OVERSIKT OVER ANTATT EØS-RELEVANTE FORSLAG TIL EU-REGELVERK HØSTEN 2011

Transkript

1 OVERSIKT OVER ANTATT EØS-RELEVANTE FORSLAG TIL EU-REGELVERK HØSTEN 2011 Innhold - ARBEIDSDEPARTEMENTET Vedlegg VI Trygd KOM(2010)794 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning (EF) om endring av forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og forordning (EF) nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 (vedlegg VI AD) Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen Mulig håndhevelsesdirektiv til utsendingsdirektivet og avveining av forholdet mellom de fire friheter og grunnleggende rettigheter (vedlegg XVIII AD) KOM(2008)0637 Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av Rådetsdirektiv 92/85/EØF om iverksettelse av tiltak for å fremme sikkerhet og helseunder arbeid for gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født ellersom ammer (vedlegg XVIII AD) BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Vedlegg XIX Forbrukervern Konsultasjon om Alternativ tvisteløsning for å løse tvister knyttet til kommersielle transaksjoner og praksis i EU (vedlegg XIX BLD) Protokoll KOM (2011) 707 final Forslag til EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk (protokoll 31 BLD) KOM(2011)758 Forslag til EUs rammeprogram for rettigheter og EU-borgerskap (protokoll 31 BLD) FINANSDEPARTEMENTET Vedlegg IX Finansielle tjenester KOM(2011) 8 endelig - Ny europeisk tilsynsstruktur Omnibus II Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2003/71/EU og direktiv 2009/138/EU for så vidt gjelder den myndighet som er tillagt Den Europeiske tilsynsmyndighet for Forsikring og Pensjon(EIOPA) og Den Europeiske Verdipapirtilsynsmyndighet(ESMA) (vedlegg IX FIN) Europaprlaments- og rådsdirektiv 2011/ /EU om endring av direktiv 98/78/EF, 2002/87/EF og 2006/48/EF om supplerende tilsyn med finansielle enheter i et finansielt konglomerat (vedlegg IX FIN) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning KOM(2011)452 [CRR] og forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv KOM(2011)453 [CRDIV] om soliditetskrav til kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (vedlegg IX FIN) Regulering av derivatmarkedet mv (vedlegg IX FIN)... 27

2 KOM(2010) Kommisjonens forslag til forordning om shortsalg mm (vedlegg IX FIN) KOM(2011) 656 om forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om markeder i finansielle instrumenter og COM(2011) 652 final om forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om markeder i finansielle instrumenter (vedlegg IX FIN) KOM (2010) 775 Forslag til forordning om teknisk krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro og om endring av forordning 924/2009 (vedlegg IX FIN) KOM(2010)369 Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om innskuddsgaranti - Deposit Guarantee Schemes (recast) (vedlegg IX FIN) EU-Kommisjonens kommunikasjon (KOM(2009) 561/4 og KOM(2010) 579), om et EUrammeverk for grensekryssende krisehåndtering i banksektoren, samt kommunikasjon KOM(2010) 254 om bankavviklingsfond (vedlegg IX FIN) Forslag til endringsdirektiv til direktiv 97/9/EC on investor compensation schemes (verdipapirforetakenes sikringsfond) (vedlegg IX FIN) Vedlegg XXII Selskapsrett EU-kommisjonens forslag til endringer i det fjerde selskapsdirektiv vedrørende årsregnskap for mikroforetak. (vedlegg XXII FIN) FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold Kapittel I Veterinære forhold Utkast til kommisjonsforordning som endrer parlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2074/2005 vedrørende medfølgende dokumentasjon til visse importerte fiskerivarer (vedlegg I kap I FKD) FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET/HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold Kapittel I Veterinære forhold Utkast til kommisjonsforordning om endring av vedlegg III til Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 når det gjelder krav knyttet til parasitter i fiskerivarer til humant konsum (vedlegg I kap I FKD/HOD) FISKER- OG KYSTDEPARTEMENTET/HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET/LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold Kapittel I Veterinære forhold Utkast til kommisjonsbeslutning av [...] om retningslinjer for å assistere tredjeland når det gjelder å utarbeide og fremlegge informasjon om den generelle organiseringen og ledelsen av ordningene for helsekontroll slik det er lagt opp til i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 (vedlegg I kap I FKD/HOD/LMD) Revisjon av reglene for finansiering av offentlig kontroll ("inspeksjonsgebyrer") i artikkel 26 til 29 i forordning (EF) nr. 882/2004 (vedlegg I kap I FKD/HOD/LMD) FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET Vedlegg XV Statsstøtte

3 Kommisjonsforordning (EU) om anvendelse av artikkel 107 og 108 i traktaten om Den Europeiske Unions virkemåte på de minimis-støtte til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (vedlegg XV FAD) Kommisjonsvedtak om anvendelsen av artikkel 106(2) i traktaten om Den Europeiske Unions virkemåte på offentlig støtte i form av kompensasjon til enkelte foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (vedlegg XV FAD) Kommisjonsvedtak om anvendelsen av artikkel 106(2) i traktaten om Den Europeiske Unions virkemåte på offentlig støtte i form av kompensasjon til enkelte foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (vedlegg XV FAD) Kommisjonsforordning (EU) om anvendelse av artikkel 107 og 108 i traktaten om Den Europeiske Unions funksjonsmåte på de minimis-støtte til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (vedlegg XV FAD) Vedlegg XVI Offentlig innkjøp Modernisering av regelverket om offentlige anskaffelser (vedlegg XVI FAD) Kommisjonens forordning om nye terskelverdier for offentlige anskaffelser (vedlegg XVI FAD) HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold Kapittel I Veterinære forhold Utkast til kommisjonsforordning (EU) nr. nnnn/yyyy av d.d. om gjennomføring og endring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003, og om endring av forordning (EF) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler når det gjelder salmonellakriteriet i ferskt fjørfekjøtt (vedlegg I kap I HOD) Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel XII Næringsmidler Vurderinger av fritak og/eller grenseverdier for nitrat i grønnsaker (vedlegg II kap XII HOD) Forordning som fastsetter maksimumsgrenser for innhold av vitaminer og mineraler i mat (vedlegg II kap XII HOD) Direktiv som fastsetter maksimums- og minimumsmengder for innhold av vitaminer og mineraler i kosttilskudd (vedlegg II kap XII HOD) Spesifikke regler for innhold av andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt i kosttilskudd (vedlegg II kap XII HOD) EU positivliste for aromastoffer (vedlegg II kap XII HOD) Forordning som fastsetter regler for implementering av artikkel 8 i forordning (EF) nr. 1925/2006 (berikingsforordningen) (vedlegg II kap XII HOD) Forordning som endrer direktiv 2002/46/EF, forordning (EF) nr. 1925/2006 og forordning (EF) nr. 953/2009 som gjelder positivlistene om vitamin- og mineralforbindelser som kan tilsettes næringsmidler (vedlegg II kap XII HOD) KOM(2008)0040 Forordning fra Europaparlamentet og Rådet om bestemmelser om matinformasjon til forbrukere (vedlegg II kap XII HOD)

