Oslo kommune Byrådsavdeling for næring og eierskap. Høringsnotat

Transkript

1 Oslo kommune Byrådsavdeling for næring og eierskap Høringsnotat Forslag til endring i Oslo kommunes Forskrift om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger (Åpningstidsforskriften) Høringsfrist

2 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og sammendrag av forslaget Dagens regler og utfordringer... 3 Åpningstider... 3 Skjenkestart... 5 Skjenkeslutt... 5 Salgstid i butikk... 6 Bydelsforsøket Delegasjon til bydelene Gjennomgang av Åpningstidsforskriftens kapittel 1. Innledende bestemmelser Kommentar til forskriftens 1-1 Formål og virkeområde Kommentar til forskriftens 1-2 Definisjoner... 8 Skjenkeblekkspruten... 8 Sentrum... 9 Indre sentrum... 9 Boligområde Gjennomgang av Åpningstidsforskriftens kapittel 2. Åpningstider Kommentar til forskriftens 2-1 bokstav a) til e) Åpningstider for serveringssteder Kommentar til forskriftens 2-1 bokstav c) Bakgårder i og utenfor sentrum Kommentar til forskriftens 2-1 bokstav e) Særlige grunner Kommentar til forskriftens 2-1 bokstav f) Musikk på uteservering Gjennomgang av Åpningstidsforskriftens kapittel 3. Skjenketider Kommentar til 3-1 Skjenketider for alkoholdig drikk Skjenkestart Skjenkeslutt Kommentar til 3-2 Vilkår om kursdeltagelse for ansatte ved skjenkesteder Gjennomgang av Åpningstidsforskriftens kapittel 4. Salgstider Kommentar til 4-1 Salgstider for butikk Gjennomgang av Åpningstidsforskriftens kapittel 5. Delegasjon til bydelene Kommentar til 5-1 Delegasjon Kommentar til 5-2 Definisjoner Kommentar til 5-3 Klage Kommentarer til 5-4 Regler for behandling av bydelenes forskrifter Gjennomgang av Åpningstidsforskriftens kapittel 6. Ikrafttredelse Kommentar til

3 3 9. Bestemmelser som tas ut av åpningstidsforskriften Generelt om nåværende forskrift Kommentar til nåværende forskrifts 4 bokstav b. Unntaket for skjenkebevilling til gatekjøkken Bakgrunn og sammendrag av forslaget I 2006 vedtok bystyret Forskrift om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger, Oslo kommune, FOR nr. 490 (åpningstidsforskriften). Åpningstidsforskriften har blant annet bestemmelser om åpnings- og skjenketid for serverings- og skjenkesteder, samt salgstid for alkohol i butikk. Oslo kommune har ikke hatt en gjennomgående og helhetlig revidering av reglene gitt i 2006, med unntak av mindre endringer. Byrådsavdeling for næring og eierskap ber om informasjon, erfaringer og tall i denne høringen. Forskriften skal på best mulig måte ivareta en levende, mangfoldig og trygg by, med likhet og forutberegnelighet for serverings-, salgs- og skjenkebransjen. Byrådsavdelingen foreslår at dagens åpningstider for skjenkesteder videreføres med maksimal skjenke- og åpningstid til kl og Det foreslås også å opprettholde skjenkestart fra kl på hverdager og kl på helligdager, 1.- og 17. mai. Det foreslås følgende endringer i åpningstidsforskriften: Det gis fri åpningstid for rene serveringssteder som ikke serverer alkohol Salgsstart i butikk endres til kl om morgenen og salgslutt endres fra kl til kl for påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften Dagens begrensninger for musikk på uteserveringer inntas i forskriften Grensene for sentrum og indre sentrum fastsettes i forskriften Grensene for sentrum og indre sentrum utvides Delegasjonen til bydelene om å bestemme åpningstider i egen bydel inntas i forskriften Vilkår om obligatorisk Salutt-kurs (Næringsetatens kurs i ansvarlig alkoholhåndtering) inntas i forskriften Behandling av søknad om salgs- og skjenkebevilling, dagens 4, tas ut av forskriften Forslag til ny åpningstidsforskrift følger vedlagt (vedlegg 1). 2. Dagens regler og utfordringer Åpningstider Serveringsloven 15 gir kommunen mulighet til å fastsette åpningstider i forskrift for de serveringsstedene som ligger i kommunen. Kommunen kan, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra gjeldende åpningstidsbestemmelser for det enkelte serveringssted. Vedtak om å innskrenke åpningstidene fastsatt etter kommunale forskrifter kan tidligst tre i kraft tre

4 4 måneder etter at vedtaket er truffet. Dersom kommunen ikke fatter forskrift om åpningstid, er det fri åpningstid for alle serveringssteder i kommunen. Oslo har differensiert åpningstid basert på hvilket område et serverings- og skjenkested ligger i. Åpningstidene for de forskjellige områdene er angitt i dagens åpningstidsforskrift 1: Indre sentrum har åpningstid inne og ute til kl , mens sentrum har åpningstid inne til kl og ute til kl Steder som ligger utenfor sentrum og i boligområde må stenge kl og ute kl Dersom det ikke er boliger i nærheten, er åpningstiden inne til kl I Oslo sentrum er det særlig etterspørsel etter nattmat på tidspunktet når nattklubber og barer stenger. Denne etterspørselen blir i dag håndtert av kioskvirksomhetene som har fri åpningstid, og enkelte serveringssteder som har fått innvilget utvidet åpningstid utover kl på bakgrunn av bestemmelsen om særlige grunner. Det følger av dagens åpningstidsforskrift 1 bokstav g at «Bensinstasjoner, storkiosker, kiosker, pølseboder og lignende er ikke omfattet av forskriftens regler om åpningstid. Dersom slike steder har uteservering vil uteserveringen omfattes av forskriftens regler om åpningstid.» Serveringsstedene i Oslo kommune er i hovedsak inndelt i to kategorier. Den første kategorien er tradisjonelle serveringssteder, hvor det blir servert mat og drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Den andre kategorien er kioskvirksomhet. Her har det tradisjonelt blitt solgt vanlige kioskvarer, ofte supplert med varme pølser. Kun de såkalte tradisjonelle serveringsstedene er per i dag omfattet av åpningstidsforskriften. Serveringsnæringen har det siste tiåret gjennomgått storstilte endringer. Jevnt over tilbyr kioskvirksomhet i dag et stort sortiment av ferskvarer og hurtigmat, ved siden av tradisjonelle kioskvarer. Stadig flere kioskvirksomheter er også innredet med bord og stoler, og bærer således preg av å være et tradisjonelt serveringssted. Det har på denne bakgrunn blitt reist spørsmål ved unntaket oppstilt i forskriftens 1 bokstav g, og den skjevheten som har oppstått mellom enkelte tradisjonelle serveringssteder på den ene siden og kioskvirksomhet på den andre siden. I henhold til serveringsloven av nr. 55 måtte serveringssteder «der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet», ha bevilling. Begrepet «serveringssted» var en videreføring av gjeldende rett, som fremgikk av lov av 3. juni 1983 nr. 52 om overnattings- og serveringssteder (hotelloven). Som eksempler på serveringssteder nevnes restauranter, kafeer, kafeteriaer, puber og gatekjøkken. Skillet mellom bevillingsfri kioskvirksomhet og bevillingspliktig gatekjøkken som fulgte av hotelloven ble opprettholdt. Grensen ble trukket ved alminnelige kioskvarer. Steder som i tillegg til kioskvarer selger annen «gatekjøkkenmat» enn pølser og brød ble ansett som serveringssteder i lovens forstand. Som eksempler på virksomhet som ikke var omfattet av begrepet nevner forarbeidene salg av baguetter, boller og lignende, med mindre virksomheten kunne karakteriseres som et konditori. Avgrensingen mot varme pølser var historisk bestemt. Serveringsstedene fulgte et tradisjonelt konsept. I tillegg til tradisjonelle serveringssteder fantes det kiosker som ofte solgte varme pølser som supplement til ordinære kioskvarer. Lovgiver fant det derfor naturlig å avgrense virkeområdet mot kiosk slik at kioskene kunne fortsette å selge pølser uten bevilling. Det var da langt lettere å trekke et skille mellom kiosker og serveringssteder. Siden har gatekjøkkenkulturen, storkiosker med matservering og andre konsepter utviklet seg.

