnskap om variasjon både i kapasitetsutnyttelse og forbruk av helsetjenester skal brukes aktivt som grunnlag for å: 1. iverksette forbedringstiltak som reduserer flaskehalser og øker kapasitet 2. prioritering av tjenester, slik at hele landsdelen får et likeverdig tilbud Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Pasientene skal oppleve et psykisk helsevern med vekt på frivillighet og mindre bruk av tvang. Tilgjengeligheten til tjenestene innen psykisk helsevern for barn og unge, voksne og innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) skal bedres, og tjenestene skal i størst mulig grad tilbys lokalt. På denne måten vil pasientene oppnå mest mulig mestring av eget liv. Se egen utviklingsplan for psykisk helse og TSB (2016). Der det er nødvendig skal spesialisthelsetjenesten samarbeide med kommunene for at pasientene skal få tilrettelagt helhetlige og sammenhengende tjenester. side 32

35 Del 1 Utviklingsplan Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Helsetjenesten videreutvikles slik at pasienter og brukere i større grad opplever å få trygg og god helsehjelp. Kvalitetsmålinger, pasientsikkerhetsmålinger og pasienterfaringer skal brukes aktivt som viktige redskap for utforming av god praksis og i systematisk forbedringsarbeid. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS) skal være en integrert del av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. Helseforetakene skal arbeide aktivt med åpenhetskultur og bruke rapportering om avvik og uønskede hendelser som verktøy i forbedringsarbeidet. Kliniske fagrevisjoner og hendelsesanalyser er andre verktøy som vil bidra til å øke kvalitet og redusere risiko i tjenesten. Bemanning, utdanning, kompetanseutvikling, forskning og innovasjon, samt opplæring av pasienter og pårørende skal underbygge god og forsvarlig pasientbehandling. Helse Nord RHF har et ansvar for å bidra i videreutviklingen av nasjonale kvalitetsindikatorer og ved behov sette i gang tiltak for å bedre måloppnåelsen på kvalitetsindikatorer. Det skal legges til rette for god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient, og dette innebærer bruk av tolketjenester når det er behov for det. Samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres fra planleggingsfasen, gjennom utredningsfasen og når beslutninger tas. Omstilling av spesialisthelsetjenester som berører kommunene skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Omstillingene skal gi brukerne et kontinuerlig og like godt tilbud som tidligere. Oppfylle styringsmålene For at Helse Nord RHF skal innfri styringsmålene fra HOD innretter vi styringsdialogen i samsvar med de fire viktigste målene for Helse Nord. 1. Oppfylle nasjonale og regionale krav til kvalitet- og sikkerhet i pasientbehandlingen. 2. Sikre god pasient- og brukermedvirkning. 3. Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell. 4. Innfri de økonomiske mål i perioden. 2 Befolkning, helse og sykdom Alle bostedsområdene i regionen vil ha en samlet befolkningsøkning både mot 2030 og mot Det er UNNs bostedsområde som har den største prosentvise veksten samlet 10 side 33

36 Del 1 Utviklingsplan med en økning i antall innbyggere på 6,7 prosent fra 2015 til 2030 og 10,1 prosent fra 2015 til Forskjellen mellom UNN og Nordlandssykehuset er ikke stor da tilsvarende tall for Nordlandssykehusets bostedsområde er 6,4 og 9,9 prosent. Lavest befolkningsvekst blir det i Helgelandssykehuset sitt bostedsområde med en vekst på 2,4 prosent fram mot 2030 og 4,2 prosent mot Finnmarkssykehusets bostedsområde har den største prosentvise veksten for alle de tre aldersgruppene over 67 år fram til Fram til 2030 er det UNNs bostedsområde som har høyest prosentvis vekst for aldersgruppene 67 til 79 år og 80 til 89 år, mens Finnmarksykehuset har størst vekst for innbyggere som er 90 år og eldre. Den siste gruppen er imidlertid liten i størrelse relativt til de andre. Med unntak av UNNs bostedsområde har alle områdene en nedgang for de yngste innbyggerne da det både mot 2030 og 2040 blir en nedgang i aldersgruppen 0 17 år. Størst prosentvis nedgang blir det i Finnmarkssykehusets bostedsområde med en nedgang på 6,6 prosent fram mot 2030 for deretter å få en liten økning fram mot 2040 slik at nedgangen fra 2015 til 2040 blir 5,9 prosent. Selv om de tre eldste aldersgruppene utgjør en mindre andel av befolkningen enn de yngre aldersgruppene, er det de eldste gruppene som har det høyeste forbruket av spesialisthelsetjenester. Dette gjelder spesielt i somatisk sektor og i mindre grad for psykiske helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Andelen eldre har derfor mye å si for sykehusforbruket framover i tid spesielt for somatisk sektor. I årene framover er det viktig å rette oppmerksomheten mot sykdommer som påvirker helsen for store grupper i befolkningen; Sykdommer som vi kan leve lenge med, og sykdommer som kan medføre tapte leveår. Dette legger føringer for våre prioriteringer. Vi skal sikre pasientene helhetlige behandlingsforløp. Mange av pasientforløpene krever at vi har gode systemer for rehabilitering og habilitering. Regionale fagplaner beskriver hvordan vi skal utvikle de ulike fagområdene over tid. Sykdomsutviklingen viser at hjertesykdom og kreft gir størst tap av antall leveår, mens muskel -og skjelettlidelser og psykiske lidelser gir størst helsetap. Se fig side 34

37 Del 1 Utviklingsplan Figur 2 Hvilke sykdommer betyr mest for tapte leveår og år med helsetap. Kilde: Nasjonal helse- og sykehusplan. 3 Styrke pasienten 3.1 Delmål og føringer Pasientens helsetjeneste bygger på prinsippet om at ingen beslutninger om meg, tas uten meg. Pasienten skal medvirke i beslutninger om behandlingssted og behandlingsmetode. I Helse Nord skal pasientens helsetjeneste kjennetegnes av høy faglig kvalitet, likeverdighet og tilgjengelighet. Pasientbehandling skal gi bedre helse og vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Sentralt i forbedringsarbeidet står brukernes erfaringer med tjenestene de mottar. 3.2 Utfordringer Kvaliteten på helsetjenesten kan bedres ved å standardisere og systematisk forbedre pasientforløpene. Dette må blant annet skje gjennom bedre samhandling i sykehus, mellom sykehus og med kommunehelsetjenesten. Målet er å tilby pasienter og brukere en forutsigbar helsetjeneste av bedre kvalitet med redusert uønsket variasjon og økt mulighet for å påvirke egen helse og behandlingsforløp. 12 side 35

38 Del 1 Utviklingsplan Det mangler en felles regional løsning som gjør det enkelt å samle pasienterfaringer og benytte disse i forbedringsprosjekter på enhetsnivå. 3.3 Løsningsstrategi og tiltak Økte rettigheter til valgfrihet er innført og er styrket gjennom Fritt behandlingsvalg. Helse Nord skal: Legge til rette for at pasienterfaringsundersøkelser (PREM), og lokale forbedringstiltak som følge av disse, skal være en viktig del av kvalitetsforbedringsarbeidet i Helse Nord. Utarbeide en felles regional løsning for å gjennomføre PREM. Den skal være tilgjengelig i løpet av Se pasienterfaringer med behandlingsresultat (PROM) i sammenheng med kvalitetsregistrenes innhenting av slike data. Arbeidet med PROM forventes å kunne brukes i forbedringsarbeid fra Fortsette arbeidet med å gjøre tjenester tilgjengelig på helsenorge.no 4 Bedre kvalitet og pasientsikkerhet 4.1 Delmål og føringer Helse Nords kvalitetsstrategi for perioden skal bidra til å sikre gode pasientforløp. I inneværende planperiode skal vedtatte tiltak som følger av kvalitetsstrategien iverksettes. Tiltakspakker som er vedtatt i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet skal implementeres og følges opp. Forbedringsområder som avdekkes gjennom pasientsikkerhetskulturundersøkelsen skal følges opp. Helse Nords strategi for forskning og innovasjon ( ) skal også bidra til å understøtte god kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen. Det er for eksempel dokumentert i flere studier at pasienter som deltar i kliniske studier om kreft og hjertesykdom har bedre overlevelse og livskvalitet enn andre pasienter. Sykehus som tilbyr pasienter behandling gjennom deltakelse i kliniske studier, kan vise til lavere dødelighet av den aktuelle behandlingen (Nasjonal helse- og sykehusplan ). Det lages årlige tiltaksplaner tilhørende vår regionale strategi, som er tydelig på hvilke tiltak som prioriteres iverksatt det aktuelle året. Forskning og innovasjon skal også sikre god kompetanse hos de ansatte, ved å bidra til å utvikle en kritisk sans og opprettholde kultur for utvikling av kunnskapsbaserte tjenester. Samhandling med kommunene blir viktig for å kartlegge det framtidige behovet for rehabiliteringstilbud. Det er nødvendig å definere hvilke tjenester som skal tilbys i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. 13 side 36

39 Del 1 Utviklingsplan 4.2 Utfordringer Bruken av Helse Nords felles kvalitetssystem, og nytteeffekten av prosedyrearbeid og avvikshåndtering, må forbedres. Automatisert datafangst til bruk i rapportering og forbedringsarbeid er fremdeles et område som ikke er fullt utnyttet med tanke på effektivisering og bruk i kvalitetsarbeidet. System for metodevurdering benyttes ikke alltid selv om nye metoder aktuelle for dette innføres. Kvalitetsregisterdata er i for liten grad brukt i forbedringsarbeidet. Dette skyldes flere forhold, men dårlig dekningsgrad, usikker datakvalitet og liten mulighet for rask tilbakemelding om resultater fra egen enhet er noen av hovedårsakene. Forbedringsarbeid har ikke hatt en enhetlig struktur/opplæring i regionen. Dette medfører reduserte muligheter for erfaringsutveksling og tilbudet om støtte til enkeltprosjekter er ikke god nok. Det gjennomføres gode forbedringstiltak, men flere forbedringsprosjekter kunne vært gjennomført på en bedre måte gjennom å styrke kompetansen og ressursene rundt ledelse av kvalitetsforbedring. Forbedringsprosjekter som oppstår i de kliniske miljøene mangler ofte ressurser til å gjennomføre disse på en god måte. Å sikre at man har gode rutiner slik at beste praksis til enhver tid følges er en kjent utfordring i de fleste fagmiljøer. Samstemming av legemidler, dvs. kontrollere legemiddellisten til pasienter som bytter avdeling, institusjon eller omsorgsnivå, er et viktig tiltak for pasientsikkerheten, men gjøres i for liten grad og det er vanskelig å rapportere hvor mange pasienter som får slik kontroll av sine legemidler. Utfordringer med å få til god og nyttig forskning og innovasjon er flere. Det kan være mangel på tid, mangel på grunnkompetanse for å lage og få tilslag på forskningssøknader, men også kultur og tid for å drive denne typen aktivitet i tillegg til selv pasientbehandlingen. Dagens rehabiliteringsavtaler utgår i , men Helse Nord har en opsjon på forlengelse på 2+2 år (til ). I tiden fram mot dette må det gjøres avklaringer sammen med kommunene for å sikre gjensidig kompetanseoverføring og tilstrekkelig kapasitet. 14 side 37

40 Del 1 Utviklingsplan 4.3 Løsningsstrategi og tiltak Helse Nord skal: Gjennomgå kvalitetssystemet med sikte på å forenkle og forbedre. Bidra til at organiseringen av arbeidet med kvalitetssystemet understøtter at prosedyrer blir bedre kvalitetssikret og gjøres lettere tilgjengelig. Bidra til at melding og håndtering av avvik og uønskede hendelser gjøres enklere. Og til at avviksmeldinger utnyttes på en bedre måte i kvalitetsarbeidet, inkludert læring på tvers i organisasjonen. Videreføre arbeidet med systemet for metodevurdering ved innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Arbeide videre med automatisert datafangst gjennom ASJ (Automatisert Strukturert Journalgjennomgang) og vurdere dette også for flere områder. Planlegge og gjennomføre nasjonale og regionale tiltak for å bedre dekningsgraden for medisinske kvalitetsregistre. I samarbeid med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) bidra til økt datakvalitet i og tilgjengelighet av resultater fra kvalitetsregistre. Utvikle et modulbasert opplæringsprogram som gjøres tilgjengelig for ledere, forbedringsagenter og andre interesserte i HF-ene. Vurdere å lyse ut «såkornsmidler» til å gjennomføre mindre lokale kvalitetsforbedringsprosjekter utformet av klinisk personell i helseforetakene Sette i gang et regionalt prosjekt i samarbeid med HF-ene for å øke andelen legemiddellister som samstemmes, og gjennom dette prosjektet bidra til en felles metode for legemiddelsamstemming og rapportering av dette i regionen. Gjennom en eller flere kliniske fagrevisjoner årlig, bidra til å sikre gode rutiner i tråd med beste praksis og likeverdig behandling i regionen. Jobbe med tiltakene som er beskrevet i forsknings- og innovasjonsstrategien: Helse Nord har gjennom forsknings- og innovasjonsstrategien en del nye tiltak som skal avhjelpe utfordringene. Det er satt av like mye midler som tidligere til forskning, og frigjort midler til innovasjon. Det gis også en del midler til strategisk prioriterte områder utenom konkurranse, og disse områdene kan endres i løpet av strategiperioden. Det er videre gitt strategiske stillinger til hvert foretak for å bygge opp mer 15 side 38

41 Del 1 Utviklingsplan forskningskompetanse, og foretakene må også selv bidra med noe midler, og ikke minst tid og støttefunksjoner for forskning og innovasjon. Helse Nord utvikler og vedtar fagplaner innenfor ulike fagområder. Tiltakene i fagplanene finansieres av ISF, poliklinikk refusjoner, egenandeler og basisramme til helseforetakene. I oppstartsfasen synliggjør Helse Nord RHF midler til delfinansiering av tiltakene i planene. Når planene er implementert, fordeles midlene i den ordinære inntektsmodellen. Nye og reviderte planer for perioden som skal følges opp er: Smittevernplan skal følges opp i planperioden. Plan for eldrehelse som ferdigstilles i Helse Nord skal: Styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Bidra til at en større del av helse- og omsorgstjenestene ytes av kommunene. Understøtte den kommunale helse- og omsorgstjeneste. Sikre helhetlige pasientforløp mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Bidra til kompetansebygging og bedre rutiner rundt samstemming av legemiddellister mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. 5 Prioritere tilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 5.1 Delmål og føringer Nasjonal helse- og sykehusplan har som ett hovedmål at psykisk helse og rusbehandling skal være prioritert. Regjeringen har gjeninnført den gylne regel for å sikre både faglig og ressursmessig prioritering. Helse Nord skal ha høyere årlig vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) enn for somatikk. Helse Nords utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord viser hvilke områder som skal prioriteres i planperioden. Planen er utarbeidet i samarbeid med brukerne for å gi pasientens helsetjeneste et innhold i Helse Nord og sikre et trygt og kvalitativt godt helsetilbud til befolkningen. 5.2 Utfordringer Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB ( ), identifiserte flere områder med behov for utbygging og utvikling av tjenestetilbudet de kommende år. Planen viste at det i årene fremover blir økende behov for sikkerhets- og fengselspsykiatri. Det skal derfor etableres et regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og 16 side 39

42 Del 1 Utviklingsplan rettspsykiatri (SIFER). Dette skal bidra til å styrke kompetansen på tvang, sedelighetsproblematikk, risikovurdering og risikohåndtering. Det er et mål med riktig og redusert bruk av tvang i psykisk helsevern. For å sikre god overvåking av tvangsbruk i tjenesten, må helseforetakene rapportere riktig forekomst av tvangsinnleggelser og tvangsmiddelbruk. Helse Nord har etablert et spesialisert døgntilbud for pasienter med samtidig psykisk utviklingshemming og psykisk lidelse. Arbeidet med å bedre tilbudet skal videreføres i årene fremover. De første pakkeforløpene skal være implementert 1. april 2018, og for å lykkes i etablering og gjennomføring av pakkeforløpene må foretakene være forberedt på å avsette nødvendig ressurs i Løsningsstrategi og tiltak Helse Nord prioriterer faglig utvikling og sikrer økonomiske rammer for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i tråd med den gylne regel. I plan legges det inn realvekst til psykisk helse og TSB. I 2018 utgjør realveksten 68 mill. kroner fra 2016-nivå. Økningen fra 2017 til 2018 er 25 mill. kroner. Den består av: Realvekst psykisk helse og TSB Plan Psykisk helse og TSB Innfase inntektsmodell Andel fri realvekst Sum Tabell 1 Realvekst psykisk helse og TSB, akkumulert økning fra mill. kroner av økningen styrker tiltak vedtatt i utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB. Midlene går i hovedsak til følgende tiltak: Å etablere et regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER). Å styrke tilbudet til pasienter med samtidig psykisk utviklingshemming og psykisk lidelse. Å styrke poliklinisk aktivitet innen TSB, alderspsykiatri, og sped- og småbarnsteam. Å øke støtten til studenthelsetjenesten, implementere digitale helsetjenester samt kompetanseprogram rus. 17 side 40

43 Del 1 Utviklingsplan Helseforetakene mottar en økning på15 mill. kroner (innfasing inntektsmodell + andel fri realvekst) i budsjett Det legges til grunn at hele realveksten benyttes til å utvikle tilbudet innenfor psykisk helse og TSB. Tiltak fra kommende fagplan for TSB skal prioriteres. Midler til psykisk helsevern og TSB fra 2017 forutsettes videreført slik at Helse Nord i sum oppfyller kravet om høyere vekst i ressursbruk innenfor psykisk helse og TSB enn øvrige formål. Helse Nord skal: Ha høyere årlig vekst innen psykisk helsevern og TSB enn somatikk. Realisere tiltak i fagplan TSB for 2018 ved bruk av midler foretakene mottar i fri realvekst. Etablere regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER). Videreutvikle tilbudet til pasienter med samtidig psykisk utviklingshemming og psykisk lidelse. Styrke poliklinisk aktivitet i tjenesten. 6 Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell 6.1 Delmål og føringer Medarbeidere med rett kompetanse er spesialisthelsetjenestens viktigste ressurs og er avgjørende for å sikre god kvalitet på våre tjenester. Helse Nord skal ha et helsefremmende arbeidsmiljø som er bygget på og som fremmer åpenhet og trygghet, og med en ledelsespraksis som ivaretar medarbeidernes rett og plikt til å si fra om feil og uønskede hendelser. Gjennom dette kan virksomhetene lære og forbedre arbeidsmiljøet og pasientsikkerheten. Alle medarbeidere, ledere og tillitsvalgte har et medansvar hver især og i fellesskap å bidra til sitt eget arbeidsmiljø. Alle medarbeidere skal vite hvem som er deres nærmeste leder. Dette skal løses med enhetlig ledelse og hvor stedlig ledelse er hovedregelen. 6.2 Utfordringer Behovet for helsepersonell øker og kompetansebehovet er i stadig endring. Helse Nord må være attraktive og aktive i kampen om arbeidskraften. Det kreves kunnskap og oversikt for å lykkes. Desentralisert struktur øker utfordringene med å sikre tilstrekkelig og kvalifisert personell. I tillegg har vi utfordringer med alderssammensetning av personell, mangel på bestemte helsepersonellgrupper og lav utdanningskapasitet i Nord-Norge for enkelte utdanninger. Utfordringene er å rekruttere riktig, få tak i riktig kompetanse, og å vedlikeholde og utvikle kompetansen til våre ansatte. 18 side 41

44 Del 1 Utviklingsplan Framskrivninger viser at i tiden fram til 2030 kan helsefagarbeidergruppen bli tilnærmet borte fra sykehusene i Helse Nord. Etter at helsefagarbeider overtok for hjelpepleier i 2008 har antallet stillinger blitt redusert kraftig i helseforetakene i Helse Nord. Oppgaver som tidligere ble gjort av hjelpepleiere/ helsefagarbeidere overføres til sykepleiere. Dette er uheldig. Det er en kostbar løsning å bruke sykepleiere i disse stillingene, men det er også en stor utfordring i forhold til at det frem mot 2030 vil bli stor mangel på sykepleiere. Foretakene har i dag ikke systematisk oversikt over ønsket/nødvendig kompetanse eller den kompetanse medarbeiderne innehar. Skal man være sikker på å kunne løse foretakenes oppgaver med høy kvalitet, må man ha oversikt over kompetanse og bruke det aktivt i strategisk kompetanseplanlegging, Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er langsiktig arbeid som krever tid og prioritering. Arbeidsmiljøet i foretakene har stor betydning for sykefravær og pasientsikkerhet. Det er sammenheng mellom arbeidsmiljø og arbeidsrelatert sykefravær. I Helse Nord har man et relativt høyt sykefravær og en viss turnover. Dette påvirker kvaliteten på tjenestene. Vold og trusler er en medvirkende faktor til at medarbeidere sykemeldes. Foretakene arbeider noe ulikt med forebygging og registrering. Mange ledere opplever at kontrollspennet er stort og krevende, og at arbeidstiden i stor grad går med til mye administrasjon og mindre ledelse. Det er en rekke IKT-systemer som krever innsikt, koordinering og utvikling. 6.3 Løsningsstrategi og tiltak Helse Nord skal: Rekruttere og beholde medarbeidere med riktig kompetanse. Videreutvikle og oppdatere medarbeidernes kompetanse. Utvikle og bruke regional bemanningsmodell for å få fram kunnskap om det framtidige behovet for kompetanse i helseforetakene. Sørge for en kultur hvor alle skader og uønskede hendelser rapporteres og følges opp. Øke kvaliteten og tilgjengeligheten på praksisplasser og lærlingplasser. Bidra til at alle lærlinger i Helse Nord skal tilbys fast stilling. Bidra til at nyutdannede tilbys hel stilling. Bidra til at antall helsefagarbeiderstillinger øker, og gjenspeiler behovet for denne kompetansen. Bidra til at medarbeidere tilbys hele faste stillinger som hovedregel. Implementere hovedtiltakene i Helse Nords strategi for leder- og ledelsesutvikling. Bruke pasientsikkerhets- og medarbeiderundersøkelser for å understøtte og videreutvikle et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. Redusere sykefraværet i foretaksgruppen, og sørge for at foretakene har et særskilt fokus på avdelinger med høyt sykefravær. Skaffe og utvikle relevante utdanninger i vår region. 19 side 42

