HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

Transkript

1 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

2 INNHOLD Del 1: Redd Barna... 5 Redd Barna Norge... 5 Barnekonvensjonen... 6 Del 2 : Barn som asylsøkere og flyktninger...9 Barn på flukt...9 Asylprosessen Forholdene for barn som bor på asylmottak Norsk regelverk på asyl- og flyktningfeltet Del 3: Frivillig arbeid med barn og unge som bor på mottak Hvorfor er Redd Barna tilstede på asylmottak? Aktiviteter hva og hvordan? Varige endringer for barn som søker asyl Del 4: Frivillig arbeid med barn og unge med opphold Hva skjer når man får innvilget oppholdstillatelse? Barns situasjon i bosettingsfasen Aktiviteter hva og hvordan? Del 5: Møtet med barna Hvordan møter vi barn og unge? Barns medvirkning hva og hvorfor? Sikkerhet for barn Del 6: Vedlegg Litteratur- og filmtips Retningslinjer Taushetsplikt og informasjonsplikt Trygge rammer for aktiviteter utenfor mottaket Skrive- og fototips Redd Barna 2017, revidert utgave Foto: Lisbeth Michelsen Design: Anna Maria Pirolt, Trykk: 07 Media ISBN-nr: Alle bilder i håndboken er illustrasjonsbilder 2 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

3 FORORD Hvert år kommer flere tusen barn som asylsøkere til Norge. De bor på asylmottak mens de venter på svar på om de får bli i Norge eller ikke. Denne ventetiden kan for mange være lang og vanskelig. Felles for disse barna og ungdommene er at de har reist fra nærmiljø, venner, skole og familie i hjemlandet sitt og mangler nettverk og kunnskap om lokalsamfunnet de er kommet til. De har nettopp begynt å lære seg norsk og ønsker å opparbeide seg et nytt nettverk i Norge. Redd Barna opplever at mange ønsker å gjøre noe for barn og unge som har flyktet til Norge. Redd Barna skal være et supplement til det offentlige, der det offentlige ikke strekker til. Å ønske barn og unge som bor på asylmottak velkommen i sitt nye lokalsamfunn er du som frivillig godt egnet til, fordi du representerer nærmiljøet. Ved å arrangere aktiviteter for barn og unge som bor på asylmottak kan du bidra til å gjøre hverdagen bedre for denne gruppen barn. I møtet med barna og ungdommene vil du oppleve å lære mennesker fra andre land å kjenne og å kunne gjøre en forskjell for barn i en vanskelig og annerledes livssituasjon. Den første tiden etter at man har fått oppholdstillatelse og har blitt bosatt i en ny kommune er også ofte utfordrende for barn og familier. Etter en lang periode preget av usikkerhet og venting, skal man nå i stor grad orientere seg i et nytt samfunn på egenhånd. En stor del av barn og unges fritid i Norge brukes på organiserte aktiviteter, og det å ikke delta i slike aktiviteter kan føre til at man faller utenfor. Som frivillig kan du bidra til at barna raskt blir kjent med hvilke muligheter som finnes i sitt nye nærmiljø, at de kommer i gang med organiserte fritidsaktiviteter og opparbeider seg trygge og gode nettverk på sitt nye hjemsted. Målet med denne håndboken er at du skal få en grundig innføring i hvordan man gjennomfører aktiviteter, din rolle som frivillig og hva som er viktig å tenke på i møtet med barna. Du vil også bli bedre kjent med Redd Barna sitt arbeid, barnekonvensjonen og ulike sider ved asyl- og flyktningfeltet. Vi håper dette skal gjøre deg i stand til å foreta selvstendige vurderinger i arbeidet, i tråd med barnekonvensjonen som er Redd Barnas verdigrunnlag. Lykke til i arbeidet! Tove R. Wang generalsekretær i Redd Barna HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 3

4 «Alle tiltak som angår barn, skal ta hensyn til barnets beste» Barnekonvensjonens artikkel 3 DEL 1 REDD BARNA Redd Barna Norge side 5 Barnekonvensjonen side 6

5 Redd Barna Norge Redd Barna er en frivillig, landsdekkende og medlemsstyrt organisasjon som er partipolitisk og religiøst nøytral. Vi er en rettighetsorganisasjon som kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv. Redd Barnas verdier bygger på FNs barnekonvensjon og menneskerettighetserklæringen. Redd Barna arbeider for å skape endring til det beste for barn, også i Norge. Vi er en del av Internasjonale Redd Barna som arbeider i over 120 land. Det gjør oss til verdens største uavhengige bevegelse for barn. Gjennom politisk påvirkningsarbeid ønsker Redd Barna å endre strukturer og rammebetingelser som hindrer at barns rettigheter innfris. I Norge jobber vi for å styrke barns rettigheter og overvåker brudd på barnerettighetene med spesielt fokus på sårbare grupper barn, som barn som blir utsatt for vold og seksuelle overgrep og barn som har flyktet til Norge. Redd Barna jobber særskilt for å forbedre barns hverdag og omsorgssituasjon ved at de skal få sine umiddelbare behov dekket, få tilgang til utdanning og bli sikret beskyttelse og normalisering av hverdagen. Medlemmene i Redd Barna er organisert i Redd Barna-grupper og arrangerer ulike aktiviteter over hele landet. Aktivitetene varierer fra innsamling, markering av ulike kampanjer, temakvelder og frivillig arbeid for og med barn som har flyktet til Norge eller barn som bor på krisesenter. Redd Barnas medlemmer har en egen handlingsplan og det lokale arbeidet skal være forankret i denne. Den har en tematisk inndeling og inneholder en rekke forslag til hvordan man lokalt kan bidra til å oppnå målene for Redd Barnas arbeid. PRESS Press er Redd Barnas ungdomsorganisasjon, og består av ungdom mellom 13 og 25 år. Press er en selvstendig ungdomsorganisasjon som er partipolitisk og religiøst nøytral, og utgangspunktet for PRESS sitt arbeid er FNs konvensjon om barnets rettigheter. Gjennom politisk påvirkning, informasjonsvirksomhet og aksjonisme jobber Press for en bedre verden for barn. Les mer på Les mer på HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 5

6 Barnekonvensjonen FNs barnekonvensjon handler om barns rettigheter og består av 42 artikler. Den ble enstemmig vedtatt av alle landene i FN 20. november Det finnes ingen annen internasjonal konvensjon som har fått så rask og så bred tilslutning som barnekonvensjonen. Det er kun USA som ennå ikke har ratifisert den. Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991, og med det forpliktet Norge seg til å arbeide for gjennomføring av konvensjonen både nasjonalt og internasjonalt. I 2003 ble Barnekonvensjonen inkorporert i norsk lov. Det innebærer at den gjelder som norsk lov, og at Norge har revidert alle rettsområder for å ta hensyn til barnekonvensjonen. Det betyr også at barnekonvensjonen har forrang dersom det skulle oppstå konflikt mellom den og nasjonal lov. Til tross for at de fleste stater i verden har sluttet seg til barnekonvensjonen, skjer det brudd på barns rettigheter hver eneste dag både i Norge og resten av verden. Hvert 5. år må landene rapportere til FNs barnekomité om situasjonen for barn og hvordan barnekonvensjonen blir fulgt opp. Frivillige organisasjoner som Redd Barna og andre skriver en supplerende rapport til barnekomiteen. På bakgrunn av rapportene påpeker komiteen hvilke områder som må forbedres. Barn med funksjonshemninger, barn med psykiske lidelser og barn som søker asyl er blant de grupper av barn som FNs barnerettskomité gjentatte ganger har påpekt at den norske regjeringen ikke følger godt nok opp. Komiteens merknader konkluderte i 2010 med at Norge fortsatt ikke innfrir rettighetene barnekonvensjonen gir alle barn. REDD BARNA Vi er verdens ledende uavhengige organisasjon for barn Vår visjon er en verden der alle barns rett til overlevelse, beskyttelse, utvikling og deltakelse er innfridd Vårt mandat er å inspirere til gjennombrudd i hvordan verden behandler barn, og å oppnå umiddelbare og varige endringer i barns liv En sentral artikkel i barnekonvensjonen er artikkel 12, som sier at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem. Derfor er barns medvirkning både et arbeidsprinsipp og et politisk mål for Redd Barna. For oss handler barns medvirkning om at barn får uttrykke sine tanker og meninger og at de blir lyttet til, at deres meninger blir tatt på alvor når en avgjørelse som angår dem skal tas, at de har 6 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

7 påvirkningsmuligheter når det gjelder eget liv og det samfunnet de lever i og at de har handlingsmuligheter. Redd Barnas Norgesprogram vektlegger barns erfaringer og meninger i eget arbeid, og jobber for at beslutningstakere på ulike områder og ulike nivå i det norske samfunnet skal lytte til barn og ta barns synspunkter på alvor. Barns medvirkning er også viktig i Redd Barnas frivillige arbeid med barn som har flyktet til Norge. Det frivillige arbeidet bygger også på barnekonvensjonens art. 31 om retten til lek og fritid, art. 2 om retten til ikke å bli diskriminert, og art. 6 om retten til optimal utvikling. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 7

8 «Alle flyktningbarn skal gis beskyttelse og humanitær hjelp» Barnekonvensjonens artikkel 22 DEL 2 BARN SOM ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER Barn på flukt side 9 Asylprosessen side 10 Forholdene for barn som bor på asylmottak side 15 Norsk regelverk på asyl- og flyktningfeltet side 20

9 Barn på flukt Mange titalls millioner mennesker er drevet på flukt på grunn av vold, forfølgelse, krig og konflikt. En tredjedel av disse menneskene er på flukt utenfor sitt eget land, mens resten er på flukt i eget land, også kalt internt fordrevne. Omtrent halvparten av alle som er på flukt er barn. Noen av dem har flyktet alene, andre sammen med familien. Barn kan også komme bort fra foreldre og søsken under flukten. Barn på flukt er ekstra sårbare. De er spesielt utsatt for seksuell og økonomisk utnytting, og de er mer utsatt for sykdom enn voksne. Underernæring, mangel på medisiner og helsepersonell og dårlig hygiene i overfylte flyktningleire fører til høy barnedødelighet. En del barn blir også utsatt for tortur eller lemlestet på grunn av landminer. Gjennom de siste årene har man sett mer av barnespesifikk forfølgelse, det at barn forfølges fordi de er barn. Frykt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, barnearbeid, tvangsrekruttering til væpnede styrker og menneskehandel fører til at mange barn flykter. Barn som flykter fra sitt lokalsamfunn mister den tryggheten som ligger i det å være tilknyttet et nærmiljø, en skole og et sosialt nettverk bestående av familie og venner. Barn som asylsøkere Barn som søker om beskyttelse i Norge, er en sammensatt gruppe både med hensyn til familiesituasjon og opplevelser i hjemlandet og under flukten. Noen kommer direkte fra hjemlandet, men mange har vært innom ett eller flere land, også europeiske, før de kommer til Norge. De fleste barn kommer til Norge sammen med en eller begge foreldre, men det er også mange barn som kommer helt alene eller i følge med slektninger. Barn som flykter alene kalles enslige mindreårige asylsøkere (EMA), og omfatter barn og unge under 18 år som er kommet til Norge for å søke om asyl uten foreldre eller andre voksne med foreldreansvar. Dette inkluderer også barn En KVOTE- FLYKTNING (kalles også overføringsflyktning) er en person som er registrert som flyktning hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), men som verken kan returneres til hjemlandet sitt eller integreres i det landet de har flyktet til. UNHCR søker på deres vegne om at de overføres til andre land, deriblant Norge. En ASYL- SØKER er en person som kommer til et land på egen hånd, og som søker om asyl ved ankomst eller kort tid etter. Personen kalles asylsøker fram til søknaden hans/hennes er behandlet. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 9

10 som er kommet til Norge med søsken, en tante, onkel eller andre som ikke er deres foreldre. Flere tusen mennesker kommer årlig til Norge og søker asyl, og mange av dem er barn. De kommer hovedsakelig fra Afghanistan, Eritrea, Syria, Somalia og Irak. Asylprosessen Du søker Du venter på svar Du får svar Ankomstsamtale med UDI Ja Bosetting Registrering hos politiet Ankomstmottak med helseundersøkelse Informasjon om rettigheter og plikter Asylintervju med UDI Du venter mens UDI ser på saken din UDI avgjør saken Nei Retur Transitmottak Asylmottak Eventuelt klage Illustrasjonen er basert på en illustrasjon utviklet av UDI 10 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

11 Asylintervju Asylintervjuet dreier seg om spørsmål om identitet, familie og hjemland, hvorfor man har forlatt hjemlandet sitt, hvorfor man søker beskyttelse og om reiserute til Norge. Intervjuet utføres av en saksbehandler i Utlendingsdirektoratet (UDI), og gjennom intervjuet ønsker UDI å avdekke behovet for beskyttelse. Den eneste muligheten asylsøkeren har til å forklare seg er gjennom dette asylintervjuet. Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 12 at alle barn som har evne til å danne seg egne synspunkter skal bli informert om retten til å bli hørt, og få et tilbud om barnesamtale i UDI. Retten til å bli hørt framgår også av Utlendingsforskriften. Enslige mindreårige asylsøkere får tilbud om asylintervju. Når det gjelder medfølgende barn er det i praksis bare barn over sju år som i dag får tilbud om barnesamtale, som vil si en samtale med saksbehandler som er noe mer avgrenset i omfang enn et asylintervju. Det vil si at barn under sju år i hovedsak ikke blir hørt i UDI. Foreldrene til barn under sju år anses i praksis som representanter for barnet og som egnet til å formidle barnets synspunkter og situasjon 1. Du kan lese mer om UDIs retningslinjer for hvordan barnets rett til å bli hørt skal gjennomføres på 2 Saksbehandlingstiden UDI har forskjellige prosedyrer for behandlingen av søknader om beskyttelse. Hvordan og hvor lang tid det tar å behandle en søknad, er avhengig av hvor asylsøkeren kommer fra og hva slags situasjon vedkommende er i. Søknader fra barn som kommer alene til Norge, skal prioriteres. Asylsøkere fra land hvor UDIs tidligere praksis viser at svært få får opphold, blir behandlet etter en 48-timersprosedyre. Det betyr at vedtak fattes innen 48 timer og søker transporteres deretter ut av landet. Søkere fra land der det erfaringsmessig blir avslått mange saker og hvor UDI har god oversikt over forholdene i landet, behandles etter en tre-ukersprosedyre. Søker vil da få vedtak fra UDI etter tre uker dersom det ikke kreves ytterligere undersøkelser av asylsaken. Ordinære saker Dersom søknaden ikke faller inn under noen av de prosedyrene som er nevnt over, behandler UDI søknaden som en ordinær søknad. Saksbehandlingstiden for ordinære saker varierer. Selv om UDIs mål er å fatte vedtak så snart som mulig, kan det ta lang tid før søknaden er ferdigbehandlet. Dette skyldes ulike sakstyper og hvorvidt 1) Gording Stang og Lidén 2014: Høring av barn i asylsaker. Institutt for samfunnsforskning 2) Les mer på i RS Retningslinjer for høring av medfølgende barn i saker om beskyttelse HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 11

