Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 10 fredag 09. oktober Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS

Transkript

1 NA Næravisa Fant ny familie Student og alenemor Hanne Brevik ønsket seg en reservefamile for seg selv og sønnen Sondre. Dem fant hun gjennom en avisannonse. Side 13 Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 10 fredag 09. oktober Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Kvotebaron? - FrP er harry Flere av elevene fra Volda VGS mener det er harry av elevene ved Ørsta VGS å stemme FrP frem til seier i årets skolevalg. Side 6 Dyre PC-er Skolestarten ble dyrere enn ventet for elevene på Volda vidaregåande. Side 3 Restauranttest Næravisa starter i denne utgaven en ny serie hvor vi tester et nytt spisested. Først ute er Landscape restaurant i Volda. Side15 Knut Grønnevet og hans fiskeribedrift Granit A/S sysselsetter 120 personer i Vartdal. Han er tildelt Norges syvende største fiskekvote. I Nord Norge ser det mørkt ut for flere små kystsamfunn. Uten SPORT: Skjebnekamp for Ørsta - side 12 fiskekvoter forsvinner arbeidsplassene i fiskerinæringen. Men Vartdals bedrift er ingen mektig pengemaskin. Han holder liv i en vestlandsbygd og vil ikke kalles en kvotebaron. Side 5

2 2 NA Næravisa Distrikt og fiske For to dager siden avslørte NRK hvilke fiskere som er størst i landet. Møre og Romsdal var representert med 24 navn blant de 50 største fiskeri-rederne. Regjeringens politiske motstanderne mener det er galt å samle så mye makt på så få hender. Små fiskersamfunn taper og mektige markedskrefter vinner. Norge har et problem. Skal gjøre fiskeri-næringen til en lønnsom industri som kan konkurrere på verdensbasis? Bør fisken bevares som en nasjonal fellesressurs? Næravisas møte med fiskerireder Knut Grønnevet i Vartdal viser at mens fiskevær i Nord-Norge sliter, holder hans bedrift liv i et tradisjonsrikt fiskersamfunn på vestlandet. Det er på tide at man blir enige om en fiskeripolitikk i Norge. Kanskje holdes vi tilbake av en romantisk forestilling om fiskeren på den ytterste nagne ø? En mer aktiv og variert distrikspolitikk kan jo gi den nordnorske fiskeren flere yrkesmuligheter. KM PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 9. september 2005 Homo light Jeg sitter og ser med et halvt øye på fotball, denne sporten av sporter, som får folk til å bli halv- og helgale, som får menn til å neglisjere kone og familie og innbitte tilhengere til å slå hverandre halvt og somme tider helt i hjel. Under et VM leste jeg at en far med spedbarn i fanget, i gledesrus hadde slått hendene opp i været og i prosessen kastet ungen sin ut av vinduet, og dette ikke i første, ei heller i andre etasje. På en skole overhørte jeg nylig en rektor beklage seg over at de hadde satt opp foreldremøte på landskampkveld, fordi ingen fedre da ville møte. Fotball har forrang for podens fremtid. Klart det. På en kveld med et slikt uheldig sammenfall av fotball og foreldremøte ville nok jeg bli den ene særingen av en far som møter opp. Hva ville folk tro? At jeg er en av disse nymotens fedrene i partnerskap, med en lesbisk veninne som surrogatmor og et kjønnsrolleforvirret barn med fine klær og sans for interiør? For heterofile, norske menn skal helst like fotball. Korreksjon. Vi skal digge fotball. Vi skal elske det, som vi elsker mødrene våre, fedrelandet, øl og julebord. Faren min spurte meg en gang hvorfor jeg ikke likte fotball. Han var sikkert redd for at jeg skulle falle utenfor det opphøyde brorskap av ølbælmende tullinger som kun viser følelser hver gang landslaget vinner. For da Norge vant mot Brasil i - 98, viste vi nordmenn hvordan samholdet og nasjonalfølelsen kan nå historiske høyder, kun ved utfallet av en skinnballs lunefulle krumspring. Den gang hadde nok pappa vært stolt. For jeg skrek også, av mine lungers fulle hals, uten helt å vite hvorfor. Det var vel bare synet av et lag som gjorde noe ingen trodde var mulig, som gjorde meg tårevåt og gal som en...ja, en fotballtilhenger. Eller kanskje jeg bare var ung, dum og full. Onsdagens kamp ga hvertfall ingen grunn til gledesbrøl. Kanskje en og annen tåre, men da ikke av den gode sorten. KRISTIAN SLAGSVOLD slagsk@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, redaktør: Kaja Mejlbo, vaktsjef: Astrid Gjøsund Redaksjonen: Sturla S. Hanssen, Åse Toril Holten, Helene Imislund, Arnhild Aass Kristiansen, Helene Larsen, Tore Meirik, Kristian Slagsvold, Torill Ustav Stav, Lars Kristian Tranøy, Kamilla Undrum, Cornelia Wilberg. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: neravis@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 9. september 2005 NYHENDE 3 Pc-press på skolen Elevene ved Volda vidaregåande synes de bærbare pcene er dyre, men ser ingen annen råd enn å kjøpe dem for å henge med i undervisningen. KRISTIAN SLAGSVOLD slagsk@student.hivolda.no Ingrid Vik Henriksen og Gjertrud Langva Skarsvåg ved musikklinja ved Volda videregående skole, forteller at elevene fikk brev om innføringen av bærbare pcer fra rektor i høst. I brevet stod det at skolen ikke kunne presse dem til å kjøpe pc, men at det ville komplisere egen undervisning å ikke anskaffe den. Selv synes de det er mye penger, som kommer på toppen av dyre obligatoriske skolebøker. Burde vært gratis - Jeg synes skolen skal være et tilbud for alle, sier Henriksen. Pcene burde være gratis, eller så kan de som eventuelt ikke har råd falle utenfor. Jentene forteller at en elev spurte hva som ville skje hvis ikke hennes foreldre hadde råd til pc, hvorpå læreren sa at de skulle nok finne ut av det, men uten å gi noen løsning til svar. - Hva med de familiene som har flere barn på videregående? Da er det jo snakk om titusener av kroner, spør Henriksen og Skarsvåg. Ingrid Vik Henriksen og Gjertrud Langva Skarsvåg synes pc er dyrt. Foto: Kristian Slagsvold Foreldrene må betale Flere skoler i landet har denne høsten innført mer eller mindre tvungen bruk av bærbare pc er. I en tid da lærebøkene blir stadig dyrere, gir skolene foreldre enda en skyhøy utgift. Volda vidaregåande skule innfører ordningen i disse dager. I et brev sendt 8. juli i år til de foresatte ved grunnkurs høsten 2005, informerer Volda vidaregåande skule om den nye ordningen med bærbare pc er. Blir en kostnad Skolen anerkjenner at det for eleven og de foresatte vil bli en kostnad og presiserer at skolen ikke kan pålegge elevene å kjøpe eller låne utstyr. For selv om skolen har forhandlet fram en gunstig prisavtale, er utstyret dyrt, både å leie og eie. Leieprisen ligger på 230 og 290 kroner i måneden, for henholdsvis den svakeste og den kraftigste pc en. Herligheten kan også kjøpes for kroner, eller for den kraftigste. Mild tvang Avdelingsleder for norsk og samfunnsfag på skolen, Jørund Fet, sier ordningen kan betraktes som mild tvang, men at reaksjonene stort sett har vært positive blant elevene. Assisterende rektor Ingeborg Øye Dahl, sier de har hatt noen innvendinger mot tiltaket, og at et foreldremøte er satt opp denne uken blant annet med tanke på å få høre foreldrenes reaksjoner. Kunne ikke vente Dahl presiserer at skolens ledelse ikke følte de kunne vente lenger med å innføre bærbare pc er i sin skole av flere grunner. - Mange elever vil bruke og bruker allerede egne bærbare pc er på skolen. I tillegg merker vi press fra private skoler, som allerede bruker pc er i det daglige, i det at våre elever også skal være konkurransedyktige. Det er også krav til IKT i undervisningsopplegget i henhold til Reform-94, noe de bærbare pc - ene vil kunne oppfylle i større grad. Innkjøp av stasjonære pc er er beklageligvis ikke fulldekket, slik at tilbudet blir for dårlig til å dekke behovet på skolen, sier Dahl. Hun forteller videre at den nye ordningen vil åpne for mange nettbaserte læringsressurser, men at det også vil skape utfordringer rundt Assisterende rektor Ingeborg Øye Dahl mener pc-ordningener må til for å møte konkurransen fra private skoler. (Foto Kristian Slagsvold) kontrollen av uheldig bruk av pc - ene. - Det vil alltid oppstå problemer rundt nye medier, vi så jo det med mobilmobbing. Likevel følte vi at tida var kommet, sier Dahl. Millioner til Volda sjukehus Volda sykehus får tildelt 3, 1 millioner kroner i ekstra bevilgninger fra staten. Pengene vil gå til dialysebehandling og flere observasjonssenger ved mottakelsen. Dette for å å bedre behandlingen for pasienter med uavklarte helsetilstander, og til folk med nyreproblemer. Assisterende direktør i Helse Sunnmøre, Jonny Eikrem, er fornøyd med tildelingen av midler. - Nå kan vi tilby en mer effektiv behandling til pasienter som er tilknyttet sykehuset i Volda, forteller Eikrem til Nærnett. Til nå har pasienter med nyresvikt måtte reise helt til Sentralsjukehuset i Ålesund for å få behandling. At Volda sjukehus nå får en egen avdeling for satelittdialyse betyr større selvstendighet og bedre effektivitet for sykehuset. - Pasienter med nyresvikt har behov for svært tett oppfølging i nærområdet, dette vil vi nå være i stand til å tilby disse, sier Eikrem. De to postene vil trolig ha behov for fem til seks nye stillinger. ADQH