45 Del 1 Utviklingsplan Utvikle og ta i bruk IKT-verktøy som forbedrer og forenkler arbeidet til medarbeiderne og foretakene innen arbeidsplanlegging, kompetansestyring og veiledning. Sørge for felles forvaltning av alle personaladministrative systemer. Legge til rette for erfaringsutveksling, økt samarbeid og felles løsninger 7 Bygg og utstyr 7.1 Delmål og føringer Nordlandssykehuset Vesterålen ble ferdig i 2014, mens Pasienthotellet ved UNN Tromsø sto ferdig i Begge anleggene har nå vært i drift et par-tre år og skal evalueres som grunnlag for overføring av erfaringer til kommende prosjekter. Finnmarkssykehuset Kirkenes åpnes 2. halvår Alta nærsykehus er under bygging. Foretaket er ferdig med idéfasen for Finnmarksykehuset Hammerfest og vil gå videre med konseptfasen medio For Samisk helsepark forventes start av gjennomføringsfasen i mai/juni Ved UNN Tromsø pågår bygging av A-fløya og PET-senter. Begge bygg er kommet under tak, og i PET-senteret pågår installering av utstyr. Første del av oppgradering av ett av byggene på Åsgård er ferdig, utvendige vedlikeholdsarbeider under planlegging. Idéfase for UNN Tromsø psykisk helse og rus er ferdig, og konseptfase igangsettes høsten Oppdatering av konseptrapport for UNN Narvik ferdigstilles i november Nordlandssykehuset Bodø er nå inne i siste del av byggefasen med renovering av høyblokken. Den skal stå ferdig i Ny behandlingsfløy og nytt inngangsparti ble åpnet i Idéfasen for Helgelandssykehuset pågår i 2017 med avklaring om lokalisering og alternativer som skal inn i siste del av idéfasen som skal være ferdig ultimo HF-ene er gjennom oppdragsdokumentet pålagt å følge opp arbeidet med vedlikehold av gamle og nye anlegg. Oppgradering av bygg og anlegg skjer dels gjennom investeringer i nybygg i Helse Nord sin ambisiøse investeringsplan, dels gjennom løpende vedlikehold og dels gjennom ekstraordinære vedlikeholdstiltak med sikte på å redusere etterslep som vi kartlegger hvert fjerde år i tilstandsanalysene. Gjennom investeringer i nybygg og renovering av bygg og gjennom plan for utskifting av medisinteknisk utstyr, bedres forutsetningene for god pasientbehandling. 7.2 Utfordringer Balansen mellom å legge til rette for god lokal behandling gi tjenestene der folk bor og å ha et faglig høyt nivå på tilbudet av spesialisthelsetjenester, er en utfordring i vår 20 side 43

46 Del 1 Utviklingsplan landsdel med spredt befolkning, lavt og aldrende folketall i utkantene, lange avstander og utfordrende transportmønstre. Dette gjelder både helsefaglig og ved tilrettelegging av desentrale behandlingsenheter med tilhørende dublering av kostbar infrastruktur og teknologi. Endringer i sykdomsutvikling, demografiske endringer, pasientbehandling med nye metoder og ny teknologi, økt bruk av poliklinikk og dagbehandling, og endringer i pasientforløp, utfordrer sykehusstrukturen. Dette er viktige forhold i utviklingsplanene i helseregionen som innen 2018 skal utarbeides samlet for alle de regionale helseforetakene. Vedlikeholdsetterslep er anslått til en verdi av i underkant av 3 mrd. kroner. 7.3 Løsningsstrategi og tiltak Oppgradere og utvikle bygg Tilstandsanalysene fra 2015 ble ferdigstilt ved årsskiftet 2015/16. Analysen viser at 17 % av arealene i våre anlegg har svært god tilstand, mens 36 % har god tilstand. Øvrige 48 % av arealene har dårlig tilstand. Mer enn halvparten av vedlikeholdsbehovet løses gjennom investeringsprogrammet. Dersom investeringsprogrammet som nå er beskrevet i kapittel 7.1 gjennomføres, vil vi langt på vei ta igjen etterslep. Det er imidlertid behov for å øke budsjettene for årlig vedlikehold for å sikre verdiene i de nye byggene slik at vi unngår å opparbeide nye etterslep. Det vil også være gjenstående etterslep som må reduseres. Erfaringer fra andre steder kan vise potensial for arealeffektivisering gjennom å få på plass felles normer og retningslinjer for etablering og utvikling av areal. Nytt klassifikasjonssystem er delvis tatt i bruk. Internleiemodellen med synliggjøring av arealkostnader og vedlikeholdskostnader er nå under pilotering i Helgelandssykehuset. Piloten skal være klar for evaluering i første halvdel av Følgende er innarbeidet i investeringsplanen: Finnmarkssykehuset Finnmarkssykehuset Kirkenes er ferdig innenfor en kostnad på 1,5 mrd. kroner og åpnes i august Alta nærsykehus er under bygging med en ramme på 395 mill. kroner (p50) og blir ferdig i Det er satt av 50 mill. kroner til Samisk helsepark i Karasjok med start av gjennomføringsfasen i mai/juni Konseptfasen for renovering/nytt sykehus Finnmarkssykehuset Hammerfest starter medio 2017 med en ramme pr 2017 på 1,95 mrd. kroner (p50). UNN 21 side 44

47 Del 1 Utviklingsplan A-fløya UNN Tromsø har en godkjent investeringsramme på 1,55 mrd. kroner (p50) som nærmer seg sluttføring. PET-senteret UNN Tromsø er kommet i byggefase med en total utvidet investeringsramme på 568 mill. kroner (p85 er utløst). Senteret skal stå ferdig innen utgangen av Idéfaseutredning for framtidig organisering og bygningsmasse for psykisk helsevern med oppgradering av eksisterende bygningsmasse kombinert med nybygg, samt alternativ samlokalisering med somatikk i Breivika er ferdig og er klar for konseptfase som er ventet å ta 3-4 år. Tiltaket er faset inn i investeringsplanen med prioritet etter Hammerfest og Narvik, dvs. med gjennomføring i siste halvdel av planperioden. Planlegging av nytt UNN Narvik ble gjennomført til og med konseptrapport i Det settes nå i gang bygging av adkomstvei til tomten og arbeidet med oppdatering av konseptrapporten foreslås startet. I tillegg har UNN behov for ombygginger og renovering av eksisterende bygningsmasse. For å møte investeringsbehovene framover budsjetterer UNN med overskudd i driften for blant annet å håndtere årlige behov for etterslep på vedlikehold. Nordlandssykehuset Nordlandssykehuset Bodø har en ramme på 3,7 mrd. kroner. Prosjektet har pågått siden K-fløyen er ferdigstilt i tråd med plan. Fase 3 (rehabilitering A- og B-blokken) er i tråd med plan. Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset har startet arbeidet med idéfase. Idéfaseutredningen forventes ferdigstilt ved utgangen av Helse Nord skal: Sikre at vedtatt investeringsplan inklusive endringer gjennomføres i henhold til plan Medisinsk teknisk utstyr (MTU) En kartlegging viste en utstyrspark for medisinsk teknisk utstyr for ca. 1,6 mrd. kroner i Det pågår nå en oppdatert kartlegging som indikerer at verdien er økt etter flere år med utskifting og i tilknytning til byggeprosjektene. Årlig behov for gjenanskaffelser for MTU er fortsatt høyt og det utvikles stadig nytt utstyr som gir bedre pasientbehandling. Dette følges opp i planen hvor det gjennomsnittlig ligger inne ca 300 mill. kroner per år i tillegg til ca. 300 mill. kroner i pågående byggeprosjekter. I tillegg kommer utstyr i PETsenteret UNN Tromsø som har en særskilt stor utstyrsandel. 22 side 45

48 Del 1 Utviklingsplan Behovet for utskifting og fornying av medisinskteknisk utstyr er forsvarlig ivaretatt i investeringsplanen. Foretakenes samlede ønsker om økte rammer til MTU er høyere enn hva som er tatt høyde for i planen. Helseforetakene kan påvirke sine investeringsrammer gjennom å realisere resultatkravene. Helse Nord har sammen med øvrige regionale foretak anskaffet felles FDVU 1 -system for registrering, drift og vedlikehold av MTU og behandlingshjelpemidler(bhm). Systemet vil i løpet av 2017 være tatt i bruk i hele foretaksgruppen. Det avventes en integrasjon med innkjøpssystemet. Systemet gir muligheter for å samordne innkjøp og yte service på medisinsk teknisk utstyr både regionalt og nasjonalt og kan således bidra til kostnadsbesparelser. Helse Nord skal: Fornye og oppgradere sitt medisinsk tekniske utstyr i takt med den tekniske og helsefaglige utvikling og ta i bruk nytt felles system for MTU/BHM. Innføre større grad av samordning av innkjøp av MTU Informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT) På infrastruktursiden har bygging av nytt kjøremiljø og drifts- og overvåkingssenter i ny datasentral, sammen med tiltak for å styrke informasjonssikkerhet, høy prioritet. Det er satt av midler til migreringspakke 3. På applikasjonssiden har innføring av DIPS Arena og Elektronisk Kurve, samt digitale innbyggertjenester høyest prioritet. Det er også satt av midler til fornying av eksisterende programvare Oppdatert investeringsplan Investeringsplan følger av tabellen. 1 forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling 23 side 46

49 Del 1 Utviklingsplan Investeringsplan - Totale rammer inkl prisstigning til ferdigstillelse og byggelånsrenter 2016 Sum tidligere år rest SUM Finnmarkssykehuset Rusinstitusjon Spesialistpoliklinikk Karasjok/Samisk helsepark Alta nærsykehus Tiltak Hammerfest Kirkenes inntil nybygg er på plass Kirkenes nybygg p Hammerfest nybygg ENØK Økt MTU MTU, ambulanser, rehab med mer Sum Finnmarkssykehuset UNN Utvikling rusbehandling Utvikling psykiatri/åsgård Rehabilitering Narvik Nytt sykehus Narvik/ Økt ramme jfr sak 35/ A-fløy Tromsø Tromsøundersøkelsen Regionalt PET-senter p Kontoretasjer PET-senter Datarom UNN Tromsø p Økt ramme til HF styrets disp (MTU, ambulanseområdet, regionale oppgaver) Økt ramme MTU med mer (resultatoppnåelse 2015/2016) MTU, ambulanser, rehab med mer Sum UNN Nordlandssykehuset Modernisering NLSH, Bodø fase Prisjustering Bodø Endret konsept Bodø Varmesentral og medisinrobot Bodø Modernisering NLSH, G-fløy p NLSH Lofoten 0 0 Heliport/akuttheis NLSH Bodø ENØK MTU Forskningslaboratorium Helikopterlandingsplass Vesterålen MTU, ambulanser, rehab med mer SUM NLSH Helgelandssykehuset Utvikling av Helgelandssykehuset Økt MTU/rehabilitering Økt MTU/rehabilitering knyttet til resultatoppnåelse t MTU, ambulanser, rehab med mer SUM Helgelandssykehuset Helse Nord IKT Programvare og IKT-utstyr Økning migreringsprosjektet HN IKT datarom UNN Tromsø Testfase 2 FIKS Datarom SUM Helse Nord IKT Sykehusapotek Nord: utstyr og nye lokaler FIKS/ARENA KURVE FIKS-prosjektet FIKS-testregime Medikasjon og kurve SUM FIKS Helse Nord RHF Felles regionale IKT-prosjekt Pasientens elektroniske innsyn i egen journal Medikasjon og kurve Utlån til felleseide selskap Nasjonale prosjekt/utlån felleseide selskap Finnmarkssykehuset Alta nærsykehus p Datarom UNN Tromsø P Åsgaard Finnmarkssykehuset Hammerfest P Utvikling av Helgelandssykehuset A-fløy UNN Tromsø p Reserve (rest FIKS-prosjektet 0 0 P 85) 0 Sum Helse Nord RHF Sum investeringsplan Tabell 2 Investeringsplan for Helse Nord i perioden Tall i 1000 kr. 24 side 47

50 Del 2 Økonomisk utviklingsplan 8 Økonomien de neste åtte årene 8.1 Delmål og føringer Økonomisk kontroll er viktig for en stabil og forutsigbar drift, for å utvikle pasientbehandlingen og sørge for handlingsrom til nye investeringer. Helse Nord RHF har et helhetlig ansvar for å prioritere og å avveie forholdet mellom drift og investeringer. Helse Nords overordnede økonomiske strategi legger opp til å skape fremtidig økonomisk handlingsrom. For å oppnå dette, holdes inntekter tilbake i en periode (planlegger med overskudd), det budsjetteres realistisk, kostnader belastes så raskt som mulig og det gjennomføres langsiktige forbedringstiltak. Helse Nord planlegger med overskudd i en periode for å sikre økonomisk handlingsrom i årene som kommer. Helseforetakenes overskuddskrav er ikke et effektiviseringskrav, men det er et krav som skal sikre at midlertidige kostnadsreduksjoner knyttet til eksisterende bygg ikke benyttes til permanent økning i kostnadsnivået, men kan disponeres til å delfinansiere økte kostnader som følger av nye bygg. Typisk kan gamle bygg være ferdig nedskrevet før nye bygg tas i bruk. Overskuddskravet til det regionale helseforetaket er begrunnet med tre forhold: 1. Holde tilbake økte inntekter som senere skal fordeles til HF til delvis finansiering av kostnader til nye bygg (kapitalkompensasjon). Her foreligger det en konkret plan for å trappe ned det sentrale overskuddet og fordele det til HF-ene. 2. Sikre likviditet til finansiering av løpende investeringer. 3. Buffer mot svingninger i eksterne rammebetingelser for å kunne sikre helseforetakene langsiktige og stabile planforutsetninger. Helse Nord har de siste årene nådd de økonomiske målene. Det viser at Helse Nord er på rett veg og vil kunne utvikle helsetilbudet som planlagt. Helse Nords konsernbestemmelser for investeringer bidrar til et beslutningsgrunnlag som dekker kvalitet, økonomi, organisasjonsutvikling og andre konsekvenser. Konsernbestemmelsene er derfor et viktig virkemiddel for å prioritere riktig mellom drift og investeringer. side 48

51 Del 2 Økonomisk langtidsplan 8.2 Utfordringer Omstilling og kontinuerlig forbedring For at Helse Nord skal kunne investere som planlagt og følge opp prioriteringene, må vi realisere våre økonomiske resultatkrav. Det forventes at de eksterne rammebetingelsene vil skjerpes (større kamp om statlige midler, økt ansvar for nye medisiner og behandlingsmetoder uten tilvarende finansiering), ambisjonene våre er høye og investeringsnivået er historisk høyt. Dette må følges opp gjennom kontinuerlig forbedring, økt og tettere samarbeid mellom helseforetak for å løse oppgavene. Helseforetakene er pålagt å utarbeide bærekraftsanalyser. Dette er en forenklet framskrivning av de økonomiske forhold i foretakene basert på de vedtak og planer som gjelder til enhver tid og annen økonomisk informasjon. Analysen legges som grunnlag for planlegging og kommunikasjon om den framtidige økonomiske situasjon. For at det skal være mulig å sammenligne situasjonen i de enkelte helseforetak og få et konsistent bilde av totaløkonomien, setter Helse Nord RHF krav til innhold og oppsett av disse analysene. Alle framskrivningene er satt opp i henhold til Helse Nords mal for å sikre sammenlignbarhet mellom foretakene. Tilbakemeldingene fra HF-styrenes behandling av bærekraftsanalysene i mars 2017 presenteres under. Omstillingsutfordring Finnmarkssykehuset HF** Universitetssykehuset Nord-Norge HF* Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Sykehusapotek Nord HF Sum Tabell 3 Brutto omstillingsutfordring i Helse Nord for perioden Tall i tusen kroner. Finnmarkssykehuset har i planperioden økende omstillingsutfordringer og har i sin langsiktige strategi sett behov for å øke overskuddet for å finansiere ønskede investeringer. For perioden utgjør dette økte styringskravet samlet 75 mill. kroner utover resultatkrav vedtatt av styret i Helse Nord RHF. Med premissene fra Helse Nord RHF, har Finnmarkssykehuset en omstillingsutfordring i perioden fra 65 mill. kroner til 99 mill. kroner. Finnmarkssykehuset har som en følge av sin langsiktige strategi et omstillingsbehov 2 som er noe høyere enn vist i tabell over. Foretaket har utarbeidet tiltak tilsvarende behovet for 2018 og på 84 mill. kroner fra 2019 og påfølgende år i planperioden. Det vil bli utviklet ytterligere tiltak som skal bidra til den langsiktige økonomiske bærekraften i foretaket. Per nå har ikke foretaket økonomisk bæreevne for alle ønskede investeringer. 2 Denne vurderingen er vurdert i forhold til vedtatte årlige resultatkrav (2019: 24 mill.kr, 2020: 24 mill.kr, mill. kr, 2022: 24 mill. kr og 2023: 24 mill. kr). Finnmakssykehuset har pålagt seg høyere overskuddskrav (2019: 32 mill. kr, 2020: 34 mill. kr, 2021: 39 mill. kr, 2022: 44 mill. kr og 2023: 44 mill. kr.). 26 side 49

52 Del 2 Økonomisk langtidsplan Basert på premissene lagt fra Helse Nord RHF har ikke UNN omstillingsutfordringer i planperioden. UNN har, utover premissen fra Helse Nord RHF, lagt inn et årlig internt overskuddskrav på 60 mill. kroner, samt lagt inn ytterligere 60 mill. kroner i årlige økte kostnader til interne omprioriteringer (90 mill. kroner i 2018). Helseforetaket har i sin bærekraftsanalyse også tatt høyde for avbyråkratiseringsreformen med en årlig kostnad på 33 mill. kroner. Justert for disse tilleggspremissene, har foretaket omstillingsutfordringer 3 i perioden fra 156 mill. kroner i 2018 økende til 742 mill. kroner i Nordlandssykehuset har i denne planperioden et samlet omstillingsbehov på om lag 100 mill. kroner. Dette er noe lavere en tidligere bærekraftsanalyser. Dette skyldes blant annet endring i aktiviseringstidspunkt for nye bygg. Effektiviseringskrav knyttet til drift må gjennomføres for at foretaket skal kunne håndtere de økte kostnadene som følger av investeringene. For årene er behovene for tiltak i spennet mill. kroner. Helgelandssykehuset har utarbeidet tiltak for inneværende år, men bærekraftsanalysen viser at for årene vil det være økende behov for tilpasninger i driften i størrelsesorden 5 20 mill. kroner for at foretaket skal innfri kravene. For årene viser analysen overskudd med unntak av Sykehusapotek Nord har et omstillingsbehov i perioden fra 0,9 mill. kroner opp til 3 mill. kroner. Det er utarbeidet tiltak for å håndtere de økte kostnadene Økonomiske rammebetingelser Oppdatering av planpremisser tilsier et økonomisk handlingsrom i størrelsesorden 158 mill. kroner i 2018 stigende til 543 mill. kroner i Det er lagt til grunn følgende forutsetninger: Forventet reduserte inntekter i nasjonal inntektsmodell som følge av lavere befolkningsvekst i vår region. Forventet realvekst i sektoren på 1,2 % tilsvarende befolkningsveksten. Frigjøre engangsmidler/prosjektmidler fra Helse Nord RHF/styrets reserve og avsetninger til nye tiltak. Frigjøre tidsavgrensede satsninger i helseforetak og opphør av funksjoner. Endret netto renteinntekt i Helse Nord RHF som følge av endringer i likviditet og ny bankavtale. Disponere effektiviseringsgevinster i helseforetakene, tilsvarende 10 mill. kroner i 2018 stigende til 40 mill. kroner i Denne vurderingen er vurdert i forhold til vedtatt resultatkrav på 40 mill. kroner. UNN har pålagt seg et internt årlig overskuddskrav på ytterligere 60 mill. kroner. 27 side 50

53 Del 2 Økonomisk langtidsplan Forventet økonomisk handlingsrom (akkumulert) Oppdatering nasjonal inntektsmodell akkumulert Budsjettforliket Forventet realvekst akkumulert 1,2 % pr år Netto effekt RNB Reserver og avslutning prosjekter RHF Effektivisering RHF Inndraging HF engangstilskudd Styrets reserve Endret renteinntekt RHF Gevinstuttak fra HF: Klinisk farmasi Pasientreiser Legemidler Kurve ERL Forventet handlingsrom (akkumulert) Tabell 4 Forventet økonomisk handlingsrom i Helse Nord i perioden Tall i tusen kr Investeringsbehov og prioritering bygg, utstyr og IKT Helse Nords forslag til investeringsplan utgjør 12,4 mrd. kroner. Dette innebærer en videreføring av det høye investeringsnivået de siste årene. Bærekraftsanalysene viser at foretakene hver for seg og foretaksgruppen samlet vil få omstillingsutfordringer framover. Helse Nords konsernbestemmelser for investeringer fastslår at helseforetaket i sine investeringsplaner skal vurdere om foretaket har likviditet til investeringsutbetalingene og driftsøkonomi til å dekke merkostnader som følge av investeringene, innenfor fastsatt resultatkrav. Omstillingsutfordringer ved alle store investeringsprosjekter i regionen skal tydeliggjøres når styrene for helseforetakene behandler det enkelte prosjekt. Dette for å sikre at alle er kjent med innhold og omfang av omstillingsbehovene og konsekvenser for driften av helseforetaket. Investeringsnivået vi legger opp til medfører stor likviditetsbelastning. Dette er det tatt høyde for i planperioden. For å kunne disponere likviditeten må det enkelte helseforetak dokumentere langsiktig økonomisk bærekraft Likviditet og finansiering Investeringsplanen legger til grunn at Helse Nord tar opp investeringslån til de store prosjektene (70 % på nye prosjekt) og kan disponere hele sin kassakredittramme (109 mill. kroner). Investeringsplanen er svært ambisiøs. Likviditeten de nærmeste årene blir bedre enn forventet i plan Det skyldes at resultatet i 2016 ble ca. 270 mill. kroner 28 side 51