12 UDI har behov for flere opplysninger og/eller foretar aldersundersøkelse eller språktest, men det kommer også an på hvor mange asylsøkere som til enhver tid kommer til Norge og hvor mange søknader som skal behandles. Asylsøkeren har selv plikt til å bidra til å opplyse saken sin så godt som mulig. Søkerens egen forklaring gitt i asylintervjuet, språktester og opplysninger fra søkeren og eventuelt advokat, ligger til grunn for vurderingen av asylsaken. UDI ser forklaringen i sammenheng med fakta om forholdene i de aktuelle søkeres hjemland og andre opplysninger som vil kaste lys over den faktiske situasjonen i hjemlandet. UDI benytter i denne sammenheng informasjon utarbeidet av Landinfo, som er Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, samt norske utenriksstasjoner, andre land, FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), Amnesty International, andre frivillige organisasjoner og erfaringer fra egne reiser. Særordninger for enslige mindreårige asylsøkere Asylsøkere som er under 18 år og har kommet til Norge uten foreldre eller andre som har foreldreansvar, anses som nevnt over som enslige mindreårig asylsøkere. De får oppnevnt en representant som skal ivareta rettssikkerheten og være en støtteperson i asylprosessen. Representanten skal blant annet være med på asylintervjuet. Enslige mindreårige asylsøkere sendes også til aldersundersøkelse. Redd Barna var i utgangspunktet positive til aldersvurdering av enslige mindreårige, fordi vi så behovet for å skille barn fra voksne i en situasjon hvor barn ikke var tilstrekkelig godt beskyttet. Men etterhvert er Redd Barna blitt mer kritiske, fordi metodene som brukes er svært upålitelige. De medisinske metodene som blir brukt er røntgenundersøkelse av tenner og håndrot, og har store feilmarginer. Det blir ikke gjort en helhetlig aldersvurdering med vektlegging av både fysisk og psykososial utvikling slik FNs retningslinjer tilsier. Det finnes ingen metode som med sikkerhet kan fastsette en ukjent alder, og Redd Barna mener derfor at det er avgjørende at det blir gjort en helhetlig vurdering av fysisk og psykososial utvikling - hvor de medisinske aldersundersøkelsene er ett av flere momenter. Vi mener også at det i Utlendingsloven ikke gis anledning til å aldersundersøkelse alle enslige mindreårige, men kun i tilfeller hvor det etter en individuell vurdering er konkret tvil om alder. 3 For mer informasjon se 3) Du kan lese mer i rapporten Over eller under 18? Aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere som NOAS og Redd Barna gav ut i 2016: 12 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

13 Dublinprosedyre Norge er med i Schengen-samarbeidet, som reguleres av Dublin-konvensjonen. Dublin-konvensjonen fastsetter hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. Det er som regel det første landet en person kommer til som er ansvarlig for å behandle asylsøknaden. Målet med Dublinkonvensjonen er først og fremst å forhindre en asylsøker i å fremme asylsøknader i flere medlemsstater. Det landet som asylsøkeren først søker om asyl i er ansvarlig for enten å innvilge eller avslå asyl, og søkeren får ikke starte prosessen på ny i et annet medlemsland. Dersom søknaden skal behandles etter Dublin-regelverket, vil man ikke bli intervjuet av UDI. Så snart det er avklart hvilket land som har ansvar for å behandle asylsøknaden, vil man bli uttransportert dit. Man får tilbud om å bo på et transittmottak inntil uttransporteringen skjer. Enslige mindreårige asylsøkere behandles etter andre regler enn voksne i Dublinregelverket, og skal få sin søknad behandlet i landet han eller hun befinner seg med mindre de har familie som kan gi dem tilstrekkelig omsorg i et annet europeisk land eller hvis søknaden deres allerede har blitt behandlet der. 4 For mer informasjon se og Avslag og klager Negative vedtak hos UDI kan ankes dersom det er kommet inn nye opplysninger i saken. Etter endelig avslag hos UDI kan saken ankes videre til Utlendingsnemnda (UNE). Det er kun saker hvor det er kommet inn nye opplysninger siden behandlingen hos UDI som tas inn til ny vurdering i UNE. Du kan lese mer om avslag og retur på side 21 i håndboken. For mer informasjon se 4) Det er ventet at det vil komme endringer i Dublin-konvensjonen i HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 13

14 Asylmottak Det er hovedsaklig tre typer asylmottak: ankomstmottak, transittmottak og ordinære mottak. Ankomstmottak er det første mottaket barn og familier kommer til, hvor det er politiregistrering og helseundersøkelse. De får utdelt klær og får informasjon om asylprosessen fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Etter 48 timer blir de flyttet til et transittmottak hvor de vanligvis bor frem til asylintervjuet. For enslige mindreårige asylsøkere er prosessen litt anderledes. De må først registrere seg hos politiet, før de sendes direkte videre til et transittmottak. Her får de klær, gjennomgår helseundersøkelse og får informasjon om asylprosessen fra NOAS. Det varierer veldig hvor lenge man blir boende på transittmottak, men alle personer som forventes å bli en tid i Norge mens asylsaken deres blir behandlet, blir flyttet til ordinære mottak etter at asylintervju og helseundersøkelse er gjennomført. Det finnes mange mottak rundt om i Norge, og hvor mange mottak det er til enhver tid er avhengig av hvor mange som søker asyl i Norge. UDI bygger opp og legger ned mottak ut ifra ankomsttall og behov. Enslige mindreårige asylsøkere overføres til ulike steder avhengig av alder. Barnevernet ved Barne-, ungdoms- og familietaten (Bufetat) har omsorgen for enslige mindreårige under 15 år, og disse barna bor på omsorgssentre som skal fungere som en trygg bo- og omsorgsbase. Ansvaret for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år ligger hos UDI, og disse ungdommene bor på egne avdelinger eller mottak med økt bemanning. Mottakene er av nøktern standard og skal være et frivillig, midlertidig botilbud til asylsøkere fra dagen de søker om asyl og fram til bosetting i en kommune etter innvilget oppholdstillatelse, eller til utreisetidspunkt etter endelig avslag. Botiden i mottak har imidlertid vært lang gjennom flere år og kan derfor ikke betegnes som den midlertidige fasen den er ment å være. Mottakene er organisert på to ulike måter. På sentraliserte mottak bor beboerne på små rom på selve mottaket, mens på desentraliserte mottak bor beboerne i leiligheter rundt i kommunen. UDI er ansvarlig for asylmottakene i Norge, men driften av mottakene settes ut på anbud. De fleste mottak er derfor drevet av private driftsoperatører, mens noen drives av kommuner. UDI har regler og retningslinjer for drift av asylmottak, men det er likevel stor forskjell på hvordan ulike mottak drives og hvor god økonomi de har. For mer informasjon se 14 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

15 Forholdene for barn som bor på asylmottak Barn som bor på asylmottak er i en særegen, forvirrende og usikker situasjon. Dette kommer i tillegg til de påkjenningene mange av dem er utsatt for både før og under flukten. Det er liten plass på de sentraliserte mottakene, og familier bor ofte sammen på små rom. Mottakenes plassering varierer, men en del av dem ligger usentralt til, og dette vanskeliggjør kontakt med jevnaldrende etter skoletid, blant annet på grunn av manglende transport. Mottakstilværelsen begrenser altså barnas bevegelsesmulighet. I mottakene er dessuten barna omgitt av mange fremmede mennesker, som ikke alltid klarer å ta hensyn til barna. I de desentraliserte mottakene bor familiene i boliger spredt rundt i kommunen. De har da enten egne leiligheter eller flere familier deler en større leilighet, som gir en noe mer normalisert bosituasjon enn på et sentralisert mottak. Men på grunn av avstand kan en slik bo-ordning også føre til større isolasjon og mindre oppfølging fra mottakets side, og at barns behov ikke blir oppdaget like raskt som dersom man bor på et sentralisert mottak. Barn over 15 år som flykter alene bor på egne mottak eller avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere, hvor det er ekstra bemanning. Det er likevel en kjent sak at barna opplever at det er for få voksne på jobb, at de kjenner seg utrygge og ikke vet hvem de kan snakke med. De uroer seg mye for fremtiden og er bekymret for familie og venner som de gjerne ikke vet hvor befinner seg. Redd Barna mener at omsorgen for barn som flykter alene over 15 år må overføres til barnevernet, slik at de får den omsorgen og tilretteleggingen de har rett på. Helse Mange barn som bor på mottak har behov for oppfølging utover det mottakene kan ivareta. Dette gjelder barn som kan være utsatt for menneskehandel, ha krigsopplevelser eller traumatiserende erfaringer fra hjemland og flukt, barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og barn som har foreldre som ikke er i stand til å ta omsorgsansvar fordi de har store problemer selv. Det er derimot ikke et krav at ansatte i mottak skal ha spesialkompetanse i psykisk helsearbeid, og mottakene er derfor ikke bemannet for å håndtere personer med store psykiske problemer. Flyktninger og asylsøkere har samme rett til helsetjenester som befolkningen for øvrig og skal betjenes av det ordinære helseapparatet med de tilpasninger som kreves. UDI pålegger mottakene å legge til rette for samarbeid med barnevern, helse og skole, men mottakene kan ikke pålegge disse instansene å samarbeide. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 15

16 Mange mottak har problemer med å få eksempelvis barnevern og helsetjenesten til å ta tilstrekkelig ansvar for barn som søker asyl. Dette fører til at mange barn i mottak ikke får den hjelpen de har behov for og krav på. At foreldre ikke får den oppfølging de har behov for går også utover barna. Begrensningene ved mottakstilværelsen kan være med på å gjøre både barn og voksne psykisk syke. Noen av foreldrene trenger psykiatrisk hjelp og noen greier ikke å gi barna den omsorg, støtte, stabilitet og trygghet de trenger. Barn som bor på mottak kan oppleve foreldres sorg, depresjon, sammenbrudd, vold og selvmordsforsøk, men det er viktig å være oppmerksom på at dette kun gjelder for en mindre gruppe barn. Økonomi Den økonomiske situasjonen for asylsøkere påvirker også barnas hverdag. Beboere i mottak som ikke selv har økonomiske midler, kan motta støtte som skal dekke deres personlige utgifter. Satsene varierer etter asylsaksprosedyre, status i asylsaken, mottakstype, personens alder og eventuell familiekonstellasjon. I 2016 var satsene for voksne som bor på ordinært mottak og som får mat på mottaket inntil 750 kroner per måned. For beboere i mottak hvor en kjøper og lager mat selv, blir det utbetalt inntil 4400 kroner per måned til ektepar. I tillegg får familier utbetalt inntil 2210 kroner per barn under 18 år. For enslige mindreårige asylsøkere som bor på ordinært mottak hvor de selv må kjøpe og lage mat, utbetales det 3000 kr i basisbeløp. Beløpene er stadig gjenstand for kutt, og tilsier at det kan være vanskelig å dekke nødvendige utgifter og delta på aktiviteter på lik linje med andre. For utfyllende info se: 16 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

17 UDIs KRAV FOR MOTTAKENES ARBEID FOR BARN OG UNGE Generelle krav: Mottaket skal ha et særlig fokus på barn og ungdoms rettigheter og behov. Mottaket skal sikre at alle ansatte er kjent med UDIs rutiner og retningslinjer som gjelder barn og ungdom. Mottaket skal ha skriftlige rutiner for sitt arbeid med barn og ungdom. Mottaket skal legge til rette for at barn og ungdom i mottaket kan ha normal kontakt med barn og ungdom i lokalmiljøet, samt deltakelse i ulike aktiviteter utenfor mottaket. Mottaket skal sørge for at den som har fagansvaret på området barn og unge har fagkompetanse i henhold til krav for gjeldende mottakstype. Krav til sikring av omsorg Mottaket skal tilrettelegge for at foresatte skal kunne ivareta sitt omsorgsansvar og tilrettelegge for at barna blir hørt og får den informasjonen de har rett på. Mottaket skal også ha interne rutiner som bidrar til å ivareta barn og ungdoms utviklingsbehov, og ha skriftlige rutiner for håndtering av antatt eller faktisk omsorgssvikt, vold og misbruk samt kontakt med barnevernet. Krav til tiltak for barn under skolepliktig alder Alle barn fra to år til grunnskolealder skal ha et tilrettelagt tilbud på minst tre timer per dag, mandag fredag. Tilbudene kan organiseres på ulike måter etter barnets alder, tilgang på barnehageplasser og mottakets egen barnebase. Krav til tiltak knyttet til skolegang Mottaket skal sikre at barn og ungdom blir meldt inn og ut av grunnskolen og får hjelp til å søke plass i videregående skole, samt stimulere til kontakt mellom foresatte og skole. Mottaket skal også bistå ungdom i alderen år med sikte på at de skal få et tilpasset skoletilbud, og tilrettelegge for leksehjelp. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 17

18 Krav til informasjon til ungdom Mottaket skal legge særlig vekt på at informasjonsarbeidet kombineres med praktiske aktiviteter og sikre at ungdom har påvirkningsmuligheter på informasjonstilbudet. 5 Varslingsplikt til barneverntjenesten Lov om barneverntjenester gjelder for alle barn som oppholder seg i riket, uavhengig av oppholdsstatus. Barnevernet har samme ansvar for barn som oppholder seg i mottak, som for andre barn i kommunen. Tiltak etter barneverntjenesten kan iverksettes for barn under 18 år. For utfyllende info se Redd Barna mener På tross av gode retningslinjer fra UDI, er det mange mottak som har for stor arbeidsmengde i forhold til antall ansatte til å kunne følge retningslinjene opp på en tilstrekkelig god måte. Mottakene skal ha en person ansatt som barne- og ungdomsansvarlig. Denne personen skal ha barnefaglig kompetanse og er ansvarlig for oppfølging og tilbudet til barna på mottaket. I hvilken grad mottaket driver aktiviteter, leksehjelp og lignende varierer. Barn som bor på mottak har rett til grunnskoleopplæring på lik linje med andre barn. Hvordan kommunene organiserer skoletilbudet til barna i mottak varierer imidlertid sterkt. De fleste barn går i ordinære klasser, en del går i mottaksklasser og noen går dels i ordinær klasse og dels i mottaksklasse. Noen barn får dessverre tilbud om færre skoletimer enn norske barn selv om de har rett til samme tilbud. Ungdom over 16 år som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin, har ikke rett til videregående opplæring. Redd Barna mener dette er svært uheldig, da ungdommene av ulike årsaker ofte blir boende på mottaket i lang tid etter avslaget, og har lite å fylle dagene med. Forholdet mellom foreldre og barn i mottaksfasen Voksne beboere i mottak kan slite med problemer som nevnt i avsnittet om helse, og det er krevende å ta vare på barna sine når man lever innenfor mottakenes rammer. En del barn som bor på mottak klarer seg overraskende bra, men fordi 5) Mottaket skal sikre at ungdom over 12 år får informasjon i henhold til Rundskriv : Krav til informasjonsarbeid i ordinære statlige mottak, som du kan lese mer om på 18 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