4 KOM(2007)872 Forordning om ny mat som endrer forordning (EF) nr. 258/97 (vedlegg II kap XII HOD) KOM(2011)353 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om næringsmidler for spedbarn og småbarn og næringsmidler for spesielle medisinske formål (vedlegg II kap XII HOD) Kapittel XIII Legemidler KOM(2008)663 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om opprettelse av en fellesskapskodeks forhumanlegemidler for så vidt angår opplysninger til allmennheten omreseptpliktige legemidler, som endrer direktiv 2001/83 (vedlegg II kap XIII HOD) KOM(2008)662 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om endring av forordning (EF) nr. 726/2004 om fastleggelse av fellesskapsprosedyrerfor godkjennelse og overvåkning av human- og veterinærmedisinske legemidler og omopprettelse av et europeisk byrå for legemiddelvurdering for så vidt angårinformasjon til allmennheten om reseptpliktige humanmedisinske legemidler (vedlegg II kap XIII HOD) Kapittel XXX Medisinsk utstyr Revisjon av regelverket for medisinsk utstyr (vedlegg II kap XXX HOD) JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel X Elektrisk utstyr Forslag til endring av rådsdirektiv 73/23/eøf av 19. februar 1973 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektrisk utstyr bestemt til bruk innenfor visse spenningsgrenser (vedlegg II kap X JD) Kapittel XV Farlige stoffer KOM(2010)473 Regulering av stoffer og stoffblandinger som kan brukes til fremstilling av eksplosiv vare (vedlegg II kap XV JD) Kapittel XXIX Eksplosive varer til sivil bruk Utarbeidelse av EUs aksjonsplan for å forhøye sikkerheten rundt eksplosiver (vedlegg II kap XXIX JD) Merking av sivile eksplosiver for å forhindre tyveri, misbruk og for å hjelpe politiet i å spore eksplosivenes opphav (vedlegg II kap XXIX JD) Vedlegg XX Miljø Kapittel IV Kjemikalier, industriell risiko og bioteknolog KOM(2010)781 Forslag til nytt EU-direktiv om kontroll med farene for storulykker med farlige stoffer (Seveso III) (vedlegg XX kap IV JD) Endring av direktiv 2003/105/EF om kontroll med farene for storulykker med farlige stoffer (Seveso II) (vedlegg XX kap IV JD) Vedlegg XXII Selskapsrett Kommisjonens arbeid med et nytt 14. selskapsdirektiv om grensekryssende flytting av selskapers registrerte kontor (vedlegg XXII JD) KOM(2011)29 Kodifiseringsdirektiv, 2. direktiv (vedlegg XXII JD)

5 KOM(2008)396/3 Forslag til forordning om europeisk privat selskap ("SPE") (vedlegg XXII JD) Vedlegg XIX Forbrukervern KOM (2005) 327 og KOM (2011) 142, Realkreditt i EU (Vedlegg XIX JD) KOM (2001) 398, KOM (2003) 68, KOM (2004) 651, KOM (2005) 456, KOM (2006) 744, KOM (2010) 348 og KOM (2011) 635 EUs arbeid med utvikling av kontraktsretten (Vedlegg XIX JD) EU-konsultasjon om kollektive tvisteløsningsordninger (Vedlegg XIX JD) KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Vedlegg VII Gjensidig godkjennelse av yrkeskvalifikasjoner KOM(2011)367 Kommisjonens grønnbok om modernisering av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (vedlegg VII KD) KULTURDEPARTEMENTET Vedlegg XVII Opphavsrett KOM(2011)289 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om visse tillatte anvendelser av hitteverk (vedlegg XVII KUD) LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold Kapittel I Veterinære forhold Kommisionsvedtak av 20. desember 2007 om EF-tilskudd til en undersøkelse av forekomst av Salmonella spp. og meticillinresistent Staphylococcus aureus i avlssvinbesetninger som skal gennomføres i medlemsstatene (vedlegg I kap I LMD) Kapittel III Plantesanitære forhold Vurdering og revisjon av regelverket om godkjenning av plantesorter og omsetning av såvarer og vegetativt plantemateriale (vedlegg I kap IIII LMD) Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel XII Næringsmidler Produksjonsstandarder for økologisk kyllingoppdrett (vedlegg II kap XII LMD) Kommisjonsforordning (EF) nr. xxx/xxxx av xx.xx.xxx om endringer av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2092/1991 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukt og næringsmidler (vedlegg II kap XII LMD) MILJØVERNDEPARTEMENTET Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel XV Farlige stoffer KOM(2009)267 Forslag til Europaparlaments og rådsforordning om markesføring og anvendelse av biocidprodukter (vedlegg II kap XV MD) Vedlegg XX Miljø Kapittel I Generelt KOM(2008)46 Revisjon av rådsdirektiv 91/692/EØF som ledd i utviklingen av et felles miljøinformasjonssystemfor Europa (SEIS) (vedlegg XX kap I MD)