54 Del 2 Økonomisk langtidsplan bedre enn lagt til grunn i planen, og fremdriften i investeringsprosjektene trekker ut i tid. Forslaget til utvidelse av investeringsplanen innebærer nå at 2019 blir et år med kritisk svak likviditet. Det er derfor fortsatt nødvendig at vi har kontroll med de store byggeprosjektene, at vedtatte kostnadsrammer overholdes og at prosjektene ikke øker i omfang. Det er i tillegg kritisk at helseforetakene og foretaksgruppen samlet har økonomisk kontroll på driften og oppnår resultatkravene. Videre omstilling for å oppnå resultatkravene i helseforetakene vil kunne bidra til å redusere utfordringene knyttet til likviditet og økonomisk bæreevne. Helseforetakene har som en del av behandlingen av sin økonomiske bærekraft vurdert likviditetssituasjonen: Finnmarkssykehuset Finnmarkssykehuset legger til grunn å låne 80 % av investeringene i nye Hammerfest sykehus. Det er tidligere godkjent en låneramme på inntil 400 mill. kroner til Alta nærsykehus/samisk helsepark i perioden. Helseforetaket planlegger å realisere større overskudd i perioden enn resultatkravet fra Helse Nord RHF. Selv om foretaket skulle klare å realisere større årlige overskudd enn kravene fra Helse Nord RHF og gi en ytterligere likviditetsoppbygging på 75 mill. kroner i perioden har ikke helseforetaket likviditet til å gjennomføre investeringene innenfor dagens rammer for kassakreditt på 300 mill. kroner. Styret i helseforetaket har derfor bedt om at kassakredittrammene økes fra Behovet er anslått til i underkant av ytterligere 100 mill. kroner. Universitetssykehuset Nord-Norge Foretaket er tidligere innvilget lån på 700 mill. kroner til A-fløy UNN Tromsø, og inntil 400 mill. kroner i investeringslån fra Helse Nord RHF (eksklusive leasing) til PETsenteret UNN Tromsø. Det forutsettes lån til nytt sykehus ved UNN Narvik. Forutsatt at de økonomiske mål realiseres i planperioden vil foretaket ha tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre vedtatt investeringsplan. Nordlandssykehuset Helseforetaket har vedtatt ønske om å øke investeringene med 160 mill. kroner i perioden for å gjennomføre kritiske investeringer. Styret i helseforetaket har videre bedt om (vedtatt) at Helse Nord sikrer Nordlandssykehuset nødvendig likviditet for realisering av vedtatte og nye kritiske investeringsbehov. Helseforetaket har likviditet til å gjennomføre vedtatt investeringsplan. Helgelandssykehuset Foretaket planlegger å styrke egen likviditet fram til 2022 når de første utbetalingene til nytt sykehus forventes å komme. Foretaket kan påregne 70 % låneandel til eventuelt 29 side 52

55 Del 2 Økonomisk langtidsplan nytt sykehus. Likviditeten i Helgelandssykehuset vurderes isolert sett til å være tilstrekkelig til å gjennomføre vedtatt investeringsplan så fremt foretaket når sine økonomiske mål. 8.3 Løsningsstrategi og tiltak Risiko og tiltak for å redusere risiko Det er behov for å bygge opp igjen økonomisk handlingsrom. Dersom statsbudsjettet gir Helse Nord bedre rammer enn forventet, bør de økte inntektene benyttes å til øke det sentrale overskuddet for å kunne realisere den økte investeringsplanen Resultatkrav Resultatkravene til Finnmarkssykehuset reduseres når Kirkenes er ferdig og tas i bruk. Finnmarkssykehuset viderefører økt overskudd for å bygge opp likviditet og reserver for å møte konsekvensene av investeringsplanen. Som det fremgår av oversikten i 8.2.4, har ikke foretaket tilstrekkelig med likviditet til å gjennomføre ønsket investeringsplan selv om Helse Nord RHF yter 80 % lånefinansiering til de store prosjektene. UNN skal realisere årlige overskudd på 40 mill. kroner. Dette er nødvendig for at foretaket skal kunne øke investeringene i MTU. Helseforetakenes kapitalkostnader vil øke når de nye byggene tas i bruk. Helse Nords løsningsstrategi er derfor langsiktig planlegging, risikostyring, omstilling og fortsatt effektiv drift i nært samarbeid mellom ledelse og medarbeidere. Helgelandssykehuset viderefører økt overskudd for å bygge opp likviditet og reserver for å møte konsekvensene av investeringsplanen. Det økonomiske opplegget fra Helse Nord RHF skal legge til rette for videre økonomisk kontroll, men positive resultat er helt avhengig av videre omstilling i helseforetakene. Manglende oppnåelse av de økonomiske mål og resultatkrav vil føre til at investeringer må skyves ut i tid og faglige satsninger må utsettes. Helse Nord skal: Forbedre driften kontinuerlig i nært samarbeid mellom ledelse og medarbeidere. Følge opp investeringsprosjektene tett slik at overskridelser unngås. Styrke økonomi og økonomisk bærekraft i foretakene. Sikre at midlertidig bortfall av avskrivninger ikke disponeres til permanent drift, men «spares» slik at foretakene kan håndtere de økte kostnadene som påløper når nybyggene tas i bruk. Utarbeide og gjennomføre tiltaksplaner for å løse omstillingsutfordringene. Oppnå følgende resultatkrav i perioden: 30 side 53

56 Del 2 Økonomisk langtidsplan Resultatkrav i planperioden (i 1000 kr) Helse Nord RHF Finnmarkssykehuset UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sykehusapotek Nord Sum Tabell 5 Resultatkrav i Helse Nord i perioden Tall i 1000 kr Likviditet og finansiering Helse Nords løsningsstrategi er å oppnå resultatkravene, utnytte lånemulighetene i HOD og i tillegg fortløpende vurdere vår bygningsmasse og selge bygg og anlegg som det ikke er behov for. Det er lagt til grunn at Helse Nord kan disponere hele sin kassakredittramme (109 mill. kroner). Likviditetsbudsjett i planperioden Inngående beholdning Budsjettert resultat RHF Endring fordring/kortsiktig gjeld som påv Diff pensjonspremie/kostnad Bruk av premiefond pensjonspremie Avskrivninger Ubrukte investeringsrammer fra tidl år Salg eiendom Tilskudd fra eksterne Investeringsramme Låneopptak langsiktige lån inkl. leasing Avdrag på langsiktige lån Utgående beholdning Ramme for kassakreditt pr Mulig økt ramme akkumulert Tabell 6 Likviditetsbudsjett i Helse Nord i perioden Tall i 1000 kr. Gjennom resultatkravene er helseforetakene gitt ansvar for å sikre premissene for investeringsplanen. Videre omstilling og å oppnå resultatkravene er en forutsetning for å gjennomføre investeringsplanen. Dersom ikke resultatkravene realiseres som forutsatt kan ikke investeringsplanen gjennomføres. Oppdateringen fra plan viser at det er mulig å øke investeringene i perioden som følge av: Bedre resultat for Helse Nord RHF i 2016 enn budsjettert. Realiserte overskudd i helseforetakene. Forsinket fremdrift og dermed mindre belastning i de kritiske året Nå er 2019 året med svakest likviditet. Helse Nord skal: Oppnå resultatkrav og utnytte lånemulighetene. Gjennomføre samlet sparing i planperioden og dermed sikre likviditet til finansiering av forslag til investeringsplan. 31 side 54

57 Del 2 Økonomisk langtidsplan Forsere salg av eiendom for å sikre nødvendig likviditet til å gjennomføre plan Kapitalkompensasjon til helseforetakene Styret har vedtatt å holde tilbake deler av Helse Nords inntekter for å finansiere økte kostnader som følge av investeringer og oppgradering av bygg, utstyr og anlegg. Inntektene fordeles gradvis til helseforetakene (kapitalkompensasjon) etter hvert som avskrivningene fra de store byggeprosjektene belaster regnskapene. Kapitalkompensasjon er et eget element i Helse Nords inntektsfordelingsmodell. Mesteparten fordeles til foretakene ut fra modell, men deler av inntektene holdes igjen i Helse Nord RHF i en periode og skal fordeles til helseforetakene når nybyggene står ferdige. Begrunnelsen for et slikt element i inntektsmodellen er at styret skal kunne skjevfordele inntekter i en periode som følge av relativ ulik investeringsbelastning mellom foretakene. Kapitaltilskudd til Nordlandssykehuset trappes videre opp i henhold til planlagt ferdigstillelse. UNN får i 2018 økt tilskudd knyttet til ferdigstillelse av PET-senter. Finnmarkssykehuset får siste opptrapping av tilskuddet til Kirkenes i 2018 og tilskudd til Alta når det tas i bruk. Det er gjort en vurdering av fordelingen kapitaltilskudd mellom HF-ene. Konklusjonen er at Finnmarkssykehuset og Helgelandssykehuset gjennomgående har fått en for lav andel av det. Dette følges opp ved å øke tildelingen til de to HF-ene med 10 mill. kroner hver fra og med 2018, jf. sak i styremøtet i Helse Nord RHF i april Helse Nord skal: Følge denne planen for å innfase kapitalkompensasjon: Kapitalkompensasjon (1000 kr) Endr Nordlandssykehuset Bodø Helgelandssykehuset Korrigering kompensasjon UNN Narvik UNN Tromsø UNN PET Finnmarkssykehuset Kirkenes Finnmarkssykehuset Hammerfest Korrigering kompensasjon Finnmarkssykehuset Alta nærsykehus Sum Tabell 7 Økt kapitalkompensasjon i Helse Nord i perioden Tabellen viser endringer i forhold til vedtatt budsjett Tall i tusen kroner. 32 side 55

58 Del 2 Økonomisk langtidsplan 9 Prioritering av økonomisk handlingsrom i perioden I kapittel 8 ble det gjort rede for at Helse Nord har et økonomisk handlingsrom til å styrke driftsbudsjettene og foreta mindre justeringer i investeringsplanene. I dette kapitlet redegjøres det for hvordan det økonomiske handlingsrommet foreslås disponert i plan Avveining av drift og investering Det pågår bygging av fire store sykehusbygg i tillegg til en stor IKT-satsning. Foretakene fremmer fortsatt ønsker om nye store investeringer eller utvidelse av vedtatte prosjekt. I tillegg spilles det inn ønsker om økte investeringer til medisinteknisk utstyr. Som følge av styrket likviditet de kritiske årene 2017 og 2018 er det mulig å videreføre plan I tillegg er det rom for både å styrke driften og øke investeringsrammene. Økte investeringsrammer vil i første rekke gi rom for økte rammer til Hammerfest sykehus, men også til fornyelse og erstatning av medisinsk teknisk utstyr, MTU. Det foreslås at UNN får økt sin ramme til HF-styrets disposisjon med 135 mill. kroner, begrunnet med resultat 2016, i tillegg økes rammen til HF-styrets disposisjon med 35 mill. kroner. UNN-styret må da foreta konkret prioritering mellom ønskene om bygningsmessige tiltak og medisinskteknisk utstyr (vestibyle, forplass og MTU). I tillegg økes rammen til UNN Narvik med 620 mill. kroner i henhold til HN RHF-styrets vedtak i Nybygg for psykisk helse og TSB i Tromsø er lagt inn i siste halvdel av planperioden med 1,2 mrd. kroner. Det foreslås at investeringsrammen til HF-styrets disposisjon i NLSH økes med 20 mill. kroner for å løse viktige investeringsbehov. Det forslås at styret for Helgelandssykehuset får økt sin investeringsramme med 30 mill. kroner begrunnet med resultat i 2016 som omsøkt. For å synliggjøre at nytt sykehus på Helgeland vil koste om lag det samme som nytt sykehus i Hammerfest, tas det høyde for ytterligere 500 mill. kroner til prosjektet. Det foreslås at styret for Finnmarkssykehuset får økt sin ramme med 7 mill. kroner til bygging av ambulansestasjon som omsøkt, begrunnet med overskudd i I tillegg foreslås det å øke samlet investeringsramme for nytt sykehus i Finnmarkssykehuset Hammerfest med til sammen mill. kroner. IKT-investeringer økes med 629 mill. kroner. 33 side 56

59 Del 2 Økonomisk langtidsplan I sum foreslås det å øke investeringsbudsjettet med ca mill. kroner i forhold til gjeldende plan Virkelig (1000 kr) Planlagt (1000 kr) Figur 3 Bokførte investeringer og investeringsrammer perioden i Helse Nord 9.2 Oppfølging av vedtatt plan Endrede økonomiske rammebetingelser medfører at vedtatt plan må justeres. Fri realvekst til helseforetakene reduseres i sum noe som følge av effektiviseringskravene som stilles. Prioritering av økonomisk handlingsrom Oppfølging av vedtatt plan Styrke HF Felleseide selskaper Økt sparing/overskudd Medisinerutdanning Finnmark Alta PET senter oppstart støtte og fullfinansiering Utvikling HN Samisk Helsepark Utvikling psykiatri tilbudet Innfasing inntektsmodell psykisk helse KORSN- stilling UNN/FINNMARK KORSN antibiotikaresistens Klinisk farmasi Sum oppfølging av vedtatt plan Tabell 8 Prioritering av økonomisk handlingsrom for Helse Nord i perioden Tall i kroner. Planlagt økt avsetning til videre utvikling av Helse Nord reduseres. Omstillingsutfordringene til Nordlandssykehuset er tidligere vurdert som så store at foretaket har fått en omstillingsbevilgning på 30 mill. kroner per år i fire år fra Denne er videreført i planen til og med side 57

60 Del 2 Økonomisk langtidsplan Det foreslås å fordele driftstilskuddet til Alta ved å sette av 4,5 mill. kroner i 2018 og redusere tilskuddet i 2019 til 15,5 mill. kroner for å kunne starte opplæring og rekruttering av personell. 9.3 Oppfølging av vedtatt budsjett 2017 Det er ikke gjort vedtak i budsjett 2017 som gir konsekvenser for plan 2018 ut over det som følger av tabellen ovenfor. 9.4 Eksterne forhold og risiko Forventede EU-krav knyttet til arbeidstid og arbeidsforhold for helikopterbemanningen kan kreve ressurser, men det legges til grunn at innføring ikke skjer før tidligst i Det er betydelig usikkerhet i økonomiske rammebetingelser og framtidige forpliktelser i forbindelse med blant annet: finansieringsansvar for nye legemidler avbyråkratiseringsreform nasjonale prosjekter pensjonskostnad og pensjonspremie innføring av MVA-refusjonsordning Tabell 9 Eksterne forhold. Tall i tusen kroner. Dersom statsbudsjettet gir økt handlingsrom vil økte inntekter benyttes til å redusere usikkerhet og bygge reserver. Dersom likviditeten svekkes, må vi stanse eller utsette investeringer. I praksis vi det innebære senere oppstart av nye store prosjekt og reduksjon av rammer til MTU/IKT og mindre bygningsmessige investeringer. 9.5 Nye forslag i plan Oppdatering av forventet økonomisk handlingsrom, krav til prioriteringer og innspill til konkrete tiltak, medfører at det ikke er mulig å styrke foretakenes økonomi gjennom frie inntekter i like stor grad som lagt til grunn i plan Det foreslås å fullfinansiere regional enhet knyttet til utdanning av leger i spesialisering (LIS) i Helse Nord, med 1,6 mill. Kostnadene til felleseide selskaper forventes å øke utover vedtatt plan , og dette tas høyde for i plan Dette gjelder i hovedsak kostnader til Luftambulansetjenesten (nye ambulansehelikopter fra 2017 og ambulansefly fra 2019). 35 side 58

61 Del 2 Økonomisk langtidsplan Tromsøundersøkelsen gis et tilskudd på 1,7 mill. kroner i to år knyttet til miljøgiftanalyser. Det fordeles 10 mill. kroner i 2018, stigende til 30 mill. kroner i 2021 til helseforetakene som delfinansiering av økte kostnader til nye kreftmedisiner mv. Det settes av 20 mill. kroner i 2018 stigende til 30 mill. kroner i 2021 knyttet til endringer i eksterne forhold (risikobuffer). Det settes av 5 mill. kroner i 2019, stigende til 20 mill. kroner i 2021 for å styrke arbeidet med lederutvikling og kvalitetsforbedring. Nye forslag i plan Helårsdrift regional enhet LiS utdanning Økte kostnader felleseide ut over det som er innarbeidet Tromsøundersøkelsen Utvikling Helse Nord Styrking kreftbehandling/medikamenter Lederutvikling og kvalitetsforbedring Sum nye forslag i plan Sum disponert Rest til disposisjon Tabell 10 Prioritering av økonomisk handlingsrom for Helse Nord i perioden Tall i tusen kroner. 9.6 Endringer i investeringsplanen Finnmarkssykehuset økt ramme Hammerfest sykehus i tråd med RHF-styrets godkjenning av økt kostnadsramme økt ramme diverse bygningsmessige tiltak og MTU (7 mill. kroner i 2018) UNN økt ramme HF-styrets disposisjon, og MTU 135 mill. kroner som følge av resultatoppnåelse 2016 økt ramme til HF-styrets disposisjon til bygningsmessige tiltak (35 mill. kroner) økt ramme UNN Narvik Åsgård Nordlandssykehuset Økt ramme til HF-styrets disposisjon (20 mill. kroner) Helgelandssykehuset 36 side 59

62 Del 2 Økonomisk langtidsplan økt ramme til HF styrets disposisjon bygningsmessige tiltak/mtu 30 mill. kroner i perioden økt ramme nye Helgelandssykehuset 500 mill. kroner RHF/IKT økte rammer til IKT-investeringer på 629 mill. kroner i planperioden Sykehusapotek Nord Investeringsrammen i vedtatt plan er justert mellom årene etter ønske fra foretaket. 9.7 Investeringslån Nye prosjekter som ikke allerede er innvilget lån fra HOD, kan få inntil 70 % lånefinansiering. På grunn av ulik likviditetssituasjon i foretakene kan det gis ytterligere lån fra Helse Nord RHF. I praksis kan HF-ene få låne inntil 80 % av godkjent investeringsramme på store investeringsprosjekt. Det foreslås å innvilge samlet investeringslån på inntil 1,825 mrd. kroner til Finnmarkssykehuset Hammerfest. Dette tilsvarer 80 % av total investeringsramme. 10 Oppfølging av innspill til planen Styrene i helseforetakene og Regionalt brukerutvalg har gitt innspill til hva de ønsker tatt med i planen. I det videre redegjøres for hvilke innspill som er gitt, og hvilke som er ivaretatt i planen. Finnmarkssykehuset: Styret i Finnmarkssykehuset behandlet i møte 29. mars 2017 styresak Innspill til rullering av investeringsplan Helse Nord RHF, og fattet følgende vedtak: 1. Styret i Finnmarkssykehuset HF tar innspill til regulering av plan for perioden til etterretning. 2. Styret ber om investeringsramme for Nye Hammerfest sykehus på 1,950 mrd. kr. (2016), herunder økt kapitalkompensasjon til 55 mill. kr. 3. Styret ber om økt investeringsramme på 7 mill. kr. for ambulansestasjon i Alta. 4. Styret ber om at driftstilskudd til Samisk Helsepark øker med 1 mill. kr. fra 2018, og ytterligere 2 mill. kr. fra 2019 og at innvilget driftstilskudd skyves frem i budsjett fra 2021 til side 60

63 Del 2 Økonomisk langtidsplan 5. Styret ber om at driftstilskudd tilsvarende 4,5 mill. kr. for Alta Nærsykehus skyves fram i budsjett fra 2019 til 2018, slik at plan for rekruttering og opplæring kan gjennomføres. 6. Styret ber om økt driftsbudsjett på 3 mill. kr. for satsingen på rehabilitering på Kirkenes fra Styret ber om driftstilskudd på 8 mill. kr til etablering av 6+2 rusplasser i Alta, 8 mill. kr i Universitetssykehuset Nord-Norge: Styret i UNN behandlet i møte april 2017 styresak RHF-ets Plan UNNs tilbakemeldinger, og fattet følgende vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) tar redegjørelsen om økonomisk bærekraft og investeringer for perioden til orientering, og slutter seg til at denne saken oversendes Helse Nord RHF som tilbakemelding og innspill til Plan , inkludert rullering av investeringsplanen. 2. Styret viser til den pågående utredningen om å styrke beredskapen på Svalbard og ber om at en eventuell styrkning finansieres særskilt fra Helse Nord RHF. 3. Styret ber om finansiering til ny dyr kreftbehandling og til økte medikamentkostnader for kroniske inflammatoriske sykdommer. 4. Styret ber om at nytt sykehus for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) tas inn i planen. 5. Styret viser til at den økonomiske situasjonen er krevende, og presiserer at nye oppdrag og oppgaver ikke kan igangsettes uten tilsvarende økte rammer både til drift og investering. 6. Styret erkjenner at investeringsbehovene til utstyr med mer er større enn eksisterende rammer og ber Helse Nord RHF om å gjennomgå den totale investeringsplanen for å imøtekomme dette behovet, samtidig som overskuddskravet til foretakene i regionen skjerpes. 7. Styret ber Helse Nord RHF følge opp at gevinstrealisering, effektivisering, aktivitetsstyring og stramme prioriteringer gjøres etter samme prinsipper i hele foretaksgruppen slik at pasientene i regionen også fremover kan tilbys nødvendig og moderne helsetjenester og at lokalsykehustilbudet til befolkningen er likeverdig i hele regionen. 8. Styret viser til brev fra UNN til Helse Nord RHF datert , og forutsetter at oppgradering av forplassen og vestibylen ved UNN Breivika samt bygningsmessige tiltak som følger av Sivilombudsmannens besøk ved UNN Åsgård, finansieres inneværende år (2017) som avtalt. 38 side 61