19 familier på sentraliserte mottak bor sammen på små rom blir barna en del av de voksnes verden og bekymringer. Mange barn og unge opplever også å ha mye ansvar for småsøsken i mottaksfasen og dette begrenser dem i forhold til å ha kontakt med jevnaldrende og å følge opp skolearbeid. Mange foreldre opplever at innflytelsen over egne barn kan bli mindre fordi barna lettere tilpasser seg norsk språk og kultur. Barna risikerer å få en rolle som tolk og kulturoversettere. Dette er et ansvar det er uheldig for barna å inneha, samtidig som det svekker foreldrenes autoritet. Vi kommer tilbake til både viktigheten av å skape gode felles opplevelser for foreldre og barn og viktigheten av at barn får tid uten foreldrene utenfor mottaket i del 3. Årsakene til at barn er på flukt er oftest de samme som for voksne, men de færreste barn og unge som kommer alene til Norge gjør det ut fra et eget bevisst valg. De kan være sendt hit av foreldre eller slektninger, eller det kan være tilfeldige omstendigheter som avgjør. Noen sendes med slektninger hit til landet, andre setter seg og familien i stor gjeld for at smuglere skal hjelpe barna i trygghet. Andre igjen er på vei til slekt i andre land, og havner tilfeldig i Norge. Barn som forsvinner fra mottak Hvert år forsvinner flere titalls enslige mindreårige asylsøkere fra omsorgssentre og mottak. Det finnes lite kunnskap om hvorfor de forsvinner og hvor de blir av. Det vi imidlertid vet er at enkelte forsvinner for å reise videre til et annet land, mens andre forsvinner av frykt for avslag på søknaden og for å unngå retur til hjemlandet. Det kan også være andre grunner til at de forsvinner. Det er all grunn til å tro at flere av de mindreårige som forsvinner fra mottak kan være i fare for å bli utnyttet i menneskehandel. Ingen vet sikkert hvor de mindreårige som forsvinner oppholder seg, og mange frykter at flere kan ha blitt trukket inn i kriminelle miljøer hvor de utnyttes, eller at de har blitt utsatt for kriminelle handlinger. Mottakene har ikke ressurser til å følge opp de mindreårige som forsvinner, og det er uenighet og uklarhet om hvilke instanser som har ansvaret for å følge opp forsvinningene. Redd Barna mener at det må gjøres langt mer for å forebygge og følge opp mindreårige som forsvinner fra mottak, og at vi må få økt kunnskap om hvorfor de forsvinner og hvor de blir av. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 19

20 Norsk regelverk på asyl- og flyktningfeltet Regelverket om hvem som skal få beskyttelse mot forfølgelse i Norge er bygget opp rundt FNs flyktningkonvensjon. Den norske utlendingsloven bygger på samme definisjon av en flyktning som flyktningkonvensjonens første artikkel. Flyktningkonvensjonen av 1951 med tilhørende protokoll av 1967 artikkel 1 definerer en flyktning slik: enhver person som ( ) på grunn av at han har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, befinner seg utenfor det land han er borger av, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt, er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse. Det er opp til norske myndigheter å fortolke begrepet, selv om FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sitt syn veier tungt. Det finnes ingen organ som kan gi bindende internasjonale avgjørelser av forståelsen av flyktningkonvensjonen. UNHCR har imidlertid en overvåkningsrolle i forhold til hvordan flyktningkonvensjonen blir praktisert. Norge har fått kritikk for å ha en snever tolkning av flyktningkonvensjonen, og blant annet for å tvangsreturnere personer til utrygge områder. Du kan lese mer om lovverket på Asylsøkere i Norge kan få innvilget: Opphold på beskyttelsesgrunnlag Hvis en asylsøker fyller kravene for å få beskyttelse, får vedkommende oppholdstillatelse i Norge og status som flyktning. For å bli ansett som flyktning må man ha velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av politisk oppfatning, rase, nasjonalitet, religion eller medlemskap i en sosial gruppe, eller man må stå i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff i hjemlandet ditt. Sikkerhetssituasjonen i hjemlandet kan også være en årsak til at man har krav på beskyttelse, selv om man ikke er individuelt forfulgt. Norge er forpliktet gjennom internasjonale avtaler, som FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetskonvensjoner, til å gi beskyttelse mot retur til hjemlandet hvis man er i en situasjon slik det er beskrevet over. 20 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

21 Opphold på humanitært grunnlag Dersom en asylsøker ikke har fått innvilget beskyttelse skal UDI alltid vurdere om det er grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Det skal legges vekt på søkerens helsetilstand og på sosiale og humanitære forhold ved retur til hjemlandet. Dersom søkeren har vært offer for menneskehandel, skal dette vektlegges. For enslige mindreårige asylsøkere skal det alltid vurderes om det er forsvarlig omsorg ved retur til hjemlandet. Enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år kan også få innvilget tidsbegrenset eller midlertidig oppholdstillatelse, som vil si at de kun får bo i Norge frem til de fyller 18 år. Disse tillatelsene gis dersom det ikke er annet grunnlag for opphold enn at de ikke har forsvarlig omsorg i hjemlandet. Denne type oppholdstillatelse er imidlertid sterkt kritisert fra mange hold, og har vist seg å være svært skadelig for barn. Bosetting Asylsøkere som får innvilget oppholdstillatelse, skal bosettes i en kommune. Det er integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som har ansvar for å finne en kommune som skal ta imot og bosette søkeren. Det har lenge vært et problem at dette tar lang tid, og at asylsøkere med oppholdstillatelse blir værende på mottak i vente på å bli bosatt. Bufetat har ansvaret for å bosette enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Mer om bosetting i del 4. Avslag og retur Dersom en asylsøker får avslag på søknaden, har han eller hun rett til å klage. Da har han eller hun også rett på fri rettshjelp, og får tildelt advokat som kan hjelpe med å sende inn klagen. Klagen må sendes inn innen tre uker og asylsøkeren får vanligvis bli i Norge mens klagen behandles, men ikke hvis UDI mener at søknaden er åpenbart grunnløs. Det er Utlendingsnemnda, UNE, som vurderer klagen, og kan innkalle til møte eller be om å få tilsendt ekstra informasjon. Hvis asylsøkeren får endelig avslag, det vil si at UNE opprettholder UDIs avslag om beskyttelse, har han eller hun plikt til å reise tilbake til hjemlandet sitt innen fristen politiet setter, som vanligvis er to uker. Etter denne fristen har ikke personen lovlig opphold i Norge. Personen kan velge enten å returnere frivillig med International Organization for Migration (IOM), eller bli uttransportert av politiet (tvungen retur). Norske myndigheter legger til rette for at personen kan returnere frivillig til hjemlandet sitt. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 21

22 Frivillig retur betyr at han eller hun samarbeider om hjemreisen ved å søke det frivillige returprogrammet i Norge som heter Voluntary Assisted Return Programme (VARP). VARP-programmet er et samarbeid mellom UDI og IOM som arrangerer hjemreisen. Når personen returnerer frivillig, er det den norske stat som betaler reisen. Hvis personen etter endelig avslag ikke reiser hjem frivillig, vil han eller hun bli uttransportert av politiet etter utreisefristen og må selv betale for uttransporteringen. Dersom personen ikke har mulighet til å betale for flybilletten, vil staten dekke utgiftene, men personen har plikt til å betale tilbake kostnadene. Hvis personen ikke betaler for uttransporteringen, vil han eller hun kunne bli nektet visum og innreise til Norge og andre land i Europa senere. Les mer på Noen ganger blir personer som får endelig avslag likevel boende i Norge. Det kan skyldes at landet de skal returnere til ikke vil ta imot dem fordi det ikke finnes noe returavtale med Norge, at de ikke har id-papirer eller at de er statsløse. De blir da værende i en svært vanskelig livssituasjon hvor de verken har oppholdstillatelse i Norge eller kan returneres. For andre kan frykten for hva som møter dem i hjemlandet føre til at de blir boende i Norge, selv om de har fått endelig avslag på søknaden. Dersom de klarer å fremlegge nye bevis i saken kan de søke om omgjøringsbegjæring, som vil si at UNE tar saken opp til ny vurdering. Hvis ikke, må de leve med frykten for at politiet kan hente dem når som helst for å sende dem ut med tvang. Redd Barna mener at retur av barn må gjøres på en mest mulig skånsom måte, med minst mulig bruk av tvang og andre inngripende tiltak. Vi er derfor svært kritiske til at barn og familier blir internert på Trandum utlendingsinternat før de sendes ut av landet. Det er i praksis et fengsel, og FNs barnekomité har påpekt at fengsling av barn i forbindelse med utlendingskontroll aldri er til barnets beste. Sivilombudsmannens forebyggingsenhet og Norsk Psykologforening mener Trandum er uegnet for barn. FNs spesialrapportør mot tortur har slått fast at selv svært kortvarig frihetsberøvelse kan påvirke barns kognitive og emosjonelle utvikling. 22 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

23 MÅLENE FOR REDD BARNA SITT ARBEID MED BARN SOM SØKER ASYL Redd Barna bidrar til at flere barn i mottak har opplevelse av en bedre hverdag gjennom meningsfylte aktiviteter og bedre kontakt med nærmiljøet, samt skolegang og barnehage. Redd Barna påvirker slik at Utlendingsforvaltningen utvikler en mer rettssikker asylprosess for barn, med særlig vekt på retten til å bli hørt og barnespesifikk forfølgelse. Redd Barna påvirker slik at prinsippet om barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle prosesser som angår barn på flukt. Redd Barna påvirker slik at barnevernet har omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige og slik at standarden på omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere er like god som etter kravene i Barnevernloven. Aktivt påvirkningsarbeid fra Redd Barna bidrar til at barnevernet er i stand til å ivareta enslig mindreårige asylsøkere. Det innebærer å sikre enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år et bedre omsorgstilbud som ivaretar deres særskilte behov ved å gjennomføre omsorgsreformen til barnevernet også for denne gruppen. Redd Barna er pådrivere for at retur av barn kun gjennomføres etter en grundig vurdering barnets av beste. Redd Barna jobber for at det skal iverksettes umiddelbar og reell etterforskning når barn forsvinner fra mottak. Redd Barna jobber for at det må legges til rette for at barn som søker asyl blir hørt og får si sin mening i saker som angår dem. Redd Barna jobber for at alle barn, uansett oppholdsstatus, sikres lik tilgang til utdanning og helsetilbud. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 23

24 «Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv». Barnekonvensjonens artikkel 31 DEL 3 FRIVILLIG ARBEID MED BARN OG UNGE SOM BOR PÅ MOTTAK Hvorfor er Redd Barna tilstede på asylmottak? side 25 Aktiviteter hva og hvordan? side 26 Varige endringer for barn som søker asyl side HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

25 Hvorfor er Redd Barna tilstede på asylmottak? Lek og deltagelse i ulike fritidsaktiviteter er viktig for alle barn. Artikkel 31 i barnekonvensjonen som blant annet handler om barnets rett til lek og fritid kan virke overflødig for de fleste barn, men for barn som søker asyl er ikke denne rettigheten alltid innfridd. For barn som bor på asylmottak er fritidsaktiviteter med på å normalisere en unormal livssituasjon, hvor barn kan ha hodet fullt av vanskelige tanker og minner. Aktiviteter for barn som bor på mottak kan dessuten ha andre positive ringvirkninger. Redd Barna ønsker å legge til rette for aktiviteter hvor barn i mottak treffer jevnaldrende fra sitt nærmiljø, og vi kan gjennom dette være med på å skape viktige vennskapsbånd. Barn og unge som bor på asylmottak lever tett på de voksnes problemer og bekymringer. Som nevnt tidligere, blir noen foreldre psykisk syke i mottakstilværelsen og dette vil påvirke barnas situasjon. Noen barn i mottak får mye ansvar for småsøsknene sine, blant annet på grunn av foreldrenes problemer, og de kan derfor miste tid og mulighet til egen lek. I tillegg er mange barn preget av det de har vært igjennom før de kom til Norge. For barn som flykter alene er livet på mottak preget av mye venting og usikkerhet, og bekymring for situasjonen til foreldre og søsken i hjemland eller som man ikke vet hvor befinner seg. Fritidsaktiviteter for barn i Norge koster ofte mer enn det familier som bor på mottak og mottaket har mulighet til å betale. Dette gjelder dessverre også for organiserte idrettsaktiviteter fordi utstyr ofte er påkrevd og enkelte aktiviteter har deltakeravgift. Mottakene skal imidlertid sørge for at barna kan delta i aktiviteter både i og utenfor mottaket, men vi ser at dette ofte ikke gjennomføres på en god nok måte. Grunnen til dette er blant annet at aktivitetsbudsjettene varierer fra mottak til mottak. En annen faktor som vanskeliggjør aktiviteter er mottakenes beliggenhet. Mange mottak ligger på avsidesliggende steder, hvor det finnes lite eller ingen kollektivtrafikk, og man er avhengig av bil. Derfor er skoletiden det eneste avbrekket mange barn får fra mottaket i løpet av en dag, og aktiviteter sammen med klassekamerater etter skoletid kan bli et savn. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 25

26 Målsetning Hovedmålsetningen for Redd Barna sitt frivillige arbeid på mottak er å skape en bedre hverdag for barn og unge som bor der. Dette gjør vi ved å gi barn gode opplevelser gjennom positive og meningsfulle aktiviteter, og ved gjøre barna kjent med sitt nye nærmiljø. Barn som bor på mottak har de samme rettighetene som alle andre barn, men ofte har de ikke kunnskap om de tilbudene som finnes i deres lokalsamfunn. Det er derfor viktig å vise fram biblioteket, fritidsklubben og andre nyttige ressurser og muligheter som finnes. TIPS: Målgruppen for våre aktiviteter er barn og unge, men innimellom er det hyggelig å invitere med foreldre og eldre søsken på aktiviteter eller turer slik at hele familien kan gjøre noe sammen. Aktiviteter hva og hvordan? Det er opp til dere i aktivitetsgruppen å forme det tilbudet dere ønsker å skape for barna og/eller ungdommene der dere bor, men i samarbeid med kontaktpersonen på mottaket og barna selv. Redd Barna har imidlertid noen føringer for arbeidet som er viktige for å ivareta barna på en god måte og sikre at både barn og frivillige trives på aktivitetene. Føringene finner du i del 5. På transittmottak hvor familier bor i en begrenset periode organiseres aktivitetene ofte på mottaket. Vi har erfart at det er lurt å dele inn barna i ulike aldersgrupper. Dette gjør gruppene mindre og man kan tilpasse aktiviteten ut ifra alderen til barna. I ordinære mottak er vi opptatt av at barna skal få skape tilknytning til sitt nærmiljø, noe som også er svært viktig for ungdom i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Det kan være lurt å være spesielt oppmerksom på jenter. I en del tilfeller kommer gutter lettere fram med sine ønsker, og det kan dessuten være enklere å legge til rette for idrettsaktiviteter og lignende som gutter liker. Ta i bruk lokalmiljøet og besøk fritidsklubber, bibliotek, idrettsforeninger eller gå på kafé. Bli med på arrangementer og aktiviteter som skjer i lokalsamfunnet, gå på fjelltur, stå på Vi har opplevd masse. Det at Redd Barna kom inn i vårt liv har gjort en stor forskjell og har gitt meg selvtillit. I denne vanskelige tiden, gjennom hele 7 år har vi ventet på opphold. Det er ikke mulig å planlegge en fremtid og i denne vanskelige perioden har det vært fint å ha Redd Barna på mottaket. De er ikke som andre voksne, de er som oss. (Jente som har bodd 7 år på mottak) 26 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