6 KOM(2006)232 Forslag til rammedirektiv om jordbeskyttelse (vedlegg XX kap I MD) Kapittel III Luft Mulig forslag om å utvide EUs kvotesystem til å inkludere internasjonal skipsfart (vedlegg XX kap III MD) KOM(2011)000 Kommisjonsforordning (EU) nr.../... av [...] om opprettelsen av et fellesskapsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013, og senere handelsperioder, av EUs kvotesystem for handel med klimagasser, og om endring av forordningene (EF) nr 2216/2004 og (EU) nr 920/2010 (vedlegg XX kap III MD) KOM(2011)000 Utkast til Kommisjonsforordning om innføring av driftsforbud for luftfartøysoperatører som ikke overholder pliktene under EUs kvotesystem som etablert av Direktiv 2003/87/EF (vedlegg XX kap III MD) Kapittel IV Kjemikalier, industriell risiko og bioteknolog KOM(2010)375 Forslag til forordninge som endrer direktiv 2001/18/EF ("utsettingsdirektivet" for GMO) om muligheten for medlemsland å forby dyrking av godkjente GMO på deres territorium (vedlegg XX kap IV MD) Vedlegg V Avfall KOM(2008)810 Forslag til Europaparlaments- og Rådsdirektiv om elektrisk og elektronisk avfall (WEEE) (vedlegg XX kap V MD) NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel IX Måleinstrumenter KOM(2010)507 Forslag til Europaparlamentets og Rådets direktiv om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om målenheter (Kodifisering) (vedlegg II kap IX NHD) Kapittel XIX Generelle bestemmelser innen området tekniske handelshindringer KOM(2010)179 Kodifisering av direktiv 98/34 og 98/48 om en informasjonsprosedyre for tekniske regler og standarder og informasjonssamfunnstjenester (vedlegg II kap XIX NHD) KOM(2011)315 Forslag til forordning om europeisk standardisering (vedlegg II kap XIX NHD) Kapittel XX Fritt varebytte generelt "Alignment"-pakken - samlet revisjon av 10 varedirektiv (vedlegg II kap XX NHD) Vedlegg XIII Transport Kapittel V Sjøtransport KOM(2005)190 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om endring av forordning nr. 1406/2002 vedrørende ansettelsesvilkår for ledelsen i EMSA (vedlegg XIII kap V NHD) KOM(2010)611 Forslag til forordning om endring av forordning 1406/2002 om etablering av EMSA (vedlegg XIII kap V NHD) Vedlegg XXII Selskapsrett

7 KOM(2011)079 Endringer i 1., 3. og 11. selskapsrettsdirektiv vedr. sammenkobling av foretaksregistre (vedlegg XXII NHD) Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om administrativt samarbeid i informasjonssystemet for det indre marked (NHD) OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET Vedlegg IV Energi KOM(2007)1 Meddelelse fra Europakommisjonen om en energipolitikk for Europa (vedlegg IV OED) KOM final. Meddelelse fra EU Kommisjonen om "Energi En strategi for konkurransekraftig, bærekraftig og sikker energi" (vedlegg IV OED) KOM(2007)531 final. Justerering av forordning EC 1228/2003 om betingelser for adgang til nettverk for grensekryssende elektrisitet (vedlegg IV OED) KOM(2010)726 Forslag til forordning om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet (vedlegg IV OED) KOM(2011)370 Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om å fremme energisparing/energieffektivisering (Energieffektiviseringsdirektivet) (vedlegg IV OED) KOM(2011)658 Råds- og parlamentsforordning om retningslinjer for pan-europeisk energiinfrastruktur (erstatter beslutningnr. 1364/2006/EC) (vedlegg IV OED) SAMFERDSELSDEPARTEMENTET Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel I Kjøretøy KOM(2010)280 Forslag til rådsavgjørelse om å gjøre UNECE-regulativ nr. 100 obligatorisk ved godkjenning av kjøretøy med hensyn til elektrisk sikkerhet (vedlegg II kap I SD) Kapittel XVIII Informasjonsteknologi, telekommunikasjoner Revisjon av Europaparlamentets- og Rådsdirektiv 1999/5/EF av 9. mars 1999 om radioutstyr og teleterminalutstyr og gjensidig godkjenning av utstyrets samsvar (R&TTE direktivet) (vedlegg II kap XVIII SD) Vedlegg XI Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester KOM (2011) 402 Kommisjonens forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om gjesting i offentlige mobilnett i Fellesskapet (vedlegg XI SD) KOM(2010)471 Forslag fra Kommisjonen om en europaparlaments- og rådsbeslutning om innføring av et første arbeidsprogram på radiospektrumområdet (vedlegg XI SD) 116 Vedlegg XIII Transport Kapittel I Innenlands transport KOM (2011) 650 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om retningslinjer for utbygging av det transeuropeiske transportnettet (vedlegg XIII kap I SD) Kapittel II Veitransport

8 KOM (2011) 451 Forslag til Europaparlaments- og Rådsforordning om endring av forordning 3821/85/EØF om fartsskriver og forordning 561/2006/EF (vedlegg XIII kap II SD) Ekspertgruppe for førerkort og hjerte- og karsykdommer (vedlegg XIII kap II SD) KOM(2008)650 Forslag til direktiv om endring av direktiv 2002/15/EF om organisering av arbeidstiden til personer som utfører mobilt arbeid innenfor vegtransport [KOM(2008)650 endelig] (vedlegg XIII kap II SD) Kapittel III Transport med jernbane KOM(2010)475 Forslag til Parlamentets- og rådsdirektiv om opprettelse av et felles europeisk jernbaneområde (vedlegg XIII kap III SD) Kapittel VI Sivil luftfart KOM(2011)000 Krav til flyplassutforming (vedlegg XIII kap VI SD) NPA c: Utkast fra EASA til Implementing Rules for luftfartsselskaper hjemmehørende i EU området (Part-OR, Subpart OPS) (vedlegg XIII kap VI SD) NPA : Utkast fra EASA til endring i sertifiseringsforskriften(commission Regulation EC No. 1702/2003 av 24. september 2003) samt tilhørende AMC og GM Operational Suitability Certificate and Safety Directives (vedlegg XIII kap VI SD) NPA : Utkast fra EASA til Implementing Rules for luftfartsorganisasjoner og luftfartsmyndigheter (Part OR og Part AR) (vedlegg XIII kap VI SD) NPA Implementing Rules for luftfartsoperasjoner som utøves av av operatørselskaper hjemmehørende i EU området (vedlegg XIII kap VI SD) Forslag til ny Part-66: Kommisjonsforordning (EU) No... / 2010 av [...] til endring av forordning (EF) nr. 2042/2003 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og produkter, deler og utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften) (vedlegg XIII kap VI SD) NPA : EASA utkast til felleseuropeiske arbeids- og hviletidsbestemmelser for ervervsmessig lufttransport med fly (CAT) (vedlegg XIII kap VI SD) NPA b: Utkast fra EASA til Implementing Rules for sertifikater til piloter (Part- FCL) (vedlegg XIII kap VI SD) KOM(2011)000 Generelle krav til flyplassoperatører (OR) og nasjonale myndigheter (AR) (vedlegg XIII kap VI SD) KOM(2011)000 Krav til sikre flyplassoperasjoner og sikre flyoperasjoner på flyplasser (vedlegg XIII kap VI SD) KOM(2009)634 Forslag til konsolidering (kodifisering) av gjeldende EU-regelverk om koordinering av lufthavnslots (tidsluker) (KOM (2009) 634) (vedlegg XIII kap VI SD) KOM(2011)000 Myndighetskrav for tilsyn av sikkerhetsaspekter innenfor lufttrafikkstyring og flynavigasjon (vedlegg XIII kap VI SD) KOM(2011)000 Standardised European Rules of the Air - part A (vedlegg XIII kap VI SD) KOM(2011)000 Felles krav for yting av flysikringstjenester (vedlegg XIII kap VI SD)