5 5 I forbindelse med endring av , ble «pølseunntaket» i serveringsloven fjernet. Av forarbeidene fremgår det at det fortsatt må foretas en avgrensning mot salg av matvarer. Åpningstidsforskriften inneholdt opprinnelig ingen bestemmelser om virkeområde. I forbindelse med endringen av serveringsloven i 2007 ble imidlertid virkeområdet for forskriften aktualisert. Formålet med tidligere åpningstidsforskrift var å regulere åpningstiden til det som var ansett som ordinære serveringssteder: kafeer, restauranter, barer, puber og gatekjøkken. Da pølseunntaket i serveringsloven ble fjernet, ble bensinstasjoner og kiosker underlagt krav om serveringsbevilling, hvis de drev virksomhet som var omfattet av serveringsloven. Bevillingspliktige serveringssteder må rette seg etter åpningstidsbestemmelsene i serveringsloven. Siden åpningstidsforskriften til Oslo kommune i utgangspunktet ikke var utformet med tanke på slike steder, vedtok bystyret den sak 86, jf. byrådssak 29/09, å innta en bestemmelse i forskriften som gjør det klart at disse stedene ikke er omfattet av gjeldende forskrift, med mindre de også har uteservering. Grensen mellom storkiosk og serveringssted har i utgangspunktet fulgt avgrensningen i serveringsloven før endringen av Skjenkestart Alkoholloven 4-4 gir reglene for skjenketider. Hovedregelen er at skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (drikk som inneholder over 2,5 og mindre enn 22 volumprosent alkohol) kan skje fra kl til Det åpnes likevel for at det kan skjenkes mellom kl til Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 (drikk som inneholder fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol) kan skje fra kl til Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Det fremgår av Oslo kommunes åpningstidsforskrift 2 at «skjenking av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent kan ikke skje før kl på hverdager og ikke før kl på søn-/hellig- og høytidsdager.» 17. mai er en offisiell høytidsdag og det kan derfor ikke skjenkes alkohol før kl denne dagen. Allerede i 1993 var det fastsatt at skjenketiden på søn-, hellig- og høytidsdager skulle være fra kl Det fremkommer ikke av saken hva som er bakgrunnen for dette. Dette har heller ikke vært problematisert da åpningstidsforskriften ble endret i 1996 og i Alkohollovens hovedregel er at det kan skjenkes drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent fra kl , men loven åpner også for at drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent kan skjenkes fra kl , jf. alkoholloven 4-4. Det følger videre av alkoholloven 4-4 at det ikke kan skjenkes brennevin før kl Historisk var det frem til lovendring i 1997 forbudt å skjenke brennevin på søndager, samt nærmere bestemte hellig-, høytids- og valgdager. Skjenkeslutt Skjenketid i Oslo er angitt i dagens åpningstidsforskrift 2. Skjenketiden for alkoholholdig drikk skal følge skjenkestedets åpningstid, men skjenkingen skal opphøre senest ½ time før stedet skal stenge, jf. alkoholloven 4-4. Det følger av alkoholloven at det er ulovlig å skjenke alkohol etter kl , jf. alkoholloven 4-4.

6 6 Salgstid i butikk Det fremgår av alkoholloven 3-7 at salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 (drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol) bare kan skje fra kl til På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl , unntatt på dagen før Kristi Himmelfartsdag. I bestemmelsens annet ledd åpnes det imidlertid for at kommunen kan innskrenke eller utvide tiden for salg, men salg utover kl på hverdager og kl på dager før søn- og helligdager er forbudt, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg og utlevering av drikk skal ikke skje på søn- og helligdager, 1.- og 17. mai. I henhold til åpningstidsforskriften følger salgs- og utleveringstiden for alkoholholdig drikk gruppe 1 utsalgsstedets åpningstid, dog slik at alkoholholdig drikk ikke kan selges eller utleveres mellom kl og kl på hverdager. Videre fremgår det av forskriften at på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag, kan alkoholholdig drikk ikke selges og utleveres før kl , og ikke etter kl Påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften kan alkoholholdig drikk ikke selges og utleveres senere enn kl Søn- og helligdager, 1.- og 17. mai er salg og utlevering av alkoholholdig drikk ikke tillatt. Ettersom det i Oslo ikke er tillatt å selge alkoholholdig drikk før kl , har Oslo kommune således innskrenket salgstiden om morgenen med én time, både på hverdager og på dager før søn- og helligdager. Salgstidens slutt har imidlertid blitt utvidet på hverdager til kl , og til kl på dager før søn- og helligdager. Videre har Oslo kommune innskrenket salgstiden på påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften til kl Bydelsforsøket Delegasjon til bydelene I bystyrets sak 116 av fikk fem bydeler, som en forsøksordning, delegert myndighet til å fastsette retningslinjer for åpningstider i egen bydel. Det følger av vedtaket at «Bystyret delegerer til bydelsutvalgene i Ullern, Frogner, Grünerløkka, Alna og Søndre Nordstrand å avgjøre hvordan åpningstidene skal være på ulike områder i egen bydel. Næringsetaten behandler søknadene på grunnlag av bydelsutvalgenes bestemmelser. Bare klagesaker og tvilstilfelle går til behandling i bydelsutvalgene. For bydelene Frogner og Grünerløkka gjelder delegasjonen de områdene som ligger utenfor det som i dag omtales som "skjenkeblekkspruten".» Den , i sak 52, vedtok bystyret at forsøksordningen skulle utvides slik at alle bydelene ble delegert myndighet til å fastsette lokale forskrifter om åpningstider for serverings- og skjenkesteder. Delegasjonsfullmakten er formulert som følger: «Forsøksordningen med at bydelsutvalgene delegeres fullmakt til å avgjøre hvordan åpningstidene skal være på ulike områder i egen bydel utvides til å omfatte alle bydeler. Sentrumsområdet («Skjenkeblekkspruten») omfattes ikke av forsøket. Forsøket varer frem til Næringsetaten fatter vedtak om åpningstid på grunnlag av bydelsutvalgenes bestemmelser. Bare klagesaker og tvilstilfeller går til behandling i de bydelsutvalg som har vedtatt egne åpningstider. Vedtaket trer i kraft med virkning fra vedtaksdato». Forsøksordningen varte fram til , men ble forlenget til i bystyresak 234/13. Bystyret har vedtatt i sak 81/2016 at ordningen skulle videreføres ut , men at delegasjonen skulle skje gjennom ny åpningstidsforskrift.