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 9. septemper 2005 Trygg katastrofevei Torstein Hjertvik fra Ørsta har bodd i Kyrkjegata i Ørsta siden han var syv år. Først nå får 74-åringen fortau til huset sitt. HANS MARTIN T. RUUD ruudh@student.hivolda.no Andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal, Gunn Berit Gjerde, var på stemmejakt i Ørsta i går. I den anledning kom hun med en budsjettbevilgning tre dager før valget: Kyrkjegata i Ørsta sentrum skal få fortau til 13,5 millioner kroner. - Dette er en marerittvei. Ingen ferdes trygge på denne veien, sier Gjerde til Næravisa. Nå har Samferdselsdepartementet bevilget 13,5 millioner kroner til å lage fortau til den utsatte veien gjennom Ørsta sentrum. Det skal komme 2,6 meter bredt fortau på sjøsiden av veien. Andre siden vil få én meter bredt fortau. Pengene er øremerka, så Ørsta kommune kan ikke bruke million-tilskuddet til noe annet. Byggingen starter neste uke og skal være ferdig innen samme tid neste år. Ikke valgflesk Gjerde hevder hun ikke vet hvorfor FORTAU-LYKKE: Torstein Hjertvik har ventet på fortau i 67 år. (Foto Hans M. Thømt Ruud) pengene kommer akkurat nå, men utelukker ikke at det har med valget å gjøre. - Dette kommer til å skje uansett om Venstre sitter i Regjering etter valget eller ikke. Pengene er allerede bevilga til neste års statsbudsjett, sier hun. Ordfører i Ørsta, Hans Olav Myklebust, innrømmer at Venstre har gjort en god jobb med å skaffe pengene til trygging av Kyrkjegata. - Det er tverrpolitisk enighet om dette i kommunen, men vi har til stadighet blitt nedstemt på Stortinget. Det er kjempebra at dette endelig skjer, sier Myklebust til Næravisa. - Bedre sent enn aldri Torstein Hjertvik bor langs den utsatte veien. Han har ventet på fortau nesten hele sitt liv. - Jeg har bodd her siden jeg var syv år. Det er uholdbart slik det er nå, sier 74-åringen. Han forteller at trafikken har økt kraftig de siste 20 åra. Han ser nå skolebarn som må gå omveier for å komme seg til skolen. Foreldrene tør ikke sende de langs hovedveien. - Det er veldig veldig bra at det skjer noe nå. Bedre sent enn aldri sier jeg, sier Hjertvik. Strid om speleautomatar Det er usemje omkring Norsk Tipping si overtaking av speleautomatante frå ÅSE TORIL HOLTEN holteas@student.hivolda.no HELENE LARSEN larsehe@student.hivolda.no Narvesen har tru på statleg kontroll, men det har ikkje Espen. Eg synest ikkje staten skal ta inn pengar på denne måten. Korleis kan staten meine at speleavhengigheit er gale på den eine sida, og likevel styre drifta ac alle speleautomatane i landet? spør han. Tobarnsfaren i førtiåra står vanlegvis framom speleautomatane i kjellaren på Narvesen i Volda to til tre gongar i veka. Monopol - I periodar har eg spelt for om lag 2000 kroner i veka, men eg prøvar å begrense bruket mitt og ikkje spele for meir enn eg kan misse. Eg har familie og pengane skal jo gå til dei også. Eg veit når eg skal dra i handbrekket. No vil norsk tipping også vere med å dra i handbrekket. Frå nyttår får dei monopol på all drift av gevinstautomatar i Noreg. Det vart avgjort i Borgarting Lagmannsrett 26. august i år privateigde speleautomatar skal bort, og det statseigde selskapet skal plassere ut om lag nye automatar. - Mindre attraktive Speleavhengige som har prøvd dei nye automatane meiner dei er kjedelegare å spele på. Dei blinkande lysa forsvinn, toppgevinstane skal ned frå 2000 til 1500 kroner, og alle automatane blir styrt sentralt frå Hamar. Slik får vi full kontroll over kor mange pengar som blir utbetalt, fortel Arve Sjølstad i Norsk Tipping. - Automatane skal bort frå bensinstasjonar og daglegvarebutikkar. Vi flyttar dei til stader der det er lettare for dei tilsette å ha oversikt. Det meiner Espen er fånyttig. - Eg tvilar på at storspelarane kjem til å spele mindre om dei til dømes flyttar automatane opp frå kjellaren og gjer deg meir synlege. Dei som vil gøyme seg klarar det uansett. Trur på endring Magnus Feiring ved Narvesen er meir positiv til vedtaket. - Eg trur det er bra at Norsk tipping tek over drifta no. Kanskje kjem det nye typar automatar som ikkje skapar avhengigheit i like stor grad som desse gjer, seier han. I fjor bruka nordmenn 26 milliarder kroner berre på speleautomatar her i landet. Espen stadfester at mange brukar mykje pengar i Volda. - På generelt grunnlag vil eg tru at dei som er her jamt brukar rundt 7000 kroner i månaden på automatane. Det er eit tapsprosjekt. Det går ikkje an å manipulere ei maskin som er programmert til å gå med overskot, seier Espen før han innkasserer gevinsten for dagen. Den er på 1300 kroner. - Eg går i banken med dei etterpå, men tek dei nok ut i morgon. POSITIV: Magnus Feiring ved Narvesen i Volda håpar spelinga på automatar vil minke når Norsk Tipping tek over drifta av alle speleautomatar frå nyttår. (Foto: Helene Larsen)

5 Næravisa - fredag 9. september 2005 NYHENDE 5 IKKE KVOTEBARON: Kvoteeier Knut Grønevet (t.v.) er helt uenig i at store kvoter stjeler arbeidspasser. Her med skipperne Bjørn Midtskre (t.v) og Bjørn Vartdal (midten). (Foto: Kristian Slagsvold) KVOTEBARON fnyser av kritikk Knut Grønnevet fra Vartdal er en av norges største kvotebaroner. Han hevder at påstandene om at disse kvotene stjeler arbeidsplasser fra Nord-Norge er tøvete. KAJA MEJLBO mejlbk@student.hivolda.no I Norge finnes det omkring yrkesfiskere. Hvert år får de tildelt fiskekvoter fra Fiskeri- og kystdepartementet. Nylig la NRK ut en oversikt over fiskekvotene, som viser at Norges 100 største redere får tildelt halvparten av Norges totale fiskekvoter. Disse er verdt mellom 16 og 45 milliarder kroner. Listen NRK publiserte viser at 24 fiskere eller fiskeribedrifter i Møre og Romsdal er blant de 50 rederne som har fått de største kvotene. I media har de fått tilnavnet kvotebaroner. Fordeling Motstanderne av en slik kvote-tildelingen hevder at en slik fordeling gjør at små kystsamfunn mister tilgangen til fisket. De blir den tapende part, når den verdifulle fisken ikke er jevnt fordelt langs norskekysten. Flere fiskevær i Nord- Norge sliter fordi arbeidsplasser i fiskeriindustrien forsvinner. - Det kan ikke være mitt ansvar, sier Grønnevet. Norges syvende største kvote - Det kan bli ganske tøft der ute, men det varierer. Skipper på fabrikktråleren Granit, Bjørn Vartdal, forteller om hvordan havet kan være på vei mot Grønland. Det er dit tråleren og et mannskap på 28 mann skal sette kursen. En seks uker lang arbeidsøkt ligger foran dem. Granit er en av tre fartøy hos Granit AS, en bedrift som eies og drives av familien Grønnevet i Vardal. Ørsta-familien har Norges syvende største fiskekvote på nesten tonn. En så stor fiskekvote har en salgsverdi på om lag 120 millioner kroner. Totalt finnes det 13 fabrikk-trålere i Norge. Disse trålerne er så store at de har egne fabrikker om bord, der fisken filiteres og fryses med en gang. - Til sammen fisker fabrikktrålerne 8 % av den norske torskekvoten, sier Knut Grønnevet. - Man får ikke ferskere fisk enn den som kommer herfra, forklarer han. - Dessuten er fabrikktrålerne et supplement til et kystnært fiske på bestander som vandrer langt til havs. Fnyser av kritikken Granit AS fisker sine kvoter på Grønland, i Barentshavet og i Nordsjøen, så langt som vest som Shetlandsøyene. De to skipperne om bord på Granit fnyser litt av debatten som har haglet rundt fiskekvoter. - Det finnes flere sider av saken, og det er for lett å sette alt på spissen, sier Bjørn Målskred. - Ja, vi fisker i havområder utenfor Møre og Romsdal, men får man tildelt kvote, så må man jo fiske der fisken er, legger hans kollega Vartdal til. - Fordeler man vår kvote på alle de ansatte, så blir det jo ikke snakk om så enorme mengder uansett, fortsetter han. - Ingen pengemaskin Vardal i Ørsta kommune er et gammelt fiskersamfunn. Granit AS ble stiftet i 1932, og sysselsetter i dag 120 personer. Dette er hovedsakelig lokale fiskere. I tillegg har virksomheten flere positive ringvirkninger for det lille lokalsamfunnet. - Når vi ligger i land, kreves det for eksempel store mengder vedlikeholdsarbeid. Det skaper også arbeidsplasser, sier Målskred. Ikke sjelden går trålerne i land også i Tromsø. Da benytter de seg av lokale bedrifter til arbeidet som trengs å gjøres. - Dette er ikke en bedrift som har - Vel 2700 av de 8000 registrerte fiskefartøyene får tildelt kvoter. Samtidig har myndighetene gitt 100 av de største rederne, halvparten av det totale antall fiskekvoter. fått noe gratis, sier Vartdal. - Det er snakk om hardt arbeid over mange år. Og det kreves store investeringer. Knut Grønnevet forteller at dersom man skal kjøpe en ny fabrikktråler vil det ligge på 150 til 170 millioner kroner. - Vedlikeholdsarbeid og drift gir også store utlegg. Bedriften går bra, men er ingen pengemaskin, fortel- -Folkets eiendom Torbjørn Trondsen, professor ved Fiskerihøyskolen, reagerer kraftig på myndighetenes kvotepolitikk. STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no Trondsen mener dette er uhørt. -Fiskeriressursene er hele folkets eiendom. Staten gir tidsuavhengige kontrakter til store familieforetak, uten å ta betaling for det. Det er det samme som om å gi bort tomter gratis. Han trekker en parallell til oljesektoren. -Oljeselskaper får også tildelt kontrakter, men de betaler ressursskatt som tilbakeføres til det norske samfunnet. En slik skatt betaler ikke rederne i fiskeriindustrien. Professoren sier at samfunn som tidligere var rike på ressurser, nå får svi. -Ja, tidligere aktive fiskevær som i Vardø, ligger nå brakk, sier Torbjørn Trondsen.