9 Vedlegg XI Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester KOM(2010)521 Europaparlaments- og rådsdirektiv om nytt mandat for det europeiske byrået for nettverks- og informasjonssikkerhet (ENISA) (vedlegg XI SD)

10 - ARBEIDSDEPARTEMENTET Vedlegg VI Trygd KOM(2010)794 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning (EF) om endring av forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og forordning (EF) nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 (vedlegg VI AD) Forslaget gjelder endringer av forordning (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009, som skal forenkle og modernisere trygdekoordineringen innenfor EU. Formålet med de nye forordningene er å gjøre regelverket enklere og mer brukervennlig. Fremstillingen er gjort lettere tilgjengelig for den vanlige bruker og mer håndterlig for dem som skal administrere den. Forordning nr. 883/2004 erstatter forordning (EØF) 1408/71. Forordning nr. 987/2009 erstatter forordning (EØF) 574/72. De inneholder bestemmelser som tar sikte på å koordinere medlemslandenes trygdeordninger. Med andre ord tar de sikte på å sørge for at personer som benytter seg av den frie bevegelighet og flytter fra et land til et annet kan beholde de rettigheter som de har opptjent (pensjonsrettigheter m.v.) og gis adgang til trygdeordninger i tilflyttingslandet slik at man er sikret kontinuitet i opptjening og dekning for risiki. Enkelte særlige, ikke-avgiftsbaserte kontantytelser av blandet art er koordinert på en slik måte at de skal gis i bostedslandet, etter lovgivningen der. Det samme gjelder naturalytelser ved sykdom, graviditet og fødsel. Det finnes egne bestemmelser om rett til medisinsk behandling under midlertidig opphold i andre medlemsland. Forordning (EF) nr. 883/2004 og forordning (EF) nr. 987/2009 fikk anvendelse i EU fra 1. mai 2010 og erstattet da de tidligere gjeldende forordninger 1408/71 og 574/72. I EØS er det fortsatt de sistnevnte som gjelder. Forslaget ble fremlagt av Kommisjonen 20. desember 2010 (KOM(2010)794 endelig utgave) med hjemmel i Traktat om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 48. Det kreves kodesisjon og kvalifisert flertall. Formålet er å oppdatere og ajourføre forordning (EF) nr. 883/2004 (senest endret ved forordning (EF) nr. 988/2009) og (EF) nr. 987/2009. Forslagets innhold og formål Forslaget til endring av forordning (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009 inneholder de sedvanlige årlige justeringer for 2010 av mer praktisk og formell art som følge av endringer i medlemsstatenes nasjonale lovgivning og behov for presisering av enkelte bestemmelser. Formålet er å oppdatere og ajourføre forordningene for å ta hensyn til de nevnte endringer og dermed sikre korrekt og enhetlig anvendelse av koordineringsreglene. Forslaget omfatter også framlegg fra Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger (heretter kalt "Den administrative kommisjon") som har som mål å forbedre og modernisere EUs sekundærlovgivning ytterligere i henhold til artikkel 72, bokstav f) i forordning (EF) nr. 883/2004. Endringene i dette forslaget tar sikte på å gi de berørte brukere og parter den nødvendige rettssikkerhet. Et av hovedtrekkene i de moderniserte koordineringsbestemmelsene er forenkling. Når man forenkler forordningene, er det fordi man vil gjøre det lettere å lese og fortolke dem, og derved redusere muligheten for motstridende oppfatninger av rettstilstanden. For å sikre at de forenklede regler fullt ut beskytter brukernes rettigheter, var det ifølge Kommisjonen nødvendig å endre enkelte bestemmelser, særlig innenfor områdene lovvalg og ytelser ved arbeidsløshet (avdeling II og VI). Disse forslagene er, sammen med andre tekniske tilpasninger av teksten, innarbeidet i dette forslaget. Henvisningene til nasjonale lovgivninger gjelder i all hovedsak vedleggene til forordningene. Forslagets artikkel 1 - Endring av forordning (EF) nr. 883/2004 Artikkel 1 vedrører endringer av forordning (EF) nr. 883/2004. Punkt A 1 gjelder endring av artikkel 9 nr. 1 første punktum: Bestemmelsen gjelder skriftlige erklæringer (meddelelser) fra medlemslandene til Europakommisjonen. Det presiseres at erklæringen (meddelelsen) om en bestemmelse om 10