27 skøyter, dra på skitur eller gå i akebakken når det er vinter. Jobb med lekser, hobbyaktiviteter og idrettsaktiviteter, eller dra på teater og kino (husk å spørre etter gratisbilletter eller rabatt!). Ved å ta i bruk muligheter i nærmiljøet kan man bidra til varig kontakt mellom barn som bor på mottak og andre barn, og gjøre at barn på mottak lettere kommer inn i eksisterende aktiviteter. Vårt mål er å gjøre terskelen for deltakelse i samfunnet lavere og å legge til rette for samhandling mellom barn og unge i mottak og deres lokalsamfunn. Organisering av aktiviteter utenfor mottaket Det vil ofte være enklest å arrangere aktiviteter på mottaket der både barna, de ansatte og foreldrene er. Grunnen til at det oppfordres til å ta barna med ut av mottaket er at de vanligvis tilbringer ufordelaktig mye tid der, uten å få ta del i nærmiljøets muligheter. For at aktivitetene utenfor mottaket skal bli en god opplevelse for både barn og frivillige, er det viktig å planlegge på forhånd og sikre at det er nok frivillige som kan være med. Bakerst i håndboken kan du lese mer om hva som er viktig å tenke på i planleggingen av aktiviteter utenfor mottaket. Ta utgangspunkt i eksisterende tilbud Forsøk i den grad det er mulig å vise barna vei inn på eksisterende fritidsarenaer. Det vil være bærekraftig også den dagen dere ikke lenger arrangerer aktiviteter for barna på mottaket. I tillegg vil slike aktiviteter skape andre positive ringvirkninger for barna. Det er vanskelig for barn og ungdommer som er nye på et sted, kjenner få personer og ikke snakker språket godt, å ta seg fram alene i nye miljøer. Ofte kan det være nok at dere sammen oppsøker for eksempel ungdomshuset eller biblioteket noen ganger for at barnet skal begynne å oppsøke stedet på egen hånd. ÅPEN DAG PÅ MOTTAKET Det kan dessverre ofte være lite kontakt mellom beboerne i et mottak og mottakets naboer. Årsaken til dette kan være frykten for det ukjente og at det ikke er blitt lagt til rette for kommunikasjon. Å samarbeide med mottaket og dets beboere om å arrangere en åpen dag kan være en god måte å åpne for kontakt mellom beboerne på mottaket og naboene. Det vil bidra til å ufarliggjøre mottaket fordi naboene blir invitert med inn og selv får se stedet. Innholdet i en åpen dag kan eksempelvis være familieaktiviteter og matlaging eller musikk og underholdning. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 27

28 Gjennomføring av aktiviteter Det er regionkontorene som følger opp medlemsaktiviteten i den enkelte region. De hjelper dere med alt fra faglige spørsmål til praktiske utfordringer. Når du og din gruppe skal organisere aktiviteter for barn og unge, er det viktig å involvere barna i planleggingen av aktiviteter så mye som mulig. Spør også de mottaksansatte om de har tanker om hva barnas behov og ønsker for aktiviteter er. I forhold til eldre barn og ungdommer er det lurt å arrangere et møte med dem hvor dere presenterer dere og forteller hva dere kunne tenke dere å gjøre sammen med dem. Ungdommene kan selv fortelle hva de har behov for og lyst til. For mer tips om barns medvirkning, se del. 5. Samarbeid med mottaket Et godt samarbeid med mottaket er helt nødvendig for å lykkes med aktivitetene, og Redd Barna har derfor laget en enkel samarbeidsavtale som skal undertegnes av lederen for mottaket, lederen for aktivitetsgruppen og regionkontoret. Avtalen skal bidra til å tydeliggjøre hvilke oppgaver alle parter forplikter seg til, og bidra til at samarbeidet skal fungere godt. Sørg for at dere har en kontaktperson på mottaket som dere kommuniserer godt med. Det er ofte naturlig at denne personen er den barne- og ungdomsansvarlige eller den som har ansvar for aktiviteter. Denne personen bør være ansvarlig for informasjonsflyten mellom de frivillige og de andre ansatte, samt mellom de frivillige og foreldre og barn ved mottaket. Vær oppmerksomme på at god informasjonsflyt er en stor utfordring på asylmottak hvor det er mange ansatte som går vakter. Gi beskjed i god tid før aktivitetene, og ring heller en gang for mye enn en gang for lite for å forsikre dere om at beskjedene er kommet fram til barna eller ungdommene. Det er også viktig at en av dere er kontaktperson som mottaket kan forholde seg til, slik at mottaket kan ta kontakt med dere dersom det er nødvendig med en avlysning eller liknende. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive jeg, hvor viktig innsatsen til de frivillige i Redd Barna er. Hvis de ikke hadde vært her tror jeg at jeg måtte ha jobbet som frivillig selv, for det er så viktig. Det er gull verdt, det de frivillige gjør. Uten dem hadde det vært lite tilbud til barna og ungdommene på mottaket. (Barnefaglig ansvarlig på et mottak) 28 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

29 Undersøk hvilke ressurser mottaket evt. kan bidra med. Kanskje kan mottaket bidra med kjøring, eller en av de ansatte kan delta på enkeltaktiviteter som krever flere voksne. Samarbeid med andre organisasjoner Vær alltid bevisste på å ikke skape konkurranse med eventuelle andre organisasjoner som har kontakt med mottaket, men tenk heller på at dere kan utfylle hverandre for å skape et best mulig aktivitetstilbud for barna. Det kan derfor være fint å ha samarbeidsmøter med mottaket og frivillige fra de andre organisasjonene ved oppstarten av hvert semester, sånn at alle er godt informert. Hvordan dere organiserer aktivitetene kommer an på hvilken målgruppe dere forholder dere til (alder, antall, transittmottak/ordinært mottak og beliggenhet), hvor mange frivillige dere er og hvilke interesser og ferdigheter dere har. Om dere er få frivillige er det bedre å begynne i det små med færre aktiviteter og så heller øke etter hvert når dere er blitt flere. Store grupper av frivillige kan ha turnusordninger. De første gangene dere møter barna og/eller ungdommene er det lurt å være på mottaket i barnas vante omgivelser, for at de skal kunne bli trygge på dere. Etter hvert er det positivt å finne på aktiviteter i nærmiljøet. Økonomi Som en aktivitetsgruppe kan dere søke om midler til aktiviteter fra Redd Barna. Vi dekker alle utgifter som frivillige har i forbindelse med aktiviteter. Det betyr at du må levere kvitteringer og refusjonsskjema til økonomiansvarlig i gruppen din etter aktiviteter, og dersom dere ikke har det må du ta kontakt med ditt regionkontor. FØRST OG FREMST BARN Når man arrangerer aktiviteter for barn på mottak er det fint å tenke igjennom måter å synliggjøre både barna og deres ressurser. Det kan for eksempel være å vise fram noe de har laget, aller helst sammen med andre barn i nærmiljøet. Dette kan gi en viktig mestringsfølelse hos barna. Asylsøkere som gruppe rammes av det negative fokus de så altfor ofte får i Norge, både gjennom media og gjennom folks fordommer. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 29

30 Varige endringer for barn som søker asyl Redd Barna driver både med politisk påvirkningsarbeid og med direkte arbeid med barn og ungdommer. De direkte tiltakene, som for eksempel aktiviteter for barn som bor på asylmottak, er med på å bedre situasjonen for barn innenfor gjeldende rammer. Det politiske påvirkningsarbeidet vårt bidrar til å endre rammebetingelsene for barn og unge som bor på mottak. Vi ønsker å oppnå varige endringer for denne gruppen. Det er viktig at erfaringene fra mottakene blir videreformidlet til de i Redd Barna som arbeider politisk med å endre forholdene for asylsøkende barn. Å kombinere sosialt arbeid på mottak og politisk påvirkningsarbeid for varige endringer, setter oss i en spesielt god posisjon for begge arbeidsfelt. Som frivillige kan dere bidra blant annet ved å: skrive leserinnlegg når det er noe som angår barn som bor på mottak som dere reagerer sterkt på i deres lokalmiljø, eller oppfordre kommunen du bor i til å ta i mot flere flyktninger. Rådfør dere med Redd Barnas regionkontor. ta kontakt med regionkontoret hvis det er noe dere reagerer på i forhold til mottaket. Det er svært viktig at deres erfaringer fra møtet med barna når inn til Redd Barna sentralt. Disse erfaringene kan gjøre det politiske påvirkningsarbeidet bedre. Do you remember us? We meet together in transittmottak. We had good time and good activities for the kids. Today we give you good news because UDI give us positive. We are so happy and safe. We want to thank you so much. Because from the beginning in Norway we meet positive people with good energy. You help me stay positive. For these moments I say to you THANK YOU! (Tobarnsmor) 30 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

31 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 31

32 DEL 4 FRIVILLIG ARBEID MED BARN OG UNGE MED OPPHOLD Hva skjer når man får innvilget oppholdstillatelse? side 33 Barns situasjon i bosettingsfasen side 34 Aktiviteter hva og hvordan? side HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

33 Hva skjer når man får innvilget oppholdstillatelse? Etter at barn og familier har fått oppholdstillatelse i Norge får de tilbud om å bosette seg i en kommune. Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i samarbeid med kommuner som har ansvaret for å finne bosettingskommune og egnet bolig. Hvor mange flyktninger IMDi ber den enkelte kommune om å bosette er basert på et framtidig bosettingsbehov. Det er Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting som fastsetter hvor mange flyktninger det vil være behov for å bosette kommende år på bakgrunn av tre elementer: 1) prognose for antall flyktninger med innvilget opphold som vil bo i asylmottak ved inngangen til neste år, 2) prognose for antall flyktninger som vil komme til Norge og få opphold neste år, og 3) stortingets avgjørelse om hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot kommende år. De fleste blir bosatt gjennom IMDi og får hjelp til å finne egnet bolig, men det er også mulig å finne bolig i en kommune selv og søke om å bli bosatt der. Denne ordningen kalles for selvbosetting og går ut på at familier som ikke har fått tildelt en bosettingskommune finner en bolig selv og deretter tar kontakt med IMDi og kommunen boligen er i. Hvis kommunen godkjenner husleiekontrakten, kan bosettingen skje gjennom en avtale mellom IMDi og kommunen. Men det er ikke alle kommuner som tillater avtalt selvbosetting. IMDi oppfordrer flere kommuner til å tillate dette, fordi det fører til at flere kan bosettes raskere. Målet er å sikre at alle barnefamilier blir bosatt i en kommune innen seks måneder etter at de har fått oppholdstillatelse, og enslige mindreårige skal bosettes innen tre måneder. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for å finne fram til kommuner som har bo- og omsorgstiltak som egner seg for enslige mindreårige under 15 år. Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for å dekke kommunale utgifter som følger av bosettingen av flyktninger. Les mer om bosetting på og HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 33

34 Introduksjonsprogrammet Etter bosetting i en kommune deltar foreldrene i det som kalles introduksjonsprogram. Dette er et tilbud til alle mellom 18 og 55 år med asyl- og flyktningbakgrunn som har fått oppholdstillatelse i Norge. Gjennom programmet lærer de norsk, får kunnskap om det norske samfunnet og arbeidstrening. Målet med introduksjonsprogrammet er at de skal komme ut i jobb eller videre utdanning. Programmet varer som regel i to år, men kan være kortere eller lenger ut ifra behov. Deltagerne får utbetalt introduksjonsstønad mens de deltar i introduksjonsprogrammet, som er ment som inntektssikring mens de deltar. Stønaden tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp, og i 2016 utgjør dette kr per år. Hver deltaker får dermed kr. utbetalt hver mnd. før skatt. Stønaden er likt for alle som deltar uavhengig av individuelle behov eller familiesituasjon. Hvorfor er Redd Barna tilstede i bosettingsfasen? Den første tiden etter at man har blitt bosatt i en kommune kan være utfordrende for mange barn og familier. Forskning viser at foreldrenes rolle forandrer seg kraftig i det man går fra å være asylsøker til å få opphold i Norge. Som asylsøker har voksne begrensete muligheter til å ta del i det norske samfunnet og blir satt i en passiv ventetilværelse. Tilværelsen på asylmottak er utfordrende for mange foreldre og det kan være krevende å ta vare på barna sine. Mange foreldre opplever at barna lærer norsk og tilpasser seg det norske samfunnet både fortere og lettere enn dem selv, noe som kan bidra til en ujevnhet i forholdet mellom foreldre og barn og gjøre at barn må ta uforutmessig mye ansvar. Gjennom skolen får barn og unge muligheten til å utvikle seg og lære det norske samfunnet å kjenne. Det er også flere ulike frivillige organisasjoner som arrangerer aktiviteter for barn og unge etter skoletid. På den måten har barn og unge mange flere møteplasser for læring og utvikling enn foreldre har. Hvis Redd Barna ikke hadde kommet, da tror jeg ikke det hadde vært like kjekt. Fordi da vi kom hit så kjente vi ingen og da kunne vi ikke gått på dans eller gjort noen av de andre aktivitetene som vi gjør nå. (Tenåringsjente) 34 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

35 Overgangen fra livet på asylmottak til livet i kommunen kan være utfordrende for mange foreldre, særlig hvis de har bodd på asylmottak over lengre tid. Fra å være en passiv aktør forventes foreldrene nå å ta en aktiv del i det nye lokalsamfunnet de er bosatt i, og selv ta seg frem i systemet. Det forventes at foreldre både skal lære seg norsk, kvalifisere seg til arbeidsmarkedet og tilpasse seg samfunnet, og samtidig ivareta barnas integreringsprosess. Redd Barna er opptatt av at det må bli større fokus på barns behov og utfordringer i denne fasen, det ikke er nok at de går på skole. Vi mener det er avgjørende at alle barn og unge som får oppholdstillatelse og bosettes i Norge blir kjent med nærmiljøet sitt og får muligheten til å delta på organiserte fritidsaktiviteter. Cirka 85 % av barn og unge i Norge deltar på en eller annen form for organiserte fritidsaktiviteter, og det er derfor viktig og nødvendig å få kjennskap til fritidsarenaen for å ikke falle utenfor. Integrering er noe som foregår til alle døgnets tider, også etter skoletid. Muligheter for deltakelse i aktiviteter etter skoletid er derfor helt sentrale arenaer for at barn og unge skal utvikle seg og føle tilhørighet til lokalsamfunnet. Vi mener det er viktig å starte med integrering så tidlig som mulig, og derfor samarbeider Redd Barna med kommunen og introduksjonsprogrammet for å komme i kontakt med barnefamilier som nylig er bosatt i kommunen. Aktiviteter hva og hvordan? Redd Barnas aktiviteter rettet mot barn og unge etter bosetting er hovedsakelig delt inn i tre forskjellige modeller; 1) Møteplassaktiviteter for barn og familier 2) Leksehjelp i samarbeid med barneskoler 3) En god nabo oppfølging av enkeltfamilier Gjennom vårt frivillige arbeid ønsker vi å gjøre overgangen til det norske samfunnet litt lettere ved å skape møteplasser og naturlige arenaer for å praktisere norsk. Vi ønsker også å gjøre familiene bedre kjent med nærområdet og vise barn og unge hvilket aktivitetsmuligheter som finnes i deres nye kommune. Som frivillig fungerer du som representant for lokalmiljøet og blir et bindeledd mellom flyktninger og deres nye nærmiljø. Gjennomføringen av aktivitetene varierer fra modell til modell og fra gruppe til gruppe, men alle våre aktiviteter har et felles mål om å bidra til god integrering og lette overgangen til et nytt lokalsamfunn. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 35