6 6 NYHENDE Næravisa - fredag 9.septemper Harry å stemme FrP Allmennfag-elevene ved Volda vidaregåande skule (VGS) vil ha billigere skolebøker. Yrkesfag-elevene ved Ørsta VGS vil ha billigere bensin. TORE MEIRIK meirit@student.hivolda.no Elevene ved de to videregående skolene i Volda og Ørsta er klare i sine oppfatninger om hvorfor Fremskrittspartiet (FrP) gjorde et brakvalg ved Ørsta VGS, og hvorfor Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (A) gjorde det best ved Volda VGS. - Bygdeharry å stemme FrP Elevene mener det er miljø- og kulturforskjeller ved de to skolene som gjør at valgresultatet ble så forskjellig. - Det er litt forskjell på oss her i Volda som går allmenne studieretninger og de som går yrkesfag i Ørsta, sier Knut Erik Leira Hjelle, som går i 3. klasse ved Volda VGS. - Det er typisk bygdeharry å stemme FrP, legger han til. - Hvorfor det? - FrP er et parti for folk som kjører mye bil og er mye på fest, og som derfor vil ha mindre avgifter. Men det fins viktigere ting enn billig bensin og alkohol, sier Leira Hjelle. Ingen av de fem Voldaelevene Næravisa snakket med er overrasket over at FrP vant skolevalget i Ørsta. - Jeg syns det er trist at FrP vant, sier Gjertrud Langva Skarsvåg. Bensinpris viktig Finn Erik Eiken, Kim Andre Bjørndal og Kjell Stian Kolos Aarsæther går mekaniske fag ved Ørsta VGS. De mener bensinprisene er det viktigste politiske temaet for tiden. SKOLEVALGET 2005 IKKE OVERRASKET: Elevene fra Volda vidaregåande skule er ikke overrasket over at Fremskrittspartiet vant skolevalget i Ørsta. Men de syns det er harry å stemme FrP. Fra venstre: Chenoor Safari, Knut Eirik Leira Hjelle, Oda Bjørke Dypvik, Gjertrud Langva Skarsvåg og Aldin Hodzic. (Foto: Tore Meirik) - Vi kjører både bil og moped, og vi skal ha motor og mekanikk som yrke når vi blir eldre. Derfor er det klart at bensinprisene er et viktig tema for oss, sier Eiken. - Hva tror dere er viktigst for Voldaelevene? - Det er bare nerder og naturfolk som går i Volda. De liker ikke biler, bensin og gass. De vil sikker ha flere bøker, sier de tre karene mer eller mindre i kor. Og det stemmer. - Det burde vært billigere å gå på skole. Pensumbøkene trenger ikke nødvendigvis være gratis, men de kunne godt kostet mindre, sier Volda-elev Gjertrud Langva Grafikk: Helene Imislund Skarsvåg. Voldaelevene syns de har nok penger, Hun tror Ørstaelevene er mindre og mener at politikerne heller - Må bidra til demokratiet opptatt av politikk. bør bruke mer på ungdommen. De tre elevene fra Ørsta hadde ikke - Jeg kjører skateboard, og vi fikk tenkt å bry seg om årets skolevalg, Ønsker økt ungdomsfokus nylig kroner til skateutstyr men det var Voldapolitiker Jon Blant Ørstaelevene er reduserte her i Volda. På samme tid ble det Fredrik Dale (FrP) som fikk dem til skatter og avgifter det viktigste bygd gamlehjem til 200 millioner. å ombestemme seg. politiske temaet. De er mindre opptatt av andre ting. Knut Erik Leira Hjelle. de skulle bruke stemmeretten. Det virker litt urettferdig, mener I Volda var elevene aldri i tvil om - Det er kjekkere når prisene er - Saker og ting er billig nok i - Man må stemme for å holde liv i lavere. Vi er ikke opptatt av så mye Norge. Og det fins jo folk som demokratiet, slår Knut Erik Leira annet, sier Kim Andre Bjørndal. taper på at prisene går ned også, Hjelle fast. sier Oda Bjørke Dypvik. - FrP ikke bygdeharry FrP- og politikervolding Jon Georg Dale syns ikke det er harry å stemme FrP. - Dette er et stempel Frp har hatt en god stund. Vi ønsker valgfrihet og et sterkt nærinigsliv, og vi fører god politikk for alle deler av landet. Hvis inntrykket blant elevene ved Volda VGS er at FrP er harry, da har debatten i Volda slått feil ut, sier han. Dale er ikke overrasket over valgresultatene fra de videregående skolene, men han innrømmer at partiet har store utfordringer i Volda. - FrP har tradisjonelt stått sterkest i Ørsta, som har et mer borgerlig landskap. Men nå er det viktigst for oss å hente ut engasjementet blant elevene i den videregående skolen sier Dale. Varaordfører i Volda, Gunnar Strøm (SV), mener resultatet fra skolevalgene i Volda og Ørsta er et godt bilde på hvordan de to stedene har utviklet seg i forskjellige retninger. - Volda er mer urbant, med blant annet 3000 studenter. Ørsta er fortsatt et typisk industri- og jordbrukssamfunn, og det gjenspeiles i valgresultatet, sier Strøm. Han legger til at reduksjon av bensinpriser er en meningsløs diskusjon. - For det første er bensin i Norge IKKE HARRY: FrPs Jon Georg Dale kjenner til harrystempelet, men mener det er feil. (Pressefoto) billigere i forhold til lønnsnivået enn i mange andre land. Dessuten er det viktigere å fokusere på miljøet, og derfor er det meget korttenkt å sette ned bensinprisene, sier han.