11 avtalefestet ordninger i henhold til artikkel 1 bokstav l annet ledd i forordning (EF) nr. 883/2004 (til presidenten i parlamentet og presidenten i rådet) skal skje separat av, og er en forutsetning for, den erklæring som skal avgis i medhold av artikkel 9 i forordning (EF) nr. 883/2004. Punkt A 2 gjelder endring i artikkel 9 nr. 2: Artikkel 9 nr. 2 i forordning (EF) nr. 883/2004 endres således at den er i tråd med artikkel 71 nr. 2 annet ledd i forordning (EF) nr. 883/2004. Punkt B gjelder endring i artikkel 12 nr. 1: Den foreslåtte endring presiserer at en utsendt arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende ikke kan erstattes av en annen utsendt person etter at den førstnevntes utstasjoneringsperiode er utløpt. Uttrykket "utsendt" ble ved et uhell glemt/utelatt i den nye forordningen. Punkt C gjelder endring i artikkel 13 nr. 1: I den gjeldende teksten i artikkel 13 nr. 1 finner betingelsen med hensyn til å utøve "en vesentlig del" av sin beskjeftigelse (som vilkår for å være trygdet i bostedslandet) ikke anvendelse i en situasjon hvor en person arbeider i to eller flere medlemsstater for forskjellige virksomheter eller arbeidsgivere. Dermed vil en person som arbeider i to eller flere medlemsstater for forskjellige virksomheter eller arbeidsgivere i så fall bli trygdet i bostedslandet, selv om kun en uvesentlig del av arbeidet utføres der. Det er for så vidt samme resultat som etter den forrige forordningen (1408/71). Det er imidlertid likevel ifølge Kommisjonen ikke i tråd med hensikten da den nye bestemmelse ble forhandlet i Rådet, især ikke i de situasjoner hvor omfanget av det arbeid som utøves i bopelsmedlemsstaten, er svært begrenset. Formålet med den foreslåtte endringen er å klargjøre at vilkåret om å utøve en "vesentlig del" av beskjeftigelsen også gjelder en person som normalt utøver en beskjeftigelse for forskjellige virksomheter eller arbeidsgivere i to eller flere medlemsstater. I en situasjon hvor vilkåret om en "vesentlig del" ikke er oppfylt i bopelsmedlemsstaten, er den for vedkommende gjeldende lovgivning ikke lovgivningen i bostedslandet, men lovgivningen i den av de øvrige eller andre berørte medlemsstat(er) hvor hjemstedet eller forretningsstedet for virksomheten/virksomhetene eller arbeidsgiveren/arbeidsgiverne befinner seg. Såfremt det ikke er mulig å utpeke én medlemsstat hvor hjemstedet eller forretningsstedet befinner seg, f.eks. i tilfelle med to eller flere arbeidsgivere som er etablert i to forskjellige medlemsstater utenfor bopelsmedlemsstaten, gjelder imidlertid lovgivningen i bopelsmedlemsstaten. Formålet med endringen er ifølge Kommisjonen å unngå manipulering av lovvalget (den gjeldende lovgivning), samtidig med at man overholder prinsippet om forenkling og pragmatisme. Ved fastleggelsen av den lovgivning som kommer til anvendelse når en person arbeider i to eller flere medlemsstater, vil kriteriet "en vesentlig del av sin virksomhet" og den berørte personkrets bli utvidet. Mens kravet om at en vesentlig del av vedkommendes virksomhet må foregå i bostedsstaten for at vedkommende skulle komme inn under bostedslandets lovgivning, etter de tidligere regler i artikkel 13 gjaldt personer som arbeidet i flere medlemsstater for samme arbeidsgiver, blir dette i og med forslaget også gjort gjeldende for personer som arbeider for flere ulike arbeidsgivere i flere ulike land. Videre vil begrepet "hjemsted eller forretningssted" bli konkretisert. Ifølge Kommisjonen har det de seneste år vært en økende tendens i retning av nye mobilitetsformer. Nye strukturer med hensyn til utbudet av arbeidskraft kan ses bl.a. innenfor luftfart (lufttransportsektoren), hvor selskapene leverer sine tjenester fra såkalte "hjemmebaser" i forskjellige medlemsstater. Kommisjonen vurderer for øyeblikket om den i 2011 skal utarbeide et dokument om endrede mobilitetsmønstre og forholdet til trygdekoordineringsreglene. Uten å foregripe dette arbeid har den vurdert det slik at det er hensiktsmessig allerede nå å utdype begrepet "hjemsted eller forretningssted" for flypersonale for å hjelpe institusjonene med å fastlegge hvor "hjemstedet eller forretningsstedet" befinner seg, og gjøre det lettere å anvende forordning (EF) nr. 883/2004 i denne sektoren. Her er det især relevant at konseptet "hjemmebase" allerede er definert i Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1899/2009 av 12. desember 2006 om endring av Rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative prosedyrer innenfor sivil luftfart, og at det allerede anvendes i denne sektor. Punkt D gjelder endring i artikkel 36 nr. 2a: Artikkel 36 nr. 2a i forordning (EF) nr. 883/2004 foreslås endret for å få det personlige anvendelsesområdet i overensstemmelse med resten av avdeling III kapitel 2 i forordning (EF) nr. 11

12 883/2004 og med artikkel 26 nr. 2 tredje ledd i forordning (EF) nr. 987/2009 som omhandler det tilsvarende emne "Ytelser ved sykdom og ytelse til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelse til far". Punkt E gjelder endring i artikkel 65 nr. 5: Endringen gjelder selvstendig næringsdrivende som har vært omfattet av en ordning med ytelser ved arbeidsløshet i den medlemsstat hvor vedkommende seneste ervervsaktivitet ble utøvet, men hvorfra vedkommende vender tilbake (returnerer) til sitt bostedsland, der det ikke er noen tilsvarende ordning med dagpenger/ytelser ved arbeidsløshet for selvstendig næringsdrivende. I en slik situasjon er det ifølge Kommisjonen ikke mulig, på samme måte som for arbeidstakere, å overføre ansvaret for utbetalingen av dagpenger mv. fra den medlemsstat hvor det seneste arbeid ble utøvet (land A), til bostedsmedlemsstaten (land B), da lovgivningen i sistnevnte medlemsstat ikke nødvendigvis omfatter arbeidsløshetsytelser for selvstendige. Imidlertid har de aktuelle personer i henhold til formålet med artikkel 65, slik som det også er blitt bekreftet av EU-domstolens rettspraksis (jf. EU-domstolens dommer om artikkel 71 i forordning 1408/71, som svarer til den nye artikkel 65 i forordning (EF) nr. 883/2004, f.eks. sak C-454/93 Van Gestel, Sml I, s og sak C-58/87 Rebmann, Sml. 1988, s. 3467), rett å vende tilbake til sitt bostedsland og søke arbeid der. Begrunnelsen for denne bestemmelsen er at disse personer har best mulighet til å komme tilbake i arbeid igjen i sitt hjemland (altså bopelsmedlemsstaten eller land B) som følge av at de som oftest har nærmere tilknytning til dette landet. I den forbindelse må man påse og sørge for at rettighetene deres ikke blir innskrenket eller går tapt helt og holdent, især ikke i de tilfeller hvor ytelsene bygger på avgifter som de har innbetalt i land A (sak C-228/07, Petersen, Sml I, s. 6989). Dessuten viser Kommisjonen til at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fastslått at en rett til arbeidsløshetsytelse som er knyttet til innbetaling av avgift til et arbeidsløshetsforsikringsfond, som en økonomisk rettighet, skal være beskyttet av artikkel 1, protokoll nr. 1, i Den europeiske konvensjon om sosial sikkerhet (sak Gaygusuz v. Austria). Det må dog bemerkes at sistnevnte rettsakt gjelder et fåtall medlemsland, herunder imidlertid som fremgår Østerrike. Endringene knyttet til dagpenger og ytelser ved arbeidsløshet ellers er ansett nødvendige og begrunnet med at de vil bidra til en bedre og mer tilfredsstillende løsning i de situasjoner det her er tale om. Punkt F gjelder endring i artikkel 71 nr. 2: Det er under drøftelser i Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger avdekket et behov for å presisere avstemmingsreglene i dette organet. Den foreslåtte avstemmingsprosedyre avspeiler den utvikling som ble innført ved Lisboatraktaten, særlig den nye artikkel 48 i TEUV. Forslagets artikkel 2 - Endring av forordning (EF) nr. 987/2009 Artikkel 2 vedrører endringer av forordning (EF) nr. 987/2009. Punkt A 1 gjelder endring av artikkel 6 nr. 1: Formuleringen av denne artikkel tilpasses slik at den passer bedre til det som ble avtalt i Rådet. I punkt 1 litra b) blir det nå presisert at bostedsmedlemsstatens lovgivning ikke kommer til midlertidig (foreløpig) anvendelse hvis den berørte person ikke utøver noen beskjeftigelse der. Punkt B gjelder endring av artikkel 14 nr. 5: Med endringen presiseres det at virksomhet av marginalt omfang og bibeskjeftigelse som er ubetydelig med hensyn til tidsanvendelse (varighet) og økonomisk avkastning, ikke tas i betraktning ved fastsettelsen av den lovgivning som skal komme til anvendelse på grunnlag av avsnitt II i forordning (EF) nr. 883/2004. Selve virksomheten er relevant for anvendelsen av den nasjonale lovgivning; dersom virksomheten av marginalt omfang medfører at personen blir medlem av trygden, skal avgiftene innbetales i den kompetente medlemsstat for hele den samlede inntekten fra alle aktiviteter. Endringen har ifølge Kommisjonen to formål: 1) å forenkle den gjeldende bestemmelse ved å fjerne sondringen mellom "samtidig" og "skiftevis" (alternerende/avvekslende/etter tur) arbeidsaktivitet og dermed øke rettssikkerheten for de personer 12