7 7 For å styrke ordningen ble det vedtatt at: 1. Tilstøtende bydeler skal samarbeide, for blant annet å hindre konkurransevridende åpningstider i samme område. 2. Alle bydelsforskrifter skal til høring hos Kommuneadvokaten før de vedtas. Byrådet skal bidra til en tettere involvering av Kommuneadvokaten, slik at forskrifter blir korrekt utarbeidet. 3. Alle bydelsforskrifter skal til høring hos Næringsetaten og tilstøtende bydeler før de vedtas. 4. Bydelene må varsle Næringsetaten umiddelbart, etter at de har vedtatt eller endret sine respektive åpningstidsforskrifter. 5. Næringsetaten skal rapportere til de respektive bydeler hvert halvår om skjenkekontroller. 6. Det skal gjennomføres en årlig samling med fagfolk og politisk ledelse fra byrådet og bydeler. Det ble blant annet også vedtatt at fullmakten må inneholde en tydelig avklaring opp mot den generelle åpningstidsforskriften i Oslo kommune. Det bør tydelig defineres hvilken kompetanse bydelene skal ha. Generelt bør bydelenes kompetanse kun gjelde spørsmål som har sammenheng med bystyrets begrunnelse for delegasjonen, typisk lokalkunnskap og lokalt selvstyre. For eksempel bør prosessuelle regler fastsettes felles for alle bydeler, særlig klagesaksbehandling. Det bør også avklares hvilke klagemuligheter naboene bør ha, og hvem som skal regnes som naboer. Kommunens hjemmel for å fastsette åpningstider for serveringssteder er gitt i serveringsloven 15. Slik bystyrets delegasjonsfullmakt er utformet i vedtak av har det vært uklart hvilken kompetanse som er delegert til bydelene. Det er blant annet uklart om bydelene ble delegert hele kompetansen etter serveringsloven 15, eller bare deler av den. Videre kan det reises spørsmål om bydelene har kunnet fastsette åpningstid for enkeltsteder, jf. serveringsloven 15, annet ledd, og om bydelene skal ha hjemmel til å fatte dispensasjon for utvidet åpningstid for spesielle arrangementer, jf. 15 fjerde ledd. 3. Gjennomgang av Åpningstidsforskriftens kapittel 1. Innledende bestemmelser 3.1 Kommentar til forskriftens 1-1 Formål og virkeområde Det foreslås å gi fri åpningstid for rene serveringssteder som ikke har skjenkebevilling og ikke serverer alkohol, ved at disse serveringsstedene unntas fra åpningstidsforskriftens virkeområde. Eksempler på serveringssteder som ikke skjenker alkohol er alle som selger varm mat fra kiosker, storkiosker, bensinstasjoner, gatekjøkken og fast-foodrestauranter. Forslaget vil legge til rette for at slike serveringssteder som ønsker å holde åpent på natten får gjøre dette. Oslo kommunes åpningstidsforskrift bør i størst mulig utstrekning sikre like konkurransevilkår for like virksomheter. Hensynet til likebehandling, forutsigbarhet for næringslivet og hensynet til kulturtilbudet veier tungt. En innskrenking av åpningstid vil sannsynligvis føre til at arbeidsplasser går tapt. Det er også en andel av Oslos serveringssteder som er utenfor bevillingssystemet. Fri åpningstid kan føre til at disse også søker om

8 8 serveringsbevilling. Siden de ikke får innskrenket åpningstid, vil det ikke være inngripende å søke om bevilling lenger. Dette vil kunne sikre mer seriøs drift og mindre økonomisk- og arbeidslivskriminalitet ved at kommunen får kontrollert stedene. En trygg by er et viktig hensyn, og et tilbud til nattmat er et godt virkemiddel for å forhindre kjøkkenbrann på nattestid. Det er manglende statistikk og dokumentasjon om vold og bråk knyttet til storkiosker og serveringssteder som i dag har fri åpningstid. Om det er flere serveringssteder på ulike steder i byen som har nattåpent, vil det kunne føre til en spredning og ikke en opphoping av mennesker ved serveringssteder som har nattåpent. Dersom utvidet åpningstid ved enkeltsteder fører til uro og vold, åpner lovverket for at åpningstiden kan innskrenkes med tre måneders varsel. Etterspørselen etter nattmat bidrar også til å skape arbeidsplasser. Det forslås av den grunn at det gis fri åpningstid for rene serveringssteder. 3.2 Kommentar til forskriftens 1-2 Definisjoner I forslag til åpningstidsforskriften 1-2 er det inntatt bestemmelse som uttømmende definerer hvilke gater og områder som inngår i sentrum og indre sentrum. Sentrum og indre sentrum har til nå vært kartlagt gjennom et stort antall politiske saker som har vært bestemmende for åpningstiden ved stedene. For å forenkle regelverket, ved å gjøre det mer tilgjengelig og brukervennlig, er det ønskelig å innta en uttømmende opplisting av gatene som inngår i sentrum og indre sentrum i åpningstidsforskriften. Vi foreslår at de politiske sakene som har regulert grensene oppheves, slik at det nå kun er åpningstidsforskriftens bestemmelser som legger føringer for dette. Oslo er en by i vekst. Byutviklingen i Oslo øker behovet for justering av indre sentrum-sonen og sentrum (skjenkeblekkspruten). Grensen for sentrum og indre sentrum er i dag nærmere fastlagt gjennom en rekke enkeltsaker behandlet av byrådet fra 1993 og frem til siste sak i Det er i de senere årene mottatt en rekke søknader om utvidet tid ute i grenseområdene for indre sentrum og sentrum. En tydelig avklaring og justering av grenser vil bidra til effektiv saksbehandling og forutsigbarhet for næringslivet og beboere. Det foreslås også at bystyret delegerer myndighet til byrådet til å kunne gjøre endringer i definisjonene av indre sentrum og sentrum, for å ivareta behovet for fleksibilitet ved rask byutvikling. Byrådsavdelingen ber høringsinstansene om tilbakemelding på både eksisterende grenser og forslag til nye grenser for sentrum og indre sentrum. Det er lagt ved et kart for å synliggjøre dagens grenser og forslag til utvidelser (vedlegg 2). De hele strekene representerer dagens grenser, mens de prikkete strekene representerer forslag til utvidelser. Kartet fungerer kun som et hjelpemiddel, det er de konkrete angivelsene av grensene i høringsnotatet og utkast til forskrift som det bes om tilbakemelding på. Skjenkeblekkspruten Gjennom eldre bystyrevedtak og ulike byrådssaker har kommunen definert skjenkeblekkspruten. Skjenkeblekkspruten er en fellesbetegnelse av hele området som består av indre sentrum og sentrum. Skjenkeblekkspruten er ikke en egen betegnelse i åpningstidsforsriften.