64 Del 2 Økonomisk langtidsplan Nordlandssykehuset: Styret i Nordlandssykehuset behandlet i møte april 2017 styresak Rullering av plan for drift og investering , og fattet følgende vedtak: 1. Styret slutter seg til regionens mål og faglige satsninger for planperioden som tidligere er vedtatt av styret i Helse Nord RHF. 2. Styret viser til saksutredningen og ber om at finansiering av tiltak i regional plan for smittevern prioriteres på kort sikt. 3. Styret ber om at regionalt senter for sykelig overvekt fullfinansieres. 4. Styret ved Nordlandssykehuset foreslår overfor Helse Nord at investeringsrammen til styrets disposisjon økes med til sammen 160,0 mill. kr i planperioden til finansiering av kritiske investeringer i prioritert rekkefølge: Det foreslås følgende samlet investeringsplan for perioden: 5. Styret ber om at Helse Nord sikrer NLSH nødvendig likviditet for realisering av vedtatte og nye kritiske investeringsbehov. Helgelandssykehuset: 39 side 62

65 Del 2 Økonomisk langtidsplan Styret i Helgelandssykehuset behandlet i møte 29. mars 2017 styresak Innspill til plan , inkludert rullering investeringsplan Oppdatert og fattet følgende vedtak: 1. Styret i Helgelandssykehuset HF vedtar denne saken som styrets innspill til planog budsjettarbeidet Styret i Helgelandssykehuset HF ber Helse Nord RHF om å øke investeringsrammen med ytterligere 20,0 mill. kr i 2018 og også for Styret i Helgelandssykehuset HF ber om økte driftsrammer/styrket finansiering i prioritert rekkefølge til: 1. Smittevern 1,0 mill. kr i 2018 og 0,5 mill. kr i Utviklingsprosjektet ytterligere 3,0 mill. kr i 2017 og Implementering ambulanseplan 1,5 mill. kroner. 4. Reduksjon av variasjon 1,0 mill. kroner. 5. Forsking 0,5 mill. kr pr. år i planperioden Klinisk IKT 1,0 mill. kr i 2018 og 2019, 0,5 mill. kr i Rekrutteringstiltak 3,0 mill. kr også for 2020 og Sykehusapotek Nord: Styret i Sykehusapotek Nord behandlet i møte 4. april 2017 styresak Innspill til plan , inkludert rullering av investeringsplan og fattet følgende vedtak: 1. Styret for Sykehusapotek Nord vedtar denne saken som styrets innspill til plan- og budsjettarbeid i Helse Nord for Styret ber om at Sykehusapotek Nord får følgende investeringsrammer: 2017: 3,0 millioner 2018: 18,0 millioner 2019: 4,5 millioner 2020: 3,0 millioner 2021: 3,0 millioner 2. Styret for Sykehusapotek Nord mener at det er viktig at den vedtatte opptrappingsplanen for klinisk farmasi følges, og at bevilgningene til denne opprettholdes i plan Styret for Sykehusapotek Nord ber om at Helse Nord RHF bevilger midler til prosjektleder for anskaffelse og implementering av nye ikt-løsninger for Sykehusapotek Nord og for bedre legemiddellogistikk i sykehusene. 40 side 63

66 Del 2 Økonomisk langtidsplan 4. Styret for Sykehusapotek Nord ber om at Helse Nord RHF inkluderer produksjonsstøttesystem i Helse Nords investeringsplan. Regionalt brukerutvalg (RBU) Det ble gjennomført møte med RBU 16. mars hvor årets prosess av plan ble presentert. 5. april 2017 ble det gjennomført et dialogmøte med RBU hvor RBU ble gitt anledning til å komme med innspill til årets rullering av plan. Plan for Helse Nord og premissene for årets rullering, var grunnlaget for gjennomgangen. Under presenteres noen av innspillene fra Regionalt brukerutvalg. - RBU savner et eget punkt som peker på tiltak for å fremme den gode og likeverdige dialogen mellom behandler og pasient/pårørende. Når dette svikter kan det få fatale konsekvenser. Det dreier seg om god tid og gode rammer rundt dialogen. Det dreier seg om behandlere som greier å snakke et språk som pasient/pårørende forstår. Stammespråket må legges vekk. Det dreier seg om behandlere som er flinke til å lytte, som stiller åpne spørsmål osv. Videre handler det om å være obs på hørselshemmede, samt legge til rette for at diss kan føre en ok dialog. Det samme kan sies om pasienter/pårørende fra minoritetsgrupper med flere. - RBU ber om at overskuddet til Helse Nord forklares på en bedre måte til befolkningen. - Viktig at lånerenten til HF-ene holdes på et godt nivå. - RBU spurte om Helse Nord hadde tatt inn over seg avbyråkratiseringen. Samarbeidsmøte konserntillitsvalgte- og verneombud (KTV/KVO) Det ble gjennomført møte med konserntillitsvalgte- og verneombud 14. mars hvor årets prosess av plan ble presentert. 7. april 2017 ble det gjennomført et dialogmøte med KTV/KVO hvor de ble gitt anledning til å komme med innspill til årets rullering av plan. Plan for Helse Nord og premissene for årets rullering, var grunnlaget for gjennomgangen. Under presenteres noen av innspillene fra konserntillitsvalgte- og verneombud - Oppfylle nasjonale krav til kvalitet og pasientsikkerhet. Ett av målene i Nasjonal helse- og sykehusplan er å styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Nasjonal helse- og sykehusplan slår fast at sentralisering av sykehusfunksjoner, endring av akuttilbud samt sammenslåing av legevakter som gir større legevaktdistrikt påvirker behovet for og etterspørselen etter ambulansetjenester. Helse Nord har ingen egen plan for prehospital tjeneste eller bilambulansetjenesten i sin alminnelighet. Prehospital tjeneste er ikke nevnt i Helse Nords kvalitetsstrategi Helse Nord må ha et strategisk mål både for kapasitet, kvalitet, personell og kompetanse, og bør strekke seg langt for å oppnå de anbefalte tidsindikatorene for responstid som akuttforskriften viser. Det er på høy tid at dette kommer inn i planen. - Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell. 41 side 64

67 Del 2 Økonomisk langtidsplan Her kunne planen vist til verktøyet for åpen og god dialog i sykehus som ble utarbeidet i Det er ingen punkter om å skjerpe fokus på dialog som fører til mer åpenhet og dermed tar ned frykt for å si fra når ikke alt er som det skal. - Innledning Burde det komme frem at HN har ett spesielt ansvar for samisk språk og kulturforståelse? - Riktig ernæring Si noe om kompetanse, og behov for kompetanse. - Framskrivning av behovet for sykepleiere mot 2030 Helse Nord må snarlig få på plass framskrivning på sykepleiere og på de ulike fagområdene som sykepleierne kan ta videreutdanning i. Mangel på sykepleiere/spesialsykepleiere kan medføre at man ikke kan tilby nok praksisplasser av god kvalitet i spesialist helsetjenesten til studentene som er i utdanning ved universitetene i regionen. Mener det er viktig at foretaksgruppen har en mest mulig og lik tilnærming til fremtidig kompetanse og prioriteringer dette for å skape forutsigbarhet for utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet. 11 Andre endringer i helseforetakenes inntektsrammer Alle endringer i helseforetakenes inntektsrammer framkommer av tabell under. Større endringer: Redusert basisramme som følge av effektiviseringskrav (10 mill. kroner). Fri realvekst (35 mill. kroner). Overgangsordninger i 2017 knyttet til endrede pensjonskostnader og effekter av mva-refusjonsordning opphører. Inntektsmodellene oppdateres med kriterieverdier og pasientstrømmer. Det gjenstår å oppdatere pasientstrømmer innen psykisk helse, TSB og somatisk rehabilitering. Inntektsmodell psykisk helse fases gradvis inn. Psykisk helse styrkes med 20 mill. kroner. Midler til forskning er foreløpig trukket ut av rammene. Ny fordeling vil bli gjort senere. Nordlandssykehuset, UNN og Finnmarkssykehuset tilgodeses kapitalkompensasjon på 10 mill. kroner hver for å finansiere avskrivninger av nye bygg. Tilskuddet til kapital utjevnes gjennom å styrke Helgelandssykehuset og Finnmarkssykehuset med 10 mill. kroner hver. UNN tildeles ytterligere 8 mill. kroner i støtte til PET-senteret i en oppstartsfase. Tilskuddet fases inn i ordinær inntektsfordeling når aktiviteten telles i inntektsmodellen. Kompensasjon for forvaltning av klinisk systemer reduseres fra 8 mill. kroner til 4 mill. kroner. 42 side 65

68 Del 2 Økonomisk langtidsplan 11.1 Planramme 2017 for Helse Nord Samlede foreløpige inntektsrammer for 2017 framkommer av tabellen. Basisramme 2018 RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Vedtatt basisramme Nasjonal inntektsmodell Forventet realvekst Avslutning prosjekter RHF Smittevern overlege Finnm/unn Smittevern overlege Finnm/unn Forvaltning IKT EPJ KORSN kompetanse KORSN kompetanse Idefase samisk Helsepark Kostnad per pasient (KPP) Oppdatering inntektsmodell somatikk Innfasing modell utdanning inntektsmodell somatikk Oppdatering inntektsmodell psykisk helse/innfasing Oppdatering/retting feil inntektsmodell rus Forskning Prosjekt inkontinensomsorg UNN Reversering overgangsordning reduserte pensjonskostnader Reversering overgangsordning MVA-kompensasjonsordning Felleseide selskaper Styrking helseforetak PET-senter oppstartstøtte Utvikling psykiatri/tsb - Regional enhet psykisk lidelse hos pasienter med psykisk utvikli Utvikling psykiatri/tsb - styrking poliklinisk aktivitet Utvikling psykiatri/tsb SIFER NORD Utvikling psykiatri/tsb - Spesialistutdanningsprogram/pakkeforløp/f KORSN antibiotikaresistens Tromsøundersøkelsen Helårsdrift regional enhet LiS utdanning Felleseide selskaper utover plan Utvikling Helse Nord Alta fremskynding Styrking kreftbehandling/medikamenter Gevinstuttak klinisk farmasi Klinisk farmasi Gevinstuttak pasientreiser Kapitalkompensasjon NLSH Bodø/UNN PET/FINN Kirkenes Styrking/utjevning kapital Geriatrisk tilbud Vedtatt basisramme 2018 (per mai 2017) Øvrig ramme 2018 RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Omlegging arbeidsgiveravgift Sykestuer Finnmark Kvalitetsregistre Nasjonalt senter for e-helseforskning Transporttilbud psykisk syke Partikkelterapi Tilskudd til turnustjeneste estimat, fordeles oppdragsdokument SUM øvrig ramme per mai Kvalitetsbasert finansiering RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Vedtatt ramme Oppdatering modell SUM kvalitetsbasert finansiering per mai Øremerket tilskudd Nasjonale tjenester (konto 3340) RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Nasjonal kompetansetjeneste, antibiotikaresistens Nasjonal kompetansetjeneste, antibiotikaresistens styrking Nasjonal komp.tjeneste for barn og unge med funksjonsneds Nasjonal komp.tjeneste for inkontinens og bekkenbunnsyk Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykiskhelsevern og rus Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Ufordelt Nasjonale tjenester Døvblindesentre SUM Nasjonale tjenester per mai Øremerket tilskudd Forskning (konto 3320) RHF Styrets disp Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Forskning resultatbasert SUM øremerket forskning per mai Tabell 11 Totale inntektsrammer for foretakene i Helse Nord for Tall i tusen kroner. 43 side 66

69 Del 2 Økonomisk langtidsplan Basisrammen fordeles mellom fagområdene slik: Sum av Basisramme Kolonneetiketter Radetiketter Finnmark UNN NLSH Helgeland RHF Totalsum Ambulanse Pasientreiser Psykisk helse TSB (rus) Somatikk Overgangsordninger Kapital Felleskostnader/adm Totalsum Tabell 12 Basisramme 2018 fordelt på formål. Tall i tusen kroner. 12 Risikostyring og internkontroll Det økonomiske opplegget i planen har høy risiko. Hele kassakreditten planlegges disponert i perioden. Det er satt av en mindre risikobuffer 20 mill kroner i tillegg til planlagt overskudd. Det er nødvendig å realisere overskuddene som planlagt, hvis ikke vil foretaksgruppa få likviditetsproblemer i løpet av få år. Systematiske risikovurderinger er nødvendig. Gjennom risikovurderingene kan vi få kunnskap om forhold som er i strid med de mål foretaksgruppen skal nå. Internkontroll handler om virksomhetens interne styring og egen kontroll. Aktiviteter som skal sikre at virksomhetens oppgaver planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i lovgivningen. Helse Nord skal: Bruke metodikken i risikostyring som grunnlag for å identifisere, vurdere og håndtere potensiell risiko ved hjelp av en strukturert tilnærming. Ha en internkontroll som gir rimelig grad av sikkerhet for måloppnåelse innen kategoriene 1) målrettet og kostnadseffektiv drift, 2) pålitelig regnskapsrapportering og 3) etterlevelse av gjeldene lover og regler. Arbeide videre med styrking av kompetansen rundt ledelse og kvalitetsforbedring. 44 side 67

70 Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Haug/Rolandsen, Bodø, Styresak Samisk Helsepark - idé- og konseptrapport med plan for oppstart av forprosjekt, oppfølging av styresak Formål Styret i Helse Nord RHF behandlet styresak Samisk helsepark - idé- og konseptfase for bygg for somatiske spesialisthelsetjenester, styringsdokument og mandat i styremøte 19. mai Styret fattet følgende vedtak i punkt 4: Styret ber om at idé- og konseptrapporten med plan for oppstart av forprosjektet legges frem for styret i Helse Nord RHF, når den er behandlet av styret i Finnmarkssykehuset HF. Denne styresaken legges frem for styret i Helse Nord RHF som oppfølging av dette vedtaket. Bakgrunn Spesialistlegesenteret i Karasjok er en poliklinikk som er underlagt Klinikk Hammerfest. Tilbudet er basert på enkelte faste spesialiteter og en del ambulante tjenester. Tilbudet skal primært være for samiske pasienter fra de fem kommunene i samisk språkområde (Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Tana og Nesseby), men tar imot alle pasienter som ønsker behandling her. I dag leier klinikken arealer til den somatiske virksomheten i Karasjok. Finnmarkssykehuset HF skal bygge et bygg for somatisk virksomhet og VPP 1 /APAT 2 i Samisk helsepark. Det er tidligere avsatt en investeringsramme på 40 mill. kroner til prosjektet. I styresak Plan inkl. rullering av investeringsplanen (styremøte 15. juni 2016) vedtok styret i Helse Nord RHF å styrke prosjektet med 10 mill. kroner, bl.a. for å ta høyde for prisstigning på 4 mill. kroner siden forrige beslutningspunkt. Det er tidligere besluttet å flytte VPP og APAT fra Lakselv til Karasjok, uten at dette er lagt inn i investeringsplanen. Det ble derfor lagt inn som en bestilling til prosjektet at arealer til denne virksomheten skulle ivaretas innenfor en ramme på 6 mill. kroner. Total ramme for Samisk helsepark er på 50 mill. kroner inkludert en usikkerhetsmargin på minst 15 %. 1 VPP: Voksenpsykiatrisk poliklinikk 2 APAT: Akutt-Psykiatrisk Ambulerende Team side 68

71 Dimensjonering av tjenesten og vurdering av alternativer Framskrivning av befolkning og aktivitet til 2030 Framskrivning viser at befolkningen i disse områdene vil være nedadgående og i beste fall stabilt. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser et hovedalternativ på -8 %, men høy- og lav-alternativet er henholdsvis +2 % og -17 %. I behovsberegningene frem til 2030 er det lagt til grunn 20 % økning for somatiske tjenester for de tilbud som allerede er etablert i Karasjok. Antatt behov for voksenpsykiatri (VPP) er også forutsatt +20 %. I tillegg skal det planlegges for økt aktivitet innenfor øye, samt en eventuell indremedisiner/kardiolog. Det legges til grunn at stillinger som skal ambulere, ansettes i Finnmarkssykehuset HF. Hvorvidt man skal ambulere fra Hammerfest til Karasjok eller fra Karasjok til Hammerfest, avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Klinikk Psykisk Helsevern og rus vil fortsatt ha poliklinikkdager i Lakselv. Arealer i Samisk Helsepark skal justeres ned tilsvarende. Nye tjenestetilbud Privat legehjemmel i kardiologi i Karasjok planlegges videreført. Om det ikke lykkes å videreføre denne, vil Finnmarkssykehuset HF kunne søke om omgjøring til offentlig hjemmel. I tillegg planlegges arealer til LMS 3 -tilbud, geriatrisk tilbud, én legehjemmel kardiologi, økt ambulering innenfor allerede etablert fagområder samt økt ambulering for øyespesialist. Oppbygging av somatisk kompetansetjeneste inngår ikke i mandatet for idé- og konseptfasen for Samisk Helsepark. Romprogram Romprogrammet i Karasjok skal ivareta: 1. Eksisterende somatisk virksomhet 2. LMS-tilbud til samiske pasienter 3. Geriatrisk tilbud til samiske pasienter, oppbygging av geriatrisk kompetanse og geriatrisk team. 4. Arealer til ytterligere én indremedisiner og økt ambulering for øyespesialist og andre spesialiteter. 5. Arealer til APAT og VPP som flyttes fra Lakselv til Karasjok, justert for arealer som opprettholdes i Lakselv. 3 LMS: Lærings- og Mestringssenter side 69

72 Arealene planlegges til fleksibel bruk, jf. vedtak i styringsgruppen 20. januar Dette er i tråd med prinsipper i andre sykehusutbygginger. Arealene må også ta høyde for økt undervisning av studenter, bl. a. medisinstudenter. Planlagt kapasitetsutnyttelse 4 for somatiske tjenester er ca. 66 %, for VPP ca. 58 %. Alternative utbyggingsprinsipper Det er planlagt nybygg for rus og psykiatri i direkte tilknytting til klinikken på nedsiden av anlegget. Dette er senere omtalt som Byggetrinn 2 (BT2). Planlagt nybygg for Samisk Helsepark omtales som Byggetrinn 3 (BT3), og her skal følgende vurderes: etasje på planlagt byggetrinn (BT2) ved Finnmarksklinikken (FKL) heretter «Alt.1». 2. Tilbygg mot vest: Samlokalisering av bygg for somatiske spesialisthelsetjenester Samisk Helsepark i tilknytting til eksisterende bygg i FKL, og utvide for tilbud innen psykiatrisk helsevern for voksne heretter «Alt. 2». Innenfor dette alternativet er det lansert 4 ulike løsninger (2.1, 2.2, 3 og 4) basert på et noe ulikt omfang, og med ulike prinsipper (P) for hvordan dette kan løses: P1: Sentral kjerne med fellesfunksjoner og behandlingsareal mot yttervegg. P2: Smalere løsning med sokkel som kan romme ulike funksjoner/areal 3. Lokalisering av ett friststående bygg for somatisk samisk spesialistlegetjeneste på tomten til FKL. Tidlig i prosessen ble dette forkastet begrunnet med at forutsetningen om skjermete/helst «varme» forbindelser og stor grad av sambruk, vanskelig lot seg gjennomføre i dette alternativet. 0-alternativet (dagens areal) leies av Karasjok kommune. Arealene vurderes som uhensiktsmessige og er ikke vurdert som et reelt alternativ. Vurdering av alternativ Anbefalt alternativ er Alt. 2 Tilbygg mot vest, uten at det er tatt stilling til hvilke prinsipp som skal legges til grunn for den endelige løsningen. Det vises til kap. 9.5 i Idéog konseptfaserapporten for hvilke tema/konsekvenser og begrunnelser som ligger til grunn for anbefalingen. Én av begrunnelsene er fleksibilitet og mulighet for utvidelse i minst to retninger, en annen begrunnelse er at Alt. 1 ikke gir plass til VPP eller møtesenter. I anbefalingen legges det til grunn at anskaffelsen gjennomføres som en totalentreprise. Dette fordi den kan gjennomføres raskere enn en utførelsesentreprise, det gir rom for entreprenørens innspill til gode løsninger, og gir entreprenøren ansvar for alt av tekniske beregninger og mengdeberegninger. Kostnadsberegninger Det er forutsatt en utbyggingskostnad på ca kr./m 2, inkl. utomhus arbeid, inventar og kunstnerisk utsmykking. 4 Målt i antall dager/behandlerrom (ref. Idé- og konsept-rapport, side 41/42). side 70

73 For å holde kostnadene innenfor budsjetterte rammer er det vurdert hvilke alternativ som gir den mest kostnadseffektive løsning. Beregninger viser at det er «Møtesenter» som er det arealet som gir størst utslag i kostnad, uavhengig av hvordan øvrige areal settes sammen. Det anbefales derfor å planlegge med at alle arbeidsplasser legges til hovedbygget, og at møtesenteret flyttes ut i en av paviljongene. Fordelen er at alt personell samles på ett sted. Det vises til tabell 1 for simuleringer av ulike alternativer for romprogrammet. Tabell 1: Romprogram og innhold i nytt bygg Det er lagt inn arealer til VPP og APAT. Alternativ 4 ivaretar disse områdene innenfor en kostnad på 50 mill. kroner inkludert en usikkerhetsmargin på 15 %. Konseptet forutsetter stor grad av sambruk av arealer, også på tvers av klinikker. Det er ikke tatt stilling til om utbyggingen skal skje i henhold til prinsipp 1 eller 2 (P1/P2) på forrige side. I neste fase detaljeres innhold i tilbud/tjenester i de ulike fagområdene, herunder byggets utforming/fotavtrykk, detaljerte tegninger for kontorene samt behov for medisinteknisk utstyr. Se også senere omtale om kommentarer fra medvirkningsgruppe 1. Detaljprosjektering og byggefase Samisk Helsepark er et relativt lite byggeprosjekt. Det anbefales derfor at prosjektet går direkte inn i en byggefase med hovedfokus på samspill og forhandling, dvs. at forprosjektfasen utgår. Byggefasen omhandler følgende aktiviteter: A. Workshop/Brukermedvirkning B. Utarbeidelse av forespørsel (totalentreprise) C. Anbudsfase D. Evaluering og forhandlingsfase E. Kontraktsinngåelse F. Samhandling 1 Optimalisering av prosjektet G. Samhandling 2 Detaljprosjektering og bygging H. Overtakelse 1 I. Utstyrsmontering J. Funksjonstesting og prøvedrift K. Overtakelse ferdig bygg side 71