13 som utøver en effektiv og reell virksomhet i én medlemsstat samtidig med en virksomhet av marginalt omfang i en annen medlemsstat, og 2) å unngå eventuelt misbruk av lovvalgsbestemmelsene i forordning (EF) nr. 883/2004. Punkt C gjelder tilføyelse av artikkel 14 nr. 5a: Denne endringen sikrer at betydningen av "hjemsted eller forretningssted" anvendes i overensstemmelse med EU-domstolens rettspraksis og andre EU-forordninger. Den tjener som et grunnlag for ytterligere elementer som skal bli definert av Den administrative kommisjon. For flypersonale anses "hjemsted eller forretningssted" å være "hjemmebasen". Begrepet "hjemmebase" er anerkjent og vanlig anvendt innenfor denne sektoren og allerede definert ved forordning (EØF) nr. 3922/91, hvilket letter og berettiger dets anvendelse i forbindelse med koordinering av trygdeordninger. Henvisningen til "hjemmebase" for flypersonale påvirker ifølge Kommisjonen ikke det prinsipp at det enkelte besetningsmedlems situasjon skal undersøkes separat og ut fra objektive opplysninger (kriterier) for å fastsette hvilken lovgivning som kommer til anvendelse i henhold til avdeling II i forordning (EF) nr. 883/2004. Punkt D gjelder endring av artikkel 15 nr. 1: Denne endringen innebærer at teksten tilpasses den endelige avtale ved andregangsbehandlingen i Europaparlamentet i den felles beslutningsprosedyre med henblikk på vedtakelsen av forordning (EF) nr. 987/2009 om underretning til den berørte person om hvilken lovgivning som får anvendelse for vedkommende ved utsending. Punkt E gjelder endring av artikkel 54 nr.2: Denne endringen fjerner en feil som oppstod ved den språklige kontrollen i Rådet, og det opprinnelige innholdet og betydningen i bestemmelsen gjenopprettes. Punkt F gjelder tilføyelse av artikkel 55 nr. 7: Det tilføyes et nytt nr. slik at prosedyren i forbindelse med eksport av ytelser finner tilsvarende anvendelse i situasjoner omfattet av den nye bestemmelsen i artikkel 65 nr. 5 litra b) i forordning (EF) nr. 883/2004 med unntak av bestemmelsen om tidsbegrensning av den rettigheten som er omtalt i artikkel 55 nr. 1 litra c), i forordning (EF) nr. 987/2009. Punkt G gjelder endring av artikkel 56 nr.2: Denne endringen regulerer en situasjon hvor en person som er omfattet av den nye artikkel 65 nr. 5 litra b) i forordning (EF) nr. 883/2004, i tillegg også registrerer seg som ledig hos arbeidsformidlingen i den stat hvor vedkommende utøvde sitt seneste arbeid. I et slikt tilfelle bør det være de forpliktelsene og arbeidssøkingsaktiviteten i den stat hvor den seneste arbeidsvirksomheten ble utøvet, som har prioritet, da det er den stat som utreder ytelsene til personen. Den nye ordlyd sikrer at det gis prioritet til de forpliktelser og den arbeidssøkning som finner sted i den stat som utreder ytelsene, og fjerner muligheten for negative følger eller virkninger av en manglende oppfyllelse av dem i den andre medlemsstaten. Vedlegg I vedlegget foreslås endringer av vedleggene: I vedlegg X og XI til forordning (EF) nr. 883/2004 foreslås endringer under rubrikkene: Nederland (vedlegg X og XI) Det forente kongerike (vedlegg X) Ikrafttreden - Forslagets artikkel 3 Forordningen vil tre i kraft på den tjuende dagen etter at den er offentliggjort i EF-tidende og får i alle deler direkte anvendelse i medlemsstatene, jf artikkel 3 i forslaget. En tar sikte på at den kan vedtas av råd og parlament i løpet av våren/sommeren inneværende år, med sikte på publisering og deretter følgende ikrafttredelse i løpet av året. Merknader Forslaget er til vurdering i EØS/EFTA-landene. Det vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett. 13