9 9 Sentrum Dagens grenser for sentrum er foreslått videreført. I tillegg foreslås det enkelte utvidelser. I vurderingen av grensene for sentrum er det lagt vekt på at Oslo er en by i vekst og utvikling, og en avlastning av serveringsstedene i sentrumskjernen anses hensiktsmessig med tanke på støy og ordensproblematikk. For økt forutberegnelighet, klare rammebetingelser for bransjen og byens beboere og en effektiv saksbehandling vurderes det som hensiktsmessig å gjennomføre en helhetlig og fornyet gjennomgang av sentrumsområdet. Det er positivt for næringen og publikum at det i forskriften defineres et sentrumsområde som ser hele byen i en helhet. Dette vil også på sikt gi ytterligere forutberegnelighet for næringen som får klare grenser å forholde seg til. Det foreslås at området definert som sentrum (skjenkeblekkspruten) utvides til også å omfatte følgende arealer: Stedene som har fasade mot Alexander Kiellands plass, og stedene rundt krysset Uelands gate/waldemar Thranes gate som har fasade mot Waldemar Thranes gate, St. Olavs plass, trekanten Universitetsgata, Kristian Augusts gate og Pilestredet, Barcodeområdet (fra Christian Frederiks plass 4 og bortover Dronning Eufemias gate frem til Ladegården busstasjon i Bispegata, Operagata fra Langkaia, til og med Tomtekaia, bortover Bispekaia og frem til Sørengkaia, og Middelalderparken), Bislett og områdene langs Pilestredet mellom Dalsbergstien, via rundkjøringen ved Bislettgata, og opp til og med Thereses gate nr. 52B, Maridalsveien (fra Møllerveien til Waldemar Thranes gate), Brenneriveien, Frognerveien fra Solli plass til og med krysset Oscars gate, Waldemar Thranes gate 1-10, Krysset Waldemar Thranes gate/ullevålsveien, Carl Berner krysset og Trondheimsveien opp til Bjørn Stallares vei, Sannergata fra Toftes gate til Alexander Kiellands plass, Ullevålsveien (fra Bjerregaards gate til Schwensens gate), Frognerparken (herunder Frognerveien 67), Kirkeveien, fra Middelthuns gate til Valkyriegata, «Trekanten» Bogstadveien/Valkyriegata, Sørkedalsveien til og med nr. 5, Bogstadveien, Hegdehaugsveien (fra Bogstadveien til Josefines gate), Frognerveien (fra Solli Plass til Skovveien), Tjuvholmen (serveringssteder som ligger fysisk med adkomst mot sjøen/kanalen, fra Strandpromenaden 2 til og med Landgangen 1, inkludert Skjæret), adresser med fasade mot Birkelunden, adresser med fasade mot Olaf Ryes plass og adresser med fasade mot Tøyen torg. Vi ønsker høringsinstansenes konkrete tilbakemeldinger på grensene og gatene som utgjør sentrum i dag og forslaget til utvidelse av sentrum. Angi gjerne konkrete gater og gatestrekninger som ikke bør være en del av sentrum eller konkrete gater og gatestrekninger som bør være en del av utvidelsen av sentrum. Indre sentrum Dagens grenser for indre sentrum er foreslått videreført. I tillegg foreslås det enkelte utvidelser. I vurderingen av grensene for indre sentrum er det lagt vekt på at byen er i endring og grensene for indre sentrum derfor bør justeres i takt med utviklingen. Beboerinteresser og næringsinteresser står nødvendigvis ikke i motsetning til hverandre. Beboere ønsker ofte også en levende og attraktiv by å bo i, med mange tilbud både av mat, drikke og kulturopplevelser. Det foreslås at området definert som indre del av sentrum utvides til også å omfatte følgende arealer: Strandgata fra Jernbanetorget frem til Prinsens gate, Prinsens gate fra Strandgata til Operagata, Bispegata og Dronning Eufemias gate 1 frem til Nylandsveien, Kirsten Flagstad plass, Nylandsveien til enden av Bjørvikautstikkeren, Bjørvikautstikkeren, Biskop Gunnerus gate mellom Skippergata og Fred. Olsens gate/strandgata, Skippergata fra Prinsens gate frem