36 Møteplassaktiviteter Som frivillig er du med på å legge til rette for en møteplass hvor nylig bosatte flyktningfamilier og familier fra nærmiljøet kan møtes og ha en sosial og hyggelig kveld sammen. Man kan arrangere hobbyaktiviteter og leker, snakke sammen om erfaringer og hvilke tilbud og muligheter som finnes i lokalmiljøet. Gruppen bestemmer hvilke type aktiviteter man skal ha på møteplassen (se del 5 om barns medvirkning for tips og råd). Det kan være lurt å sette opp en aktivitetsplan ved starten av hver semester der dere fordeler ansvar for aktivitetene, skriver opp hvilke frivillige som skal være med, når og hvor ofte dere skal ha aktivitet. Det kan lønne seg å velge en fast dag i uka å ha aktiviteten på, for eksempel hver onsdag eller annenhver søndag, og gjerne til et fast tidspunkt. Dette gjør det forutsigbart for de frivillige i gruppen og for familiene som ønsker å delta. FELLES MÅL Alle aktivitetene har et felles mål om å bidra til god integrering og lette overgangen til et nytt lokalsamfunn. Møteplassaktivitetene varierer i hyppighet, alt fra en gang i uka til en gang i mnd. Det er opp til gruppen å lage en ordning på hvem som kommer når. Hvis gruppen har aktiviteter en gang i uka pleier de frivillige å dele seg i to grupper hvis man er mange nok, slik at man deltar en gang annenhver uke. Leksehjelp Redd Barna ønsker å bidra til at barn opplever mestring, deltakelse og inkludering i skolemiljøet og på fritiden. Dette gjør vi gjennom våre leksehjelpsgrupper i tett samarbeid med skoler. Målet er å styrke barnas selvtillit i språk og samhandling gjennom lek og aktiviteter. Leksehjelpsgrupper varer i ca. to timer, hvor første timen brukes til å gjøre lekser og den andre timen til å gjøre en morsom aktivitet sammen. Aktiviteten kan for eksempel være spill, lek og matlaging hvor hensikten er at barna skal få språktrening samtidig som de har det gøy. Leksehjelpsgrupper foregår en gang i uken. Som frivillig er du tilstede en gang annenhver uke, eller hver uke om du ønsker det. 36 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

37 En god nabo Målet med En god nabo er å bidra til at barn og familier blir kjent med sitt nye nærmiljø og at barna kommer i gang med organiserte fritidsaktiviteter. Som «en god nabo» får du muligheten til å bli kjent med en familie over tid. Du kommer på hjemmebesøk, eller tar med familien på turer og aktiviteter i nærmiljøet. Kanskje barna har lyst til å starte på fotball, begynne på turn eller håndball? Din oppgave er å tilrettelegge slik at barna og familiene kommer i gang med ønsket aktivitet. Du kan enten jobbe sammen med en eller flere andre frivillige i team, eller ved at din familie blir kjent med en ny familie. Utgangspunktet er at alle frivillige bidrar med 2-3 timer annenhver uke, eller mer hvis du ønsker det. Som nevnt samarbeider Redd Barna tett med introduksjonsprogrammet i kommunen. Det første møte mellom familien og de frivillige foregår hos enten kommunen eller hjemme hos familien. Her har vi med oss tolk for å sikre at familien og barna forstår alt som blir sagt. Målet med det første møtet er å få hilse på familien og barna, forklare hvem Redd Barna er og hvordan vi jobber. Under møtet utveksler de frivillige og familien telefonnumre slik at det er lett å avtale tidspunkt for hjemmebesøk eller annen aktivitet. Vi vet det virker da vi får svært gode tilbakemeldinger fra familiene. (Programrådgiver om En god nabo) De [frivillige fra Redd Barna] fulgte oss mange ganger for vi skjønte ikke veien. De fulgte oss kanskje et halvt år og så kunne vi gå selv. Nå går vi selv eller hvis vi skal til byen så tar vi bussen. (Tenåringsjente) HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 37

38 TIPS TIL FØRSTE MØTE MED FAMILIEN HVORDAN FÅ EN GOD START? Før møte: Få en oversikt over aktivitetsmuligheter i familiens nærmiljø Fordeling av oppgaver Være forberedt og trygge på hverandre i gruppen Selve møte: Forklare hvem Redd Barna er og hvordan vi jobber Bli kjent: presentere dere selv og forklare hvorfor dere er der Viktig med rolleforklaring og vårt mål med arbeidet Forklare at Redd Barna samarbeider med kommunen, men at vi er en frivillig organisasjon Ha med oversatt infoskriv om En god nabo Vær nysgjerrig: spør om barnas interesser og hva klassekamerater gjør på fritiden Spør hvordan det går på skolen og behov for leksehjelp Spør om venner Spør hva familien er opptatt av, og hva de pleier å gjøre sammen Viktig å inkludere foreldre i samtalen, og understreke at de må følge opp på aktiviteter Avtale neste møte med familien Etter møte: Fordele oppfølgingsoppgaver Evt. finne ut detaljer om de ulike aktivitetsønskene (hvor, når, hva trengs av utstyr, kontingent) HUSK: Under møte vil du snakke via en tolk. Det er viktig med korte og tydelige setninger slik at tolken kan oversette. 38 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

39 Økonomi Aktivitetsgrupper kan søke midler fra Redd Barna sentralt. Redd Barna dekker alle utgifter i forbindelse med aktiviteter som frivillige arrangerer eller inviterer familiene på. Du må fylle ut et refusjonsskjema og levere sammen med kvittering for utgiftene til økonomiansvarlig i din gruppe. Dersom gruppen ikke har egen økonomiansvarlig kan du ta kontakt med ditt regionkontor. Er du frivillig i En god nabo dukker ofte spørsmål rundt medlemskontingent og utstyr opp. Dette er mer langsiktige og permanente utgifter som familien må dekke selv. Som frivillig i En god nabo skal du tilrettelegge og vise muligheten som finnes, men det er viktig at familien klarer seg selv uten økonomisk støtte fra Redd Barna. Det er viktig å være tydelig ovenfor familien om medlemskontingent og hvor mye dette vil koste. Noen kommuner har ordninger som gjør at barn og familier kan søke om å få medlemskontingenten dekket. Sjekk med din kommune om hvilke ordninger de har. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 39

40 «Alle barn har rett til å si meningen sin og bli hørt» Barnekonvensjonens artikkel 12 DEL 5 MØTET MED BARNA Hvordan møter vi barna og unge side 41 Barns medvirkning hva og hvorfor? side 46 Sikkerhet for barn side 47

41 Hvordan møter vi barn og unge? Når du som frivillig treffer barn som har flyktet til Norge, trenger du å vite noe om hvordan du skal møte dem på en god og likeverdig måte. I denne delen av håndboken tar vi opp viktige prinsipper for frivillig aktivitet, og gir noen redskaper og råd for hvordan dere kan forholde dere til barna og ungdommene i samsvar med Redd Barnas verdigrunnlag. Rollen som frivillig Barna og ungdommenes møte med frivillige vil være av stor betydning for de fleste av dem. Opplevelsen av å bli sett, lyttet til og bli tatt på alvor er særlig viktig for barn og ungdommer som opplever en usikker fase i livet sitt på et mottak eller som ny i en kommune. Som frivillig er det derfor viktig at du er en person som verdsetter, lytter til og viser interesse og respekt for barna du møter. EN GOD FRIVILLIG Liker å være sammen med barn Byr på seg selv i møte med barn Er trygg Er moden Er fleksibel Frivillighet har en stor egenverdi fordi det vitner om en genuin interesse. Når frivillige driver aktiviteter er dette et viktig signal til barna, ungdommene og foreldrene om et engasjement og et ønske om kontakt. Det er fint å understreke overfor barna og ungdommene at man er sammen med dem rett og slett fordi man har lyst til å bli kjent med dem. Gjensidighet og likeverd er to viktige verdier i Redd Barna sitt arbeid. Det er viktig for Redd Barna at frivillige ikke går inn i relasjonen med barn og ungdom som tradisjonelle hjelpere. En riktigere betegnelse for frivillige er tilretteleggere, fordi man bidrar til å legge til rette for lek og kommunikasjon barna imellom, og mellom barn og voksne. I tillegg tilrettelegger frivillige for integrering ved å vise barn og unge vei inn i sitt nye samfunn. Som frivillig er det viktig å ha realistiske forventninger om hva du kan gjøre. Aktivitetene kan skape et pusterom i hverdagen, bidra til inkludering og fellesskapsfølelse og være med på å vise vei inn i det norske samfunnet. Man kan derimot ikke påvirke utfallet av barnas asylsak, men være en viktig støttespiller for barna i en begrenset periode. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 41

42 Møtet med barna Mange barn som deltar i våre aktiviteter er kontaktsøkende og derfor lett å bli kjent med. De ønsker å prate om det andre barn og ungdommer er opptatt av, som interesser og hva de liker. Man kan også snakke med dem om landet de kommer fra og familien, men det er viktig at samtaler om temaer som kan være vanskelige skjer på barnas premisser, og at man ikke spør av egen nysgjerrighet. Spørsmål om flukten, reiserute og hvorfor man kom til Norge, vil noen synes er ubehagelig å snakke om fordi spørsmålene blir stilt flere ganger, og fordi de kan være redde for å fortelle noe feil. De vil kunne føle seg presset til å svare, noe som det er viktig å unngå. TIPS: På aktivitetene kan dere innimellom gjenta reglene dere har blitt enige om slik at barna og ungdommene blir minnet på hva som gjelder. Reglene kan også henges opp på veggen på forskjellige språk. Det er også viktig for Redd Barna at alle barn som er med på aktiviteter føler seg inkludert og får mulighet til å delta. Har man barn i en gruppe som er lite synlige og forsvinner i mengden, kan det være lurt å avtale innad i aktivitetsgruppen at noen skal ha spesielt ansvar for dem. Gjennom inkludering vil hvert enkelt barn føle seg verdifullt. Språk Barnas norskkunnskaper avhenger av hvor lenge de har vært i Norge. Bruk derfor korte setninger med enkle budskap når dere snakker til barn og unge som ikke snakker godt norsk. Dette gjelder særlig barn og unge som bor i mottak. Bruk gjerne kroppen for å vise fysisk hva som menes, og vær oppmerksomme på at en del barn og ungdommer vil svare ja på at de har forstått selv om dette ikke er tilfelle. Sett tydelige grenser Barn og unge trenger ansvarsfulle voksne som kan sette tydelige grenser. Det kan være lurt å utforme regler som skal gjelde når barn deltar i aktiviteten. Særlig gjelder dette barn og unge i mottak, på leksehjelpsgrupper eller i møteplassaktiviteter. På disse gruppene er det ofte mange barn med ulik bakgrunn. Et tips er at gruppa utvikler regler i samarbeid med mottaket, slik at det er de samme reglene som gjelder hele tiden. Reglene bør være enkle å forholde seg til, mulige å overholde og de må kommuniseres til barna fra starten av. Det er også veldig fint å la barna selv være med å utforme reglene som skal gjelde på aktivitetene, slik at de får eierskap til dem. 42 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

43 Det er viktig å være konsekvente i forhold til reglene og være enige om hvordan man tolker dem. En del barn og unge har behov for mye oppmerksomhet fra voksne. Dette kan gi seg utslag i utprøving av grenser, og det er derfor spesielt viktig at man er tydelige og forholder seg til de samme reglene. Verdien av å være samkjørte er stor fordi det skaper forutsigbarhet og en følelse av rettferdighet hos barna. Når man setter grenser, er det bra å bruke et personlig språk, et jeg -budskap, eksempelvis: Jeg vil ikke at dere skal bråke sånn, for da hører jeg ikke hva de andre sier. Ved å snakke til barn på denne måten vil de forstå hvorfor de skal oppføre seg annerledes og de lærer å respektere hverandre, kontra det å adlyde ubegrunnede ordrer, som for eksempe l vær stille! Forutsigbarhet Aktivitetene Redd Barna arrangerer skal være forutsigbare. Barna som blir involvert i aktivitetene skal kunne stole på at de frivillige kommer til avtalt tid, og tidspunktet skal derfor helst være fast eller avtalt god tid i forveien. Fordi forutsigbarhet er en viktig verdi for barn som bor på mottak er det bedre med regelmessige aktiviteter på faste dager enn enkeltarrangementer. Ved å tilby faste aktiviteter eksempelvis hver uke eller en dag i måneden skaper vi trygghet og tillit hos barna. I det vi involverer oss med barn og ungdommer skaper vi forventninger hos dem om aktivitet og tilstedeværelse. Disse forventningene er det viktig at vi er klar over og tar på alvor. Vi skal ikke skape forventninger vi ikke kan innfri. Kontinuitet Barn som har flyktet til Norge forholder seg til mange nye personer på en gang. De er kommet til et helt nytt land, har begynt på en ny skole og har fått et nytt hjem. På mottakene er de nødt til å forholde seg til mange ansatte. Barna som bor i et ordinært mottak har allerede flyttet på seg minst en gang i Norge, og hele tiden møter de nye mennesker de må forholde seg til. TIPS: Start hver aktivitet med å samle gruppen og snakk om hva dere skal gjøre sammen i dag. Da har dere også en fin inngang til å gå gjennom reglene sammen med barna. Være konsekvente og enige om hvordan reglene tolkes. Husk at grensesetting ikke har en fasit og at grenser settes i samspill med barn. Sjekk Redd Barnas medvirkningsbok for eksempler på konsentrasjonsleker som kan brukes for å skape ro og metoder for å skape godt gruppemiljø. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 43

44 Som frivillig bør du forplikte deg til å delta for en lengre periode. Mange barn er tillitsfulle og de bør ikke knytte bånd som blir brutt etter kort tid. Vi må ikke misbruke tilliten barna viser oss etter at vi er blitt kjent med dem. Personer som barna og ungdommene møter igjen og igjen over en lengre periode kan være med på å skape ro og trygghet hos barna og ungdommene. De trenger personer de kan stole på. Når et barn vil fortelle deg noe Det er sjelden frivillige i Redd Barna får mye informasjon om barnas tidligere opplevelser. Dette skyldes både at de mottaksansatte har taushetsplikt, og at det ofte er vanskelig for barn og unge å snakke om de opprivende og vanskelige opplevelsene de har bak seg. Et viktig prinsipp er at det er barn og unge selv som skal ta initiativ til å snakke om fortiden sin, og eventuelle andre vanskelige ting. Som frivillig skal man først og fremst lytte, og videreformidle barnets bekymringer til kontaktpersonen på mottaket, på skolen eller i kommunen. Dersom et barn kommer til deg for å snakke om sine problemer i fortrolighet, er det viktig at du har tid til å lytte og at du ikke lover mer enn du kan holde. I en slik situasjon må barnet få beskjed om at en ansatt på mottaket, eller en annen kontaktperson som kan hjelpe barnet til å få det bedre, vil bli informert. Dette er også viktig for å hindre at barnet blir avhengig av deg. Det er mottaksansattes ansvar å vurdere om det er behov for profesjonell oppfølging. I møte med bosatte flyktningbarn må du kontakte regionkontoret for veiledning og støtte. OPPFØLGING Redd Barnas regionkontor har avtale med en psykolog som kan være en støtte og bidra med veiledning når det frivillige arbeidet med barn blir ekstra utfordrende. Dette tilbudet er for aktivitetsgrupper som trenger ekstra støtte eller bistand, men det er også et tilbud til deg som enkeltperson dersom du trenger å snakke om noe du opplever som krevende gjennom ditt frivillige arbeid. Ta kontakt med ditt regionkontor for mer informasjon. I samtale med barnet eller ungdommen er det viktig å lytte og vise omtanke, men at barnet styrer samtalen. Barnet skal få utløp for sine følelser, men vær forsiktig med å vise egne reaksjoner slik at barnet ikke opplever at historien blir en belastning for deg. For enslige mindreårige asylsøkere som har et godt forhold til sin verge er det viktig at det oppfordres til å snakke med vergen sin om dette. Det kan også skje at barn og ungdommer ønsker at man skal bidra i forhold til asylsaken deres. I de tilfellene hvor barn 44 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