7 Næravisa - fredag 9. september 2005 NYHENDE 7 For deg som fortsatt lurer Næravisa har pratet sunnmørspolitikere på fylkeslistene i Møre og Romsdal. Vi ba dem svare på spørsmål som angår hverdagen i fylket. Dette er hva partiene vil gjøre for deg. KAMILLA UNDRUM undruk@student.hivolda.no Ingrid Opedal, Volda -Prisnivået på strøm og bensin må utgjevnes slik at distriktene ikke selv betaler fraktprisen. Kollektivtrafikken må styrkes, men enn så lenge skal årsavgiftene for bil reduseres for utkantnorge. Volda og Ørsta vil få en merkbar reduksjon. SV er i mot bygging av gasskrsftverk og utbygging av flere store vassdrag. -kontantstøtten skal avvikles i løpet av neste stortingsperiode. I stedet vil SV innføre makspris på 1750 kroner i alle barnehager. I Volda er det i dag full dekning og en pris på 2750 kroner. SV vil ha denne ned. -Sv vil ha slutt på skattelette. Vi vil innføre skatt på aksjeutbytte. Opedal etterlyser de gamle sunnmørskapaitalistene som tok sosialt ansvar og spyttet utbyttet inn igjen i utvikling og produksjon. Personer med inntekter under skal betale mindre skatt, mens de som tjener over skal få økte skatter. Ola Perry Saure, Ørsta -Sp skal være garantister i en rødgrønn regjering for at kontantstøtten ikke avvikles over natten. Vi sier ja til makspris i barnehagene etter at full dekning er oppnådd. -De høye strømprisene skal komme næringslivet til gode. Norge bør dra fordel av sine rike energiforekomster. -Skattepolitikken må bli mer rettferdig. Det må bli slutt på skattelette for de høyt lønnede. Skattepolitikken skal gjøre det mer interessant å investere. Veiutbygging i distriktene skal gjøre det mer lønnsomt å etablere her. -Ved mer penger til kommunene skal den offentlige skolen rustes opp. Venstre er i mot kommersielle privatskoler. Barneskolene på sunnmøre skal pusses opp. -Helsesektoren skal styrkes ved bedre kommuneøkonomi. -Landbruksstøtten skal vesentlig heves slik at også mindre bruk får dar nytte av denne økonomiske ordningen. I Ørsta har senterpartiet tidligere hjulpet til med kjøp av melkekvoter. -Bøker i den videregående skole skal være gratis. -Landbruksstøtten skal ivaretaes som en del av distriktspolitikken, men brukene må tvinges til å drive mest mulig lønnsomt ved å slå seg sammen. -Gratis skolebøker prioriteres ikke. I stedet skal det satses etterutdanning av lærere. Flere skolebygg i Ørsta og Volda må pusses opp. Jostein Bjarne Bjørdal, Ørsta -Kontantstøtten skal opprettholdes. -Bensinprisene må bli lavere. Gasskraftverk må bygges, og både store og små vassdrag i Møre og Romsdal må bygges ut. Prisene skal ikke utgjevnes. -Skattenivået skal ned. På sikt skal kommunene selv styre sin egen skattepolitikk. Formueskatt og arveavgift skal bort. Bedrifter skal ikke betale skatt på annet enn det de tar ut i utbytte eller lønn. - Høyre er skeptiske til prisregulering av barnehagene. Det skal settes et tak, men det viktigste er full dekning og mangfold -Benisnprisene må senkes. Møre og Romsdal må få gasskraftverk, med eller uten CO2- rensning. Vassdrag må utbygges og energinettet utvides. -Den offentlige skole skal prioriteres, men må gjøres mer lønnsom ved å slå sammen små skoler. Høyre er for oppretting av privatskoler, det et mangfoldet som er viktigst. -Skattenivået skal senkes. Formueskatten og boligskatten skal vekk og minstefradraget heves. Næringslivet skal få halverete skatter. I Møre og Romsdal går Høyre inn for å sette av mer penger til veiutbygging for slik å styrke næringslivet. -Høyre vil bevare dagens landbruksstøtte, men ser helst at det blir færre og større bruk. -Høyre er skeptiske til prisregulereing av barnehagene. Det skal settes et tak, men det viktigste er full dekning og mangfold. -Det skal ikke opprettes noen makspris for barnehager. Prisen må justeres ut i fra inntekt. Hans Andre Sørvik; Ørsta - Kontantstøtten skal fjernes når full barnehagedekning er oppnådd. - Prisen på strøm og bensin skal ikke reguleres. Møre og Romsdals underskudd på enegi skal dekkes ved å bygge gasskraftverk, med eller uten CO2- rensing. Utbygging av vasskraftverk i fylket skal fortsette. - AP er i utgangspunktet mot privatskoler. Den offentlige skolen må heller styrkes. Småskolene må ha råd til fortsatt drift, - I stedet for skattelette vil AP bruke penger til å styrke skolene. Avskrivningsregler for næringslivet vil gjøre det lettere for dem å fornye seg. -Helsesektoren skal styrkes ved å bevilge seks milliarder mer til kommunene. Sykeshuset i Volda må få penger til å besette den ledige barnelegestillingen, og driften skal tilbake til regionalt nivå. Kommunale og private skoler skal motta like mye økonomisk støtte. Også kommersielle privatskoler skal kunne starte opp. -Eldreomsorgen må få mer penger. - Landbruksstøtten skal opprettholdes, bøndenes rammevilkår er viktige. - Makspris for barnehager skal innføres etter at full dekning er nådd. -Dagens alkoholpolitikk skal stå uforandret. -Landbruksstøtten skal økes. Det skal være lønnsomt å drive landbruk også i liten skala. Driften skal vris i miljøvennlig retning. -Skolebøker skal være gratis videregående skole. Arild Iversen, Volda -Kontanstøtten skal heves. I tillegg må det arbeides for full barnehagedekning, deretter en maksprisordning. -Innen helse skal det legges stor vekt på eldreomsorg. Det må bygges flere instutisjoner og færre omsorgsboliger. Slik blir eldreomsorgen mer effektiv. I Volda tar KrF mye av æren for at halvparten av kommunens lån er gått til eldreomsorg. Sykehuset i Volda må få større resurser. -KrF støtter seg til forskning som sier at tilgang og pris er avgjørende for forbruket når det gjelder alkoholpolitikken. Dagens høye alkoholpriser skal opprettholdes. I Volda stemte KrF i sin tid i mot øl i butikkene. -Alkoholprisene må senkes til svenske priser og vin skal selges i butikk. Petter Åsmund Løvik, Volda -Kontantstøtten skal bevares. Eli Skaatun, Ulstein -Kontanstøtten skal bevares. -Bensinprisene må ned, men først og fremst må kollektivtrafikken i fylket bedres. Timesbussen til Kristiansund var venstres hjertebarn. De resterende vassdragene i Møre og Romsdal må fredes, og gasskraftverk kan bygges kun bygges med CO2- rensing. - Innen helse skal det satses på lokal sykehusene. Det skal bli færre institusjoner og mer individuell omsorg. -Venstre vil bruke mer skattepenger på forskning og utvikling. Bedrifter skal få en lettere oppstart ved at papirmøllen minskes. Dette vil gjøre det letter for grundere på Sunnmøre. Penger må settes av til rassikring. -Dagens landbruksstøtte skal opprettholdes. - AP går inn for gratis skolebøker. - Alkoholprisene kan gjerne også senkes for å hindre handelslekkasje. Målet er at alle kommuner skal ha eget vinmonopol, også Volda Balanserte investeringer For å kunne gjøre gode investeringer bør du være en god blanding av våghals og pyse. Det har to forskere ved Stanford University kommet fram til, dette skriver forskning.no. Disse to refleksene styres av to ulike områder i hjernen, og det viser seg at de som har en god balanse mellom disse områdene gjør de beste investeringene. Men pass på om du blir fristet med store premier for å satse stort. Det kan tippe hjernen over i

8 8 PORTRETT Næravisa - fredag 9.septemper 2005 Gunn Berit Gjerde: Sympatisk hissigpropp Hun forventer effektivitet, men kan også være lettrørt. AV CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no Navn: Gunn Berit Gjerde Representerer: 1. kandidat fylkeslista i Venstre Møre og Romsdal, er i dag ordfører i Hareide kommune. Født: 28. april 1954 i Ulsteinvik Personlige preferanser Hva er den siste boka som gjorde inntrykk på deg? Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón. Det var på en måte en bok om en bok med mye menneskekunnskap. Hva er din favorittmat? Eit godt fiskemåltid laget av dypvannsfisk på Maki i Fosnavåg med en god fikendessert til. Whisky eller likør? Ingen av delene! Hva er den beste lukten du vet om? Lukten av sjø. Salt og frisk lukt av sjø renser opp. Jeg kunne nok ikke ha bodd i innlandet. Hvem er den siste personen som gjorde inntrykk på deg? Eva Joly. Hun har gjort et utrolig arbeid med å avdekke korrupsjon. Handlinger Hva er det første du gjør når du kommer hjem fra jobben? Da sparker jeg av meg skoene, tar på meg joggebuksa og roper på den yngste sønnen min for å få en god klem. Hvis du kunne gjort noe annerledes i livet, hva ville det være? Mmm kanskje lyttet mer til magefølelsen og styrt livet mer bevisst. Iblant kan det føles som å være drivved på urolig sjø. Følelser Hva irriterer deg aller mest? Jeg er nok litt utålmodig av meg, ja. Hvis folk maser og ikke blir ferdige, kan jeg bli irritert og ikke alltid være like flink til å få med meg baktroppene. Liker nok best at ting blir gjort effektivt, hehe. Hva er ditt typiske hverdagsdilemma? For lite tid! Noen ganger skulle jeg ønske at døgnet var lengre, sukk. Hvor ille er snorking på en skala fra en til ti? Hehe, det aner jeg ikke noe om! For jeg sover tungt om natta. Det har kanskje hendt én gang at jeg drømte om en okse som rautet så fælt at jeg våknet. Men det var nok ingen okse, men mannen min som snorka. Hva får deg til å gråte? Gode filmer og gripende bøker. Da kan jeg tute litt. Folk rundt meg sier jeg er en person det er lett å lese på ansiktet. Jeg kan også bli veldig rørt av reportasjer fra u-land eller når jeg møter mennesker som har det vanskelig. Er nok ikke så flink til å sku av. Betraktninger Er det sant at sunnmøringer er gjerrige? Noen er vel det. Men ikke alle! Mange sunnmøringer er de mest generøse man kan finne. Det kan være frustrerende når kommunen er gnien. Og mennesker som er gjerrige privat, er jeg ikke veldig begeistret for. Har dagens tenåringer det lettere eller verre enn i din tid? Verre! Selv om de i dag har så mye materielt sett, er jeg sikker på at de har det verre på andre måter. Vår verden var så avgrenset. I dag blir ungdom bombardert med impulser og påvirkning. Da er det mye vanskeligere å ta stilling til hvem man skal være. Har du noen komplekser? Før hadde jeg komplekser for fregnene mine. Da jeg var liten prøvde jeg til og med å skjære dem vekk! For ikke så lenge siden var det en mann som kommenterte at jeg så mye bedre ut på valgbrosjyren enn i virkeligheten. Da jeg var tenåring ville jeg kanskje ha vært mer hårsår for noe slikt, men i dag kan jeg jo bare le av det. Hva er den mest sexy kroppsdelen på en mann? Oj, det var et vanskelig spørsmål. Mmm hvis du mener med klær på, må jeg si hendene og underarmene!