10 10 til Storgata, Strandgata fra Biskop Gunnerus gate til Nygata, samt Nygata, Dokkveien fra Brynjulf Bulls plass til Støperigata, Støperigata fra Dokkveien til Bryggegata og begge sider av Stranden 1 til og med nr. 75 herunder hjørnet Stranden 63/Fjordalleen, inkludert Grundingen og Holmens gate 1, 2, 3 og 4. Vi ønsker høringsinstansenes konkrete tilbakemeldinger på grensene og gatene som utgjør indre sentrum i dag og forslaget til utvidelse av indre sentrum. Angi gjerne konkrete gater og gatestrekninger som ikke bør være en del av indre sentrum eller konkrete gater og gatestrekninger som bør være en del av utvidelsen av indre sentrum. Boligområde I forslaget defineres hva som menes med boligområde. Dette er en skriftliggjøring av fast praksis. Med overnattingsted menes i forksriften overnattingsvirksomhet i næring som hoteller, moteller, pensjonat o.l. 4. Gjennomgang av Åpningstidsforskriftens kapittel 2. Åpningstider 4.1 Kommentar til forskriftens 2-1 bokstav a) til e) Åpningstider for serveringssteder Det foreslås å videreføre åpningstidene fastsatt i tidligere åpningstidsforskrift 1 bokstav a) til d), i sentrum, indre sentrum, utenfor sentrum, utenfor sentrum utenfor boligområde, i bakgård, og ved fjordcruiseskip. Erfaringen er at avveiningen mellom næringsinteresser og beboerinteresser, i og utenfor sentrum, i bakgård og fjordcruise, har fungert godt med disse utgangspunktene. 4.2 Kommentar til forskriftens 2-1 bokstav c) Bakgårder i og utenfor sentrum Bestemmelsen om bakgårder er en unntaksregel, både for kortere og lengre åpningstid for bakårder. Med bakgård menes et mer eller mindre åpent areal (gårdsrom) som ligger bak bebyggelse som helt eller delvis omslutter bakgården. Det tilsvarende arealet på forsiden av bybebyggelsen kalles ofte forhage. Bakgården er ofte et lukket eller delvis lukket gårdsrom. Bestemmelsens første ledd har som hensikt å ivareta beboerinteresser og beboeres krav på nattero. Det oppstilles på denne bakgrunn vilkår om at dersom minst en boligenhet har vindu, dør eller balkong mot gårdsrommet eller at overnattingssted har minst ett soveromsvindu mot gårdsrommet, så skal de mest restriktive åpningstidene for bakgårder få anvendelse. Med overnattingsted menes overnattingsvirksomhet i næring som hoteller, moteller o.l. Åpningstider knyttet til bakgårdsdefinisjonen har vært gjenstand for få fravikelser. Det er vår vurdering at denne definisjonen har fungert godt og at en streng praktisering av åpningstider knyttet til bakgård bør videreføres. Beboerinteresser og beboeres behov for nattero bør også i ny forskrift tillegges avgjørende vekt. Bestemmelsens andre ledd omtaler bakgård uten boligenhet med vindu, dør eller balkong eller overnattingssted med soverromsvindu som vender ut mot gårdsrommet. Slikt gårdsrom følger åpningstidene fastsatt for uteserveringer i 2-1 bokstav a og b. Dette er gjeldende praksis

11 11 etter åpningstidsforskriften også i dag. Det foreslås imidlertid å innta denne praksisen i forskriften for bevisst å tydeliggjøre bestemmelsen. På denne måten oppstilles et tydelig skille mellom de tilfeller hvor det foreligger bolig eller overnattingssted ut mot bakgården, og de tilfeller hvor gårdsrommet kun er omkranset av annen næringsvirksomhet eller bebyggelse uten vindu, dør eller balkong mot gårdsrommet. Bestemmelsens tredje ledd anviser at Næringsetaten kan gi uteserveringer i bakgårder som er særlig skjermet og omsluttet av annen bebyggelse, uten boligenheter med vindu, dør eller balkong mot gårdsrommet og åpningstid til kl Den særlige skjermingen gjør at lyd ut av bakgården også avdempes. Dette unntaket er gjeldende praksis og blir tydeliggjort gjennom ny forskrift. I en vurdering av om serveringen er særlig skjermet bør det legges vekt på om uteserveringen ligger skjermet av øvrig bygningsmasse slik at lyd ikke slipper ut og ikke er i strid med beboerintersser. 4.3 Kommentar til forskriftens 2-1 bokstav e) Særlige grunner Det foreslås å opprettholde dagens ordning hvor det kan gis unntak fra åpningstidene etter en vurdering av «særlige grunner». Vurderingstemaet er om åpningstiden kan utvides utover det som er fastsatt som normalåpningstider i sentrum, utenfor sentrum, i bakgård og ved fjordcruiseskip. Det har vært praksis for å tolke unntaksbestemmelsen strengt. Dette innebærer at det kun unntaksvis og i særlige tilfeller er aktuelt å fravike reglene om normalåpningstid. Praksis i Oslo kommune har vært at det må foreligge omstendigheter ved det enkelte sted som ikke er av en slik karakter at de kan anføres av samtlige, eller en større gruppe serveringssteder. Praksisen for hvilke forhold som kan vektlegges som særlige grunner er kartlagt i byrådssaker og i vedtak fattet av Næringsetaten. Det har i hovedsak kun blitt innvilget utvidet åpningstid på dette grunnlag til steder som har en usjenert og isolert beliggenhet, eller til steder som har en særskilt karakter. Hovedvekten bør legges på objektive kriterier, som stedenes særegne beliggenhet. Det vil imidlertid fremdeles være mulig å søke utvidelse av åpningstid til en enkelt anledning ved kulturarrangementer. Det har også vært vurdert som en særlig grunn at den permanente serverings- og skjenkebevillingen kun er gitt til «lukkede selskaper». Et eksempel på dette er byrådssak 1269/03 Josefine Vertshus. Det har da blitt argumentert med at gjestene i lukkede selskaper ankommer og forlater stedet samlet, og at det derfor ikke er samme støyproblematikk med menneskeskapt støy som ved et ordinært skjenkested. Erfaringen er at det er lite som skiller lukkede selskaper fra de ordinære bevillinger i forhold til menneskelig støy. Det kan gis utvidet åpningstid i forbindelse med spesielle arrangementer og hendelser. Her kan det stilles vilkår om vakthold på stedet, og uønskede episoder kan forebygges. Samtidig vil det gi rom for en økende variasjon i kultur- og arrangementstilbud. Når det gis utvidet åpningstid på skjenkestedene vil det ikke bli skjenket alkohol, og gjestenes beruselsesgrad vil derfor ikke øke som en følge av utvidet tid. Det vil gis eksempler i forarbeidene til forskriften på typer arrangementer som oppfyller kravet til «særlige grunner». Dette kan være ved spesielle hendelser som presidentvalget i USA hvor det arrangeres valgvake og ved store arrangementer som Super Bowl eller andre idrettsarrangementer i annen tidssone. Et annet eksempel er LAN-fester, datatreff som gjerne arrangeres over ett eller flere døgn.