74 Anbuds- og forhandlingsfasen etterfølges av samspill mellom prosjekt, entreprenør og brukere. Samspill er viktig for å sikre at lokalene blir hensiktsmessige, men også at prosjektet overholder den økonomiske rammen på 50 mill. kroner. Det forutsettes effektiv utnyttelse av areal og tekniske anlegg. Arbeidsmøte/workshop med brukergrupper er gjennomført 4. mai Arealdisponering og prinsipper for «lay-out» (P1/P2) har vært gjenstand for debatt. Det understrekes at dette skal besluttes i kommende fase av prosjektet, men at prinsippet om fleksibel bruk av areal står fast. Målet er å gjennomføre aktivitetene A-E i byggefasen innen utgangen av oktober I anbudene blir leverandør bedt om å levere prisanslag både for «vinterbygg» og for byggestart våren Økonomisk bærekraft Vurdering av økonomisk bærekraft fremgår av kapittel 11 i Idé og konseptfaserapport. Finnmarkssykehuset HF gjennomfører flere store byggeprosjekt. Dette er utfordrende for den fremtidige bærekraften. Beregninger viser at helseforetaket har en uløst omstilling på henholdsvis ca. 90 og 25 mill. kroner/pr. år før/etter effekter av tiltaksplan. I tillegg kommer effekter av trekk for endring av moms og pensjon, samt kjente endringer i pasientstrømmer. Med positivt fortegn nevnes at styret i Helse Nord RHF har besluttet å øke kapitaltilskuddet til Finnmarkssykehuset HF med 10 mill. kroner/år, jf. styresak Regional inntektsfordelingsmodell somatikk, oppdatering (styremøte 26. april 2017), og at det i styresak om Plan inkl. rullering av investeringsplanen foreslås å øke driftstilskuddet for Samisk Helsepark med 2 mill. kroner/år fra Omstillingsbehovet utgjør ca. 5 % av omsetningen i helseforetaket, hvilket ansees som realistisk, men forutsetter at investeringsrammene ikke overskrides og at tiltakene gjennomføres som planlagt. Behandling i Finnmarkssykehuset HF Styret i Finnmarkssykehuset HF behandlet saken 26. april 2017, og fattet følgende vedtak: 1. Styret i Finnmarkssykehuset HF slutter seg til idé- og konseptfaserapporten for Samisk Helsepark. 2. Styret vedtar at idé- og konseptfaserapporten for Samisk helsepark legges til grunn for det videre arbeid i byggefasen. a. Samisk Helsepark samlokaliseres med Finnmarksklinikken b. Arealer til VPP 5 og APAT legges inn i arealberegningen. Arealer justeres ned med arealer som planlegges i Lakselv. 5 VPP: Voksen-Psykiatrisk Poliklinikk side 72

75 c. Arealer til behandlingsrom og kontorarbeidsplasser planlegges for størst mulig fleksibel bruk/sambruk for å tilrettelegge for effektiv pasientbehandling. d. Økonomiske ramme på 50 mill. kr. opprettholdes. Innenfor denne rammen skal det sikres en usikkerhetsmargin på minst 15% 3. Styret ber om at idé- og konseptfaserapporten oversendes til Helse Nord RHF for godkjenning. Risikovurdering Det er knyttet risiko til hvorvidt prosjektet har ivaretatt alle arealbehov. Gjennom planlagte workshop tidlig i neste fase, er målet å redusere risikoen gjennom å kvalitetssikre romprogrammet, før prosjektet går videre. Etter dette fastsettes endelige prinsipper for løsning og valg av konsept. Det er knyttet risiko til om kostnadsbildet er riktig vurdert. Selv om det i prosjektet er gjort en analyse og kvalitetssikring av kostnad pr. m 2, vil det alltid være usikkerhet inntil anbud foreligger. Fremdrift og oppstart på byggeplass er en risiko på grunn av stram tidsfrist, og kan i verste fall bidra til å fordyre prosjektet. Medbestemmelse Finnmarkssykehuset HF Finnmarkssykehuset HF har gjennomført flere møter med prosjektgruppen, medvirkningsgruppe 1) kliniske funksjoner somatiske tjenester og medvirkningsgruppe 2) Ikke medisinsk service/eiendom. Møtene har stort sett vært gjennomført samlet for alle tre gruppene. I tillegg har prosjektgruppen hatt egne møter. I prosjektgruppen og de to medvirkningsgruppene deltar tillitsvalgte og verneombud. Styringsgruppen for prosjektet er styringsgruppen for bygge- og utviklingsprosjekter i Finnmarkssykehuset HF. Her deltar representanter fra brukerutvalget, representanter fra kommunene utpekt av OSO 6, foretakstillitsvalgte og foretaksverneombud, i tillegg representanter fra foretaksledelsen. Saken er drøftet med lokale tillitsvalgte/vernetjenesten i møte 19. april 2017 (ref. vedlegg 4). Innspill og tilbakemelding følger av tabell 2. Innspill Kommentar fra Finnmarkssykehuset 1 Sambruk areal VPP/APAT OU-prosess gjennomføres i linjen. Planlagt fasiliteter for møterom i paviljong. Bygget er et somatikk-bygg og det er lagt til grunn at VPP og APAT skal få plass 2 Flytting fra Lakselv Tidligere vedtatt. Det skal også være pol.kl.- dager i Lakselv antall ikke bestemt 6 OSO: Overordnet samarbeidsorgan side 73

76 3 Kommentar fra leder i medvirkningsgruppe 1 4 Bekymring for at klinikk Psyk. helsevern og rus ikke er med i utvikling av romprogrammet Tabell 2: Fra Informasjons- og drøftingsmøte i Finnmarkssykehuset HF E-post legges som vedlegg til referat. Rapport konkluderer ikke med konsept og skisse. Det vises til neste fase, og workshop 4. mai. Se også eget avsnitt Klinikken inviteres inn i prosjektet i neste fase. Medbestemmelse Helse Nord RHF Samisk Helsepark - idé- og konseptrapport med plan for byggestart ble drøftet med de konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Nord RHF, den 9. mai 2017 med følgende enighetsprotokoll: 1. Partene tar informasjonen om idé- og konseptfaserapporten for Finnmarkssykehuset Samisk Helsepark til orientering. 2. Partene slutter seg til snarest mulig byggestart, senest innen oktober 2017, i tråd med innholdet i alternativ 4 og oppsatt byggefase i saksfremlegget. 3. Partene tar kostnadsrammen på 50 mill. kroner inkludert prisstigning og byggelånsrenter inklusive avsetting for 15 % usikkerhet (P ) til orientering. 4. Partene forutsetter at det videre arbeidet med Samisk Helsepark gjennomføres i tett samarbeid med tillitsvalgte, vernetjenesten og gjennom brukermedvirkning, herunder deltakelse fra samiske brukerorganisasjoner. Brukermedvirkning Samisk Helsepark - idé- og konseptrapport med plan for byggestart ble behandlet i det Regionale brukerutvalget i Helse Nord RHF, den 11. mai 2017, jf. RBU-sak Følgende vedtak ble fattet: 1. Regionalt brukerutvalg tar idé- og konseptfaserapporten for Finnmarkssykehuset Samisk Helsepark til orientering. 2. Regionalt brukerutvalg er enige i snarest mulig byggestart, senest innen oktober 2017, i tråd med alternativ 4 og oppsatt byggefase i saksfremlegget. 3. Regionalt brukerutvalg oppfordrer til at det videre arbeid med Samisk Helsepark gjennomføres i tett samarbeid med brukerorganisasjoner som også ivaretar de samiske interessene i dette prosjektet. side 74

77 Notat fra enhetsleder i spesialistpoliklinikk Detaljer og beslutning om plassering av rom skal gjennomføres i neste fase. Enhetsleder for spesialistpoliklinikken er sterk tilhenger av Alt. 2., løsning nr. 4, nærmere bestemt VPP plassert mellom døgnenhet og hovedinngang. Dette vil prosjektet bearbeide videre i neste fase. Klinikk for psykisk helsevern og rus blir invitert inn i neste fase. Anbudsgrunnlag skal sendes til høring i begge medvirkningsgruppene før utsending. Adm. direktørs vurdering Adm. direktør mener at arbeidet med realiseringen av Samisk Helsepark har tatt for lang tid, og er tilfreds med at idé- og konseptfaserapporten endelig foreligger. Adm. direktør i Helse Nord RHF slutter seg til Finnmarkssykehuset HFs vurdering om at det er gjort et godt arbeid i å vurdere ulike løsningsalternativer, og at en fleksibel bruk av arealene er hensiktsmessig. Adm. direktør er også enig i at å benytte en av paviljongene til møterom for å gjøre plass til all pasientbehandling og personell inne i nytt bygg, er den beste løsningen. I tillegg til å se på ulike løsninger for somatisk aktivitet, har prosjektet også vurdert ulike alternativer for å ivareta arealer for VPP og APAT som skal flyttes fra Lakselv til Karasjok. I det videre arbeidet må det finnes gode løsninger for økt fleksibilitet og sambruk slik at behandlingsrommene ikke blir begrensningen for andre spesialiteter i fremtiden. Forutsetningen om 20 % økning i aktivitet er relativt høyt sammenliknet med middelalternativet for fremskrivning av befolkning (-8 %). På den annen side er det ventet økt levealder og økt behov. 20 % økning i behov over 14 år ( ) er ikke et urealistisk anslag. Bygget planlegges med en kapasitetsutnyttelse som har margin for ytterligere vekst. Finnmarkssykehuset HF har en omstillingsutfordring på ca. 90 mill. kroner/år før effekt av planlagte tiltak. Dette utgjør ca. 5 % av omsetningen til helseforetaket. De nye byggene vil legge til rette for endringer som ikke er mulig å gjennomføre i eksisterende bygg. Det er lagt inn i overkant av 15 % usikkerhet i kostnadsestimatene. Det er nødvendig å planlegge gjennomføringen slik at rammen på 50 mill. kroner overholdes. Adm. direktør tilrår overfor styret å godkjenne at byggestart iverksettes, med sikte på kontraktsinngåelse senest oktober side 75

78 Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF tar idé- og konseptfaserapporten for Finnmarkssykehuset Samisk Helsepark til orientering. 2. Styret godkjenner start av byggefase for Alternativ 2 Tilbygg mot vest, innenfor en kostnadsramme på 50 mill. kroner (p ), inklusive 15 % avsetting for usikkerhet. 3. Styret ber om snarlig iverksetting med sikte på kontraktsinngåelse senest oktober Styret forutsetter at det videre arbeidet med Samisk Helsepark gjennomføres i tett samarbeid med tillitsvalgte, vernetjenesten og brukerorganisasjoner som også ivaretar de samiske interessene i dette prosjektet. Bodø, den 12. mai 2017 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: 1. FIN Styresak 34/2017 Idé- og konseptfase Samisk Helsepark 2. Idé- og konseptfaserapport Samisk Helsepark 3. Skissetegninger Samisk Helsepark 4. Referat fra informasjons- og drøftingsmøte i FIN 19. april Brev fra enhetsleder i spes.poliklinikk i Karasjok E. I. Hætta Vedleggene er lagt ut på Helse Nord RHFs nettsted se her: 23. mai 2017 side 76

79 Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, Bodø, Styresak Nye Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik, vei- og tunnelløsning Formål Formålet med denne saken er å orientere styret i Helse Nord RHF om forventet kostnad for vei og tunnel til tomten for nytt sykehus i Narvik og gi Universitetssykehuset Nord- Norge HF (UNN) fullmakt til å utlyse konkurranse om bygging av infrastruktur samt sluttføre avtalen om kostnadsdeling og fremtidig ansvarsdeling med Narvik kommune. Fremstillingen av denne saken er i det alt vesentlige sammenfallende med styresaken som behandles av styret i UNN. Bakgrunn Planlagt byggestart for nytt sykehus i Narvik er i 2019, slik det fremgår av Helse Nord RHFs styresak Plan inkl. rullering av investeringsplanen (styremøte 18. juni 2014). Forventet ferdigstillelse i fjerde kvartal 2022 er i tråd med antatt levetid på de tiltak som er gjort for å sikre midlertidig drift av nåværende sykehusbygg i Narvik. Styret i Helse Nord RHF har i styresak Plan inkl. rullering av investeringsplanen (styremøte 15. juni 2017) satt deler av investeringsrammen frem i tid for å kunne gjennomføre resterende tidligfaseplanlegging og investering i infrastruktur i forbindelse med etablering av nytt sykehus. Verken vedtaket om lokalisering eller påfølgende vedtak om utbyggingsalternativ tar stilling til hvordan infrastrukturen til utbyggingsområdet skal finansieres. Det foreligger nå et grunnlag for avtale mellom UNN og Narvik kommune vedrørende deling av kostnader og ansvar knyttet til dette infrastrukturprosjektet. Styret i UNN behandlet saken i styremøte 3. mai 2017 og fattet følgende vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) gir administrerende direktør fullmakt til å inngå avtale med Narvik kommune om kostnads- og ansvarsdeling i forbindelse med utbygging av veg- og tunnelløsning for Nye UNN Narvik. Avtalen må være i samsvar med de forutsetningene som beskrives i saksframlegget. 2. Styret vedtar å iverksettes konkurranse for prosjektering og gjennomføring av vei og tunnel høsten 2017 med intensjon om å ferdigstille infrastruktur til oppstart av byggeprosjektet til 2019 og ber om å få resultat av konkurranse til godkjenning før avtaleinngåelse. side 77

80 3. Styret ber Helse Nord RHF vedta oppstart av konkurranse for prosjektering og bygging av infrastruktur til Nytt UNN Narvik sykehus på Furumoen. Saksutredning Narvik kommunes rapport «Nytt sykehus i Narvik Lokaliseringsanalyse» fra september 2009 med tilleggsrapporter fra Sintef påpeker at bygging av nytt sykehus og helsehus på Furumoen, i tillegg til eksisterende sykehjem, næring og boliger, utgjør en så stor endring i trafikkbelastningen på lokalveinettet at en ny vei- og tunnelløsning må etableres. Vei- og tunnelløsning fra E6 til Nye UNN Narvik på Furumoen har derfor vært vurdert som en forutsetning for gjennomføring av sykehusprosjektet som er berammet ferdig i Det har ikke vært etablert avtaler mellom UNN/Helse Nord RHF og Narvik kommune om hvordan infrastrukturen til området skal finansieres og driftes. Det har imidlertid vært lagt føringer for dette både i konseptrapport fra 2010 og i senere møter mellom Narvik kommune, UNN og Helse Nord RHF. Forhandlinger om en konkret avtale har pågått siden februar 2015 og har i sluttfasen vært ført mellom adm. direktør i UNN og rådmannen i Narvik kommune. Det foreligger nå et avtalegrunnlag som beskrives i punktene Fordeling av ansvar og kostnader og Avtalens form og betingelser som inngår i avsnittet saksutredning. Kostnadsutvikling Den generelle kostnadsutviklingen for bygg og anlegg har ifølge SSB vært på 23,9 % i perioden 2010 til januar Dette innebærer at prisstigningen på p50 for nytt sykehus i Narvik er 364 mill. kroner i perioden, og at justert styringsmål er 1884 mill. kroner i januar Justert kostnadsramme vil være 2094 mill. kroner. Endelige kostnadskalkyler vil bli oppdatert i arbeidet med pågående revisjon av konseptfase og forprosjekt. Grunnlaget og forutsetningene for konseptrapporten fra 2011 (jf. styresak Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik nybygg, trinnvis utbygging tillegg til konseptfaserapport - styremøte 26. oktober 2011) er foreldet. Valg av Furumoen som tomtealternativ for nye UNN Narvik utløser et behov for forbedring av infrastrukturen til området. Tomteutredningen fra 2009 er basert på forutsetningen om at det etableres en veitunnel fra E6 til Furumoen. I forbindelse med Statens vegvesens bygging av ny bru over Rombaksfjorden (Hålogalandsbrua) er traséen for E6 lagt noe om ved tilknytningspunktet for vegtunnelen til Furumoen. For å oppnå en smidig og ressurseffektiv framdrift både for E6- og vegtunnelprosjektet har Statens vegvesen bygget en rundkjøring og utført både vegtekniske og VA-tekniske forberedelser for vegtunnelen til Furumoen. side 78

81 Samlede kostnader for vei og tunnel til Furumoen er i konseptrapporten fra Sintef Helse av 20. oktober 2010 stipulert til omlag 64 mill. kroner. Norconsult utarbeidet i juli 2016 en revidert kostnadsvurdering for vei og tunnel til Furumoen. Endrede krav til lokalveitunneler, generell kostnadsutvikling i anleggsbransjen og indeksregulering viser at prosjektet i 2016 vil ha en estimert kostnad på 110 mill. kroner. uten hensyn til sikkerhet. Det er ikke gjennomført egen usikkerhetsanalyse for infrastrukturprosjektet, men ut fra kjente forhold omkring fjell og geologi antas denne å ligge på 10 %. Total ramme for infrastruktur beregnes dermed til 121 mill. kroner, nær 90 % over beregnet kostnad i Fordeling av ansvar og kostnader Verken tomteutredning, konseptrapport eller vedtak inneholder klare føringer for hvordan infrastrukturkostnadene skal deles mellom UNN og Narvik kommune, men problemstillingen var tema under et møte mellom Helse Nord RHF, UNN og Narvik kommune i desember Møtet konkluderte blant annet med følgende: - UNN er byggherre og må ta ansvaret for planprosessen inklusive utarbeiding av reguleringsplan. Kommunen er planmyndighet og må behandle planforslaget. - Kommunen skal bidra til finansiering av veien. Det skal forhandles videre mellom UNN/Helse Nord RHF og kommunen om fordeling av investeringskostnaden på et senere tidspunkt. - Kommunen overtar veien, når den er ferdigstilt og tar dermed ansvaret for drift og vedlikehold. Etter omfattende drøftinger har UNN v/administrerende direktør og Narvik kommune v/rådmannen kommet fram til følgende avtaleforslag vedrørende kostnads- og ansvarsfordeling for gjennomføring av prosjektet UNN Narvik, veg- og tunnelløsning som innebærer at Narvik kommune bidrar til realisering av ny vegtunnel til Furumoen med: - En fast sum av 13 mill. kroner - Kommunen overtar drifts- og vedlikeholdsansvaret for tunnelen, forutsatt at den bygges etter de standarder som skal ligge til grunn for bygging av slik tunnel i Narvik kommune. - Kommunen er villig til å inngå en justeringsavtale som medfører refundering av merverdiavgift for prosjektet. Dette kan utgjøre omlag mill. kroner, avhengig av sluttsummen. - Kommunen er villig til å avstå fra sitt vedtatte prinsipp om administrasjonsgebyr for gjennomføring etter prinsippet om justeringsavtale begrunnet med særskilt samfunnsnytte. Verdien på dette er estimert til 3,6 mill. kroner. Avtalens form og betingelser Ved at Narvik kommune og UNN inngår en justeringsavtale vil UNN som byggherre få refundert kostnad for merverdiavgift over en periode på ti år etter at Narvik kommune har overtatt anlegget. For å ha best mulig kontroll med kostnadsutviklingen i prosjektet, ivaretas byggherreansvaret av UNN. side 79

82 Oppsummert er hovedprinsippet for justeringsavtaler slik: - Utbygger er byggherre - Utbygger betaler merverdiavgift i byggefasen - Utbygger inngår en forpliktende avtale med kommunen som regulerer justeringsrett for kommunen og utbetaling av justeringsmoms til utbygger. Oppstart infrastrukturprosjekt For fremdrift av byggeprosjektet vil det være hensiktsmessig at infrastruktur står ferdig til oppstart grunnarbeider for sykehuset. Dette er planlagt til 2019 med ferdigstillelse i Vei og tunnel er forventet å ha gjennomføringstid på om lag 12 måneder. Før dette må det gjennomføres konkurranse basert på offentlig anskaffelse. Konkurransen baseres på totalansvar for prosjektering og gjennomføring, og ønskes utlyst tidlig høst 2017 for å ha tilstrekkelig tid til gjennomføring. Byggherren UNN er lite kjent med markedsmekanismer for denne bransjen, og vil i utlysningsteksten ta forbehold om styregodkjenning av resultat av konkurransen og finansiering. Samarbeidet mellom UNN og Narvik kommune Forhandlingene mellom UNN ved adm. direktør og Narvik kommune ved rådmannen har vært basert på et gjensidig ønske om å få prosjektet gjennomført til lavest mulige kostnad. Grunnlaget for avtale om kostnads- og ansvarsdeling gir UNN god kontroll med utviklingen av infrastrukturen. Narvik kommune har vist velvillighet både med hensyn til bidragsbeløp og ordninger som tilfører prosjektet verdier. En avtale basert på de ovenfor beskrevne kriterier anses å gi UNN et tilfredsstillende utgangspunkt for gjennomføring. Oppstart av konkurranse for bygging av vei og tunnel høsten 2017, er en forutsetning for fremdrift i byggeprosjekt. Medbestemmelse og brukermedvirkning Valg av løsning og praktiske konsekvenser for prosjektet Nye UNN Narvik anses av UNN å være tilfredsstillende drøftet i konseptrapport og styresak 79/2009. Denne styresaken omhandler de avtalemessige forholdene mellom UNN og Narvik kommune og oppstart av konkurranse. Forhold omkring avtale med Narvik kommune var forelagt brukerutvalg, ansattes organisasjoner og vernetjenesten i UNN til drøfting 29. november 2016, samt innspillsrunde med Arbeidsmiljøutvalget 30. november Begge møtene ga sin fulle tilslutning til at saken fremmes til styrets behandling 14. desember Protokoller fra møtene behandles som egne referatsaker i styremøtet i UNN. Siden november 2016 er saken omarbeidet til å omhandle oppstart av konkurranse og drøftes derfor på ny. Etter behandling i styret i Helse Nord RHF vil adm. direktør orientere både konserntillitsvalgte og -verneombud og for Regionalt brukerutvalg om status i saken. side 80