45 henvender seg på denne måten kan dere melde i fra til kontaktpersonen på mottaket om at barnet er bekymret for saken sin. I tillegg kan familien ta kontakt med NOAS, Norsk organisasjon for asylsøkere. Enslige mindreårige asylsøkere har egen advokat og verge som også kan kontaktes for støtte. I møtet med barn og familier på mottaket kan frivillige utvikle et sterkt engasjement for enkeltsaker. Redd Barna jobber politisk for å endre rammebetingelsene for barn som søker asyl, og går derfor ikke inn i enkeltsaker. Vi oppfordrer dere til å kontakte Redd Barna før dere involverer dere på denne måten. Temakvelder Mange Redd Barna-grupper har svært gode erfaringer med å sette av en dag i måneden eller annenhver måned til en temakveld for de frivillige. Denne kvelden kan brukes til egne diskusjoner og invitere foredragsholdere som kan snakke om tema relatert til barn og unge. Inviter gjerne kontaktpersonen på mottaket eller skolen som kan fortelle om relevante temaer. Disse kveldene bidrar til et godt miljø mellom de frivillige og skolering av hele gruppa innenfor fagfeltet. På temakveldene bør gruppen også diskutere hvordan aktivitetene fungerer og eventuelle problemer som oppstår underveis. Dette kan være utfordringer i forhold til barna eller ungdommene, kommunikasjonsproblemer mellom frivillige eller mellom de frivillige og mottaket/kommunen/skolen. For å løse eventuelle konflikter på en god måte og for å skape trygghet hos den enkelte, er det derfor viktig at dere har tid for dere selv uten barna tilstede. FØRINGER FOR FRIVILLIG ARBEID MED BARN Gjensidighet og likeverd er to viktige verdier Se barna og la dem føle seg verdifulle Ikke lov mer enn du vet du kan holde Sett tydelige grenser og skap god struktur i aktivitetene Sørg for forutsigbarhet og kontinuitet Vær oppmerksom på plassering av ansvar for oppfølging når du er bekymret HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 45

46 Barns medvirkning hva og hvorfor? Barns medvirkning er et viktig arbeidsprinsipp i Redd Barna. Artikkel 12 i FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt i alle saker som angår dem. Det er ikke en plikt, men en rettighet barn har, og det er derfor viktig at medvirkning foregår på det enkeltes barns premisser. Gjennom å la barn selv få påvirke hvordan vi legger opp det frivillige arbeidet, viser vi at vi tar barn på alvor. Når vi involverer barn i planlegging, gjennomføring og evaluering av aktiviteter, får de et reelt ansvar og eierskap til aktiviteten. Aktivitetene er ikke kun for barna, men også med dem. Barn er selv de fremste ekspertene på sine egne liv, og gjennom å lytte til deres erfaringer og meninger blir arbeidet vårt enda bedre. TIPS: Redd Barna har laget en kjempefin medvirkningsbok der dere får tips og ideer til hvordan dere kan legge til rette for barns medvirkning. Medvirkningsboken for frivillige som jobber med utsatte grupper barn Noen ganger kan det være utfordrende å involvere barn i planlegging av aktiviteter av ulike grunner. Det kan for eksempel være fordi det er nye barn med på aktiviteter hver gang eller det kan være fordi det er usikkert hvor lenge barn som bor på mottak blir boende og kan være med på aktiviteter. Det er derfor lurt å tenke gjennom hvilket muligheter og utfordringer som finnes, og finne kreative måter barna kan medvirke på. Det er imidlertid mye dere kan gjøre for å involvere barna både i planlegging, gjennomføring og evaluering av aktiviteten. Det er viktig å være tydelige og ærlige på roller, muligheter og begrensninger på aktiviteten, slik at barna kjenner trygghet og forutsigbarhet. For å involvere barn i planlegging av aktiviteter kan dere spørre barna om hva de liker å gjøre eller om de har forslag til aktiviteter. Be gjerne barna skrive eller tegne forslag på lapper, slik at alle blir hørt. Dere kan også finne bilder av ulike aktiviteter, både de mest populære aktivitetene og noen dere aldri har prøvd for å gi barna mulighet til å bli inspirert til å prøve noe nytt. 46 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

47 For å evaluere aktivitetene kan dere lage et humørbarometer hvor barn og unge kan sette på et smilefjes, sur-fjes eller nøytral-fjes for å gi tilbakemelding på hvordan de syns aktiviteten har vært. Det finnes ikke en enkelt oppskrift på hvordan man får til perfekt medvirkning. Men det er viktig med ærlighet, respekt, tålmodighet og åpenhet. Husk at det tar tid å venne seg til barns medvirkning både for barn og voksne. Se på det som en gradvis prosess, vi må alle starte et sted. Sikkerhet for barn Å delta på aktiviteter, arrangementer og prosjekter i regi av Redd Barna skal være en trygg og positiv opplevelse for alle barn og voksne som er involvert i aktivitetene. Når du som frivillig har underskrevet Redd Barnas etiske retningslinjer og levert politiattest, har du også forpliktet seg til å følge sikkerhet for barn-protokollen til Redd Barna. Det betyr at du skal forholde deg til barn på en positiv og verdig måte som viser barn respekt, og jobbe aktivt for å hindre brudd på barns rettigheter. Om noe oppstår på en aktivitet som du føler det bør varsles om, er det viktig å vite hvilken vei du skal gå og hvem du skal si fra til. Dersom du ønsker å varsle om mistanke om manglende etterlevelse av Redd Barnas etiske prinsipper, bør du i første instans varsle koordinator for aktivitetsgruppen du er del av eller kontaktperson på regionkontoret. Dette kan gjøres muntlig eller skriftlig, og bør inneholde alle detaljer, samt om mulig, underbyggende bevis. Dersom du føler at det blir vanskelig å varsle til disse, om det gjelder en hendelse som involverer vedkommende, eller at du varslet tidligere uten at det ble iverksatt tiltak, bør du benytte deg av denne adressen: alert@reddbarna.no. Det understrekes for øvrig at all varsling må være framsatt i god mening. Barn har også krav på informasjon om hvem de skal si ifra til dersom de opplever noe ubehagelig, og Redd Barna har derfor laget en barnevennlig brosjyre på mange språk som dere må dele ut og/eller henge opp på veggen dersom dere har et fast møtested. Brosjyren får dere på regionkontoret. For å presentere den for barna kan det være lurt å samle dem i en ring på slutten av en aktivitet, og fortelle barna at det å være med på aktiviteter sammen med Redd Barna skal være en trygg og positiv opplevelse for alle barn. Dersom de ikke HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 47

48 opplever dette, kan de gi beskjed til en frivillig i Redd Barna eller de kan sende en e-post. En samling på slutten av aktiviteten er både en fin anledning til å informere om og dele ut brojsyren, og få sagt ordentlig ha det til alle før de går hjem. Hvordan melde fra hvis du er bekymret for et barn? Dersom du som frivillig er bekymret for et barn som deltar på aktiviteter, er det viktig at du tar kontakt med regionkontoret. De kan hjelpe deg å skrive bekymringsmelding til barnevernet, og de kan ta kontakt med samarbeidspartnere for å innhente informasjon, drøfte saken og eventuelt sende en felles bekymringsmelding. Det er også mulig å kontakte barnevernet for å drøfte saker anonymt hvis man er usikker på om man skal melde eller ikke, eller for å få råd til hvordan gå videre i en sak. Trygge rammer for utflukter Siden en del av aktivitetene våre foregår utenfor mottaket eller det faste samlingsstedet, er det viktig å planlegge godt og ta noen forhåndsregler slik at utflukten blir en god opplevelse for både barn og frivillige. Når dere planlegger aktiviteter er det derfor viktig å tenke gjennom hva som i verste fall kan skje, og hvilke forhåndsregler dere kan ta for å forhindre det. Noe av det viktigste når dere planlegger utflukter er å forsikre dere om at dere har nok frivillige som kan være med, i forhold til antall barn. Dersom barna ønsker å dra på svømming, må det for eksempel være én frivillig per barn og sertifisert livredder tilstede. Det er også viktig at dere har nummeret til kontaktpersonen på mottaket, slik at dere raskt kan melde fra dersom noe uforutsett skulle skje. Bakerst i boken finner du en sjekkliste som dere kan bruke i planleggingen av de aktivitetene som har størst risiko forbundet med seg. Forsikring Redd Barna har tegnet en egen forsikringsavtale som gjelder for alle barn som deltar på våre aktiviteter, dersom de ikke er forsikret på annet vis. Dersom et barn blir skadet mens de deltar på en aktivitet sammen med oss, må dere ta kontakt med regionkontoret for å få informasjon om skademeldingsskjemaet som skal fylles ut. Avtal med regionkontoret om dere fyller det ut selv eller i samarbeid med regionkontoret. Konflikthåndtering Det er svært sjelden det oppstår konflikter under aktiviteter med barn og unge. Men det kan skje, og det er derfor viktig å tenke gjennom hvordan dette eventuelt forebygges eller løses. 48 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

49 Konflikt kan være dytt, krangel og eller slåsskamp. Det kan oppstå som et resultat av mange grunner, men bunner som oftest i kommunikasjonsproblemer og at barn og unge er i en svært sårbar livssituasjon. Det er viktig at vi er ansvarsfulle og tydelige voksne som ikke forskjellsbehandler. Rettferdighet, tydelige grenser og klar plan for aktivitetene er derfor viktig. Dersom en konfliktsituasjon skulle oppstå skal frivillige være ansvarlige voksne, men ikke under noen omstendigheter utsette seg selv eller andre for fare. I slike situasjoner er det også viktig å huske at man som frivillig ikke skal være alene med et barn, og for eksempel ikke gå alene med en sint ungdom. Hvis det oppstår konflikter når dere har aktiviteter på asylmottak, skal dere ta kontakt med vaktansvarlig på mottaket. Derfor må hver gruppe sørge for at minst en person i gruppen har telefonnummeret til vaktansvarlig ved aktivitet. Det er også viktig at dere tar kontakt med regionkontoret raskt etter hendelsen. Akutte situasjoner Dersom det skulle oppstå en akutt situasjon på aktivitet må det meldes direkte til politiet. Akutte situasjoner kan for eksempel være alvorlige voldsepisoder eller at et barn kidnappes. Etter at politiet er varslet må asylmottaket og eller familien varsles, og deretter kontaktperson på regionkontoret. Anonymisering Det er veldig fint å vise frem og dokumentere det viktige arbeidet dere gjør med å skrive nyhetsartikler til medlemssiden på slik at andre kan bli inspirert og få gode ideer til morsomme aktiviteter. Samtidig er det viktig å være klar over at barn på flukt er en sårbar gruppe, som gjør det nødvendig å ha klare retningslinjer med hensyn til anonymisering i tekst, film- og fotografering. Prinsippet vårt er at vi aldri må røpe asyl- og flyktningbarns identitet, heller ikke i tilfeller hvor foreldre/foresatte har gitt sin tillatelse. Begrunnelse for dette er at barna og/eller familien som har søkt beskyttelse er i en potensiell utrygg situasjon. Bilder og personlige opplysninger kan i noen tilfeller misbrukes og i verste fall komme på avveie, og for eksempel tilflyte søkers myndigheter eller andre som ikke vil barnet vel. Det kan i verste fall være at bakmenn til menneskehandelsofre vil kunne finne barn, eller at myndigheter i deres hjemland kan få informasjon om at familier eller barn har valgt å søke asyl. Redd Barna ønsker å beskytte barna og familien og vil ikke bidra til at de kommer i en utrygg situasjon, da det vil være svært ødeleggende for det barnet det gjelder og også for Redd Barna. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 49

50 Det betyr for eksempel at det kun skal tas anonymiserte bilder etter at det er innhentet skriftlig samtykke fra foreldre og verger for enslige mindreårige. Bildene skal videre kun tas dersom de skal brukes til en konkret sak, og må slettes etter at de er sendt til regionkontoret for publisering. Du kan ikke ha dem liggende på mobilen eller dele dem i sosiale medier, selv ikke i en lukket gruppe. Dette gjelder også sensitiv informasjon om et barn eller en familie. Utfyllende retningslinjer finner du bakerst i boken. Taushetsplikt Som frivillig i Redd Barna har du taushetsplikt. Det betyr at du ikke skal videreformidle informasjon som barna har gitt deg i fortrolighet uten at barna er informert, og at du skal behandle informasjonen konfidensielt. Taushetsplikten innebærer følgende: At du ikke kan uttale deg til media om personer du har kjennskap til gjennom ditt frivillige arbeid At du ikke kan avbilde barn slik at de kan gjenkjennes At du ikke kan prate med andre om de personlige opplysninger du får vite om personer du har fått kjennskap til gjennom ditt frivillige arbeid Taushetsplikten stenger derimot ikke for at du kan gi og diskutere personlige opplysninger i den frivillige gruppen din, eller med kontaktperson i ditt regionkontor, hvis det er opplysninger som er nødvendige for de andre å vite om i det videre arbeidet deres. PRINSIPPET OM LIKE- BEHANDLING For å etterleve prinsippet om likebehandling, oppfordrer vi frivillige til å ikke dele egen kontaktinfo, herunder adresse, telefonnummer og sosiale medier, med mindre telefonnummer er helt nødvendig for organisering av aktiviteten KRAV TIL FRIVILLIGE: Levere politiattest Signere retningslinjer for arbeid med barn og unge Gjennomføre opplæring for nye frivillige Delta på førstehjelpskurs 50 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

51 Som frivillig vil du kunne oppleve å ha behov for å snakke med noen om opplevelsene du har i forbindelse med ditt frivillige arbeid. Dette kan for eksempel være familie eller nære venner. Det kan være vanskelig å vite hva man kan fortelle og hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikten. I slike situasjoner er det viktig å tenke seg nøye om. Dersom det du sier kan føres tilbake til et barn og dets familie, vil det være et brudd på taushetsplikten. Dersom opplysningene overhode ikke kan føre til en identifisering av et barn eller familien til barnet, vil man ha overholdt taushetsplikten. Bakerst i håndboken kan du lese mer om hvordan du skal forholde deg til taushetsplikt og opplysningsplikt. BEKYMRET FOR ET BARN? Hvis du er bekymret for et barn eller får informasjon du tenker mottaket bør kjenne til, skal du: Informere barnet om hva du ønsker si videre og hvorfor (kanskje barnet vil bli med når du snakker med en voksen på mottaket?). Diskuter med andre i gruppa eller regionkontoret. Informere mottaket. Ikke sitt inne med informasjon alene som gjør deg bekymret. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 51