9 Næravisa - fredag 9. september 2005 PORTRETT 9 Eli Sollied Øveraas: Bestemor med fartsbot Hun er bestemor med prikk på førerkortet. Hun har evnen til å se det komiske i alvoret og mener snorking er skikkelig ille. CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no Navn: Eli Sollied Øveraas Representerer: Senterpartiet, sitter i dag i Familie-, kultur- og administrasjonskomitéen på Stortinget Født: 15. august 1949 i Ørskog Personlige preferanser Hva er den siste filmen som gjorde inntrykk på deg? Mors Elling. Fordi den handler om vårt menneskesyn som kan være fordomsfullt. Hvem er den siste personen som gjorde inntrykk på deg? Det ene barnebarnet mitt da jeg sto på valgstand her forleden. Han kom bort og satte seg på fanget mitt som den selvfølgeligste ting mitt mellom masse folk. Når du er ni år er det ikke alltid like kult å anerkjenne bestemor blant vennene sine. Hvor kunne du tenke deg å reise? Afrika. Og da mener jeg ikke på badeferie. Det er lett her i Norge å ta ting som en selvfølge. Måtte ta meg selv i det for ikke så lenge siden da bilen måtte på verksted og jeg syntes det tok lang tid å fikse problemet. Whisky eller likør? Likør. Helst av den søte sorten som Tia Maria eller Curaçao. Handlinger Har du noen gang fått parkerings- eller fartsbot? Ja, begge deler og prikk til og med! Tror det er et par parkeringsbøter og en fartsbot. Men den siste boten fikk jeg fordi søsteren min som har Downs syndrom var så forferdelig ute av seg etter vår fars begravelse, at det gjaldt å komme seg av gårde fort. Men jeg vil understreke at det ikke er noen unnskyldning, bare en forklaring. Hva er det hyggeligste du kan gjøre sammen med familien din? Et godt måltid mat. Særlig å grille masse mat. Et lass av kjøtt, fisk og salat med barn, barnebarn og svigersønner. Hvis du var president i USA akkurat nå, hva ville du gjort? Ta tak. Sørge for penger til gjenoppbygningen i Gulfen og sikring av dikene. Sørge for bedre sosiale rettigheter for de som mangler pensjons- og sykeforsikring. Irritasjoner Hva irriterer deg aller mest? Myggestikk! Jeg er allergisk og det er skikkelig plagsomt om sommeren. Ellers blir jeg utrolig provosert når partier som stemmer mot et forslag på Tinget, nå i valgkampen kjører en liknende sak som valgflesk. Hva er det mest byråkratiske du vet om? Sendrektighet i systemet. Det er altfor komplisert og vanskelig for eksempel i byggesaker når en sak må innom flere ulike etater og instanser. Hvor ille er snorking på en skala fra en til ti? 10 pluss! Med eks-mannen måtte vi iblant sove på skift i stua på grunn av snorking. Følelser Hva gjør du for å slappe av? Tar en bok, legger bena på bordet og tar en røyk. Hva får deg til å le? Jeg er ganske lettledd. En god historie eller en god diskusjon kan være nok. Jeg husker lange diskusjoner ved kjøkkenbordet som plutselig blir ganske så komiske. Hva får deg til å gråte? Triste filmer. Eller når jeg er sliten. Den siste bursdagen min var en skikkelig drittdag hvor alt hopet seg opp. Bilen måtte på verksted, PC en streika og det var en debatt om gasskraftverk. Da det plutselig kom bud på døren med blomster fra barna mine, begynte tårene å trille. Når føler du deg snill og god? Når jeg besøker min gamle mor. Det høres kjempeegoistisk ut, men hun blir så glad for besøk. Så når jeg endelig kan være hos henne et par dager, føler jeg at det er verdt all den dårlige samvittigheten. Betraktninger Har dagens tenåringer det lettere eller verre enn i din tid? Tror verre. Økonomisk er det nok lettere. Men dagens ungdom møter store krav både fra andre og til seg selv når det gjelder kompetanse og utdanning. Det er også klart større press i forhold til merkeklær og produkter. Har du noen komplekser? Nei, tror ikke det. ikke bevisst i alle fall. Hvem var ditt barndoms idol? Tommy Steele. Jeg hadde plakater, plater og til og med et smykke med bilde av ham! Hva er den mest sexy kroppsdelen på en mann? Øhh det første som faller meg inn er rompa. Men jeg tror jeg heller vil si hoftene. Det er noe med helheten der. Gangen liksom. Måten en mann går på viser ganske mye personlighet.

10 Ved borgelig regeringsalternativ : Vinneren o 10 NYHENDE Næravisa - fredag 9.septemper 2005 Martin Brænne, deleier i Brænne Brus og tidligere kommunestyrerepresentant for Høyre, ser ikke på seg selv som verken vinner eller taper ut i fra hvordan valgutfallet blir. ASTRID GJØSUND gjosua@hivolda.no - Jeg tror ikke det er noen katastrofe for verken landet eller meg selv om den rød-grønne eller borgerlige blokken vinner, og heller ikke at det i det store og hele har så mye å si. I hvert fall ikke om man sammenligner med land med så mye større forskjell mellom fattig og rik. Personlig har jeg det utrolig bra og ingen store bekymringer over hvem som vinner. Så lenge jeg har helse, gode venner og slipper å sloss med naboen, er det ikke så viktig. - Vi er for misfornøyde Og Brænne er nettopp opptatt av hvordan vi blir stadig mer misfornøyde jo mer vi har. - Den materielle velstanden er så voldsom stor, vi har det så ualminnelig bra her og så lite å klage over. Men det virker bare som om jo mer vi ser av andres elendighet, bare blir desto mer misfornøyde selv. Dette synes jeg er trist. I tråd med dette mener også Brænne at den største utfordringen vi i dag står overfor, er å endre fordelingen av velstand i verden. FAKTA - Dagens regjering består av Høyre, Krf og Venstre. - En viktig kampsak for regjeringen er økt skattelette. - Jobber for kontantstøtten - Har økt valgfrihet som valgspråk - Dagens regjering hadde 28,3% oppslutning på MMIs partibarometer for august. - Jeg ser på verden som én stor arena, hvor alle lever i et fellesskap. Da tror jeg ikke vi kan fortsette å ha så store ressursforskjeller stort lenger. Det er et stort tankekors når vi lager ramaskrik over at det kommer polakker hit og plukker jordbær for 15 kroner timen fordi vi føler oss truet over at de tar våre arbeidsplasser. Det sier jo litt om hvor lite villige vi er til å dele av vår velstand. Men i dette spørsmålet tror jeg det er bred politisk enighet og at det ikke spiller noen rolle hvem som vinner. - For populistisk og problemfokusert Brænne tror heller ikke det hjelper på misnøyen at politikerne er så problemfokuserte. - Hele valgkampen har dreid seg om å fordele skyld og underholde. Dette tror jeg bare bidrar til misnøyen. Jeg føler meg rett og slett litt snytt for den analytiske debatten og for de politiske sakene de ulike partiene står for. - Men som tidligere høyre-politiker kommer du kanskje uansett til å stemme høyre? - Jeg havner nok på borgerlig side. Hvorvidt jeg kommer til å stemme høyre, vil jeg ikke si noe om, men det er aldeles ikke gitt. Men jeg tror jo det beste for næringslivet er å fortsette med den regjeringen vi har. Dette kommer først og fremst av den utfordringen det er å hele tiden måtte forholde seg til nye rammevilkår. At disse stadig endres, bidrar til usikkerhet, og ikke minst følger det store kostnader med dette. Men i forhold til stabiliteten tror jeg faktisk det største problemet ligger i det politiske systemet. Jeg synes en regjering skal måtte ha flertall i ryggen. Og dette er jo også et problem ved dagens mindretallsregjering. Fylkessekretær for Møre og Romsdal Høyre, Hans-Olav Solli, mener alle vil vinne på en fortsatt borgerlig regjering. FORNØYD: Martin Brænne vil fortsette å være fornøyd uansett hvem som 12. september stikker av med seieren. (Foto: Astrid Gjøsund) -Vi lover fortsatt fokus på verdi- - Ingen taper skapning som grunnlaget for velferd, det er dette som gir rammevilkårene og grunnlaget for trygge arbeidsplasser. I Møre og Romsdal har vi siden Stoltenbergs tid gått fra pessimisme til optimisme, nå går jo næringslivet så det griner. Hvorfor gå tilbake når alt går så mye bedre nå? Men Solli sier at regjeringen også er opptatt av de som faller utenfor samfunnet. -De rød-grønne vil ha så mange ordninger som alle skal få litt av, de smører alt ut over. Vi vil hjelpe de som virkelig trenger det. Men i motsetning til de rød-grønne, lover vi ikke i hytt og pine uten å sitte på pengene. Det vi lover er å fortsette vår politikk som har vist seg å være god for landet. Og når det gjelder for eksempel skattelette, så gagner jo ikke det kun de som har mest fra før, som Arbeiderpartiet hele tiden hevder. Det samme gjelder den lave renten. For eksempel er de fleste småbarnsfamilier sterkt avhengig av lån. Det er viktig at politikken gagner industri, arbeidsplasser og småbarnsfamilier heller enn de eldre, og de eldre har jo også gjerne allerede mye penger i banken. -Er det noen andre som kan bli tapere på et borgerlig regjeringsalternativ? -Det er umulig å si at noen blir tapere, det legger ikke vi opp til. Vi skal fange alle. -Men om du må trekke frem noen det kanskje kan gagne å stemme sosialistisk heller enn borgerlig? -Det er mulig at enkelte i sterkt subsidierte næringer, som bønder, kanskje vil se på seg selv som tapere. Men så lenge vi er i samarbeidsregjering med Venstre, vil jeg jo uansett si bøndene blir tatt godt vare på.