83 Adm. direktørs vurdering Med bakgrunn i de gjennomførte forhandlinger og korrespondanse mellom UNN og Narvik kommune, vurderinger av interne regnskapsmessige forhold utført av UNN v/revisor og økonomiavdeling er det sannsynliggjort at dette er en anerkjent, lovlig og trygg gjennomføringsmodell for å frita offentlig infrastruktur fra kostnader for merverdiavgift. Valg av justeringsavtale fremfor den alternative metoden anleggsbidragsmodell gir UNN som utbygger bedre styring med prosjektets tekniske og økonomiske utvikling ettersom anleggsbidragsmodellen krever at kommunen er reell utbygger og har alt ansvar for gjennomføring av prosjektet. UNN erkjenner at den økonomiske rammen for Nye Narvik sykehus inkluderer infrastruktur og kunne derfor ønske seg større kontantbidrag fra Narvik kommune. Dette ville gitt større restramme til gjennomføring av sykehusprosjektet, men HF-et registrerer at dette ikke var mulig innenfor kommunens økonomiske langtidsplan. UNN ønsker å utlyse konkurranse på gjennomføring av infrastruktur-delen av prosjektet høsten 2017 for å sikre nødvendig tid til at behandling og gjennomføring kan ferdigstilles slik at hovedprosjektet Nytt UNN Narvik ikke forsinkes. Adm. direktør i Helse Nord RHF slutter seg til disse vurderingene som er gjort i UNN. Adm. direktør vil komme tilbake til styret med egen sak om oppstart plan- og konseptfase for innholdet i det fremtidige sykehustilbudet i Narvik. Planlagt tidspunkt er november For å sikre fremdrift i byggeprosjektet, anbefaler adm. direktør at styret slutter seg til planlagt gjennomføring av vei og tunnel frem til tomten på Furumoen. Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF tar informasjonen om det forberedende arbeidet som Universitetssykehuset Nord-Norge HF har gjort med hensyn til prosjektering og bygging av infrastruktur til Nye Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik sykehus på Furumoen, til orientering. 2. Styret godkjenner oppstart av konkurranse for prosjektering og bygging av infrastruktur til Nye Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik sykehus på Furumoen og ber adm. direktør om å følge opp saken i styringsdialogen med Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Bodø, den 12. mai 2017 Lars Vorland Adm. direktør side 81

84 Utrykte vedlegg: Styresak UNN HF 41/2017: Nye UNN Narvik veg og tunnelløsning. Styresak UNN HF 41/2017: Protokoll med endelig vedtak Notat kostnadsberegning tunnel Narvik sykehus Avtale mellom UNN HF og Narvik kommune Unntatt offentlighet, jf. Off.loven 16 Utrykte vedlegg oversendes på forespørsel. side 82

85 Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: B. Nilsfors/H. Rolandsen, Bodø, Styresak Prosjekt Elektronisk Kurve og Medikasjon - rapport fra forprosjekt og plan for gevinstrealisering, oppfølging av styresak Bakgrunn Adm. direktør i Helse Nord RHF opprettet i 2010 et forprosjekt for å utrede behovet for elektronisk medikasjon- og kurveløsning (EK) i Helse Nord. Kartleggingen pekte på at EK er nødvendig for å møte nasjonale kvalitetskrav med hensyn til behandlingsdokumentasjon, legemiddelhåndtering og tryggere pasientforløp. Videre var konklusjonen at det er et stort behov for å samle informasjon om observasjoner, fysiologiske parametre, medikasjon, tiltak og effekter/bivirkninger i et elektronisk system hvor pasientdata kan være tilgjengelig for flere behandlere samtidig. Adm. direktør besluttet i januar 2012 å starte anskaffelse av IKT-støtte for EK for alle fagområder i sykehusene. Resultat av anskaffelsen ble behandlet av styret i Helse Nord RHF, jf. styresak System for elektronisk kurve og medikasjon, anskaffelse og innføring (styremøte 29. oktober 2014). Styret fattet følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF godkjenner oppstart av forprosjekt Elektronisk Kurve og Medikasjon innenfor en ramme på 26 mill kroner. 2. Styret ber adm. direktør legge frem rapport fra forprosjekt med anbefaling om videre fremdrift, når aktivitetene i fase 2 er gjennomført. 3. Styret ber adm. direktør legge frem plan for gevinstrealisering som en del av beslutningsunderlaget for gjennomføringen av hovedprosjektet (fase 3). Denne styresaken er en oppfølging av vedtakets punkt 2 og 3. Planlegging og forprosjektering av prosjektet ble lagt til program for Felles innføring av kliniske system (FIKS). I forbindelse med rullering av langsiktig plan (jf. styresak Plan inkl. rullering av investeringsplanen , styremøte 15. juni 2016), godkjente styret en helhetlig ramme for planlegging og forprosjekt på 42,6 mill. kroner av en beregnet totalramme på 181 mill. kroner med et innføringsløp fram til side 83

86 Styringsgruppen for FIKS har i tre saker (SG FIKS, jf. sak 5,12 og 18-16) forskuttert bruk av ytterligere 12,1 mill. kroner i forprosjektfasen for blant annet å ta inn deler av aktivitetene i fase 3, og samtidig forlenget forprosjektfasen fra årsskiftet og fram til juni 2017, da en ferdig løsning skal testes og verifiseres 1. En vesentlig del av kostnadsøkningen for forprosjektet er knyttet til forlenget frikjøp av Helse Nords interne kliniske ressurser. Status i prosjektet Ferdig, konfigurert kurveløsning med integrasjoner skal ferdigstilles i juni Forutsatt vellykket verifikasjonstest i juni 2017 anbefaler prosjektgruppen og styringsgruppen start av fase 3 Innføring av EK - implementering pr. helseforetak. Prosjektet har i løpet av høsten 2016 revidert gevinstrealiseringsplanen, laget mandat for implementeringsprosjektet og utarbeidet detaljert budsjett for fase 3 implementering. Innføringsperioden er totalt beregnet til 4,5 år, fra august 2017 til desember Oppstart av fase 3 forutsetter en vellykket verifikasjonstest i juni Forankring i foretaksgruppen Prosjektplan, utkast til mandat og oppdatert gevinstrealiseringsplan ble behandlet i styringsgruppen (SG) i FIKS 25. mars Styringsgruppen fattet følgende vedtak: 1. SG FIKS tar revidert gevinstrealiseringsplan til orientering. 2. SG FIKS gir sin tilslutning til mandat, prosjektplan, organisering og budsjett/økonomi, og godkjenner oppstart av forberedelser og rekruttering av interne ressurser til prosjektet. 3. SG anbefaler at oppstart av fase 3 forankres i helseforetakenes styrer i april 2017, og legges frem for endelig beslutning i styret i Helse Nord RHF i mai Gevinstrealiseringsplan Kliniker-gruppen har revidert gevinstrealiseringsplanen og kost-nytte etter gjennomgang av EK-løsningen i Helse Sør-Øst fra samme leverandør. Totale kostnader inkludert kjente, negative effekter, er beregnet til mill. kr. Total nytte er beregnet til mill. kroner. Dette gir en netto nytteverdi beregnet til mill. kroner (2017- tall) og en netto nåverdi på mill. kroner, forutsatt teknisk levetid ut Investeringen har positiv nåverdi fra og med år Deler av forventet nytteeffekt er innbakt i forslag til langsiktig plan Se vedlegg 1 for detaljer. Plan for neste fase med prosjektorganisering Etter gjennomføring av planfasen er vurderingen at innføringsfasen må økes fra 16 måneder slik opprinnelig antatt, til 4,5 år ( ). Årsaken til dette er kompleksiteten i alle endringer som skal finne sted. 1 Se også styresak FIKS-programmet - sluttrapport, oppfølging av styresak (styremøte 26. april 2017) side 84

87 Innføringen vil skje stegvis og i delleveranser ved hvert helseforetak. Planen forutsetter avslutning av forprosjektet i juni 2017 og start innføring (fase 3) i august Det forutsettes at hvert helseforetak har en lokal implementeringsorganisasjon, samtidig som et regionalt prosjekt styrer videreutviklingen av den regionale løsningen samt oppstart og gjennomføring av lokale aktiviteter. I tillegg må et eget delprosjekt etablere drift, overvåkning og 1. og 2. linje brukerstøtte innen første idriftsettelse 1. halvår Planen starter med AIO (anestesi, intensiv og operasjon) ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF, der oppstart i Harstad og Narvik er planlagt våren 2018, og i Tromsø høsten Implementeringen på akuttmottak, somatiske og psykiatriske sengeposter m.m. er lagt til perioden Q til Q Nordlandssykehuset HF starter i Q for AIO, med implementering fram til Q Det betyr at Nordlandssykehuset HF er første helseforetak i regionen med komplett EK-løsning. Finnmarkssykehuset HF og Helgelandssykehuset HF starter implementeringen senere, med implementering AIO i 2019 og akuttmottak/sengeposter m. m. i Se vedlegg 2 for mer informasjon. Investeringskostnader I styresak vedtok styret at prosjektet skulle startes innenfor en total ramme på 181,4 mill. kroner. Etter gjennomført forprosjekt, er konklusjonen at budsjettet må økes til 283,8 mill. kroner. De to viktigste årsakene til dette er: 1. Innføringsperioden er økt fra 16 måneder til 4,5 år. Merkostnaden er om lag 100 mill. kroner fordelt på både interne ressurser og leverandørens prosjektkostnader. Den største økningen knytter seg til forlengelse av frikjøp av interne ressurser i det regionale prosjektet. 2. Den brede klinikerinvolveringen i forprosjektfasen har medført større endringer av Helse Sør-Østs løsning enn tidligere forutsatt. Merkostnaden for konfigurering av en mer brukervennlig løsning ligger i forlengelsen av forprosjektet fra årsskiftet og fram til juni (omlag 12,1 mill. kroner). Det forutsettes at ressurser fra HF-ene til det regionale prosjektet kompenseres på timebasis etter avtalt timesats, etter samme modell som ved Felles Innføring av Kliniske System. I løpet av fase 2 er det i tillegg avdekket indirekte følgekostnader på ca. 159 mill. kroner: Utstyr og lokal infrastruktur: 48,0 mill. kroner Trådløst nettverk : 40,8 mill. kroner Lokale mottaksprosjekt : 70,3 mill. kroner (eksklusive superbrukere) side 85

88 Styret i Helse Nord RHF godkjente indirekte følgekostnader knyttet til EK-prosjektet på 88,8 mill. kroner i styresak Plan inkl. rullering av investeringsplanen (styremøte 15. juni 2016). Tallene er oppdatert i inneværende års rullering av langsiktig plan. Kostnadene til lokale mottaksprosjekt er ikke tidligere medtatt i langsiktig plan. Disse utgjør for helseforetakene: Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 24,3 mill. kroner Nordlandssykehuset HF: 20,6 mill. kroner Helgelandssykehuset HF: 12,7 mill. kroner Finnmarkssykehuset HF: 12,7 mill. kroner Til sammen: 70,3 mill. kroner I tillegg kommer kostnader til opplæring av superbrukere. Det forutsettes at helseforetakene dekker egne ressurser i mottaksprosjektene. Adm. direktør i Helse Nord RHF vil vurdere hvordan dette kan tas hensyn til ved rullering av langsiktig plan Det vises til vedlegg 3 for nærmere informasjon. Mandat for fase 3 - Gjennomføringsfasen Styringsgruppen ga i møte 25. mars 2017 sin tilslutning til mandat for fase 3 (vedlegg 4). Forutsatt vedtak om gjennomføring av fase 3 vil det utarbeides egne mandater for hvert mottaksprosjekt ved helseforetakene, samt for delprosjekt Etablering av EK som tjeneste for Helse Nord. Mandatet inneholder overordnet risikovurdering for fase 3. Ingen annen region eller kunde med Metavision har gjennomført tilsvarende regional innføring før. Samlet risiko er relativt høy. Mange parallelle aktiviteter skal skje samtidig, og avhenger av leveranseevne både fra leverandør og Helse Nord IKT HF. I tillegg skal både regionalt og de lokale prosjektene levere for at løsningen skal kunne gå i drift på forsvarlig måte. God planlegging, ansvarsfordeling og sterk leverandørstyring er viktigste risikoreduserende tiltak. Styringsgruppen har gitt sin tilslutning til den planlagte gjennomføringen og anbefaler at fase 3 startes i august 2017, forutsatt vellykket verifikasjonstest i juni Prosjektet er et av flere tiltak for gjennomføring av regionens kvalitetsstrategi for Sammenheng med langsiktig plan Innføring av elektronisk kurve og medikasjon er bl. a. behandlet i: Styresak System for elektronisk kurve og medikasjon, anskaffelse og innføring (styremøte 29. oktober 2014): Ramme 181,4 mill. kroner Styresak Plan inkl. rullering av investeringsplanen (styremøte 15. juni 2016): Ramme 88,8 mill. kroner side 86

89 Oppdaterte tall for gjennomføringsfasen er innarbeidet i forslag til rullering av investeringsplan som behandles av styret i Helse Nord RHF i samme styremøte som denne saken (23. mai 2017). Forankring i foretaksgruppen I tråd med vedtak i styringsgruppen for FIKS er utkast til denne styresaken behandlet som orienteringssak i styrene i regionens underliggende helseforetak i forkant av behandlingen i styret i Helse Nord RHF. Helseforetakene har sluttet seg til anbefalingen om at investeringen skal gjennomføres i tråd med forslag. Se vedlegg 5 for en samlet oversikt over HF-styrenes vedtak i denne saken. Medbestemmelse DIPS Arena og Elektronisk medikasjon og kurve - videreføring etter avslutning av FIKSprogrammet ble drøftet med de konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Nord RHF, den 13. desember 2016 med følgende enighetsprotokoll: 1. Partene tar informasjonen om DIPS Arena og Elektronisk medikasjon og kurve - videreføring etter avslutning av FIKS-programmet til orientering. 2. Partene gir sin tilslutning til videreføring av arbeidet med DIPS Arena og Elektronisk medikasjon og kurve i tråd med alternativ 2 i saksfremlegget/drøftingsnotatet. Medvirkning fra tillitsvalgte/vernetjenesten på RHF- og HF-nivå presiseres i prosjektmandatet og styringsmodellen. Brukermedvirkning DIPS Arena og Elektronisk medikasjon og kurve - videreføring etter avslutning av FIKSprogrammet, orientering ble behandlet i det Regionale brukerutvalget i Helse Nord RHF, den 25. januar 2017, jf. RBU-sak Følgende vedtak ble fattet: Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF tar informasjonen om videreføring av DIPS Arena og Elektronisk medikasjon og kurve etter avslutning av FIKS-programmet til orientering. Adm. direktørs vurdering Adm. direktør er fornøyd med det grundige arbeidet som er gjort i planleggingsfasen. Prosjektgruppen har satt seg inn i funksjonalitet som er levert til andre kunder, og har sammen med leverandøren kommet frem til forbedringer som gjør systemet vesentlig mer brukervennlig enn erfaringen er andre steder. Anbefaling om utvidelse av prosjektperioden til 4,5 år må ansees som et risikoreduserende tiltak. Det er brukt mye tid på kartlegging og forankring av nytteverdi, og det ligger godt til rette for å opprette gevinstavtaler med helseforetakene før oppstart av fase 3. Adm. direktør mener at innføring av systemstøtte for kurve og medikasjon (EK) er et av de viktigste enkelttiltak for å redusere risiko for medikamentrelaterte uønskede hendelser. Systemstøtten vil øke den samlede informasjonsmengden rundt hver side 87

90 pasient, og øke helsepersonellets oversikt vesentlig sammenliknet med i dag. Kartleggingen fra 2010 er i høyeste grad relevant for å møte fremtidens behov. Prosjektet planlegges gjennomført samtidig med innføring av neste generasjons elektroniske pasientjournal (DIPS Arena). Prosjektene legges inn i et samlet program for å sikre god integrasjon mellom disse systemene. Erfaringene fra Felles Innføring av Kliniske System blir videreført inn i det nye programmet, og en kjerne på seks til åtte medarbeidere følger med over i det nye programmet. Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF tar informasjonen om prosjekt Elektronisk Kurve og Medikasjon - rapport fra forprosjekt og plan for gevinstrealisering og gjennomføring av fase 3 Elektronisk Kurve og Medikasjon til orientering. 2. Styret ber adm. direktør innarbeide endringer i kostnader og ventet nytteverdi i langsiktig plan. 3. Styret ber om en nærmere orientering om status og konsekvenser for deltakelse fra klinisk personell i forbindelse med tertialrapport for 3. kvartal Bodø, den 12. mai 2017 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: 1. Gevinstrealiseringsplan Innføring av felles, regional elektronisk medikasjons- og kurveløsning (EK) 2. Gjennomføringsplan fase 3 Implementering av Elektronisk Kurve i Helse Nord, planbeskrivelse 3. Budsjett investeringskostnader regionalt prosjekt (fase 3), offentlig utgave (sladdet) 4. Innføring av felles, elektronisk medikasjons- og kurveløsning for Helse Nord (EK) - fase 3, mandat 5. Samlet oversikt over HF-styrenes vedtak i denne saken, april 2017 Vedleggene er lagt ut på Helse Nord RHFs nettsted se her: 23. mai 2017 side 88

91 Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, Bodø, Styresak Virksomhetsrapport nr Saksdokumentene ettersendes. side 89

92 Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2016/612 Jon Tomas Finnsson/Linn Gros Bodø, Styresak Psykisk helsevern og rus - bygningsmasse og kompetanse, oppfølging av styresak Formål/bakgrunn Styret i Helse Nord RHF behandlet styresak Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB i styremøte 15. juni Styret vedtok følgende i punkt 7 i vedtaket: Styret ber adm. direktør om å komme tilbake til styret med en sak som beskriver bygningsmassen og kompetansen innenfor psykisk helsevern og rus og hvilke tiltak som ønskes/er iverksatt for å dekke ev. gap. Denne saken presenterer helseforetakenes egenevaluering av egen virksomhets faglige kompetanse og bygningsmasse, vurdert opp mot faglige føringer vedtatt i Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB (heretter Utviklingsplanen), jf. styresak I styresaken gis en kort oppsummering av innhold og beskrivelse av utvalgte problemstillinger fra egenevalueringene. Faglige føringer til psykisk helsevern og TSB Utviklingsplanen stiller krav til at psykisk helsevern og TSB i Helse Nord skal tilby poliklinisk behandling, ambulante tjenester, akuttjenester og døgnbehandling. Det skilles mellom basis- og spisskompetanse. Basiskompetanse skal finnes ved alle lokale poliklinikker og DPS-døgnenheter for de tre fagområdene og innebærer kompetanse til å utrede og påbegynne behandling av de vanligste og mest utbredte tilstandene. Spisskompetanse er kompetanse til å behandle sammensatte og sjeldne tilstander. I psykisk helsevern inkluderer det blant annet tvunget psykisk helsevern, behandling av personer dømt til tvunget psykisk helsevern og behandling i lukkede sengeposter. I TSB er det blant annet behandling av gravide. Slike funksjoner er i Helse Nord sentralisert til Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF. Et helseforetak kan yte spisskompetanse både gjennom eget tilbud og gjennom andre helseforetak etter avtale. Målet er at pasienter i Helse Nord skal sikres likeverdig tilgang til spesialpsykiatrisk helsehjelp uavhengig av bosted. Metode for evaluering av faglig kompetanse og bygningsmasse Helseforetakenes faglige kompetanse og bygningsmasse ble kartlagt gjennom en skriftlig egenevaluering der helseforetakene vurderte egen faglig kompetanse opp mot Utviklingsplanens krav til tjenestene. Det ble deretter gjennomført dialogmøter basert på egenevalueringen for å sikre en felles forståelse. Bare behandlingstilbud i offentlige 1 TSB: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling side 90

93 helseforetak ble inkludert i egenevalueringen. Private avtaleparter skal som del av anbudsprosessen dokumentere at de fyller kravene som stilles i utviklingsplanen. Alle egenevalueringene ligger vedlagt denne saken. Bygningsmassen ble evaluert kun ut fra faglige og ikke tekniske kriterier. Den tekniske bygningsmassen ble tilstandsvurdert av Multiconsult i perioden Resultat av egenevalueringen Faglige krav basiskompetanse Helseforetakene vurderer at de i hovedsak fyller krav til basiskompetanse i sine tjenester slik at de vanligste og mest utbredte lidelsene kan utredes og påbegynnes behandling av ved alle enheter. For pasientene er det et gode med et desentralisert behandlingstilbud grunnet lange avstander og at poliklinisk behandling ofte krever flere møter. Organiseringen innebærer samtidig at tjenesten består av mange mindre enheter, der få ansatte må beherske et bredt spekter av behandlingsmetoder. Tjenesten blir således sårbar ved sykdom eller turnover. Det er tidkrevende å utdanne nye ansatte i alle nødvendige behandlingsmetoder for å ivareta basiskompetansen. Det er også krevende å bemanne mange mindre enheter med nødvendig spesialistkompetanse. Faglige krav spisskompetanse Helse Nord har en nasjonal behandlings- og kompetansetjeneste i psykisk helsevern og TSB for den samiske befolkningen SANKS 3. I tillegg finnes det regionale behandlingsenheter for spiseforstyrrelser, psykoser, psykisk utviklingshemmede med psykiske lidelser, medikamentfri behandling og OCD-behandling (tvangslidelser). Psykisk helsevern i Helse Nord har en funksjonsfordeling der Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF ivaretar spissfunksjoner som tvunget psykisk helsevern med døgnopphold og behandling til personer dømt til tvunget psykisk helsevern etter straffeloven. I TSB ivaretar helseforetakene det meste av spisskompetansefunksjonene selv. Egenevalueringen viser at alle helseforetak vurderer at de har nødvendig kompetanse til å løse spissfunksjoner de har ansvar for. Samlet viser egenevalueringen at helseforetakene i stor grad tilbyr spesialisthelsetjenester med nødvendig basis- og spisskompetanse. I egenevalueringen er det særskilt spurt om akuttjenester i DPS for å sikre at tilbudene er etablert med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Akuttilbud i DPS/TSB Oppdragsdokumentet har over år stilt krav til at DPS skal ha akuttfunksjon gjennom døgnet. Det er også et kompetansekrav i Utviklingsplanen. Alle helseforetak i Helse Nord har akutte ambulantteam (AAT)/akuttpsykiatriske ambulantteam (APAT) for å tilby akutthjelp til pasienter ved DPS. Teamene behandler problemstillinger fra både psykisk helsevern og TSB. 2 Styresak Plan inkl. rullering av investeringsplanen SANKS: Samisk nasjonalt kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus side 91