12 12 Virksomhetens beliggenhet er eksempler på særlige grunner som har vært sentrale i vurderingen. Næringsetaten har lang praksis for å gi utvidet åpningstid på grunn av en særegen, skjermet og isolert beliggenhet, utenfor boligområde. Det har blitt lagt avgjørende vekt på at utvidet åpningstid ikke har kommet i konflikt med beboerinteresser. Eksempler på byrådssaker der utvidet åpningstid er gitt på dette grunnlag er byrådssakene 1253/05 Holmenkollen Restaurant, 1050/07 Trollvannstua sportsstue og 1131/07 Ekebergrestauranten. En særegen og isolert beliggenhet er et forutberegnelig kriterie, som naturlig avgrenses til et fåtall steder. Det er ønskelig at dette videreføres i ny forskrift. Spesiell beliggenhet har også vært benyttet som særlig grunn i byrådssaker der stedet ikke har hatt en særegen og isolert plassering. Dette gjelder søknader om utvidet åpningstid i bakgård der det har vært søkt om utvidet åpningstid ute tilsvarende indre sentrum. Eksempler på byrådssaker der det har blitt innvilget utvidet åpningstid på grunn av en spesiell beliggenhet, hvor innvilgelse ikke har vært i strid med beboerinteresser er: 1018/09 Cafe Sara, byrådssak 1019/09 Fisk og Vilt, og byrådssak 2015/11 Aye Aye Club. Unntaket som gir mulighet til å utvide åpningstiden ved det enkelte sted som ikke er av en slik karakter at de kan anføres av samtlige eller en større gruppe serveringssteder foreslås videreført. Unntaket for gårdsrom uten boligenhet og overnattingssted er inntatt i 2-1 bokstav c, se over. Det vil være de samme momenter for særlige grunner som må legges til grunn for vurderingen også her. Virksomhetens karakter har blitt vektlagt som særlige grunner. Oslo kommunes praksis har vært å gi utvidet åpningstid etter dette kriteriet til serveringssteder med åpningstid ut over kl Eksempel på dette er 1021/11 QesPresso som fikk åpningstid til kl selv om stedet også hadde skjenking til kl på grunn av at stedet var lokalisert på Oslo Bussterminal. Det har også blitt gitt utvidet åpningstid til kl til skjenkesteder med et spesielt kulturelt tilbud, selv om stedet har hatt en beliggenhet med kortere åpningstid. Eksempler på steder som i byrådssaker har fått innvilget utvidet åpningstid på kulturgrunnlaget er, 1317/03 Underwater Pub, 1263/03 Soria Moria kulturslott og 1052/07 Oslo mekaniske verksted. Erfaringen er at kulturgrunnlaget har vært vanskelig å håndheve på en forutberegnelig måte overfor bevillingshavere og beboere. Byens utesteder er i stor utvikling, der mange steder har konsepter og kulturelle tilbud som varierer fra dag til dag gjennom uken. Dette har ført til et bredt mangfold, med et variert uteliv og omfattende kulturtilbud. Det er imidlertid krevende å fastsette klare kriterier for hva som skal til for å oppfylle kulturgrunnlaget. Det er også stor spennvidde i hva byens beboere legger i begrepet «kultur». På bakgrunn av den store utviklingen siden kriteriet ble innført, anses det ikke som hensiktsmessig å videreføre dette som et særskilt grunnlag per i dag. Byrådsavdelingen ber om høringsinstansenes tilbakemelding på dette. I dagens åpningstidsforskrift fremgår det at det i vurderingen av unntak fra åpningstidsbestemmelsen skal legges avgjørende vekt på bydelens vurdering. Innholdet i bestemmelsen bør videreføres, men med en formulering om at bydelens anbefaling skal tillegges betydelig vekt. Bydelen er etter alkoholloven 1-7 en lovpålagt høringsinstans som skal gi en rådgivende uttalelse. Det er Næringsetaten som har vedtakskompetanse og myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker. For å sikre at saken er så godt opplyst som mulig og for å hindre ulike konkurransevilkår, er det nødvendig å foreta en helhetlig vurdering av forholdene ved stedet. Det er derfor viktig at kommunen ikke er bundet av bydelens anbefaling i saken, samtidig som det presiseres at bydelens kjennskap til lokalmiljøet må tillegges vekt.

13 Kommentar til forskriftens 2-1 bokstav f) Musikk på uteservering Oslo kommune mottar klager fra publikum, naboer og overnattingsteder som plages av musikk fra utesteder. Det gjelder musikk som spilles både inne og ute, og musikk som spilles inne, men som er ment å høres på uteserveringene. Klager på støy fra skjenkesteder med tilhørende uteserveringer er ressurskrevende saker. Det har ikke blitt tilbakekalt serveringsbevillinger eller inndratt skjenkebevillinger på grunn av støy. Kommunen mottar sjeldent gjentatte støyklager på enkeltsteder, og bydelsoverlegene har i liten grad hatt anledning til å følge opp med støymålinger. Siden opplevelse av støy er personavhengig, har det kun blitt lagt vekt på bydelsoverlegenes formelle støymålinger i vurderingen av ileggelse av sanksjoner. Næringsetaten har imidlertid tatt tak i problemet gjennom dialog med bevillingshaver, og det har ofte ført til løsning av den konkrete saken. Det vil være hensiktsmessig å innta i åpningstidsforskriften at det skal stilles vilkår om at det ikke skal tillates musikk ute etter kl for de utestedene som ligger 50 meter fra boliger, eller der andre omstendigheter gjør at Næringsetaten vurderer at et slikt vilkår er nødvendig. Vilkåret vil rette seg mot musikk som spilles ute og musikk som spilles inne og som er rettet inn mot uteserveringens gjester. Eksempel på musikk rettet inn mot gjestene på uteserveringen er musikk som kommer fra høyttalere plassert i vinduer og dører for at musikken skal kunne høres på uteserveringen. Næringsetaten vil kunne sanksjonere brudd på vilkåret om at det ikke skal spilles musikk. Vilkåret vil være et godt bidrag for å skape ro og orden. En slik bestemmelse vil samsvare med Oslo kommunes alkoholpolitiske handlingsplan, hvor et av tiltakene for å legge til rette for seriøs drift er å ilegge vilkår om at det ikke tillates musikk ute etter kl for å ivareta beboerinteresser. Det vil videre være i tråd med Forskrift om begrensning av støy i Oslo kommune (støyforskriften) 6, hvor det fremgår at faste og mobile høyttalere ikke må brukes utendørs i boligstrøk mellom kl til 07.00, på søn- og helligdager og på offentlige høytidsdager, dersom lyden fra høyttalerne fremkaller helseskadelig støy. Politiet har hjemmel i Forskrift om politivedtekt for Oslo 2-1 til å sørge for nattero etter kl Det vil være hensiktsmessig å få etablert et godt samarbeid mellom de instanser som håndhever de forskjellige bestemmelsene. Næringsetaten vil kunne gi unntak for vilkåret om musikk ute når en bakgård allerede har fått åpningstid til kl på bakgrunn av at bakgården er særlig skjermet og omsluttet av annen bebyggelse, uten boligenheter med vindu, dør eller balkong mot gårdsrommet og uten overnattingssted med minst ett soveromsvindu mot gårdsrommet. 5. Gjennomgang av Åpningstidsforskriftens kapittel 3. Skjenketider 5.1 Kommentar til 3-1 Skjenketider for alkoholdig drikk Skjenkestart I Oslo kan man først starte å skjenke alkohol kl på hverdager, mens alkoholloven åpner for skjenkestart kl Skjenkestart er kl i Oslo på blant annet helligdager, 1.- og 17. mai, mens Bergen, Bærum og Hamar har skjenkestart fra henholdsvis kl og kl.