52 DEL 6 VEDLEGG Litteratur- og filmtips side 53 Retningslinjer side 54 Taushetsplikt og informasjonsplikt side 56 Trygge rammer for aktiviteter utenfor mottaket side 59 Skrive- og fototips side 65

53 Litteraturtips Archambault, Josée (2011): Refugee Children, Citizenship and the Best Interests of the Child. Experiencing Settlement as New Citizens in Norway. NTNU Berg, Berit og Tronstad, Kristian Rose (2015): Levekår for barn i asylsøkerfasen. NTNU Samfunnsforskning Berg, Berit og Valenta, Marco (2012): Asylsøker i velferdsstatens venterom. NTNU Samfunssforskning Brekke, J-P., Sveaass, N. & Vevstad, V. (2010): Sårbare asylsøkere i Norge og EU. Identifisering, organisering og håndtering. Institutt for samfunnsforskning. Brekke, J-P. & Aarset, M. F. (2009): Why Norway? Understanding Asylum Destinations. Institutt for samfunnsforskning. Eide, Kjetil (2012): Psykososialt arbeid med enslige mindreårige asylsøkere. Gyldendal akademisk Geda, F. (2011): I havet er det krokodiller. Gyldendal Norsk Forlag AS. Høstmælingen, Kjørholt og Sandberg et.al. (2016): Barnekonvensjonsboken. Barns rettigheter i Norge. 3. utgave. Universitetsforlaget Redd Barna (2010): Mens vi venter en hilsen fra barn som søker asyl i Norge. Redd Barna (2013): Den alvorlig store meldingen fra barn og unge som søker asyl i Norge Redd Barna (2016): Hear it from the children on the move and arriving in Norway Kjellberg, J. & Rugeldal, C. (2011): Illegal. Papirløs i Norge. Spartacus. Lidén, Seeberg og Engebrigtsen (2011): Medfølgende barn i asylmottak livssituasjon, mestring, tiltak. Institutt for samfunnsforskning. Lidén, H., Rusten, H. & Aarset, M.F. (2008): Å høre barn i utlendingssaker. Institutt for samfunnsforskning 2008:2. Lidén, Hilde og Salvesen, Cathrine Holst (2016): De sa du må. Mindreåriges erfaringer med menneskehandel. Institutt for samfunnsforskning 2016:09 Maria Amelie (2010): Ulovlig norsk. Pax.no NOAS og Redd Barna (2016): Over eller under 18? Aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere Paulsen, Michelsen og Brochmann et.al. (2015): Barnevernets arbeid med barn i asylsøkerfasen. Faglige utfordringer og barrierer i mottakssystemet. NTNU Samfunnsforskning Seeberg, Marie Louise (2009): Små barns hverdager i asylmottak. NOVA rapport 14:2009. Seland, I. & Liden, H. (2011): Fritidsaktiviteter for barn på asylmottak. Institutt for samfunnsforskning Separated Children in Europe Programme (2011): Erklæring om god praksis Unicef (2010): Children on the Move between Afghanistan and Western Countries Valenta, M. (2008): Asylsøkerbarns rett til skole. Kartlegging av skoletilbudet til asylsøkerbarn. NTNU Samfunnsforskning AS Winsvold, A. & Engebrigtsen, A. (2010): For barnas skyld. En undersøkelse av returforberedende arbeid med barnefamilier på asylmottak med forslag til nye metoder og arbeidsformer. NOVA Rapport 17/2010 Øien, C. & Sønsterudbråten (2011): No way in, no way out? A study of living conditions of irregular migrants in Norway. Fafo-report 2011:03 Øien, C. (2010): Underveis. En studie av enslige mindreårige asylsøkere. Fafo-rapport 2010:20 Filmtips Asylbarna (fra VGTV 2015) Brev til Kongen (2014) De Andre (2012) Aleinebarna (2012) Imagining Emanuel (2011) Bestevenner. Når det gjelder som mest (2009) Et øyeblikk frihet (2008 Bawke (2005) Skilpadder kan fly (2004) HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 53

54 Retningslinjer for frivillige på flyktningfeltet Navn: Gruppe/lag: Redd Barna er en organisasjon som arbeider for å virkeliggjøre barns rettigheter og forsvare barns interesser i Norge og internasjonalt. Ivaretakelse av barn og barns beste er alltid vår første prioritet. FNs Konvensjon om barnets rettigheter er grunnlaget for Redd Barnas arbeid. Som frivillig skal du gjøre deg kjent med barnekonvensjonen. Alle barn er like mye verdt. Som frivillig skal du behandle alle barn rettferdig og unngå all form for diskriminering. Vær deg bevisst din rolle som frivillig, både overfor barn og foreldre. Det er viktig å ikke skape urealistiske forventninger til deg som frivillig, eller bidra til urettferdig behandling av barn/ familier. Unngå derfor å gi personlige gaver eller annen spesiell oppmerksomhet til enkeltbarn/-familier. Du skal vise respekt for barnets integritet og unngå utleverende situasjoner ved fotografering og annen dokumentasjon av barns situasjon. Se egne retningslinjer. Som frivillig i Redd Barna har du taushetsplikt. All informasjon som blir gitt av barn og ungdommer i fortrolighet skal behandles konfidensielt. Informasjon skal ikke videreformidles uten at barna er informert om dette. Du skal være ærlig og tydelig i kommunikasjon med barna om hensikt og ansvar, og om muligheter og begrensninger. Gi aldri løfter du ikke kan holde. Av hensyn til barnas sikkerhet skal det være flere frivillige tilstede når man tilbringer tid med barn. Frivillige skal ikke være alene med barn én og én. Som frivillig skal du aldri være påvirket av alkohol eller narkotiske stoffer når du er sammen med barna. For å etterleve prinsippet om likebehandling, oppfordrer vi frivillige til å ikke dele egen kontaktinfo, herunder adresse, telefonnummer og sosiale medier, med mindre telefonnummer er helt nødvendig for organisering av aktiviteten. 54 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

55 Anonymisering av informasjon om asyl- og flyktningsbarn Redd Barna ønsker at frivillige dokumenterer det viktige arbeidet som gjøres for og med asyl- og flyktningbarn gjennom nyhetsartikler til medlemssiden på Samtidig er asyl- og flyktningbarn en sårbar gruppe, og dette gjør det nødvendig å ha klare retningslinjer med hensyn til anonymisering i tekst, film- og fotografering. Prinsippet vårt er at vi aldri må røpe asyl- og flyktningbarns identitet, heller ikke i tilfeller hvor foreldre/foresatte har gitt sin tillatelse. Begrunnelse for dette er at barna og/eller familien som har søkt beskyttelse er i en potensiell utrygg situasjon. Bilder og personlige opplysninger kan i noen tilfeller misbrukes og i verste fall komme på avveie, og for eksempel tilflyte søkers myndigheter eller andre som ikke vil barnet vel. Det kan i verste fall være at bakmenn til menneskehandelsofre vil kunne finne barn, eller at myndigheter i deres hjemland kan få informasjon om at familier eller barn har valgt å søke asyl. Redd Barna ønsker å beskytte barna og familien og vil ikke bidra til at de kommer i en utrygg situasjon, da det vil være svært ødeleggende for det barnet det gjelder og også for Redd Barna. Følgende retningslinjer er gjeldende for Redd Barnas medlemmer/frivillige, også i samarbeid med lokal media som dekker Redd Barna-aktiviteter: Samtykkeskjema vedrørende anonymisert film- og bildebruk skal være signert av foreldre/foresatte/verger. - Regionkontoret er i samarbeid med ledere for aktivitetsgruppene ansvarlig for å innhente signert samtykkeskjema. Spør barna om det er greit at det tas bilder, og informer om at identiteten til barna ikke vil avsløres ved publisering på nett eller i andre publikasjoner. Det skal ikke tas bilder eller filmes slik at ansiktet vises eller slik at barna kan gjenkjennes. - Ta i stedet situasjonsbilder på avstand av barn i aktivitet eller bilder bakfra (se tipshefte med bildeforslag). - Hvis det skal lages en film eller arrangeres filmkurs som aktivitet, må regionkontoret kontaktes på forhånd for nærmere avklaring. Navn må ikke oppgis, eventuelt bruk et fiktivt navn. Rett alder kan oppgis, men vær varsom med å gi opplysninger om bosted. - I reportasjer som omtaler aktiviteter på mottak, kan man skrive navn på mottaket men da ikke alder. Alle bilder og tekst skal sendes til regionkontoret for publisering. - Etter at bildene er sendt til regionkontoret, må de slettes og kan ikke oppbevares til privat bruk eller publiseres på nett eller i andre sammenhenger. Jeg bekrefter å ha lest og forstått retningslinjene for frivillige i Redd Barna, og forplikter meg til å følge disse så lenge jeg deltar som frivillig. Sted/dato Underskrift HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 55

56 Taushetsplikt og opplysningsplikt i Redd Barna Taushetsplikt Opplysninger som regnes som personlige er underlagt taushetsplikten og kan ikke deles med tredjeperson. Redd Barna regner personlige opplysninger som: Fødested, fødselsdato, personnummer, fysisk og psykisk helse, personlighetsegenskaper, følelsesliv, familieforhold, bopel og boligforhold, oppholdsstatus, statsborgerforhold, utdanning, arbeid, arbeidssted, økonomisk situasjon og andre sosiale forhold Alle slike personlige opplysninger som en får vite om gjennom sin rolle som frivillig er taushetsbelagt. Dette gjelder også opplysninger du får vite om utenfor det arbeidet du gjør i Redd Barna, dersom forholdet ditt til vedkommende har oppstått gjennom din rolle som frivillig. Taushetsplikt om personlige opplysninger du får vite i din rolle som frivillig består også etter at du ikke lenger er frivillig i Redd Barna Hvorfor har vi taushetsplikt? Alle som blir frivillig i Redd Barna må underskrive en kontrakt om at de har taushetsplikt. Det bakenforliggende hensynet for dette er at de som bruker våre tjenester skal kunne føle seg trygge. Da kan de være åpne mot oss uten å bekymre seg for at personlige opplysninger om dem når frem til uvedkommende. For deg som er frivillig i Redd Barna innebærer taushetsplikten: At du ikke kan uttale deg til media om personer du har kjennskap til gjennom ditt frivillige arbeid At du ikke kan avbilde barn slik at de kan gjenkjennes At du ikke kan prate med andre om de personlige opplysninger du får vite om personer du har fått kjennskap til gjennom ditt frivillige arbeid Taushetsplikten stenger derimot ikke for at du kan gi og diskutere personlige opplysninger i den frivillige gruppen din, eller med kontaktperson i ditt regionkontor for gruppen, hvis det er opplysninger som er nødvendige for de andre å vite om i det videre arbeidet deres. Hvordan forholde seg til taushetsplikten i praksis? Som frivillig vil du kunne oppleve å ha behov for å snakke med noen om opplevelsene du har i forbindelse med ditt frivillige arbeid. Dette kan for eksempel være familie eller nære venner. Det kan være vanskelig å vite hva man kan fortelle og hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikten. I slike situasjoner er det viktig å tenke seg nøye om. Dersom det du sier kan føres tilbake til et barn og dets familie, vil det være et brudd på taushetsplikten. Dersom opplysningene overhode ikke kan føre til en identifisering av et barn eller familien til barnet, vil man ha overholdt taushetsplikten. Nedenfor følger en huskeliste som kan være lurt å ha i tankene i slike situasjoner: 56 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

57 Ha i minne hovedregelen om at det ikke er lov å utgi personlige opplysninger om personer du kommer i kontakt med som frivillig i Redd Barna. Gi aldri opplysninger som gjør det mulig å gjenkjenne barnet eller barnets familie. I noen situasjoner vil dette innebære andre opplysninger enn kun personlige. Dersom det for eksempel kun bor en kurdisk familie på asylmottaket, vil nærmiljøet lett kunne forstå hvem man snakker om. Vær kritisk tenk nøye gjennom hva du skal til å fortelle. Vær oppmerksom på omgivelsene rundt deg. Sitter du for eksempel på bussen og forteller en venninne om hendelser på Redd Barna aktiviteter, kan det fort tenkes at en medpassasjer kan forstå hvem du snakker om. Ha nettvett tenk på hva du skriver i statusoppdateringer på Facebook, Twitter og liknende. Opplysningsplikt Hva er opplysningsplikt? Opplysningsplikt er en plikt til å utlevere konkrete opplysninger man er gjort kjent med. I utgangspunktet er taushetsplikten absolutt. Dersom du er pålagt en opplysningsplikt vil imidlertid opplysningsplikten gjelde fremfor taushetsplikten. Hvorfor har man opplysningsplikt? Som frivillig i Redd Barna bidrar du til å skape en trygg tilværelse for barn. Som en del av dette arbeidet er du ved noen tilfeller pliktet til å varsle i fra om en bekymringsverdig situasjon som barnet har gjort deg kjent med. Hva innebærer opplysningsplikten for deg som frivillig i Redd Barna? Ved noen tilfeller er du etter loven pålagt å varsle ifra til politiet. Dersom du får kjennskap til et eller flere av forholdene nevnt under er du pliktet til å ta kontakt med nærmeste politikontor, slik at de kan vurdere saken videre. Drap (straffeloven 233) Betydelig legemsbeskadigelse (straffeloven 231) Voldtekt (straffeloven 192) Incest (straffeloven 197) Seksuell omgang med mindreårige under 16 år (straffeloven 195) Ran (straffeloven 267) Dersom du mistenker noen er i overhengende livsfare (straffeloven 387). Hvilke situasjoner som er å anse som overhengende livsfare er ikke helt klart. Opplysninger om at et barn ønsker å ta sitt eget liv er for eksempel en overhengende livsfare. Det kan eksistere flere lovpålagte tilfeller enn de som fremgår av listen over. Redd Barna arbeider kontinuerlig for å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, deriblant barns rett til en trygg oppvekst. Dersom du som frivillig mistenker at et barn blir utsatt for omsorgssvikt eller mishandling skal du umiddelbart varsle ifra til din kontaktperson på regionkontoret. I arbeidet med barn kan du få kjennskap til informasjon, eller oppdage forhold, som du er usikker på om du burde varsle videre om. Ved slike situasjoner er det viktig å ta kontakt med din kontaktperson på regionkontoret, som vil vurderer om det er informasjon som skal undersøkes videre, og eventuelt veilede deg videre i prosessen. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 57

58 «Om det er aking eller fotball, steking av vafler eller tegning, er egentlig helt irrelevant. Det som er viktig er at man som frivillig legger til rette for å skape lek og moro for disse barna, gir de en tilknytning til det norske samfunn, en følelse av å bli sett, et pusterom i en trist tilværelse, en følelse av trygghet, og en arena der de får lov å være barn.» (Frivillig på mottak) 58 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