94 Egenevalueringen viser at ingen ambulante akutteam i Helse Nord er tilgjengelig hele døgnet. For å tilby akuttjenester i DPS gjennom døgnet har derfor Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF etablert en beredskapsordning. Når AAT stenger for kvelden, overtas ansvaret for akuttberedskapen av en lege i vakt. Legen kan legge pasienter inn i beredskapsseng i DPS. Helgelandssykehuset HF og Finnmarkssykehuset HF har pr. i dag ikke akuttilbud gjennom døgnet i DPS. Det arbeides for å etablere nødvendig akuttjenester i begge helseforetakene. Helgelandssykehuset HF har iverksatt et prosjekt for å etablere vaktberedskap i psykisk helsevern og derigjennom sikre akuttjenester gjennom døgnet. 4 Tilsvarende har Finnmarkssykehuset HF et pågående arbeid for å utrede akuttilbudet i DPS og muligheten for vaktordning med beredskapssenger i DPS. Organiseringen av akuttilbudet i Finnmarkssykehuset HF skal styrebehandles før sommeren Erfaringer fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF viser at det er begrenset behov for akuttjenester i DPS sent på kvelden og natt. Det er bemanningsmessig krevende og kostbart å drive AAT med tilgjengelighet gjennom hele døgnet. En kombinasjon av akuttjenester på dagtid/kveld i lokal poliklinikk, kombinert med vaktordning med beredskapssenger i DPS resten av døgnet, vurderes å gi et faglig tilfredsstillende tilbud. Akuttilbud i psykisk helsevern for barn og unge Akuttilbudene i DPS gir tilbud til pasienter ned til 16 år. Det er ingen AAT for barn yngre enn 16 år, og akutthenvendelser ivaretas gjennom lokale poliklinikker på dagtid. På kveld og nattestid er det akuttpsykiatriske døgnenheter i Bodø og Tromsø som ivaretar akuttfunksjonene. Utviklingsplanen har ikke krav om AAT i psykisk helsevern for barn og unge. Ingen helseforetak har planer om å etablere egne ambulante akuttilbud for barn og ungdom. Nordlandssykehuset HF har tidligere hatt et AAT for ungdom i Bodø som ble avviklet på grunn av lavt pasientvolum. Bygningsmessige krav Akuttilbud i DPS gjennom døgnet krever en bygningsmasse som er egnet til formålet. Gjennomgangen viser at alle helseforetak har DPS med bygningsmasse som kan tilpasses til å romme beredskapssenger som sikrer akuttilbud gjennom døgnet. Egenevalueringen har vurdert bygningsmassenes faglige egnethet ut fra kriterier som byggenes tilrettelegging for frivillighet og redusert bruk av tvang, ivaretakelse av ansatte og pasienters sikkerhet, mulighet for å tilby differensiert behandling, gi buffer ved høyt belegg og ivareta akutt- og krisetjenester. Høyt belegg ved enkelte enheter krever at bygningsmassen kan tilpasses antall pasienter. Egenevalueringene viser at det er stor variasjon i bygningsmassen. Alle helseforetak beskriver at deler av bygningsmassen har en utforming eller kvalitet som har uhensiktsmessige konsekvenser for drift. 4 Rapport Ambulant akutteam Helgeland - Evalueringsperiode side 92

95 Bygningsmessige forhold har spesielt stor betydning for pasienter i tvunget psykisk helsevern med døgnopphold. 5 Muligheter og begrensninger i bygningsmassen virker inn på muligheten for å unngå bruk av tvunget psykisk helsevern og påvirker om tvangstiltak kan iverksettes på en så skånsom og ivaretagende måte som mulig. Det er et mål å redusere bruk av tvunget psykisk helsevern. Samtidig har endring i lovverket åpnet for at flere kan dømmes til behandling i psykisk helsevern, og det er økt bruk av varetektssurrogat. Det øker presset på sikkerhets- og akuttpsykiatrien og dermed behovet for større bygningsmessig kapasitet og fagkompetanse. Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF ga under gjennomgangen tilbakemelding om at dagens bygningsmasse ikke er tilstrekkelig tilrettelagt i alle enheter hvor det utøves tvunget psykisk helsevern. Det pågår utbedringer av dagens bygningsmessige forhold, men nybygg ligger frem i tid. 6 I psykisk helsevern for barn og unge har akuttenhetene relativt ny bygningsmasse, og bygningsmessige utfordringer kan løses innenfor eksisterende bygningsmasse uten større investeringer. Samlet viser gjennomgangen at både faglige og bygningsmessige forhold må vurderes, når tjenestene skal evalueres. Bygningsmessige forhold må kunne ivareta urolige pasienter, engstelige pasienter og pasienter som trenger å skjermes fra andre. Tilpasset bygningsmasse gir større faglig fleksibilitet og ivaretar bedre personalets sikkerhet. Når oppgradering av bygningsmassen i psykisk helsevern vurderes, bør enheter godkjent for tvunget psykisk helsevern prioriteres. Riktig bemanning en forutsetning for likeverdige tjenester Egenevalueringene viser at både psykisk helsevern og TSB har utfordringer med å rekruttere og beholde spesialister. Alle helseforetak har enheter med svært begrenset spesialistdekning, som gjør det nødvendig å dekke spesialistfunksjoner gjennom innleie og ambulering. Flere små fagmiljø gjør det krevende å bygge opp fagkompetanse som ivaretar alle aspekt av utredning og behandling. Enkelte steder beherskes spesifikke behandlingsmetoder av bare en enkelt ansatt. Det viser et behov for en overordnet kompetanseplan slik at faglig tilbud ikke baseres på enkeltpersoner. Mangel på spesialister gjør det tidvis utfordrende å gi et tilstrekkelig godt pasienttilbud. Av hensyn til kvalitet og likeverdighet bør ansvar for å dekke opp kompetansemangel ivaretas på avdelings- eller klinikknivå i helseforetaket. Det sikrer at pasientene får tilbud om behandling ved annen enhet eller at behandling gis av personell fra andre enheter. 5 Se blant annet Sivilombudsmannens besøksrapport fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF Besøksrapport Universitetssykehuset Nord-Norge HF april 2016, Sivilombudsmannens forebyggingsenhet og revisjonen av tvunget psykisk helsevern ved Nordlandssykehuset Styresak (Nordlandssykehuset HF) ad. Internrevisjonsrapport 11/2016: Tvungent psykisk helsevern i Nordlandssykehuset HF 6 Styret i Universitetssykehuset Nord-Norge HF, jf. sak 15/2017 Orienteringssaker nr. 4 ad. oppfølging av handlingsplanen etter sivilombudsmannens besøksrapport fra 2016 side 93

96 Planlagte og iverksatte tiltak Helseforetakene har godt etablerte systemer for å bygge kompetanse og sikre nødvendig bygningsmessig standard. Alle helseforetak har program for å styrke rekruttering og stabilisering av kompetanse. Dialogmøtene ga informasjon om at det foreligger planer for å bygge kompetanse, styrke rekrutteringen og utbedre bygninger i alle helseforetak. Helse Nord RHF har som oppfølging av Utviklingsplanen planlagt flere tiltak for å møte kjente utfordringer. Det er startet et arbeid for å etablere et SIFER 7 for å styrke faglig kompetanse på sikkerhets- og fengselspsykiatri. SIFER vil få ansvar for å bygge kompetanse på voldsrisikovurdering i regionen. Helse Nord RHF vil også legge til rette for å etablere et kompetansebyggingsprogram om rus for ansatte i psykisk helsevern for barn og unge. Medbestemmelse Konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Nord RHF ble i samarbeidsmøte, den 9. mai 2017 orientert om Psykisk helsevern og rus - bygningsmasse og kompetanse, oppfølging av styresak , jf. sak Brukermedvirkning Psykisk helsevern og rus - bygningsmasse og kompetanse, oppfølging av styresak ble behandlet i det Regionale brukerutvalget i Helse Nord RHF, den 11. mai 2017, jf. RBU-sak Følgende vedtak ble fattet: 1. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF tar informasjonen om Psykisk helsevern og rus - bygningsmasse og kompetanse til orientering. 2. RBU ber om at det utredes nærmere hvordan det faglige tilbudet i større grad kan ivaretas på helseforetaksnivå for å sikre lik tilgjengelighet til faglige ressurser. 3. RBU ber Helse Nord RHF om å bidra til at Helgelandssykehuset HF og Finnmarkssykehuset HF etablerer et akuttilbud gjennom døgnet i DPS. Merknad fra RBUs nestleder Gunn Strand Hutchinson til vedtak i RBU-sak : RBU og styret i Helse Nord RHF har tidligere påpekt (jf. sak , punkt 8) behovet for å utvikle kompetanse i psykisk helsevern på alle tjenestenivå for å kunne gi tilbud også til personer med utviklingshemming og psykiske lidelser. Dette forholdet er ikke kommentert i saksfremlegget. Det etterlyses informasjon om hvordan styrking av kompetanse på dette området følges opp. Spesielt urovekkende er det at det i konklusjonen uttales at «Helse Nord har jevnt over et tilbud med tilstrekkelig kompetanse innen psykisk helsevern og TSB.» Regionalt brukerutvalg slutter seg til merknaden fra RBUs nestleder. 7 Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, retts- og fengselspsykiatri. Se her: side 94

97 Adm. direktørs vurdering Helseforetakenes egenevalueringer viser at pasienter i Helse Nord jevnt over har et tilbud med tilstrekkelig kompetanse innen psykisk helsevern og TSB. Flere enheter er imidlertid små og har sårbare fagmiljø. Av hensyn til regionens langstrakte geografi vil det også i fremtiden være nødvendig for å kunne tilby tjenester i hele regionen. Pasientene skal ha lik tilgjengelighet til faglige ressurser, og helseforetakene må derfor sikre pasienten behandling et annet sted, eller et ambulant tilbud, dersom kompetanse mangler lokalt. Egenevalueringen viste at Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF har DPS som tilfredsstiller Utviklingsplanenes faglige krav til tjenester og innhold, inkludert akuttjenester gjennom døgnet. Kravet om akuttjenester gjennom døgnet ved DPS kan tilfredsstilles både gjennom polikliniske akuttjenester tilgjengelig gjennom døgnet, eller ved å kombinere akuttjenester med beredskapssenger ved DPS. Både Helgelandssykehuset HF og Finnmarkssykehuset HF må ferdigstille sine planer for hvordan de skal oppfylle kravet om akuttjenester gjennom døgnet i DPS. I følge egenevalueringene er dagens bygningsmasse ikke tilstrekkelig tilrettelagt i alle enheter. Gjennomgangen viser at bygningsmessige forhold påvirker faglig innhold i tjenesten og kan bidra til å redusere bruk av tvangsmidler. Helsefremmende lokaler øker pasientenes muligheter for fysisk aktivitet og deltagelse i skole og arbeidsliv. Ved oppgradering av bygningsmasse bør enheter godkjent for tvunget psykisk helsevern prioriteres. Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF tar informasjonen om Psykisk helsevern og rus - bygningsmasse og kompetanse til orientering. 2. Styret ber adm. direktør om å sørge for at Helgelandssykehuset HF og Finnmarkssykehuset HF etablerer et akuttilbud gjennom døgnet i DPS. Bodø, den 12. mai 2017 Lars Vorland Adm. direktør side 95

98 Vedlegg: 1. Styresak Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB , endelig vedtak 2. Utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord med alle vedlegg 3. Egenevaluering Universitetssykehuset Nord-Norge HF ved Barne- og ungdomsklinikken 4. Egenevaluering Universitetssykehuset Nord-Norge HF ved Psykisk helse- og rusklinikken 5. Egenevaluering Nordlandssykehuset HF 6. Egenevaluering Helgelandssykehuset HF 7. Egenevaluering Finnmarkssykehuset HF Vedleggene er lagt ut på Helse Nord RHFs nettsted se her: 23. mai 2017 side 96

99 Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hanne H. Haukland, Bodø, Styresak Internasjonal helse - prosjekt Formål Adm. direktør i Helse Nord RHF har orientert styret om Helse Nord RHFs tuberkuloseprosjekt i Malawi (jf. tematime om Helse Nord RHFs samarbeid med College of Medicine, University of Malawi - prosjekt TB i Malawi, styremøte i Helse Nord RHF 23. november 2016). I forbindelse med denne tematimen ba styret om å få en orienteringssak om aktuelt oppfølgingsprosjekt i Malawi med tanke på å øke den økonomiske støtten til prosjektarbeidet i Malawi. I denne styresaken orienteres det om prosjektet som har pågått siden 2011 og om mulig oppfølgingsprosjekt. Bakgrunn Etter et forarbeid i 2010 startet Helse Nord RHF i 2011 et tuberkuloseprosjekt i Blantyre, Malawi. Prosjektet Helse Nord Tuberculosis Initiative (HNTI) har gått over to tre-årsperioder, og Det er inngått avtale om at dette prosjektet videreføres i perioden Overordnet visjon ved starten av prosjektet var å støtte et tverrfaglig samarbeid innen tuberkulose- og HIV-forskning ved College of Medicine (COM), Blantyre, Malawi. Langsiktig mål var å bygge lokal forskningskapasitet som er bærekraftig, av ypperste kvalitet, og som bidrar direkte til lokal og internasjonal tuberkulosekontrollpolitikk og - praksis. Et viktig mål var å øke kompetansen innen vitenskap hos befolkning med lokal tilknytning. Tuberkulose (TB) er en alvorlig sykdom forårsaket av tuberkulosebakterien. Lungetuberkulose er smittsomt. Tuberkulose er den smittsomme sykdom som på verdensbasis tar flest liv (flere enn HIV/AIDS og flere enn malaria). I 2015 var det ca. 10,4 millioner nye tuberkulosetilfeller i verden, og ca. 1,4 millioner mennesker døde av tuberkulose samme år. I tillegg døde ca. 0,4 millioner HIV-smittede av tuberkulose, men HIV/AIDS oppgis da som dødsårsak. En som er HIV-smittet, har betydelig økt sjanse for å bli syk av tuberkulose. Forekomsten av HIV-assosiert TB er høy i Malawi. Det er høy dødelighet ved denne tilstanden, særlig blant barn og unge. Ved starten av HNTI ble det satt i gang omfattende studier ved aktiv oppsøkende virksomhet til befolkningen i tettbefolkede områder i Blantyre for å påvise tuberkulose og også tilby selv-testing for å påvise mulig HIV-smitte. Ved påvist sykdom blir behandling startet. Resultater fra studiene gir grunnlag for organisering av diagnostikk og behandling. Det etableres gode rutiner som gjennomføres regelmessig. side 97

100 God diagnostikk er sentralt for å drive god forskning som kan generere ny kunnskap, og den er viktig for å optimalisere behandlingen til pasientene. God tuberkulosediagnostikk er mangelvare i mange afrikanske land, og det var ikke tilgang til moderne diagnostikk i Malawi da HNTI startet. Allerede på 1990-tallet ble nåværende adm. direktør i Helse Nord RHF bedt om å starte mikrobiologisk laboratorium i Malawi. På verdenskongressen til den internasjonale tuberkuloseunionen i 2007 sto en ung kvinne opp i salen og ba om hjelp til å starte tuberkulosediagnostikk i Malawi. Det fantes ikke noen form for moderne tuberkulosediagnostikk i landet. Internasjonale midler rettet mot forskning og behandling av tuberkulose er betydelig lavere enn midler til tilsvarende arbeid med HIV og malaria. Ved COM var det et laboratorium med enkelt utstyr for diagnostikk av tuberkulose. Ved HNTI er det kjøpt inn nytt utstyr. Til dyrkning av tuberkulosebakterier i kultur brukes flytende medier og automatisk avlesning av prøvene. En del genteknologiske tester utføres også, bl. a. for tidlig påvisning av resistente TB-bakterier. Opplæring er gitt til mange laboratorieteknikere og laboratorieleder, og moderne diagnostikk er etablert. Tidlig prøvesvar, og derved tidlig start av behandling, kan bidra til mindre smittespredning og etter hvert til redusert forekomst av tuberkulose. Det har vært viktig å øke kompetansen lokalt. I tillegg til opplæring av laboratoriepersonell er det gjennomført utdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Det er også etablert faste universitetskurs på ulike nivåer, og de gjennomføres regelmessig ved COM. Disse kursene er aktuelle for kandidater fra ulike fagområder. En gentest kan påvise den vanligste resistens, men en undersøkelse for å kunne påvise hvilke medikamenter man kan behandle tuberkulosen med, krever at man tester bakterier fra positive dyrkningskulturer. Da tuberkulose er svært smittsomt, må arbeidet med positive TB-kulturer gjøres under spesielle betingelser. Helse Nord RHF har sammen med Wellcome Trust bevilget penger til et spesiallaboratorium for dette formål. Laboratoriet er kommet på plass, og er i drift. Mange internasjonale organisasjoner og forskere samarbeider godt om tuberkulosestudier i Malawi. De benytter og betaler for undersøkelser av prøver ved laboratoriet ved COM. Queen Elisabeth Hospital (QEH) like ved COM har mange pasienter som utredes for tuberkulose. HNTI har kunnet gi et gratis tilbud om diagnostikk til pasienter ved QEH. Dette er spesielt viktig for barn og unge pasienter, der diagnosen tuberkulose kan være vanskelig å bekrefte. Det har bidratt til bedre diagnostikk og behandling for disse pasientgruppene, og dette verdsettes høyt. HNTI har tett samarbeid med det nasjonale tuberkuloseprogrammet i Malawi (NTP), og har lederskapet de første to årene av det nylig etablerte nasjonale TBforskningsnettverket. HNTI var i 2016 en av hovedarrangørene av det første nasjonale forskningsnettverksmøtet om TB, med internasjonal deltakelse, bl. a. fra Verdens helseorganisasjon (WHO). side 98

101 Økonomi - sikkerhet Helse Nord RHF har totalt bevilget ca. 16 mill. norske kroner til HNTI. I Malawi har det vært flere alvorlige korrupsjonssaker. For å sikre best mulig at midlene kommer fram dit de skal, overføres midlene til HNTI direkte til COM, og med lav «overhead». Regnskapet ved COM revideres årlig av KPMG, og regnskapene har vært uten anmerkning. Adm. direktørs vurdering Det er adm. direktørs vurdering at det ved HNTI er oppnådd gode resultater. Prosjektet har lyktes med å oppnå de opprinnelige målene og å videreutvikle dem. Suksessfaktorer Adm. direktør anser at den viktigste suksessfaktoren er menneskene som arbeider og samarbeider i prosjektet. Prosjektlederne har bred fagkunnskap, nettverk og kunnskap og erfaring med hvordan planlegge, drifte og gjennomføre internasjonale forskningsprosjekter. Helse Nord RHF og HNTI gjennomfører sine respektive deler av avtaler. Dette skaper forutsigbarhet og tillit. Ved dialog mellom likeverdige parter gjøres regelmessig prioriteringer og beslutninger om veien videre for forskningsprosjekter og klinisk arbeid, og HNTI kan drive arbeidet videre. Stillinger, stipend og kurs lyses ut, og søknadene vurderes profesjonelt. De beste menneskelige ressurser kan rekrutteres til de ulike oppgavene. Kliniske studier for aktivt å påvise sykdom og behandle den bidrar til å redusere forekomsten av og dødeligheten av TB. Studier innen molekylærbiologi og farmakologi inngår nå ved utprøving av nye medikamenter til behandling av tuberkulose. HNTI har bidratt med finansiering av ca. ti bachelor- og mastergrader, mest innen mikrobiologi og epidemiologi. Kandidatene gjennomfører med gode resultater. Fire kandidater har gjennomført PhD, eller er i ferd med å avslutte den. Det som skal bli den andre spesialisten i klinisk mikrobiologi fra Malawi, studerer nå i Sør-Afrika, og vil være ferdig utdannet i Hennes utdanning er fullt finansiert av HNTI. Universitetskurs på ulike nivåer er etablert og gjennomføres regelmessig som ledd i både grunnutdanning og forskerutdanning. Det arrangeres nettverksmøter, arbeides i nettverk og utlyses små stipender. Det er et bredt samarbeid innen forskningen. Det er samarbeid med forskergrupper som har ulik kompetanse og innfallsvinkler fra de mest avanserte molekylærbiologiske studier til sosialantropologiske studier av sosiale faktorers betydning for vilje til testing for å påvise tuberkulosesmitte og HIV-smitte, til studier av kostnader som hinder for at pasienter kommer til behandling. side 99

102 Det er godt samarbeid med det nasjonale tuberkuloseprogrammet i Malawi (NTP), med andre nasjonale samarbeidspartnere, med WHO, og med universiteter i USA, England og Sør-Afrika. Det har vært spennende og meningsfullt å delta i arbeidet fra etableringen av moderne diagnostikk ved COM til deltakelse i nasjonalt og internasjonalt samarbeid på høyt nivå vitenskapelig og politisk. Det må stadig sikres at basis-strukturene vedlikeholdes. Laboratorieutstyr må vedlikeholdes og fornyes, og det må være tilstrekkelig antall utdannet personell til å gjennomføre sentrale oppgaver. For HNTI fase tre er hovedmålene: Styrke Malawis rolle internasjonalt som «Pathfinder Country for the WHO Global Action Framework for TB research» ved å lede det nasjonale TBforskningsnettverket i Malawi i dets første to år. Støtte det nasjonale TB-programmet og forskningspartnere for å vedlikeholde og styrke TB-forskningsnettverket. Sikre overgang til andre finansieringsløsninger slik at gode strukturer og løsninger som er etablert via HNTI kan videreføres etter avsluttet prosjekt. Dersom styret i Helse Nord RHF ønsker å øke og forlenge finansieringen av internasjonalt prosjektarbeid i Malawi, vurderer adm. direktør at det er riktig å styrke og videreutvikle samarbeid og strukturer som har vist seg å fungere godt. Det anbefales å tilføre midler til gjennomføring av en ny PhD-grad knyttet til prosjektet eller til et tilgrensende prosjekt relatert til antibiotikaresistens. Det er ikke ønskelig å spre aktiviteten til helt nye områder, men heller styrke ytterligere det som er velfungerende. Som i Norge er det en utfordring å ivareta og videreutvikle gode fagfolk etter at de har gjennomført sitt doktorgradsarbeid. I Malawi er det få universitetsstillinger tilgjengelig. Noen toppstillinger er ledige, men det finnes ikke lokale fagfolk med nødvendig kompetanse til å fylle stillingene. Det er ikke midler til å legge til rette for at fagfolk kan bli værende, at fagmiljøene styrkes og kan bli varige, og at gode ledere kan bli værende og få utvikle seg videre. I alt for stor grad blir disse toppstillingene fylt av utenlandske fagpersoner for kort tid av gangen. De gjennomfører gjerne egne prosjekter finansiert av internasjonale organisasjoner, og drar derfra med interessante forskningsresultater, men uten å bidra med varig kompetanse i Malawi. Ved forlenget og økt finansiering fra Helse Nord RHF vurderer adm. direktør at det er sentralt å prioritere en styrking av lokal forskningskompetanse knyttet til aktive kliniske miljøer. Midler til «Post-doc»-stillinger og forskning er ønskelig slik at lokale krefter kan oppnå professorkompetanse, og bygge og vedlikeholde gode, bærekraftige kliniske fagmiljøer. Ressursene ønskes anvendt til å styrke forskning relatert til tuberkulose, HIV-infeksjon, infeksjoner hos gravide, og antibiotikaresistens. side 100