14 Stavanger og Trondheim har imidlertid skjenketid fra kl disse dagene. Bransjen selv har ved flere anledninger søkt om å skjenke tidligere enn kl på 17. mai. Forslaget er at nåværende bestemmelse om skjenkestart videreføres. Kommunens erfaring er at det drikkes mye alkohol på 17. mai, og at mange personer som ferdes i byen er synlig beruset av alkohol. Det veier tungt at 17. mai er barnas dag og at det er en symboleffekt å tillate tidligere skjenking av alkohol. I alkoholpolitisk handlingsplan er ett av hovedmålene at Oslo skal være en trygg hovedstad, med bedre folkehelse og redusert skadelig alkoholforbruk. Ett av tiltakene er at Oslo kommune skal ha alkoholfrie arenaer, herunder at det ikke skal innvilges ambulerende skjenkebevilling ved arrangementer som retter seg mot barn og ungdom under 18 år. Forskningen viser at det å begrense tilgangen er et viktig virkemiddel for å redusere alkoholforbruk. På den andre siden fungerer tidligere skjenking i andre byer, næringen ønsker tidligere skjenking og det bør være opp til enkeltpersonen å velge om det skal drikkes hjemme eller på et skjenkested før kl Næringshensyn kan også tilsi at det bør være mulig å skjenke alkohol før kl Det vises til at alkohollovens hovedregel er at det kan skjenkes fra kl alle dager. Flere andre storbyer i Norge har åpnet for skjenking tidligere enn kl denne dagen og opplyser at de har god erfaring med dette. Det har blitt avdekket at skjenkesteder har skjenket alkoholholdig drikke tidligere enn tillatt på 17. mai. Skjenking før skjenketidens begynnelse kan indikere at næringen ikke ønsker å følge skjenketidene denne konkrete dagen eller at de ikke har vært tilstrekkelig informert om regelverket. Byrådsavdelingen ønsker tilbakemelding fra høringsinstansene om erfaringer og vurderinger rundt hvorvidt dagens tider bør videreføres eller om det heller bør åpnes for en tidligere skjenkestart. Skjenkeslutt Det videreføres at skjenketiden for alkoholholdig drikk skal følge skjenkestedets åpningstid, dog slik at skjenkingen skal opphøre senest ½ time før stedet skal stenge. 5.2 Kommentar til 3-2 Vilkår om kursdeltagelse for ansatte ved skjenkesteder Av alkoholpolitisk handlingsplan følger det at i bevillingsperioden vil det bli stilt vilkår til alle skjenkesteder med skjenketid til kl om at styrer, stedfortreder og daglig leder av virksomheten skal kunne dokumentere at de har gjennomført Salutt-kurs (deltakelse på Næringsetatens kurs i ansvarlig alkoholhåndtering). Begrunnelsen for det ovennevnte konkrete vilkåret er at det er ønskelig å heve virksomhetens kunnskap om alkoholloven og skjenkeproblematikk. Vilkåret vil være et virkemiddel for å sikre trygg og god drift av Oslos utesteder. Det er ønskelig at både styrer og stedfortreder på de aktuelle skjenkestedene skal ha bestått kurset, men det er hensiktsmessig at også flere av de ansatte har bestått kurset. For å sikre at kurset får størst mulig effekt på driften av byens skjenkesteder bør det alltid være noen av de ansatte som skjenker alkohol, eller foretar vurderinger av hvor beruset en person er, med den nødvendige kompetanse tilstede.

15 15 Ettersom kravet til gjennomført kurs har betydning for skjenkestedenes åpningstid, fremstår det som naturlig å innta krav om kursdeltagelse i åpningstidsforskriften. Vilkåret om kursdeltakelse og hvilken personkrets som skal omfattes er under utredning. Det foreslås at Næringsetaten gis anledning til å fastsette personkretsen som omfattes ut fra en vurdering av kapasitet på å avholde kurs, og ut fra behovet for tilføring av kompetanse på stedene. 6. Gjennomgang av Åpningstidsforskriftens kapittel 4. Salgstider 6.1 Kommentar til 4-1 Salgstider for butikk Det foreslås at tidene for salg av alkoholholdig drikk i Oslo kommunes åpningstidsforskrift videreføres, med unntak av at tiden for salgsstart endres til kl alle dager, og at salgsslutt endres til kl påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften. Salgstidene følger da de salgstidene det åpnes for i alkoholloven. Videre foreslås at det inntas et nytt ledd i forskriften som slår fast at det er innslagstidspunkt på kasseapparatet som gjelder. Det følger av alkoholloven 3-7 annet ledd, at kommunene kan bestemme salgstidene innenfor alkohollovens maksimaltider. Rundskriv IS-5/2008 innrømmer kommunene skjønn i vurderingen av om betaling kan skje etter salgstidens slutt dersom kunden har forsynt seg med den alkoholholdige drikken før salgstidens slutt (plukketidspunkt), jf. side 104. Enkelte kommuner praktiserer salgstidens slutt som plukketidspunktet, mens andre praktiserer innslagstidspunkt på kasseapparatet. I Oslo kommune har praksis vært innslagstidspunktet på kasseapparatet, men dette er verken nedfelt i forskrift eller Alkoholpolitisk handlingsplan. Salgstidspunktet på kasseapparatet er enklest å kontrollere. Hvis plukketidspunktet er avgjørende kan det oppstå usikkerhet om for eksempel når kundene faktisk hentet varen. Ettersom innslagstidspunkt på kasseapparatet har vært avgjørende i Oslo kommune over lang tid, har også flere salgssteder innrettet seg ved å ha en salgssperre på kassesystemet, slik at det ikke er mulig å selge alkoholholdig drikk etter et bestemt tidspunkt. Det vil føre til større forutsigbarhet ved enhetlig praksis, og vi mener at det bør stå klart i forskriften at det er innslagstidspunkt på kasseapparatet som gjelder, og ikke plukketidspunktet. 7. Gjennomgang av Åpningstidsforskriftens kapittel 5. Delegasjon til bydelene 7.1 Kommentar til 5-1 Delegasjon I ny delegasjon til bydelene vurderes det mest hensiktsmessig å presisere bydelenes kompetanse, slik at det kun er serveringsloven 15 første ledd som er delegert til bydelsutvalgene. Dette for å bidra til at det blir etablert en enhetlig forståelse av delegasjonen, sikre forutsigbarhet for næringen og bidra til effektiv forvaltning og oppfølging av kommunens vedtak om åpningstider. Bydelenes fullmakt har blitt tolket ulikt av bydelene og av Næringsetaten. Næringsetatens vurdering har vært at bydelene fikk delegert myndighet etter serveringsloven 15 første ledd til i forskrift å fastsette åpningstider for ulike områder i bydelen. Flere av bydelene har

