Bærekraftige verdikjeder, 30 stp (foreløpig utkast, må ikke publiseres)

Transkript

1 Bærekraftige verdikjeder, 30 stp (foreløpig utkast, må ikke publiseres) I dette emnet er det fokus på marine verdikjeder. Undervisningen bygger på kunnskap og ferdigheter som kandidatene har opparbeidet i «Bærekraftig fiskeri» og «Bærekraftig havbruk». I dette emnet blir det fokus på faktorer som danner grunnlaget for økonomisk bærekraftig verdiskaping i markedene gjennom verdikjedene i sjømatnæringen fra marin forvaltning av kyst- og havområder, via produksjon av sjømatprodukter fra fangst og oppdrett, til salg og markedsføring. Faktorer både knyttet til produkter, organisering og rettsøkonomi vil bli dekket. I løpet av semesteret skal kandidatene ut i praksisopphold i virksomheter i sjømatnæringen. Læringsutbytte Etter endt semester skal kandidatene ha følgende læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten Har bred kunnskap om prinsipper for god forvaltning og beste praksiser i verdikjedene Har bred, tverrfaglig kunnskap om faktorer som påvirker utnyttelse av akvatiske ressurser og økologiske og samfunnsmessig konsekvenser, og hvordan de ulike leddene i sjømatnæringens verdikjeder påvirker hverandre og verdiskapingen samlet Har bred kunnskap om bedriftsøkonomiske, økologiske, forvaltningsmessige og samfunnsmessige konsekvenser av offentlige og private forvaltningstiltak. Har bred kunnskap om faktorer som påvirker konkurransedyktigheten til produkter fra norsk sjømatnæring og om produksjon av disse, samt forståelse for sammenhengen mellom råstoffkvalitet, produksjonsmetoder, prosessbetingelser og etterspurt produktkvalitet. Har bred kunnskap om markedsføringens betydning for verdiskapingen, og hvordan markedsaktiviteter planlegges og gjennomføres Har bred kunnskap om oppbygging og ledelse av organisasjoner. Har bred kunnskap om muligheter og utfordringer for virksomheter i sjømatnæringen mht. juss, økonomi marked, andre rammebetingelser og omdømme. Har kunnskap om de rammebetingelser som fiskeri- og havbruksnæringens historie representerer mht tradisjoner, egenart, bærekraft og betydning for samfunnet og miljø. Kjenner til den betydningen av forsknings- og utviklingsarbeid har for næringsutviklingen innen fiskeri- og havbruksnæringen. Kan oppdatere seg og tilegne seg ny kunnskap innenfor fiskeri- og havbruksvitenskap. Ferdighet Kandidaten Kan anvende relevante teorier, metoder og teknikker innen forvaltning, sjømatproduksjon, organisasjons- og markedskunnskap til å løse praktiske og teoretiske problemstillinger i fiskeri- og havbruksnæringen. Kan reflektere over valg av forvaltningsmetoder i forhold til målsettinger og prinsipper, herunder både samfunnsmessige, bedriftsøkonomiske, produktmessige og markedsmessige konsekvenser. Kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid innen sjømatnæringen på problemstillinger og treffe begrunnede valg.

2 Kan reflektere over og evaluere egen faglig prestasjon og justere denne under veiledning. Generell kompetanse Kandidaten Kan arbeide med marin ressursutnyttelse i praksis og være i stand til å bidra til at de beste praksiser utvikles i verdikjedene Kan redegjøre for, og diskutere, økologiske, forretningsmessige, og samfunnsmessige konsekvenser av forvaltningstiltak Har innsikt i både tradisjonelle metoder og innovasjonsprosesser i verdikjedene. Har innsikt i oppbygging av og samspill mellom virksomheter i verdikjeden for sjømat. Har innsikt i relevante problemstillinger og utfordringer i norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring, og være i stand til å foreta avveiinger i forhold markedsutvikling, sosial, økonomisk og økologisk bærekraft. Kan gjennom ulike uttrykksformer formidle fiskeri- og havbruksvitenskaplig kunnskap innen de områder de arbeider. Kan utveksle faglig begrunnede synspunkter og erfaringer med fagfolk innen andre fagområder relevante for sjømatnæringa og gjennom dette bidra til videreutvikling av god praksis. **********************************************************************************

3 Organisering og oppbygging av semesteret Undervisningen i semesteret gjennomføres av et team av faglærere. Det skal være en faglærer som er ansvarlig for koordinering og gjennomføring av de ulike aktivitetene, samt at det er fagansvarlige for de enkelte hovedtema i semesteret. Belastning/omfang 30 STP x 28 t/stp = 840 timer for studentene Høstsemesteret har totalt 18 uker (ca 15. aug ca 15 desember) 3 ukers eksamensjobbing Undervisning i 15 uker. Oppbygging Semesteret starter med en introduksjonsdag/dager som har tema: oversikt over studieplan, opplegg og krav åpningsforelesning om den blå økonomi, hvor nøkkelbegreper som bærekraft, verdiskaping, verdikjeder og innovasjon introduseres. innledende presentasjon av hver av hovedbolkene o Helhetlig marin forvaltning, o Organisasjon og ledelse, o Sjømatproduksjon, o Marked, o Praksis o Tverrfaglig - Bærekraftige verdikjeder Deretter vil hovedbolkene i hovedsak undervises sekvensielt, og i overnevnte rekkefølge, før det til slutt i semesteret blir fokus på de sammensatte og tverrfaglige problemstillinger. Tverrfaglighet vil imidlertid også bli fokusert underveis i semesteret da enkelte tema innen en gitt hovedbolk kan fokuseres innad i en annen hovedbolk der dette er naturlig. Eksempelvis kan tema som regelverk og reguleringer rundt Kvalitetsregulering, Matsikkerhet og mattrygghet (tilhørende hovedbolk «Helhetlig marin forvaltning») med fordel undervises i sammenheng med Sporbarhet og Internkontroll/HACCP (tilhørende hovedbolk «Sjømatproduksjon»). Eksamen Ulike vurderingsformer ble diskutert: Mappeevaluering: Innlevering og vurdering av arbeid tilhørende de ulike hovedbolkene, inkludert en tverrfaglig oppgave. Kan avsluttes med en «semesterkonferanse» hvor studentene presenterer sine viktigste funn (15-20 min). Presentasjonen kan fungere som justerende på karakteren. Arbeidskrav/semesteroppgaver knyttet til de ulike hovedbolkene, en større tverrfaglig semesteroppgave (hjemmeeksamen?) og avsluttende 4 timers skoleeksamen som enten kan ha spørsmål fra de ulike hovedbolkene, eller være tverrfaglig orientert.