59 Trygge og gode aktiviteter for barn og unge Barn og unge som deltar på aktiviteter i regi av Redd Barna skal føle seg trygge og godt ivaretatt når de er sammen med oss. De skal trives og være med å bestemme der det er naturlig, og vite at de må si ifra dersom de opplever noe ubehagelig. En del av aktivitetene våre foregår utenfor mottaket, krisesenteret eller det faste samlingsstedet, og da er det viktig å planlegge godt og ta noen forhåndsregler slik at utflukten blir en god opplevelse for både barn og frivillige. Vi har derfor laget en sjekkliste som dere kan bruke i planleggingen av de aktivitetene som har størst risiko forbundet med seg. SVØMMING Dette er en aktivitet som er forbundet med høy risiko, og kan kun gjennomføres på steder hvor det er godkjent livredder til stedet. På forhånd er det også viktig å: Skaffe oversikt over hvor mange barn som skal delta og hvor mange som kan svømme Sørge for tilstrekkelig antall frivillige som forplikter seg til å møte på aktiviteten, dvs. minst én frivillig per barn, som selv kan svømme og har førstehjelpskurs Undersøke at det er vester/armringer til de som trenger det På aktivitetsdagen: Dersom det ikke er nok frivillige som møter opp på aktivitetsdagen, må dere enten avlyse aktiviteten eller velge en annen aktivitet. Fordele ansvar for barna mellom seg, slik at én frivillig har ansvar for det samme barnet under hele aktiviteten Passe på at de som trenger det bruker vester/armringer HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 59

60 BÅTTUR Dette er også en risikoaktivitet, og her gjelder mye av de samme forhåndsreglene som på svømming. På forhånd er det viktig å: Skaffe oversikt over hvor mange barn som skal delta og hvor mange som kan svømme Sjekke at mannskapet kan livredning og at det er nok flytevester til alle Sjekk at det er tilstrekkelig antall frivillige som forplikter seg til å møte på aktiviteten, dvs. minst halvparten av antallet barn, som selv kan svømme og har førstehjelpskurs. Følge med på værvarselet På aktivitetsdagen: Dersom det ikke er nok frivillige som møter opp på aktivitetsdagen eller været er dårlig, må dere enten avlyse aktiviteten eller velge en annen aktivitet. Fordele ansvar for barna mellom seg, slik at én frivillig har ansvar for de samme to barna under hele båtturen Passe på at alle bruker vester Ta med førstehjelpsskrinet 60 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

61 FORNØYELSESPARK/LEKELAND/DELTAGELSE PÅ STØRRE ARRANGEMENTER For frivillige på krisesenter må deltagelse på større arrangement og store utflukter planlegges i samarbeid med krisesenteret som har oversikt over sikkerhetssituasjonen til familiene på senteret. Det er viktig å være godt forberedt og at krisesenteret vurderer sikkerheten til barna før dere reiser. På forhånd er det viktig å: Skaffe oversikt over antall barn som skal delta. Sjekk at det er tilstrekkelig antall frivillige som forplikter seg til å møte på aktiviteten, dvs. minst halvparten av antallet barn, og har førstehjelpskurs Lag felles plan for hvordan man organiserer seg når man ankommer fornøyelsesparken/lekeland, f.eks.; to frivillige står ved hver «aktivitet» og holder oversikt, evt. om det er få barn går med barna fra aktivitet til aktivitet to frivillige holder stand på avtalt møtested slik at barna til enhver tid kan komme dit ved behov, alle barna må vises stedet felles tidspunkt for spisepause, alle barna må vite tid og sted. Bli enige om tid for felles avreise, og minn barna på dette igjen fordele ansvar for barna mellom seg, f.eks. to barn per frivillig, som man har ekstra ansvar for at kommer til spisepause og hjemreise På aktivitetsdagen: Følg planen for organisering man har blitt enige om på forhånd Barna får god informasjon om planen for dagen om at de ikke skal gå alene, tidspunkt for spisepause og avreise, samt vet hvor felles møtested er og at det er to frivillige er tilstede hele tiden. Barna har en lapp med navn og telefonnummer til ansvarlig frivillig hvis de roter seg bort HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 61

62 SKI/SLALÅMBAKKE På forhånd er det viktig å: Skaffe oversikt over antall barn som skal delta. Sjekk at det er tilstrekkelig antall frivillige som forplikter seg til å møte på aktiviteten, dvs. minst halvparten av antallet barn, og har førstehjelpskurs Lag felles plan for hvordan man organiserer seg når man ankommer skibakken: oversikt over hvem som er nybegynnere og erfarne i bakken minst to frivillige har ansvar for nybegynnerne to frivillige holder stand på avtalt møtested slik at barna til enhver tid kan komme dit ved behov alle barna må vite og minnes på oppmøtested, felles tidspunkt for spisepause og avreise På aktivitetsdagen: Følg planen for organisering man har blitt enige om på forhånd Barna får god informasjon om planen for dagen, at de ikke skal gå alene, tid spunkt for spisepause og avreise, samt vet hvor felles møtested er og at det er to frivillige er tilstede hele tiden Ta med førstehjelpsskrin OVERNATTINGSTUR På forhånd er det viktig å: Skaffe oversikt over navn og antall barn som skal delta Sjekk at det er tilstrekkelig antall frivillige som forplikter seg til å møte på aktiviteten, dvs. minst halvparten av antallet barn, og har førstehjelpskurs Lag felles plan for gjennomføringen av hele turen: felles henting av barna bli enige om hvilke regler som er absolutte og hvilke barna kan være med å bestemme lag egne planer for evt. utendørs aktiviteter som ski og slalåm huske på førstehjelpsskrin På aktivitetsdagen: Barna får god informasjon om hva som er planen for turen, at de ikke skal gå alene, tidspunkt for aktiviteter og hjemreise og man avtaler hvilke regler som gjelder Ta med førstehjelpsskrinet 62 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

63 TURER I SKOG ELLER VED VANN På forhånd er det viktig å: Skaffe oversikt over antall barn som skal delta Sjekk at det er tilstrekkelig antall frivillige som forplikter seg til å møte på aktiviteten, dvs. minst halvparten av antallet barn, og som har førstehjelpskurs. På aktivitetsdagen: Tilstrekkelig antall frivillige Barna får god informasjon om planen for dagen og at de ikke skal gå alene Ta med førstehjelpsskrinet Under alle aktivitetene må dere også lage en plan på forhånd for hva dere gjør dersom et barn blir skadet eller kommer bort fra de andre: minimum to frivillige organiser øyeblikkelig førstehjelp dersom ikke ekstern livredder er på plass en frivillig ringer 113 dersom skaden er tilsier det en frivillig henter livredder dersom det er nødvendig (vannaktiviteter) dersom et barn blir borte og det ikke lykkes å finne barnet innen kort tid, må en tar ansvar for å ringe kontaktperson på mottaket og gi informasjon. Følg mottakets instruksjoner videre de andre frivillige samler resten av barna, gir informasjon på en rolig måte og organiserer felles hjemreise en må varsle kontaktperson i Redd Barna om det som har skjedd og hva som har blitt gjort Transport: Det frarådes å bruke privatbiler, men dersom dette er nødvendig må dere innhente tillatelse fra foreldrene på forhånd. Sørg for å ha bilsete i riktig størrelse og at barna er sikret i bilen på forsvarlig måte. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 63

64 FOTO- OG SKRIVETIPS FOR EN GOD NYHETSSAK På følgende sider finner du tips til fotografering, skriving og levering av nyhetssaker til Redd Barnas medlemsside på 64 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

65 Foto- og skrivetips for en god nyhetssak Ved å vise frem den frivillige aktiviteten på medlemssiden vår, håper vi å inspirere nye frivillige til å melde seg inn i og ta aktivt del i det frivillige arbeidet som gjøres over hele landet. Redd Barnas medlemsside er helt avhengig av at frivillige selv tar bilder og skriver nyhetssaker om sine aktiviteter. I dette dokumentet har vi samlet noen tips som vi håper kan gjøre dette lettere. Bildene som er inkludert her er i tråd med bilderetningslinjene for frivillige på flyktningfeltet, og er eksempler på ulike typer anonymiserte bilder som kan publiseres på medlemssiden. Lykke til! HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 65

66 Bilder til en god nyhetssak Foto: Øyvind Toft En Redd Barna-aktivitet innebærer ofte mange personer og mye bevegelse, og det kan være vanskelig å ta gode situasjonsbilder når gruppen er stor og det er mye aktivitet i bildet. I stedet for å forsøke å få med flest mulig og mest mulig av den pågående aktiviteten, prøv heller å finne et mindre motiv. Ta gjerne mange bilder, og prøv ulike vinkler for samme motiv. Da er det større sjanse for at et av dem er et blinkskudd. Foto: Redd Barna Bilder som blir tatt bakfra eller litt ovenfra bør vise mer enn en rygg og et bakhode. Ta gjerne bilder bakfra eller ovenfra av ting barn lager eller leker med eller av ferdige produkter som tegninger, plakater og kunst. 66 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

67 Foto: Øyvind Toft Foto:Redd Barna Bilder av barnehender (og voksenhender) i aktivitet er enkle å ta, og kan være illustrative for aktiviteten dere har eller få frem situasjoner som er representative for frivillig aktivitet (som å kutte frukt!). Foto: Øyvind Toft Ta gjerne bilder av detaljer og små øyeblikk. Slike bilder er ofte renere og mindre støyende enn store gruppe- og situasjonsbilder. Foto: Øyvind Toft Ta gjerne bilder av detaljer og små øyeblikk. Slike bilder er ofte renere og mindre støyende enn store gruppe- og situasjonsbilder. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 67

68 Foto: Birgit Hagalid Dette er fine situasjonsbilder. Tatt litt ovenfra, og litt på avstand, og takket være ludo og twister ser ikke barna rett i kamera hele tiden. Tenk farger, barn i aktivitet og farger hører sammen. Foto: Øyvind Toft Redd Barnas frivillige er naturlig fotogene, og oppstilte bilder som dette kan fungere veldig bra i en nyhetssak. Gå tett innpå motivet, og forsøk og utelat ting som ikke er nødvendig i bildet (som for eksempel den skøytende mannen i bakgrunnen). Bilder tatt i naturlig lys, og gjerne utendørs, er aller best. Husk å spørre om lov til å publisere bildene! Oppsummering av fototipsene: Gå tett innpå motivet, utelat ting som ikke er nødvendig i bildet. Ta gjerne mange bilder, prøv ulike vinkler for samme motiv. Ta bilder av detaljer, ting barn leker med eller bruker, også uten at barn er med i bildet. Ta bilder av barnehender i aktivitet, eller det de lager. Tenk farger. Barn i aktivitet og farger hører sammen. Unngå bruk av blits, hvis mulig - bilder tatt i naturlig lys er oftest best. 68 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

69 Tekst til en god nyhetssak Hvem skriver vi for? Allmennheten, ikke menigheten skriver for et bredt publikum. Leseren er ikke først og fremst de andre som har vært til stede på samme aktivitet som deg, men nysgjerrige/potensielt nye medlemmer. På medlemssiden er det viktigste dere kan gjøre å sette ord på engasjementet og vise det frem gjennom sakene dere skriver og bildene dere tar. Slik kan dere vinne nye medlemmer/frivillige og få opp engasjementet hos andre i tillegg til å informere. Praktiske skrivetips: Lurt å starte med å formulere hovedpoenget i tre veldig enkle setninger. Slik får du et klart fokus/vinkel på saken. Resten av teksten skal kun være en utdyping av dette hovedpoenget. Velg det viktigste hovedtemaet og hold deg til det. Ikke vær altfor opphengt i kronologien i det du har opplevd presenter det mest interessante først selv om det skjedde til slutt. Hovedpoenget skal stå først i saken. De viktigste nyhetene/informasjonen skal alltid stå først, slik at man kan kutte bakfra dvs leseren må ikke lese hele nettsaken for å få med seg poengene. Tittel og ingress må vinne leserens interesse. Kun sånn får man leseren til å klikke seg inn på saken og lese det du har skrevet. En god ingress inneholder både hovedpoenget i artikkelen og frister leseren til å få vite mer. Fint med sitater i saken Det er viktigere å vise frem medlemmenes engasjement og meninger enn dine egne. Se deg selv som en budbringer på vegne av medlemmene. Maks én A4-side Unngå forkortelser. Redd Barna og bistandsuniverset vrimler av forkortelser vanlige folk ikke forholder seg til. UNHCR heter FNs høykommissær for flyktninger. Skal du nevne organisasjonen mange ganger i en sak, skriv forkortelsen i parentes etter første gangen så kan du bruke den. Unngå fagterminologi. Teksten skal være så lettlest som mulig; leseren skal aldri måtte føle seg dum over at det er ord, utrykk og forkortelser man ikke forstår. Forklar heller en ting for mye enn en ting for lite. Mellomtitler hever lesbarheten og drar leseren med over i neste avsnitt. Korte setninger er fint. Da er det lettere for leseren å henge med i svingene. HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 69

70 75 prosent-regelen for identifisering av barn: Hold tilbake noen opplysninger ikke skriv både fornavn, etternavn, bosted, skole og klassetrinn eller alder, slik at ingen skal kunne finne barna vi skriver om og begå overgrep mot dem. Unngå å bruke barns etternavn med mindre det blir helt unaturlig å la være Jens Pettersen fra Bergen vant tegnekonkurranse, men Truls (8) har ønsket seg penger til Redd Barna til bursdagen sin. Presens-trikset: Skal du fortelle om en hendelse i fortiden kan teksten bli mer levende hvis du skriver presens i stedet for fortidsformene av verbet. Show, don t tell vis leseren hvordan noe er i stedet for å fortelle det rett ut. Link gjerne til andre, relevante Redd Barna-saker i teksten din (tenk blogg). Det genererer lesere for andre, eldre saker, pluss at spesielt interessert får tilbud om mer informasjon på Redd Barna-siden uten å måtte lete. 70 HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET

71 Publisering av en god nyhetssak Når du har en sak med bilder Send en e-post til ditt regionkontor med tekst og bilder som vedlegg. For at saken skal kunne publiseres, må du informere om hvem som har skrevet saken og hvem som har tatt bildene. Hvis det er frivillige eller andre voksne (som for eksempel mottaksansatte) som identifiseres med navn og/eller bilde i saken, må disse godkjenne muntlig at denne informasjonen kan legges ut på Regionkontoret sender saken så videre til redaksjonen, som publiserer den. Redaksjonen, eller regionkontorene, kan hjelpe til med å redigere og sjekke skrivefeil og språk. Teksten trenger ikke å være perfekt før du sender den videre. Jo mer ferdig saken er, jo fortere blir den publisert, men er du usikker er det mye bedre å sende inn det du har enn å la være! Når du har en sak uten bilder Hvis dere har hatt en aktivitet du gjerne vil skrive en sak om, men mangler bilder, så kan du ta kontakt med redaksjonen før du begynner å skrive. Det kan være Redd Barna har illustrasjonsbilder i arkivet som kan passe til det du skal skrive om. Men bilder fra aktiviteten det skrives om er alltid best det skaper større nærhet til teksten. Når du verken har sak eller bilder Ta med penn, papir og kamera på neste aktivitet! Og vi oppfordrer alle aktivitetsgrupper til å ha fotografering og skriving til medlemssiden som en fast ansvarsoppgave i gruppen eller å få på plass rutiner som sørger for at ansvaret delegeres til fra gang til gang. Ta gjerne kontakt med regionkontoret ditt dersom du lurer på noe! HÅNDBOK FOR FRIVILLIGE PÅ ASYL- OG FLYKTNINGFELTET 71

72