14 Sakkyndige instansers merknader Forslaget er til vurdering i relevante organer på departements- og direktoratsnivå og i spesialutvalg for trygd. Status Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet. Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen Mulig håndhevelsesdirektiv til utsendingsdirektivet og avveining av forholdet mellom de fire friheter og grunnleggende rettigheter (vedlegg XVIII AD) EU-domstolens avgjørelser i den såkalte Laval-kvartetten (Viking Line, Laval, Luxembourg og Rüffert) har ført til debatt om hvilken adgang statene har til å stille krav til virksomheter som yter tjenester over landegrensene, blant annet når det gjelder hvilke lønns- og arbeidsvilkår statene kan kreve at virksomhetene gir sine arbeidstakere. Dette reguleres hovedsakelig av direktiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting (Utsendingsdirektivet). Sakene har også reist spørsmål knyttet til hvilken rolle partene i arbeidslivet og retten til kollektive forhandlinger mv. har i dette bildet. I Handlingsplanen for det indre marked (Single Market Act) har Kommisjonen signalisert at den vil komme med et lovgivningsinitiativ som blant annet skal sikre bedre håndheving av utsendingsdirektivet. Kommisjonen har gitt uttrykk for at det ikke er aktuelt å åpne opp direktivet for en fullstendig revisjon, men at det kan utarbeides et eget håndhevingsdirektiv. Kommisjonen forslår i handlingsplanen også at "utøvelsen av de grunnleggende sosiale rettigheter præciseres i forbindelse med utøvelsen av de økonomiske frihetsrettigheter". Kommisjonen tar sikte på å klargjøre forholdet mellom de kollektive rettighetene på den ene side og etableringsretten/retten til å tilby tjenester på den andre. Et forslag fra Kommisjonen er ventet i siste kvartal Merknader Arbeidsdepartementet deltar i en ekspertgruppe under Kommisjonen som behandler spørsmål knyttet til utsendingsdirektivet, og følger prosessen gjennom denne gruppen. Her drøftes spørsmål og utfordringer knyttet til anvendelsen av direktivet, og gruppen vil bli brukt til å drøfte spørsmål knyttet til lovgivningsinitiativene. Partene i arbeidslivet på europeisk nivå deltar også i gruppen. Det er opprettet en undergruppe som arbeider med å utarbeide et elektronisk system for utveksling av informasjon om regelverk, virksomheter og arbeidstakere som er omfattet av direktivet. Arbeidstilsynet deltar i denne undergruppen, og Norge deltar i et pilotprosjekt på systemet. I forbindelse med høringen av handlingsplanen har Norge tatt til orde for at det bør presiseres at de kollektive rettigheter ikke skal berøres av de økonomiske friheter og ikke bør anses som noen restriksjon i henhold til EU-retten. KOM(2008)0637 Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av Rådetsdirektiv 92/85/EØF om iverksettelse av tiltak for å fremme sikkerhet og helseunder arbeid for gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født ellersom ammer (vedlegg XVIII AD) Formålet med direktivforslaget er å bedre beskyttelsen for arbeidstakere som er gravide, som nylig har født eller som ammer. Det foreslås endringer i direktiv 92/85/EØF om iverksettelse av tiltak for å fremme sikkerhet og helse under arbeid for gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født eller som ammer. Endringene skal bidra til en bedre balanse mellom arbeids-, privat- og familieliv. Forslaget utvider svangerskaps- og fødselspermisjonens minimumslengde. Forslagene går videre ut på å styrke oppsigelsesvernet for gravide og kvinner som nylig har blitt mødre, gi mødre rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling etter endt permisjon, sikre at mødre som er i eller tilbake fra barselpermisjon skal kunne be om endret arbeidstid og -mønster, og pålegge arbeidsgivere å vurdere en slik anmodning. Det foreslås enkelte endringer i kvinners rett til økonomisk 14

15 kompensasjon under permisjonen. Det skal også innføres regler om bevisbyrde, erstatning og forbud mot gjengjeldelse samt opprettelse av et likestillingsorgan, som tilsvarer reglene i de øvrige diskrimineringsdirektivene. Direktivet er et minimumsdirektiv. Det vil si at direktivet ikke er til hinder for at medlemsstatene har nasjonal lovgivning som går lenger enn direktivet i å sikre likebehandling. Implementering av direktivet skal heller ikke medføre at eksisterende diskrimineringsvern etter nasjonal lovgivning svekkes. Merknader Begrepsbruk Kvinners rett til fri fra arbeidet mot slutten av graviditeten og i den første perioden etter fødselen har tradisjonelt vært begrunnet med helsemessige hensyn. På engelsk benyttes begrepet "maternity leave" og på dansk begrepet "barselsorlov" for denne permisjonen. I arbeidsmiljøloven 12-2 brukes "svangerskapspermisjon" om retten til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet mens 12-4 benytter begrepet "fødselspermisjon" som betegnelse på den seks uker lange permisjonen mor skal ha umiddelbart etter fødselen. I foreldrepengeregelverket har de ukene som av helsemessige årsaker er forbeholdt mor (3 uker før og 6 uker etter fødselen) ikke noen egen betegnelse. I fremstillingen her er begrepet "svangerskaps- og fødselspermisjon" benyttet. Innenfor EU-retten skilles det mellom "maternity leave" og "parental leave". Sistnevnte er en individuell rett for arbeidstakere, både menn og kvinner, jf. direktiv 2010/18/EF. For "maternity leave" gis det rett til økonomisk kompensasjon, mens "parental leave" utelukkende gir rett til fri. Foreldrepermisjonen er nå utvidet fra 3 til 4 måneder (KOM (2009) 410). Foreldrepermisjonen kommer i tillegg til fødselspermisjonen etter 92/85/EØF. KOMMISJONENS FORSLAG AV 3. OKTOBER 2008 (KOM(2008)0637) Artikkel 8 Svangerskaps- og fødselspermisjon I direktivforslaget foreslås det å utvide svangerskaps- og fødselspermisjonen fra 14 til 18 uker sammenhengende permisjon. Det foreslås også at minst 6 av ukene skal tas ut etter fødselen og at kvinnen skal kunne bestemme om hun vil ta den frie delen av permisjonen (12 uker) før eller etter fødselen. Arbeidstakers rett til permisjon i forbindelse med fødsel er hjemlet i arbeidsmiljøloven (aml). I følge aml 12-2 har arbeidstaker som er gravid rett til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet, samt at mor skal ha permisjon i 6 uker umiddelbart etter fødselen (aml. 12-4), med mindre hun fremlegger legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid. Foreldrene har rett til permisjon i til sammen 12 måneder, inkludert permisjon under svangerskapet og umiddelbart etter fødselen. Norsk rett oppfyller således kravet om minst 18 ukers sammenhengende fødselspermisjon for mødre, og om uttak før/etter fødsel. Spørsmålet om rett til permisjon ligger for øvrig under Arbeidsdepartementet som ansvarlig for arbeidsmiljøloven. Det framgår av art. 11 nr. 2 at kvinner skal sikres en økonomisk ytelse i forbindelse med svangerskaps- og fødselspermisjon. Rett til økonomisk ytelse under fødselspermisjon ivaretas i norsk rett av ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon (foreldrepenger) jf. folketrygdlovens kapittel 14. Norsk rett er i tråd med direktivforslaget. Det foreslås videre at den delen av permisjonen som tas ut før fødsel skal utvides med den tiden som måtte gå mellom termin og faktisk fødsel uten at den gjenværende delen av permisjonen reduseres. Etter arbeidsmiljøloven har foreldrene rett til til sammen 12 måneders permisjon, se ovenfor. Selv om arbeidsmiljøloven ikke gir rett til lenger permisjon etter fødsel der barnet blir født etter termin, er mødre sikret permisjon langt over direktivets minimumskrav. Det samme gjelder rett til foreldrepenger etter folketrygdlovens kapittel 14. Norsk rett er således i tråd med forslaget. Det foreslås at medlemslandene skal ta de nødvendige skritt for å sikre tilleggspermisjon ved premature fødsler, barn som blir innlagt i sykehus, barn med nedsatt funksjonsevne og flerbarnsfødsler. I norsk rett må arbeidsmiljølovens lange foreldrepermisjon samt retten til fri ved barns sykdom anses å ivareta dette. Når det gjelder rett til økonomisk ytelse, følger det av foreldrepengeregelverket at stønadsperioden forlenges ved flerbarnsfødsler. Etter folketrygdloven kan foreldrepengeperioden utsettes dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon. Dette innebærer at foreldrene ikke må bruke av foreldrepengeperioden når barnet er innlagt i helseinstitusjon. Det vil da foreligge rett til pleiepenger etter folketrygdloven De øvrige tilfellene som er nevnt (premature fødsler og barn med nedsatt funksjonsevne) reguleres ikke i foreldrepengeregelverket. Det må legges til grunn at hensynene som er nevnt i varetas av den lange stønadsperioden og at norsk rett således er i tråd med forslaget. Det foreslås at sykmelding på grunn av sykdom eller komplikasjoner i forbindelse med graviditet som inntreffer fire uker eller mer før nedkomst ikke skal påvirke fødselspermisjonens lengde. Verken retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven kapittel 12 eller retten til foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14 påvirkes av om mor blir sykmeldt, og norsk rett må anses å være i tråd med forslaget. Artikkel 10 Oppsigelsesvern 15