4 STIKKORD FOR FAGLIG INNHOLD I FAGBOLKENE I VERDIKJEDESEMESTERET Helhetlig marin forvaltning Sjømatproduksjon Marked, organisasjon og ledelse Praksis Tverrfaglig Bærekraftige verdikjeder Forvaltningsprinsipper og regimer Prinsipper: Good governance og best practice Markedsregulering Fiskesalgslagsloven Handelsregimer, WTO, EØS Matsikkerhet og mattrygghet Kvalitetsregulering Råstoffkvalitet Fangstskader Råstoffbehandling Degradering av fisk Kvalitetsvurdering Slakting Kjøling Frysing/tining Salting Tørking Røyking Filetering Pre rigor prosessering Pelagisk Rekeproduksjon Fiskemasse Pakking/emballering Sporbarhet Internkontroll/HACCP Markeder og markedstrender for norske fiskeprodukter Markedsreguleringer, (Renter, valuta, markedsadgang,) Markedspreferanser for produkter og service (Kultur, kjøpekraft, konkurranse) Markeds- og verdikjedesegmentering Organisering og ledelse av bedriftseksterne og bedriftsinterne verdikjeder Markedsføringsvirkemidler Produkter Promosjon Markedsplasser Service og salg Priser Verdiskaping og bunnlinje Her er det kanskje naturlig å ha seminarer/diskusjoner/selvstendige arbeid mer enn forelesninger? Denne bolken kan organiseres etter verdikjeder generelt og pelagisk laks hvitfisk og man ser på lovverk, handelsregler, kvalitetsbetraktninger, produksjonsorganisering, markedsorganisering osv. for de ulike verdikjedene. I dette arbeidet kan studentene utforske ulike alternativ.

5 Kommentar om «Helhetlig marin forvaltning» Det forutsettes at lovgrunnlaget som regulerer primærproduksjonen er presentert i de tidligere semestrene («Bærekraftig fiskeri» og «Bærekraftig havbruk»). Denne delen vil derfor handle om regler og forvaltning av den øvrige verdikjeden, og vil tegne opp et bredere bilde enn hva som er gjort i foregående semestre. Stikkord vil være globale verdikjeder og rammebetingelser, og vil bolken vil omfatte utviklingen av havretten, FNs implementeringsavtale av 1995, Rio-prosessene, IMO, FAO og framveksten av integrert, økosystembasert forvaltning. Samtidig vil denne delen gi en oversikt over den internasjonale handelen med fisk og fiskevarer og gjennomgå handelsregimer (EU/EØS, WTO m.m.) og den økende vektleggingen av matvaresikkerhet, mattrygghet, bærekraftig beskatning og dyrevelferd, der også private aktører har viktige reguleringsfunksjoner.

6 Eksempel på kalender med hovedsakelig sekvensiell undervisning Hovedtema Introduksjon, Uke 33 Helhetlig marin forvaltning, Helhetlig marin forvaltning, Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Helhetlig marin forvaltning/organisasjon og ledelse Markedsutvikling i sjømatnæringa Sjømatproduksjon Kommentar Oversikt over forvaltningsregimer, kriterier for «good governance» og «best practices» Oversikt over lov og regelverk som påvirker verdikjeden (Detaljene flettes inn i undervisninga nedenfor) Organisering og ledelse av marine verdikjeder, hvordan bedriften kombinerer råstofftilgang, produksjon, salg, marked osv. gjennom bygging av egne fortrinn og posisjonering i verdikjeder. Søknadsskriving til praksis inn her? Produktgrupper og bearbeidingsprosesser i norsk sjømatindustri; hvitfisk, laks, pelagisk og reker. Det blir tatt opp problemstillinger fra fangst og oppdrett, og sammenheng mellom råstoffkvalitet, produksjonsmetoder, prosessbetingelser og kvaliteten på produktene blir vektlagt. Kvalitetsvurderinger, sporbarhet og internkontroll/hacc, samt regelverk som angår kvalitet, produksjon og distribusjon inkluderes. Uke 38 Sjømatproduksjon Uke 39 Sjømatproduksjon Uke 40 Marked Uke 41 Marked Uke 42 PRAKSIS Uke 43 PRAKSIS Uke 44 PRAKSIS Uke 45 Tverrfaglig Bærekraftige verdikjeder generelt og pelagisk Lovverk, handelsregler, kvalitetsbetraktninger, produksjonsorganisering, Uke 46 Tverrfaglig Bærekraftige verdikjeder - hvitfisk markedsorganisering osv. - studentene utforsker ulike alternativ. Uke 47 Tverrfaglig Bærekraftige verdikjeder - laks Uke 48 Uke 49 Uke 50 EKSAMEN