103 Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nord tar informasjonen om Internasjonal helse prosjekt til orientering. 2. Styret bevilger 5 mill. kroner pr. år i de tre årene for å videreføre og utvide arbeidet med internasjonal helse i Malawi, slik det er beskrevet i denne styresaken. Bodø, den 12. mai 2017 Lars Vorland Adm. direktør side 101

104 Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hanne Frøyshov/Jann-Hårek Lillevoll Bodø, Styresak Kliniske fagrevisjoner - retningslinjer i Helse Nord Formål Styret i Helse Nord RHF blir i denne styresaken orientert om arbeidet som er gjort med å utarbeide en retningslinje for kliniske fagrevisjoner og med å løse oppdraget som omhandler kliniske fagrevisjoner i oppdragsdokumentet 2017 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Helse Nord RHF. Styret i Helse Nord RHF behandlet styresak Kvalitetsstrategi i Helse Nord i styremøte 16. desember I strategidokumentet er det gitt følgende målsettinger, jf. kapittelet Kunnskap, kvalitet og læring: At tilbudene i Helse Nord har en kvalitet av god internasjonal standard. At det i Helse Nord skal etableres en evaluerende kultur basert på kunnskap om beste praksis og dokumentasjon av egen virksomhet. Klinisk fagrevisjon bidrar til at Helse Nord kan nå disse målsettingene. Helse Nord har også valgt gjennomføring av kliniske fagrevisjoner som en del av sin kvalitetsstrategi. Beslutningsgrunnlag Bakgrunn Klinisk fagrevisjon eller «clinical audit» er en metode som gir en oversikt over om (helse-)tjenester utøves i tråd med beste praksis. Dette gjennomføres ved at fagfeller går gjennom avtalte helsetjenester ved å undersøke hvordan disse er levert. Deretter sammenlignes funnene med det som for området er definert som beste praksis (revisjonsgrunnlaget). Der det finnes, brukes nasjonale (eller regionale/internasjonale) retningslinjer i revisjonsgrunnlaget. Fagrevisjonen gir mulighet til å kvalitetsforbedre egen praksis og til erfaringsutveksling mellom fagmiljøer. Retningslinjen Det er utarbeidet en regional retningslinje for kliniske fagrevisjoner i Helse Nord (vedlegg 0). Det er åtte vedlegg til retningslinjen (vedlegg 1-9), hvorav to ferdigstilles innen juni De resterende er vedlagt denne saken sammen med retningslinjen. Retningslinjen godkjennes av kvalitets- og forskningsdirektør. Pilotprosjekter To pilotprosjekter, NSTEMI (den hyppigste formen for hjerteinfarkt) og kjemoterapi (cellegift) etter tykktarmskreft, gjennomføres med fagrevisorer fra helseforetak i Helse Nord og bistand (revisjonsleder) fra eksternt konsulentfirma (Ernst & Young). Helse Nord vil opparbeide denne kompetansen internt for senere revisjoner. side 102

105 Den første piloten (NSTEMI) er nylig gjennomført ved Nordlandssykehuset Bodø. Erfaringer fra planlegging og oppstart av pilotprosjektene er brukt i arbeidet med retningslinjen for klinisk fagrevisjon. Gjennomføringen av pilotene vil også gi nærmere kunnskap om behovet for ressurser til gjennomføring av slike fagrevisjoner fremover. Videre fagrevisjoner Tema for senere fagrevisjoner fastsettes av fagsjefmøtet. Det antas at en til tre fagområder kan revideres i Helse Nord pr. år. Oppdraget fra HOD I oppdragsdokumentet 2017 fra HOD til Helse Nord er det gitt følgende oppdrag: Helse Nord RHF skal legge til rette for et system for fagrevisjoner i helseforetakene. De regionale helseforetakene skal etablere et nasjonalt nettverk for å utvikle kompetanse og bistå med læring og erfaringsoverføring. Helse Nord RHF skal lede dette arbeidet. Retningslinjen vil være det Helse Nord legger frem som system for fagrevisjoner i helseforetakene. Kvalitets- og forskningsavdelingen vil invitere til et nasjonalt kompetanse- og læringsnettverk med til sammen 8-12 medlemmer utnevnt av de fire regionale helseforetakene. Oppstart for nettverket vil være høsten Kostnader Med en til tre fagrevisjoner i regionen pr. år vil det være en estimert total årlig kostnad på omlag 2 mill. kroner fordelt på direkte utgifter til selve revisjonen og ressursbruk fra helseforetakene i forbindelse med at personell i helseforetakene må avsette tid til å medvirke. Tilslutning Tiltaket og retningslinjen har fått bred tilslutning i det regionale direktørmøtet og i fagsjefmøtet. Medbestemmelse Konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Nord RHF ble i samarbeidsmøte, den 9. mai 2017 orientert om Kliniske fagrevisjoner - informasjon, jf. sak Adm. direktørs vurdering Gjennomføring av kliniske fagrevisjoner er i tråd med Helse Nords overordnende strategi og Helse Nords kvalitetsstrategi. Det ligger til rette for at fagrevisjonene skal bidra til redusert uønsket variasjon og økt kvalitet på tjenestene i regionen. Oppdraget som er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet løses gjennom det som er beskrevet i saken. Gjennomføringen og retningslinjen har bred støtte hos direktørene og fagsjefene i helseforetakene i regionen. side 103

106 Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF tar informasjonen om kliniske fagrevisjoner - retningslinjer i Helse Nord til orientering. 2. Styret ber adm. direktør om en årlig orientering om gjennomførte kliniske fagrevisjoner i foretaksgruppen. Bodø, den 12. mai 2017 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: 0) Retningslinje_Klinisk fagrevisjon 1) Mal_Klinisk fagrevisjon_årsplan 2) Klinisk fagrevisjon_revisjonsteam 3) Arbeidsbeskrivelse_Klinisk fagrevisjon_ Gjennomføring 4) Mal_Klinisk fagrevisjon_ Avtale disponering av fagrevisor 5) Mal_Klinisk fagrevisjon_infomasjonsbrev 6) Mal_Klinisk fagrevisjon_intervjuguide (planlagt ferdigstilt juni 2017) 7) Mal_Klinisk fagrevisjon_rapport (planlagt ferdigstilt mai 2017) 8) Notat_Klinisk fagrevisjon_rettslig grunnlag 9) Mal_Klinisk fagrevisjon_avtale om tilgang til informasjonssystem for ikke ansatt Vedleggene er lagt ut på Helse Nord RHFs nettsted se her: 23. mai 2017 Referanseliste: 1) Oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Nord RHF, s. 6, Andre oppgaver 2017 side 104

107 Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Klæboe Nilsen, Bodø, Styresak Forskningsaktiviteten i foretaksgruppen 2016, oppfølging av styresak Formål Styret i Helse Nord RHF behandlet styresak Strategi for forskning og innovasjon i styremøte 24. februar Styret fattet følgende vedtak i punkt 3: Styret ber adm. direktør om en årlig tilbakemelding på status i forskningsaktiviteten i foretaksgruppen. Denne saken fremmes for styret i Helse Nord RHF som en oppfølging av dette vedtaket. Styresaken tar for seg: 1. Resultater av implementering av strategien i Helse Nord a. Pr. dato 2. Noen nøkkeltall for forskningsaktivitet i helseforetakene a. Regionalt og nasjonalt b. Noen tall er fra 2015 og noen fra 2016 på grunn av ulike tidspunkt for ferdigstillelse av statistikk 3. Beskrivelser av positive og mer utfordrende elementer fra helseforetakene i vår region a. Tall og data både 2016 og 2017 Fokus i saken vil være forskningsaktiviteten, men også innovasjon vil omtales, siden det er en felles strategi for de to områdene. Bakgrunn/fakta Strategi for forskning og innovasjon i Helse Nord ble vedtatt av styret i februar 2016 etter en grundig prosess. Prosessen innebar utredninger, dialogmøter med alle helseforetak og begge universiteter, behandling i samarbeidsorganet med universitetene, en bredt sammensatt referansegruppe, brukermedvirkning, og til slutt en åpen høringsprosess. Den vedtatte strategien legger føringer for forskningsvirksomheten i foretaksgruppen i strategiperioden. Strategien viser framover mot de utfordringer og ambisjoner Helse Nord har for forskningen og innovasjon i regionen i perioden , og angir mål og tiltak for dette. side 105

108 Hovedtrekk i strategien Strategien skal i enda større grad enn tidligere strategier legge til rette for kvalitativt god og nyttig forskning, og med krav til brukermedvirkning særlig i klinisk forskning og helsetjenesteforskning. Strategien med tilhørende delmål og tiltak er bygget opp rundt seks hovedmål - som følger: 1) kunnskap og kompetanse 2) topp- og breddeforskning 3) infrastruktur, forskningsstøtte og nettverk 4) etikk, habilitet og forsvarlighet 5) formidling og bruk av forskningsresultater 6) innovasjon Helse Nord skal fortsatt bygge opp og støtte opp under svake forskningsmiljø, og satse på de gode miljøene og toppforskningsmiljøene. Helse Nord medfinansierer Tromsøundersøkelsen og toppforskningsmiljø på Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN)/Universitetet i Tromsø (UiT) som har fått eksterne midler. I Forskningsrådets forrige evaluering av medisinsk og helsefaglig forskning ble det påpekt at mange gode miljøer i alle de fire helseregionene i for stor grad lener seg på RHF-enes forskningsmidler, og er for lite aktive med å søke midler utover dette, både til Forskningsrådet og EU. Det er viktig at forskningsmiljøene i Helse Nord hevder seg utenom regionen, og deltar i nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Helse Nord har derfor tiltak for å stimulere til ekstern søking, og til medfinansiering dersom eksterne midler oppnås. Implementering av strategien - tiltaksplan Tiltaksplanen for 2017 er resultat av foreslåtte prioriteringer fra RHFadministrasjonen, drøftet med helseforetakene ved forskningssjefene, og vedtatt i USAM 1 4. november 2016 etter drøftinger i flere møter. Dette er samkjørt med budsjettvedtak i USAM. Det har også vært gjort tidligere år, men med en så klar årlig tiltaksplan med tilhørende prioritering, har Helse Nord et bedre redskap til å se forslag og prioriteringer opp mot hverandre, og se hva som har dekning i strategien. Denne prosessen tenkes gjort på samme måte for årlige tiltaksplaner for de påfølgende årene i strategiperioden. Strategien har seks hovedmål, 22 delmål og 99 tiltak. Noen av tiltakene er langsgående kontinuerlige tiltak, noen er beholdt fra tidligere strategi, mens andre er helt nye. For en nærmere prioritering og innfasing av tiltakene gradvis i perioden, lages det årlige tiltaksplaner. Tiltakene må også implementeres i budsjett, der det kreves nye midler eller eventuelt en omprioritering av midler i forskningsbudsjettet til RHF-et. Det er også viktig å være klar over at ikke alle tiltak krever økte budsjetter, men skal jobbes strategisk og operasjonelt med i foretaksgruppen, i vanlig drift. Enkelte tiltak er også tatt videre i oppdragsdokumentet til helseforetakene, i tillegg til at de skal implementere strategien sammen med Helse Nord RHF. 1 USAM: Universitetssamarbeidet side 106

109 Budsjett Forskningsbudsjettet til RHF-et består av flere hoveddeler, og i 2017 er disse: 1. Utlyste prosjektmidler som for 2017 er ca. 114 mill. kroner 2. Strategisk tildelte midler, både faste og variable tiltak der hovedsakelig USAM beslutter tildeling ca. 31 mill. kroner 3. Nye tiltak ut fra strategien ca. 9 mill. kroner 2017 er det første året den nye strategien har full årseffekt. Det mest synlige er tildelingen av de utlyste forskningsmidlene til enkeltprosjekter (pkt. 1 ovenfor), som skjer etter noen nye prinsipper enn tidligere. Samtidig er det viktig å være klar over at strategien for forskning og innovasjon realiseres med hele forskningsbudsjettet ovenfor, der strategiske tiltak også er viktige. Her er det i 2017 for eksempel funnet rom for forskerstillinger innen bioinformatikk, forskning på pasient- og pårørendeopplæring, psykisk helse og 3 mill. kroner ekstra til e-helseforskning. Noen av disse funksjonene legges til UiT, der oppbygging av kompetanse i et akademisk miljø er viktig, andre legges til UNN eller andre helseforetak. Helse Nord vil også peke spesielt på to andre tiltak som er iverksatt i 2017, og som gjelder for strategiperioden: Alle helseforetak utenom UNN har fått en 80 % stilling fra RHF-et. HF-ene skal bidra med 20 % selv og ansette en eller to forskere som både skal få egen forskningstid samt stimulere til forskning i helseforetaket. UNN har fått 1,5 stillinger til regional forskningsstøtte og metodeveiledning innen statistikk (full stilling) og helsefag (sykepleie/fysioterapi m. m. halv stilling). Den vedlagte tiltaksplanen angir hva som er prioritert, og implementeres i 2017, hvilke tiltak som er avhengig av midler og har fått budsjettdekning i 2017, og hvem som er ansvarlig (RHF/HF-ene, samarbeidspartnere). Ny modell for prioritering og fordeling av forskningsmidler utlyste prosjekter Helse Nord har avsluttet de tre tidligere programmene med tilhørende øremerkede midler (somatisk forskningsprogram osv.), og har nå tre komiteer med blandet kompetanse, som får et likt antall søknader til vurdering. Tildelingen hvem som får midler i den åpne konkurransen blir et resultat av den samlede innstillingen fra en hovedkomité som ser på karakterene og vurderingene fra de tre vurderingskomiteene. Retningslinjene for kvalitet og nytte er lagt inn som like vurderingskriterier for alle prosjekt og teller 50 % hver. Prosjektene må ha karakter over 2,9 på en skala fra 1-5 på hver av disse to for å delta videre i konkurransen om forskningsmidler. Kriteriene er finmasket på fem hovedpunkter i hver kategori, og intensjonen er at alle sider ved prosjektene vurderes. Alle RHF-ene bruker de samme kriteriene i vurderingen av forskningssøknader. side 107

110 Brukermedvirkning inngår i vurderingen, for de prosjekter det er relevant for 2. Det skal beskrives hvem primært pasienter og pårørende - som er bruker av resultatene av forskningsprosjektet. Det skal redegjøres for i hvilken grad bruker er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet, eventuelt hvorfor dette ikke er relevant. Når midlene skal tildeles, kommer også noen policykriterier inn. Disse er å finne som tiltak i strategien, og er bl. a. tiltak om minimum ett prosjekt pr. HF gitt at de er gode nok (det vil si karakterer over 2,9), og minimum ett prosjekt innen helsefag på postdoktor-/forskernivå, gitt at dette er godt nok (det vil si karakterer over 2,9). Det skal også gis en viss andel postdoktorprosjekter for å få flere forskere videre etter avlagt doktorgrad, og Helse Nord skal ha forskning på samisk helse og helsetjeneste. Modell for finansiering av innovasjon Innovasjon var også med i forrige strategi, men har tydeligere mål og tiltak denne gangen. Det skal satses like mye på tjenesteinnovasjon som kommersialiserbar innovasjon, og den kan være både behovsdrevet komme forslag fra alle nivå i helseforetakene eller være forskningsbasert. Innovasjon skal gi et bedre helsetjenestetilbud både målt i kvalitet og effektivitet, og det må jobbes med innovasjonsaktiviteter på flere måter. Ut fra strategiens delmål som angir at 5 % av forskningsmidlene skal gå til innovasjonsprosjekter, har Helse Nord startet med halvårseffekt av dette tiltaket i RHF-et har satt av nærmere 4 mill. kroner til prosjekter i år, hvorav noe gis til et pilotprosjekt med droner i helsemessig beredskap i nord, og der UNN har prosjektledelsen. Det er lyst ut midler i åpen utlysning for andre prosjekter i helseforetakene, og tildeling av midler vil skje i juni RHF-ets vurdering av oppnådde tiltak i strategien RHF-et vurderer at Helse Nord er godt i gang med mange tiltak i strategien. Noen av tiltakene vil man først se nærmere effekt av lenger ute i strategiperioden. Det er ikke mulig å kommentere alle tiltak særskilt, men her vises det til tiltaksplanen for oversikt over igangsatte, pågående og iverksatte tiltak (første kolonne med mål, delmål og tiltak er hentet direkte fra kapittel 6 i strategien, og merknadene er RHF-ets statusangivelse av iverksetting pr. dags dato). Her vil tre elementer kommenteres nærmere. Prioriterte områder Det har høsten 2016, og etter tildelingen av midler for 2017, vært mye fokus i RHF-et, helseforetakene og i USAM på om hvordan fordelingen av midler er på de 14 områdene som strategien angir (pkt. 6.1). Strategien gir ingen rangering av områdene, eller særskilt øremerking av noen av dem. 2 Det kreves en begrunnelse dersom brukermedvirkning er fraværende i planlegging og gjennomføring av klinisk forskning eller helsetjenesteforskning. Dette innebærer at mange prosjekter ikke trenger å ha brukermedvirkning men må kunne begrunne det. side 108

111 Ut fra en foreløpig analyse, basert på egenkategorisering av de fleste men langt fra alle tildelte prosjekter, ser man at alle områder er dekket. Det er imidlertid store forskjeller i hvor mye forskning målt i antall prosjekter og antall tildelte beløp som er på de ulike områdene. Når Helse Nord skal gjøre en mer komplett analyse, må alle prosjektene registreres, og det må tas med hvordan de strategiske tildelingene fordeler seg på alle fagområder. Forskning i alle foretak Helse Nord er også opptatt av om policykriteriene har virkning. Alle helseforetak som hadde sendt nye prosjektsøknader for 2017, fikk innvilget en eller flere søknader. De som ble innvilget var inne i prioriteringen på ordinært vis, og vant fram i konkurranse med øvrige søknader. Det samme gjelder prosjekt som omfatter samisk forskning. Det er ingen fordelingsnøkkel mellom de ulike helseforetak, og/eller Universitetet i Tromsø, som også har fått tildelt mange prosjekter etter søknad. Det er flere miljøer og helseforetak som mener de har kommet for dårlig ut i fordelingen av prosjekter for Brukermedvirkning Det foreligger data for brukermedvirkning i prosjektene finansiert av RHF-et, i Helse Nords årlige faglige elektroniske rapportering (erapport). For 2016, siste års rapport, gjengis to tabeller. Den ene viser type brukermedvirkning for alle prosjekter (nye og pågående fra tidligere år), og type brukermedvirkning. Den andre viser utvikling fra 2014 til 2016, delt opp i pågående og nye prosjekter. side 109

112 Nøkkeltall ressursbruk Helse Nord satser på å øke forskningsaktiviteten, og både RHF-et og HF-ene har hatt økning i ressursbruk til forskning Helseforetakenes ressursbruk til forskning består av midlene de får fra RHF-et, egne midler og andre eksterne midler (for eksempel tildelt finansiering fra Forskningsrådet og EU). Regnskapstallene for forskning i helseforetakene er derfor større enn RHFs forskningsbudsjett. Helseforetakene finansierer både forskningsprosjekt, infrastruktur, stillinger innen forskningsstøtte og forskningsadministrasjon, inkludert % stilling i alle helseforetak for forskningsleder eller lignende, som også er kontaktpunktet mot forskningsadministrasjonen i RHF-et. Kostnadene har imidlertid minket litt fra 315 mill. kroner i 2015 til 304 mill. kroner i Det meste av nedgangen er rapportert fra UNN, innen feltet psykiske helseforskning. Dette vil ses nærmere på. Helse Nord har blant annet satset ytterligere på målrettede miljøstøttetildelinger og strategiske satsinger innen prioriterte områder fra forskningsstrategien, eksempelvis psykisk helse. Noen av disse satsingene er i samarbeid med UiT, og det har også medført at forskerstillinger og forskningsaktivitet legges dit. Nøkkeltall sammenligning med andre regioner Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) lager årlig statistikk og oversikt for helseforetakene. Sist utgitte rapport er med 2015-tallene. Her vises blant annet at de seks universitetssykehusene i Norge sto for 81 % av rapporterte driftskostnader til forskning i helseforetakene. Dette tallet har holdt seg stabilt over mange år. side 110

113 Fordelingen av kostnadsbruk mellom regionene viser noe variasjon. Helse Nord bruker noe mer enn Helse Midt-Norge - men der regnskapsføres antakeligvis mer av kostnadene på universitetet - og mindre enn Helse Vest og Helse Sør-Øst. Se tabell 2.2. fra NIFU-rapport under. Figur 2.2. fra rapporten viser hvor de fire regionene primært henter sine forskningsmidler fra, og Helse Nord og Helse Vest er de regionene som i minst grad henter midler utenfra eget basisbudsjett eller RHF. side 111