16 Bestemmelsen omhandler forbud mot oppsigelse av kvinner mens de er gravide eller i svangerskapsog fødselspermisjon. Det foreslås at arbeidsgiver ved oppsigelse innen seks måneder etter utgangen av svangerskaps- og fødselspermisjonen, pålegges å gi en skriftlig begrunnelse for oppsigelsen Videre foreslås det å slå fast at mindre fordelaktig behandling av kvinner på grunn av graviditet eller svangerskaps- og fødselspermisjon jf. artikkel 8 skal anses som diskriminering jf. direktiv 2002/73/EC, endret ved direktiv 2006/54/EC. Arbeidsmiljølovens regler om oppsigelsesvern ved svangerskap, og etter fødsel eller adopsjon (aml. 15-9) og likestillingslovens forbud mot direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn (likestillingsloven 3) ivaretar dette, og forslaget krever således ikke endringer i norsk rett. Artikkel 11 Rettigheter i forbindelse med arbeidsavtalen Det foreslås at gravide eller ammende som blir ekskludert fra sitt arbeid fordi arbeidsgiver anser dem for ikke egnet til arbeidet, uten medisinske indikasjoner fra arbeidstaker, skal motta en ytelse tilsvarende full lønn fram til fødselspermisjonen starter. Etter norsk rett vil en slik situasjon anses som en usaklig oppsigelse, og det vil kunne foreligge rett til erstatning etter arbeidsmiljøloven eller etter likestillingsloven 17. Det må legges til grunn at norsk rett er i tråd med forslaget selv om det ikke foreligger et slikt system for økonomisk kompensasjon som foreslått. Det foreslås å gi kvinnen rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling, med betingelser som ikke er dårligere, og til å kunne nyte godt av enhver forbedring i arbeidsforhold hun ville hatt rett til i løpet av fraværet. Det følger av likestillingslovens forbud mot graviditetsdiskriminering at den som tar ut permisjon ikke skal få svekket stilling som følge av permisjonen jf. generalklausulen i likestillingsloven 3. Norsk rett anses å være i tråd med forslaget. Det foreslås at beregningsreglene for økonomisk ytelse under svangerskaps- og fødselspermisjonen endres slik at godtgjørelsen skal anses tilstrekkelig dersom den garanterer inntekt tilsvarende siste månedslønn eller en gjennomsnittlig månedslønn opp til et tak bestemt av nasjonal lovgivning. Taket kan ikke være lavere enn ved sykepenger. Medlemsstaten kan fastsette lengden på perioden gjennomsnittlig månedslønn beregnes på grunnlag av. Norsk rett (folketrygdlovens kapittel 14) er i tråd med dette. Det foreslås et nytt punkt 5, som skal sikre at mødre som er i eller tilbake fra fødselspermisjon skal kunne be om endret arbeidstid og -mønster, og at arbeidsgiver skal være pålagt å vurdere en slik anmodning. I norsk rett er dette ivaretatt i arbeidsmiljøloven ( 10-2 andre til fjerde ledd). Regler om bevisbyrde, vern mot oppsigelse, sanksjoner og likestillingsorgan Det foreslås nye artikler om bevisbyrde (artikkel 12a), vern mot gjengjeldelse (artikkel 12b), sanksjoner (artikkel 12c) og likestillingsorgan (artikkel 12d). Tilsvarende regler finnes i andre likebehandlingsdirektiv, og norsk rett er i tråd med forslagene. EUROPAPARLAMENTETS LOVGIVNINGSMESSIGE RESOLUSJON AV 20. OKTOBER 2010 Europaparlamentets komité for kvinners rettigheter og likestilling foreslo i mars 2010 endringer i Kommisjonens forslag, se A7-0032/2010. Teksten Europaparlamentet vedtok 20. oktober 2010 (P7_TA(2010)0373) ligger tett opp til forslaget fra Komitéen for kvinners rettigheter og likestilling. Den vedtatte teksten går vesentlig lenger enn Kommisjonens forslag. Den inneholder også flere endringsforslag. Nedenfor følger en kort gjennomgang av forslagene. Artikkel 1 Formål Europaparlamentet foreslår å ta inn et nytt avsnitt 1a, der hensynet til å styrke tilknytningen til arbeidslivet for gravide, ammende og kvinner som nylig har født, tas inn som et formål med direktivet. Artikkel 2 Definisjoner Bestemmelsen definerer "gravid arbeidstaker", "arbeidstaker som nylig har født" og "arbeidstaker som ammer". I alle disse definisjonene, foreslår Europaparlamentet å ta inn en presisering om at direktivet skal omfatte arbeidstakere uavhengig av type kontrakt, inkludert arbeid i hjemmet (domestic work). Artikkel 3 Retningslinjer Bestemmelsen gjelder utarbeidelse av retningslinjer vedrørende reproduksjonsvern. Europaparlamentet foreslår å utvide målgruppen til å gjelde kvinnelige og mannlige arbeidstakere i tillegg til arbeidstakere som er gravide, ammer eller nylig har født. Artikkel 4 Vurdering og informasjon Bestemmelsen omhandler arbeidsgivers plikter når det gjelder arbeidsmiljø og beskyttelse av reproduktiv helse. Europaparlamentet foreslår bl.a. å utvide bestemmelsen til slik at arbeidsgiver skal 16