16 16 imidlertid regulert ulike forhold etter serveringsloven 15 andre og fjerde ledd, samt hatt avvikende bestemmelser om ikrafttredelse etter serveringsloven 15 tredje ledd. Det bør også tydeliggjøres at kompetansen til å fatte vedtak om åpningstid, samt vedtak etter serveringsloven 15 andre ledd til 15 fjerde ledd tilligger Næringsetaten. Videre har det vært en utfordring at bydelene i stor grad har regulert åpningstiden ned til enkelteiendommer/enkeltadresser i forskriftene. Dette har ført til usikkerhet på skillet mellom enkeltvedtak og forskrift, ettersom saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak etter forvaltningsloven ikke er fulgt. For i fremtiden å unngå lignende problemstillinger foreslås det at bydelene kan regulere hvilke områder i deres bydel som skal ha tilsvarende åpningstid som sentrum. Åpningstidene for sentrum og indre sentrum vil være hjemlet i Oslo kommunes forskrift. Dette innebærer at om området ikke er regulert særskilt av bydelen gjelder Oslo kommunes sentrale forskrift. Bydelene kan etter forslaget til ny forskrift bestemme hvilke områder som får tilsvarende åpningstid som sentrum. Dette er hensiktsmessig for å unngå ulike åpningstider på enkeltsteder/adresser i samme område. Endringen er ment å sikre forutberegnelighet for bevillingshavere, naboer og bydelens øvrige beboere, samt likebehandling av aktører i bransjen. Bydelenes selvbestemmelse og medinnflytelse sikres ved at de selv kan regulere hvilke områder de vurderer som sentrumsliknende i sin bydel. Vurderingen er da at hensynet til medinnflytelse er ivaretatt ved at bydelene nå kan bestemme hvilke ytterligere områder som er sentrum i sin bydel. Åpningstidene bør imidlertid være regulert i den sentrale åpningstidsforskriften og med felles definisjoner. Det presiseres at ordningen gjelder for samtlige bydeler. Per dags dato er det kun fem bydeler som har vedtatt åpningstidsforskrifter. Dette er bydel Grünerløkka, Gamle Oslo, Vestre Aker, Frogner og St. Hanshaugen. Ved å innta presiseringen om at ordningen gjelder alle bydeler har alle bydelene mulighet til å vurdere om de ønsker å fastsette egne bestemmelser eller om de fullt ut skal følge Oslo kommunes åpningstidsforskrift. 7.2 Kommentar til 5-2 Definisjoner Det foreslås at sentrale begreper skal være definert i Oslo kommunes åpningstidsforskrift. Bydelsutvalgene må legge samme forståelse til grunn i sine forskriftsbestemmelser (eks definisjon av sentrum, indre sentrum, bakgård, boligområde, utenfor boligområde ol.). Felles definisjoner vil forenkle håndhevelsen av forskriftene, og sikre likebehandling for næringen og beboere. Bydelene bør også i sine forskrifter ha en opplisting av områder, og en avgrensning av disse områdene som gis åpningstid tilsvarende sentrum i bydelen. 7.3 Kommentar til 5-3 Klage Klageordningen har vært slik at klage på vedtak om åpningstid sendes til Næringsetaten. Næringsetaten forbereder klagesaken, som sendes via bydelsutvalget, før den sendes videre til klagebehandling hos Fylkesmannen. Bydelsutvalgets funksjon har vært å sikre at riktig forståelse av deres forskrift er lagt til grunn i klagebehandlingen. Erfaringen er imidlertid at Bydelsutvalgene i enkelte tilfeller ikke har vært klar over hva som er gjenstand for klagebehandling. Dette har medført at de har ønsket å foreta en fornyet vurdering av saken, fremfor å vurdere om vedtaket er i overenstemmelse med forskriften. Dette har medført at

17 17 bydelen har valgt å endre forskriftene med umiddelbar virkning, fremfor å behandle klagesakene. Den nye forskriften foreslår at bydelene i sine bestemmelser bare definerer hvilke områder som kan likestilles med sentrum. For å effektivisere klagebehandlingen foreslås det at klagene bare sendes til bydelene i de tilfellene hvor vi er i tvil om hva bydelen har ment. I saker hvor denne avgrensningen ikke er tvilsom sendes klagen ikke til bydelen. Alle klagesaker behandles av fagbyråden før de eventuelt sendes til fylkesmannen som klageinstans, slik som alle andre klager på Næringsetatens vedtak. 7.4 Kommentarer til 5-4 Regler for behandling av bydelenes forskrifter Før vedtakelse og endringer av bydelenes forskrifter skal Næringsetaten ha hatt mulighet til å uttale seg om forslaget. Bydelen skal også sende Næringsetaten melding om vedtatte endringer i forskriften. Ved endring av de lokale åpningstidsforskriftene skal bydelene av eget tiltak sende Næringsetaten skriftlig orientering samt at næringsetaten skal være høringsinstans. Bystyret har lagt til grunn at bydelene skal samhandle med nabobydeler ved endringer. Bystyret har i sitt vedtak den Alkoholpolitikken for perioden lagt føringer for bydelens prosess. Dette er en regulering som inntas i både forskriften og saksbehandlingsinstruksen. Bydelene skal ved utarbeidelse og endringer av lokal åpningstidsforskrift forelegge denne for Kommuneadvokaten før ikrafttredelse. (rettsinstruks for Oslo kommune, vedtatt i bystyret , Bv 10/01, endret Bv 398/02.) Dette er prosessregler internt i Oslo kommune som likevel inntas i forskriften. Bakgrunnen for dette er at det skal være lett tilgjengelig for bydelene hvilke fellesregler de må følge når forskriftene vedtas. 8. Gjennomgang av Åpningstidsforskriftens kapittel 6. Ikrafttredelse 8.1 Kommentar til 6-1. Ny forskrift vil tre i kraft umiddelbart etter kunngjøring i Norsk Lovtidend og forskrift av vil oppheves fra samme dato. De som får åpningstidene utvidet på bakgrunn av den nye forskriften vil bli tilskrevet om dette. 9. Bestemmelser som tas ut av åpningstidsforskriften 9.1 Generelt om nåværende forskrift 4 Generelle regler om søknadsbehandlingen i serverings- og skjenkesaker er inntatt i nåværende åpningstidsforskrift. Den reviderte åpningstidsforskriften skal imidlertid kun regulere forhold som gjelder skjenke-, salgs- og åpningstid. Det er derfor ønskelig å flytte