11 Næravisa - fredag 9. september 2005 NYHENDE 11 g taperen Hvis den nåværende regjeringa blir sittende etter valget, frykter Per-Bjarne Skarstein at han må gi opp gårdsdrifta i Volda. TORILL USTAD STAV stavt@student.hivolda.no Per-Bjarne Skarstein er bekymra for hva som vil skje med gården med 80 kyr og ei geit om den borgerlige regjeringa blir sittende i 4 år til. Selv om dette er en over middels stor gård har han slitt for å få den til å holde seg lønnsom. - Om det fortsatt blir kuttet i landbrukssubsidiene, eller Høyre får gjennom sitt ønske om å fjerne dem helt, vil det bli kroken på døra for oss, sier han. Skarstein har jobb ved siden av gårdsdrifta, og blir ikke så hardt rammet av lavere subsidier, men han merker konsekvensene. Nedgang blant bøndene - Vi har måttet øke produksjonen vår, ellers hadde vi ikke kunnet fortsette, men det betyr mer arbeid med den samme lønna, forteller Per-Bjarne oppgitt. I følge ham har det aldri vært så stor nedgang på antall bønder i Norge som etter at den borgelige regjeringen kom til makta. Alle norske bønder mottar støtte fra staten, og Per-Bjarne vet at hele næringa rammes av de senkede subsidiene. Stemmer for ny regjering - Jeg kan godt kjenne meg igjen at Høyre mener vi bønder er blant de som taper på en borgelig regjering, BEKYMRET: Per-Bjarne Skarstein er redd han kan bli nødt til å kvitte seg med Dagros og de andre kyrne om regjeringa blir sittende etter valget. (Foto: Torill Ustad Stav) sier Skarstein. Han mener at det ikke vil være mulig å drive landbruk i Norge uten støtte fra staten, og at mange på vestlandet kommer til å slite dersom subsidiene blir minsket ytterligere. Per-Bjarne Skarstein er klar på at han kommer til å stemme for en ny regjering neste uke. Senterpartimann - Senterpartiet er mitt parti, og selv om de vil bli det minste partiet i ei ny regjering, vil de nok kunne påvirke litt, mener han. Landbrukspolittikken er det som har interessert Per-Bjarne mest under valgkampen, men han synes ikke bøndenes kår har vært særlig framme i årets valgdebatt, med unntak av hos Senterpartiet.. - Etter valget håper jeg på litt mer stabilitet. Og en pris på varene som gjør at det fortsatt er lønnsomt for oss å drive, sier Skarstein, som syns det har vært vanskelig å drive gårdsdrift den siste tida. Kongshaug til tinget Venstre tar utjevningsmandatet. Arbeiderpartiet taper terreng. STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no Venstre gjør et kraftig hopp på Sentios siste meningsmåling, og har nå seks prosent oppslutning på landsbasis. Ifølge Guro Stavn ved Institutt for samfunnsforskning vil dette føre til en forskyvning i mandatsfordelingen i Møre og Romsdal. Venstres Leif Helge Kongshaug ligger an til å få utjevningsmandatet. Dette betyr at Arbeiderpartiets Svein Asbjørn Gjelseth ser ut til å miste stortingsplassen på oppløpssiden. Ellers er det ingen endringer i forhold til målingen Næravisa presenterte i onsdagens utgave. Om siste måling blir resultatet på valgdagen, vil følgende partier representere Møre og Romsdal på Stortinget: SV (1), AP (2), V (1), KrF (1), SP (1), H (1) og FrP (2). I MEDVIND: Leif H. Kongshaug seiler mot stortingsplass.

12 12 Ørsta i bunnstrid: SPORT Næravisa - fredag 9. septemper 2005 Må vinne i kveld Frykter stortap Volda-trener Jan Rune Teigen håper trenden med storseier hjemme og tap på bortebane mot antatt dårligere lag ikke fortsetter i dag. TORE MEIRIK meirit@student.hivolda.no MÅ TA POENG: Ørsta-spillerne Kai Robin Myklebust, Kai henning Leira og Sigurd Nybø er avhengige av poeng i kveldens bortekamp mot Bergsøy for å holde liv i drømmen om å beholde plassen i 3. divisjon (Arkivoto: Møre-Nytt). Ørsta er avhengig av poeng for å sikre plassen i 3. divisjon. Det er også Bergsøy, som Ørsta møter på bortebane i dag. TORE MEIRIK meirit@student.hivolda.no - Det kan bli krise hvis det går dårlig i dag. Bergsøy er enda mer avhengig av poeng enn vi er, så det kommer til å bli en knalltøff kamp, sier Ørsta-trener Einar Arne Roth. I akutt nedrykksfare Ørsta ligger på 9. plass i 3. divisjon avdeling 17. Bergsøy ligger sist, men bare to poeng bak Ørsta. Laget som ligger i bunn av tabellen ved sesongslutt rykker garantert ned, og laget som kommer nest sist rykker ned hvis vinneren av serien rykker opp. Tre kamper gjenstår før kveldens oppgjør. - Målet vårt er å berge plassen i divisjonen. Det tror jeg vi greier. Men jeg er skeptisk til kampen i dag. Det kommer til å bli mye kjemping og kriging, med masse dueller. Forhåpentligvis er vi bedre spillemessig, men Bergsøy er kjent for å krige seg til seier, sier Roth. Aam og Riise fortsatt ute Kveldens kamp kan bli spilt på grusbane på grunn av regnet. Det kan være til fordel for hjemmelaget. Brødrene Hallgeir og Pål Arne Aam og Johnny Riise er fortsatt ute med skade, og stiller ikke i dag. Men resten av laget er med. TABELLEN: 3. divsjon avdeling 17, 8. september (Illustrasjon: Norsk Tipping). Etter dagens kamp har Ørsta igjen hjemmekamp mot Blindheim/ Emblem og bortekamp mot Valder. - Blindheim-kampen bør vi vinne, men også de kjemper i bunnen og har alt å spille for. Bortekampen mot Valde blir verre, men vi kan vinne den også. Forhåpentligvis er vi på trygg grunn ved sesongslutt, sier Roth. HÅPER PÅ SEIER: Ørsta-trener Einar Arne Roth håper på seier i dag mot bunnlaget Bergsøy, men frykter at det kan bli vanskelig. (Foto: Møre-Nytt) - Det blir en tøff match mot Valder. Selv om vi vant 4-0 hjemme, har vi ikke akkurat god bortestatistikk mot lagene vi har slått på hjemmebane i år, sier teigen. Mot bunnlagene Stranda og Bergsøy vant Volda 9-0 og 6-0 på hjemmebane. Men borte tapte de 3-0 og 3-1 mot de samme lagene. Hjemmemøtet med Valder endte med Voldaseier Det er aldri lett å møte et så innsatsvillig lag som Valder. Men vi bør ta poeng for å nå målet om 2. plass i avdelingen. Volda har igjen bortekamp mot Aalesund 2 og hjemmemøte med Skarbøvik. - Det er to tøffe kamper, og med bare tre poeng ned til Spjelkavik på 3. plass er det klart vi må ha poeng, sier Teigen. Hvis Volda når målet om 2. plass har de en teoretisk sjanse for å rykke opp. Aalesunds eliteserielag må nemlig beholde plassen i den øverste divisjonen for at Aalesund 2 skal kunne rykke opp til 2. divisjon. Klart for hjortejakt Lørdag går klarskuddet for høstens hjortejakt. - I Volda alene skal det felles nesten 1000 dyr, forteller Hans Martin Dypvik, leder i Volda og jeger- og sportsfiskerlag. Volda og Ørsta kommune er kjent som ett av de største hjorteområdene i Norge. - I år regner vi med at jegere kommer til å delta i hjortejakta i Volda og Ørsta, sier Dypvik. Jakta foregår hovedsakelig i skumringstimene. Det vil si mellom klokka 6 og 7 om morgenen og mellom klokka 19 og 21 på kvelden. Alle som vil delta på hjortejakta må ha avlagt jegerprøven. I tillegg må alle jegere skyte 30 prøveskudd på blink før de er klare for årets jakt. Hjortejakta i Ørsta og Volda foregår fram til 15. November. TUS

13 Næravisa - fredag 9. september 2005 NYHENDE 13 Bill.mrk. ekstrafamilie Hanne Brevik var på jakt etter en ekstra familie til seg og sønnen mens hun studerer i Volda. Hun fant dem gjennom en annonse i avisa. TORILL USTAD STAV stavt@student.hivolda.no Tre gutter løper rundt på gulvet inne på Viva Volda. Ved et bord i hjørnet sitter to kvinner og prater. Det kan se ut som de er gamle venner, men i virkeligheten er det bare en time siden de møttes for aller første gang. På tirsdag satte Hanne Brevik inn en annonse i lokalavisa Møre-Nytt hvor hun søkte etter reservebesteforeldre til sønnen Sondre. Kristin Skjeret Stennes og mannen var de første som svarte. - Jeg vet ikke helt hvordan jeg kom på idéen med å sette inn en annonse, men hadde tenkt på å se etter noen som kunne fungere som en reservefamilie for meg og Sondre når vi kom til Volda, forteller Hanne. Besteforeldrene på mors og farssiden bor fire og en halv time unna i Kristiansund og Sunndalsøra. - Pappa syns jeg er litt rar siden jeg gjør dette, men mamma syns det er tøft gjort, forteller Hanne. Ønsket familie med barn Hun skal gå Barnevern ved Høgskulen i tre år, og ville ha noen som kunne være til hjelp med sønnen når skolearbeidet tårnet seg opp, og noen hun kunne sosialisere med. - Derfor er jeg glad aldersforskjellen mellom Kristin og meg ikke er så stor. Jeg brukte egentlig ordet reservebesteforeldre fordi jeg ikke visste hvordan jeg ellers skulle forklare det. Hanne innrømmer at hun egentlig ønsket seg en familie med barn, så Sondre hadde noen å leke med. Det ser ut som planen har virket. Ved første øyekast er det umulig å se hvem av de tre guttene som faktisk er søsken. Sondre på fire og John på tre løper rundt og leker sisten. Sondre har allerede begynt sine første forsøk på tegnspråk, slik at han kan snakke med Per-Kristian på ni. Spent ektemann - Det var egentlig mannen min som reagerte på annonsen først, og han brukte ikke lang tid på å overtale meg, forteller Kristin. Hun og mannen kunne god tenke seg en stor barneflokk,men siden økonomien ikke strekker til for en ungeflokk på sju, syns de det er hyggelig å kunne låne en ekstra nå og da. - Jeg var spent på å møte både mor og barn, sier Kristin. - Men dette har jo gått veldig bra. Nå er det mannen min som er mest spent. Han kunne ikke være med i kveld, men har sendt ørten meldinger i løpet av kvelden, smiler Kristin og plukker opp mobilen i SØKTE FAMILIE: Hanne Brevik og sønnen Sondre søkte etter en familie i Volda som kunne tilby noen nye vennskap, og hjelp til barnepass i en travel studenthverdag. Det tok ikke lang tid før de fikk svar. (Foto: Torill Ustad Stav) det en ny melding tikker inn. - Kanskje jeg kan svare på den neste for deg, ler Hanne. Vil satse videre - Er det bestemt nå at dere skal satse videre på dette? - Ja, jeg spurte akkurat Kristin om hun tror dette kan bli bra, og vi har avtalt å møtes snart, kanskje til helga, forteller Hanne. Hun er veldig fornøyd med utfallet av avisannonsen sin. Også hun var spent før møtet, men tror nå hun har tatt det riktige valget. - Kanskje jeg også kan fungere som kontakt mellom andre familier, og studenter med barn, foreslår Hanne, som tror det er flere andre studenter som kunne trenge en ekstra familie her i Volda. Men første punkt på lista er å bli kjent med sin egen lånefamilie. - Jeg håper vi kan bli litt som en ekte familie som finn på ting i lag, avslutter hun smilende. Det virker i alle fall som Sondre, John og Per- Kristian synes det er helt greit. FUNNET: Sondre(foran) brukte ikke lang tid på å finne seg til rette sammen med den nye reservefamilen. Her sammen med John, Kristin og Per-Kristian. (Foto: Torill Ustad Stav)

14 14 Næravisa tester lokale restauranter: KULTUR Næravisa - fredag 9. septemper 2005 Kinamat med kniv og gaffel Det verste regnet har gitt seg for kvelden, men det er godt å komme innendørs. Vi har tatt veien til restaurant Landscape i Volda for en hyggelig middag. Servitøren som møter oss sier at vi kan velge det bordet vi vil ha. Vi må ta med oss menyen selv. Kinarestauranten Landscape ligger midt i Volda sentrum. Det er halvfullt når vi kommer. Vi velger et bord ved vinduet. - Det er fin utsikt her, erklærer Kniv og titter ut av vinduet. - Og en rolig atmosfære med lav bakgrunnsmusikk. - Men rommet er litt stort, mener Gaffel. - Det kunne vært koseligere med litt mørkere farger. Ellers er interiøret bra. De nødvendige kinesiske lampene i taket og vifter og drager på veggene. Servitøren kommer bort etter et par minutter. Hun tenner lyset på bordet, er hyggelig og serviceinnstilt. Kniv velger en forrett med vårruller, Gaffel ber servitøren anbefale en litt sterk hovedrett. De har en rikholdig meny, med mange kinesiske retter, ferdig meny-forslag, norske retter og barnemeny. Servitøren anbefaler en kyllingrett. Til maten velger vi to glass rødvin. Det er bare en sort vin som KINESISK VERDIGHET: Rolig atmosfære på Landscape i Volda. selges på glass. Men ellers er også vinmenyen omfattende. Og ikke minst, prisene på både mat og drikke er svært hyggelige. Servitøren er raskt tilbake med drikken. - Store og fine vinglass, sier Kniv. - Og ekstra pluss for at vi får vann til uten å måtte spørre, legger Gaffel til. Ikke lenger etter på er maten på bordet. Det ser pent ut og det er store porsjoner. Kniv smaker på vårrullene. - De er gode, men litt tørre kanskje. Og Thousand Island-dressingen er jeg litt negativ til. Gaffel er på sin side godt fornøyd med kyllingretten. - Akkurat passe sterkt, og med friske grønnsaker, er Gaffels dom. Kniv velger en enkel is-dessert når maten er ryddet bort. Tre kuler i tre farger bringer fram barndomsminner. - Godt. Enkelt, men godt, mener Kniv. Banandesserten de får servert på nabobordet ser kanskje litt mer eksotisk ut. Når vi er ferdig går vi bort til skranken ved utgangen for å betale. Der blir vi stående og vente en stund. Men alt i alt har kvelden vært vellykket og det frister så absolutt med gjentakelse. Gode og mette trasker vi ut i duskregnet igjen. Mat Vin Pris Miljø Sørvis Totalt -Et sabla rot! Anne Marie Verpe etterlyser stifter i Møre-Nytt. HANNA SEFEROWICZ OG STURLA SMÁRI HANSSEN -Jeg er tilhenger at avissidene henger sammen, sier Anne Marie Verpe. Møre-Nytt tar seg nemlig ikkje råd til å spandere stifter i avisen, til irritasjon for mange lesere. Dette er et problem som gjør seg spesielt gjeldende om høsten. -Det blir et sabla rot når det blåser, ler voldakvinnen. Redaktør i Møre-Nytt, Erik Bergmann mener at dette ikkje er noe stort problem, og ber Næravisa om å slutte å mase om disse stiftene. Stiftemangelen skyldes at trykkemaskinen de bruker er over 25 år gammel, og den gang fulgte den ikkje med et stiftesystem. Bergmann fremholder at avisa har god økonomi, men vil likevel ikkje investere i en ny presse med stifter. -Nei, det inngår ikke i våre fremtidsplaner, sier han. UTFORDRENDE: Anne Marie Verpe synes det hadde vært lettere å lese avisen dersom den var stiftet sammen. foto: Sturla Smári Hanssen

15 Næravisa - fredag 9. september 2005 KULTUR 15 Vrient å rime på Volda Han kan rime på Ørsta, men Volda er verre. På lørdag står Øystein Sunde på Rust-scenen for første gang. KAJA MEJLBO mejlbk@student.hivolda.no Regnvær og skyer som ligger tredd nedover fjellsidene skremmer ikke Øystein Sunde. Han liker vestlandet, han kaller det for åpent og gleder seg til konserten på Rust på lørdag. - Jeg spilte i både Ørsta og Volda en gang på 70-tallet, sier Sunde. - Det jeg husker best fra området er diskusjonen om sjenkebevilling og tauet på cafeen som skilte bargjestene fra andre gjester. 15. plata ute Sånn er det ikke lenger. Mye har skjedd siden den gang. For Sundes del har det blitt til sammen 15 plater, fire visebøker, 26 forstillinger og utallige konserter. Men spillestilen har vært den samme og etter suksessen å dømme vært kjekt å ha. Den siste plata Sånn er e bare kom ut i våres og har fått strålende kritikker. - Jeg skriver og spiller sånn som jeg liker det selv. Anmeldelser betyr selvsagt en del og gode omtaler er alltid fine å få. Eventuell kritikk får så være. Man kan ikke tilfredsstille alle. TRUBADUR: Øystein Sunde har 15 plater å hente elleville rim fra når spiller på Rust på lørdag. Det blir hans første konsert i Ørsta siden 70-tallet. (Pressefoto) Morgengull i munn Låtene til Øystein Sunde blir til om morgenen, når han opplever noe føler han har noe å fortelle. - Hjernen min fungerer kreativt best når jeg våkner og utover formiddagen. På den tiden av døgnet er hjernen mest opplagt og friskest på en måte, forteller Sunde. Tekstene hans kan handle om mye rart. Ofte begynner det med en god setning. Så leker han seg med en frase, et ord og et par toner. Svelefele Men det er rimene og den særegne raske måten å snakkesynge på som har blitt varemerket for artisten Øystein Sunde. - Et godt rim kan styre en låt i en helt annen retning enn du først så for deg, forklarer Sunde. Hans eget navn er det lett å rime på - Sunde, runde, kunde, begynner han. Men når visesangeren skal rime på gode lokale uttrykk går det litt i stå. - Hmm, svele rimer på fele, ball rimer på trall, Ørsta eru kke tørst a.. Men Volda? Han tenker litt, men gir fort opp. - Gode rim kommer ikke så fort, ler han. Sundes 15 plater Fnatt 1971 Det året det var så bratt 1972 Som varmt hvetebrød i tørt gress 1974 Ikke bare tyll 1974 Klå 1976 På sangens vinger 1979 Hærtata hørt 1981 Barkebille Boogie 1984 I husbukkens tegn 1986 Overbuljongterningpakkmesterassistent 1989 Kjekt å ha 1990 Øystein Sundes 40 beste 1994 Du må kke komme her og komme her 1999 Nå er begeret nådd 2005 Sånn er e bare Trekkspill i Volda kirke Lørdag er det duket for en utradisjonell trekkspillkonsert i Volda kirke. KAJA MEJLBO mejlbk@student.hivolda.no Komponist og trekkspiller Morten Bollerud skal fremføre klassiske konsertstykker, egne komposisjoner og filmmusikk. - Jeg spiller mye forskjellig musikk, sier Bollerud. - Men jeg synes det var artig å velge en egen nisje. Filmmusikk på trekkspill er det ikke så mange som har gjort før meg, forteller han. Forrige gang Bollerud spilte i Volda ble den spesielle konsertkombinasjonen svært godt mot- tatt. Det håper han vil skje på lørdag også. - Jeg kommer blant annet til å spille musikk av Henri Mancini, som har komponert musikken til Pink Panter, forteller Bollerud. Men det blir ikke bare filmmusikk i kirken til helgen. På vokal september 2005 Volda Fredag Lørdag Søndag Tirsdag Kulturkalenderen Diskoinferno på Rokken Kino: Haikerens guide til galaksen Trekkspillkonsert i Volda Kirke Diskoinferno på Rokken TURsøndag 10.turmål, Dinglavatnet Kino: Haikerens guide til galaksen Sin City Haikerens guide til galaksen Wes Graven s Cursed har Morten Bollerud med seg Marit Lystad Johansen. Sammen skal de fremføre blant annet en jazzballade, Ørsta Fredag Kino: A lot like love, Konsert: Øystein Sunde kl på Rust Disko på Kaihuset Laurdag Loppemarknad, Rjånes ungdomssenter Kino: Dark Water Søndag Kino: A lot like love Tirsdag Kveldsåpent på Kaihuset. MANGFOLDIG: Morten Bollerud byr på klassiske stykker og filmmusikk i Volda Kirke. (Foto: Kjetil Holo) Kjärlekens tid av Benny Anderson og Amazing Grace. Publikum får også høre Bolleruds egne komposisjoner.

16 16 SISTE Næravisa - fredag 9.september på gata Er du en ivrig SMS-er? Her er supertasterne Ruth Rekkedal Pedersen, Bondalen - Ikke så voldsomt. Men jeg bruker tekstmeldinger litt for å holde kontakt med mannen og ungene. Albert Shala, Volda - Jeg bruker tekstmeldinger en del. Mye i helga. For å sjekke damer og holde kontakt med kompisene. NOE Å MELDE: Janne Arntsen og Merete Vartdal jobber på Volda omsorgssenter og bruker gjerne mobilen for å gi korte beskjeder. Men beboer Borghild Holsvik (92) har i likhet med mange andre eldre ikke kastet seg på SMS-bølgen. (Foto: Lars Kristian Tranøy) Andreas Berge, Ørsta - Egentlig ikke. Jeg synes det er greiere å ringe folk. Elda Krogsæter, Volda - Ja litt. Jeg har ikke hustelefon, så da bruker jeg tekstmeldinger for å holde kontakt med venner. Det er litt dyrt å ringe. En ny undersøkelse viser at kvinner som jobber i helse- og sosialyrket er råtasser på tekstmeldinger. LARS KRISTIAN TRANØY tranol@student.hivolda.no Trodde du at det var teknologi-interesserte menn som var ivrigst på å sende tekstmeldinger tar du feil. En undersøkelse utført av markedsanalysefirmaet In-Fact for Findexa viser nemlig at kvinnene taster mest. Hele 83 prosent av kvinnene bruker SMS, mens 72 prosent av mennene gjør det. - Praktisk med sms Undersøkelsen konkluderer med at den typiske SMS-brukeren er en kvinne med lang utdannelse og jobb i sosial - og helsesektoren. Her bruker hele ni av ti SMS. Merete Vartdal og Janne Arntsen som jobber på Volda omsorgssenter bekrefter at de er ivrige SMS-ere. - Det er praktisk med SMS når tidlig- vakta skal bytte med sentvakta. Det er ikke alltid greit å forstyrre folk på jobb. Da kan det være greit å sende en melding, sier Arntsen. Men de to damene må lattermildt innrømme at SMS blir brukt til andre ting enn jobb også. Skal vi tro damene florerer det med vitser og andre morsomheter. - Det er jo en del tullemeldinger. Hva som står i de får du ikke vite, flirer de to. - Kontakt med ungene Omsorgsarbeiderene tror grunnen til at kvinner bruker SMS i større grad enn menn kan være at det er et greit hjelpemiddel for å ha kontroll med ungene. - Vi er kanskje mer kontrollerende. SMS er en bra måte å ha kontakt med tenåringene. Det er greit for de å svare på en melding, mener Vartdal. Beboer Borghild Holsvik (92) har imidlertid ikke kastet seg på meldings-trenden. - Nei. Det er ikke så farlig med det, smiler Holsvik. Det stemmer godt med funnene i undersøkelsen. Tendensen er at jo eldre man er, jo mindre bruker man SMS. Likevel oppgir 43 % av de over 60 år at de bruker tekstmeldingar. Fakta: SMS-tendenser i undersøkelsen: - Kvinner er ivrigst - Jo høyere utdanning jo mer bruk. - Kun 60 prosent av de arbeidsledige bruker SMS. - Jo eldre vi blir, jo mindre bruk. Kilde: Findexa Svart på kvitt: Melding mottatt SMS - er det ikke herlig dere? Nordmenn er løse på telefontråden - hver dag sendes det hundretusenvis av meldinger i det ganske land. Vi ligger faktisk i verdenstoppen. Riktignok trekker en ivrig fotballspiller snittet opp, men resten ligger ikke langt bak i løypa. Det piper i klasserommet, i butikken og på trikken. Og nytteverdien stiger stadig. Nå kan vi levere selvangivelsen på SMS. Vi kan få SMS når vi skal til tannlegen eller melding hver gang en prostituert kommer til Bergen. Men en ting undrer jeg meg over - hvorfor kan vi ikke stemme til Stortingsvalget på SMS? Send VALG <ditt parti> til Takk, din stemme er mottatt velkommen tilbake om fire år. Da tenker jeg Idol-generasjonen og sofavelgerne hadde fått ut fingeren. Men inntil det skjer tror jeg kanskje at jeg blir hjemme på valgdagen og stemmer fram sanger på Mess-TV isteden. Det er så kult - og så holder de alltid det de lover. Riise (PS! Stem på valgdagen, ellers SMS-sjekker jeg deg)